november 2016

Den store julevasken

Hei og hå, nå går det mot jul! På tide å skrubbe ungene :-)

/sponset innlegg

 

Jo da, du skal vel ikke se bort fra at det blir et ørlite bad eller to til før julenissen kommer på besøk, men et varmt bad er uansett aldri feil, spesielt ikke nå som det plutselig ble iskaldt igjen. Fylle på med varmt vann og leker og bare kose seg glugg til både fingre og tær blir som bleke rosiner.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og det gjelder ikke bare for barna, for er det én ting jeg virkelig elsker, så er det et glovarmt bad. Bare ligge og duppe mens vannet pakker seg om deg som en glovarm dyne. Gjerne med et duftlys på hylla og litt rolig musikk i bakgrunnen. Da snakker vi sjelepleie på høyt nivå.

Det er vel ikke akkurat samme tempoet over badingen til ungene, som minner mer om et sjøslag enn noe annet. De hopper rundt og leker mens vannet spruter og skvulper oppetter veggene, så det skummer seg på bølgetoppene. Se vedlagte bevis av badeskum i taket.. Taket!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men når de endelig har fått herjet fra seg, er det klart for en hårvask. Og det har faktisk, mot alle odds, blitt utrolig mye enklere etter at vi fikk to! Tidligere hatet plutten å vaske håret, men nå synes han det er litt stas å kunne gå foran med et godt eksempel for lillesnuppa som sitter og følger med.

Jeg mistenker at han egentlig synes det er ganske deilig. Bare ligge og duppe i vannet, mens mamma eller pappa grer gjennom håret, masserer hodebunnen og skyller over med varmt vann. Da ligger han stille og rolig og bare nyter øyeblikket, og er bare et duftlys unna å minne litt om fattern ;-)

Også skrubber vi litt her og vasker litt der, og vips er alle sammen klare for å feire jul igjen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Til den store julevasken bruker vi Dr Greve Mild & Parfymefri - en serie ekstra milde produkter som er spesielt tilpasset ekstra tørr og sensitiv hud. Perfekt for barn som har både tynnere og mer sensitiv hud enn voksne, og derfor bør beskyttes deretter.

Dr Greve Mild & Parfymefri-serien inkluderer flere produkter, som blant annet body lotion, deodorant og dusjgelé. Alle produktene er dermatologisk testet på sensitiv hud, fri for parfyme, parabener og fargestoffer. Helt perfekt for den store julevasken :-)

Dessuten funker de kjempefint som badeleker når pappa prøver å ta produktbilder, haha!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dr Greve har også flere produkter i andre serier :-)

 

Så nå kan julen bare komme! Eller... i morgen da. For fattern må jo også skrubbes til jul, så i kveld lukter det skumbad, duftlys og julemusikk ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Produktene fra Dr Greve fås kjøpt i dagligvarebutikker :-)

/ Er det noen rene barn her?

Min barnsligste uvane

Har du en barnslig uvane? Det har i hvert fall jeg. Sikkert en hel del av dem også, men dette er utvilsomt den barnsligste.

For i dag tidlig skjedde det igjen. Jeg skal bare ut på et lite ærend og når jeg er ferdig sender jeg melding til Christina og sier at jeg er på vei hjem. Da tikker det inn en melding...

"Kan du stikke en rask tur innom butikken?"

Dum som jeg jo er, sier jeg ja. Igjen.

Da kommer det.

"Flott, har skrevet en liten liste. Sender til deg."

Så kommer lista.

Og det viser seg selvfølgelig at den "korte" lista i realiteten er lang som et regnskapsår.

Ikke bare det, men etter at jeg har studert lista et minutts tid, tikker det inn en melding til.

"Også trenger vi salat-ting til i morgen og middag til i kveld.. Love ju!"

 

 

Trenger bare et par småting...

 

Det er ofte rundt her jeg føler at verden er veldig urettferdig. Såpass urettferdig at jeg bestemmer meg for å ta "hevn". Og når jeg sier hevn, så mener jeg hevn i den aller mest patetiske form av ordet. For hevnen innebærer at jeg i tillegg til alt som står på lista, kjøper meg en brus eller en liten sjokolade som jeg nyter ALENE i bilen på vei hjem!

Så godter jeg meg litt over hvor rebelsk jeg er som sitter der og koser meg helt alene. Det er min lille hemmelighet og det føles bra.

 

 

Å se dette skrevet svart på hvitt, innser jeg hvor utrolig patetisk det er, for jeg ser jo nå at dette er tankegang tatt helt tilbake til barneskole-nivå, av typen: "Ædda bædda, jeg har sjokolade og du kan ikke få noe".

Men likevel føles det litt bra. Ja vel, så måtte jeg kjøpe nitten hundre typer grønnsaker, men så fikk jeg meg en liten trøstebrus på vei hjem, så da er det liksom greit. Jeg taper litt, men så vinner jeg litt likevel. Haha!

 

 

/ Har du en barnslig uvane? Vær så snill, si at det ikke bare er meg.. :-P

* Følg Barnslighjerte på Facebook *

Yoghurt-paradokset

Å ha småbarn i hus, betyr at man alltid har tilstrekkelig med yoghurt, men aldri den smaken man selv vil ha.

Barn er rare sånn. For enn hvor mange smaker man har, vil de alltid ha den du vil ha. Du trenger ikke si det engang, de kan lukte det.

Slik som i dag. To beger med Eple & Kanel og jeg hadde sett meg ut det ene. Men da barna skulle velge yoghurt, var selvfølgelig 4-åringen fast bestemt på eple & kanel. Det hjalp ikke selv da jeg advarte om at den smakte promp og at han heller burde velge en av de andre ørten variantene vi hadde på lager. Neida. Eple & Kanel. Ferdig snakka. Og når storebror skal ha, skal selvfølgelig lillesøster ha også.

Så dermed...

Ingen favoritt-yoghurt på pappa.

 

 

Og sånn er det hver gang. Enten det er kirsebær, eple & kanel, tutti frutti eller mango. Så hva skal man gjøre?

Enten kan jeg prøve meg på´n igjen i morgen. Kjøpe fem sånne 10-pakninger med ulike smaker for å være helt sikker på at jeg får den jeg vil ha, men da kommer vel hele barnehagen på besøk.

Eller så kan jeg bytte om på etikettene, slik at bare jeg vet hvor de gode er.

Eller så kan jeg gjemme de beste bakerst i kjøleskapet til de har gått ut på dato, for gammel yoghurt får jeg helt sikkert i fred.

Eller så kan jeg.. bare innse først som sist at dette har blitt min rolle i livet nå.

Jeg er sviske-yoghurt.

 

 

/ Bra for magen, da..

* Følg Sviskehjerte på Facebook *

Tiden målt i gummibjørner

Hvordan måler dere tid? I timer og minutter? Noe så gammeldags. Her går det i gummibjørner :-)

 

Gummy Bears Colors

 

Så hvordan måler man tiden i gummibjørner? Enkelt. Har du sett den grusomt irriterende Gummy bear-sangen på youtube? Du vet, den lettere overvektige, grønne gummibjørnen med pansertruse og man boobs?

Den sangen gikk på repeat her en periode, og en morgen da 4-åringen satt i stua mens jeg var på kjøkkenet, ropte han til meg:

- Hvor lenge er det til frokost? Jeg er så kjempesulten!

- Ehm... 5 minutter maks!

- Men pappa..?

- Ja?

- Hvor lenge er 5 minutter?

Og det var da jeg innså at han ikke nødvendigvis har noe godt konsept om tid. Men med tanke på sangen som spilte, var det naturlig å gjøre konseptet mer lettfattelig.

- Ca. 2 gummy bear-sanger.

- Ok!

Så nå har det bare blitt sånn. Hvor lenge er det til frokost? 3 gummibjørner. Hvor lenge til vi er på hytta? 8 gummibjørner.

Og dette systemet har faktisk fungert ganske sømløst. Vel, med unntak av da vi satt på flyet til Spania og pluttisen rett etter avreise spurte hvor lenge det var igjen. For det er helt topp når det bare er 2 gummibjørner igjen til frokost, noe helt annet er det å få høre at man må sitte i flysetet i minst 80 gummibjørner til. Da føles det plutselig veldig lenge, og det hadde kanskje vært like greit å ikke ha noe konsept om tid ;-)

Men sånn på kort sikt funker det som en klokke.

Så bare et lite tips fra meg til deg om å kvantifisere tiden over til antall enheter av det barna liker best. Brått føles det ikke så lenge til. Bare 1 aketur igjen til frokost, 2 Masha & Mishka-episoder til mormor kommer eller 5 danglebær-sanger til vi er fremme ;-)

 

Foyr of colorfoul gummy bears on white background

 

/ Bare 12360 gummibjørner igjen til jul!

* Følg Gummihjerte på Facebook *

Teo har tatt juleklippen

Julepølsenes høytid nærmer seg med stormskritt og i den anledning er det ikke bare vi mennesker som liker å fjonge oss med en skikkelig julevask. Også Teo følte for å pimpe seg opp litt, vel vitende om at dette ville medføre en kjip helskrubb i forkant.

Men han gikk på det med fatt mot og sto i stormen, helt til han var ren og rufsete og klar for å sjekke inn hos hundefrisøren for full pakke med vask, klipp, mani-pedi.

Ikke en dag for tidlig heller, for den siste tiden har han sett ut som en rotløs villhund, men da jeg hentet ham i dag, var halve hunden klippet bort og den gamle ruggen erstattet med en 9 år gammel valp!

Så nå kan julen bare komme :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På vei inn i dusjen. Skuffatryne.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Våt og enda mer skuffatryne.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Teo Skywalker.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På hevntokt: Gni våt pels på absolutt alt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nydusjet, nyristet og klar!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hørte jeg godbit? Jeg er nesten naken her, altså. Kom igjen, a. Plis?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Farvel villhund, hello søtnos.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klippet, gredd og grooomet - klar for å sjekke tisper :)

 

/ Så gjør vi så når vi vasker vår hund :-)

* Følg Teohjerte på Facebook *

Om menn og den magiske kurven

Hahaha, å herregud - dette er magisk. Denne videoen ga i alle fall meg en god latter og en knallbra start på uka!

Hver uke fremover tenker jeg forresten å starte mandagen med et smil og dele en morsom video eller lignende. Regner med at det er flere enn meg som kan trenge en liten vitamininnsprøytning for å sparke i gang den nye uka ;-)

Men nå, over til videoen. Og jeg kan vel ikke si annet enn at gjenkjennelseseffekten er høy. Skyhøy! :-) :-)

 

 

/ God ny uke, folkens!

* Følg Kurvhjerte på Facebook *

Gutten som kunne trylle

Vi sitter og spiser frokost. Første søndag i advent. Lyset er tent, ferske rundstykker, mye godt pålegg. Plutselig er gaffelen til guttungen borte. Hvor kan den være? Alle ser seg om, men ingen finner svar. Men så, helt ut av det blå, dukker den på magisk vis opp i hånda hans. Ta-da! Tryllet frem fra løse lufta! Alle er selvfølgelig over seg av begeistring. Gutten kan trylle!

Spol noen timer frem. Vi er på lekeplassen og temperaturen er brått en helt annen. Solen er på vei ned og vinteren på vei frem. På himmelen dannes vakre formasjoner av sol mot kveld og turister på vei mot nye eventyr. Tynne strimer lik striper av skyer dekker himmelen som deigremser på en eplepai.

 

 

På bakken står en himmelfallen 4-åring og måper. Peker mot flyene med en million ulike spørsmål. Hva er de, hvor kommer de fra, hvor skal de og hundre andre jeg ikke har svaret på.

Jeg lener meg ned og knipser et bilde.

- Jeg vet ikke med alle de andre, men akkurat den der borte tror jeg er en laserstråle fra fingeren din.

Han ser rart på meg. Jeg viser ham bildet. Han smiler.

Begge vet vi vel at det bare er på lat, men så lenge han vet og jeg vet og begge vet at begge vet, så er det vel ikke noe vits å la sannheten stå i veien for en god historie. Så vi lar det bli med det.

Han kan faktisk trylle.

 

 

* Følg Tryllehjerte på Facebook *

Storebarnspanikken

Kanskje blir det ekstra ille nå rundt jul. Når familien snøres tettere og barna blir mer i fokus. Når man ser dem spinne rundt på gulvet og minnes hvor små de var i fjor, hvor fort de vokser opp og at livet er en klokke som aldri stopper.

Det er gjerne i sånne øyeblikk, når kosen nærmest koser over, at panikken ofte tar meg. Tanken på at barna blir eldre og en dag forlater redet. Og det er jo fint på et vis, men samtidig, små barn er som valper og ingen er så kosete og søte som dem. Der de vakler rundt på parketten, klønete og små, på usikre pipestælker.

Nå bare små og søte, men en dag kanskje større enn meg. Kanskje bedre. Helt sikkert klokere. Det er rart, men samtidig som det er veldig fint, så er det også litt uggent. Jeg har ikke noe bedre ord på det enn Storebarnspanikken. Tanken på at de skal vokse til og fly på egne vinger.

Man vil jo alltid være viktig i livene deres, men gradvis dyttes man mer og mer ut i kulissene. Det er greit det altså, jeg bare vet at jeg kommer til å savne denne tiden. Tiden da det bare var oss. Før håndball, fotball, venner, fester og en million andre stimuli. Tiden før man gikk fra bestevenn til logistikkansvarlig.

Men det er også en fin påminner om at livet er her og nå, så prøv å nyte hvert sekund av det og ikke bare la dagene blindt passere. Vær i øyeblikket, for fortiden er aldri mer enn et sekund unna.

 

Child's play outside

 

Dette har faktisk min egen storebror skrevet en fantastisk fin tekst om. Som tenåringspappa kjenner han på dette med en helt annen innsikt enn meg, og derfor er det sterkt å lese hans tanker når han ser tilbake på da barna var små. En tekst full av kakao, livsvisdom og ettertanke <3

Les hans bittersøte mesterverk --> "Om å savne sine egne barn"

/ God lesning, god søndag :)

Gudenes mat er servert

Og DER kan vi erklære julesesongen 2016 for åpnet! For vi har vært i vår første julemiddag, og den var, helt himmelsk!

   

Kanskje ikke så veldig overraskende egentlig, for hva annet kan man forvente med julemat i grytene og en oldemor ved spakene - det er jo oppskriften på suksess!

Når julematen i tillegg er pinnekjøtt.. Halleluja!

 

Og til dessert: Konsert ;-)

 

Jeg visste at det kom til å bli en bra kveld, da vi for første gang siden 2012 var førstemann på plass! Jeg kan seriøst ikke huske sist det skjedde, men når a Laila frister med pinnekjøtt klarer selv jeg å dukke opp til tiden ;-)

Hva gjelder barna, fikk vi nok en gang bekreftet at vi har fått en av hver. Plutten var ikke noen stor fan av pinnekjøtt, mens lillesnuppa kastet seg over pinnekjøttet som en ulv. Jenta si, det ;-)

Til dessert ble det både gelé og kaker og en runde med brettspill for hele familien, så da er det bare å fyre av første konfettikanon og si: O helga natt, julen er i gang!

 

Em.. sånn rund med sånn håndtak som pappa fikk til bursdag... Stekepanne!

 

/ Glade jul, hellige pinnekjøtt

* Følg Julehjerte på Facebook *

Juleverksted for én

Så var dagen endelig kommet!

I går kveld snek jeg meg opp på kryploftet og manøvrerte meg gjennom en trang labyrint av gamle vannrensere, påskepynt og VHS-filmer, før jeg til slutt nådde kassen med julepakkestæsj.

Etter det som føltes som en fødsel i revers, klarte jeg å åle meg ut igjen og tok fatt på årets aller første juleverksted. Det føles i overkant tidlig, siden det fortsatt er grønt og varmt ute, men for å løse litt logistikk-utfordringer må jeg sende av gårde første runde med gaver allerede i dag. Og uansett: I morgen er det rakkern tute meg første søndag i advent, så absolutt innafor å tjuvstarte litt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En julemann i det fjerne, jeg må begynne å nærme meg.

 

Så mens Christina holdt på med andre ting, rigget jeg meg til med julegaver, pakketråd, julekort, pepperkaker og julemusikk. Og det ble rett så trivelig, skal jeg si deg! Høre litt, pakke litt, klippe litt - juleparty for én! Og brått var både gummiburgere, sinte fugler og andre hemmeligheter pakket i papir og pyntet til fest.

Og når vi først er inne på det: I kveld skal vi faktisk på årets første julemiddag, og jeg gleder meg så veldig veldig veldig! For i dag skal vi ha det som har blitt mine soleklare favoritt på julematfronten! Gudenes måltid. Mat en konge verdig.

I snart et helt år har jeg gått og telt ned til denne dagen, og nå som den første julepynten er på plass, og de første sangene er spilt og jeg sitter her og gleder meg, føles det litt som julaften allerede, haha!

Hva vi skal spise? Du kan jo gjette, så sees vi i kveld ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen som kan glede seg til ei litta bonusburger i år :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og noen får pluttens favorittfilm fra i år :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det jobbes x-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Eldste trikset i boka ;)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Boom! Første forsendelse klare for sleden :-)

 

/ God ju... nei, det var kanskje litt i overkant tidlig ;)

* Følg Pakkehjerte på Facebook *

Historien bak Eksefangeren

Endelig er vi i gang! Grunnet litt logistikk-utfordringer hva gjelder julegaver til min side av familien, har jeg i år startet usedvanlig tidlig med julegavene. Såpass tidlig at jeg allerede er ferdig med min side av slekta! Hurra!

Men dette må jo pakkes inn også, så i kveld og i morgen skal jeg fyre i gang årets første juleverksted med litt rolig julemusikk, julepapir, klementiner og jul meg i hue og ræva :-)

Men da jeg skulle åpne esken med julepynt i dag, fant jeg en av de aller viktigste gjenstandene for enhver julefeiring her i hus. Det er den første julepynten som settes opp hvert år, og den siste som tas ned. Og selv om det enda er altfor tidlig, så har jeg ikke annet valg enn å pynte huset med ham allerede nå.

For dette er intet mindre enn den styggeste, mest glorete og herligste julepynten som er å oppdrive.

Mine damer og herrer, hils på Eksefangeren :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

´sup!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Now my watch begins

 

Historien bak denne grusomt glorete Hagenissen, er at jeg fant den på Søstrene Grene en gang i tiden og ble umiddelbart forelsket. Min kjæreste på den tiden haaaaatet den nissen og derfor kjøpte jeg den kun på dritt. Kanskje ikke spesielt overraskende: Det forholdet gikk dukken ;-)

Og siden den gang har nissen hvert år hatt fast post ved døra, der han fungerer som eksefanger. Holder vakt ved døra og holder både ekser og onde ånder ute. Og det gjør han med bravur! Og nå som jeg først har funnet ham i boksen sin, er det absolutt på tide å sette julens redningsmann til ærbe.

Så velkommen skal du være, kjære, vakre, glorete, flotte og kjempestygge Eksefanger :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

God jul, bruh!

 

/ Du rosa, glitrende venn, god dag :-)

* Følg Eksehjerte på Facebook *

Lengelengelenge siden

Jeg våkner opp i halvtranse til lyden av noe lavt og summende i distansen.

- "lenge lenge lenge lenge..."

Jeg gløtter på gluggene og angrer umiddelbart på beslutningen om å se sjakk på senga i går. At ikke de fordømte sjakkspillerne kan kjappe seg litt. Og nå ligger jeg her og angrer allerede før jeg vet hvilken dag det er og hvor jeg er.

- "lenge lenge lenge lenge..."

Så legger jeg merke til lyden som vekket meg. Det er plutten som ligger ved siden av meg i senga med et ganske markant hakk i plata. Så langt har han bare gjentatt ett ord og hvor lenge har han ligget slik? Ingen aning. Han snakker ikke til meg eller seg selv egentlig, bare fyller rommet med det samme ordet, om og om igjen.

Jeg prøver å bryte gjennom lydmuren.

- "lenge lenge lenge le-"

- "Hæ?"

- "lenge lenge LENGE siden!"

- "Øy kompis, hva snakker du om"

- "Jeg må tisse."

Så løper han ut helt uten videre forklaring. Men nå er det for sent. Pappa er våken og nå vil jeg ha en forklaring på hva som var så viktig at det var verdt å vekke meg for.

Jeg går ut på badet og mens han står og vasker hendene prøver jeg meg igjen.

- "Sånn atte... lenge lenge siden hva da?"

- "Ehm..."

- "Ja, det må jo ha vært noe kjempeviktig, siden det var verdt å vekke oss begge for?"

- "Ehm... husker ikke."

- "Hæ? Kødder du? Har jeg stått opp midt på natta for ingenting?"

Men han svarer ikke. Bare hopper ned fra krakken og tørker hendene. Men jeg gir meg ikke så lett.

- "Men.. du tenkte jo på det for 10 sekunder siden? Kom igjen a, hva var det som skjedde for lenge lenge lenge lenge siden?"

- "Ehm... nei.? sier han, smiler fornøyd og begir seg ned trappa i spretne sprang."

Tilbake på badet står jeg som et stort spørsmålstegn med altfor få timers søvn og altfor store poser under øynene.

Og så var den dagen i gang, brått og plutselig. Ikke akkurat den drømmestarten på dagen jeg hadde håpet på, men sånn går no dagan når man har småbarn og er teit nok til å overkjøre kroppens instinkter for å ligge å se på sjakk til solen titter frem ;-)

Får jeg noensinne vite hva som hadde skjedd for lenge lenge lenge siden? Sannsynligvis ikke. Eller muligens i morgen kl. 05.30... ;-)

 

 

/ God freddan!

*Følg Lengesidenhjerte på Facebook *

Tusen hundre og femti for en is

/ sponset innlegg

Barna våre elsker å leke butikk, og har drevet flere suksessfulle foretak, slik som muffinsbutikk, dagligvareforretning og frukt- og grønthandel. Derfor ble jeg veldig gira da jeg så at Diplom-Is har lansert flere nye produkter i serien med Favoritter fra isbaren.

For hva er vel bedre for barn som liker å leke butikk, enn å starte sin egen isbar i stua med ekte produkter?

Og ganske som forventet: Når plastleker ble byttet ut med is, saus og strøssel, gikk de helt bananas :-D

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Face og fronte, face og fronte.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Også må det se innbydende ut. Vi leker ikke butikk! ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kassaapparat på plass, nå gjenstår bare skåler og noen små detaljer.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klar! Mine damer og herrer: Velkommen til Plutten & Ferskens Isbar AS :-)

 

Jeg har aldri sett maken til engasjement! Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd de nylig hadde blitt ansatt i konsernledelsen til Tine. Fra å sette opp varer, kassaapparat, skåler, skjeer, tilbehør og is, til å face og fronte produktene og sørge for at alt var klart til åpning. Og som seg hør og bør med barn, ble alt selvfølgelig gjort med en merkelig kombinasjon av vilter jubel og full seriøsitet.

For man kan gjerne hoppe og skrike og glede seg til is, men driver man en isbar, så driver man en isbar. Skålene skal stå der, isen skal stå der, og alt skal slås inn på kassa. Og det må jeg bare si: Hvis du synes det er artig å se barna leke butikk med leketøy og tullevarer, prøv ekte varer! Du kommer aldri til å se noen jobbe så hardt for å bli tatt seriøst i en så useriøs setting :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Isbar kunderadio: Lollipop og salt karamell-saus er nå tilgjengelig i kasse 5.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Viktig å prøvesmake beholdningen ;-)

 

Det eneste problemet er at barn har liten forståelse for at is smelter, og hver eneste kunde må selvfølgelig gjennom den samme, omhyggelige prosessen i kassa. Bestille is, velge kjeks eller beger, antall kuler, smaker, saus, strøssel og hver minste detalj ned til fingerspissene. Så skal det betales.

Men så er det endelig duket for å nyte isen, og det er kanskje den største fordelen ved å drive isbar i stua: Leken er kanskje bare lek, men isen er i hvert fall ekte ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Har du problemer i livet, bare putt sjokoladesaus på det ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når dette er utsikten, er livet godt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fruas soleklare favoritt: Lakrissaus <3 #omnomnom

 

Alle produktene er hentet fra Diplom-IS-serien: Favoritter fra isbaren. Dette er en hel serie med fristende produkter som inkluderer både is, saus og strøssel i en rekke spennende smaker, som; salt karamell, sjokolade, lakris, lollipop, pistasj, jordbær, mango og mye mer.

Produktene kan kombineres nært sagt i det uendelige, slik at alle kan lage sin egen favoritt. Min favoritt er kanskje pistasjis med sjokoladesaus og sjokoladekuler. Christina er svak for vaniljeis med lakrissaus og strøssel av salt karamell, mens plutten spiste sin egen vekt i jordbæris med mangosaus og bringebærstrøssel.

Og det er det som er så fint med et stort utvalg: Alle kan lage sin egen favoritt :-)

Men igjen... Hvorfor velge, når du kan ha på alt? ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så hvis du har lyst til å finne på noe gøy med ungene, som samtidig smaker som en sommerdag i solen: Lag isbar i stua! Den eneste ulempen er at du brått kan ende opp med å måtte betale "tusen hundre og femti" for en is. Men det er det verdt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Pay up, fattern!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ja vel, så kosta det tusen hundre og femti, men fy flate. Lakrissaus <3

 

/ (is)Skål! ;)

--> Sving innom Diplom-Is på Facebook

Nytt toppbilde, nye muligheter

På tide med noe nytt, sa gutten og byttet toppbilde.

Håper dere liker det :-)

 

 

Innså at det er et års tid siden sist jeg pusset opp litt her, så følte det var på tide med noe nytt :-) Men siden jeg først har deg her, vil jeg takke deg for at du svinger innom min lille rotekrok på nettet. Håper at du får en makaløst god dag og sender deg en høy og raus highfive! Det har du helt sikkert fortjent ;-)

Og som en liten bonus: Her er et bilde jeg alltid blir i godt humør av. To små karer og en tykkfallen frue som sitter på trappa og venter på at lillesnuppa snart skal komme på besøk <3

 

Kommer a ikke snart, a? :-)

 

/ Hepp og hei!

* Følg Topphjerte på Facebook *

Mann prøver hudpleie

I dag har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før: Tatt ansiktsbehandling!

Til jul i fjor og bursdag i år, har jeg nemlig gitt Christina time til ansiktsbehandling hos en hudpleier. Hun setter pris på sånt og hver gang hun kommer tilbake, så snakker hun så varmt om behandlingen at jeg i mitt stille sinn har tenkt at det egentlig høres ganske digg ut. Men mann som jeg er, så kan jeg jo ikke si sånt høyt..

Men samtidig, mens hun står der og smører seg med alskens kremer og preparater og gløder som en julegran, så ser jeg jo i speilet at ansiktet mitt ser ut som et gammelt traktordekk. Og derfor ble jeg faktisk skikkelig glad da jeg fikk en time hos hudpleier av Christina til bursdag. Jeg må ha hintet mer enn jeg trodde, haha!

For det høres jo tross alt litt artig ut å ha prøvd og én gang må være den første for alt.

 


Schæptisk!

 

Men samtidig: Hudpleie..? Som mann kjenner jeg at det river og sliter i sjela, for vi tror jo ikke på sånt. Egne produkter for ditt, egne produkte for datt? Nei, gi meg en dæsj spenol og litt tannkrem, så har jeg alt jeg trenger for hud, kropp og hår. Tenkte jeg.

Men det var inntil jeg møtte Bente...

 

 

Fyyy feite! Skrubb og vask og urter og damp og gudene vet hva, men fytti hæljeroa så digg!

På et tidspunkt ble jeg lagt under lavendel-damp, for deretter å bli skrubbet og marinert i noe som føltes som iskald yoghurt. Kan også ha vært en ku som sleiket meg i ansiktet. Digg var det uansett.

Så fikk jeg ligge i ro en stund, mens urter og spa-musikk lullet meg inn i en slags transe av ro og velvære. Jeg sovnet selvfølgelig på flekken, så da ble det jaggu en liten cowboystrekk på kjøpet også ;-)

 

 

Og da jeg kom ut fra klinikken en time senere, følte jeg meg like ung, frisk og spenstig som da Ace of Base toppet listene. Så her er det bare å kaste alle hemninger til side og innrømme at det der var helt rått. Så nå har jeg faktisk allerede booket en ny time i mars! Og kjøpt egen rensekrem! Og fuktighetskrem! Og jeg ække flau engang!

Men alt dette er selvfølgelig et stort tupp i ballene for min maskulinitet, så på vei hjem stakk jeg innom en jernvarehandel og kjøpte både hyller og verktøy til garasjen. Deretter spiste jeg lunsj slik skikkelige mannfolk gjør; rett fra plastboks, rett i bilen. Så da burde det være balanse i regnskapet ;-)

 

 

Det eneste som er litt rart nå, er at jeg ikke klarer å slutte å ta meg selv i ansiktet. Det er seriøst som å stryke på en selunge.

En selunge med kaffeånde og briller, men like fullt: En selunge.

 

young puppy seal close up

"Halla!"

 

/ Mvh, Verktøy og lavendel-damp

* Følg Selhjerte på Facebook *

Ikke akkurat to dråper vann

Vi ankommer barnehagen og jeg skrur av sangen på radioen som ingen likte uansett. Hopper ut av bilen og åpner opp døra til 4-åringen.

Han sitter tålmodig i setet og venter. Akkurat i det jeg lener meg inn over ham for å løsne beltespenna, gir jeg ham et lite suss på nesa. Han svarer med et smil og plutselig kjenner jeg et smask på kinnet.

I sidesynet ser jeg at lillesnuppa følger med, og glad er jeg for at jeg får det med meg, for hvis storebror får en suss, må hun også få det. Viktig å huske at ting skal være likt for begge, slik at de ikke føler seg urettferdig behandlet eller at man setter den ene foran den andre.

Og når jeg åpner døren på hennes side av bilen, ser jeg at hun følger meg med et lurt lite smil. Har pappa glemt det? Nei da, jenta mi.

Jeg lener meg inn, åpner spenna på setebeltet og gir henne en liten suss på den herlige, lille kanin-nesa. Jeg tenker at nå kommer det et smil, en smask eller kanskje en kos. Men neida. Hun svarer med å brøle:

- "NEI!", før hun rapper til meg med votten.

 

Sånn atte... to dråper vann? Mer som en kopp te og en tyrker shot :-D

 

 

 

/ Glad i deg, også x-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ut på date med frua <3

Hipp hurra og hurra meg rundt, i kveld er det endelig duket for en etterlengtet date med frua! :-)

Det er rart med det, men med to små i hus er det lett å prioritere seg og sitt et godt stykke ned på stigen. Man tenker jo selvfølgelig at man skal være flink til å gjøre ting sammen, men så spiser liksom hverdagen opp alle sånne planer. Og da tenker jeg på ting som går utover å sitte i sofakroken og se på Thomas & Harald mens man masserer hverandre på føttene.

Misforstå meg rett: Det kan være kjempehyggelig det, men man trenger jo tross alt litt mer også. Komme seg ut, spre vingene og fly litt uten barn. Snakke om andre ting, være seg selv og kjenne litt på livet utenfor livet som småbarnsforeldre i joggebuksa ;-)

Så i kveld blir det date!

Jeg fikk nemlig en tur på restaurant i bursdagsgave fra frua. Klok av skade tenkte jeg at det helt sikkert ikke ble noe av før langt uti 2017, men allerede nå i dag er barnevakta på plass for at mor og far skal få på seg litt godlukt og gjenoppdage kjærligheten.

Og effektive som vi er, har vi invitert med oss et vennepar, så slår vi to fluer i én smekk ;-) Kjærleik, vennemoro, mat og jubalong - dette blir knall!

 

Fra forrige date, i parkdressen med barna i hagen x-)

 

/ I kveld tror jeg jaggu det vanker tre spray med godlukt :-*

* Følg Datehjerte på Facebook *

Norges nye sjakkhåp?

Etter sjokktapet for Magnus Carlsen mot Sergey Karjakin i sjakk-VM i går, er det mange som nå frykter for den norske VM-tittelen. Men frykt ikke, jeg har en plan!

 

For slik jeg forstår, så handler det om å starte tidlig, hvis man ønsker å bli virkelig god i sjakk. 2 år virker som en fornuftig alder. Jeg har også notert meg at mange store sjakkspillere også har en helt særegen personlighet, gjerne litt nerdete om du vil, så derfor tenker jeg allerede nå å innføre brilletvang med styrke - 10 på det ene øyet, + 20 på det andre. Det ser kanskje litt rart ut, men hva gjør man ikke for VM-gull?

Så langt er det ikke mye å skryte av, og her ser dere resultatet av gårsdagens kamp:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Brikker veltet utover og et sjokkert publikum på sidelinjen som ikke kan tro sine egne øyne. Men men.. Det minner jo faktisk mistenkelig om Magnus´ dramatiske exit fra pressekonferansen i går..

Samtidig snakket de mye om kvinnelige sjakkspillere i NRK-studioet i går, så da er det bare å sette i gang med å lære seg spanske åpninger, russiske kålruletter, berlinforsvar, rokade, en passant og alt annet man skulle trenge for å hamle opp med verdenseliten ;-)

Men inntil da: Heia Magnus!!

.. bare pass deg litt for dette fjeset i 2036 ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Nei, ikke spis bonden da!!

* Følg Sjakkhjerte på Facebook *

Det avskyelige klesmonsteret

Sliter du med å få på barna uteklærne om vinteren? Nå kan jeg ha kommet opp med løsningen! OBS: Metoden kan muligens skape varige mén.. ;-)

For da jeg leverte ungene i barnehagen i dag, så jeg denne plakaten:

 

 

- "Tja, fin oversikt med praktiske tips, det" tenker du kanskje. Men se nærmere...

Se på det creepy ansiktet der da!

 

 

 

 

Kan du tenke deg å møte dette uhyret en sen kveld alene?! Nei, og det kan ingen barn heller. Så derfor... Mine damer og herrer, la meg presentere: Det avskyelige klesmonsteret!

For dette skumle utysket henger jo allerede i barnehager rundt om i landet, og DET mener jeg at vi burde kunne utnytte. For hvem kan vel motbevise at ikke Det avskyelige klesmonsteret spiser kalde barn om vinteren..?

Det er helt sikkert moralsk forkastelig, etisk uriktig og ikke på noen måte pedagogisk forsvarlig, men her er planen:

Neste gang du står i gangen på vei til barnehagen og barna løper rundt som apekatter, og du har sagt fra tre, fire, søtten ganger men til ingen nytte, si som følger:

- "Barn..? Hvis ikke dere kommer nå, får dere gå uten uteklær i dag! Da kommer dere til å bli iskalde, og dere vet hva som skjer da..? Da kommer Det avskyelige Klesmonsteret og tar dere!"

Dette kommer de helt sikkert ikke til å tro på ved første forsøk, men da viser du dem bare dette, mens du forteller:

 

- "Det avskyelige klesmonsteret lever langt langt inne i skogen og viser seg aldri for noen. Med mindre han lukter iskalde barn..."

 

- "Det er nemlig bare én ting som kan lokka ham ut av skogen: Lukten av iskalde barn. Han elsker å spise iskalde barn!"

 

Da har du hele TO beviser for at monsteret faktisk finnes, og da vil nok pipen få en annen lyd. Dette har også den fordelen at barna ser monsteret hver gang de kommer til barnehagen og får en bekreftelse om at uhyret er der ute.

OBS: Metoden er ikke enda utprøvd på egne barn og kan, om mulig, fremkalle varige mén som ikke lar seg kurere uten en dyktig eksorsist. Men hey: Du kommer i hvert fall aldri til å bli forsinket til jobb igjen ;-)

 

 

/ Fryser du?

* Følg Den avskyelige pappabloggeren på Facebook *

Kalenderkos i sofakroken

/ samarbeid med Cappelen Damm

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nå er det ikke lenge igjen til vi kan sprette den første luka på julekalenderen, og jeg gleder meg veldig, for jeg ELSKER jul! Og første luka på julekalenderen er selve startskuddet. 24 dager med oppladning til et magisk klimaks av gaver, mat og juleglede.

Selv om jeg ikke er et klassisk tradisjonsmenneske, så er det fortsatt en del ting jeg bare må ha med meg hvert år. Julekalender, julemusikk og julefilmer. Altså, hvis ikke jeg får sett "Tre nøtter til Askepott" på julaften, er det bare å avlyse resten av julen.

Men før det, lenge før pinnekjøtt og gavekort, venter nesten en hel måned med oppladning, og hvert år MÅ jeg ha med meg årets julekalender på tv.

For julen handler tross alt om mye mer enn bare kjas og mas. Det handler også om å sitte samlet i sofakroken, gjerne med fyr i peisen, en klementin i klypa og en skål med grøt, og nyte spenningen og gleden mens 24 små episoder jobber seg frem mot årets beste dag.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lukten av klementin <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De som vil ha gaver her i hus, bør best sette ut grøt til bloggnissen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når a mor finner frem go´tøflene - da er det jul!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klappet og klare for julekos i sofakroken.

 

Nå som vi har barn i rette alder, er ingenting hyggeligere enn å se på julekalendere for barn med dem. Vi var akkurat noen år for sent ute for Jul i Blåfjell, men i fjor var vi totalt hektet på Julekongen. Jeg har så utrolig gode minner fra å følge den hese heltens jakt på snø og sølvhansker i fjor, at jeg allerede gleder meg skikkelig til å følge med på en helt ny julekalender i år.

Alt jeg vet så langt, er at den heter Snøfall og handler om den foreldreløse jenta Selma, som drømmer om å få sin egen familie og finner veien til eventyrverdenen Snøfall. Så da burde alt være duket for 24 episoder med julemagi fra sofakroken, hver kveld på NRK super kl.18.00.

Til tv-serien følger også en kjempefin julekalender, og den er selvfølgelig allerede i hus :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Er det første desember snart?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sjekk den joviale julenissen a :)

 

Snøfall-kalenderen kan kjøpes i alle dagligvarebutikker og er en kjempefin bordkalender for alle som gleder seg til jul. Bak hver luke gjemmer det seg små hint om hva som kommer i dagens episode på tv. Med kalenderen følger det også et knippe fine julekort. Anbefales varmt for alle som ser frem til å lade opp til julen sammen med barna :-)

Så da er det bare å begynne å telle ned dagene til 01. desember og glede seg til 24 dager med Snøfall, grøt og kalenderkos i sofakroken :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Porsjon nummer to, fortsatt ingen mandel... sukk.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

24 episoder med Snøfall - dette blir spennende!

 

/ Bare 34 dager igjen til jul! :-D

Plastelina, kryssord og Sven Nordin

- "Pappa, pappa, det er lyst ute, jeg må tisse, vi må stå opp!"

Før jeg i det hele tatt rekker å løfte på lokka har jeg fått 5 oppdrag med deadline. Jeg er trøtt helt inn til beinmargen og jeg har allerede dårlig tid. Hjelpe til på do, få på noe frokost og det litt brennkvikt, ut med Teo og hepp hepp hepp.

Det kan føles urettferdig tidlig å være småbarnsforelder i helgene. Og mens man står der på kjøkkenet og smører brødskiver med prim og ser på klokka mens man rister på hodet i vantro over at den så vidt har passert 07.00, er det lett å bli misunnelig på de slabbedaskene som kan ligge og pølse seg helt til 11 om de vil. Bare ta det piano, uten en eneste pysj å skifte, yoghurt å sprette eller hund å lufte.

Men så får man seg en sup kaffe, litt mat i skrotten og plutselig er dagen i gang. Og før man vet ordet av det, ringer VG-gutten på døra og man sitter med kaffekoppen og løser kryssord med den ene hånda, mens man bygger merkverdige plastelina-kreasjoner med den andre.

Klokka er fortsatt lenge før stå-opp-tid for resten av verden, men her er dagen er godt i gang. Snart lunsj!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Å ja, så dere ryddet her i går... Sjå kor da bryr meg!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kaffe og kryssord - let´ do this! :-)

 

Så er det på med litt Marcus & Martinus på full guffe, for allsang og dans på kjøkkengulvet, før man benker seg ned i sofaen for litt rolig barne-tv og en skål med frossen frukt. Og det er fortsatt lenge til lunsj.

Selvfølgelig skulle man gjerne sovet en.. 7-8 timer til, men når man først er i gang så er man i gang. Si hva du vil om tidligere morgener i helgen - det er noe utrolig koselig over dem også. Spesielt fint er det om været er litt dårlig, for da kan man holde seg inne med god samvittighet. God tid til innekos mens verden gjør hva den vil der ute. Her inne koser vi oss med god tid og plastelina.

Og når kvelden kommer er det i hvert fall ikke noe problem å få sove ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

God start, dette virker lovende.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke fullt så lovende på plastelinafronten for fatterns kreativitet...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Plutten derimot.. :-) #partyslips

 

/ Sove kan vi gjøre når barna blir eldre, si ;-)

* Følg Plastelinahjerte på Facebook *

Banneutfordringen som gikk åt skogen

I går hadde jeg en super bursdagsfeiring med pølsefest og iskalas, godteri på senga og pakker i fleng :-) Men da det plutselig gikk en skål med sprøstekt løk i bakken, kom jeg på at flere av dere har spurt meg hvordan det gikk med banneutfordringen jeg ga meg selv for noen uker siden.

I utgangspunktet hadde jeg jo mål om å ikke banne på en ukes tid, men hvis jeg klarte det, tenkte jeg å videreføre det så lenge som overhodet mulig.

Vel...

Jeg tapte.

For det var akkurat som jeg fryktet. Jeg mistenkte nemlig at jeg ville klare å svelge unna alle banneordene som verden måtte kaste etter meg, i hvert fall for en stund, men at før eller siden så måtte det ut og da ville alt komme på likt.

Og jeg fikk rett.

For det gikk fint en stund, og på fjerde dagen uten så mye som et halvhjertet "søren" trodde jeg oppriktig talt at jeg skulle klare å kontrollere det. Men det var inntil gudene bestemte seg for å sette meg på en prøve... For det måtte liksom et maks irriterende uhell til på et maks irriterende tidspunkt, for å vippe meg av pinnen.

Vi var i stua alle mann og nøt full harmoni, da alt plutselig ble snudd på hodet. Fra å ligge pal i sofaen og nyte skogens ro, ble det plutselig fullt kaos. Et glass ble veltet og plutselig var det som om å hele huset våknet til liv. Og akkurat da jeg løp mellom stua og kjøkkenet for å tørke bort nysølt solbærtoddy fra vegger og tak, og hunden løp bjeffende rundt, og vaskemaskinen peip, og rot på gulvet lå og fløt, og "Johnny Johnny Yes Papa" dundret fra tv-en, og pappa var stresset og irritert, ja da, akkurat da, klarte jeg å miste en stooor beholder med frysetørret kaffe i bakken. Uten lokk.

Og da brast demningen. På episk vis.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

covering both ears dog with paws

 

Jeg har ingen planer om å gjenfortelle de nøyaktige ordene, men la oss bare si at dersom jeg skulle klart å vaske munnen min ren etter alt som ble sagt, hadde jeg trengt både bibel, eksorsist og vievann.

Så ja, jeg tapte jeg så det sang, men gud bedre så deilig det føltes å gå ut med en skikkelig salutt ;-)

 

/ God forbanna helg :-)

* Følg Bannehjerte på Facebook *

Godteri på senga!

Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag? Det er bursdag! :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jepp jessør, i dag feirer yours truly 35 år, så i dag startet dagen med godteri på senga! Hvorfor kan ikke hver dag starte sånn? Våkne til store klemmer, pakker og godteri - for en luksus! :-)

 

Kort, gaver, pysj og kos - Hva mer kan man ønske seg :-)

 

Ja vel, så er ikke akkurat 35 det nye 17, men samtidig... 35 er vel ingen alder? Tenk hvor lenge det egentlig er!

Man husker jo ikke stort fra de første ti årene av livet uansett, og det føles som eeeevigheter siden Lillehammer-OL, åpningen av TV2 og første gangen jeg smakte taco. Berlinmurens fall husker jeg ingenting av, og da var jeg tross alt 8 år. Super Mario Bros 3 husker jeg derimot veldig godt!

Det fikk jeg til 10-årsdagen i 1991, samme dag som vi hadde danseoppvisning. Jeg danset polonese med en hatt som muttern hadde laget til meg. Jeg husker godt de danseoppvisningene. Svinge seg med jentene og ha det som plommen.

Nå er jeg derimot overlykkelig hvis jeg kan få slippe å danse og heller heie på barna som svinger seg til de fortryllende stemmene til tvillingparet fra Trofors ;-)

Normalt sett ville jeg tenkt at det er skummelt og litt uggent å bli eldre, men herregud: 35 er jo bare halvveis til 70 og hvis jeg kan være like awesome som mamma, pappa og Lilli Bendriss når jeg bikker 70, ja da er det helt greit :-)

Og uansett: Jo eldre man blir, dess større kake trenger man for å få plass til alle lysene ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Hipp hipp! :-)

* Følg Bursdagshjerte på Facebook *

Hvor er smokken?!

I det siste har vi prøvd å endre litt på leggerutinene, slik at jeg legger lillesnuppa og Christina legger plutten. Det er greit å bytte på litt i blant, og jeg tror uansett at plutten var veldig klar for å få inn noen som faktisk kan synge sangene om Klatremus og Harepus ;-)

Så langt har det nye opplegget fungert som en klokke for alle andre enn lillesnupp. Hun blir mildt sagt irritert og lei seg hver gang hun innser at det er store, stygge pappa som skal stå for leggingen. Da blir det gjerne litt klaging og rop etter mamma. Men heldigvis går det fort over, for pappa er tross alt ganske ålreit han også, og etter få minutter kommer øyeblikket jeg har gledet meg til hele kvelden.

For vi har allerede fått våre faste rutiner for denne nye perioden. Først sitter vi og prater litt på senga mens lilletuppa klager fra seg, og så leser vi de samme fire bøkene. Om den lille jenta som skal bade, om Molly som skal legge seg og den kule boka med alle de rare lydene. Men viktigst av alt: Smokken.

Boka handler om en baby som vender hele huset på hodet på jakt etter smokken sin og på et tidspunkt blir babyen så lei at den brøler: "HVOR ER SMOKKEN?!" Når vi kommer dit, roper jeg ordene med en avdempet skrikestemme, mens jeg rister og kiler den lille leseløven. Og hun elsker det :-)

Men før jeg gjør det, idet vi kommer til den siste siden før brølesiden, tar jeg en titt på det lille fjeset som sitter på fanget mitt og venter. Da gliser hun spent. Ikke til meg, men til boka, for hun vet hva som kommer. Uansett hvor sur hun må ha vært 20 sekunder tidligere; når babyen går i fistel, knekker hun sammen i latter. Og det er bare så utrolig herlig.

Jeg elsker det øyeblikket. Det høres kanskje ikke ut som stort, men det er vårt lille øyeblikk :-)

 

 

/ HVORERSMOKKEEEEEN?!

* Følg Smokkehjerte på Facebook *

Dritbra drittsko gis bort

Det var jo ikke slik det skulle bli. Du skulle komme inn i livet mitt som en befriende Messias, men helt siden dag én har det liksom vært noe mellom oss. En gnisning, en uenighet, en elefant i rommet. Og nå orker jeg ikke lenger.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg tror kanskje problemet er at jeg hadde altfor høye forventninger til deg. Du skulle liksom være Jesus på et nyvasket esel. Jeg som alltid er vant til å kjøpe billige sko på tilbud, klasket endelig til med de dyreste skoene jeg fant i hylla. Det kostet og det svei, men som de sier: Buy quality, cry once. Trodde jeg..

Men det ble liksom aldri oss. Jeg har tatt deg med på rundtur i skogen, jeg har vist deg hytta, jeg har vist deg havet, men likevel ender det alltid opp med at vi krangler.

Vi har vokst fra hverandre på rekordfart og enten det er føttene mine eller passformen din - jeg tror ikke dette kommer til å funke. Så da er det bedre at vi bare går hvert til vårt og begynner å date andre, for livet som tospann skal definitivt være bedre enn dette.

Jeg vet ikke om det er deg eller meg, men det er ikke så farlig, konklusjonen blir den samme: Jeg gjør det slutt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
All by myseeeeeeelf <3

 

Lyst på gratis løpesko?

Har du eller kjenner du noen som kanskje har lyst på relativt nye og ganske dyre løpesko? Jeg kunne sikkert solgt dem på nettet, men det er liksom noe med å selge brukte sko.. Da har jeg heller lyst til å gi dem bort til noen som kan få glede av dem :-)

Det er ingen skader på dem, de lukter ikke rart og ser relativt nye ut.

Skoene (Nike Air Zoom Vomero 11) ble kjøpt rett før sommeren og kostet rundt 1600 kroner. Størrelse 45. Det er absolutt ikke noe galt med dem og de går for å være knallgode sko, vi bare har ikke kjemien.

Så tips en venn eller legg igjen et pip i kommentarfeltet, gjerne med en god begrunnelse hvis du vil, så plukker jeg ut en heldig "vinner" i løpet av noen få dager. Jeg betaler selvfølgelig frakt :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Bill. mrk: Der ingen skulle tro, at nokon kunne sko.

* Følg Løpehjerte på Facebook *

Når du hører haimusikken

I forrige uke skrev jeg om at Christina og jeg har begynt på foreldrekurs. Det var utrolig hyggelig å se hvor mange av dere som synes dette hørtes ut som en god idé, og derfor ønsker jeg å gi dere en liten smakebit av hva vi lærte på kurset i går.

For da jeg skrev om kurset sist, var det flere av dere som nevnte "Haimusikk". Jeg skjønte ikke bæret av hva det betydde, inntil i går. Da fikk vi introdusert begrepet på kurset og allerede nå har det revolusjonert min hverdag.

 

A shark holding a billboard in his mouth. Copyspace available to insert your own text/images. Digital illustration.

 

NB! Legg merke til at dette kun er mine tanker og tolkninger. Jeg kan neppe yte et pedagogisk utarbeidet begrep full rettferdighet, men jeg kan si hva det betyr for meg og muligens også hva det betyr for deg.

For å gi en rask forklaring på hva haimusikk er, se videosnutten under. OBS: Må sees med lyden PÅ!

 

 

La du merke til forskjellen?

Situasjonen er nøyaktig den samme, bare musikken er annerledes. Merker du hvordan musikken påvirker sinnsstemningen din? I den første snutten tenker man kanskje at bilen er i ferd med å kræsje eller at det er en kriminell ute på jakt. I den andre snutten derimot: Hei, for en hyggelig kjøretur på landet!

Se for deg nå at haimusikken foregår inni hodet ditt, i en helt vanlig situasjon i hjemmet. Kanskje du sitter i sofaen og skriver en tekstmelding mens barna herjer fritt i stua. Eller du har hentet barna i barnehagen og de er så slitne, sultne og sutrete at de kan gå i fistel når som helst. Og du har ikke rukket å begynne på middagen...

Eller dere står i døra, på vei til skolen, allerede 5 minutter forsinket og barna nekter(!) å kle på seg.

Kjenner du den ugne følelsen som bygger seg opp fra magen som en trykk-koker og får deg til å føle deg uvel, stresset og irritert? Det er haimusikk. Den følelsen av at noe kan og vil gå galt. Når du merker at du gradvis blir mer og mer irritert, eller bare forventer problemer uten å helt vite hvorfor.

På kurset ville de nok brukt begrepet annerledes, men det er haimusikk for meg. Når jeg merker at vi er for sent ute, når leken blir for høylytt eller alt er bare kaos. Sånne situasjoner der man normalt sett vil råde folk til å "telle til 10". Problemet med det, er at når du kommer til det punktet der du må telle til 10, så er det allerede altfor sent. Da er man allerede irritert og klarer kanskje ikke handle så fornuftig og rasjonelt som man ønsker.

Derfor er jeg mye mer glad i begrepet om haimusikk, for den bygger seg opp. Sakte men sikkert, akkurat som i Haisommer-filmene. Slik kurset bruker "haimusikk" sier man at dette er musikken som spiller i hodet ditt og kanskje får deg til å lete etter farer som egentlig ikke er der. For meg betyr det noe litt annet.

For når jeg sitter med mobilen limt i ansiktet mens barna herjer i stua, og jeg kjenner haimusikken komme krypende, vet jeg at noe er på gang. Så fort jeg legger vekk mobilen, forsvinner musikken. Så for min del handler det like mye om å ta grep og få skrudd av haimusikken så fort som mulig, før man selv blir en hai.

Noen ganger lar det seg derimot ikke gjøre å skru av haimusikken. Slik som hvis man allerede er 10 minutter for sent og ingen av barna har fått på seg klærne. Da står haimusikken på for full guffe i hodet. I en sånn situasjon tenker jeg at det handler mest om å anerkjenne at haimusikken er der og klare å stå i det, frem til situasjonen er håndtert.

For jeg har innsett at hvis jeg ikke tar grep før haimusikken når sitt klimaks, kan jeg bli sint og irritert og reagere på en måte som ikke er optimal. Kanskje gjør det en allerede vanskelig situasjonen langt verre.

Ved å være bevisst på haimusikken, kan man også prøve å bytte den ut når ubehaget melder seg. Det er jo ikke sikkert det fungerer, men det er i hvert fall langt vanskeligere å la seg stresse til lyden av Kurt Nilsen eller Sølvguttene ;-) Personlig vil jeg anbefale denne gla´låta fra ingen ringere enn Mr. Bob Marley :-)

 

 

Men hva man legger i begrepet, hva som utløser haimusikken og hvordan man håndterer den, tenker jeg er veldig individuelt, men å vite at den er der, kan være til stor hjelp for å få bedre grep på hvordan man takler ulike situasjoner i hverdagen. Kanskje kan man også begynne å se på hvilke situasjoner som skaper haimusikk og hva man kan gjøre for å unngå det?

Christina og jeg snakket blant annet mye i går om at avreise til barnehagen ofte er en situasjon der dårlig stemning oppstår. Haimusikken begynner nærmest å spille automatisk på morgenkvisten, fordi man forventer en trøblete avreise. Så hvorfor ikke komme haimusikken i forkjøpet? Ved å f.eks legge klærne klar kvelden i forveien og begynne å kle på barna 5 minutter tidligere enn vanlig, kan man ha løst problemet!

Eller hvis man sitter og knatrer på mobilen mens barna herjer i stua: Legg. Ned. Mobilen! Ofte er det faktisk ikke verre enn det. Eller så er det verre, men uansett: Å vite at haimusikken er der, og kjenne på når, hvor og hvorfor den kommer, kan være et nyttig verktøy for hvordan man løser situasjoner i hverdagen på best mulig måte :-)

Det hadde vært helt supert om dere som har tatt kurset og kjenner til begrepet "haimusikk" kan si hva dere legger i begrepet og kanskje gi meg et vink hvis dere synes jeg bommer helt :-)

 

 

Les også --> Første innlegg med link til kurset

* Følg Haihjerte på Facebook *

En ekte handyman

Jeg har innsett at jeg aldri kommer til å klare å sette opp et hus eller snekre en bod på egen hånd, den saken er grei..

Men tidligere i dag oppdaget jeg at fjernkontrollen vår er i ferd med å gå opp i liminga, og tenkte: Det fikser jeg lett! Litt superlim og så er den oppe og går på null komma svisj.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bare vent Teo, fattern er på saken!

 

Men så viser det seg altså at jeg ikke engang klarer å åpne en limtube uten å ende opp med å lime meg fast til fjernkontrollen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men men, aldri så gæli at det ikke er godt for noe. Nå slipper jeg i hvert fall å bruke halve kvelden på å fly rundt og lete etter trøkker´n ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå er vi ett <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

"Og de sier at mennesket er det smarteste dyret på jord..."

 

/ Nå blir det seriemaraton helt til batteriet går tomt! ;-)

Les også: Slik gikk det da jeg kjøpte meg motorsag i sommer --> "Norges største kjøtthue?"

* Følg Handyhjerte på Facebook *

Når melka gjør deg glad

Den følelsen når melka går ut på bursdagen din!

 

 

Når du vet at du bare er én sur melkeskvett unna pakker og ballonger. Er det bare jeg som elsker den følelsen?

Det er nesten like magisk som når årets første melk med julemotiv treffer hyllene. Eller når han fjøsnissen dukker opp på TV2. Enda en liten stund igjen, men du vet at det nærmer seg og det begynner å boble og sprette i magen. Snart bursdag, snart jul!

Den følelsen er helt fantastisk og like spennende nå som da man var 10 år. For en skvett med melk er jo ikke akkurat hermetikk, så når du ser bursdagen din på melkesnippen, da vet du at det virkelig begynner å nærme seg :-)

 

 

/ Hipp hipp, bare 3 dager igjen :-)

* Følg Bursdagshjerte på Facebook *

Ukas krangel - Den sultne hunden

Det er søndag formiddag. I stua driver Christina og rydder, mens jeg går fra rom til rom på jakt etter oppvask. Barna holder på med sitt og nyter en rolig formiddag i søndagstempo. Alt er bare fred og fordragelighet, alt er ved det normale.

Alt, bortsett fra Teo. Han som på denne tiden av døgnet pleier å ta en velfortjent cowboystrekk i kurven, er usedvanlig masete. Han fotfølger oss hvor enn vi går, vifter med halen og bjeffer hver gang vi nærmer oss kjøkkenet.

Det er selvfølgelig Christina som først oppfatter at noe er galt.

- Skjer med Teo i dag da?

- Tja, mumler jeg.

- Vent litt... Du har gitt ham mat, ikke sant?

- Ehm... ja? Eller... nei.

- HÆ?! Men i helv... Han skulle jo spist for evigheter siden!

- Ja, jeg vet det, men jeg må ha glemt det. Du kunne ikke bare gjort det selv, da?

- Men vent litt, Peter... Jeg ga ham medisinen hans før frokost.. Og da satte jeg alarmen på ovnen til å pipe én time senere, for å huske å gi ham mat.

- Og..?

- Ja, jeg trodde jo kanskje du ga ham mat da du var på kjøkkenet og skrudde av alarmen i stad?!

- Hæ? Nei, jeg har ikke skrudd av alarmen.

- Jo..? Du var jo på kjøkkenet da det peip.

- Nei nei nei... Det stemmer ikke.

- Men jeg hørte jo at -

- Hallo, jeg hadde jo husket det!

- Er du sikker?

- JA! Tror du jeg er helt teit eller? Jeg har IKKE skrudd av den alarmen i dag.

Men akkurat da, mens diskusjonen er på det bristende punktet der begge parter begynner å tvile på hverandre og dårlig stemning er i ferd med å blusse opp som en flamme, kommer det plutselig fra en liten tass i hjørnet av sofakroken:

- Eh, pappa? Det har du faktisk. Fordi du sa til meg: "Kan du skru av alarmen? Jeg gidder ikke høre på den pipinga"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Takk skarru ha, plutten.. Sorry, Teo.

--> Les flere "Ukas krangel" her

* Følg Surrehjerte på Facebook *

Vår første foreldresamtale

Det føles som i går at du bare var en liten bolle som rullet rundt her hjemme, og nå skal vi på vår første foreldresamtale.

Sitte og høre en annen voksen prate om en helt egen del av ditt liv som vi ikke er del av. Din egen lille verden, helt uten oss. Hvem du er og hva du gjør når vi ikke er der. Det er rart.

Men også litt fint, for det er jo den veien ting må gå. Du må jo opp og ut og møte verden med alt som skal til. Ikke bare stabbe rundt her hjemme i bleia til du blir 25. Men likevel da, fortsatt rart for oss å vite at du gjør ting helt uten at vi er der. Utvikler deg, lærer, ler og gråter, alt mens vi er langt langt borte.

Og jeg skjønner at det er viktig og jeg skjønner at det er riktig, men fortsatt er det ganske rart. Det er vel ikke sånt man egentlig tenker så mye over, før man sitter ansikt til ansikt med en annen voksen som med viten og innsikt skal fortelle deg litt om ditt eget barn.

Hvem du er når du ikke er bare vår, om du trives, hva du liker og om du er der som du er her.

Så får vi se da, om du minner mest om mamma eller meg. Vi håper på førstnevnte, det vil spare deg for mange turer på rektors kontor ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Lykke til. Alle tre ;)

* Følg Barnehagehjerte på Facebook *

Hva er en god far?

I hele dag har jeg vridd hodet mitt rundt for å komme opp med et kløktig svar på dette spørsmålet. Det er først nå i kveld jeg innser at svaret er ganske enkelt.

For det finnes ingen fasit på hvordan en god far skal være. Hva han sier eller hvordan han ser ut, hvilken jobb han har eller hvor han bor. Men en god far gjør så godt han kan og det han kan for familien.

Han innser at det å være en god far krever mer enn bare å sette et barn til verden og se seg fornøyd. Han vet at det er mer enn bare en deltidsjobb du kan si opp når du vil. Han vet det er en tittel verdt å kjempe for. For en god far tar aldri fri. I kroppen selvfølgelig, men ikke i hjertet.

Jeg tror det å være en god far krever langt mer enn mange tror. Det holder ikke å bare være snill, det holder ikke å bare være streng. Det er en evig balansegang mellom lekeonkel og tyrann. Forbilde og diktator, en sjef og en venn. Likemann og overmann kokt ned i samme mann.

Hvem som helst kan bli far, men å bli en god far er noe ganske annet. Det er noe man må være villig til å jobbe for. Ofre og jobbe, for det kommer ikke automatisk. Det krever tid og dedikasjon, men mest av alt kjærlighet. Massevis av kjærlighet.

Dette er bare mine tanker, kanskje er de alle feil. Jeg liker å tro at jeg er en god far, men jeg er jo ganske inhabil. Jeg tror ikke det finnes noe riktig eller galt, så lenge man gjør så godt man kan. For mer enn det kan ingen gjøre.

Å være en god far er ikke bare nok en jobb, et ansvar eller en plikt. Ikke noe du bare ramler over eller en hobby du går lei.

Å være en god far er ingen selvfølgelighet. Det er en ære.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Gratulerer med dagen alle pappaer der ute <3

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Snakk om feilslått farsdagsgave!

Jeg vet at det er tanken som teller, og det er hyggelig med gaver på farsdagen altså, men er det seriøst mulig å kjøpe noe SÅ idiotisk?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hipp hurra, endelig farsdag og den startet på best tenkelig vis. Frua hadde stått opp tidlig for å piske sammen frokost og kaffe, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg rakk ikke engang å ta så mye som en kaffeslurk, før jeg hørte hvisking og romstering fra bakrommet.

Plutselig troppet hele den lille familien opp i stua med pakker og overraskelser til pappa. Hurra!!

 


Stekepanne, teipholder til kontoret og skrapelodd-julekalender. Gull!

 

Men så var det én gave til da. Gaven som skulle ødelegge resten av dagen...

For jeg har nylig begynt å trene styrke igjen, så da plutten og jeg var innom sportsbutikken i går, tenkte jeg at jeg kunne kjøpe meg noe nytt og fint. Du vet, en kliss ny t-skjorte til en kliss ny start - det er bra inspirasjon!

Dessuten er alle trenings-t-skjortene mine et ørlite hakk for små, så en ny treningstopp i sånn fancy treningsstoff, ja det blir en bra farsdagsgave. En skjorte som kan dekke over den lille pølsemagen frem til jeg får trent den bort. Så jeg fant meg en fin en, og la i vei.

Om jeg tok meg tid til å prøve den? Nei da, large passer uansett. Tenkte jeg.

Viser seg at jeg burde tatt mer hensyn til plakaten som sa "kompresjonsklær". Eller som det heter på godt norsk: Pølseskinn!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg sa dekke til, ikke fremheve!!

 

Altså hallo? Det føles som at skjorta går gjennom huden! Jeg burde sjekket merkelappen nøyere, for hvis denne er Large må det seriøst være snakk om treningstøy til marssvin.

Sånn atte... Da får jeg vel bare gjøre som bloggere flest da: Suge inn magen, late som ingenting og posere til den store gullmedaljen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Jommen sa jeg inspirasjon.. ;-)

* Følg Pølsehjerte på Facebook *

Min bittelille Northug

I dag ble jeg servert det rareste salgsargumentet jeg har hørt noen gang.. Det skjedde da jeg oppsøkte en sportsbutikk for å kjøpe langrennsski til barna. Jeg kom inn i butikken og ba om ski til 4-åringen.

- Ski til han der? Yes, da anbefaler jeg denne. Trekjerne og forsterkede sidekanter, som gir en tøff ski med godt grep i svingene. Myk tupp og god fleks langs hele skien, som gjør den både robust og fleksibel.

Jeg ser på selgeren:

- Ehm... han er 4?

- Ja, og..?

Der han sto midt i sin lange salgstirade hadde jeg ikke hjerte til å fortelle ham at 4-åringer behandler langrennsski slik en tungrocker behandler gitaren sin på konsert. Så jeg lot ham ture på.

Men midt i talen hans, fikk plutten se et annet par. Det samme som bestekompisen har! Selgeren kunne sagt at de andre skiene leveres med en sekk diamanter, det ville ikke hatt noe å si. Ingenting kan toppe at skiene matcher bestekompisens.

Med ett av to par i boks, trodde jeg at jeg skulle slippe billig unna, men det var først da det virkelig begynte å bli rart.

- Så trenger jeg noe til 2-åringen også.. Er det bare de rosa der da eller?

- Jepp, de er fine vettu.

Jeg ser på skiene, jeg ser på prisen, jeg får bakoversveis.

- Men øy, hvorfor er de små skiene her dyrere enn de andre?

Han blir usikker og vinker inn en kollega. Uten å blunke, tar han fatt i skien som om den akkurat har vunnet ham edelt metall i kollen.

- Hvorfor denne er litt dyrere? Fordi det er en bedre ski, rett og slett. Forsterkede kanter for bedre tak i svinger, dessuten en robust og smørefri såle, som gir bedre grep og kontroll når man går fiskebein.

- Hæ? Fiskebein?

- Ja, når man skal -

- Jeg vet hva fiskebein er... Men seriøst? Hun har nettopp fylt 2...

 

Fra her og ut fikk jeg ikke med meg et eneste ord til av salgstiraden. Hvem i all verden er det som prøver å selge ski til en 2-åring på bakgrunn av deres egenskaper hva gjelder fiskebein? Haha!

Jeg hadde elsket om han bare sa: "Disse er dritbra på grus og asfalt", men han hadde tydeligvis høyere ambisjoner for min datter. Fint det altså, men noen burde kanskje fortalt ham at 2-åringer går mer på asfalt enn på ski. Ikke er de spesielt opptatt av tekniske finesser i krevende motbakker heller, men mer opptatt av å stå stille og spise snø.

Men etter mye om og men, fant jeg pallen med billige plastplanker med Frost-motiv og forkastet hele ideen om lillesnupp i god glid over gratishaugen på vei mot nok en pallplass på 5-mila. Så suste vi hjemover igjen, og der ble det både langrennsspor i hagen, snøspising og godteri til kvelds :-)

... men skuffende lite fiskebein ;-)

 

Lookin´ good, Mr plutt!

 

Og lillesnuppa bare: Mmmmm, snø!

 

Sæstepar i gamleda´r <3

 

/ Får vel heller sikte oss inn mot Pyeongchang i 2018.

* Følg Langrennshjerte på Facebook * 

Verdens enkleste jobb?

Her en dag fikk jeg nemlig en kommentar fra en leser som stusset over at Christina og jeg har begynt på foreldrekurs, og at jeg oppfordrer andre til å gjøre det samme.

For å være forelder er jo "den enkleste ting i verden", så hvorfor i all verden skal man gå på kurs? Kan man ikke bare stole på seg selv? Rett og slett trist å se at noen må kurses i noe som er enkelt!

 


Say whaaat?

 

Vel... Kjære leser og andre som måtte ha samme oppfatning.

For det første: La meg sette 500 kroner på at en person som sier noe sånt, ikke har egne barn.. ;-)

For det andre: Se videoen under. Jeg lover at det kommer til å endre ditt perspektiv på ting. Anbefaler alle å se denne herlige lille videosnutten! Den kommer til å gi deg en god start på dagen, et smil om munnen og et helt nytt perspektiv på "den enkleste ting i verden"...

Enjoy!

 

 

/ Muttern ass <3 (del gjerne med en god mor. Eller far ;-)

P.S. Siden videoen er laget i anledning morsdag, kan jeg akseptere at fattern er utelatt, men bare såvidt ;-)

* Følg Foreldrehjerte på Facebook *

Er det lov å drømme om en Gullpenn?

Kjære leser: Nomineringen til årets Vixen Blog Awards er i gang, og nå trenger jeg deg!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For nå som nomineringen endelig er i gang, trenger jeg din stemme mer enn noensinne. Jeg har tidligere vært med i konkurransen flere år på rad, men aldri vunnet så mye som en drue. Kanskje ikke spesielt overraskende egentlig, for i en prisutdeling primært forbeholdt de smellvakre og kjente, er nok ikke en rufsete pappablogger med tredagersskjegg akkurat juryens førstevalg ;-)

Men selv om jeg ikke har vunnet noe til nå, klorer jeg meg fast med nebb og klør, for tenk så utrolig kult det hadde vært! En pappablogger som en av Årets bloggere - da tror jeg seriøst vi snakker verdensrekord, haha!

Men for at noe sånt skal skje, trenger jeg DIN stemme. Så vær så snill, hvis du har 10 ledige sekunder og synes jeg fortjener det: Klikk deg inn via linken under og nominer meg i de kategoriene du synes jeg hører hjemme. Det finnes hele 12 ulike kategorier å velge mellom, men det er vel egentlig bare 5 av dem jeg tenker at jeg har noen som helst mulighet i. Og det er:

  • Årets Gullpenn - Dette er prisen over alle priser for min del. Selve gullkalven, om du vil. Helt siden jeg ble slått på målstreken i fjor, har jeg drømt om gullpennen hver eneste natt. Jeg trenger den, den trenger meg, vi er ett <3
  • Årets livsstilsblogg - Å være småbarnsforelder er en livsstil som går langt forbi solpudder og extensions. Det er ikke noe du bare kan vaske bort eller ta av når du vil. Det er 24/7 - alltid. Da snakker vi livsstil da :)
  • Årets sterke mening - Tidligere i år postet jeg "Idas historie", som satt av et snøskred av reaksjoner over hele landet. Dette ble starten på det som er blitt min kampsak, og nylig inngikk jeg et samarbeid med Stine Sofie-stiftelsen i kampen mot vold og overgrep mot barn. En pris her ville betydd så uendelig mye for så altfor mange, og det ville vært et klart og tydelig signal til meg om å fortsette å kjempe for de som trenger det aller mest. Barna <3
  • Årets blogger - Denne prisen henger selvfølgelig usannsynlig høyt, men tenk om en mann for aller første gang skulle klart å vippe kvinnene av bloggtronen? Det hadde vært kult, det! Da skal jeg få meg sånn heftig Trump-sveis og bli en maktgal idiot. Det er visst i vinden for tiden ;)
  • Folkets favoritt - Ålreit da, denne blir kanskje et litt væl hårete mål, men uten håp og drømmer kommer man seg ingen vei, hihi :-)

 

Så er det én ting til: Årets Stjerneskudd... Denne prisen skal gå til årets nykommer, det nye stjerneskuddet, den som har kommet inn som et friskt pust i bloggverdenen... Hørte jeg en stemme til Kona til? :-)

Alle som nominerer meg (og/eller kona til) og kommer tilbake hit for å fortelle om det, kan forvente seg en MASSIV high five i kommentarfeltet :-D

 

--> Klikk her og stem på Årets Vixen Blog Awards :-)

/ Tusen tusen tusen tusen takk :-*

Er det fortsatt liv i Hakkebakkeskogen?

Det er aldri godt å vite hva som står seg gjennom generasjoner. Noen ting har bare sin tid, før de plutselig går av moten. Det som føles hett i dag, kan være gårsdagens nyheter i morgen. Se bare hva som skjedde med midtskill, buffalo-sko, Ace of Base og ruccola.

Derfor var jeg spent da vi nylig børstet støvet av det som med rette kan kalles en av våre store nasjonalskatter. Første gang utgitt i 1953 og har siden da vært en like viktig bidragsyter til den norske identiteten som brunost og fårikål. En kjent og kjær klassiker, trykket til nordmenns bryst i generasjoner, med kjente figurer og sanger vi alle kan på vers og rim. Hakkebakkeskogen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men det er nye tider nå. Barn rekker jo knapt å komme seg ut av kroppen til mor, før de sjekker inn "at fødeavdelingen" på Facebook. Og dette er jo tross alt en bok som er over 60 år gammel! Kan den hamle opp med dagens teknologifrelste barn? Har den fortsatt noe å fare med?

Da jeg først bladde opp i den gamle boka igjen, skal jeg innrømme at jeg var skeptisk. Med altfor mye tekst per side og gammeldagse tegninger, trodde jeg kanskje bokens storhetstid var over. Min 4-åring vil jo helst ha vittige tegninger, lite tekst og mye action. Dette lange eposet av en fortelling kan neppe holde på oppmerksomheten hans særlig lenge... eller?

Da jeg først bladde opp i den gamle boka, skal jeg ærlig innrømme at jeg trodde at livet i Hakkebakkeskogen for lengst hadde stilnet. Jeg regnet med å finne en igjengrodd krattskog der Bamsefar lå i torva, Mikkel Rev hadde spist opp både bakere og spellemenn, og bonden hadde solgt eiendommen til Olav Thon.

Men neida, boka er så full av liv og glede at man skulle trodd den var skrevet i går! Og 4-åringen elsker den!!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Han som jeg trodde bare likte korte små barnebøker, ligger som fengslet i kapittel etter kapittel mens pappa leser med beste mulige innlevelse. Han følger spent med på handlingen og elsker hvert sekund. Det er bare ett lite problem..

Pappa kan ikke synge for fem flate! Ikke husker jeg melodiene og den trøtte pappastemmen høres mest ut som en forkjølet Kråke-Per. Det fikk jeg bekreftet etter at mormor leste og sang for 4-åringen en kveld. Jeg har blitt fortalt at han lå med øyne store som tinntallerkener og hørte på den himmelske sangen, for lite visste han at sangene hadde både rytme og melodi, haha!

Da jeg kom tilbake, fikk jeg den slående dommen fra guttungen, så her gjaldt det for fattern å være like snar og løsningsorientert som Klatremus. Så nå ligger vi og leser i boka hver eneste kveld og når vi kommer til en sang, stopper vi opp, fisker frem telefonen og spiller av sangen på Spotify! Så hører vi gjennom låten slik den egentlig skal høres ut, før vi beveger oss videre.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Swing it, Thorbjørn!

 

Og som sagt: 4-åringen elsker det. Ikke bare han forresten, for jeg har litt teflonhjerne når det kommer til barndommen. Så for meg er det som å lese boka for aller første gang, og jeg elsker den! Den herlige humoren, de søte små visene og alle historien om alt de foretar seg der ute i skævven.

Så om det skulle være noen tvil: Boken om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen er minst like aktuell nå som i 1953. Kanskje mer enn noensinne. Og i går fant jeg ut at den kommer på kino i romjulen!

Gjett hvem som skal få kinobilletter til jul ;-)

 

/ Hipp hurra for Bamsefar!

* Følg Klatrehjerte på Facebook *

Vi har begynt på foreldrekurs!

Jeg vet ikke om det er flaut å innrømme det eller ikke, men vi har i hvert fall det. Hver tirsdag i 8 uker fremover skal vi kurse oss i kunsten å være foreldre. Og vet du hva? Det synes jeg faktisk ALLE småbarnsforeldre burde :-)

 

Painted hands with smile isolated on white

 

For det handler ikke om å være en god forelder eller ikke, det handler om å få litt kunnskap inn i den viktigste og vanskeligste jobben man kan ha. Det handler om å få noen verktøy som gir deg svarene du kanskje har famlet etter, og selvtilliten til å vite at det du gjør er riktig eller ei. Eller.. det handler for så vidt ikke så mye om å ta "riktige" valg, men å bevisstgjøre de valgene man tar og hvorfor. Det handler om å lære barnet sitt å kjenne og hjelpe deg i jakten på å bli en så god forelder som mulig.

For er det ikke det vi alle vil, da? Gjøre så godt vi kan? Stikk i strid med hva jeg tror mange tror, så anser ikke jeg meg selv som verdens beste pappa. Ikke engang i norgeseliten, ganske midt-på-treet egentlig. Men jeg gjør så godt jeg kan og prøver å ta riktige valg. Noen ganger bommer jeg skikkelig, og det er helt greit, for det er ikke om å gjøre å være best eller aldri gjøre feil. Det handler kanskje mer om å komme i kontakt med sine egne og barnets følelser.

Om å styre sine impulser og løse situasjoner med barnet så godt som mulig, uten å famle i lufta etter svar og reagere i affekt. For det er kanskje det verste jeg vet, når jeg ikke vet helt hva jeg skal gjøre og lar følelsene ta overhånd. For det skjer. Jeg blir sur og løser situasjonen feil. Så blir det som kunne vært en liten sak, brått til en stor sak og alle blir misfornøyd. Gjerne over bagateller. En situasjon som kunne vært unngått blusser opp fordi man rett og slett ikke vet hvordan man skal reagere eller hva barnet tenker.

Jeg har alltid tenkt at dette er sånt man må skolere seg skikkelig for å bli bedre på, men etter bare noen få samlinger med kjeks og kaffe på kurs, føler jeg allerede en mye større trygghet rundt min papparolle og de beslutninger jeg tar. Jeg rekker å tenke på hvordan jeg best skal løse en situasjon, før jeg lar mine egne følelser ta styringen. Så langt har det vist seg å fungere som en klokke! :-)

Og det er faktisk alt jeg har tenkt til å si om det for nå. Jeg kunne selvfølgelig raljert side opp og side med grunner og argumenter, men nøyer meg heller med en hyggelig oppfordring til alle småbarnsforeldre der ute om å vurdere å melde seg foreldrekurs. Ikke for naboen, ikke for svigermor, ikke for meg - for barna og deg selv.

Jeg trodde lenge at dette opplegget egentlig var en slags parterapi i forkledning og var veldig motvillig til å dra, for jeg mener, jeg har jo to barn, jeg trenger da for pokker ikke noe kurs. Viser seg at det antakeligvis er det aller beste jeg har gjort for barna i år :-)

 

Image of happy kids representing youth and fun

 

Vi fikk tilbud om deltakelse gjennom vår lokale helsestasjon. Les mer om kurset her:

COS (Circle of Security) -  foreldreveiledningskurs

 

/ Trygghet, selvtillit, kjeks og kaffe ;)

* Følg Kurshjerte på Facebook *

Kinokveld med gutta

I kveld skal jeg faktisk på kino. Med andre menn. Uten damer eller barn. Halleluja! Det høres kanskje ikke ut som noe stort, men i en travel småbarnshverdag er det faktisk overraskende vanskelig å komme seg ut døra og finne på andre ting i blant.

Man tenker at man skal få til noe, men så blir det liksom ikke noe av. Og de gangene man møtes, er det kjempetrivelig og alle blir enige om at man skal begynne med faste pokerkvelder og kino annen hver uke og det er ikke måte på, men så... tja.. litt sånn sliten etter en lang uke da. Syke barn. Må jobbe. Kan ikke ditt, kan ikke datt, og så koker det bort i kålen.

Men i kveld er det altså endelig duket for bacon snacks og action. Valget falt på Doctor Strange med den alltids suverene Benedict Cumberbatch i hovedrollen, så nå gleder han far seg stort!

At filmen ikke starter før 21.30, hvilket selvfølgelig medfører en viss fare for at jeg kommer til å sovne underveis, er det ingen som tenker på. For ved nærmere ettertanke, om jeg kan få to timer uavbrutt søvn i et kinosete, er det minst like bra som den beste film. Så uansett hvordan dette går, snakker vi vinn-vinn :-D

Håper selvfølgelig at filmen skal klare å holde meg våken, men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at så snart jeg har helt fri fra barn og ingen Christina som sitter og drar meg i skjorta og spør "Hvem er han?", "Hva skjedde nå?" hvert 5. minutt, er det en reell sjanse for at jeg sovner med en bacon snacks i munnviken halvveis ut i filmen, haha!

 

Happy face in popcorn with bucket on head watching 3D movie and drinking soda

 

/ God film, god natt ;-)

* Følg Filmhjerte på Facebook *

Til deg som sa hei

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle skrive om dette, men jeg klarer liksom ikke å slutte å tenke på det. Og det er rart, for det var en så utrolig liten greie, men likevel ikke. Det skjedde da vi var på flyplassen på vei til Spania sist, siste uken i september. Halvannet måned siden, men fortsatt tenker jeg på det nærmest daglig.

 

Pretty young female passenger at the airport (shallow DOF; color toned image)

 

Vi var i avgangshallen, snart klare for avreise. Barna var overtrøtte og overgira, og oppførte seg slik sirkusaper gjør den dagen de får sparken. Det er rart med det, men når man reiser med barn så klarer man ikke å glede seg helhjertet til ferien, før flyreisen er unnagjort. Og nå, bare minutter før avreise sto alle spørsmålene helt fremst i hjernen. Hva hvis ditt, har vi husket datt, men tenk om og hva om dersom..

På vei mot gaten var jeg kanskje på mitt mest stressa i hele 2016. Og det var da du kom. Jeg tror kanskje du akkurat hadde landet med det flyet vi skulle ta. Uansett. Du var en ung jente, kanskje 25, med brunt hår og snille øyne. Akkurat da vi passerte deg, så du på oss med det varmeste blikket i historien og øyne som lyste av glede. Så sa du noe så enkelt som:

- "Hei!"

Så la du til et ønske om en god flytur og gikk din vei. Jeg vet ikke hvorfor, om det var fordi jeg var så stresset, om det var oppriktigheten din eller hva det var, men noe var det, for jeg blir fortsatt glad hver gang jeg tenker på det lille øyeblikket. Hvordan det løftet moralen i et stresset øyeblikk og hentet tilbake smilet fra bekymringssekken. Og alt som skulle til var et bittelite hei.

Jeg tenkte på det øyeblikket mange ganger i løpet av ferien også. Hvordan noe så lite kan bety så mye, og hvordan vi alle er mye flinkere til å tenke på vårt og stirre i gulvet, fremfor å gi fra oss et lite smil eller oppløftende vink til noen som trenger det. Så tusen takk til deg, hvem enn du er. Du tenkte helt sikkert ikke over det selv, men for meg betydde det noe. Ganske mye, faktisk.

Så husk det: Det er ikke så mye som skal til for å gjøre noens dag et par hakk bedre. Noen ganger kan det noe så enkelt som et bittelite hei.

 

Cute smile icon thin line for web and mobile, modern minimalistic flat design. Vector dark grey icon on light grey background.

 

/ Hei :-)

* Følg Hilsehjerte på Facebook *

Tidenes rareste fest!

Du vet det blir en bra kveld når du møter Lilli Bendriss på vorspiel.. :-D

 

 

I forkant av festen hadde jeg hørt mye rart om Se&Hørs kjendisgalla, men at det skulle være inn i hampesvarten mange rare kjendiser samlet under ett tak, trodde jeg nesten ikke var mulig.

Jeg mener, når du blant annet møter Øyvind Blunck, Caroline Berg Eriksen, Jan Thomas, Lilli Bendriss, Thomas Hayes og Sven Nordin bare på vorspielet, så skjønner du at det blir litt av en kveld ;-)

For fy dæven.. Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg har vært med på, men fytti hæljeroa, det der var lett tidenes rareste, morsomste og beste fest. Jeg mener, hvor ofte får du anledning til å highfive Tor Endresen, skåle med Herman Flesvig, dele partytaxi med Lise Karlsnes og rocke på nachspiel med Sandra Borch.

Men ja.. det ble sent. Og vi startet tidlig, så i dag er pappa redusert. Så nå er det ikke større planer for kvelden enn å ringe min kjære "+1" (brodern) for å ta en siste oppsummering av gårsdagen, før det er rett i badekaret for en skakkjørt kropp.

Men i morgen er det opp og hoppe og dose på for fulle mugger, slik at man med litt hell og lykke kanskje blir nominert til Årets Blogger også neste år, for en for er det én ting som er sikkert: Den festen skal jeg være med på igjen!

Men først: Skumbad ;)

 

 

* Følg Bendrisshjerte på Facebook *

I kveld kan jeg bli Årets Blogger 2016!

Så er dagen endelig kommet: I kveld kan jeg bli Årets Blogger 2016!!

Det er ganske sykt. Ikke ganske sykt forresten, helt helt sykt. Jeg vet ikke, men det må jo være første gang i historien en pappablogg er nominert til en sånn pris!

Om jeg vinner eller ikke, er egentlig ikke så farlig. Bare å ha bli nominert og stå igjen som 1 av 10 finalister er mer enn jeg noensinne kunne drømt om. For jeg trodde bare det var de usannsynlig vakre og velkledde kjendisene som ble nominert til slike priser. Ikke en som meg.

For jeg har liksom feil lukt og feil farge. Ikke er jeg ung, pen, kvinne, kjent, rik eller sexy. Jeg er bare meg. En helt vanlig fyr med et helt vanlig liv og en helt vanlig blogg. Men det er tilsynelatende nok, og det gjør meg så vanvittig stolt! Jeg har ikke blitt nominert til denne prisen på grunn av venner på høye steder, sexappell eller kjendisfaktor. Jeg er bare meg.

Derfor tenker jeg at det er akkurat nok til å bli nominert, men ikke nok til å vinne. Og det er som sagt helt greit. Noe annet ville blitt rart. Selv holder jeg en knapp på Sophie Elise, Kristin Gjelsvik eller Caroline Berg Eriksen, men hvem vet hva folket og juryen tenker.

Og selvfølgelig holder jeg en ekstra knapp på mine to mannlige konkurrenter, Hank Von og Espen Hilton, av den enkle grunn at vi er tre karer som har klart å karre oss til toppen av et veldig kvinnedominert fjell, og det er faktisk helt rått. 3 menn blant 10 finalister vitner om en voksende trend på bloggfronten, og jeg er veldig stolt av å være i denne fremadstormende gjengens spydspiss. Så får vi se om det holder til pris eller ikke. En artig fest blir det uansett, og siden Christina hater slike ting, har jeg invitert med meg min nest eldste bror, som har funnet frem findressen og gjort seg klar til fest.

Og akkurat nå, i skrivende stund, sitter jeg på hotellet med min gode bror (og mellomste bukkene bruse) TeamChrisa og tar en ørliten cola light og prepper oss for fest ;-)

Følg hele kvelden, fra nervøse forberedelser, til vorspiel på hotellet, lukket finalist-vors på Grand og selvfølgelig hele kjendisfesten på min Snapchat utover kveld. Lover å dokumentere heftig uten å ha altfor mange snapper av mitt eget, rufsete fjes ;-)

Så da gjenstår det vel bare å si: Tusen tusen takk til alle dere fantastiske folk som leser denne bloggen og har fått meg hele veien til finalen i Årets Blogger 2016! Dere aner ikke hvor stolt dette gjør meg og en MASSIV high five går ut til dere alle sammen.

 

 

/ På med dressen - let´s do this!

OBS! Følg med på Snapchat --> Pappahjerte

* Følg Galla-hjerte på Facebook *

Stavespill og det supersmarte peistrikset

God morgen og hurra meg rundt!

Her kommer et lite bonusinnlegg fra et kaffefjes mens barna ser på reprisen av MGPjr til frokost ;-)

Tenkte bare å kjapt svare på to ting som mange har spurt meg om fra gårsdagens innlegg.

 

 

1. Det supersmarte peistrikset

Har du peis eller kjenner noen som har peis? Dette trikset MÅ du bare prøve.

For glassdøra på peiser har det med å bli skitten og snuskete og kan det være fristende å kjøpe dyre rengjøringsmidler og skrubbesvamper for å fikset problemet. Dropp det - Alt du trenger er litt kjøkkenpapir og vann!

  • Ta tre tørk med kjøkkenpapir, ta vann på to av dem og la det tredje være tørt.
  • Dypp litt vått tørkepapir i asken i peisen og gnikk det utover glassruta. Den kommer til å se mye verre ut enn da du startet.
  • Når hele ruten er gnikket over, bytt til den andre våte kluten og dra over hele. Bruk gjerne begge sider av papiret, da den kommer til å bli helt svart fort.
  • Til slutt avslutter du med å tørke over med tørt papir. Boom, ferdig! Det tar deg 2 minutter, er helt gratis og helt genialt. Vær så god ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fysjameg!

 

Se her ja, kommer seg..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nice ;)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Presto!

 

2. Det supersmarte stavespillet

Flere av dere har spurt meg om stavespillet som plutten lekte med på kjøkkenbordet i går. Dette var i sin tid en gave fra farmor og en kjempefin leke for barn som er glad i bokstaver. På den ene siden er det figurer, på den andre siden bokstaver. Sett sammen kort med samme farge og i riktig rekkefølge, så utgjør de ord med respektiv figur på baksiden. Slik som F-I-S-K, M-Å-L og H-E-S-T. Lett og morsom bokstavlek for de som liker sånt :-)

Spillet heter Box quiz og kan kjøpes i mange ulike nettbutikker, og jeg ser faktisk at Europris har 5 ulike varinter til bare 50 flis per spill :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Finn fire like, plutselig Hest :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fullt fokus!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

MÅL!

 

Men nå: Mer frokost, MGPjr og opplading til den stoooooore kvelden i kveld! :-D

/ Ha en super søndag!

* Følg Frokosthjerte på Facebook *

Kaffe i fleisen og fyr i peisen

Greia med barn er at de ikke alltid funker slik man hadde trodd. Så da plutten våknet før kl. 06 i dag tidlig, tenkte jeg: Ja ja ja, han sovner igjen. Gjør ikke det, vøtt ;)

Så da ble det opp før hanen for å nyte en laaaaaang morgen før resten av huset (og verden) står opp.

Men så er det også noe annet med barn: De er utrolig trivelige å henge ut med. For det som først føles som en morgen som startet altfor tidlig, kan plutselig vise seg å være en morgen som ble langt bedre enn forventet.

En morgen der man tenker at man har altfor mye tid til overs, til å bli en morgen som viser seg å være bare akkurat lang nok. For det er noe helt eget med slike kosemorgener i helgene. God tid til å bare slappe av og kose seg. Fyre i peisen, sette over kaffen, kanskje en kopp kakao, se på litt tv, spille litt ipad og bare kose seg i sofakroken.

Så mens jeg egentlig kunne sovet har vi både banket opp sjefsgrisen på Angry Birds, jeg har gjenoppdaget min kjærlighet for Modern Family (seriøst, det må jo være tidenes triveligste serie?) og jeg har lært videre mitt supersmarte peistriks til arvingen.


Tørkepapir + vann = Gull!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og Teo bare: Life is gudd.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Modern family <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Trøtt i trynet og dugg på brillan :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fugler: Angriiiip!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stavemoro på kjøkkenet mens fattern snekrer frokost :)

 

Men nå hører jeg lyder i overetasjen, som bare kan bety én av to ting: Julenissen er på vei ned pipa eller jentene er i ferd med å våkne. Uansett hvem det er, er de sikkert sultne. Så ut på kjøkkenet med seg, få på noe digg musikk og fyr i gang kjelene - her skal det bli frokost! Og på en morgen som dette er det bare én ting som gjelder: Toast!

 

Profftriks for seriøse toastere ;-)

 

Fint at jeg allerede har laget kaffe så slipper jeg å gjøre det igjeee... å søren. Kanna var tom, den. Jaha, så jeg har drukket en liter kaffe før kl. 08 om morgenen? Det forklarer denne plutselige trangen til å løpe maraton i regnet, haha!

God lørdag, folks :-)

 

/ Hilsen overtrøtt og kaffegira ;-)

* Følg Kaffehjerte på Facebook *

Husmor-vits fra fattern

I dag har frua hatt vaskedag i heimen, og i den anledning fyrte hun av en egenkomponert husmor-vits på bloggen sin. Det derimot ingen vet er at jeg også har vært med på vaskedag, og derfor har også jeg tatt meg friheten til å komme opp med min egen lille husmorvits. Fra en hus... far.

Uansett: Here goes :-)

 

 

 

 

/ God freddan! :-D

Les også: "Husmorvitsen til Christina"

* Følg Husfarhjerte på Facebook *

Min japanske bestevenn

Tenk det, du har vært med meg siden 2006! En kaotisk dag i en kaotisk by. Et annet sted, et annet liv, et annet land.

 

 

For midt i hjertet av Tokyo, en by med over 15 millioner innbyggere fant jeg deg. Liggende på en hylle i en liten nipsbutikk som solgte alt fra tekokere til massasjestoler, smilende kattestatuer og munnbind, tyggis og kokekar. Også deg da, min lojale venn i over 10 år.

Min trofaste, steinharde pute <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Tenk at jeg dro deg med deg hele veien fra Japan. Jeg husker så godt den dagen jeg skulle reise. Det hadde vært en lang (laaaang) kveld med karaoke og da jeg våknet på det nedslitte herberget, visste jeg verken tid eller sted. Men jeg visste at jeg var forsinket. Så jeg måtte løpe mens alle andre sov. Sprintet gjennom en by på størrelse med halve Norge, uten å vite helt hvor eller hva jeg var. Etter et halvt år i utlandet, med en rar blanding av hjemlengsel og savn etter venner jeg akkurat hadde forlatt og antakeligvis aldri ville se igjen.

Men jeg hadde deg, og jeg var så forelsket. For i min tid i Japan hadde jeg oppdaget harde puter fylt med plastrør og jeg nektet å reise hjem uten. Så da jeg endelig fant deg, var jeg hoppende glad. Og selv nå, 10 år senere, er det helt umulig å få tak i noen av ditt slag her fra vår kalde krok i verden (med mindre man er villig til å betale 1600 kroner i frakt..).

Og for noen år det har vært. Hver gang jeg har vært sliten, trøtt og lei, har du vært der for meg. Alltid trofast og hard som en stein. Du gir ikke opp i løpet av natten og blir til en lompe slik andre puter blir, men holder stand. Du er sta, tøff og hard som stein. Og jeg elsker det.

Men tiden har vært slem med deg. Du har blitt så slitt og værbitt at jeg har måttet hjelpe deg på dine eldre dager. Men nå går det ikke lenger. Det er bare så mange striper med gaffateip jeg kan sove på, før Christina begynner å stille spørsmålstegn ved min mentale helse.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og i går var dagen da jeg måtte ut for å kjøpe din arvtaker. Det var ikke så lett og etter alle mine forsøk, endte jeg på en dritstygg julepute som jeg gruer meg til å bruke. Men noe må gjøres, kjære deg, for du lekker som en sil, og jeg har ikke sånn kjempelyst til å får 5000 små plastrør i senga.

Men dette er ikke slutten, ikke på noen måte. Jeg må bare sy litt på deg. Splitte deg opp i buken og fylle deg over i en ny pute. En face-lift om du vil. Men like fullt, et nytt trekk, en ny følelse, en ny tid. Og jeg gleder meg til å del den med deg.

Min trofaste, steinharde pute <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Watashi wa Piitaa desu, dozu yoroshiku ^_^

* Følg Putehjerte på Facebook *

Når dressen sitter som et pølseskinn

Førstkommende søndag er det duket for Se & Hørs årlige kjendisgalla, og for første gang i historien har de invitert en pappablogger. For jeg er, som tidligere nevnt, nominert til prisen for Årets Blogger 2016!

Det er selvfølgelig en vanvittig ære, men samtidig også litt kukete. For jeg har aldri vært på galla før og har ingen anelse om hvordan man verken ter seg eller kler seg for noe sånt. Men etter et raskt søk på google i dag, innså jeg at det var på høy tid med noe nytt og flott.

Problemet er bare: Jeg hater å kjøpe dress!

 

 

Sist jeg kjøpte meg en ny dress var på en strand i Thailand(..) i 2007! Den gang var jeg i mitt livs form og synes det virket fornuftig å investere i skreddersydde dresser akkurat når jeg var på mitt aller tynneste. Det var det ikke. Det var dumt.

Ingen av de to dressene har noensinne sittet godt og jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var på en staselig fest der jeg faktisk kunne puste normalt underveis.

Hvorfor gjør man alltid det? Venter til man er på sitt aller tynneste før man kjøper rådyre og åletrange klær. Så må man liksom tvinge seg til å bruke dem, for ikke pokkern om jeg kaster en så dyr og fin bukse.. ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

17. mai 2016.. :-)

 

Enten det, eller så kjøper man en dress som er litt for trang med et fremtidig løfte til seg selv om at man skal klare å slanke seg inn i den. Men det gjør man jo ikke, og så går man der da.. Hver 17. mai, julaften, påskeaften, konfirmasjon og bryllup og føler seg som en stor pølse i en bitteliten pølsetarm for sosisser.

For det er jo alltids sånn at man venter med å kjøpe penklær til man har tatt av noen kilo og føler seg som en million dollar, men så kommer grillsesongen og kosehøsten og marsipanjula, og vipps så sitter man der som en pølse igjen. Men med kun tre dager igjen til kjendisfest og galla, måtte jeg i dag hive unnskyldninger på dør og komme meg ut for å kjøpe noe nytt og spjåkete. Skuddredd og usikker skred jeg til verks, med frua på slep.

Men akkurat mens jeg sto inne i prøverommet og prøvde en bukse som så vidt lot meg puste hvis jeg sugde inn magen helt, lagde trutmunn og sto stille som en død fisk, innså jeg en ting: Jeg kan jo bare kjøpe en dress som faktisk passer...

For jeg vet ikke hva det er med penklær, men man tenker liksom at de sitte som limt til huden. For Gud forby at man kjøper en dress som faktisk passer.. Så, klok av skade, gikk jeg opp en størrelse i både bukse og jakke og fikk en dress som, for første gang i livet, satt som et skudd!

 

 

 

Så nå gleder jeg meg for første gang på lenge til fornemt selskap og kjendisfest. For pris eller ikke pris, det skal uansett bli fint å være på en pyntet fest der jeg faktisk får puste ;-)

 

/ Farvel, thailandske pølseskinn

* Følg Pølsehjerte på Facebook *

Nå er det pappakroppen som gjelder

Glem vaskebrett, svulmende biceps, sprettrumpe og lårmuskler på størrelse med Ål kommune - nå er det småfeit som gjelder :-)

 

Athletic man with six-pack abs

 

Til nå har pappas bilring kanskje vært noe å harselere med, men nå viser det seg at en kropp med noen kosekilo til overs ikke er noe å skamme seg over, men snarere tvert i mot. Forskere har nemlig funnet ut at kvinner elsker "pappakroppen" og kaller dette selve idealkroppen!

I følge Professor Richard Bribiescas ved Yale University, skjer det nemlig noe med kroppen når vi gutta går fra mann til pappa. Testosteronnivået synker, noe som fører til tap av muskelmasse og økt fettmasse, men det fører også til at vi får et bedre immunforsvar og lever lenger! Litt kjipere kropp mot mindre sykdom og et lengre liv..? I´ll take it!

Ikke bare det, men det senkede testosteron-nivået fører også til endringer i adferden. Vi blir mer opptatt av egne barn, og (følg med nå..) mindre opptatt av andre damer!

Så neste gang du ser en mann med en liten kul på magen, blå poser under øynene, rufsete hår til alle kanter, tredagersskjegg, crocs, joggebukse og en flekk med yoghurtgulp på skjorta, vit at dette er en bra mann. En sunn mann. En mann som grunnet et av naturens mest snedige triks, er genetisk anlagt til å ta hånd om barna sine og bry seg mindre om andre damer enn deg.

For min del er dette veldig gledelige nyheter, for denne forskningen gir meg akkurat det alibiet jeg trenger for å ta det helt piano på treningsfronten og bare være meg sjæl. Hadde egentlig planer om å ta meg en joggetur i kveld, men nå tror jeg heller jeg sikter meg inn på en episode av Modern Family med litt popcorn på kassa.

Man vil jo ikke være en dårlig pappa heller ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Takk skarru ha, forskning :)

* Følg Pappakroppen på Facebook *

Barnehagehøsten i et nøtteskall

Høsten er fin den altså, det er bare ett lite problem: Den spiser immunforsvar som en sulten løve.

 

 

2-åringen har blitt syk? Å ja.

Og der ble 4-åringen syk også gitt.

Nå er 2-åringen frisk, men jeg er syk.

Nå er 4-åringen frisk, men 2-åringen har blitt syk igjen.

Jeg er frisk, du er syk og jeg tror 4-åringen begynner å bli dårlig.

Du er frisk, jeg er syk og 2-åringen ser ikke helt pigg ut.

Barna er friske, men nå ringte de akkurat fra barnehagen...

Alle er syke.

Alle er friske.

Alle er syke igjen.

 

Men til slutt, når de har hatt hver eneste sykdom fra jungelfeber til byllepest, og begge barna på mirakuløst vis er friske nok til å dra i barnehagen på likt...

Blir man syk igjen sjæl ;-)

 

Close-up of a man sneezing while pulling a tissue out of the box.

 

/ Host, hark og rasp i røsten - slik er lyden av barnehagehøsten ;-)

* Følg Feberhjerte på Facebook *

Mitt kanskje stolteste bilde

Det er rart med bilder, hvordan det du ser ikke alltid er det som betyr noe. Slik som dette bildet:

 

 

Teo og meg på plattingen foran huset. Ikke akkurat stor bildekunst, men likevel et av mine aller stolteste øyeblikk. For dette bildet ble tatt av Erik, da han var på vei ut døra her i forrige uke, etter at vi hadde slurpet kaffe og pratet sammen i flere timer.

Jeg hadde aldri møtt Erik før, men det viste seg at han var en sånn fyr man umiddelbart blir glad i. Da han skulle dra, lurte han på om det var greit at han tok et raskt bilde for å legge ut på facebook. Sjeldent har jeg vært stoltere, gladere og mer kry.

For Erik er ikke bare en hvilken som helst Erik. Han har nemlig det jeg anser som en av Norges viktigste jobber, på en av Norges viktigste arbeidsplasser: Stine Sofie-stiftelsen. Praten vi hadde hatt, var om at jeg endelig har fått deres offisielle tommel opp for å spre ordet om stiftelsen og kjempe for deres sak.

For dere som ikke kjenner stiftelsen fra før: Stine Sofies Stiftelse ble etablert i Grimstad etter "Baneheiadrapene" (2000), der Lena (10 år) og Stine Sofie (8 år) ble brutalt voldtatt og drept. Stiftelsen ble grunnlagt av Stine Sofies mor, Ada Sofie Austegard, og Bente Bergseth, sistnevnte som selv har opplevd vold i barndommen. Sammen ønsket de å forbedre rettssikkerheten til voldsutsatte barn og deres pårørende, og forhindre at barn blir utsatt for vold og overgrep.

Det er selvfølgelig helt umulig å se for seg hvordan slik ubeskrivelig grusomhet må påvirke en mor. Så å klare å ta noe så horribelt og vri det om til å gjøre noe godt for verden, vitner om stort mot og en ryggrad laget av titan. Kanskje ikke så rart da at Ada Sofie nylig ble kåret til Norges modigste kvinne i 2016.

 

 

Det har vært en lang prosess å lande på at dette er noe jeg ønsker å skrive mer om. For samtidig som ingenting føles viktigere, er det også utrolig tøft materiale å jobbe med. Men samtidig... Å lukke øynene og late som ingenting, er faktisk det verste man kan gjøre.

Om vi noensinne skal komme noen vei, må vi ta motet til oss og innse at et tabubelagt tema som dette ikke blir borte bare vi holder oss for ørene. Eller som Erik så fint sa det: Dette må snakkes i hjel, ikke stilles i hjel.

For det er lett å tenke at vold og overgrep mot barn er sånt man bare hører om i nyhetene, og alltid i USA. Det er ikke ekte, på en måte. Realiteten er dessverre langt mer ekte. Et estimat sier at så mye som 100 000 norske barn lever med vold i nære relasjoner, og Kripos meldte tidligere i år om at saker med seksuelle overgrep mot barn har økt med 100 prosent det siste året.

Jeg ønsker ikke å gjøre dette til en heksejakt etter overgripere og jeg har ingen planer om å gjøre dette til en overgrepsblogg, men om ikke denne bloggen også kan brukes som en stemme for de minste og viktigste menneskene vi har i samfunnet, er det bare å kaste hele greia på dynga.

Alt jeg ønsker er dette: Vit at vold og overgrep mot barn skjer. Hver. Eneste. Dag.

Om vi kan anerkjenne såpass, er vi godt i gang. For det handler om å åpne øynene, det handler om å se. Å lukke øynene og late som ingenting, er faktisk det beste du kan gjøre for overgriperne og det verste du kan gjøre for barna. Det slutter ikke å regne bare man drar for gardinen.

Og derfor er jeg så stolt av dette bildet. En helt ny start og en mulighet for å hjelpe. Du og jeg, her og nå.

La oss åpne øynene.

 

Image of happy kids representing youth and fun

 

* Følg Hjelpehjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits