hits

desember 2015

Takk for i år!

Et begivenhetsrikt år går mot slutten, på tide å ta en oppsummering, se på de største utfordringene og drømme seg ut i året som venter.

 

 

Det er interessant å se at de tingene som har vært mest utfordrende i år også tilfeldigvis er det som jeg har størst forventninger til for året som kommer.

Det første og største er selvfølgelig lillesnupp. Helt ærlig synes jeg det første året er kanskje det kjipeste. Det er mye hardt arbeid hele tiden, lite søvn og mye uforutsigbarhet. Amming, grining, bleier og usikkerhet. Man har ikke lært barnet å kjenne og barnet er ukjent i verden. Men nå som det første året er pakket ned, ser jeg allerede nå hvor mye mer moro ting begynner å bli. Jeg husker det godt fra førstemann også. Noen synes kanskje det første året er helt topp, jeg synes det er litt trått.

Men nå, ja nå begynner det virkelig å bli moro, og året som kommer kan bare bli bedre. Jeg gleder meg til alt vi skal finne på og alt det nye som vil dukke opp i løpet av året som kommer <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Lille bleierumpe <3

 

Det kanskje minst utfordrende i år har vært plutten. Fy flate for en ålreit fyr! Når jeg ser bilder og video fra et år tilbake, ser jeg at han har utviklet seg veldig det siste året, og har gått fra en liten baby-aktig pjokk til å bli en fast innholdsleverandør av gullkorn til fatterns blogg. Og det settes stor pris på! Mer enn én gang har hans små gullkorn ført til noen av årets beste innlegg, slik som min personlige favoritt:

Les --> "Tur til fastlegen"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

En annen utfordring i år har vært å filme med Bloggerne / TV2. Fantastisk og en stooor drøm, men utfordrende. Om du synes det er stressende å pakke til en lang ferie med to barn, kone, hund og alt som hører med, prøv å gjøre det med to kameraer dyttet opp i fleisen, som dokumenterer ALT. Jeg vet ikke om jeg gruer eller gleder meg mest til Bloggerne kommer på TV, men vi har i hvert fall forberedt oss godt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Dette var også året da bloggen til frua så dagens lys!

Konatil.blogg.no ble lansert i høst, og det å plutselig ha to bloggere under samme tak, har vært alt annet enn enkelt. Plutselig ble det dobbelt opp med bilder, ideer, tekster og alt som hører med. Og sånt tar tid. Og med en liten baby som er travelt med å rive ned og ødelegge alt man eier, er det ikke alltid tiden strekker til. Men etter en kronglete høst har vi klart å stokke om på ting og ser nå VIRKELIG frem mot et nytt og spennende bloggår.

Jeg tror dette blir året da frua kommer til å slå gjennom for alvor, og knive seg vei oppover topplistene, for den dama er helt rå og skriver så fantastisk bra. Men ikke si til henne at jeg skrev dette da, da blir hun bare flau ;-)

 

Sjekk ut konatil.blogg.no

 

I samme åndedrag må jeg også nevne podcasten Gjesterommet, som Christina og jeg har startet sammen. Vi er så vidt i gang og har bare 5 episoder på luften så langt, men vi DIGGER det virkelig og brenner for å gjøre mer. Håpet er å få ut en ny episode hver uke, men med to blogger, to barn og barnehagebasilusker går det ofte litt i krøllball.

Men nå ligger 2016 for våre føtter og vi gleder oss veldig til å produsere mange nye episoder med parprat og tullball. Hadde det vært opp til meg kunne vi gjerne siktet oss inn på et liveshow, men det ville Christina aldri i verden gått med på, haha!

 

Sjekk ut Gjesterommet

 

Så er det min egen blogg da... Hvor skal jeg starte? For et år! For et fantastisk år! Det har vært så mange oppturer og ikke så veldig mange nedturer, at det er vanskelig å fatte seg i korthet. Jeg har skrevet om så mye rart og jeg har kost meg hele veien. Men kort fortalt må jeg vel bare få takke alle dere som leser denne bloggen og som følger vår lille familie på reisen. Det er på grunn av dere at jeg kan gjøre dette hver eneste dag, og for det er jeg så utrolig takknemlig.

Fra krangler om musikkvideoen til Tooji, opphetet debatt rundt rumpa til Caroline Berg Eriksen og støtteerklæringer til Sophie Elise, til rørende øyeblikk på sengekanten, takk til de ansatte i barnehager, morsomme fanterier om pupper og juletrær, triste tanker og hverdagserkjennelser, hyllester til de små tingene, og pluttens små gullkorn.

Jeg elsker jobben min og jeg jobber på spreng hver eneste dag for å levere det beste jeg kan til dere, og jeg hopper fortsatt i taket av hver eneste like og kommentar. Så tusen tusen takk for at dere henger med på reisen. En stoooor, massiv, hoppende høy fem til alle dere!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Dette har også vært året da jeg for alvor har kommet inn i bloggvarmen og blitt kjent med mange medbloggere der ute. For en fantastisk gjeng det er! Jeg nevner i fleng: Sophie Elise, StyleConnection, MammatilMichelle, Ida Wulff, Komikerfrue, Ørjan Burøe, Kristina Andersen, Espen Hilton, Anne Brith, Treningsfrue, Speiltvillingene, Mer enn bare ord, Casa Kaos, Superpapsen, Mammadamen og ikke minst Kona til ;-) U rock!

 





Så må jeg også få lov til å takke Nettavisen/Side2 for et knallbra år. Det er meg en sann ære å være underlagt deres kommersielle eierskap og blogge i deres navn. Ser frem til nye topper i året som kommer!

Og som et siste lille håp og frempek for fremtiden: Pliiiis, kjære nyttårsnisse, hvis du kan høre meg: Vixen Blog Awards, Årets Gullpenn... La det skje. Så lover jeg å ikke legge ut flere hårete rumpebilder av meg selv i 2016...

 

 

Tusen takk for i år folkens, sees rundt neste sving!

 

Apedans

 

/ GODT NYTT ÅR!! :-)

* Følg Nyttårshjerte på Facebook *

Romjulskos og leketid

Romjulen er et merkverdig tidsvakuum der man mest går rundt og lurer på om butikkene er stengt eller ikke. Dagene går litt i hverandre og søndag kan plutselig være tirsdag. I sånne herlige feriestunder er det fint å bruke tiden på å bare henge ut med ungene og ha det moro. Enten ute i snøen eller inne i kulda.

De siste dagene har vi brukt på å gjøre nettopp det, og funnet ut at det er rett så mye man kan finne på når nettene blir lange og romjulen setter inn.

Slik som nummerhopping! Det var vel egentlig plutten som kom opp med denne leken, da han plukket fra hverandre tall-lekematten og satt den sammen igjen på langs. Så tok han rennafart og hoppet så langt han klarte, mens jeg måtte gjette hvor han ville lande. Viste seg å være en god måte å brenne av både tid og kalorier ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Fire?! Bra jobba!!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Flere som vil være med på leken, si :-)

 

Denne romjulen har vi også funnet ut hvor utrolig trivelig det kan være å gjøre enkle ting som å tegne. Et par tegnestifter og noen ark er alt som skal til for å la fantasien ta tøylene. Alltid god stemning på en småsur regnværsdag :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Plutten tegner varmepumpa :´-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mamma tegner en godt fornøyd feier / Abraham Lincoln


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Og Teo bare: "Draw me like one of your french girls"

 

Vi prøvde oss også på fingermaling, men det synes ikke pluttisen noe særlig om. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvorfor han ikke skulle ha lyst til å prøve, men det var før jeg tok en nærmere titt på maleriet jeg lagde for å vise hvordan det funker... Snakk om creepy skummelt smilefjes.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Note to self: Dropp hoggtennene neste gang.

 

Kinetisk lekesand er selvfølgelig alltid en høydare og anbefales virkelig for barn som liker å pusle med egne ting, bygge lego, leke med plastelina etc. Og konsistensen på lekesanden er så rar at du kommer til å bli sittende og leke en god stund selv også. Tro meg, jeg har lagt ned noen timer med lekesand i klypene ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Oh lekesand, you keep me young!

 

Men man kan jo ikke bare herje rundt med aktiviteter heller, og når alt annet er sagt og gjort, blir det aldri helt feil å slenge seg ned i sofaen, krype godt opp i kroken sammen og fyre av en episode Emil i Lønneberget. Jeg må få si at den serien holder seg utrolig godt!

Men nå som jeg ser serien med dagens voksne øyne er det jo også mye jeg må stille spørsmålstegn ved. Alfred, for eksempel. Han vil heller dra ut i skogen for å nakenbade med en liten gutt fremfor å gifte seg med Lina? Hmmm... Og han faren til Emil? Hallo barnevernet! Mannen er jo ikke god for fem flate og burde for lengst vært inne til utbedring.

At Emil skjenker griser og heiser lillesøsteren opp i en flaggstang har jeg derimot ingen problemer med.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men dette var bare et par raske tips. Det finnes jo selvfølgelig en million ting man kan gjøre, ønsket bare å slenge inn et par av romjulens favoritter når de andre lekene har mistet piffen.

 

/ Eeeeeeeeemiiiiiiil!!!!

* Følg Romjulshjerte på Facebook *

Endelig tilbake på lufta!

Etter et ulidelig langt avbrekk er vi endelig tilbake med en ny episode av Gjesterommet - podcasten der frua og jeg prater om løst og fast, ler, fjaser og koser oss.

Denne gangen er det en slags julespesial, som etter hvert i sendingen utviklet seg til å bli mer som en anti-julespesial, for det kan virke som at vi er passe lei jul for denne gang ;-)

I denne episoden tar vi for oss de 3 tingene vi liker best og minst ved julen, i tillegg til en herlig cocktail av fun facts, historier, pinnekjøtt og tante Margit. Og en gigantisk flauepute!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Puta er en julegave fra meg til frua, utelukkende ment for å gjemme seg bak når Bloggerne begynner å rulle og gå på tv ;-)

Så enten du ser frem mot en lang og kjedelig kjøretur, husarbeid eller en slækk halvtime i sofakroken - ta oss med! Sett Gjesterommet på øret og se om ikke dagen blir et lite hakk triveligere :-)

 

 

P.S. Kom gjerne med en "Kill Sex Marry" til neste episode om du har et godt forslag ;-)

 

/ De er på luften, Kroksleiven!

* Følg GJESTEROMMET på Facebook *

3 tips til et enklere bleieskift

Å skifte bleier er ikke noe man nødvendigvis ser frem til, men med et par justeringer kan det gå både raskt og smertefritt. Her er 3 raske tips til et enklere bleieskift :-)

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Okei kompis, lukk igjen nesa, nu kör vi!

 

3 TIPS TIL ET ENKLERE BLEIESKIFT:

1. Gode forberedelser

En god start er ofte avgjørende for et godt resultat, og dette gjelder også for bleieskift. Når man kommer halsende inn på badet med en baby som lukter årsgangskompost er det virkelig ikke tiden for å lete huset rundt etter bleier og våtservietter. Jeg er en ganske rotete og uorganisert fyr til vanlig, men på bleiefronten må det være orden i sysakene.

Potensielt skift må ligge klart, sammen med alle produktene jeg kan komme til å trenge, slik som stellematte med utskiftbart underlag, bleier, våtservietter, avfallsposer, sinksalve og pudder. Gjør man gode forberedelser og sørger for å ha både klær og produkter på plass, er halve jobben gjort før man starter.

Og vips går bleieskiftet som en lek :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Alt klart på stellestasjon 1.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA "Skal bare sjekke om kremen er uten parfyme. Den er det, ja? Okei fattern, den er godkjent".

 

2. Favorittleke / Oppmerksomhetssluker

Dette er et stalltips jeg sverger til og som jeg tror mange undervurderer. Sørg for å ha en favorittleke på plass som kan sluke barnets oppmerksomhet mens du skifter bleie. Barn synes det er akkurat like kjedelig som oss voksne å skifte bleier, men med litt underholdning går alt mye lettere.

Før hadde vi diverse leker til jobben, men i disse dager fisker jeg bare frem mobiltelefonen og lar lillesnuppa herje fritt på Spotify. Da blir hun som hypnotisert mens fattern tar seg av drittjobben ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Du e eleeeeektrisk!

 

3. Raske bleier - UP&GO (buksebleie)

Dette er kanskje det mest tidsbesparende tipset i verden for de med "markebarn", altså barn som nekter å ligge stille. Lillesnuppa vår er av den særdeles utålmodige sorten og derfor har det vært helt himmelsendt å gå fra vanlige bleier til UP&GO (buksebleie). Dette er for barn som gjerne vil opp og gå fremfor å ligge stille, og bleiene sørger for et superraskt skift. Bare å dra på som en truse, helt uten tidkrevende bryting eller knoting med borrelås.

I disse romjulstider kan det jo også være praktisk med UP&GO-bleier med tanke på andre som plutselig må skifte på barnet ditt, slik som besteforeldre, søsken osv. Bare et raskt, knotefritt bleieskift, så er det opp og gå med seg. Topp stemning!

Vi bruker nyheten Libero Touch som finnes både som vanlige bleier og UP&GO (buksebleie). Bleiene er supermyke og har perfekt passform. Rask å ta på, behagelig å ha på - vinn/vinn for begge parter :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Etter et raskt skift er den lille bleierumpa ute på tur igjen :-D

 

/ Godt skift :-)

--> Les mer om UP&GO og verdensnyheten Libero Touch

Slik holder vi forholdet HOT!

For en tid tilbake ble jeg kontaktet av KK som lurte på hvordan kjente par holder på gnisten i forholdet. Hva får oss til å gnistre? Hvordan holder vi det HOT?

Les: "Slik holder de forholdet HOT!" (kk.no)

 

guy kiss his girlfriend on the beachDet begynner å bli sent... Skal vi dra hjem til meg og se på Fantorangen?

 

I artikkelen nevnes flere fiffige tips fra kjente par. Angelina Jolie og Brad Pitt sender hverandre kjærlighetsbrev når de er ute på reisefot, inspirert av brev fra soldater i krig som skriver hjem til sine kjære. Den norske programlederen Johanna Grønneberg Mesa kler seg sexy i senga, Julia Roberts mener det er viktig å kysse mye. Kanye West og Kim Kardashian West later som den andre har bursdag hver dag og kjøper dyre gaver til hverandre året rundt, mens Staysman og kona sender hverandre "frekke snaps"

Så har du meg og frua da...

Med sitater som: - "Vi er veldig glad i hverdagsromantikken og tenker at rollen som småbarnsforeldre er det viktigste nå. Vi finner vel gnisten i de små tingene og kjærligheten til våre barn. Den nyforelskede, hyper-romantiske, hollywood-aktige gnisten er vi ikke så fryktelig opptatt av."

... fremstår vi som det potensielt kjedeligste paret på den vestlige halvkule. Og det hjelper jo ikke stort når ikke lenge etter prøver å redde det inn med følgende uttalelse:

- "Senk forventningene til livet utenfor huset noen år og prøv å finne lykken i de små tingene. Som når barna ligger og sover trygt og godt i sengene sine for kvelden. Da kan man synke ned i sofaen sammen, være bare to, prate, susse og gniste så mye man vil."

Og etter å ha lest alt dette tenkte jeg at her må noe gjøres. Alle de andre parene har sine frekke små hemmeligheter, vi kan jo ikke være de eneste som ikke gjør det spøtt for å holde det hot. Så derfor tok jeg stalltipset til Stian Staysman og sendte frua en serie med frekke snaps for å se om ikke det kunne antenne en liten gnist...

 



 


 

Ikke veldig overraskende: Å være frekk fungerte utrolig dårlig!

Nei, en får nok bare værra som en er! Hot eller not, vi har det som plommen i egget og storkoser oss gjennom livet sammen, selv uten kjærlighetsbrev og sexy undertøy (telles amme-bh?). Vi gjør det bare på vår måte og finner vi hverdagsromantikken i de små tingene.

Jeg trenger ikke ligge i et spa-badekar omgitt av levende lys, champagne og jordbær dyppet i sjokolade for å finne kjærligheten med frua. Det holder lenge å bare være oss. Selvironisk, uperfekt, gøy og lykkelig <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 


OLYMPUS DIGITAL CAMERA



OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

P.S. For hele historien rundt de utrolig usexy matchende termodressene, les: "Kona til - Unnskyld"

 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

* Følg Kona Til på Facebook *

Tur til fastlegen

I det siste har jeg ikke følt meg helt i hundre, så i går tok jeg meg en tur til fastlegen. Og de tingene han fant på bare få minutter var mildt sagt sjokkerende.

 

Doctor working on a digital tablet isolated on white background with copy space

 

Jeg hater egentlig å dra til legen, men i går følte jeg at det var på tide. Så da suste jeg i vei og etter litt klam venting i en ukomfortabel stol, ble jeg endelig kalt inn. Han virket stresset, nesten irritert. Kanskje ikke så rart, ikke alle som må jobbe fulle dager i romjulen heller. Han kuttet det sedvanlige småpratet og gikk rett til saken:

- Hvor har du vondt hen?, spurte han alvorlig.

- Nei altså, litt her og der egentlig, svarte jeg nervøst.

- I øret, for eksempel?

- Ja, faktisk.

- Jeg kan lyse og ta en titt.

- Okei, supert.

 

Deretter ble han borte en liten stund før han kom tilbake med et merkelig instrument jeg aldri har sett før. Sikkert noe nymotens greier. Han stakk det langt inn i øret, mens han pustet tungt og mumlet litt for seg selv. Han lyste litt rundt og tok seg god tid. Uvanlig god tid, egentlig. Plutselig fikk jeg en dårlig magefølelse av det hele og angret på at jeg dro. Æsj, skulle bare blitt hjemme.

Men før jeg rakk å tenke noe mer, var han tilsynelatende ferdig. Men da gjorde han noe uventet. Han satt seg ned rett foran meg og la en hånd på skulderen min. Han så meg rett inn i øynene med et blikk som var både empatisk og fokusert. Så slapp han bomben:

 

- Ehm... Okei... Du har bakterier inni der.

- Bakterier?

- Ja. Tarmbakterier.

- HÆ?! I øret?!

- Altså... jeg bare tulla da.

- Å ja. Puh, det var da enda godt.

- Men jeg har lyst inni der og... vel... du har lus.

- Lus?!

- Ja, det stemmer faktisk. Lusebus.

- Shit, det høres IKKE bra ut! Sikkert derfor det er så vondt.

- Det tror jeg også.

- Men sånn seriøst, har du noe medisin?

- Ja, jeg har eplemedisin.

- Eplemedisin?

- Ja, den jobber og jobber helt til i morgen, og da tror jeg det går bedre.

 

Så da får jeg nok bare holde sofaen i dag. Tarmbakterier og lusebus i øret er ikke noe å tulle med.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Hmmm...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Jo ja, nå ser jeg hva som plager deg.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Du har Lusebus og tarmbakterier.

 

/ God bedring! ;-)

Stem på Pappahjerte til Vixen Blog Awards:

Årets Gullpenn - Årets Blogger - Årets Bloggbusiness (Siste mulighet i dag!)

* Følg Legehjerte på Facebook *

Folkets Nugatti-regler

Når er det lov med sjokoladepålegg? Her har jeg samlet en liste over folkets Nugatti-regler.

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA En jeger lusker i horisonten ;-)

 

For noen uker siden skrev jeg et innlegg om Nugatti, som i tillegg til mitt eget hjemmelagde alternativ, må være det beste sjokoladepålegget i verden.

I innlegget spurte jeg dere om når dere gir barna sjokoladepålegg, og responsen lot ikke vente på seg! Så derfor har jeg saumfart kommentarfelt, snapper og tilbakemeldinger for å prøve å samle de sammen og se om det finnes en slags fellesnevner.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Bakholdsangrep! Den stakkars skiva var sjanseløs.

 

Det tok meg ikke lang tid før jeg innså at det finnes mange ulike regler for når det er greit å mumse sjokoladepålegg. Noen spiser det alltid, noen spiser det aldri, men de aller fleste har helt egne regler for når det er innafor.

Derfor har jeg samlet de vanligste reglene til en liste, for å se hva som er de vanligste "Nugatti-reglene". Og de går noenlunde slik:

 

1: Kun i helgene.

2: Ved jul og spesielle anledninger.

3: Hvis man er syk.

4: Når man er på ferie.

5: Etter en skive med sunt pålegg.

6: På hytta.

7: Hos besteforeldre.

 

Øverst på listen troner altså lørdager/helg med klar margin. Jeg tror kanskje bruken av Nugatti som lørdagspålegg dekker rundt 80-90 % av tilbakemeldingene.

Ser man hele listen under ett, er det vel egentlig en slags fellesnevner som går igjen i alle punktene, ved dette at man gjerne bruker sjokoladepålegg som et slags bonuspålegg.

Sjokoladepålegg inneholder ofte en del sukker, og derfor er det kanskje lurt å gjøre det til noe man kan glede seg til, fremfor å spise det hver dag. Slik som i helger og på ferie. For jeg mener, salami er greit nok det altså, men få ting kan måle seg med en fersk skive nuggis i sofakroken - da snakker vi kos på høyt nivå!

Mange skrev også at de ikke kunne ha Nugatti i huset, rett og slett fordi foreldrene ikke klarte å holde fingrene av fatet og spiste hele boksen før barna fikk slippe til. Haha!

Akkurat den kan jeg faktisk kjenne meg igjen i, men da er det jo så fint at det akkurat nå er både jul OG søndag i dag, for Nugatti-reglene gjelder jo selvfølgelig ikke bare for barn ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA My precioussss!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Jul OG helg? Make it Nugatti-time (+100 bonuspoeng til dere som tar referansen)

 

/ God søndag!

--> Sjekk ut Nugatti på Facebook

Romjul, snø og legobiler

Før har jeg alltid tenkt at julen slutter med julaften. En lang oppbygning for et raskt klimaks og så er det hele over. Pakk vekk spenning og gavepapir, julen er over. Men det er jo helt feil, for det er først med julaften at den virkelige moroa starter!

Nye leker pakkes opp og hele romjulen er som en eneste stor fridag full av stengte butikker og ledig tid mellom hendene. Tid til å leke, dra på kaffeslabberas, mumse julesnop og ha det gildt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Jeg døper deg: Børre.

 

Med mindre snøen kommer og kupper hele greia da. For det er jo selvfølgelig først i romjulen at Kong Vinter setter inn støtet. Ikke rett før julaften når man faktisk har lyst på snø, nei da, to dager etterpå. Litt på samme måte som at det alltid regner mest i fellesferien.

Men også her viser det seg å være et stort pluss å ha barn, for med småttiser i hus blir snøen plutselig noe mer enn bare ekstra arbeidsoppgaver. For oss voksne forbindes snøen kanskje mest med snøskuffer og blodslit, men for barn byr snøen på nye muligheter. Aking, basing, snøballkrig og lek, og alt dette rett utenfor døren. Snakk om å få noe nye nytt og kult til jul!

Og Teo bare: "Hæ, hva skjedde med bakken a?

 

Men først må bilen måkes ut. Og det snør sidelengs. Og jeg glemte igjen vinterjakka mi hos mams og paps i julen. Samtidig går varmepumpa for full pupp her inne, og kaffekanna har fortsatt mer å by på. Og barna har masse nytt og moro å leke med, og plutten drar meg i buksebeinet for å bli med bort i legoland.

Men samtidig burde jeg absolutt komme meg ut og få måkt litt snø. Med mindre.. Ja, jo, når jeg kjenner etter nå så merker jeg faktisk at jeg er i ferd med å bli syk. Skikkelig også! Nei, er nok best å holde seg inne, bare for sikkerhets skyld. Man vet jo aldri.

Så får vi bare sette over en ny runde med kaffe og småkaker, og slå oss til ro med visdomsordene til den kloke Øystein Sunde: "Må´kke finne på å måke snø, for den smelter av seg sjæl når våren kommer".

Og dessuten, disse legobilene bygger ikke seg selv heller ;-)

 

 OLYMPUS DIGITAL CAMERA Pimp my legoride #blingbling

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Ute og råner da vettu, klar for å plukke opp no chicks!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Politiet var like ved å fange røveren, da saken plutselig tok en uventet vending #Norazilla

 

/ God romjul!

* Følg Snøhjerte på Facebook *

Årets beste julegave

Noen julegaver treffer bedre enn andre, og denne trumfet resten med klar margin!

 

magic gift box with lights in their hands

 

Jeg vet at det høres litt fælt ut å krone en konge over gavehaugen, for man blir jo like glad for alt, i teorien i hvert fall, men i år kan jeg like gjerne være ærlig og innrømme at én av gavene danket de andre ned i støvlene.

For jeg vet ikke med deg, men da jeg var yngre hadde jeg en bestevenn. Jeg trodde vi skulle være kompiser for alltid. Han var med meg overalt, alltid der for meg når jeg trengte ham. Dolket meg aldri i ryggen, men fulgte meg trofast gjennom tykt og tynt. Vi kunne gjøre alt sammen; se på film, snakke om jenter, tenke på livet eller bare kose. Vi gjorde ofte det faktisk. Spesielt hvis livet var litt kjipt. Han var alltid der.

På puta om kvelden, ved min side gjennom natten. Vi var på leirskole, vi reiste til utlandet, vi gjorde alt. Vi var som erteris. Men så skjedde det noe. Jeg har aldri klart å sette fingeren på hva, men noe skjedde. Det må ha vært meg. Med hvert tak jeg tok for å karre meg opp og frem gjennom ungdomstiden, dyttet jeg ham lenger unna. Tenkte bare på meg selv og jagde nye horisonter. Men da jeg endelig en dag snudde meg rundt for å se etter ham, var han vekk.

Ingen telefoner, ei heller brev brev, aldri et hei. Kun adjø.

Inntil nå.

 

For på julaften satt jeg i sofaen, omgitt av gavepapir og juleglede, da jeg plutselig fikk en mystisk pakke i fanget.

Til: Peter.

Fra: Tore på Sporet.

Hæ? Hva kan dette være? Min søster smilte lurt mens jeg leste lappen, slo ut med armene og undret høylytt. Kjente på den myke pakken med øyne som lette febrilsk gjennom luften etter svar, men fant ingen. Hva kunne det være?

Og da skjedde det. Et julemirakel.

For der, gjemt bak et tynt lag knitrepapir med nissemotiv, lå han. Fraskilt i så mange herrans år, endelig satt sammen igjen. Og det var først da jeg innså hvor mye jeg har savnet ham. Min barndomsvenn. Min følgesvenn. Min bestevenn.

Kosebass.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Og han bare: Halla kompis, klar for en kos?


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Og jeg bare: Kom her a, du! 

 

/ I natt skal du få ligge innerst <3

Les også --> Marsipan og førjulskos

* Følg Kosebasshjerte på Facebook *

God jul, folkens!

Med bare få minutter igjen til Askepott, er det på høy tid å ta julen for i år. Medisterkaker på gaffel som en cup cake, julekake med karslige mengder smør, kosetøfler og en kjeft med kaffe. Nå skal julefreden inhaleres i rolig tempo.

Men så går det fort. Dusj, dress, ærender, kirkegården, tegnefilmer, småprat, kjøkkenhjelp, spise, kose, le og jule i store porsjoner.

Og sånn, mellom deg og meg kjære leser, jeg har det som plommen akkurat nå. Hjemme hos mams og paps, akkurat som i gamledager, lukten av juletre og spent spenning i påvente av gjester og julekveld. For en herlig følelse av fnisete sommerfugler i magen!

... eller så er det bare Askepott-effekten. For det er først når kroppen synker ned i sofakroken, introduksjonslåten ruller i gang og stemmen til Knut Risan iscenesetter det hele, at det virkelig er jul.

Ta vare på hverandre og nyt dagen i lange drag, så sees vi på den andre siden :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Smått koselig å våkne til dette.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Julekake <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Lillesnupp på tokt. Men hvor skal hun..?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Aha, ja.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fattern i full Askepott-modus :-)



OLYMPUS DIGITAL CAMERA Pluttens julehilsen :-) (G-en er speilvendt)

 

Goooood jul!

P.S. Hvis du har lyst til å gi en skarve pappablogger det han ønsker seg mest av alt til jul i år: Stem på Pappahjerte til Vixen Blog Awards :-)

--> Årets Gullpenn - Årets Blogger - Årets Bloggbusiness (Du kan stemme hver 12. time)

Marsipan og førjulskos

Hva gjør man dagen før dagen? Lager marsipan og pynter pepperkaker, så klart!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Ring Harry Hole!

 

Dagen før dagen og i dag har vi besøkt siste arm av klanen, spist nissegrøt, laget marsipan og hatt det spas.

De er fine disse førjulsdagene, det henger liksom en magisk førjulsspenning i luften som er så tykk og kompakt at man kan ta på den. Alle går rundt og lurer i stille undring: Hva skjuler seg under treet? Hva ligger på lur?? Men det får vi ikke vite før langt utpå dagen i morgen, og før den er det mye som venter.

En koselig førjulskveld med julekake og julefilm, en ulidelig lang natt, en ulidelig lang frokost, TRE NØTTER TIL ASKEPOTT(!!!), en ulidelig lang ettermiddag, en ulidelig lang middag, men så... Hosianna!

Men før vi kommer så langt tar vi en rask bildespesial fra dagen før dagen og takker for nok en flott førjulsdag, den siste i rekken. For i morgen er det jul.

Lykke til med å få sove i kveld ;-)

 

SkapLillesnupp - litt over middels begeistret for LED-lys ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA La mandeljakten starte!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Alltid stas når fettere og kusiner kan henge ut og snu stua på hue :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Mine to små juletroll :-)


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Her har fattern latt kreativiteten ta overhånd ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Plutten har laget munn :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Ssssskjer´a?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Christina lager en nyyydelig (les: vansiret) rose.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kamel. Typ. (kamel på syre, red. anm.)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pluttis på jobb.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pluttens store mesterverk for dagen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et spøkelseshus med seriøse mengder leppestift på gang.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen som heldigvis tar pyntingen litt seriøst også.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Årets marsipankolleksjon 2015.

 

/ I mårra er det askepott!

* Følg Marsipanhjerte på Facebook *

Pynter treet med barndomsminner

I dag pyntes treet og det pynter vi med gode minner <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Fattern er i gang :-)

 

Dagen i dag startet egentlig på velig mange måter som i går. Midt i frokosten slo farfar seg på låra og så mot juletreet. Kan ikke sitte her og reke, på tide å få på litt julepynt. Og med kaffe i barten og bustete hår kastet vi oss gladelig over årets kanskje triveligste arbeidsoppgave.

Med hver en julekule vekkes gamle minner til live og historier kommer på løpende bånd. Fra julen i fjor og julen før det. Og for mange herrans år siden. Pynt som har overlevd et år, et tiår, generasjoner. Pynt som ble kjøpt på en strand i Hawaii eller i et julemarked i Riga. Og husker du den gangen tante Sigrid satt gløgg i halsen. Og hva med den julen fattern prøvde Peters hjemmelagde chilisaus og måtte kaste skjorta?

Det året vi fikk telefonsvarer, farfar sovnet i sofaen og bikkja rev ned juletreet. Historier kommer som perler på en snor, vekket fra dvale av glitrende nostalgi på en kvist.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Og plutten går i læra.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Lillesnuppa likeså :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Chillin´

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Norges tøffeste julepynt :-) (Jepp, det er en sjøstjerne)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Særs creepy type. Egentlig en "bobble head" til julebørsten i gamledager.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Warum?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Julen er tid til ettertanke <3


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Heia Norge!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mutterns favoritt - rundt 100 år gammel og bare én vinge i behold.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Kudos til plutten for å pynte amaryllisen :-D



OLYMPUS DIGITAL CAMERA Og når fattern setter stjerna i toppen - da er jula offisielt i gang!

 

/ Du grønne glitrende, nå snakker vi :-)

* Følg Pyntehjerte på Facebook *

Jul med familien <3

Denne julen tilbringer vi sammen med familien, og da innser man plutselig et par ting om livet og tiden som flyr av sted...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For i disse dager gjør vi akkurat det man skal gjøre i slike førjulstider: Reise rundt fra klan til klan og drikke kaffe. Prate skit, mumse kaker, leke, tulle og le. Oppdatere seg på alt som har skjedd siden sist og se fremover.

Skikkelig kjernefamilieopplegg med andre ord, og vi føler oss veldig takknemlig for at vi har den muligheten. For det er jo ikke til å stikke under en stol at de første par årene med småttiser i hus, ikke nødvendigvis er den mest sosiale tiden. I hvert fall ikke når man bor minst 15 mil unna.

Og da er det så trivelig når man endelig møtes og kan hente inn tapt tid. Ungene kan leke og fjolle, mens de voksne oppdaterer seg på bygdeskvalder og byggeplaner. Alt til lyden av julemusikk og duften av julegran og klementiner i skjønn forening.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Lillesnupp i læra hos flink kusine :-)


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Jeg var så fryktelig stolt av moped-garasjen min, men hver gang jeg prøvde å ta et fint bilde...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Skjedde dette.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eller dette x-)

 

Treet pyntes mens tegninger tegnes, bråk bråkes og slarv slarves. Kan fort bli "dette må vi gjøre oftere"-stemning av sånt. Og det er fint det, for har man først en familie burde man bli flinkere på å bruke den. Det er den eneste man har, også utenfor julen.

Det er helt fantastisk å se hvordan ungene vokser til, utvikler seg og blir eldre. Fantastisk og skremmende. For tiden flyr så altfor fort av sted. Sånt merker man veldig når man er borte litt for lenge av gangen. Det som sist var en baby, har blitt en liten gutt. Det som var en liten jente, har blitt en liten pike. Barn blir til ungdom, ungdom til voksne.

Skummelt fort går det, og man innser at man må bli flinkere til å bruke tiden sammen før den sklir ut mellom fingrene.

Og brått vokste det frem et nyttårsforsett for 2016:

Mer tid med familien <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Tegnestue / chill-out zone.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rånertreff.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Spell no Creedence!


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Creds til syrran og gubben for cool retrostil :-)

 

/ 2 down, 1 to go - denne julen tror jeg blir fin :-)

* Følg Familiehjerte på Facebook *

Jakten på juletreet

Vi satt rundt frokostbordet og nøt vår første julefrokost i nye omgivelser. Stor kos og full harmoni i farmor og farfars lune stue med julemusikk, røkelse og nytraktet te.

Vi hadde så vidt fått i oss den siste brødblingsen, da farfar reiste seg, tittet ut vinduet og spurte seg om ikke tiden snart var moden. Plutten lyttet nysgjerrig. Farfar nikket og ga klarsignal. Det var dags. På tide å hente frem saga og legge ut på jakt. Jaken på juletreet.

Plutten lot seg ikke spørre to ganger og ytterklærne kom på i rekordfart. Og skikkelige arbeidshansker selvfølgelig. Sånt må store gutter ha når de skal ut og jakte på trær.

... og da er det jo praktisk at farmor og farfar har sånt på tomta ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Farfar leder an med læregutten hakk i hæl.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Aha! En egnet kandidat skimtes i det fjerne.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jentene følger spent med fra kjøkkenvinduet :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Byttet er funnet og får et ublidt møte med saga.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Juletre in the making.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og læregutten hjelper gladelig til.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og med litt ekstra drahjelp...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Timbeeer!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så må det ryddes litt kvist..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Før treet skal få æren av å bli julens æresgjest :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En øøørliten manipedi nå og litt justeringer (skjeve treet i pizza), så blir dette smashing!

 

Og med det var treet oppe og den perfekte julestemningen bare ett hakk nærmere. Nå gjenstår bare litt etterjustering fra en garvet farfar (treet står på halv tolv og stanger fortsatt i taket), men så blir det pynting, pimping, sminke og rouge. Og DA kan nissen bare komme :-)

Oppdatering kommer ;-)

 

/ Du skjeve, ikke fullt så glitrende tre, god dag!

* Følg Juletrehjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Julegaven

Å pakke inn julegaver sammen med barna er både gøy og stas, men det har også sine ulemper...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For her en dag hadde jeg julegavepakkeverksted med ungene. Gaver og pakker og teip og papir overalt. Noen pakker pyntet pent, andre litt mer hasteoperert. Et par runder med bånd og en stor klatt med teip. Perfekt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men selv så hyggelig det er med gode hjelpere, må man ikke glemme at søte små sangfugler kvitrer både i tide og utide.

Og før jeg rakk å tenke så langt, var skaden skjedd. For da Christina kom ut i stua sto jeg på kjøkkenet, og samtalen jeg hørte forløp seg ganske nøyaktig slik:

- Mamma?

- Ja?

- Vi har pakket inn gave til deg.

- Åh?

- Ja, denne er til deg!

- Wow, så spennende! Hmm, hva kan det være, mon tro..?

- Det er en pute.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Sånn atte. God jul a :-P

* Følg Pakkehjerte på Facebook *

Den store julevasken

I morgen legger vi ut på julebesøk til familien, men først må vi sørge for at barna skinner som to julestjerner ;-)

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I morgen reiser vi av gårde for å feire jule med min side av familien, og jeg gleder meg så veldig veldig veldig! Ikke at det ikke er hyggelig å feire jul andre steder også, men det er noe eget med å komme hjem. Hjem til der man vokste opp. Hjem til mamma og pappa. Henge ut med søsken, leke med onkelbarna, spise julekake og nyte livet i lange drag.

Men først må den store julevasken på plass, for det nytter jo ikke å trappe opp på julebesøk hvis ikke barna glitrer og skinner som nypusset sølvbestikk.

Så i helgen tappet vi vann i badekaret, kastet begge barna oppi og skrubbet dem fra topp til tå. Nå er det vel ikke nødvendigvis slik at alle barn liker å bade, men få på noe artig musikk, sleng oppi noen leker og ha en drøss med gode produkter for hånden, så går julevasken som en lek.

Det nye denne gangen var et fiffig badekritt som falt veldig i smak! Det fungerte helt utmerket for å kjøpe seg masse tid til å vaske og skrubbe, mens barna holdt seg travelt opptatt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Badekritt = Genial oppfinnelse :-)

 

Det er med bad og vask som det er med mye annet: Godt verktøy er halve jobben. Så da er det jo helt knall at Libero har en hel serie med produkter ment for akkurat dette. Enten man bare går for en liten såpeklatt eller kjører full pakke med skumbad, lotion, babyvask, sjampo, krem, olje med mer, så har Libero alt man trenger for den store julevasken :-)

Les mer om produktene fra Libero

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Hello bobler!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Smart moussesåpe er veldig enkel i bruk.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA På tide med skumpåfyll!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Godt verktøy til vaskejobben :-)

 

Vinner av stellebagen er kåret!

For noen uker siden fyrte jeg av en konkurranse om å vinne en stappfull stellebag med godsaker fra Libero, og den heldige vinneren er nå trukket. Og det ble: Kine!

Mail er allerede sendt, så hvis du heter Kine, men ikke har fått mail enda, så er det nok ikke deg, dessverre. Men bedre lykke neste gang! Det dukker nok opp en ny mulighet snart :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Gratulerer, Kine!

 

/ Nå har vi vaska ongan...

--> Les mer om produktene fra Libero

Lyden av stillhet

Så rart å våkne opp i ensom majestet, helt stille og rolig. Ingen barn som prikker meg i panna, ingen tær som dytter meg i nesa. Ikke en lyd, ikke et kvekk. Hele natten.

Ingen lyder av tassende føtter på vilter ferd mot do. Ingen plutselig gråting eller trøstende kos. Ikke opp før hanen galer, ikke stryke på kinnet eller pjuske på ryggen. Ingenting. Bare meg. Og lyden av stillhet.

 

dav

 

Jeg tenkte at en natt på hotell langt hjemmefra ville gjøre meg utelukkende godt. Sove godt, våkne godt, leve godt. Ikke være fattern, bare være meg.

Når sant skal sies så hadde jeg veldig godt av en fest nå. Fint å komme seg ut og møte folk, spesielt gutta. Gutta er bra å ha. Hoie litt, fjase litt, ha det ball. Slå hverandre i skulderen, high five, fortelle gamle røvere og dra hverandre i bukseselene. Være som menn er når menn møtes til fest. Akkurat passe idiot.

 

 

Men det var i går. Nå ligger jeg her.

Og det tar meg ikke mange sekunder på en ensom pute å innse at alle de tingene jeg trodde det skulle bli litt deilig å komme vekk fra, er akkurat de tingene jeg savner mest.

 

/ Borte bra...

* Følg Savnehjerte på Facebook *

Bare én liten glipp

I dag gjorde vi en veldig stor feil som i løpet av et sekund kunne endret alt...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jul, lørdag, kos og kaos. Pappa skal ut på tur og mamma rydder huset før svigers kommer på besøk. Pappa roter rundt i skapet på leting etter smokingskjorte og sko, mamma haster fra seng til seng og skifter sengetøy. Plutten spretter rundt på gjestesenga og lager spetakkel. Alt står på hode og ting går i et veldig tempo. Og i bare et par sekunder blir alle så opphengt i sine egne saker at ingen tenker på lillesnupp. Eller trappegrinda som står på vidt gap.

For mens jeg har funnet frem alt jeg skal pakke med meg, har jeg løpt opp og ned trappen et par ganger. Den siste gangen glemte jeg å lukke porten bak meg...

Og nå står hun der på øverste avsats og vaier. Alene. Med usikre bein som så vidt har lært seg å gå, og en nysgjerrig smak på livet. Hun har ikke den fjerneste anelse om at hun befinner seg i livsfare.

Det har ikke jeg heller, for jeg står intetanende på soverommet. Jeg har lagt ut klærne på senga og har akkurat plukket opp den krøllete skjorten for å ta den med til strykebrettet, da jeg hører plutten roper:

- "Pappa! Nora prøver å gå ned trappa!"

 

Jeg kaster alt jeg har i hendene og beinflyr ut i gangen. Og der står hun på det øverste trappetrinnet, klar for å ta det første skrittet. Akkurat lært seg å gå, og på ingen måte klar, men det vet jo ikke hun. Men det vet heldigvis storebror. Han holder henne i et fast grep i skulderen mens han roper på hjelp. Jeg kaster meg inn og river henne til meg.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Enda er jeg i sjokk. Det smerter i hjertet å skrive dette, for jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd. I beste fall hadde hun sluppet unna med et par skrubbsår, i verste fall kunne det gått verre. Så veldig mye verre. Jeg ønsker ikke å spre skremselspropaganda, men jeg synes det er viktig å innrømme denne gedigne og potensielt fatale tabben for å advare andre med små barn i hus.

I disse travle juletider tror jeg det er spesielt viktig å ikke la alle juletanker og julestress ta overhånd, for da skjer slike feil rakt. Én liten glipp er alt som skal til, og i dag gjorde vi en veldig stor feil som i løpet av et sekund kunne endret alt.

Husk at lykke ikke er noe man kan ta for gitt, for på bare brøkdelen av et sekund kan lykke snus til evig ulykke. Alt som skal til er én liten glipp.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Tusen takk, gutten min, i dag var du vår reddende engel. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd om ikke du skulle stå frem som verdens beste storebror <3

 

/ Skjelven og takknemlig.

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Fredag, flyt og håndballkveld

Endelig er det freddan og da er det lov å klaske til med noe skikkelig mums! :-)

/sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Akkurat i det joggebuksa treffer sofaputa, letter føttene fra teppet og lander på stuebordet med et brak. Bakhodet deiser i sofaryggen og fjernkontrollen vippes opp fra puta. Elegant og vakkert danser den gjennom luften, gjør en trippel aksel og lander elegant i en ventende hånd.

Tacoen er fortært, ungene er lagt og Norges skjebne i håndball-VM skal avgjøres. Hipp hurra og heia Norge, endelig er det freddan.

Så i kveld blir det Nugatti! Det var kanskje det aller beste jeg visste da jeg var yngre og fortsatt MÅ jeg av og til ha meg en skive. Og på en håndballkveld som dette, passer det perfekt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA #omnomnom

 

Pålegget over alle pålegg skal få være min æresgjest her i kveld og geleide meg gjennom 2 x 30 minutter med brølende Bredeli. Og jeg gleder meg så veldig, for jeg spiser det ikke så altfor ofte. Det er jo ikke så veldig sunt, men så er det også helt sinnssykt godt! Og noen ganger er det det viktigste.

Jeg har for øvrig funnet ut at jeg synes det er helt innafor å gi barna sjokoladepålegg i ny og ne også, så lenge man holder seg til et par regler. Jeg sier ikke at det skal være lov å spise sjokoladepålegg hele tiden, men jeg tror det kan være fint å ha det som en liten gulrot i hverdagen (10 bonuspoeng til meg for herlig ironisk bruk av "gulrot").

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Ty på deg, pappa prøver å se på Julekongen.

 

Slik som til søndagsfrokosten. Eller etter grøten en fredags kveld. Eller som bonuspålegg i matboksen hvis man skal ut på tur. Eller når far blir dratt opp kl. 05.15 på en helt vanlig hverdag og er trøtt, pjusk og synes veldig synd på seg selv. Da er det veldig lov ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Å gud hjelpe meg så tidlig.

 

Jeg er jo ikke helt fremmed for å lage sjokoladepålegg selv, men hvis man først skal kose seg, synes jeg man skal gjøre det skikkelig. Og for meg er det lite som kan slå en fersk brødskive (eller tre) med et tynt lag smør og et tykt lag Nugatti. Og det er lov, siden det er håndballkveld. Det er en av reglene (jeg fant på nå).

Heia Norge! :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Seier´n er vår, seier´n er vår!

 

Gir dere barna sjokoladepålegg, og når er det helt greit?

Har dere også regler for sånt?

 

/ God freddan!

--> Sjekk ut Nugatti på Facebook

Takk til deg som sjeldent får det

Dere er blant de viktigste personene i livene våre, men likevel sier vi nesten aldri takk. Alle andre får takk hele tiden. Takk for maten, takk for besøket, takk for ditt, takk for datt. Hvor er ditt takk?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Du som hver eneste dag passer på barna våre og sørger for at de får en fantastisk dag full av glede og latter? Du som store deler av dagen fungerer som min stedfortreder og gladelig tar del i jobben med å bygge oppdragelsen stein for stein. Det er et massivt ansvar det, og det tar du hver eneste dag.

Selv for all takknemligheten jeg har for deg og alle gangene jeg tenker på deg, glemmer jeg å si det. Sant å si så ville jeg ikke vart 5 minutter i dine sko. Jeg kjenner det når jeg henter og leverer. Så mange armer og bein, så mange stemmer, ønsker, krav og behov. Evnen din til å skape kontroll i et rom der kaoset råder.

Jeg synes ofte det er mer enn jeg kan bite over å ha kontroll på bare to, du er rolig som skjæra på tunet selv med flere barn rundt deg enn jeg kan telle. Hver eneste dag. Du ser hvert eneste barn og vet alltid hva du skal si til hvem. Alltid et steg foran. Du som gir barna utfordringer, opplæring, ris, ros, is og kos.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Vi sier det kanskje aldri, men vi tenker på det hele tiden. Vår bunnløse berømmelse for jobben dere gjør hver eneste dag. Ellers hadde vi ikke kommet tilbake med barna våre dag etter dag. De er det aller viktigste vi har, og vi gir dem bort til deg hver eneste dag fordi vi stoler på deg. Vi anerkjenner deg og vi vet at du vet hva du gjør. Kanskje til tider bedre enn oss, men det sier vi selvfølgelig ikke høyt. Men vi vet det.

For bak alle timene ligger det så mye jobb. Jobb med et smil! Skulle vi byttet sko for en dag ville jeg ligget krøllet sammen under spisebordet på pauserommet lenge før lunsj. Men jeg sier jo aldri det. Du får kanskje et halvhjertet "takk for i dag" på vei ut døra, med en stemme som er langt langt borte. Mentalt er jeg allerede i gang med å planlegge middag eller stresse over mailen jeg ikke rakk å sende. Eller jeg er så henrykt over å se den lille kompisen min og høre hva han har å melde at jeg helt glemmer å tenke på deg.

 

 

Sant å si så er tiden rundt henting og levering langt under optimale tider for oss foreldre. Vi er enten på vei til eller fra jobb, vi er på vei inn eller ut av jobbmodus eller andre aktiviteter, vi er ikke alltid helt mentalt til stede der og da. Noen ganger er vi trøtte, stressa, sultne eller irriterte. Og du ser kanskje ikke kjærligheten, du ser kanskje ikke egentlig oss. Og vi ser så absolutt ikke deg. Og det er trist, for jeg vet at du ikke forventer eller krever det, men du fortjener å bli sett. Kanskje mer enn noen.

Jeg lar ikke hvem som helst ta en titt under panseret på bilen, pille på macen min eller låne mobilen. Og det er bare ting - de betyr jo egentlig ingenting for meg.

Så tenk da, at jeg gladelig gir fra meg det mest dyrebare jeg har i hele verden, hver eneste dag - til deg! Jeg vet ikke om du egentlig tenker over hvilken vanvittig tillitserklæring det er, men det finnes ikke noe nivå over det. Og den tilliten viser du deg verdig hver eneste dag. 5 dager i uka hele året gjennom. Ikke en takk å få.

 

 

Men det fortjener du, kanskje mer enn noen andre. Du fortjener millionlønn, heltestatus og en statue utenfor hallen. For du er en viktig del av barnas liv, mitt liv, vårt liv.

Slik som julegavene jeg hentet i går. For meg er det årets stolteste øyeblikk og et av årets store høydepunkt, men jeg vet jo at uten deg ville det aldri skjedd. Uten at du var der for å organisere det hele og få det i stand. Det er fort gjort for oss foreldre å gi all honnør og trampeklapp til barna, men det er jo du som står bak og trekker i trådene. Du som gjør alt mulig. Du som legger til rette for å skape minner for livet, selv når jeg er på jobb.

 

davOm du visste hvor mye disse gavene betyr for meg.

 

Så takk. Fra helt innerst i hjerterota: Tusen tusen hjertelig takk. Og vit at jeg så absolutt ikke står alene, for vi er mange som meg, antakeligvis alle, men vi glemmer det bare.

Men husk at for hver eneste dag vi kommer tilbake med barnet under armen, er vår tillit til deg forlenget. Nok en dag vi ønsker at du skal passe på det som betyr mest for oss i hele verden, og den tillitserklæringen er i sin stille erkjennelse egentlig den største takk vi kan gi.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA God jul og tusen takk for i år :-)

 

/ God jul!

Les også: Årets stolteste øyeblikk!

* Følg Barnehagehjerte på Facebook *

Årets stolteste øyeblikk

I dag skjedde det endelig: En av årets beste stunder. Dagen man går inn i barnehagen og blir møtt med den store overraskelsen. Man tar av seg skoene og tasser inn i garderoben for å sope sammen våte klær og raskt gå over tellekantene, men så...

Der står den.

Pent og pyntelig dandert på toppen av kurven med bukser og ull. En nitid pyntet papirpose som stråler mot deg i all sin hjemmelagde sjarm.

 

davTil mamma og pappa <3

 

Den buler forsiktig og du vet den holder på hemmeligheter. Og med ett ser du for deg hva som kan finnes der inni. Små pakker laget på klumsete vis av nysgjerrige, små barnehender som brenner etter å lage det fineste i verden. Små pakker laget av ispinner og rømmebokser og doruller og rask. Små pakker laget av kjærlighet.

Det stolte blikket når du henter ned posen, et blikk som gløder av stolthet og glede. En glød som vil mangedobles når papiret en vakker dag skal av. En pakke som virkelig betyr noe. Den betyr noe å gi, den betyr noe å få. Og hva pakker angår, er vel det egentlig alt som betyr noe.

Folk må gjerne ønske seg svinedyre telefoner og jakker til inflasjonspriser, men jeg bytter det gladelig bort for et knekt rømmebeger med malingsflekker og fjær. En pakke laget med omtanke, en pakke laget med kjærlighet.

Det er årets stolteste øyeblikk for oss begge, og jeg vet at hva enn som ligger gjemt bak det krøllete papiret, vil det bli det beste jeg kan få i år. For ingen gave, stor eller liten, kan noensinne måle seg med den laget av ens eget barns klønete små fingre.

 

davSpent nå. Tusen takk, pluttis!

 

/ God jul! Hilsen stolt pappa :-)

* Følg Rømmebegerhjerte på Facebook *

Æsj, vi har fått mus!

Da vi flyttet fra Oslo for to og et halvt år siden, tenkte vi det var greit å kjøpe et relativt nytt hus for å slippe problemene som gjerne følger med et gammelt hus. Vi er ikke spesielt nevenyttige noen av oss, og tenkte derfor at et nyere hus ville spare oss for en del problemer.

Men nei da, så lett skulle det jo selvfølgelig ikke være, for nå har vi jaggu fått mus i huset!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Se her da!

 

Det hele er ganske rart egentlig, for jeg har vært oppe på loftet og sjekket, ingen spor der. Ei heller har jeg hørt krafselyder i tak eller vegger om natten, og ikke en eneste muselort har dukket opp i boden.

Men like fullt, de siste dagene har vi sett en tydelig tendens og klare bevis på at det er skadedyr på ferde. For hver gang vi lar maten stå fremme etter frokost, så kommer de. Vi har aldri sett dem, bare bevisene på deres herjinger. Og som det jo er med små mus, går det aller verst utover gulosten.

Og i dag tidlig kom endelig beviset vi har ventet på! Jeg lot gulosten stå fremme etter frokost og gjemte meg bak sofaputene med kameraet klart. Ville noen gå i fella eller passe seg for den?

Akkurat som jeg hadde håpet, var min lille felle helle uimotståelig for det frekke beistet. Det tok vel ikke mer enn rundt halvminuttet før jeg hørte oppspilte små pipelyder, så da snek jeg en finger opp på avtrekkeren og fikk endelig knipset en rekke bilder av den lille røveren på tokt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Hah, der tok jeg deg på fersken, Fersken!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Vi har også sikret oss ostetyvens fingeravtrykk.

 

Da jeg spratt ut fra mellom putene og gjorde det klart for henne at hun var tatt på fersken, latet hun bare som ingenting og tuslet nonchalant videre for å gå løs på inventaret i steden. Og godt var det, for nå har jeg endelig et alibi for at det er så rotete i huset hele tiden. Det er ikke meg, det er dattera ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hei døh, slutt å rote så fælt a!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rote? Nææh... Bare sjekker værmeldinga, jeg...

 

/ Lille Fersken ostetyv <3

* Følg Musehjerte på Facebook *

Julegaven til mannen som har alt (annet enn god tid)

Lurer du på hva du skal gi gubben, sønnen, mannen eller faren til jul? Da skal du få et knallgodt stalltips her.

/sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Julaften er bare en drøy uke unna og det begynner for alvor å kile i ribbemusklene. Spesielt siden jeg i år har vært rekordtidlig ute med julegaveshoppingen og allerede er helt i mål. Men jeg innser jo at det fortsatt er mange som har flere navn igjen på gavelisten, så hvis du er på utkikk etter den perfekte gaven til et mannfolk, har jeg et brennhett tips til deg!

For hva er det stort sett alle sliter med? Og kanskje spesielt oss travle småbarnsforeldre med jobb og unger og aktiviteter og middag og hurra-meg-rundt? Dårlig tid!

Dagene fyker av sted i et forrykende tempo og ofte tar man seg ikke tid til ting man egentlig burde. Slik som å dra over skjeggstubbene. Det er i hvert fall en av mine store unnlatelsessynder, og langt oftere enn jeg egentlig ønsker tropper jeg opp i viktige møter med uflide skjeggstubber.

Selv ikke da jeg skulle ta nytt toppbilde her i høst tok jeg meg tid til å dandere fjeset...

 

Hei, skjeggulf!

 

Og det er teit, for å barbere seg er egentlig fort gjort, men i blant blir det bare litt for mye org. Jeg har rett og slett ikke tålmodighet til å gå gjennom hele rutinen, spesielt ikke på dager da klokka tikker av sted i dobbelt tempo, for det eneste som er mindre kledelig enn sluskete skjeggstubber, er et ansikt som ser ut som en blodig biff.

Og derfor er det meg en sann glede å ha fått prøve en ny og veldig spennende barbermaskin

Så hva skal man gjøre? Biff eller slubbert?

Hvorfor ikke bare gå for ingen av delene?

For jeg har nemlig prøvd en kliss ny barbermaskin som fungerer akkurat like bra på tørr hud som våt! Og når jeg sier våt, så mener jeg våt som i dusjvåt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Elektronikk og vann i skjønn forening, der altså.

 

Barbermaskinen Braun Series 7 740s Wet&Dry skilter nemlig med at den skal være fullt mulig å bruke i dusjen! Jeg tenkte jo selvfølgelig at det bare var bløff og tok med maskinen til dusjsåpens hjemland, men vet du hva? Det gikk som smurt! Maskinen freste i vei og brydde seg ikke det spøtt om at den ble våt.

Så da kunne jeg både starte dagen med en varm og god dusj, samtidig som fjeset fikk seg en velfortjent overhaling. Tett, fint og helt uten kutt ble det også. Tanken har egentlig aldri slått meg før, men å ta skjegget i dusjen sparer meg jo masse tid, samtidig som det gir meg noe å gjøre med den tiden man vanligvis bruker på å glo i veggen eller finlese innholdsfortegnelsen på sjampoflasker.

Her er det potensielt mer tid å spare også, for er man kyndig nok på multi-taskingen, kan man ta unna både dusj, hårvask, tannpuss og barbering på likt. Selvfølgelig ble jeg overmodig og prøvde å ta alle i ett jafs, men her trengs nok enda litt mer trening før det virkelig sitter... ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA #fail

 

Selvfølgelig man ikke bruke maskinen i dusjen, man kan også barbere seg foran speilet i ro og mak med rolig hvilepuls og Sølvguttene på radioen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA glaaa-ha-de jooool


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Fiffig kantklipper til presisjonsklipp av kottiser.

 

Så hvorfor ikke gi mannen, sønnen, faren, bestefaren, kompisen eller kollegaen en julegave som ikke bare gir en tett og rask barbering, men som også sparer tid?

Barbermaskinen Braun Series 7 740s Wet&Dry er en sikker vinner under treet i år, spesielt til mannen som har alt (annet enn god tid).

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Kuttehodet rengjøres raskt og enkelt i vasken.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAAll I want for christmas...

 

--> Les mer og bestill: Braun Series 7 740s Wet&Dry

/ Bare 8 dager igjen til juuuul!

Greit å bade naken med barna?

Jeg har absolutt ikke tenkt til å kaste bensin på et døende bål eller sparke inn vidåpne dører her, men jeg må bare kommentere en sak som florerer i media for tiden, fordi det hele føles som en banal problemstilling vi voksne har skapt fordi vårt bilde på hva som er sex, nakenhet og pornografi er helt forvridd.

Jeg snakker selvfølgelig om det mye omtalte bildet av en dansk far som sitter naken i badekaret med sin datter.

For om ikke foreldre kan være nakne sammen med barna sine, tror jeg like gjerne jeg bare melder meg ut og blir med på ekspedisjonen til Mars.

Saken står blant annet omtalt hos Side2 og Aftenposten.

 

(foto: Privat/Torben Chris)

 

For altså, i hvilken verden skulle det være noe problem å bade naken med barna sine? I så fall for hvem? Er det barna som skulle synes det var rart eller er det foreldrene?

Hvis barn og/eller foreldre ikke ønsker å være nakne foran hverandre, så skal de da selvfølgelig få slippe det, men inntil en viss alder tror jeg dette faller seg ganske naturlig for alle barn. For de har ikke det samme perverterte, forvridde syn på kropp og nakenhet som vi voksne har. De har ikke fått hjernen korrumpert av kroppshysteri, media og sex som salgstriks.

 

Conceptual image of young beauty following man's hand "Hei du! Slutt å gni deg på sofaen - bruk Canesten" (...ikke reell reklametekst)

 

Bildet av den danske komikeren i badekaret er som jeg forstår en slags motreaksjon på hysteriet rundt dette med nakenhet mellom foreldre og barn. Han sier blant annet at han har snakket med en som ble anklaget for pedofili av en fremmed mann fordi han badet med sin egen datter.

Jeg synes jo det var helt grenseløst hysterisk når det ble så mye oppstuss i USA over puppen til Janet Jackson som dukket opp under en live-opptreden under Super Bowl i 2004. Men det var 2004. I USA. Og en mann som kledde av en kvinne foran et publikum.

Dette er Skandinavia i 2015 og snakk om helt vanlig kropp. Bak husets fire vegger. Jeg er helt enig med den danske komikeren, bare det at dette i det hele tatt har blitt en sak, positiv eller negativ, sier så altfor mye. Av den gale sorten.

Mann bader med datter. Hvor er diskursen? Hvor er uenigheten? Hvor er problemet? Og hva blir det neste? Mann klipper plen? Kvinne går tur med hund? Barn spiser is?

Heldigvis ser det ikke ut til at det har oppstått noen stor debatt rundt dette og jeg prøver heller ikke å piske opp til storm i et vannglass. Jeg synes bare at når dette bildet i det hele tatt nevnes i samme åndedrag som pedofili, blir jeg nødt til å trekke et halvt poeng for menneskeheten som helhet.

For nakenhet er ikke det samme som sex, er ikke det samme som pornografi.

Jeg vet at det kan være litt vanskelig å skille de to, sidene mediene tilsynelatende har personligheten til en 16 år gammel gutt, og til stadighet fremstiller det som to sider av samme sak, men det er altså en forskjell.

Nakenhet er naturlig og kan stå alene, trenger ikke assosieres med sex. Man er født med en naken kropp og den kan brukes til så mangt. Man kan gå med den, slå gresset med den, spille på slurva og spille tuba. En kropp er til mer enn bare sex. Barn har også kropp og en naturlig del av det å være barn og vokse opp, er å lære. Av sine foreldre først og fremst eller eventuelt andre omsorgspersoner. Om alt fra stekeplater og plastelina, til klokkeslett og kropp.

Og kanskje spesielt i tider som disse, der kroppshysteriet til stadighet når nye høyder, tror jeg det er ekstra viktig å vise og lære barna hvordan en helt vanlig kropp ser ut og hvilke deler som er hva. Det er et kne, det er en tiss, det er en hake. Man vil virkelig ikke gjøre dette til en tabubelagt greie som de senere må finne ut av selv via media ;-)

Litt av problemet her tror jeg ligger i at vi har blitt så vant til å gjøre koblingen mellom sex og nakenhet, fordi sex selger. Overalt. Hele tiden.

Og sex selges gjerne helt på grensa til pornografi. Enten det være seg en reklame for en sjampo eller en bokserie med 50 sjatteringer grått eller en clickbait-sak på en nettavis, sex som salgstriks er meget potent og godt etablert.

Det er egentlig bare å gå inn på en hvilken som helst nettavis til en hvilken som helst tid, for raskt bevis. Noe som drar en linje mellom kropp og sex er aldri langt unna. La oss bare for moro skyld ta en blindtest her og nå. Jeg sjekker dagbladet.no.

Skal vi seeee. Se der ja, RETT under toppsaken finner vi dette:

 


Putin, kløft og sixpack. Sorry Put Put, selv ikke en billig clickbait-tittel kan vinne denne kampen ;-)

 

Og dette tror jeg er en av grunnene til at nakenhet så ofte forveksles med noe seksuelt. Og det er ganske trist, for det er virkelig ikke noe seksuelt over en far og hans datter som tar et bad sammen. Det er nakenhet, det er helt normalt og helt nødvendig. At det i det hele tatt skal forekomme tanker om at det skal være noe annet å hente ut av et slikt bilde, sier vel heller mye mer om øyet som ser.

Jeg innser at det blir spekulativt å fidle med enkelteksempler, jeg tror bare det kan være greit å ha det i tankene at vi, gjerne påvirket av medias fremstilling, tenderer til å dra en dristig parallell fra nakenhet til sex, fra sex til pornografi. Og det er trist, for nakenhet på sitt mest vanlige, usexy og naturlige har overhodet ingenting med pornografi eller seksuelle perversjoner å gjøre. Det er bare kropp, det mest naturlige vi har.

Den dagen vi gjør nakenhet til tabu, og sidestiller kropp med sex, har vi tapt.

 

Sjekk ut lille babypluttis!

 

/ Sistemann uti er en råtten banan.

* Følg Badehjerte på Facebook *

Pappanotat # 1 - Feber

Note to self: Når en syk 3-åring har sovet et sted mellom to til tre timer i løpet av natten, kan det være greit å kjenne sin besøkelsestid.

Lavpannet fatternhumor er kanskje greit til vanlig, men dette gjelder altså ikke for en pjokk som er både pjusk, syk og tom for krefter.

Så neste gang tenker vi oss om to ganger før vi lirer av oss "morsomheter" som:

- "Vi tar en tur til legen så snart de åpner, så spør vi om han har noe supermedisin som kan gjøre deg bedre igjen. Hvis ikke, får vi vel bare be om å få et helt nytt hode og ører..."

Sånn atte, da har vi lært det... #plutseligtinnitus

 

sdr

 

På plussiden var det derimot et kjempetriks å stikke innom leketøysbutikken etter legebesøket. Dette er jo klassisk betinging på sitt aller beste og et kjipt stikk i fingeren er nå for ham mentalt forbundet med en påfølgende bonustur til leketøysbutikken.

 

dav

 

Litt bortskjemt kanskje, vi får heller skru ned litt på julegaven. Dessuten fungerte det som hakka møkk, så da noterer jeg meg en pluss i margen der.

Alt i alt går jeg pluss minus i null her, og tar med meg to viktige erfaringer videre. Ikke verst for en tirsdag morgen før lunsj ;-)

 

/ God bedring!

* Følg Overtrøtthjerte på Facebook *

Hvorfor akkurat nå?

Kjære deg,

Hvorfor?

Hvorfor akkurat nå?

 

Depression, teen depression, pain, suffering, tunnel

 

Jeg har mer enn nok å bekymre meg over, jeg trenger ikke dette nå. Det er bare halvannen uke igjen til jul og jeg skulle for lengst ha vasket dusjkabinettet. Jeg har prosjekter som bare ligger og slenger, jeg har deadlines og tidsfrister som henger over meg som en skokk med kråker.

Jeg er småpjusk (igjen!) og jeg har fortsatt ikke ryddet plass til bilen i garasjen. Jeg klarer visst aldri å slutte å bite negler og julesjokoladen har bygd seg hus på magen. Jeg stresser for mye og sover for lite, jeg har mer enn nok som det er akkurat nå.

Så for guds skyld og ved alt som er hellig, kunne du ikke valgt et litt bedre tidspunkt? Hvorfor måtte du komme nå? Kunne du ikke i hvert fall ventet til etter jul? Eller neste år? Eller året etter der igjen? Hvorfor nå?

Jeg er under nok press som det er allerede, jeg trenger virkelig ikke dette nå. Tallerkenen er allerede full, det er ikke plass til deg her, kan du ikke bare gå din vei? Gå din vei! Hvorfor måtte du dukke opp på døra her, kledd i grått og trist som faen? Hvorfor kunne du ikke bare latt meg være i fred?

Det er ikke meningen å være frekk eller noe, jeg har bare ikke tid til flere bekymringer akkurat nå. Jeg har nok med meg jeg nå, jeg har ikke tid til å tenke på deg. Jeg har barn som må mates og tekster som må tekstes. En jobb å gjøre, et liv å leve.

Kunne du ikke bare funnet en annen dag å plutselig bli grå?

Å kjære dustete skjegghår, hvorfor akkurat nå?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Mvh,

Plutselig midtlivskrise

* Følg Grånissen på Facebook *

Mine Vixen-favoritter

Vixen Blog Awards er like rundt hjørnet og på flere av landets største blogger knives det nå intenst om å sikre seg en plass i finalen.

Over 60 bloggere er nominert i totalt 14 ulike kategorier, og her er det veldig veldig mange som fortjener edelt metall og skryterettigheter for å være landets beste blogg i respektiv kategori.

Under en hyggelig samtale med Norges kanskje kuleste bergenser, StyleConnection, under seminfinale-festen for noen uker siden, ble vi enige om å skrive et innlegg hver om hvem vi helt ærlig synes fortjener å vinne.

For kun én kan stikke av med seieren i hver kategori og derfor tenkte jeg å ta en rask gjennomgang av hvem jeg mener fortjener gullet og hvorfor.

Here we go!

 

famous woman posing in front of paparazzi

 

Årets Blogger

Jeg er selv nominert i denne kategorien og skulle selvfølgelig veldig gjerne likt å vinne, men helt ærlig er det én blogger som fortjener å vinne denne prisen mer enn noen andre: Sophie Elise! Hun står alltid fjellstøtt midt i stormen og er ikke redd for å si sin mening om alt fra flyktninger, sirkus og palmeolje. Det siste året har hun virkelig stått frem som en stjerne og vist gang på gang at hun ikke er noe lett bytte for journalister. Go Sophie!

--> Stem på Årets Blogger her

OBS: Dette punktet ble skrevet flere dager FØR debatten rundt SE og artikkelen jeg selv har kommentert.

 

sophieelise.blogg.no

 

Årets Moteblogg

Jeg kan akkurat like mye om mote som jeg kan om gresk litteratur fra 50-tallet, så her er jeg ganske blank. Men like fullt, i en verden dominert av kvinner må vi gutta holde sammen, og det er bare én av disse motefolka som klarer å få meg til å trekke på smilebåndet hver eneste dag på Snapchat, så her går min soleklare stemme til Mr. Espen Hilton! Ikkje saaaant? ;-)

--> Stem på Årets Moteblogg her

 

espenhilton.com

 

Årets Gullpenn

Her må jeg rett og slett ta et løpefart og sparke janteloven rett i nøttepåsan, for denne prisen vil jeg ha SJÆL!

Jeg føler meg som en veldig underdog i denne konkurransen, for stort sett alle mine konkurrenter er enten moteriktige, vakre, pene, unge, kjendiser eller en god kombinasjon av alt det der. De skriver om kule fester og går med de riktige plaggene, de tar vakre bilder av sine vakre venner og ser alltid ut til å være der det skjer.

Jeg er stort sett aldri der det skjer. De gangene det skjer noe er jeg enten travelt opptatt med å skifte bleier eller hente i barnehagen. De få gangene jeg prøver å være moteriktig, kjøper jeg meg en hatt på HM, som jeg ender med å aldri bruke fordi jeg raskt innser at jeg ikke er en hattefyr.

Men jeg elsker å skrive! Og jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye det ville betydd for meg om jeg vant denne prisen! Men jeg tenker på det hver eneste kveld og hver eneste gang gir det meg frysninger.

--> Stem på Årets Gullpenn her

 

pappahjerte.blogg.no

 

Årets Kjendisblogg

Hah, lett! Her går jeg for Kong Halvor. Bloggen hans har en helt fantastisk humor og videobloggene hans kan ingen matche. Dessuten har han den naturlige kulheten man bare kan bli født med. Du vet, den kulheten som gjør at du kan gå med hva du vil og si hva du vil, så blir det bare kult uansett. Sånn er Kong Halvor. Utrolig irriterende for alle oss andre egentlig, men like fullt en gullmedalje verdig.

--> Stem på Årets Kjendisblogg her

 

konghalvor.blogg.no

 

Årets Beautyblogg

Igjen en kategori der jeg er som et neshorn på skøyter. Men jeg har en favoritt!

Jeg har av uviss grunn lenge fulgt med på MyStoryen til Rockstar Charlie på snap og har på grunn av det rukket å bli glad i henne og hennes lune humor. Hennes siste bilde på snap nå er av et slitent fjes med teksten "Poser under øynene, sa du?". Sånn selvironisk selvinnsikt liker vi. 12 points!

Dommen min har vel forsvinnende lite med beauty å gjøre, men skomaker bli ved din lest ;-)

 --> Stem på Årets Beautyblogg her

 

SAMSUNG CSCrockstarcharlie.blogg.no

 

Årets Stjerneskudd

Her er det mange sterke kandidater til tronen, men jeg synes Ørjan Burøe fortjener edelt metall for å ha knivet seg vei rett opp til bloggtoppen på rekordtid og blitt der! Han leverer stadig innlegg som sender sjokkbølger gjennom befolkningen og får de virale parameterne til å gå i fistel. Big up!

--> Stem på Årets Stjerneskudd her

 

orjanburoe.com

 

Årets Bloggbusiness

Nok en kategori der jeg selv er nominert, men denne prisen kan bare gå til én dame: StyleConnection.

Der snakker vi om en dame på en misjon! Hun har øynene godt siktet inn mot stjernene, jobber knallhardt og har investert sinnssykt mye tid og penger i sin helt særegne kleskolleksjon. Dessuten tar hun helt vanvittig bra bilder og tør å snakke rett fra levra. Altså, virkelig. Gi den dama edelt metall! Selv om hun er fra Bergen. Og det sier litt.

--> Stem på Årets Bloggbusiness her

 

styleconnection.blogg.no

 

Årets Interiørblogg

Nok en kategori der jeg er som en elg i en partilederdebatt. Så her blir det å skyte fra hofta. Som sagt var jeg jo på fest for noen uker siden og møtte der hun som skriver Moseplassen, så jeg stemmer for henne, rett og slett fordi hun tar helt fantastiske bilder av blomster og dyr. Vet ikke hva det har med interiør å si, men som sagt: Jeg er en elg ;-)

--> Stem på Årets Interiørblogg her

 

moseplassen.no

 

Årets Livsstilsblogg

Jeg var selv nominert i denne kategorien i fjor og husker at jeg tenkte hvor velfortjent jeg synes det var å ha en forelder her. For er det noe som virkelig er en livsstil, så er det livet som småbarnsforelder. Og ingen gjenforteller og deler flere øyeblikk, både gode og vonde, og lar leseren komme tett innpå sitt eget liv, enn Casa Kaos. Min stemme går absolutt til deg!

--> Stem på Årets Livsstilsblogg her

 

casakaos.blogg.no

 

Årets Matblogg

Det er ikke så ofte jeg leser matblogger, men de gangene jeg gjør det så er det gjerne fordi jeg blir lurt inn av et fristende bilde eller en spennende oppskrift. Og er det én ting jeg er virkelig svak for så er det søtsaker. Og der er det én dame som virkelig utmerker seg: Anne Brith. Tidligere kjent som Villa Perlesukker har hun tatt steget for å rebrande seg og skrive om mer enn bare søøøøtsaka, og godt er det, for denne søtsaken av en dame sprudler over av energi og fortellerglede. Og for det fortjener hun noe fint til peishylla ;-)

--> Stem på Årets Matblogg her

 

annebrith.no

 

Årets Trenings- og helseblogg

Oj, her var det mange sterke kandidater! (#badumtss). Sorry.

Her har jeg ikke egentlig noe annet valg enn å stemme på (min og) fruas favoritt hvis ikke jeg har lyst til å ta en natt i garasjen, så derfor går min klokkeklare stemme til: Fitfocuse!

Hun har kommet veldig langt det siste året og er virkelig en fitnessblogger å følge med på! Hun virker dedikert og ambisiøs, og dessuten er hun en skikkelig friskus som hele tiden oppdaterer både snap og blogg med fristende mat og smarte treningstips. Go go gorilla!

--> Stem på Årets Trenings- og helseblogg her


fitfocuse.blogg.no

 

Folkets Favoritt

Folkets favoritt bør være en person som både gleder, motiverer og inspirerer. En som ikke er redd for å by på seg selv og vise begge sidene av medaljongen, i tillegg til å være folkelig, sosial, omgjengelig og likandes. Skikkelig likandes. Og det er Komikerfrue i bøtter og spann! Hvis jeg ikke husker helt feil, så vant hun denne prisen i fjor og fortjener den absolutt like mye i år.

--> Stem på Folkets Favoritt her

 

komikerfrue.no

 

Enig eller uenig - legg igjen en stemme på din favoritt :-)

Les også StyleConnections innlegg: "Disse bør vinne Vixen Blog Awards"

 

/ God søndags kveld!

* Følg Vixenhjerte på Facebook *

Mr. Handyman!

Nå har jeg endelig oppfylt fruas største drøm og blitt en skikkelig Handyman!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Er det virkelig mulig? Oh yes!

 

For på fredag kveld satt jeg på et hotellrom i Oslo og leste på macen med vantro i blikket. I mitt fravær hadde frua postet et innlegg på bloggen sin der hun skrev om hvordan hun hadde fått ånden over seg og blitt en "Miss fix it". En sånn som tar raske småjobber med én gang, fremfor å utsette og la det ligge.

Og på bare en liten kveld hadde hun ryddet i rotestolen, renset luftfilteret i varmepumpa, skrudd fast et løst dørhåndtak, støvsuget bilen og utført flere slike irriterende småjobber som jeg elsker å utsette.

Og ikke bare det, men mot slutten av innlegget utfordret hun meg til å ta stafettpinnen videre! Nå ønsket hun at også jeg skulle bli en sånn friskus som tar ting i forbifarten.

Les: Kona til - Miss fix it

 

konatil.blogg.no

 

Greia er at jeg er jo ikke en sånn fyr i det hele tatt! Altså virkelig ikke. Men nå satt jeg der altså, på et hotellrom 15 mil hjemmefra og så svart på hvitt hvordan frua ropte desperat etter endring og hjelp.

Og det var da det slo meg at det er sånne øyeblikk som definerer en. Sånne øyeblikk der man ser livets harde realiteter rett i hvitøyet og innser at man blir nødt til å endre seg. For jeg mener, mitt hat til slike småjobber skal ikke få overgå min elsk for min kjære. Jeg ønsker å endre meg for henne og vite at hun har det bra, så derfor gjorde jeg nettopp det.

For i tillegg til å legge ut bilder av ting hun hadde fikset, la hun også ut et bilde av en planke på kjøkkenet med en knekt plastdings som hun ikke fikk fikset.

 

 

Så mens frua var oppe for å se til en gråtende liten snupp i går kveld, kastet jeg meg over oppgaven uten å si et ord til henne. Jeg gikk rett ut på kjøkkenet og rett i arbeid.

Jeg kan ikke tro hvor fort sånne ting faktisk går når man først bare setter i gang. Man kan gå i ukesvis og grue seg, men så setter man i gang og vips så er det over på under et minutt! I tillegg føles det så bra når man endelig har tatt litt ansvar og faktisk fått fikset ting i huset, og innen frua kom ned igjen var jeg ferdig!

Så nå, min kjære Christina, kan du endelig bruke kjøkkenet som normalt igjen.

For jeg har fylt på zalo!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERADu husker sikkert at denne var tom? Nå er den full. You´re welcome!

 

/ Mr Fix It fikser biffen!

P.S. Den ødelagte plastdingsen har jeg ingen anelse hvordan vi skal fikse. Til helgen, kanskje.

P.P.S. Husk å sjekke ut bloggen til frua: --> Konatil.blogg.no

Gullkorn fra pluttemunn - Så deilig!

3-åringer og sjarmerende gullkorn altså, vil det ingen ende ta? Det er som et overflødighetshorn av fantastiske sitater, og dagens gullkorn holdt på å smelte fattern rett gjennom gulvplankene :-)

 

 

I går var litt av en dag! Etter en lang frokost hjemme, var det pakkemaraton helt til jeg måtte ta plutten under armen og løpe til bussen. Så var det inn til storbyen for å bake lussekatter og ha det moro, før vi fartet videre for å se hva Oslos gater hadde å by på. Og i disse glade juletider, var det masse!

Vi var innom et julemarked, vi hilste på nissen (#starstruck), vi var innom et par butikker, vi kjøpte hårspenner til lillesnupp, ny sekk til pluttelutt og et par godsaker som far har med seg hjem i sekken.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Så begynte klokka å tikke, og videre av sted vi pilte. Selv om det teknisk sett var fredag, hadde far lovet seg bort i over en ukes tid, så godteri sto så absolutt på menyen. Godteri og sushi. Så med hendene fulle av fortsatt lunkne lussekatter, smågodtposer, sekk og gaver og sushi og mer, satt vi kursen tilbake til hotellet.

Vel fremme kunne vi endelig slenge oss ned på sengen for å nyte selve indrefileten av en god fredagskveld: Sushi på senga med Julekongen på TV. Altså, snakk om gull-kombinasjon! Etter maten var det rett over på dessert, og mens barne-tv rullet og gikk, mumset vi oss gjennom skumsopper og sjokoladefugler.

Og så var tiden endelig kommet for å bysse lalle. Vi tok oss en dusj og pusset tenner. Vi tøyset med vasken og fant frem pysjen. Og da vi endelig traff senga med et klask, var vi helt utslitt begge to.

Såpass slitne og oppspilt etter en lang dag med opplevelser og gleder var vi, at plutten helt glemte at jeg skulle lese for ham. Så lå vi bare der på hver vår kant av senga og lot inntrykkene skylle over oss. I stillhet. Bare være for en liten stund.

Jeg så bort på ham, og han lå der på sin myke seng og så rett opp i taket med stjerner i øynene.

- "Åh, for en deilig seng!" sa jeg.

- "Åh, for en deilig dag" svarte han.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God helg!

Les også: Dagens gullkorn - Hvem er kulest?

* Følg Gullkornhjerte på Facebook *

Kom og prøv verdens beste lussekatter!

I dag har plutten og jeg bakt lussekatter på Julebakeriet i Oslo, men hva synes publikum? Svaret fikk meg til å hoppe i taket :-)

/sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For det var et intenst øyeblikk som ventet da ovnsdøren åpnet seg for første gang. Ut veltet dampen og luften fyltes av lukten jeg har savnet i et helt år. Den fortryllende duften av nystekte lussekatter med safran og rosin. Lukten av jul og barndomsminner.

Men ville de leve opp til forventningene? Rundt om i lokalet kretset kundene som gribber som ventet på at bollene skulle bli klare til innhogg. Og det tok ikke lang tid før vår første kunde sirklet seg inn på byttet og gikk til angrep.

Han snappet til seg en lussekatt og holdt den i et fast grep, selv om den nok fortsatt var litt for varm. Han så på den, luktet på den, betraktet den. Så på meg, bort på plutten, ned på lussekatten og tilbake igjen. Vurderte oss alle tre. Nøye. Kunne han virkelig stole på oss?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Deigen er i boks, klar for neste runde.

 


Bake bake kake til plutten kommer. Rulle rulle rulle rulle rundtomkring.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pluttens lussekattunger.

 

Klare for første testjafser!

 

Så tok han en bit. Mens han tygde så jeg at øynene romsterte rundt i analyserende villfarelse. Han lette etter ord og han lette grundig. Han skulte bort på oss igjen, så på oss med vantro. Med ett følte jeg meg avkledd og naken. Men så stoppet han opp, lukket øynene og smattet varsomt. Han nikket svakt for seg selv og så på meg igjen. Dommen var klar.

Og med et blikk som var både skarpt og direkte, så han meg rett i øynene, mens han triumferende heiste restene av den fortsatt rykende lussekatten høyt til værs og utbrøt med fullt volum og begeistring i stemmen:

- "Dette er verdens BESTE lussekatter!"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Kanskje ikke så vakre å se på, men smaken... Smaken!

 

Så brølte han ut i latter og tok oss begge i hånda, mens han fortsatte å mumse på lussekatten og hylle dens tilstedeværelse.

Og da tok det ikke lang tid før resten av lussekattene gikk samme skjebne i møte. De ble regelrett revet ut av hyllene, og innen ovnen var kald var kurven tom.

Heldigvis er Julebakeriet fullt av engasjerte, bakeglade bestemødre som raskt fyller opp hyllene igjen, slik at alle som kommer innom skal få smake både ferske bakervarer og en rykende kopp kaffe. Eller saft. Helt gratis!

Selv fikk jeg gleden av å møte og bake med helt fantastisk hyggelige Liv Gregersen Kongsten, som har bakt kaker i en mannsalder. Hva Liv ikke kan om matlaging er det ikke godt å kunne, og i dag fikk jeg en drøss med smarte tips til hvordan jeg kan ta mammas legendariske lussekatter til helt nye høyder.

Så muttern: Watch out ;-)

 

Så utrolig slitsomt å elte for hånd! Men hva gjør man ikke for å lære noen gamle triks og hemmeligheter ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Seriøst, dette må faktisk være verdens beste lussekatter!

 

Julebakeriet ligger i Pløens gate 2 i Oslo og er åpent ut uka. Alle som stikker innom får ikke bare en smakebit av julens mange fristelser, men også oppskriften, slik at man kan gjenskape den gode julestemningen hjemme. For den beste julestemningen lager man selv. Så stikk innom for å få deg en god dose julestemning helt gratis.

Det kan jeg love deg at varmer godt i vinterkulda ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvis du har lyst på oppskriften på verdens beste lussekatter allerede nå, finner du den her: Mammas magiske lussekatter.

Inne på Julebakeriet.no finner du også oppskrifter på en drøss andre julekaker, dessuten kan du være med i konkurransen om en KitchenAid-kjøkkenmaskin! Finn smakfulle oppskrifter, delta i konkurransen og la julegleden herje: --> Besøk Julebakeriet.no.

Og du, når du skal bake kaker i julen: Gå for Melange. Så kanskje du også ender opp med verdens beste lussekatter ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA En av pluttens lussekattunger :-)

 

/ God jul!

Les mer på Julebakeriet.no

I storebrors fotspor

Nå har det endelig skjedd!! Lillesnuppa har knekt koden og kan stabbe rundt på egen totter, men det ville nok aldri skjedd uten hjelp fra én spesiell fyr...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Babysteps...

 

For i ukevis har vi prøvd. Holdt lillesnupp i hendene og trasket rundt med henne. Mast oss gule og blå på å få henne til å slippe sofakanten og ta bare et par skritt mot oss uten støtte. Vi har prøvd, og besteforeldre har prøvd. I starten så det bra ut og jeg trodde vi skulle få henne oppe og gå på null komma svisj, men så har det liksom stoppet litt opp.

Og vi har ikke forstått hva som var greia. Hvorfor kan hun ikke bare ta det siste steget? Og i går kom endelig svaret: Hun ventet bare på den rette læreren.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Nu kör vi!

 

For da vi var ute i stua etter middag i går skjedde det noe rart, fint og veldig stort.

Pluttemann løp rundt i endelig-ferdig-med-middagsrus mens lillesnuppa krabbet entusiastisk etter. Alt ved det normale.

Men så reiste hun seg opp ved sofabordet og ble stående og se på ham en stund. Hun så på hva storebror gjorde, studerte ham og prøvde å knekke koden, men det er jo ikke så lett når han løper rundt som en sirkusape på sukkerspinn.

Men så var det brått som om han forsto at hun fulgte med, for med ett sluttet han å løpe og gikk heller over til en rolig gange. Ett skritt av gangen, som om han balanserte på en usynlig planke. Han satt den ene foten forsiktig foran den andre, mens han i rolig tempo bevegde seg gjennom stua. Det var som om han var lei av våre fåfengte forsøk og heller tok saken i egne hender. Han gikk fra den ene enden av stua til den andre, og tilbake igjen. Tålmodig og rolig.

Og det var alt som skulle til, for plutselig, helt uten forvarsel, slapp lillesnuppa taket på stuebordet og begynte å stabbe etter!!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Vent på meg a, brodern!

 

I rooolig tempo gikk det, men skritt for skritt kom hun lenger og lenger unna bordet. Jeg holdt på å sette kaffen i halsen, da jeg innså hva som var i ferd med å skje. Det beste vi hadde klart så langt var 4-5 skritt før hun deiset ned i ventende armer, men nå gikk hun! Hele veien! Ingen anelse om antall skritt, men la oss si 40. Helt plutselig!

Vi trodde først det var et lite mirakel som aldri ville gjenta seg, men neida. Etter en liten pause og en påtår, var det på´n igjen. Og allerede på sin andre tur lot hun eventyrlysten ta overhånd og spaserte rett ut i gangen. Trygge omgivelser og mer opplæring? Neppe, her skal det utforskes!

Kanskje vanskelig for noen som ikke har hatt egne småttiser å forstå hvor stort det er med slike små øyeblikk, men man blir bare så utrolig stolt. Både av den lille eleven og den store læremesteren. Det er menneskets utvikling i praksis, rett foran øynene på deg og det er så utrolig rørende å se :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA En storebror er god å ha <3

 

/ Monkey see, monkey do :-D

* Følg Sirkusapehjerte på Facebook *

The humor

Å du hellige kveite! Da jeg tidligere i dag skrev innlegget "The chair", hadde jeg ingen anelse om at det skulle være slik en fantastisk kilde til humor.

For nå har jeg sittet her i hele kveld og humret og ledd av alle kommentarene deres, både på bloggen, facebook, instagram og snapchat!.

Det hagler inn med herlige innrømmelser på hvor folk har stablet klær og rot, og det ene innslaget etter det andre får meg til å gapskratte. Og nå innser jeg at vi helt seriøst har kommet opp med en helt ny humor i dag. Nemlig: "The humor" ;-)

Under har jeg samlet et lite knippe av steder hvor folk har samlet klær og rot til taket. Og jeg nevner i fleng:

The stol

The badebalje

The knagg

The room

The floor

The skittentøyskurv-lokk

The treningsbag

The blue Ikea-bag on the floor

The husband

The stellebord

The gang

The benk

The kjøkkenbord

The skatoll

The varmtvannsbereder

 

Hahaha, I love it!

Jeg liker også spesielt godt når damer tagger gubben sin og sier: "Der kan du se, det er ikke bare oss!"

For slike innrømmelser sitter langt inne! Man tenker jo selvfølgelig at ingen andre har det like rotete som en selv, men i dag har vi bevist det: Veldig veldig mange har det sånn. Man ser for seg at alle andre kjører full hotellfinish på hele huset hele tiden, men sannheten er nok at rundt om i det langstrakte land er det ikke bare et par skjeletter i skapet, men også noen slengt over "the chair", "the skatoll" og "the badebalje".

Og det er en utrolig fin tanke å gå inn i helgen med, for jeg hadde egentlig store planer om å vaske badet i kveld, men nå tenker jeg som så:

"Skakke komme her og tro man er bedre enn folk, si!"

... så da flytter jeg heller unna litt rot fra "The sofa" og får på noe håndball på TV :-D

 

Dog demolishes clothes in messy room"The hund"

 

Takk for mang en god latter i dag, folkens. U rock!

/ God helg!

* Følg The Pappahjerte på Facebook *

"The chair"

Jeg både mistenker, håper og tror at dette er noe alle kan kjenne seg igjen i, for her for noen dager siden var jeg innom facebook-gruppa Uperfekt og stolt og så dette bildet:

 

(bilde: uperfekt og stolt)

 

Da jeg hadde sluttet å le meg ihjel, kjente jeg at jeg ble så utrolig glad over å se at det er så mange andre som også har "the chair"!

Du vet, den stolen i huset som har en magnetisk tiltrekning til skittentøy og rot. Oppå den havner bukser, gensere, laken, sokker og håndklær. Her står stabler av rene, pent brettede klær under lag på lag av skittentøy og semi-snuskete bukser og t-skjorter som tåler en dag til før de går i vasken.

Her er en av våre:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA ...og dette bildet er tatt etter litt kosmetisk rydding ;-)

 

Legg merke til at jeg skriver "en av våre", for i vårt hus finnes det mange slike. For å være helt ærlig er det vel egentlig "the bathtub" som er verst. Der kan det ofte stable seg så store mengder klær at man skulle tro det var en UFF-container:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Dette bildet er tatt på en meget god / lite representativ dag ;-)

 

Ved nærmere ettertanke har jeg innsett at vi jo egentlig ikke har bare "the chair". For vi har jo også "the bathtub", "the living room", "the trappegrind", "the upstairs sofa" og ikke minst "the vaskerom". Vi hadde også "the ergometersykkel", men den solgte vi for å få det litt mer ryddig. Den planen slo helt feil og gikk bare veldig hardt utover badekaret.

Ved enda nærmere ettertanke tror jeg kanskje bare vi kan konkludere med at vi har "the house".

Eventuelt "the life".

The life of the småbarnsforeldre - der kontrollen opphører og rot blir til kaos.

 

/ Har du også "the chair"?

* Følg Stolhjerte på Facebook *

3 små snutter ringer julen inn!

Se disse tre små snuttene og kjenn julestemningen spre seg i kroppen som gløgg og nissesang :-)

 

Gingerbread cookies hanging over wooden background

 

I kveld ønsker jeg rett og slett å dele det jeg mener er årets tre aller beste jule-reklamefilmer! For er det noe jeg virkelig digger, så er det en skikkelig god reklamefilm som klarer å røre noe langt inni meg og ta meg med på en reise og helt få meg til å glemme at jeg ser på en reklame.

Og disse tre gjør dette mesterlig! Hvis du klarer å se alle de tre små snuttene uten å sitte igjen med verken et smil, litt julestemning eller en liten tåre i øyekroken, bør du raskest mulig ringe fastlegen og melde fra om at du har et hjerte av stein ;-)

Veldig kjapt om snuttene før vi setter i gang: Den ene er tysk og jeg skjønner ikke et kvekk av hva de sier, men det er ikke så farlig, for man kjenner følelsene stikke dypt og langt forbi hva språk forklarer.

Den andre er norsk og drar frem noe som er så herlig erkenorsk at det bare gjør meg skikkelig glad. Og dette er noe de aller fleste av oss kan kjenne seg igjen i ;-)

Den tredje er engelsk og trenger egentlig ingen forklaring, den er bare helt nydelig.

Så du, sleng deg på sofaen, dra på deg tøflene og kos deg med disse tre herlige små filmsnuttene.

Snurr film!

 

Den tyske

 


Den norske



Den engelske



Så, hva ble det? Tåre, smil eller hjerte av stein? :-P

/ God jul!

* Følg Reklamefilmhjerte på Facebook *

Heavy metal baby!

I en tid der 3-åringen ikke kan få nok av Marcus & Martinius, er det forfriskende å se at lillesnuppa har plukket opp litt av musikkinteressen etter far sin.

For si hva du vil om det sjarmerende brødreparet , men når du har hørt:

Leah

Leeeeaaaah

LEEEEAAAAH!!!!

... rundt syv åtte hundre ganger på repeat, er det helt greit med litt avveksling.

Og da må jeg få si at det er meg en sann glede å se at lillesnuppa er hakket røffere i det musikalske tilsnittet enn bror sin.

Så mine damer og herrer, la meg få presentere:

Fra de mørkeste kroker av Larviks undergrunn.

Med en stemme som gjør selv djevelen mørkeredd.

Hun spiser flaggermus til frokost og drikker drageblod til kvelds.

Vær redd, vær fryktelig redd, for hun er:

Heavy metal baby!

 

 

Stolt pappa nå!

(... med mindre det viser seg at hun faktisk synger "Leah". Da blir det kutt i ukelønnen) ;-)

 

/ Rock on!

* Følg Heavymetalhjerte på Facebook *

Fuck dere

Nå er jeg så drittlei av å lese surmaga oppgulp fra forsmådde journalister som hiver seg over bloggere, at jeg velger å sitere en av årets mest fremtredende nordmenn: Fuck dere.

 

Stress concept - angry frustrated man with exploding head

 

For hvor mange sutretekster må jeg lese fra journalister som ikke evner å akseptere at bloggere tjener penger? Jeg er så lei, aller mest fordi de fleste går for den samme billige snarveien til målet: Angrip Sophie Elise. Da lager man jo bare syndebukk av en simpel rosablogger, og de betyr jo ikke stort uansett.

Denne teksten handler ikke egentlig spesifikt om Sophie Elise, for det er jo ikke bare henne dette dreier seg om. Hun er bare pekt ut av Forsmådde Journalisters Landsforening som deres erkefiende nummer 1 i deres evinnelige heksejakt. Antakeligvis fordi hun er alt det de ikke er: I tiden, i vinden, i pengebingen.

Dessuten virker hun som et enkelt mål. Men så har hun gang på gang vist seg å være irriterende motstandsdyktig og vanskelig å vippe av pinnen, sist ut var vel på Lindmo, om jeg ikke husker feil.

Hun er tøff som juling og tør å si nøyaktig hva hun mener, og det siste året har hun for alvor tatt steget fra å være kun en rosablogger til å bli et viktig navn i samfunnsdebatten. Kanskje er det faktisk derfor at hun nå får så mange utsultete journalister på nakken, fordi hun (og mange bloggere med henne) har entret deres sfære uten å kunne halvparten så mange flotte fremmedord som dem. Dessuten har hun antakeligvis aldri lest Kafka. Og hun er ung. Og hun har gjort noe med kroppen sin. Og ikke minst...

Og det er vel dette det egentlig handler om...

Hun tjener penger. Masse penger! Og ikke faen om vi skal akseptere det!! Ja vel, skriv hva søren du vil på den teite lille bloggen din, men kom ikke her og tjen mer penger enn meg! Jeg som har så flott utdannelse og alt, skal du liksom tjene mer enn meg? Det skal vi bli to om!

For det ville vært så enkelt for en journalist å tilbakevise alle Sophie Elises påstander med fakta, hvis de nå skulle være så feil og misvisende som de skal ha det til. Den enkleste sak i verden faktisk. Men de gjør jo ikke det, de vil bryte henne ned og teipe igjen munnen hennes. Så da går man heller til angrep på den eneste måten man kan: Verbal avføring.

Sist ut i rekken er Anki Gerhardsen som har skrevet denne saken: Hvorfor i all verden skal vi støtte Sophie Elise Isachsen?

Spørsmålet i seg er interessant nok det, bare så synd at artikkelen er et makkverk. Jeg synes det er fryktelig synd at en journalist ikke klarer å produsere noe bedre enn dette oppgulpet skrevet i ganske innlysende affekt, en tekst som verken tar opp interessante spørsmål eller inviterer til diskusjon, når det jo var innledningen til saken. Vel, noen spørsmål er det faktisk, men de besvares raskt av artikkelforfatter selv. De spørsmålene som til slutt står igjen, fremstår mest som usaklige anklager fisket opp fra bitterhetens avgrunn.

Og bare sånn apropos: Kvalifiserer det ikke til selve gullmedaljen i bitter ironi når man bruker en hel artikkel på å gjøre sitt aller beste for å rive ned noens ego, for deretter i samme åndedrag å gi vedkommende skylden for å ødelegge norske jenters selvbilde? Jeg mener, hva faen?!

Det er mange eksempler jeg kunne fremmet for hvorfor jeg synes denne artikkelen er usmakelig og nedlatende, og i beste fall fortjener å bli skrevet ut og brukt som dopapir ved manko på ellers mykere alternativ. Bare det at hun implisitt gir Sophie Elise personlig skylden for økningen i både selvskader og spiseforstyrrelser blant norske jenter, er for meg forkastelig! Retorikk som er under enhver verdighet og ikke noe man hadde forventet av noen med slik en flott tittel.

Og la meg få tilføye et par sitater fra saken til skrekk og advarsel:

"Rosablogg er et mildt begrep for konseptet. Det er mer snakk om en orgie i selvdyrking(...)"

"Problemet er ikke først og fremst at hun har vridd egen kropp ut av naturlige proporsjoner(...)"

"Gjør som Sophie Elise Isachsen - kjøp deg en kropp, og så sier du hei til en flyktning etterpå!"

 

Jeg synes det er helt greit å være uenig i det Sophie Elise sier og står for. Greit nok, hun har sine tidvis sterke meninger, og de kan man ikke alltid være enig i. Ok. Men hvorfor skal hun plutselig ikke få lov til å ha meninger lenger? Hvorfor skal hun trues til stillhet av forsmådde journalister og samfunnsdebattanter som ikke makter å ta stilling til hennes uttalelser på en skikkelig måte? For si hva du vil om hva Sophie Elise mener, men det er da tross alt bedre å mene noe og stå for det, enn å mene noe bare for å sverte andre?

Og en annen ting: Hvem er du til å bestemme hva hun skal gjøre med sin egen kropp? Slik det fremgår av artikkelen vises det er veldig tydelig nedlatende holdning til Sophie Elises egne valg, maskert som en bekymring for hennes lesere. Men altså... 1: Det bestemmer da for pokker ikke du? 2: Hvis hun vil operere inn ørnenese, ølmage, hoggtenner, alveører og revehale, så må hun vel for steike støkkane få lov til det?!

Og det er kanskje et av problemene med teksten, for kjære journalist, du vet vel ikke egentlig hva du snakker om? Du snakker verken om bloggen Sophie Elise eller personen Sophie Elise, men fordommen Sophie Elise. Og den er du god på. Helt etter boka vil jeg si, med alle de klassiske eksemplene. Litt kjedelig spør du meg, hørt det før og du byr ikke på noe nytt. Inviterer ikke til konstruktiv dialog, bare gulper opp gamle anklager og sure pekefingre.

Om noe blir jeg underveis litt nysgjerrig på om det er Sophie Elise du er irritert på eller om det er blogging generelt. For du sparker både hit og dit og vifter rabiat med argumentene, så det er litt vanskelig å forstå hva du prøver å si. Hva er hensikten med teksten? Hva er du egentlig ute etter? For hvis du faktisk hadde en intensjon om å tenne en varsellampe for økende tall på selvskading og spiseforstyrrelser blant unge norske jenter, synes jeg du har gått for en særs uspiselig vinkling på saken. Hvis du derimot ønsket å kaste mest mulig spott og spe, så gjør du det med bravur. Gratulerer.

Jeg er veldig varsom med å dra frem mobbekortet, men her kjenner jeg at hånda så definitivt nærmer seg lomma. For kjære journalist, er det virkelig dette du vil bli husket for? Usmakelige anklager og nedlatende kommentarer? Si meg, er det virkelig god presseskikk? Det ville vært så lett for deg å skrive en saklig, godt formulert og fornuftig artikkel om Sophie Elise og bloggere, for det må jo tross alt være lov. Pressen skal være kritiske, det er fint det, men ikke som dette. Dette er dritt.

 

Spør du meg, syder teksten til Gerhardsen av fire ting, på lik linje med alt materiale fra Forsmådde Journalisters Landsforening.

Det første er penger. Ganske innlysende (mer om det senere).

Som raskt og effektivt bringer oss over på neste punkt: Jantelov. Ganske innlysende det også egentlig; du skal ikke komme her og tro du er bedre enn oss, få mer oppmerksomhet enn oss og tjene mer enn oss, og tro for faen ikke at du er noe!

Det dummeste man kan gjøre i Norge er vel egentlig å bevege seg inn på journalistenes territorium med mindre utdannelse, lavere alder, større øyne og høyere lønn. De liker ikke sånt og hodet ditt ender opp på hoggestabben hver mandag kl. 08.00. Men Sophie Elise fortsetter å være seg selv og ser ut til å gro nye hoder hver uke, samme hvor mange hersketeknikker og surmaga artikler de kaster etter henne. Dessuten tjener hun fortsatt mer enn dem. Sånt får naturligvis krigstrommene til å hamre løs på tastaturet.

Det tredje er at dette vel egentlig handler mindre om Sophie Elise, og mer om en kløft. Generasjonskløft, kulturell kløft, kall det hva du vil, en kløft okke som. Mellom de som står igjen og klør seg i hodet, og de som er med videre. De som for lengst har innsett at i en raskt omveltende medieverden handler det om å fornye seg eller dø. De som har forstått at blogg er en stor affære, både som markedskanal og kommunikasjonskanal.

Et merkverdig sted de trodde bare var for småjenter som snakket om sminke, som nå har blitt et sted der samfunnsdebatten finner sted og penger tjenes, også blant folk uten flotte titler. Et sted der de samme små jentene tar seg friheten til å mene hva de vil om hva de vil. For akkurat som dem, er deres lesere bare unge, dumme og lett påvirkelige. Og slik kan vi ikke ha det, for med mange lesere følger stort ansvar og da kan man ikke bare si hva man vil.

Men så er det jo faktisk akkurat slik en blogg fungerer. Der kan man si akkurat hva man vil og være akkurat den man er. Man kan skrive om sin nye tatovering, silikonpupper, fiskepudding, artige katter eller hunder i herreklær. Og det hadde jo selvfølgelig ikke vært et problem om man bare hadde 1 leser, noe helt annet er det når man har 70 000 om dagen. Og ikke minst, tjener penger på det.

For ok, la oss ta den greia der en gang for alle: Selvfølgelig handler dette nok en gang om denne bitterheten rundt bloggere og penger. Og for å gå rett på eksempelet som nå begynner å bli et slitt refreng: JA, Norsk Folkehjelp betalte Sophie Elise for å skrive om førstehjelp og "lure" leserne sine. Men vet du hva de også gjorde? De forsto nøyaktig hvordan man best skal bruke blogg som både markeds- og informasjonskanal og de fikk ut budskapet sitt til langt flere enn de antakeligvis noensinne ville gjort med samme budsjett i en trykt annonse eller noen annen markedskanal.

De vant stort, og sjelden har et godt budskap kommet lenger, takket være Sophie Elise og aktører som Norsk Folkehjelp som faktisk forstår seg på de nye markedskanalene og sosiale medier. Jeg vet at mange synes det virket feil av dem å bruke penger på en slik kampanje, men mengden PR de fikk igjen for den investeringen mangedobler antakeligvis publisiteten de ville fått ved en vanlig, kjedelig TV-annonse. Dessuten kostet det en brøkdel. De skapte en riksdekkende snakkis for hva da? 30 000 kroner? Det er jo ingenting! Du burde heller takke Sophie Elise for at hun tok på seg det oppdraget og brukte sin stemme til å muligens redde liv.

Og bare så du vet det: Det at du nevner kampanjen nok en gang og gir saken enda mer PR, gjør i en slags herlig ironisk Catch-22, at dine ondartede påstander blir bare nok et bevis på det motsatte. Og nå fikk du meg til å nevne kampanjen også. Enda mer PR for pengene. Ain´t that a bitch.

Og, sist men ikke minst så handler det om dette:

For jeg kan kalle deg ved navn, jeg kan kalle deg ved tittel, jeg kan kalle deg hva jeg vil, men jeg kaller deg like gjerne for hva du er. Ditt egentlige navn, ditt sanne navn - navnet du aldri vil anerkjenne. Men jeg vet hvem du er, du bedritne beist, for ditt navn er misunnelse.

Så for å avslutte, og for å sitere kveldens hovedperson, Sophie Elise:

Fuck dere.

 

Small businessman screaming to big man ear

 

Takk for meg.

P.S. Jeg viser ikke til en eneste forskningsrapport, statistikk eller studie for å bygge oppunder mine påstander, av den enkle grunn at dette er min blogg, mine ord og mine regler. Ordet er fritt og ordet er mitt.

P.P.S. Og forresten: Jeg har lest Prosessen av Kafka. Den var ræva.

*Følg Pappahjerte på Facebook *

30 grunner til å IKKE få barn!

Jeg snakker ofte varmt om barn og foreldrelivet, men i dag skal jeg gi dere 30 gode grunner til hvorfor man kanskje skal tenke seg om to ganger før man setter på Marvin Gaye en fredags kveld...

Her er et par klassiske eksempler på feiende flotte innsalgsargumenter man blir servert før man får barn:

- "Du vet ikke hva kjærlighet er før du får egne barn!"

- "Barn er meningen med livet!"

- "Jeg visste ikke hvem jeg var, før jeg ble far"

Men hva glemmer de å si...?

Vel, på dette ene bildet tatt av meg selv i dag kan jeg fort by på over 30 grunner til at det ikke alltid er like feiende flott å ha barn likevel.

Og stikkordet her er selvfølgelig: Barnehagesykdommer...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA 30 røde prikker!! Og de stikker! Oooog de klør.

 

Okei, jeg innser at det bildet ikke yter pesten rettferd. Vi prøver ett til.

Hold deg fast.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Sorry damer, denne kjekkasen er ikke på Tinder dessverre...

 

Så ja, jeg har fått byllepest. Takk skarru ha. Og disse 30 prikkene er selvfølgelig ingenting sammenlignet med de på hendene, føttene og.. hold deg fast.. Inni munn!!! Så de siste par dagene har jeg levd på yoghurt, loff og iskald suppe. Deilig det da.

Og da har jeg ikke engang begynt å prate om de mørkeblå, nærmest svarte, posene under øynene, som jo oppstår når en hel familie ligger og klør hele natta lang. Jeg ser jo seriøst ut som jeg er halvdæv!

Vel vel, aldri så galt at det ikke er godt for noe. For det beste med å være syk er at man har en legitimt god grunn til å takke nei til å bli med å danse for nittende gang på rad til Marcus & Martinius... ;-)

 

/ Have kids, they said. It´ll be fun, they said...

* Følg Byllehjerte på Facebook *

Vinn en stappfull stelleveske!

Hipp hurra og hei på deg! Nå er det jaggu lenge siden jeg har hatt en konkurranse her på bloggen, så derfor er det på høy tid å få på noe skikkelig bra!

/sponset innlegg

 

Okei fattern, erru klar?

 

Og spør du meg, så er denne premien en skikkelig søt karamell! For jeg vet ikke med deg, men jeg har i hvert fall erfart at en god stelleveske er alfa omega når man skal ut og farte med barn. Utfordringen er derimot å finne en skikkelig bra en, for det finnes mye rart på markedet. Jeg tror vi er på vår fjerde eller femte stelleveske nå og endelig har vi funnet en skikkelig vinner. Og den ønsker jeg også at skal bli din!

MEN siden det snart er jul og alt, så kan vi jo ikke bare lodde ut stelleveska heller. For en tom veske er som en lompe uten pølse, en bil uten seter, en fredag uten taco. Om det skal være noe poeng å vinne en knallfin stelleveske, så må den jo selvfølgelig være stappet full av alt snasket man trenger den til - nemlig stellesaker!

Og det, kjære leser, det skal du få.

 

Så. Mye. Stæsj!

 

Libero har nemlig tatt sin beste stelleveske og fullstappet den med sine beste stelleprodukter. Jeg har selv vært med å velge ut alt som skal oppi stelleveska, så jeg vet at det er bra. Her kan du fråtse i alt du trenger for et bleieskift i verdensklasse! Og du, bare sånn, pssst, hint hint, kremt kremt, den trenger jo ikke være til deg heller vettu... Det er snart jul.. Tenk så rått å kunne overraskende vordende foreldre denne veska! Da snakker vi bonuspoeng til langt inn i 2020.

Så hva ligger i potten, egentlig?

En knallfin stelleveske laget i slitesterkt materiale, med skulerstropp og ørten små rom til alt du trenger å ha med deg på tur. Veska inneholder også både stellebordmatte og små poser til mat, klær etc. Veska er stappet full med alt fra babyshampo og boblebad til våtservietter, krem og babyolje med mer.

I tillegg følger det selvfølgelig med det aller viktigste man må ha i en stelleveske: Bleier! Og ingen hvilken som helst bleie heller, men den suuupermyke nyheten Libero Touch!

 

I choose you!

 

Og nå sier du kanskje: "Okei Peter, you had me at hello, men hva skal til for å vinne denne herligheten?" Lett. Kjør konkurranse!

 

VINN STELLEVESKE!

Alt du trenger for å være med i trekningen av denne fantastiske stelleveska er å svare på følgende:

- Hvilken størrelse ønsker du på bleiene?

  1. 2-5 kg
  2. 3-6 kg
  3. 4-8 kg
  4. 7-11 kg *
  5. 10-14 kg
  6. 13-20 kg

(* str. 1-4 er vanlige bleier, 4-6 er buksebleier. Så hvis str. 4, si gjerne fra hvilken type du ønsker)

 

Legg igjen ditt svar og e-postadresse, så er du med i trekningen!

Vinner annonseres på bloggen søndag 20. desember.

 

Noen har visst arvet fatterns rote-gener ;-)

 

Visste du forresten at Libero har en knallbra GRATIS fordelsklubb som heter Liberoklubben?

Her får du en kjempefin startboks til den nyfødte når du melder deg inn og kan sanke bonuspoeng ved kjøp av alle Liberoprodukter, som du igjen bruker i poengshoppen. Kjempesmart! --> Les mer om Liberoklubben.

 

/ Og du: Lykke til!

Når lekebutikken blir ekte

I det siste har vi lekt mye butikk her hjemme og det er veldig artig det, helt til noen plutselig begynner å leke butikk på helt feil tidspunkt...

 

Lillesnupp i læra hos bror sin :-)

 

For de siste par ukene har det vært veldig populært å leke butikk her i heimen. Plutten har laget seg sin egen lille disk, der han har både varer og kasseapparat. Og det behandler han med største respekt! Han opererer med strenge priser, åpningstider og full formalitet. Dessuten låser han kasseapparatet etter endt skift.

Og siden han tar det sånn på alvor, svinger vi oss naturligvis med i valsen og betaler pent for varene våre ved hver eneste handel. Kort eller kontant, alt ettersom. Han har jo vært med på en del handleturer i sitt liv og fått med seg dette med pin-kode, så vi blir pent nødt til å oppgi koden vår til ham når vi handler i butikken hans også. Ingen kode, ingen varer. Grei skuring, det. Jeg har for enkelthets skyld gått for å holde på min ekte kode, slik at ikke hjernen min plutselig en dag går i surr.

Men siden han sitter bak kassa og jeg på andre siden må jeg ofte si koden høyt, så slår han den inn manuelt selv. La oss si den er 1-2-3-4. Jeg sier koden, han gjentar, gir meg kortet, gir meg varene, låser kassa og går for dagen.

På grunn av all butikk-lekingen her hjemme elsker han også å få være med å betale når vi er i butikken. Enten ved å få taste inn ett av tallene eller trykke OK på slutten. Artig greie det, bare atte... det jo selvfølgelig har ført til at han over natta har lært kanskje litt mer enn han burde.

Og det innså jeg ikke før vi var på butikken i går, for da skjedde det som selvfølgelig absolutt ikke skulle skje.

Vi har funnet våre varer, støtt litt i kø og er klare for å betale. På bakken står plutten og drar meg i buksebeinet.

- Har du lyst til å betale? spør jeg.

- Ja! sier han entusiastisk og lyser opp.

Så løfter jeg ham opp og gir ham kortet, og akkurat i det han setter det i maskinen, roper han ut så høyt at alle i butikken kan høre det:

- OKEI, JEG VIL TRYKKE KODEN! 1-2-3-4.

 

 

/ Ja, hallo, DNB? Skulle gjerne endret PIN-kode jeg...

* Følg Pinhjerte på Facebook *

Stakkars Peter

I natt hadde jeg en av mine verste netter på 34 år og i dag føler jeg meg egentlig bare som en brukt kondom. Så i dag orker jeg rett og slett ikke å skrive side opp og side ned, for i dag er det skikkelig stakkars Peter.

Så ille er det faktisk at frua måtte droppe å legge ut et bilde av meg på snap, fordi jeg ser så forferdelig sausa ut at hun rett og slett ikke hadde hjerte til det. Og det sier litt, for en dame som livnærer seg på å drite ut meg ;-)

Så planen for dagen er følgende:

1. Vannkoker.

2. Tepose.

3. Drikk.

4. Gjenta.

 

Så etterlater jeg dere med en serie bilder jeg tok her for en ukes tid siden, og en nydelig julesang jeg ble tipset om i kommentarfeltet tidligere denne uken.

Okei, vannkoker - take it away!

 


 



 



 

Og her er julesangen. Det er en slags merkelig a capella-kreasjon, men den er helt nydelig og absolutt en av årets nye julefavoritter <3

 


Les også:

- Jakten på årets julelåt

- Vi har fått MM-virus!

/ God bedring, stakkars stakkars Peter :-P

Uempatisk og kjempesyk

Etter ørten uker på rad med syke barn, kom det vel ikke som noen overraskelse at immunforsvaret mitt før eller siden måtte bryte sammen.

Så langt har jeg stått imot både feber, innfluensa, snørr, gørr og sånn munn-fot-hånd-syke.

Og jeg bare: Heia immunforsvar!

Men i dag kom regninga...

 

Man down, man down!

 

Problemet er ikke at jeg er syk egentlig, sånt skjer. Absolutt ikke verdt et blogginnlegg sånn i utgangspunktet, men greia er at Christina har vært ganske dårlig en god stund nå. Tilfeldigvis akkurat sånn jeg har blitt nå. Vondt i hodet, vondt i halsen, ja egentlig vondt overalt. Og i den prosessen har jeg vært så utrolig dårlig til å gi henne nok kos, pleie og omtanke. Jeg har bare stresset videre med mitt og ikke tenkt at det sikkert kunne vært hyggelig med litt ekstra hensyn til den lille pasienten.

Og nå som jeg selv har blitt drittsjuk, er det selvfølgelig ingen sympati å få tilbake! Det er vel det de kaller karma.

Greia er at Christina er et råskinn og er så flink til å skjule sykdom og bare kjøre på uten å la den stoppe henne. Hun har vært gjennom to fødsler, for pokker, ingenting kan stoppe henne. Hun klager ikke, blir bare litt tufs, slapp og sliten.

Men når jeg blir syk derimot... STOPP PRESSEN!

 

TE OG SMERTESTILLENDE - PRONTO!!

 

Selv ikke gudenes vrede kan sammenlignes med smertene jeg går gjennom, og selvynket vil ingen ende ta. Jeg hadde vel ikke hatt vondt i hodet noe særlig mer enn 5 minutter før jeg begynte å lekse opp startet av et hastig improvisert testamente til Christina.

Så nå ligger jeg her i fosterstilling på sofaen med hånda dypt begravet i Ibux-skålen. Jeg uffer og akker og livnærer meg på salte kjeks og daff cola.

Og ingen sympati er å få.

Sukk.

Men det er greit, jeg tar selvkritikk, jeg gjør faktisk det. Jeg får bare lære meg å bli flinkere til dette med empati og sånn til neste gang frua blir syk.

I hvert fall hvis hun får noe som er i nærheten av så ille som dette. For man hører jo at en fødsel kan være ganske kjip, men du skal ikke kødde med en skikkelig manneinfluensa heller! ;-)

 

Fortsett uten meg og snu deg ikke tilbake. Save yourself, Esti!

 

/ God bedring, Peter <3

* Følg Sykehjerte på Facebook *

Den store julevasken

I går leste jeg en helt fantastisk tekst om hvordan julevasken var før i tiden, og den må jeg bare dele med dere! Man kan vel trygt si at ikke alt var bedre før... ;-)

Teksten er skrevet av journalist Nils-Erik Kvamme i min herlige lokalavis: Østlands-Posten

 

 

"Vi hadde verken dusj eller badekar hjemme hos oss da jeg var liten. Den gang hang det en vaskeklut over vasken på do, og den måtte gjøre nytten. Hvis ikke vannet var frosset, talte man til ti og skvettet det iskalde vannet et par ganger gjennom ansiktet for å våkne. Kluten fikk henge i fred. Man visste aldri hvor gamle besten hadde brukt den tidligere på morran.

Tannpussen husker jeg ikke helt om vi måtte gjennom. Det kunne jo være godt å kjenne sirupssmaken som hang igjen etter frokosten når læreren igjen begynte med Josef og Maria og det derre utslitte eselet som skulle i høyet, eller det høyeste i en eller annen stall.

Men når det nærmet seg julaften holdt det ikke lenger med oppvaskkluten over doskåla. Da skulle man bløytes skikkelig. Vi var heldig stilt siden mor var barndomsvenninne med hotellfrua. Det medførte at badekaret på rom 212 kunne gjøre nytten hvis ikke hotellet var fullt opp av forsofne bergensere som ikke ville stelle i stand jul sjøl.

Men vi måtte ikke søle med varmtvannet, og en tapping i badekaret måtte gjøre nytten. Besta som allerede i flere dager hadde tjuvsmakt på julebrygget fra kjelleren, var mest utålmodig. Med den medbrakte kluten fra hjemmedoen. Hun veltet oppi som en kobbe og halve badekaret var naturlig nok tømt før hun krabbet over kanten etter en meget nødvendig skrubb. Så sto tantene for tur. Bror min og jeg ble hysset på gangen, og måtte nøye oss med å kikke gjennom nøkkelhullet. Da det endelig var vår tur, var det knapt vann igjen og de koliforme bakteriene nærmest kappløp opp badekarkanten for å finne noen å angripe. Vi var lette bytter, og selv om grønnsåpa i håret skremte lusa bort, endte det som regel med forkjølelse og streptokokker. Besta derimot, var i praktslag så lenge ølet varte, og tantene flottet seg med eau de cologne for liksom å holde renheten ved like.

Håret mitt luktet som et nyvasket hus fram til julaften. Da tjuvlånte vi litt av brylkremen til onkel, og så riktig så sveisne ut før den store julefesten.

Men jeg må innrømme at jeg har fått et anstrengt forhold til det med bading før jul.

Så nå dusjer jeg heller hver dag."

 

P.S. Tusen takk til Nils-Erik som lot meg dele denne herlige teksten!

 

/ Del med noen som klager over lite varmtvann i dusjen ;-)

* Følg Badekarhjerte på Facebook *

Nå bakes julen inn

Du visste kanskje ikke dette, men jeg er faktisk kjempeglad i å bake! Og den aller beste julestemningen baker man selv :-)

/ sponset innlegg

Viktig å smake underveis...

 

Jeg tror kanskje det kommer fra da jeg var yngre. Jeg synes det var så utrolig fascinerende at man bare kunne kaste sammen noen ingredienser, litt sukker, noen egg, litt kakao og noe mel, og vips så sto man der med en rykende fersk kake, et brett med boller eller lignende.

Så kan det også ha noe å gjøre med gode minner, for mamma har alltid vært helt rå til å bake. Spesielt godt husker jeg mammas magiske lussekatter. Servert rykende ferske.

 

 

For meg er nybakte lussekatter selve smaken av søte barndomsminner og julekos. Mamma er halvt svensk og i Sverige sender de på tv hvert år en konsert der svenske barnekor tropper opp lenge før hanen står opp for å synge julesanger, gjerne fremført i en koselig kirke. Og hvert år gjennom hele barndommen ble vi vekket grytidlig for å møtes i sofakroken med søvn i øynene og se på tv-sendingen, mens rykende ferske lussekatter ble servert sammen med en stoooor kopp kakao med krem.

Så satt vi der og mumset og slurpet oss gjennom de koselige julelåtene, helt til skoleklokka krevde oss tilbake til det virkelige livet igjen. Det var en magisk liten stund og en tradisjon jeg har tatt med videre til min egen familie, for jeg ønsker at også mine barn skal ha slike hjertelige minner og gode assosiasjoner til julen.

Derfor står jeg gladelig opp likt som bakeren på luciadagen for å fyre i gang ovnene og ha bollene klare til det første bustehodet kommer tassende ned trappen.

 

 

Hvis du allerede nå kjenner at det rykker litt i bakefoten, har jeg faktisk TRE kjempegode nyheter til deg!

  1. Hvis du har lyst til å lage lussekatter til Lucia i år, finner du oppskriften her: Mammas Magiske Lussekatter!
    OBS: Ikke hør på de som sier at du kan bytte ut safran med gurkemeie. Det er løgn. Safran er helt avgjørende for smaken.
  1. Sjekk ut Julebakeriet.no for oppskrifter på tradisjonelle julekaker og mange spennende rariteter du kanskje ikke har hørt om. Her finner du massevis av smakfulle oppskrifter, smarte tips og ikke minst: En konkurransen der tre vinnere stikker av med hver sin KitchenAid kjøkkenmaskin! Les mer og delta her:
    Send inn oppskift --> Vinn kjøkkenmaskin!
  1. Sist, men ikke minst: Hele neste uke, fra 07-13. desember, setter julebakeriet opp et ekte julebakeri midt i Oslo sentrum! Der kan du stikke innom for å bli med å bake kaker, smake kaker og prate om kaker. Her blir det også muligheter til å lære seg noen triks fra en av de aller beste i bransjen. Og ikke minst kan du henge ut med meg!

 

Japp, det stemmer, for når det er et julebakeri i byen, har ikke jeg tenkt til å la den sjansen gå fra meg! Derfor tar jeg med meg plutten og trapper opp på Julebakeriet førstkommende tirsdag for å bake, fjase og ha det moro. Der skal jeg blant annet lage krabbelurer med Liv, noe jeg aldri har smakt før, men som visstnok skal være helt sinnssykt godt, så det gleder jeg meg veldig til. Bli med a!

 

 

Så hvis du har lyst til å lære litt om baking, smake utsøkte julekaker og henge ut med plutten og meg: Ta med deg barna og møt oss på Julebakeriet tirsdag 07. desember fra kl. 14.00!

P.S. I en juletid full av kjøpepress synes Julebakeriet at det skal være mulig å samles bare for å bake og kose seg uten ekstra mas, så derfor er det faktisk ikke mulig å kjøpe kaker der. Bare smake og ha det gøy. For som det heter: Den beste julestemningen baker man selv :-)

 

Litt sånn...

 

Litt sånn...

 

Også litt sånn (sjekk ut joggebuksa, damer!)


Og smækk bæng, så var julekosen i hus! Pleier jo å se litt penere ut enn dette da.. ;-)

 

/ Sees på tirsdag :-)

Les mer om Julebakeriet og delta i konkurransen!

- Sjekk ut Julebakeriet på Facebook -

Jakten på årets julelåt

Hvert år rundt denne tiden starter det: Jakten på årets julelåt. Men i år ser det ut til at jakten er over allerede før den startet!

 

 

La oss bare få dette på det rene med det samme: Jeg ELSKER julemusikk! Og når jeg først har gått og spart på den i 11 lange måneder, gjør det meg glad til beinet å kunne fyre i gang kjente og kjære klassikere igjen. Jeg har et stort arkiv med favoritter, men listen må jo også fornyes. Så hvert år er det et lite nåløye på et par ukers tid der nye kandidater kan stille seg opp på rekke og komme på audition for å bli med på den store julelista.

De inviteres så inn i varmen og får noen uker på seg til å overbevise. De siste årene har konkurransen vært har og mange nye julefavoritter har kommet ut av det. De kan være tradisjonelle, fine, triste eller morsomme - det viktigste er at de har det lille ekstra. Den lille x-faktoren. Det man gjerne kaller je ne sais quoi ;-) l Jeg nevner i fleng:

 

Sarah McLachlan - What child is this

Staysman - Se så glad nissen er - Som jeg for øvrig har skrevet om her: "Staysman og julefred"

Vazelina Bilopphøggers - Hem´att tel jul

Mando Diao - Christmas could have been good (trist, men fin)

Peter Auty - Walking in the air

Coldplay - Christmas lights

Radioresepsjonen - God jul

 

Men kun én kan trone helt øverst og vinneren pleier ikke å krones før etter en god stund, men i år ser det jaggu ut til at noen har kuppet konkurransen!

For i år har det skjedd noe veldig rart. Det ser nemlig ut til at årets julelåt kommer fra en veldig uventet figur! For man tenker jo kanskje at det er opp til klassiske smørsangere og guttekor å nøste julen inn, men ikke i år!

Jeg skal ærlig innrømme at da frua først kom bort til meg og sa:

- "Okei, du kommer ikke til å tro dette, men Freddy Kalas kan faktisk stå for årets julelåt!", trodde jeg seriøst det hadde rablet for henne.

Misforstå meg rett, jeg har hoppet og danset til "Pinne for landet" jeg altså, men når det kommer til julemusikk er jeg ganske kresen. Det skal gi en god julefølelse og det kan godt tulles med jula, men det skal fortsatt være ektefølt julekjærlighet i bunn.

Og vel, Freddy, jeg tror kanskje du tar gullet i år. Sangen traff meg rett i gørra på første lytt og ble der. Jeg vet ikke hva det er med denne merkelige julekreasjonen, men den funker. Jovial tekst, herlig vibb, og overraskende nok, skikkelig julestemning!

Hør låta og bedøm selv :-)

 

 

Så er spørsmålet: Hva tror du? Er dette en røddig julelåt eller har det rett og slett, på grunn av tidligere nevnte Staysman og det hersens MM-viruset, klikket for frua og meg?

 

Nisselue, ipad og rettetang :-)

 

/ Det tramper oppå taket

Les også: Jakten på julepynten

* Følg Freddyhjerte på Facebook *

Vi har fått MM-virus

Nei og nei og nei, nå har det altså skjedd. Det som absolutt ikke skulle skje. Vi har fått MM-virus!

 

 

Jeg skjønner jo at barna blir smittet av det meste når de går i barnehagen og det er helt greit. Influensa, feber, forkjølelse og lignende kan jeg helt fint leve med, men dette?! Vi har sett andre med symptomene i hele høst, men det er først nå den siste uka det virkelig har brutt ut hos oss. Og nå er det faktisk så ille at jeg ikke vet hva vi skal gjøre.

Jeg har vurdert å ringe fastlegen, men jeg har forstått at dette er en epidemi som går for tiden, så kalenderen hennes er helt sikkert stappfull allerede. Jeg har prøvd å lete litt rundt på nettet og ser at veldig mange andre sliter med det samme, men jeg har fortsatt ikke funnet en eneste kur. Og det er ganske kjipt, for når viruset først har satt seg, så sitter det skikkelig.

Det som gjør situasjonen ekstra uutholdelig er at det ser ut til at JEG også nå har fått smitten! Jeg var ganske sikker på at voksne skulle være immune mot MM-viruset, men så ser det faktisk ut til at plutten har klart å smitte hele familien. Til og med lillesnuppa!

Så da gjenstår bare spørsmålet: Er det noen som har kommet opp med en kur? Jeg føler meg ganske rådvill her og vet ærlig talt ikke hva vi skal gjøre. Vi har prøvd å avlede ham, men han finner alltid tilbake igjen. Jeg kan kanskje bare gå ut en rask tur på kjøkkenet, og innen jeg er tilbake står begge barna midt på gulvet og danser med musikken pumpende på full pinne mens refrenget går:



DU E ELEEEEEKTRISK! DU GIR ME STØT NÅR E TENKE PÅ DE!

DU E FANTAAASTISK, HAR E SJANGS HVIS E SMILE MOT DE?!

 

Og da tar det ikke mange sekundene før dansefoten til fattern går, så spretter mor opp av kurvstolen og brått står vi der hele gjengen og danser. Helsike heller, det var jo ikke dette som skulle skje! Vi har fått MM-viruset alle mann!

Er dere også smittet? Hvis du er i tvil, se videoen under. Hvis du klarer å sitte stille og det ikke rykker ørlite grann i dansefoten, er du trygg. Men, vær obs: Dette er ekstremt smittsomme greier og 5 000 000 seere har allerede blitt smittet av denne videoen. Du er herved advart.

 

 

 

/ Solfaktor 50´n er på!

* Følg MM-hjerte på Facebook *

Vi som skaper juleminner

Vi sitter på gulvet med hver vår tekopp og snurrer tråd rundt små poser med leker og godteri. På radioen spilles gamle sanger. Julesanger og barndomsminner. Tenk så rart, i morgen er det desember.

Dagen han har gledet seg så veldig til. Dagen da han kommer til å komme stormendre ned trappen i pysj og bustehår på jakt etter bortgjemt gull. Hvor er den? Hvor er julekalenderen?

Vi vet hvor den er. Vi vet hva som gjemmer seg bak hver lille papirlapp. En gåte, en glede, en godtebit, en gode. Det kan være så mangt, men hva enn det er så er det mystikk. 24 små poser med spenningens glede og nysgjerrighetens forførelse.

Jeg husker så godt hvordan det var. Jeg vet så godt hvordan han har det, jeg kjenner det på kroppen og vet så godt hvordan det føles. Kjenne julens mysterier kile i nakken. Spenningen, gleden og frustrasjonen over dagene som snegler seg av sted én etter én mens kalenderen henger fristende, klar og bugnende. Så er det kanskje ikke min tur i år, men det er greit. På en merkelig måte litt vemodig, men likevel så fint. For det er jo ikke for oss dette.

Vi ser på hverandre og i samme øyeblikk får vi noe varmt og harmonisk over oss. Det er som om vi begge forstår det helt på likt. Vi er foreldre nå, ikke lenger barn, det er vår tur å ta skikken videre. De små pakkene vi vet vil glede et spent lite fjes er ikke til oss, men til noe langt viktigere.

Det er vi som skaper minnene nå.

 

Hva nå? En gåte?

 

Jakten fortsetter... Aha - har deg!

 

Dagens fangst!

 

Alle partikler har et indre angulært moment som er kvantisert som   S = \hbar \sqrt{s(s+1)}

 

/ 23 dager igjen til jul :-)

Les også: Dagens gullkorn - Hvem er kulest?

* Følg Julehjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere