Tenk det. For to år siden i dag, ga vi hverandre vårt ”Okei da”. Mann og kone i gode og onde dager.

Gjennom lange frokoster med fire pysjer rundt bordet og trøtte kosefjes. Men også gjennom oppussing og våkenetter.

Må ta det ene med det andre, sånn er et ekte ekteskap. Ikke bare på solskinnsdager, men også gjennom bannebyger. Når stekepanna går i bakken. Når påskerushet skaper fergekø fra Horten til Dakar.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Når vi står i hvert vårt hjørne av hagen og på avstand sender hverandre et lite nikk av bifall, som for å si at nå koser vi oss og er litt voksne sammen. Eller i sofakroken med tottemassasje og en spennende serie. Et lite nikk. Vi to.

Og på teite dager. Når plenen ikke er klippet på tredje uka på overtid og jeg skylder på at det kanskje kommer regn. Igjen.

Også senere da, når barna blir store og jeg får en midtlivskrise og melder oss på salsa-kurs. Og du begynner på yoga og skal fermentere alt. Grønnsaker, frø og sukker.

Og netter. Ikke bare kosemose som lilleskje, men også når jeg vekker deg med lommelykt i fleisen og tror du er en tyv. Igjen.

Vil du tro meg hvis jeg sier at i hvert fall faren din er en tyv? Fordi han stjal alle stjernene fra himmelen og puttet de i øynene dine?

Nei, sånne sjekketriks funker bare på byen. Og der slipper jeg heldigvis å reke rundt med min fineste skjorte og vannkjemmet hår, takket være deg. Forhåpentligvis for alltid.

Selv når jeg pirker ut mat fra tennene, midt under middagen.

Lover å slutte med det.

😘

/ Gratulerer med dagen, jenta mi ❤️