Når frua får maling på hjernen

Kjære blogg, jeg tror det har klikket for Christina.

For det er greit å ønske å få det fint altså, men må man virkelig ha doktorgrad i oppussing for å kunne ta et valg om hvilke farge man skal ha på veggen?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nå skal du høre. I lang stund har vi planlagt å male stua oppe. Det var faktisk en av de første tingene vi ble enige om å ta tak i, da vi kom hjem fra visning her. Det er nå tre og et halvt år siden.

Jeg har lenge trodd at vi ikke har gjort noe med det fordi vi ikke har tid. Fordi vi er så travelt opptatte småbarnsforeldre at vi rett og slett ikke rekker det. Neida. Viser seg at det er Christina. Hun er malingsgal.

For man skulle jo tro, i mitt hode i hvert fall, at å male en stue er så enkelt som:

1. Velge farge.

2. Kjøpe maling.

3. Male stue.

 

Åååå nei da!

Jeg vet ikke hvor lenge hun har holdt på, og jeg tror egentlig det er best å ikke vite, men i altfor lang tid har hun bombardert meg med spørsmål og vurderinger som jeg ikke har den fjerneste anelse hva jeg skal svare på. Og hver kveld er det samme greia:

Skal vi kjøpe et stort spann med maling og håpe på det beste eller skal vi bare kjøpe en liten boks med prøvemaling først?

Kanskje vi heller skal kjøpe sånne A4-ark med fargeprøver, eller male et bittelite område av veggen og se hvordan det blir?

Ja, for man må jo se hvordan fargen ser ut både i dagslys og kveldslys før man kan ta et valg!

Ikke bare det, men hvordan fargen ser ut i ulikt lys vil igjen ha stor påvirkning på hva vi gjør med lampesituasjonen. Kan vi beholde de vi har eller må vi kjøpe nye?

Jeg har lenge etterspurt en sofa oppe, men det kommer visst ikke på tale før veggene er malt. Ikke fordi vi ikke kan flytte på den, men fordi… hold deg fast.. Sofaen må matche veggene. Har du hørt?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Sånn kan hun stå i timevis og bare… se.

 

Du trodde kanskje det var alt? Å nei da!

Burde vi heller vente til våren, så vi kan lufte skikkelig mens vi maler? Skal vi gå for samme maling som sist eller burde vi gå for en sånn uten skadelig avdamping siden vi har barn i hus? Hvor forskjellig vil i så fall den bli fra de matte veggene nede?

Så er det dette med hvitfarge da. Vi har visst ikke vanlig klassisk hvit på vinduene, men mer som bomull eller eggeskall. Hva vil det ha å si for fargen på veggene? Vil det bli fullstendig kræsj? Sånt ser man nemlig ikke før man prøver den på veggen. Visstnok.

Og har “Minty Breeze” blitt litt for populær i det siste? Og er den egentlig for lys? Skal vi gå for noe sprekere når vi først skal male eller ta den vi har tenkt på så lenge?

Ja da, hun bruker begrepet “vi”. Og alt dette pågår mens jeg ligger passiv og langflat som en mett hund på sofaen og stirrer i taket.

Jeg vurderer fortløpende å ringe fastlegen, men hun kommer sikkert til å si at det er lite som kan gjøres. At det muligens bare er en sak som er ganske vanlig for kvinner i 30-årene. Så alt jeg kan gjøre er egentlig bare å jatte med, kaste sjokolade på problemet og håpe at det løser seg.

Eller.. det er faktisk én ting jeg kan gjøre. Det innebærer en vanvittig risiko for ballespark, men er så godt som 100% effektivt.

For hvis jeg må sitte gjennom en eneste forelesning til om hvordan grått bryter mot klassisk hvit på en helt annen måte enn eggeskall, kommer jeg til å finne frem den tykkeste sprittusjen vi har og tegne en gigantisk penis på alle veggene oppe. Ja, da skal du se det blir fart på sakene!

 

Minner om hvordan det gikk sist gang.. Du er herved advart 😉

 

/ Eggeskall meg i ræ…..

* Følg Malehjerte på Facebook *

Angrepet med sverd

En uke kan starte på mange ulike måter, men denne var ny.

 

 

Jeg hadde så vidt rukket å komme meg opp av senga og ut av døra, da det skjedde. Hun kom løpende mot meg med våpenet høyt hevet. En nysgjerrig solstråle snek seg gjennom en glipe i persiennene, traff sverdet og lyste det opp som om det hadde solgudens kraft. Og sånn kjentes det også.

For da jeg kjøpte disse to lekesverdene i Spania i sommer, var det bare for at plutten og jeg skulle ha noe å leke med på stranda. Vi hadde allerede knekt to sånne skumrør man skyter vann med, og trengte litt sterkere saker. Sverdene var kanskje en anelse hardere og skarpere enn jeg først hadde tenkt, men jeg forklarte pluttisen at hvis vi skulle leke med disse, måtte vi være forsiktige.

Greit nok det, men den talen hadde jeg helt glemt å gi lillesnupp, og det slo meg først da hun kom stormende mot meg som en rabiat viking rusa på mjød og fleinsopp. Jeg rakk akkurat å plukke opp det andre sverdet for å forsvare meg, men til ingen nytte.

 

 

Hun rappet til meg med all kraft og jeg gikk ned for telling. Kanskje en anelse teatralsk, men hun kjøpte det. Så rappet hun til meg igjen, denne gangen rett i skinkesteiken og feiret triumfen med å le så hardt at hun nesten gikk i bakken. Ikke sånn søt jentelatter heller, mer som en maktgal professor som akkurat har skutt månen med laser.

Mens jeg lå der og tenkte på om dette kunne være en hevnaksjon for at jeg sparket en ball i ansiktet hennes i forrige uke (les: “Ballspill inne og en pappa som feiler”) skjedde heldigvis noe langt mer gledelig. Hun så på meg, la hodet på skakke, la ned våpenet, tasset bort til meg og ga meg en klem. En skikkelig varm en også, med armer og det hele. Så kastet hun seg over meg med knærne først, og var brått tilbake i professor-modus.

Men klemmen var god, da 🙂

 

 

/ God ny uke, om den startet med væpnet angrep eller ei 😉

* Følg Sverdhjerte på Facebook *

Livet uten Snapchat

For nøyaktig én måned siden logget jeg av Snapchat. Men hvordan har det egentlig gått?

 

 

I dag skjedde det igjen, på søndagstur med familien. Ikke noe stort, bare en tur opp på kirkegården, litt rundt omkring og hjem igjen. Men en søndagstur, okke som.

Så skjer det plutselig noe, det kan være noe artig eller fint. Plutten som sklir på isen, solen som treffer kirkespiret, solnedgangen mot trærne eller Teo som breakdancer i gresset. Og jeg tar meg i å tenke: “Åh, dette må jeg legge på Snapchat!”. Men så, halvsekundet senere, slår det meg: Ja, sant det, jeg har jo ikke Snapchat lenger. Og det er så deilig!

Jeg tar fortsatt massevis av bilder, enten for meg selv eller bloggen. Den er jo tross alt en stor del av meg, men om jeg tar bilder på tur så er det fordi jeg vil, ikke fordi jeg føler at jeg må. Og det er en stor forskjell. På slutten av denne teksten følger et lite knippe bilder fra søndagsturen i dag. Tatt fordi jeg så noe artig eller fint, ikke for å holde storyen levende.

Mange har skrevet at det gjelder å finne en gylden middelvei, men å sende et par snaps til venner og familie, er noe ganske annet enn å holde en story gående for 11 000 følgere. Ikke at jeg klager, det bare ble for mye. For mye tid med trynet i telefonen. Jeg begynte å minne meg om en mann jeg så på en juletrefest en gang.

Han var så opptatt med å filme barna sine som danset rundt juletreet, at han selv gikk glipp av alt. Det virket viktig for ham, men han danset ikke et eneste trinn eller sang en eneste trall. Bare sto der og filmet mens barna måtte finne andre voksenhender å holde i. Trist.

Sånn føles Snapchat iblant. At man blir så opptatt av å dele øyeblikket med andre, at man ødelegger øyeblikket for seg selv og de man egentlig deler det med.

Som blogger er jeg jo ganske vant til å dele mye av hverdagen, men med Snapchat føltes ingenting lenger privat. Alt ble liksom et potensielt bilde til storyen, og for hvert bilde følger flere minutter med apatisk mobiltryne for å finne passende tekst og filter. Gjerne midt i middagen. Eller sammen med venner. Eller på søndagstur med barna.

Og det var vel først i dag det slo meg hvor lite jeg savner det, og hvor utrolig deilig det er å slippe. Ikke tenke på filter, tekster, tilbakemeldinger eller likes. Bare nyte øyeblikket for øyeblikkets skyld. Som en dansende mann rundt julegrana.

 

Bilder fra søndagsturen i dag. Fordi jeg vil, ikke fordi jeg må 🙂

 

 

 

 

/ God søndag, med eller uten Snapchat 🙂

* Følg Søndagshjerte på Facebook *

Dagens gullkorn – Kua

Søndag formiddag og alt er bare lykke. Innendørs. Ute er det enda kaldt og tidlig, men her inne er det full rave. Marcus & Martinus dundrer som en russebuss og lekene dekker gulvet som et vegg-til-vegg teppe. Og i trappa, en ku i fritt fall.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Vi har kommet opp med en ny lek. Kast kua. Barna står på toppen av trappen og bytter på å dytte den forsvarsløse grønne hoppekua utfor stupet. Så raser den nedover i et voldsomt tempo og pådrar seg en rekke kompliserte brudd i prosessen, før den deiser i bakken og kommer til sitt endelikt på flisbelagte varmekabler. Kommer kua helt ned, har man vunnet, så nå jubler 4-åringen: “Jeg vant, jeg vant!”

Jeg plukker opp den stakkars kua og børster av litt sand. Det hoppes, det jubles og det ropes etter mer. Jeg gir den et siste klapp før jeg hiver den opp til de blodtørste ku-plagerne. Lykke til, kjære venn.

 

 

Denne gangen er det lillesnuppas tur, og på sitt særegne vis, dytter hun kua utfor kanten ved å skubbe den med rumpa. Stor jubel, men kua stopper halvveis. Skuffelse. Jeg hiver den opp igjen. Denne gangen pluttens tur og han skal gjenvinne søsterens ære. Så han hiver den utfor. Ikke skubber, men kaster med all sin kraft. Kua setter fart, mer fart enn noen ku noensinne har hatt.

Jeg rekker ikke flytte meg i tide, og før jeg vet ordet av det går kua til angrep. Tar sats fra et trappetrinn og stanger av all sin kraft rett i enhver manns svakeste punkt: Familiejuvelene.

Treffet er perfekt plassert og jeg knekker sammen som et trekkspill. Jeg gir fra meg et gorillabrøl og krymper meg sammen til en liten ball. La barn være barn og lek være lek, pappa trenger 5 minutter. Jeg ser mot toppen av trappa og forventer sympati. En slags unnskyldning, kanskje litt medfølelse?

Men der står bare 4-åringen og ser ettertenksomt på meg, før han smiler lurt, hopper i taket og jubler:

– “Nå vant kua!”

 

/ Ku 1 – Pappa 0

* Følg Kuhjerte på Facebook *

Klassisk pappa på kino

Med fire familiebilletter brennende i lomma, parkerte vi bilen. Pappa ut først, absolutt mest gira. Det er noe med kino, jeg bare elsker det. Folka, lukten, stemningen og gleden. Så må man jo selvfølgelig ha med seg noe godteri på veien. To poser med skumfisker og dumle-kjærligheter? Kjør på.

Jeg har gledet meg til denne filmen lenge. Dyrene i Hakkebakkeskogen. Boka vi har lest så mange ganger, boka vi alle har vokst opp med. Endelig finner vi plassene, sparker av oss pailabbene og drøvtygger oss gjennom reklamene. Lillesnuppa vifter med tærne mens plutten hopper i setet. Vår første kinotur sammen, alle 4. Er lillesnupp for liten? Blir filmen for lang? Har vi nok godteri? Bare tiden vil vise.

 

 

Det starter bra, men så blir lillesnupp utålmodig. Ikke veldig, bare nok til at pappa blir kjempestressa. Det skal ikke så mye til, for når man sitter i et trykkammer av en kino og føler at alle rundt deg er superkonsentrert og kjempeirritert, blir man fort litt svett i pappen selv. Vi bytter fra skumfisker til dumle, det funker.

Enda mer tid går med og jeg storkoser meg. Vi må jo være rundt halvveis nå, og filmen er helt fantastisk! Men nå begynner det for alvor å se skummelt ut på sidelinja. Lillesnupp er som en fisk i båten og plutten ser ut til å ha glemt innestemmen igjen i bilen. Og pappa blir stressa. Vil så gjerne at dette blir den harmoniske og flotte opplevelsen han hadde sett for seg. Nesten litt for harmonisk egentlig, mer som en slags amerikansk klisjé. Den perfekte kjernefamilien på tur, alle med press i buksa.

Til slutt ender lillesnupp på mammas fang. Der finner hun roen. Plutten blir opphengt i jakten på Brumlemann på lerretet, og brått blir han stille også. Alt blir stille.

Setet er mykt, rommet er mørkt. Det er varmt, lunt og mamma har full kontroll. Stresset gir slipp, hverdagen settes på pause og skuldrene senkes fra ørehøyde.

Og da… sovnet pappa.

 

/ En god film blir ikke dårligere av en liten power nap 😉

* Følg Klatremushjerte på Facebook *

Ny pers, taco og isbading

Jeg er fortsatt i lykkerus etter gårsdagens nyhet om at frua og jeg er videre til finalen i Vixen Blog Awards, så i dag blir det feiring 🙂

Men før det: Hele den siste uka har jeg sittet og knotet med regnskap, bilag og bankutskrifter hver eneste dag, så i dag måtte jeg avreagere med en skikkelig runde styrketrening. For jeg driver egentlig litt med det for tiden, men etter smellen med Sofagrisprosjektet for noen år siden, tenker jeg at det er greit å ikke mase så fælt om trening 😉

Men i dag slipper dere ikke unna, for i dag satt jeg ny personlig rekord med 120 kilo i markløft! Og jeg er så stolt og fornøyd at jeg bare måtte fortelle det 😀

 


#apebrølfjes

 

Så for å feire både finaleplass i Vixen og ny personlig rekord, blir det et tacorama uten like i kveld! Men før den tid må jeg finne på noe sprell.

Jeg orker rett og slett ikke gå tilbake til bunken av omsetningsoppgaver og transaksjonsanalyser før jeg gjør noe komplett idiotisk. Og da jeg kjørte til trening i dag, tittet ut vinduet og så at det lå is på havet, slo det meg: Her skal det bades!

Du skjønner, da vi var hjemme på Kolbotn i helgen, snakket jeg med min 8 år gamle niese. Hun hadde sett videoen av brodern og meg som badet i starten av desember, og hun synes den var hysterisk. MEN, hun mente også at det ikke var noen tvil om hvem av oss som var tøffest og flinkest til å synge “Glade jul” mens vi badet. Og det var ikke meg..

Derfor ønsker jeg å gjenopprette noe av æren i dag, denne gangen riktignok alene. Planen er å gå ut fra stranden og dukke under, mens jeg hele veien synger klokkerent og vakkert på første vers av “Ja, vi elsker”.

God plan! Jeg mener, hva kan gå galt? Ser man bort fra is, snø, kraftig vind og minusgrader, er det bare nok en deilig dag på stranden 😉

 


Fra sist gang. Ikke spesielt macho 😉

 

/ Video kommer i kveld 🙂

Psssst: Mens jeg kjemper mot værguder og koldbrann, hadde jeg blitt fryktelig glad om du vil sette av 2 sekunder til å stemme på meg som Folkets Favoritt. Du kan stemme en gang hver 12. time, og som en soleklar underdog, trenger jeg sårt din stemme. Tusen takk! 🙂

–> Stem på Folkets Favoritt

Vi er i finalen!!

Ved Odins skjegg, Dan Børges krøller og alt som er hellig – både frua og jeg er videre til finalen i Vixen Blog Awards!!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Denne fantastiske gla´nyheten ble publisert tidligere i dag, og siden den gang har jeg danset og hoppet og jublet av glede. Jeg er videre i alle tre kategorier jeg var nominert i (Årets Livsstilsblogg, Årets Gullpenn og Folkets Favoritt), og jeg er så overlykkelig at jeg kunne kysset alle hundene i Vestfold på truten 😀

Christina derimot… Ikke fullt så gira. Hun er selvfølgelig kjempeglad for å være 1 av 3 finalister igjen i kampen om Årets Stjerneskudd, men samtidig er hun livredd for å vinne. Det er ikke noe jeg bare sier, hun er helt seriøst livredd. Skulle hun mot formodning vinne hele sulamitten, er det ikke helt umulig at jeg må bære henne opp på scenen mens hun kjemper i mot som er fly forbanna vaskebjørn.

 

 

MEN… Selv om stemmelokalene er stengt for de andre 11 kategoriene, er det fortsatt én som står åpen: Folkets favoritt. Den kanskje gjeveste prisen av alle, og der er jeg med, så tusen tusen takk til alle som har stemt meg frem helt til finalen 🙂

Finalen går av stabelen i Oslo om bare to uker og jeg kommer ikke til å klare å puste normalt før det er over. Jeg er overlykkelig uansett hvordan det går, men hvis du synes jeg fortjener å gå helt til topps, heve pokalen og flashe puppene:

–> Stem på Folkets Favoritt
(du kan stemme hver 12. time)

 

/ Dette lukter hotellfrokost og barnevakt 😀

* Følg Lykkehjerte på Facebook *

10 nyttårsforsett alle kan klare

Er du lei av alt maset om “Nytt år, ny meg?” Her er 10 nyttårsforsett absolutt alle kan klare. OBS: Kan føre til dårligere allmennhelse og/eller død.

 

1. Begynne å røyke
Røyking er kanskje helseskadelig, dyrt, upopulært og får deg til å lukte som en rusten fabrikk, men her handler det om å være målrettet. Å begynne å røyke skal ikke være lett, men du kan klare det!
 

2. Trene mindre
Hvis du er i markedet for nyttårsforsetter, er det en god mulighet for at du ikke trente stort i fjor heller. Men ved å montere en trappeheis hjemme, bruke segway når du går tur og ta bilen bort til naboen, er du ett steg nærmere å utlikne all den passive treningen som står i veien for nyttårsforsettene dine.
 

3. Spis mer usunt
Dette er absolutt avgjørende om du skal komme i mål i år. Du må gjerne fortsette å spise frukt og grønnsaker, men da må det tenkes kreativt. Bytt ut poteter og gulrøtter med potetskruer, så er du godt i gang. Kan brokkoli friteres? Helt sikkert og absolutt verdt et forsøk. Ved nærmere ettertanke bør nok all mat friteres, bare for å være på den sikre siden.
 

4. Gå opp 15 kilo
Følger du målene over til punkt og prikke, burde dette gå lett som en plett. 15 kilo høres kanskje mye ut, men husk at du skal jobbe målbevisst i 52 lange uker. Mot slutten kommer julen og den alene burde klare å prikke inn de siste 5 kiloene.

 

Diet battle and food fight nutrition concept as a fresh healthy broccoli fighting an unhealthy cheese burger with boxing gloves punching each other.

 

5. Sov mindre
Det er viden kjent at søvn er kraftig overvurdert og kan med fordel minkes betraktelig. Det er fysisk umulig å holde seg våken hele tiden, men hvis du klarer å knappe det ned til rundt 3-4 timer om dagen, er du godt på vei. Målet er å få så store blå poser under øynene, at hele ansiktet til slutt får et hint av azur. En bonus ved å sove mindre, er at det gir deg mer tid til å røyke.
 

6. Bruke mer penger
Målet er å virkelig blakke seg hver måned, slik at du sitter igjen med fint lite annet enn smuler og sneiper når sommerferien kommer. Dyre smålån, elektronikk på avbetaling og kjøkkenmaskiner i verdensklasse anbefales varmt. Og husk: Lav rente er for pyser.
 

7. Mer impulshandling
Dette kan virkelig hjelpe deg med pkt. 7, for det er viden kjent at impulshandling er dyrt og fører til mange unødvendige kjøp. Aller best er det om du drar i butikken på tom mage. Da kan du klare å gjøre noen skikkelige knallkjøp og vips har du både kinderegg og smågodt til middag.
 

8. Reise mindre
Å legge ut på en reise er det absolutt siste du må gjøre i 2017. Det finnes alle slags farer der ute, slik som nye kulturer og store opplevelser, dessuten kan du bli bitt av reisefeber. Det beste er å holde seg hjemme, helst innendørs, men hvis du absolutt må reise utenlands, la det bli Svinesund. Og da helst innom et kjøpesenter og tilbake.
 

9. Lese mindre
Mange vil si at det ligger mye glede i en god bok, men ikke hør på dem. Hvis du får abstinenser og absolutt må lese noe, ta for deg monteringsanvisningen til kjøkkenet eller baksiden av en sjampoflaske. Alt over 10 sider er for bok å regne, så følg med på fallgruver, slik som kontrakter, kjærlighetsbrev og lange blogginnlegg 😉
 

10. Bruke mer tid på sosiale medier
Det er mye snakk om å gå med snuta i mobilen hele tiden, men aldri så ille at det ikke kan bli verre. Om noe, vil jeg anbefale å kommunisere med venner og familie utelukkende via sosiale medier. Dette gir deg også den ekstra muligheten å “like” det sier sier og legge til morsomme gif-bilder, hvilket man ikke kan gjøre ansikt til ansikt. Rett og slett bare en smartere form for kommunikasjon, så la 2017 bli året der du kun forlater huset i nødstilfeller.

 

Unemployed middle aged man at home on the couch in his underwear, eating a hamburger, with a marijuana joing in the ashtray and beer bottles lying around.
2017 i et nøtteskall <3

 

Til inspirasjon:

Skulle du klare å komme i mål med alle disse nyttårsforsettene, kan du gratulere deg selv med en jobb godt utført! Og som en bonus: Dette gjør det veldig lett å sette opp nye nyttårsforsett for 2018. Bare snu alle forsettene på hodet og start fra starten igjen! Slutte å røyke, trene mer, spise sunnere etc.

Det kan muligens bli litt vanskelig når du når du står der blakk, nikotingul og rund som et hus, men det er ikke så farlig. Det viktigste er tross alt å vise resten av verden at man er målbevisst og har store planer for det kommende året 😉

 

/ Go get ´em, Tiger!

* Følg Nyttårshjerte på Facebook *

Gjenforent med bestevenn etter 33 år

I helgen var vi hjemme i mitt gamle barndomshjem, og da vi var der kom jeg plutselig over et gammelt fjes jeg ikke har sett på lenge. Min gamle barndomsvenn og bestekompis: Ole Jakop!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bæstevænna <3

 

Han ser kanskje ut som en gammel og rufsete and, men han er en av mine beste bamser fra barndommen. Sammen har vi ledd, kost og sovet oss gjennom mang en natt. Navnet er langt fra tilfeldig, men regelrett stjålet fra min gamle favorittbok: Ole Jakop – på bytur. For meg har de to alltid vært samme anda 🙂

Inni boka står det skrevet at jeg fikk den til jul av storesøsteren min i 1983. Da var jeg 2 år. Og det er så rart å tenke på! Da jeg først leste denne boka, var jeg altså akkurat like gammel som lillesnupp er nå. Bare 2 år og noen måneder, og enda et godt stykke unna kebabmage og skjeggstubber. Tenk det, bare en bitteliten pappablogger med myke bollekinn og en forkjærlighet for ender med matroshatt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det rare er at jeg har så sterke minner av den boka. Den betyr liksom så mye for meg og i mange år har jeg tenkt at det er en av mine absolutte favorittbøker. Men da jeg leste den for plutten i kveld, innså jeg raskt at jeg husker ikke et kløyva ord. Ikke så mye som en tøddel, men likevel har den brent seg fast som en viktig brikke i livet.

 

Plutten følger ivrig med 🙂

 

Og det fikk meg også til å innse en annen ting: Fremtiden bygges nå. De tingene man fyller barna med nå, vil være med dem for alltid. Det er ikke bare å kaste tid ut av vinduet alt man gjør, det blir ved dem. Det synes jeg er en fin tanke å ta med seg, for selv om de kanskje ikke husker stort av detaljene, så vil helheten brenne seg fast. De gode minnene, de trygge rammene, alt det der.

Så får man bare håpe at de husker de gode tingene, og ikke den ene gangen man tilfeldigvis plantet en fotball rett i nesa på dem 😉 (ref gårsdagens innlegg: “Ballspill og en pappa som feiler”).

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

“Jeg er ikke noen gås. Jeg er en and!”. Der var du god, kompis.

 

/ I kveld får du sove på gjesterommet, Christina. Ole Jakop og jeg har masse catching up to do 😀

* Følg Andehjerte på Facebook *