Pinlig gullkorn i butikken

Den som hvisker lyver, men den som brøler det ut foran hele butikken derimot …

 

hviske tiske

 

Det er lett å holde på en hemmelighet, men med barn i nærheten blir det brått litt verre og i går skjedde det noe som var både hysterisk morsomt for meg og samtidig kjempepinlig for frua.

Vi var ute på ærender med begge barna på slep. En tur hit, en tur dit. Fylle opp bagasjerommet med poser og planter. Med bilen nesten full var det på tide med et siste stopp på Biltema.

Stemningen var spent mens vi sto i kø og ventet på tur. Vi hadde presset barnas tålmodighet helt til siste dråpe og nå var det bare et spørsmål om tid før noen slo seg vrang.  Bare ikke plutten begynner å mase om godteri nå..

Det er ikke lenge til middag, han er sulten og det er jo alltids et eller annet å finne i nærheten av kassa. La oss bare håpe at han overser det, så slipper vi den kampen.

Tross mange mennesker i butikken var det ganske stille og rolig. En respektabelt lang kø i begge kasser og godt med folk, men stille. Vi prøvde å gjøre så lite ut av oss som mulig og bevegde oss bare sakte fremover sammen med resten av saueflokken.

Da vi endelig kom frem til kassen la vi tingene på bordet og jeg la merke til at det selvfølgelig var godteri til salgs i kassaområdet. Og det gjorde plutten også..

Så snart vi kom frem, lusket han seg to skritt bakover og ble stående og se på godteriet med store øyne. Uten et ord fisket han forsiktig til seg en Toppris-sjokolade og tok den med seg bort til kassa.

“Å nei”, tenkte jeg. Here we go. Nå blir det mas og krangel om godteri.

Men neida, for i det han løftet den opp så høyt han klarte ropte han ut med en stemme så stolt og klar at den kunne høres gjennom hele lokalet:

– “Mamma ELSKER sånn her!”

 

I et magisk lite øyeblikk stoppet tiden opp.

Alle slapp hva de hadde i hendene og snudde seg rundt. Og der sto hun. Rød som en nykokt hummer.

Ah, for et herlig øyeblikk.

Blikket hennes mens den lille pjokken sto der og viftet med sjokoladen.

Kinnene som raskt ble røde som en moden tomat.

Kleinheten fra stillheten.

Hodet som sakte senket seg i stille skam …

Priceless.

Og Christina bare …

 

/ Takk skarru ha, plutten!

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg