hits

desember 2017

Frisk nok for husarbeid?!

Demoniske piller, dette føles som noe frua har stelt i stand!

close up of male hoovering carpet
Licensed from: dolgachov / yayimages.com
 

For i går begynte jeg på en heidundrende penicillin-kur som skulle være kraftig nok til å ta knekken på uvedkomne basilusker og bleke tennene i samme slengen.

Allerede er den verste hodepinen borte og kroppen har begynt å våkne til, men det er absolutt ikke det rareste som har skjedd så langt!

For hva var det første jeg begynte med da kroppen en gang etter frokost følte seg litt pigg for første gang på lenge? Husarbeid!

Husarbeid?! Jeg har nærmest ikke gjort husarbeid frivillig siden jeg fikk godt betalt for det på ungdomsskolen. Men etter å ha stirret i veggen i over en uke, var det altså dette kroppen ønsket. Farvel Morgan og Ola-Conny, hello støvsuger.

Formen er fortsatt 95% råtten agurk, så det var ikke lenge jeg orket å holde på, men det lille overskuddet som dukket opp, måtte altså skvises maksimalt. Men så var det tilbake til sofakroken for å sove litt igjen ;)

Selv håper jeg at formen bikker enda et nytt nivå i morgen, men noe sier meg at Christina hadde vært strålende fornøyd med å holde meg på dette stadiet en liten stund til. Frisk nok til å støvsuge huset, men for syk til å mase om kjærestekos og klining. Den perfekte balanse ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ 1 dag igjen til nyttårsforsetter!

Full pott hos fastlegen

Som mann er dette faktisk det beste som kan skje hos legen x-)

Big pill
Licensed from: Ikostudio / yayimages.com
 

For jeg hadde egentlig planer om å ri av stormen med store doser smertestillende og tjuvlånt astmamedisin, men da hodet sluttet å reagere selv når dosen gikk fra milligram til gram, var det på tide å dra i snora.

Men jeg er mann, vettu. Det verste jeg kan tenke meg er å troppe opp hos fastlegen og få høre at det ikke feiler meg det spøtt. Bare en rask sjekk, et spark bak og klar beskjed om å slutte å være en liten sytekopp.

Derfor venter jeg i det lengste med å oppsøke lege, og hvis jeg først drar skal jeg være helt sikker på at det er minst én ting galt. Og da jeg våknet med vekten av en elefant på tinningen i dag og smerten ikke lot seg lindre uansett hva jeg kastet på den, var tiden inne.

Og igjen, som mann, er det som skjedde faktisk det beste som kunne skjedd. For jeg var ikke frisk! Jeg var syk! Kjempesyk! Og da ble jeg faktisk litt glad.

For ikke bare har jeg lungebetennelse, men bihulebetennelse attåt. Musikk i en syk manns ører. Sånn bortsett fra de vanvittige smertene, må det sies å være en stor seier for huleboermannen i meg. Ikke pyse, bare syk.


#sexybeast
 

Men det er også så langt jeg kan kalle meg mann for i dag. For da vi kom hjem fra legekontoret, dro resten av familien i juleselskap. Jeg fikk frikort til å holde meg hjemme og brukte tiden på et langt, glovarmt bad med badesalt, duftlys og full staffasje.

Så smurte jeg meg en stor skive med mutterns hjemmelagde julekake med smør og brunost, og slo meg ned i sofaen for å se på film og dorme.

Snuflet meg gjennom det vi hadde på boksen og prøvde først min gamle favorittfilm: Inception med Leonardo DiCaprio. Men med et hode som fortsatt var plaget med elefant på tinning, ble jeg raskt svett av skytescener og action.

Så da gikk jeg for en annen favoritt. En langt mindre maskulin film. En film jeg en gang i tiden motvillig ble dratt med for å se på kino, men endte opp med å gi en sekser på terningen: Mamma Mia!

Jeg kan ikke huske at den filmen var spesielt rørende sist jeg så den, men så hadde jeg jo heller ikke knasket i meg en hestekur av piller den gang. Men det hadde jeg nå.. Og siden ingen var hjemme sto jeg fritt til å sippe så mye jeg ville, der jeg lå neddopet og rusa på julekake og penicillin ;)


Når hostekula kommer midt i en selfie x-)
 

/ Mamma mia, here I go again <3

--> Stem gjerne på Pillehjerte i Vixen Influencer Awards (Livsstil, Gullpenn, Folkets Favoritt)

Skulle hørt på kroppen

I hele høst og vinter har kroppen prøvd å si ifra. Peter, nå må du begynne å legge deg tidligere. Du er stressa Peter, kan vi prøve å legge vekk mobilen litt? Greit at du har en viktig deadline, men la meg få slippe å sitte oppe hele natten, ok? Og når du er sliten, ikke tren hardt.

Men hele denne tiden har jeg vært så stresset at jeg ikke har hørt på kroppen. Ikke en eneste gang faktisk. Bare kjørt på og latt hodet ture i vei med sitt vanvittige rotterace.

Og hodet tar sjeldent pauser. Hodet vil ligge og se på Netflix-serier til langt på natt og heller bøte på med triple mengder kaffe dagen etter. Hodet gir gladelig alt på trening med en småsyk kropp. Hodet bryr seg ikke om stress, men tenker derimot at stress må bety at man har masse å gjøre. Derfor kan man på ingen måte skru ned tempoet. Bedre å doble.

Og sånn har det gått i hele høst og vinter.

Jeg burde kanskje skjønt tegninga da jeg for noen uker siden innså at jeg var blitt så blå under øynene at jeg ikke lenger orket å legge ut noe på Snapchat uten å bruke et tullefilter for å dekke over det. Jeg skjønte det ikke da, men jeg har kjørt kroppen min altfor hardt i det siste. Og for snart en uke siden, sa kroppen stopp.

Jeg kjente først at jeg begynte å bli ganske uggen, men tok selvfølgelig ikke hensyn til det og dro på trening som planlagt. Da jeg kom tilbake, følte jeg meg kjempedårlig. Den natten kaldsvettet jeg som jeg aldri har gjort før.

Men samme det, sikkert bare en engangsgreie tenkte jeg, og dro på trening igjen kvelden etter. Da jeg sto på tredemølla, klar for å varme opp, hadde jeg et øyeblikk der jeg tenkte "Peter, dette føles feil, du burde bare dra hjem". Men det er det som er så rart med stress, man slutter å høre på kroppen. Eller verre, man begynner å utfordre kroppen. "Syk, sier du? Pøh, skal vise deg jeg" og så trente jeg hardere enn noensinne. Pushet kroppen til max.

Og DA sa kroppen stopp. Jeg har aldri opplevd nattesvette før, men dette ble andre kvelden på rad. Hele kroppen som en sil! Og da jeg våknet var jeg tom for energi, utkjørt, vondt i hodet, hostete, forkjølet, glovarm, iskald, hele greia.

Først tenkte jeg at jeg skulle klare å overkjøre kroppen og fortsette julen som normalt, men da bestemte kroppen seg. For etter et halvt år med nedprioritering av søvn, konstant hjernestress, trening på halv maskin og aldri en antydning til å lytte til kroppens signaler, så den sitt snitt da jeg endelig ble småsyk og skulle ha ferie.

- "Nu jävlar er det min tur", tenkte den og stengte hele maskineriet.


Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Og sånn ble det at stort sett hele juleferien har gått med til å hoste, spise piller, sove, svette, fryse og brekke seg. Og sove litt til. Jeg har alltid vært altfor stresset til å sove på dagen, men den siste uka har jeg ikke gjort stort annet. Om ikke annet, bare for å slippe unna hodepinen.

Midt oppi alt dette så har vi jo vært på julebesøk, så når mixen av diverse legemidler har vært helt på topp, har jeg også deltatt i juleselskaper. Så har jeg lagt meg igjen, kaldsvettende og jævlig.
Jeg tror kanskje jeg møtte veggen. Eller så er jeg bare syk. Jeg vet ikke helt, jeg vet bare at jeg ikke burde latt hodet kjøre på med sitt sinnssyke rotterace med alt det skulle rekke. For som det heter: Problemet med et rotterace er at selv om du vinner, er du fortsatt en rotte.

I hele min periode som aktiv blogger har jeg aldri tatt meg en hel dag fri. Har liksom vært litt stolt av det, men i snart en uke nå har jeg rett og slett ikke orket å se på macen en gang.

Jeg klager ikke altså, for om noe har jeg i hvert fall lært noe av dette. Noe viktig: Lytt til kroppen.

Og la meg bare si det sånn: I 2018 skal jeg spille på lag med kroppen!

Og det starter med å legge vekk den helvetes satans forstyrrende mobilen på sengekanten, få nok søvn, spise sunt, få nok søvn (igjen), ta varme bad, kjøpe meg en "lær deg å takle stress, din knotkjepp"-bok og brenne duftlys fremfor krutt i begge ender.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Lytt til kroppen <3

Kos og kaos på kvelden før dagen

Uansett hvor eller hva man skal: Avreisedag er alltid kaos. Vi trodde selvfølgelig vi skulle ha god kontroll denne gangen, men den gang ei. Ikke holdt vi tiden heller. Jeg skjønner ikke hva det er med å prøve å reise steder med barn på slep, men det tar altså så vanvittig lang tid. Å pakke for seg selv er gjort på 10 minutter, så hva de resterende 4 timene går til, vet jeg ikke. Men det skjer hver gang.

Og ingen har selvfølgelig tisset når vi endelig er klare til å dra, og bilen buler som en surströmmingsboks.

Så kommer man seg endelig av gårde, litt etter tiden og litt irritert, men så går det ikke lang tid før kaos er glemt og kos står høyt i kurs. Spesielt på en dag som denne, på vei til min søster for å feire jul med hennes familie. Grøt ved ankomst, marsipanverksted til kvelds og det ryktes om at nissen har gjort klar bål i skogen for oss i morgen tidlig. Der ønsker han sterkt at vi skal spise julefrokosten og ta med grøt på lasset. Jeg mener, det kan jo ikke bli mer julete enn det!

Så selv om jeg alltid stresser på meg grå hår og stressflass ved avreise, er det alltid fantastisk å komme frem. Spesielt til fyr i peisen og lukten av kongerøkelse :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Hipp hurra og hurra meg rundt, i morgen er det jul!!!

Fornærma 2017

Herregud, for et land dette er i ferd med å bli..

Shocked senior woman looking over the top of her glasses
Licensed from: Creatista / yayimages.com
 

Krenkebevegelsen har tatt helt av og ser nå ut til å ha større oppslutning enn alle de politiske partiene til sammen. Alt er krenk! Uansett hva man sier vil noen bli fornærmet, og nivået for å krenke folk har altså blitt så lavt at det er blitt nærmest umulig å krype under.

Og krenkebevegelsen vinner! Hver dag blir det verre, tro meg, jeg vet. Jeg har sett utviklingen bare her på bloggen. Da jeg startet å blogge for 5 år siden kunne jeg skrive stort sett hva som helst uten å få pirkete reaksjoner. Nå får jeg mailer ukentlig der folk klikker i vinkel hvis jeg har brukt bare et hint av en sleivete bemerkning. Jeg ønsker ikke å henge ut enkeltpersoner og holder derfor eksemplene for meg selv, men bare det at halve landet klikket i vinkel over en ulv på en melkekartong, sier vel sitt.

Banning på TV er krenk, slemme brettspill er krenk, sanger med ekle tekster er krenk, alt er krenk. Eller mobbing. Ja, for verdien av ordet mobbing har aldri vært lavere. Alt er mobbing. Stakkars folk som faktisk har blitt mobbet og ønsker å bli tatt på alvor, for etter dagens standard føles det som at rundt regnet 5 233 000 nordmenn mobbes daglig.

Jeg er bare glad jeg ikke er stand-up-komiker i disse dager, for de folka der går tøffe tider i møte. 10 minutter ut i showet er hele salen fornærmet, krenkebølgen skyller gjennom salen og 15 stykker har ringt Barnevernet.

Samtidig som det har gått en veldig inflasjon i mobbebegrepet, så står hårsårhet og moralisering høyt i kurs. For du skal selvfølgelig ikke la noen gjøre noe du ikke selv kan stå inne for uten å la dem høre det. Med renter!

- Bruker dere Babybjörn? Da kommer ikke barnet ditt til å klare å gå!

- Babymat på glass? De glassene er fulle av mikroplast og kjemikalier! Lag selv, det gjør jeg. Mye bedre for barnet. Ditt også, hvis du bryr deg da..

- Laks fra butikk? De proppes fulle av antibiotika og lakseindustrien ødelegger havet!

- Sushi? Hvit ris er ikke bra for kroppen, scampi burde vært bannlyst og sushibrettene er laget av PLAST!

- Kjøtt? Å ja, så du elsker å drepe dyr? Er du klar over hvor mye kjøttindustrien forurenser?!

- Vegetarmat? Da får du ikke i deg alle næringsstoffene kroppen trenger, din idiot!

Og sånn går det. For hva enn du gjør, vil det alltid finnes noen der som kan stikke pekefingeren i nesa på deg. Selv lever de prikkfritt og i takt med naturen på alle punkter..

Liar with long Nose
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com
 

Flagg er fornærmende, plagg er fornærmende og julesanger med juletekst er fornærmende. Alt som ikke inkluderer absolutt alle er vel egentlig fornærmende.

Hode, skulder, kne og tå? Hva med de uten tær? Eller de som har så stive ledd at de ikke klarer å gjennomføre sangen? Krenk!

Det høres kanskje banalt ut, men hvis ingen setter en stopper for denne galskapen, er det dit vi er på vei. Så mitt store håp for 2018 er at vi slutter å være en nasjon av sutrete drittunger og får oss litt baller igjen. Hei, vent litt, hva med teksten til "Ja, vi elsker dette landet".

"Elsker, elsker det og tenker på vår far og mor"..? Hva med de som bare har én forelder? Eller to fedre/mødre? Eller de som ikke kjenner sine biologiske foreldre? Krenk!

Vennligst endre teksten til: "Elsker, elsker det og tenker på vår(e) omsorgsperson(er)". Sånn, det var bedre.

Da er vi klare for 2018 👍

 

--> Stem på Krenkehjerte i Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil og Folkets Favoritt)

Vi som savner Snøfall ❤️

Kjære NRK, er det ikke snart på tide å hoppe av i Svingen?

For etter den fantastiske oppturen med Snøfall som julekalender på TV i fjor, hadde vi store forventninger til årets julekalendersatsning fra NRK.

Men hva får vi? Jul i Svingen. Mobbing i Svingen. Foreldre med psykiske problemer i Svingen. Null julestemning i Svingen. Spør du meg er Jul i Svingen noe forbannet herk og når ikke Snøfall til knærne!

Hvorfor?

Jeg skjønner at Jul i Svingen skal handle om samhold mellom barn, at man løser problemer og at barna skal være helten, men jeg synes ikke det funker. Både Svingen og Sletta er full av usympatiske barn som for det aller meste truer andre med juling. Ja, når de ikke må ta hånd om sine foreldres problemer da.

For stort sett alle foreldrene i Svingen sliter tilsynelatende med noe. Barndomstraumer og nevrotiske reaksjoner, og han Marvin er et stilstudie i seg selv. Fra å henge opp barn i trær til å lure dem til å måke snø for seg eller kjøre fra familien sin i skogen midt på vinteren, burde han for lengst vært satt på smurfedrops.

Jeg er ikke en sånn skinnhellig 2017-fyr som blir fornærmet av alt altså, jeg ser bare ikke helt hvor gleden ligger i serien? Hvor er gleden i å se 20 episoder med Harriet som truer med å mose trynet ditt, Victoria som oppfører seg som Donald Trump eller hu gamle snerpehøna som kjører på dyr og kaller barn for drittunger?

Og hvorfor utvikler ikke karakterene seg nevneverdig? Vi er som sagt 20 episoder uti og Victoria er fortsatt snerpete, Harriet er fortsatt besatt av en eller annen demon, Nure er like usikker og Marvin er en kjøttløk. Jeg ser liksom ikke hvor serien er på vei.

Serien føles liksom helt uten mål og mening, og jeg mener at en kritisk faktor i enhver julekalender er at det bygger opp mot noe. I ?The Julekalender? satt hele nasjonen samlet på kanten av setet mens de tre fjomsenissene spikket propeller bekjempet nåsåen og hver dag kom nærmere målet.

I Snøfall var hver eneste dag en liten bit av svaret på gåten. Nærmere og nærmere svaret, hver eneste dag. Akkurat som en god julekalender skal være. Oppbygning, spenning, på vei et sted. Jul i Svingen har ikke det elementet i det hele tatt. Kanskje med unntak av verdens kjedeligste julekalender i regi av Marvin da ;)

Så skjønner jeg selvfølgelig hvorfor NRK sender serien år etter år. For Jul i Svingen føles som en serie laget på et budsjett så lavt at man kunne skrapt sammen budsjettet på et julebord. Men folk liker det tydeligvis, så da er det bare å kjøre på. Penger spart er penger tjent.

Men der må jeg ærbødigst be NRK om å åpne litt på pengesekken igjen. Vi betaler gode lisenspenger, la oss slippe å se at det går med til serier mer utdatert enn skulderputer og rottehale. Og det er ikke fordi serien begynner å bli gammel. Home Alone er fra 1990 og er like bra den dag i dag. Tre nøtter til Askepott er fra 1973. Gudfaren 1 er fra 1972.

Men okei, alt dette, absolutt alt jeg har skrevet til nå, blekner i forhold til mitt aller siste punkt. Det viktigste av alt:

TOTAL MANGEL PÅ JULESTEMNING!!

Hvor er julestemningen? Hvor er gleden? Hvor er oppbygning mot jul og spenningen som er førjulstiden? De har snø, de har trær, de har nisser, men likevel føles julemagien totalt fraværende.

Joda, det var kanskje et hint av julestemning da barna sto rundt grana og sang, men det er 19 episoder siden. Og la oss ikke glemme at en umedisinert Marvin løket opp hele den seansen ganske greit.

Det eneste, og da snakker vi det eneste, jeg får julestemning av er når episoden er over og Odd Nordstoga tonesetter refrenget. Eg vil heim til jol, eg. Det er vakkert. Det er jul. De resterende 24 minuttene gir ikke mer julestemning enn en pakke gulost. Og da snakker vi ikke om gräddost engang.

Neste år håper jeg Snøfall kommer på ny. Eller en ny sesong, det hadde vært magisk. Snøfall hadde alt det Jul i Svingen mangler: Fantastiske sanger, spennende oppbygning, interessante karakterer, utvikling, julemagi og en naturlig progresjon mot et definitivt mål, slik en god julekalender skal ha.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Snøfall skapte så mye julemagi at jeg nesten begynte å tro på nissen selv. Høydepunktet kom på selve julaften, da en god nabo snek seg bortom her og plantet en papirfugl i blomsterpotta utenfor. Da 4-åringen åpnet døra og fikk se den fuglen? Ord kan ikke beskrive hvilken glede han følte. Fuglen hadde flydd helt fra Snøfall! Det var brev fra nissen! Det var julemagi, det var glede, det var magisk. Det savner jeg.

Så NRK, hør min bønn: Jeg vet at det er gøy å spare penger, men det er på høy tid å hoppe av i svingen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

--> Stem på Snøfallhjerte i Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil og Folkets Favoritt)

Hva gjemmer seg i puta??

Inntil i går kveld trodde jeg at Christina og jeg levde ganske åpne liv uten noen imponerende hemmeligheter. Ingen falske pass eller spennende dobbeltliv. Blogger om dagen, skarpskytter om natten, ingenting sånt. Men det var som sagt frem til i går, for da jeg skulle legge lillesnupp oppdaget jeg noe rart.

Jeg skulle bare dytte litt på puta da jeg la meg ned for å lese godnatthistorier, men så kjente jeg noe. Jeg skjønte ikke hva det var og måtte snu litt på puta. Og da dukket det opp. På innsiden av putetrekket, en rekke skjulte objekter. Sylinderformet, ikke lenger enn ca. 7 centimeter lange. Også noen mindre ting, på størrelse med en drue.

Jeg hadde ikke tenkt til å styre mer med det og bare la ting være ting, men nå holder jeg på å dø på meg av nysgjerrighet. Hva kan det være? Hva bruker hun det til? Og hvor lenge har dette pågått?! Det er lenge siden jeg har lagt lillesnuppa nå, så dette kan ha pågått over lang tid..

Spy looking through magnifier
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Er det skjulte drapsvåpen som ligger gjemt til en kveld Christina ikke orker en eneste tørr pappavits til? Kanskje bygger hun en bombe i de mørke nattetimer? Kanskje er det penn og papir som hun bruker til å skrive lange, vakre dikt til sin vakre mann når inspirasjonen treffer henne midt på natten?

Eller snakker vi russisk pass, kart over Moskva og en blankpolert Walther P99? Er det lommelykt og lighter hvis strømmen skulle gå midt på natten? Strikketøy? Leppestift og andre sminketing, bare sånn i tilfelle man plutselig våkner og føler for å dra på byen?

Eller... hvis man må sminke seg for noen andre midt på natten... Jaha ja, kanskje burde jeg sjekke putetrekket til postmannen også? Det kan også bare være nesespray, men det var minst 5-6 gjenstander inni der, så hva i all verden skal hun med nok nesespray til å bedøve en hel barneskole? Og hvorfor gjemmer hun det i putetrekket?!

Hva enn det er må jeg komme til bunns i dette. Men jeg kan jo ikke bare begynne å rote rundt i hennes private ting heller, så jeg blir nødt til å spørre. En del av meg håper at det er noe utrolig kjedelig, som gamle smokker og håndkrem, men en annen del av meg ikke kommer unna at det hadde vært spennende om det skulle vise seg å være løsbart og russisk pass x-)

Passport
Licensed from: elwynn / yayimages.com
 

/ Mens vi venter på at Peter manner seg opp: Hva tror du det kan være?

--> Stem på Løsbarthjerte i Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil og Folkets Favoritt)

Grusom genser og mormors medister

I dag var vi på julemiddag hos svigers, og det er først når man kommer inn døra, ser bordet stå julepyntet og kjenner lukten av nystekte medisterkaker som treffer deg i fleisen, at du innser hvilken magisk tid julen er.

Tid for å møte familien og kose seg. Prate skit, spise god mat, le og ha det gildt. Og drikke kaffe etterpå. Gjerne i stygge gensere. Jeg vet ikke helt hvor og når den trenden startet, men jeg liker den. Trodde egentlig ikke at jeg skulle hive meg på, men like fullt dukker det opp en ny og grusom genser her hvert år. I år ble det en skjeløyd Rudolf med glitter og full staffasje.

Selvfølgelig kan man møte familien og gjøre alle disse tingene ellers i året også, men det er noe spesielt med julen. Gleden og spenningen som leder opp til den store dagen. Hvilke pakker lusker under treet? Blir svoren sprø i år? Vil Askepott få prinsen eller blir det å nøye seg med hesten? Magisk.

Ja, for vi ser vel på Askepott? Klart vi gjør. Det er faktisk den eneste tradisjonen jeg har klart å holde ved lag hvert år etter at vi fikk barn. Barn eller ikke barn, tissebleier, mat som svir seg og folk som banker på - alle må vente når far ser på Askepott. Ikke for at filmen er så sinnssykt bra egentlig, det blir bare ikke jul uten Askepott :)


Og Linus i svingen selvfølgelig ;-)
 

/ 5 dager igjen til jul!

Slik lager du verdens beste julesennep!

Om noen hadde spurt meg for noen år siden: "Peter, vil du noensinne skrive om sennep på bloggen din? Kanskje til og med legge ut en oppskrift?"

... ville jeg svart: "Nei. Selvfølgelig ikke, hvem i all verden skriver om sennep?"

Men dette er mutterns hemmelige oppskrift, og den er så god at den bryter alle regler!


❤️
 

Det er the one and only julesennep jeg gleder meg til hvert eneste år. Til nå laget utelukkende av muttern med hennes hemmelige kokebok, men i år måtte jeg be om oppskriften. Og jeg fikk den! Kan jo ikke kjøre to og en halv time hver gang man blir fysen på et lite glass ;)

For det er ikke snakk om noe alminnelig, kjip pølsesennep altså. Dette er englenes honning. Det er jul på et lite glass. Det er tilbehøret over alle tilbehør. På en skinkebit, til ribba, til medisterkaker, julepølser, pinnekjøtt etc etc. Denne sennepen går til alt!

Men nok prat, la oss komme i gang. Det er bare to "rare" ingredienser her som du kanskje ikke har på kjøkkenet, men jeg måtte ikke lenger enn til nærmeste dagligvare for å få tak i det. Resten har du allerede.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Du trenger:
- 1,5 dl sukker
- 1,5 dl fløte
- 1,5 dl Colman´s sennepspulver (kan sikkert bruke andre typer hvis du finner)
- 3 ts sennepsfrø (øyemål)
- 2 egg
- 1 ss eddik (klar 7%)
- 1 klype salt
 

Slik gjør du:
- Hell alt i en gryte (unntatt sennepsfrø).
- Gi et raskt oppkok.
- Rør hele tiden.
- Tilsett sennepsfrø mot slutten.
- Kjøl ned og legg på glass.
 

Og så, etter bare noen få minutters arbeid, sitter du der med et stort glass julemagi som smaker så godt på ribbe og juleskinke at det er helt flaut. OBS: Styrkegraden varierer fra gang til gang, men den kan bli litt sterk, så kanskje greit å holde unna barna ;)

Advarsel: Du kommer til å bli avhengig. Helt seriøst. Ingen over, ingen ved siden, dette er verdens beste sennep :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

--> Stem på Sennepshjerte i Vixen Influencer Awards (Gullpenn, Livsstil og Folkets Favoritt)

Finnes nissen på ekte?

Barna har ikke spurt enda, men jeg vet det kommer. Føler det kommer i år.

- Finnes nissen på ekte?

Hva svarer man på det?

Santa claus holding a gift
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

På den ene siden har jeg lyst til å være realist. Nix, ingen nisse. Det er bare en oppdiktet historie for å spre juleglede. Nissen er ikke mer ekte enn leppene til de aller fleste toppbloggere.

Men igjen... hvorfor? Hvorfor skal jeg gidde å sprekke den boblen av juleglede når jeg helt utmerket kan la den få stå så lenge som mulig. Han finner jo ut av det før eller siden uansett.

Eller kanskje ikke faktisk, for tall fra norskjuleindeks.no viser at hele 10% av nordmenn vet at julenissen finnes. Ikke tror, men vet. Det er ganske fantastisk. Det finnes med andre ord en del foreldre der ute som ikke har orket å ta den kjipe samtalen ;-)

Men igjen.. Man kan jo faktisk argumentere for at nissen faktisk eksisterer! For hør her: Si at du tror på nissen. Hvert år gir det deg glede å tenke at han finnes der oppe på Nordpolen et sted. Lager gaver med alvene sine, spiser grøt som en helt og ler som en gosselig bestefar.

Og hvert år får du bekreftet at han finnes. Grøten du setter ut blir borte, gaver dukker opp under treet. Så blir du eldre og du innser at nissen kanskje ikke kommer på personlig besøk til voksne, men at du kan hjelpe ham.

Du kan kjøpe gaver til barna, du kan spise opp grøten som blir stående igjen, du kan ta på maska på julaften. Du kan fortsette å spre ordet om ham og fortelle om den fantastiske nissen som gir gaver til alle barn. Men bare hvis de er snille. Og barna tror deg, så de oppfører seg så godt de kan hele året gjennom for å få julegaver fra nissen. Som de får.

Og selv om du vet at du egentlig har gjort all jobben for nissen i år igjen, har du alltid en dråpe av håp om at han en vakker dag skal dukke opp. Men frem til da får du virke som hans stedfortreder.

Ser du hvor jeg vil med dette? Nissen finnes. Vi er nissen.

Santa Claus
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com
 

Ja vel, så kommer han kanskje ikke ned pipa og spiser opp grøten din, men hvis troen på nissen kan spre juleglede blant barn (og 10% av voksne) og få dem til å gjøre færre rampestreker i løpet av året i håp om at det vil telle i positiv favør på julaften, er ikke det mer enn grunn god nok til å friskmelde troen på julenissen?

Jeg vet at man kan gjøre samme tankerekke med Jesus og lande på ca. samme resultat, men jeg synes det er litt fint jeg da.

Ikke at jeg tror på verken Jesus eller nisse, men det er nå med nissen som det er med Jesus: Ingen kan med 100 % sikkerhet si at han ikke finnes, så kanskje man bare skal la folk få tro hva de vil, leve med håpet og finne ut av det selv?

Og takket være denne teksten vet jeg nå endelig hva jeg skal svare hvis barna kommer med spørsmål om hvorvidt det finnes nisser, alver eller høyere makter:

- Jeg vet ikke. Jeg tror ikke det, men det hadde vært fint.

Composite image of santas list
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

/ Tror du på nissen?

Love Actually eller Home Alone?

Man tror man kjenner en person. Man tror man er på samme side i livets bok, men plutselig avdekker man forskjeller så store og sprikende at det er vanskelig å se for seg at man skal klare å sparkle det igjen og gå videre som normalt.

For i år som i fjor, har juleklokken skrudd opp tempoet og løpt fra oss. Også vi som skulle sette av kveld etter kveld til gavepakking og julefilmer! Men så ser det altså ut til at vi bare rekker én film. Maks to. Derfor må vi prioritere og ta den viktigste først.

Det tenkte vi å gjøre i kveld, men da vi skulle velge film åpenbarte kløften mellom oss seg.

Man being tired of arguing with his wife
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

I mitt hode finnes det ikke tvil, og jeg trodde egentlig alle var enige. Home Alone. Juleklassikeren over alle juleklassikere. Macaulay Culkin på en miserabel juleferie for én, omgitt av sure skurker, en røykende nisse, udugelige politibetjenter og verdens skumleste svart-hvitt film på TV. Et hus fullt av fantastiske feller, en rørende gammel mann og en hjertegalopperende avslutning som får snørr og tårer til å renne ut av diverse kroppsåpninger.

Men Christina holder en knapp på Love Actually. En haug med tragi-romantiske kjærlighetshistorier snøret sammen til en hjertesmeltende smørje. En fyr med en plakat, en liten gutt med store ambisjoner, Billy Mack og Christmas is all around, en forelsket statsminister og tidenes beste gaveinnpakning av et smykke. Også hun helsikes kåte drittkjerringa. Også her ender det hele i en avslutning som får tårene til å forlate skuta i høyt tempo.

Men Love Actually er jo ikke viktigere enn Home Alone? Hallo? Joda, den er kjempefin, men her snakker vi om tradisjoner som strekker seg mange herrans år tilbake!

Home Alone kom ut i 1990. Det er fire år før OL i Lillehammer! Mange av dagens blogglesere var ikke født i 1990 engang! x-)

Love Actually kom ut i 2003, som er 3 år etter at alle trodde vi skulle kjøre i flyvende biler og at verden skulle gå under #y2k.

Future Technology
År 2000 kaller. (Licensed from: kentoh / yayimages.com)
 

Home Alone er faktisk en så gammel og viktig del av juletradisjonen at den kan ha rullet over skjermen den skjebnesvangre kvelden dar en ikke helt ukjent herr Jesus kom til verden.

Men Love Actually er bra altså, jeg tør ikke si noe mot den filmen, for da kommer det til å stå et fakkeltog på døra her i løpet av halvtimen, jeg synes bare Home Alone er viktigere. Og jeg trodde egentlig alle var enige om det.

Eller tar jeg feil?

Love Actually eller Home Alone - hvilken ville du valgt?

Damene mine i VG ❤️

Mamma hater oppmerksomhet. Vil liksom ikke bli dratt frem eller gjort stas på i store anledninger. En utadvendt og fantastisk dame, men ikke noe kjempebehov for å stå i rampelyset.

Christina hater oppmerksomhet. Vil liksom ikke bli dratt frem eller gjort stas på i store anledninger. En utadvendt og fantastisk dame, men ikke noe kjempebehov for å stå i rampelyset, hun heller.

Derfor er det så fantastisk at de begge har sparket sin frykt til side for å dukke opp sammen i VG i dag! Over TRE sider! Med et gigantisk bilde av begge to!

Og for hva? En sak om deres gode forhold som svigermor og -datter / venninner. Det er så trivelig og mildt sagt hyggelig lesning, for ingenting er bedre enn at ens egen mor kommer godt overens med frua. Da slipper man mange kjipe konflikter og et liv som elastisk seigmann som dras mellom to parter. Enighet, vakreste ord på jord.


Disse tipsene burde alle notere bak øret ;-)
 

Om noe, må jeg si at jeg er bittelitt skuffet over at de er så gode venninner. For i saken står det å lese at det ikke er helt uvanlig at kjæreste og svigermor ofte kommer i klinsj fordi begge ønsker å ha litt kontroll. Kjæresten vil bestemme i sitt eget hjem, mens svigermor har levd lengst, vet best og kan mest. Spesielt om sønnen sin.

Samtidig mener kjæresten at det er hennes mann og barn, og at svigermor må kjenne sin besøkelsestid. Man kan på sett og vis si at de krangler om samme mann. Men siden mamma og Christina er perlevenner, må det bare bety at ingen av dem er spesielt lystne på å kjempe for meg. Så... fint for dem da...

Selv er jeg villig til å gå 12 runder i ringen med min egen svigermor for Christina, men samme det. Lav kampmoral eller ei, jeg er uansett kjempestolt av to av de viktigste damene i mitt liv. I tillegg til min egen svigermor da ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Les hele saken i VG i dag :)

--> Stem på Pappahjerte og/eller Kona til i Vixen Influencer Awards (kan stemme hver 12. time)

Vixen i 3 kategorier!!!

Å herre mitt skjegg og halleluja - ærre muli´?!

I dag våknet jeg nemlig opp til den ultimate gla´meldingen: Semifinalistene til Vixen Influencer Awards er annonsert og jeg er videre i hele 3 KATEGORIER!

Ikke bare det, men Christina er også videre i kategorien for Folkets Favoritt!!

Det er med andre ord mildt sagt god stemning i vårt lille bloggkollektiv i dag. For totalt fire plasser i semifinalen i Vixen er ikke småsaker! Vixen er tross alt årets definitivt største begivenhet for bloggere og andre influencere, så å komme videre til semifinalen er stort.

Men for å komme hele veien til den store finalen, trenger jeg deg. Sårt. Jeg er oppe mot noen giganter i hver kategori og trenger hver eneste lille stemme jeg kan få om jeg skal ha mulighet til å hamle opp med de aller største navnene i bransjen.

Du kan stemme én gang hver 12. time helt frem til 15. januar, så jeg kommer til å legge link i bunnen av de fleste innlegg fremover og blir sjeleglad for hver eneste stemme :)

Kategoriene jeg er videre i:
 

Årets Livsstil
Denne kategorien vant jeg faktisk i fjor og det øyeblikket er seriøst et av de aller stolteste i mitt liv. Helt der oppe på samme nivå som da jeg ble pappa for første gang, andre gang, da jeg ble sammen med Christina og da jeg fikk venneforespørsel fra Sophie Elise på facebook ;-)

Her jeg sitter med blå poser under øynene og restene av barnas lungebetennelse i kroppen, mener jeg fortsatt at å være småbarnsforeldre er en livsstil som krever utrolig mye, gir utrolig mye og så absolutt fortjener å bli løftet frem som noe stort og viktig. Derfor er jeg utrolig stolt over nok en gang å få være med i kappløpet om denne prisen.
 

Årets Gullpenn
Ah, sukk. Gullpennen. Gullkalven min. Prisen jeg har siklet på hver eneste dag siden jeg startet å blogge, prisen jeg har blitt nominert til flerfoldige ganger, men som jeg aldri ser ut til å klare å stikke av med. Jeg tenker på den, jeg drømmer om den, jeg er besatt av den. Den har blitt min Moby Dick.

Om jeg kommer videre i finalen i denne kategorien... jeg har ikke ord. Jeg skal ikke si at det betyr alt, jeg har jo kone, barn og hund tross alt, men... det betyr alt. Nesten.
 

Folkets Favoritt
For en vanvittig ære å bli nominert til Folkets favoritt! Men her tror jeg at jeg er sjanseløs, altså virkelig. Det er så mange videre til semifinalen, konkurransen er skyhøy og det er så mange som fortjener den. Og kanskje spesielt én: Kona til.

Jepp, Christina og jeg møtes til dyst i den samme kategorien i år og det kan bli interessant hvis vi begge kommer hele veien til finalen. Og jeg synes seriøst Christina fortjener den mer enn meg.

Hun skriver så hjertelig, varmt og ekte og byr på absolutt alle sider av seg selv. Hun tør å skrive om ting som engasjerer henne selv når hun vet det vil provosere, men hun tør også å være sårbar og ta leseren helt innpå selv veldig vonde og personlige ting.

Jeg må jo sies å være historisk inhabil i saken, men jeg heier virkelig på Kona til som folkets favoritt i år. Selv om det betyr at hun kommer til å skjelve av intens sceneskrekk i flere uker i forkant ;)

Men jeg tar den gjerne, jeg altså. Det bare føles bare som et uvirkelig høyt fjell, for ingenting henger høyere enn Folkets Favoritt og jeg tør ikke engang tenke tanken på at det kan være meg.

Så hvis du har tid, lyst og mulighet: Please sving innom Vixen og hjelp oss videre til finalen. Det hadde betydd så uendelig mye! :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

--> Stem på Vixen Influencer Awards!

Full panikk på lekeland

Det startet så bra. Altfor bra, egentlig. Bursdag på lekeland og nesten folketomt. Jeg som hadde forventet 3000 unger i sukker-rus, befant meg plutselig på et slags harmonisk gamlehjem.

Den lille samlingen bursdagsbarn forsvant ut av syne i det borteste hjørnet og brått var lyden av ventilasjonsanlegget det mest fremtredende i lokalet. Bare å finne frem kaffen og avisa, og slenge beina på sofaen. Her skal det slappes av. It´s pappa time!

Men jeg burde jo forstått det. For det er som det alltid er med barn: I det øyeblikket du senker guarden, kommer det en rett høyre og treffer deg rett i nesegrevet.

For det gikk ikke mange minutter før vi hørte et hyl. Så kom en skokk med unger løpende. Med noe på klærne. Så kom lukten hakk i hæl. Som om noen hadde åpnet en pose med rekeskall på en varm sommerdag. Så kom de famøse ordene:

- Noen har spydd i ballrommet.

Å ja. Det var den kaffen. Plutselig var harmonien brutt med klar margin. Unger som vrengte av seg bukser, skjørt og strømpebukser, ansatte som gikk fra rolig småprat i kassa, til full utrykning.

Men det løste seg. Barna fortsatte leken i andre områder, mens vi voksne ble sittende og hvisketiske. Kan det være snakk om et enkelttilfelle av litt for mye godteri og litt for mye lek eller.. gud forby.. Omgangssyke. Sikkert førstnevnte. Ja, det må ha vært det. Stakkars barn, det går unna på lekeland, vet du.

Vi slo oss til ro med det og gikk over til å diskutere hva i all verden som feiler han derre Marvin i Jul i Svingen. Den mannen trenger seriøst å ta en prat med noen med kompetanse. Så lo vi litt av det, tok oss en pølse, senket skuldrene. Sikkert bare litt godterigulp. Ingen skal bli syke her rett før jul.

Helt ute av stand til å lære av historien, senket vi guarden igjen..

PANG!

Hyl.

Oppkast i ballrom 2.

Som George W. Bush en gang i tiden prøvde å si (men feilet grovt i forsøket): "Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me".

Så.. ja. Da kan jeg vel bare si takk og farvel til det julebordet i morgen. Fikk nesten en hel uke i barnehagen da. Ikke verst det sånn midt i sykdomshalvåret ;)

Sick little girl
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

/ Vår, sommer, høst og vintersnørroghelvete

Hvem i all verden sender pikkbilder?!

Man hører om det hele tiden. Kvinne mottar bilder av penis fra ukjent mann. Eller menn. Helt uten å be om det, helt totalt uvitende. Ingen invitasjon, ingen signaler. Bare "Hei på deg, her har du meg" og bilder av en slamp. En røyskatt. En blek agurk. En nyfødt rotte uten svans.

Og det har liksom bare blitt en allment akseptert sannhet. Menn sender pikkbilder på sosiale medier. Det er selvfølgelig ikke innafor, men sånn er ståa i 2017. Ståa.. beklager.

Tilbake til saken, det er nemlig ett spørsmål ingen ser ut til å stille seg: Hvem i all verden er disse gutta som sender sånne bilder?

Det første man ser for seg er en tvilsom kis med tynn bart og konebanker-skjorte som sitter i kjelleren og røyker cigarillos, men jeg tror ikke det er én spesifikk type karer som sender slike bilder. Jeg tror de er like forskjellige som snøfnugg, men én ting må de ha til felles: En virkelighetsforståelse og et selvbilde som ikke likner grisen.

For har du sett en penis? La oss bare være ærlige: Den er jo ikke særlig pen å se på. Den ser ut som en nyfødt og pjuskede gnager med to bleke rosiner rundt halsen.

Og det som slår meg er: Hvem i all verden har selvtilliten, den manglende selvinnsikten og baller (...) til å ta et bilde av slampen sin, se på bildet og tenke: "YES! Fy søren for et bra bilde, dette kommer til å slå an!"

Ikke jeg i hvert fall. For jeg har prøvd. Ikke sendt bilde til noen altså, men i forskningens øyemed tok jeg et bilde. Tenkte jeg kunne sende det til Christina, bare på tull, kanskje lage et julekort, men fy søren.. Noe så ufint.

Greit, i all ærlighet, en penis kan sikkert være ok den altså. Såpass skal jeg gi den. Med et godt kamera, skikkelig lyssetting, kanskje litt sminke og photoshop, så kan du sikkert få til et greit resultat. Men for å bruke ordene famøst fremført av ikke helt ukjente Barack Obama: "You can put lipstick on a pig, but it´s still a pig".

Men å henge over doskåla med julekulene dinglende i friluft for å sende til folk som ikke ber om det?! Jeg kan bare ikke fatte og begripe hvem som får seg til å begå slik et digitalt overgrep. Men jeg tror de kunne trengt en klem.

Så det jeg prøver å si er vel bare: Slutt. For faen. Slutt! Oppsøk hjelp eller kjøp deg fasttelefon. Hvis du er så oppmerksomhetssyk at du må plage jenter med selfier fra underlivet, er det virkelig det beste du får til?

Hvis du ønsker oppmerksomhet fra en jente og har kommet så langt at du tar bilder av ting, hvorfor ikke en solnedgang? Eller en kurv med kattunger? Eller en melding med "Hei, jeg hadde tenkt til å sende deg et litt intimt bilde, men så slo det meg: Trenger du hjelp til noe i huset? Skal jeg måke oppkjørselen eller vaske dusjkabinettet for deg?". Jeg lover deg, du vil øke sjansene for et napp med rundt 1000 prosent.

Ekte menn sender ikke sånne bilder, bare pikker sender bilder av pikker.

Naked man hands holding padlock locked chain over pants underwear
Licensed from: ia_64 / yayimages.com

En hen ble født i Betlehem

I dag oppdaget jeg en video som var så morsom at jeg holdt på å tisse på meg x-)


(skjermbilde fra NRK Humor på youtube)
 

OBS OBS OBS! Hvis du blir lett fornærmet, kommer du garantert til å bli fornærmet av denne. Jeg lover deg. Du kommer til å hoppe opp på stolen og rive deg i håret og brøle som en gorilla.

Synes du derimot at det må være lov å le av ting, selv i 2017, de fornærmedes jubelår, kommer du ganske garantert til å le deg fillete.

Det gjorde i hvert fall jeg.

OBS igjen: Videoen tråkker over ganske mange tabuer og fremfor å ikke prøve å fornærme noen, prøver den vel heller å fornærme stort sett alle i ett raskt sveip.

Og jeg lo.

Masse.


/ God jul til alle. Spesielt folk som heter Helge x-)

Luss meg en lussekatt

I dag var det endelig duket for årets kanskje beste morgen: Luciamorgen. En lun lussekatt, litt røkelse, kor på TV og en stor kopp kakao. Med krem. Magisk.

Å starte dagen med rusk i øyet, pysj på kropp og luciamorgon på svensk tv, er blant mine beste juleminner fra barndommen. Nyte fersk bakst mens man våkner opp og kjenner julegleden spre seg. Endelig halvveis, endelig i gang!

Som seg hør og bør med tradisjoner både ønsker og tenker man at man skal videreføre tradisjonen akkurat slik man husker den, men med småttiser går jo ting sjeldent etter planen.

I mitt hode skulle vi selvfølgelig sitte presterett og se på hele den timelange sendingen med kor som synger mollstemte lucialåter, men det tok vel ikke mer enn 6-7 minutter før lillesnupp begynte å vri seg rastløst i sofaen. Og jeg kan jo skjønne det.

Å høre et barnekor synge triste sanger er kanskje ikke den vitamininnsprøytningen man ønsker før en lang dag i barnehagen, men likevel fortsatte vi å se en god stund til. For det er viktig med tradisjoner. De blir kanskje ikke helt like fra år til år, men de tingene man holder kjær synes jeg man skal etterstrebe å sende videre til neste generasjon.

Så er det kanskje ingen kjempehit på første forsøk, ei heller på andre, men litt etter litt blir det en del av deres identitet. Så kan man bare håpe på at de en vakker dag selv sitter i sofakroken med sine egne barn og prøver å overbevise dem om at tilsynelatende triste, svenske barn med levende lys i håret er noe av det fineste ved julen, for det er tross alt et av deres egne beste barndomsminner.

Men lussekattene slo an da ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ God lussedag! :)

5 raske julegavetips til menn

Det trenger ikke være så avansert til oss gutta ;)

Happy man in santa costume with gifts
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Kvadratroten av 768? Hvem var president i USA i 1843? Hvem anser du som den ypperste innen bulgarsk samtidskunst? Og hva ønsker du deg til jul?

Alle disse er vanskelige spørsmål som få menn kan besvare. Og med rette! For det er vanskelig å vite hva man skal ønske seg til jul fra år til år.

Ikke vil man ønske seg for dyre gaver, ei heller vil man ende opp med en stabel raggsokker fra gulv til tak. Dessuten har man jo ofte det man trenger. Derfor svarer vi ofte bare: Øøøh.. ææh.. veit ikke.

Min oppfatning er at kvinner er langt enklere å kjøpe gaver til enn menn, for kvinner har vett til å tenke litt større og kan ønske seg ting til familien eller huset, mens vi gutta stort sett bare tenker på oss selv. Og setter en mann først opp noe på ønskelista, er det gjerne spesifikke ting som ligger langt over budsjettet.

Derfor har jeg kommet opp med 5 enkle gavetips jeg tror kan slå an hos enhver mann. Det er fullt mulig at de bommer helt, men dette er i hvert fall ting jeg hadde blitt kjempeglad for.

Happy santa writing letter for gifts
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

1. Favoritt-deodoranten!
Dette høres kanskje banalt ut, men har jeg først funnet meg en deodorant jeg liker, så vil jeg gjerne holde meg til den. Så finn ut hvilken deodorant mannen/sønnen/svigerfar etc bruker og kjøp så mange av den som budsjettet rekker til. 3 stykk av min favorittdeodorant ville for eksempel kostet deg 100 kr på butikken og hadde vært en innertier under treet.

Dette tipset gjelder også for barberblader. Kjedelig å kjøpe, men strålende å få. Hvis du kjøper riktig type, altså den han allerede bruker og liker ;)
 

2. Rare drikkevarer
Det er moro med ting man ikke normalt sett kjøper selv, så noen rare drikkevarer, f.eks: øl, brus, cider, vin, kombucha etc er sånt en mann kan sette pris på. Kan absolutt være alkoholfritt :)
 

3. Forbruksvarer til hobby
En gave som går på hans favoritthobby kan fort score deg mange bonuspoeng. For det kan være vanskelig å vite hva slags utstyr han allerede har eller trenger, men forbruksvarer trenger man alltids mer av.

Friluftstype? Frysetørket turmat koster rundt 80 kr per porsjon. Glad i å trene? Et rør med brusetabletter til å ha i vannflasken koster rundt 60 kr. Her kan du også gå proteinsjokolader, energigel, proteinpudding etc etc.

Med selv et ganske lite budsjett kan man sette sammen en artig pakke som nesten garantert kommer til å slå an :)
 

4. Sennep
Jeg vet at man ikke skal generalisere, men jeg går så langt som å påstå at de aller fleste menn ville blitt sjeleglad for en artig sennepsvariant. Men her holder det ikke med vanlig pølsesennep, se heller hva du kan finne i en gourmetbutikk eller dagligvarebutikker med veldig godt utvalg.
 

5. Undertøy av god kvalitet
Utrolig kjedelig å kjøpe, men fint å få. Som mann blir jeg ofte fristet til å kjøpe 12-packs med kjipe sokker til en billig penge når jeg får muligheten, men sokker eller boxere av god kvalitet koster gjerne litt mer. Ikke sånt man ofte tar seg råd til selv, men å få til jul er derimot helt gull.

Muscular man nearly naked in underwear looking to a side
Sånn vil gubben se ut med nytt undertøy.. x-) (Licensed from: artofphoto / yayimages.com)
 

/ Kom gjerne med egne tips i kommentarfeltet :-)

* Følg Sennepshjerte på Facebook *

Årets smarteste julegave til småbarnsforeldre?

/ annonse /

Som veldig mange andre sitter jeg i disse dager og klør meg i hodet over hva jeg skal kjøpe til familie og venner. Jeg har huket av et par, men som småbarnsfar med en stor familie er det ganske mange pakker som skal under ganske mange trær.

Spesielt vanskelig er kanskje kjæresten, for hva gir man en småbarnsmor som har alt hun trenger? En stund har jeg vaset rundt i blinde, men nå har jeg endelig funnet svaret. For hva er den ene tingen alle småbarnsforeldre ønsker seg til jul? Mer enn nips, klær og pepperkvern? Å vite at barna er trygge.

Å ikke måtte gå rundt og bite negler hvis ikke barna kommer hjem til avtalt tid. Det skjer kanskje ikke så fryktelig ofte, men noen ganger skulle man veldig gjerne visst hvor barna var eller kunnet komme i kontakt med dem. Og der kommer årets kanskje smarteste julegave til småbarnsforeldre inn!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

XPLORA er ikke bare en kjempefin klokke, men også en mobiltelefon for barn. Den ser ut som en helt vanlig klokke, men er egentlig en mobiltelefon i fåreklær. Det betyr at du til enhver tid kan vite hvor barnet ditt er eller komme i kontakt med hverandre ved behov.

XPLORA smartklokke har flere smarte funksjoner:

<> Ring ring
Endring i planene eller behov for å gi barnet en beskjed? XPLORA kan ta imot samtaler, så ring klokken og ta en rask prat, så slipper du å sitte hjemme og trippe.

Med Xplora-appen kan foreldre lagre inntil 12 ulike telefonnummer som kan ringe til klokken. Ingen andre kan ringe og barna kan heller ikke ringe til nummer som ikke står på listen. Dette gjør at fremmede ikke har anledning til å kontakte barna.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

<> Snart middag eller leggetid?
Klokken kan også ta imot tekstmeldinger, hvis du bare vil sende en rask melding og informere om at middagen snart er klar.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

<> Hvor er du?
Smartklokken kan til enhver tid gi deg eksakt posisjon om hvor barnet ditt befinner seg på kartet. Kan være fint hvis du lurer på hvem av vennene de leker hos eller om du dukker opp på avtalt møtested, men ingen barn er i sikte.

NB! Dette er selvfølgelig ikke ment for kontinuerlig overvåkning, men for å senke hvilepulsen til stressede foreldre som lurer på hvor barnet er eller blir av.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

<> Ved uhell eller nød
Skulle barnet plutselig få behov for å komme i kontakt med deg, kan de ringe opp et forhåndslagret telefonnummer på sekunder.

Kan være fint hvis barnet selv har behov for å gi en kort beskjed eller om det skulle dukke opp noe uforutsett. Da er det godt å ha den ekstra tryggheten med mamma eller pappa på armen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

<> Sikre soner
Sett opp sikre soner og få melding hvis barnet går inn eller ut av definerte soner. Kan være fint hvis det er steder man ikke vil at barna skal være eller for å vite om barnet har kommet frem til fotballtrening.

XPLORA smartklokke er med andre ord en helt perfekt julegave til småbarnsforeldre som ønsker et ekstra lag med trygghet i hverdagen, og en mulighet til å kommunisere med barna dine selv når dere er langt fra hverandre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

JULETILBUD!

Bruk koden "jul" ved kjøp av XPLORA og få klokken til kun 1795,- (ord. pris 1995,-) + gavepakke til verdi av 500 kroner. Du sparer med andre ord 700 kroner! Gavepakken inkluderer to reimer og en lader. Tilbudet gjelder frem til og med 15. desember.

Så vær rask og sikre deg årets beste pris på årets smarteste og tryggeste julegave til småbarnsforeldre :)

--> Les mer og bestill XPLORA smartklokke!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Sjekk ut XPLORA på Facebook *

Sommerby i vinterpels

I dag tok vi en tur til Stavern for å se hva som rører seg i en av Norges vakreste sommerbyer på vinterstid. Viste seg å ikke være stort, men akkurat nok :)

For det er fint med sommerlykke fra sommergjester og to tonn soft-is per kvadratmeter, men man skal ikke kimse av litt mollstemt vintertempo heller. En liten by bare for seg selv og muligheten til å se på ting man kanskje ellers ville oversett.

Barna ville nok foretrukket is i kjeks i 25 pluss og jeg må nesten gi dem rett i det. Et par blå og vind rett inn fra havet inviterer ikke akkurat til de lengste utfluktene, men så ble det en fin liten tur for det. Vi fikk sneket oss innom et kunstgalleri for å kjøpe noen julegaver, hilst på en svane og spist på Smak, som med nydelig tapas og lun stemning, sendte smaksløkene rett på sjelereise til varme, spanske strender.

Men sånn utover det, ganske kaldt og stille. Ikke optimale forhold for et dypp i havet, men ganske perfekt for en liten utflukt med barn og besteforeldre :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Velkomstkomité.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tre generasjoner på spankulering mens mamma trener overarmer ;)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Larvikinger er fine folk altså, men de er helt håpløse når det kommer til hvordan man skal bruke en båt.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fint med en mormor som har et 78 meter langt skjerf til låns når det blir litt kaldt.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fått på seg juleslipset :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kunst på en søndag. Det er røddig.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og luft. Og vann. Men sånn bortsett fra det: Fint sitat :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og han bare: Øy, har du kjøpt siste nummer av =Stavern?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Hakke kontanter du liksom.."
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pønt.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tapas og førjulshygge på Smak :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En ensom sjørøver på vei hjem fra tokt.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og et massivt juletre som levner liten tvil om at julen har kommet til Stavern :)
 

/ God ny uke til sommergjester, fastboende og de resterende 99,87% av landets befolkning :)

Pepperkakehus? Næh, bygg et Sjokoladehus!

/// annonse ///

Dette må være årets beste idé for sjokolademumser :-D

Julemusikk i bakgrunnen, kanskje litt gløgg i glasset, lukten av jul og familiekos på høyt nivå. Å lage godsaker med familien må være noe av det aller beste med julen. En marsipangris her, en kakemann der. Men pepperkakehus, det henger høyt.

For man må jo ha et selvbygd minihus stående i stua som fyller resten av huset med stolthet. Til nå har vi alltid laget det tradisjonelle pepperkakehuset, basert på egne øyemål eller butikkjøpte maler.

Men stikk i strid med min egen fars årlige mesterverk, har jeg liksom aldri fått helt dreisen på det. Det blir skjevt og rart, det blir brent eller understekt. Dessuten hater jeg knekk. Hvem i all verden fant ut at det var en god idé å blande brent sukker med godteri? Det er livsfarlig å jobbe med og smaker som godt brukte vinterdekk.

Derfor var jeg veldig klar for å prøve noe nytt i år, og hva bedre enn å lage et hus av det aller beste som finnes? Melkesjokolade!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Byggherren følger med i kulissene.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Asså... <3
 

For smaken av Freia melkesjokolade er som kjent smaken av harmonisk englesang. Og bare tanken på å sette sammen et hus av sjokoladeplater, får tennene til å løpe i vann. Det føltes først som juks å skulle snike seg unna den klønete prosessen det er å sette opp et pepperkakehus. Ingen kjevling eller steking, bare å sette i gang med det morsomste; montering og dekorering ;)

Men det viser seg at et sjokoladehus er overraskende utfordrende likevel. For sjokolade er ikke en veldig takknemlig råvare å jobbe med. Den smelter, den knekker og så går det med så utrolig mye til svinn.. ;-)

Men fy søren så moro!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillesnupp setter seg inn i oppskriften.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
10 tommeltotter i arbeid ;)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dekoreringsansvarlig legger siste hånd på verket.
 

Dette trenger du:
- 5 plater Freia Melkesjokolade (à 200 gram)
- 1 pose Freia Non Stop
- 1 eske Freia Melkehjerter
 

Til glasur:
- 1 eggehvite
- 5-6 dl melis
- ½ sitron/sitronsaft

Fremgangsmåten på hvordan man bygger et sjokoladehus finner du der sjokoladen selges. Eller se her: Slik bygger du ditt eget sjokoladehus!

Du kan også se denne kjappe videosnutten:

 

VINN TUR FOR 4 TIL FREIALAND!
Hvis du også har lyst til å prøve deg på å lage et sjokoladehus, kan du vinne en tur for 4 til FreiaLand! Del et bilde av ditt sjokoladehus på Instagram, tagg @freia_norge og bruk hashtag #freiasjokoladehus, så er du med i trekning :)

Ha det moro, bygg i vei og lykke til!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke perfekt, men akkurat sånn det skal være når man bygger med barn (og 10 tommeltotter) :-D
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Les mer og kom igang --> Slik bygger du ditt eget sjokoladehus

Advertisement

Ribbe eller pinnekjøtt?

Endelig er det avgjort.

Samme debatten år etter år. Hva er best: Ribbe eller pinnekjøtt?

For man må liksom velge én. Og spør du meg, finnes det bare to verdige kandidater for å bære kongekronen for julemat: Ribbe og pinnekjøtt. Den store ribbebiten med sprø svor og saftig kjøtt, mot de dampede ribbene så salte at de kan tørke ut saltvann.

Noen vil kanskje si at kokt torsk og lutefisk fortjener en plass i finalen, men ikke jeg. Fisk er ok det altså, men burde på ingen måte forveksles med jul. Den svenske juleskinka likeså. Vi har hatt svensk juleskinke på bordet på juleaften i alle år, men for meg blir det liksom bare en veldig stor bit med pålegg.

Som etterlater oss med ribbe og pinnekjøtt. Født og oppvokst i Oslo og omegn kommer jeg fra et område tungt befestet med ribbetradisjoner. Pinnekjøtt har jeg sant å si bare blitt servert av min ene tante fra Vestlandet én gang hver jul. Hvert år fra ung alder, men jeg smakte aldri på det.

Og sånn ville det kanskje alltid forblitt, hadde det ikke vært for min eks-svigermor. For det var hun som først serverte meg pinnekjøtt en julaften for mange år siden. Og det skulle bli starten på en gryende forelskelse som bare vokste og vokste for hvert år. Ikke til daværende svigermor altså, men til pinnekjøttet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og nå er jeg hodestups. En av mine nye favoritt-tradisjoner i jula er faktisk årets første pinnekjøtt.

Den første gangen jeg kan stå i butikken og velge fritt blant de beste bitene. Vanne de ut et døgns tid, gå og glede seg, legge bjørkepinner i bunnen av gryta, dampe de noen timer, høre på julemusikk, kjenne lukten spre seg og selvfølgelig lage verdens beste tilbehør: Kålrabistappe. Også denne så salt at den kan få en sjørøver til å gråte.

Og det skjedde i dag. Og det var magisk. Så etter i dag er i hvert fall ikke jeg lenger i tvil: Pinnekjøtt. Hadde noen funnet opp et pinnekjøtt med sprø svor, kunne jeg absolutt vært interessert, men frem til da: Pinnekjøtt. Alltid pinnekjøtt :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Enig? Uenig?

* Følg Pinnekjøtthjerte på Facebook *

Fake eller ekte?

I går skjedde det noe veldig rart. Jeg gikk bort til en dame med store pupper og spurte rett ut. Svaret overrasket meg skikkelig!

Dette innlegget er en ønskereprise til glede for nye lesere og gamle kjennere :-D
 

Jeg er egentlig ikke en sånn fyr, men i går klarte jeg ikke å dy meg. Jeg kom inn i en butikk og med en gang jeg satt skotuppen innenfor døra, la jeg merke til damen som jobbet der. Hun var relativt pen og hadde store pupper. Altså, virkelig.

Jeg hadde egentlig tenkt til å bare tasse rundt og titte litt for meg selv, men et eller annet i meg gjorde at jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Istedenfor å bare valse rundt i mine egne tanker og tenke mitt, gikk jeg heller bare bort til henne og spurte rett ut:

- Unnskyld meg at jeg spør altså, men... Er de ekte eller fake?

Det rare var at hun virket ikke overrasket i det hele tatt, bare smilte lurt og kontret raskt:

- Hah! Det er det faktisk mange som spør meg om. Du er sikkert den femte bare i dag!

- Hæ? Jøss. Jeg trodde kanskje bare det var meg jeg, for jeg tenkte kanskje det var litt rart å spørre om.

- Hehe, nei da, jeg får det spørsmålet hele tiden, tro meg.

Jeg pustet lettet ut.

- Så bra, følte meg litt idiot et sekund der. Det er liksom bare... Ja, hvis jeg kan si det rett ut; Jeg vet jo at de sikkert er fake, de ser bare så utrolig ekte ut!

- Ja, ikke sant?

- Også så store!

- Ja, man kan jo få de i alle slags størrelser da, men jeg liker jo at det er litt fylde på dem jeg da.

- Helt enig! Hvis man først skal ta steget, kan man jo like gjerne kline til med noen skikkelig tretopper.

- Nemlig, de er jo ikke akkurat gratis og det er noe man gjør bare én gang i livet uansett.

- Enig, lurt å gå for litt størrelse. Men seriøst, selv når jeg står helt nærme klarer jeg ikke å se at de ikke er ekte. Det er jo helt rått!

- Hehe, ja jeg ser dem jo hver eneste dag, men likevel synes jeg det er ganske fascinerende selv faktisk.

- Det var godt å høre, for jeg har egentlig alltid synes det ser litt billig ut for å være ærlig.

- Billig?

- Ja eller... du ser liksom at det bare er plast på mils avstand, men nå måtte jeg liksom komme helt innpå før jeg kunne se det.

- Igjen altså, du er ikke den første. Jeg har hatt mange innom i dag som bare har stått og stirret uten å tørre å spørre. Egentlig ganske komisk, men jeg vet jo hva de tenker.

- Hehe, ja. Men du.. kan jeg... eller altså... det er kanskje litt rart å spørre, men kan jeg ta på dem? Bare kjenne om de føles ekte liksom?

- Ja ja, selvfølgelig! Bare ta så mye du vil.

Jeg stryker hånda mi forsiktig forbi, knar litt og lukker øynene for å prøve å se for meg ekte vare. Jeg kjenner ingen forskjell.

- Wow! Det føles til og med ekte jo!

- Jepp!

- Nei dæven, det var overraskende. Også jeg som alltid har vært sånn en motstander og ment at det bare er noe drit.

- Ja nei det er utrolig hvor langt de har kommet. Man kan få dem i alle slags størrelser, former og fasonger, men det skal sies, du får jo det du betaler for da.

- Det er sant, men likevel kjenner jeg at jeg liksom ikke er heeeelt der.

- Jeg tenkte faktisk akkurat det samme, men etter at jeg slo til i fjor har jeg ikke angret et sekund.

- Men lukta da?

- Ja, den mister man jo. Men så slipper man veldig mye annet da. De er mer allergivennlig og dessuten drysser de ikke. Og i de ekte sitter det ofte små dyr og insekter også.

- Aah, det har jeg ikke tenkt på!

- Nei, der kan du se.

- Hmmm... Vet du, jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg er solgt. Vi går for fake!

 


 

/ O jul med din glede ;-)

* Følg Julehjerte på Facebook *

Når skal treet pyntes?

Noen tidligere enn oss i år? :)

Meningene om når man skal sette opp og pynte juletreet er delte og mange. En vanlig oppfatning ser ut til å være 23. desember. Selv synes jeg det er helt hårreisende. Juletreet er jo noe av det aller triveligste ved julen og jeg kan ikke få det opp fort nok.

Christina og jeg har gått mange runder tidligere år på når vi mener treet skal opp. 01. desember blir for tidlig, lille julaften blir altfor sent. Derfor har vi landet på en helt perfekt dag, midt i suppa: Luciadagen, 13. desember.

Ikke bare elsker jeg Lucia på grunn av fantastiske minner fra barndommen, men det gir oss også en ekstra, fast tradisjon å glede oss til midt i førjulstiden. Ikke så tidlig at det vannes ut helt (slik som julemarsipan i oktober), men heller ikke så sent at man ikke rekker å glede seg over det. For noe av det koseligste med julen er jo å tasse ned trappen om morgenen og bli møtt av glinsende lys og pynt fra juletreet.

Men med små barn i hus går jo ting sjeldent helt etter planen, så i år kom treet opp allerede tidligere denne uka og pyntingen begynte i dag. 07. desember, det må jo være en slags rekord. Det føles litt i overkant tidlig, men det er helt greit for meg, for det gir oss jo faktisk hele to og en halv uke på å nyte den lystige grana i hjørnet :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lov å jukse til seg litt høyde for de minste tottene :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Julepyntansvarlig følger nøye med fra sidelinjen.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
.. før han gikk på en smell og endte opp som pynt selv.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pappa har vært tidlig ute med å få opp den svarte nissen, nedarvet julepynt fra farmor og farfar <3
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Men spesielt pen er han jo ikke da x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Viser seg at lillesnupp tenker praktisk og helst henger all pynten på ett sted :-D
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et par julekuler.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og høyt i toppen den bla-hanke stjerne :)
 

Når pynter du treet? Legg gjerne igjen en kommentar :)

* Følg Juletrehjerte på Facebook *

Vår rareste julemelodi

Det begynte som en spøk for mange år siden. For da jeg først hørte sangen, måtte jeg le. Hva er dette for noe?

Det hørtes ut som en samling nedsnødde pensjonister som satt og skramlet på Bøndenes Hus i et eller annet bortgjemt bygdesamfunn. Typisk en låt man forbinder med besteforeldregenerasjonen. Eller eldre.

Salhuskvintetten? Da ska´ bli andre boller når papen kjem heim..? Det kan vel ikke være noen som hører på det greiene her?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var det rareste jeg hadde hørt. Såpass rart at det var fascinerende. Så jeg hørte på den igjen. På tull, selvfølgelig.

Og så igjen. Et par ganger til. Men så skjedde det som ikke skulle skje: Jeg begynte å like den. Virkelig. Og plutselig var den blitt min hemmelige lille guilty pleasure i julen. Og jeg voktet den som en skatt, for jeg visste at ingen andre ville forstå. De ville bare le av meg.

Men jeg introduserte den for familien, og det var akkurat det som skjedde. Jeg ble uglesett og fordømt, og det var like før jeg mistet min plass i arverekka. Spesielt mine to eldre brødre gjorde et stort poeng av at jeg måtte være født med ører som ikke fungerte spesielt bra.

Men så gikk det en jul. Det gikk to. Og nå liker de den også. Den første julemeldingen jeg fikk fra eldstebror i år var nettopp det: Juleverksted med gløgg og Papen på øret, magisk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og jeg vet ikke om jeg er stolt eller gremmes, men det som startet som en merkelig kuriosa, har nå blitt en fast juletradisjon. Den rareste julesangen jeg har hørt. Men det er noe erkenorsk og koselig over hele ensemblet, og som pappa blir man jo selvfølgelig litt myk av strofer om at det skal bli andre boller når pappa kommer hjem til jul. Eller papen, om du vil.

Og Christina? Hun forsto selvfølgelig ingenting i starten. Dette var det rareste hun hadde hørt. Nei, dette var nok ikke noe for henne.

Men så gikk det en jul. Det gikk to. Det gikk tre. Og nå elsker hun den, hun også :-D
 

Hør den her. Hvis du tør.. ;-)

/ Ingen jul uten Papen :-D

Babytiden ut av skapet

Vi har så mye ting. Du aner ikke. Fra gulv til tak har vi ting overalt.

Og det plager meg, for som fattern sier: "Ikke ha for mange ting, for de tingene du eier, kan fort ende opp med å eie deg."

Det er faktisk helt riktig, for det var nøyaktig det jeg følte da vi hadde båt. Det var jo egentlig min båt, men etter hvert føltes det mer som at båten eide meg. Lå og gnagde på samvittigheten hele tiden.

Sånn har jeg det også med ting som bare tar opp plass. Hjelper ikke at det ligger i en boks på loftet, for det ligger der oppe og gnager på hjernebarken. Derfor ble jeg ekstremt glad da Christina i dag sa at en venninne av henne skulle komme innom for å hente litt babyting. Det gnistret i øynene mine. Sa du.. babyting?

Fra å ligge som en katt på sofaen, bykset jeg til som en fjellgeit og løp opp. Dro ut bokser og begynte å sortere. Klær, leker, seter - let´s go! Brått var hele det ene kryploftet endevendt og poser fylt opp. Og mens Christina så en annen vei, fylte jeg opp min egen pose med ting til kast som gikk rett i garasjen ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Øy, kom igjen a. Jeg har fortsatt noen gode år igjen.
 

Men så skjedde det som ikke skulle skje. Midt mellom en gammel xylofon og en utslitt bamse, fant jeg noe som traff meg midt i gørra. En leke jeg husker så altfor godt. Minnene kom krypende på og plutselig var man tilbake i det fineste av babytiden.

Da et lite smil kunne varme en hel dag, og barna luktet som karamell. Og da ble det plutselig litt vanskelig å kaste ting likevel. Ting kom ut av kastesekken, tempoet gikk ned og veldig mye mer gikk tilbake der det kom fra.

Heldigvis fikk mange fine barneting et nytt hjem i dag likevel, men fy søren så tøft det kan være å kvitte seg med babyting når følelsene tar overhånd og man plutselig blir myk som lunken karamellpudding ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Play that funky music, white sock

15 grunner til å ikke få barn

I dag skjedde det noe moro. Vi er på tredje uka med syke barn og jeg følte litt for å klage til en kompis som ikke har barn. Så jeg fortalte litt om hvordan det er å ha syke barn i hus.

Om det å bråvåkne midt på natten av barn som kaster opp. Eller som vekker deg hvert femte minutt med massive hostekuler. Og så skal man fungere som hjelpepleier resten av dagen når man egentlig bare har sovet 20 minutter totalt.

Og jeg merket en klar skuffelse i tonen hans da han svarte at folk er utrolig dårlige på å selge inn det å få barn.

Først tenkte jeg at jeg fikk ta selvkritikk for å være en fyr som klager for mye, men så slo det meg: Det er jo faktisk utrolig mye å klage over. Sant å si så finnes det hele 15 gode grunner til at det er litt dritt å få barn, og bare én god grunn i mot.

Se bare her:

Angry Little Kid
Licensed from: Creatista / yayimages.com
 

1. Du blir blakk
Å få barn er kjempedyrt. De skal ha mat og klær og utstyr og leker og ting. Og de skal ha masse av det! Hele tiden! Og frem til de blir 18 år er det ditt ansvar å sørge for at de får tak over hodet, mat i magen og klær på kroppen. SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) har faktisk foretatt en utregning og landet på at et barn vil koste deg ca. 1 million kroner frem til fylte 18 år. Det er ikke småsummer.
 

2. Du blir tjukk
Den første tiden er man mye hjemme og må lene seg tungt på raske løsninger. Og kvelder hjemme. Kosekvelder foran tv-en. Og siden kjæresten allerede har noen valpekilo å gå på etter fødselen, sympatispiser man for å komme på samme nivå. Og vips så har man tryllet frem ei litta ammepute over beltespenna.
 

3. Du blir sliten
Sove lenge på søndager? Bare ligge og dra seg i senga? Glem det. Her er det opp før hanen galer både helligdag og helg i mange år. Og la meg bare si det sånn: Det går ikke dritmye spennende på TV kl. 05.00 en lørdag morgen. Så sitter du og scroller gjennom Snapchat og ser videoer av festglade venner fra kvelden før og tenker i ditt stille sinn at du i hvert fall slipper å være fyllesjuk. Det er da noe. Ikke stort, men noe.
 

4. Du blir gal
Ref. forrige punkt. Det er lett å miste kontakt med realiteten etter en særs dårlig natt og man er på sin tredje episode med Drømmehagen. Hallusinasjoner på påberegnes. Og når først barna begynner å prate, blir man først kjempeglad, men så innser man at de heller aldri tar pause. Og noen dager, når praten har gått uavbrutt i 7 timer på rad, er det lov å begynne å føle at hjernen løsner av kraniet og renner ned i magesekken x-)
 

5. Du får ikke gå på do i fred
Doen er på ingen måte hellig for små barn, heller et fint sted å slå av en prat. Bimmelim, bommelom, spiller ingen rolle.
 

6. Du får mindre fritid
Setter man pris på fritiden sin, tid til å gjøre interessante ting som får en til å føle seg levende og som stimulerer selvrealiseringen, er nok ikke barn førstevalget. Ønsker man derimot å gi avkall på stort sett alt av fritid for å jobbe dag og natt som lakei for en kravstor sjef på rundt 60 centimeter som stort sett aldri blir fornøyd, ja nei da er barn et sikkerstikk.
 

7. Du får aldri sove lenge i helgene
Jeg har kanskje nevnt det før, det må bare understrekes med et eget punkt. Aldri får man sove til kl. 11 på en rolig søndag med fuglekvitter i vinduet og en verden i harmoni. Det er opp og hopp og få ting til å skje fra tidlig morgen til barna tar kvelden med støvlene på.
 

8. Du blir syk
Barnehagevirus er ikke til å kødde med, spesielt ikke om vinteren. Før jeg fikk barn var jeg stort sett aldri syk. Nå kan egentlig vannkokeren og teposene stå fremme hele året.. Igjen, spesielt om vinteren. Sett gjerne av perioden oktober-mars for potensiell sykdom. Winter is coming ;-)
 

9. Du kan ikke gjøre ingenting en hel dag
Noe av det beste man kan gjøre på en rolig fridag, er å gjøre overhodet ingenting. Bare ligge i joggebuksa og se på serier fra morgen til kveld. Det funker ikke med barn. Med mindre de er syke, men da får man selvfølgelig ikke se de seriene man selv vil. Og et Game of Thrones-maraton er liksom ikke helt det samme som Peppa Gris på repeat.
 

10. Du får en hel verden av bekymringer
Å få barn innebærer at man blir redd og bekymret for alt. Ikke gjør ditt, ikke gjør datt. Det kan være skummelt, det kan være farlig. Du kan falle og slå deg, du kan få døra i hodet, falle i rulletrappa, skli på gulvet, ramle ned trappa etc etc. Man prøver å ikke bli overbeskyttende, men man blir det likevel. Og så er det alle bekymringene som ligger lengre frem i tid: Kjærlighetssorg, mobbing, urettferdighet, skader, plager etc etc. Hjertet får aldri ro.
 

11. Du får et liv som i liten grad handler om deg selv
Før jeg fikk barn, trodde jeg universet dreide seg rundt meg. Nå er jeg bare glad hvis jeg blir nevnt i rulleteksten av barnas liv. For når man får barn, handler livet plutselig veldig mye om dem, og ikke så mye om deg. Typisk sånt man ikke vil høre når man ikke har barn selv ;-)
 

12. Du må alltid etterstrebe å være den beste versjonen av deg selv, selv når du virkelig ikke føler for det
Vi har alle dager der vi ikke er helt oss selv. Alt er bare dritt og man vil egentlig bare grave seg ned for dagen og starte på ny en annen dag. Uten barn kan man utmerket fint gjøre det, men med barn må man derimot smelle på seg et påklistret smil og fikse det. Lag mat, finn på no moro, få hjulene til å gå rundt, så kan du heller synke inn i sofaen når kvelden kommer. Men frem til da må man bite tenna sammen, legge seg selv til side og fikse det.
 

13. Du blir hjernevasket
Nevnte jeg Drømmehagen kl. 05 om morgenen? Ikke bare det, men man bruker så mye tid sammen med barna og tenker på barneting at sakte men sikkert så blir man litt 5-åring i hjernen. Plutselig sitter man og snakker om Fantorangen med vennene sine, eller drar igang en høylytt diskusjon på en fest om hvilke bleiemerker som er best.
 

14. Du får ikke lov til å eie fine ting
Vi har for lengst gitt opp å eie noe som helst fint eller kostbart frem til barna når tenårene. Kjøper vi et fint teppe eller en dyr sofa nå, er det yoghurtflekker og saft på dem før vi rekker å komme hjem fra butikken. Det har vi lært på den harde måten ;)
 

 

15. Du blir super-uinteressant
Hver gang jeg møter en interessant person som kan sitte i 10 minutter og snakke om hvordan de liker å bruke fritiden sin på sære ting som å brenne sine egne kaffebønner, spille i et impro-jazzband som spiller på verktøy eller drive med en utdødd form for bengalsk fot-keramikk, spør jeg alltid hvor mange barn de har. Svaret er alltid det samme. Ingen barn. For det er lett å dyrke rare interesser når du har tid, behov og overskdud til selvrealisering.

Det behovet blir merkelig nok satt litt på sidelinjen den dagen man forlater sykehuset med en liten kladd i armene. Brått er man langt mer interessert i å lage sin egen barnemat eller komme opp med en helt ny barnesang. Ting som på ingen måte høres like kult ut på fest ;)
 

Sant å si er det bare én ting som gjør opp for alle disse 15 grunnene imot. Én stusselig ting mot 15 hardtslående motargumenter. Men den ene tingen er ikke så lett å slå.

En kjærlighet så sterk at den vanskelig kan forklares med ord. En mening med livet så sterk at du ikke trenger å forstå den selv for at kroppen forstår den. En brikke som faller på plass. Et ekstra rom i hjertet.

Kjærlighet.

Og jeg vet at det høres ut som en utrolig dårlig byttehandel, men tro meg: Det er verdt det. 15 grunner og 1 million kroner mot én. Det er verdt det <3

Heart
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Kakemenn og filminnspilling

/ annonse

Bli med på årets morsomste arbeidsdag :-D

Endelig går det mot jul! Jo da, det er kanskje litt tidlig å begynne å ringe med bjellene, men allerede nå lukter det bakst og granbar i minst et par hundre av de tusen hjem. Så også i dette!

Denne uka har vi dratt frem eskene med julepynt og begynt å forberede oss på årets desidert beste høytid. For det er ingen hemmelighet at jeg ELSKER julen, og da må det pyntes. Og bakes!

Der er vi for første gang langt foran skjema og kan allerede nå skryte av å ha én sort i boks!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kakemenn! Både tradisjonelle varianter og...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... litt mer nytenkende x-)
 

For ikke lenge siden ble jeg nemlig spurt om jeg ville være med å lage reklamefilm sammen med Melange, for deres nye produkt "Melange sticks". Oppdraget gikk ut på å lage Kakemenn sammen med barna, og jeg tenkte: Julekaker og julekos med julemusikk og julebarn? Oh. Yes!

Til bakingen brukte vi altså nyheten Melange sticks, som er like enkelt som det er genialt. For når man baker trenger man ofte runde tall, slik som 100 gram, 200 gram etc. Derfor har Melange delt opp margarinpakken i fire praktiske sticks, som alle veier 100 gram.

Hver margarinpinne har selvfølgelig også en strek for hvert 25. gram, slik at de blir enda enklere i bruk. Praktisk, enkelt og genialt :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så med sticksene parat, gikk vi til verks!

Deigen ble satt mens barna var i barnehagen, så kom de hjem til pynting og dekket bord. Filmteamet hadde selvfølgelig et par overraskelser på lur, så pyntingen med barna ble IKKE sånn jeg hadde sett for meg, men herregud så moro :-)

Se video her:


Så hvis du også er klar for å begynne å bake til jul: Sjekk ut Melange sticks! :)

Litt lav på inspirasjon? Deilige oppskrifter på kaker og julesnop finner du her --> "Det blir ikke jul uten.."

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Ha en knasende god jul!

Min lille heavyrocker

Tenk at det er 2 år siden den lille bleiesnuppa gikk bort til karaokebjørnen på vaklete, ustødige stylter for å dra av en låt.

Jeg trodde selvfølgelig hun ville nynne en søt liten jentelåt. Kanskje Lisa gikk til skogen, Alle fugler eller Bake bake søte.

Men neida, viste seg at hun heller gikk for satansik heavy metal og hørtes mer ut som en aspirerende vokalist for Satyricon eller Dimmu Borgir x-)

Hadde jeg visst da hvordan hun er nå, så hadde jeg selvfølgelig ikke blitt overrasket. For lillesnupp er tøff som jern.

Jeg kan ikke ligge to sekunder på gulvet, uten at hun tror det er en åpen invitasjon til å lekeslåss og kommer løpende. Føttene stamper som elefanter i panisk galopp, før hun kommer flyvende gjennom luften og treffer meg i mellomgulvet med full kraft.

Og hvis hun skulle falle og slå seg så er ikke det noen krise heller, for hun børster av seg alt fra blåmerker til skrubbsår. Også jeg som tenkte at det hørtes koselig ut å få en datter for å få en søt liten tulle man kan dulle med. Viser seg at vi har fått en liten jentebjørn <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lekeslåss!!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og kose <3

Bjørnen er tilbake!

Det startet som en spøk, men nå har den gigantiske brumlebassen blitt en juletradisjon.

Jeg trodde jeg skulle le meg i hjel da jeg først pakket den opp for to år siden. En gigantisk bjørn på størrelse med Christina. Ikke bare er den stor, men den synger, danser og spiller julelåter. Og en medfølgende mikrofon gjør at man kan synge med. Jepp, det er en karaokebjørn.

Noe sånt roper jo tullball og fanteri lang vei, men uheldigvis for Christina så elsker jeg tullball. Christina kunne ikke snakke nok om hvor fort den skulle ut av huset, men jeg fant tidlig ut at bjørnen passet utmerket til å gjemme inne på badet. Så sto den der og ventet på å skremme livsskiten av Christina når hun skulle på do :-D

Men etter hvert som den ble stående i stua og barna sluttet å være livredd for den, fant vi ut at det var rett så moro å synge og danse med den. Så den ble.

Året etter kom den opp av boksen igjen. Først litt motvillig fra Christinas side, men barna elsket den, så da fikk det være greit.

Denne uka kom den frem fra kryploftet igjen, for tredje året på rad, og denne gangen til trampeklapp og jubel. Og det var da vi innså det: Karaokebjørnen har blitt en juletradisjon!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
He´s baaack!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Det er tiiiingen, en skinnande skatt"

 

Det beste er jo at dette er noe barna nå vokser opp med og kommer til å ta med seg videre i livet.

Så når de en vakker dag skal få egne kjærester og barn og pynte til jul, kommer det til å være den mest naturlige ting i verden for dem å gå til innkjøp av en gigantisk, syngende karaokebjørn.

Og jeg kan livlig se for meg hvordan deres utkårede kommer til å riste på hodet i vantro før de oppgitt sier:

- "Tuller du?! Jaja, det overrasker meg egentlig ikke. Asså, de foreldrene dine.. Ja, de er jo ikke helt gode da"

Så beklager i forkant til de det måtte anngå, men bare vent. Gi bjørnen to-tre år på å godgjøre seg, så har du en julevenn for livet :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"O heeeeelga Bjørn"
 

/ Brumm brumm, nå er det jul x-)

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere