hits

november 2017

Jeg er Vaiana!

Endelig har vi sett det som mange mener ikke bare er arvtakeren etter Frost, men som også sies å gå isdronning Elsa en høy gang. Og jeg. Er. Enig!!


(Popcornbildet = Licensed from: StephanieFrey / yayimages.com)
 

For i dag har vi gått fra én småpjusk datter til to stekvarme feberklatter, og som blogger med hjemmekontor blir man da nødt til å omrokere litt på planene. Brått gikk som skulle være en dag med filminnspilling og tekstproduksjon, til å bli en dag som hjemmehjelp.

Pjuske på armen, stryke på ryggen og hente saft. Men det betød også at vi endelig fikk tid til å se Vaiana, en film jeg har hørt mye om og gledet meg stort til å se. Og ved Odins skjegg som den leverte!!

For der jeg følte at Frost var bittelitt skuffende, var Vaiana en eneste lang seiersdans i fargesprakende animasjoner, glitrende humor og en historie som umiddelbart tok meg med på en magisk reise.


Ut på bøljan blå!
 

Jeg synes også sangene var helt fortreffelige og gleder meg allerede til å watte opp soundtracket for stammesang og kaffe under frokosten i morgen. Jeg mener: Bjørn Eidsvåg som en utspjåket, narsissistisk krabbe på havets bunn, hvordan kan man unngå å elske det? x-)

Der Frost for det meste var kald og blå, synes jeg Vaiana livet opp stua med varme og glede. Og humor! Så mye herlig humor. Humor som suser rett over hodene på ungene, men som treffer oss voksne rett i gørra.

Du vet det er en bra film når du blir litt trist når den slutter og blir sittende å tenke på om man ikke bare skulle solgt huset for å seile på de syv hav og lete etter skatter og sjøuhyrer.

Og det beste av alt er at vi ventet så lenge med å se filmen, at da det endelig var duket for filmkveld var febersnupp så sliten at hun måtte legge seg. Som betyr? Ny filmkveld i morgen!

Om jeg er klar for å se den igjen? Oh yes! Og siden Christina la febersnuppa fikk ikke hun sett filmen heller, som betyr at jeg i morgen får gleden av å være han irriterende fyren som hele tiden sitter og sier: "Følg med nå. Hei hei, følg med nå. Det her er bra. Sjekk nå."

Jeg gleder meg allerede og i morgen skal jeg ha potetskruer :-)


 

P.S. Beklager mangelfull bildebruk i innlegget, men filmkveld er filmkveld. Da får mobilfjeset holde seg på kjøkkenet ;)

/ Aue aue, nuku i mua!

Bloggdate med verdens fineste

Siden det er blogguke og alt, unnet jeg meg en bloggdate med en av de fineste bloggjentene jeg vet om.

Marna? Mora til Michelle? Sophus Elise? Sraaaaaad? Kona til? Nix nei, men dattera til :-D

For lillesnuppa var litt pjusk i går og brått ble bloggplanene halvert for dagen. Med to bloggere på samme hjemmekontor, må planer og ting omrokeres når 1 av 2 små apekatter plutselig våkner opp med feberhode og kennelhoste. Så da bytter man på og jobber litt i perioder.

Men utover dagen begynte lilletupp å bli i betraktelig bedre form, (utrolig hva litt sofakos kan gjøre for formen), samtidig som veggene begynte å krype innpå meg, så da passet det perfekt å slenge på seg jakka og finne på no moro.

Og det slo meg at lillesnupp og jeg aldri har vært på en skikkelig kafédate sammen! Jeg var nok flinkere til å gjøre sånt med plutten da han var yngre og Christina trengte ro i huset sammen med den lille Fersken-babyen.

Så da var det på høy tid nå og det var så utrolig koselig! Bare sitte og tulle med god tid til å bare være sammen. Slurpe litt kaffe, spise litt bolle, prate og bare være to. Det er hverdagsluksus på sitt beste det.

Så hadde selvfølgelig dette innlegget blitt mye finere å se på med masse flotte bilder av mat og folk i full harmoni, men er man på date så er man på date. Da får mobilfjeset holde seg hjemme ;-)


 

/ Kvalitetstid <3

Bittelitt starstruck

Jeg hører alltid på musikk når jeg jobber. Alltid! Helst på full guffe. Det høres kanskje rart ut, men da klarer jeg å stenge resten av verden ute og kan konsentrere meg om teksten.

Jeg kan selvfølgelig ikke høre på hva som helst, og musikk uten så altfor mye vokal er gjerne best. Det kan være alt fra rolig lounge til totalt syreparty, det viktigste er at det stenger resten av verden ute og setter meg i en slags skrive-transe.

I løpet av en uke er jeg gjerne innom death metal, dubstep, folkemusikk, klassisk og pianobar, men én ting hører jeg uten unntak på hver eneste dag: Philter. Seriøst, hver eneste dag.

Philter er en ganske ukjent norsk artist som jeg oppdaget gjennom NRK Urørt i 2011. Siden da har jeg trykket ham til mitt bryst og utviklet et nærmest usunt nært forhold til musikken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Som sagt.. x-)
 

Så da jeg denne uken skulle filme en video av hvordan jeg lager et blogginnlegg fra start til slutt, tenkte jeg at det hadde vært fantastisk å kunne tonesette det med musikk fra artisten som følger meg stort sett hver eneste dag.

Så jeg sendte ham en melding på facebook..

Og han svarte..

JA!

Det er seriøst det nest beste ja-et jeg har fått i hele mitt liv (rett etter Christinas ja, må vite) og jeg ble så hoppende glad at jeg tror kanskje jeg tisset på meg. Bare bittelitt. #starstruckoglykkelig

Så akkurat nå sitter jeg og koser meg med å redigere videoen jeg filmet i går (kommer på bloggen i dag eller i morgen), mens jeg har den vanvittige gleden av å kunne legge på lyd fra artisten jeg holder nærmest like høyt som melkesjokolade og taco. Og det sier litt ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Philter-skjorta på :)
 

--> Lyst til å høre nå? Sjekk ut Philter.no

* Følg Philterhjerte på Facebook *

Utbrudd av "Blå plastsokk"

Vi tar en pause fra ukens bloggtema for å bringe dere denne viktige meldingen!

I det siste har det nemlig vært utbrudd av en tilstand som forekommer mest på vinterstid. Syndromet rammer oftest distré voksne med dårlig tid, og konsekvensene kan være alt fra mindre bruddskader til offentlig latterliggjøring.

Pharmacist putting on his shoe covers
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Definisjon: "Blå plastsokk" defineres som den tilstanden der et blått overtrekk i plast påføres skoene der dette er påkrevd, men deretter forblir på når vedkommende beveger seg utendørs igjen.

Forekomst: Lav til ikke-eksisterende spredning i sommerhalvåret, men en eksplosiv økning ses fra oktober til april. Tilstanden rammer aller hardest i minusgrader og treffer nesten utelukkende voksne.

Symptomer: Blå plastsokker utenpå skoene som både får deg til å se ut som en komplett idiot, og gjør det nærmest umulig å bevege seg på glatt underlag. Fall med påførende fare for bruddskader og hånlatter fra andre voksne kan inntreffe, men vanligst er det likevel at tilstanden raskt oppdages og avklares med bare små utbrudd av rødming.

Funn: I virkelig alvorlige tilfeller kan rammede finnes i grøftekanter eller hengende etter handlekurven på butikken. Felles for pasientene er de karakteristiske blå sokkene som for lengst burde vært fjernet.

Det ser ut til at en viss gruppe mennesker er genetisk predisponert til å bli rammet av tilstanden. Disse kaller vi også for surrehuer.

Diagnostikk: Diagnosen lar seg ofte løse ved å stå opp 5 minutter tidligere, slik at man slipper å stresse så fælt. Å stresse ned slik at man ikke stresset løper ut i vinterkulden med plastposer tilsvarende små akebrett på beina, er også å anbefale.

Behandling: I uttalte tilfeller kan terapi og tvangsavslapning på sofaen være nødvendig, men for de aller fleste vil tilstanden passere om man bare sover litt mer, stresser litt mindre og ikke er så fordømt distré hele tiden.

Tilstanden er i aller høyeste grad selvpåført og enhver som rammes av blå plastsokk bør gå i seg selv og sørge for at dette ikke skjer igjen.

For én ting er å ha dårlig tid om morgenen, noe helt annet er å ligge flatt ut som Bambi på isen i frukt- og grøntavdelingen på nærbutikken.


 

/ Mvh, hardt rammet

Hvordan tjene penger på blogg?

Spørsmålet jeg tror jeg får aller oftest i innboksen er: "Hvordan kan jeg tjene penger på bloggen min?"

For man hører jo stadig om disse toppbloggerne som raker inn millioner bare ved å sitte på rumpa, men så starter man sin egen blogg og innser at pengene ikke kommer rekende på en fjøl likevel.

Så, hvordan funker det?


OBS! Alle de rare bildene i denne saken er tatt i forbindelse med et innlegg om dette innlegget(!) som kommer i morgen. Da forklares alt, hehe.
 

Men før vi går videre, la oss bryte det ned til en sannhet vi ikke kommer unna: Bloggere lever av reklame. Sånn er det bare. Mange liker å poengtere dette som om det er noe nytt og spektakulært, men også TV2 lever av reklame. Ingen kan jobbe gratis og for oss bloggere betyr det hovedsaklig å gjøre samarbeid med ulike annonsører.

Det finnes andre måter å tjene penger på blogging også, slik som å poste affiliate-lenker, ha annonser på siden, delta på events og mye mer. Man får også betalt for visninger, men for de aller fleste vil dette være bare en marginal del av inntekten. Det er de sponsede oppdragene man i all hovedsak lever av.
Men før man kommer så langt må man ha et publikum.

For i bunn og grunn handler det om at man må ha såpass mange lesere at annonsørene finner det interessant å ha reklame på bloggen din.Så handler det også om å ha lesere i riktig målgruppe for tiltenkt produkt. Man ønsker jo at produktet som omtales skal treffe så mange av leserne som mulig, men det hjelper lite med 100 000 12-åringer hvis du ønsker å selge gåstaver.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Uten å ha et eksakt tall på hvor mange lesere man må ha, vil jeg gjette på at annonsørenes interesse generelt sett begynner på et par tusen visninger om dagen. Kanskje mer kanskje mindre, men man kommer ikke unna at flest mulig lesere er mest mulig interessant.

Videre må man ha en blogg som ikke bare har høye lesertall, men også godt innhold. For når man som blogger reklamerer for et produkt, vil produktet automatisk assosieres med deg. Det er derfor viktig for annonsørene å velge en blogger som representerer deres produkt på best mulig måte. Det hjelper lite om du har 1 million lesere om alt du skriver er skandaløse ting som ingen annonsører kan stille seg bak.

Tenk Tiger Woods. Veldig kult å ha et samarbeid gående med ham mens han var verdens beste golfer og bare det, men ikke fullt så attraktivt idet han ble eksponert som en utro løgnhals.

Så må jeg også få si en ting som mange nok ikke vil høre: Å tjene penger på blogg er vanskelig. Det tar lang tid å komme til det punktet der du plutselig er interessant for annonsørene og inntil da vil du ikke tjene mer enn lommerusk på klikkbare linker, visninger etc.

Mange tror at annonsørene står klare for å hive penger etter deg så fort du starter en blogg, men realiteten er som jeg skrev i et tidligere innlegg, at bare ca. 20-30 av Norges 300 000 registrerte bloggere kan leve av bloggen. Jeg vil gjette på at rundt 100-200 øvrige bloggere har en viss inntekt på noen hundrelapper i måneden, men utover det vil jeg si at de resterende 299 770 tjener lite til ingenting på bloggen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og det er selvfølgelig helt fint, poenget med å blogge er ikke nødvendigvis å tjene penger, jeg prøver bare å forklare realiteten i situasjonen. Ingen vil noensinne kaste penger etter deg.

Senere denne uken skal jeg skrive et innlegg med mine 10 beste bloggtips som kanskje kan være til hjelp, men roten til hver eneste bloggkrone er den samme okke som: Lesertall. Og tro meg, lesere kommer ikke over natten bare fordi du føler for det, du må jobbe for det. Helst hver eneste dag, kanskje over lang tid.

Det gikk ca. ett år fra jeg startet bloggen til jeg tjente min første krone. For mange vil det gå fortere, for mange vil det gå saktere. For de aller fleste vil det ikke skje i det hele tatt. Ikke meningen å høres kynisk ut, men det er vel like greit å kalle en spade for en spade når vi først er i gang. Men hvis du har en drøm, en visjon, en pasjon, et brennende engasjement for å fortelle din historie, formidle, glede, inspirere, motivere og provosere, sier jeg go for it!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lag godt innhold gjentatte ganger over tid, og ikke gi deg. Men vit at det ikke holder å skrive bare et tilfeldig innhold i ny og ne, for bloggleserne sitter ikke og venter på deg. Oppdaterer du ikke bloggen jevnlig eller lager godt innhold som engasjerer, finnes det alltids en annen blogger som gjør det. Og hvis leserne forsvinner, tar de med seg annonsørene på vei ut døra.

Jeg sier ikke at det er umulig å tjene penger på blogg, jeg sier bare at nåløyet er ganske trangt. For hver blogger som lever av bloggen, finnes det 9999 andre som ikke gjør det. Men hey, oddsen for å vinne i Lotto er rundt 1 til 5 379 616, men likevel trekkes det nye vinnere hver eneste uke.

Så da er det faktisk mye bedre odds ved å satse på blogg ;)

Lykke til! :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nytt toppbilde!

Denne uken handler kun om blogging og i den anledning har jeg endelig byttet toppbilde :)


 

Men først: La oss snakke litt om toppbildet som tema.

Toppbildet er det første man ser når man kommer inn på en blogg og sånn sett kanskje det viktigste, mest toneangivende signalet om hva leserne kan forvente seg. Litt som etiketten på et produkt. Er det trutmunn og kjempepupper? Er det barnevogn og strekkmerker? Symaskin? Hest? Elefant? Kort og godt: Toppbildet er kjempeviktig.

Noen velger å ha et kjempefint bilde av seg selv der hår, klær og sminke gløder som 9 millioner dollar, mens andre går for en litt mer hverdagslig tilnærming. Noen velger kanskje puppeglipp og glitter, andre tenker å gå for noe litt mer jordnært.

Selv har jeg et ganske tilfeldig forhold til toppbildet. Jeg bytter det når jeg føler det er på tide å fornye seg eller når jeg blir lei det gamle. Det skjer sånn ca. 1 gang i året. Til nå har jeg gått gjennom 5 ulike toppbilder og gleder meg veldig til å pusse opp bloggen med et nytt.

Det virker kanskje ikke som en stor greie, men det er noe skummelt over å bytte toppbilde, for endring er alltid litt skummelt. Tenk om Coca Cola plutselig hadde fått gule etiketter med en helt annen skrifttype og et bilde av Erna Solberg på. Du ville jo fått et litt annet inntrykk av brusen da. Bedre? Dårligere? Det vet man liksom ikke før man prøver.

Likevel må det til, for blogg er ferskvare. Ingen skriver i dag om det de skrev om for et år siden, ikke ser de ut som de gjorde den gang heller, og inntrykket fra toppbildet bør reflektere det du kan forvente av bloggen for øvrig. Det høres kanskje litt teknisk ut, men hvis etiketten viser appelsiner og brusen smaker bringebær, vil du jo begynne å lure ;)

drinking
"Deilig smak av lutefisk, det var brusen sin, det" (Licensed from: zittto / yayimages.com)
 

Men før vi går til mitt nye toppbilde, kommer jeg vel ikke unna å kommentere en liten ting. For tidligere hadde jeg alltid med barna på toppbildet, men med tiden har jeg faset dem ut. Hvorfor? Rett og slett fordi jeg ikke ønsker å overeksponere dem.

Det høres kanskje bakvendt ut for en pappablogger, men jeg mener det må være mulig å gjøre begge. For jeg ønsker jo egentlig ikke at denne bloggen skal handle om meg, mitt liv og mine barn, men like mye om deg, ditt liv og dine barn.

Barna kan godt dukke opp på bloggen fra tid til annen, såpass er vel bare naturlig, men jeg ønsker ikke at deres ansikter skal være det første du ser hver gang du kommer inn på bloggen. Enkelt og greit :)

Og med det sagt: Over til nytt toppbilde!

Ingen dypere analyse er lagt til grunn for valg av bilde, det ble bare tatt i forbifarten for å sende til en journalist, men så ble det ikke så verst likevel. Og plutselig ble det toppbilde. Så ikke forvent tekster om verken planter, plakater eller sofaputer i fremtiden, for ikke alle toppbloggere sjekker sminken før de står opp om mårran. Jeg var bare klar for noe nytt :)


 

/ Vi blogges! XOXO, koz oxo klemmz <3

Hvorfor begynte jeg å blogge?

Det er faktisk en ganske fin historie om livets mange tilfeldigheter :-)

Blog concept with man holding a tablet computer
(Teksten under er hentet fra boka mi "Pappahjerte - fra ungkar til far")
 

Det hele startet med at frøkna i huset ønsket seg en ny kaffemaskin. På en av mammasidene hun ofte stakk innom på nettet ble det arrangert ukentlige skrivekonkurranser der vinneren stakk av med en flott premie. Min kjære hadde mange ideer til tekster på lager og ventet bare på den rette anledningen. Etter flere uker med premier som sminkeprodukter og andre ting hun ikke ønsket seg, dukket den endelig opp. Kaffemaskinen som hun hadde siklet på.

I konkurransen etterlyste de historier fra fødselen og hvordan man opplevde å bli forelder. Selv om frua tenkte å sende inn sitt eget bidrag fikk hun en idé om at jeg burde skrive min egen versjon av hvordan jeg opplevde å bli far. Det måtte jo være ting jeg kunne skrive om med tanke på hvor mange følelser som hadde veltet ut av meg på så kort tid. Siden jeg tross alt jobbet som tekstforfatter la hun sin lit i at min historie kunne slå an.

Jeg var vel ikke helt overbevist, men hadde litt ledig tid kvelden før konkurransen ble avsluttet og skrev ned akkurat hvordan jeg opplevde å bli far. Om hvordan jeg gikk fra barnehater til puddingmyk pappa av verste sort. Etter hvert som ordene falt ned på arket så jeg at det bare ble mer og mer følelsesladet, åpent og ærlig. Jeg la sjela mi i den teksten og alt som ble skrevet kom rett fra hjertet. Jeg leverte teksten over til min kjære som tok den med seg i sofakroken for å lese.

10 minutter senere kom hun tilbake med tårer og verdens største stjerner i øynene. Hun mente det var det beste hun hadde lest noensinne. Hun var dessuten hellig overbevist om at kaffemaskinen var bænkers.

Jeg har alltid vært min egen verste kritiker og var ikke helt overbevist, men jeg sendte inn teksten morgenen etter, bare minutter før fristen gikk ut. Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar. Redaktøren mente det var noe av det beste hun hadde lest på lenge og kåret den umiddelbart til vinner av konkurransen. Kaffemaskinen var i boks! Men det skulle vise seg at kaffemaskinen vi vant kom helt i skyggen av noe annet. Responsen.

Silhouette of hands in form of heart when sweethearts have touched
 

Da teksten ble lagt ut på nettet skjedde noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve. Viral spredning av dimensjoner. I løpet av få timer haglet det inn tusenvis av anbefalinger, kommentarer, lovord og meldinger om tårer som rant i strie strømmer. Der og da gikk jeg inn i en slags euforisk lykkerus som jeg ikke forsto stort av. For hver gang jeg gikk inn og sjekket teksten på nettet hadde det dukket opp enda flere rørte tårer og anbefalinger.

Responsen tok meg helt på senga og jeg gikk bare rundt og smilte fra øre til øre. Jeg klarte ikke helt å forstå hva som foregikk, men likevel innså jeg at jeg muligens hadde noe. Redaktøren for mammasiden lurte på om jeg ville begynne å blogge for dem og meldinger fra gamle bekjente ramlet inn på sosiale medier og mail.

Alle de som trodde at jeg bare var en oppmerksomhetssyk klovn hadde sett at det var mer til hunden enn bare hårene. Smilene satt løst, lovordene likeså. Dette fikk meg til å innse at det var som min mor hadde sagt: Det fantes få pappabloggere der ute. Det er ikke så mange menn som tar til orde for papparollen i det offentlige rom og tør å by på myke sider ved seg selv.

Det er liksom noe feminint over det. Menn flest skyr slikt som pesten, man vil jo ikke fremstå som sårbar og svak. Huff, Gud forby. Det fikk meg også til å innse at mange trenger å høre hvordan det oppleves for oss menn å bli pappa for første gang.


 

Vi menn har en tendens til å holde følelsene stengt på innsiden og slike ting blir sjelden pratet om. Vi har ofte sterkere følelser enn vi forteller om til våre kjærester, venner og familie, men det er så vanskelig å få det ut. Det betyr at det sitter mange kvinner der ute som kanskje ikke vet hva mannen egentlig føler eller om han føler noe i det hele tatt etter at han ble far.

Det gjelder selvfølgelig ikke for alle, men som en generell hovedregel så er nok menn mer følelsesløse utad enn kvinner. Man trenger vel ikke å være noen ekspert for å komme med en sånn hypotese.

Plutselig hadde jeg åpnet opp en dør jeg ikke visste at fantes og på den andre siden ventet en helt ny verden. Jeg skjønte raskt at noen trengte å gi den moderne mannen en stemme. Noen måtte gi dagens fedre en stemme. Noen måtte gripe mikrofonen og snakke fatterns sak, fortelle om våre tanker, følelser, gleder og frustrasjoner. Noen måtte ta ansvar for de mennene som ikke tør å åpne seg for verden. Noen trengte å fortelle nybakte mødre der ute hvordan vi menn opplever tilværelsen som nybakte småbarnsforeldre fra en manns perspektiv. Og den noen så ut til å være meg.


 

Få dager etter at kaffemaskinen kom i hus, dro vi på sydenferie. Hele uken gikk med til å diskutere tanker og ideer om pappabloggen frem og tilbake. Jeg snakket hull i hodet på min stakkars kjæreste som hadde mer enn nok med å overleve i den grancanariske varmen. Vi rullet rundt på den lille pjokken vår gjemt under solskjermer og solkrem mens vi pratet om hva bloggen skulle hete, hva den skulle handle om og så videre.

Jeg skrev side opp og side ned med notater og ideer. Det begynte å gå opp for meg at jeg muligens hadde noe å fortelle verden tross min egen initiale skepsis. Alt jeg nå manglet var et passende navn. Så jeg gikk tilbake til teksten som hadde startet det hele, teksten som hadde vunnet oss en kaffemaskin og sparket i gang drømmen om en pappablogg. Og der fant jeg det. Ordet som definerte alle mine tanker, ideer og følelser i ett eneste ord.

Pappahjerte.


(mitt gamle toppbilde, hihi)
 

/ ... og resten er historie :-)

OBS: Teksten som omtales her og som ble startskuddet for denne bloggen, finner du her --> Min Historie

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Lyst til å bli toppblogger?

Her er et par ting å huske på.

Party woman
Licensed from: Ikostudio / yayimages.com
 

Mange tror at blogging er en jobb så latterlig enkel at den kunne vært utført av en apekatt med leppestift og selvutløser. Så la oss bare starte med det grunnleggende: Blogg er jobb.

Jeg vet at det høres ut som en avslappende hverdag der man blåser tyggisbobler og leker med håret sitt dagen lang, men realiteten er at blogging faktisk er overraskende mye jobb. Jeg klager ikke, for jeg elsker jobben min, men jeg tenker at det kan være greit å få en oppklaring rundt hva blogg faktisk er.

Om jeg skulle satt et tall på det, vil jeg si at 60 % av tiden fremstår blogging som en ganske alminnelig kontorjobb. Det er mailer som skal besvares, telefoner å ta, møter å ha og deadlines på tekster som skal til kunder. Resterende 40 % av tiden går derimot med til rare ting som å ta bilder av seg selv i dusjen, filme at man leker med dukkehus, ta bilder av sponsede produkter i skogen, drikke eplemost på boklanseringer og lage snapstories om frokosten sin.

Men også dette tar tid! Mye mer tid enn man skulle tro. Jeg har hatt tre faste kontorjobber før jeg ble blogger og kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har jobbet mer, vært mer stressa eller sovet dårligere enn etter at jeg ble blogger. Det er lite kjendisfester og mye filterkaffe.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ja vel, så leverer jeg kanskje litt senere i barnehagen, men så sitter jeg også og skriver hver kveld. Sant å si er det jobb stort sett hver eneste dag. Også juleaften. For når livet ditt er jobben din, er det litt vanskelig å ta fri ;-)

Eller for å være så frekk å sitere meg selv: "Det er aldri helt jobb, men heller aldri helt fri". Man må være på 24/7, også i helger. Og i bryllup. Og på ferie. Jeg klager absolutt ikke, det er bare greit å ha i bakhodet før man kaster seg ut i blogglivet.

Ja vel, så henger du ikke over rekkverket på en oljerigg i Nordsjøen i full orkan, men det gjør ikke aksjemeglere heller. For det er en annen ting: Mange vil kanskje ikke kalle blogg for en jobb, men det skyldes nok bare at de ikke aner hvor mye jobb det er. Bare prøv selv.

Å opprette en blogg tar bare to minutter. Å skrive "Jeg er en apekatt" og publisere på bloggen tar kanskje 20 sekunder. Å lage treffende innhold som hver eneste dag er aktuelt og engasjerende nok til at tusenvis av mennesker kommer tilbake dag etter dag for å få mer, er noe helt annet. Det er det som er jobben.

Typing monkeys
Licensed from: Tawng / yayimages.com
 

Og siden vi er inne på det: Mange tror at det bare er å starte en blogg, så vil annonsørene hive penger etter deg. Realiteten kunne ikke vært mer annerledes.

Vi har rundt 300 000 registrerte blogger i Norge. Av disse er det kanskje 20-30 som kan leve av det. Det vil si ca. 1 av 10 000, altså 0,1 promille! For menn er statistikken enda verre, for så vidt jeg vet er det bare én mann i hele Norge som lever utelukkende av å blogge. Og han sitter her ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Men misoppfatningen om at det er så enkelt å bli toppblogger har gjort at mange starter en blogg og forventer både penger og berømmelse over natten. Realiteten er at man må forvente å jobbe hardt med bloggen hver eneste dag kanskje i flere år før man i det hele tatt ser snurten av en 50-lapp. Selv blogget jeg i et års tid før jeg ble signert av Nettavisen og begynte å tjene mine første kroner.

Som bringer oss over på hvorfor man blogger. Hvis motivasjonen er fordi man først og fremst har lyst til å tjene penger: Glem det. På samme måte som man ikke kan begynne å spille fotball bare fordi man har lyst til å bli rik. Du må elske spillet om du skal komme deg noen vei. Du må ønske å jobbe hardt og målbevisst hver eneste dag, utvikle deg, forbedre deg og sikte mot stjernene.

Det nytter ikke bare å peke på et bilde av Ronaldo eller Caroline Berg Eriksen og si: "Sånn vil jeg også være".

Du må ville skrive og ha et brennende ønske om å engasjere, inspirere, provosere eller hva enn du vil med bloggen. Du må ha et sterkt engasjement, en lidenskap, en greie. Din greie!

Tro ikke ett sekund at Sophie Elise er Sophie Elise bare på grunn av en rekke trivielle tilfeldigheter. Hun har jobbet hardt over mange år for å bygge seg opp til å bli den hun er. Å klatre til topps i bloggjungelen er ikke noe man ramler over ved en tilfeldighet, på samme måte som med fotball. Landslagssjefen ringer deg ikke i morgen bare fordi du begynner å trene i dag. Du må regne med noen timer ute i regnet først ;)

Portrait of boy and friends playing football in park
"Jeg skal bli dritrik. Må bare lære meg sånn derre fotball først". Licensed from: diego_cervo / yayimages.com
 

Sammenligningen med fotball er litt lystig forresten, for det er en ganske vanlig sak å bedrive heksejakt på bloggere fordi de tjener penger på bloggen sin. Vi snakker da om den null komma ene promillen altså. Men hva med fotballspillere?

Lionel Messi tjener mer i løpet av en tur på do enn hele blogg-Norge vil gjøre i løpet av et helt år, hvorfor er det ingen som henger seg opp i det? Jeg tror det skyldes at mange tror at det å være toppblogger er så fryktelig enkelt. Som er en merkelig holdning.

Jeg vet ingenting om det å være rørlegger, men jeg antar at det er ganske krevende. Mange vet ikke hva det vil si å være blogger, men de antar at det er kjempelett.

Og det er kjempelett! En dag eller to.. Kanskje et par uker til og med. Men de største bloggerne, den tiendedels promillen som lever av det, legger ut 1-2 innlegg hver eneste dag, hele året rundt. Det blir ca. 5-700 innlegg hvert år. Alle de innleggene må ha det lille ekstra som pirrer interessen og får leserne til å investere tiden sin hos dem. De må lage innhold som skiller seg ut og holder høy nok kvalitet til å at andre vil dele det i sosiale medier, prate om det på jobben, svare, engasjere seg og komme tilbake dagen etter. Og dagen etter det. Og dagen etter det. Det er det som er å blogge.


 

Og tro meg, det krever ganske mye mer enn å bare hive ut noen ord og trykke på send. Det er en jobb.

Temauke: Blogging!

Den kommende uka skal jeg gjøre noe som aldri har blitt gjort før!

Jeg skal nemlig skrive om kun ett tema hele uka. Og det teamet er: Blogg!

For det går ikke en dag uten at jeg får spørsmål som:

🔹 Hva er ditt aller beste bloggtips?

🔹 Hvordan kan jeg tjene penger på blogging?

🔹 Hvilke bloggere liker du?

🔹 Hvilke bloggere hater du?

🔹 Kan du lese bloggen min?

🔹 Hvordan ser en typisk bloggarbeidsdag ut?

🔹 Hvordan får jeg flere lesere?

Og hver gang tenker jeg at jeg skal svare på alt det der og mer. Men så blir det liksom aldri noe av. Og det er synd, for mange ganger har jeg tenkt at jeg helt sikkert kunne fylt en hel uke med tekster utelukkende om blogging. Hvordan komme i gang, hvordan tjener penger, ting man må gjøre, ting man absolutt ikke må gjøre etc.

Og det er akkurat det jeg har tenkt til å gjøre nå! Så derfor vil hele den kommende uken (20. - 26. november) handle utelukkende om blogging!

Jeg vet ikke om det høres superinteressant ut for deg eller ikke, men jeg lover at jeg skal gjøre mitt ytterste for at det skal bli både interessant og moro, enten du har lyst til å starte egen blogg, allerede har en blogg eller aldri i verden kunne tenkt deg å blogge.

Det blir tips, triks og teite videoer. Det blir spørsmålsrunde og en titt på andre blogger. Det blir ting du burde gjøre og ting du absolutt ikke må finne på å gjøre. Det blir alt jeg har lært i løpet av 5 år som aktiv blogger, og en mulighet til å dele din blogg og få flere lesere på flekken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og ikke minst, selve rosinen i pølsa: Verdenspremiere! Jepp, i løpet av uken blir det eksklusiv premiere på mini-dokumentaren: "Klikkhorene"! Det er jeg utrolig spent på og gleder meg skikkelig til å vise dere.

Så hold deg fast, en fartsfylt uke venter. Jeg aner ikke om dette kommer til å engasjere 1 eller 100 000, men som den første bloggeren i verdenshistorien har jeg bestemt meg for å vie en hel uke til temaet "Blogg". Så håper jeg dere henger med for å lære litt, le litt og få en titt bak fasaden på det som vel kan sies å være Norges rareste yrke x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tips nr. 1: Vær dritsøt på bilder. Alltid ;)
 

OBS! Har du spørsmål? Send i vei!

Jeg er veldig klar for å skrive om akkurat det du måtte lure på og tenker å lage egne innlegg basert på hva dere lurer på. Så blir det også en egen spørsmålsrunde utover uka. Så hva enn du måtte lure på: Legg igjen en kommentar :)

/ Vi blogges :-*

Kjærestemorgen for to ❤️

Tenk å våkne til et stille hus. Ikke en lyd annet enn Teo som snorker på gangen. Solen på vei inn vinduet, øyne som ikke skriker etter mer søvn og en harmonisk kjæreste bare centimeter unna. Stille. Rolig. Så rart?!

For i natt har barna overnattet hos mormor og bestefar, og da har vi endelig fått gjort det to småbarnsforeldre ønsker mest av alt: Sove. Ikke tafse, ikke reise, ikke feste, men sove. En hel natt. Uavbrutt. Og det har vært helt magisk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Magisk, men også så fryktelig uvant.  Ingen vannglass som går i gulvet, ingen Paw Patrol på tv-en, ingen leking, krangling, latter eller gråt. Bare oss to og et hus for oss selv. Tenk at man alltid hadde det sånn før man fikk barn. Et stille hus som bare venter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det føltes altså så rart å komme ned trappen i dag tidlig og kjenne den kalde roen av et tomt hus. Akkurat da kjente jeg at jeg begynte å savne de to små apekattene.

Men så fikk vi spise frokost i fred, drikke kaffe som fortsatt var varm og snakke om noe annet enn Anna, Elsa og Peppa Gris, og da var det plutselig greit igjen. For man trenger litt kjærestetid også. Tid til å se hverandre, tid til å bare være to. Til å gå ut og spise sammen, få en natt med ubrutt søvn, ligge i skje på morgenkvisten og prate litt om løst og fast. Oppussing for det meste. Tid til å være mer enn bare mamma og pappa, tid til å bare være to.

Men fy søren det skal bli fint å se de to små bøllefrøene igjen også :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Uthvilthjerte på Facebook *

Dadler og flaxlodd på senga

Hvilken dag er det i dag? :-)


 

Den følelsen når du ligger i senga og drunter og plutselig hører et knirk i døra, lukten av kakao og lyden av: GRATULERER MED DAGEN, PAPPA!!!

Magisk. Rett og slett magisk.

Så hopper de opp i senga for familiekos, gaver, boller og kakao. Og da er det brått ikke så skummelt å fylle 36 år likevel.

Sant å si den beste tiden i livet så langt. Jeg trodde lenge at ingenting kunne overgå perioden med videregående, russetid og haraball, men vet du, den perioden når ikke livet som fattern til knærne.

Og det blir bare bedre for hver eneste dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pappa på tur ("Yo yo") og abstrakt kunst fra den minste tusjen <3
 

Før trodde jeg alltid at det å bli voksen skulle bli så trist og kjedelig, men det er jo bare fantastisk! Jeg synes faktisk livet bare blir bedre og bedre for hvert år som går, og 30-årene er mitt favoritt-tiår til nå.

Og ja.. det er vel på tide å innse at man har blitt voksen når man får dadler og flaxlodd på senga. Og blir sjeleglad for det.

Men så lenge det betyr at man kan få slurpe kakao på senga og spise boller med melis og smågodt, og bade i varme klemmer, så er det helt greit for meg :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bollelaging mens pappa ligger oppe og drunter.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Asså.. tidenes beste idé.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vanskelig å få noe særlig bedre start på dagen enn dette!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Alltid fint med litt overivrig pakkehjelp ;)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Koser´n sæ :) #freethenipple
 

/ Ja, denne dagen tror jeg blir fin :-) :-)

Et tegn fra oven

Jeg er ikke en religiøs mann altså, men dette er ganske sykt.

I går fikk jeg nemlig en slags åpenbaring: Jeg må gjøre noe lurt med sparepengene mine. For med dagens rentenivå kan man like gjerne ha pengene i madrassen som å ha dem i banken.

Tidligere i år begynte vi å spare penger til barna i et fond og det har så langt gått bra. Derfor tenkte jeg: Hva om jeg tar alle sparepengene mine, fiser dem over i et høyrisiko-fond og lar dem rente seg til himmels og tilbake? Ja! God plan! Det går vi for!

Så presenterte jeg planen for Christina, og hun ble, som forventet, skeptisk. For jeg er gassen i forholdet, hun er bremsen. Der jeg er ukritisk positiv vil hun alltid tenke mer rasjonelt. Er det så lurt? Du? Spekulere i aksjer? Nå?

Så fikk jeg hele talen om usikker fremtid, uforutsette utgifter og alt det der. Jeg hadde fått blod på tann og så bare for meg gull og grønne skoger, men greit, jeg skal gi det noen timers tenketid og ta en beslutning i løpet av kvelden.

Senere på kvelden dro jeg på kurs mens jeg i bakhodet hadde bestemt meg. Uforutsette utgifter, du liksom. Det er bare sånt man hører om på Luksusfellen. Må tørre å ta litt risiko i livet også. Føkk it, jeg går for det!

Men så.. som ved et trylleslag!

Først var jeg et fjerdedels fluehår unna å rygge rett inn i en annen bil. Hadde det ikke vært for at en av de andre kursdeltakerne sto i nærheten og så hva som kom til å skje, og derfor brølte ut så jeg rakk å hugge inn bremsen i tide, hadde jeg stått overfor en dyr, kjip og vanskelig situasjon. Vi snakker centimeter unna. Max!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så mens jeg satt og skalv og priste meg lykkelig på vei hjem, fikk jeg en kilende følelse om at dette kunne være et slags tegn. Slike ting kan skje. Hold på penga.

Men samtidig... det gikk jo bra da. Og med dette skremmeskuddet kom jeg til å være enda mer forsiktig i fremtiden. Æh, vi kjører på - sparepengeplanen består!

Forbannet over at jeg ikke tok det første hintet, kjørte universet på med ett til.

For da jeg kom hjem 10 minutter senere, var oppvaskmaskinen kaputt. Helt ut av det blå! Den har gått som en klokke i årevis, men akkurat denne dagen hadde den plutselig bestemt seg for å ta kvelden. Merkelig? Det blir merkeligere.

Jeg renset filter, tok ut vann, restartet den og gjorde alt en ufaglært og uhandy mann kan gjøre, men nei. Den var færdi. Og da slo det meg: Én ting kan være en tilfeldighet, to ting er et tegn. Dette er ikke tiden for spekulativ sparing.

Men det sykeste er at akkurat i det jeg slo meg til ro med den tanken, fikk jeg start på oppvaskmaskinen igjen! Jeg fikk satt på et program og den begynte å drenere vann fra maskinen.  Halleluja, dette må være en slags belønning fra universet for mitt kloke valg.

Jublende fornøyd innså jeg at ting ordnet seg likevel, og at tiden ER moden for aksjer og risiko likevel.

Og da døde maskinen. Helt seriøst. Total kortslutning, og siden har jeg ikke fått liv i den.

Så greit, kjære univers: Jeg tar den. Ingen risiko skal tas her i dag. Fornøyd? Så, vennligst beveg deg videre til neste offer før taket faller ned x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ God, trygg fredag ;)

Kleskaos i barnehagen

Altfor sent ute, frokosten fortsatt på vei ned. Sist inn porten, de andre barna har vært her en halv arbeidsdag allerede. De er ute allerede og tydelig fornøyd. Mine barn tydelig misfornøyd.

Ikke er de verken klare eller kledd for å bevege seg ute i noe mindre enn 12 pluss. Det er 2 minus.

Portrait of a happy little girl on the background of a winter pa
Licensed from: Andersonrise / yayimages.com
 

Vi halser inn døra og begynner å lete etter klær. Hvor er votter igjen? Og de tykke luene? I boksen, i skapet i hylla? Og hvor er fleecejakken til å ha under vinterdressen?

Plutselig er det som om jeg aldri har holdt i et barn før, enda mindre vært i besittelse av to stykk i snart seks år. Alt føles nytt og klønete. For én ting er å kle på barna hjemme med god tid og full kontroll, noe helt annet er i barnehagen med andre barn som spretter rundt og klær som ligger gjemt litt her og der.

Så må man løpe fra hylle til tørkeskap og snuse etter skjulte spor og koder som om det var Da Vinci-koden.

Og hvor mye klær trenger de egentlig for en tur ut? Ull under fleece under dress eller noe mer? Tykk lue, tynn lue, hals og hansker? Vanter? Igjen føler jeg meg som en fisk på land. Burde jo kunnet dette på rams nå, men jeg er trøtt og stresset. Tannhjulene treffer ikke som de skal. Dessuten, å kle på barna i barnehagen er som å spille på bortebane. Alt er plutselig litt nytt, rart og uvant. Jeg kjenner at jeg hater det litt.

Men akkurat idet jeg begynner å få en følelse av at barna kommer til å bli klare akkurat i tide til Dagsrevyen, hører jeg plutselig:

- "Bare dra du, jeg kan kle på dem, jeg" etterfulgt av et stort, lunt og helhjertet smil.
 

Og på sånne dager, i sånne stunder, er det lett å bli bare bittelitt forelsket i de ansatte i barnehagen :-)

girl in winter park
Licensed from: Anpet2000 / yayimages.com

 

/ Hilsen stresset, trøtt og takknemlig pappa :)

Gratis app for en enklere hverdag

/ annonse /

Lei av kaos i en travel hverdag? Her er appen som hjelper deg å ikke miste hodet!

Hei, jeg heter Peter og er et notorisk surrehue. Jeg glemmer avtaler på et blunk og hvis jeg drar på butikken uten handleliste, kommer jeg tilbake med druer og ketchup. Derfor må jeg skrive ned absolutt alt jeg skal gjøre.

Hver eneste arbeidsoppgave, hver minste lille ting. Jeg klarer å kle på meg om morgenen, men utover det går det meste i surr. Derfor starter jeg hver dag med en kopp kaffe og en liste som fylles opp med ting. Hent pakke på posten, betal telefonregning, klipp plenen etc.

Jeg er vel i all hovedsak en sånn person som skal være glad for at hodet er skrudd fast skikkelig, hvis ikke ville jeg glemt det igjen overalt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hodet? Overhodet ingen aning hvor det har blitt av.
 

Det gikk greit så lenge jeg bare hadde meg selv å ta vare på, men når man plutselig har en hel familie å ta ansvar for blir ting straks litt verre. Legetimer, foreldremøter, sykkeldager, bursdagsselskap og 1000 andre ting som skjer i løpet av en uke.

Til nå har vi skrevet ned viktige ting på en kalender på kjøleskapet, vi har handlelapper i kjøkkenskuffen og hver vår kalender på macen for å prøve å holde styr på alt. Men all erfaring tilsier at det systemet ikke holder vann.

For det hjelper meg lite om Christina har satt opp noe viktig i sin kalender hvis hun ikke forteller meg om det. Brått tropper man opp i barnehagen på en sykkeldag uten verken hjelm eller sykkel. Kan fort bli upopulær hos barna av sånt ;-)

Men nå har vi begynt å bruke en genial app som kanskje vil gjøre at vi aldri glemmer en sykkeldag igjen!

Min Familie heter den, og er en kjempesmart (og gratis!) app laget av Telenor for å hjelpe norske familier med å holde orden i sysakene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hele Familien Klonk samlet på ett brett x-)
 

Med Min Familie har man all praktisk informasjon samlet i én app, fremfor å måtte rote rundt i upålitelige kalendere og skriblete post-it-lapper. Man legger enkelt til hele familien i appen, så er det bare å begynne å legge inn avtaler, aktiviteter, oppgaver, middagsplaner, handlelister også videre.

Appen viser alt i et oversiktlig bilde med dagsaktuell info for å gjøre det lett å holde styr på hverdagen for hele familien. Selv er jeg veldig glad i handlelapp-funksjonen som gjør at jeg kan krysse av matvarer mens jeg handler, fremfor å prøve å huske mer enn bare melk og brød.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Taco? Alltid taco.
 

Appen har også en egen seksjon for "litt hemmelig info", slik som passord til hjemmenettet, allergier, telefonnummer til legen, kode til alarmen etc. Denne seksjonen kan man beskytte med sitt eget PIN-nummer, så har man også vital info trygt samlet på ett sted.

Hele familien kan logge seg på og styre sin egen bruker, men for oss med småbarn er det kanskje greit at mamma og pappa tar styringen ;-)

Min Familie er gratis for alle (uavhengig av mobiloperatør), og tilgjengelig både for iPhone og Android-telefoner.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Aldri mer gjenglemte sykler på sykkeldag.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eller rotete kalendere som ingen husker å fylle ut.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så enkelt at selv et notorisk surrehue kan kose seg med det.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Christina skal til frisøren, husk å gi komplimenter for sveisen" ;-)

 

--> Klikk her og last ned "Min Familie" til iPhone eller Android.

Hvordan går det med bannelista?

For halvannen uke siden hang vi opp en banneliste på kjøleskapet. Hva er en banneliste? En oversikt som viser hvor mange ganger pappa har bannet i det siste. 50 kroner per banneord foran barna. Og på oppfordring fra leser: Dobbel pris i eller rundt barnehagen ;-)

Så hvordan har det gått?

Vet du, det har faktisk gått mye bedre enn forventet! Det startet dårlig og allerede første morgen røyk jeg på et par streker over et veltet melkeglass. Men så var det som at kroppen forsto at slik kan man ikke fortsette om man ikke vil være blakk før uken er omme. Så den skjerpet seg. Hver gang jeg skal til å hive ut et sjømannsuttrykk rekker den å dra i brekket og få meg over på bedre tanker.

Hensikten med prosjektet er ikke å innføre en skinnhellig moral der ukvemsord aldri skal dras frem uansett situasjon, men heller å kutte ned på bruken foran barna. For det er noe herlig hyklersk over å fortelle barna at det ikke er lov til å banne når man 10 minutter senere står og lekser opp en regle som kan få malingen til å flasse av veggene.

Derfor bannelista.

Som dere kan se er vi oppe i 13 streker. Det var 11 i dag tidlig, men vi forsov oss litt i dag og ungene var ekstra treige, så da.. ja, da ble det plutselig to streker til da, gitt. Hupps!

Mange har spurt hva pengene skal brukes til, og tanken er at pappas mangel på anstendig ordbruk skal komme barna til gode. Enten i form av turer til lekeland, bowling eller lignende. Vi får se hvor dyrt det blir.

Én ting er i hvert fall sikkert: Jeg skal stå opp når alarmen ringer fremover, ellers blir det tur til Las Vegas på barna innen månedsskiftet x-)
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så gjør vi så når vi holder vår kjeft x-)
 

Les også: "50 kroner for faen" (om hvordan bannelista kom til verden)

No more Mr. Trappegrind

Så har det altså skjedd! Og det skjedde mens vi malte gangen i går, da trappegrinda begynte å irritere meg.

Ikke bare sto den i veien, men den funker ikke så bra lenger. Den henger på den ene siden og vil ikke klikke på plass. Tror vi har hengt for mye klær på den ;-)

Ikke bare det, men nå som vi endelig er i gang med å male gangen, er de teite festene på veggen fryktelig i veien. Vi må male og knote rundt dem og hva gjør vi da den dagen vi tar ned trappegrinda? Da må vi jo finne frem den gamle malingen igjen, sparkle, pusse, fikse og... Hei vent litt, hvorfor i all verden har vi trappegrind?

Barna våre har for lengst passert alderen der de ikke burde ferdes i trappen på egen hånd, vi er godt fornøyd med to barn og Teo har heller ingen historikk med å slå kollbøtte ned trappa, så hvorfor i all verden tar vi den ikke bare ned?

Den ser ut som et lite fengsel og henger bare i veien. Ja vel, så fungerer den utmerket som klesstativ, men vil vi noensinne slutte å henge klær på den så lenge den henger der? Tydeligvis ikke. Så derfor: 1-2-3, vekk med seg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mr. Handy man på jobb, og sjekk den snasne maleskjorta! (leftover fra utdrikningslaget til søsteren til Christina) x-)
 

Så var det opp trappen og svipp, svapp, svupp, så var det bort med trappegrinda oppe også. Jeg må innrømme at det føltes utrooolig nakent uten trappegrindene der, spesielt da barna løp rundt oppe i dag. Plutselig føltes det som at trappen var en tikkende bombe som bare ventet på å gå av. Men det gikk bra.

Selvfølgelig gikk det bra. Å ha trappegrind til en 5-åring, er som å sette smekke på en fjortis.

Det eneste problemet vi står igjen med nå: Hvor i all verden skal vi henge jakkene våre nå da? Ja ja, får vel vurdere å begynne å bruke klesskapet som vanlige folk x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Freeeee as a bird!
 

/ Farvel trappegrind / klesskap, hello orden i sysakene :-D

5 år siden i dag!

Å se tilbake på bilder fra barna var små, kan sende hjernen på en lang lang reise.

For den "På denne dagen"-funksjonen på Facebook har det med å sette meg ut iblant. Sånn som i dag. Her skulle jeg bare inn for å surfe litt, se hvem som har bursdag, kanskje se en video av folk som faller på skateboard og sende en hylende morsom gif til svogern min.

Men neida, for plutselig dukker det opp et bilde. Dette skjedde for 5 år siden i dag. Og plutselig er hjernen på minnesafari mens øynene stirrer ut i evigheten. Fordi, for 5 år siden skjedde dette:

Se på den lille pluttelutten da! 5 år! 5 år er jo ingenting i en voksens persons liv. Det er et par julebord, en dårlig 17. mai, en god 17. mai, noen hytteturer og god jul her har du en knallfin bok. Men i plutteluttens liv er det alt som har skjedd fra han var en liten fjompelompe med påtegnet bart til å være den eldste eliten i barnehagen.

En stolt storebror, en gutt som snart rager høyere enn moren sin, en gutt som kler på seg selv, klatrer i trær, leser bøker og er langt forbi Drømmehagen og Fantorangen. En gutt som truer med å bli skolegutt neste år, en jeg kan prate med som en likemann. Mer eller mindre. En jeg kan leke med, krangle med, lekeslåss og le med. En gutt med overraskende reflekterte tanker om verden, tanker så store at de kan sette meg helt ut.

Også dette bildet da. Tatt fra en rar, svunnen tid som føles så utrolig lenge siden. Da vi bodde i Oslo og hadde bare han. Tiden da jeg synes det var utrolig skummelt å være far og fortsatt ikke helt forsto opp og ned på det. Begynte å bli flinkere, men synes fortsatt det var skummelt. En annen tid, et annet sted, en annen jobb, et annet liv. Bloggen var i sin spede begynnelse, jeg hadde ingen anelse om hva som lå foran meg.

Om Larvik, om livet som fattern, om hvordan man kan sette et helt rike i flammer ved å bruke ord som "barnehagetante". Om Vixen-priser, livet med hus og egen hage, og hvor utrolig lite greie jeg har på båt. Jeg mener, jeg klarte å senke en selvlensende båt, det skal nærmest være umulig.

Og ikke minst: Om lillesøster som fortsatt var et godt stykke unna. At jeg fortsatt ikke hadde møtt en av de viktigste personene i mitt liv. Lillesnupp. At det som var et litt skummelt pappaliv for én, skulle bli det altoppslukende pappalivet for to som jeg elsker. For jeg gjør virkelig det: Elsker livet som fattern.

Når man ser tilbake på livet man hadde før, kan det virke rart å tro at det skal være mulig å juble over å få sove helt til ni på en søndag og stort sett aldri ha en dag fri, men fy søren. Man har jo ikke ord. Og for en skravlekjeft som meg, er det ganske sjeldent. Men det er vanskelig å beskrive livet som småbarnsforeldre på et kortfattet, fornuftig vis.

Det letteste er vel nesten bare å se på bilder 5 år tilbake og la hjernen løpe løpsk. Da kommer alle tanker, følelser, minner og gleder stormende. Og det er en fantastisk følelse. Melankolsk og rar på et vis, men fantastisk.

Og jeg kunne sikkert beskrevet det bedre eller oppsummert det hele på et kløktig vis som ville gitt mening til alle som ikke har vært der selv eller ikke helt forstår hva jeg mener, men jeg tror egentlig bare bildet skal få tale for seg. Tale for meg. 5 år siden i dag. Det er nesten vanskelig å tro det er sant.

Og tenk, om 5 år sitter jeg her igjen og har de samme tankene, bare med helt nytt innhold. Mon tro om ikke den lille fjompelompen på armen da har vokst fra moren sin. Jeg holder en knapp på ja. Og jeg gleder meg. Og gruer meg. Kanskje like deler av begge to.

Vi sees om 5 år, kjære melankolske hjernereise.


Pluttelutten <3
 

/ Mimre mimre, hjertet mitt.

To små perlehjerter

Vi sier ofte at vi har fått en av hver. En rolig systematiker som mamma og en spinnvill kaos-apekatt som pappa. Og sjeldent har det vært mer tydelig enn da jeg fikk hjemmelagde farsdagsgaver av barna i går.

De hadde gjort seg flid med å perle hvert sitt hjerte, pakket inn og holdt på for at pappa skulle bli hoppende fornøyd på farsdagen. Og det ble han! Men samtidig er det et herlig stilstudie å se forskjellen på de to perlehjertene.

Storebror:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lillesøster:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Til sammenligning:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Aner jeg en ørliten forskjell i tankemønster her? Den ene ligger an til 5 år på NTNU i Trondheim, den andre noe litt mer kreativt, kunstnerisk og kaotisk. Blogger kanskje..? Dattera til? Datterhjerte.blogg.no? Haha, DET kunne blitt interessant.

"Hei bloggen. I dag fant jeg pappa svingende fra en lampe i taket mens han sang og filmet seg selv. Mamma sitter nede og strikker og blar gjennom gamle bilder av Jacob Oftebro. Jeg må flytte. Nå"

Digresjon slutt, ville bare si at det er interessant å se hvor ulike barn kan være selv om man oppdrar dem helt likt.

Den ene hater smør, den andre spiser gjerne bare smør. En liker pizza, en hater pizza og når de perler hjerter er de like som olje og vann. Sant å si så er det bare deres felles forkjærlighet for sushi som gir dem en slags familiær likhet x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Ha en fjong ny uke! :-)

* Følg Perlehjerte på Facebook *

Vinn gavekort på årets beste minner!

/annonse/

Det er mye rart man kan ønske seg til jul, men det er én gave som topper alt annet: Fotobok med minner fra året som har gått.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For det er fint med en ny genser altså, men ingenting kan slå en hel bok full av årets beste minner.

I vår familie er det søsteren min som de siste årene har samlet hele familiens bilder i en fotobok eller -kalender, og det er så utrolig trivelig å bla seg gjennom bilder og minner fra året som har gått! Strandturer, skiturer, spillkvelder, bursdager også videre. Se hva de andre har funnet på, minnes hva man selv har gjort og fortelle historiene som går til bildene.

Det er en helt fantastisk ting og nærmest garantert å bli høydepunktet under et hvert juletre. Tro meg, jeg har prøvd å finne på ting som er bedre enn fotobok i flere år, men fortsatt ikke nådd fotoboka til knærne.

Men etter at jeg lagde min første fotobok tidligere i høst, skal jeg i år klinke til med en julespesial for å kjempe om årets beste julegave ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Husker du den gangen vi lagde galleri i stua?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eller da mamma og pappa plutselig vant to bloggpriser?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Eller årets første påskedag da pappa sovnet i sola x-)
 

Å lage fotobok med Fotoknudsen er raskt, enkelt og kjempemoro. Seriøst, det er faktisk moro :-)

🔹 Lag fotoboken online, last ned programmet på pc/mac eller lag fotobok på mobilen med egen app til iPhone eller Android-telefon.
🔹 Legg inn så mange bilder du ønsker rett i fotobok-programmet eller bruk minnebanken (iPhone eller Android)
🔹 Tilpass bilder, lag collager, legg til, trekk fra, blås opp, gjør mindre - kos deg!
🔹 Tekst legger du til på 1-2-3.
🔹 Legg til flere sider ved behov for plass til flere minner.
🔹 Når du er fornøyd, er det bare å trykke på bestill og begynne å glede seg.

Noen få dager senere klirrer det i lokket på postkassen og du vet at årets beste julegave er her!


Fotobok in ze making!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Husker du den sølepytten, brodern? Det var tider, det"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ullsokker og mimring i sofakroken <3
 

FØRJULSTILBUD - 30% RABATT
Akkurat nå er det 30 % på fotobøker, fotokalender, kort og fremkalling fra Fotoknudsen. Så da er det bare å finne frem bilder og kreativitet og sette i gang med å lage årets beste julegaver :)
 

VINN GAVEKORT PÅ 1000 KRONER!
Hvis ikke 30 % rabatt er nok, hva med et gavekort på 1000 kroner? :-D

For julen nærmer seg og Fotoknudsen har lyst til å gi dere en liten gave. Jeg har nemlig fått gleden av å dele ut et gavekort på 1000 kroner til fotobok til en av mine lesere. 1000 kroner, det er mye fotobok det!

Alt du trenger å gjøre: Legg igjen en kommentar med din e-postadresse og en high five. Enkelt og greit :)
 

OBS! DOBLE VINNERSJANSER!
Fotoknudsen ønsker også å dele ut et gavekort til mine følgere på Instagram, så husk å svinge innom Pappahjerte på Instagram for å doble vinnersjansene :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Lykke til og gooood ju- nei, det var litt tidlig. Men lykke til, da ;-)

Fantastisk start på farsdagen

Våkne opp, føle seg... uthvilt? Ikke skjønne noen ting. Se på klokka, den er... HVA?! KVART OVER NI?!

Er dette en drøm? Har verden gått under? Snakker vi skjult kamera?

Så plutselig, lukten av kaffe. Lyden av små føtter som tasser. Dunk i trappa, et knirk i døra. Mystisk stillhet med små oppbrudd av knis, før plutselig: GOD MORGEN!!! To små bustehoder som kaster seg over meg med gaver og smil. Et lurt mammafjes som står i døren og smiler.

Pappa har fått sovemorgen mens resten av familien har pakket inn gaver, skrevet kort, laget frokost og gledet seg til å overraske pappa. Og før jeg rekker å komme helt til hektene, omfavnes jeg i en massiv familiekos og overødsles med håndskrevne kort og perlehjerter.

Og her ligger jeg og føler meg som verdens heldigste mann. Farsdag er herved min nye favorittdag :)


Hjemmelagde perlehjerter <3
 


Litt pakkehjelp er aldri langt unna x-)
 


Og frokosten klar når jeg kom ned!
 


Smørblid og utvhilt tørrsveis :-D
 

/ Gratulerer med dagen alle pappaer der ute!

** Nominer Perlehjerte til Vixen Influencer Awards **

Rydd i vei før det klikker for meg

Du vet de dagene man våkner opp og tenker: "I dag må noe gjøres med dette huset før jeg klikker i vinkel?"

Vel, i dag er en sånn dag.

Huset har stått på hodet i noen dager uker måneder og det føles som at veggene er i ferd med å krympe seg inn på oss. Badekaret er fullt av klær, gjesterommet står på hodet, gangen er et bombenedslag og vaskerommet...? La oss ikke snakke om vaskerommet.

Så da vi sto opp i dag og fikk i oss den første slurken med gudenes drikk (kaffe), traff det oss: Nu jävlar. I dag er dagen. I dag tar vi huset tilbake.

Og vi starter med gangen. Den stakkars gangen som sitter fast midt i et maleprosjekt og har blitt til en ufremkommelig hinderløype av sko og kaos. Nok er nok, for det må da være mulig å komme seg fra kjøkkenet til utgangsdøra uten å måtte bruke snøskuffe.

Så det skal vi i dag. Barna hadde kanskje håpet på kino eller lekeland, men nei, i dag blir det å brette opp ermene og ta i et skikkelig tak før mor og far går på veggen.

Så blir det selvfølgelig maling, plastelina og fruktstang underveis, men i dag skal hele familien settes i arbeid. For det bor tross alt fire mennesker i denne husstanden og bare to av dem betaler husleie.


Når man tømmer skapet...
 


...og innser hvor sinnssykt mye ting man har. #UFF
 


"Ikke bare stå der og glo, ta i et tak, din lakatarm"
 


Her skarre ryddas!
 

/ Let´s do this!

Effekten av 3000 pushups

Hva gjør 30 dager med 100 pushups om dagen med kroppen? På tide å finne det ut!

For 30 dager siden sparket jeg nemlig i gang en utfordring der jeg skulle prøve meg på 100 pushups hver dag i 30 dager for å se om man blir:

1. Sterkere

2. Diggere

Her er resultatet:


Så alt i alt: Sterkere, men ikke så fryktelig mye diggere.

Så da blir det å bruke fredagskvelden på å google etter fillers, extensions, rumpeløft og løshår.

God helg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Fortjener denne bloggen en ørliten stemme til Vixen Influencer Awards? Nominer bloggen her :)

Vinn årets julekalender for små forskerspirer!

/ annonse /

Dette kommer 5-åringen til å digge!

Årets definitivt kuleste julekalender for små forskerspirer er signert Forskerfabrikken.

Forskerfabrikken er en sosial entreprenør som jobber for å pirre forskerlysten blant barn og unge, og få dem interessert i realfag. De arrangerer blant annet fritidskurs i forskning for barn og unge, samt egne sommerskoler rundt om i hele landet.

Forskerfabrikken opererer med en såkalt dobbel bunnlinje, som betyr at alt de foretar seg skal komme barna til gode, i form av økt tilbud, rimeligere priser og gratisordninger for barn og unge.

For å nå ut til enda flere har Forskerfabrikken de siste årene solgt en egen julekalender til små forskerspirer. Julekalenderen kommer i to utgaver med 12 eller 24 spennende pakker som kombinerer lek, læring og moro.

Pakkene kan inneholde alt mulig rart, men felles for alle er at det er kule eksperimenter og forskningsprosjekt som barna kan more seg med. Jeg vet i hvert fall om en liten forskerspire her hjemme som kommer til å bli helt i ekstase når han åpner opp disse pakkene :)

Her er noen av godsakene som gjemmer seg i årets julekalender:

 

Vi snakker altså om en hel sekk full av kule eksperimenter for nysgjerrige barn og unge.

Og nå kan denne sekken bli din!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Åh, mystiske sekk - hvilke fantastiske hemmeligheter skjuler du?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bare å begynne å telle dager ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Også så tung a gitt! ;)
 

VINN ÅRETS KULESTE JULEKALENDER!

I samarbeid med Forskerfabrikken har jeg nemlig fått gleden av å dele ut intet mindre enn 3 julekalendere til mine lesere. Det betyr tre barn/søskenflokker som går en utrolig spennende førjulstid i møte!

Alt du trenger å gjøre for å delta:

1. Legg igjen en kommentar med din e-post og en kort hilsen (f.eks: "God jul!").

2. Kan også legge igjen hilsen på Facebook, hvis du heller vil det.

3. Kryss fingrene for at julenissen velger deg :)

Vinnere av konkurransen trekkes i løpet av en ukes tid.
 

Vant du ikke eller klarer du ikke å vente?
--> Bestill Forskerfabrikkens julekalender her!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Lykke til!!

--> Sjekk ut Forskerfabrikken på Facebook <--

Mensen? Ææææsj!

Dette innlegget er ikke for pysete mannfolk.

Beautiful Ashamed Girl
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com
 

For noen dager siden fikk jeg en merkelig mail fra en journaliststudent: Hva synes du som mann om mensen? Finnes det en slags ukultur rundt det, og hvilken rolle spiller mensen i dagens samfunn?

Først tenkte jeg bare: Hæ?

Så tenkte jeg: Eehm... mensen, er ikke det litt ekkelt a?

Det tok meg derfor ikke mange sekunder å innse at hun hadde et poeng, for det er ingen tvil om at det spesielt blant den mannlige delen av befolkningen er en slags stille aksept for at mensen er noe urent og ekkelt. Jeg har jo tenkt sånn selv. Ikke at jeg har tenkt aktivt over det, det har bare alltid vært sånn.

I visse kulturer er det til og med helt stuerent å si at menstruerende kvinner er urene og skal behandles deretter. Og vet du hva? Det er faktisk ikke greit!

Ikke at jeg har tenkt til å legge meg opp i andre kulturer og religioner, men hva gjelder oss her hjemme i Norge: Hvorfor skal det være allment akseptert å si at mensen er noe ekkelt og uverdig? Er ikke det egentlig en ganske direkte form for kjønnsdiskriminering?

Jeg sier ikke at jeg digger mensen altså, jeg mener bare at 2017 virker som det perfekte året for å dra den uuttalte diskrimineringen ut av mørket og frem i lyset. For i disse kroppsbevisste tider med #metoo og body shaming, hvorfor er det ingen som snakker om #mensenshaming?

Woman taping-up mans mouth
"Tyst med deg, din lakatarm" (Licensed from: phovoir / yayimages.com)
 

Tidligere hadde amming den samme mørke skyen hengende over seg, men der begynner holdningene heldigvis å komme seg. Kanskje er det på tide at underlivet tilegnes samme respekt? For det er faktisk ikke greit at kvinner nærmest skal måtte skamme seg over sitt eget underliv én gang i måneden.

Jeg kan også se for meg at passivt diskriminerende holdninger til menstruasjon kan virke spesielt negativt for unge kvinners selvbilde. Og sånn kan vi ikke ha det. Skulle vi menn liksom gått rundt og skammet oss fordi vi har veldig lite fotogene testikler og funksjonsløse bryster? Nei, la oss heller hylle forskjellene og vri det til noe positivt.

Kvinner burde jo være stolte av mensen! Det er et tegn på at de er fruktbare, og om noe burde kvinner vært like stolte av mensen som vi menn er av våre erigerte peniser. Og tro meg, det er ikke lite ;-)

For vi elsker jo å skryte av hvor maskuline vi er. Elsker å sitte rundt leirbålet og skryte av at vi kan skyte og flå en elg så blod og innvoller spruter, men så fort det kommer en liten dråpe blod i vår egen kjærestes undertøy, hyler vi som stukne griser og løper avsted med halen mellom beina.

Så dette er mitt lille opprør mot egne og andres holdninger, og en stemme for å få slutt på mensen shaming. Jeg sier ikke at vi skal kalle inn til fakkeltog og veive blodige bind foran Stortinget, jeg mener bare at 2017 virker som det perfekte året for en lenge etterlengtet holdningsendring.

Dette gjelder ikke bare menn for øvrig, men kvinner også. Slutt å unnskylde dere som om det er noe å skamme seg over. Slutt å si ting som: "Eh ja nei beklager men du skjønner at tante rød har kommet på besøk, så... ehm..".

Vær stolt! For mensen er tross alt ikke noe annet enn et helt normalt tegn på en helt normal kvinnekropp i sin beste alder. Menn som synes det er ekkelt og rart kan hilse testiklene sine. De er ikke akkurat noe å ha bilde av i årboka, de heller ;)


 

/ Del med gode venner - la oss få slutt på #mensenshaming

* Følg Mensenhjerte på Facebook *

Å snakke med barna om døden

Man vet aldri når det skjer, men plutselig skjer det. Midt i harmoni og glede og grøt som velter. Plutselig får man en telefon. En kjent og kjær har gått bort. Sorg. Bunnløs sorg. Så hvordan snakker man med barna om noe sånt?

Red roses arrangement for a funeral grey
Licensed from: janssenkruseproductions / yayimages.com
 

Å snakke med barna om døden er kanskje noe av det vanskeligste man kan gjøre. Det er et utrolig sårt og vrient tema som kan være vanskelig for de voksne å akseptere, men vanskeligere for barn å forstå.

Det betyr ikke at man bør unngå temaet av den grunn, snarere tvert imot. Det virker kanskje fristende å bortforklare det hele for å slippe å ta tak i et tema som gjør forferdelig vondt, men det er i sann en bjørnetjeneste.

Barn trenger å få vite om slike ting. De trenger å bli fortalt om livets realiteter. Før eller siden vil de få vite om det uansett, og da er det tross alt bedre å kunne legge det frem slik man vil og være der for barna og deres tanker.

For døden er skummel, kjempeskummel, men enda verre om man ikke egentlig aner hva det er for noe. Husk at barn ikke forstår døden på samme måte som oss voksne. For oss voksne er det vanskelig å akseptere at noen vi har mistet er borte for alltid, men for barna er det kanskje vanskeligst å forstå døden og hva som skjer når man dør.

Og her skal jeg si noe som kanskje virker rart for en ikke-troende mann: Litt Jesus er ikke nødvendigvis feil. For det er mye å ta innover seg for et lite barn når noen dør. Ligger man bare der? Kan man spille nettbrett? Skal man ligge der for alltid?

Fremfor å svare "Japp, da er det slutt. Helt slutt. Bare å ligge stille i evigheters evighet", kan man kanskje heller bruke anledningen til å la barna utvikle sine egne tanker og funderinger.

- "Det som er litt rart og spennende med døden er at ingen vet! Mange tror at man bare ligger der, mens andre tror man kommer til himmelen. Det vet man liksom ikke før man dør. Er ikke det rart? Hva tror du skjer når man dør?"

Og vips så har man dratt i gang en samtale med rom for tanker og funderinger som kanskje gjør et kjempeskummelt tema litt mindre skummelt. Både for store og små.

For selv om det er vanskelig å prate med barn om døden, så kan det være litt godt også. Få det opp og frem og lufte sorgen, fremfor å holde den innesperret. Men det kan kanskje være lurt å vente til man har klart å summe seg litt, så er man bedre beredt til å prate med barna.

Nå er ikke jeg noen pedagog av noe slag, men vi er midt i vår andre store sorgprosess nå og disse rådene har i hvert fall hjulpet oss. Snakk med barna og vær der for dem. Vær sterk for dem.

Stylish mens suit
Licensed from: Anna Om / yayimages.com

50 kroner for faen

Vi er en ganske fin liten familie, vi. Liker turer i skogen, kan slappe av på sofaen sammen og har det egentlig ganske bra. Er vi lykkelige? Ja, det vil jeg si. Men vi har ett stort problem...

Pappa banner som en vonbroten sjømann.

Ikke hele tiden, men altfor ofte. Og som forelder blir det veldig rart å både skulle fortelle barna at de ikke skal banne, samtidig som jeg selv fra tid til annen ryker på de verste glosene du kan tenke deg.

Og det er typisk situasjoner der man mister noe i gulvet, sparker en tå i bordbeinet, brenner grøten etc. Det høres jo ikke så ille ut det, problemet er bare at med to små i hus så blir det ganske mange slike situasjoner i løpet av en dag.

Det er ikke det at jeg blir spesielt sur eller noe, det bare må bannes. Det er kroppens første instinkt og fy-ordene forlater leppene lenge før hjernen rekker å dra i brekket.

Og det går ikke lenger. Vi har to barn som suger til seg nye ord og kunnskap som svamper, og det siste vi trenger nå er at barna blir utvist fra barnehagen for å prate som yrkeskriminelle.

Vi har prøvd mange tiltak for å prøve å gjøre noe med det, men ingenting har fungert. Frem til nå, for nå tror jeg faktisk vi har kommet opp med et system som fungerer!

Og når jeg sier "vi", så mener jeg "dem", for mens jeg var borte noen timer på lørdag, kom Christina og barna opp med en smart plan. Bøter! Rett og slett økonomiske sanksjoner i form av en klekkelig bot hver gang pappa banner foran barna. Prisen var satt til 50 kroner per gang og lista ble fort gjort klar og hengt på kjøleskapet.

Deres geniale plan var at mine banneord skulle gå til å finansiere ting de hadde lyst til å gjøre, slik som kino, bowling etc.

Først tenkte jeg at det var et søtt forslag, men en litt teit løsning, for selvfølgelig kommer jeg til å klare å holde tilbake banneordene hvis jeg bare prøver.

10 minutter senere var jeg 100 kroner fattigere. Fordømte melkeglass.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det høres kanskje helt banalt ut, men det rare er at det faktisk fungerer! Det blir litt som å ta Go´negl på fingertuppene (for dere som har prøvd å slutte å bite negler). Det er som om hjernen akkurat rekker å veive med armene før munnen fyrer av et kraftuttrykk. Ikke alltid, men overraskende ofte.

Etter den første frokostfadesen gikk jeg bare på én smell til ut dagen, men så klarte jeg å holde meg. Trodde jeg skulle klare å gå i null i dag, men det var frem til jeg skrellet av meg halve hælen på porten i barnehagen i dag tidlig. Da røyk jeg på en 50-lapp ekstra, gitt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men alt i alt merker jeg at det funker og kommer til å føre til et nærmest bannefritt hjem i nær fremtid. Jeg har ikke råd til annet :)

Så skal jeg ikke si at jeg tror at jeg kommer til å bli helt kurert, men bare man får tatt unna 95 % av tilfellene, får det være mer enn godt nok.

Men hvis man har stått på kjøkkenet i 3 timer for å lage en kake, som til slutt ender med å deise i bakken.. Da er det bare å finne frem lommeboka og la det flagre ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Detta kan bli dyrt ;-)

Varme føtter på kalde dager

/ annonse /

Tenk så gøy å kunne gå på oppdagelsesferd! Springe litt her, snuse litt der, løpe opp dit. Snu på en stein, plukke litt mose, kaste en kvist. Bare gjøre seg kjent med naturen og ha det gøy!

Det er så lett å tenke at barn nå til dags helst vil ha nettbrett og tekniske duppeditter, men ingenting kan fortsatt slå å finne på ting utendørs. Kan være hva som helst. Kaste fiskesprett, hoppe i søledammer og lage kongledyr.

Barn går aldri tom for forslag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Stein- og sneglejakt i vannkanten.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Flere som har meldt seg på :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Førstemann til toppen!
 

Men én ting er viktig når man skal leke utendørs, spesielt nå i vinterhalvåret: Hold på varmen. Og da først og fremst på beina, for det er noe som heter at fryser du på beina, fryser du overalt. For små barn er dette ekstra viktig, for barn flest elsker å være utendørs, men de kan fort bli så overgira at de ikke enser at kroppstemperaturen synker før de plutselig er iskalde. Og det kan fort bli et problem.

Skikkelig vintertøy er selvfølgelig kjempeviktig, men vel så viktig er gode sko av høy kvalitet. For begynner man å fryse på føttene, vil resten av kroppen følge hakk i hæl. Og føttene er gjerne det første stedet man blir både våt og kald. Har man ikke skikkelig skotøy, kan kalde, våte føtter fort føre til stort varmetap for resten av kroppen.

ECCO Snow Mountain vinterfôrede støvler er årets kanskje beste kjøp av skotøy til eventyrlystne barneføtter.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

🔹 Støvlene er vinterfôret og veldig godt isolert med myk fôring som gir god komfort og varme til føttene.

🔹 Et internt GORE-TEX-lag sørger for å holde varmen inne og fukten ute.

🔹 Sålen er laget av et banebrytende TPU-yttersåle-element , slitesterkt materiale

🔹 Eksepsjonelt godt grep på glatt vinterføre, samtidig som det er lett og robust.

🔹 Tøffe nok til å stå i mot vær og vind, men lette og fleksible nok til å følge barna i leken.

ECCO Snow Mountain fås i flere farger og varianter, enten med borrelås eller det helt spesielle BOA-lukkesystemet. Borrelås var topp for lillesnupp og storebror digget det kule låsesytemet på sine støvler.

Støvlene sies dessuten å være 100 % vanntette, men for virkelig å teste dette, lot jeg barna sitte og plaske med støvlene rett i havet på en iskald høstdag. Selv om halve støvelen var under vann og fikk marinere der et minutt eller to, kom vi fortsatt tørrskodd og varme hjem!

DET er bestått svenneprøve, spør du meg :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Alt i alt er ECCO Snow Mountain en drøm for små barneføtter som vil løpe og leke på kalde høst- og vinterdager, uten å måtte bekymre seg for neglesprett og rosinhud.

Så ikke gi eventyrlysten kalde føtter, men gå for støvler som holder på varmen på kalde dager.

Varme føtter gir glade barn :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

--> Les mer og bestill ECCO Snow Mountain her

La det swinge, la det frokostroll

Denne morgenen har vi gledet oss lenge til!

For i går kveld gikk Melodi Grand Prix Junior 2017 av stabelen og DET var det noen som gledet seg til. Helt siden 2015 har vi hatt et spesielt forhold til MGPjr her i heimen, for det året ble guttungen helt opphengt i MGPjr-finalen.

Jeg vet ikke hvorfor, men plutselig ville han bare se den sendingen dag og natt. Vi lot den stå på i bakgrunnen, vi hørte på sangene på Spotify i bilen og så klipp av finalistene på youtube. Vi må ha sett 2015-finalen minst 50 ganger på repeat. Ikke i én smæla, men som bakgrunnsmusikk mens vi puslet på gulvet, lagde plastelina etc.

Siden da har MGPjr-finalen vært en spesiell greie for oss. Det går litt for sent på kvelden til at vi får sett det live, så derfor tar vi det heller opp og ser det morgenen etter. Med rundstykker, sjokolademelk og fyr i peisen. Og det er altså så utrolig trivelig! Spesielt for en Eurovision-entusiast som meg ;-)

Lillesnupp er ikke fullt så opptatt av tradisjoner og er inntil videre mest opptatt av å lekeslåss med pappa, velte melkeglass, leke butikk og den type ting. Men det er greit. For i år. Men neste år forventer jeg at hun stiller i gullkjole og helskjegg x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frokosten på bordet - let´s do this! :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Storebror følger finalen med falkeblikk.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillesøster.. ikke fulgt så gira.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frem til gräddosten kommer på bordet. Da er det plutselig greit igjen ;)
 

/ Ha en fin søndag, folkens!

Den var den fredagskvelden

Jeg kommer ned trappen, ungene er endelig i seng. Fredag kveld, ukas beste kveld! Endelig tid til å sparke av seg skoene og slenge seg på sofaen. Se noe hjernedødt på tv, tromme seg på tacomagen, leve som en pute og zoome ut i evigheten.

Jeg tripper som på steppesko ned trappen, men så plutselig en merkelig lukt. Warum..? Bensin? Parafin? Tennvæske?

Og da ser jeg det. På den borteste veggen. Røde striper på det off-white panelet. Røde striper som aldri har vært der før. Røde striper som har mistenkelig lik farge som den stygge, røde flekken som har vært på veggen noen dager allerede..

Så hører jeg musikken. Så kommer Christina ut fra kjøkkenet med et skjevt smil og en malepensel i hånda.

Søren.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg hører sofaen rope på meg som en tykk og trist operasanger.

Ja vel, så kan det faktisk være ganske trivelig å skru på litt musikk og gjøre huset finere sammen, men jeg hadde bare så veldig sett frem til en times tid med nakke mot pute og tøflene i taket.

Men så kommer jeg på at jeg skal bort i hele morgen og allerede har brukt opp resten av bonuspoengene på sene kvelder og Oslotur tidligere i uka. Jeg ligger kraftig på minussiden og det vet hun selvfølgelig, den slu tøsa.

Og nå har hun tenkt til å bruke det på malekveld en fredag kveld. Det er ingenting jeg kan gjøre, Christina har meg i et kraftig balletak. Heldigvis bare i overført betydning, men like fullt.. Farvel sofa, hallo penselstrøk.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Men guuud så fint det blir a gitt ;-)

Hektet på bake-TV!

Hvordan er det mulig å bli hektet på noe sånt?!

For noen dager siden skulle jeg bare raskt innom Netflix for å se noen minutter med Modern Family i kaffepausen. Da dukket det opp et nytt program jeg aldri har sett eller hørt om før. Zumbo´s Just Desserts.

Great, tenkte jeg. Nok et bakeprogram. Jeg husker at jeg riktignok var helt vanvittig hekta på en sesong av MasterChef Australia den gangen Plutten kom til verden, men det er over fem år siden.

Jeg er en stor, tøff og voksen mann nå. Jeg skal på skytebanen i morgen. Jeg tar tresifret i benk. Bake-tv er ikke noe for meg.

Men et helt program som bare handler om desserter..? Min indre godtegris tok styring og sendte musepekeren vekk fra Phil Dunphy og over på sjefskonditor Adriano Zumbo. Og på et blunk var jeg hekta!


Zumbo´s Just Desserts ❤️ (skjermbilder fra Netflix)
 

Så Christina, beklager hvis dopausene har blitt lengre og flere, og lyset fra mobilen på sengekanten holder deg våken om kvelden, men jeg bare MÅ se to minutter til. Du aner ikke. For klokka tikker og denne gangen skal de lage en dessert inni en dessert inni en dessert inni en dessert! Inni en dessert!!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Koser´n sæ! Litt flaut, mest magisk - love it!
 

/ Farvel drager og biljakter, hello makroner og fondant

Verdens beste foreldre?

Det er rart hvordan ting går i perioder med små barn i hus. I perioder oppfører de seg som Israel og Palestina, men så plutselig kan de være perlevenner hele dagen lang. Fra å krangle om alt, kan de plutselig være enig om alt, hele tiden. De ler og tuller og alt er moro.

Nå er vi midt i en sånn periode med sistnevnte sinnsstemning. Og det er så fantastisk.

Tannpussen går unna uten en eneste klage og rundt middagsbordet er vi som en eneste stor vennegjeng. Alt er bare god stemning, så til de grader at hadde de vært eldre, hadde jeg vært sikker på at de smisket med oss for å få penger til å kjøpe moped eller lignende.

Men neida. De krangler ikke, ødelegger ingenting, trasser ikke, slåss ikke, roper ikke, skriker ikke, bare oppfører seg som eksemplariske eksempler av menneskerasen til etterfølgelse.

Og i sånne perioder føler man seg som verdens beste foreldre. Verken mer eller mindre. Fra å tenke at man har feilet et eller annet sted langs veien, føler man plutselig for å gjøre om huset til et show room og invitere alle landets foreldre på kaffe for å se hvordan det skal gjøres.

Men så plutselig kan det bikke igjen. Da kommer man fort ned på landjorda igjen. Når man kommer ut i stua og der står Trump og Kim Jong-un og brøler til hverandre. Da er man plutselig bare en helt vanlig forelder med helt vanlige barn igjen.

Men akkurat nå er det helt fantastisk og hver dag krysser jeg fingrene for bare én dag til av denne sorten. En sånn dag der man føler seg som verdens beste foreldre ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Sånne dager ❤️

Anna, Elsa og sinnssykt mye snø

Endelig har vi sett den famøse Frost-filmen og dette er dommen fra sofakroken.

Vi har ALT i Anna & Elsa-dilldall. Og når jeg sier alt, så mener jeg alt.

Vi har sengetøy, yoghurt, genser, pysj, kjoler, sokker, undertøy, håndklær, tiara, vanter, lue, skrivesaker, nattlampe, figurer, dukker, tannbørste, klistremerker, bøker, blader, plaster, hårstrikk, glass, kopper, matboks, plakat, sandaler, drikkeflaske, paraply og kake. Vi har selvfølgelig også Olaf-figurer, Anna-figurer, Elsa-figurer, og et reinsdyr.

Men filmen har vi aldri sett!

Og det er ganske utrolig. For lillesnuppa elsker Anna og Elsa på et nærmest religiøst nivå, men filmen har aldri interessert henne nevneverdig. Vi har prøvd å se den flere ganger før, men hun er mest opptatt av å leke med figurene og kle seg som om hun skal på slottsball i Arendelle.

Men i dag fikk vi endelig sett den. Og jeg sier endelig, for det føles som at vi er de eneste i hele landet som ikke har sett den enda.

Men nå har vi det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nå skal du få for alt du har gjort mot søstern din!
 

Og dommen lyder: Njæææ. Hadde kanskje håpet på litt mer? Altså... det er jo vanskelig å leve opp til 4 år med hype, men er det lov å si at jeg kanskje ble litt skuffet?

Jeg hadde jo helt urealistiske forvetninger da, men det føltes liksom litt som å plutselig møte Jesus og innse at han egentlig bare er sånn passe til fyr. Du forventer at han skal gå på vann og flytte kampesteiner, men så står han bare og klager over NRK-lisensen og bruker bakesnus. Du hadde jo blitt litt skuffa da?

Mest skuffet er jeg kanskje over Elsa. Her har vi altså en dame som min egen datter av uvisse grunner har sett opp til i årevis, men så viser det seg at hun egentlig bare er ganske sur og kjip. Jo da, jeg skjønner at det må ha vært vanskelig å leve isolert fra sin barndoms beste venninne alle disse årene, men vi sender vel ikke enorme snømonstre for å ta livet av søsteren vår, gjør vi vel?

Om noe er det jo Anna alle småjenter burde ønske å være! Søt, sjarmerende og alltid optimistisk. Kanskje litt løs på tråden, men lojal til tusen og tøff som jern. Kjemper seg gjennom snøstormer, is-angrep, ulveangrep og et liv i isolat for å vinne søsterens kjærlighet tilbake. Og alt hun får er en kald skulder... (sorry for humoren).

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Filmens gledelige overraskelse var Kristoffer. Der har du en grepa kar fra A til Å. Bare synd han har bedre kjemi med reinsdyret sitt enn med Anna, men det satser vi på at de fikser i toern... (igjen altså, sorry for humoren).

For det kommer visst en oppfølger og den gleder vi oss til å se. Men i tråd med Skam-seriens suksessformel, håper jeg det er noen annens sesong denne gangen. Jeg håper på Olaf. Eller han fyren fra butikken oppe i fjellet. Eller Jarl av Wesseltun (han bittelille gamle fyren). Eller Pabel (trollkongen). Eller han fyren som spiller tuba!

Men sånn for å oppsummere, filmen var bra den altså, herregud jeg skal ikke være vanskelig. Tror til og med jeg felte en liten tåre når de sto ute på isen og klemte mot slutten der :-)

Men nå blir det å hive seg over Vaiana, som jeg forstår er den nye dillen. Og etter et raskt søk på nettet, ser jeg at vi da kan bytte ut tiara og prinsessekjole med bastskjørt og tatoveringer. Kan bli interesant x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Oooolaf - æ står under misteltein!

Når barna tar innersvingen på deg

- "Pappa?"

- "Ja?"

- "Hva er hus laget av?"

- "Asså... ting. Eller materialer da. Planker for det meste."

- "Ok."

Noen sekunder går unna i tankefull stillhet.

- "Men pappa?"

- "Mjaaa?"

- "Hva er plankene laget av da?"

- "Jo det skal jeg si deg. Planker er laget av trær, faktisk  Er ikke det rart? Man tar store trær og kutter dem opp i mindre biter og lager planker av dem, som man igjen lager hus av."

- "Ok. Men atte.. kan hus bli ødelagt?"

- "Ja, de kan jo for så vidt det, men huset vårt er det sterkeste i verden, så det går nok bra."

- "Ok."

Enda noen sekunder går med til tenkepause.

- "Men pappa, vet du hva som er enda sterkere?"

- "Nei."

- "Et hus av metall."

- "Ja! Det var godt tenkt. Eller stein! Ingenting kan ødelegge et hus av stein!"

- "Ehm... jo."

- "Nei da."

- "Joho."

- "Nehei."

- "Jo da. Lava."

- "Ja... søren. Jeg trodde du tenkte på drager, jeg."

- "Men pappa da.. drager finnes jo ikke..."

- "Nei, de gjør vel ikke det..."
 

Og brått sitter man der og føler seg som et lite barn i voksenklær x-)


Licensed from: bloodua / yayimages.com
 

/ Den følelsen.. x-)

Pssst! Fortjener denne bloggen en plass i Vixen Influence Awards? Nominer Pappahjerte her <3

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere