Rammet av pappahumor

Jeg tenkte jeg skulle klare å stå i mot. Ikke bli en sånn fyr. Men det er umulig.

man wearing sunglasses
Licensed from: phovoir / yayimages.com
 

For jeg husker godt da jeg var yngre og hørte fattern skyte fra hofta med pappahumoren sin. Typisk sånn humor som gjør deg litt flau og forlegen. Så tenker du at du skal nekte å le, men likevel kommer det et lite hint av humring. Og det er som kjent akkurat tilstrekkelig med bensin på bålet til at pappahumoren lever videre.

Sånn skulle ikke jeg bli. Men nå er jeg der selv. Kanskje den verste av alle. For jeg elsker å fyre av bløte, knusktørre, kleine og rare morsomheter som i all hovedsak bare er morsomme for én person: Pappaen selv.

Og for dere som ikke kjenner denne underkategorien av humor, her kommer et vilkårlig eksempel:

Christina: “Løper i dusjen en tur, jeg”
Peter: “Tror heller jeg ville stått stille, bahaha”
 

* Står i oppkjørselen etter et snøfall *
Christina: “Deilig at det endelig kom snø! Kan du måke ut bilen?”
Peter (sukker og tar tak i en snøskuffe): “Joda, fint med snø, men akkurat nå er jeg også litt.. skuffa”
 

* I kiosken *
Peter: “Én wiener i brød med ketchup og syltetøy”
Ansatt: “Syltetøy?”
Peter: “Nei takk.”
 

* På badet *
Christina: “Peter, nå er dusjkabinettet så skittent at jeg ikke lenger kan se den sokken som ligger i klem mellom dusjen og veggen”
Peter: “Åh? That socks..”

 

Så ja, jeg skammer meg. Det skulle jo ikke bli sånn her. Jeg skulle ikke bli en sånn som verdsetter dårlige ordspill og vitser som treffer deg rett i flauenerva, men sånn har det blitt. Og jeg klarer ikke å stoppe, selv om Christina nå har blitt så lei at hun har begynt å gi meg “blikket” hver gang jeg prøver meg på en liten røver.

Men sånn er det altså å bli pappa. Det er ingen som forteller deg det der du sitter og venter spent på fødeavdelingen.

Og det hadde egentlig vært utrolig fint, for da kunne man rukket å ta en skikkelig alvorsprat med seg selv for å prøve å stoppe det. Jeg hadde ikke vært sint eller noe sånt altså, bare litt navle-streng.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sorry.. x-)
 

* Følg Pappahumorhjerte på Facebook *

Du grønne, glorete julepynt, god dag

Er det bare jeg som er hektet på harry julepynt? x-)

Jeg tror jeg vet når det startet. For det må ha startet med den svarte julenissen laget av piperensere som hang på treet til farmor og farfar. Jeg har aldri vært en fyr med sans for stil, mote eller interiør, men allerede som liten innså jeg at den var ganske kitchy. Feil på en rar måte. Så feil at den ble kul.

Senere i barndommen husker jeg mamma og pappa kom hjem fra en firmatur til varmere strøk med en tørket sjøstjerne malt til å ligne en julenisse. En tørket sjøstjerne til å henge i juletreet… Så feil. Så fantastisk.

Og etter det har det bare gått slag i slag. Det kanskje mest glorete jeg har, er en keramisk julenisse som strekker seg rundt 30 centimeter på sokkelesten. Hele nissen i én farge: Rosa metallic. Den er så stygg, den er så herlig.

Hun jeg var sammen med på den tiden hatet den nissen, og derfor liker jeg den kanskje enda bedre. Jeg kaller den bare “eksefangeren” og setter den frem hver jul for å holde ekser og onde ånder ute i jula x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
How you doin´?
 

De siste årene har det blitt en greie å finne et par nye pynteting hvert år for å glore opp julen. Alt som er glorete og metallic er gull. Gjerne til å henge på treet. Poenget er ikke at det skal være så stygt som mulig, men helt 100% på grensen.

Det var altså en hoppende glad Peter som først motvillig ble dratt med på teppekjøp i en møbelbutikk i dag, men så endte opp med å skyte gullfuglen i julepyntavdelingen. Bokstavelig talt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
So shiny!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Heldigvis en som ser ut til å henge seg på fatterns usunne pyntevalg x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Denne er bænkers på treet i år!
 

På et eller annet tidspunkt må vel galskapen ta slutt, jeg innser jo det. Hvis ikke risikerer vi at barna ikke tør å ta med venner hjem her fra november til langt utpå nyåret, i frykt for å vise frem et hjem så glorete og harry at det får kassekøen i Ullared til å se ut som et slottsball 😀

Men frem til da: Pimp my juletre!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jekkpott 😀
 

/ Ha en glorete jul 😀

Mannen og vaskekluten

Har jeg blitt alvorlig syk eller kan husarbeid faktisk være moro?!

Kjære blogg,

Jeg vet ikke hva som har skjedd meg med, men etter at resten av husholdningen har blitt forvandlet til hostende, apatiske snørrmonstre, har det skjedd noe med meg. For i frykt for å bli som dem, prøver jeg å komme opp med nye ting å gjøre for å holde meg i aktivitet, og nå har jeg plutselig blitt interessert i husarbeid!

Rydde litt her, vaske litt der, tørke støv og rense sluk. Og jeg digger det! Det slo meg faktisk ikke før jeg fersket meg selv i å ligge på alle fire og plystre muntre toner mens jeg skrubbet gulvet på badet. Det kan jo ikke være bra!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så gjør vi så når vi vasker og nynner på “I´m in lååååååv, with a fairyta-hale!”
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den følelsen når du er kjempestolt over å ha hengt opp et bilde, men innser at det er alt for stort for den lille fliken av en vegg og dermed ender opp halvveis bak gardinen…
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Løste seg med et mindre bilde 😀
 

Så kjære dagbok, det som uroer meg litt nå er: Hva blir det neste?? Kommer jeg til å begynne å ringe tannlegen for å rotfylle tennene bare for moro skyld? Melde meg opp til muntlig eksamen i et språk jeg ikke forstår? Drikke melka først etter den blir sur?

Jeg vet ærlig talt ikke, men jeg frykter for fremtiden. Men men, alt er heldigvis ikke bare dårlige nyheter, for når jeg av alle oppriktig har begynt å like husarbeid, finnes det i hvert fall håp for at grisene endelig kan begynne å trekke sørover når vinterkulda kommer 😉

Flying Cartoon Pigs Seamless Pattern
Licensed from: fictionalhead / yayimages.com
 

* Følg Vaskehjerte på Facebook *

Snart plass i garasjen!

Enhver familie med respekt for seg selv har på ingen måte plass til bilen i garasjen. For den er full av sykler, stiger, malingsspann og ræl.

Vi er selvfølgelig intet unntak. Her har ikke bilen hatt plass i garasjen på minst 2-3 år. Tror kanskje det bor en vaskebjørn baki der et sted. Men nå er det endelig lys i enden av den rotete tunnelen!

For denne uka er Christina og barna ute med feber, mens far er sprell levende og frisk som en fisk. Og når man er den eneste friske i et hus full at sjuklinger, er det fort gjort å gå på veggen. Med mindre man holder seg aktiv!

For mens de andre beveger seg som dovendyr i saktefilm, har jeg innsett at jeg må finne på ting og holde meg unna både dem og sofaen deres for å ikke bli en snørrzombie jeg også.

Og det virker! I går fikk jeg blant annet ryddet og dratt ut masse gammelt ræl fra krypskapet som skal rett på Finn, og i dag har jeg vært på gjenvinningsstasjonen (“Grinda” på folkemunne) med en hel bil full av ræl fra garasjen.

Jeg trodde ikke det var så mye å hente der, men brått ble gamle sykkeldekk og malingsspann til en tunglastet bil fylt til randen 🙂


Øyeblikket den gamle vogna skal på Finn, ja nei daaa skal hun begynne å bruke den igjen 😛
 

Og nå er det håp! I morgen skal det endelig skje! I morgen skal bilen inn i garasjen igjen! Ikke en bit av frontpartiet, ikke bare sommerdekkene, men hele bilen. Og jeg gleder meg!

Så sant jeg klarer å holde energien oppe og ikke falle for fristelsen om å slå meg ned med zombiene i sofaen igjen. For det gjorde jeg etter middag i dag, og gjett hvem som våknet med putesveis og forvirratryne en time senere…

Så i kveld blir det å legge seg tidlig og starte morgendagen med enorme mengder kaffe, energidrikk, cola, proteinpulver, energibarer eller hva enn jeg må for å holde energien på 120 % og langt langt unna sofaen 😉


 

/ Pass opp vaskebjørn, her kommer jeg!

Kjæresten min er ganske søt

Jeg sier ikke dette så fryktelig ofte.

Jeg burde kanskje sagt det oftere. Eller nei, det hadde blitt kvalmende. Og Christina hadde blitt flau.

Men en sjelden gang i blant må det være lov.

For jeg har en ganske søt kjæreste. Og er stolt av det.

Ikke fordi det betyr noe egentlig, det er bare som en hyggelig bonus. Det at hun er en fantastisk mor til barna overgår alt annet, stikk i strid med hva jeg ville trodd før jeg fikk barn.

Det er jo det man burde sett etter på alle de kleine kveldene på byen der man prøver å egle seg innpå en søt jente. Ikke hva hun har på seg, hvordan hun ser ut i fleis eller kropp, men hvordan er hun på de kvalitetene som virkelig gjelder.

Så ville det selvfølgelig vært særs vanskelig å bryte isen med noe sånt, for sjeldent tror jeg man kommer særskilt langt på byen med:

– “Hei, jeg synes du er søt og alt det der, men hvor høy feber synes du barna våre skulle hatt før du hadde latt dem være hjemme fra barnehagen?

– “Jaha, jeg ser du står der og drikker Cosmopolitan, men sett at det hadde vært 7 minus ute, tenker du ull, fleece, fôret vintertøy og et ekstra sett med votter eller hvordan ville du kledd opp barna?”

– “Jasså søta, står du her og henger? Du er pen og alt det der altså, men hvis barna våkner midt på natten og sier de er sultne, går du for en brødskive da eller hvordan ville du angrepet den situasjonen?”

Den type ting.

Ikke sånt man scorer et enkelt ligg med for en kveld, men hva er vel én kveld mot resten av livet.

For et søtt smil er én ting, en fantastisk mamma er en helt annen liga. Og kan man klare å få begge to i én og samme pakke, ja da har man skutt gullfuglen.

Bra jobba, Peter 😀


 

/ Kona til <3

Hopp og Sprett!

/ annonse /

Det er ingen hemmelighet at små barn har energikapasitet som duracell-kaniner. De kan hoppe og sprette hele dagen og tilsynelatende aldri bli lei. Eller gå tom for energi.

Som voksen tror man kanskje man klarer å holde samme tempo, men så går det ikke mer enn noen få hopp før man må ta seg en kaffepause. Kanskje like greit, for når leken går ut på å hoppe i sofaen, er det ikke mange sprett fra pappa som skal til, før noen må ringe møbelbutikken og bestille nye deler 😉

Men barna kan holde på fra tidlig morgen til noen slukker lyset om kvelden.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og jeg har ikke tenkt til å stoppe dem. Jeg sitter bare på sidelinjen og slurper på min kaffe, mens jeg holder et våkent øye med leken som en slags lat David Hasselhoff. I joggebukse.

Men til slutt begynner batteriene å blinke rødt og da kommer far til sin rett. Ut på kjøkkenet med seg for å hente noe raskt og enkelt for å lade de to sirkusapene i en fei.

Tine Sprett fruktyoghurt er helt perfekt for spretne barn som ønsker et raskt mellommåltid uten å kaste bort verdifull sprettetid 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Man skulle kanskje tro at fruktyoghurt til barn var spekket med søtning, men nyheten “Sprett uten tilsatt sukker” er den første fruktyoghurten til barn uten tilsatt sukker eller søtstoff! Den kommer i to smaksrike varianter; Banan og Pære-Eple.

Men selv om “Sprett uten tilsatt sukker” er ribbet for tilsatt søtning og sukker, smaker den helt fortreffelig! Sant å si tror jeg du må være en slags yoghurtdoktor med 30 års erfaring som yoghurtforsker for å smake forskjell x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heller ikke de andre Sprett-variantene inneholder spesielt mye sukker!

Sprett Frukt & Bær har 4% tilsatt sukker, mens Sprett Frukt & Grønnsaker har 3% tilsatt sukker. Samtlige av yoghurtene fra Sprett-serien er laktoseredusert og tilsatt vitamin D. Det kommer godt med for to små kropper som bare vil slurpe i seg noe godt, raskt og enkelt.

Barna mine kastet i hvert fall i seg både den ene og andre yoghurten; med sukker, uten sukker, med frukt og grønnsaker, uten å blunke, før de jublende gikk tilbake til sin favoritthobby: Å sprette rundt som sprettballer mens de gladelig dekker alt fra gulv til tak med yoghurtbartene sine 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Tine Sprett Frukt & Bær, Frukt & Grønnsaker og nyheten “Uten tilsatt sukker” finner du i din dagligvarebutikk 🙂

Blogginnlegg fra A til Å

Noensinne lurt på hvordan man lager et blogginnlegg? Her ser du hele prosessen på under 4 minutter 🙂

Folk spør ofte om hvor lang tid jeg bruker på et blogginnlegg, men det blir nesten som å spørre om hvor langt er et tau. Noen innlegg går raskt å produsere, andre tar kjempelang tid.

Men kort eller langt, felles for alle innlegg er at det er ganske mange ledd man skal gjennom. Det starter med en idé, så må man ha en god tekst, fine bilder, fengende tittel, god intro, punchy avslutning etc etc. Så må det funke på facebook. Det MÅ funke på facebook.

Og alt dette, hele prosessen fra A til Å, har jeg prøvd å fange på film på så kort tid som mulig. Å kutte ned et par timer med råfilm og fortsatt få plass til alt som er relevant, viste seg å være en ganske tøff utfordring. Men denne videoen har jeg hatt lyst til å lage i lang lang tid og endelig har jeg fått gjort det!

Så håper jeg dere liker den og slenger igjen en like eller kommentar om dere har noe på hjertet 🙂

Videoen viser for øvrig hele prosessen bak dette innlegget: “Hvordan tjene penger på blogg?”

video:Video: Blogginnlegg på under 4 minutter

Musikk i rekkefølge: “Air”, “Adventure time” og “Robots in motion” av Philter. All musikk tilhører Philter, brukt med tillatelse fra artisten selv. Søk opp Philter på Spotify eller sjekk ut philter.no for mer.
 

/ God søndag! 🙂

* Følg Baby- og Kaffehjerte på Facebook *

Jeg er Vaiana!

Endelig har vi sett det som mange mener ikke bare er arvtakeren etter Frost, men som også sies å gå isdronning Elsa en høy gang. Og jeg. Er. Enig!!


(Popcornbildet = Licensed from: StephanieFrey / yayimages.com)
 

For i dag har vi gått fra én småpjusk datter til to stekvarme feberklatter, og som blogger med hjemmekontor blir man da nødt til å omrokere litt på planene. Brått gikk som skulle være en dag med filminnspilling og tekstproduksjon, til å bli en dag som hjemmehjelp.

Pjuske på armen, stryke på ryggen og hente saft. Men det betød også at vi endelig fikk tid til å se Vaiana, en film jeg har hørt mye om og gledet meg stort til å se. Og ved Odins skjegg som den leverte!!

For der jeg følte at Frost var bittelitt skuffende, var Vaiana en eneste lang seiersdans i fargesprakende animasjoner, glitrende humor og en historie som umiddelbart tok meg med på en magisk reise.


Ut på bøljan blå!
 

Jeg synes også sangene var helt fortreffelige og gleder meg allerede til å watte opp soundtracket for stammesang og kaffe under frokosten i morgen. Jeg mener: Bjørn Eidsvåg som en utspjåket, narsissistisk krabbe på havets bunn, hvordan kan man unngå å elske det? x-)

Der Frost for det meste var kald og blå, synes jeg Vaiana livet opp stua med varme og glede. Og humor! Så mye herlig humor. Humor som suser rett over hodene på ungene, men som treffer oss voksne rett i gørra.

Du vet det er en bra film når du blir litt trist når den slutter og blir sittende å tenke på om man ikke bare skulle solgt huset for å seile på de syv hav og lete etter skatter og sjøuhyrer.

Og det beste av alt er at vi ventet så lenge med å se filmen, at da det endelig var duket for filmkveld var febersnupp så sliten at hun måtte legge seg. Som betyr? Ny filmkveld i morgen!

Om jeg er klar for å se den igjen? Oh yes! Og siden Christina la febersnuppa fikk ikke hun sett filmen heller, som betyr at jeg i morgen får gleden av å være han irriterende fyren som hele tiden sitter og sier: “Følg med nå. Hei hei, følg med nå. Det her er bra. Sjekk nå.”

Jeg gleder meg allerede og i morgen skal jeg ha potetskruer 🙂


 

P.S. Beklager mangelfull bildebruk i innlegget, men filmkveld er filmkveld. Da får mobilfjeset holde seg på kjøkkenet 😉

/ Aue aue, nuku i mua!

Bloggdate med verdens fineste

Siden det er blogguke og alt, unnet jeg meg en bloggdate med en av de fineste bloggjentene jeg vet om.

Marna? Mora til Michelle? Sophus Elise? Sraaaaaad? Kona til? Nix nei, men dattera til 😀

For lillesnuppa var litt pjusk i går og brått ble bloggplanene halvert for dagen. Med to bloggere på samme hjemmekontor, må planer og ting omrokeres når 1 av 2 små apekatter plutselig våkner opp med feberhode og kennelhoste. Så da bytter man på og jobber litt i perioder.

Men utover dagen begynte lilletupp å bli i betraktelig bedre form, (utrolig hva litt sofakos kan gjøre for formen), samtidig som veggene begynte å krype innpå meg, så da passet det perfekt å slenge på seg jakka og finne på no moro.

Og det slo meg at lillesnupp og jeg aldri har vært på en skikkelig kafédate sammen! Jeg var nok flinkere til å gjøre sånt med plutten da han var yngre og Christina trengte ro i huset sammen med den lille Fersken-babyen.

Så da var det på høy tid nå og det var så utrolig koselig! Bare sitte og tulle med god tid til å bare være sammen. Slurpe litt kaffe, spise litt bolle, prate og bare være to. Det er hverdagsluksus på sitt beste det.

Så hadde selvfølgelig dette innlegget blitt mye finere å se på med masse flotte bilder av mat og folk i full harmoni, men er man på date så er man på date. Da får mobilfjeset holde seg hjemme 😉


 

/ Kvalitetstid <3

Bittelitt starstruck

Jeg hører alltid på musikk når jeg jobber. Alltid! Helst på full guffe. Det høres kanskje rart ut, men da klarer jeg å stenge resten av verden ute og kan konsentrere meg om teksten.

Jeg kan selvfølgelig ikke høre på hva som helst, og musikk uten så altfor mye vokal er gjerne best. Det kan være alt fra rolig lounge til totalt syreparty, det viktigste er at det stenger resten av verden ute og setter meg i en slags skrive-transe.

I løpet av en uke er jeg gjerne innom death metal, dubstep, folkemusikk, klassisk og pianobar, men én ting hører jeg uten unntak på hver eneste dag: Philter. Seriøst, hver eneste dag.

Philter er en ganske ukjent norsk artist som jeg oppdaget gjennom NRK Urørt i 2011. Siden da har jeg trykket ham til mitt bryst og utviklet et nærmest usunt nært forhold til musikken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Som sagt.. x-)
 

Så da jeg denne uken skulle filme en video av hvordan jeg lager et blogginnlegg fra start til slutt, tenkte jeg at det hadde vært fantastisk å kunne tonesette det med musikk fra artisten som følger meg stort sett hver eneste dag.

Så jeg sendte ham en melding på facebook..

Og han svarte..

JA!

Det er seriøst det nest beste ja-et jeg har fått i hele mitt liv (rett etter Christinas ja, må vite) og jeg ble så hoppende glad at jeg tror kanskje jeg tisset på meg. Bare bittelitt. #starstruckoglykkelig

Så akkurat nå sitter jeg og koser meg med å redigere videoen jeg filmet i går (kommer på bloggen i dag eller i morgen), mens jeg har den vanvittige gleden av å kunne legge på lyd fra artisten jeg holder nærmest like høyt som melkesjokolade og taco. Og det sier litt 😉

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Philter-skjorta på 🙂
 

–> Lyst til å høre nå? Sjekk ut Philter.no

* Følg Philterhjerte på Facebook *