hits

reise

10 tips for en vellykket flytur

Å ta med småbarn på flytur er en stor risiko for egen og andres mentale helse. Å sitte klam og innesperret i et trangt rør i mange timer, gjør at det fort kan bli dårlig stemning og uten skikkelige forberedelser kan turen bli helt katastrofal. Så her er 10 tips som kanskje kan gjøre ting litt lettere :-)

 

 

1. Planlegging

Du vet allerede nå at flyturen kommer til å bli lang og kjedelig, så still forberedt. Det er selvfølgelig fristende å tenke at "det ordner seg", men det hjelper lite med en håndbagasje full av bøker hvis du plutselig er tom for bleier ;)

 

2. Ta med niste

Det høres utrolig gæmlis ut, men du kommer ikke til å angre! For flyturen er lang, i tillegg kommer ventetid og uforutsette hendelser. Du vet heller aldri hva de serverer om bord eller når, så ta med niste. Frukt, grønt, brødskiver etc. Billig, effektivt og en fint måte å tømme kjøleskapet før avreise ;-)

 

3. Ta med godteri

Ta med diverse typer snop og snacks, så har man mye å lokke rastløse barn med. Kan brukes som insentiv til å sitte stille o.l. En fin måte å både kjøpe seg tid og slå i hjel tid. Stalltips: Kjærlighet på pinne.

 

4. Underholdning

Bøker, nettbrett, leker, bamser - hva enn barna liker, ta det med! Vi hadde med oss bøker, mobiltelefoner og to nettbrett klare for action. Last ned noen nye spill før avreise og ta med favorittboka eller en bok de ikke har lest før. Gjerne en som er lang og tidkrevende ;-)

 

5. Slit ut barna før avreise

Dette tipset må jeg takke muttern for :) For hun aktiviserte barna med bading og lek før vi reiste, og innen vi var kommet oss på flyet, var de egentlig ganske klar for en rolig stund på fanget. Helt himmelsendt!

 

6. Ikke gå på flyet først

På utreisen fikk vi høre at familier med småbarn skulle sjekke inn først, men det gjorde vi ikke på hjemveien og det fungerte så utrolig mye bedre. Barna fikk ekstra tid til å løpe rundt på flyplassen, fremfor å sitte i setet en ekstra halvtime og vente på at flyet skal fylles opp.

 

7. Sult dem ut på underholdning

Spar noen godbiter til flyreisa. Gjem unna favorittleken, go´boka og nettbrettet en god stund før avreise, så blir gjensynsgleden stor og sjansene øker for at man får kjøpt seg enda mer tid.

 

8. Ta med soveting

Bare sånn for sikkerhets skyld. En pute, drikkeflaske, smokk, bamse etc. En lang reise kan ta på en liten kropp og selv om det er midt på dagen, kan det være deilig å legge seg ned og slappe av. Det kan skape en trygg liten plass i en stor, ukjent verden og potensielt kjøpe deg mye tid.

 

9. Rolig på drikkevarene

Vurder å kutte ned på unødvendig væskeinntak før avreise. For all del, gi barna vann og alt det der, men man trenger kanskje ikke bælme en hel cola før avreise. For små blærer fylles fort og en do er ikke alltid i nærheten. Dessuten kan det være veldig stressende å måtte løpe frem og tilbake på flydoen hvert femte minutt underveis.

 

10. Ting som kan kjøpe deg tid

Skriv gjerne ned en liste før du reiser med ting som kan kjøpe deg tid underveis, for det kan være vanskelig å komme opp med smarte forslag når stresset først setter inn ;-) Her er noen forslag:

  • Se ut vinduet og prøv å forklare med størst mulig entusiasme hva du ser, om det så er skyver eller hav.
  • Ta en tur på do. Turen frem og tilbake, samt selve dobesøket, håndvask og hele pakka, kjøper deg fort 5-10 min per tur.
  • Les taxfree-katalogen fra perm til perm og prøv å selge inn hvert eneste produkt til barna, med unntak av sprit og røyk ;-)
  • Lek med spenna på sikkerhetsbeltet.
  • Sjekk passene for navn, bilder og annen spennende info.
  • Få barna på hils med andre barn i nærheten, så kan de leke, tulle og bli kjent.

 

Og hvis alt annet slår feil: Slipp barna løs i midtgangen, lås deg inn på do, legg deg i fosterstilling, dytt fingrene dypt inn i ørene og nynn på Celine Dion-sanger til dere lander. Du blir nok ikke spesielt populær, men det funker jo til en viss grad. Alternativt: Se over pkt. 1-10 igjen ;-)

 

Happy kids playing with vintage wooden airplane outdoors. Portrait of children against summer sky background. Travel and freedom concept. Retro toned

 

/ God flytur!

P.S: Jeg vet at dette ikke er en fasit, at det som funker for oss kanskje ikke vil funke for andre og hele den sulamitten der. Jeg sier bare at dette gjorde vår seneste flytur til en eneste stor opptur, og sånt synes jeg er verdt å dele i håp om at det kan hjelpe andre småbarnsforeldre (og med-passasjerer) i fremtiden :-)

* Følg Reisehjerte på Facebook *

Kryss fingrene, det er hjemreisedag

Så var man endelig kommet til den delen av ferien der man sitter og skriver mollstemte ord i hytteboka. Kofferter pakkes og rommene ryddes. Nistematen smøres, mens klærne komprimeres og den gladtriste leirskolefølelsen står høyt i kurs.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men mest av alt, er jeg spent på hjemreisen. For å ha med barn på fly, er som å reise med en tikkende bombe. Hupps, dårlig ordvalg. En sulten bjørn, da. Du vet aldri når de plutselig blir lei og går i taket. Turen nedover gikk som en drøm, så da blir det liksom for dumt å tro at det skal gå like bra hjemover også.

Så tenker man: Æh, det er jo bare fire timer, det går fint. Men samtidig husker jeg jo følelsen når man har gitt barna mat, latt dem spille litt og man merker de første tegnene på at de begynner å bli lei, så sjekker man klokka og ser at det er... tre timer igjen. Og så husker man at tre timer er like lang tid som det tar å kjøre Larvik-Oslo tur/retur MED tissepause hver vei. Og hele den tiden skal man sitte som sild i tønne på et overstappet fly med dårlig luft og rastløse barn og en olabukse som sitter som en rustning på huden.

Og sånt er det jo vanskelig å glede seg til ;-)

Sånn atte: Jeg er ikke en troende mann og ikke tror jeg særlig på hareføtter, tarotkort og stjernetegn, men kryss gjerne fingrene for oss i dag - det kan jo ikke skade ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Sees snart, godtfolk!

* Følg Reisehjerte på Facebook *

Barnas beste ferieknips

Under lunsjen i dag lot vi barna løpe rundt med mobilene våre og knipse i vei. Slik gikk det :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I dag spiste vi nemlig lunsj på en fantastisk, avsidesliggende hotellrestaurant. Beliggende langt utenfor allfarvei, men likevel midt i smørøyet.  Som en oase av lavendelbusker, sitrustrær, krydderplanter og hibiscus, omringet av mango- og avocadotrær så langt øyet kan se. Og midt oppi alt dette, en norsk familie på tur :-)

Men hotellet har en ganske voksen profil og vi fant fort ut at vi stort sett var de eneste som pratet med utestemme på hele plassen. Så da barna på null komma svisj ble pangmette og rastløse, sendte vi dem ut på oppdagelsesferd i den nydelige bakhagen med hver sin mobiltelefon, for å knipse bilder av busker og grus.

Hadde vel helt ærlig tenkt at de bare skulle komme tilbake med svarte skjermer og tullball, men da vi gikk gjennom bildene fikk vi oss en stor overraskelse! For midt blant sjarmerende bilder av grus, tær og skygger, dukket det plutselig opp flere seriøst fine bilder.

Så her kommer en serie med barnas beste ferieknips fra i dag. Vi starter med pluttens beste og avslutter med lillesnuppas blinkskudd, men skal spare dere for 78 bilder av grus ;-)

 

Den utsikten + lukten av lavendel = Himmærn!

 

Forsiden av hotellet. Merk skyggen nederst på bildet ;-)

 

Bord. Enda litt mer skygge :-)

 

"Jeg har tatt et familiebilde!" ropte han stolt og løp videre.

 

Høy busk / fallos-symbol.

 

Appelsinkart på vegg (...eller nok et fallos-symbol om du vil)

 

Må faktisk si meg smått imponert over dette :)

 

"Ikke gå bort til bassenget og ta bilder av folka der, da"

"Neida pappa, skal bare ta bildet av taket"

 

Sjekk de tottene <3

 

Benk i parken, kunst på høyt nivå :)

 

Et minne fra appelsintreet han lekte med halve dagen :-)

 

Og nå, over til lillesnuppas lille kolleksjon :-)

 

"Et liv i grus" (samfunnskritisk kunstverk på høyt nivå)

 

Farfars joggesko.

 

Dagens beste fra lillesnupp :-)

 

Far i trapp x-)

 

/ Mine to små paparazzier :-D

* Følg Fotohjerte på Facebook *

Jakte rygger med fattern

- "DER! Endelig en rygg!", roper jeg over styret.

Begge girer om. Senker hodet ned mellom skuldrene, biter tenna sammen, legger oss tett på hjul og tråkker på. Umiddelbart kommer smaken av melkesyre i låra og pusten går som et lokomotiv. Svetten pipler og jeg innser at jeg gjerne skulle hatt mer saft å gå på, men det får holde. Jakten er i gang.

For hvert eneste tråkk, tar vi et jafs av forspranget. Nærmere og nærmere, helt til vi endelig legger oss en meter til siden og suser ifra. Et lite vink og takk skarru ha. Så gliser vi fornøyd for oss selv og begynner å lete etter nye rygger i horisonten.

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg er noen stor syklist, men når vi er her nede skjønner jeg hvorfor blir bitt av basillen. Det er noe ved å hive seg på sykkelen, spenne skoa i pedalen og suse av gårde med vind i fleisen som tilfredsstiller apen i oss.

Best av alt er det selvfølgelig å jakte på rygger. Brenne krutt i begge ender for å ta igjen og fise ifra, i klassisk mannemaner. For det er jakt det og, og all jakt tilfredsstiller den primitive urmannen i oss. Restene av apekatt som liker de enkle gleder, slik som å fange fisk, bryte håndbak, løfte tyngst og parkere folk i sykkelsporet ;-)

Og ikke bare det, men det er jo også en velkjent sak at er man først på ferie, så går jo gjerne kaloriinntaket opp et par hakk, og med tanke på all kokos-isen jeg har spist her nede, passer det fint å hive på seg hjelm og sko og briller og bli med fattern ut og jakte på rygger :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gutane klare for jakt :-)

 

Fattern i kjent stil :-)

 

Og husk: Ække tøft å værra død. Bruk. Hjelm.

 

/ Bruk nøtta, på med bøtta ;-)

* Følg Sykkelhjerte på Facebook *

Dobbeldate på taket

Nest siste kveld av ferien og i kveld skal vi gjøre noe vi ikke har gjort på lenge: Ta oss en frikveld!

Ja ja jo jo, så ble klokka nesten halv elleve før kvelden kunne begynne, men man tager hvad man haver. For er man først blogger på heltid, kan man jo ikke ta seg fri bare fordi man drar på ferie ;-)

Da får man heller bare skrive og jobbe mens barna gjør andre ting, som å sove for eksempel. Derfor har det blitt lite med frikvelder i ferien, men i kveld skal vi endelig få det til, om enn for bare en time eller to. Så i kveld blir det ikke mer snapping, chatting, mailing, blogging, instagramming eller sitte og glo i macen. Kun dette innlegget og et ønske om en god kveld til alle.

For nå skal vi sette frem litt ost og kjeks, slenge på noen druer, finne frem røverhistoriene, sprette korken av en flaske rødbrus, og nyte nyte livet i lange drag på den lune takterrassen for en dobbeldate med muttern og fattern :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Good fight, good night :-)

* Følg Datehjerte på Facebook *

Min nye spanske flamme

Vi hadde egentlig tenkt til å ta flyet hjem på onsdag, men nå er jeg ikke så sikker lenger...

For jeg har blitt forelsket. Joda, jeg er fortsatt glad i Christina altså, bare ikke på den måten. For dette... dette er noe helt annet. Jeg får sommerfugler i magen, det kiler i nakken og jeg rødmer i kinnene, bare jeg tenker på deg. Min kjære lille kokos-is <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Altså, hvor skal jeg starte? Se for deg Sølvguttene rullet inn en tacolefse, gratinert med ost og englehår. Tenk duften av en enhjørning marinert i stemmen til Sissel Kyrkjebø. Og det er bare fornavnet.

Takk og lov for at isen er veggisvennlig, for det gir oss flere dager til å nyte vår nyvunne kjærlighet. Men likevel vet jeg ikke om det er nok, for det er nå bare få dager igjen til avreise. Hvem vet når vi kommer tilbake? Bare tanken på å reise fra min søte ferieforelskelse gir meg kjærlighetssorg. Og det passer jo fint, for da kan jeg gå og trøstespise is ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ I´m in love with the coco <3

* Følg Kokoshjerte på Facebook *

Spania vs Norge

Hele ferien har jeg gått og tenkt: Stakkars disse folka som må jobbe i denne varmen. Tenk det, hele året i trykkende varme. Stekende varmt og de bare jobber på i skjorte og bukse, og later som ingenting. Hvordan i all verden klarer de det?

Det var ikke før i går at det slo meg: Hva i all verden må de tro om oss? Et halvt år i nærmest totalt mørke, temperaturer ned mot 20-30 minus, metervis med snø og ingen muligheter for å dyrke noe som helst? Det er jo faktisk vi forfrosne fjellaper som er raringene her.

 

 

Men allikevel, i går kjørte vi forbi et esel som jeg bare måtte stoppe og ta et bilde av. Jeg kunne ikke annet enn å synes synd på ham, der han sto midt i solsteika og glodde tomt ut i luften.

Men igjen... han sto jo helt fritt, på et område på størrelse med Arendal og han kunne gjøre nøyaktig hva han ville. Alt han trengte for et langt og ålreit liv, ikke en snøskuffe i sikte. Ingen bås, ingen minusgrader, ingen problem. Tror derimot ikke han hadde trivdes spesielt godt i Larvik i desember ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og en annen ting. Er man på stranda til litt utpå dagen, skjer samme ting hver dag. Idet vi er i ferd med å pakke oss hjemover etter en lang formiddag på stranden, dukker det opp hester og biler med feststemte spanjoler som skal ned på stranden for et kveldsbad. Så sitter de der og koser seg og feirer arbeidsdagens slutt med gode venner og et forfriskende dypp i havet.

Jeg mener, si hva du vil om å måke snø, men det kan liksom ikke toppe en dag på stranda ;-)

 

 

Så konklusjonen av dagens tankespill, på vei inn i norsk vinter og spansk "lav-sommer": Spania 1 - Norge 0.

 

/ Men vi har Cecilia Brækhus da ;-)

* Følg Eselhjerte på Facebook *

Verdens rareste kirkegård

I dag har vi besøkt den meget kryptiske og merkverdige fjellandsbyen Comares. Selv om landsbyen i seg selv er bitteliten, har den hatt stor historisk betydning som fort og forsvarsverk gjennom mange perioder, helt siden det ble bygget av grekere og fønikere en gang rundt 700 før Kristus.

Landsbyen har rundt 1500 innbyggere, og etter dagens visitt å bedømme, ca. 9 millioner katter. Stedet er preget av trange smug og bratte stup på alle kanter, men kanskje mest av alt: Kanskje verdens rareste kirkegård.

For hva gjør man når man har slått seg ned på en liten fjellknaus der det må spares på hver eneste centimeter, men man likevel ønsker å gravlegge sine døde? Jo, man bygger i høyden!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg tror aldri jeg har blitt tatt så på senga av noe annet før. Midt blant gamle damer som drar deg i skjorta for å komme inn til dem og kjøpe frukt og grønnsaker, går man plutselig inn i noe som ser ut som en scene fra Breaking Bad. Høye vegger på rad og rekke med gigantiske settekasser, rikelig utsmykket og fulle av døde mennesker.

Hvert eneste avlukke var flott dekorert med bilder og tekst og blomster og pynt. Rørende og rart på samme tid, typisk et sånt sted som tar pusten fra deg og får deg til å innse at verden er mer enn bare Køben og London.

Men når det er sagt: Absolutt ikke det verste stedet man kan bli gravlagt. Flott utsikt over fjell og daler, på toppen av verden der det alltid er stille, intet annet enn blå himmel og svevende fugler hvor enn man snur seg. Sånn rent bortsett fra at man er død da..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Nærmere himmelen kommer ikke jeg i hvert fall ;-)

* Følg Comareshjerte på Facebook *

Tre små reker og tungtrafikk i fleisen

Jeg har alltid hørt at tapas skal være enkel fingermat, gjerne helt på gatematnivå. I Norge er det derimot lett å få et annet inntrykk, der tapas har blitt forfinet kokekunst med fisefine priser.

Derfor har tapas liksom aldri vært min greie, for jeg er en mann tross alt og når jeg først skal ut og spise, vil jeg bli mett. En stor kjøttkladd, en halv gris, den type ting. Så tanken på å betale skjorta for en skål med kjipe oliven og en tørr brødskalk høres liksom ikke ut som en helaften for meg ;-)

Så da passet det bedre da fattern spurte om jeg ikke ville bli med ned på den lokale kneipa for å prøve et par småretter og prate skit. For her snakker vi 0 % finesse og bokstavelig talt gatenivå.

 

 

 

Her i byen er det en nemlig en liten tapasbule kalt Lara, som fattern alltid har hatt lyst til å besøke, men som han aldri har klart å dra med seg modern på. Jeg kan jo forstå det, for "restauranten" er plassert helt inntil veien der tungtransporten dundrer forbi og klientellet er i beste fall "folkelig". Ikke helt mutterns greie, men helt i smørøyet for han far.

Og som det skulle vise seg, helt i smørøyet for meg også! For da vi slo oss ned på et bord mot veien, bestilte noen småretter og godt drikke attåt, følte vi oss med et som en naturlig del av lokalbefolkningen. Praten gikk og maten kom og alt var bare topp stemning. Skal sies at vi måtte holde på hatten hver gang en trailer kjørte forbi, som nesten dro med seg papirduken i dragsuget, men det er liksom litt av sjarmen det da ;-)

Også de prisene da! 1 euro per rett, ørten ulike retter på kartet. Vi tok en råsjanse på å bestille det vi trodde vi klarte å tolke riktig, men fikk oss selvfølgelig et par uventede overraskelser. Slik som en merkelig rekeomelett, panerte småfisken og friterte blåskjell. Men bra var det, for maten var kjempegod og i akkurat passe mengder til at man kunne prøve ørten ulike. Legg for eksempel merke til min "Gambas pil pil" med hele 3, tre, reker :-)

 

 

Desserten ble servert rett i emballasjen, uten så mye som et halvhjertet forsøk på å kamuflere at den kom rett fra butikken, haha! Og vi digget det, for som de sier: When in Rome, do as the romans. Så: When in Spain, spis ekte gatemat med tungtrafikk i fleisen :-)

Skal det være litt dessert og lastebil?

 

"Mejillones tigre" viste seg å ikke være tigermedaljonger, men en type blåskjell.. x-)

 

Se han som ikke bryter røykeloven a :-)

 

Skal det være litt fotball og en kilo skinke?

 

Brennevin, skinke hengende fra taket, tapas og småprat om boka til Stoltenberg ;)

 

Koser sæ :)

 

/ Bånn gass/appetitt ;-)

* Følg Rekehjerte på Facebook *

Dagens muffins

Sist vi var i Spania hadde vi en hyggelig liten frokostrutine hver eneste dag. Tasse ned til det lokale bakeriet og kjøpe minimuffins fra den gamle damen som av en eller annen merkelig grunn selger muffins etter vekt, ikke stykkpris.

Og de klissete små muffinsene med smak av appelsin og kjerne av myk sjokolade, har selvfølgelig ikke gått i glemmeboka til 4-åringen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Han har gledet seg så fælt at han har snakket med mormor om de bittesmå kakene hver gang hun har vært på besøk i det siste. Og hun har svart at han fikk sende henne bilder av muffinsene når han kom nedover. Som sagt, så gjort og en av de første tingene han sa til frokost den første dagen, var at vi måtte huske å sende bilde av muffinsen til mormor.

Og nå som vi er her, er han fast bestemt på at vi må sende bilde av dagens muffins hver eneste dag. Så da gjør vi det :-) Hver morgen starter vi dagen med å knipse et bilde og sende av gårde, slik at mormor ikke skal gå glipp av en eneste muffins.

Det er mulig at hun ikke er fullt så opptatt av muffins som han forestiller seg, men samme det, dagens muffins har allerede blitt en fast tradisjon. Og her på bloggen gjør vi selvfølgelig ikke forskjell på folk, så kjære leser: Her er dagens muffins :-D

 

Mandag

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tirsdag

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Onsdag

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Torsdag

 

/ Ha en strålende dag, med eller uten muffins. Helst med :-)

* Følg Muffinshjerte på Facebook *

It started with a kiss

Det første jeg kjente da jeg våknet i dag, var et kyss på kinnet. Jeg vet ikke hvorfor, men plutselig var det bare der.

Før jeg rakk å få opp øynene, og helt spontant. Et lite suss på kinnet. Fra 4-åringen. Uvisst hvorfor, men han må vel bare ha vært glad og fornøyd og klar for en ny dag. Jeg så på klokka, den var 09.00...

09.00!! Nesten 9 timers søvn og en suss på kinnet, hvorfor kan ikke hver dag starte sånn? :-)

Vi har fortsatt ingen plan for hva vi skal finne på i dag, men med en start som dette, må det både lommetyver og tordenvær til for at ikke denne dagen skal bli bra. Og jeg vet om en som skal få en stooor is til lunsj ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Ha ein strålande dag, med eller uten suss på kinnet

* Følg 9-timershjerte på Facebook *

En knivmann kom rullende

I dag har jeg sett det rareste jeg har sett på mange år :-D

For det er en merkelig greie her nede som jeg aldri har sett noe annet sted. En mann som kjører rundt i gatene på en moped mens han spiller på en fløyte. Høyt. Akkurat som isbilen, bare høyere og mer irriterende. Men dette er ikke isbilen, for dette er: Knivslipemannen!

Jepp, det stemmer, knivslipemannen. På sin lille knallert, prutter han rundt fra morgen til kveld for å sjekke om det ikke skulle være noen som tilfeldigvis skulle ha behov for å få slipt en kniv eller to. Og det er det jo sjeldent. Men er man først nordmann på tur og ramler over noe sånt, så må man jo prøve!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så da han endelig kom forbi oss, etter endeløse runder med passiv fløyte i nabogatene, vinket vi ham til siden og ga ham en kniv. Skal sies at det var en ganske impulsiv beslutning, så vi måtte bare raske med oss den første og beste kniven vi fant mens han sto der og ventet, som selvfølgelig også viste seg å være kjøkkenets desidert skarpeste. Men knivslipemannen så ikke ut til å la seg affisere og satt i gang sitt merkverdige rituale.

For bak på bagasjebrettet hadde han en liten boks som han fisket frem saker og ting fra, og plutselig hadde han forvandlet hele mopeden til en knivslipemaskin! Reimer og bånd festet sammen hjul og slipesteiner, og mens motoren sto der og brølte og spant på tomgang, sto han bak og slipte en allerede sylskarp kniv. Herlig.

Vi humret selvfølgelig godt i skjegget av dette merkelige opptøyet av en mann, men best lo han til sist. For det er nærmest ikke turister her i området, men der han plutselig sto overfor en blekfet turist som ville vite prisen på å kvesse en allerede sylskarp ikea-kniv, må han ha sett sitt snitt til skrive regningen med gaffel. Og det gjorde han ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og sånn ble det at vi til prisen av minst 10 nye kniver, fikk kvesset en allerede sylskarp kniv, før han pakket sakene, hoppet på knallerten og pruttet i vei for nok en lang dag med kniver og fløytespill.

Noe sier meg at den knivslipende herremannen må ha skjønt at den sylskarpe knivens eier, ikke akkurat var den skarpeste kniven i skuffen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Men dæven steike, i morgen skal det kuttes tomater!

* Følg Knivhjerte på Facebook *

Endelig muffins og gode tomater

Med fare for å fornærme hele den norske tomatindustrien: Det er noe med spansk sol ;-)

Jeg vet ikke hvorfor, men en av de tingene jeg alltid gleder meg til når jeg skal på ferie til varmere strøk, er å sette tenna i en kortreist tomat. Født og oppvokst i stekende sol, klasket på en skive loff, dandert med et pepperdryss og rett i fleisen. Fantastisk :-)

Så ja, endelig er vi tilbake der tomatene danser i munnene og barna får muffins til frokost. For vi rakk ikke engang å stå opp før plutten hadde tatt på seg skoene og var klar for en tur til bakeren nedi gata som selger bittesmå muffins. Av alle de tingene han husker fra sist ferie, tror jeg kanskje det er det sterkeste minnet. Rart det der ;-)

Kan for øvrig melde om at flyturen i går gikk veldig mye bedre enn forventet. Takket være en god strategisk plan om å kjedefôre barna med mat og snop, klarte vi å få tiden til å gå, til tross for at lillesnuppa ikke sov et sekund!

På sånne turer gjør man liksom alt man kan for å kjøpe seg tid, og på et tidspunkt ga Christina en fruktstang til lillesnuppa uten å ta av papiret, bare for å kjøpe seg et ekstra halvminutt  :-) Småbarnsforeldre vil forstå ;-)

Pluttelutten tok seg faktisk en times cowboystrekk underveis, men lillesnuppa stemplet ikke ut før vi brummet av gårde langs motorveien, sånn 01-ish på natten. Trøtt som en rumpepinne, men for sta til å sovne.

Så i dag går tiden i sakte tempo og ingenting stort er på tapetet. Bare komme seg på plass, sove litt mellom slagene og spise muffins når man kan :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Mister sjokolademelk og frøken sovesveis :-)

 

P.S. Hvis du har litt dårlig plass i håndbagasjen, ikke kjøp den tykkeste boka i bokhandelen på flyplassen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Hasta luego!

* Følg Tomathjerte på Facebook *

Adios amigos!

I dag våknet vi forsyne meg til regn og tåke, så nå pakker vi bare bagen og stikker til varmere strøk. Jeg mener, hallo, i verdens rikeste land.. Regn? Tåke? Nei, takke seg til. Da flagger vi heller ut som værflyktninger for et par ukers tid og fiser ned til una cerveza og vamos a la playa. Får vel ta med ungene også da.

Yrkesskadde bloggere som vi jo er, kommer vi selvfølgelig ikke til å klare å ta helt ferie og kommer til å holde koken oppe med ferieblogg og haraball. Lover dessuten å ikke snikskryte så altfor mye. Neida. Joda.

Så gjenstår det å se om årets ferie klarer å toppe fjorårets store høydepunkt:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

... og et par andre ting ;-)

Se opp du spanske slabbedask, her kjem vi!

 

/ La tortuga camina un rato bajo el mono grande

Les også: "Skam deg, din tullebukk"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Hjemreise :-/

Nettbrettet er fulladet, ryggsekken tettpakket, stua full av stress og rot overalt. Det må bety hjemreise.

Det er alltid noe trist over å skulle reise hjem fra ferie. Alt man har gledet seg til og det nye livet man har endelig har fått en slags rutine på, skal plutselig pakkes ned igjen og stues vekk som en gammel minkpels.

Plutselig begynner man å tenke på alt man gjerne skulle gjort så mye mer av før man suser hjemover igjen. Forfriskende bad på stranda, varme lunsjer med kald drikke, en rolig kaffe mens praten suser, baguettekjøp om morgenen, takterrassen om kvelden.

Sukk, tiden gikk så altfor fort. Igjen.

 

´sup?


Nydelige Frigiliana.

 


Baguetteraid med farmor og farfar.

 

Ett stykk røddig Cappuccino, takk :-)

 

Men men, da er det i hvert fall fint at man skal hjem til Norge, verdens flotteste land. Tilbake til landet vi er så glad i. Til tacofredag, NRK-lisens, ostehøvel og laks. May-Britt Andersen, Kaptein Sabeltann, Jahn Teigen og Bettan.

Så takk for nå, kjære Spania, men dette er nok adios. Jeg lover å holde det gående med språkopplæring på Duolingo-appen til neste gang og lære meg mer enn bare "Hei, venn! To bæreposer og jenta spiser appelsiner, takk".

 

 

/ Eviva España!

* Følg Reisehjerte på Facebook *

Strandmoro for én

I dag befant jeg meg plutselig i en veldig uvanlig situasjon.

For mens vi var på stranda fikk jeg helt plutselig tid for meg selv!

Helt uten verken barn eller arbeidsoppgaver! Barna var på trilletur med farfar, frua lå og purket i solen, farmor leste bok og jeg hadde glemt boka mi hjemme.

Så hva gjør man? Kan jo ikke sitte rett opp og ned og stirre tomt ut i evigheten heller. Så da ble det å underholde seg selv som best man kan. Og det kan selvfølgelig bare bety én ting: Hyss og ablegøyer.

Og sånn gikk det:

 


Får e ikke mer moro enn man gjør´e til sjæl, sa folk ;-)


/ Vamos a la playa!

* Følg Strandhjerte på Facebook *

Bæsjeturisten

Her gjør jeg alt jeg kan for å skli ubemerket inn i folkemengden og bli akseptert som en av de lokale.

Jeg sitter med min lille "lett å lære spansk"-app på kveldene, jeg hilser og prøver å betale for meg på spansk, jeg unngår å bruke strandsandaler, jeg sender spanske vibber og gjør i det hele tatt alt jeg kan for å virke så spansk som mulig.

Helt nonchalant triller jeg gatelangs og later som at alt jeg ser bare er helt hverdagslig.

Ingenting å skrive hjem om dette..

 

Bare en heeelt vanlig spanjol på tur..

 

Men hva hjelper det når vi er ute på trilletur og Christina plutselig blir borte, inntil jeg snur meg rundt og får se dette:

 

Wiiii, en morsom hundebæsj!

 

Snakk om å rive ned fasaden! Og hva er det som skjer her egentlig? Se på det smilet!

Tenk om noen satt og så på dette, kva kan de ha tenkt?

- "Okei, greit at turistene kommer hit og krever svenske kjøttboller på stranda og går rundt med sokker i sandalene og oppfører seg som brisne apekatter ... Men dette? Bilder av hundebæsj?! Hvaiallverdenerdetsomforegår?!"

 

/ Ikke helt lokal enda

* Følg Turisthjerte på Facebook *

Jeg har lest ferdig en bok!

Jeg kan nesten ikke tro det, men jeg har faktisk lest ferdig en bok! Etter at plutten kom til verden har mengden boklesing sunket drastisk og etter at jeg ble tobarnsfattern har det blitt enda verre.

Hver eneste bok jeg begynner på kjemper en håpløs kamp om min oppmerksomhet, og i konkurranse med barn, tv, trening, soving og andre sysler, har samtlige bøker kommet til kort.

Det begynner så fint, men så blir det litt for mange kvelder der jeg prioriterer noe fornuftig som soving eller noe ufornuftig som sosiale medier på sengekanten, og vipps er all magien ute av boka. Så er den glemt.

Men nå, endelig, etter mange avbrutte forsøk, har jeg endelig klart det!

 

Helge Ingstad - Pelsjegerliv, en fantastisk beretning fra en beintøff virkelighet. Anbefales!

 

Blir dette litt som å skryte av at man har besteget det høyeste fjellet i Danmark? Ja jo, på mange måter, men samme kan det være. Jeg er tilbake i gamet og det føles bra ;-) Alt som skulle til var noen feriedager uten et eneste forståelig ord på tv og noen rolige stunder mellom slagene.

Så kjære Helge, takk for følget, det har vært fantastisk. Men nå går turen fra den iskalde tundraen nord i Canada til en liten by i Frankrike midt under krigens dager.

 

Vel vel, Anthony, klarer du å vinne kampen om oppmerksomheten, mon tro?

 

Så spørs det da. En ny bok, kan det virkelig gå? Når ferieboblen sprekker og hverdagen innhenter meg, vil jeg noensinne se slutten?

Stakkars Anthony vet ikke hvilke odds han er oppe mot. Noe sier meg at "Alt lyset vi ikke ser" fort kan bli liggende på nattbordet til et godt stykke ut i 2016, da jeg finner det for godt å pakke den ned og heller begynne på en kortere, mer lettlest variant.

Min egen bok for eksempel, for den, tro det eller ei, har jeg faktisk ikke lest ferdig enda! :-D #livetsironi

 

/ Hilsen bokorm på lavt nivå ;-)

* Følg Bokhjerte på Facebook *

Årets søteste bilde?

Okei, det er kanskje litt rart å si "Å herregud, har du sett noe så søtt?!" om sitt eget barn, men da jeg kom over dette bildet som frua hadde knipset i går ...

Ja jeg beklager altså, men jeg må bare få si det:

Å herregud, har du sett noe så søtt?!

 

Nyter livet i Spania. I kjøkkenvasken <3

 

Og jeg vet at det er helt utafor å snakke høyt om hvor søte man synes sine egne barn er ...

Og alle vet jo hvor utrolig irriterende det er med småbarnsforeldre som er helt forhekset av sine egne barn ...

Og jeg alltid vært fast bestemt på at jeg i hvert fall ALDRI skal bli en sånn!

... men fasan heller, et lite bilde er alt som skal til.

Samme kan det være med prinsipper, etikette, uskrevne regler og jantelov.

Når man sitter der helt kvalm av kjærlighet betyr alt annet fint lite.

 

/ Hilsen forelsket pappa <3

* Følg Ferskenhjerte på Facebook *

Driti ut og bada på

Det er ingen tvil om at det er stor stemning å kose seg på stranda, men som det skulle vise seg så har nok frua og jeg to vidt forskjellige definisjoner av hva det vil si å kose seg på stranda.

For mens jeg var travelt opptatt av å storkose meg på stranda, var frua langt mer opptatt av å dokumentere alt som foregikk "bak kulissene". Og dette delte hun gladelig på sin Snapchat-story med sine drøyt 3000 følgere. Og det fikk ikke jeg med meg selvfølgelig.

Så da jeg kastet meg hodestups ut i bølgene eller la meg ned for å slappe av på stranden etterpå, var jeg lykkelig uvitende om den lille paparazzien som jobbet i det skjulte.

Og da hjelper det jo lite om jeg prøver å legge ut et snikskryteinnlegg med bilder av typen:

 

Koser oss på stranda.

 

Fattern ute og koser seg mæxx på bøljan blå!

 

Når frua allerede har revet ned fasaden med bilder som dette:

 

Neida så ...


Joda så ...


Se her ja ... #sovehjerte

 

Spesielt mye bedre ble det ikke da jeg kom hjem fra stranden og skulle legge ut på sykkeltur med fattern.

Jeg knipset selvfølgelig flere bilder som jeg tenkte å briefe med i etterkant, men det faller liksom litt til marken når frua allerede har vært ute med denne:

 

Ordrett sitat faktisk... #kleint

 

Så neida så.. Skakke værra så lett å snikskryte, si!

Det er som det gamle jungelbrølet går: "Når frua snapper får fattern lide".

 

/ For mer moro..

* Følg umulius82 og pappahjerte på Snapchat og Instagram *

Frokosttur og ferieglede

Noe av det jeg liker best ved å være på ferie, er de små tingene som skiller ferielivet fra hverdagen hjemme.

Slik som å spenne på seg sandalene tidlig om morgenen og tasse ned til butikken for å kjøpe ferske baguetter, grønnsaker og appelsinjuice til frokost.

 

Så klar for tur at han ikke rekker å skifte ut av pysjen.

 

Plutten setter akkurat like stor pris på dette som far sin og småløper hele veien ned mens han blidt hilser og sier "´ola!" til alle han møter på sin vei.

 

´ola!

 

Plutselig ringer det tre ganger i kirkeklokkene, som indikerer at klokka er kvart på. Kvart på hva? Tja, det er ikke så farlig. Kvart på frokost, om noe.

 

Fangsten er sikret, på tide å vende snuten hjemover!

 

Så tasser vi opp til huset igjen, hilser på den meget sindige gamle mannen som sitter på sin vante plass i den grønne plaststolen og ser utover havet time etter time.

 

Chillin´

 

Vi har ikke fullt så god tid. Plutten har blitt lovet sjokolademelk til frokost, dessuten bærer han en boks pastiller han gjerne vil ta en nærmere titt på.

Pastiller og sjokolademelk til frokost, det hadde aldri vært innafor hjemme. Men nå er vi på ferie, og ferie er tiden for små unntak.

 

Kjøpte pastillene helt på egen hånd, bare litt stolt da :-)

 

... sa han og tok seg en liten bit sjokolade ;-) #yolo

 

Hupps!


/ God helg!

* Følg Feriehjerte på Facebook *

Språkproblemer

Å bestille mat på spansk er fortsatt en ørliten utfordring. Selv med mams og paps på slep, som hevder å skulle kunne litt, ryker vi på en liten smell fra tid til annen.

Så da vi i dag bestilte en liten barnehamburger til plutten fikk vi en monsterkladd verdig en fullvoksen okse.

 

Du vet hamburgeren er for stor når den får ungen til å se mindre ut ;-)

 

Den selvutnevnte språkeksperten selv var en anelse usikker på hva han bestilte, men så frem til en slags kjøttrett.

... og endte opp med en tallerken full av friterte sardiner.

 

Farfar innser nederlaget

 

Men annet enn det er det tipp topp tommel opp ;-)

 

/ Biff eller sardin - same same

* Følg Sardinhjerte på Facebook *

Feriemodus og våkenetter

Det er lett å la seg lure av feriemodus. Man tenker at kommer man seg først på ferie er man fritatt alle vanlige regler.

Jeg trodde for eksempel at feriemodus skulle medføre at alle gikk inn i et tempo med late dager og laaange netter. Men neida.

Klokken.. tja.. hva kan den ha vært? 03-noe, våknet jeg av en lyd og gløttet motvillig til siden. Der sto plutten og strålte som en sol, klar for en ny dag. Eller i hvert fall en liten matbit. Så da ble det, veldig mot vilje, å karre seg opp av senga og finne veien til kjøleskapet i halvblinde.

 

 

Youtube, kokosyoghurt, kos og stryk og vipps var en time passert mens fattern satt med evighetsblikket i veggen og ventet på at pluttemann skulle bli trøtt.

Og som ved et guds mirakel ble han heldigvis det til slutt, så mens resten av Spania begynte å våkne til live kom vi oss tilbake i seng igjen..

For første gang noensinne sovnet han inntil meg mens vi lå og pjusket på hverandre og småpratet helt til vi begge veltet inn i drømmeland med støvlene på.

Noen timer senere knirket vi oss ned til frokostbordet, der resten av gjengen ventet. Og det må jeg si: Etter en litt brokete natt er det få ting som smaker bedre enn en stooor kopp kaffe og frokost servert i bakhagen med sitroner fra eget tre og kortreist alt. Plutselig er det ikke så ille å være trøtt som en rumpepinne.

 

Plutten sitter klar og venter på vannmelon :-)

 

Yum!


Lun kaffekrok på taket.

 

Utsikt fra takterrassen.

 

Og vipps var dagen i dag.

Turer planlegges, ting ryddes, lillesnupp tar seg en cowboystrekk og gartneren er på plass for å gjøre unna dagens arbeidsoppgaver i sine nyinnkjøpte arbeidsstøvler.

 

Crocs.. på ferie er det lov. Såvidt.

 

/ Buenos dias

* Følg Feriehjerte på Facebook *

Flytende spansk og eplejuice

I dag har vi vært så mye her og der at jeg rett og slett aldri fikk somlet meg til å skrive et morgeninnlegg, så beklager for det. Nei, jeg mener: Lo siento ;-)

Og nå er jaggu kvelden i ferd med å sette inn og på tide å logge av, for det er ikke lenge igjen til første delfinale av Eurovision kommer på boksen og jeg vil ikke gå glipp av ett sekund! Det går riktignok på spansk tv, men det burde gå fint. For ... ja ... ikke for å skryte altså, men noen har brukt tiden godt og allerede blitt tilnærmet flytende i spansk. Typ.

 

Yo soy.. nei.. Yo.. altså, yo bor i .. Almayate. Por favor.

 

Okei, kanskje ikke flytende da, men jeg klarte i hvert fall å bestille eplejuice til plutten på en strandbar i dag og jeg er ikke så rent lite stolt av det.

Det ble selvfølgelig ikke en lang og komplett setning av typen: "God dag min herre, jeg skulle så ærbødigst bedt dem om et glass av deres fineste eplejuice til min sønn". Nei, da gikk jeg heller for kortvarianten.

- "Zumo de manzana. Uhm.. Please."

Eplejuice, kort og godt. Med noen engelske høflighetsfraser attåt. Ikke akkurat på morsmålnivå enda, men det er en start.

 

Zumo de monzana ;-)


Fisk de grillspyd... :-P

 

Jeg vurderer faktisk seriøst å begynne å lære meg spansk, for det virker jo ikke så himla vanskelig. Det ligger jo ikke så fryktelig langt unna engelsk, fransk og norsk i oppbygning, uttale og forståelse.

Etter bare en liten halvtime med Duolingo på mobilen har jeg lært mer spansk enn jeg gjorde med ørten års franskundervisning på skolen eller det halvåret jeg prøvde å forstå foran og bak på det japanske språk.

 

Wiiiii!

 

Plutselig våte plutteføtter.

 

Men okei, nå må jeg faktisk løpe. Muttern har kokkelert ved grytene og nå står middagen klar på takterrassen mens solen sørmodig synger seg i seng. Kyllingsalat med masse spennende tilbehør og en duggfrisk attåt, da kan man ikke klage. Jeg skal ikke rulle meg i hovmodighet altså, men som tidligere nevnt:

Jeg har hatt det verre.

 

La familia. Good times.

 

/ Tu comes una manzana. Så vet du det ;-)

* Følg Feriehjerte på Facebook *

Konesalg og handletur

Grunnet gårsdagens sene ankomst gikk første halvdel av dagen i dag med til å ikke gjøre det spøtt.

Heldigvis fikk dagen raskt en interessant vending da "Carlos", nabolagets kjekkas og mannen med mest dametekke øst for Malaga, kom innom for å prøve å kjøpe Christina.

 

Fattern funker som tolk under forhandlingene.

 

Jeg er jo klar over at dette er slikt som kan forekomme i utlandet og var derfor på vakt. Ganske tidlig fikk jeg fornemmelsen at jeg var i ferd med å bli lurt, for en kjæreste i tipp topp stand burde være verdt langt mer enn skarve 3 euro?!

Jeg prøvde å forklare at jeg selv hadde betalt hele ti euro for henne, men det trodde han ikke noe på og dermed ble det full stans i forhandlingene.

For å slikke sårene tok vi derfor en rundtur i lokalområdet med lett guiding av typen "Der er bakern, der er banken, der er det tapasstedet vi fortsatt ikke har prøvd og der er butikken hvor broren til kona til naboen jobber".

 

Høyst sannsynlig noe doping med i bildet her..


Gutta boys på tur :-)



Den lille mannen og havet.

 

Vi fikk oss en lang og fin spasertur langs strandpromenaden, plutten fikk prøvd kastarmen nede ved vannkanten og fattern fikk prøvd seg på sine aller første spanske ord noensinne.

Og hvilke ord var det, mon tro?

- "Hola. Cerveza sin alk-åll, på... pårr... æhm... Thank you."

 

Gambas pil-pil (ræka i hvitløk og chili)

 

Rart å tenke på at lillesnpp nå har hatt sin aller første dag i utlandet (verdens største land både i folketall og areal)

Plutten har for øvrig vist samme usunne interesse som far sin for å handle i nye og ukjente butikker. Jeg vet ikke hva det er med butikker i utlandet, men det er så utrolig spennende å gå på oppdagelsesferd i dem og komme til kassa med rariteter man aldri ellers får tak i. Og den interessen ser plutten ut til å ha arvet.

Spesielt rundt godterihylla ;-)

 

Mitt skip er lastet med brød og kindersjokkis.



Lillesnupp følger spent med fra bilsetet.


Deretter var det hjem til huset for en runde veldig merkelig og spesielt uforståelig spansk barne-tv og grøt, før barna gikk til køys fulle av inntrykk og røde kinn.

Når begge barna så endelig sovnet, fyrte vi av en runde kaffe, slo oss ned på takterrassen og nøt utsikten mot havet mens solen rolig avsluttet dagens ferd bak horisonten. Jeg er ikke en fyr som liker å snikskryte og i hvert fall ikke skrive ting som "Æsj, nå har vi det fælt" med dårlig skjult ironi, så jeg får vel heller bare si det med en rolig underdrivelse:

Jeg har hatt det verre.

 

Plutten og pappa <3 (mitt nye favorittbilde)

 

/ Yaca con.. nei, vent.. Vamos a la pl.. nei.. Æh, glem det.

* Følg Språkhjerte på Facebook *

Barndomsminner - på sittepute gjennom Europa

"Da er vi på vei da dere" pleide fattern altlid å si. Med de ordene startet sommerferien og en lang, kriblende kjøretur ventet oss. Frankrike var målet, men turen dit var en sann reise i seg, og kjøreturene til sommervarmen vil jeg aldri glemme.

Mine kanskje aller beste barndomsminner kommer fra turene til Frankrike med familien. Når fattern utbasunerte de legendariske ordene "Da er vi på vei da dere", visste jeg at livet smilte og at sommeren var i gang for fullt. Det var det offisielle klarsignalet og verden kjente ingen bekymringer. Og sommerferier da man var barn, var ikke som sommerferier nå. Det var noe magisk over det hele. Det var ikke telling av kroner og forsiktig organisering av dager, men et stort hvitt lerret som sto klart for å fargelegges. Det var et nærmest uendelig antall solfylte dager og ustanselige mengder lykke. Høsten lå så langt unna at den ikke fantes på kartet. Alt var bare glede. Og godteri.

Følelsen av å løpe rundt på tax-free-butikken på danskebåten og sanke inn nødvendig proviant for å overleve flerfoldige uker i utlandet, er et godt minne fylt av søtlig parfymeduft og deilig, syntetisk fruktsmak. Sommerferien var også den ene gangen i året der man plutselig opplevde en veldig oppsving i de likvide midlene. Smilende besteforeldre ga velvillig en slant feriepenger til barnebarna sine og disse sørget jeg for å investere på best mulig måte, og derfor var det ofte bare lommerusk igjen da vi gikk av båten i Tyskland, kun få timer og en urolig natt etter avreise. Med magen full av skumgummi gikk ferden videre nedover Europa

// illustrerende bilde. Hadde det vært ekte, ville det sett mer slik ut:

Ventingen var nesten halve gleden den gangen. I to lange dager satt jeg på en gul sittepute gjennom hele Europa og ventet i spenning. Telte biler, skyer, timer og land, alt for å holde øyne på målet uten å bli tullerusk av all ventingen. I enden av den evigvarende bilturen ventet nemlig den hellige gral: Badebassenget. Vi har alltid bodd i det samme leilighetskomplekset, og badebassenget med den strenge vaktmesteren var selve karamellen. Hver sommer brukte vi time etter time på å dykke rundt i bassenget og lete etter løse mosaikkfliser, som til stadighet flasset av fra sidene av bassenget. Så samlet vi de i fargefulle hauger på balkongen og sammenlignet med resten av søskenflokken.

Jeg blir fortsatt melankolsk på grensen til det virkelig mollstemte når jeg hører sanger jeg forbinder med disse nær sagt magiske sommerferiene fra mitt barndoms paradis. De samme postkassettene gikk på repeat hele veien fra Oslo til Provence, og gjerne hele resten av ferien også, så det er kanskje ikke så rart at jeg nærmest reagerer som en av Pavlovs hunder hver gang jeg hører Kyrie Eleison, Reidar reiser snart, Sing me a song, Mr. Tambourine man og Kingston town. Det knyter seg i magen, minnene raser forbi og jeg fylles av en slags ambivalent lykkefølelse, kanskje også kjent nostalgi.

Når jeg tenker meg om, så var kanskje bilturen noe av det jeg har best minner av fra hele turen, selv om ferien i seg var et eldorado av strender, sol, arkadespill, karuseller og spennende godteri. For turen hadde den magiske spenningen ved seg. Ventingen. Løftet om at man var på vei et sted, et sted så fantastisk at man ikke klarte å beskrive det med ord. Kriblingen i magen. Gleden av å våkne opp i bilen og befinne seg i et annet land enn man sovnet i og vite at man er enda noen timer nærmere målet.

Og så, var man endelig og helt plutselig fremme. Det var nesten surrealistisk. All ventingen, alle forventningene. Og ingen følelse i verden kunne slå følelsen av å ligge i lufta og sveve over badebassenget, på vei til å plaske ned med full kraft i sommerferiens første superplask.

God sommer, godtfolk!

Fun fact: Denne teksten skulle egentlig handle om at flere ønsker forbud mot bruk av sitteputer i bil for barn. Dette kan man blant annet lese om i denne saken i VG. Så skulle jeg på en meget naturlig og fin måte heller anbefale at man anskaffer seg et skikkelig kvalitetssete, slik som f.eks dette Axkid-setet fra Jollyroom som vi nylig selv gikk til anskaffelse av. Men så ble det altså kun med en fotnote, for minnene av sommerferiene fra min glade barndom tok helt overtaket og kapret teksten. Sånn kan det gå. Men like fullt: Sørg for å sikre barna skikkelig før dere legger ut på langtur! En sittepute er kanskje et trivelig klenodie, men det gir altså ingen støtte for barnets hode eller nakke. Ønsker du flere tips til valg av bilsete, kan du sjekke ut: http://pappahjerte.no/tips-valg-av-bilsete-for-barn/

/ kyyyyrie eleisoooon

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere