10 tips for en vellykket flytur

Å ta med småbarn på flytur er en stor risiko for egen og andres mentale helse. Å sitte klam og innesperret i et trangt rør i mange timer, gjør at det fort kan bli dårlig stemning og uten skikkelige forberedelser kan turen bli helt katastrofal. Så her er 10 tips som kanskje kan gjøre ting litt lettere 🙂

 

 

1. Planlegging

Du vet allerede nå at flyturen kommer til å bli lang og kjedelig, så still forberedt. Det er selvfølgelig fristende å tenke at “det ordner seg”, men det hjelper lite med en håndbagasje full av bøker hvis du plutselig er tom for bleier 😉

 

2. Ta med niste

Det høres utrolig gæmlis ut, men du kommer ikke til å angre! For flyturen er lang, i tillegg kommer ventetid og uforutsette hendelser. Du vet heller aldri hva de serverer om bord eller når, så ta med niste. Frukt, grønt, brødskiver etc. Billig, effektivt og en fint måte å tømme kjøleskapet før avreise 😉

 

3. Ta med godteri

Ta med diverse typer snop og snacks, så har man mye å lokke rastløse barn med. Kan brukes som insentiv til å sitte stille o.l. En fin måte å både kjøpe seg tid og slå i hjel tid. Stalltips: Kjærlighet på pinne.

 

4. Underholdning

Bøker, nettbrett, leker, bamser – hva enn barna liker, ta det med! Vi hadde med oss bøker, mobiltelefoner og to nettbrett klare for action. Last ned noen nye spill før avreise og ta med favorittboka eller en bok de ikke har lest før. Gjerne en som er lang og tidkrevende 😉

 

5. Slit ut barna før avreise

Dette tipset må jeg takke muttern for 🙂 For hun aktiviserte barna med bading og lek før vi reiste, og innen vi var kommet oss på flyet, var de egentlig ganske klar for en rolig stund på fanget. Helt himmelsendt!

 

6. Ikke gå på flyet først

På utreisen fikk vi høre at familier med småbarn skulle sjekke inn først, men det gjorde vi ikke på hjemveien og det fungerte så utrolig mye bedre. Barna fikk ekstra tid til å løpe rundt på flyplassen, fremfor å sitte i setet en ekstra halvtime og vente på at flyet skal fylles opp.

 

7. Sult dem ut på underholdning

Spar noen godbiter til flyreisa. Gjem unna favorittleken, go´boka og nettbrettet en god stund før avreise, så blir gjensynsgleden stor og sjansene øker for at man får kjøpt seg enda mer tid.

 

8. Ta med soveting

Bare sånn for sikkerhets skyld. En pute, drikkeflaske, smokk, bamse etc. En lang reise kan ta på en liten kropp og selv om det er midt på dagen, kan det være deilig å legge seg ned og slappe av. Det kan skape en trygg liten plass i en stor, ukjent verden og potensielt kjøpe deg mye tid.

 

9. Rolig på drikkevarene

Vurder å kutte ned på unødvendig væskeinntak før avreise. For all del, gi barna vann og alt det der, men man trenger kanskje ikke bælme en hel cola før avreise. For små blærer fylles fort og en do er ikke alltid i nærheten. Dessuten kan det være veldig stressende å måtte løpe frem og tilbake på flydoen hvert femte minutt underveis.

 

10. Ting som kan kjøpe deg tid

Skriv gjerne ned en liste før du reiser med ting som kan kjøpe deg tid underveis, for det kan være vanskelig å komme opp med smarte forslag når stresset først setter inn 😉 Her er noen forslag:

  • Se ut vinduet og prøv å forklare med størst mulig entusiasme hva du ser, om det så er skyver eller hav.
  • Ta en tur på do. Turen frem og tilbake, samt selve dobesøket, håndvask og hele pakka, kjøper deg fort 5-10 min per tur.
  • Les taxfree-katalogen fra perm til perm og prøv å selge inn hvert eneste produkt til barna, med unntak av sprit og røyk 😉
  • Lek med spenna på sikkerhetsbeltet.
  • Sjekk passene for navn, bilder og annen spennende info.
  • Få barna på hils med andre barn i nærheten, så kan de leke, tulle og bli kjent.

 

Og hvis alt annet slår feil: Slipp barna løs i midtgangen, lås deg inn på do, legg deg i fosterstilling, dytt fingrene dypt inn i ørene og nynn på Celine Dion-sanger til dere lander. Du blir nok ikke spesielt populær, men det funker jo til en viss grad. Alternativt: Se over pkt. 1-10 igjen 😉

 

Happy kids playing with vintage wooden airplane outdoors. Portrait of children against summer sky background. Travel and freedom concept. Retro toned

 

/ God flytur!

P.S: Jeg vet at dette ikke er en fasit, at det som funker for oss kanskje ikke vil funke for andre og hele den sulamitten der. Jeg sier bare at dette gjorde vår seneste flytur til en eneste stor opptur, og sånt synes jeg er verdt å dele i håp om at det kan hjelpe andre småbarnsforeldre (og med-passasjerer) i fremtiden 🙂

* Følg Reisehjerte på Facebook *

Kryss fingrene, det er hjemreisedag

Så var man endelig kommet til den delen av ferien der man sitter og skriver mollstemte ord i hytteboka. Kofferter pakkes og rommene ryddes. Nistematen smøres, mens klærne komprimeres og den gladtriste leirskolefølelsen står høyt i kurs.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men mest av alt, er jeg spent på hjemreisen. For å ha med barn på fly, er som å reise med en tikkende bombe. Hupps, dårlig ordvalg. En sulten bjørn, da. Du vet aldri når de plutselig blir lei og går i taket. Turen nedover gikk som en drøm, så da blir det liksom for dumt å tro at det skal gå like bra hjemover også.

Så tenker man: Æh, det er jo bare fire timer, det går fint. Men samtidig husker jeg jo følelsen når man har gitt barna mat, latt dem spille litt og man merker de første tegnene på at de begynner å bli lei, så sjekker man klokka og ser at det er… tre timer igjen. Og så husker man at tre timer er like lang tid som det tar å kjøre Larvik-Oslo tur/retur MED tissepause hver vei. Og hele den tiden skal man sitte som sild i tønne på et overstappet fly med dårlig luft og rastløse barn og en olabukse som sitter som en rustning på huden.

Og sånt er det jo vanskelig å glede seg til 😉

Sånn atte: Jeg er ikke en troende mann og ikke tror jeg særlig på hareføtter, tarotkort og stjernetegn, men kryss gjerne fingrene for oss i dag – det kan jo ikke skade 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Sees snart, godtfolk!

* Følg Reisehjerte på Facebook *

Barnas beste ferieknips

Under lunsjen i dag lot vi barna løpe rundt med mobilene våre og knipse i vei. Slik gikk det 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I dag spiste vi nemlig lunsj på en fantastisk, avsidesliggende hotellrestaurant. Beliggende langt utenfor allfarvei, men likevel midt i smørøyet.  Som en oase av lavendelbusker, sitrustrær, krydderplanter og hibiscus, omringet av mango- og avocadotrær så langt øyet kan se. Og midt oppi alt dette, en norsk familie på tur 🙂

Men hotellet har en ganske voksen profil og vi fant fort ut at vi stort sett var de eneste som pratet med utestemme på hele plassen. Så da barna på null komma svisj ble pangmette og rastløse, sendte vi dem ut på oppdagelsesferd i den nydelige bakhagen med hver sin mobiltelefon, for å knipse bilder av busker og grus.

Hadde vel helt ærlig tenkt at de bare skulle komme tilbake med svarte skjermer og tullball, men da vi gikk gjennom bildene fikk vi oss en stor overraskelse! For midt blant sjarmerende bilder av grus, tær og skygger, dukket det plutselig opp flere seriøst fine bilder.

Så her kommer en serie med barnas beste ferieknips fra i dag. Vi starter med pluttens beste og avslutter med lillesnuppas blinkskudd, men skal spare dere for 78 bilder av grus 😉

 

Den utsikten + lukten av lavendel = Himmærn!

 

Forsiden av hotellet. Merk skyggen nederst på bildet 😉

 

Bord. Enda litt mer skygge 🙂

 

“Jeg har tatt et familiebilde!” ropte han stolt og løp videre.

 

Høy busk / fallos-symbol.

 

Appelsinkart på vegg (…eller nok et fallos-symbol om du vil)

 

Må faktisk si meg smått imponert over dette 🙂

 

“Ikke gå bort til bassenget og ta bilder av folka der, da”

“Neida pappa, skal bare ta bildet av taket”

 

Sjekk de tottene <3

 

Benk i parken, kunst på høyt nivå 🙂

 

Et minne fra appelsintreet han lekte med halve dagen 🙂

 

Og nå, over til lillesnuppas lille kolleksjon 🙂

 

“Et liv i grus” (samfunnskritisk kunstverk på høyt nivå)

 

Farfars joggesko.

 

Dagens beste fra lillesnupp 🙂

 

Far i trapp x-)

 

/ Mine to små paparazzier 😀

* Følg Fotohjerte på Facebook *

Jakte rygger med fattern

– “DER! Endelig en rygg!”, roper jeg over styret.

Begge girer om. Senker hodet ned mellom skuldrene, biter tenna sammen, legger oss tett på hjul og tråkker på. Umiddelbart kommer smaken av melkesyre i låra og pusten går som et lokomotiv. Svetten pipler og jeg innser at jeg gjerne skulle hatt mer saft å gå på, men det får holde. Jakten er i gang.

For hvert eneste tråkk, tar vi et jafs av forspranget. Nærmere og nærmere, helt til vi endelig legger oss en meter til siden og suser ifra. Et lite vink og takk skarru ha. Så gliser vi fornøyd for oss selv og begynner å lete etter nye rygger i horisonten.

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg er noen stor syklist, men når vi er her nede skjønner jeg hvorfor blir bitt av basillen. Det er noe ved å hive seg på sykkelen, spenne skoa i pedalen og suse av gårde med vind i fleisen som tilfredsstiller apen i oss.

Best av alt er det selvfølgelig å jakte på rygger. Brenne krutt i begge ender for å ta igjen og fise ifra, i klassisk mannemaner. For det er jakt det og, og all jakt tilfredsstiller den primitive urmannen i oss. Restene av apekatt som liker de enkle gleder, slik som å fange fisk, bryte håndbak, løfte tyngst og parkere folk i sykkelsporet 😉

Og ikke bare det, men det er jo også en velkjent sak at er man først på ferie, så går jo gjerne kaloriinntaket opp et par hakk, og med tanke på all kokos-isen jeg har spist her nede, passer det fint å hive på seg hjelm og sko og briller og bli med fattern ut og jakte på rygger 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gutane klare for jakt 🙂

 

Fattern i kjent stil 🙂

 

Og husk: Ække tøft å værra død. Bruk. Hjelm.

 

/ Bruk nøtta, på med bøtta 😉

* Følg Sykkelhjerte på Facebook *

Dobbeldate på taket

Nest siste kveld av ferien og i kveld skal vi gjøre noe vi ikke har gjort på lenge: Ta oss en frikveld!

Ja ja jo jo, så ble klokka nesten halv elleve før kvelden kunne begynne, men man tager hvad man haver. For er man først blogger på heltid, kan man jo ikke ta seg fri bare fordi man drar på ferie 😉

Da får man heller bare skrive og jobbe mens barna gjør andre ting, som å sove for eksempel. Derfor har det blitt lite med frikvelder i ferien, men i kveld skal vi endelig få det til, om enn for bare en time eller to. Så i kveld blir det ikke mer snapping, chatting, mailing, blogging, instagramming eller sitte og glo i macen. Kun dette innlegget og et ønske om en god kveld til alle.

For nå skal vi sette frem litt ost og kjeks, slenge på noen druer, finne frem røverhistoriene, sprette korken av en flaske rødbrus, og nyte nyte livet i lange drag på den lune takterrassen for en dobbeldate med muttern og fattern 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Good fight, good night 🙂

* Følg Datehjerte på Facebook *

Min nye spanske flamme

Vi hadde egentlig tenkt til å ta flyet hjem på onsdag, men nå er jeg ikke så sikker lenger…

For jeg har blitt forelsket. Joda, jeg er fortsatt glad i Christina altså, bare ikke på den måten. For dette… dette er noe helt annet. Jeg får sommerfugler i magen, det kiler i nakken og jeg rødmer i kinnene, bare jeg tenker på deg. Min kjære lille kokos-is <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Altså, hvor skal jeg starte? Se for deg Sølvguttene rullet inn en tacolefse, gratinert med ost og englehår. Tenk duften av en enhjørning marinert i stemmen til Sissel Kyrkjebø. Og det er bare fornavnet.

Takk og lov for at isen er veggisvennlig, for det gir oss flere dager til å nyte vår nyvunne kjærlighet. Men likevel vet jeg ikke om det er nok, for det er nå bare få dager igjen til avreise. Hvem vet når vi kommer tilbake? Bare tanken på å reise fra min søte ferieforelskelse gir meg kjærlighetssorg. Og det passer jo fint, for da kan jeg gå og trøstespise is 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ I´m in love with the coco <3

* Følg Kokoshjerte på Facebook *

Spania vs Norge

Hele ferien har jeg gått og tenkt: Stakkars disse folka som må jobbe i denne varmen. Tenk det, hele året i trykkende varme. Stekende varmt og de bare jobber på i skjorte og bukse, og later som ingenting. Hvordan i all verden klarer de det?

Det var ikke før i går at det slo meg: Hva i all verden må de tro om oss? Et halvt år i nærmest totalt mørke, temperaturer ned mot 20-30 minus, metervis med snø og ingen muligheter for å dyrke noe som helst? Det er jo faktisk vi forfrosne fjellaper som er raringene her.

 

 

Men allikevel, i går kjørte vi forbi et esel som jeg bare måtte stoppe og ta et bilde av. Jeg kunne ikke annet enn å synes synd på ham, der han sto midt i solsteika og glodde tomt ut i luften.

Men igjen… han sto jo helt fritt, på et område på størrelse med Arendal og han kunne gjøre nøyaktig hva han ville. Alt han trengte for et langt og ålreit liv, ikke en snøskuffe i sikte. Ingen bås, ingen minusgrader, ingen problem. Tror derimot ikke han hadde trivdes spesielt godt i Larvik i desember 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og en annen ting. Er man på stranda til litt utpå dagen, skjer samme ting hver dag. Idet vi er i ferd med å pakke oss hjemover etter en lang formiddag på stranden, dukker det opp hester og biler med feststemte spanjoler som skal ned på stranden for et kveldsbad. Så sitter de der og koser seg og feirer arbeidsdagens slutt med gode venner og et forfriskende dypp i havet.

Jeg mener, si hva du vil om å måke snø, men det kan liksom ikke toppe en dag på stranda 😉

 

 

Så konklusjonen av dagens tankespill, på vei inn i norsk vinter og spansk “lav-sommer”: Spania 1 – Norge 0.

 

/ Men vi har Cecilia Brækhus da 😉

* Følg Eselhjerte på Facebook *

Verdens rareste kirkegård

I dag har vi besøkt den meget kryptiske og merkverdige fjellandsbyen Comares. Selv om landsbyen i seg selv er bitteliten, har den hatt stor historisk betydning som fort og forsvarsverk gjennom mange perioder, helt siden det ble bygget av grekere og fønikere en gang rundt 700 før Kristus.

Landsbyen har rundt 1500 innbyggere, og etter dagens visitt å bedømme, ca. 9 millioner katter. Stedet er preget av trange smug og bratte stup på alle kanter, men kanskje mest av alt: Kanskje verdens rareste kirkegård.

For hva gjør man når man har slått seg ned på en liten fjellknaus der det må spares på hver eneste centimeter, men man likevel ønsker å gravlegge sine døde? Jo, man bygger i høyden!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg tror aldri jeg har blitt tatt så på senga av noe annet før. Midt blant gamle damer som drar deg i skjorta for å komme inn til dem og kjøpe frukt og grønnsaker, går man plutselig inn i noe som ser ut som en scene fra Breaking Bad. Høye vegger på rad og rekke med gigantiske settekasser, rikelig utsmykket og fulle av døde mennesker.

Hvert eneste avlukke var flott dekorert med bilder og tekst og blomster og pynt. Rørende og rart på samme tid, typisk et sånt sted som tar pusten fra deg og får deg til å innse at verden er mer enn bare Køben og London.

Men når det er sagt: Absolutt ikke det verste stedet man kan bli gravlagt. Flott utsikt over fjell og daler, på toppen av verden der det alltid er stille, intet annet enn blå himmel og svevende fugler hvor enn man snur seg. Sånn rent bortsett fra at man er død da..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Nærmere himmelen kommer ikke jeg i hvert fall 😉

* Følg Comareshjerte på Facebook *

Tre små reker og tungtrafikk i fleisen

Jeg har alltid hørt at tapas skal være enkel fingermat, gjerne helt på gatematnivå. I Norge er det derimot lett å få et annet inntrykk, der tapas har blitt forfinet kokekunst med fisefine priser.

Derfor har tapas liksom aldri vært min greie, for jeg er en mann tross alt og når jeg først skal ut og spise, vil jeg bli mett. En stor kjøttkladd, en halv gris, den type ting. Så tanken på å betale skjorta for en skål med kjipe oliven og en tørr brødskalk høres liksom ikke ut som en helaften for meg 😉

Så da passet det bedre da fattern spurte om jeg ikke ville bli med ned på den lokale kneipa for å prøve et par småretter og prate skit. For her snakker vi 0 % finesse og bokstavelig talt gatenivå.

 

 

 

Her i byen er det en nemlig en liten tapasbule kalt Lara, som fattern alltid har hatt lyst til å besøke, men som han aldri har klart å dra med seg modern på. Jeg kan jo forstå det, for “restauranten” er plassert helt inntil veien der tungtransporten dundrer forbi og klientellet er i beste fall “folkelig”. Ikke helt mutterns greie, men helt i smørøyet for han far.

Og som det skulle vise seg, helt i smørøyet for meg også! For da vi slo oss ned på et bord mot veien, bestilte noen småretter og godt drikke attåt, følte vi oss med et som en naturlig del av lokalbefolkningen. Praten gikk og maten kom og alt var bare topp stemning. Skal sies at vi måtte holde på hatten hver gang en trailer kjørte forbi, som nesten dro med seg papirduken i dragsuget, men det er liksom litt av sjarmen det da 😉

Også de prisene da! 1 euro per rett, ørten ulike retter på kartet. Vi tok en råsjanse på å bestille det vi trodde vi klarte å tolke riktig, men fikk oss selvfølgelig et par uventede overraskelser. Slik som en merkelig rekeomelett, panerte småfisken og friterte blåskjell. Men bra var det, for maten var kjempegod og i akkurat passe mengder til at man kunne prøve ørten ulike. Legg for eksempel merke til min “Gambas pil pil” med hele 3, tre, reker 🙂

 

 

Desserten ble servert rett i emballasjen, uten så mye som et halvhjertet forsøk på å kamuflere at den kom rett fra butikken, haha! Og vi digget det, for som de sier: When in Rome, do as the romans. Så: When in Spain, spis ekte gatemat med tungtrafikk i fleisen 🙂

Skal det være litt dessert og lastebil?

 

“Mejillones tigre” viste seg å ikke være tigermedaljonger, men en type blåskjell.. x-)

 

Se han som ikke bryter røykeloven a 🙂

 

Skal det være litt fotball og en kilo skinke?

 

Brennevin, skinke hengende fra taket, tapas og småprat om boka til Stoltenberg 😉

 

Koser sæ 🙂

 

/ Bånn gass/appetitt 😉

* Følg Rekehjerte på Facebook *

Dagens muffins

Sist vi var i Spania hadde vi en hyggelig liten frokostrutine hver eneste dag. Tasse ned til det lokale bakeriet og kjøpe minimuffins fra den gamle damen som av en eller annen merkelig grunn selger muffins etter vekt, ikke stykkpris.

Og de klissete små muffinsene med smak av appelsin og kjerne av myk sjokolade, har selvfølgelig ikke gått i glemmeboka til 4-åringen 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Han har gledet seg så fælt at han har snakket med mormor om de bittesmå kakene hver gang hun har vært på besøk i det siste. Og hun har svart at han fikk sende henne bilder av muffinsene når han kom nedover. Som sagt, så gjort og en av de første tingene han sa til frokost den første dagen, var at vi måtte huske å sende bilde av muffinsen til mormor.

Og nå som vi er her, er han fast bestemt på at vi må sende bilde av dagens muffins hver eneste dag. Så da gjør vi det 🙂 Hver morgen starter vi dagen med å knipse et bilde og sende av gårde, slik at mormor ikke skal gå glipp av en eneste muffins.

Det er mulig at hun ikke er fullt så opptatt av muffins som han forestiller seg, men samme det, dagens muffins har allerede blitt en fast tradisjon. Og her på bloggen gjør vi selvfølgelig ikke forskjell på folk, så kjære leser: Her er dagens muffins 😀

 

Mandag

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tirsdag

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Onsdag

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Torsdag

 

/ Ha en strålende dag, med eller uten muffins. Helst med 🙂

* Følg Muffinshjerte på Facebook *