hits

desember 2014

Topp 10: Høydepunkter fra 2014

Det er årets siste dag og på tide å pakke sammen 2014, så her kommer en topp 10-liste over årets høydepunkter og mest minneverdige øyeblikk. Enjoy :-)

 

10. Jeg er gravid!

Året startet friskt med at frua en dag møtte meg i døråpningen med et blikk man gjerne ser i Åndenes makt. Hun hadde derimot ikke sett et spøkelse, men akkurat funnet ut at hun var på tjukka igjen. Viser seg at gamle Pete er en potent kis og plutselig var hele 2014 snudd på hodet. Hurra!

Les: Endelig er det offisielt




9. Hvitt år

Første nyttårsdag våknet jeg opp etter få timers søvn med en hjelm som var minst to størrelser for liten. Da fant jeg ut at det var på tide å prøve et hvitt år. Den beslutningen har jeg ikke angret på en eneste gang. For å være ærlig har det egentlig bare vært deilig og en sann befrielse å aldri våkne opp med søndagshodet. Men et lite glass rødvin til Thomas & Harald i året som kommer blir sikkert fint det også.

Jeg trodde dette året skulle lære meg mye om mine egne alkoholvaner, men det har overraskende nok lært meg mer om andres. Ved å blogge om mitt hvite år har jeg lært at vi nordmenn kan innrømme såpass at vi liker å ta oss "et glass", men aldri noe mer. Jeg har også sett den stygge siden av å utfordre folks alkoholvaner, spesielt rundt juletider. Men det var det så absolutt verdt.

Les: Julen som ble ødelagt og Den store alkoholdebatten




 

8. Mest likes noensinne

I januar publiserte jeg det som raskt skulle vise seg å bli mitt mest delte, likte og populære innlegg til nå. 15 tegn på at dere ikke er nyforelsket lenger var egentlig bare en artig affære jeg skrev på toget på vei inn til et møte i Oslo en dag. Den lille morsomheten må ha truffet noe, for den spredte seg som klamydia på et bordell og har passert over 51 000 likes! Saken ble omtalt i flere aviser og sparket i gang bloggåret som skulle vise seg å bli mitt desidert beste år til nå.

Les: 15 tegn på at dere ikke er nyforelsket lenger


 

7. Tantediskusjonen

Oj oj oj ... DETTE var årets virkelig store overraskelse. Et lite ord i en liten bisetning i innlegget Faen, så fort de lærer var alt som skulle til for å fyre i gang en opphetet debatt som spredde seg som ild i tørt gress. Inntil 26. mars 2014 har jeg hele mitt liv trodd at "Barnehagetante" var et helt vanlig ord som alle brukte. Det tror jeg ikke lenger.

Man skulle tro jeg hadde truet Jens Stoltenberg, Erna og Obama på livet og tagget n-ordet på Rådhuset ut ifra den massive responsen. Med popcornbøtta i fanget snuste jeg innom mammaforumer der hatmeldingene haglet og innboksen fylte seg raskt med særs tvilsomme meldinger. Jeg fikk også æren av å bli omtalt i meget negative ordlag av medblogger Eivor (aka Lodgelady). Til slutt endte det med at jeg tok en praksisdag i Leikvang barnehage for å se hva alt oppstusset gikk ut på. Og ja, det lærte jeg mye av. En veldig fin opplevelse og en super dag sammen med en gjeng kjempetrivelige barn og barnehageta... ansatte ;-)

Hele knippet av saker er samlet under, men alle kommentarene har dessverre falt bort etter at jeg endret kommentarfeltssystem i oktober. Trist, for der var det mange godbiter! Haha!

Les:
Faen, så fort de lærer - Kjære barnehagetante - Takk for alt, barnehagetante - Pappablogger inntar barnehage




6. Raske biler og knuste fingre

Sjetteplassen blir delt mellom to ulike opplevelser, en veldig positiv og en ganske så negativ.

Tommel opp: Helt i starten av september fikk jeg i samarbeid med Toyota gleden av å få leve ut en gammel guttedrøm: Få kjøre kjempefort på bane med racingbil. I tillegg fikk jeg sitte på med en av verdens råeste rånere Fredric Aasbø OG møte Trond Espen Seim. Det var litt av en dag og absolutt et av årets høydepunkter. Les: Raske biler og Trond Espen Seim

 

En cool kis og en starstruck pappablogger ;-)

 

Tommel ned: Under årets sommerferie i Tyrkia på opprdrag fra Ving klarte jeg allerede etter få dager å ende opp på et tyrkisk sykehus. Sånn går det når fattern skal tøffe seg og vise hvor flink han er til å bokse. Men men, om ikke annet, så vet jeg i hvert fall nå at jeg klarer å slå gjennom en glassvegg. Les: Plutselig sykehus

  Se der ja, fin ferie det

 

5. Sofagrisprosjektet

23. juni bestemte jeg meg for å gå for et prosjekt som i løpet av et helt år skulle ta meg fra griseslapp til grisedigg. Jeg skulle sette alle kluter til, spise sunt, trene og være 100 % dedikert i et helt år for å få slutt på tilværelsen som sofagris og bli en superhot hunk for alltid. Det kunne sikkert gått fint det, hadde det ikke vært for noe som skjedde 16. oktober. Da fikk livet plutselig helt nye prioriteter, men prosjektet plukkes opp igjen for alvor fra 1. nyttårsdag og da skal jeg på 6 måneder gjøre en helhjertet innsats for å innfri målet jeg satte meg for et halvt år siden: Sixpack.

Les mer og følg Sofagrisprosjektet

 

4. Barnehagestart

Høsten 2014 var det endelig tid for plutten å starte i barnehagen. Vi hadde gruet oss lenge, kjent på ambivalente følelser og gledet oss. Vi visste vel egentlig ikke helt hva vi skulle føle, men vi var veldig spente. Kanskje mest spent var plutten. Det tok noen uker med kjip separasjonsangst, kanskje mest hos mor, men så begynte det å gå bedre.

Etter hvert som plutten kom inn i rytmen så vi også hvor fantastisk god påvirkning barnehagen har på en liten pjokk. Han lærer nye ting hver dag, knytter vennskapsbånd og finner på artige ting hele tiden. Etter den litt sure starten har det vært intet annet enn glede, og barnehagen har ført til en eksplosiv utvikling for den lille plutten.


Litt skummelt første gang

 

3. Si opp jobben, gå freelance

2014 ble også året da jeg tok min kanskje aller mest overraskende og tøffe beslutning noensinne: Si opp jobben for å satse på et liv som blogger! Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg først hørte meg selv foreslå det for frua, men samtidig kjente jeg at jeg ikke klarte å ha en aktiv blogg i tillegg til å skulle prestere i en krevende heltidsstilling - og på toppen av alt ha energi til overs på hjemmefronten. Så jeg gikk for det. Hoppet ut i det med begge beina og siden har jeg ikke sett meg tilbake en eneste gang.

 

Tommel opp :-)

 

2. Forfatterdrømmen blir virkelighet

Tidlig på vårparten kom jeg i kontakt med Cappelen Damm og etter et par spennende mailer møtte jeg forlaget i Oslo og det ble fort klart at de ønsket å ta meg under singe vinger. Å få to tomler opp for å skrive et ferdig manus til boka "Pappahjerte - Fra ungkar til far" var ... ubeskrivelig. Det man sier om å sveve på en rosa sky, stemte på en prikk. Den rosa skyen blåste imidlertid raskt over, for det viste seg jo rimelig kjapt at å skrive en bok krever hardt arbeid. Mye hardt arbeid.

Jeg har ikke telling på hvor mange kvelder jeg satt oppe til langt på natt og skrev så blekket sprutet, men det var mange. Men etter rundt et halvt års arbeid ble boka endelig sendt i trykken og vipps så var den rosa skyen der igjen :)

 

Fattern har blitt forfatter! Topp stemning :-)

 

1. Og når vi snakker om rosa skyer ...

16. oktober kom endelig lillesøster til verden. Etter 9 lange måneder spratt hun ut og kapret lett førsteplassen over årets desidert største høydepunkt. Selv om plutten (og fattern til tider) iherdig stemte for å kalle henne Fersken, så endte vi til slutt opp med Nora <3

Les det første innlegget Si hei til jenta vår eller hele fødselshistorien: Da Nora kom til verden

 

Nora <3


En tv-opptreden på God Morgen Norge ble det ut av det også. Jeg må ærlig innrømme at hjertet smelter til ubrukelig pudding hver gang jeg ser dette klippet og hører plutten svare på spørsmålet fra Cathrine om hva lillesøster heter :)

 


(Video: TV2)

 

Dett var dett, folkens! Tusen takk for et knallfint år :-)

Når jeg først har deg her så er vel dette egentlig en fin anledning å si at jeg setter umåtelig stor pris på alle som kommenterer, liker innlegg, leser saker og følger bloggen hver eneste dag. Uten dere ville det aldri blitt noen blogg og det ville vært synd, for jeg ELSKER å skrive for dere og formidle stort og smått om stort og smått. Og det håper jeg å kunne fortsette med så lenge som mulig, så tusen tusen hjertelig takk for at du leser bloggen :-)

 

 

Og du: I 2015 satser vi på enda mer moro og haraball, så tusen takk for følget i år, så sees vi plutselig om et års tid! (.. i morgen altså)

 

/ Godt nyttår!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Når du sover

Jeg lukker døren bak meg. Sakte, forsiktig, varsomt. Jeg venter et minutt eller to, lar øynene venne seg til mørket. Hører på lyden av deg, lager ingen selv. Sniker meg bort til sengen din og titter over kanten. Der ligger du. Fredfull, rolig og perfekt.

Jeg tar tak i dynen, brer den over deg og sørger for at fingrene mine stryker over skulderen din på veien. Må bare kjenne varmen fra deg. Jeg vet ikke om du egentlig trenger dynen i kveld, det er ikke så kaldt, jeg vil bare så gjerne bre over deg. Være der for deg, ta vare på deg. Vise at jeg passer på deg, selv når du sover.

Du smatter urolig og vrir på deg, så jeg lister meg stille vekk. Hører at du finner roen igjen og sovner før varmen fra deg har forlatt fingertuppene. Lyden av rolig pust fyller rommet med en harmonisk trygghet som sniker seg inn i hjertet og gjør meg varm, stolt og lykkelig.

Jeg vet ikke om du egentlig trenger det, men jeg trenger det. Trenger å bre over deg for å se deg, føle deg og høre deg en siste gang før dagen er omme.

 

 

/ Sov søtt, lille plutt

P.S. Synes du Pappahjerte fortjener å bli Årets Nykommer eller Årets Livsstilsblogg på Vixen Blog Awards? Klikk her for å stemme :-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Mamma sover

Små barn er overraskende smarte. Irriterende smarte noen ganger faktisk.

Her i huset er det alltid plutten som våkner først om morgenen. Så hopper han ut av senga og vekker meg. Så tasser vi ned og lager frokost mens lillesnupp og frua sover videre så lenge som mulig. Derfor prøver jeg alltid å holde støynivået nede på morgenkvisten, slik at jentene kan få hentet inn all den tapte nattesøvnen de kan.

Men plutten vil så gjerne opp til mamma og vise henne plastelinakreasjoner og andre ting. Men da svarer jeg alltid det samme. Ikke gå opp trappa, mamma sover. Ikke slå med dørene, mamma sover. Ikke bråk så fælt a, mamma sover.

 

Ikke hopp så fælt a, mamma sover

 

Ofte tar vi oss gjerne en tur ut, enten for å gå tur med vovsen eller kjøre en sveip for å gjøre unna noen ærender. Det var akkurat det vi gjorde her en dag da plutten plutselig liret av seg noe som både var smart, frekt og sjarmerende.

For her en dag var vi ute på kjøretur, bare han og meg. Jeg foran, han bak. Som oftest pleier jeg å prøve å holde praten gående for at han ikke skal kjede seg bak der, men denne dagen var han travelt opptatt med leketelefonen sin og var ikke spesielt interessert i å prate med fattern. Så da begynte jeg å synge med til radioen. Først litt lavt, deretter litt høyere.

Etter hvert som selvtilliten steg sang jeg både høyt og stolt. Ganske fornøyd med egen stemme satt jeg og funderte på om jeg skulle vurdert å melde meg på Idol et år, med da smalt det plutselig fra baksetet.

- Pappa?

- Ja?

- Ehm ... pappa?

- Jaaa?

- Pappa ... ikke synge, mamma sover.

 

Snakk om å knuse drømmene til folk! Samtidig er jeg også litt stolt over pjokken som klarte å pønske ut en så enkel og genial plan for å få fattern til å klappe igjen brødsaksa. Skyld på at mamma sover. Litt smart, litt frekt, men mest sjarmerende.

Så da ble det å skru av radioen og innse livets kjipe realiteter: Jeg har en sangstemme som kan få en 2-åring til å bruke sin egen mor som unnskyldning for å slippe å høre mer. Det burde være et greit hint.

 

Aldri mer av dette :-/

 

/ stille som en østers

* Følg Pappahjerte på Facebook *

P.S. Hvis du synes Pappahjerte fortjener tittelen "Årets Nykommer" eller "Årets Livsstilsblogg" under årets Vixen Blog Awards, pliis bruk 6 sekunder på å gå inn her og stemme på meg :) Klikk her for å stemme

Nær-døden-opplevelse

Sto på badet i går kveld og pusset tennene. Ved siden av meg sto frua og gjorde det samme. Så sa jeg:

- "Jeg ser at Komikerfrue har begynt å jogge igjen".

Hun svarte ingenting. Bare stirret. Det blikket, du vet, som en truet slange før angrep. Duringen fra den elektriske tannbørsten ble som den raslende lyden av en klapperslange. Og jeg forsto: Ingen brå bevegelser nå. Bare beveg deg sakte og gå rolig ut fra badet. Rooolig.

 

At det var?!


Ja ja, da vet jeg det i hvert fall. 10 uker siden fødselen, men tydelig at noen ikke er helt der enda. Greit å vite. Tror kanskje jeg bør ligge lavt et par dager, vet aldri når en sånn kommentar kan komme tilbake og bite meg i ræva.

Fillern også, nå som romjulen gikk så fint og allting. Dumme mannnen.

Les også: Dumme ord fra en dum manns munn

/Hai fai!


P.S. Pliiiis stem på meg hvis du synes jeg fortjener tittelen "Årets Nykommer" eller "Årets Livsstilsblogg" under årets Vixen Blog Awards.

Klikk på bildet for å stemme :-)


* Følg Pappahjerte på Facebook *

Fotballfrue pipelort

Vel vel vel, så kom det endelig for en dag at Caroline Berg Eriksen er en liten luring. Klippe litt her og fikse litt der og vipps så er alt så mye bedre.

Er det bare jeg som ikke er spesielt overrasket over dette? Selv om Carolines blogg er et slags showroom for det perfekte så finnes det ingen overmennesker. Alle legger på seg av julemat, ingen promp lukter gløgg og vaniljestang. Ingen er perfekt fire om morran og intet hus slipper unna støv og rot, spesielt ikke et hus med barn og bikkjer.

Om noe burde leserne ta selvkritikk for å ikke innse at det skurrer litt når alt Caroline omgir seg med blir til gull. Du vet det er noe muffins på gang når selv bikkjene hennes er så smellvakre at du får litt lyst til å kline med dem.

 

At det var?!

 

Og en annen ting: Lever ikke Caroline på lavkarbomat da? Det gjorde jeg også i høst, men etter tre måneder med avocado, bacon, egg og mer bacon ble jeg så intenst drittlei at jeg plutselig en kveld satt naglet fast i en melkesjokolade før jeg rakk å reagere. Så at hun nok har noen svin på skogen og derfor må fjerne ei litta dobbelthake i ny og ne er bare fullt forståelig.

Det eneste jeg ikke forstår er hvorfor hun ikke har photoshoppet mer? Hvis man først skal photoshoppe synes jeg man kan gjøre det skikkelig. Ta den svissa til gubben for eksempel. Er ikke den litt i overkant 90-talls da? Hvorfor ikke legge inn noen striper, kanskje stusse litt på tuppene og roe ned hårgelen?

Og helt ærlig: Sånne rottehunder er kanskje søte, men er det ikke litt ut da? Det var jo kult for typ 10 år siden og ikke egentlig representativt for en småbarnsfamilie av hennes kaliber. Her gjelder det å følge moten! Sleng inn en Engelsk Setter eller hvorfor ikke et matchende sett med dalmatinere? Da snakker vi. Slike hunder er lett tilgjengelig på iStockphoto, Shutterstock og andre bildetjenester.

Og når vi først er i gang, det huset de bor i er kanskje fint, men seriøst ... Siljan? Jeg hadde ikke klart å komme på et kjedeligere sted om jeg så fikk syv timers betenkningstid. Nei, glem Telemark og flytt hele sulamitten til noe langt mer moteriktig. Grünerløkka for eksempel. Eller hvorfor ikke Stureplan? En enkel klipp og lim-jobb.

Det som derimot gjorde meg litt trist var å se at bildene fra huset hennes ikke var photoshoppet. Det betyr med andre ord at den stua faktisk ser så smashing ut til jul og det gjør meg uvel. For når jeg ser på min egen stue og sammenligner, så ser det ut som vi bor i et nedlagt bomberom fra 70-tallet. Også vi som trodde at et par lyshus fra Kähler og noen fjonge blomstervaser skulle gjøre susen. Det var de penga, rett ut av vinduet. Takk skarru ha, Caroline.

 

Carolines julestue (bilde lånt fra Carolinebergeriksen.no)


 Peters julestue. Studerer du bildet nøye vil du se at det også finnes et barn her et sted.

 

Men men, ikke ta det så tungt, Caroline. Det blåser snart over. Ja vel, så ble du tatt med buksene nede, men jeg tror folk flest har forståelse. Som tidligere nevnt så er jo bloggen din et slags showroom for det perfekte og det er det leserne vil ha. De vil jo ikke se selfies av deg på ramma med undertekst #dårligkylling #dårligmaga #faxtilporsgrunn

Jeg tenker det er rimelig kjip stemning i Casa Fotball i kveld, men det blåser snart over. Ta en avocado, se en film og vipps så er det glemt. Tenk bare på Bill Clinton. Tror du han noensinne trodde noen ville tilgi ham for å ha sett hele befolkningen rett i hvitøyet og løyet i beste sendetid? Neppe, men se på ham nå. I fyr og flamme og mer populær enn noensinne. Eller.. noe sier meg at Hillary har ham i et skikkelig balletak, men det blir en helt annen sak.

Og beklager det der med svissa til gubben forresten. Jeg er nok bare bitter for at jeg føler jeg er i ferd med å tape kampen mot eget hårfeste. Noen ganger vurderer jeg å gjøre noe med det på sikt, men tupé er liksom ikke helt min greie. Men hey, kanskje du kunne lært meg et par triks? OH!

... sorry, den var under beltestedet. Klarte bare ikke å dy meg.

 

Begynner å bli glissent, gamle Pete

 

Men forresten, det er ikke slik at Caroline er den første bloggeren her til lands som mottar massiv kritikk for å ha photoshoppet et bilde uansett. Gamle Pete slo deg med nesten to år der, gitt. I april 2013 la jeg ut dette bildet og fikk massiv kritik, både fra de som trodde bildet var ekte og de som mente at det ikke var innafor å tulle med sånt. Her er bildet:

 

Ikke innafor med en liten fotospøk, der altså.

 

Av og til tenker jeg at det frister litt å fikse litt på sannheten for meg også, slik som på dette bildet. Du kan se på før- og etterbildene at det er ørlitte grann manipulert da jeg følte for å gjøre bildet litt mer familievennlig og koselig.

 

Ekte kjærlighet (ETTER)

 

Ekte kjærlighet (FØR)

 

Og dere skulle bare visst hvor lang tid Mammahjerte brukte på å photoshoppe dette bildet før hun la det ut. Før endringene lignet hun på Tande P som hadde slukt en hel hoppegnu som en glupsk anaconda.

 



Men selv om det kan virke fristende å pynte litt på grisen vil sannheten alltids komme for en dag før eller siden, så da er det egentlig like greit å bare akseptere skjebnen for det den er. Jeg er en voksen mann med hår i sakte retrett og poser under øya som ingen sminkekost kan gjøre noe med. Men jeg er i hvert fall meg selv og det er godt nok for meg. Og mirakuløst nok så holder det for frua også, så da er jeg fornøyd.

 

 

/ tommel opp!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Romjulskos i sofakroken

Julen kan tære på, både på voksne og barn. Da passer det fint med et hvileskjær i sofakroken.

/ sponset innlegg

Selv om man lover seg selv å være tidlig ute med både pakker og pynt synes jeg det blir et skippertak helt mot slutten hvert eneste år uansett. Mesteparten av førjulstiden er i det hele tatt en heseblesende og panisk jakt på de siste gavene, den beste ribba og den perfekte julestemningen.

Så kommer julaften og alle forventningene og spenningen eksploderer i et eneste stort julekalas med gaver, glitter, nei-mat og moro. Det er som en Eurovision-finale, bare med ribbe. Så våkner man opp på 1. juledag og luften har gått ut av ballongen.

Der julaften er selve klimakset, er romjulen det behagelige pusterommet som venter i etterkant. Romjulen er som en lang rekke med søndager der man ligger langflat på sofaen, mumser smågodt og lader opp i forkant av en ny runde med festligheter på nyttårsaften.

 

Just chillin´

 

Vel, for meg i hvert fall. Plutten er travelt opptatt med alle lekene han har fått til jul. Mesteparten av dagen løper han rundt på høygir mellom de nye lekene og brenner lyset i begge ender. Fra tid til annen kræsjlander han på sofaen for en velfortjent pust i bakken mellom alt det fysiske. Gjerne kombinert med en liten matbit.

Til slike hvileskjær passer det fint med påfyll som klarer å holde ham i ro noen minutter, mens fattern prøver å lure i ham en liten brødskive. Nettbrettet eller mobilen er selvfølgelig en sikker vinner og en ny app er alltid en innertier for å holde ham i ro lenge nok til at leverposteien rekker å skli ned.

 

En liten filmpause i sofaen for å lade batteriene


Elias er en knallfin app full av artige småspill og utfordringer. Den lille redningsskøyta Elias burde være kjent for de fleste og alt i appen foregår på norsk med kjente og kjære karakterer fra Elias-universet. Her kan man spille med memorykort, tegne, se på filmer og mye mer. Med andre ord en app med mange muligheter som er helt perfekt for late romjulsdager i heimen :-)

 

Elias-memory og goro på kjøkkenbenken. God stemning.

 

Plutten ser på film med hele kroppen


Legg merke til alle prosjektene som står på hold i bakgrunnen ;-)

 

Romjulsbonus! Laster du ned Elias-appen nå får du den kule filmen "Kruse Knallkul" helt gratis! Last ned appen fra AppStore, sleng deg ned på sofaen og nyt et lite hvileskjære i romjulen sammen med Elias og vennene hans.

NB: Filmen Kruse Knallkul tilbys gratis kun frem til 15. januar, så last ned nå :)


Last ned Elias-appen

 

/ Enjoy!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Julekalenderens bakside

Julekalender er en magisk ting, men den har også en ganske kjip bakside.

For i 24 dager i strekk har plutten våknet opp til en liten overraskelse hver eneste dag. En liten sjokoladebit, to vitaminløver og en luke i skrapekalenderen. Men nå.. ingenting. Da er det kanskje ikke så rart at han blir litt muggen og føler seg forfordelt. Hva skjedde? Hvor ble kalenderen av?

 

Fast rutine: 1 kalendersjokkis, 2 løver og P7 Klem på radioen.

 

Å prøve å forklare en 2-åring at julekalenderen selvfølgelig bare gjelder frem til julaften viser seg å ikke være så lett. Spesielt ikke siden han spør etter kalenderen som det første han gjør om morgenen, lenge før fattern har våknet opp og klarer å stable sammen ord på en fornuftig måte.

- Øøh, hvor det har blitt av kalenderen..? Jo, det skal jeg si deg. Julaften har jo vært allerede. Du husker når du fikk masse pakker som lå under juletreet? Det var liksom julaften da og etter den er det ikke mer kalender. Sånn er det bare.

Av den forklaringen var det nøyaktig 0 antall ord som gikk inn. Igjen, han er fortsatt 2 år. Så hva gjør man da? Når en liten plutt står der med kjempeskuffede øyne og lurer på hvor kalenderen har blitt av? I teorien kan man vel sikkert bare si "Vel vel Kjell, that´s life" og bevege seg videre, men ønsker jeg å ta den kampen i dag? Vil jeg egentlig skuffe en liten plutt med busete hår, trøtt øyne og bamsepysj?

Jeg vet at vi har noe småsnop i skapet og det er romjul. Vi skal bare kose oss hjemme i hele dag med lek og moro, fyr i peisen og grøt. Gidder jeg egentlig stå på prinsippene og gjøre dagen et lite hakk kjipere og kanskje risikere litt trassgråting på morgenkvisten?

... eeeller kjøper jeg meg litt tid ved at det plutselig helt magisk dukker opp en liten godtekladd i kalenderen igjen?

 La romjul være romjul. Livets harde realiteter blir det mer enn nok tid til senere.

 

Nei jøsses, se hva som plutselig dukket opp! Nissen altså ... fin fyr.

 

/ God jul!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Årets slappeste dag

Jeg ønsker herved å legge inn en formell stemme på 1. juledag som årets desidert minst produktive dag. Det er en dag da selv hunden vurderer å begynne med pottetrening for å slippe å gå ut på tur. En dag for å sitte og glo i skjermen, fyre i peisen og bo i joggebuksa.

Da jeg sto opp i dag så jeg en kis som var ute og jogget. Kjente at det gjorde meg en anelse irritert. Hadde lyst til å kjøre etter ham og gi ham et gult kort for usportslig oppførsel.

På 1. juledag skal joggeskoene stå og livet skal nytes slik:

 

That´s ma boy :)

 

Eller eventuelt slik (tusen takk til frua som "sier fra" før hun tar bilder og legger dem ut på nettet ...)

 


Men etter en rask power nap er fattern klar for fight igjen og på dager som dette er det faktisk suverent å ha barn, for de har fått mange nye leker som de kribler etter å få prøve og ALT er spennende. Og da flyr timene i vei på en dag som ellers ville sneglet seg av gårde som en skilpadde i motbakke.

I dag har jeg blant annet fått gleden av å skru opp et kliss nytt lekekjøkken, laget plastelinafigurer, kjøpt druer fra pluttens dagligvarehandel (fått seg kasseapparat) og selvfølgelig lekt med en av årets høydare på gavefronten: En bæsj.

 

Tjena!

 

Og hvis du lurer: Nei, man trenger ikke å være 2 år for å kunne ha det moro med lekebæsj. 33 år funker like bra. Hvis du synes det var en litt sær gave, se hva vi fikk av Christinas tante:

 

En stygg vase, fruktkniver formet som en ananas og en skranglete lysestake.
Og nei, New York-bildet er absolutt ikke inkludert ;-)

 

Det skal sies at nevnte tante (og onkel) fikk matchende, syngende Justin Bieber-tannbørster av oss :-D

Og forresten, til dere som husker innlegget Ukas krangel - På sengekanten, der frua og jeg kranglet om bruk av mobil på sengekanten... Vel, det blir det slutt på nå! Her er en av mine gaver til frua i år:

 

Jasså, så du liker Ken Follett? Vær så god, ta 3000 sider med Ken. Sees neste år.


Men nuh får det være nok for i dag, det er 1. juledag tross alt. Så da får jeg gå tilbake til det jeg drev med før jeg satt meg til å blogge, så snakkes vi i morgen.

 



/ Hu hei, nå er det jul :-)

* Følg Julehjerte på Facebook *

Når fattern hugger juletre

I alle år har jeg drømt om å starte en ny tradisjon med å ta sagen over skulderen og luske meg ut som en tyv i natten og rappe et juletre fra moder jord. Det er liksom noe forlokkende med tanken om å skjære ned sitt eget tre.

Og i år fikk jeg endelig muligheten! Og som en skikkelig bonus: På vaskekte lovlig vis! Jeg fant nemlig ut at det ligger en gård ikke så langt unna der jeg bor, nærmere bestemt Håkestad Gård, aka Larvik Pyntegrønt, der man kan stikke innom, få utlevert en sag og gå på trejakt i deres egne juletrerekker. Herregud, for et genialt konsept!


Mysigt.

 

Lille Røde Traktor! #starstruck



Et innslag av perlemor legger så absolutt ingen demper på stemningen.

 

Så med sagen på skulderen og plutten på slep la vi på vei ut i åkeren. Fee fi fo fum, her skarre sages!

 

Nu jävlar.


HMS-ansvarlig ser en annen vei mens treet møter sin skjebne.

 

Job done! Stolt over hva kontorfingrene har utrettet.

 

Og med det er juletreet på plass, lukten av gran fyller stua og gaver er pent plassert under treet. Så da kan julestemningen virkelig komme. Ingen som har vaska golvet her i dag, men det ække så farlig. Kakaoen smaker like godt okke som :-)

 

Godt i gang med å pønte tre

 

Yiiiiha, i morgen er selve dagen :-) Bare noen timer igjen nå, så er det kakao til frokost, med julekake, morgengaver og Tre nøtter til Askepott! Å herregud som jeg gleder meg! Kjenner jeg blir 12 år gammel hver eneste lille julaften og det er bare helt rått. Kommer ikke til å få sove ett sekund i natt, men det gjør ingenting. Det er juuuul!

 

 

/ high five!

* Følg Julehjerte på Facebook *

Luke 23 - Min første bokomtale

Bak dagens luke finner vi en av årets mest neglbitende øyeblikk for meg: Min alle første bokomtale!

 

Yiiiiiiha, terningkast 5!! :-)



Omtalen er skrevet av Sigrid Ringnes i Østlands-Posten og ble først postet her: "Henvender seg til tøffe menn med myke hjerter".

Her er noen høydepunkter:

- «Pappahjerte» er en underholdende bok som tar for seg livet fra å være en rotløs ungkar til å bli far for første gang. Og det er denne reisen leserne får bli med på. Vi får innsikt i hvilke tanker som dukker opp i hodet på den vordende pappaen gjennom denne prosessen. Kihlman er fortelleren, og deler raust av sine betraktninger og følelser. Han byr på seg selv, stopper ofte opp og reflekterer rundt store valg i livet og rollen som mann og pappa i dagens samfunn. 

- Den største styrken, som gjør lesingen til en fryd, er fortellerevnen og de mange morsomme formuleringene og beskrivelsene.

- Kihlman bruker en rekke metaforer, sterke overdrivelser og masse humor. Samtidig sitter man ikke igjen med følelsen om at dette bare er tull og tøys. Det er nesten så man ikke skulle tro at Kihlman har en «barnehatende fortid» som han selv skriver.

- Selv om det er mye humor og fjas, klarer han også å formidle en klokskap.

- Det som binder fortelling sammen og ligger i bunn for alt han skriver, er at dette er en eneste stor kjærlighetserklæring til det å få barn. Som leser blir man glad i «Plutten» og rørt av pappaens beskrivelse av hverdagslige situasjoner og kjærlighet til sønnen.

- Masse humor, fornøyelige formuleringer, høy gjenkjennelsesfaktor, god selvinnsikt, en god dose klokskap, underfundige refleksjoner og et par gode tips, gjør at dette er en bok som anbefales å lese. Boka henvender seg til tøffe menn med myke hjerter, men jeg tror den går rett hjem hos mange mammahjerter også.

Les hele omtalen på op.no

 

Og du: Det er fortsatt én dag igjen til jul, så hvis du fortsatt ikke er helt i mål med alle julegavene, slik ser den altså ut ;-)

 

Det er julegaven sin det ;-)

 

/ Bare eeeen dag igjen til jul!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Den rare alkoholdebatten

For en fantastisk helg det har vært. Her skriver man et ganske uskyldig innlegg til ettertanke om alkohol og noen linjer tatt ut av en sang, så ender det opp med et kommentarfeltbonanza helt uten sidestykke.

Av dette har jeg lært at å utfordre den norske kosen er noe av det skumleste man kan gjøre. Si hva du vil om alt annet, men kom ikke her og snakk dritt om sukker eller vinglasset mitt!! Da skal du få så øra flagrer! Det er på grensen til patetisk å se hvordan noen til de grader går i forsvarsposisjon bare man nevner ordet alkohol.

"Ååååh, du snakker om alkohol? Besserwisser! PK-mafia! Moralist!! Jævla hykler, hvorfor snakker du ikke om dette hele året og bare i jula? Jeg er så drittlei bloggere som bare skal tjene penger på å rakke ned på oss andre. Hæ, hvis du ikke klarer å ta deg et glass øl uten at det blir problemer, ja da er det DU som har et problem da. Kom ikke her og prøv å ta fra meg vinglasset mitt, din forbanna pekefingerviftende kapitalistbloggeridiot".

 

Ikke snakk dritt om vinglasset mitt!

 

Saken er bare den, at for hver eneste negative kommentar, blir jeg bare enda mer glad for at jeg skrev det innlegget. For det betyr at én person til har måttet tenke over temaet. Så kan ikke jeg gjøre noe med at folk ikke gidder å lese hele saken, men hopper rett til kommentarfeltet for å slenge med leppa, det er jo blitt en slags folkesport det der. Det er rart hvordan "la oss tenke litt over alkoholinntaket i jula", kan bli til "du er alkoholiker", men sånn går no dagan.

At mitt innlegg "Julen som ble ødelagt" har blitt lest over 100 000 ganger og fulgt opp med en sak på Side2.no "Det må da være lov å kose seg" der den har skapt en massiv debatt, gjør meg intet annet enn glad. For det betyr at jeg er inne på noe, at jeg har truffet noe og at noen har måttet tenke seg om. Topp stemning! Hadde jeg bommet helt ville saken falt død om uten at noen hadde snudd seg.

Og bare sånn så vi er enige: Ja da, du skal få lov til å kose deg. Sånn, da jeg sagt det en gang til.

For veldig mange skriver nemlig at det må være lov å kose seg. Alkohol i moderate mengder er ikke noe problem, ingen barn har tatt skade av at foreldrene tar et glass øl til maten, det må da værra lov å kose seg litt!! etc etc etc. Men disse kommentarene blir så ufattelig små i forhold til de som kan fortelle såre historier som viser hvordan det var å vokse opp med foreldre som drakk for mye. Vektmessig vil jeg si at én slik historie gjør opp for rundt 50 000 "det må da værra lov å kose seg"-kommentarer.

For det skal være lov å kose seg, men det er også lov å ta to minutter til ettertanke. Hvis dette absolutt ikke angår deg, så er det heller ingen grunn til å bli muggen. Hvis det angår deg er det helt sikkert fint å ta to minutter til ettertanke. Det betyr ikke at du er alkoholiker av den grunn, i hvert fall ikke i min bok. Fra min side handler det absolutt ikke om å "ta" alkoholikerne og gjøre alle til syndere, men heller å bevisstgjøre at selv litt alkohol kan bli litt for mye. Eller ikke. Men uansett er det fint å tenke over det.

 

Hælle måne, nå koser vi oss!

 

Og forresten: Til dere som "vet" hvordan det funker med blogger, altså at jeg skriver om dette kun for å få hundretusenvis med lesere og få masse oppmerksomhet rundt saken, så burde dere prøve å blogge en gang for å vite hva dere snakker om. Det er altså slik at jeg blogger hver eneste dag. Om meg selv, mitt liv som fattern og om verden rundt meg. Hvis det er noe dere der ute fatter interesse for, så er det dere som deler det med venner, snakker om det og skaper en debatt.

Det er ikke slik at jeg logger meg inn på bloggen med 100 000 ulike maskiner. Hvis en sak er interessant, så blir det mange lesere om den. Jeg vet at det er et litt kjedelig svar, for selvfølgelig er det mye mer moro å se for seg bloggere som kyniske konspirasjonsmakere som klekker ut saker på bakrommet, men det er nok bare viral spredning som bestemmer det der. Jeg skriver mange saker jeg, ofte flere om dagen, og mange av disse er det nesten ingen som leser.

Slik som den gangen jeg skrev om at jeg var på fisketur med noen kompiser og pilket etter gjedde. Den var det nesten ingen som leste, men jeg synes den var kjempeinteressant. Den gangen jeg skrev om at Caroline Berg Eriksen så flott ut fire dager etter fødselen hadde jeg ikke egentlig tenkt til å poste saken i det hele tatt, for jeg tenkte at det ble for uinteressant for folk. Men så gjorde jeg det likevel. Den saken fikk nesten 500 000 visninger i løpet av noen få dager. Så kort fortalt: Det er ikke jeg som sprer sakene, det klarer dere fint selv. Mediene og dere lesere sprer ting dere interesserer dere for, det er ikke noe jeg råder over. Jeg bare skriver om det som angår meg.

 

Og dette er ting som angår meg.

 

Tilbake til saken: Selv om reaksjonene for det aller mest har vært positive, så synes jeg det er rart at en tekst som bare handler om å gi litt ettertanke til en viktig sak kan skape så mye dårlig stemning hos mange. Det er på grensen til fantastisk å se hvor lite som skal til for å provosere folk når man utfordrer "den norske kosen". Plutselig er det JEG som har et alkoholproblem (...) og skriver om dette kun for å tjene penger på det. Og ikke bare det, men "hvor er du resten av året? Jeg er så drittlei av bloggere som deg, din forbanna hykler som skriver om dette kun i julen."

Vel ... Jeg har skrevet om det før også, om enn i litt annen drakt. Jeg skrev for noen måneder siden om at jeg drakk eplemost ute på byen istedenfor øl. To innlegg på rappen til og med. Her er det andre. Da fikk jeg også samme reaksjon fra noen. "Jasså, ute og vifter med pekefingeren, PK-moralistbesserwisser". Sukk. Grunnen til at jeg ikke skriver om det hele året er nettopp fordi jeg ikke ønsker å være en pekefingermoralistjævel. Dette er på ingen måte en anti-alkohol-blogg, men en pappablogg.

Men julen er barnas høytid og en tid for ettertanke, men også en tid da alkoholinntaket økes, og denne kombinasjonen tenker jeg passer fint for å snakke litt om alkohol. Litt på samme måte som at det er mest naturlig å reklamere for grillmat i sommerhalvåret. Så til deg som klager på bloggere som skriver tekster om alkohol rundt juletider: Fint at du synes det blir for lite resten av året, men det blir en anelse kontraproduktivt å slenge med leppa når vi først skriver noe. Det er ikke til spesielt stor hjelp for saken å prøve å hysje oss ned når vi først reiser oss. Klapp oss heller videre.

 

 

Jeg hadde egentlig tenkt til å komme med et radikalt forslag, men tror jeg lar det ligge. Eller ... Okei da, jeg kan jo uansett si hva det går ut på. Kjenner du til Earth Hour? Earth Hour er altså en verdensomspennende symbolsk markering og et uttrykk for folks vilje til å stå sammen mot klimaendringene. I år ble Earth Hour avholdt 29. mars kl.20.30 - 21.30 da folk i 162 land og over 7000 byer skrudde av lysene i huset sitt for å vise sin støtte til aksjonen.

De aller, aller fleste klarer helt fint å kose seg med alkohol uten at det oppstår problemer av det, men for mange er dette heller ikke tilfellet. Såpass vet vi, la oss ikke stikke hodet i sanden akkurat der. Så derfor (hold deg fast) hva om vi i år hadde satt ned flaska på juleaften og tatt en kollektiv hvit jul alle mann? Ville det vært så ille? Hadde man egentlig kost seg noe mindre, eller vi ha akevitt og juleøl til maten for å kose oss? Ville det ikke vært litt trivelig å vite at man ikke drakk, nettopp for å vise støtte til noen som har opplevd forferdelige dager med foreldre som drikker for mye? Ville ikke dette sendt et sterkt signal til alle de som ikke hadde klart å sette fra seg flaska? Det ville gått fakkeltog en lang gang!

Selv om man ikke har noe problem med alkoholen selv, ville det kanskje kunne bidra til at bare ett barn til der ute kunne fått en litt ålreit juleaften og hadde det ikke da vært verdt det? Ville det ikke vært fint å vite at man gjør noe godt for noe større enn en selv?

Nei uff, jeg får avslutte dette tankespillet. Jeg kjenner allerede på kroppen hvordan det risler og rasler på tastaturet til det norske kosefolket. Så du trenger med andre ord ikke å gå helt klikkedesperado på tastaturet altså, jeg har ikke lagt frem mitt lille alkohol-eksperiment for Erna og kongen, det var bare et liten tankerekke, kjære deg. Slapp av, jeg har ikke tenkt til å ta fra deg kosen. Gud forby.

Og du: God jul a.

 

/ Hau hau

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 22: Rocky Road

Bak dagens luke finner vi julesnopet over alle julesnop. Er du klar for en skikkelig bombe? Dette må være julens beste hjemmelagde snoperier, så legg fra deg kaloritelleren og bli med en tur ut på The Rocky Road!

 

Og DER fikk Grete Roede hjerteflimmer.

 

Resten av året prøver vi å være rimelig strikte når det kommer til sukkerinntak her i huset, men i julen kjører vi i år et skikkelig unntak. Rocky road. Mammahjerte skulle bare lage denne en dag hun var litt fysen og tenkte det kunne være et artig forsøk på å lage noe snop som også kunne gis bort som julegave.

Vel, la oss bare si det sånn at hele den første formen "forsvant" før en eneste gave var laget. Og det var ikke MEG for å si re sånn.. Damer og sjokolade = livsfarlig kombinasjon. For sjokoladen altså ;-) Hvis du ikke har smakt dette før og tenker at kaloriene kan ta seg en bolle bare nå rett før jul, er dette tiden for å hive på seg tøflene og løpe rett til nærmeste butikk. Og slik lager du herligheten selv:

 

...og DER fikk også datteren et illebefinnende.

ROCKY ROAD

  • 500 gram lys kokesjokolade (regner med de fleste typer sjokolade fungerer, mørk også dersom du foretrekker det)
  • 2 poser Dumle
  • 3 dl peanøtter
  • 1 dl pistasjenøtter (dette hadde vi ikke i hus da vi lagde den på bildet, fungerte altfor godt for det ;-) )
  • 2 gode håndfuller mini marshmallows

Fremgangsmåten er som følger.

  1. Del alle dumle-karamellene i tre biter. (I en oppskrift stod det at man først måtte fjerne papiret..)
  2. Miks disse sammen med nøttene og marshmallowsene.
  3. Smelt sjokoladen i vannbad og bland alt godt sammen før du heller massen over i en bakepapirkledd form.
  4. Sett herligheten i kjøleskapet. Så er det bare å vente!

 

Som sagt så egner dette seg også utmerket som gaver, hvis du rekker å holde av noen biter før frua støvsuger de i seg da.

Kalorier? Det tar vi i 2015 ;-)

 



/ Enjoy the rocky road!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ønskereprise: Julefrokosten

I kveld skrur vi klokken tre år tilbake til en helt spesiell julefrokost full av overraskelser.

* Gjesteinnlegg skrevet av Christina Mammahjerte, ønskereprise fra i fjor *

For helt nøyaktig tre år siden i dag, våknet jeg opp i sengen og tittet bort på en tom pute. Det var tirsdag, og det første jeg tenkte var at Peter måtte ha listet seg veldig stille ut da han skulle på jobb, siden jeg alltid pleier å våkne av at han smeller igjen en dør eller spiller litt for høy musikk. Så kom jeg plutselig på at han hadde tatt seg fri fra jobben denne dagen, fordi vi skulle kjøre hjem til familien min i Vestfold med julegaver. Vi skulle feire med Peters familie det året, og denne dagen skulle vi altså si god jul til mine nærmeste.

 

 

Jeg rullet ut av sengen, bokstavelig talt, for på dette tidspunktet var jeg nesten åtte måneder på vei, og magen begynte å bli rimelig stor. Jeg listet meg ut i gangen og så at døra inn til stua var lukket. Hmm. Det var da merkelig? Eller nei, det nærmet seg jo jul... det var selvsagt hemmelig julegave-verksted i stua! Jeg tok en kjapp tur på badet, kledde på meg og gikk ut i gangen igjen.

Plutselig åpnet døren seg, og der stod en hemmelighetsfull Peter. Han måtte ha hørt meg.

"Er du våken, da?", spurte han smilende, og jeg gjespet høyt mens jeg nikket. "Ok jenta mi, da kan du komme inn!"

Lukten av kongerøkelse og nystekt bakverk slo imot meg da jeg entret stua, dempet julemusikk klang fra høyttalerne og frokostbordet var dekket.

"Overraskelse! Jeg vet jo hvor sulten du er for tida.. Haha!", humret Peter, "derfor tenkte jeg å lage i stand julefrokost før du våknet. Jeg har vært på butikken og kjøpt inn masse godt pålegg! Og ferske aviser."

Jeg fikk øye på Gräddosten på bordet, og nå hørte jeg bare stemmen hans som en tåkelur i det fjerne. Ost! Jeg elsker ost! Og den lysten ble ikke akkurat dempet etter at jeg ble gravid. Også Gräddost, da! Det spiser vi bare ved spesielle anledninger. Hoho, han hadde kjøpt inn Gräddost! For en lykke.. Jeg satte meg, og skulle akkurat til å kaste meg over de nystekte rundstykkene og rive opp ostepakken, da Peter avbrøt meg:

"Kremt? Ja, kanskje vi skal åpne adventsgavene først?"

Jeg ble rød som en tomat da jeg trakk hendene til meg, og nikket samtykkende, "Ja, det glemte jeg helt. Er litt... Sulten... Kan du si..."

Den julen hadde vi kjøpt adventskalender-gaver til hverandre, og to pakker merket med «21» lå pent ved siden av hver vår tallerken. Jeg kikket ned på gaven Peter hadde kjøpt til meg. En liten firkantet eske? Å nei, ikke si han hadde kjøpt et smykke til meg! I hans pakke lå det tre hvite og rosa skumnisser...

"Eh, Peter?"

"Ja?"

"Eh.. Hva har du funnet på nå? Ble vi ikke enige om å ikke bruke store summer på adventsgaver?"

"Joda, ingen fare. Åh, nei, sånn ja. Nei, det er ikke hva det ser ut som, altså. Ikke noe dyre greier."

Jeg pustet lettet ut, og pakket forsiktig opp den lille pakken. Hmm... Det så da veldig ut som en eske fra en av byens gullsmeder..? Da jeg åpnet lokket kom en hvit stor plastikk-ring med store fargerike blomster på, til syne. Jeg knakk sammen i latter; "Haha! Denne var jo kjempesøt! Hvordan kom du på å kjøpe noe sånt, da?"

 

 

"Nei jeg husker du sa en gang at du ikke var så glad i smykker... Og at forlovelsesringen din mer enn gjerne kunne være en plastikk-ring."

Stillhet.

Forlovelsesring?

Hadde han akkurat fridd?

...Eller var det bare en humoristisk-romantisk gave?

Skulle jeg si noe?

Skulle ikke egentlig han si noe..?

Han så nok forvirringen i blikket mitt, for han kjappet seg å tilføye: "Ja, det er ikke en forlovelsesring, altså! Jeg syns bare den var litt søt. Litt sånn.. Deg!"

Puh... Vi hadde riktignok snakket om å gifte oss innen et par år, siden vi tross alt ventet barn og alt ting, men en forlovelsesring i adventsgave i bytte mot tre skumnisser... Kunne blitt pinlig!
Plutselig stakk det til i magen. Kynnere? Allerede? Skulle veene starte nå? Smerten forsvant heldigvis like fort som den hadde kommet. Det var visst bare sult.

Ahhh, Gräddost! Fokuset mitt var igjen tilbake på osten, og lukten av de nystekte rundstykkene var mer enn min sultne gravidmage kunne utstå. Jeg snappet til meg osten og røsket av topp-plasten i en bevegelse.

"Hei, vent litt da!", sa Peter, mens han kikket på meg med et forskrekket blikk. Jeg tror han hadde glemt hvor sulten en gravid kjerring kan bli.

"Kan vi ikke se på dagens aviser før vi spiser? Jeg har liksom vært på butikken og kjøpt inn et par, da."

På bordet skimtet jeg Dagbladet og Dagsavisen. Dagsavisen..? Jøss, det var et uvanlig valg til å være Peter. Han snappet kjapt til seg Dagbladet. Så jeg skulle altså lese Dagsavisen for første gang i mitt liv. I skrubbsulten tilstand. Okei. Hva var forsida i dag da? «Dame på sykkel mener at 5 km hver dag hadde løst halve klimaproblemet.» Tja, det er jo ikke verst å putte på forsida. Også en Ving-reklame helt nederst med ei jente som hadde prikk like solbriller som meg! Jøss.. Hun så da vitterlig ganske kjent ut? Er det ikke... MEG?!

"Peter?? SE HER!! Det er bilde av MEG i en reklame for Ving?! På forsida!!" Jeg ble sittende å studere bildene, det var jo nemlig hele tre bilder av meg der! Det tok litt tid før jeg enset teksten:

 

 

Hjertet mitt stoppet, øynene videt seg ut og munnen stod på vidt gap... Jeg kikket opp fra avisa, over mot den tomme stolen... men Peter satt ikke der lenger. Han stod nå midt på stuegulvet med en diger bukett roser i hendene. Smilet hans var ikke til å ta feil av, og idet han gikk ned på kne forstod jeg at han mente alvor.

"Du har jo sagt at den dagen jeg frir kan det godt være med en plastring, så derfor...", sa han mens han strakk frem den blomstrete ringen. "Nei vent, hvis jeg skal gjøre det her, så får vi gjøre det skikkelig. Teo!" Og inn kom hunden svinsende med et rødt hjertebånd rundt halsen, med noe som glinset og blinket... Jeg skjønte fort at han hadde fått jobben som ringbærer, for der hang det en nydelig diamantring.

 

uM7RUf on Make A Gif, Animated Gifs

 

"Sånn, nå kan vi fortsette.", sa Peter. Og så kom han med sin lille tale. Sin bunke med velvalgte ord og smiger som jeg ikke husker et eneste ord av.
Det første jeg fikk stotret frem var "seriøst?", før det ble tårer, gledeshyl og elefanthopp... mener til og med å huske at Peter måtte spørre meg om hva svaret mitt ble.

For en dag. Og for et minne. Ikke mange kan skryte av å ha blitt fridd til på forsiden av en avis! Peter virker kanskje som en fjasete fyr, men han kan altså også være verdens mest romantiske.

Og etterpå fikk jeg lov til å spise så mye Gräddost jeg bare ville.

 

/ Lik hvis du heier på kjærligheten og syns Gräddost er godt

Les også: "Kjærlighetsredet" av Christina Mammahjerte

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 21 - Julemorgen

Bak dagens luke finner vi den perfekte start på dagen, slik man jo kan forvente av den fjerde søndagen i advent ...

Etter rundt ti timers søvn våknet jeg opp av meg selv i et rom som var lunt og godt. På enden av senga sto plutten med en kopp nytrukket kaffe i hendene. ?Vær så god, far?, sa han før han serverte nystekte rundstykker med brunost. Deretter gikk vi ned i stua der julens fortryllende røkelse fylte luften, kun ispedd undertoner av nytrukket kakao. Deretter satt vi oss i sofaen og ga hverandre varme koser mens tre ekorn satt utenfor vinduet og nynnet seg gjennom Alf Prøysens julekolleksjon.

 

Gooood morgen, Peter. Nøtt?

 

Eller nei, vent nå litt, det var kanskje ikke helt sånn det var. Det var vel kanskje litt mer sånn:

Klokken har ikke enda slått 06.00 i det plutten fyrer i gang og lar basunene gjalle for fulle mugger "UÆÆÆÆÆÆH!!!". Vi er hos farmor og farfar for anledningen og han har våknet opp på ukjent sted. Da er det sikkert lurt å skrike som om man har Gamle-Erik i hælene. Fattern våkner opp til hamrende harehjerte og skrekkpanikk. Jeg løfter plutten ut av senga og han svarer med å sette i et stort smil og rope "det er morgen!". Før jeg rekker å protestere har han vridd seg ut av armene mine og løpt i vei.

- "Så fint for deg da", tenker jeg. Etter følger fattern med et hjerte som hamrer urovekkende og øyne som knirker tørt.

 

Er i farta!

 

Det er morgener som dette da man titter inn i kjøleskapet uten å finne noe som helst. Man kan bare stå og stirre på en pakke gulost og lure på hva man skal gjøre med den. Å smøre brødskiver nå blir jo altfor mye opplegg. For omtåket til å tenke, for trøtt til å bry seg. Så da blir man bare sittende og glo inn i tv-skjermen og vente på at kroppen skal reagere. Selv ikke kaffe vil redde dagen nå. Plutten hopper rundt i sofaen og stråler som en sol. Skulle trodd han hadde drukket red bull hele natten gjennom.

Men så går det litt tid og kaffen sparker inn. Jeg får fyr i peisen og plutten får i seg en yoghurt. Varmen kommer tilbake i skrotten. Så står farmor og farfar opp, egg kokes, te traktes og lys tennes. Fire trøtte tryner samles i sofaen for julefrokost, julekos og fire tente adventslys. Og vipps så ble det julemorgen allikevel.

 

 

/ 3 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 20 - Latterkrampe

Bak luke nr. 20 luke finner vi julens desidert største latterkrampe!

Du har sikkert sett flere slike videoer på Instagram i det siste og ja, ta det fra en som endelig har fått lastet ned appen, det er helt magisk.

De to siste dagene har vi stort sett ikke gjort annet i huset enn å ta filmsnutter av oss selv og barna, og ledd oss fillete i etterkant. Kan ikke se for meg at jeg får gjort stort annet i romjulen enn dette:

 

 

Og her er et vakkert bilde av mine nydelige barn:

 



/ God lørran! 4 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Julen som ble ødelagt

Julen som skulle bli så bra ble plutselig ødelagt. Og vipps var juleaften blitt til årets verste dag.

Jeg satt her en kveld og hørte på litt ymse julemusikk da jeg plutselig ble sittende og høre på teksten i "Christmas could have been good" av Mandio Diao. Sangen handler om en jul som kunne blitt så bra, men som blir ødelagt av noe som gjør juleaften til årets aller verste dag.

"Your mummy´s crying loud. Daddy´s decorating the wall and the christmas tree. It´s the worst of days, so you lay down in your bed.

Oh, christmas could have been good."

Teksten handler kort fortalt om en far som drikker seg full på juleaften og ødelegger julen for hele familien. Om knuste forventninger og håp om en jul som skulle bli så bra, men som til slutt blir et mareritt.

 

 

Det verste er: det skal ikke så mye til. Vi vet alle hva alkohol gjør med kroppen. Den gjør deg utilregnelig og annerledes. Det handler ikke nødvendigvis om å drikke seg full, for man endrer seg helt ubevisst, om enn bare en liten smule, etter bare noen slurker. Begynner å oppføre seg annerledes, te seg annerledes, snakke annerledes. Selv om man kanskje ikke plukker det opp selv, så er det andre som gjør det. Barn plukker opp sånt.

Det trenger ikke være snakk om å spy ned veggene, men la oss ikke være skinnhellige når vi snakker om alkohol. Jeg vet at ingen liker å innrømme dette, men der det finnes alkohol finnes det rus og der det finnes rus finnes det et spillerom for feilskjær. Veldig sjelden ser man to edru mennesker havne i slåsskamp i en taxikø klokken tre om natten, la oss i hvert fall erkjenne såpass.

Selvfølgelig skal det være lov å ta seg et glass rødvin og kose seg, men litt kan fort bli litt for mye, spesielt i julen. Jeg vet at dette er et sårt tema, men jeg synes ikke vi skal unngå å prate om elefanten i rommet bare fordi det er litt ubehagelig. Såpass skylder vi våre barn.

 



Selv kan jeg kun huske å ha sett muttern og fattern lett brisne én gang i løpet av barndommen. Vi var i Frankrike på sommerferie og jeg og min storesøster hadde tilbrakt kvelden i leiligheten til farmor og farfar, mens mamma og pappa var ute og nøt en bedre middag. Og vin. Jeg husker veldig godt den lille spaserturen tilbake til vår egen leilighet da de hentet oss på kvelden.. Mamma og pappa holdt oss i hendene, vi pratet og lo, men noe var annerledes. Ikke feil på noen som helst måte, men likevel. Annerledes.

Denne helt uskyldige episoden har brent seg fast i minnet, ikke som noe negativt, men som et øyeblikk av forvirrende usikkerhet. Og når jeg ikke klarer å glemme noe så jovialt som dette, hvordan må det føles for et barn når pappa plutselig river ned juletreet på juleaften mens mamma gråter på sofaen? Noen sjanse for at man glemmer det med det første? Neppe.

Ja vel, så er terskelen ganske høy for at man river ned juletreet, men hva med en unødvendig liten krangel mellom mor og far? Hva med litt for høy latter? Hva med en juleklem som stinker av alkohol? Barna merker sånt så mye bedre enn oss.

Selv kan jeg merke det på hunden allerede etter en øl eller to. Det er så rart, for han fanger det opp lenge før jeg egentlig tenker over at jeg har drukket noe selv. Plutselig vil han ikke kose med meg og legger seg heller i kurven. Men jeg er jo i knallhumør! Jeg vil jo bare kose! Men det er som at han plutselig ikke forstår meg lenger. Eller er det jeg som ikke forstår ham? For han lukter det, føler det, vet det. Noe er annerledes. Ikke farlig, bare ukjent og annerledes. Det gjør ham usikker og det liker han ikke. Det gjør ikke barn heller.

 

 

Og i julen kan det lett gå over styr. Det handler ikke nødvendigvis om å drikke seg snydens, for litt for mye trenger ikke være mye. Noe er annerledes. Resten av året tar man kanskje bare et rolig glass rødvin her og der, og det er selvfølgelig helt greit, men i julen trappes alt av inntak opp og det skal ikke mye akevitt til før kroppen og fornuften takker for seg.

Jeg sier ikke at man ikke skal drikke i julen, jeg vifter ikke med avholdsflagget og retter pekefingre, jeg ønsker bare at man tenker seg om en gang eller to før man bøtter innpå både øl og akevitt til julematen. Man vet aldri hva barna føler når de sitter på den andre enden av bordet eller når de våkner midt på natten og trenger en trøstende kos.

En liten akevitt kan være én akevitt for mye. Kanskje ikke for en selv, men for en som bak lukkede øyne får julen ødelagt.

 

"Daddy´s here again. He´s got his anger and way to drunk to speak, so he can´tunderstand your misery at all. It´s the worst of days and we hope that it fades away.

Oh, christmas could have been good."

 

 

/ Til ettertanke

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 18 - Dette diktet

Bak dagens luke ligger et vakkert lite dikt til ettertanke. Som nybakt pappa til en liten snuppelure kjenner jeg at dette treffer meg rett i hjerterota.

 

Datteren min av Gro Dahle

Datteren min vokser ut av hendene mine og inn i armkroken. Ut av armkroken og opp på skulderen. Du må ikke vokse så fort, sier jeg. Datteren min vokser ut av fanget mitt og fram på gulvet. Den skitne ullgenseren. Det flokete håret. Opp fra gulvet og ut av døren. Da tar jeg henne hardt i armen. Nei, sier jeg.

 


Takk til @renpoesi som delte diktet på Instagram.


/ 5 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Topp 5: Norske og rare julesanger

Hvem får æren av å hente hjem edelt metall for den aller beste norske julesangen? Bli med, så får du se. Vi følger opp gårsdagens oversikt over beste og verste julesanger, med de fem beste norske og rare julesangene. Jeg må ærling innrømme at det var utrolig vanskelig å kun plukke ut fem norske julesanger til denne lista, for det finnes sååå mye bra å ta av.

Det føltes nesten som landssvik å ikke ha med Prøysen på lista, men dette skal jo ikke være folkets favoritter heller, så da får det heller bare stå sin prøve. Sorry, Alf. Nok om det, nu kör vi!

 

 

Topp 5: Norske julesanger

 

5. plass: Home for christmas - Maria Mena

Skal ikke si at jeg er noen svoren Mena-fan sånn ellers, men denne sangen treffer meg midt i gørra. Kan også ha noe å gjøre med at denne sangen kom ut for fire år siden, akkurat den julen da jeg og frua var helt i startgropa og alt var bare sommerfugler <3

 

4. plass: En stjerne skinner i natt - Oslo Gospel Choir

Det blir liksom ikke helt jul uten en skikkelig korsang og denne herligheten gjør meg myk og varm og klar for jul.

 

3. plass: Vårres Jul - Hans Rotmo

Det er noe med denne sangen som meg til å drømme om kanefart i trolsk norsk vinterlandskap med fullmånen i taket og snø som henger tungt på trærne. Absolutt en av de aller koseligste norske julelåtene.

 

2. plass: Upp gledjest alle, gledjest no - Odd & Sissel

Odd og Sissel, kan det egentlig bli norskere? Felespill, to syngende nasjonalikon, dialekter som møtes og en stor bøtte juleklisjeer. Kan det bli bedre? Det blir som å spise en brødskive med brunost og drikke melk rett fra kartongen mens man klager over naboen som tror han er noe (ref. jantelov). Favorittøyeblikk: 44 sekunder uti. Hør stemmen til Sissel som triller og kjenn julen komme rullende etter.

 

1. plass: Eit barn er født i Betlehem - Bukkene Bruse

Advarsel: Dette er en skikkelig raring av en låt. Hvis du ikke har hørt den før vil du helt sikkert ikke like den på første forsøk. Men gi den litt tid. Gi det et par forsøk til. Den vokser på deg. Det som gjør denne sangen så enestående er ikke bare bruken av hardingfele eller at teksten er tonesatt av en melodi fra Sunnmøre, men vokalist Arve Moen Bergsets helt særegne syngemåte kalt kveding.

Musikkvideoen er ikke stort å skryte av, men gi den et par sjanser. Gjerne til julegavepakking eller når resten av huset sover og du sitter i sofaen med stor kopp julete. Før eller siden vil den krype inn under huden på deg og da vil du elske den. Det gjør i hvert fall jeg. Det blir rett og slett ikke jul uten. Så tusen takk nok en gang til muttern og fattern som har fylt meg med rare juletradisjoner oppigjennom ;-)

Men nå, la oss hoppe over til noen litt alternative julehits. Her finner vi en liten godtepose av hits og rariteter. Kanskje en ny favoritt du ikke har hørt før?

 



Topp 5: Alternative julesanger

 

5. plass: Christmas lights - Coldplay

Hatten av for et kommerst popband for å klare å lage en julelåt helt uten bismak!Coldplay altså. På sitt beste er de fantastiske, på sitt verste er de en anelse irriterende. Men dette er julemagi i en liten pakke. Må jo bare elske det pianospillet som danser seg rett inn i hjertet.

 

4. plass: Staysmann & Lazz - Se så glad nissen er

Denne fjasete tøysesangen snek seg inn på julelista vår i fjor da vi danset rundt på kjøkkenet med plutten i armene. Og sånn kommer man seg inn i folks julearkiver. En lystig gladlåt med en morsom tekst og selv om dette absolutt ikke er stor kunst, så funker det fint med en mini i armene. Prøv selv :)

 

3. plass: The Killers - Happy birthday Guadalupe!

Denne hørte første gang her for noen uker siden, men jeg digger den! Skikkelig gladlåt som inviterer til fest og moro. Og den magiske stemmen til Brandon Flowers er jo grunn nok til å elske denne sangen.

 

2. plass: Radioresepsjonen - God jul

Oh yes, det stemmer. Julelåta til Tore Sagen som startet som gjøn har sunget seg rett inn i mitt julehjerte. Det er noe med den koselige starten og strofer som "en kjeft med gløgg" som jeg ikke klarer å si nei til.

 

1. plass: Mando Diao - Christmas could have been good

Ikke alle julesanger trenger å handle om snømenn og jesus og lykke og glede. Denne handler om at julen kanskje ikke nødvendigvis blir like bra for alle. En sår og nydelig sang fra Mando Diao, et av mine absolutte favorittband fra söta bror. Trist tekst til tross, en viktig påminner om å ta vare på de som står en nærmest i julen.

 

BONUSLÅT!!

Jeg MÅTTE bare ha med denne fantastiske gladlåta. Samtidig vil jeg også benytte anledningen til å hilse til min neste eldste bror som haaater denne sangen. Sorry bro, men papen har kommet for å bli! :-D

 

Da ska bli andre boller når papen kjem heim - Salhuskvintetten

 

Dett var dett, folkens. Legg gjerne igjen navn på din favorittsang eller sleng igjen en link i kommentarfeltet :-)

 

/ papen kjem heim!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 18 - Julegaver fra barnehagen

I hele desember har plutten vært så hemmelighetsfull. Vi har spurt og spurt hva han har gjort i barnehagen, men han har ofte vært tyst som en østers. "Hemmelig", svarer han bare. I dag kom endelig svaret:

 

Pluttens pakkeverksted!

 

Jeg trodde jeg skulle dåne da han rakte meg posen med det lille juletreet på. Posen full av gaver til familien, gaver han har laget i barnehagen mens vi har gjort andre ting. Gaver han har snekret med de andre barna mens vi trodde han bare bygde lego. Nei da, han har puslet og kost seg, smilt og gledet seg til å gi oss pakker til jul. Jeg så det i blikket hans.

Det er ikke så farlig hva som er i pakkene egentlig. Jeg antar at det er dorullnisser og den type ting. Det kan også bare være en kongle med litt lim på, det er ikke så farlig. Det viktigste er tanken og begeistringen. En kongle er så mye mer enn en kongle når den er dandert med omtanke og pakket inn med glede. Og i hans øyne er det så mye mer enn bare en kongle. Det kan være en kaffekopp eller en mobiltelefon, eller kanskje en liten bjørn.

Det er så rart å vite at han har gjort alt dette mens vi har gjort noe annet. Han har sin egen lille verden på gang han. Dette har vært hans lille hemmelighet, jeg så det i blikket hans. Han var stolt.

Det var pappa også. Så veldig, veldig stolt.

 

 

/ 6 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Topp 5: Beste og verste julesanger

En skikkelig god julesang kan smake søtere enn den deiligste gløgg, men en dårlig julelåt kan ødelegge jula mer enn et flyvende reinsdyr med magesjau.

Derfor ønsker jeg å presentere mine fem favorittsanger på julefronten, men også de fem mest ødeleggende julesangene. Kan jo ikke bare vise frem kremen heller, må ta med medaljens bakside. Litt som yin og yang det der.

Så derfor, uten videre introduksjon eller unødvendig tomprat, her får dere mine kandidater for de fem beste og verste julesangene. Vi starter med de verste ;-)

 

 

TOPP 5: VERSTE JULESANGER

 

5. plass: Oh holy night - Christina Aguilera

Oh Holy Night er absolutt en av mine julefavoritter, men denne versjonen kan få tærne til å krølle seg i frustrasjon. Hvorfor må amerikanere alltid kjøre på med vokalonani og overdrevne mengder av alt? Christina har i utgangspunktet en flott stemme, men denne versjonen er bare for mye smør på flesk på bacon.


4. plass: All I want for christmas is my two front teeth - Spike Jones

Sangen høres søt ut helt på starten, men etter 3 sekunder er man lei både stemmen og plystringen. Fra der og ut er det bare en kamp om å ikke hive radioen ut av vinduet. Denne var sikkert hysterisk og nyskapende da den ble produsert på 40-tallet, men i mine øyne har den tålt tidens tann akkurat like godt som en åpnet kartong med melk.

 

3. plass: Wonderful Christmas time - Paul McCartney

Paul McCartney... På sitt beste er han et geni, men på sitt verste lager han ting som dette. For en stor Beatles-fan blir dette som å høre Mozart fremført på elgitar. På danskebåten. På julebord. Etter midnatt.

 

2. plass: Last christmas - Whigfield

Da jeg begynte på denne listen hadde jeg aldri trodd at Wham IKKE skulle dukke opp på listen, men Whigfield klarte faktisk å snappe fra dem plassen med denne hårreisende coverlåten fra 90-tallet. Hvis ikke George Michael har saksøkt henne for usportslig oppførsel forstår jeg ingenting.

 

1. plass: The Christmas shoes - Newsong

Å du hellige amerikaner, dette blir for svulstig! Sangen handler altså om en liten gutt som skal kjøpe sko til moren sin til jul (tnååååååh!) fordi hun er døende (hva sa?) og han ønsker at hun skal se bra ut i tilfelle hun møter Jesus (les: parkere tøflene) i løpet av kvelden. Vokalisten gir så pengene til gutten og blir så fornøyd med seg selv at han tar det som et tegn fra Gud om at vi alle må huske hva julen handler om...

Det høres kanskje en anelse poetisk ut, men hele pakken ender bare opp som et krampeaktig forsøk på å kapre ALT av julestemning, sympati og kristen nestekjærlighet i en og samme pakke. Sangen gir deg et overflødighetshorn av svulstigheter og føles som å spise 24 kokosboller på rappen. Fysj.

Hvis du virkelig ønsker en godbit skal du derimot se Patton Oswalts hysterisk morsomme analyse av nevnte "Christmas Shoes". Fikk meg til å le meg fillete i hvert fall. Sjekk ut Patton Oswalt - Christmas shoes.

 

Nei uff, dette ble tøft for øret. Stakkars nissefar ligger helt sikkert og vrir seg på Nordpolen, så rist av deg alle uhumskhetene og gjør deg klar for fem vakre sanger som ringer julen rett inn i sofakroken.

 



TOPP 5: BESTE JULESANGER

 

5. plass: Holly jolly christmas - Michael Bublé

Michael Bublé, hva gjør du her?! Jeg liker deg jo ikke engang. Jeg kan ikke utstå 99 % av musikken du lager. Men akkurat denne lystige julecoveren sitter rett i fletta! Man må jo bare bli glad av denne lekne versjonen av sangen. Du hører at han er glad når han synger og det smitter over. Vel blåst, Michael!

 

4. plass: Walking in the air - Film: The snowman

Åh, du magiske julestemning. Denne sangen har blitt umåtelig populær de seneste årene og det med rette. Sett resten av verden på pause, skru på lyden og nyt denne fantastisk vakre perlen av en julesang og den fortryllende stemmen som knuger seg rett til hjertet.

 

3. plass: Feliz Navidad - Boney M

Denne sangen er egentlig bare 98 % rar og 1 % klein og 1 % julerelatert, men jeg har vokst opp med denne sangen. Muttern har alltid pumpet juleplata til Boney M hjemme i huset mens hun stekte medisterkaker og svinset rundt på kjøkkenet og denne sangen gir meg de beste juleassosiasjoner i verden. I love it! Feliz navidad!

 

2. plass: Pie Jesu - Andrew

Pie Jesu er en magisk julesang. Hadde egentlig tenkt til å gå for en video med Sølvguttene eller Sissel Kyrkjebrøl, men denne versjonen fra Britain´s got talent er bare så sår og nydelig at jeg måtte gå for den. Hvis du ikke har sett den før: Klikk! Du kommer til å få en tåre i øyekroken, jeg lover.

 

1 plass: Oh holy night - Home alone

Ingen over, ingen ved siden. Uten O holy night kan jula bare gå hjem. Og akkurat denne versjonen er hentet fra en av tidenes beste julefilmer, Home Alone 1, så da får man dobbelt opp av både julestemning og frysninger. Sukk. Så vakkert. Alltid skal hårene i nakken reise seg i refrenget.

 

That´s it, folks! Så, er du enig/uenig? Noen jeg helt har oversett? Legg gjerne igjen navn på sang eller link i kommentarfeltet.

MEN DU: Mens jeg jobbet med å komme opp med alle disse sangene kom jeg over veldig mange andre som jeg også ønsket å ta med. Derfor har jeg også laget en liste over mine norske julefavoritter, samt fem julesanger som er litt ... annerledes. Kunne det vært interessant med nye lister i morgen? I så fall, gi meg et pip i kommentarfeltet :)

 

/ laaaast christmas I gave ju maj haaart

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 17 - Julekonsert

Bak luke 17 finner vi de tradisjonelle julekonsertene. Finnes det egentlig noe bedre i all julestria enn å komme seg litt ut av huset, gå lydløst inn i en blikkstille kirke, synke ned på en kirkebenk, slenge fra seg skjerfet, nyte musikken og bare ta inn over seg julens fred og ro?

 

God julestemning

 

Konserten vi var på i går var med to lokale brødre som hadde satt sammen en fantastisk miks av klassiske perler og nyere juleslagers i Alf Prøysen-land.

Underveis ble det sagt en setning som jeg synes var så fin: Det er et mirakel hver gang et lite barn blir født. Og det kan jeg stille meg bak. Det trenger ikke være snakk om Jesus eller Elvis, hver fødsel er helt i grenseland til å kunne kalles et mirakel. Alle som har overvært en fødsel kan vel være enig i det.

Og med det tankekorset ble hele konserten en veldig rørende opplevelse der jeg for det meste ble sittende å tenke på de to små som lå hjemme og snorket, mens brødrene på scenen sang fletta av publikum.

 

Anders Gjønnes og Åsmund Gjønnes Tvedten

Flaks at det var så mørkt inne i kirken underveis, så ingen fikk et glimt av fattern som satt på bakerste rad og snufset ;-)

 

/ 7 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinn julens hviteste smil

Vil du ha et blendende hvitt smil så strålende at det får Sølvguttene til å se ut som en gjeng med slubberter? Vel, nå har du muligheten :)

/ sponset innlegg

Som du kanskje vet eller ikke vet, så har jeg klart å karre meg til hele to nominasjoner i årets Vixen Blog Awards. Dette er jo i utgangspunktet en prisutdeling forbeholdt de usannsynlig vakre og moteriktige, men i år har det altså klart å luske seg med en skjeggete kis med babygulp på skjorta. Eller Norges tøffeste rosablogger, som jeg liker å kalle meg.

Så hvis jeg skal ha noen som helst mulighet for å hamle opp med den kvalmende perfekte bloggeliten tenkte jeg at jeg må gjøre noe for å blende dommerne. De vil jo selvfølgelig ikke gi meg prisen hvis jeg ser ut som en blek kopi av Marve Fleksnes.

Derfor har jeg tenkt. Tenkt så det knaker. Hva er det folk liker? Hva er det som kan kuppe hele prisutdelingen rett foran snuta på radmagre modeller og moteriktige hatter? Hva er det som gir et vinnende førsteinntrykk mer enn noe annet? Jo, et blendende hvitt smil!

 

Et sånt smil fanger oppmerksomheten til folk vettu!



... det gjør ikke et sånt.

 

Utfordringen er jo at jeg selvfølgelig ikke har et prikkfritt dollarglis tilgjengelig, til det har jeg drukket altfor mye kaffe oppigjennom.

Derfor har jeg kalt inn eksperthjelp fra sidelinjen som skal hjelpe meg til å hypnotisere dommerne med et smil så hvitt og gnistrende at de ikke kommer til å ha noe annet valg enn å sende med meg minst én statuett tilbake til Vestfold.

Swiss Whitening er profesjonell tannbleking man enkelt gjør hjemme selv. Alt man gjør er å pusse tennene på vanlig måte, deretter påføre en helt spesiell gel i en tannbeskytter som man deretter setter på tannebissene og lar være der 30-60 minutter mens man gjør andre ting.

Før førstegangsbruk må tannbeskytteren varmes i varmt vann og formes etter tennene, dette gjøres kun én gang og tar få sekunder. Deretter er man klar og å bruke denne tannblekingen er enkelt som 1-2-3:

 


1: Finn frem kittet mens du pusser tennene som vanlig.

 

2: Påfør gel i tannbeskytter.

 


3: La virke i 30-60 minutter mens du tar selfier eller gjør noe annet lurt.

 

Jeg har akkurat begynt å bruke produktet og synes allerede nå at jeg kan se at det begynner å danne seg et prisverdig smil der inne. Og det lover godt, for hvis jeg skal klare å slå de andre nominerte, slik som Komikerfrue og Caroline Berg Eriksen, ja da trenger jeg et ess i ermet. Og jeg har stor tro på at et smil så rent og vakkert at det får Jan Thomas til å se ut som en ussel lommetyv er veien å gå.

Så får vi se når det nærmer seg om det blir noen pris eller ikke, men et flott smil så gnistrende at det kan kuppe et jobbintervju kommer godt med uansett.

 

#tannbeskytterselfie.


VINN JULENS HVITESTE SMIL 

Kunne du også tenke deg å vinne en profesjonell tannbleking til deg selv eller en du er glad i til jul? Strålende, for nå har du muligheten! I samarbeid med Swiss Clinic har jeg fått anledning til å dele ut to slike Whitening kits til en verdi av 595 flis hver. Alt du trenger å gjøre er følgende:

Legg igjen en kommentar med navn, e-post og svar på følgende spørsmål:

Hvilket land går igjen i tittelen til tannblekingsproduktet som gir deg julens hviteste smil?

a) Mongolia

b) Sveits

c) Holmestrand

 

OBS 1: Husk navn, svar og e-post.

OBS 2: Julen nærmer seg med stormskritt og derfor trekkes vinnerne allerede i morgen (onsdag 17.des), så vær rask på labben. Legg inn ditt navn, svar og e-post med det samme. Og du: Lykke til!

 



Kampanjetilbud!

Swiss Whitening er kjempenkelt, raskt og har bevist effekt, i tillegg til å være skånsom mot emalje og tannkjøtt. Og akkurat nå er det er et kampanjetilbud på tannblekingssettet til kun 595 kroner (vanlig pris 1495 ,-). Det er rasende billig, så klikk her for å gå rett til tilbudet.

Les mer: Følg Swiss Clinic på Facebook

/ High five!

Luke 16 - Radiosnutt

Bak luke 16 finner vi to små radiosnutter, for på fredag hadde jeg nemlig den store glede og ære av å få besøke det kjempetrivelige fintfolket i NRK for å prate litt om julen, Vixen Blog Awards og alt det der.

 


Jeg hadde blitt invitert dit mot at jeg tok med meg en liten pyntegjenstand som jeg kunne henge radiostudioets juletre og fortelle en personlig historie som hører med gjenstanden.

Valget falt til slutt på en pepperkake som plutten og jeg hadde bakt tidligere i uka, Med den fulgte en historie om en av mine aller beste juleminner.

 

 

Siden kaffen var god og stemningen på topp, ble jeg sittende i studio også over nyhetspausen og ble jaggu med på to ulike klipp :-). Og de kan du selvfølgelig høre her.

 

 

Hør klipp 1: Pepperkaker og juletradisjoner

Hør klipp 2: Vixen Blog Awards og stikk i siden til Caroline Berg Eriksen

Og du.. hvis du har lyst til å være en engel og stemme på meg for årets Vixen Blog Awards i kategoriene Årets Livsstilsblogg og Årets Nykommer, så gjør du det ved å klikke på bildet under:

 

Får du ikke opp bildet? Klikk her for å stemme


/ High five, 8 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinnerne av signerte pluttebøker

Vinnerne av signerte pluttebøker er kåret!

Men før vi kommer så langt vil jeg bare på vegne av Plutten få si tuuusen takk til alle som deltok. Helt utrolig kult og rørende at nesten 500 folk ønsket å hoppe på denne eksklusive, once-in-a-pluttime muligheten. Sånt kan jo gjøre en småsyk pappa bare enda mer snufsete ;-)

 



Vinnerne er nå kåret og her ser du en liten snutt av hvordan det gikk for seg da plutten kvesset både penn og malekost for å signere sin limited "plutt" edition av boka.

 



Kjenner jeg er litt stolt av plutten som er en racer på bokstaver, men samme det, jeg skal ikke holde dere på pinebenken lenger. Så here goes. Vinnerne eeeeeer:

Maja Rye

Gordis

Silje K

 

Tommel opp :)

 

Vant du ikke? Fortvil ikke, boka kan fortsatt bestilles og rekke frem til jul ved å klikke på bildet under:

 

Du kan også bestille ved å klikke her.


Nok en gang: Tusen hjertelig takk til alle som deltok!

Og du: Det dukker tidsnok opp nye konkurranser og muligheter her på bloggen, og neste gang kan det være din tur :-)

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 15 - Pepperkaker i kaffe

Øynene knirker opp. Lyden av en sur ringeklokke kommer farende fra langt bak i hjernen et sted. Først som en alarm i en fjern drøm, deretter som en kjip påminnelse om at en ny dag truer så altfor tidlig. Øynene er som limt og ryggen knirker motvillig når jeg ruller meg over på siden for å slå av den masete mobilalarmen.

Jeg tusler ut på badet med lutet rygg og bustete hår. Drar på meg en joggebukse, en myk genser og lodne tøfler. Ikke klar for å starte dagen enda. Skrur ikke på lysene i taket.

Så tasser jeg ned på kjøkkenet og skrur på kaffemaskinen. Den hoster og harker, gjør sine oppvarmingsøvelser og fyrer av sted. Ikke lenge etter står koppen der. Full av leskende glede og fristende. Plystrer flørtende på meg. Jeg lar meg forføre, samtidig som jeg snapper til meg en godbit som ligger gjenglemt og ensom på kjøkkenbenken.

Så deiser jeg ned på en kjøkkenstol og fyrer opp macen. Med en forsiktig hånd og et trent øye senker jeg pepperkaken ned i kaffen. Jeg lar den hvile et øyeblikk for å slurpe til seg så mye kaffe som mulig uten å brekke. Så drar jeg den opp i siste liten og klasker den rett i munnen. Så nyter jeg. Sprø, myk, varm, kald, søt, sterk og fortryllende.

Da først kan dagen starte.

 

 

/ 9 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinn limited edition julegave

I dag skal jeg lodde ut en premie som kun vil bli produsert i tre eksemplarer noensinne! Bli med!

Nå tenker du sikkert at tittelen bare er skryt og tomprat, men nei da. Denne konkurransen vil kun gå av stabelen ÉN gang og siden julen nærmer seg med stormskritt vil svarfristen være knapp. Tre vinnere vil allerede i morgen stikke av med de eneste tre eksemplarene av denne premien som noensinne vil bli produsert. Så her snakker vi virkelig limited edition deluxe!

Så da håper jeg du både er spent, nysgjerrig og klar.

 

* KONKURRANSETID *

Jeg har nemlig vært i knallharde forhandlinger med en fyr om å få dele ut en kul premie til dere leserne som jeg tror mange ville satt stor pris på. Og ENDELIG har han gått med på vilkårene! Derfor er det meg en sann glede og en ære å kunne presentere følgende premie:

Vinn boka "Pappahjerte - fra ungkar til far" signert av Plutten!

 


Siden det snart er jul har han gått med på å skrive så vakkert han bare kan i tre bøker, men ikke flere. Vi er ikke enda helt i mål på om det blir signering med malekost eller penn, men ... heeeeei, vent. Nå. Litt! Der har vi jo konkurransen. Hah, genialt. Okei, gjør følgende:

 

Legg igjen en kommentar med navn, e-postadresse og svar på følgende:

Vil du ha pluttens signatur med ...

a) Vannmaling

b) Penn

c) Tusj

 Hint: Det finnes kun riktige svar. Vinnerne vil få signaturen laget med alternativet de ønsker.


OBS 1: Vinnerne trekkes allerede i morgen (mandag 15. des), så vær rask på labben.

OBS 2: Siden det er veldig kort tid igjen til Posten stenget julesekken for i år er det viktig at vinnere er tilgjengelig på e-post i morgen (mandag). Trenger kontaktinfo til vinnerne, men det skal dere få slippe å legge igjen i kommentarfeltet ;-)

... men e-post du legge igjen.

LYKKE TIL!!

 

 


P.S. Hvis du ønsker å bestille en helt vanlig kopi av boka i dag, kan du gjøre det her: Bestill Pappahjerte - Fra ungkar til far

/ Tommel opp

* Følg Plutten og fattern på Facebook *

Luke 14: Paparazzi

Bak luke 14 ligger faktisk pressen og gjemmer seg i buskene.

For det er ikke bare lett å være blogger, skal jeg si deg. Hver dag er en evig kamp for å slippe unna medienes søkelys. Jeg kan ikke stå opp før jeg har et kamera i ansiktet og de knipser i vei, til alle døgnets tider. Alt som kan gå i trykken er god PR og det verste er at de har infiltrert huset vårt!

Det oppdaget jeg i dag tidlig, da jeg satt udusjet og ufresh i sofaen og så på skiskyting. Jeg trodde jeg skulle få sitte i fred, men så viser det seg at jeg ikke lenger er trygg noe sted. Jeg vet ikke om det er Se & Hør, VG eller noen andre, men NOEN har plutten på lønningslista og han er ikke flau for å utlevere fattern på Instagram.

 

 

De sleipa svina får plutten til å gjøre jobben for seg og han knipser i vei. Ikke ber han om tillatelse heller, bare kjører på og legger ut helt ukritisk. Og det er ikke første gangen heller, skal jeg si deg!

 


Så nå går jeg egentlig bare og venter på den dagen det dukker opp et ammebilde på instagram, der frua sitter i sofaen med ammepuppa ute i friluft. Da blir det andre boller, tenker jeg. Men men, aldri så galt at det ikke er godt for noe, for det blir nok helt sikkert mange nye følgere på den dagen ;-)

Kanskje det vi ser her faktisk er de aller første motreaksjonene på at jeg har utlevert så mye om hans liv i så lang tid. Å nei, jeg kan allerede se det for meg. Om noen år kommer han ut med boka "Pluttenhjerte - en titt bak kulissene", en bildebok der han over 1200 sider bretter ut livet bak fasaden. Aj aj, dette er ikke bra.

Heldigvis er det bare ...

 

/ 10 dager igjen til jul

* Følg Plutten på Facebook *

Luke 13 - Luciamorgen

Bak luke 13 finner vi det offisielle startskuddet for årets julefeiring: Luciadagen! Og her i familien feirer vi denne dagen på samme, koselig måte hvert eneste år.

Det er noe fantastisk over Luciadagen. Å våkne opp og kjenne lukten av kakao og lussekatter. Tasse ned i stua, finne sofakroken, senke tennene ned i en lussekatt og se på "Luciamorgon" på svensk tv. Da er det jul!

 

Kakao og lussekatter i pysjen - akkurat sånn det skal være

 

Dette er en av julens koseligste tradisjoner som jeg husker fra min egen barndom og dette har jeg så absolutt tenkt å videreføre til mine egne barn.

Denne litt uvanlige tradisjonen kan skyldes at vår familie delvis er av svensk herkomst, (svensk mormor, selv er jeg kvart svensk) og hvert år ser vi blant annet på Luciamorgon på svensk tv kl. 07.00, spiser lussekatter og drikker kakao. Tjena Sverige! Finnes det egentlig noen bedre måte å starte dagen på? Neppe.

 

Mysigt


Plutten dissekerer lussekattene i jakt på skjulte rosiner.



Rimelig fornøyd med å få starte dagen med lussekatter og kakao.

 

Dette svenske blodet har for øvrig også gjort inntog på selveste julaften, ved at vi hvert år spiser svensk juleskinke og ser på den fantastiske tegnefilmen "Karl-Bertil Jonssons jul" som jeg snakket om i går i innlegget: Topp 5 julefilmer. Karl-Bertils jul trumfer for øvrig Sølvguttene som synger julen inn og det sier litt.

Men nå er lussekattene fortært, koret har sunget ferdig og årets solist har briljert med svenneprøven "O helga natt". Og med det kan julen endelig starte! :-)

 

/ 11 dager igjen til jul

* Følg Julekalenderen på Facebook *

Topp 5 julefilmer

Julen er en tid for kos og tradisjoner, og få ting er mer kos enn å synke ned i sofaen med en god julefilm. Her er mine topp 5 julefilmfavoritter.

 

5. plass: The Holiday

Ok da, så er kanskje The Holiday litt rar og inneholder veldig mye særs suspekt produktplassering og er urklissete med sitt plott om de to damene som bytter liv for en liten stund og dermed ender opp med å bli viklet inn i den andres hverdag, men så er den også veldig underholdende og søt. Dette er en av de få filmene der jeg faktisk liker Cameron Diaz sine rariteter og overdrevne ansiktsuttrykk. Og selv en heterofil mann kan se at Jude Law er så søt i denne filmen at man kan få hull i tennene av mindre.

 

For vi er lite mække søte da! (bilde: Schmoesknow.com)

 

Så er det også noe artig over tanken om å bytte liv med noen for en periode. Hvordan ville det sett ut? Slik som i The Holiday? Helt sikkert ikke, men uansett en søt og artig film for sofakos og høy tøffelføring.

Favorittøyeblikk: Når man endelig får møte damene til Jude. Da skjelver det godt i leppa gitt. Sier ikke mer.

 

4. plass: Love actually

I Love Actually møter vi en bråte par og personer som alle har hver sine kjærlighetshistorier som på en fiffig måte blir vevd sammen.

I hovedrollene finner vi et overflødighetshorn av kjente skuespillere, deriblant Hugh Grant. Og bare DER sier det seg jo selv at filmen er bra, for hvem klarer vel å si nei til den gutteaktige sjarmen hans der han nærmest hypnotiserer seg inn under huden på deg med beklagende øyne som en Spaniel som har tisset på teppet og en luftig manke som manen på en engelsk fullblodshest i fullt firsprang.

 

Som en valp man bare må ta med hjem (bilde: popsugar.com)

 

Det kanskje spesielt besnærende med denne filmen er at det ikke ender godt for alle parene, slik man kanskje skulle tro i slik en klissete komedie. Men sånn er det jo i livet også, kanskje er det også derfor denne filmen funker så bra. Man blir sittende å heie på kjærligheten fra sofakroken, le litt, snufse litt, kose seg. Og selvfølgelig må vi ikke glemme den lille, men helt geniale gjesteopptredenen fra Rowan Atkinson som ekstravagant gaveinnpakker.

Favorittøyeblikk: Det kleine men veldig søte opplegget med kassettspilleren og snakkekortene. Oh lord. #mannetårer

 

3. plass: Sagan om Karl-Bertil Jonssons julafton

Denne lille kortfilmen er en sann klassiker og en familietradisjon som lever videre. Den går på juleaften hvert år og i alle år har den samlet vår familie foran skjermen. Der sitter vi og gjenforteller stort sett hver eneste replikk mens vi ler og koser oss. Da er julen endelig skikkelig i gang!

 

Nu är det jul! (bilde: nrk.no)

 

Den fantastiske animerte kortfilmen handler om en svensk gutt som inspirert av Robin Hood tar pakker fra de rike i samfunnet og gir de videre til de fattige. Det hele blir selvfølgelig masse forviklinger og mye moro. 23 minutter som sender julestemningen rett til tops.

Favorittøyeblikk: Han kisen som får serviettringer tredd på nesen av sine barn.

 

2. plass: Home Alone 1

Ingen jul uten Home Alone 1. Basta. Hvis jeg ikke rekker å se denne før jul så kan du egentlig bare ringe Sølvguttene og avlyse hele sulamitten. Jeg må ha min faste årlige dose av Macaulay Culkin som plutselig befinner seg hjemme alene og må gjøre alt han kan for å overleve i et hus som kveld etter kveld blir angrepet av to særs sjuskete innbruddstyver.

Favorittøyeblikk: Når Marv får en edderkopp plantet på nesa. Å herregud, det skriket er fantastisk. Og selvfølgelig når koret synger "O holy night" i kirken. Får frysninger bare av tanken.

 

I made my family disappear? (bilde: Stillstile.com)

 

1. plass: Tre nøtter til Askepott

Popelkuuuu!! Jeg har kun én gjenlevende juletradisjon jeg. NRK1 kl. 11.00 på juleaften. Ingen arbeidsoppgaver, ingen under, ingen snømåking, ingen kirke, ingen noe som helst. Om Harald selv hadde stått skulder til skulder med Erna på døra og formanet meg om å bli med ut på snøballkrig, hadde jeg smelt døra i fleisen på dem. Ingenting går mellom Askepott og meg. Telefonen slås på lydløs, verden settes på pause og julen nytes i fulle drag. Tri orisky pro Popelku nytes aller best med noen skiver julekake og brunost, samt en stor kopp kakao med krem.

 

Seriøst, det var hesten som prompet, jeg lover. (bilde: nrk.no)

 

Favorittøyeblikk: Musikken, bandet på slottet, voice-over-stemmen, de hårreisende kostymene, bøttesveisen til prinsen og den snøfilla som skyter til værs fra hoven til den ene hesten helt på slutten. Da er det jul.

Vi starter allerede i kveld med årets julefilmer, så er vi helt sikre å komme i mål med alle. Så sorry Stian Blipp, men i kveld når du ikke Macaulay Culkin til knærne.

Hvilken julefilm er din favoritt som du absolutt se hvert eneste år?

 

/ Goood jul!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 12 - Blinkskudd

Bak luke 12 lurer det et skikkelig blinkskudd.

Jeg skulle bare hente plutten i barnehagen som normalt i går, men siden han skulle være hjemme på fredag tenkte jeg å fylle posen med litt mer klær enn vanlig. Så da stappet jeg posen full. Jeg skulle akkurat til å ta plutten under armen og gå da jeg la merke til at noe så skikkelig feil ut ...

 


Er det bare meg eller ser det ut som at stakkars plutten har blitt stappet rett oppi posen?

Haha, lo godt da jeg så dette og et lite sekund vurderte jeg å bare trave ut av barnehagen med klærne hengende ut slik. Det hadde vært så ubetalelig å se ansiktene til de andre foreldrene når jeg kom vandrende. Da skulle jeg sett på dem med en oppgitt mine og sagt:

- Nei du skjønner, han ville ikke hjem i dag, så da blir det bare sånn. Fattern bestemmer. Oppi påsan med seg!

Da tenker jeg det hadde blitt både stressflass og hjerteflimmer på hele gjengen :-D

 

/ Bare 12 dager igjen til jul. God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Når fattern snekrer pepperkakehus

Et representativt pepperkakehus hører julen til, men det kan også være litt av en utfordring. Slik gikk det da fattern og plutten tok fatt på årets pepperkakebakst.

/ Samarbeid med Melange, sponsor av helsprø pepperkaker

 

Med under to uker igjen til jul er det på høy tid å ta tak i det årlige oppdraget å reise et respektabelt pepperkakehus. For et pepperkakehus er så mye mer enn bare et godterislott. Det er et symbol, et slags våpenskjold som vitner om en lykkelig familie med stolte tradisjoner. En hver familie med respekt for seg selv må ha et anstendig pepperkakehus og det er fatterns ansvar å reise det. I hvert fall føles det sånn.

Så med denne holdningen i bakhodet, fatt mot i brystet og julemusikk på radioen skred jeg til verks. Hvor vanskelig kan det være? Hah, dette fikser jeg lett!

 

Går vel for noe sånt i år.

 

Bare atte ... jeg hadde helt glemt fire ganske viktige ting:

  1. Jeg har aldri laget pepperkakedeig.

  2. Jeg har aldri laget pepperkakehus.

  3. Jeg har ingen mal å gå etter.

  4. Jeg ble født med ti tommeltotter.

Og ikke bare det, men jeg liker også å eksperimentere litt og tenkte at det skulle gå helt fint å kutte ned på sukkermengden. Det var nok ikke så lurt ...

 

Ække mer som skal til.



Smooooth!

 

Til slutt endte deigen med å se helt strålende ut, men da jeg tok den ut av kjølen noen timer senere var den tørrere enn vitsene til Per Inge Torkelsen og hard som en stein. 

Meeen som de sier: Det viktigste er ikke resultatet, men moroa! Så plutten, finn frem hvetemelet, her skarre bakes!

 

Godt i gang med forberedelsene



Det er en kjent sak at pepperkakedeig smaker mye bedre enn pepperkaker, så litt svinn må man regne med ;-)

 

Litt rot må man også regne med ;-)

 

Grunnet mitt lille eksperiment på sukker- og sirupsfronten ble pepperkakedeigen både unødvendig tørr og kjip, men heldigvis hadde jeg husket på å bruke Melange i deigen, så da ble i hvert fall pepperkakene både sprø og gode på smak til slutt.

Deigen var nesten umulig å kjevle ut, så pepperkakene ble rundt 5 ganger tykkere enn vanlige pepperkaker og selve pepperkake huset ... vel. Det står i hvert fall. Skulle det vært visning her i morgen ville det vært mye "TG3" i takstrapporten foråsiresånn.

 

TG3: Mye varmetap i taket og mangel på isolasjon. Bør utbedres.

 

TG3: Porøs yttervegg og dårlig utført tetningsarbeid. Bør utbedres.

 

Det er lite finesse, det er ikke perfekt. Det er verken vakkert eller spesielt estetisk. Det er derimot vaklevorent, skjørt, sølete og falleferdig. Men det er vårt. Laget av gutta, reist av fattern. Når plutten vokser opp kan han endelig si til kompisene sine at fattern har bygd et hus med bare nevene. Så sier vi ikke mer om hva slags hus det er snakk om ;-)

 

Byggherren er fornøyd, men HMS-ansvarlig river seg i håret.

 

Tenker du også å bake pepperkaker?

Sjekk ut pepperkakegalleriet!

På Pepperkakegalleriet får du mange spennende oppskrifter, helsprø maler til kjempekule 3D-pepperkaker, pepperkakefails og mye mer. Her kan du også delta i den helsprø konkurransen "Verdens sprøeste pepperkake" :)

 

Bli med på den helsprø konkurransen :)

 

Og husk: Det viktigste er ikke resultatet, men moroa! Og bruk Melange i pepperkakene da, så er du sikret et godt resultat og helsprø pepperkaker.

... med mindre du har 10 tommeltotter som meg da ;-)

 

 

/ Happy baking!

* Følg Pepperkakehjerte på Facebook *

Luke 11 - Nissefar

Bak luke nr. 11 finner vi selveste nissefar!

For her en dag var jeg ute og gikk tur med Teo på morgenkvisten. Det var tidlig om morgenen, frostrøyken rev i lungene og alle naboene lå gjemt under dyna. Sammen hutret vi oss gatelangs og ventet på at Teo skulle "sende en fax", "legge igjen et visittkort", "besøke Porsgrunn", "sjøsette en brunørret" osv.

På vei tilbake mot huset så jeg noe rett over taket. Jeg trodde først det var en liten sky, men så straks at det var noe mer. Så tenkte jeg det var et fly, men dette beveget seg i et annet tempo.

Jeg kan jo ikke si noe sikkert, men som sagt så var det tidlig om morgenen og verden sto stille, men akkurat i det jeg så lyset på himmelen er jeg ganske sikker på at jeg hørte bjeller som ringte og en stemme som humret og lo. I tillegg kunne jeg fornemme den distinkte og skarpe lukten av våt reinsdyrpels. Det kan jo bare være én: Nissefar på sleden.

Julen er på vei! :-)

 



... når jeg tenker meg om så kan lukten av reinsdyr også ha vært bajsposen til Teo.

 

/ 13 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Da Nora kom til verden

Bedre sent enn aldri, her kommer endelig fødselshistorien fra da Nora kom til verden.

 


 

- Tror du jeg rekker håndballtrening eller? 

Det var onsdag kveld, 15. oktober. Jeg sto i gangen med bagen over skulderen og trippet spent. I mange år hadde jeg gledet meg til å gjøre comeback på håndballbanen og endelig var kvelden kommet. Men noe annet var i gjerdet, for i sofaen lå frua og pustet og peste som en illsint okse. I ni måneder hadde hun vokst og nå var magen stor som en luftig dunpute.

Vi var allerede fire dager over termin og frua hadde det siste døgnet kjent de første begynnende tegnene på at noe var på gang. Modningsrier. Ikke helt som vanlige rier, ikke helt som kynnere. Uproduktive rier som dukker opp i forkant av fødselen for å si fra om at noe stort er på vei.

Vi skjønte fort at det var snakk om modningsrier og tankene gikk tilbake til sist gang. Da ble det tre døgn(!) med modningsrier med påfølgende 13-timers fødsel som endte i et hastekeisersnitt. Ville det bli den samme tralten igjen? I så fall hadde jeg god tid til å dra på håndballtrening.

Les Mammahjertes gjesteinnlegg om da plutten kom til verden

 

Da jeg kom tilbake, sliten og svett fant jeg frua liggende i samme posisjon som da jeg dro. Fint, lite har skjedd. Det vil helt sikkert bli noen døgn med disse riene før noe skjer. Så da gikk vi og la oss. Klokka var rundt midnatt.

Etter få minutters søvn våknet jeg opp av en merkelig lyd utenfor rommet. Som om en hund sto og freste på utsiden. Jeg skjønte lite, men tasset ut for å se. Der lå Mammahjerte på sofaen og vred seg. Riene hadde tiltatt i styrke, noe var på gang. Jeg satt sammen med henne en liten stund før jeg ringte sykehuset.

Her passer det å skyte inn en rask forklaring. Da plutten kom til verden endte det i hastekeisersnitt blant annet på grunn av at han har fatterns karakteristiske hodeform som kort fortalt ikke er spesielt bekkenvennlig. Via ultralyd hadde vi allerede avdekket at den kommende babyen med stor sannsynlighet hadde samme hodefasong som storebror, og derfor hadde vi en avtale med sykehuset om at de skulle ha veldig kort responstid på å sette oss på keisersnitt hvis man så at det gikk sakte unna.

 


Flashback til 2012

 

Med dette som bakteppe var vi rimelig sikre på at det ville ende i keisersnitt og hadde prentet dette inn i hjernen. Vi så derfor ikke helt vitsen med å vente hjemme til behovet for hjelp ble akutt, og ønsket derfor heller å reise til sykehuset litt tidlig denne gangen.

Så jeg ringte. "Fullt, sier du? Men atte ... ikke det nei. Men vi har jo en avtale om at ... Ikke det nei? Kun akutte tilfeller ja. Den er grei."

Så da ble det å vente. Alle som har sittet med rieteller og holdt en vordende mor i hånden mens riene rir henne som en mare, vet at sekundene i denne perioden av livet sniker seg avgårde som en snegle i motvind. Hvert sekund er fylt med smerte, men det er ikke så mye mer man kan gjøre enn å vente. Vente på at rien skal gi seg, vente på at det kommer en ny, vente på at det skjer noe.

Etter et par timer med rietelling var intervallene endelig kommet ned i et røddig tempo for å ringe sykehuset igjen. Litt nølende spurte jeg frua om ikke vi skulle vente litt til, men det blikket hun sendte meg viste ikke så mye som et hint av tvil. Vi drar. Nå!

 

Og DER var det nok.

 

Det er morsomt å høre hvordan de ansatte på sykehuset umiddelbart hører det på stemmen din om det er akutt eller ikke. For når jeg ringte denne gangen rakk jeg ikke mer enn et par ord før hun avbrøt meg og ba oss komme.

Oj oj oj, nå skjer det! Vi skal bli foreldre igjen!

Ny telefon, denne gangen til svigers. Ikke hver dag man får gleden av å ringe noen kl. 03 om natten og si at de må pelle seg opp av senga. Få minutter senere var de på pletten og vi var ute av døra på null komma svisj.

I bilen på vei til sykehuset kom vi på at også sist gang spiste vi sushi rett før fødselen satt i gang. Kan det være noe ved den japanske fristelsen som igangsetter fødsler? Tankerekken fikk ligge, vi hadde langt viktigere ting å ta for oss. Noen hadde det veldig travelt med å komme ut.

Jeg husker så godt kjøreturen til sykehuset. Sjeldent har forskjellen oss i mellom vært større. I førersetet satt jeg og drakk kaffe, blid som en lerke og i kjempehumør. Vi skulle bli foreldre igjen! Ved siden av meg satt ballen og slet med sterke smerter fra riene som bare tiltok i styrke. I tillegg var hun trøtt, utmattet og ikke kjempeentusiastisk for arbeidsoppgavene som sto foran henne.

Gåturen fra bilen inn til sykehuset føltes lang som et vondt år, for det var kaldt og frua måtte stoppe hver tiende meter for å puste når riene ramlet inn over henne, men til slutt kom vi oss endelig inn og fikk satt henne i en rullestol.

 

Vel inne på fødestua begynner minnene å gå litt i virrvarr. Spesielt for frua. Jeg husker for så vidt det meste mer eller mindre i kronologisk rekkefølge, men frua har store problemer med å sette sammen detaljene. Kanskje ikke så rart heller med tanke på den freidige cocktailen av smerter, smertelindrende og utmattelse hun var utsatt for den kvelden.

Vi kom inn rundt kl.05 om morgenen og fikk beskjed om at det var 6 centimeter åpning. Vi fikk grønt lys og tommel opp, vi fikk bli. Det gikk mot fødsel. Første gang jordmødrene gikk ut av rommet, så vi på hverandre. Det er noe fantastisk, rart og skummelt over et sånt øyeblikk. Begge vet at i dette rommet skal det skje. Dette rommet som er helt ukjent for oss nå. Her skal vi være til et nytt barn har sett dagens lys.

Ikke lenge etter var fattern tilbake bak spakene på kardiotokografen. Det var et gledelig gjensyn med en maskin jeg ikke hadde sett på nesten tre år. Denne lystige maskinen som måler barnets hjerterytme og gir forvarsler på når riene er på vei og hvor sterke de er. På få minutter var jeg blitt en slags ekspert.

 


Dette betyr smerte ...

 

Tallene jeg fulgte med på gikk fra 0-100. Normalt sett lå det og vaket rundt 10-15 når det ikke skjedde stort, men så snart det begynte å stige var en rie på vei. Rundt 30 begynte frua å puste tyngre, rundt 60 klemte hun fingrene så hardt sammen at det knaste, rundt 80 kom et par banneord og på 90+ var det helt tyst, kun press og overlevelsesinstinkt.

Klok av skade lot jeg frua klemme på sykehusinnretninger fremfor min hånd når riene var på sitt verste, for sist gang holdt hun på å knekke alle småbeina i hånden min. Rutinert.

De neste par timene er det ikke egentlig stort å si om. Frua fikk etter en god stund epidural, og hun lå med rier som kom og gikk, mens hun dro nedpå grådige mengder lystgass. Jeg er litt usikker på hvor lenge vi satt slik og egentlig ikke kom noe særlig videre, men det må ha vært minst 3-4 timer.

 

Ikke verdens mest spennende utsikt heller ...

 

Ganske nøyaktig kl. 10.00 skjedde det noe dramatisk. Jeg ble sulten. Kjempesulten. Derfor gikk jeg ned til kantina på sykehuset og kjøpte med meg en pastasalat. Så satt jeg meg på min faste plass for å gnafle i meg de tørre, kjipe og ekstremt overprisede pastaskruene. Jeg ante fred og ingen fare, på tide nyte litt lunsj.

... men 3 sekunder senere ropte den ene jordmoren ut at fødselen var i gang! Jeg kastet fra meg pastafadesen og stormet til for å holde frua i armen. Pressingen kunne begynne, nå skulle det endelig skje! Men sukk, falsk alarm. Etter få minutter kom det nemlig en lege inn som sa noe sånt som at barnet ikke lå helt på bekkenbunnen enda (hva enn i pokker det må bety), så da ble det å avbryte pressingen og roe seg ned igjen. Tusan! Også midt i pastaskruene a gitt.

På dette tidspunktet begynte også far å bli sliten. Christina hadde i lengre tid ligget og slurpet i seg store mengder lystgass og så ca. like ruset ut som man gjorde på festival på slutten av 60-tallet. Her er beviset:

 

wbOdz8xjnt

 

På et tidspunkt var vi plutselig alene igjen i rommet. Ingen sykepleiere til stede, ingen jordmor, ingen lege. Frua lå og halvsov mens jeg kjedet meg veldig. Jeg hadde lenge tenkt hvordan lystgassen fungerte og begynte å synes såpass synd på meg selv etter en lang natt med nattevåk og en følelsesberg- og dalbane at jeg synes det var på sin plass at jeg også fikk litt "lyst" i livet. Så da ingen fulgte med snappet jeg til meg lystgassen og ga den et par skikkelige magedrag. Så smatt jeg tilbake i stolen. Ingen reaksjon. Det var skuffende.

3 sekunder senere var jeg et sted oppunder taket og fløt på lilla tåke mens en sel utkledd som Jørn Hoel spilte trekkspill utenfor vinduet. Okei, så ille var det kanskje ikke, men jeg følte meg rett og slett høy. Jeg reiste meg og gikk som på flytende puter ut på badet og måtte konstatere at jeg rett og slett var ruset. Så fniste jeg godt for meg selv, tisset litt og kom meg ut til frua. Så var rusen over. Søren. Vel vel, det var noen herlige, forløsende sekunder, men nå var det tilbake til arbeidet. Kan ikke risikere at legen stormer inn og der ligger jeg på gulvet og spiller solo på en luftgitar.

 

Lite som fristet i minibaren gitt ...

 

Rett før kl. 13 på torsdag ettermiddag begynte gamle Pete å lure på om det var på tide å be om en dobbel espresso rett i åra. Et flott sykehus som dette, det må da være mulig å få tell. Men DA ... da kom det. Jeg hørte det vel ganske med en gang at NÅ er det andre boller på gang. Epiduralen var skrudd ned fordi riene hadde flatet ut, og frua lagde nå lyder jeg ikke har hørt før, vel ikke på to og et halvt år i hvert fall. Jordmødrene tafset og orget, så kom beskjeden. Fødselen er i gang.

Jeg krøp helt opp til hodet til frua, klemte godt tak i henne og holdt i mot så godt jeg kunne når hun presset meg så hardt i armene at fingrene visnet. Inn i lystgassmasken skrek hun med en stemme jeg faktisk aldri har hørt før. Et helt vanlig primalskrik. Det var en så rar lyd at jeg er helt sikker på at den ikke lar seg kopiere med mindre man er i umiddelbar livsfare eller ved fødsel. Hun jobbet så hardt at blodårene eksploderte under huden og hun så ut som en blek utgave av Hulken.

Heldigvis tok det ikke lang tid med intens jobbing før det begynte å skje noe. Frua presset og skrek mens jordmødrene jobbet som to landslagstrenere for å få heie henne videre. Vi hadde vært forberedt på dette øyeblikket lenge og frua jobbet som en helt. Jeg så at hun var helt tom for energi, men likevel klarte hun å finne krefter helt innerst nederst i kjelleren og hente frem det hun trengte for å gjøre jobben. Jeg var så stolt at tårene meldte seg lenge før lilletuppa meldte sin ankomst.

 

 

- "Nå kommer barnet!" ropte jordmor og det første jeg så var et lilla hode med navlestrengen surret to ganger rundt halsen. I et lite sekund falt hjertet mitt ned på gulvet og knuste. Jeg var helt sikker på at noe var alvorlig galt, men jordmor tok raskt affære og snurret ut den lille tuppa. Navlestrengen hadde bare hengt løst rundt halsen og det var overhodet ingen fare, da ville de reagert tidligere.

I den siste prosessen av fødselen, de siste minuttene der alt gikk fort og hele verden egentlig bare var kaos så jeg ting. Rare ting. Veldig intime kvinnelige ting. Ting jeg helt sikkert kunne klart meg uten. Ting ingen mann kan forberede seg på å se. Ting som vil være brent fast på netthinnen for alltid. Men det er en helt annen historie, en historie som sannsynligvis aldri vil bli gjenfortalt ;-)

Og plutselig satt vi der. Tobarnsforeldre. Den store magen til mamsen viste seg å være en liten jente og nå lå hun oppe hos oss. Blålilla, klissete, hoven og forslått, men så fantastisk vakker. Av alle navnene vi hadde på blokka visste vi med en gang hva hun skulle hete. Selv om fattern hadde alle slags kreative navn og rariteter på lager, var det bare ett navn som meldte seg. Navnet på den lille snuppa vi hadde gledet oss så utrolig lenge til å møte. Nora.

Og da begynte fattern å grine.

 

Første gang i pappas ventende armer

 

/ Snipp snapp snute, så var babyen ute :-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 10 - Fødselshistorien

I julekalenderen i dag gjemmer det seg et overflødighetshorn av følelser.

Jeg sitter nemlig og mimrer tilbake til den dagen da lille Fersken kom til verden og det kribler godt inne i Pappahjertet av å gjenoppleve hele den fantastiske, rare, tøffe, rørende, tårefylte og magiske hendelsen som startet for ganske nøyaktig åtte uker siden i dag.

 

 

Det rare med å være med på en fødsel er at det føles så uvirkelig der og da. Når man ser tilbake på det senere kan følelsene være så sterke fordi man på en måte ikke helt var til stede første gang man opplevde dem.

Fødselen var for meg som å gå rundt i en boble av tidløst vakuum. Jeg var på plass hele tiden, jeg gjorde jobben min, men sånn rent mentalt var jeg bare halvveis til stede. Det er så mange tanker, forventninger, bekymringer og glede som snurrer rundt i hodet at man blir litt omtåket av det hele.

Derfor er det så fantastisk å endelig ha satt seg ned og begynt å skrive teksten dagen da lille Fersken kom til verden. Og det hele startet med et brett sushi, en håndballtrening og en telefon som fikk Christina til å gå i taket av sinne og frustrasjon.

 

 

Hele fødselshistorien kommer på bloggen i kveld :-)

 

/ Stay tuned. 14 dager igjen til jul.

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Multitasking

Etter at lille Fersken kom til verden har tiden plutselig blitt så veldig knapp. Hvor enn jeg snur meg er det ting å gjøre og jeg føler ikke at jeg rekker noen ting lenger. Huset står på hodet, jeg glemmer å dusje hver dag, jeg ligger alltid et lite hakk bak meg selv i løypa.

Derfor har fattern sett seg nødt til å utvikle et helt nytt talent for å få det hele til å gå rundt. Multitasking.

Der jeg før var kun en enkel mann med kapasitet på kun én aktivitet av gangen, har jeg nå både armene og hjernekapasiteten til å gjøre flere ting på en gang. Holde fersken i armene, lage grøt til plutten og prate med muttern i telefon på likt, itt no problem.

 

 

Ikke tid til oppvask? Joda.

 

 

Ikke tid til en selfie? Joda, alltid tid til en selfie.

 



Ikke tid til trening? Joda.

 

 

Jeg ser jo nå at bæreselen skal ha mye av æren for at hendene har blitt frie til å gjøre andre ting. Det eneste jeg tilfeldigvis ikke ser ut til å klare å mestre er evnen til å brette klær. Nå kan det ha noe å gjøre med at bretting av klær er det eneste på kloden som er kjedeligere enn å se maling tørke, men jeg velger å tro at kroppen min ikke har ikke anlegg for det.

Dessuten blir Fersken urolig hver gang jeg prøver å brette klær. Det er som at hun sanser at jeg nærmer meg klesstativet og da setter hun i et hjerteskjærende primalskrik. Det er helt sant.

... eller nesten da, men det er i hvert fall det jeg forteller frua ;-)

 

/ High five!
* Følg Papphjerte på Facebook *

P.S. Til dere som føler et ettertrykkelig behov for å klage på bruken av Babybjörn: Joda, vi har Ergobaby og andre bæreløsninger også, men for nå sitter tuppa best i Babybjörnen. Det er uansett ikke snakk om lange perioder. Sånn, da har jeg sagt det.

Luke 9 - Kosefengsel

I dag kom nissen på døra med håndjern og satt meg bak lås og slå i et kosefengsel.

Her i huset har vi fått en god rutine på at frua legger plutten om kvelden mens jeg sitter nede i sofaen og koser med fersken.

 


Jeg klager absolutt ikke på arbeidsfordelingen, men noen kvelder skulle jeg helst brukt tiden på noe annet enn bare kosing. Som å rydde kjøkkenet eller oppdatere bloggen for eksempel. Når alt står på hodet hadde det vært fint å få gjort noe nyttig i bare noen få minutter, men så fort jeg prøver å reise meg fra sofaen kommer det høylytte klager fra lilletuppa.

Enten hun sover eller bare koser, misnøyen skyter i været så fort fattern prøver å reise seg. Så da blir jeg sittende, låst fast i et kosefengsel jeg ikke slipper ut av. Ingen vits i å utfordre skjebnen heller.

Men det er egentlig helt greit, for finnes det noe koseligere enn å sitte fast i et kosefengsel med en liten snupp på brystet som ligger og drunter? Neppe.

Flaks for meg at jeg også har to hele sesonger med Seinfeld på boksen. Jeg blir her en stund jeg :)

 



/ 15 dager igjen til jul

* Følg julekalenderen på Facebook *

10 tips for en litt billigere jul

River deg i håret over hvor mye penger som går med til julegaver? Her kommer 10 tips som gjør årets julegavehandel litt billigere.

/ annonse

Med 16 dager igjen til jul begynner det virkelig å nærme seg, og derfor tenkte jeg det var på sin plass å komme med et par tips for hvordan man kan gjøre årets julehandel litt billigere OG gi dere muligheten til å vinne et gavekort på 1000 kroner!

 

Hver jul føler Nasse seg truet. Med rette.

 

1. DIY
Do it yourself (DIY) eller "Lag det sjæl" på godt norsk er i vinden som aldri før. Selvlagd er vellagd og det gjelder spesielt for julegaver. Trenger ikke bare være dorullnisser, hva med f. eks hjemmestrikkede tøfler eller kanskje noe julesnop til å mumse i romjulen?

 

2. Brukt
Brukte gaver er utrolig undervurdert hvis man gjør det riktig. Godt brukte treningssokker utgår selvfølgelig, men en god bok man selv ble veldig glad i kan absolutt gis videre.

 

3. Regifte
Får du noe fint som du har fra før, ikke trenger og/eller ønsker, kan du vurdere å pakke den ned igjen og regifte den til noen andre. Regifting er meget kontroversielt så vær ekstremt påpasselig så du ikke blir tatt på fersken. Gi for eksempel ikke gaven tilbake til den du fikk den av ;-)

 

4. Helt kurant med ukurant?
Dette er et dristig tips hentet fra en episode av Seinfeld der George kjøper en kasjmirgenser til Elaine som i utgangspunktet er aaaaltfor dyr, men grunnet en pitteliten rød flekk så er den plutselig innenfor budsjett. Noe å vurdere?

 

5. Salg
Kjøp ting på salg, det gjør lommeboka glad. Salgsvarer uten bytterett kan derimot være litt skummelt, ref. kasjmirgenseren i forrige punkt.

 

6. Kvantumsrabatt
"Ta 3, betal for 2", "50 % på billigste vare" etc, slike tilbud er fine å få med seg i juleshoppingen. Selv kjøpte jeg to identiske gensere en jul og fikk da den andre til 50 %. Den ene genseren gikk til brodern, den andre gikk til meg selv ;-)

 

7. Shop hele året
Å handle alle julegavene helt på tampen av året er ikke bare stressende, men tar også en plagsomt stor jafs av samme lønning. Ved å fordele gaveinnkjøpene utover hele året vil man aldri gå helt pengelens inn i neste måned.

 

8. Kjøp i sesong
Dette tipset henger litt på det forrige, men akkurat som med råvarer så er det også sesonger for produkter. Kjøp langrennsski om våren og  sykkel om høsten. Hvis du vet hva en person ønsker seg et godt stykke frem i tid kan det være gode penger å spare på dette.

 

9. Reforhandle julebudsjettet
Ta en prat med venner og familie, kanskje kan dere nedjustere maksgrensen på julegaver? Min erfaring er at det faktisk er mer spennende å prøve å finne noe fint til en billig penge fremfor å kunne plukke fra øverste hylle og det er ingenting som tilsier at pris er viktigst. Heller noe fint og personlig til en femtilapp enn en upersonlig samlebåndsgave for 500 flis.

 

10. Rabattkoder på nettet
Å handle med rabattkoder på nettet kan fort spare deg både tid og penger. Littbilligere.no er en veldig smart nettside du bør sjekke ut. Der får du hele tiden rabattkoder og knallgode tilbud fra en drøss ulike nettbutikker som Nelly, Hotels.com, Apollo, Zalando, Ellos og mange fler. I tillegg har de et ukentlige nyhetsbrev der du får de nyeste tilbudene rett på e-post. Helt enkelt, ganske genialt.

 

Les mer på littbilligere.no

 

KONKURRANSE - VINN GAVEKORT!

I samarbeid med LittBilligere.no har jeg fått anledning til å holde en konkurranse der vinneren stikker av med et gavekort på 1000 kroner til bruk hos Zalando.

Å delta er lettere enn å smøre seg en brødblings med gulost :-)

Du trenger bare å melde deg på det ukentlige nyhetsbrevet til LittBilligere.no (selvfølgelig gratis) og svare på følgende spørsmål: Hva er koden som gir deg 10% rabatt hos Zalando?

Svaret skriver du inn i kommentarfeltet her på bloggen.

OBS: Svaret på spørsmålet og påmelding til nyhetsbrevet finner du HER

 

Finn rabattkoden, meld deg på nyhetsbrevet, bli med i trekningen :)



Og gjør som 17889 andre: Følg Littbilligere.no på Facebook

 

Konkurransen avsluttes onsdag 15. desember. Lykke til!

 

/ High five!

Luke 8 - Mormors medisterkaker

Bak dagens luke gjemmer det seg en av julens aller herrrligste fristelser.

Det er kanskje litt tykk oppførsel, men jeg har veldig gode minner fra min barndoms jul da jeg snappet til meg nystekte medisterkaker rett fra ovnen og spiste dem rett på gaffelen. Nå er jeg kanskje ikke akkurat et barn lenger, men noen tradisjoner visner aldri.

Derfor ble jeg helt ekstatisk da det plutselig ringte på døra her en dag. "Hva er det nissen kommer med i dag, mon tro?" tenkte jeg nysgjerrig og gløttet spent på døra.

Og der sto svigermor med et stort smil og tunge poser i hendene. Hun var kommet for å steke medisterkaker. Bøttevis med medisterkaker! Og det er bra, for noe av det beste med julen er jo nettopp medisterkaker. Bøttevis med medisterkaker. Servert rett i klypa.

 

Oh holy night!

 

Det eneste aberet med dagens julekalenderpakke er selvfølgelig at den totalt ødelegger den klassiske klisjeen om at svigermor er en sur megge som får smør til å harskne og blomster til å visne.

For hos oss er det snarere tvert om. Dumt for klisjeen, men bra for meg. Jeg gir gladelig slipp på en gammel floskel for en jovial svigermor og et trau med nystekte medisterkaker. Servert rett i klypa. Da er det jul.

 

/ 16 dager igjen til jul

* Følg Julekalenderen på Facebook *

Nominert til Vixen Blog Awards!!!

Å hælle måne, min ringe lille pappablogg har blitt nominert til hele to ulike priser i Vixen Blog Awards 2014!!



Jeg har rett og slett ikke ord for hvor inn i hampesvarten glad, stolt og JADDAAAAA!!!!!-stemning det er i kroppen akkurat nå! Jeg, en skjeggete pappablogger med babygulp på skjorta og poser under øya, har blitt nominert til hele TO ulike priser i Vixen Blog Awards; en prisutdeling utelukkende tiltenkt de usannsynlig vakre og überhippe.

Men i år har det altså skjedd. Festen er truet. Noe skummelt lusker i skyggene. En trøtt fyr som lukter barnemat og bajsbleier har sneket seg inn under radaren.

 

This guy!

 

Tusen tusen tusen takk for at du har nominert frem denne bloggen. Det gjør meg så stolt, rørt, glad og lykkelig at jeg blir helt kvalm! Stor knuseklem til deg, hvem enn du er. You rock!

Men nå: Kjære leser, du vakre, fantastiske, kjekke, pene, høye, lave leser. Jeg trenger din hjelp. Dette er tiden for å legge inn et lite klikk hvis du noensinne har hatt glede av denne bloggen. Dette er muligheten til å kuppe en prisutdeling der selv Jan Thomas sliter med å holde tritt med utviklingen.

Tenk så kult om Årets Nykommer og/eller Årets Livsstilblogg under årets Vixen Blog Awards var en fyr med like mye motesans som en pakke servelat.

Så for alt som er hellig, ved Odins skjegg og fløyelskrøllene til Trond Nagell-Dahl (pianisten i Beat for Beat), hvis du liker denne bloggen, hvis du føler deg hjemme her og ønsker å se en seriøst motedyslektisk blogger snappe statuer fra rett under nesa på moteeliten: Klikk på knappen under, gi din stemme i kategoriene Årets Nykommer og Årets Livsstilblogg.

 

Klikk på bildet under for å stemme:

 

Får du ikke opp bildet? Klikk her for å stemme

P.S. Husk å komme tilbake hit etterpå og legg igjen et pip i kommentarfeltet, så skal du få servert en stooor takk og en skikkelig saftig high five! :)


En real knuseklem


/ High five!

* Følg Norges mest skjeggete rosablogger på Facebook *

Luke 7 - Dagen derpå

Bak den syvende luka gjemmer det seg faktisk ikke noe jeg får, men noe jeg ikke får og det er vel den beste gaven jeg ikke kunne fått.

For bak luke nummer fire gjemmer det seg "dagen derpå".

 



I går var jeg nemlig på julebord med gutta, så da jeg våknet opp i dag tidlig fryktet jeg for formen. Men så kom jeg på at jeg har jeg hvitt år i år for tusan, så da var det bare å sprette opp av senga og begynne på dagen med et smil, kvalmende kvikk og rask som jeg var.

Nåvel, ikke såå kvikk og rask kanskje. Da jeg kom snikende inn døra rundt kvart på tre i natt hørte jeg til min store overraskelse at plutten var våken. Og da fattern plutselig kom valsende inn på soverommet i sin flotteste smoking ble han klar for fest selv. Så noen lang natt ble det kanskje ikke, men jeg kunne i hvert fall ligge helt inntil ham og kose uten å måtte tenke på at jeg hadde alkohol i blodet.

Akkurat der og da føltes det veldig riktig. Og det er vel en av de store fordelene med å bare vann og liksom-øl. Man blir kanskje ikke festens midtpunkt og danser på bordet, men så ender man heller ikke opp med å spy i buskene eller krangle med ukjente folk i taxikøen.

Nå skal ikke jeg kaste stein i glasshus her eller komme rekende med skinnhellig moralisme, det var bare så utrolig deilig for en gangs skyld å kunne våkne opp etter et heidundranes julebord og ikke ha et hint av angst, anger eller hodepine. Bare solskinn, fuglesang og topp stemning.

Skål!

 

Litt trøtt, men ellers tiff toff

 

Ligge halve dagen og smågulpe? Niet. Ta plutten på armen og leke med lego allerede før hanen står opp? Jessør!

 

/ 17 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 6 - Søte lille smil

I dag pakket jeg opp verdens kanskje fineste presang: Et babysmil.

Hun ligger der og ser på meg, analyserer meg. Jeg føler at hun ser rett gjennom meg og det kjennes nesten som å gå gjennom tollen. Jeg føler at jeg har noe å skjule, jeg blir nervøst og svett i håndflatene. Hun stirrer på meg, helt uten å fortrekke en mine. Så smiler hun. Setter i et smil som får hele ansiktet til å lyse opp.

Hun har vurdert meg og funnet meg verdig. Det er pappaen min det. Han liker jeg.

Et sånt smil kan gjøre en hel dag. Det trenger ikke være et stort smil en gang, det holder med en liten krusning i leppa og et lite glimt i øyet. Du er min datter, jeg forstår.

 



Det er noe med at hun er for ung til å gjøre seg til. Gråter hun er det en grunn til det og smiler hun så mener hun det virkelig. Og når hun smiler til pappa, da er det godt å være fattern.

 

/ 18 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Amming og rosenkål

Å spise rosenkål er en kjempedårlig idé når man ammer. Sånn, da vet vi det.

Selv hvor godt forberedt man er på livet som småbarnsforeldre er det vanskelig å huske alt. At kål kan ha en uheldig effekt på morsmelken har man jo hørt om, men det er så lett å glemme og dessuten er det sikkert veldig overdrevet uansett. Neida, var nok ikke det gitt.

En god tommelfingerregel her er at babyen får i seg alt mor får i seg. Og vi vet jo alle hvordan man selv kan reagere på høyt inntak av kål ...

 

- Ja, jeg skulle bestilt et helsikes mageknip. Kommer om fem minutter? Perfekt!

 

Først forsto vi ingenting og det var ikke før etter en lang kveld med sprutgulping og en enda lengre natt vi skjønte at noe sto på. Det var frua som snublet over svaret:

- Kanskje hun begynner å bli syk? Eller kan det ha vært noe vi spiste? Men vi spiste jo bare trygge ting i går; ris, fløte, rosenk- ..ål. Aaaah. RosenKÅL ja.

Hvorpå min umiddelbare reaksjon var:

- Hæ, rosenkål? Men de er jo så små?!

En kommentar som resulterte i at frua sendte meg "blikket". Det er tydeligvis ikke størrelsen det kommer an på. Det var jo hyggelig å få bekreftet det da i hvert fall.

Så da vet du det. Rosenkål og amming? Nei takk. Det skal sies at ingen pupp er lik og alle reagerer forskjellig, men her i gården blir det i hvert fall ikke noe mer kål før puppen er lagt på hylla.

Spørs om vi holder hele veien gjennom Thomas & Harald i kveld gitt. Tviler på det ;-)

 

 

/God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 5 - Rett i dass

I dag kom nissen med en skikkelig drittgave. For ja, bak luken i dag finner vi nemlig nettopp det: Å få gå på do. I fred.

En tur på toaletten er noe man gjerne tar for gitt, men som nybakt tobarnsfattern har jeg begynt å sette pris på de gangene jeg får slå meg ned på "kontoret" og nyte noen minutters alenetid med Pondus i klypa. Det er kvalitetstid det.

 



Før Fersken kom til verden husker jeg en kompis fortalte meg at jeg måtte sette pris på tiden jeg fortsatt kunne gå på do med døren låst, men jeg skjønte aldri helt hva han mente. Nå forstår jeg det. Å få gå på do i fred er ikke en menneskerett, det er et frynsegode man ikke skal ta for gitt.

Du vet det er ille når man tar seg selv i å tenke: "Jeg gleder meg til barna blir eldre jeg, da skal jeg gå på do da".

God helg!

 

/ 19 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinn Årets Julegave!

Er du en sånn som helst vil ha en radio i hvert rom eller ønsker å vinne den perfekte gaven til kjæresten i år? Da er dette innlegget for deg!

/ annonse

Her i huset er vi veldig glad i musikk. Musikk var faktisk noe av det første vi snakket om da vi først begynte å chatte på facebook for rundt fire år siden. Hvem av oss hadde vel trodd at litt rolig småprat om The Racounteurs og Mando Diao skulle bli til to barn, hus og båtplass i Larvik ;-)

Så her i huset er det alltids en eller annen radio som står og spiller, spesielt nå i disse juletider. Hvorfor? Jeg ELSKER julemusikk! Hele året går jeg og gleder meg til desember, for da kan jeg endelig fyre i gang mine favorittsvisker fra Sissel, Kurt, sølvgutane og amerikanske smørsangere.

 

 

På grunn av denne veldige kjærligheten til musikk har vi lenge hatt Pinell-radioer stående både på kjøkkenet og badet, og nå har vi endelig skaffet oss en til!

 

Fast inventar på badet

 

Fast inventar på kjøkkenet (ikke samme som over, har to like)


Pinell GO, vår nye elskling!

 

Pinell GO er en helt genial DAB+ reiseradio som har høstet mye skryt og vunnet en rekke priser, blant annet den prestisjefylte designprisen Red Dot Award 2014. Tittelen på dette innlegget er ikke misvisende heller forresten, for radioen har faktisk blitt kåret til "Årets Julegave". Radioen er utviklet i Norge, har batterilevetid på mer enn 24 timer, kult design, knallgod lyd og selvfølgelig aux-inngang for å spille av musikk rett fra mobilen/mp3-spilleren og mye mer. Og nå kan den bli DIN!

 

Les mer og følg Pinell på Facebook

 

KONKURRANSE - VINN PINELL GO!

Siden det er jul og alt, har jeg fått gleden av å lodde ut en Pinell GO reiseradio til en av mine lesere. Radioen har en verdi på 1700 kroner og burde være en klar kandidat til en av årets feteste julegaver til menn eller damer i alle aldre. Kunne du tenke deg å vinne radioen til deg selv, en god venn, kjæreste, kollega, uvenn eller nabo? Flott! Alt du trenger å gjøre er å svare riktig på følgende spørsmål:

I hvilket land er Pinell GO utviklet?

Hint: Innbyggerne i dette eksotiske landet er over middels interessert i tradisjonelle folkedrakter, melkesjokolade, sjakk, svenskehandel og Jon Almaas.

Legg igjen en kommentar med svar på spørsmålet og din e-postadresse, så er du med i trekningen. Konkurransen avsluttes på søndag og vinneren kontaktes direkte.

 



/ Lykke til! :-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 4 - Rundspilt igjen

Bak dagens luke ligger min sønn plutten og lusker, rett og slett fordi jeg blir så fryktelig stolt av ham når han setter fattern på plass.

En rar ting egentlig, for aller helst vil jo jeg være den store, kloke pappaen, ref. gårsdagens innlegg, men så kjenner jeg også at jeg blir så stolt av ham når han klarer å finte meg ut.

 

 

Slik som i dag tidlig. Han satt på kjøkkenbenken og nøt et måltid av husets fineste frokost (brødblings med brunost). Etter maten kastet han seg over boksen med vitaminløver og krevde sin dose. Den første løven fikk raskt bøte med livet, men da han gikk for én til måtte fattern snappe til seg boksen. Kun én løve om dagen, det er dealen.

Det var han uenig i. Og det skulle hele verden få høre om. Han ropte ut "Nei pappa!" så høyt og tydelig at trommehinnen begynte å riste nervøst som et ospeløv.

Barn er søte, fantastiske skapninger altså, men at de ikke noensinne kan ta hensyn til hvor mye klokka er, ja det er litt irriterende. Rope som en apekatt før pappa får i seg kaffen sin? Makan. Oppgitt og trøtt svarte jeg tilbake:

- Men plutten, hvorfor må du være så sur da? Kan du ikke bare ... kan du ikke bare si nei?

Da stoppet han opp i et halvt sekund, tenkte seg om, så på meg og sa:

- Gustav sa nei.

Og ja, det hadde han jo gjort allerede. Kjempehøyt og kjempetydelig faktisk. Pappa dum. Rundspilt igjen.

Men det føles egentlig ganske bra også, for da vet jeg at det skjer ting oppi hodet hans. Han tenker, han utvikler seg, han lærer. Han er en liten smarting han der, tilsynelatende smartere enn meg. Og derfor er han dagens lille kalenderpakke :-)

... selv om han oftere og oftere får fattern til å føle seg litt sånn:

 

Pappa dum

/ 20 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hvor smart er en 2-åring?

Nå som plutten snart er tre år kjenner jeg at vi har kommet til et veikryss der det plutselig har blitt veldig vanskelig å forklare ting for ham, for hvordan forklarer man egentlig ting til en 2-3-åring?!

Problemet her er ikke han, men meg! Jeg klarer liksom ikke å treffe på den riktige miksen av hvor lett eller vanskelig jeg skal gjøre informasjonen. Før var det så lett, da var det bare: Sol. Måne. Pappa. Men nå som han begynner å bli eldre har det plutselig blitt litt mer utfordrende.

 

Babystemme biter ikke på denna karen lenger

 

Ta i dag tidlig for eksempel. Vi sto ute i gangen og kledde på oss for å gå ut. Da alt annet var kledd på, sto bare vottene igjen, men da satt plutten ned foten. Ingen votter, takk. Fremfor å tvinge på ham vottene tenkte jeg at det var bedre å forklare for ham hvorfor votter er bra. Det var da hjernen min begynte å slite litt.

- Du skjønner det plutten, at nå er det så kaldt ute at hvis det hadde regnet nå, så hadde det kommet ned som snø. 

Fra blikket hans å bedømme kunne jeg like gjerne akkurat ha gitt en detaljert beskrivelse av strengteorien. Hvordan vann blir til is i krysningspunktet 0 grader ble kanskje litt vel hard kost for en 2-åring.

Problemet er at jeg ikke helt klarer å sette ham på riktig kunnskapsmessige hylle for tiden. Han er så flink til å prate og det er vanskelig å finne riktig balanse et sted mellom å overvurdere hans evner og undergrave hans intellekt. Men jeg ga ikke opp og prøvde meg igjen:

- Men plutten, det er jo minusgrader ute ...

Også denne forklaringen ble møtt med samme ansiktsuttrykk. Jeg tenkte at min rasjonelle presisering skulle hjelpe, men det var ikke før på tredje forsøk jeg innså at jeg bare kunne si "Det er kaldt ute. Kjempekaldt!". Og da var det greit.

Det enkle er ofte det beste i slike situasjoner, litt på samme måte som når man skal bestille noe fra en kelner i syden. Dropp lange passasjer om "Yes my good sir, I would like to order your finest brew, frothy if you may, from tap preferably and with a coster if possible. I do thank you, sir". Gå heller for: "Beer. Now." Det funker så mye bedre.

 

U want beer? I give beer.

 

Heldigvis har jeg funnet ut hva problemet skyldes. I takt med at han de siste 3 årene har blitt gradvis smartere, har jeg blitt gradvis dummere. Forskjellen har ikke vært merkbar over natta, men over tid har alle timene med legoklosser, barne-tv og babystemme gjort at han har lært seg nye ting mens hjernen min har blitt til babygrøt.

Og dette er jo bekymringsverdig, for når jeg allerede nå må stoppe opp og tenke meg om to ganger før jeg kan svare ham på helt enkle spørsmål, hva da når han blir eldre? Hva da når han trenger leksehjelp?

Her må noe gjøres ellers kommer han til å komme hjem fra en norsktime en gang og spørre meg om hvem de fire store er, hvorpå jeg etter 30 sekunders betenkningstid vil svare: Dan Børge, Tande P, lille Martin og ostepop.

Så fra nå av er det slutt på fordummende tv og mobilspill på sengekanten. Fra nå av skal jeg bli sånn derre, hva er det de kaller det igjen? Ja, sånn eh ... intelektuel.

 

Vi forstår hinanden ikke.

 

 / it´s hard to be a pappamann

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 3 - Grøt på kontoret

I dag kom nissen med en skikkelig godbit. Grøt! Midt i arbeidstiden!

 

Grøt i arbeidstiden altså, sjeldent har julegleden på hjemmekontoret stått høyere i kurs.

Hendelsesforløp: Frua ammer, blir fysen, lager seg noe snop i overdrevne mengder. Grøt. Masse grøt. Et større restpari blir stående ubevoktet på benken mens frua forlater kjøkkenet. Den forsvarsløse grøten blir raskt snappet opp av en sulten gribb (les: meg) som har sirklet rundt grøten helt siden han kjente lukten som putret fra gryta.

Etter noen minutter kommer frua tilbake for litt påfyll, men ingen grøt er å se. Sporløst forsvunnet. Rart det der.

Må være nissen som har tatt den.

 

/ 21 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Julekort, en saga blott?

Så var det den tiden av året igjen. I 11 måneder har man hatt god tid på seg til å jobbe med julekort, men nå har desember bykset frem og vipps så har man plutselig dårlig tid igjen.

Og det er samme fella hvert år. Jeg tenker "Aah, det er fortsatt leeenge igjen til juleaften. Jeg har all tid i verden", men så går det noen dager og jeg innser at fristen for å sende ting med posten er en god uke før jul. Dessuten må kortet lages og før kortet kan lages må bilder tas. Det skal kommes opp med en fjong tekst, det skal innhentes adresser, det skal kjøpes frimerker, konvolutter og vipps så er hele bøtteballetten i gang.

 

KUTT! Hånd i bildet ...


Det ironiske her er at man er så opptatt av hvem man skal sende til, men så husker man ikke egentlig om man pleier å få julekort fra dem. Familie, nære venner og litt slekt, det pleier å gjøre susen. Men søren, hva med naboen vi fikk fra i fjor? Og burde man sendt julekort til jordmødrene på sykehuset? Og hvorfor ikke til jobben? Plutselig sitter man der med en liste lengre enn et parti sjakk.

Misforstå meg rett, jeg synes det er kjempehyggelig å få julekort, jeg bare liker ikke alt stresset med å sende ut mine egne. Spesielt siden barna i familien ser ut til å sky juleeffekter som pesten. Fjorårets julekort tok en liten evighet å få på plass og til slutt var det egentlig bare Teo som gadd å bli med.

 

KUTT! Hund i bildet ...

 

Og hele konseptet med julekort er vel litt utdatert uansett. Via sosiale medier vet man jo stort sett hva alle gjør til alle døgnets tider hele året uansett, så trenger man egentlig julekort for å få det hele oppsummert en gang til? Er det virkelig interessant å vite hva tante Aud spiser til lunsj?

Tiden det tar å lage disse kortene og prisen det koster å sende dem med posten, er det egentlig verdt det? Det finnes sikkert de som setter pris på å bruke time etter time på å lage julekort og har dem klar allerede i midten av oktober, men jeg er ikke en av dem.

De aller fleste julekort er uansett bare et dårlig kamuflert påskudd for å snikskryte til venner og bekjente. Julekort burde egentlig bare hete "se så flinke vi er"-kort.

Derfor har jeg i år satt en strek. Eller egentlig ikke, men jeg går for en annen variant. En moderne løsning for moderne tider, istedenfor å sortere hvilke venner som får kort og hvilke vi holder ute i kulda, istedenfor å betale tusenvis av kroner i frimerker og konvolutter, istedenfor å stresse på seg flass og hjerteflimmer.

I år får alle julekort! Og da mener jeg alle. Hele Norges befolkning. Julekortet vil dukke opp her på bloggen i løpet av en uke eller to og vil inneholde alt et godt julekort skal: Nødrim, snikskryt, et artig bilde og en dårlig tegning av julenissen.

 



Og det beste med julekortet er selvfølgelig at du ikke trenger ikke å sende et tilbake! Jeg setter selvfølgelig stor pris på om du vil legge igjen litt snikskryt i kommentarfeltet, men du må ikke om du ikke føler for det.

Klassisk vinn-vinn-situasjon spør du meg. Jeg slipper å poste brev, du slipper å poste brev, postmannen slipper å bære på seg prolaps og mindre emballasje går til spille.

Bra for miljøet, hjerterytmen og julefreden ;-)

 

/ God jul!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 2 - Svigerfar

Bak luke nummer 2 gjemmer det seg en artig overraskelse som jeg altfor lenge har utsatt å gjøre noe med.

For her satt jeg nemlig og skrev så det digitale blekket sprutet, da det plutselig ringte på døren.

- "Kan det være nissen?" tenkte jeg. Som man jo gjør i desember.

Men det var bare svigerfattern. Han kom innom fordi han helt uten videre hadde ordnet nytt takstativ til bilen vår, slik at vi får på plass til skiboksen som har stått i garasjen i en halv evighet. Det betyr at vi faktisk atter igjen kan kjøre på tur med familien uten å måtte ha et bein ut av vinduet og henge bagasjen etter på slep.

 



Så deilig å få dette i boks! Ikke at jeg ikke kunne fikset det selv, det ville bare tatt meg en evighet. Jeg elsker nemlig å utsette ting, men svigerfattern er en klassisk "doer". Han får ting gjort og vipps så blir det plass til både julegaver, barn, voksne og luft i bilen til helgen.

Så takk til nissen for en knallfin gave bak luke nummer to. Litt mer skjeggete enn gårsdagens gave, men så våknet jeg heller ikke ved siden av ham på puta. Heldigvis.

 

 

/ 22 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Middag? Nei takk

Før spiste han alt, nå spiser han ingenting. Hva gjør man da? Man jukser litt.

/ annonse

Jeg husker vi følte oss som verdens flinkeste foreldre når plutten velvillig gnagde i seg alt vi serverte ham til middag. Brokkoli, laks, gulrøtter, kjøttkaker etc. Alt vi satt frem gikk ned på høykant. Vi lo av de som sier det er så vanskelig å få i barna sunn mat og vi klappet oss selv på skulderen. Ikke visste vi helt hvordan, men noe riktig måtte vi ha gjort. Dette gikk jo lekende lett!

Men så er det som det alltid er med barn da, de endrer seg hele tiden. Fra å spise stort sett alt spiser plutten nå stort sett ikke noe. Og det er jo litt kjipt, for vi ønsker at han skal få i seg litt mer enn bare yoghurt eller brødskiver med prim. Men det er jaggu ikke så enkelt.

 

Så snart maten er klar er plutten plutselig "borte"

 

Selvfølgelig kan man gå for triksene med å vente til barna blir sultne nok etc, men for tiden ser det ikke ut til at vi får ham i mer enn et par halvhjertede skjeer av noe som helst før han sier "Mett i magen" og ser seg fornøyd.

Unntaket er grøten på kvelden og den sørger vi for å proppe full av avocado, men likevel føles det ikke helt som at han får i seg alle næringsstoffene han trenger i løpet av dagen. Derfor har vi nå sakte men sikkert begynt å introdusere både barnetran og vitaminløver.

 

Nå har du brølt ditt siste brøl, løve.


Nå som vi er godt i gang med det kalde vinterhalvåret der sola plutselig blir innadvendt er det mange fordeler ved å spe på litt på kosten til småttisene med både tran og ekstra vitaminprodukter. Tranen er spekket med viktige næringsstoffer, deriblant Omega-3 og vitaminløvene byr på kalsium og 10 ulike vitaminer som blant annet gjør godt for immunforsvar og benbygning. Dessuten smaker det kjempegodt!

Det står på boksen at produktene ikke anbefales til barn under 3 år, men siden bursdagen hans er rett rundt hjørnet tar vi en råsjanse på at det går bra. Både løver og tran inntas under nøye oppsyn fra fattern, så det skal nok gå bra.

 

Søte løver og tran som ikke smaker høgg = topp stemning

 

En ekstra bonuseffekt av at han har begynt med både løver og tran er at fattern også har begynt å få i seg barnetran. Ikke pokker om jeg tyller i meg vanlig tran, men barnetranen er søt og god, så den kan jeg lett slurpe i meg for å sette et godt eksempel for plutten.

Ikke at han egentlig trenger meg, for både løvene og tranene smaker helt utsøkt, så egentlig er det vel heller jeg som bruker ham som en unnskyldning for å kunne gnage i meg et par gummiløver til frokost ;-)

Både barnetran, kalsium- og vitaminløver produseres i Norge og fås kjøpt i vanlige dagligvareforretninger.

 

2 løver og en miniskje med tran gjør godt for små kropper.

 

/ Brøl som en løve

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 1 - Putekos

I dag våknet jeg opp med en nysgjerrig mine. Det er 1. desember, men jeg har jo plutselig blitt en voksen mann, så vanker det egentlig noen julekalender på meg i år?

Da jeg gløttet på øynene og så meg rundt i rommet, så jeg først ingenting. Ingen kalender med 24 godteposer, ingen sokk med klementiner i. Ingenting. Jo vent litt.

På puta ved siden av meg lå det noe. Et bustete lite guttehode med et trøtt blikk og et stort smil. Rett etter at jeg la meg i går hadde plutten våknet av en stygg hoste og han fikk ikke sove igjen. Så da han ropte usikkert på pappa var det bare én ting å gjøre: Bære ham opp i senga mi, legge ham tett inntil meg, bre over dyna og småprate til vi begge sovnet igjen.

Og sånn våknet vi. Begge gutta på samme pute. Det første jeg så da jeg våknet var det smilende blikket hans som så forventningsfullt på meg. Han var allerede våken, klar og nysgjerrig på en helt ny dag.

Så tok jeg ham på armen, bar ham ned trappa, fant frem kalenderen hans og fisket frem en liten sjokoladebit. Mens han smattet fornøyd og glad innså jeg at selv om det ikke ser ut til at det blir noen pakkekalender på meg i år, så startet desember på best mulig måte likevel, for å våkne med et lite pluttehode på puta overgår all sjokoladen i verden :)

 


P.S. I hele desember kommer jeg til å kjøre min egen variant av en julekalender, der det bak hver luke gjemmer seg noe dagsaktuelt fra heimen. Slik som et lite pluttehode på senga :-)

 

/ God jul!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere