hits

november 2014

"Det lukter bæsj her"

Med fem individer under samme tak blir det mye tankevirksomhet i løpet av en dag. Tenk så mye lettere alt hadde vært hvis vi kunne lest hverandres tanker...

 

Mammas tanker på en søndag:

"Dritt! Er det første søndag i advent? I dag?! Jeg har helt glemt å kjøpe lys.. Hmm.. Lurer på om Peter husker hvilken dag det er.."

"Nå har jeg vasket doene de siste tjue gangene, kanskje jeg kan spørre om Peter kan ta de denne gangen.. Helst i dag."

"Det lukter bæsj her. Hvem har bæsja?"

"Hvis jeg setter på en vaskemaskin nå, så rekker jeg å henge opp klærne og sette på en til før det er for sent"

"Vi skal være i barnehagen kl 16.30 for julegrantenning, når må vi egentlig begynne å gjøre oss klare?"

"Det lukter fortsatt bæsj her."

"Åh det er søndag! Fortsatt helg! Eller vent nå litt. Det kunne like gjerne vært mandag. I'm a mother..."

"Tenk at hemoroidene etter fødselen er borte. Jeg kan nesten ikke tro det. Lurer på om Peter har hemoroider.."

 

Pappas tanker på en søndag:

"Oj, er det første søndag i advent i dag? Det kom brått på! Ja ja, frua har helt sikkert kontroll"

"Dritt! Vi har jo akkurat spist middag, men jeg er skikkelig fysen fortsatt. Er det innafor å stjele et lite yoghurtbeger fra plutten da?"

"Tenk så rart ... jordkloden henger liksom bare i løse lufta. Eller faller vi hele tiden uten å merke det og hvorfor faller ikke alt vannet ut når jorden står på hodet?"

"Fy flate, sjekk ut den dobbelthaka til fersken a! Hun ser jo ut som Knut Borge. Kanskje jeg skal begynne å kalle henne det, eller er det mobbing?"

"Nei, skulle´n fått seg en matbit da?"

"Søren heller, jeg må egentlig skikkelig på do, men telefonen har flatt batteri. Får sette den til lading og slå krøll på´n litt til"

 


 

Teos tanker på en søndag:

"Hmm ... har jeg spist frokost i dag? Når je- OJ, en pepperkakesmule!!"

"Åh, på tide å sove litt"

"Fy flate det stinker dritt her. Hvem prompa? Åja, sant det, det var meg det"

"Jeg klør i øret"

"På tide å jage den forbaskede halen"

"Nå hadde det vært digg med litt tørrfôr. Not!"

"Åh, på tide å sove litt"

"Øy, kan noen snart bestille en time hos hundefrisøren?!"

 


 

Pluttens tanker på en søndag:

"Hvis jeg tar salami med syltetøy og brunost ... det er godt."

"Lurer på hva som skjer hvis jeg kaster denne ballen på vinduet?"

"Hvem må jeg sjarmere for å få litt yoghurt her?"

"Åh, lillesøster gråter. Igjen."

"Lurer på hva som skjer hvis jeg tar vann oppi den?"

"Hæ, pappa hopper i sofaen? Kuuult!"

"Fantorangen, er det en mann eller en dame?"

"Rosiner er godt. Jeg elsker rosiner."

 

Ferskens tanker på en søndag:

"Hver gang jeg skriker får jeg en pupp rett i fleisen."

"Hvorfor sier du "dikke dikke dikk" hele tiden? Hva skjedde med "Hei"?

"Oops, jeg bæsjet visst litt igjen. Flaut ass."

"Nei, skulle´n tatt fem minutter på øyet da?"

"Jeg hater når han setter legoklosser på hodet mitt"

"Ja hallo, er det mulig å få seg litt pupp her?! Jeg er dritsulten!"

 

 

/ God søndag

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Plutten som storebror

Noen spurte meg en dag om hvordan plutten takler livet som storebror. Jeg har en stund vært litt usikker på hva jeg skal svare på det spørsmålet, helt frem til i dag. I dag kom svaret.

Vi satt i sofaen med notatblokka og skriblet ned dagens handleliste. Avocado, mandler i løsvekt, den type ting. Mens vi satt og prøvde å komme opp med andre middagsretter enn akkurat det samme vi spiste forrige uke, lekte plutten på gulvet for seg selv og lillesøster sov søtt i vogna.

Men så brøt lillesøster plutselig stillheten og begynte å gnukke og klage betuttet. Ikke noe voldsomme saker, bare litt småmuggen etter å ha våknet. Sikkert sulten. Alltid sulten. Vi tenkte hun skulle få et par sekunder på seg til å våkne opp og komme til hektene, men før vi rakk å reise oss skjedde det noe rart.

Plutten slapp det han hadde i hendene, løp bort til vogna og tok affære. Han begynte å vugge vogna frem og tilbake slik han har sett oss gjøre. I sitt stille sinn må han ha studert oss og lært seg hva han skal gjøre når lillesøster gråter. Nå var øyeblikket kommet og storebror var klar for å levere varene.

Jeg har vært litt redd for hele den sjalusiproblematikken, at han plutselig ikke får nok oppmerksomhet, at han blir usikker på sin rolle og alt det der. Men det ser ut til å gå brasende. I starten var det uvant, men i dag tok han grep. I dag viste han at han vet hvem han er. Han er storebror nå.

Sånne ting kan smelte et Pappahjerte som en smørklatt i sommersola.

 

 

/ Stolt pappa

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Fredag kveld i et småbarnshjem

Klokken er 19.30 og plutten er i seng. Endelig kan kvelden starte. Det er fredag, det er helg, det er topp stemning!

Christina kommer ned litt før åtte. Plutten har endelig sovnet skikkelig, så nå kan hun ta over fersken, som er over middels klar for fredagspuppen.

Mens lillesnuppa henger i melkekrana ser vi de siste fem minuttene av Beat for Beat med ironisk distanse. Selv om jeg må innrømme at det synges fint, så kan jeg ikke for mitt gode liv få meg til å si at jeg liker programmet. Et sted får grensa gå.

Så kommer en rap.

Så kommer en promp.

Så kommer et bleieskift.

Så er vi klare igjen.

 

Du Ivar, du Ivar. Du er meg en luring.


Luksusfellen? Njææ. Idol? Litt lei. Hva med en film? Skal vi rett og slett prøve oss på en film? Ja! Vi har ikke sett en film siden Ålesund luktet grillpølse, men i kveld er kvelden. Let´s do it!

Valget faller på The Best Exotic Marigold Hotel. Den skal visstnok være bra. Snurr film :)

 



32 minutter senere ...


- Jeg holder på å sovne jeg ...

- Jeg også ...

Så vi skrur av. Okei, klokken er fortsatt bare kvart på ti. Fortsatt mye kveld igjen å gjøre det på.

Frua ser på meg:

- Ikke for å være frekk altså, men eh ... Du ser riiimelig sliten ut, kanskje vi rett og slett skulle gått og lagt oss?

Først reagerer jeg med vantro. Legge seg så tidlig på en fredagskveld?! Vi er jo fortsatt rotløs ungdom, vi kan jo ikke sånn helt uten videre akseptere å ha døgnrytme som penjsonister?! Vi er i starten av 30-åra, dette er jo bare starten på kvelden. La oss knekke i gang en flaske vin eller sette i gang et seriemaraton, eller ... vent nå litt ... legge seg, sier du?

Jeg ser for meg senga der den ligger og gjør seg deilig med myke, luftige dyner. Den kaller på meg. Hvisker meg sensuelt i øret med stemmen til Birgitte Seyffarth. En stemme som lukter tøymyker og blomstereng. Jeg begynner å regne på hvor mange timer jeg får sove hvis jeg legger meg nå. Det er mange. Fristende mange.

Så da blir spørsmålet: Sitte oppe et par timer bare på trass eller våkne opp uthvilt og klar som en strikk? Plutselig kjenner jeg at det stikker litt i øynene likevel og kroppen trekkes ubevisst mot trappa. Sengen har forført meg, jeg klarer ikke kjempe i mot.

Vi skrur av tv-en. Klokka er snart halv elleve. Vel vel, det er jo ikke så aller verst det da, det er jo tross alt fredag.

 

 

Neste uke satser vi på å være oppe lenge nok til å se ferdig Thomas & Harald.

Neida.

 

/ God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Tøffe forhandlinger

Det er mulig at det funker for Obama å nekte å forhandle med terrorister, men for meg er den kampen tapt for lengst.

Med et barn som er på vei inn i 3-årsalderen er hver dag blitt et lang rekke forhandlinger. Jeg må gi og ta fra solen står opp til smokken går inn.

Spesielt ille er det selvfølgelig med alt som har med barnehagen å gjøre. Det er et listig sjakkspill av taktiske trekk som skal til for å ende opp i bilen på vei til barnehagen. Frokost skal spises, klær skal kles på og bleier skal skiftes. Sistnevnte er alltid en nøtt.

 

Okei plutten er du klar for å ... yeah right.


Han løper rundt i stua som en virvelvind. Å skulle skifte bleie på ham virker sjanseløst, men klokka tikker og jeg må få ham til barnehagen. Først prøver jeg bare å spørre rett frem.

- Skal vi ikke skifte bleia da?

Sjanseløst. Han svisjer bare rundt og koser seg. For opptatt av liv og moro til å legge seg ned for et bleieskift. Fullt forståelig det egentlig, jeg ville gjort det samme. Så prøver jeg å spørre med en litt mer bestemt tone, men fortsatt liten respons. Jeg titter på klokka og ser at tiden renner fra oss. Jeg gidder ikke ta på meg strengestemmen for å få på et bleieskift heller, for da går det bare inflasjon i det og den strenge pappastemmen mister sin kraft. Men like fullt, tiden tikker i vei og den bleia skifter ikke seg selv.  Så hva gjør man? Man forhandler.

- Oookei, plutten. Hvis du får låne telefonen av meg, får jeg skifte bleie på deg. Deal?

Det funker. Hver gang. Og det er kanskje det som er så skummelt med slike forhandlinger. Det funker så bra, men det er helt sikkert dårlig pedagogikk at han får viljen sin selv om jeg også får det i samme slengen. En klassisk vinn-vinn-situasjon, spør du meg. Det er ikke så farlig om det er riktig eller ikke, det viktigste er at det funker.

 

Blir her litt til, jeg

 

Det samme gjelder selvfølgelig også når jeg senere på dagen skal plukke ham opp i barnehagen igjen. Paradoksalt nok har han da gått fra å ikke ville dra i barnehagen på morgenen, til å ikke vil dra hjem igjen på slutten av dagen. Fullt forståelig egentlig, for barnehagen er et overflødighetshorn av leker og aktiviteter. I barnehagen har de hele bord fulle av blå plastelina, her hjemme har vi bare en liten kopp med plastelina igjen. Og den begynner å bli skikkelig tørr.

Selvfølgelig vil han ikke hjem igjen, det er her han har alle vennene sine, her får han leke og herje så mye man vil. Så hva gjør man da? Jo, man forhandler.

- Vet du hva pluttis? Hvis du blir med pappa hjem nå, såååå ... har jeg en overraskelse til deg i bilen!

Han brøler ut "Overraske!" Og vipps sitter man i bilen på vei hjem. Jeg med et smil om munnen, han med en pærebit i klypa. Igjen altså, helt sikkert en dårlig dag for pedagogikken, men en klassisk vinn-vinn-situasjon og en brakseier for demokratiet. Læreboka vil helt sikkert si at det er dårlig stil å lokke med insentiver for å få dagen til å gå rundt, men jeg forhandler gladelig med terrorister om jeg må, for alternativet er å sitte som en idiot og rulle blå plastelina i timevis mens jeg venter på at plutten skal gå lei. For det gjør han aldri.

Men sant å si så er det ikke så farlig om det er riktig eller ikke, det viktigste er at det funker.

 

 

/ God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En uke i ferskens liv

Hvordan ser egentlig hverdagen til en baby ut?

I det siste har jeg vært litt dårlig på å holde dere oppdatert på hvordan det går med den lille tuppa vår som kom til verden for seks uker siden. Derfor tenkte jeg å ta en rask oppsummering av alt som har skjedd med henne den siste uka.

 

Mandag: Pupp, bæsj, sove, gjenta.

Tirsdag: Pupp, bæsj, sove, gjenta.

Onsdag: Pupp, bæsj, sove, gjenta.

Torsdag: Pupp, bæsj, sove, gjenta.

Fredag: Champagnefrokost hos Anne B. Ragde (... okei da, samme opplegg som i går).

Lørdag: Pupp, bæsj, sove, gjenta.

Søndag: Pupp, bæsj, sove, gjenta.

 



Sånn, da var det gjort.

Lurer på hva vi skal finne på for noe spennende i morgen ... ;-)

 

/ Hilsen bleieskiftarbeider

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Kutt saltet, ikke kosen

Vi nordmenn elsker å kose oss, men midt oppi all kosen er det én viktig ting vi glemmer å tenke på.

/ i samarbeid med KIWI

Jeg er helt sikker på at en av Norges mest brukte setninger er: "Det må da værra lov å kose seg litt". Og kanskje øverst på kosetronen sitter fredagstacoen.

Helt siden denne meksikanskættede frekkasen snek seg inn på det norske kjøkken en gang på 90-tallet har vi tatt retten til vårt bryst og gjort den til vår egen. Det sies at fårikål er Norges nasjonalrett, men man kan jo spørre seg om tiden er moden for et paradigmeskifte, for jeg mener: Sofakos og fredagstaco, finnes det egentlig noe norskere enn det?

 



Noe annet vi elsker å kose oss med er julemat. Så til de grader at i julen er det ikke uvanlig at hele garderoben blir minst én størrelse mindre. Det må da være lov å kose seg litt, sier vi, og fortærer julemat som om det var vårt siste måltid. Og det synes jeg vi skal, for julemat er julemat og julemat er godt. Veldig godt. Spesielt pinnekjøtt. Og ribbe. Og medisterkaker. Og ja, alt egentlig.

Og det synes jeg vi skal fortsette med, for den norske kosen er noe av det som gjør oss nordmenn til nordmenn. Men med kosen kommer derimot et par andre ting som ikke er fullt så bra. Koserelatert overvekt er en ting, men la oss ikke gå inn på det nå, sånn rett før jul og alt, men det vi derimot fort kan se på er inntaket av salt.

 



Det er salt i alt og salt i seg selv er ikke problemet, for salt er viktig for kroppen, men her er det snakk om mengde. Som man sier på ængelsk: "The dose makes the poison" (dosen skaper giften). Og her er det all grunn til å trykke på den store røde alarmknappen.

For vi nordmenn får i oss rundt 10 gram salt om dagen hver. Anbefalt daglig dose er 5 gram og kroppen trenger egentlig ikke mer enn 1,5 gram. For høyt inntak av salt er faktisk en av de største helseproblemene vi har her til lands og det er ikke småsaker. Selv om mange kanskje ikke tar saltinntaket på alvor, er det faktisk såpass at danske forskere har funnet ut at dersom vi reduserer saltinntaket med 3 gram om dagen, vil vi få rundt 1000 færre dødsfall i året. På grunn av salt!

 

 

Verstingene for det høye saltinntaket er ferdigmat som farseprodukter, frossenpizza, ferdigbrød, ost med mer. Visste du for eksempel at det er mer salt i en pakke kjøttdeig enn i en pose potetgull med salt?! Det er ganske skremmende, for i en pose potetgull forventer man jo salt, man oppsøker det faktisk, men så er det altså det skjulte saltet som man egentlig ikke smaker som utgjør det meste av saltinntaket.

 

 

Da er det jo fint at KIWI nå tar grep for å få ned mengden salt i det norske kostholdet. Ikke bare kutter de alt salt fra sine karbonade-/kjøtt- og kyllingkjøttdeig, men de har også kommet med en egen serie brød med veldig redusert saltinnhold.

Fra og med desember i år er det også innført nye regler for merking av salt i mat og det kan være verdt å notere seg for oss som liker å kose oss. Kutt på saltet, ikke kosen.

 

 

Om man bevisst går inn for å kutte salt fra farseprodukter og annen ferdigmat vil mye av det skjulte saltet vi får i oss forvitre som dugg for solen. Og det kommer godt med, for 1 av 3 nordmenn har høyt blodtrykk, som blant annet forårsakes av høyt saltinntak. For mye salt er heller ikke spesielt godt for hjertet. Eller smaken.

Som småbarnsforeldre er det selvfølgelig også veldig viktig å tenke på hvor mye salt barna får i seg til daglig. Litt mindre ferdigmat og litt mer bevisstgjøring rundt næringsinnholdet, så blir det brått så mye bedre stemning for små barnekropper både nå og i fremtiden.

 

Skjult salt utgjør den desidert største kilden for saltinntaket

 

Jeg sier absolutt ikke at man skal kose seg mindre, slutte å spise potetgull eller holde seg unna julemat, men det kan være lurt å tenke på saltinntaket, spesielt i disse juletider. For mye salt er ikke bra for noen ting, verken smak eller helse, så gå for produkter med redusert saltmengde, det vil kroppen takke deg for.

Så får beltespenna bare forberede seg på tøffe tider fremover, salt eller ikke, for julemat er julemat og julemat er godt.

 


Pinnekjøtt in the making!

KONKURRANSE - VINN JULEMAT FOR 1000 KRONER!

I samarbeid med saltjegeren KIWI har jeg fått anledning til å dele ut et gavekort på 1000 kroner til en av mine saltkuttende lesere. Det blir mye julemat det!

Alt du trenger å gjøre er følgende:

Stikk innom Kiwi.no - Mindre salt og les litt om hvor du kan kutte salt i hverdagen. Deretter kommer du tilbake hit og skriver "Ja til mindre salt" i kommentarfeltet, så er du med i trekningen. Lett som en plett!

Vinneren trekkes i løpet av helgen og kontaktes direkte, så husk å legge igjen e-post e.l.

 

/ high five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En er som en, to er som hvaforno..?

* Gjesteinnlegg skrevet av Christina Mammahjerte *

I tida før barn nummer to kom til verden, fikk vi hele tida høre: «Ja dere vet hva de sier! En er som en, og to er som ti!» Dette begynte etter hvert å irritere oss litt, for hva betydde det egentlig?

At den nyankomne vil føles som 9 unger?
At den førstefødte plutselig over natta går over til å føles som 9 unger?
Vil antallet fordeles likt; begge to føles som om de er 5 unger hver?
Eller noe helt annet, at man rett og slett går fra å være to om ett barn til å måtte ta en hver - og at det plutselig føles som å ha ti stykker?
Eller var det bare når man måtte være alene med begge de to barna samtidig at dette gjaldt?

 

Neida så ...

 

Vi ble aldri kloke på utsagnet som haglet fra alle kanter. Nå har vi imidlertid vært tobarnsforeldre i snart seks uker (ergo er vi jo eksperter) og har kommet fram til et svar. Og faktisk også en genial oppskrift.

For ja. Det er mer å gjøre når man plutselig har to barn i huset. Dobbelt så mye faktisk! Å ta seg av to barn alene vil nok i starten (men forhåpentligvis bare i en overgangsperiode) føles som å ta seg av ti stykker samtidig. Men en ting vi ikke var forberedt på - og som jeg heller syns man bør begynne å si til vordende tobarnsforeldre framfor den gamle utbrukte strofen, er nemlig noe litt annet. Og mye hyggeligere.

Det har seg nemlig sånn at når man blir foreldre for aller første gang, så føles det som mye jobb. Veldig mye jobb. Man har aldri fri. Man vasker klær hele tida, man skifter bleier i ett sett, man mater, koker smokker og flasker, bysser eller triller i søvn, søker opp «bleieutslett» og «døgnrytme» og «kolikk» på google, man prøver å få spist to munnfuller av middagen før babyen begynner å gråte, man gråter kanskje litt selv innimellom, og man prøver å vende seg til sitt nye liv.



I forgrunnen: baby som nyter temperert mat. I bakgrunnen: mors tallerken med varm mat som har blitt kald

 

Men når man venter barn nummer to, da vet man hva man går til. Det kan være lenge siden forrige babytid, eller det kan være kort tid. Men like fullt husker man plutselig hvordan det var å være konstant trøtt, man er liksom forberedt.

Og det som skjedde her i huset, var både magisk og merkverdig på samme tid. Oppskriften går nemlig ut på at man så fort som mulig lar mor få ansvaret for begge barna en hel dag. Så gjør far i huset det samme. Arbeidsmengden er overraskende stor, og man blir sliten. Dævsliten.

 

Dette bildet trenger liksom ingen bildetekst...



Og ved dagens ende finner man litt av hvert på mobilens kamerarull...

 

Men alt dette er intet mindre enn en genial investering, for det som deretter skjer er følgende:

Hver gang Papsen nå tar med seg Plutten ut av huset, og jeg plutselig bare har lille Fersken å ta meg av; ja da har jeg fri. Det er jo helt latterlig egentlig, for hun er jo like fullt en baby med like mange behov som storebroren hadde for 2,5 år siden. Og den gangen skal jeg love deg at jeg var totalt utslitt når Peter kom hjem fra jobb klokken 16.30.. Jeg hadde tatt meg av en baby! Helt alene! Hele dagen! Nåde Peter hvis han ikke ga meg litt kred når han kom inn døra..

Nå går det helt fint å sjonglere en baby mens jeg henger opp nyvasket tøy eller lager middag. For jeg vet at det er mye mer slitsomt å skulle passe på to små samtidig.

 

Vi bare ammer og raper og koser og sover og blogger på likt, vi

 

Det gamle ordtaket "En er som en, to er som ti" ønsker jeg derfor å gjøre litt om på. Jeg syns heller det skal lyde slik:

«En er som en, to er som ti, men da er også én som null»

Dette må være det dårligste ordtaket noensinne.. Men det stemmer i hvert fall for meg, så sånn for sikkerhets skyld tar jeg copyright på det.

 

/ takk for meg

* Følg Mamma- og Pappahjerte på Facebook *

Tenk at jeg har blitt en sånn fyr

Tenk at jeg har blitt en sånn fyr

Før var jeg så kald, kynisk og kul, nå er bare geléklumpen igjen. Hva skjedde?

Jeg satt på toget i går på vei hjem fra en svipptur inn til Oslo og tittet raskt innom Instagram. Mens vi tøffet oss gjennom Vestfold satt jeg og scrollet meg nedover. Plutselig dukket det opp et bilde jeg selv hadde lagt ut noen timer tidligere og jeg kjente at det stakk i hjertet, ristet i underleppa og truet litt i øyekroken. Og det skjer hver eneste gang jeg ser bilder av barna mine. Er det normalt å være følsom da?

 

 

Skal det ikke være mulig å titte på bilder av barna uten å bli så myk at man må ned i knestående hver eneste gang? Som (tidligere) barsk mann føles det veldig fremmed når disse følelsene kommer så brått på. Det er godt jeg skiftet girolje på båten i helgen og tok sluket på badet for noen dager siden, ellers måtte jeg tatt en tur til fastlegen for å se om jeg helt ufrivillig er i ferd med å skifte kjønn.

Det er greit å være glad i barna sine altså, men at det ikke skal være mulig en eneste gang å se et bilde av barna sine uten at det kiler i øyekroken, ja nei det overrasker meg litt.

Jeg er vel bare stolt da. Så fryktelig stolt av mine to små <3

 


/ stolt, glad og lykkelig (og tøff)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Få hjelp med julegavehandelen

Sliter du med julegavene? Prøv julegavehjelperen!

/ annonse

Jeg synes alltid det er vanskelig å ønske seg ting til jul. I år fikk jo frua mi god hjelp av Elkjøp, siden de sendte en helt vanlig forsker hjem til oss for å utføre et eksperiment for å se hva jeg faktisk ønsket meg til jul. Se den merkelig fascinerende videoen her:

 

 

Så for min del går det i harde pakker og lite pynteputer på ønskelista i år, men DU sliter kanskje med å ønske deg noe i år eller så har du kanskje en du ikke helt klarer å finne den perfekte gaven til?

I så fall skal du få et knallfint tips: Prøv julegavehjelperen!

Dette smarte verktøyet er utviklet av Elkjøp for å hjelpe deg som sliter med å komme opp med egne gaveønsker og/eller står helt på bar bakke for hva du skal kjøpe til andre til jul. Det tar bare to sekunder og vipps så har du mange knallfine forslag på bordet.

Slik gikk det da jeg la plottet inn data om meg selv:

 

Grei skuring

 

Og vipps: et knippe fjonge gaveforslag. Dette kan jeg like!

 

Jeg trodde egentlig jeg visste hva jeg ønsket meg til jul, men etter et raskt sveip her ser jeg at det har dukket opp en ny, soooooleklar favoritt på julegavelista i år. Såpass mye at jeg faktisk jeg rett og slett tror jeg må ta på meg nisseskjegget og kjøpe denne til meg selv i frykt for at ingen andre gjør det:

 

 

Platespiller! Å herregud, det hadde jeg helt glemt at jeg ønsker meg! Endelig skal jeg bli han eksentriske kisen som fnyser av at lydbildet er så utvannet i digitale formater og sitter oppe midt på natten for å spille plater når strømnivået er på sitt mest stabile fordi det gir best flyt i lyden.

Men søren heller, da må jeg jo kjøpe meg alpelue og pipe også, for virkelig å se eksentrisk ut. Eller vent, det er jo straks jul, jeg kan jo bare ønske meg det! Se så, da har jeg plutselig fått hele tre nye ting på ønskelista: LP-spiller, alpelue og pipe. Takk skarru ha, Julegavehjelperen :-)

 

Der har du meg, dersom alt går etter planen

 

KONKURRANSE - VINN GAVEN DIN!

Inne på Julegavehjelperen kan du foruten å finne den perfekte gaven å kjøpe til andre også VINNE den perfekte gaven til deg selv! Velg hvilken av de utvalgte gavene du aller helst ønsker deg til jul, så er det bare å registrere seg i konkurransen og håpe at julenissen finner veien til din postkasse :)

 

Easy, peasy, japanesey!

 

Så enten du sliter med å finne julegaver til andre eller vil vinne en knallfin julegave til deg selv: Prøv lykken med julegavehjelperen (<-- klikk der)

 

/ high five

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Gi meg mine bonuspoeng, takk

Her forleden dag skiftet jeg lyspære på badet. Ikke noe å hoppe i taket for, men jeg gjorde det. Uoppfordret. Måtte kjøpe ny pære i butikken og greier. Så dro jeg hjem og skiftet den, helt uten å utsette det, jeg bare gjorde det.

 



Men hvor ble det av bonuspoengene mine? Det lille nikket fra frua som bekrefter at jeg har gjort noe bra. Den overraskende stemmen og det påfølgende smilet, hvorfor fikk jeg ikke noe?

Tiden gikk og ingen takk kom. Jeg mener, ikke at jeg ønsket det heller, men det hadde jo vært hyggelig med en ørliten bekreftelse på at hun hadde registrert at jeg faktisk hadde skiftet lyspære sånn helt uten å bli bedt om det. Men neida. Ingenting.

Timene passerte og stillheten fylte rommet ut i tåspissene. Det som hadde startet som en liten tanke, hadde nå blitt alt jeg tenkte på; hvorfor ikke så mye som et liiite takk? Er det slik at det er slutt på takkingen for småting nå som hun har satt to barn til verden? Det er jo forsåvidt forståelig det, men jeg savner mitt lille takk. Den lille bekreftelsen på at pappa har vært flink. En liten hundekjeks å klamre seg til i hverdagen. Men neida.

Til slutt klarte jeg ikke å utstå ventingen, jeg måtte vite. Problemet med å etterlyse bonuspoeng er at da har man umiddelbart ødelagt den. Bonuspoeng er en veldig sart ferskvare. Men likevel måtte jeg få oppklart hva som var på ferde. Så jeg prøvde på listig vis å spille det inn på en måte som snek seg under radaren. Det klarte jeg selvfølgelig ikke.

- Neida så ... skal jeg holde Fersken litt hvis du må på do eller?

- Hmm? Jeg må ikke på do.

- Nei ... okei, nei jeg bare lurte. For da kan jeg ta henne altså, hvis du må tisse eller noe. Eller bare gå på do liksom, hvis du vil altså.

- Ehm ... ja vel, men a- Ååh, har du skiftet lyspæra der inne?!

- Hæ? Å ja, jo jeg har vel det.

 

Så hadde hun altså bare ikke vært på doen nede på en stund. Hun hadde ikke sett det og nå hadde jeg ødelagt overraskelsen. Vel vel, der gikk den muligheten for bonuspoeng. Men fasan heller, jeg trenger de bonuspoengene! Jeg skal bort opptil flere kvelder denne uka og neste uke er det julebord med gutta.

Sukk, jeg får vel vaske dusjen da.

 



/ High five

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Den første terningen er kastet

/ inneholder salgslink

Tidligere i høst debuterte jeg som forfatter og siden da har jeg bitt nervøst på fingertuppene i påvente av de første omtalene. Og nå har det endelig kommet to stykk!

Jeg vet at slike bøker ikke normalt sett får formelle bokomtaler slik som krimbøker og annen skjønnlitteratur, men pokker heller det er jo folkets stemme som teller og derfor synes jeg det er ekstra stas å lese hva helt vanlige folk synes om boka.

 

Iiik, hvordan skal dette gå?

 

Jeg skal innrømme at jeg måtte holde pusten og kjente at harehjertet hoppet og spratt viltert da jeg nølende skulle ta fatt på bokas første omtaler, men brått ble plutselig alt så veldig veldig mye bedre!

For @lineani har delt sin omtale på Instagram og hun skriver følgende:



Og en dame som kaller seg "LadyOfThebooks" på Bokelskere.no skriver følgende:

 


Og sjekk ut dette, det aller første terningkastet (bokelskere.no):

 

Yiiiiha!!

 

Og nå er jeg spent: Har du lest boka? Hva synes du?

Jeg setter stor pris på å høre fra dere som har lest den. Jeg har jo ingen anelse hva dere synes, så nå har du en gylden anledning til å komme med tilbakemeldinger rett i fleisen på forfatteren. Så legg gjerne igjen en kommentar, uansett om du synes den sto til:

Terningkast 1: Best som dopapir.

Terningkast 3: Som kjøttkaker i brun saus (midt-på-treet).

Terningkast 6: Bedre enn Ikea-katalogen.

Husk at inne på bokelskere.no kan alle rulle terningen og legge igjen en liten omtale til resten av verden. Bare sånn hvis du føler for det altså ;-) Rull terningen!

 

Har du ikke lest boka?! Da må du skynde deg å kjøpe den. Nå er jo jeg en anelse inhabil, men jeg synes i hvert fall den er knallbra :-P Passer fint som julegave til deg selv, en god venn, en vordende far, en trivelig bestemor, en verpesyk kollega, en barnenysgjerrig lillesøster etc.

 

Les mer og bestill

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Dagens gullkorn: Månen

Rett før helgen liret plutten av seg et lite gullkorn som smeltet fattern som en klatt med smør :)

 

Vi hadde akkurat kommet inn døra etter en lang dag i barnehagen. Jeg sto i gangen og kledde av plutten ytterklærne.

- Mammaaaaa? ropte han forventningsfullt. Hun svarte, men ikke høyt nok til at han klarte å forstå hvor hun kunne være.

- Hvor er mamma? spurte han og så opp på meg med forventningsfullt blikk.

- Tjaaa ... kanskje på kjøkkenet? svarte jeg.

Han fikk vrengt av seg både halsen og lua, spratt ut av støvlene og løp inn på kjøkkenet. Ingen mamma. Han kom tilbake og så på meg med et overrasket blikk.

- Hvor er mamma? spurte han igjen.

- Tjaa ... kanskje på månen? svarte jeg i et halvhjertet forsøk på å være morsom, siden jeg ganske tydelig hørte henne ute i stua.

 

 

Så tenkte han seg om og løp ut i stua. Der ute hørte jeg den oppglødde stemmen hans da han så mamma sitte i sofakroken med lillesøster på fanget. Han skulle til å begynne å prate med henne, da han tok seg i det og hoppet tilbake til meg der jeg fortsatt sto og kledde av meg ute i gangen.

Og så kom det, med et blikk og en stemme som var både seriøs og forklarende:

- Ikke mamma månen, mamma i stua.

Sånne øyeblikk ...

 



/ hjertesmerte

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Tjen penger på julegavene

Her kommer et supertips på hvordan du ikke bare kan spare penger på julehandelen, men faktisk sitte igjen med penger også!

/ annonse

Julen nærmer seg med stormskritt og like sikkert som at jeg skal sitte benket foran tv-en på juleaften kl. 11.00 for å se Tre Nøtter til Askepott, er det at det også i år blir et fjell av gaver som skal kjøpes inn. Jeg har to foreldre, tre eldre søsken, fem nevøer, tre nieser, en kjæreste, to barn og en hund. I tillegg kommer familien på svigersiden. Det blir mange gaver det, veldig mange gaver. Og mange gaver koster mange penger.

Ikke bare koster det penger, men det tar også veldig lang tid å reke gatelangs med 758 blytunge bæreposer og snuse rundt på jakt etter noe fjongt til tante Gerd.

 

Jeg er han fyren i bakgrunnen, bare med litt mørkere hår.

 

Joda, julehandel har selvfølgelig sin sjarme og til dels liker jeg å gå på julegaveshopping, men man skal ikke kimse av å nettshopping når det snør sidelengs heller. Da passer det helt greit å legge julehandelen til sofakroken med en kopp gloheit kakao i hendene, julemusikk på øret, fyr i peisen, macen på fanget og tøfler på tottene.

Hvis du også går med planer om å handle julegaver på nettet i år eller generelt kjøper endel ting på nett uansett, skal du få et supertips som ikke bare sparer deg tid og penger, men som du faktisk også tjener penger på!

Tjenesten heter Kickback.no og er faktisk helt genial. Du registrer deg raskt på nettet og deretter får du faktisk penger tilbake på konto for hvert eneste kjøp du gjør i et veldig stort utvalg nettbutikker!

Måten det fungerer på er rett og slett at Kickback får en viss provisjon fra sine medlemsbedrifter hver gang noen handler via dem og denne provisjonen deler de med deg. Genialt, sant? Dette er litt slik vi kjenner fra Trumf-kort og andre løsninger, bare at det her er snakk om summer som virkelig monner.

Som et eksempel. I går bestilte jeg to gensere til plutten og en pysj til fersken på Zalando. Bestillingen kom på litt over 500 kroner. Fordi Kickback gir 6 % tilbake på alle bestillinger fra Zalando betyr det at jeg faktisk får 30 kr igjen på dette kjøpet rett inn på konto. Det blir jo faktisk penger det!

 

Mitt første kjøp via Kickback.no, men absolutt ikke mitt siste.

 

Med slike rabattordninger synes jeg ofte at det blir så minimalt penger tilbake at man aldri merker forskjell, men 30 kr på 500-lappen er jo absolutt penger.

 

Bevis ;-)

 

Kickback virker i over 200 nettbutikker og inkluderer alt mulig rart fra underholdning og velvære, til reise og elektronikk.

Det beste av alt er at det selvfølgelig er gratis å bli medlem OG du kan installere en app i nettleseren som forteller deg når du er inne på en nettbutikk med Kickback. Ganske sweet å få beskjed om at man får tilbake penger på et kjøp man hadde tenkt til å utføre uansett. Dette skjedde faktisk meg i dag!

Kun én nettbutikk i Norge leverer en helt spesiell kneskinne jeg ønsker for å spille håndball og der får jeg jaggu Kickback på kjøpet. Snakk om flaks! Jeg hadde jo uansett tenkt til å handle her, men plutselig fikk jeg beskjed om at jeg nå også får tilbake 50 kr på konto for denne bestillingen. Klassisk vinn-vinn, der altså :)

 

Sweet!

 

Man kan selvfølgelig også gå inn via Kickback.no og finne nettbutikkene med de beste avtalene direkte. For å nevne noen få populære: Nelly, Zalando, Lekmer, Bubbleroom, Gymgrossisten, Groupon, Hotels.com og mange flere. Tenk bare hvor mange kronasjer det er å spare hvis man legger hele julehandelen til nettet eller får denne kickbacken hver gang man handler noe til seg selv på nettet. I løpet av få kjøp vil det bli snakk om ganske mye penger. Komfortabelt, smart, enkelt og genialt.

På nettsiden kan man også melde seg opp til et nyhetsbrev og få eksklusive tilbud. For alle sparehuer der ute burde dette begynne å høres ut som en ganske fin deal. Husk som sagt at det er helt gratis å bli medlem.

 

Bare noen få av over 200 nettbutikker som tilbyr kickback

 

Det er selvfølgelig gratis å registrere seg, ikke noe tvilsomt tullball og godene får du fra første krone. Høres bra ut, ikke sant? Sjekk det ut, det kommer du ikke til å angre på :)

Prøv Kickback.no

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hvordan kan jeg forklare?

Hvordan kan jeg forklare for en som aldri har kjent det, som ikke vet hvordan det føles? Varmen fra et lite barn som kommer opp i sengen en tidlig morgen og kryper tett inntil deg. Som ligger og koser seg på puta mens han mumler litt om alle inntrykkene fra i går.

Gleden av å legge armen rundt den lille bylten, kysse ham på kinnet og kjenne lukten av et lite bustehode som nysgjerrig har våknet til en ny og spennende dag. Føle trøtte tær som krøller seg av glede.

Kjenne glede over å høre den lille stemmen som snakker engasjert og forteller ting som av og til henger på greip. Av og til ikke.

Se det lekne glimtet i et blikk som aldri har blitt skuffet av livets realiteter. Øyne fulle av store tanker og veldig få begrensninger. Øyne fulle avoptimisme, øyne fulle av glede.

Følelsen av å vite at jeg skal være der for ham gjennom alt, holde ham i hånda og vise ham veien. Stoltheten av å være noe mer enn bare meg, prikkingen fra en kjærlighet så sterk av den smerter i hjertet.

Hvordan kan jeg forklare for en som aldri har kjent det, som ikke vet hvordan det føles?

 

 

/ hilsen stolt pappa

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Uventet bonus

Tidligere denne uken fikk jeg bilbane av frua i huset. Rett før helgen fikk jeg endelig koblet den opp, skrudd av telefonen, låst døra og rigget meg til. Nu jävlar :-)

 

 


Lukten av svidd gummi og håndkontrollen som går varm. Lyden av bilene som suser rundt banen helt til jeg blir overivrig og klemmer så hardt på kontrollen at bilen får luft under vingene og tar av som et charterfly. Den nærmest hypnotiske effekten av å se bilen suse runde etter runde etter runde, rundt og rundt til det nesten går rundt for hodet. Det er nesten som meditasjon å sitte der og se bilene og tiden fly av sted, hånd i hånd.

Jeg tenkte først at jeg hovedsakelig kom til å holde på med bilbanen alene, men som en uventet og fantastisk bonus viser det seg at fattern ikke er den eneste mannen i huset med en fascinasjon for raske småbiler. Jeg så det i blikket hans med en gang jeg pakket opp bilbanen. Plutten var hektet!

 

Er i farta!

 

Det tok ikke mange sekunder med å observere fattern i aksjon før han ville prøve seg utpå selv. Det geniale med disse bilbanene er at de har en barneinnstilling som gjør at man kan kjøre akkurat såpass fort at bilen ikke kjører av banen.

Det fungerte i ... tja, kanskje 2 minutter, før plutten ville ha bilen til pappa som kjørte mye fortere. Så da skrudde vi av barnefunksjonen og siden da har det vært full fart, null stans og bilene har flydd veggimellom.

 

Her har det gått litt fort i svingene

 

Noe sier meg at Christina fortsatt ikke aner hva hun har satt i gang. Gutta boys har tatt over stua og slik kommer det til å bli en stund. Banen okkuperer allerede halve stuegulvet og slik kommer den til å holde stand helt til vi utvider med enda flere skinner.

 

Her blir det ikke plass til no tørkestativ nei!

 

Jeg kan ikke huske å ha sett ham kose seg SÅ fælt med noe noen gang, kanskje med unntak av når han leker i sofaen med mormor, men når man ikke har en slik tilstede så er bilbanen en soleklar kandidat til tronen. Jeg tror aldri jeg har hørt ham hyle og hoppe så oppglødd som når bilene suser forbi i full fart. Og det passer bra, for det gjør jeg også.

Å se ham trykke inn knappen og følge med på bilene med et smil som strekker seg fra øre til øre fyller meg med like mengder faderlig stolthet og ustanselig glede. Endelig har jeg fått meg en skikkelig lekekompis.

Eller som Christina sier: Det er i hvert fall ikke noen tvil om at det er din sønn.

 

/ Vrooom vroom, god helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En del av familien

Med to barn i huset blir det litt mer kaotisk enn med bare én. Det er litt ukontrollert hele tiden og det er alltid noe å henge fingrene i. Det er litt kaos og litt kontroll, men så er det også noe mer. Det er familie.

Det er fire personer og en hund under samme tak, det er en gjeng, det er et fellesskap. Og det føles godt det. Godt å være en del av gjengen, leve litt for noen andre, passe inn i sin rolle, være en del av familien.

For å være småbarnsforeldre er mer enn bare å være seg selv. Det er en identitet større enn det. Det er et livsvarig engasjement, et ansvar, en mening, et kall. Det er familie og det føles godt. Veldig godt.

 


 

/ God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Små kropper, store følelser

Det er så rart å ha barn i barnehagen. Hele dagen mens han er borte sitter jeg og lurer på hvordan han har det. Kanskje ikke hele tiden eller jo, det ligger og murrer bak i hjernen et sted.

Hva driver han med nå? Kanskje han spiser? Lurer på hva han spiser... Mon tro om han har det bra? Tenk om ingen egentlig liker ham? Tenk om han plager andre? Lurer på hva han driver med nå. Sikkert noe plastelina eller kanskje han er ute og plasker i søledammer? Ja, det er sikkert noe sånt. Lurer på hva han driver med nå.

 

 

Noen dager er det selvfølgelig ekstra ille, gjerne når man er litt sliten selv. Da gleder man seg bare til å hente hjem den lille superstjernen og kose ham halvt i hjel. Men hvordan har det egentlig gått i barnehagen? Har han noen venner egentlig eller er han bare en ensom ulv som ikke egentlig trives?

Da er det så fantastisk når man opplever sånt som jeg opplevde i går. I førsteomgang blånektet han på å dra hjem fra barnehagen og var altfor opptatt av å vise frem leker og leke med de andre barna til å bli med pappa hjem. Det er et godt tegn. Men så da, når han endelig gikk med på å bli med hjem så skjedde det noe som fikk hjertet til å smelte ned i sokkene.

 

 

På vei ut døra fikk han en ha-det-kos av en av jentene. Ok, det var ganske trivelig, men ikke noe helt utenom det vanlige. Like før han rakk å få på seg støvlene hørte jeg at en av de andre jentene på avdelingen også ønsket å si ha det til ham. Så jeg sendte ham inn igjen for en siste kos. Og det fikk han, pluss et suss på kinnet!

De er jo så små disse barna, de bærer følelsene på utsiden og er ikke redde for å vise det. Om de er lei seg så gråter de, om de er sure så skriker de og om de er litt glad i hverandre ja så susser de like gjerne på kinnet. Det var så utrolig koselig å se, også så veldig betryggende for en sliten pappa som hadde sittet med en liten knute i magen hele dagen og lurt på hvordan sønnen hadde det i barnehagen. Det var ikke noe Hollywood over det hele, bare et lite suss for å si ha-det og takk for nå. Sånt kan varme et pappahjerte :)

På vei ut døra ble vi stoppet en siste gang av en av de andre gutta på avdelingen som også ville ha ha-det-kos. Og det var minst like rørende, for det er noe med slike åpenhjertige følelser blant gutter. Det er jo ikke ofte man som voksen mann roper ut til en kompis at man vil ha ha-det-kos før han stikker, men for småttisene er det den mest naturlige ting i verden.

Jeg kommer fra en familie av klemmere og har alltid vært en klemmer selv, og slikt som dette varmer selvfølgelig et gammelt klemmehjerte.

En fin avslutning på dagen og en god begynnelse på helgen, alt som skal til er en klem. Og et lite suss på kinnet.

 

Noen som har arvet klemmegenet til far sin, si :)

/ God helg

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinnere av konkurranser

Litt på etterskudd med kåringer, men endelig har jeg klart å somle meg til å kåre vinnere i konkurransen om tiger- og elefantkostymer fra Libero + en helt rå elektrisk tannbørste fra Oral-B.

Vi starter med kostymene:

Vinnere:

Tigerkostyme - Eva Bergan

Elefantkostyme - Merete Velle

Instagramvinnere:

@snadera

@karolinefredrikke

 

Og så, over til tannbørsten:

 

* Bildet viser Oral-B Smartseries Pro 7000. Premien er en 6000-versjon fra samme serien :)


Vinner:

Riktig svar var selvfølgelig "Puss puss, så får du en suss" og det visste blant annet:

Linn Ellingsen!

 

Gratulerer til alle vinnere. Følg med på bloggen fremover for flere konkurranser og mer moro :-)

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Dramatisk biljakt

I går var plutten og jeg involvert i en heftig biljakt! Hendelsen var faktisk ganske dramatisk og endte i en kollisjon med store personskader.

Heldigvis fikk jeg fanget alt på film.

 

 

Sjåføren av bilen kommer selvfølgelig til å bli anmeldt for forholdet. Plutten mener det er jeg som kjører, men jeg kommer til å skylde på ham.

Så da vet du det. Alt som skal til for å glede to glade pjokker er en radiostyrt bil, et GoPro-kamera og litt kreativitet :)

Ha en strålende dag videre!

 

/lenge leve barnsligheten

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Best av alt er hverdagskjærligheten

Når man er ung og nyforelsket skal hver dag helst være en fest. Begjæret skal brenne som en flamme, gnister skal fyres av ved hvert eneste kyss og enhjørninger skal spille trompetfanfarer hver gang kjæresten entrer rommet.

Etter hver som forholdet går fra nytt og spennende til etablert og komfortablet blir det derimot langt færre enhjørninger og langt flere joggebukser. Kanskje er det ikke sånn for alle, men for mange. Veldig mange. Og det tror jeg er bra. Ikke bare bra egentlig, men også helt naturlig. For sånn er det jo med alt. Selv om du kjøper deg en ny bil til 1 million kroner eller går til anskaffelse av verdens søteste, mest lodne hundevalp så vil det før eller siden miste sin nypolerte glans og bli ting du kjenner godt og er vant til å ha i livet.

Slik er det også med kjærligheten og i dag vil jeg rett og slett slå et slag for hverdagskjærligheten. For om jeg skal være ærlig så har jeg alltid vært mer glad i hverdagsromantikk enn den stormende nyforelskelsen. Stormende forelskelse fører med seg så mange vidløftige visjoner og rosa skyer, men jeg liker det bedre når ting faller på plass og man ser livet for hva det egentlig er. Hverdager. Og det er hverdagene som er vanskelige, det er da man virkelig får sett hva forholdet er verdt.

 

Lite glam, men veldig mye kjærlighet <3

 

Hvem som helst kan være nyforelsket og sveve på en rosa sky, noe helt annet er det når man er på sitt femtende døgn i den samme slitte joggebuksa og alt i huset lukter babygulp. Ikke har man rukket å se venner på en stund, ikke har man sovet en hel natt på flere uker og sex..? Vel.. til helga kanskje.

Men det er jo det som er livet, det er jo de små kyssene på kjøkkenet mellom middag og leggetid eller en kos i sofakroken på kvelden, det er jo det som er kjærlighet. Hverdagskjærligheten altså, ikke Hollywood.

Jeg synes ingen har beskrevet dette bedre enn Siri fra NRK P3 i dette utklippet:

 

 

Jeg synes dette er så fantastisk godt sagt! Det er så ekte og så hverdagslig. Det virker kanskje kjedelig, men det er jo dette man som småbarnsforeldre ønsker. At ting går på skinner og at man forstår hverandre midt oppi alt det andre som foregår.

Man trenger ikke prate om det, man skjønner det bare. Vi gjør det vi må nå, så sees vi på kjøkkenet for et knekkebrød i ny og ne. Det er hverdagskjærlighet det og noen ganger er det alt som skal til.


Fyr i peisen og barn på fanget, det er lykke for meg.

Jeg tror faktisk de forholdene der man kan være godt fornøyd med slik uraffinert hverdagskjærlighet er de sterkeste og de med best forutsetning for å komme seg gjennom småbarnsperioden. For det er lite glitter og glam i den perioden. Veldig lite faktisk. Men bæsjebleier er det mye av da.

Enda mindre glitter og enda flere bleier blir det med to barn i hus. Aldri har enhjørningene vært lenger unna og der kan de egentlig holde seg også. For med bleier og gulpekluter opp etter ørene kan det være mer enn godt nok å møtes ved kjøkkenbenken for et knekkebrød sånn rundt klokken ni.

Det er ikke så mye mer som skal til for å bekrefte hverdagskjærligheten. Kanskje et lite kyss, men det kan forsåvidt også vente til freddan.

 

/ skål for hverdagskjærligheten!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Spillekveld

Det blir alltid god stemning av en kveld med brettspill, forfriskninger og moro, men i det siste blir det bare bomgiring hver eneste kveld.

/ skrevet i samarbeid med Tactic

Etter at lille Fersken kom til verden har det blitt mange bleieskift og lite annet. Amming, bleieskift og soving, det er vel stort sett det det går i. Å gå sånn i loop dag etter dag kan man bli sprø av og derfor har frua og jeg i en god stund nå pratet om å piske sammen noen venner til en spillekveld med brettspill, forfriskninger, god stemning og hygge.

Jeg kan faktisk ikke tenke meg noe som er triveligere enn å benke seg ned med gode venner og ta en runde med brettspill som Alias og Kokkelimonke. Stemningen er i taket, smilene er store og high fivene sitter løst.

 

Sånn skulle det se ut ... (sukk).

 

Men etter noen uker uten å være så mye som i nærheten av å invitere venner på hjembesøk har vi nå senket ambisjonene til å i hvert fall klare å ha en trivelig spillekveld sammen, bare oss to. Det begynte vi å bli ganske flinke på før fersken kom til verden. Det er jo utrolig trivelig å fyre opp litt popcorn, skru på radioen og kose seg med en runde brettspill, puslespill eller yatzy for to.

Men så er det bare det å samle to slitne småbarnsforeldre rundt et bord da. Det skal visst ikke være mulig. Mang en kveld har vi prøvd, men enda har vi ikke kommet dit at vi faktisk klarer å sitte rundt bordet på likt og få gjort unna noe spilling av verdi.

9 av 10 kvelder er frua for trøtt. Sjeldent rekker vi å sette oss ned før tidligst halv ti om kvelden og da er det samme tralten hver gang: "Sorry altså, men jeg er så sliten at øya går i kryss. Kan vi ikke heller prøve å få lagt oss litt tidlig isteden"?.

 

Her har fattern disket opp med popcorn og alt, men akk til ingen nytte.

 

De resterende kveldene blir pappa i huset sittende med bloggen hele kvelden eller lille fersken setter i et hylekor. Blir liksom ikke den samme schwungen over en spillekveld når frua må ut med puppen hvert nittende sekund.

Så derfor har jeg nå gitt opp den tidligere hverdagsromantiske planen om å møtes over spillbrettet om kvelden og høre på koseradio og koseprat mens vi kosespiller. Det får vi ta når fersken tar til vettet og får på plass en døgnrytme vi andre kan leve med.

Heldigvis kjenner jeg en kis som alltid er klar for å spille litt. Aldri for trøtt, aldri for opptatt, aldri et nei å se noe sted. Plutten er sikker som banken og alltid klar for en runde spill på stuegulvet.

 

Busytown er over 2 meter langt og like morsomt uten regler :)



Brettspill og peiskos = god stemning :)



A-Å junior fungerer også helt utmerket uten spilleregler.

 

Så hvis det klør litt i spillefingrene eller småtten ønsker seg spill til jul, er det bare å hive seg på bølgen. Artige brettspill skaper alltid god stemning! Mine favoritter er blant annet Kokkelimonke og Alias, mens pluttens favoritter inkluderer A-Å junior og Busytown (helst uten regler). Alle disse spillene er i salg i de fleste bokhandler og de fleste leketøysforretninger.

 

/ God jul, spill og vær kul :)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Drømmedama

Hele livet har jeg egentlig lurt på hva som definerer selve drømmedama. Er det hun med de største puppene eller en som kan mer enn meg om rock? Nå har jeg endelig knekt koden!

Da jeg var yngre var jeg mest opptatt av utseendet. Barnslig opptatt av utseendet egentlig, slik man gjerne er når man er yngre. Hun må være pen, ha fin kropp og for øvrig kan hun gjøre hva hun vil. Så blir man litt eldre og innser at kjæresten er en person man skal dele bittelitt mye tid sammen med resten av livet og da blir plutselig personligheten litt viktig likevel.

Men det var nok ikke før i går jeg innså at jeg faktisk har klart å kapre drømmedama. For hva definerer egentlig en drømmedame? Er det egentlig en styrtrik Pamela Andersen på en god dag i medvind eller er det en søt hverdagsjente som virkelig forstår deg? Jeg går for det siste og det innså jeg altså først i går.

For fra å gå fra min ungdomsdefinisjon av en drømmedame som var "hun må være digg, resten er det ikke så farlig med", innser jeg nå at drømmedama er en person som ørten ganger kan spørre "Hva ønsker du deg til bursdagen?" og hver gang få svaret "Æssss, jeg veit ikke ass", og likevel klare å lese såpass mellom linjene og forstå sin mann såpass godt at hun deretter går ut og kjøper dette:

 

 Lykke <3

 

I 33 år har jeg ventet. I snøstorm og regn, men jeg har aldri gitt opp håpet. Og nå kan jeg endelig rope ut til verden at jeg er en lykkelig mann. Endelig har jeg fått det jeg alltid har drømt om. Jeg har fått min helt egen Scalextric bilbane!

... ja, også drømmedama da :-)

 

/ Vroom vroooom!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Tror det har klikka for frua

For litt over en måned siden forlot vi fødestua med lille Nora i armene.

- Puh! Okei, det der var ganske sjukt, men så skal vi ikke tenke mer over det, bevege oss videre og antakeligvis aldri besøke en fødestue igjen i hvert fall, tenkte jeg og slo meg til ro med den tanken.

Men nå, selv mange uker etterpå, innser jeg at frua mi har blitt gal. Det har rett og slett rablet for henne, for det finnes ingen annen logisk forklaring for at hun FORTSATT ser på "Fødeavdelingen" på TV.

 

Fødeavdelingen eller Eksorsisten? Likheten er slående. (Skjermbilde: FEM)

 

Jeg hadde en viss forståelse for at hun ville se på føde-tv da hun gikk gravid for å lære seg litt om hva hun kunne forvente etc, men nå? Nå som vi er ferdige og hun truer med at jeg skal klippe strengen hver eneste dag? Hvorfor fortsetter hun å se på damer som skriker, mager som kuttes opp og kroppsvæsker som spruter veggimellom?

 

Ragnar synes ikke fødestua var veldig imponerende, men utsikten var fin da. (Skjermbilde: FEM)

 

Man tenker jo at et slikt program i hvert fall vil være såpass ålreit at de skåner seerne for de mest grafiske tingene, men neida. Jeg kommer ikke så mye som inn døra til stua før jeg hører høylytte primalskrik fra skjermen og ser oppblåste damer som freser mot seg, gir fingeren til mannen sin, kaller på demoner og dekker størstedelen av skjermen med blod.

 

Dette er jo klassisk gullrekka-materiale ... (Skjermbilde: FEM)

 

Hvorfor ser man på dette? Som mann er det langt utenfor min fatteevne. Jeg kunne selvfølgelig skrevet noe forståelsesfullt og fint om at jeg forstår at hun vil se tilbake og minnes kvelden på fødestua, at hun føler sympati for kvinnene på skjermen og at hun vil bevitne mirakelet når et lite barn kommer til verden ... men det kommer ikke til å skje.

Det er jo ingen som ligger hjemme med influensa som googler seg frem til videoer av folk som spyr, er det vel?

Det er ting som dette som får meg til å innse at menn og kvinner nok aldri kommer til å bli helt like.

Kanskje er vi fra to ulike planeter likevel.

 

Lystgass ja... dere har ikke noe til overs til seerne da?! (Skjermbilde: FEM)

I så fall er menn fra "normalia" og kvinner fra "galskapia", for å se på føde-tv når man akkurat har vært gjennom en fødsel selv virker for meg like logisk som å sette en gris til å se en dokumentar om hvordan pølser lages.

 

/ Helt normal galskap

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Bursdagsfrokost

Det er muuuulig jeg har glemt å si det tidligere, men jeg har bursdag.

I dag.

Jeg altså.

Bursdag.

Et av mine beste minner fra barndommens bursdager var å ligge i sengen og vente på å bli overrasket av resten av familien med boller, kakao og gaver. Man ble jo alltid liggende og late som man sov, for hele natten gjennom våknet jeg for å sjekke klokka, hjertet i halsen og sommerfugler i magen.

Men når man blir 33 år gammel er det jo selvfølgelig ingen som bryr seg nok til å stå opp tidlig for å lage frokost og kakao til deg lenger. Vel vel Kjell, da får man vel bare ta biffen i egne hender da.

Så med plutten på armen og bursdagssommerfugler i magen tasset jeg ned på kjøkkenet i dag og pisket sammen en liten bursdagfrokost til oss gutta som vi nøt med brask og bram før barnehagen. For er det én ting som er sikkert så er det at på bursdagen skal man ha kakao med krem. Masse krem. Og gaver selvfølgelig.

 

Ristet brød med brunost, kakao med krem og pakke. Livet blir ikke stort bedre enn dette.


Trøtt i trynet, tynn i hyssingen, ett år eldre og krem på schnasen, men ellers tipp topp!

 

Og med litt hjelp fra en god hjelper ...


Nixon-klokke! Akkurat det jeg ønsket meg :-)


Så takk til plutten for en veldig koselig bursdagsmorgen, mens mamsen og lillesøster sov ut etter en hard natt. Godt at vi gutta kom oss opp litt tidligere for å få prioritert viktige ting her i livet. Kakao altså. Kakao med krem.

 

/ Hipp hipp

* Følg Pappahjerte på Facebook*

Den traumatiske middagen

Bursdag pleier å være et av årets store høydepunkt. Men det ble det ikke det året jeg fylte 18 år. Snarere tvert imot.

Det skulle være den største dagen i mitt liv så langt. Bursdagenes hellige gral, den helligste av helligdager, juleaften på steroider. 18-årsdagen.

Jeg hadde gledet meg så lenge. På vei hjem fra skolen gikk jeg skrubbsulten og tenkte. Drømte og lurte på hva mamma og pappa hadde funnet på for noe rart. Skulle vi endelig fravike fra det eldgamle prinsippet om å ikke bestille pizza?

Endelig var jeg gammel nok til å kjøre bil og kjøpe øl. Endelig var jeg gammel nok til å leve! Men først: middag. Jeg har alltid vært en storspist fyr og gledet meg ekstra til middag denne dagen. Selve 18-årsdagen. Dagen da mamma kunne toppe 18 år med daglig servering. Endelig skulle husets fineste retter rulle ut på sølvfat. Men hva kunne jeg forvente?

Langtidsmørnet tapirlår på en seng av bengalsk sjøpasta? Nydampet trøffel i champagnesaus? Tennene løp i vann bare av tanken.

I det jeg åpnet døren slo stanken mot meg som en slegge. Jeg ble kastet bakover og gikk nesten i knestående. Malingen på veggen hadde begynt å falme, musene i kjelleren hadde evakuert og hunden i huset gjemte snuta under teppet. Det kunne bare bety én ting.

Kokt torsk.

 



Jeg kjempet meg gjennom stanken i trappa og kom opp på kjøkkenet. Der sto mamma og kokkelerte. Jeg slo oppgitt ut med armene i en tydelig kroppbevegelse som på absolutt alle språk i verden betyr "Hva i huleste heiteste er det som foregår her?!".

Hun hadde glemt det. Glemt bursdagen. Glemt at jeg hatet fisk mer enn hjemmelekser, husarbeid og gjensitting. Glemt at kokt torsk var det eneste jeg likte mindre enn dampet grevling og ovnsbakte rottehaler. Det var et antiklimaks uten like og jeg følte meg så urettferdig behandlet. Det var et problem som sydet av "Dagens i-lands-problem" for sett fra månen var det kanskje ingen krise, men for meg brøt hele bursdagen sammen.

 

 

Lukten av sur torsk vil nok aldri helt forlate huset, men heldigvis har sårene grodd. I dag er det 14 år og 364 dager siden den traumatiske opplevelsen. I morgen blir jeg 33.

Siden den gang har jeg aldri tatt sjansen på at noen glemmer mine stakkars smaksløker på den viktigste dagen i deres år og sørger for egen mat på den store dagen. Jeg er barnslig sånn. Noen år går det i pølser, andre ganger taco. Men ikke i morgen, i morgen skal vi faktisk ironisk nok tilbake til fiskens rike.

Fisk som tidligere var min erkefiende har nå blitt min venn. Tatt inn i varmen som piken med tennstikkene. Fisk som alltid har vært min erkefiende har nå blitt invitert til innerste sirkel på selveste bursdagen. Også i rå tilstand a gitt! Rart hvordan livet forandrer seg. Kanskje det er det man kaller "å bli voksen".

 



P.S. Glemte jeg å si at jeg har bursdag i morgen? Ikke? Okei da. Supert.

Jeg har ikke tenkt til å gjøre noen stor greie ut av det altså, bare tenkte det kunne være greit å nevne det.

At jeg har bursdag i morgen altså.






/ hipp hipp

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vis litt respekt!

Folk nå til dags eier ingen skam. Vis litt respekt! Er det så vanskelig da?

Det er ikke meningen å virke sur altså, jeg blir bare så utrolig frustrert noen ganger. Det er liksom noe med å respektere andre mennesker bare en ørliten smule!

Her har jeg liksom endelig fått oppleve min store guttedrøm å gi ut min helt egen bok. Jeg har blitt forfatter og selv om jeg ikke forventer at hele verden skal synes det er like stort som meg, så forventer jeg i hvert fall at jeg skal slippe å oppleve det jeg opplevde i går kveld.

For deg er det kanskje bare en bok, men for meg er den hellig. Det er min bibel, min stolthet, mitt verk. Så vær så snill, for alt som er hellig, vis litt respekt. For det føles ganske trist, ganske frekt og ganske respektløst når jeg finner boka mi liggende henslengt på ramma med restene av et gammelt bind inni.

 



Det er noe med denne totale mangelen på respekt for mitt dyrebare verk som føles både kastrerende og sårt. Ikke kan jeg klage på det heller, for frua har akkurat gått gjennom en fødsel og har dermed blankofullmakt til å gjøre akkurat hva pokker hun vil i minst et par uker til.

Vel vel, om noe så skal hun i hvert fall ha for at hun helt utilsiktet har kommet opp med en helt ny betydning for ordet "bokbind" ;-)

 

/ Vis litt respekt

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinn tidenes råeste tannbørste

I kveld har jeg en råflott konkurranse til dere, så hold på hatten og heng deg på!

/ sponset innlegg

Jeg har nemlig hatt gleden av å teste en helt rå elektrisk tannbørste de siste par ukene og nå har DU muligheten til å vinne maken!

Tannbørsten det er snakk om er Brauns siste flaggskip på tannbørstefronten: Oral-B SmartSeries Pro 7000. Du hører det på navnet at det er bra saker :)

 


Jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt skeptisk på starten, for jeg har prøvd mange elektriske tannbørster oppigjennom. Selv om det er litt artig i starten, faller jeg alltid tilbake på den gamle tannkosten uten batterier i løpet av kort tid. Jeg har liksom aldri følt at en elektrisk tannbørste egentlig har gitt meg noe særlig mer enn en vanlig tannbørste gjør. Dessuten er de mye dyrere.

Vel, den tiden er så definitivt over. For en gangs skyld har jeg funnet en tannbørste jeg virkelig kjenner at gjør en forskjell. Det er mye som gjør at denne tannbørsten har fått meg til å bli tro ved dens side i godt og vel halvannen måned nå, men aller viktigst er vel at jeg merker at den funker. Sann mine ord.

 



Tannbørsten lover blant annet å fjerne inntil 100 % mer plakk enn en manuell tannbørste og det kjennes! Med det helt spesielle CrossAction-hodet føler jeg at den river og røsker i munnen på en god måte og hiver plakk og uhumskheter veggimellom.

Kanskje jeg nå endelig slipper den hersens plakkpirkingen neste gang jeg er hos tannlegen. Noe sier meg at han må ha mikroskop om han skal finne plakk her i gården nå.

 

CrossAction-hodet, en nådeløs plakkmördar av rang

 

Tannbørsten heter ikke "smart" uten grunn heller og kan synkes opp mot mobilen via bluetooth for å gi meg statistikk på de ørten siste pusseøktene mine og takket være en trykksensor i tannbørsten forteller den meg fort når jeg pusser for hardt. Da lyser den rødt og blir muggen helt til jeg slipper opp. Da blir vi venner igjen. Smart!

En annen smart ting er at appen som loggfører all pussingen vil ha meg til å pusse i to minutter før den er fornøyd. Og det gjør jeg. Hver eneste gang. Før kunne jeg raskt skylle munnen med litt tannkrem i 10 sekunder og løpe videre, men nå holder jeg meg tro til de to minuttene og det takker tennene meg for. Aldri har de vært hvitere og stoltere!

Men okei, nok om det, jeg DIGGER denne tannbørsten og nå skal DU få muligheten til å vinne en som ligner, nemlig Oral-B SmartSeries Pro 6000 + en bøtte med børstehoder og ekstra CrossAction-hoder. Dette må jo være den beste tannbørsten som finnes på markedet, så jeg anbefaler virkelig å delta i denne konkurransen.

 



KONKURRANSE!

Som alltid, gjør vi det rimelig enkelt, slik at alle kan bli med :)

Legg igjen en kommentar med riktig svaralternativ på pussenøtten som følger. Husk å legge igjen navn og e-post, slik at jeg får kontaktet deg. Eller logg inn med facebook eller lignende. Bare sørg for at du legger igjen et spor jeg kan følge, så er jeg fornøyd :)

Her kommer gåten... Fullfør setningen med riktig alternativ "Puss, puss, så får du en ...?"

A: Gris
B: Snus
C: Suss

Konkurransen varer helt til onsdag 19. november kl. 16.00. Da trekker jeg ut en heldig vinner som stikker av med sin helt egen Oral-B SmartSeries 6000 tannbørste og kan glede tennene sine med en meget god nyhet.



/ Lykke til!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Liten tur med gjengen

Noen ganger føler man seg som en midt-på-treet-forelder. Når verden fylles av artige sølepytter, men man heller vil være inne. Når man sitter limt til mobilen og plutselig oppdager et lite barn som titter på deg og lurer spent på hva du driver med.

Andre ganger derimot. Andre ganger er det bedre. Som når man snører på begge barna godt med klær og suser i vei med bikkja på slep. Ut for å se på sølepytter, ut for å lukte litt på verden. Da føler man seg som supermann.

 

To i dammen og en i drømmeland. Good times.

 

Storebror ute og sanker bonuspoeng :)

 

Det trenger ikke være langt, det trenger ikke være mye. Det trenger bare å være noe. Noe å glede seg over, noe å snakke om.

Det er ikke så mye som skal til.

 

/God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En mannsfigur i huset?

Her en kveld fikk jeg den kanskje rareste meldingen jeg har fått noensinne. Eller nei vent, jeg har fått mye rarere ting enn dette (hello nudity), men spørsmålet var så overraskende at jeg ble tatt litt på senga:

"Finnes det noen mannsfigur i hjemmet deres?" 

Spørsmålet begrunnes med at jeg skriver så mange feminine ting at det er grunn til å spørre seg om jeg faktisk er en tøff mann med mykt hjerte, om jeg skifter dekk og den type ting eller om jeg egentlig bare er en kvinne med skjegg.

Vel, min gode mann. Jeg kunne selvfølgelig bare svart på dette med en melding, men jeg antar at det er mange andre som lurer på dette, så hvorfor ikke bare svare hele verden.

Ja, det finnes en mannsfigur i hjemmet. Han heter Arne og er min svigerfar. Han er innom titt og ofte og hjelper til med typiske mannsting. Han har mørk stemme, er en skikkelig grepa kar og kan masse om å mekke biler.

Plutten og bestefar i godstolen :)

 

Jeg kan ingenting om biler. Jeg liker heller ikke å se på fotball. Jeg skriver om følelser. Jeg bretter ut hjertet mitt i en bloggverden dominert av kvinner. Jeg liker filmer med Meg Ryan, jeg digger Eurovision, jeg får tårer i øynene av "Hellstrøm rydder opp" og jeg elsker varme bad i badekaret. Jeg drikker gjerne te fra store kopper og liker å gå med tøfler inne.

 

Der harru meg

 

Men hva er egentlig en tøff mann? Er det en som kan bøye en jernstang i to eller er det en som tør å blottlegge sine innerste følelser for verden? Er det en som spiser barberblader til frokost eller en som tør å innrømme at man også har myke sider? Er det en som sover med ulver om natten eller en som ikke er redd for å skrelle av machofrakken for å eksponere sitt mest sårbare?

For du skjønner det, min gode mann, at før jeg ble far var jeg en klassisk tøff mann i den vanlige uttrykksformen, altså følelsesløs, kynisk, macho etc. Etter at jeg har blitt pappa har jeg blitt langt mykere, mer åpen og kanskje også feminin. Jeg vil ikke si at det har gjort meg mindre tøff for det. Snarere tvert i mot. Jeg bryr meg bare ikke så mye om hva andre tror og synes om meg lenger. Det er en av fordelene med å bli fattern, alt annet kommer i andre rekke. Jeg har blitt tryggere på meg selv, mindre opptatt av å fremstå tøff for andre og mer åpen for å være den jeg egentlig er. For meg er det langt tøffere enn å barbere seg med kniv.

Men for å roe nervene dine kjære leser: Ja da, jeg skifter dekk. Riktignok med hjelp fra svigerfar, men jeg skifter dekk. Jeg trener også kampsport, elsker UFC, løfter tunge vekter, kan ta deg i håndbak, bruker nesten aldri balsam (living on the edge) banner når jeg sparker borti ting, har kjørt racerbil på bane mot Trond Espen Seim, kan styrte en øl på få sekunder (men ikke nå da, hvitt år i år) og kløyver ved som en proff.

 

Det er meg.

... men det er dette også:

Hamam? Yes please!


Så får du nesten avgjøre selv om det finnes en mann i huset eller ikke. Det er jo de som sier at ekte menn ikke ruller barnevogner eller tar ut pappaperm. Jeg er ikke en av dem.

For meg handler det å være mann om å være trygg på seg selv, et godt forbilde for sine barn og i stand til å ta vare på familien. Og det kan jeg. Selv om jeg ikke kan det spøtt om bilmotorer.

Og elsker varme bad med mangoskum.

 

Koz oxo klemmz,

Din Peter

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Det var da vakent til vær!

Tenkte jeg skulle ta en rask titt på værvarselet i går kveld for å se hva helgen har å by på. Og.. vel.. ja..

"Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær", sies det. Helt greit det altså, men det var da vakent til vær da!

Mye å glede seg til i uken som kommer, si.

 



Sånn atte, neida så.. ser ut til at det kanskje er en ørliten mulighet får ei litta solgløtt om halvannen uke da i hvert fall. Sånn atte hurra for det da. #høstvær

 

/ På med sydvesten, god helg

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ull er gull

Det går mot vinter og kaldere tider og derfor vil jeg legge inn et raskt stalltips: Ull.

 / sponset innlegg

For ull er ikke tull. Man hører ofte at ull er det beste man kan gå med i vær og vind. Har man vært ute en vinternatt vet man at det stemmer. I skikkelig ruskevær er det ingenting som slår å være godt kledd med ull innerst mot kroppen. Det er stor forskjell på å dra på seg superundertøy laget av billig liksom-ull, og skikkelige kvalitetsplagg. Et plagg i ull av høy kvalitet jobber på lag med kroppen og holder på varmen selv i våt tilstand. Ut med fuktigheten, hold på varmen!

Ikke alle vet at ull faktisk kan brukes både om sommeren og vinteren, for plaggene kan både holde på varmen eller kjøle ned kroppen alt ettersom. Ganske genialt! Og det er ikke bare noe jeg sier, for har du noensinne sett en sau som fryser, kanskje? Nei, nemlig.

Å kle seg skikkelig er spesielt viktig når man skal kle opp de aller minste. Og spesielt nå som det går mot vinter og kaldere tider. Dagens stalltips er altså å gå for ull nå som gradene stadig kryper nedover og Kong Vinter har begynt å hytte med neven.

 

Fersken er klar for kaldere tider

Gull med klær til nyfødt som er laget av 100 % merinoull.

 

Det fine med ullklærne i bildet over er at de også kommer i matchende farger i større størrelser, så da slipper man å tenke på søskensjalusi når man kjøper nye filler til den lille bebisen ;-)

 

Plagg som sitter på kroppen som en klegg er godt å ha for en ung gymnast.


... og deilig å slappe av i etter en lang turnøkt.

Knallbra tilbud på knallbra ull!

Ull innerst er alltid en god start på en kald dag og derfor er det topp stemning at Polarn O. Pyret akkurat nå kjører 20 % rabatt på ull til nyfødte, ved kjøp av tre (eller flere) varer opp til størrelse 68. Klikk deg inn på bildet under og sjekk ut utvalget :)

 

20 % på ull er ikke tull. Klikk her


/ Ull five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Mammas myke mage

*Gjesteinnlegg skrevet av Christina Mammahjerte *

Jeg hadde en plan. Som høygravid fikk jeg flere meldinger fra venner og bekjente som oppfordret meg til å poste det berømte firedagersbildet som Fotballfrue satte standarden for i fjor.

- "Oh yes!", tenkte jeg, "såklart skal jeg legge ut bilde av meg selv rett etter fødselen! Null stress!"

Jeg kunne jo ikke være noe dårligere enn Frua. Men.. Så hadde det seg altså sånn, at fire dager etter fødselen hadde jeg ikke energi til å løfte kameraet mitt engang. Jeg forlot senga kun for å gå på do - og jeg var ikke et vakkert syn der jeg vraltet av sted med vondt både foran og bak, samtidig som de melkesprengte puppene mine hadde gjort meg lutrygget grunnet tyngdekraften. Jeg manglet bare rullatoren der jeg subbet av sted.

Den rosa blondetrusa var i virkeligheten Peters gamle, slitte, fargesprakende bokser - det eneste jeg fant som hadde plass til den store bleia jeg faktisk hadde behov for. Firedagersbilde sa du? Nei, jeg tror jeg går og legger meg igjen..

Derfor eksisterer det ingen bilder av meg fra rett etter fødselen. Men i går fant jeg ut at jeg jo kunne klaske til med et fireukers-bilde isteden! Det har seg nemlig sånn at fødselen er overstått; Fersken er ute - men det kan sannelig se ut som om noen har glemt igjen en liten grønn kiwi eller en høstmoden aprikos inni der.

 

"Ja hei, er det fødeavdelingen? Jeg bare lurte på.. Er dere sikre på at dere dobbeltsjekket at det ikke var en baby nr. 2 inni der da jeg fødte for fire uker siden..?"

 



Samme kan det uansett være, jeg er kjempestolt av kroppen min - stolt av hva den har klart! Magen er et bevis på at kroppen min fungerer - selv om den nå står ut som en liten tønne. Og rett over tønna henger puppene som to vrengte bukselommer, hvert fall rett etter servering av nyprodusert morsmelk. Arret under tønna etter keisersnittet fra første fødsel bærer jeg med stolthet. Det samme gjelder nå for min lille kulemage.

Nå vet du hvordan en fireukers-mage kan se ut.

Men slapp av: de "vrengte bukselommene" skal jeg holde for meg selv.

 

/ high five for kvinnekroppen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Sjokolade - et dødelig dilemma

Du står i butikken med en handleliste. Frukt og grønt er unnagjort, nå venter bare brødhylla, melk, yoghurt og bleier, så er det straka vägen hem. Men så tikker det inn en melding på mobilen. Det er frua. Hun vil ha sjokolade.

Velkommen til sjokolade-dilemmaet.

 


Når mørk sjokolade ikke lenger er godt nok vet du at det er trøbbel på gang.

 

For hva skal man gjøre? Jeg vet at hun ettertrykkelig har poengtert ørten ganger at hun absolutt ikke skal spise sjokolade, at det legger seg rett på hofta og hele den bøtteballetten der, men samtidig vet man jo konsekvensene av å komme hjem til en godtesjuk kjæreste uten så mye som en melkeplett.

Det er en klassisk "damned if you do, damned if you don´t"-situasjon. Kommer man hjem uten sjokolade blir man møtt av stor skuffelse og en kald skulder. Og da er det ingenting man kan gjøre for å gjøre det bedre, for hvis en kvinne ønsker sjokolade er det kun sjokolade som hjelper. Ingenting annet. Man kan jo prøve seg med å roe fysingen med å kutte opp litt frisk frukt eller lignende, men dette vil potensielt kunne gjøre situasjonen verre på sikt.

For selv om frukten vil dekke over behovet der og da, så ender det bare til slutt med at man må hive seg i bilen klokken halv tolv på kvelden for å kjøpe en dramatisk overpriset rull med Smil på den nærmeste bensinstasjonen og komme seg raskest mulig tilbake. For sjokoladens flamme vil aldri la seg temme før den blir slukket.

 

Sånn ja, nå var det godt å levva igjen

 

Alternativet er å bare kjøpe med sjokolade hjem fra butikken med det samme. Dette virker jo umiddelbart som et mye bedre alternativ. Men vent nå litt! Sa jeg ikke at frua ettertrykkelig har presisert en gasillion ganger at hun absolutt ikke skal ha sjokolade da? Jo, jeg gjorde jo det og det er det som gjør denne situasjonen så herlig frustrerende.

For ved å fôre henne med det brune rusmiddelet hun så desperat hungrer etter vil jeg kanskje stilne den paniske sjokoladeabstinensen, men like sikkert som at det går mot jul er at følgende vil inntreffe. Etter rundt 45 minutter vil jeg høre et misfornøyd sukk fra sofaen. Så ett til. Og så kommer det:

- "Æsj, nå føler jeg meg bare uggen. Se på denne magen da, den henger jo over beltet. Og jeg som ikke har trent på evigheter heller. Jeg har jo sagt at jeg ikke skal spise sjokolade!"

Og da sitter man der med skjegget fullt av postkasser. Så, hva skal en stakkar gjøre? Klemt mellom barken og veden i en dilemmakamp uten vinnere.

 

Slipp armen eller mist den!

 

Det beste er kanskje å ikke ha med seg mobiltelefonen i butikken, så slipper man å forholde seg til problemstillingen. Ute av syne, ute av sinn. Vel, egentlig ikke. Hvis huset ditt brenner hjelper det fint lite å snu seg vekk for å ikke se flammene. Men men, det er jo tross alt bedre med en varm rygg enn en kald skulder.

Så neste gang går jeg for å legge igjen telefonen og late som ingenting. Det er høyt spill, men det er den beste planen jeg kan komme opp med for nå. Så får det bare stå sin prøve, for å bli viklet inn i et sjokolade-dilemma med en sulten kvinnes vrede er som å spille russisk rulett med fullt magasin.

 

/ Hilsen forvirret mann (32)

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Overraskende livrett for en 2-åring

Det er rart hvordan matvanene til en liten småttis hele tiden skal endre på seg og hvor vilkårlig det virker.

Da plutten tok steget fra å være en liten puppebebis til å starte med fast føde gikk det mye i brokkoli og tomat. Veldig mye faktisk. Han elsket det! Og med det følte vi oss selvfølgelig som verdens mest vellykkede foreldre. Uten å mase hadde klart å få vår lille pjokk til å like grønnsaker. 1000 foreldrepoeng!

 

Litt pasta, men mest grønnsaker for lille babypluttis

 

Så tenker man selvfølgelig at slik skal det være for alltid, men det kunne vel alle som har mer enn ett barn fortalt oss at ikke kom til å skje. Med små barn er det eneste konstante at alt er i endring ;-). Så da tok det selvfølgelig ikke lang tid før han forkastet brokkolien og la den for hat.

Det neste han fikk dilla på var sylteagurk og da skjønte vi at vi kanskje ikke var herre over hans smaksløker likevel. Akkurat nå er plutten inne i en veldig merkelig matfase av livet der han hovedsakelig er interessert i to ting: Frukt og sushi.

Ja... Litt usikker på hva som skjedde der, men uansett hva vi lager til ham til middag så spiser han ikke mer enn en liten tvangsbit eller to før han løper videre. Er det derimot sushi det er snakk om så kan han seriøst spise mer enn fattern hvis ingen stopper ham :)

 

Su-siiii ^_^

 

Itadakimasu!


Så nå er jeg egentlig bare spent på hva som venter bak neste hjørnet. I dag er det frukt og sushi, men hva blir det neste? Snakker vi pinnekjøtt til middag og prim til kvelds? Eller hvorfor ikke fårikål og napoleonskake? Uansett hva det blir så blir det vel uansett ikke hva jeg tror det blir ;-)

 

/ Takk for maten

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Julenissens løgndetektor

Kjenner du en som er umulig å kjøpe julegave til? Bli med på tidenes artigste forskningseksperiment!

/ sponset innlegg

Hver eneste jul klager frua på at jeg er så vanskelig å kjøpe gaver til fordi jeg ikke ønsker meg noe. Det er jeg ikke helt enig i, for jeg har ønsket meg det samme siden jeg var 12 år gammel: Bilbane. Men nei da, skakke få det vettu, det er jeg visstnok for gammel for.

Så hva skal man ønske seg da? Jeg har vel alltid vært en sånn fyr som blir mest glad for de gavene jeg ikke visste at jeg ønsket meg og det er selvfølgelig utrolig frustrerende for frua. Så i år går vi vitenskapelig til verks for å hjelpe Christina med å finne den ultimate julegaven. Og det er ikke bare noe jeg sier, se bare her:

 

Hva er dette for slags mørk trolldom? Les videre.

 

Jeg har nemlig vært med på et forskningseksperiment for å finne ut hva jeg egentlig ønsker meg til jul og selvfølgelig også avdekke den ultimate julegaven.

Dere må faktisk sjekke ut denne videosnutten, som blant annet avslører at jeg føler intet mindre enn sterk avsky for pynteputer! Haha :-)

 

 

Å være med på dette prosjektet i samarbeid med Elkjøp er noe av det morsomste jeg har vært med på på lenge. Og det kom jo faktisk noe nyttig ut av det også: Nå vet jeg at jeg elsker elektriske duppeditter, jeg viser redsel for undertøy laget av godteri og jeg føler sterk avsky for pynteputer og englebøker.

I tillegg fant vi også frem til den ultimate julegaven til meg basert på empiriske studier, og det var ingen ringere enn LG G Smartwatch.

 

 

Meld på en du kjenner til eksperimentet!

Har du noen som gir deg uønsket hodebry hver eneste jul? Meld dem på eksperimentet, så kan de også få besøk av en ekspert som ved hjelp av moderne teknologi vil finne frem til hva de egentlig ønsker seg til jul. Ikke risiker falske smil, meld på en som får deg i tvil.

Kjenner du noen som er umulig å kjøpe julegave til? Meld dem på her!

 

/ God jul!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Barna mine er det viktigste i livet mitt

Som veldig mange andre har jeg fått med meg teksten "Barna dine er ikke det viktigste i livet". Sånt blir det blogginnlegg av.

Jeg liker hvordan teksten går hardt ut rett fra start med å etablere en "sannhet".

- "Barna dine er ikke det viktigste i livet. Det er riktig. Barna dine er IKKE det viktigste i livet ditt". Allerede her burde man vel egentlig slutte å lese, for en tekst som kaster ut slike påstander er selvfølgelig vanskelig å ta seriøst, men likevel blir man jo nysgjerrig.

Les hele saken her: Barna dine er ikke det viktigste i livet


Meg og en fyr som ikke er sånn superviktig for meg... yeah right.

 

For å raskt oppsummere teksten så handler den om at barna ikke skal være det viktigste i livet ditt, men parforholdet du har til barnas mor/far. Men la oss starte. Her kommer et sitat fra teksten:

-Vi bruker så mye tid på å være "perfekte foreldre", at vi ofte glemmer å gi barna våre det de virkelig trenger. Nemlig gode eksempel. Gode eksempel på hvordan et bra ekteskap/forhold kan se ut.

Hvorfor kan man ikke gjøre begge? Jeg kan ikke se hvorfor det skal være noe problem å sette barna i først (eller i "midten av universet" som dere skriver) og i tillegg være et godt eksempel på hvordan et godt forhold skal se ut.

Og for min del så kan et godt forhold gjerne se akkurat slik ut som vårt forhold gjør nå. Vi setter barna først, deretter oss selv. Det betyr ikke dermed at vi ikke har et godt forhold, men vi er begge enige om at barnas beste er det viktigste akkurat nå. Vi tuller ofte med at vi i et par år fremover når vil fungere først og fremst som kolleger og det trives vi godt med.

 

Der har du oss :)

 

Skal vi liksom begynne å sette barna i andre rekke og prioritere oss selv bare fordi en fjasete artikkel presenterer det som en etablert sannhet basert på viktig kildemateriale som helt tilfeldige filmklipp fra 50-tallet? Piss meg i øret.

Før jeg fikk barn var det JEG som var universets midtpunkt. Jeg var den viktigste personen i mitt liv, så kom venner og familie, kolleger, venners venner og deretter røkla (resten av verden). Da jeg ble sammen med Christina hoppet hun foran alle andre og presset de en plass ned på lista, mine egne behov for selvrealisering likeså. Så fikk vi Gustav. Da fikk alle andre rykke enda et hakk ned på listen, Christina likeså.

Hun er selvfølgelig ikke uviktig, men i den klassiske "umulig dilemma"-situasjonen der en mann med pistol tvinger meg til å velge en av dem, så hadde jeg gått for Gustav. Selvfølgelig hadde jeg det. Det samme hadde Christina, det har vi snakket om flere ganger. Hvorfor? Barna våre er det viktigste vi har i livet vårt.


Sånn tror jeg mange har det, så at denne artikkelen legger frem som en etablert sannhet at "sånn er det ikke" kjenner jeg at irriterer meg. Ikke fordi artikkelforfatterne ikke skal få mene hva de vil, men ikke kom her og legg frem en personlig påstand som fakta bare fordi dere har forsket dere frem til dette over en kopp kaffe latté.

 

Aha, så du er også i besittelse av fasit? Strålende!


"Umulig dilemma"-situasjonen prøver man jo å avvriste i teksten med følgende tekst:

Så hva vil det si i praksis å sette sin partner først? La oss understreke at hvis huset brenner eller båten synker er det fortsatt ungene dere redder først, det er ikke det vi mener. Poenget er at familien fungerer best når de to foreldrene samarbeider godt, er lykkelige sammen og prioriterer forholdet sitt høyere enn andre ting.

Når ble dette fasit? Hvem er det som bestemmer dette? Og hvorfor kan man ikke samarbeid og være lykkelige selv om man prioriterer barna høyere? Kjære artikkelforfattere, hva er det dere er så redd for? Jeg skjønner at det kan utvikle seg til trøbbel i gjerdet om man prioriterer fotballkamper på tv og oppssuing av huset foran forholdet, men barna? Kom igjen.

Eller er det en tekst skrevet kun for å provosere til reaksjon, for dermed å skape viral effekt, klikk og potensielt også salg for dette Coaching & Hypnose-opplegget. Ikke umulig. Det er jo viden kjent fra bloggverdenen at folk skriver ting de egentlig ikke mener kun for å få en reaksjon hos folk. Et desperat trekk jeg aldri har hatt særlig sansen for. Det virker mest som at denne teksten er skrevet av barnløse bedrevitere som baserer seg litt for mye på tilfeldige sitater fremfor empirisk forskning, altså et eget familieliv med barn. Men jeg kan ta feil, jeg later ikke som jeg har fasit, jeg bare fabulerer.

Litt rask research avslører også at artikkelen er skrevet av to hundetrenere, hvilket gjør alt så mye lettere å forstå. Jeg skjønner at en slags adjektiv-lek der man bytter ut ordet "barn" med "hund" kan utgjøre en morsom selskapslek, men det blir ikke automatisk en god artikkel av det, dessverre.

Jeg skjønner ikke heller helt hva man er redd for her. Det virker som at man må ta et valg mellom barn eller forhold, som om de to ikke lar seg kombinere. Enten er man en god forelder eller en god partner, man kan selvfølgelig ikke gjøre begge. Kanskje er det bare jeg som er født med en simultankapasitet av en helt annen verden, men jeg synes ikke det har vært spesielt brysomt å kombinere de to så langt.

I saken presenteres også en rekke spørsmål som skal avdekke om man har gått i "fella" med å sette barna sine for høyt. Her er ett av dem:

"Ser barna dine med jevne mellomrom at foreldrene kysser og klemmer hverandre, og ikke bare er foreldre, men også kjærester?"

Det er mulig jeg misforstår her, men jeg var ikke klar over at jeg måtte velge bort å kysse min kjære hvis jeg setter barna på øverste hylle. Virker rart at man ikke kan være både gode foreldre og kjærester på likt. Som de sier: That´s news to me.

 

Who knew?

 

Her kommer nok et sitat:

"Et sterkt forhold mellom foreldrene er den største tryggheten barna dine kan få. Og du setter et eksempel som de selv kan følge som voksne (du vil vel at dine barn finner en partner som setter dem først, og som de vil være lykkelig sammen med, gjør du ikke?)"

Jeg liker hvordan de spiller opp et slags skyldspørsmål her og legger til rette for at man skal betvile egne valg. Svaret på dette er for min del for øvrig nei. Jeg håper mine barn finner seg en partner som setter dem først, at de er lykkelige sammen og at hvis de en vakker dag får barn, vil sette barna først hvis de føler for det. Hva enn de må for å få sitt forhold til å funke og være lykkelige sammen. Jeg vil i hvert fall ikke at de skal gå inn på nettet og lese en fjasete artikkel skrevet av bedrevitere som forteller dem at deres valg er feil.

Så kommer et sitat som til en viss grad gir mening, men også ikke:

"Hvis du setter barna høyere enn din partner, gjør du på ingen måte barna dine noen tjeneste. Det er ikke dine barns oppgave å gi deg kjærlighet og trygghet. Deres oppgave er bare å være barn."

Det handler ikke om et valg, det handler ikke om å gjøre barna en tjeneste, det handler om ektefølt kjærlighet og den lar ikke legge bånd på seg, selv med en stor dose "forstå-seg-på"-isme. Christina og jeg har i løpet av perioden vi har vært småbarnsforeldre blitt enige om at vi setter vårt forhold litt i andre rekke en periode for å fokusere på barna. Ikke fordi vi har det dårlig sammen, snarere tvert i mot.



Vi har det såpass godt sammen at vi kan la vårt forhold komme litt i andre rekke, fremfor å stresse med alt vi to skal gjøre sammen. Vi er ikke først og fremst kjærester et par år nå, vi er foreldre. Det betyr færre turer på Spa, storbyferier og romantiske dater, og mer grøt, gulpekluter og barne-tv. Og det er helt greit, for det er akkurat sånn vi vil ha det.

Og den retten synes jeg vi skal få lov til å ta oss uten å få tredd nedover ørene en liksom-etablert sannhet om at det er feil. Vi så faktisk en episode av Side om Side på TV her i helgen som faktisk dekket dette på en artig måte. Barna våre er vårt "felles prosjekt" som holder oss sammen. Det er jobben vår og vår felles glede/hobby. Og det funker for oss.


Barna? Nei, de har vi ikke sett"


Så kan dere få lov til å prioritere salsakurs med kjæresten, men det hadde ikke blitt riktig for oss. Jeg tror vi heller velger å prioritere slik vi føler det i hjertet og ikke slik dere forteller oss, basert på et flimklipp fra 50-tallet, tilfeldige påstander og "etablerte sannheter" dere bare drar opp av hatten. Vi setter barna høyest, oss selv på en god andreplass og klarer å gjøre begge disse tingene samtidig. Kysse gjør vi også. At det går an.

Men igjen, det kan jo være at dette funker bedre når man faktisk snakker om barn og ikke egentlig har skrevet om en artikkel ment for hundehold. Jeg tror faktisk jeg skal lese saken om igjen og bytte ut ordet "barn" med hest, katt eller gaupe. Kanskje den blir bedre da.

/ Voff!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Når verden settes på pause

I kveld hadde jeg store planer om å skrive en lang kommentar til en sak som sprer seg via sosiale medier for tiden, en sak som både engasjerer og provoserer. Men så skjedde dette.

 



Jeg har blitt angrepet av et lite kosedyr og her tenker jeg å bli. Så får verden bare stå på pause og vente til i morgen, for ingenting er viktigere enn dette.

 



/ Nora kosedyr <3

* Følg Pappahjerte på Facebook *

10 grunner til at eplemost er bedre enn alkohol

  1. Du kan fint tylle nedpå en sixpack med eplemost og fortsatt kjøre hjem.

  2. Vin lages av ustelte franske føtter som tråkker i hjel forsvarsløse druer. Øl lages av fulle tyskere som egentlig prøver å lage suppe. Eplemost er fersk saft fra lykkelige epler som har vokst seg saftige og deilige på en blomstereng i refleksjonene fra solens flørt med Geirangerfjorden.

  3. Eplemost er fullt mulig å kjøpe til alle døgnets tider.

  4. Det bryter veldig sjelden ut slåsskamper på tilstelninger der det kun drikkes eplemost.

  5. Ingen ekteskap har så langt blitt ødelagt fordi en av partene lå med sjefen på et julebord med altfor mye eplemost innabords.

  6. Eplemost er overraskende godt.

  7. For mye alkohol er gift for kroppen. For mye eplemost er bare litt kvalmende.

  8. Eplemost fører veldig sjelden til at du må ligge en hel søndag med hodepine på doskåla og kaste opp gårsdagen, samtidig som du angrer på alt du sa og gjorde kvelden i forveien.

  9. Så langt har ingen måttet selge gård og grunn for å få råd til mer eplemost.

  10. Ingen juleaften har så langt blitt ødelagt fordi gamle Onkel Kjell har drukket litt for mye eplemost og begynner å slenge med leppa igjen.

 

 

P.S. Jada jada, jeg vet at det er fullt mulig å drikke alkohol i moderate mengder. Jeg har ikke tenkt til å vifte noen moraliserende pekefinger her, jeg sier bare at eplemost er sinnssykt undervurdert.

 

/ Hilsen mann 32 med hvitt år i år ;-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Angrepet av vill tiger

/ sponset innlegg

Der satt jeg i sofaen og ante fred og ingen fare. Søndag, sjakk på tv-en og te i koppen. God stemning, hvilepuls og høy tøffelføring.

Men PLUTSELIG!

 

Løøøp!


Ut fra bak putene bykset han frem og kastet seg over meg. Han gikk for strupen og jeg klarte så vidt å fekte ham av meg før jeg løp mot kjøkkenet. Tigeren var hakk i hæl og tok meg igjen på et blunk. Han rev meg over ende og gikk til nytt på angrep.

 

Jææælp!


Til slutt måtte jeg reagere i nødverge. Jeg hadde ikke noe annet valg, det var kamp om tilværelsen på parketten og jeg var desperat.

- Greeeeit, du skal få en sjokoladebit til kvelds!

Med ett ble tigeren snill som en pusekatt, smilte fra øre til øre og forsvant bak putene igjen. Puh.

 

 

Kunne du også tenkt deg en slik raff tigerdrakt eller kanskje et trivelig elefantkostyme? Vel, nå har du sjansen!

Libero har nemlig nylig lansert bleieserien "animal collection". Når du kjøper disse bleiene får du bonuskoder som du registrerer på Libero.no for å få dine helt egne kostymer i hus. Men du kan du også vinne de av meg.

 

KONKURRANSE!

Jeg har to tigerdrakter og to elefantdrakter til disposisjon som jeg gladelig lodder ut til fire heldige vinnere. To vinnere trekkes her på bloggen, to vinnere fra Instagram (@pappahjerte). Størrelsen er ca. 92/98.

Bare legg igjen en kommentar med hva du ønsker mest av tiger eller elefant, så kan det bli du som får en hyggelig melding fra meg på onsdag :)

OBS: Legg gjerne igjen e-post eller annen kontaktinfo slik at det er mulig å kontakte deg. Lover å ikke misbruke tilliten, men logger du inn anonymt blir det helt umulig for meg å få tak i deg.

 

Med den nye "animal collection"-serien kommer også en veldig artig videotjeneste som enkelt lar deg lage en videosnutt med barnet ditt i hovedrollen, slik jeg og plutten har gjort her.

 


Ønsker du også å lage en slik videosnutt? Det gjør du på få sekunder ved å klikke deg inn på denne linken: Dyrene invaderer byen! (Husk å dele videoen med gode venner og bruk hashtag: liberoanimal).

Men nå får jeg løpe. Jeg synes jeg hører lyden av en stampende elefant ute i stua og jeg vil nødig bli løpt ned før jeg finner frem en klype med nøtter jeg kan forhandle med ;-)

 

/ Lykke til!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Sirkuselefant på badet

På fredag måtte jeg ta en klein telefon. En av de telefonene man helst vil unngå, men som likevel vil gjøre så mye godt for hverdagen. Likevel kjente jeg at jeg gruet meg litt.

Det er noe med å ringe noen for å si at man blir nødt til å oppgradere størrelsen på søppeldunken fordi den vanlige rett og slett ikke blir stor nok. Jeg tenkte at damen i den andre helt sikkert var nysgjerrig på hvorfor, så jeg følte for å slenge på en forklaring.

- Nei du skjønner, med et ekstra barn i huset så blir det plutselig dobbelt opp med bleier også.

Som om den forklaringen skulle hjelpe! I realiteten sier jo ikke det noe annet enn: "Du skjønner, det er så mye bajs som går ut av dette huset at vi trenger spesialbehandling."

I etterkant ser jeg ikke helt hvilket formål det skulle tjene å legge til den informasjonen, men en slik telefonsamtale er litt som å dra på butikken og kjøpe bare dopapir; du føler at du må forklare deg.

 

Dagens fangst!

 

Den høflige damen på telefonen spurte om vi ville ha med en større dunk for papiravfall også, uten tillegg i prisen. Det takket jeg gladelig ja til, men passet på å legge til:

- ... men det er egentlig restavfallet som er viktig.

Viktig altså ... Igjen, hvorfor må jeg presisere dette som om det er en slags krise på gang? "Dere må komme nå, det er dritt overalt!" Hun må jo tro vi har sirkuselefanter på stellebordet.

Men vi har bare blitt sånna folk som vanlig søppelbøtte ikke er godt nok for lenger. Når jeg tenker meg om så burde jeg kanskje bare sagt det der om sirkuselefanten, det ville sikkert gjort dagen hennes mye hyggeligere.

- Ja, du skjønner, vi har kjøpt oss sirkuselefant serru.

- Nei, så spennende! Har dere det? Har dere virkelig kjøpt dere sirkuselefant?!

- Eh ... nei. Det er egentlig bare ungene og bikkja som skiter noe vakent!

Æsj, det er visst ingen fin måte å si det på.

Vi har bare blitt sånna folk.

 

Stappfull dunk en uke før henting. Teo er godt fornøyd med egen innsats.

 

/ Ha en fin dag, hilsen sirkusdirektøren

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Til deg jeg møtte på byen i går

Til deg som så meg i baren i går kveld og tenkte "Aha! Der har vi jo han derre pappabloggern, han skal jeg fasan meg spandere en øl på!"

Unnskyld. Jeg så det i blikket ditt, det vennskapet vi så fort skapte ble så veldig fort brutt. Eller ikke helt brutt, men det oppsto en kjølig distanse mellom oss som aldri helt kan leges. Et skår i gleden, et slør i blikket. Jeg så det i øynene dine. Gleden og engasjementet erstattet med vantro og skuffelse.

 

Dette skulle jo være oss

 

Og jeg beklager. Jeg vet at du helt sikkert hadde gledet deg til det øyeblikket og jeg takker deg for at du kom bort til meg. En bamseklem er aldri feil. Og nå skulle jeg få øl. Eller en drink. "Bestill hva du vil, jeg betaler", ropte du med et helhjertet smil.

Men jeg var kanskje ikke den du trodde. Den du har lest om på bloggen. Mannen bak bokstavene hadde et annet fjes bak masken.

Jeg følte meg så avkledd, så kynisk og kjip, men jeg måtte bare. Selv om jeg først følte meg beæret, så ble det bare ikke riktig.

Jeg vet at det aldri kan bli noe mer mellom oss etter dette. Det som kunne blitt begynnelsen på et vakkert vennskap ble også slutten. Men vit at det ikke var deg, det var bare meg.

Målt opp mot to skummende øl over en heidundranes skål, vil en trist klunk med fruktjuice aldri bli helt det samme. Jeg vet det nå. Så beklager igjen for at jeg bristet ditt hjerte da jeg hoppet over en ølen og gikk rett for en flaske eplemost.

#hvittår

 

/ God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Når fattern disker opp med middag

I lys av konkurransen jeg skrev om tidligere i uken tok jeg i dag til grytene selv.

/ sponset innlegg

Jeg er jo normalt sett ganske ok på kjøkkenet om jeg får si det selv, men etter at jeg tidligere denne uken skrev om konkurransen Vinn en Sunn Pappa, kjente jeg at tiden var moden for å diske opp med noe skikkelig snasent selv. Og det er så lett å lage noe som både er raskt, enkelt, godt og sunt! Se bare her:

 

Enkelt og greit, men veldig yum

Kylling i en kremet saus med bacon, løk og sopp, servert med squashspagetti og kokt brokkoli. Dette er skikkelig snaskens mat og lages i to raske håndvendinger.

 

En hemmelig hjelper kommer alltid godt med :)

 

Easy peasy brokkolesy :)

 

Det er jo ikke akkurat Jamie Oliver, men det er raskt, sunt og kjempegodt. Og det er jo det som er greia. Det handler ikke om å lage mat som får Hellstrøm til å ta bølgen, men å få fattern i huset litt snusen på å lage sunn og god mat som hele familien kan kose seg med. Det trenger ikke være så vanskelig det, men likevel kan det være greit med litt drahjelp for å komme i gang.

Derfor vil jeg sterkt anbefale alle som ønsker å gi far i huset noe helt spesielt til farsdagen å nominere ham til kokkekurset "Sunn Pappa".

 

Konkurransen avholdes i regi av Mills og Kulinarisk Akademi og foregår enkelt og greit ved at du går inn på konkurransesiden og nominerer en pappa som fortjener å ta med seg et barn og dra på en eksklusiv kokkekveld.

Kurset avholdes på Kulinarisk Akademi i Oslo en dag i januar og kommer til å bli kjempemoro for alle fedrene som kan ta med seg hvert sitt barn for en lærerik dag med mye moro på kjøkkenet og masse ny kunnskap.

--> Klikk her for å bli med på konkurransen

 

Så ønsker jeg alle en makeløs helg, men nå skal det spises mens maten fortsatt er varm. Bon appetitt!

/ God helg! :)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Den første snøen

Det begynner som oftest når svigers låser hytta for i år. Da begynner jeg å grue meg litt til vinteren. Kulda, mørket, slapset, snøen. Jeg var i mye større grad et vintermenneske da jeg var yngre, men jo eldre jeg blir, dess mindre glad i snø og vinter blir jeg.

Trodde jeg.

For da jeg våknet og trakk for gardinene i dag så jeg at den første snøen hadde kommet. Med et ambivalent smil av glede og sorgmodighet tittet jeg ut på det hvite teppet som hadde lagt seg på plenen.

 



Litt usikker på hva jeg skulle føle plukket jeg opp plutten og viste ham hva som hadde skjedd med verden i løpet av natten. Jeg åpnet opp vinduet og prøvde å fange et snøfnugg til ham. Det er jo litt stas med årets første snø, tross alt. Men kaldt da. Det første som slo meg var at jeg måtte komme meg ned i stua og fyre. Dette kom til å bli en kald dag tilbrakt inne i stua.

Plutten hadde helt andre planer. Jeg har aldri (!) sett ham så engasjert. Etter et raskt bleieskift løp han ned trappa og tok på seg støvlene rett på pysjen.

- SNØ! ropte han ut.

- Men eh ... vi må jo spise froko- 

- SNØ! ropte han igjen og hoppet av glede.

Jeg trodde ikke han husket stort fra vinteren i fjor og at kulden som kom inn fra vinduet på morgenkvisten skulle virke avskrekkende, men langt derifra. Han som alltid pleier å løpe rett til matfatet hang nå på dørhåndtaket og ville ut og leke.

Litt usikker på om han egentlig visste hva han bega seg ut på, hentet jeg vovsen, snørte på oss seler og klær og spratt ut døra. Jeg vet ikke hvem av de to som koste seg mest, men det var hard konkurranse. Teo kastet seg ned på bakken og rullet rundt mens plutten lagde snøballer og sparket snøen rundt i hylende glede.

 

Snø! :-)



Se pappa, stooor snø!

 

Og akkurat da innså jeg at vinteren jo faktisk er ganske fantastisk likevel. Snøen gjør verden til en enorm lekepark med uante muligheter for en liten pjokk som liker snøen bedre enn plommer (og det sier litt). Takket være pluttens ektefølte glede har den snøelskende pjokken i meg endelig våknet til live igjen og dette er bare første dagen!

Endelig er vinteren her igjen :)

 

Og hva kommer etter snø? Kakao ;-)

 

/ God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Signert bok til farsdagen?

/ inneholder salgslink

Førstkommende lørdag er det endelig duket for boksignering!

På søndag er det som kjent farsdag, men hva gir man egentlig til en far som har alt? For vi fedre vil bli satt pris på vi også, og selv om det er fint med nye sokker, så er det liksom ikke noe å skrive hjem om.

 

Disse rakkerne holder fint et år til


Så hvorfor ikke klaske til med en signert bok fra yours truly i år? Jeg kan jo ikke garantere at boka vil slå bedre an enn sokker, men den kan i hvert fall ikke gjøre det spesielt mye dårligere.

Førstkommende lørdag (08. november) hiver jeg meg bak rattet på konebilen og prutter i vei for min aller første boksigneringsturné. Jeg dukker opp to ulike steder på samme dag, så her burde det være muligheter for å få en signert bok til gubben i ditt liv, en god kollega, en hyggelig venn, deg selv eller kjæresten som ikke enda vet at frua har en bolle i ovnen. Dette blir gøy!

 

Tid og sted:

Kolbotn, kl 11.00-12.00 på Tanum, Kolbotn Torg

Mitt kjære hjemsted, der jeg kastet mine første snøballer og skapte hodebry for lærerstanden i 12 strake år. Jeg gleder meg veldig til å vende tilbake for å hilse på gamle kjentfolk og high five med nye fjes.

 

Tønsberg, kl. 14.00-15.00 på Norli Farmandstredet

Norges eldste by og en vakker perle der jeg jobbet i ett år og fikk gleden av å se slottsfjellet våke majestetisk over byen hver eneste dag. Endelig skal jeg få gleden av å hilse på mine medvestfoldinger og jeg kjenner at jeg gleder meg stort!

Hvis du ikke har mulighet til å svinge innom, men har lyst til å kjøpe boka okke som, så kan du selvfølgelig gjøre det også.

 

Klikk på bildet eller bestill her

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg gleder meg VELDIG og håper å møte så mange som mulig. Så møt opp for en signert farsdagsgave i år, så får du selvfølgelig en high five med på kjøpet ;-)

P.S. Selfies med undertegnede koster 5900 kroner. Haha, neida. Joda.


Tommel opp :)

Så, hva sier du? Sees vi der? Legg igjen et pip i kommentarfeltet hvis du tenker å dukke opp, så begynner jeg å varme opp high five-lanken :-)

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinn en sunnere pappa

På søndag er det farsdag, men hva gir man en pappa som har alt? Hva med et eksklusivt kokkekurs på Kulinarisk Akademi?

/ sponset innlegg

En gammel mannssjåvinistisk regle sier at "kvinnens plass er på kjøkkenet", men her i huset er det stikk motsatt. Siden jeg er så hårreisende dårlig på stort sett alt annet husarbeid er mannens plass definitivt på kjøkkenet. Og der trives jeg godt, men jeg vet at mange menn der ute sliter litt med å komme i gang på kjøkkenet. Vel, nå har du muligheten til å gjøre noe med det.


Uhm.. hva er det jeg holder på med egentlig?

 

For selv om man i utgangspunktet vil lage god mat til familien er det ikke alltid like lett å vite hvor man skal begynne. Sånt leder fort til snarveier, ferdigmat og næringsfattige måltider. Og det er dumt, for sunn og god mat er en viktig investering for hele familiens helse.

Skulle du ønske at far i huset kunne klart å piske sammen mer enn bare spagetti a la capri og frossenpizza? Bli med på konkurranse og vinn et eksklusivt kokkekurs for far i huset, så skal du se at det fort blir andre boller på kjøkkenet!



Vinn uforglemmelige kokkekveld!

Konkurransen "Sunn pappa" avholdes i regi av Mills og Kulinarisk Akademi og foregår enkelt og greit ved at du går inn på konkurransesiden og nominerer en pappa som fortjener å ta med seg et barn og dra på en eksklusiv kokkekveld.

Alt du trenger å gjøre er å skrive en kort setning om hvorfor du synes han fortjener å vinne, så er det bare å krysse fingrene. De heldige vinnere blir kontaktet direkte av Mills og kan overraske far i huset med tidenes kanskje beste overraskelse i forbindelse med farsdagen.


Når fattern ved grytene står, stemningen i taket går ;-)

 

I tillegg til en kveld med ny kunnskap, mye moro og spennende matlaging, så dukker også hobbykokk og musiker Jørn Hoel opp. Jeg er litt usikker på om han skal spille eller bare lage mat, men samme kan det være, for Jørn Hoel er Jørn Hoel. Stas blir det uansett.

Så bli med på konkurranse og nominer en pappa som fortjener å vinne et eksklusivt kokkekurs og bli en sunnere pappa :)

Klikk her for å bli med på konkurransen

 

/ Lykke til! 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Lillesøster heter Nora

Hurra, endelig har jeg klart å få tak i klippet fra da plutten og jeg var på God Morgen Norge i går :)

I forkant av sendingen var jeg veldig spent på hvordan det skulle gå å ha med seg en liten plutt på direktesendt tv, men det gikk jo helt strålende.

Klikk på bildet for å se den lille snutten med meg og plutten :)

 


(Video: TV2)

 

Kjenner at hjertet nesten klapper sammen av stolthet når jeg ser han svare glad og fornøyd på spørsmålet om navnet til lillesøster.

- Lillesøster heter Nora!

Vel blåst, lille plutt :)

 



/High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Barseltårer i bøtter og spann

Kvinnekroppen slutter aldri å fascinere meg. Jo mer jeg blir kjent med den, dess flere rariteter synes jeg den byr meg på. Slik som barseltårer.

Vi kan sitte i sofaen og kose oss og ha det tilsynelatende bra, men plutselig og helt ut av det blå vræler frua ut i hylgråt. Og da sitter jeg der som et enormt spørsmålstegn og vet ikke opp eller ned på noe. Skal jeg si unnskyld eller trøste? Har jeg sagt noe galt? Har hun vondt? Hva skjer?!

 

Men ... men atte liksom ... hæ?

Som mann er det veldig sjeldent jeg gråter. Jeg felte en god slump tårer da begge mine barn ble født, men jeg gråt ikke. Jeg gråter ikke engang i begravelser. Derfor har det vært litt vanskelig for meg å forstå hva som har foregått i det siste, for etter at vi kom hjem fra sykehuset med Fersken i armene har frua grått oftere enn det regner i Bergen.

Plutselig kommer det en skur og i starten forsto jeg ingenting, men så en dag forklarte hun meg at det helt sikkert er barseltårer. Og det er visstnok helt normalt og ikke noe å ta på vei for. Det hadde selvfølgelig vært fint å vite om dette FØR jeg tilbrakte to uker av livet på å liste meg rundt på tottelotten og være livredd for å utløse en fjes-tsunami.

Og det kan være de rareste ting som utløser det. Lykke, stolthet, trøtthet, glede. Plutselig, fra ett sekund til ett annet, helt uten forvarsel: Vanlig, vanlig, vanlig, hylgråt!

 

Jeg kan spise salami igjen, jeg er så lykkeliiii uææææhhhh

 

Bare for å beskrive hvor banalt slike barseltårer kan oppføre seg, så var det en dag her vi satt og pratet i sofaen om hvordan dagen hadde vært. Frua fortalte om at hun hadde vondt her og der og var kjempesliten, men at det ellers gikk overraskende bra. Det hadde altså vært en god dag og stemningen var god. Så da la jeg til:

- Og heeey, du har jo ikke grått i dag!

Det fikk henne selvfølgelig til å begynne å hylgråte.

Så sånn er det med den saken.

 

Og jeg liksom bare... hææ?

 

/ forvirret hilsen tåregjerrig mann

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Oppdagelsesferd i Oslo

Det er så kult å være tilbake i Oslo igjen! For plutten er det første besøk i storbyen på halvannet år og han digger det.

Det er så lite som skal til for å glede en liten småttis som ikke har sett en trikk før. Eller en statue av Ibsen. Eller det store neonskiltet til Freia på Egertorget.

 

Se pappa, Henrik Ibsen!

Liten plutt, stor by

 

Vel, teknisk sett har han jo sett alt dette før, han er jo tross alt født og oppvokst i Oslo, men han husker ikke lenger hvordan det var å bo her. Det rare er... det gjør ikke jeg heller.

Jeg kjenner meg så fremmed i byen, merker pulsen og tempoet her på en helt annen måte. Og jeg digger det. Oslo føles kul og sofistikert på en helt ny måte. I de ca. 10 årene jeg bodde her følte jeg det aldri sånn, for da var jeg en naturlig del av bybildet selv. Cruiset rundt i gatene på bysykkel og gikk i ett med rytmen, men nå står jeg på utsiden og titter inn. Og jeg liker det.

 

 

Oslo føles som en ekte europeisk hovedstad, en by man kunne reist til. Alle gatene er forskjellige og spennende på hver sin måte. Alle fasadene føles eksotiske og underlige, og alle de rare luktene fyller lungene med velbehag.

Det er kult å være turist i egen by, for da føles alt som en opplevelse. Det føles ikke som samme gamle Oslo, men som New York. Eller Paris, bare uten froskelår.

 

Å nei, plutten er borte! Hvor kan han være hen?!

 

I løpet av de få timene vi har vært her tror jeg ikke plutten noensinne har kost seg mer. Han ble helt oppslukt av stemningen og alle menneskene. Og trikkene, ikke minst! Et blått tog som også lignet veldig på en buss? Fascinerende.

 

Er det en buss? Er det et tog?

Og det ble selvfølgelig ikke akkurat dårlig stemning da han plutselig oppdaget at to av hans absolutte favorittpersoner, onkel Stette og tante Tess, sto og ventet på ham på Egertorget for å bli med å spise på den ultimate familierestauranten for folk i farta: McDonalds ;-)

 

Ingen storbytur uten litt skikkelig nei-mat :)

 

Livet er godt i armene til onkel :)

 

Og i morgen blir det nok en dag med nye opplevelser, lukter og smaker.  Etter at vi har vært gjester på God Morgen Norge skal vi ut på en liten oppdagelsesferd der vi skal spise boller hos bakeren, drikke kaffe på Stockfleths og selvfølgelig kjøre blå trikk. Og ikke nok med det, men vi skal jo også kjøre stooooort tog hjemover.

Men for nå er vi to überkule hipstere i en überkul storby.

 

Plutten og papsen på tur


P.S. Husk å tune inn tv-en på TV2 i morgen tidlig kl. 08-09 da ;) Prekas!

 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Min aller første togtur

Akkurat nå sitter vi på toget på vei inn til Oslo for pluttens aller første togtur! Selv om jeg har vært veldig spent var jeg usikker på om han egentlig ville synes det var noe stas.

Heldigvis synes han det er superstas å se verden suse forbi i superfart mens vi tøffer og toger oss innover mot hovedstaden for vår aller første guttetur. Bare papsen og plutten, gutta på tur. Dette blir gøy!

 

Liten gutt, stor fart, stor stemning :)

I bilen på vei til toget snakket plutten om at han heller ville kjøre buss, men da jeg fikk overbevist ham om at en buss bare er litt større enn en bil, mens toget er myyyye større enn huset vårt, ja da var det greit.

 

Tommel opp :)

 

Men nå får jeg logge av, jeg er guide her på togturen og må gå tilbake til jobben med å peke ut jorder, stoooore hus (bondegårder), vann, trær og biler.

 

Oslo, here we come!

 

 / Tøffe tøffe tut tuuuut!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Gooooood morgen Norge!

Jeg er ikke en fyr som liker å selge skinnet før bjørnen har parkert tøflene, men nå klarer jeg rett og slett ikke å holde på det lenger: Plutten og jeg skal på God Morgen Norge!!

Førstkommende tirsdag morgen har vi blitt invitert til storbyen for et jovialt kaffeslaberas i beste sendetid for å prate litt om løst og fast. Jeg gleder meg selvfølgelig masse, men jeg er kanskje aller mest spent på hvordan det skal gå å ha med seg plutten på direktesendt tv.

Så i morgen suser vi inn til Oslo for en skikkelig guttetur og forbereder oss på vår aller første tv-opptreden på tirsdag morgen. Gooood morgen Norge!

  (Foto: TV2)


Å filme barn går jo aldri som planlagt og lille pluttis elsker alt som heter kameraer og elektronikk, så det skal bli spennende å se hvordan plutten oppfører seg i rampelyset. Og ikke minst om fattern klarer å stokke ordene sine riktig også ;-)

Så hvis du er hjemme på tirsdag morgen får du skru på skjermen, så skal vi skru på sjarmen, så sees vi i sofakroken en gang mellom kl. 08-09. Tommel opp!

 

 

/ Vi sees :)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Plutselig kakaosøndag

I dag skulle jeg være skikkelig superpappa. Mens mams og fersken fortsatt lå oppe og purket fikk jeg i plutten frokost og la ut på tur. Bare oss gutta. Plutten, pappa og Teo. Gutta boys.

Vi skulle ta oss en tur i skogen, gå en lang tur rundt boligfeltet, ta oss god tid og komme tilbake når det måtte passe oss. Men så begynte det å regne. Selvfølgelig gjorde det det. Og hadde pappa tatt sine forhåndsregler og pakket inn sønn og/eller seg selv i egnet regntøy? Selvfølgelig ikke.

Umiddelbart begynte jeg på returen, men jeg hadde jo helt glemt at plutten går i barnehagen nå, de bryr seg visst ikke så mye om regn der. Han bare herjet videre og virket helt uanfektet av at skyene hadde begynt å late vannet.

- Men kom igjen a pluttis, vi blir våte jo!

- Nei, løpe i vannet, en gang til.


 

Det er egentlig en ganske rar situasjon å stå der som voksen mann og måtte be sin sønn på knærne om å få lov til å dra hjem. Men han tok absolutt ingen hensyn og fortsatte bare å leke i den store vanndammen sammen med vovsen mens pappa sto på sidelinjen og følte seg forfordelt.

Det var nesten så jeg vurderte å dra den gamle klassikeren "Jeg får ikke lov til å bli våt av mamma" og til slutt måtte jeg krype til korset og kjøpslå med den lille bruktbilselgeren.

- Kom igjen a pluttis, hvis vi drar hjem nå... Oj, vet du hva eller? Vet du hva vi kan lage da? Kakao! Mmmm, kakaaaao! Men da må vi gå nå altså.

- Kaste stein, en gang til.

- Okei da, én stein til, men så må vi gå.

- Nei, ikke én. Twenty. 

Ja, jeg glemte kanskje å si at han er litt lost in translation for tiden. Så da ble det et par steiner til. Og et par til. Jeg innså at jeg måtte prøve noe nytt og gikk for den desperate taktikken med å prøve snakke ham til fornuft. Jeg tror kanskje jeg overvurderer ham litt etter at han har blitt storebror. Han er 2,5 år og han elsker vanndammer.

- Men Gustav, du skjønner det at vi må gå litt nærmere skogen slik at Teo får gått på do, for Teo kan ikke bæsje midt i vanndammen, kan han vel? Dessuten tror jeg det er lurt å gå hjem nå slik at vi ikke alle blir våte og syke. Ja, for du vil vel ikke bli syk?

- Twenty one, twenty two!

 

Lift off!

På det tidspunktet fikk både Teo og pappa nok. Teo innså at det aldri ville bli noen tur i skogen og "sendte en fax" rett på asfalten. Det holdt lenge for pappa som tok både plutten og bajspåsan under armen og vendte snuten hjemover.

Denne innsatsen mottok selvfølgelig ingen stående applaus. Men så snart han var ute av vannpytt-hypnosen innså plutten at han kanskje var en anelse klissvåt likevel og da var det plutselig greit. Så var det også ekstra godt å komme hjem til en tørr og god joggebukse, en kopp varm kakao og en nyristet brødskive med smør og brunost.

 

 

Og vipps så ble jeg litt superpappa likevel.

 

/ Ha en god kakaosøndag :)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Når du sover - Tanker til en liten kanin

Jeg ligger ved siden av deg og ser på den søte lille nesa di mens du sover. Den er som en gummibjørn. Du er til å spise opp.

Det er så rart hvor mye du betyr for meg. Alt egentlig. Du og broren din, og Christina da. Alt jeg eier og har.

Det er rart å tenke på tiden før dere, før familien ble til. Så mange ting som betydde så mye som nå betyr ingenting. Det er rart hvordan en som er så liten kan bety så mye.

Men kanskje er det bare meg? Legger jeg for mye i det? Burde jeg være flere steder enn bare her? Er jeg i ferd med å fortape meg helt i foreldrelivet? Burde jeg tenke mer på meg selv og vie meg mindre til deg? Burde jeg kanskje bli flinkere til å gjøre andre ting, komme meg ut mer og se andre fjes?

...men så nyser du så den lille kaninnesa di hopper, og alt faller på plass igjen. Det er her jeg hører hjemme.

 

Min lille kanin <3


* Følg Pappahjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere