hits

desember 2016

70 år og like barnslig

I dag har en av Norges barnsligste menn bursdag :-)

 

 

Det er veldig rart å skrive det, men du blir liksom 70 år i dag. 70? Det høres så gammelt ut, så mye eldre enn du er. Jo da, når du sitter der med ullsokker teipet sammen med gaffateip og klager på nyhetene, og når du legger i vei med en lang tirade om opphavet til et ord jeg aldri har spurt om, da nærmer du deg kanskje 70.

Men for det aller meste er du minst like barnslig og rar som meg. Ofte mer. Og det er en fantastisk egenskap, for det er så lett å avskrive godt voksne mennesker. Så lett å tenke at når man når en viss alder så blir man voksen, kjedelig og seriøs. Men du kommer visst aldri dit, og det digger jeg. Du har fortsatt den ungdommelige gleden og humoren, smaken for hårreisende ordspill og dessuten er du irriterende sprek.

 

"Én gang sprellemann, alltid sprellemann" - sitat, fattern :-)

 

Paps med to eldre brødre, rundt 10 år før jeg så dagens lys :)

 

Jeg husker godt den perioden da du var håndballtreneren min. Du startet treningene med å dra hele laget ut på en fryktet joggetur, men som et insentiv sa du at om noen klarte å slå deg på sluttspurten, skulle de få 100 kroner. Det skjedde aldri.

Men jeg husker fortsatt at jeg tenkte at jeg en vakker dag skulle bli raskere enn deg. Det skjer visst aldri det heller, for du nekter rett og slett å bli gammel. Det kjente jeg godt da vi syklet i Spania i sommer. Jeg skal liksom være han og unge og spreke, men så fort det kom et pust av motvind, ble det raskt klart hvem som var okse og kalv ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(fra venstre: Okse - kalv)

 

For du er noe så rart som en godt voksen mann det aldri blir riktig å kalle gammel. Du er bare deg selv, alder ingen hindring.

70 år. Det klinger liksom ikke riktig. Jeg vet du synes det selv også, for i hodet er du fortsatt rundt 50. Andre dager 15. Og det digger jeg. Aldri slutt med det.

 

 

Gratulerer med dagen, pappa <3

Akedag og haraball

Hallelujah, vi har funnet snø! På østlandet! Sånt blir det akedag av ;-)

 

 

For denne vinteren har det vært enklere å finne Snøfall enn snø på store deler av Østlandet. Men i dag fant vi det. Mengder av det! Så da ble det å hive på seg vinterklær og akebrett og komme seg ut i bakken.

Snøen har selvfølgelig ikke har kommet seg hit på naturlig vis, sånt har vi tydeligvis sluttet med i 2016. Men der værgudene svikter, har skiklubben i Oppegård heldigvis steppet inn og tatt ansvar :-)

Tror faktisk dette er den første skikkelige akedagen vi har hatt med begge barna, og man kan vel mildt sagt si at de koste seg. Jeg må faktisk le av hvor tøff lillesnuppa er. Jeg glemmer helt at hun er en pitteliten jente i blant, for hun var selvfølgelig førstemann ned bakken. Jeg trodde kanskje hun kom til å bli litt redd, for i de bratte partiene gikk det jaggu unna, men hun bare lo som en gal professor og koste seg halvt i hjel :-)

Som seg hør og bør, ble selvfølgelig pappa overgira og endte selv med å suse ned skråninger og rulle i smeltet isvann, selv om han på ingen måte var kledd for sånt. Men å gi akebrett til en barnslig pappa, blir som å legge en fotball foran Ronaldo. Han kommer til å sparke den ;-)

Etter en sånn dag smaker det ekstra godt å synke ned i sofaen for julemorgen på opptak og nissegrøt i skåla :-) Og noe sier meg at de to slappe skinnfellene kommer til å bli ganske enkle å legge i kveld ;-)

 

 

 

 

/ Unna veeeei! :-)

OBS! Siste mulighet for å stemme på meg og frua til Vixen Blog Awards! Så hvis du har 2 sekunder til overs, pliiis klikk på linkene og stem på oss :-)

Årets Gullpenn - Årets Livsstilsblogg - Folkets Favoritt - Årets Stjerneskudd (Kona til)

Våknet med en psykopat i senga

I dag våknet jeg på kanskje verst tenkelig vis..

 

closeup of a scary evil clown

 

For vi kan vel alle være enige om at klovner er ganske skumle. Ikke når de spretter rundt og lager ballongdyr, men sånn ellers. Se for deg å gå ned en mørk bakgate og plutselig møte en klovn. Ja nemlig.

Men er det én ting som er skumlere, så er det dukker. Små, livløse babyer med iskalde øyne som stirrer ut i evigheten. Kanskje ikke så skumle når de blir dullet med på høylys dag, men når de ligger helt stille, gjerne i mørket og stirrer på deg som en rusa psykopat, er saken en helt annen.

Og sånn våknet jeg i dag. For ingen hadde fortalt meg at lillesnupp hadde dratt frem alle de gamle dukkene her i huset i går. Og når man har hatt fire barn og ti barnebarn, så har man gjerne en del dukker. Gamle dukker. Skumle dukker.

Og da jeg gikk og la meg sent i går kveld, tenkte jeg ikke over å sjekke området rundt sengen for skjulte farer. Det burde jeg gjort, da ville jeg kanskje kunne spart både hjertet og meg selv for sjokket jeg våknet til i dag.

For det første jeg så da jeg gløttet på gluggene i dag tidlig, fortsatt trøtt og litt i ørska, var dette:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og disse..

 

Så ja.. Det spørs om jeg noensinne kommer til å få kontroll på hjerterytmen igjen. Jeg tviler egentlig på det.

Men heldigvis skal vi nå gå ut for å ake og leke og komme oss vekk fra huset noen timer, og det burde være mer enn nok tid for en kyndig eksorsist å rense huset før kvelden. Hvis ikke blir det å sove i garasjen i kveld ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Mvh 200 i puls

* Følg Harahjerte på Facebook *

Ønskereprise: Svigerfar og sokkene

I kveld har jeg ledd meg skakk av et innlegg Christina postet for ganske nøyaktig et år siden. Skrevet sist vi var på besøk her hos mine foreldre, og det er akkurat like aktuelt i dag som den gangen det ble skrevet.

Så derfor, til glede for nye lesere og gamle kjennere, her er en ønskereprise på et av Christinas mest populære innlegg: "Svigerfar og sokkene". Enjoy :-D

 

I dag skjedde noe så hysterisk at jeg måtte skrinlegge alle mine opprinnelige bloggplaner for kvelden. Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive om både nissegrøt og marsipanverksted, men så kom svigerfar og kuppet det hele - uten at han visste om det selv, såklart..

Vi var godt i gang med å feste både juletrelys og stjerne i toppen av treet, da svigerfar måtte ned på alle fire for å etterjustere juletrefoten. Treet sto skjevt, og sånn kan man jo selvfølgelig ikke ha det.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA"Og høøøyt i toppen.. fikser svigerfar" :-)

 

Først må jeg bare få si et par ord om min svigerfar. For ikke bare er han i overkant smart, han kan litt om absolutt alt. Han er pensjonert, men ingen tenker på ham som en pensjonist. Han har aldri en dag fri, han er sporty, og han får ting gjort. I høst for eksempel, oppdaget han tilfeldigvis at begge de to verandadørene våre var nesten umulig å åpne og lukke. Sånn hadde de vært så lenge vi kunne huske, men på null komma svisj hadde svigerfar ordnet begge to. Jeg er fortsatt til dags dato helt sjokkert hver gang jeg åpner verandadørene, for jeg hadde i mitt stille sinn tenkt at vi måtte skifte dem ut begge to. Og at det kom til å koste en formue.

I tillegg til alt dette, har han en egen evne til å ordne ting - istedenfor å kaste det i søpla. Men det vi oppdaget i dag, tok liksom ting til nye høyder.

For i dag lå altså svigerfar på alle fire for å ordne juletrefoten, da Peter plutselig utbrøt:

- "Eh, fatter'n? Hva i all verden er det som skjer med sokkene dine?!"

Det ble stille i stua, mens alle prøvde å få øye på svigerfars føtter som stakk ut fra treet. Svigerfar på sin side, fortrakk ikke en mine:

- "Hva mener du?"

- "Hva jeg mener?", fortsatte Peter, "Har du seriøst teipet sokkene dine? Med gaffateip?!"

Og ganske riktig..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det ble rimelig lattermildt, særlig da svigermor leste tankene mine og utbrøt: "Christina! Dette skriver du ikke om på bloggen!"

Men så begynte svigerfar å forklare hvor irriterende det faktisk er at det går hull i sokkene så fort. Og at det visstnok startet med bare én teipbit, før han oppdaget at ved å teipe hele fotsålen, ville han få både tøffel og sokk i ett - og med null hull i sikte.

Er det rart jeg trives i denne familien? :-)

 

/ Unnskyld svigermor, men jeg måtte ;-)

* Følg Svigerdattera på Facebook *

Så rart å komme hjem

Jeg er aldri helt forberedt på det, men det slår meg alltid hvor rart det er å komme hjem til barndomshjemmet, der minnene fortsatt lever i veggene.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Søs og bøs i skjønn forening :-)

 

Der hvert rom og trappetrinn er en nostalgisk reise. Til den tiden da vi satt foran peisen og pappa klødde meg i håret mens jeg tinte kroppen etter en lang dag på skøyteisen. Til da mamma lå på senga med meg og leste hobbiten. Til den gangen jeg fikk bolebukse til jul, og første gangen jeg kom hjem full og måtte snike meg opp trappa.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Til alle de morsomme førjulskveldene vi satt her og lagde rare marsipanfigurer eller den gangen hele familien satt samlet rundt dette samme bordet til min konfirmasjon. Morgenene da mamma måtte dra meg ut av senga for å rekke skolen. Og selvfølgelig, alle de høylytte familiemiddagene med alle seks til stede.

Jeg kan fortsatt høre talene, stemmene, latteren og musikken, men alt er bare minner nå. En barndom full av glede og gode minner. Heldigvis bor mamma og pappa her fortsatt, og jeg elsker å komme hjem og vandre rundt i dette levende museet av barndomsminner.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Yours truly, malt av mormor <3

 

Samtidig som det også fyller meg med en melankolsk nostalgi. For det er jo bare minner nå. Tider som har passert fra en fantastisk tid. Barndommen og ungdomsåra, en tid da man var ung, rotløs og helt uten konsekvenser. Den herlige ungdomstiden da flørting med jenter var alt som betydde noe. Tegne peniser i timen, smugrøyke i friminuttet, fly etter jenter og henge med gutta. Tiden da jeg hatet barn og trodde jeg var kongen av verden. Good times.

Men da er det jo fint at man har det bedre nå. Det er egentlig ganske rart, for jeg trodde alltid at tiden på ungdomsskolen og videregående skulle stå seg som midt livs definitive indrefilet. Den rare, utforskende, kvisete, nysgjerrige og forelskede ungdomstiden, kan det egentlig bli bedre?

Ja, det kan det faktisk. For så langt synes jeg 30-årene slår alle de andre ti-årene ned i støvlene. Tiden med småbarn i hus. Det er en konstant motbakke med bleier, skrik, oppdragelse, rettesnorer, yoghurt i sofaen, grøt i håret og kaos luskende rundt hver eneste sving, men samtidig en fantastisk givende tid. En tid med mening.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For det er mange sterke følelser i spill når man får barn, men mest av alt, over kjærlighet, frustrasjon, gleder og bekymringer, føles det for en ikke-troende mann som meg, som selve meningen med livet.

For si hva du vil om å høre på Ace of base, skulke timer, drikke lunken Vargtass og tægge med blyant på gamle busskur, men det gir ikke så fryktelig mye mening ;-)

Men det er lov å savne det litt, for det :-)

 

 

/ Utrolig hvor mange tanker som vekkes til live i barndomshjemmet :-)

* Følg Barndomshjerte på Facebook *

Nok julemat. Nå vil jeg ha...

Julemat er godt. Veldig godt. Men det kommer et metningspunkt, og før eller siden vil kroppen stoppe opp og si: "Peter, nå er det nok. Jeg skjønner at du har gledet deg i hele år, men nå klarer jeg ikke mer."

For selv om julemat smaker som englevinger, er det bare mye julepølser, surkål, pinnekjøtt og ribbe en kropp kan klare før den blir mettet til bristepunktet. Og det kan komme brått. Plutselig får du bare den følelsen, og da vet du at det er på tide å bytte beite. Den dagen kom plutselig i går.

Jeg våknet bare og tenkte: Nei, nå må jeg ha noe annet. Og det passet egentlig fint, for enda er det romjul og fortsatt lov å spise hva man vil. Ikke som den kjipe starten på året der alle flyr rundt og mauler cottage cheese til den store gullmedaljen.

Så i går kveld, for første gang på år og dag, ble det kebab!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og ikke noe sånn fancy schmanzy hjemmelaget kebab med grønnkål og surdeigs-pita heller. Å nei du! Bare 100 % transfett, palmeolje, grevlingkjøtt og full elendighet. Men det smakte himmelsk!

For jeg mener, er det ikke det som det forferdelige ordtaket sier: "Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som er viktig, men det du spiser mellom nyttår og jul"... så da gjelder det å smi mens jernet er varmt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God jul! Med ekstra løk og jalapeños ;-)

* Følg Kebabhjerte på Facebook *

Nisser og vampyrer

Jeg hadde akkurat satt meg ned for å skrive, da det plutselig ringte på døra...

 

Fingers Family and christmas background

 

Umiddelbart fikk jeg bange anelser. For det er ikke så ofte folk kommer på uanmeldt besøk til hverandre lenger. Ikke med mindre de har en støvsuger å selge, en trailer full av fisk eller en religiøs sekt å melde deg inn i.

Derfor har jeg fått en slags automatisk negativ reaksjon når det ringer på døra, spesielt når vi akkurat har lagt barn og jeg sitter dypt konsentrert og skriver. Så 99% sikker på hva jeg hadde i vente og derfor allerede ganske irritert, og med en bjeffende hund rundt beina, gikk jeg mot døra. Dette bør best være bra, tenkte jeg og låste opp.

Men det som møtte meg var verken to dresskledde vitner på misjonsreise, en nordlending med fisketrailer eller en sleip svenske med støvsugersmil...

For der sto tre små nisser! Med lue på hodet og prikker i kinnene :-) Og jeg rakk ikke så mye som å gløtte på døra, før de med usikre stemmer, stemte i de første trallene fra "O jul med din glede".

Julebukk i 2016, hva gir du meg? Noe så utrolig trivelig! Jeg har veldig gode minner fra da jeg selv gikk julebukk som barn, men jeg trodde den tradisjonen var spist opp av Halloween for lenge siden. For si hva du vil om Halloween, men jeg liker det ikke, jeg.

Det var aldri en del av min verden da jeg var yngre, og for meg fremstår det mest som en grotesk godterifestival uten noen mening utover å grafse til seg mest mulig godteri. I USA har feiringen kanskje en dypere mening, men i Norge handler det utelukkende om å få true til seg sin egen kroppsvekt i godteri. Jeg vet at mange ikke gjør dette lenger, men det er jo faktisk det tradisjonen springer ut av. Trick og treat. Knask eller knep. Gi oss godteri, ellers...

Julebukk er derimot en stolt gammel tradisjon som går mange generasjoner bakover. Skikken har faktisk røtter tilbake til middelalderen, men i dag kjenner vi den mest som en tradisjon der små barn går fra dør til dør og synger julesanger for godteri. Og det er så utrolig mye triveligere enn blodige vampyrer og døde sykepleiere.

Men skikken har liksom dødd ut litt de seneste årene, så å se tre små barn på en god gammeldags julebukk, gjorde meg skikkelig glad! Jaggu svingte de seg i kretsen, også. Når de var ferdige, kunne jeg selvfølgelig ikke finne frem godteriet fort nok. Jeg hadde lyst til å gi dem alt vi hadde i godteskapet, men 4-åringen fører regnskap over hver eneste pastill, så jeg måtte velge med omhu ;-)

Deretter takket de for seg og tasset videre med kurven sin. Og den kurven håper jeg blir fylt til bristepunktet med julesnop og godsaker, for vi trenger seriøst å få julebukk tilbake. Det er tross alt litt triveligere med tre søte små nisser enn 300 grådige vampyrer ;-)


Three cute Christmas carolers penguins

/ Hipp hurra for julebukk!

* Følg Bukkehjerte på Facebook *

Gleden av en god bok

I 2016 har jeg egentlig vært ganske dårlig på å lese bøker. Det er synd, for det er jo så utrolig trivelig å være bokgira!

Du vet, den følelsen når du har en skikkelig bok du gleder deg til å komme tilbake til. Som du sniker med deg på do eller leser på sengekanten til øynene verker.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men 2016 har vært et travelt år og altfor ofte har jeg enten bare kræsjet ned i senga med nesa først eller nytt et hjernedødt avbrekk med netflix eller youtube før jeg har sjekket ut for dagen. Men nå som det er romjul, boken og bladenes høytid, har jeg endelig kommet i gang med en skikkelig god bok igjen, og det er så gøy!

Akkurat nå leser jeg "Kalypso" av Ingar Johnsrud, som er oppfølgeren til "Wienerbrorskapet", og den er så fantastisk bra! Jeg trodde egentlig at jeg var litt mettet på krim, men når en bok er så velskrevet som dette, kunne den egentlig handlet om hva som helst.

Og jeg kjenner at jeg har savnet følelsen av å lese en skikkelig god bok, så mer av det i 2017! For i 2016 har det vært skikkelig tynt..

Ja, med mindre man teller barnebøker da. I så fall ligger jeg godt over landsgjennomsnittet ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men nå: Ut på romjulstokt med familien :-)

/ En makaløst god romjul ønskes alle!

* Følg Bokhjerte på Facebok *

Lesestund med dumme pappa

Nå som jeg endelig hadde noe jeg skulle skryte av...

 

 

For i kveld leste lillesnuppa sin første bok! Hun var så søt der hun satt i pysjen, oppå magen til pappa og bablet i vei med pipelyder og vokaler. Bladde side for side og hadde engasjert høytlesning fra start til slutt. Riktignok bare tullelyder og babbel, men samme det: Lest er lest ;-)

Ganske stolt av den lille tuppa, knipset jeg et par bilder med mobilen. Så smilte jeg kry for meg selv og gledet meg til å fortelle Christina om det.

Da det endelig var min tur rakk jeg bare å lese de to første sidene, før hun kveilet seg over på siden og begynte å glippe med øynene. For hvem trenger vel pappa når man kan lese sine egne godnatthistorier? ;-)

 

 

Og dette gjorde meg bare så glad, for det er alltid artig å oppleve noe nytt for første gang. Det første smilet, de første ordene, de første skrittene. Det er noe helt spesielt med den overraskende gleden, viten om at det aldri har skjedd før og at ting går fremover. Hun utvikler seg foran øynene på meg. Magisk.

Så skulle jeg bare reise meg opp for å lempe henne over i ribbesenga, men med et litt klønete bevegelse klarte jeg å smelle kneet i bakhodet på henne. Ikke kjempehardt, men nok til at det ble ganske dårlig stemning. Furting, surmunn og tilløp til gråt. Jeg beklaget, klappet og koste alt jeg var god for, og heldigvis fungerte det. Vel, til dels.

Jeg trodde først at saken var ute av verden og at alt var tilgitt, men lillesnuppa var tydeligvis ikke enig. Jeg skrudde av den siste strimen med lys fra taket og tok en liten bonusrunde i det bekmørke rommet for å berolige den lille bylten i armene. Så ble det stille og jeg la henne ned forsiktig. Stille. Hadde hun sovnet allerede? Men da hørte jeg plutselig en snurt liten jentestemme bryte gjennom stillheten og mørket, en stemme som som tydeligvis ikke var fornøyd før hun fikk siste ord:

- "Dumme pappa".

 

Deretter sovnet hun tvert.

Så, som sagt: Det er alltid nesten alltid artig å oppleve noe nytt for første gang ;-)

 

 

* Følg Dummehjerte på Facebook *

Ullpledd, sokkær og sushi

Jeg har alltid ment at første juledag er årets verste dag. Magien er brutt og verden er som nedtråkket konfetti.

Men jo eldre jeg blir, dess mer liker jeg dette litt rare antiklimakset av en dag. En dag skrevet i julegledens navn. En dag der verden tar pause og alle leker finnes frem :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Selges høystbydende over "tusen femti hundre kroner"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Usikker på hva boka handler om, men ser ut som noen har smuglet noe ulvolig x-)

 

En dag der klokkene tikker sakte og veldig stille. Ikke et hint av stress fra morgen til kveld, bare subbe rundt i pysjen og nyte et lite hvileskjær fra hverdagen. Leke litt her, rydde litt der og bare være sammen. Og for en dag å gjøre det på, for i gangen bugner det av leker og nye gleder.

Så mens a mor lå på sofaen og hooket med det nye ullpleddet sitt, sto far på kjøkkenet og forelsket seg i den nye potetskrelleren, mens barna spiste godteri-sushi og lekte med lekesand.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hei sand, Taj Mahal, jo!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

A mor nede for å fjerne sand for ni hundrede gang for dagen ;-)

 

Og sånn har det vært i hele dag, bare kos og slaraffenliv :-) Vel.. med unntak av timene som gikk med til å sortere den vanvittige mengden med arveklær som hadde tatt over store deler av andre-etasjen. Det viste seg å være en mye større jobb enn først antatt, men fy fasan så å bli ferdig!

Dette ble for øvrig året da jeg for første gang ble oppriktig glad for ullsokker! Så skulle det altså gå 35 år.. For det var jo det aller kjipeste man kunne få da man var yngre, men da jeg pakket opp de håndlagde herlighetene og snek dem på meg i går kveld, var det ingen tvil: Tottelottene var i himmærn! :-D

Men nå skal jeg tilbake på kjøkkenet for å skrelle gulrøtter. Ikke at jeg har lyst på gulrøtter, jeg må bare skrelle et eller annet, for fatterns nye potetskreller er seriøst det beste som har hendt verden siden vannklosettet kom til byen.

Ha en fortsatt knakende fin jul, folkens! :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På julejakt i påsane med arveklær :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva er målgruppen for domino-brikker egentlig? 4-åringer eller... 35-åringer? :-D

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

The chosen one! <3

 

/ Alderdomstegn eller ikke, ullsokker er undervurdert ;-)

* Følg Ullsokkhjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 24

Frysninger, Kjell og reinsdyr - Dette er årets siste spekulasjoner :-)

 

 

Så er det altså over. Tidenes beste julekalender. Og for en avslutning! I dag lot jeg bare rustningen falle, og tørket tårer fra første bollebit til den fantastiske avslutningen etter rulleteksten.

Ja vel, så ble det ikke noe mer snakk om Grandtante Torbjørg, Albin, han kjipe fyren i klassen til Selma eller portalen i Antikvariatet, men vet du hva? Det er ikke så farlig, for bedre avslutning kunne jeg ikke bedt om.

Når Ruth pakket opp den røde genseren, når Håkon kalte Kjell for pappa, sledeturen over jordkloden, møtet mellom Selma og Ruth og bare alt sammen egentlig. Det var bare... perfekt.

Og nå vet jeg ikke lenger hvem jeg er mest glad i. Om det er veslevoksne Håkon, superpappa Kjell eller restaurerte Ruth. Nissens beste reinsdyr / hemmelige venn Trixter, godhjertede Hjerterud, lærlingen Pil, søte Selma, klukkende Julius eller tilgitte Winter. For med et trylleslag fikk jeg plutselig et slags Stockholm-syndrom for Winter, og brått var han inne på både min og nissens gaveliste igjen. Mannen ville jo bare bli sett. Innbyggerne i Snøfall hadde helt sikkert godt av et par dagers bollefri uansett ;-)

Og nå er det egentlig ikke så mye mer å si i. For når en serie kan klare å få alle i sofakroken mellom 4 og 35 år til å ta til tårene, ja da kan vi definitivt kalle det et verdig punktum. Har jeg en hemmelig drøm om "Snøfall 2 - The return of Albin", "Snøfall The Movie - Pil comes to town" eller reality-showet: "The apprentice - 50 years a lærling"? Ja. Veldig. Men det får bli opp til skjebnen, høyere makter og Thor Gjermund Eriksen.

Men det får bli i morgen. Nå er det jul og på tide å legge ned sladderblokka og nyte tiden med venner og familie. Men før det, er det en siste lille ting som må sies:

Tusen tusen takk til alle dere som har fulgt med på denne merkelige reisen med spekulasjoner og sladder. Jeg er så ufattelig glad for alt engasjementet dere har vist og alle kommentarene dere har lagt igjen. Dere har gjort dette til en magisk førjulstid! Så tusen takk til alle dere og til Snøfall, for en fantastisk oppladning til denne store dagen når hele verden har bursdag :-)

Og med det takker jeg for reisen og klir på meg dressen for å feire julen her i VU ;-)

God jul til alle mine fantastiske lesere! <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ "Gledelig jul, Ruth"

Pssst: Har du 2 sekunder å avse til å gi oss en rask stemme i Vixen Blog Awards? Bedre julegave kan ikke en blogger få :-D

Stem her og tusen takk --> Årets Gullpenn - Årets Livsstilsblogg - Folkets Favoritt - Årets Stjerneskudd (Kona til)

Snøfallspekulasjoner, ep. 23

Nordlys, lærling og julekuler - Dette er dagens spekulasjoner :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Først av alt: La meg bare si at jeg er utrolig imponert over Julius. Gå rett fra å våkne etter to ukers sammenhengende søvn, til å løpe halvmaraton gjennom skogen i vinterfrakk og støvler. Ikke verst for en mann på +/- 250 år. Og nå som han først er våken, har han kjempedårlig tid!

Men det ser da i hvert fall lovende ut, nå som de er to stykker til å blåse i julekulene! For hipp hurra og hurra meg rundt - det var Pil som ble lærling! Det føltes jo lenge litt for opplagt, men nettopp derfor har man jo sittet og lurt på hvem andre det kan være, mens det faktisk var Pil hele tiden. Genialt.

Winter var det i hvert fall ikke, og nå gleder jeg meg skikkelig til gapestokk i morgen! Om jeg selv skulle få velge, ville jeg fôret Stål med rundt 250 prompeboller og deretter plassert akterspeilet hans bare millimeter unna nesegrevet til Winter og latt håret blafre gjennom en times sammenhengende bollevind.

Men det holder vel at han blir landsforvist og sendt tilbake til der han egentlig hører hjemme. I Vu, hos søsteren sin, Ruth. Ruth Winter? Jo, det kan funke. Men kommer Selma til å bli med tilbake eller ber hun bare Pil om å hilse til Ruth?

Angående Ruth... Når brevfuglen hennes kom inn vinduet, glapp det ut av meg et lite: "Å nei", for jeg visste hva det ville føre til. Og det gjorde det. Sipp-o-rama! Jeg vet ikke hva det er med den serien, men den har totalt ødelagt min illusjon om å være en tøff og iskald mann. Jeg kan jo ikke så mye som å se på Ruth, før det begynner å dirre i underleppa. Og nå gledes det stort til å se hva som skjer i neste episode. Jeg er så spent at jeg nesten har glemt at det er Tre nøtter til Askepott i morgen!

Men forbannelsen er jo brutt, så hvorfor er Winter fortsatt ond? Burde ikke han roet ned litt på gassen etter at Dunkel var ute av kroppen hans?

Og hvor kom reinsdyra fra egentlig? Virket som de bare sto og hang ute i Hagen og var superenkle å finne. Eller dukker de først opp når det magiske nordlyset kommer og veien til Vu åpnes? I så fall: Betyr det at Trixter er et reinsdyr når det trengs og undermedisinert fargeklatt resten av året?

Og siden alle julekulene knuste, betyr det at Ruths brev kom med likevel? Og kan hun virkelig tilskreves både et Antikvariat OG Selma på samme året? I så fall ønsker jeg meg både VR-slede og sånn selvkjørende båt som de har i dammen til Orakelet. Den er rimelig sweet.

Også krever jeg å få et svar på hva som skjedde med Grandtante Torbjørg? Har hun hooket med nissefar? Vil vi noensinne få svar? For med bare én episode er det lett å få panikk, men fy søren som jeg gleder meg til avslutningen!

Og si hva du vil om Snøfall, men én ting er i hvert fall sikkert: Ingen av oss som har fulgt med på serien, vil noensinne kunne se et nordlys igjen uten å tenke: Julius er på vei.

Og det er helt greit for meg <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

P.S. Etter forespørsel fra mange av dere på facebook, kommer jeg til å se siste episode på dagen i morgen og poste innlegg tidligere enn normalt. Men det kommer til å bli spoilere, så ikke les teksten før du har sett episoden ;-)

P.P.S Vinner av Geberit-konkurransen om hotellopphold på Hotell D´angleterre i København, er trukket og forsøkt kontaktet, så husk å sjekke mail ;-)

 

/ "Her kommer mer julepynt fra Kjell"

* Følg Julekulehjerte på Facebook *

Årets beste julegave

Man kan ønske seg mye rart til jul, men som småbarnsfattern er det én gave som topper alt. Og den fikk vi i går.

Pakket inn i en spesiallaget boks eller pose. Klønete satt sammen av to små hender. Pakket inn i mengder med papir, gjerne pyntet med teip, maling og hjerter overalt.

Laget i all hemmelighet av to små hender med ambisjoner, sjel og kjærlighet. Med hjelp fra voksne og hender som ser et mesterverk der andre bare ser emballasje. Et rømmebeger med maling, en dorull med fjær, en ispinne med glitter. Barnas egne gaver fra barnehagen <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Håndskrevet kort <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvilke hemmeligheter skjuler du, herr julepose?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nissemor er her!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klarer ikke vente!

 

/ Hjertet smelter som smør <3

* Følg Pakkehjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 22

Tåkeprat, bollemytteri og Alfred - Dette er dagens spekulasjoner :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Grunnet besøk fra VU, måtte jeg se episoden alene etter at barna var lagt)

 

Ooookei. La oss bare bli enige først som sist: Dagens episode kunne lett hatt 35-årsgrense.

Jeg hadde i hvert fall harahjerte hele veien gjennom, og skvatt så jeg holdt på å fise meg opp i taket da Trekløveret gikk rett i fella. Heldigvis kom Fridas fremtidige ektemake til unnsetning, og ingen så heller ut til å ta nevneverdig skade av å falle 5 meter rett ned i bakken.

Og nå, endelig, er Julius tilbake!! Hadde aldri trodd jeg skulle si det, men fy flate jeg har savnet den joviale klukkingen hans. Og nå gleder jeg meg bare til å se ham sette Winters hode på stake.

Hva gjelder Winter, er det fint å se at hans diktatur endelig slår sprekker. Selv hans trofaste tjener IQ har endelig sett seg lei, og det var jaggu på tide. Hadde håpet på et saftig ballespark, men man tar det man får. Moro å se at hans lojalitet strakk seg helt til Hjerteruds bollekiosk, men ikke lenger.

Sånn sett er det nok best for Winter at Julius er på vei tilbake, ellers tror jeg det gryende bollemytteriet kunne blitt en stygg sak. For innbyggerne i Snøfall kan tydeligvis tåle mye rart, men hvis det går på bollene løs, ja nei da er det nok.

Angående boller og Hjerterud... Hello Alfred! Det er greit å være litt blyg altså, men hadde du virkelig trengt å vente 22 episoder før du satt inn støtet? Å sjekke opp Hjerterud må jo være verdens enkleste sak! Bare tenk så mange cheezy sjekkereplikker man kan bruke:

- Vil du være med hjem og se på grovbrødet mitt?

- Er du sulten? For du ser ut som du er klar for en bolle i ovnen.

- Du er hvete og jeg er gjær - la oss bake, baby.

Men ja, aner jeg konturene av Snøfalls neste kjendispar? I så fall.. #hjertfred

Så gjenstår det store spørsmålet da: Hva nå?? Jeg gleder meg veldig til et gjensyn med Ruth, som nå enten har sjekket inn på galehus eller innsett at det finnes mer mellom himmel og VU. Men hvordan i all verden skal de rekke alt? Det er bare TO episoder igjen!!

Hvordan skal Ruth rekke å komme seg til Snøfall? Og hva med Grandtante Torbjørg? Og hvor er de pokkers reinsdyrene? Og hva skal IQ gjøre i 2017, når FM-nettet skrus av? Må han legge om til DAB?

Og det største spørsmålet av alle: Hva i all verden skal vi gjøre når serien er over? Begynne å følge med på Drømmehagen og spekulere i hva sjåføren av Ninkynonken er rusa på??

Mer om det... i morgen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den følelsen når Selma leser opp brevet sitt... #sippefjes

 

/ Sssss...el...mahhhh....

* Følg Sovetåkehjerte på Facebook *

100 nonstop per pepperkake

I år tenkte vi det kunne være moro å la barna pynte pepperkakene. Viste seg at det var en middels god idé.. ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mens barna pynter pepperkaker, tar fattern ansvar for pepperkakehuset :-)

 

For når barna selv fikk ta hånd om glasur, nonstop, seigmenn og diverse andre godsaker, pøste de selvfølgelig på med alt de hadde, helt til det gikk tomt. Og det gjorde det overraskende fort. Så gikk det med endel til "svinn" også da... ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Én på pepperkaka, to i munn ;-)

 

Så nå sitter vi her med et lite parti pepperkaker som er overlesset med godsaker og glasur i størrelsesforhold 30 % pepperkake og 70 % pynt, mens den resterende brorparten er "au naturell", uten så mye som en nonstop. Men samme det: Pynta er pynta :-)

Det er uansett ikke så farlig, for som alle vet: Pepperkaker smaker aller best før de stekes ;-) #visomelskerpepperkakedeig

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stort hjerte, her er det bare å måke på!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sånn ja, det var bedre.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hey, du bommet på en flekk!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

More is more ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fatterns "hundekabel-kake" totalt nedlesset i seigmenn og glasur. Kanskje like greit ;)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ser mer ut som et åsted enn et pepperkakeverksted :-D

 

/ Fritt for å velge først ;)

Pssst: Har du 2 sekunder? Stem på oss i Vixen Blog Awards :-)

Årets Gullpenn - Årets Livsstilsblogg - Folkets Favoritt - Årets Stjerneskudd (Kona til)

(Du kan stemme hver 12. time i alle kategorier frem til nyttårsaften. Tusen takk!)

Snøfallspekulasjoner, ep. 21

Tårer, snørr og frysninger - Dette er dagens spekulasjoner ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Fy flate, for en episode! Etter en litt slækk periode, skjøt serien endelig fart igjen, og i dag sto de store øyeblikkene på rekke og rad.

Jeg tenker spesielt på scenen der demningen brister for stakkars Ruth. Jeg prøver jo å være en tøff mann og alt det der, men fy flate, når hun erkjente både savn og kjærlighet for Selma, ja nei da var det bare å dra frem snytepapiret.

Reaksjonen til Kjell og Håkon var også helt herlig, og plutselig satt jeg der med frysninger. Men ikke på langt nær så massive frysninger som da fuglebrevene endelig ble tatt på fersken i det de flakset av sted. Jeg trodde seriøst at hårene på overarmen skulle kutte seg gjennom genseren. Fantastisk!

I dag så vi også at Ruth er venstrehendt, som både styrker teorien om at hun er i familie med Winter, og som igjen styrker teorien om at minner vagt om Hitler (venstrehendt). Siden noen skal ha det til at jeg ligner litt på Winter, så hører det med til historien at jeg også er venstrehendt ;-)

 

Jeg trodde for øvrig at jeg hadde klart å slutte å bite negler, men da Selma, Pil og Frida snek seg inn til Winter for å stjele boka om Mørke, ble det brått en slutt på det. Det ble så spennende et sekund der, at jeg måtte klamre med fast i 4-åringen.

Og jeg var ikke alene, for da det var på sitt mest spennende hørte jeg plutselig Christina brøle: "KOM DERE UT, DA!"

Jeg hadde forresten trodd at de kom til å bruke 94 episoder på å knekke baklengs-koden fra Orakelet, men boksmarte Frida gjorde susen, og dro med det inn sin andre slant med plusspoeng for dagen. Og jaggu på tide også, for med bare få dager igjen til jul, begynner det nå virkelig å brenne på dassen.

Hvordan de skal rekke alt kan jeg virkelig ikke forstå, men jeg legger min lit i Hagerup-Trekløveret. Tenk så vanvittig om de går for en åpen slutt der siste episode slutter midt i en sverdkamp på liv og død mellom Julius og Winter. Da tror jeg vi med trygghet kan si at julen ville vært ødelagt for mange, spesielt oss pinlig avhengige småbarnsforeldre ;-)

Barna klarer seg, de får jo besøk av nissen uansett. Klart, det ville jo gitt et betydelig forklaringsproblem for en del onkler der ute..

- "Hurra, nissefar er her! Men du Julius, betyr det at Winter døde i sverdkampen?"

Men hva skjer fremover nå? Hva nøster de opp? Hva vil vi aldri få svar på? Selv har jeg hengt meg opp i småting som hvor reinsdyra er, hvorfor Ruth geiper til Grandtante Torbjørg, hva som egentlig skjedde med Albin, om Winter er fra VU eller ei, hva ble det av Tindre, og ikke minst: Er det bare vi som har blitt minst like avhengig av den lille miniserien "To gode naboer" som går rett etter Snøfall??

Mer om det... i morgen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

P.S. Jeg tar av meg hatten for alle dere som kommenterer! Dere er så mye mer observante enn meg og husker f.eks at Casper var med i familiebildet, og dermed ikke kan være Albin. Hatten av :)

 

/ "Jeg er glad i deg også, Kjell"

* Følg Trekløverhjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 20

100 000 bonuspoeng, Stælken Gundersen og offentlig henrettelse - Dette er dagens spekulasjoner :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hege Schøyen, den så jeg ikke komme! Trodde vi skulle få se Trixter vise sitt sanne jeg som Orakelet, og at han bare hadde satt barna på prøve, men der tok jeg skammelig feil gitt. Typisk uflaks at når man endelig møter Orakelet, så snakker hun baklengs.

Jeg vet for øvrig at mange har klart å dechiffrere hva hun sier, men jeg venter til Selma finner ut av det selv. Eller Frida da. Det må jo bli hun som skjønner greia, om ikke Selma ved en tilfeldighet ser teksten hun har skrevet ned fra baksiden av arket. Uansett, NÅ begynner det å ligne på noe!

Prompe-Stål, den feige hippien, stikker derimot av gårde med hele dagens rasjon av minuspoeng. Jeg har kone selv og vet hvor skremmende de kan være, men likkavæl a mann... Tyste på Hjerterud og ødelegge hele den illegale bollebusinessen? Skamme seg!

Men fra minuspoeng til plusspoeng: Ruth får 100 000 plusspoeng for å ta Casper tilbake, redde Antikvariatet OG komme med freske verbale fraspark! Jeg er stolt av deg, Ruth. Selv om det er en anelse upassende å være frekk i målet mot noen du akkurat har brutt en muntlig avtale med ;-)

Men angående Ruth og Casper... En leser, kalt "Bordet til Ruth", har spekulert i om Casper i realiteten faktisk er Albin! Det ville jo gitt litt mening til hvorfor han var så gira på portalen i antikvariatet, og hvorfor han kom tilbake til Ruth. Og hvis Trixter egentlig er en geit, hvorfor kan ikke den samme magien ha gjort Albin til en hund? Men hvem er det som besitter slik magi i Snøfall? Og hvorfor?

Og med bare fire episoder igjen å gjøre det på, ser jeg liksom ikke hvordan de skal klare å nøste opp enda en ny tråd oppå alt. Men det må jo være et svar her! Hvorfor er Trixter halvt geit? Og får vi vite mer om Albin, for jeg tror ikke et sekund på at han bare er død sånn helt uten videre. Og fortsatt intet nytt om Grandtante Torbjørg? Dessuten må Selma knekke koden til Orakelet, komme seg gjennom sovetåka, redde dagen OG levere et par milliarder julegaver på en kveld. Hvordan skal de rekke alt??

Håper skaperne av serien har gjort den siste episoden til en helaftens spesialsending, type: "Snøfall - minutt for minutt". Direktesendt 24 timersfinale der Julius vekkes med et båthorn, Trixter forvandles tilbake til geit, Casper forvandles til Albin igjen, alle spiser boller og Winter blir hengt i galgen. Alternativt kan han også forvises til Vidda. Eller bli regnskapsfører hos Ruth, for noe sier meg at pengeskrinet hennes mangler et par kvitteringer og kan trenge oppsyn av en mann med sans for tysk orden og disiplin ;-)

Mer om dette i morgen, og nå er jeg så spent at jeg blir helt kvalm!

OBS! Husk: INGEN spoilere før episoden er sendt på tv.

P.S. Tusen takk til alle som kommenterer, dere er helt rå! :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ "Æ lukte vind.. Æ lukte bollevind..."

Pssst: Har du 2 sekunder? Stem på oss i Vixen Blog Awards :-)

Årets Gullpenn - Årets Livsstilsblogg - Folkets Favoritt - Årets Stjerneskudd (Kona til)

(Du kan stemme hver 12. time i alle kategorier frem til nyttårsaften. Tusen takk!)

5 år med hemoroider og smilefjes <3

Jeg tror kanskje jeg hadde en annen forventning til kvinner, frem til jeg møtte deg. Tenkte vel at damer skulle være litt sarte og feminine. Litt svake til og med, ja kanskje litt kjedelige. Sett i etterkant, så var jeg vel litt mannssjåvinist, men så hadde jeg jo ikke møtt deg enda.

Du som kan være sterk, vakker og flott, selv mens du tisser med døra åpen. Du som kan våkne etter nok en urolig natt, den syvende på rappen og fortsatt tvinge frem et smil. Det søteste smilet jeg vet om. Kvinnen i mitt liv.

 

 

Men du er ikke bare smil heller. Du er også irriterende tøff. Jeg tenker jo liksom at siden jeg er eldre, større, tyngre og minst dobbelt så sterk som deg, at jeg skal ha et slags overtak, men nei. For selv om du er liten av størrelse, kan du blåse deg opp til å bli dobbelt så stor når det trengs. Og er det én ting jeg har lært, så er det å hive seg i dekning når en liten jente får himmelen til å mørkne og fuglene til å flakse i panikk. Men du mister aldri hodet. Jeg gjør det, hele tiden, men selv da bevarer du roen. Irriterende nok.

Også klarer du alltid å finne de rette ordene! Selv når jeg ikke vet hva jeg vil høre, klarer du å si de rette tingene. Og det skjønner jeg ikke, men du er jo som kvinner flest; lik Magnus Carlsen ligger dere liksom alltid et trekk foran.

Kanskje er det derfor du er så rolig? For du har en sånn naturlig kulhet, en selvironisk selvsikkerhet som kun kan forankres i selvtillit. Jeg tror du kunne gått naken gjennom Karl Johan uten å bry deg. Så lenge du ikke hadde måttet holde en tale, da hadde det blitt verre ;-)

Men sånn bortsett fra et hint av scenefrykt, er du kanskje det minst selvhøytidelige mennesket jeg kjenner. Det er samme for deg om vi skriver "Børres pølsekiosk" i gifteringene, så lenge vi er sammen.

Men viktigst av alt: Du er en fantastisk mamma for våre to små apekatter. Over natten hoppet du inn i morsrollen som om du aldri hadde gjort noe annet. At du er den søteste, teiteste og morsomste jenta jeg noensinne har møtt, er egentlig bare flaks.

Lite visste jeg om alt dette, da jeg på denne dagen for nøyaktig 5 år siden, plantet det ene kneet i parketten, så opp på din gigantiske mage og spurte om du ville være min for alltid. Og det ville du. Heldigvis. Så la oss bare være kjærester for alltid <3

 

 

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

(forsiden av Dagsavisen, 20. des, 2011)

 

/ Og neste år blir det bryllup <3

Les alt om selve frieriet her --> "Julefrokosten" (gjesteinnlegg av Christina)

* Følg Gubben til på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 19

Drittruth, pinglestål og juksemaker winterlort - Dette er dagens spekulasjoner ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Er det mulig å bli oppriktig forbannet på en tv-serie? Svaret er ja! For nå kjenner jeg at nå klarer jeg snart ikke mer av han sleipe Winter som klarer å sno seg unna absolutt alt. Han er listig, det skal han ha, men i dag hadde jeg virkelig håpet at de hadde ham i saksa. Men neida. Utnytte stakkars Pingle-Stål på den måten. Feigt, men smart.

Ikke skjønner jeg hvorfor folk er så redd ham heller, han er jo bare én fyr. Ikke er han spesielt stor heller. Det er utrolig flaut å innrømme det, men jeg skal helt ærlig si at under dagens episode tok jeg meg selv i å tenke: Jeg kunne jult opp han der. Haha!

Men en besnærende tanke har slått meg: Kan Ruth og Winter være søsken? Jeg vet at dette ikke er spesielt kontroversielt så sent i serien, så la meg utdype. De har de samme trekkene, den samme dialekten og alt dere andre har listet opp så langt, men ville ikke hans forsvinning fra VU kunne forklare søsterens innstendige kamp mot å tro på julen?

Jeg har nemlig en snikende mistanke om at Winter kan være sønnen til Albin (ev. bror, fetter e.l.), født i VU, men tatt tilbake på sleden. Kan det å komme over tapet av sin bror ha vært del av terapien hun gikk gjennom som ung? Terapien som ble igangsatt av Grandtante Torbjørg, som igjen har gjort at Ruth hater henne, og derfor ønsker å kvitte seg med antikvariatet fordi hun ikke å ha noe å gjøre med verken Torbjørg eller fortrengte minner fra barndommen?

Føler at jeg er i ferd med å overanalysere Ruth litt her nå. Jeg mener, hadde du trodd på julenissen bare fordi en rar gutt du ikke kjenner sier at julenissen finnes? Antakeligvis ikke. Fuglebrevet derimot.. Hun er vel bare redd for å bli stemplet som gal igjen.

Men uansett, gi bort en hund?! Det der får du 150 000 minuspoeng for og inntil du gjør opp for skaden, dømmer jeg deg til å gå under kallenavnet Dritt-Ruth.

For å gå over til noe langt mer trivelig, tror jeg Hjerterud kommer til å bli med i kampen til Trekløveret Pil, Frida og Selma snart. Hun kan jo ikke fortsette å produsere grovbrød uten verken pålegg eller kjøkkenmaskin, så dette lukter opprør og kuppforsøk. Og jeg kan ikke vente!

Så har vi Orakelet som desperat prøver å kontakte Selma. En snap eller facebook-melding ville kanskje vært mer 2016, men speilrefleksjon i fleisen burde funke det også. Spørsmålet er hvorfor? Kan det være fordi hun er lærling og hennes første oppgave som lærling er å redde nissen?

Og hvor har det blitt av Trixter egentlig? Kan det være han som er Orakelet og at det var derfor han plutselig ble borte samtidig som at Orakelet dukket opp igjen? Eller er han bare en sææærs uvanlig geit?

Og skal gnistene mellom Kjell og Ruth aldri begynne å fly? Og skal ikke han irriterende fyren i klassen til Selma få buksevann før serien er over? Og vil vi noensinne se Casper igjen??

Mer om det... i morgen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Fyr løs, kommentarfeltets helter :-D

/ "Dette har vært en drittdag"

* Følg Casperhjerte på Facebook *

Start uka med et smil :-)

Gooooood mandag morgen! På tide å sparke i gang en kliss ny uke med en artig liten snutt, og starte uka med et smil :-)

 

Ikke at man egentlig trenger det, for på lørdag er det julaften og hvem trenger vel mer enn det for å smile? Men det skal du få, okke som.

OBS: Før du trykker på play, husk den scenen i Snøfall der Trixter lå og sparket i søvne.. Jeg sier ikke mer ;-)

Men uansett om du har sett Snøfall eller ikke: Hvis ikke stakkars Bizkit "The sleepwalking dog" får deg til å trekke bare bittelitt på smilebåndet, ja nei, da bør du snarest ta en telefon til fastlegen for å sjekke allmennhelsen, hehe.

 

Snøfallspekulasjoner, ep. 17 & 18

Yatzy, saft og popcorn - Dette er dagens regler.. ehm, spekulasjoner ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ser man det, ser man det. Så var det altså penger som skulle klare å lure frem smilet til Ruth. Tenkte jeg det ikke. Herlig å se at Ruth sakte men sikkert mykner opp, selv om hun virker veldig standhaftig på å ikke tro på fuglebrev hun selv har sett med egne øyne. Hvordan er det mulig?

Jeg tenker følgende: Da Ruth var bare ei litta tulle, tok Grandtante Torbjørg henne med til Snøfall. Om Torbjørg var nissemor eller ei, vites ikke, men hun har garantert en kobling til Snøfall. Altså, man har ikke bare en magisk portal i antikvariatet sitt sånn helt uten videre, har man vel?

Men etter hvert som Ruth ble eldre, så fikk hun problemer på skolen og med venner da hun gikk rundt og sa at julenissen fantes. Derfor ble hun kurert/hjernevasket med store mengder terapi for å fungere i VU. Derfor plager det henne også å se at Håkon er så dedikert i sin tro. Men langt der inne, langt forbi den harde rustningen, finnes et mykt punkt i Ruth som fortsatt vet. Det må bare vekkes til live igjen.

Noe annet som må vekkes til live, er Julius. Hvis ikke den mannen våkner snart, blir det bare rugbrød til jul på alle mann. Men Trekløveret er på saken, og nå som Stål også er blitt tatt under brorskapets vinger, begynner det å se rett så bra ut.

Litt irriterende at verken Pil, Frida eller Selma la merke til at Trixter ropte ut "Spøkelse!" når de snakket om Winter, men samme kan det være. Kanskje litt vanskelig å stole 100 % på en halv geit, halv mann uansett.

Noen andre jeg ikke hadde stolt på er Hjerterud. Ikke fordi hun lager illegale boller under bolleforbudet, men fordi hun uten å nøle svarte "ja" på spørsmålet: "Kan jeg gå ut og overnatte utendørs midt på vinteren i denne syltynne regnjakka?". Lukter egentlig litt omsorgssvikt på hele bygda der, sånn bortsett fra lojale Thom Hell, som trofast produserer julekuler hver eneste dag.

En av mine største bekymringer nå, er at det bare er seks episoder igjen og en hel skog med løse tråder. Og med så lite tid igjen, hvilke tråder vil ikke bli nøstet opp..?

Blir det noen forklaring på hvorfor Ruth geiper til Grandtante Torbjørg? Kommer vi til å få vite noe mer om hvordan det gikk med Dunkel og Tindre? Hva med Albin og Liv? Dukker de plutselig opp igjen eller har de faktisk parkert tøflene? Og har ingen tenkt til å kjøpe de forbaskede bøkene som dekker til portalen snart??

Mer om det... i morgen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

P.S. Hvis en av mine lesere vurderer å skrive brev til nissen i år, vennligst gjør meg en tjeneste: Legg inn et ønske om en kjøkkenmaskin til Hjerterud. Herregud, dama jobber seg jo halvt i hjel.

P.P.S Og hvis du først skal gjøre det, gidder du å legge inn et ønske for meg også? Ønsker meg en sånn VR-slede. Takk :-)

 

/ "Det oser av julemagi"

Pssst: Har du 2 sekunder? Stem på oss i Vixen Blog Awards :-)

Årets Gullpenn - Årets Livsstilsblogg - Folkets Favoritt - Årets Stjerneskudd (Kona til)

(Du kan stemme hver 12. time i alle kategorier frem til nyttårsaften. Tusen takk!)

Takk

Dette er veldig rart. Akkurat nå sitter jeg på et tog på vei hjem fra Oslo. Jeg sitter på Drammen stasjon og titter ut av vinduet. Jeg har Highasakite på øret. Jeg tenker på gårsdagen, på familien, på alt egentlig. Jeg tenker også på noe jeg innså først etter pinnekjøttlaget i går.

For på sånne kvelder, der man møter gamle kompiser fra barndommen, folk man har kjent hele livet, prater man gjerne om alt. Familie, kjærester, barn, jobb og hobbyer. Om jakt, om pinnekjøtt, om giftemål og alt det resterende mellom himmel og jord.

Og om blogg selvfølgelig. For når man er den eneste i gjengen som har gått hen og blitt pappablogger, så blir det naturligvis noen spørsmål. Ganske mange egentlig.

Men midt oppi alle de vanlige spørsmålene om hvor mye jeg tjener og hvor ofte jeg får puppebilder i innboksen, var det én av gutta som stilte et spørsmål som har brent seg fast:

- "Kan du hate det i blant?"

Kanskje var det bare forfriskende å for én gangs skyld bli spurt om noe annet enn tidligere nevnte inntekt og puppebilder, men akkurat der og da så slo det meg at det er jo akkurat det som gjør blogg til jobb. For ja, jeg kan hate det iblant.

En sjelden gang, hvis Christina og jeg har bestemt oss for å ta en sjelden frikveld, men jeg ender nok en gang opp med å svare på mailer til langt på natt. Eller man blir feilsitert av en journalist og fremstår som en idiot. Eller man har skrevet et innlegg som resulterer i trusler i innboksen, eller egne hatinnlegg fra høyreekstremister (...). I sånne stunder er det lov å hate jobben litt.

Men så sitter man på et tog på vei hjem fra Oslo, tar opp macen, sjekker siste kommentarer og innser at... Vet du hva? Jeg elsker jobben min! Jeg har aldri likt å bruke det ordet om bloggen, men det er jo det. En jobb som tilfeldigvis også er min store lidenskap og hobby.

Å kunne skrive til dere og få svar tilbake. Skrive om alt fra livet som småbarnsforeldre til dikt om edderkopper. Å kunne bruke halve desember på å spekulere i sladder om en julekalender eller ta for seg tøffere temaer for å hjelpe folk i en vanskelig situasjon. Å kunne bruke stemmen til å glede, inspirere og hjelpe andre. Det er helt fantastisk og jeg føler meg så utrolig privilegert og heldig som får lov til å gjøre det hver eneste dag. For bloggen ikke bare jobben min, det er livet mitt og jeg elsker det :-)

 

 

P.S. Jeg har ingen anelse hva jeg prøver å si med dette innlegget. De aller fleste tekster jeg skriver, har ofte en tanke bak. En idé, en plan en agenda. Dette er ikke et av dem. Jeg ønsket bare å si akkurat hva jeg tenker, akkurat her og nå. På et tog på vei hjem fra Oslo, akkurat nå på vei inn mot Tønsberg.

Jo, jeg vet vel kanskje hva jeg prøver å si. Og jeg hadde ikke trengt å bruke over seks hundre ord på å si det. Jeg kunne også bare brukt ett.

Takk <3

 

Holiday heart on woody background

Trixters hemmelighet er avslørt!

Grunnet fest i VU, må kveldens Snøfallspekulasjoner utsettes til i morgen, men jeg kan derimot by på håndfaste beviser som avslører en av seriens aller største mysterier!

 

Portrait of a funny goats looking to a camera over blue sky background

 

For i går ble vi for første gang for alvor kjent med den mye omtalte Trixter. Siden da har nettet kokt med antakelser og spekulasjoner rundt denne mystiske karakteren. Vi så ham hoppe rundt og oppføre seg som et villdyr. Han virket både nevrotisk og hyperaktiv, og når han først snakket, ramlet ordene ut av ham som en hest på rømmen. Og like brått som han begynte å prate, kollapset han plutselig og gikk inn i en transe-aktig tilstand.

Men hvorfor? Hva feiler det Trixter? Spekulasjonene har haglet om hvorvidt han er ravende gal, en magisk geit eller selveste reinsdyret Rudolf.

Men i dag mottok jeg håndfaste bildebevis på akkurat hva som feiler Trixter. Det ble tatt av min søster under en tur i skogen og avkrefter ikke bare alle tidligere rykter, men det bekrefter også hva som egentlig feiler nissens hemmelige venn.

For hva kan gjøre et menneske så hyperaktivt? Og hva skyller han all den tørre barken ned med?

Svaret er like innlysende som det er sjokkerende..

 

 

Så dagens moral, kjære leser: Vær ytterst forsiktig med overdrevent inntak av energidrikke. Hvis ikke kan du ende opp alene i en stall med bark i munnen og bjeller rundt halsen.

 

Funny goat's portrait on a green sunny meadow background

 

/ God lørran! :-D

* Følg Trixterhjerte på Facebook *

Semifinalist!!

Å herregud, jeg er videre som semifinalist i Vixen Blog Awards!!!

 

 

Denne uka ble det klart hvem som er videre til semifinalen i årets Vixen Blog Awards og jeg kan ikke tro at jeg er videre i hele 3 kategorier!!! Årets Livsstilsblogg, Årets Gullpenn og Folkets Favoritt! Og kanskje enda bedre: Christina (Kona til) er videre i kategorien Årets stjerneskudd - da vi oppdaget det var det like før Herr og Fru Klonk hoppet gjennom taket av glede :-)

Og alt dette er takket være dere fantastiske lesere som har nominert oss! Nå gjenstår bare noen få nervepirrende uker frem mot finalen i januar, men for at vi skal komme oss helt til gullfinalen, trenger vi din hjelp igjen.

Så hvis du har et ledig sekund og har lyst til å hjelpe oss hele veien til gull og grønne skoger, hadde jeg satt umåtelig pris på om du ville stemt på oss i kategoriene under. Du kan selvfølgelig stemme på andre også, men hvis du heier på hverdagsromantikk, uperfekt lykke og grøt i håret, håper jeg du stemmer på oss :-)

Uansett: 2 slitne småbarnsforeldre i teten med norgeseliten om edelt metall, det er faktisk helt rått. Så tusen tusen takk <3

Stem her:

Årets Gullpenn

Årets Livsstilsblogg

Folkets Favoritt

Årets Stjerneskudd

 

/ God helg - nå skal det hoppes gjennom taket! :-)

*Følg Overlykkelighjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 16

Barrista-Ruth, Trixter-gutt og bolleslutt - Dette er dagens spekulasjoner :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Mine damer og herrer: Ruths Antikvariat er åpent! Endelig begynner det virkelig å bli drag over Ruth og min eneste bekymring nå, er at hun ved en feiltakelse selger bøkene om Snøfall.

Det er sikkert for mye å be om, men om hun hadde tatt seg et kveldskurs som barrista, tror jeg virkelig at "Ruths Antikvariske Kaffe" kunne blitt en hit blant hipsterne i byen.

Hun ville definitivt slått an i Snøfall i hvert fall, for de stakkarne har jo ikke annet å spise enn boller og nå er det forbudt også! Eller rettelse, jeg så en person kjøpe et flettet bakverk i dag, men noe sier meg at Hjerterud heller ønsker å pushe boller med astronomisk profitt.

Jeg hadde egentlig tenkt til å legge ut i en lang passasje om hva Winter skal med en klokke, men etter dagens episode er det vanskelig å tenke på noe annet enn Trixter. Altså... Gi den mannen en Oscar!

De scenene med en vettskremt Trixter som prøver å forklare alt som har skjedd den siste tiden i løpet av et halvt sekund, er det desidert morsomste jeg har sett på evigheter. Her hjemme holdt i hvert fall alle fra 4 til 35 år på å tisse på seg av latter.

Men det store spørsmålet nå er å tolke alt det rare han pratet om. Nattfuglene er ganske innlysende brevene til julenissen, men spøkelset... kan det være Winter?

Angående Winter.. Hva er denne jobben han har satt Stål til å gjøre? Det føles vel ganske sannsynlig at han kommer til å mure igjen portalen til Hagen. Men jeg er ikke bekymret, for trekløveret Frida, Pil og Selma ser ut til å ha ting under kontroll nå :)

Jeg må for øvrig berømme Winter for å ha gjort mye riktig underveis, men jeg tror det var en gedigen tabbe å skrive trusselbrevet til Selma. For inntil da, kunne alt med Julius bero på tilfeldigheter og ubesvarte spørsmål. Men nå vet de at noe er galt, og kommer selvfølgelig aldri til å slutte å lete før de finner svar. Så der tror jeg gamle Winter tråkket i salaten.

Dagens herligste fra kommentarfeltet er Bodil, som kan fortelle at hun har innført snøfallspekulasjoner blant sine elever på SFO! Det er bare så utrolig moro, men også ganske genialt, for barn stiller ofte de spørsmålene vi voksne glemmer. Slik som: Hvorfor er det ingen som har spurt om den lille modellbyen til Winter??

For det er jo ingen som har gjort det, og det er så moro at vi sitter her og klager over de naive folka i Snøfall, mens ingen av oss har enset at mannen sitter og legger onde planer med en miniatyr-kopi av byen som en maktgal hærfører.

Men hva skal han med den egentlig? Og hva skal han med klokka som IQ må lage? Og hva skal de spise nå som det er bolleforbud i byen? Vil det i så fall føre til mindre promping? Og vil Trixter vinne "beste mannlige bi-rolle" under neste års Oscar-utdeling eller må vi gå i et samlet fakkeltog fra Østbanehallen til Beverly Hills?

Mer om det.. i morgen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ "Det slafses, det smules, det fjertes"

* Følg Trixterhjerte på Facebook *

Vinn opphold på luksushotell

Enten du har vært snill eller slem - alle fortjener noe fint til jul. Hva med et opphold på et luksushotell for deg og en venn? Kjør konkurranse :-)

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Med bare én uke igjen, kjenner man at det begynner å tette seg til med julestria. Pakker skal kjøpes og pakkes, og hele huset skal pyntes og spjåkes som en hollywoodfrue på julebord. Postkassa bugner av julereklame og har man egentlig tenkt på alt? Julemat og juledrikke, juleklementiner og julemarsipan, og jul meg her og jul meg der og jul meg opp i mente.

Og på dager der juleoverdosen står høyt i kurs, er det fristende å drømme seg bort. Til et sted der livet går i sakte film og alt er mykt som fløyel. Der man setter verden på pause og velter seg i luksuriøse senger. Der man ikke trenger å ofre en tanke på husarbeid eller julestengte butikker, bare nyte dagen i lange drag og få livet servert på sølvfat.

Høres ikke helt feil ut, det? Bli med på konkurranse, da vel!

For i samarbeid med Geberit har jeg gleden av å dele ut et opphold på det luksuriøse 5-stjernershotellet: Hotell D´Angleterre i København. Premien inkluderer flyreise og én natt for to personer på et av Nordens beste hoteller. Og mens dere er der, får dere gleden av å prøve noe dere kanskje aldri har gjort før!

For et luksuriøst hotell som D´angleterre er selvfølgelig utstyrt med det aller beste, også på toalettfronten. Derfor finner du Geberit Aquaclean-toaletter i hele hotellet.

Geberit Aquaclean er en serie dusjtoaletter som tar do-komfort til et helt nytt nivå. Med oppvarmet sete, lufttørking, luktavtrekk og en skånsom dusj som vasker deg i underetasjen, er Geberit Aquaclean noe helt annet enn en vanlig do.

Sjekk alle duppedingsene!

 

Min første gang x-) #thatface

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Slik ser herligheten ut i Casa del Pappahjerte :)

 

Det høres kanskje litt rart ut å vaske seg med vann nedentil, men det er jo faktisk bare helt logisk. Vi vasker jo stort sett alt annet i livet med vann, så hvorfor skal rumpa ha det noe annerledes? I Japan og mange andre land er det ganske normalt med slike toaletter, men i Norge synes vi fortsatt det er litt rart.

Derfor ønsker Geberit å sende en heldig leser med følge til Hotell D´angleterre i København for å leve i luksus og prøve Aquaclean for muligens første gang.

Her kan du forresten se en morsom video av andre som prøver Aquaclean for aller første gang :-)

 

 

KONKURRANSE!

Klar for å overraske en du er glad i med et luksuriøst hotellopphold? Legg igjen e-postadressen din i boksen under, så er du med i trekningen!

Vinneren trekkes på lille julaften og premien kan brukes når som helst ut 2017 :-)

 

 

NB: Funker ikke boksen over? Klikk her

/ Lykke til! Håper det går rett i dass ;-)

Snøfallspekulasjoner, ep. 15

Julekuler, postkasser og reinsdyret Rudolf - Dette er dagens spekulasjoner.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt lei av all denne sovingen til Julius. Altså.. Hvor lenge forventer de at vi tv-seere skal utholde oppførselen til Winter før han begynner å få trusler og buksevann her i VU?

Dessuten, som sliten småbarnsfar er det utrolig provoserende å se en fyr få ligge og sove i en uke i strekk! Jeg får aldri mer enn en time før jeg har en fot i nesa eller en smokk i fleisen.

Heldigvis har det endelig begynt å bli dreisen over Trekløveret, som er bare et halvt fluehår unna å forstå at noen står bak alt dette. De stoler i hvert fall ikke blindt på Winter, og det er en start. Liker for øvrig at Selma og Pil, dyttet Frida ut gjennom tunnelen først, bare sånn i tilfelle det var sovetåke der. De sa jo ikke det, men jeg kjenner en allianse når jeg ser den.

Så er det denne Trixter da. Altså... Jeg blir nødt til å henge meg på Ellinor fra kommentarfeltet: Kan han være Rudolf? Kan det være selveste leder-reinsdyret som har tråkket i en gryte med magisk forvandlingssuppe? Noe alvorlig galt er det i hvert fall med nissens hemmelige venn.

Så har vi Ruth da.. Og som Monica så veldig observant har påpekt: Ruth har gått i de samme klærne i over to uker nå! Er det ikke snart på tide med en ørliten kattevask da, Ruttemor?

Eller, jeg blåser egentlig lang marsj i klærne, så lenge hun fortsetter å spille ball med Håkon, for nå begynner det virkelig å lukte fugl her (1 million ordspillspoeng til meg). Og hva gjelder Håkon..  "Anonym" har påpekt at da Julius fikk vite hvem lærlingen ville bli, sa han til Winter at han kom til å bli fornøyd. Som får meg til å tenke...Kan Julius ha overvurdert Winter eller kan han ha visst noe om Winter som vi ikke vet? Slik som for eksempel at lærlingen blir Håkon og det vil glede Winter fordi han selv er fra VU??

I går nevnte jeg forresten at Christina har bikket litt over hva gjelder Snøfall, og i dag kom nok et eksempel. For det viser seg at hun har brukt fritiden sin på å lese seg opp på Snøfall-fakta! Hun kan blant annet fortelle at Klaus- og døtrene Hagerup har over 10 000 sider med tekst og manus for serien. Hun sa også at Hagerup-trekløveret selv kunne forventes å dukke opp i serien, og i dag skjedde det!

Ikke sikkert yngre seere fikk det med seg, men både Klaus og døtrene dukket opp i Ruths Antikvariat for å kjøpe bøker.

Og som den beste innsidevitsen noensinne, kjøpte Klaus Hagerup en stabel med bøker av Klaus Hagerup i en tv-serie skrevet av Klaus Hagerup. Ikke bare det, men han ble også negativt overrasket over den lave prisen på bøkene. Hahaha, det er humor på høyt nivå!

Men en teori jeg har begynt å spinne videre på, basert på glimrende forarbeid av dere herlige kommentarfeltsspekulanter, er om Ruth kan være "hjernevasket" til å ha glemt alt med julenissen. At hun i sin barndom måtte gå i terapi for å slutte å tro på julenissen, selv om hun da visste at han eksisterte, og at det er derfor hun reagerer så hissig på Håkon i blant? Men hva sier dette om bildet der hun geiper til Grandtante Torbjørg?

En annen ting: Er Stål og Yndis sammen eller bare søsken? Hvis de er sammen, synes jeg Stål er forstyrrende lite sjalu. Jeg mener, hallo, det er jo som å se når Vilde siklet etter William før han ble sammen med Noora. Hupps, feil serie.

I forrige episode så vi at noen fuglebrev fant veien til Snøfall, men ikke nå lenger. Hvorfor ikke? Kan det være så enkelt at bildet av Winter er tatt ned fra veggen? Men disse julekulene, hvis Winter teknisk sett er julenisse, burde han ikke da kunne blåse i kulene? Jeg vet at han ikke er ekte julenisse, men per Snøfalls regler, om enn på falske premisser, så er han jo faktisk det. Men hvis det er slik at julebrev og julekuler kun anerkjenner den ekte nissen, hvorfor har fortsatt ingen av de voksne fattet mistanke?!?!

En annen ting. Burde ikke skolen til Selma begynne å lure snart? Vært borte fra skolen i over en uke.

Spådom for neste episode: Selma bruker dagboken til Julius og det falske julebrevet som Winter skrev til å sammenligne teksten. Kanskje ser de også at signaturen til "Julius" mangler de artige snirklene fra signaturen til den ekte Julius?

Hvorfor piper ikke Casper på portalen lenger? Var den lille postkasse (postkasse)-praten en referansevits til Radioresepsjonen? Og hva skjer når Winter skal lese brev til nissen i plenum og han kommer over brevet fra Håkon og Ruth?

Mer om det... i morgen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ "Må du gå rundt med bollesmuler i fjeset hele tiden?"

* Følg Postkassehjerte på Facebook *

Hipp hurra for hverdagens helter

I dag skjedde det igjen. På vei til å levere i barnehagen innser jeg kjapt at lillesnuppa liksom ikke er helt i humør. Kanskje litt sliten, kanskje bare litt trøtt. Uansett, ikke helt der. Men så kommer vi inn, hun får sett seg litt om og så lyser hun opp. Tatt i mot med åpne armer, klar for en dag full av glede. Smilet kommer luskende. Det er her hun vil være.

 

kids eating healthy food in kindergarten or at home

 

Så går jeg for å levere 4-åringen. Men før jeg sier hadet til ham, skal jeg bare gi en rask highfive til en av ungene. Jeg later som jeg får vondt i hånda, siden han er så sterk. Dette ser selvfølgelig de andre og henger seg på. Før det har gått 10 sekunder er jeg omringet av en klan med overgira 4-5-åringer som alle dæljer løs på en forsvarsløs far. Trengt opp i hjørnet som et byttedyr, må jeg til slutt rope om hjelp. Jeg har ikke den nødvendige kompetansen til å komme meg ut av dette. Jælp!

De ansatte bare ler og fikser floken. Selvfølgelig gjør de det, de vet hvordan de roer ned en gjeng med overtente barn. Jeg har ingen aning. Jeg klarer knapt å kle på mine egne barn og hvis jeg må ta begge på likt, bruker jeg minst en halvtime. Og må ta meg lunsjpause etterpå. I barnehagen kler de av og på barna flere ganger om dagen, og de gjør det uten å blunke.

Det er på dager som dette jeg innser hvor glad jeg er for at de ansatte i barnehagen ikke bare er vanlige folk som har tatt seg en jobb i fordi de trengte pengene. Det er folk som bryr seg, folk med store hjerter, folk med kompetanse. Men får de egentlig høre det?

Hvis besteforeldrene har passet barna for bare en kveld, er man jo så glad og takknemlig at man takker seg halvt i hjel. Men de ansatte i barnehagen, hva får de? Et halvhjertet takk for i dag i ny og ne?

Noen dager sier man kanskje ikke det engang. For det er lett å glemme, og ta ting for gitt, men fy fader så glad jeg er for at vi har barnehagen. En trygg havn der barna kan gå og bare være barn hele dagen. Der de får leke, utvikle seg og lære i trygge omgivelser. Med voksne mennesker som bryr seg og jobber dedikert for våre barns velvære og fremtid. Dag etter dag, hele året rundt.

Så dagens lille juleoppfordring fra meg til deg: Si takk. Kanskje ikke hver eneste dag, men om ikke annet, bare i dag. For nå er det jul og tiden for å gjøre andre glad.

Og hvis du har tid, lyst og råd - kanskje en pose twist til å ha på pauserommet? Eller en blomsterkvast? Det er sikkert ikke lov og de har helt sikkert regler mot å motta gaver fra foreldrene, men drit i det. Gjør det likevel.

For jeg vet kanskje ikke alt her i verden, men jeg vet at man kommer langt med et smil og en takk.

... og litt sjokolade ;-)

 

Child painting in the kindergarten

 

/ Takk <3

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 14

Julekuler, dagbøker og trekløver - Dette er dagens spekulasjoner ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Fra vondt til verre, nå har han endelig tatt steget. Winter har nå gått fra særs tvilsom type til å bli fullt ut diktator. Ingen snøballkasting, ingen moro, bare rydding og måking. Dette verdisynet styrker bare teorien fra en av dere lesere om at Winter og Ruth muligens kan være søsken.

Sans for orden og langt under middels glad i lek, her lukter det likheter. Det styrkes også av den voksende mistanken om at Ruth egentlig har slektskap til Snøfall. Selv tror jeg hennes Grandtante Torbjørg kan ha vært nissemor eller kanskje søsteren til nissen, hun må i hvert fall være tilknyttet Snøfall på noe vis.

Kan for øvrig tipse Ruth og Håkon om å slutte å se på brevet de har postet. Det kommer aldri til å fly av sted mens de følger med, på samme måte som at vann aldri begynner å koke hvis du står og ser på det.

Dagens største spekulasjon knyttes til julekulene. Hvorfor klarte ikke Winter å fylle dem med ønsker? Og kanskje enda viktigere: Hvorfor virket ikke Winter spesielt overrasket? Blir han ikke ekte nisse før den gamle nissen faktisk abdiserer og/eller parkerer tøflene?

En annen ting det knyttes stor spenning til, er den særs uflide Trixter. Det er vel liten tvil om at dette er Julius´ hemmelige venn, men hvilken rolle spiller han? Er han Orakelets løpegutt eller kan han være Tindre? Vet ikke hvor lenge disse nissene lever og hvor lenge det er siden Dunkel gikk ut i skogen, så vi holder alle dører åpne.

Angående å holde dører åpne, så var det hyggelig å se at Frida endelig tok til fornuften! Og nå som Trekløveret endelig er samlet, har de allerede begynt å nøste sammen trådene. Så langt er det også bare Selma og Pil som kjenner til den hemmelige inngangen inn til Hagen, og den kan komme godt til nytte nå som Winter har stengt Hagen for andre enn seg selv.

I kommentarfeltet går det nå så hett for seg, at jeg ikke rekker å svare på én kommentar før det renner inn fire nye - og det er så rått! Jeg digger at det er flere enn meg som er oppriktig hektet på Snøfall, og jeg elsker tanken på at det sitter en hel generasjon med barn der ute som nærmest ikke får sett tv-en fordi foreldrene sitter limt til skjermen for å se barne-tv. Eller voksenbarne-tv som "IA" kaller det ;-)

Men hva skjer med dagboka til Julius? Hva har Winter tatt siden han la den igjen? Nei, nå får Julius se å våkne snart og komme seg på jobb. Jeg begynner i hvert fall å bli så irritert på Winter at det begynner å bli litt pinlig. Så et bilde av ham på nettet i dag og tenkte: "Der er han kødden som prøver å ødelegge jula". Da er det på tide å se på noe annet snart ;-)

Det tror jeg kanskje Christina hadde hatt godt av også, for i går skjedde det noe hysterisk festlig her. Akkurat i det vi satt oss i bilen, gikk det en skoleklasse full av barn med nisseluer forbi. Og Christinas umiddelbare, nærmest provoserte respons var:

- "Hva i all verden gjør alle de her ute i VU?"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ #Juliusmåvåkne

* Følg VUhjerte på Facebook *

Gifteringer og sennepsfrø

På tide å kjøpe noe fint til jul, tenkte vi, og tenkte på to vidt forskjellige ting.. ;-)

 

For i dag startet dagen friskt med en handletur med frua. Hun trengte datt, jeg trengte ditt og sammen ble vi dynamitt. På vår lille runde la vi turen innom gullsmeden, for vi har lenge vurdert om vi skal bytte ut de gamle forlovelsesringene. Nå som vi har bestemt oss for å gifte oss i løpet av neste år, ønsker vi å oppgradere ringene til noe som er litt mer "oss".

Problemet viste seg fort å være at "oss", kanskje er litt mer todelt enn først antatt. Jeg tenkte jo, evig optimist som jeg er, at man bare valser inn hos en gullsmed, får servert en boks med alternativer og peker seg ut en favoritt. Å nei du! Her skal 374 772 alternativer vurderes først. Sånn kant, sånn kant, sånn bøy, sånne detaljer, den fargen, hva med den formen til den fargen, inngravering etc etc. Det ble selvfølgelig altfor mye for parets mannlige halvdel, som etter hvert begynte å falle mer og mer ut av samtalen.

Midt oppi all prøvingen, la jeg merke til at jeg gjennom utstillingsvinduet kunne se en innvandrerbutikk på den andre siden av gaten. Yes, de har helt sikkert sennepsfrø, tenkte jeg. Da kan jeg endelig lage mutterns hjemmelagde julesennep, den som er så utrolig god på juleskinke! Jippi!

Og uten å tenke meg om, avbrøt jeg selvfølgelig smykkeselgeren midt i en avhandling om nyanseforskjeller på europeisk og asiatisk gull:

- Heeey, vi må huske å stikke bortom der etterpå, kanskje de har sennepsfrø. Jippi!

Jeg innså raskt at det var en tabbe og typisk en sånn ting man burde holde for seg selv, i hvert fall midt oppi en beslutning om ringer som skal følge oss resten av livet. Greia er bare at for meg så er det ikke så farlig. For min del kan det godt stå "Børres pølsekiosk" i ringene, så lenge vi begge har hver vår ring på fingeren og er enige om å holde sammen til tøflene parkeres.

Vi sa til slutt at vi trengte litt mer tenketid, men da vi kom ut fra gullsmeden visste vi begge at vi i hvert fall er enige om én ting:

Det er ikke så farlig om vi har forskjellige ringer, vi kan gjerne ha ulik farge og det kan egentlig stå hva som helst i dem, for viktigst av alt er tross alt kjærligheten.

 

...og sennep ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

/ Heia hverdagskjærligheten <3

* Følg Ringhjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 13

I dag er det den store bolledagen, for nå er det mange i Snøfall som kan ta seg en bolle!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Først og fremst Yndis, som har gått fra å være arbeidsledig frisør og dyremaler til å bli en innbitt lobbyist for Winter. Du kan ta deg en gigantisk bolle, og ikke en Hjerterud-bolle engang, men en prompebolle.

Andre bolle går til Frida, for mobbing, utfrysing og for å generelt oppføre seg som en julefis. Ta deg ett stykk bolle, uten verken sjokolade eller rosiner, bare basic hvete, den kjipeste av boller.

Den tredje bollen går ganske innlysende til Winter. Det er vel ikke stort mer å si om ham på nåværende tidspunkt, annet enn at han har blitt en maktgal despot og burde behandles deretter.

Lenge har jeg håpet på at Julius skal bli funnet og komme tilbake, men nå heier jeg nesten mer på å bare la ham sove videre, og heller ta makten ved væpnet revolusjon. Avsett Winter og la hodet rulle! Med den barnslige hatten på! Okei, det ble kanskje litt voldsomt, jeg blir bare så utrolig frustrert over de voksne i Snøfall som oppfører seg som lobotomert kveg.

Burde ikke valg av nisse være en demokratisk prosess forresten? Kan nissen virkelig bare utnevne hvem han vil? Synes det virker som et svakt system at nissens ord er en endelig lov. Men det merker de jo sikkert nå som Winter utnytter alle smutthull som finnes.

Vi får heller holde en knapp på at barna kommer sammen og fikser biffen, så fort de kommer seg over intriger, sjalusi og hele den sørpa der.

Men først må de kanskje lære seg litt mer om hvordan man kler seg, for her har Selma gått rundt i snøværet i to uker i bare regnjakka, og det er først nå når hun går ut i den glovarme Hagen at hun tar på seg en varm vinterlue.

For øvrig hyggelig å se at Pil ikke går av veien for et skikkelig kraftuttrykk når det må til. At det selvfølgelig ble plukket opp av lillesøsteren Lilly kunne alle erfarne tobarnsforeldre fortalt ham ;-)

I dag så vi også et første klipp av to gamle folk som forlot "rådhuset", som besvarer spørsmålet om hvorvidt det finnes gamlinger i Snøfall eller ei. De finnes.

Og endelig er Trixter tilbake igjen, uten at det er noe særlig mer å si om det. Han later til å henge ut rundt Orakelet, men mer er ikke godt å si. Annet enn at han helt sikkert hadde hatt godt av en dusj.

Angående mysterier i Hagen.. Hva skjer egentlig med den lille hytta?

Hvem er det som fyrer på bålet hele tiden? Og hva skal man med et bål midt på sommeren uansett? Også midt inne i en liten kuppel av tørre kvister? Noe sier meg at HMS ikke har funnet veien til Snøfall riktig enda. Eller.. kan det være et mirakel?

Kommer vi til å se vaktmesteren igjen? Kan Ruth og Winter være søsken? Når skal noen se etter reinsdyrene eller sleden? Når skal Hjerterud få annet enn boller på menyen? Og viktigst av alt: Kommer Ruth til å skrive brev til Selma og i så fall, kommer det til å fly av sted?? #ruthmåsvare

Mer om det... i morgen.

Kommentarfeltet er åpent :-D

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ "Fordi dette er en drittdag!"

* Følg Bollehjerte på Facebook *

Om lussekatter og bæsjeklatter

Trikset med gode tradisjoner er å starte med lave forventninger :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er rart det der med barndomsminner og tradisjoner. For jeg tenker alltid at ting vi finner på med barna umiddelbart kommer til å falle i smak og bli en tradisjon over natta. Men ofte blir det ikke som pappa forventer. Barna er bare sånn middels interessert og gir kanskje ikke den responsen man hadde sett for seg.

Og det er selvfølgelig greit, men man kan jo ikke gi seg av den grunn. Trikset er å holde på tradisjonen og gjenta den igjen. Og igjen, helt til det blir en tradisjon. For er det ikke det tradisjoner er da - gode minner gjentatt over tid og arvet videre? Så har man jo ingen garanti for at alle tradisjonene vil sitte, kanskje vil de aldri bli glad i det du liker, men man kan jo ikke gi seg på første forsøk. Trikset er å ha lave forventninger, for det kan ta tid å bygge opp gode tradisjoner.

Slik som i dag.

Jeg hadde stått opp tidlig for å få med meg en av mine viktigste tradisjoner fra min barndoms jul: Luciamorgen. Stå opp tidlig for å se på svenske barnekor synge dagen inn på tv, mens man spiser lussekatter og drikker kakao med krem. I mitt hode har jeg alltid elsket det, men kanskje ikke? Kanskje jeg synes lussekatter smakte rart og heller ville sove de første årene? Men med tider og stunder, ble det noe av det kjæreste jeg har. Sitte benket klokken null syv null null med søvnrusk i øyet og mumse boller, mens kremete kakao fylte kroppen med glede. Og det ønsker jeg å sende videre til mine barn.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er ikke med det sagt at jeg synes tradisjoner må være helt like fra år til år. Jeg tror ikke man skal bli for slavisk opptatt av at alt skal være likt, men heller la tradisjonene leve og fornye seg. Enten det er luciamorgen eller sommeren på hytta, det viktigste er vel at man prøver å skape gode minner som gir trygge hjørnesteiner å ha med seg videre i livet. For et juletre kan like gjerne være av plast og pynten kan godt henge skjevt, det viktigste er at man prøver. Og prøver igjen. Og vips er det blitt en tradisjon :-)

Slik som med min luciamorgen. Jeg vil jo helst at hele familien skal sitte benket og få med seg alt, men for to år siden var det bare plutten og jeg som deltok på feiringen, mens jentene lå oppe og purket. I fjor husker jeg ikke riktig hva som skjedde, og i år var jeg helt alene. Alene med kaffekoppen og en lussekatt - og jeg koste meg glugg!

Så snart de andre kom ned, satt jeg bare på opptaket fra start, varmet opp kakaoen og fisket kremen ut av kjøleskapet. Barna tok én bit av hver sin lussekatt og så en halv sang på tv, før lillesnupp ropte "Bæsjeklatt!" og så løp videre.

 

Men det er en start. Neste år kanskje de tar to biter. Neste år kanskje tre. Og om 30 år er det de som pisker opp sine barn for å dele sitt kjæreste barndomsminne ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Peter var en stalledräng

* Følg Luciahjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 12

Eggeklokker og prompenisser - dette er dagens spekulasjoner :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Først ut: Er det bare jeg som er mer engasjert enn barna når man ser på Snøfall? Jeg hysjer, ber dem sette seg ned og pauser hvis de gjør andre ting. Nesten så jeg føler meg litt som Winter i blant.

Okei, ikke fullt så ille da, for der snakker vi fullblods prompenisse av verste sort! Kjenner jeg begynner å bli mektig lei av tyranniet hans og håper noen snart tar affære. Og etter dagens episode holder jeg en knapp på at Mammapilen kan stikke litt kjepper i hjulene, for de andre virker jo helt apatiske.

Bortsett fra Selma da, som selvfølgelig har gått hen og gjort seg selv upopulær. Alt på grunn av misunnelse og sjalusi fra forfordelte Frida. Og én(!) bitteliten hendelse i en snøballkrig(!!) som hele landsbyen er med på(!!!) er tydeligvis nok til å bli landsforvist.. Altså, hallo, kunne ingen forutse at det der kom til å skje? Prompenisser, hele gjengen! Spesielt Den sauemalende frisøren, Prompe-stål og Pomfrida (som en av dere leserne kalte henne).

Pil var selvfølgelig i sitt ess under Snøfallkampen i dag, men burde stått opp for Selma når det kokte som verst. Det ville scora deg bonuspoeng kompis, nå er du bare ett hakk nærmere vennefella. Men hva skjer med Selma nå? Hun finner jo ikke veien hjem, kommer hun til å finne veien til Mørke? Kanskje hun går inn alene og finner ut at hun kan gå gjennom sovetåka og finne veien til hulen og det tilsynelatende ugjennomtrengelige krattet Winter har lagt foran hulen x-)

Så har vi Ruth da.. 50 000 bonuspoeng til Christina for den spontane kommentaren fra sofakroken da Ruth kastet fuglebrevet sitt i søpla i dag: "Nei nei Ruth, dette må ta slutt". En kommentar som selvfølgelig førte til at vi begge vrei oss i en flau latterkrampe, samtidig som far måtte trykke på pauseknappen for å ikke gå glipp av et sekund.

Men seriøst Ruth, ikke vær dust nå. Selvfølgelig kan brevene fly, bare spør Håkon. Snakk med Håkon! Eller kan det være at hun kjemper bevisst imot på grunn av erfaringer tidligere i livet? At hun egentlig vet at det finnes et Snøfall, men at noe gjør at hun prøver å fortrenge det? Kan det være noe med Grandante Torbjørg? For hvorfor geipet Ruth til henne på konfirmasjonsbildet? Her lukter det muffins.

Noe annet som lukter muffins er Julefis, som tilsynelatende er det ultimate hånet og det verste du kan si til noen i Snøfall. Om jeg kommer til å begynne å bruke det selv? Oh yes! :-)

Så har vi den uforklarlige eggeklokka til snurte-Ruth da. Hei vent.. Hva om eggeklokka kan brukes for å måle hvor lenge Selma kan holde pusten og hvor lang tid man trenger for å forsere sovetåka? Det ligger uansett langt frem i tid, for først må noen i "Team Antikvariat" finne veien ut av VU, og her holder jeg en knapp på Casper.

Dette kan for øvrig bli siste runde med Snøfallspekulasjoner. Jeg kommer nemlig til å bli travelt opptatt fremover. Jeg har nemlig tatt et søk på nett og det viser seg at det ikke finnes et eneste lag eller organisasjon her til lands som bedriver aktiv Snøfallkrig! Det er selvfølgelig helt uaktuelt, så her blir det å hive seg rundt og stifte Larvik Snøfallkrig-klubb og sette i gang. Trening i morgen, alle er velkommen!

Ja, ikke du da, Winter. Din kødd.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Helt til slutt vil jeg oppfordre alle til å lese kommentarene under disse innleggene, for der dukker det opp så utrolig mye bra! Så tusen tusen takk til alle dere som bidrar med sladder og spekulasjoner - dere er helt geniale :-) Highfive!

 

/ "Ruth Bjørsnes, nå tar du deg kraftig sammen!"

* Følg Ruthhjerte på Facebook *

Og vi har pønta tre :)

Det er lett å bli litt rastløs når man har en hel dag til disposisjon og titter ut av vinduet og ser pissregn i 2 plussgrader. Men da er det jo fint at det under to uker igjen til jul! Masse man kan kose seg med hjemme for å få på plass julestemningen. Først ut: Pynting av juletreet!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det virker kanskje litt tidlig for noen, men jeg synes det er helt ellevilt å vente helt til lille julaften. Da er jo det beste med julen snart over! Nei, få det opp så fort som mulig, sa fattern og skrudde på julemusikken.

Vi har litt motstridende interesser på julemusikkfronten for tiden, så ut av høyttalerne strømmet en salig blanding av Michael Bublé, Sølvguttene, Freddy Kalas og Staysman ;-) Men trivelig ble det okke som, og innen familien satt benket i sofaen for Snøfall og klementiner, var treet pyntet for i år :-)

Det blir selvfølgelig ekstra trivelig om man lar barna hjelpe til, selv om det betyr at all julepynten blir hengende i knehøyde. Men det er ikke så farlig, det er langt bedre at det blir hjemmekoselig enn perfekt :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Viktigste først #selvlagd #vellagd ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne har jeg faktisk arvet etter min farmor og farfar. Hang på treet deres hver jul <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mr. Svor på plass i grana!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Christina og jeg har en rar greie med at vi kjøper en glorete julepynt hvert år. Denne kjøpte vi i fjor.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne kjøpte vi i år :-D

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På treet vårt finner du kanskje glorete elefanter, men fint lite perfeksjon ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En dedikert 4-åring som tar jobben med største alvor :-)

 

/ Nå gjenstår bare fuggulbænn ;)

* Følg Julekulehjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 11

Buse-Grobian, Hitler-Winter og Håpefulle Håkon - dette er dagens spekulasjoner.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Endelig har vi fått en i Snøfall som stiller de viktige spørsmålene! For det er ingen tvil om at tenkeren og hygienepoeten Grobian er en mann for fremtiden. Mens alle andre flyr rundt og leter etter nissen, stiller han de store spørsmålene. Slik som hvordan buser og tåfis blir til. Man kan jo le av det, men mannen har et poeng.

En annen som har et poeng er håpefulle Håkon, uten at han helt vet hvor mye han faktisk vet enda. Jeg gleder meg bare mer og mer til den dagen han finner ut at Snøfall faktisk finnes. Spørsmålet er hvordan det vil skje..?

Jeg hadde et lite håp om at enten Ruth eller Håkon ville legge merke til at tissatrengte Casper har sittet og stirret rett inn i bokhylla i to episoder nå, men nei.

Tenk hvilken herlig overraskelse om en av de voksne i Snøfall som var på Vidda for å lete etter Julius, plutselig hadde blitt møtt av en forfjamset Ruth med inneklær og egg-timer! Men nix.

Må forresten legge meg flat i mine spekulasjoner rundt Grandtante Torbjørg. Jeg har jo lenge spekulert i om hun kan være nissemor, men som en leser så treffende påpekte: Ruth har jo arvet antikvariatet, så med andre ord har Torbjørg for lengst parkert tøflene. Det gjør det derimot ikke noe mindre interessant å stusse over hennes egentlige identitet. Kan hun ha vært nissemor da? Og at Ruth i realiteten er nissens datter og Selmas tante??

Det virker jo veldig rart at Ruth plutselig skal ha fått omsorgen for Selma sånn helt uten videre når hun har en grandtante med et antikvariat fullt av nissestoff. Nei, her er det noe muffins!

Angående muffins, er Pil bare skuffet over å ikke bli valgt til lærling eller hva skjedde med humøret i dag? Synes et sekund han hadde et dystert drag i blikket som om han hadde tatt på Dunkelsteinen... Alternativt er han kanskje utbrent av å være i et trekantdrama med Selma og Frida.

Angående Frida, hun får jeg ikke helt taket på. Hun minner jo veldig om boksmarte Hermine fra Harry Potter, så noe sier meg at hun blir en veldig viktig støttespiller til den som til slutt blir lærlingen, men at hun ikke selv blir hovedpersonen. Mer som den som forteller hvordan de kan forsere prompetåka.

En annen ting jeg ikke fikk helt taket på, var hjertet til Selma som dunket. Eller lyden av Julius´ hjerte som dunket, rettere sagt. Hun kan jo høre ham synge, så kanskje hun kan bruke den telepatiske kontakten til hans hjerteslag som et slags kompass for å finne ham? Selv ville jeg gått for det gigantiske fuglebrevet jeg skrev om i går, men men, telepatisk hjertekompass funker det også ;-)

Så har vi Winter da.. Den mannen har særs tvilsomme ambisjoner og elendig smak i luer. Det er også bekymringsverdig at den voksne befolkningen i Snøfall oppfører seg som hjernedøde sauer og lar ham ture på, med mindre den nyankomne Selma sier noe utrolig innlysende som vekker dem fra dvalen.

"Så du sier at Julius kan ha falt og slått seg? Ja nei da kan vi jo ikke innsette Winter som julenisse likevel da.."

Og den leteaksjonen..? Fire folk som går i kryss og tvers rett ved siden av hverandre i en snøstorm? Det tok dem hele dagen bare å finne en lue, så en bortgjemt julenisse virker kanskje litt over deres evner. Kanskje ikke så rart de er litt susete, hvis alt de spiser i løpet av en dag er de hersens prompebollene til Hjerterud.

Var ikke så mye å bli klok på i dagens episode, så mistenker at det kommer til å skje MYE i morgen. Det er jo tross alt dagen for den store Snøfallkampen!

Anbefaler for øvrig alle å følge med i kommentarfeltene til disse innleggene, for der spekuleres det heftig. Dagens godbit fra kommentarfeltet kommer fra Marit: "Hvis Ruth var "nabodamen" som passet Selma da hun var liten... så vil jeg tippe på at Albin og Liv bodde i leiligheten over gangen der som Håkon og Kjell har flyttet inn nå. Må jo være noe mystisk i den leiligheten som Håkon kan forske på og finne en måte inn til Snøfall!"

For en spennende tanke! Det er ekstra spennende fordi det utvilsomt er noe på gang med Ruth og Håkon nå! Altså, ikke sånn på gang, men jeg tror de er inne på en løsning og kan komme til å gå hele veien sammen. Altså, ikke sånn da.

Mer om det.. i morgen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ "Denne busen, hvordan ble den til, lissom?"

* Følg Grobianhjerte på Facebook *

Send julepost på 1-2-3

Skal du sende julepakker i posten i år? Slik sparer du tid, unngår stress og senker julepulsen :-)

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er den samme gamle tralten hvert eneste år. Man tenker at man skal være tidlig ute og ha alt under kontroll. Men uansett hvor tidlig man starter, klarer julen før eller siden å finte deg ut, og brått har god tid blitt til dårlig tid.

Så ender man opp med å løpe fra butikk til butikk mens man krysser av på lister og kjenner julepulsen stige til tatt oppunder takhøyde. Også må man innom posten da.. Til vanlig går det som et sveitserur der borte, men rundt juletider skal plutselig alle sende pakker og da kan det fort bli kork i systemet. Så blir man stående i kø og trippe med tottelottene mens man sjekker klokka frenetisk.

Nå finnes det heldigvis en enklere, smarte løsning, for med Postens Sporingsapp kan man gjøre ALT hjemmefra! Du legger bare inn i appen hva du skal sende (kan også bruke hjemmesiden) og betaler porto, så skriver du ut adressekort, limer det på pakken og leverer på Posten. Smækk bæng, ingen kø, ingen julepuls - helt genialt!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her skarre pakkes!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Med en skredders presisjon ;)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klippe klippe klippe klippe

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ta da! :-D

 

Det betyr at fremfor å stå på postkontoret og knote med innpakking, navn og adresselapper mens folk bak deg i køen begynner å bli rastløse, kan du gjøre alt i rooo og mak i din egen stue. Så stikker du bare innom nærmeste postkontor når du føler for det. Gjerne midt i den verste rushtiden. Det gjorde jeg i dag. Valset rett forbi køen og leverte pakken med et smil.

Det skal man kanskje være litt forsiktig med forresten, for han som sto bakerst i køen sendte meg et blikk som kunne brent seg gjennom metall. Men da får han bare laste ned Postens Sporingsapp til neste gang da, så slipper han jo det ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvorfor stå her og stampe..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når man raskt kan ta det hjemmefra ;-)

 

En annen genial ting med appen, er at du også får sporing av pakken både for deg og den du sender pakken til! Så snart du legger inn bestilling, dukker det automatisk opp en melding hos den du sender til, hvis de også har appen installert :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Smart sporing rett på mobilen, både for den som sender og mottar

 

Slik gjør du:

  1. Last ned Postens Sporingsapp *
    • Obs: Pass på at stedstjenester er skrudd på.
  2. Velg "Send ny pakke" og følg instruksjonene.
  3. Skriv ut etikken og fest godt på pakken.
  4. Husk å scanne strekkoden før du leverer fra deg pakken.

Så er det bare å levere pakken på nærmeste postkontoret og spore dens reise på nett eller i app :-)

(* Har du verken Android- eller Apple-telefon, kan dette også enkelt gjøres på Postens hjemmesider)

 

Se video under for en rask gjennomgang av alle de smarte funksjonene:

 

Så hvis du har pakker å sende, enten i julen eller resten av året for øvrig: Last ned Postens Sporingsapp i Google Play, AppStore eller bruk posten.no.

Ingen kø eller knot i kassa, bare å levere pakken rett på Posten.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det listige "snike seg forbi køen"-smilet ;-)

 

/ Farvel, julepuls :-)

Les mer på Postens hjemmesider

Snøfallspekulasjoner, ep. 9 & 10

Suspekt blotter, betutta Ruth og Winter med sitronøyet - dette er dagens spekulasjoner.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fun fact: Bare jeg som la merke til at IQ og hesten i stallen hadde samme sveisen?

 

I går satt jeg spekulasjonene på pause for å nyte en kveld med andre aktiviteter i VU, men det må jeg helt innlysende slutte med, for herregud så mye som skjer i løpet av to episoder!

First things først: Hvem pokker var han creepy fyren som tilsynelatende sto og onanerte bak et tre mens Winter ropte på Orakelet? På skjermen i 3 sekunder og vips så var han borte igjen. Noe sier meg at det ikke er det siste vi ser av ham. Brannfakkel: Kan det være Albin?

Og når vi er inne på Albin: Hvordan i all verden rakk han å møte Liv mens han var på jobb som nissens lærling? Har ikke de gutta dårlig tid nok som det er på årets viktigste arbeidsdag? Én kveld, 7 milliarder julegaver og han bruker tiden på å fly etter damene? Her er det noe som skurrer.

Over til andre ting som skurrer: Winter. Altså... Det er så mye galt at jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Vi snakker altså her om en maktgal type som liker å ha orden i sysakene, har sansen for å tale til folket, styrer med jernhånd og er glad i moralen om at hardt arbeid gjør deg fri.. Ehm... Er det bare meg eller er Winter bare en ørliten bart på overleppa unna å minne mistenkelig om en illsint østerriker på 30-40-tallet?

Ikke bare det, men midt oppi alt har han nå begynt å invitere småjenter på date? Jeg er forvirret. Prøver han å ta henne av dage eller er han forelsket? Jeg mener, du inviterer ikke folk over på ertegelé sånn helt uten videre. Og uten sammenligning for øvrig, så var det jo faktisk 22 års aldersforskjell på Adolf og Eva. Men vi satser på at gode gamle "Sitronøyet" har bedre intensjoner, bare litt.. misforstått.

Angående misforstått: Ruth. Herlige Ruth. Hun alle trodde var et hespetre i starten, viser seg mer og mer å være bare en hardt forknytt ball med følelser som er i ferd med å åpne seg.  Dagens høydepunkt for meg var trynet til Ruth da fuglebrevet kom flyvende inn døra. Det ble selvfølgelig for mye for far, som umiddelbart måtte gløtte på et vindu for å kunne skylde på trekken ;-) #duggpåbrillan

Ja forresten, jeg trodde først jeg var helt på viddene med mine sammenligninger tilbake til personer fra andre verdenskrig, men det var inntil Frida på julefesten leste kapittelet om nissen som kastet lua og forrådte sitt folk i Snøfall. Quisle, sa du? Minner dette vagt om Quisling eller er det bare jeg som er i ferd med å gå fra vettet..?

Angående å gå fra vettet: Skal ingen snart gi Selma en skikkelig vinterjakke? Tasse rundt i en tynn regnjakke midt på vinteren, har ikke befolkningen i Snøfall et eneste ludde-pledd å avse?

Og når vi er inne på befolkningen: Hvorfor har alle ulike dialekter? Hva for slags rar smeltedigel er dette stedet egentlig? Og hvorfor har ingen av dem lært barna å ikke spise snø? Jeg kan i hvert fall ikke huske at det har snødd i Snøfall på snart to uker, så den snøen der ville jeg holdt meg langt unna. For det er jo ikke som om de har noe apotek der du kan en røddig markkur heller ;-)

Og hvorfor er det ingen som klipper seg? Eller på den annen side.. En person som maler bilder av sauer med klær på, burde kanskje ikke overlates med ansvar for en saks.

Dagens perfekte detalj var alle brevene som flakset i været og ventet på julenissen utenfor hulen. Ikke vet jeg hvordan de kom seg forbi sovetåka..

Men altså, nå vet vi jo at brevet Selma skrev til nissen kom frem. Så hvorfor skriver ikke bare Selma et gigantisk brev til nissen, type seilduksstørrelse, så kan de hoppe opp i brevet når det blir til en fugl og sitte på hele veien til nissen?! Genialt! Tenk om jeg egenhendig kan ha reddet julen! Vær så god ;-)

Dette besvarer forresten hvorfor postkassen var tom for brev. Det er ikke Winter som har rappet dem, men brevene har selv fulgt etter nissen. Herregud, så vakkert. Jeg elsker Snøfall!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ "Selma..." #sitronøyet

* Følg IQhjerte på Facebook *

Takk for nå, Snapchat

I går skjedde det noe rart. Jeg var i Oslo for å nyte en sjelden frikveld med svogeren min. Prate litt skit, ta en matbit og se Robert Ellis live på John Dee.

Kvelden startet med en rolig tur innom Wünderburger for å teste en vaskekte hipster-burger av verste sort, for dette er et sånt sted du ikke slipper uten en vinylplate under armen, vintage-veske og rare briller.

Så vi bestilte hver vår kjempeburger med grillet sopp, glasert løk og avocado, i tillegg til pommes frites med parmesan. Jeg sa jo at det var et sånt sted ;-)

Ikke lenge etter kom maten og den så nydelig ut. Såpass nydelig at det første som slo meg, yrkesskadet som jeg er, var: Dette må dokumenteres. Få opp et bilde på Snapchat, kom opp med en artig tekst. Vis at du spiser en hipp hipsterburger, fortell at du er i Oslo. Vis at dere spiller Shuffleboard på Tilt, det er kult. Bruk det morsomme rådyr-filteret! Ta bilder fra konserten, selv om det er fotoforbud, hva gjør man ikke for å vise alt man gjør på Snapchat? Kanskje få til en selfie med vokalisten og ei litta video eller to? Plutselig innså jeg at det som skulle være en rolig frikveld, var i ferd med å bli jobb.

Og da, akkurat i det jeg skulle til å fiske frem telefonen for å dokumentere resten av kvelden på Snapchat, fikk jeg en aldri så liten åpenbaring. Der og da bestemte jeg meg: Nå gidder jeg faktisk ikke mer. Nå er jeg drittlei av at Snapchat skal invadere hvert eneste ledige sekund. Man kan jo ikke ligge å pille seg i nesa lenger, uten at man føler for å legge det ut på Snapchat. Alt skal snappes og helst med et morsomt filter.

Så jeg la ned Snapchat. Og jeg kommer ikke til å plukke det opp igjen, i hvert fall ikke på en stund. Kanskje aldri. Jeg er lei av å ha Snapchat hengende over meg som en skoleoppgave man må jobbe med hver eneste dag, men som aldri skal leveres inn.

Så til alle mine rundt 10 000 daglige følgere på Snapchat: Tusen, tusen takk for følget! Det har vært fantastisk moro og jeg har hatt mye glede av alt det rare dere har sendt meg. Fyllevideoer, hester, søte barn og rare katter. Så tusen, tusen takk for det, men nå må jeg ta privatlivet mitt tilbake. Det er ikke dere, det er meg. Jeg vil kunne se et ekorn i skogen uten å tenke at jeg må fiske frem mobilen.

Hvem vet, kanskje kommer jeg tilbake på Snapchat en dag, men inntil videre vil jeg holde meg til det jeg elsker mest: leke med barna, blogge og spise hamburgere i fred :-)

 

Businessman jumping for joy celebrating a successful achievement in a lush green field under a blue sky

 

/ Me sjåst! ...men ikke på Snapchat ;-)

* Følg Hamburgerhjerte på Facebook *

Ekte eller fake?

I går skjedde det noe veldig rart. Jeg gikk bort til en dame med store pupper og spurte rett ut. Svaret overrasket meg skikkelig!

(Til glede for nye lesere og gamle kjennere: Dette er en ønskereprise av et av mine mest populære innlegg i fjor :-D)

 

 

Jeg er egentlig ikke en sånn fyr, men i går klarte jeg ikke å dy meg. Jeg kom inn i en butikk og med en gang jeg satt skotuppen innenfor døra, la jeg merke til damen som jobbet der. Hun var relativt pen og hadde store pupper. Altså, virkelig.

Jeg hadde egentlig tenkt til å bare tasse rundt og titte litt for meg selv, men et eller annet i meg gjorde at jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før. Istedenfor å bare valse rundt i mine egne tanker og tenke mitt, gikk jeg heller bare bort til henne og spurte rett ut:

- Unnskyld meg at jeg spør altså, men... Er de ekte eller fake?

Det rare var at hun virket ikke overrasket i det hele tatt, bare smilte lurt og kontret raskt:

- Hah! Det er det faktisk mange som spør meg om. Du er sikkert den femte bare i dag!

- Hæ? Jøss. Jeg trodde kanskje bare det var meg jeg, for jeg tenkte kanskje det var litt rart å spørre om.

- Hehe, nei da, jeg får det spørsmålet hele tiden, tro meg.

Jeg pustet lettet ut.

- Så bra, følte meg litt idiot et sekund der. Det er liksom bare... Ja, hvis jeg kan si det rett ut; Jeg vet jo at de sikkert er fake, de ser bare så utrolig ekte ut!

- Ja, ikke sant?

- Også så store!

- Ja, man kan jo få de i alle slags størrelser da, men jeg liker jo at det er litt fylde på dem jeg da.

- Helt enig! Hvis man først skal ta steget, kan man jo like gjerne kline til med noen skikkelig tretopper.

- Nemlig, de er jo ikke akkurat gratis og det er noe man gjør bare én gang i livet uansett.

- Enig, lurt å gå for litt størrelse. Men seriøst, selv når jeg står helt nærme klarer jeg ikke å se at de ikke er ekte. Det er jo helt rått!

- Hehe, ja jeg ser dem jo hver eneste dag, men likevel synes jeg det er ganske fascinerende selv faktisk.

- Det var godt å høre, for jeg har egentlig alltid synes det ser litt billig ut for å være ærlig.

- Billig?

- Ja eller... du ser liksom at det bare er plast på mils avstand, men nå måtte jeg liksom komme helt innpå før jeg kunne se det.

- Igjen altså, du er ikke den første. Jeg har hatt mange innom i dag som bare har stått og stirret uten å tørre å spørre. Egentlig ganske komisk, men jeg vet jo hva de tenker.

- Hehe, ja. Men du.. kan jeg... eller altså... det er kanskje litt rart å spørre, men kan jeg ta på dem? Bare kjenne om de føles ekte liksom?

- Ja ja, selvfølgelig! Bare ta så mye du vil.

Jeg stryker hånda mi forsiktig forbi, knar litt og lukker øynene for å prøve å se for meg ekte vare. Jeg kjenner ingen forskjell.

- Wow! Det føles til og med ekte jo!

- Jepp!

- Nei dæven, det var overraskende. Også jeg som alltid har vært sånn en motstander og ment at det bare er noe drit.

- Ja nei det er utrolig hvor langt de har kommet. Man kan få dem i alle slags størrelser, former og fasonger, men det skal sies, du får jo det du betaler for da.

- Det er sant, men likevel kjenner jeg at jeg liksom ikke er heeeelt der.

- Jeg tenkte faktisk akkurat det samme, men etter at jeg slo til i fjor har jeg ikke angret et sekund.

- Men lukta da?

- Ja, den mister man jo. Men så slipper man veldig mye annet da. De er mer allergivennlig og dessuten drysser de ikke. Og i de ekte sitter det ofte små dyr og insekter også.

- Aah, det har jeg ikke tenkt på!

- Nei, der kan du se.

- Hmmm... Vet du, jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men jeg er solgt. Vi går for fake!

 

 

/ O jul med din glede ;-)

* Følg Julehjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 8

Bortføringer, intriger og sannheten om Håkon - dette er dagens spekulasjoner.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Med Julius fortsatt ute på Gro-dag, begynner det å se skummelt ut. For hva skjer nå? Hvorfor fikk Winter et ansiktsuttrykk som om han hadde spist ni sure sitroner da han først hørte om Selma? Har han planer om å bortføre henne også? Ja, for vi kan vel nå anta at han enten er skyldig eller del-skyldig i bortføringen av Julius.

Siden sist har jeg fordypet meg i historien om Dunkel og Tindre. Historien går som så at Dunkel ble så forbannet da hans beste venn Tindre ble valgt til lærling fremfor ham, at han rømte til skogs for å bo alene og dyrke sitt hat. Han satt opp feller i skogen, slik som sovetåka og til slutt døde alt rundt ham og selv solen sluttet å skinne hans vei.

Dette ligner jo veldig på det som er i ferd med å skje med Winter. Så er spørsmålet bare: Hvem er lærlingen? Er det Selma, Pil, Frida eller en annen? For den som er lærling blir for Winter det Tindre var for Dunkel (hvis du henger med). Og hva velger Winter å gjøre? Flykter han til skogs eller tar han affære? Så langt ser det ut som sistnevnte og det er vel det verste som kan skje.

Over til Ruth. Stakkars Ruth. Jeg får litt vondt av henne jeg. Hun er jo ikke slem, bare ikke sånn superglad i barn. Og tenk da, hvor muggen hadde ikke du blitt om du mot din vilje måtte passe på noe du ikke hadde lyst på, som et barn, en ilder eller et hengebuksvin i hele 6 år? Kan fort bli litt muggen av sånt.

Og som Selma sa: Ruth gikk aldri noe sted uten å si ha det. Så hun har et lite hjerte av gull bak fasaden av grå tristesse. Jeg heier fortsatt hardt på at hun og vaktmesteren kan smelte sammen på en stabel av bøker og lage et vakkert lite kjærlighetsbarn, men det føles kanskje litt langt unna nå.

Dagens leserspekulasjon kommer fra Monica som både undres over om Albin og Liv fortsatt lever, men at de står fast på den andre siden av tåka. Og i tillegg sår hun tvil rundt hvem Håkon egentlig er, for hvem andre i VU vet at julenissen holder på jobben i rundt 250 år? Ikke jeg i hvert fall. Takk for god spekulering, Monica! Jeg skal følge situasjonen med argusøyne ;-)

Vi har fortsatt ikke glemt at det er noe fishy med Ruths grandtante Torbjørg, men henne hørte vi ikke mer om i dag, så la oss heller gå til Stål. Min gode mann, hva slags suppe er det du har viklet deg inn i? For bollespisende-Stål virker like forelsket i Hjerterud som Pil er forelsket i Selma, og det er hevet over en hver tvil at Frisørdama hans har en stor crush på Winter. Men hvordan vil disse kjærlighetsintrigene utspille seg?

Og sov egentlig Selma hele den kvelden Julius ble bortført? Kan hun ha sett noe som dukker opp senere? Kan Selma sende fuglebrev fordi hun er fra VU? Kan Albin fortsatt høre Hjerterud? Kommer frisøren noensinne til å få klippet noen?

Mer om det... i morgen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ "Ruth pleier aldri å dra uten å si ifra"

P.S. Tusen takk for alle som engasjerer seg i sladder og spekulasjoner. ELSKER å lese kommentarfeltet for tiden :-D

* Følg Grandtantehjerte på Facebook *

Det ultimate julegodiset - Rocky Road

Ett tygg og du går opp femten kilo, men herregud så godt!! Slik lager du julens største kaloribombe.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det er en rar følelse å holde en stappfull bærepose og vite at ingenting i posen har noe som helst med næringsstoffer, kosthold eller ja-mat å gjøre. Bare 5 kilo med sukker, fett og glede. Og det må værra lov, men vit at hvis du tenker å bli med på denne ferden, så setter du både blodsukker og allmenntilstand i fare.

For jeg er ganske sikker på at bare én bit av dette svineriet får blodsukkeret til å skyte opp forbi Betlehemsstjernen. To biter og en alarm går av hos fastlegen din. På tredje biten er det allerede for sent og du kommer til å være så hekta at du ikke gir deg før siste smule er slikket ut av bakeformen.

For Rocky Road er ganske sikkert det beste julesnopet du noensinne kommer til å smake. Mange av dere rapporterer om halleluja-stemning da dere prøvde Christinas oppskrift i fjor, så derfor har jeg dristet meg til å prøve en egen variant i år. Det er selvfølgelig valgfritt hva man har oppi, for grunnoppskriften er den samme, jeg har bare lagt til enda mer snop og grusomheter.

Fra et helsemessig aspekt er det på ingen måte forsvarlig å lage dette, men smaksløkene dine kommer derimot til å bygge en gullstatue av deg ;-)

Men ålreit da, siden det er 2016 og alt, så har jeg faktisk lurt inn et sunt element også. I form av én vitaminbjørn. Så hvis du er riktig (u)heldig, kan du risikere å ta en bit som er stappfull av vitaminer og mineraler. Kan jo være et greit innsalgsargument til samvittigheten ;-)

Men nok om det: Knekk opp sjokoladen og finn frem vannbadet, her skal det bakes og prøvesmakes!!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Rocky Road - Pappahjerte 2016 edition

Du trenger (hold deg fast):

  • 500 gram melkesjokolade!
  • 2 poser dumle
  • 1 pose marshmallows
  • 1/2 pose seigmenn
  • 1 liten boks rosiner
  • 1/2 pakke valgfri kjeks (jeg brukte Per og Gjende)
  • 1-2 poser med skumnisser (ca. 150 g)***
  • 3,5 dl peanøtter
  • 1 vitaminbjørn (kan sløyfes)

OBS: Estimerte tall. Jeg doblet oppskriften og la til og trakk fra på slump underveis ;-)

*** OBS 2: Skumnissene ble jækla seige. Vurder å bytte ut med en ekstra pose marshmallows ;-)

 

Slik gjør du:

  • Pakk ut og hakk opp dumlebitene i tre. Tar en liten evighet, men er verdt det.
  • Del marshmallows i fire, skumnisser i tre, seigmenn i to og bryt opp kjeks i mindre biter.
  • Bland alt sammen i en stor bolle, med unntak av melkesjokoladen.
  • Smelt melkesjokolade i vannbad. OBS: Sørg for å ikke sikle ned i sjokoladen.
  • Hell smeltet sjokolade over alle godsakene, rør rundt og fordel i en til to ildfaste former. OBS: Husk å dekke formen med bakepapir!!
  • Sett i kjøleskapet og vent til det stivner.
  • Del i små biter og du er klar for å forringe allmennhelsen :-D

 

Rocky Road gjør seg dessuten utmerket som julegave!

Flere har sagt at Rocky Road er ganske dyrt å lage, men hvis man gir bort brorparten som julegaver, kan man brått faktisk spare penger på julehandelen :-)

Selv lagde jeg en gigantisk dobbeltporsjon og skal fylle over mesteparten på glass og gi bort som julegaver, for hva er vel bedre enn hjemmelagde gaver som smaker som et lite hint av himmel? Og det er et godt argument å ha med seg, når man for attende gang for kvelden sniker seg inn i kjøleskapet for bare en bitteliten kjempestor bit til ;-)

#sommerkroppen2017 #sommerkroppen2018 #julekroppen

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Gooood jul!

P.S. Min oppskrift ble et klissete kaos. Hvis du ønsker litt mer kontroll og en enklere variant --> Sjekk ut Christinas oppskrift!

* Følg Kalorihjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 7

Hvem har stjælt nissen?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Makan til frekkhet! Med bare to og en halv uke igjen til jul, er det altså noen som går rundt og stjeler nisser! Og uten en skikkelig opptrent lærling er det ingen som per dags dato kan redde julen! Med mindre han litt-over-middels creepy IQ har noen nisseskills under ludde-pleddet, da.

Så gjenstår det store spørsmålet: Hvem kidnappet Julius? De skyldige ble jo vitterlig invitert inn, så jeg holder en knapp på at Dunkel hadde besatt Winter og reist til Snøfall i hans skikkelse. Så tok han Julius med seg tilbake til hulen og forlot kroppen til Winter. Men den svarte kappen med den spisse toppen, ligner ikke den veldig på den Albin har på seg på bildet?

Og hva med Tindre? Hun har vi ikke hørt noe mer om! Som flere har bemerket, har vi ikke sett snurten av nissemor enda... kan hun være Tindre? Jeg kan i hvert fall ikke klandre henne for å rømme til skogs, for hva er greia med Julius og Gjertrud? Noe er definitivt på gang der. Kanskje de har hatt en liten flørt på et julebord eller kan det være noe mer der? Kanskje har hun hatt en liten Julius-bolle i magen..? #juliusmåsvare

I dag så vi også det første møtet mellom Selma og barna i Snøfall. Jeg skjønner at hun ble litt satt ut av den gamle mannen med en meterlang snørrsamler og ørten huldretusser på slep, men det så ikke ut til å skremme Pil som falt hodestups og allerede har begynt å kurtisere henne etter alle kunstens regler. Go Pil!

Også er det denne Ruth da... 10 plusspoeng for at hun endelig klarte å lufte Casper, men når skal hun innse at julenissen allerede har innfridd hennes største ønske om å få alle historier i verden? Og kommer hun til å besøke Grandtanten sin for å få noen svar, og i så fall: Hvem i all verden er hun?

HEI VENT NÅ LITT!! Kan grandtanten til Ruth være den lenge ettersøkte Nissemor? Hvorfor ellers skulle Ruth bli brukt som beredskapshjem? Hun hater barn og har helt sikkert ikke meldt seg frivillig. Men hvis grandtanten derimot har dratt i noen tråder og stukket kjepper i hjulene slik at saksgangen skal gå sakte og Selma forbli i familien... Oj oj oj, dette er stort!!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Dagens leserspørsmål kommer faktisk fra min kjære Christina: "Hvorfor i all verden har innbyggerne i Snøfall bosatt seg på den kalde siden? Hvorfor bor de ikke bare i Hagen?". For det er jo ikke som om det er noe fint i Snøfall. Ingen vakre fjorder eller steder der Nrk ville sendt Norge Rundt-teamet sitt. De bor bare på en atoll av snø, midt i ingenmannsland. Eller... kanskje det er en grunn til det? Kanskje ting ikke er så idyllisk som det ser ut til i Hagen..? Uuuuuh.

Men siden Julius er borte: Hvem har hentet julebrevene?? Kan det være Winter som allerede prøver å rappe til seg nye ansvarsområder?

Angående rapping: Er julenissen kidnappet eller kan han muligens ha blitt forvandlet til den lille nissebrikken i bymodellen til Winter? Og hvorfor hadde Winters hvite brikke en stor, svart hatt? Kan det være en slags manifestasjon av Dunkel? Og er Dunkel egentlig Albin eller er det bare jeg som roter med kortene her nå?

Vil noen snart avsløre at bollene til Gjertrud ser mistenkelig ut som kjøpeboller?

Er det bare jeg som synes det er veldig forvirrende at Julenissen høres ut som Steinar Sagen, men ligner på Bjarte Tjøstheim?!

Og det kanskje viktigste spørsmålet av alle: Kommer Pappahjerte noensinne til å ta på seg en hvit frakk og glatte ut håret for å motbevise at han ligner på Winter?

Mer om det... i morgen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Kommentarfeltet er åpent :-)

/ Det her er ikke rot, det er bollebaking

* Følg Winterhjerte på Facebook *

Ekstremt usunt julesnop

Er det bare jeg som begynner å bli lei av "sunn julekos"? Derfor går jeg mot strømmen og lager årets desidert mest usunne julesnop :-D

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg er veldig fan av å spise sunt og alt det der altså, men i år synes jeg liksom det har toppet seg litt med sunne oppskrifter på alt mulig. Sunn julemarsipan, sunn kokosbolle, sunn sjokolade, sunn meg her og sunn meg der. Er det bare jeg som er skikkelig klar for noe sinnssykt usunt?!

For i mitt hode skal godteri faktisk være usunt. Det er jo hele meningen med godteri. Grønnkål og chiafrø kan man spare til januar og resten av året, men spør du meg, er det like greit å kline til hvis man først skal kose seg. Ikke ta solsikkekjerner på isen, kjør på med både karamellsaus og sjokoladepulver! Det kan faktisk være sunnere enn å spise sunt godteri!

For ved å spise noe du vet er kjempeusunt, blidgjør du den lille godtegrisen i magen, som deretter kan legge seg og sove, vel vitende om at den har blitt fôret. Hvis du derimot lurer deg selv til å tro at du spiser sunt ved å spise alternativt godteri som egentlig bare inneholder andre former for sukker og kalorier, får du ikke denne tilfredsstillelsen, og jeg mener at det vil føre til at man derfor raskere vil spise snop igjen. Bedre med én sjokolade i fleisen enn ti slankesjokoladen i skapet.

Så derfor, kjære leser, skal jeg gå mot strømmen og lage årets desidert med usunne julegodteri. Jepp, det stemmer. Ikke et gram av sunnhet! Og det er ganske horribelt med tanke på at ingrediensenes samlede vekt er nærmere 4,5 kilo!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så hva skal jeg lage? Hold deg fast. Jeg skal lage min egen variant av Christinas populære julegodteri fra i fjor: Rocky Road. Bare at dette blir en Pappahjerte-versjon som er, om mulig, enda bedre og enda mer usunn!

 

Altså... <3

 

Jeg anbefaler ingen å spise dette, for én bit er helt sikkert nok til å skremme Grethe Roede på flatmark. Så da er du advart. Spiser du mye av dette, kommer du til å rulle ned trappa til slutt. Bokstavelig talt. Men det er også meningen, for det kommer til å bli så sinnssykt godt at Sølvguttene vil dukke opp på døra di og synge O helga natt hver gang du tar en bit.

Så kan du heller kompensere med å gå en runde rundt huset eller spise én porsjon mindre med pinnekjøtt, så burde det gå greit. Eventuelt kan du også bare gi blanke og kose deg glugg i hjel frem til nyttårsrakettene, så sees vi heller på tredemølla i januar ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Oppskrift kommer ;-)

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 6

Snøfall fortsetter bare å bli bedre og bedre, og i dag klarte serien jaggu å røre meg til tårer. Her er dagens dose med sladder, frempek og spekulasjoner ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Dagens lettrørte: Da Selma våknet opp med putesveis hjemme hos Julius og så ut som hun kom rett fra et heftig nachspiel, men endte med å tilbringe en magisk dag med det som til slutt skulle vise seg å være bestefar..

La meg bare si: Før jeg fikk barn var jeg hard som Dunkelstein og vanskeligere å røre enn en magisk trestokk som plutselig blir borte i løse lufta, men den scenen der Selma innså hvem Julius var, måtte jeg skylde på både trekken og varmepumpa for å forklare tåredannelsen i øynene ;-)

Dagens skeptisk: Tror vi virkelig på at det ikke er mulig å reise tilbake til VU igjen? I så fall ser det dårlig ut for teppene til Ruth #casperbajs

Dagens morsomste: Definitivt pannekakene i taket. Dette var et stort høydepunkt for hele familien.

Dagens spekulasjon: Hvorfor går alle i truger i 3 cm snø? Øver de seg til trugekamp eller er de bare litt tette?

Dagens raritet: Får vi noensinne se VR-sleden igjen?

Dagens gullkorn: "Bæsjenisse!" - lillesøsteren til Pil, aka Lillepil. Med denne kommentaren fikk hun i hvert fall en stjerne i taket fra 4-åringen :-)

Dagens leserspørsmål: Hilde spør: "Det er jo voksne der, og det er barn. Hvor gjør de av de gamle?". Det er et veldig godt spørsmål! Hvor er alle de gamle damene? Hvor er nissemor? Jeg liker å tro at når de når en viss alder blir de sendt til å leve livets høst i Hagen, litt slik vi sender våre eldre til Spania. Det er i hvert fall en finere tanke enn at de sender dem ut i snøføyka eller enda verre... til Mørke.

Dagens hakeslipp: Winter is coming!! (1000 referansepoeng til meg). Men seriøst: Kan du ikke bare slutte å være en surpung og komme tilbake på jobb? Julius trenger deg! Herregud, mannen klarer ikke steke sine egne pannekaker engang! Er det virkelig verdt å ødelegge julen for et lite lønnspålegg? Slik ting er nå, ser det virkelig ikke bra ut. Først med de svarte øynene og deretter da han gikk gjennom prompetåka og inn i hulen. Hva i all verden er det som foregår?!

Dagens barnsligste: Er det bare jeg som synes det er gøy å tenke at sovetåka egentlig bare er kjempemasse promp fra overdreven bollespising?

Dagens moral: Vær snill mot barn, ellers kan du ende opp som Ruth.

Dagens fremtidsspekulasjoner: Har Dunkel besatt Winter, og ønsker han egentlig jobben som julenisse lenger eller er han bare ute etter å ødelegge julen? Hvem er egentlig toppkandidat som lærling nå? For hvis det skulle bli Selma, hva i all verden gjør Pil der da? Kommer Pil og Frida Bokjente til å bli "en greie"? Vil Nils Nilsen Skapnisse noensinne komme ut av skapet? Og er det egentlig noe slektskap mellom Ballorangen og Fantorangen?

Mer om det... i morgen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ "Tipp topp, tommel opp!" (Julius, jovial som alltid)

* Følg Snøfallhjerte på Facebook *

Bildeduell i Bøkeskogen

Jeg hadde ikke engang rukket å bli tørr fra badeturen med brodern, før det var på´n igjen med ny utfordring. Denne gangen fra min kjære svoger, som jeg for øvrig skal være forlover for til høsten (stolt!).

Jeg vet ikke om dere husker det, men tidligere i sommer hadde Steffen og jeg en duell på bloggen med bilder vi tok med mobiltelefonen på en trilletur med Christina og lillesnupp. Etterpå var det avstemming på bloggen og kniving helt til målstreken.

Den gang var det Steffen som trakk det lengste strået med dette knallfine bildet:

 

 

Men nå er det lenge siden sist og på søndag bestemte vi oss for at det var på tide med en ny duell. Så med skjerf, votter og fulladede batterier, la vi ut på tokt i Larviks stolthet: Bøkeskogen.

Solen gikk ned mye raskere enn først antatt, så det ble litt hektisk en periode og jeg tror jeg knipset rundt 150 bilder på typ 10 minutter, haha!

Men vi rakk det akkurat og deretter var det hjem for å gjøre den nærmest umulige jobben å plukke ut bare fem kandidater hver. Men nå er vi endelig ferdig sortert, justert og klare for en ny duell!

 

 

Og nå trenger vi DIN hjelp med å kåre en vinner :-)

Ta en titt på de følgende 10 bildene og stem på det du liker best (du kan også stemme på flere). Jeg avslører ikke hvem som har tatt hvilke bilder før en vinner er kåret ;-)

Tusen takk for hjelpen og håper du liker bildene :-)

 

Nr. 1: Løv is all around me.

 

Nr. 2: Solnedgang på flaske.

 

Nr. 3: Tid til ettertanke.

 

Nr. 4: I´m in løv.

 

Nr. 5: Larviksfjorden by night.

 

Nr. 6: Skogens blodårer.

 

Nr. 7: Løvly solnedgang.

 

Nr. 8: Utadæsjælopplevelse.

 

Nr. 9: Løv is in the air.

 

Nr. 10: Ruster aldri.

 

 

Husk å trykke på den lille blå knappen over :)

OBS! Får du ikke stemt i boksen? Bruk denne linken!

 

P.S. Beklager alle ordspillene på "løv". Klarte ikke dy meg ;-)

 

/ Heia den som vinner, buksa full av pinner!

* Følg Buksafullavaper-hjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 5

Altså, hallo! Stopp pressen!

Selma går ute i et endeløst vinterland kun iført regnjakke og faller sammen, bare for å våkne av et magisk lys og en magisk landsby i det fjerne... Betyr dette i realiteten at Selma har parkert tøflene og nå har kommet til himmelriket? I så fall, gjør ikke det Julenissen til Gud? Oj dæven, hvor dypt stikker dette plottet egentlig? Kjenner jeg blir litt svimmel her..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nei, la oss heller anta at Selma fortsatt lever i beste velgående (bare ble litt sånn småkald på tottelottene), og at Snøfall er like ekte som fiskepinner. I så fall er dette følgende sladder og konspirasjoner jeg har å by på etter dagens avsnitt:

Winter, Winter, Winter... Hva skjedde? Det er lov å bli litt grinete når man ikke får den forfremmelsen man har håpet på, men det får da være måte på! Men hva skjer nå?? Skal han fjompenissen der ødelegge julen? Er det dette vi ser i introen, at Selma, Pil og "bokjenta" må ut i Mørke for å jakte på Winter?

Denne "bokjenta" viser seg forresten å være datteren til frisøren. Hva gjør hun inne i Mørke? I dagens episode satt hun bare og leste mens de andre lekte Pipehopp. Snakker vi her om en viktig smarting à la Hermine fra Harry Potter?

Så var det Selma da. Endelig forent med bestefar, men hun virker ikke nevneverdig stresset over å ha gått inn i en bokhylle, ut gjennom en trestokk og blitt vekket fra potensielt dødelig hypotermi av den hellige ånd, som deretter viste henne veien til julenissen... Bare 5 episoder ut i serien, og Selma har blitt skikkelig diva allerede. Typisk ass.

Og hva gjelder Julenissen.. Du må jo kle av hun stakkars jenta de våte klærne, ellers kommer hun aldri til å bli varm igjen! Dette lukter omsorgssvikt. Og en annen ting: Ja da, du er i godt humør, vi forstår det, men er det virkelig SÅ gøy å se de samme ungene komme ned en pipe gang på gang på gang i snart 250 år?

Angående det: Winter sa at Julius er 274 år gammel og han nærmer seg pensjonsalder (250 år i yrket). Det betyr at han må ha tiltrådt i rollen rundt 24 års alder. Hvor lang opplæring er det og hva kreves egentlig for å bli nisse? Mastergrad fra Hartvig Nissens? Uansett, dette betyr at en lærling burde være rundt +/- 20 år! I så fall er det jo ingen i Snøfall som egner seg, annet enn kanskje Stål. DET hadde vært no!

Etter at Ruth viste seg fra en mykere side i går, og Winter viste seg å være en skikkelig snappybitch i dag, synes jeg faktisk Ruth er for bra for ham og håper heller at hun hooker med vaktmesteren. Eller han fyren fra omplasseringstjenesten.

Så er det Håkon da. Herlige Håkon, som mange holder en knapp på som neste lærling. Jeg setter i hvert fall dagens 50-lapp på at han, sammen med Casper, finner luka inn til Selma. Men rekker han frem i tide??

Mer om det... i morgen ;)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ja forresten, helt off-topic: Er det bare meg, eller har Sofia og Zook bedre kjemi enn Kash og Zook noensinne hadde? Synes liksom de er så søte sammen. Noe sier meg at dette muligens kan bli det store kjendisparet i 2017! #zookmåsvare

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Linjene er åpne for spekulasjoner og sladder :-D

* Følg Zookhjerte på Facebook *

Bading i desember

Du vet sånne ideer som er utrolig mye bedre i teorien enn i praksis? Dette er en sånn ;-)

Rett før helgen hadde vi min nest eldste bror på besøk, og som seg hør og bør når brødre møtes, endte det selvfølgelig i en idiotisk utfordring. Og det verste av alt: Det var min idé!

For i frykt for at han skulle komme opp med en overraskende utfordring i løpet av kvelden, tenkte jeg at det var like greit å bare kuppe hele prosessen og utfordre ham først. Og sånn ble det at fredagen startet med et morgenbad! I havet! I desember!

Enhver utfordring må ha en seierherre og vi fant ut at vinneren ville bli den som best klarte å synge Glade Jul underveis i badet.

Slik gikk det.. ;-)

 

 

Ja vel, så tapte jeg kanskje utfordringen så det sang, men samme det: Kommer ikke til å bli trøtt før langt uti 2017 i hvert fall, haha!

 

/ Ha en forfriskende ny uke! :-)

P.S. På et tidspunkt i videoen sier jeg "døvt og idiotisk". Det er ikke et stikk til hørselshemmede, bare en gammel uvane. Beklager det, prøver å skjerpe meg :-)

* Følg Badehjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 3 & 4

Er Ruth søsteren til Albin, vil Vinter bli lærling, og kommer Selma og Håkon til å hooke? Det er duket for en dobbeltepisode av Snøfallspekulasjoner.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Vi har kommet til episode 3 og 4, og allerede har det begynt å skje MYE. Tusen takk for øvrig til alle som bidro med tanker og spekulasjoner for episode 2! Veldig gøy å se at kommentarfeltet koker over av smarte forslag og spissfindige spekulasjoner, der det blant annet spekuleres i om Dunkel og Tindre egentlig kan være historien om Albin og Ruth, eller om Dunkel egentlig er broren til Albin, som kidnappet både ham og moren til Selma og holder dem fanget i Mørke. Se alle spekulasjonene for episode 2 her.

 

Men her må vi videre og grafse i spekulasjoner for episode 3 og 4, for her er det mye å ta tak i.

Først og fremst: Vinter. Er han den perfekte partner til Ruth, mon tro? Han som er så glad i orden, det måtte jo være perfekt for ham å drive, la meg se.. et antikvariat? Eller har han noe på gang med frisøren? To ganger har han vært der nå, uten at hun har klippet så mye som et hår.

Det virker jo helt innlysende at Vinter ikke kommer til å bli den nye lærlingen, men hvem blir det? Pil føles litt for hissig på grøten, men Selma derimot..? Det må jo bli Selma! Barnebarnet til julenissen og et godt håndlag med dyr, hun må jo være den perfekte kandidaten. Men kan en jente bli julenisse da?

Når vi snakker om Julenissen, så kan jeg være enig i at han er litt i overkant jovial. Men samtidig, mannen er snart 250 år! Hvor finner han energien? Kan det være noe i bollene..?

Og når vi snakker om boller, hva er greia med bakeren? Og hva skjer med at ingen gidder å klippe seg hos frisøren? Det virker som en bitter strid mellom de to. Kan det være kamp om Vinters gunst, mon tro?

Tilbake til Pil. Hvorfor har han en renneløkka rundt halsen og hva går egentlig denne leken hans ut på? Og finnes det en klubb for Pils ballspill i Larvik? De greiene der må jeg prøve! Ja forresten: 50 kroner på at Pil kaster Ballorangen inn i mørket og må hente den igjen.

Tilbake til Selma. Noen andre enn meg som la merke til at både Selma og nissen hadde hull i sokken på samme tott?

Som bringer oss til Ruth. Hun er jo helt innlysende involvert, men hvordan? Hun holdt pusten akkurat som Selma, kan det være en tante? Og i så fall: Vet hun om Snøfall eller ikke?

Hva med Håkon? Er han på noen måte involvert eller er han bare en vanlig dødelig med sære interesser? Either way: Elsker Håkon!

Så er det historien om Dunkel og Tindre. Kan det egentlig være Albin og broren? Eller Albin og Ruth?

For Albin.. er han egentlig død?

Og hva med Kasper, nå som han er alene med hu helsikes Ruth? Blir det bare bajs på teppet eller vil han redde dagen?

Kommer Vinter og frisøren til å hooke?

Kommer Ruth og Vaktmesteren til å hooke?

Kommer Selma og Håkon til å hooke?

Oj sorry, det var Skam det, haha!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Mandel er oppskrytt - gleder meg til imårra!

* Følg Jullebøllhjerte på Facebook *

Julesjokk til frokost

I dag hadde vi en kjempehyggelig frokost, helt til vi fikk oss et lite julesjokk..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For i dag er det andre søndag i advent og som seg hør og bør ved slike anledninger, startet vi dagen med en stor adventsfrokost med alt som skal til. Nystekte rundstykker, uåpnet gräddost og gjallende julemusikk.

Ekstra hyggelig blir det når man kan dele en slik trivelig stund med gode venner. I dag er vi så heldige å ha onkel Stette og tante Tess på overnattingsbesøk, og da blir det brått ekstra god stemning rundt på frokostbordet.

Vel, helt til man hører en gammel sclhager av en julesang, googler litt og finner ut at det er 22 år siden The Julekalender gikk på TV! 22 år! Hadde det bare vært 10-12 år, det hadde vært noe annet, men 22 år?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det betyr at de som ble unnfanget mens kaffekanna til Olaf eksploderte, er godt voksne nå.

De som ble født mens nåsåen drakk seg børst og fikk huggtenner, kan ha egne barn nå.

De som lå på ammepuppen i sitt første leveår og så Gjertrud stå under mistelteinen, kan ha hatt førerkort i flere år.

De som gikk i bleier mens Gynter danset the støveldance for aller første gang, kan være sjefen på jobben din nå.

De som gikk på barneskolen, pratet norsk/engelsk-nissespråk og egentlig synes serien var litt skummel, kan nå ha flere barn og være halvveis til 70.

... da føler du deg plutselig litt gammel ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

/ My son you must lov me not to end up in a grillbar in the middle of nowhere cooking pommes fritter, for best of all to be, it is to be a spikker.

* Følg Støvelhjerte på Facebook *

Snøfallspekulasjoner, ep. 2

Etter to episoder med Snøfall, årets julekalender på Nrk, innser jeg at jeg blir nødt til å lage en egen sladrespalte for å diskutere innholdet. Litt slik man gjør med Skam, for det er jo så bra! Herregud, jeg trodde jeg likte den første episoden, men den andre var jo enda bedre!

Derfor innser jeg at jeg blir nødt til å skrive litt om hver episode hvis jeg får tid. Kan ikke love at dette blir en fast spalte, det kommer vel litt an på dere også, men for nå: Her er noen høydepunkter fra gårsdagens episode, samt et lite idékokeri med synsing og spekulasjoner om fremtiden.

Så her kommer noen høydepunkter fra gårsdagens episode, samt et frempek på hva jeg tror vi har i vente :-)

OBS: Inneholder potensielle spoilers.

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Høydepunkt: At den joviale nissen har en bad ass tatovering av et verdenskart på armen.

Bunnpunkt: Han superfrekke duden med det røde håret. Nå skal ikke jeg leke dommer og bøddel her, men hvis ikke ting endrer seg, vet jeg noen som ikke fortjener stort mer enn en rykende fersk hundekabel til jul i år...

Morsomste: Sønnen til vaktmesteren, som har gjort sannsynlighetskalkulasjoner for at nissen eksisterer og som sa at nissen kan holde på i 250 år før det ?nærmer seg pensjonsalder? :)

Raritet: Ligger det mer bak de prompeproduserende bollene til bakeren eller var det bare et moralsk stikk til dagens unge om å ikke forspise seg på gjærbakst?

Mystifistisk: Hvorfor glødet antikvariatet når papirfuglen fløy forbi? Kan stedet ha en magisk tilknytning til julen og betyr det igjen at Ruths arving kan ha en tilknytning til julenissen? Og hva vil det i så fall si om Ruth?!

Synsing: Gledelig å se at det er en grunn til at Ruth er en real surmus. Så hva vil skje nå som Julius er på saken? Og hvordan skal hun egentlig få vite ?alle verdens historier?? Det høres ut som et sinnssykt langt nachspiel, spør du meg ;-)

Uavklarte konspirasjonsteorier: Kan Ruth være tanten til Selma? Kan han ene duden som løper rundt og lager julebøll i Snøfall være Selmas bror?

Og ikke minst: Vil den stakkars bikkja noensinne få lengre luftetur?

Mer om dette... i morgen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Kommentarfeltet er åpent for spekulasjoner ;-)

* Følg Snøfallhjerte på Facebook *

Spillkveld med svigers

- "Pysj! Nattskjorte! Nattøy! Si noe mer da!!"

/ sponset innlegg

 

Stemningen er i ferd med å koke over. Tiden renner ut og vi trenger poenget sårt. Men det går liksom ikke. Kommunikasjonen har brutt sammen og tidspresset har spist oss opp.

- "Oooog DER er tiden ute!" roper jentene i kor.

- "Men hva var det, da?"

- "Pyjamas, selvfølgelig!"

- "Men jeg sa jo det!"

- "Nei nei nei nei, du sa pysj, ikke pyjamas. Det skal være ordrett, takk", plutselig har jentene blitt kyniske, hovmodige og kjempestrenge.

De ligger foran oss i løypa og vet hva slags konkurranseinstinkter de slåss mot. Det er to menn som hater å tape, og nå ligger de i kjølvannet og venter på sin sjanse. Jeg skjønner godt at de har blitt kjipe på reglene ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Svigermor i sitt ess :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Moro å lede, si ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

To hevnlystne karer..

 

Men det skulle jo ikke være sånn! Vi skulle jo bare sette oss ned med senkede skuldre for å prøve noen runder, men så fort man får ferten av brettspill, kommer konkurranseinstinktet jagende. Selv Christina, som jeg trodde hadde færre jaktinstinkter enn Teo, har fått blod på tann. Roper ut forslag, hopper i stolen, ler hovmodig og oppfører seg som en gira gorilla.

Jeg visste jo fra før at jeg selv har en stygg uvane å bli altfor engasjert under slike spill, men det ser visst ut til å være en allmenn greie. Det er tross alt veldig vanskelig å ikke la seg engasjere når det er spillkveld ;-)

Selv svigerfar som visstnok aldri tidligere har vært med på spillkveld, lar seg stresse og engasjere der han prøver å forklare alt fra rettetang til aerobic-utstyr. Og ingen ler høyere og mer rungende enn ham, når damene prøver å forklare navnet på bildeler de knapt nok har hørt om.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Førstemann!

 

Øøøøh... Å herregud x-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

"Øøøh... det er liksom en lilla... eh... penis-relatert grønnsak." #aubergine

 

Brettspillet det går i, heter: Alias - Kvinner mot Menn. Alias går ut på å forklare ord på sin egen måte og få partneren til å gjette så mange ord som mulig før tiden renner ut. Det er lettere sagt enn gjort når tiden tikker og hjernen jobber på høygir.

I denne spesialutgaven av spillet er det altså kvinner mot menn, og her må damene forklare ord fra manneverdenen, mens vi gutta får bryne oss på typiske "kvinneord". Denne lille tvisten byr på en kjempemorsom utfordring og setter scenen for en lattermild spillkveld.

En overengasjert svigerfar som prøver å forklare "konfetti" er i hvert fall ikke noe du glemmer med det første ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva kalte du bikkja?! Haha!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Brettspill og julesnop - garantert god stemning :)

 

Alias - Kvinner mot Menn er et brettspill for 4 eller flere spillere, perfekt for en kveld med et vennepar, svigerforeldre, dobbeldate eller hvorfor ikke på fest? Jo flere, dess bedre ;-)

Spillet kan kjøpes i din nærmeste bokhandel eller lekebutikk, eller bestilles her til spesialpris!

 

/ Game on!

Lyst på tips til spill og aktiviteter man kan gjøre sammen? Sjekk ut facebook-siden: "Tid Sammen"

Vi som elsker Snøfall

Noen andre enn meg som elsket den første episoden av Snøfall? Fy flate!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg visste ikke riktig hva jeg skulle forvente av årets julekalender, spesielt ikke med alt snakket som har vært om strenge fosterforeldre og alt det der. Men dæven døtte, det der er en adventskalender helt etter min smak!

Spenning, konflikt, flere verdener, julenissen, magi og løfter om en veldig spennende reise. Også at den er norsk a gitt! Og det skader jo selvfølgelig ikke at den både er norsk og visstnok delvis spilt inn i Larvik også :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Som så ofte med slike ting, var barna sånn midt på treet engasjert, men det tar gjerne litt lenger tid for dem. Jeg ble derimot hekta på sekundet! Det var noe med hun søte jenta som hadde det litt kjipt og han superglade julenissen med den lystige sangen og de spennende julekulene og selvfølgelig den særdeles interessante avslutningen med kofferten som bare... ja nei. Det gledes. Stort!

Så satser vi på at denne litt kjølige fostermoren mykner opp etter hvert og blir en skikkelig trivelig tjej. Har ikke tenkt til å avsløre noe mer av hva som har skjedd så langt, men jeg kan bare anbefale store som små å henge seg på, for dette tror jeg blir en magisk reise :-)

Serien går på Nrk Super kl. 18.00 hver kveld, men kan også finnes på internettet.

 

P.S. Dere som venter på den iskalde utfordringen fra i går: Video kommer ;-)

/ Gooooooood jul!

* Følg Snøhjerte på Facebook *

Plutselig taco og en iskald utfordring

I kveld har vi fått storfint besøk her i heimen! Min nest eldste bror er på en liten julesnurr i landet og i dag tatt turen innom Larvik.

Det ble mildt sagt god stemning da barna fikk se at kule onkel Christer var med og hentet i barnehagen i dag. Såpass god stemning at man føler seg som verdens kjedeligste person når man så vidt får en halvhjertet hilsen selv, haha!

Så i kveld blir det bonustaco, røverhistorier, musikkmaraton og droneveddeløp til langt etter leggetid :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Guacamålleeeee!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

David VS Goliath - nu kör vi!

 

Ikke bare det, men det er jo alltids slik at når brødre kommer sammen så ender det før eller senere i en eller annen idiotisk utfordring. Sånn er det hver eneste gang. Det skulle bare være en hyggelig kveld, men før man vet ordet av det, så er man meldt opp til maraton eller lignende.

Derfor har jeg tenkt til å komme den idiotiske utfordringen i forkjøpet og har derfor allerede planlagt en idiotisk utfordring! ;-)

Hva den er, kan jeg selvfølgelig ikke skrive nå, i frykt for at brorsan leser bloggen og får kalde føtter før start, men la oss bare si at det er en iskald utfordring som på ingen måte hører hjemme i desember. Kanskje mer i juli i kjempegodt vær.

Så får vi se da, om han tar utfordringen eller ikke. Hvis han takker ja, noe han som storebror nærmest er genetisk forpliktet til å gjøre, kommer det på bloggen i morgen. På film! Og det kommer til å bli hysterisk :-D

 

Sjarmerende karer.. x-)

 

/ Hipp og hoi!

* Følg Dronehjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Brennmaneten

- Pappa..?

- Hvordan føles det å være brennmanet?

- Du tenker på hvordan det føles å bli brent av brennmanet? Åå, det svir skikkelig. Litt som brennesle kanskje, men det går jo fint, bare skikkelig irri-

- Nei, jeg mener... Hvordan føles det å være brennmanet?

- Hæ?

- Ja?

- Hvordan det føles å være brennmanet?

- Ja?

 

 

Vi ligger og leser på sengekanten, og dette spørsmålet tar meg helt på senga. Tenk å kunne spørre om noe sånt som det mest naturlige i verden. For en fantastisk, grenseløs kreativitet! Denne evnen misunner jeg barn, å bare kunne bryte løs og tenke helt uten hemninger. Jeg mener, hvem over 30 år har vel noensinne tenkt over hvordan det føles å være brennmanet?

Voksen og kjedelig som jeg er, bega jeg meg ut på en rasjonell forklaring om at siden den bor i havet, er det sikkert ganske vått, kaldt og salt å være brennmanet. Så hentet jeg meg inn og fikk inn noen ord om at det sikkert er ganske deilig å ligge og slappe av i solen dagen lang også. Så snakket vi litt om brennmanet-trådene og jeg forklarte at det svir skikkelig hvis man tar på dem. Da kom det igjen:

- Men svir det hele tiden da?

- Nei da, det går ganske fort over.

- Nei, jeg mener... Svir det hele tiden for brennmaneten?

- Eeh... om det svir for brennmaneten å være brennmanet?

- Ja?

Jeg bega meg ut på nok en rasjonell og kjedelig forklaring, men i hodet mitt var jeg helt oppslukt av nysgjerrigheten. Jeg kan liksom se for meg hvordan det må ha sett ut oppi hodet hans, tanken på en brennmanet som hele tiden svir seg på seg selv.

Ikke at jeg vet 100% hvordan en brennmanet er skrudd sammen, men jeg føler meg rimelig sikker på at den ikke svømmer rundt med konstante smerter og brenner seg selv. I så fall vil det være rimelig kjipt å være brennmanet.

Men barn vet jo ikke hvordan sånne ting fungerer, de har jo en hel verden av nysgjerrighet og ubesvarte spørsmål foran seg. Men det må være en første gang for alle spørsmål for at puslespillet skal falle på plass og det er bare så herlig å være tilstede når det skjer :-)

 

(bok: Bokstavene i rim og regler)

 

/ Ha en super torsdag, med eller uten tentakler :-)

* Følg Brennmanethjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere