hits

november 2013

Endelig kjendis!

Som den stolte eier av Norges desidert største pappablogg, kan det i blant hende at jeg mister hodet litt. Spesielt på dager der det har tikket inn flere hyggelige kommentarer og visningstallene skyter til værs. På sånne dager føler jeg meg litt som en kjendis. Det er jo ikke akkurat som at jeg blir stoppet på gaten, men muligheten er der. Derfor var det så kult det som skjedde på toget på vei hjem fra jobb i går!

 

 

For ikke bare var det fredag, hvilket jo automatisk betyr at stemningen var på topp, men gårsdagens blogginnlegg hadde fått meget god respons, jobbuka hadde vært knall og denne helgen skal vi nyte intet mindre enn to av mine livretter: Taco og pinnekjøtt! Og i tillegg til alt dette, så var noe fantastisk i ferd med å skje... Jeg hoppet på toget, satt meg ned innerst ved vinduet, tok opp macen, proppet i ørepropper og begynte å skrive. Like etter kom en jente inn i kupeen og jeg så at hun umiddelbart la merke til meg. Oh yes.

Hun satte seg på setet nærmest midtgangen, slik at vi hadde en ledig plass mellom oss. Heldigvis, for som den erkenordmannen jeg jo er, setter jeg pris på litt albuerom. Nordmenns store skrekk er jo tross alt å sitte inntil andre nordmenn i kollektivtrafikken. Men jeg så i øyekroken at hun snudde seg og tittet på meg. Hun hadde umiddelbart blitt nysgjerrig. Mens hun tok opp skolebøkene sine, så jeg at hun gjentatte ganger skulte bort på dette kjente ansiktet som hun kanskje ikke helt klarte å sette navn på. Jeg ble sittende med et tilfreds smil i munnviken og skrive om Fantorangen og alle hans hyss, mens hun satt med sine skolebøker og så ut til å ha store vanskeligheter med å holde blikket sitt unna meg.

Slik satt vi noen minutter og en slags ungdomsskole-aura oppsto mellom oss. Det var liksom stjålne blikk om hverandre, som en klissete scene fra en Meg Ryan-film, og en eim av "skal, skal ikke" som fylte hele kupeen. Til slutt tok hun endelig mot til seg, snudde seg mot meg, fokuserte blikket og strakk frem en arm. I det hun pirket meg på skulderen kjente jeg at tærne krøllet seg av glede. Endelig skulle det skje! Min første autograf!

I én stor bevegelse som tatt rett ut av en sjamporeklame, kastet jeg lett på håret mens jeg snudde meg, tok ut proppene og satt det lett flørtende Magnum-blikket i henne. Hun var nok noen år yngre enn meg, velfødd og bak brillene lurte et ansikt som var pent på en hverdagslig måte. Skolebøkene hadde hun tårnet opp foran seg i et forsøk på å studere på toget, men til slutt hadde altså distraksjonen blitt for stor og hun hadde måttet gi etter for følelsene og den ungdommelige nysgjerrigheten.

Uten å fortrekke en mine, uten å kaste på en eneste hårlokk møtte hun blikket mitt.

"Ja, hei" svarte jeg og et lite smil snirklet seg frem i munnviken.

"Kan du vennligst DEMPE musikken?!

Det runde ansiktet hadde hatsk ild bak øynene, en ild jeg hadde feiltolket som lidenskap. Om noe, så kan man vel trygt si at hun opplevde et lidenskapelig hat over den idioten som hadde spilt kjempehøy dubstep i stille-vognen i snart 20 minutter og ødelagt all mulighet for lesero og konsentrasjon, og som hadde besvart alle hennes innlysende hint med sleske smil og selvtilfredse nikk.

 

 

Etter det som føltes som en scene tatt ut av Bridget Jones dagbok, gikk resten av togturen med til å sitte som et forsmådd saueskinn i stolen og prøve å gå i ett med setetrekket. Og jeg som i noen få minutter drømte om hyttereportasjer i Se&Hør, 4-stjerners middag og hyggelig småpreik med Skavlan.

Og det var historien om aller siste gang jeg prøvde å bryte håndbak med Janteloven.

/God helg a folkens!




Ukas krangel - På sengekanten

C: Åh, så inni hampen deilig å legge seg!

P: Mhm.

C: Jeg er helt skutt. Trøtt som en dritt. Men du?

P: Hmh.

C: Jeg tenkte på det du sa tidligere i dag...

P: Jahm...

C: Ja, om ukeshandling, vettu. Kanskje vi skulle begynt i morgen?

P: Mmm.

C: Hvis jeg skriver handlelista sånn at den er klar, så kunne kanskje du stoppet på butikken på vei hjem fra jobb?

P: Jahm...

C: Ja, supert altså. Så slipper vi stresset med hele familien på storhandel. Midt i middagstida liksom! Haha. Nei, vettu hva, det står jeg glatt over.

P: Mhm...

C: Hmmm. Jeg foreslår at vi lager thai-suppa en dag. Og taco på fredag så klart. Lørdag må vi finne på noe godt?

P: Jahm...

C: Shit. Glemte vi å blåse ut telysene i stua?

P: Jada...

C: Peter?

P: Mhm..?

C: Du, hva driver du med egentlig?

P: Nei, jeg skulle bare...

C: Seriøst?! Har du ikke hørt noe av det jeg har sagt?

P: Joda. Nei, altså... Gi meg to sekunder her.

C: Mobilen?! Du kødder? Under dyna! Herregud, jeg trodde seriøst du hadde lagt deg?!

P: Eh ja, jo, har nesten lagt meg da, jeg må bare... Spiller sjakk med Simen... Mitt trekk serru og jeg står skikkelig fast, springeren er-

C: Sjakk?! Okei nå er det nok. Husker du da du måtte slette Wordfeud fordi du ble helt avhengig? Vel, nå er det sjakk hvert ledige minutt! Hver gang jeg kikker bort på deg, har du nesa nedi mobilen. Det er som å snakke til en vegg!

 

 

P: Men slapp av litt, da!?

C: Slapp av?? Den derre mobilen din har blitt en tidstyv! Det er jo hele tiden! Og du som klager over at døgnet ikke har nok timer? Prioriteringer! Det er det det handler om! Pri-ori-teringer!

P: Men Jesus Kristiansen da...

C: Slutt! Jeg er drittlei av at sjakk må spilles. Eller instagram sjekkes. Eller facebook! Eller bloggen! Eller alle verdens nyhetssider! Og alt sammen etter at tennene er pusset. Hva tror du om mobilfri sone på soverommet? Ja! Jeg stemmer for!

P: Hah! Det går nok ikke. Jeg bruker mobilen som vekkerkl...

C: Jada, streit-Leif, det er selvfølgelig greit å bruke den som vekkerklokke. Det er surfingen jeg vil til livs!

P: Okei, denne diskusjonen får vi ta i morgen. Nå er du altfor oppskjørtet til å...

C: Oppskjørtet?! Nå har det evinnelige begeret rent over, altså. Ut med mobilen!

P: Ok, ok... Så er det mobilfri sone fra i morgen kveld. Jeg orker ikke diskutere dette nå.

C: Flott. Da er vi enige.

P: Ja da, ja da. Sov godt da jenta mi.

C: Natta. Sov godt du og.

 

... 1 minutt senere...

 

P: Hva er det som lyser?

C: Lyser?

P: Åja, det er mobilen din.

C: Sikkert bare en melding. Ser du? Jeg trenger ikke være tilgjengelig 24/7. Den sjekker jeg nemlig i morgen tidlig! Da signaliserer jeg at nå, ja nå har Christina lagt seg, hun. Og det er helt greit!

P: Hehe. Så du er ikke det minste nysgjerrig på hvem som sendte deg en melding etter klokka 23 på en helt vanlig ukedag?

C: Nope! Eller jo, jeg er jo en smule nysgjerrig så klart, men jeg kommer ikke til å miste nattesøvnen av den grunn.

P: Nei vel, den er grei. Fint for deg. Natta da.

C: Natta ja.

P: Ok da... glad i du.

C: Glad i deg og, tullingen min.

 

... 30 minutter senere...

 

P: Hva skjer? Hva fniser du av?

C: Hæ? Sover ikke du for lengst?!

P: Altså, det er jo ikke mulig å sove når du ler så senga rist- Nei dæven, se hvem som har nesa si nedi mobilen da, gitt!!

C: Men for pokker da, det er ikke sånn som det ser ut.. Jeg kom nemlig plutselig på at det kunne ha skjedd noe, ja, ingen-

 

 

P: Hahaha! Du er på Instagram!! Jeg ser det! Judas! Hykler!

C: Ah hallo, det er ikke sånn som det ser ut sier jeg jo! Som jeg prøvde å si: ingen sender meldinger til meg så sent på kvelden, hva hvis lillesøster trengte å prate? Eller kusina mi? Eller kanskje det hadde skjedd noe med farmor! Det kunne jo være noe som hastet skikkelig..

P: Og da vil man jo selvsagt sende en sms og varsle...

C: Jadaa, I know... Men jeg ble så bekymret og...

P: Ja ja ja... Stod det noe viktig i den meldingen da, eller?

C: Nei, jeg... Eh ja. Det stod bare at jeg måtte sjekke ut et bilde på instagram. Så tenkte jeg at siden du likevel sov, så...

P: Herregud.. Skjønner ikke at du tør jeg.

C: Jammen-

P: Kaste steiner rundt i et glasshus. Er jo livsfarlig!

C: Dust, det var jo bare at jeg måtte!

P: Mhm...

C: farlig var det jo ikke da, jeg trodde tross alt du sov, og- ...hva gjør du?

P: Nei, hva tror du?

C: Seriøst, du skal ikke spille sjakk igjen?!

P: Jo.

C: Men du hadde jo nesten sovnet.

P: Jepp.

C: Men...

P: Ty. Kos deg med Instagrammen din, du. Simen gjorde en kjempetabbe i forrige trekk og jeg fikk uansett ikke sove, for jeg begynte å tenke på at hvis jeg setter tårnet på G6, så ryker dronninga hans! Og da-

C: Ty sjæl. God natt.

 

/Lik hvis du også bruker mobba på senga


Les også:
Ukas krangel - Treningsbagen
Små øyeblikk av intens kjærlighet

Årets artigste julekalender?

/inneholder reklame

Julen nærmer seg med stormskritt og nye julekalendere spretter opp som paddehatter. Min utvilsomme favoritt til nå, er det Pickatale som står for. Hver dag i hele adventstiden vil de legge ut en side fra en julefortelling, så er det opp til deg og dine barn å komme opp med en passende tekst. Dagens beste tekstforslag kommer på trykk og kan smykke seg med tittelen "Medforfatter av barnebok". Alle som deltar er også med i trekningen av en rekke flotte premier.

Her er det med andre ord bare å varme opp kreativiteten og glede seg! Jeg skal i hvert fall gi det et forsøk. Konkurransen går fra 01. desember og hele veien til Sølvguttene spiller opp til dans på juleaften.

Har du lyst til å delta? Følg Pickatale på Facebook, så er du i gang. Lykke til!


 

Har du ikke hørt om Pickatale?

Pickatale er et interaktivt bibliotek for iPad med hundrevis av spennende, interaktive barnebøker, som er spekket med klikkbare elementer, egen fortellerstemme, spenstige illustrasjoner og mye mer.

Alle mine lesere kan prøve denne geniale appen i 1 måned for kun 1,-. Det er mye bok for pengene og mange timer med lærerik moro. Sjekk for eksempel ut en av mine personlige favoritter så langt: Hvis jeg var et monster.

Trykk på boka for å prøve appen! Husk å bruke koden: pappahjerte


 

/God lesning!

Vinner av barnevogn er kåret!

/inneholder reklame

Det er søndag og på tide å kåre en vinner i konkurransen om en kliss ny barnevogn fra Crescent, levert av Babybanden.no. Vi går rett forbi grønnsakene og kaster oss rett over biffen: Hvem ble den heldige vinneren?!?! Og som alltid når det kommer til konkurranser her på bloggen, gir jeg ordet til vår eminente hoveddomer. Den alltid strenge, men rettferdige Mr. Plutt!

(Beklager dårlig kvalitet. Videokameraet gikk i bakken, så må filme med mobba)

Gratulerer så mye til vinneren, som altså får en kliss ny Crescent Compact barnevogn i posten. Premien er levert av Babybanden, som for øvrig har en helt fantastisk bra deal på Philips Avent-produkter og gir deg 30 % på alle produktene de har i sortimentet. Jeg er selv i besittelse av flere av produktene i denne serien, slik som Baby Call og den helt geniale kjøkkeninnredningen Philips Avent-steamer.

 

 

Steameren og/eller Baby callen er forresten brennhete tips som dåpsgaver. Gå sammen om å spleise, så har dere en real knallgave som kommer til å motta trampeklapp og bølgen.

 

Men ålreit, dett var dett for denne gang. Følg med i fremtiden for flere spennende konkurranser, hverdagshistorier og pølsevev. 

/God søndag

Vinn barnevogn!

Mine damer og herrer, meine damen und herren, kära allihoppa, det er konkurransetid! Én heldig vinner kommer til å stikke av med en kliss ny Crescent Compact barnevogn verdt tusenvis av riksdaler!

/ inneholder reklame

 

Produktomtale - Crescent Compact

Crescent Compact er en stabil og robust barnevogn med fire faste hjul som står støtt på bakken. Ryggen kan justeres alt ettersom om barnet vil ta seg en cowboystrekk eller sitte oppreist for å se på omgivelsene. Stjerne i taket for godt oppreist sittestilling!

 

 

Med fire hjul i en fast retning slipper man sånne snirklete hjul som kaster seg rundt i ville spasmer. Men det betyr jo også at vognen blir litt mindre manøvrerbar. Vogna egner seg derfor aller best for lange søndagsturer utendørs, fremfor handleturer i en snirklete Brustad-bu. Vognen er ironisk nok en anelse ukompakt når den skal skyfles inn i bilen, men det tar heldigvis bare noen få sekunder å ta av hjulene og da svupper du den lett inn i bagga. Det kan også være fordi vi kjører en Mercedes som er ment for voksne menn med golfkølller, ikke barnevogn.

Alt i alt er Crescent Compact en glimrende vogn for lange spaserturer. Den passer utmerket for oss som bor litt utenfor Ring 3, der butikkene er større enn gjemmestedet til Saddam Hussein. Dessuten elsker jeg håndtaket som gir godt grep for begge hender.

Plussær og minusær
+ Meget god sittestilling
+ Robust
+ Stødig
+ Prisen
- Litt stiv / umanøvrerbar
- Litt stor / ukompakt
= En god vogn til en meget god pris, så her får du mye vogn for pengene

 

 

TID FOR KONKURRANSE!

Så hva skal til for å vinne? Lett!

Sleng meg en high five i kommentarfeltet under og du er med! :D

Easy peasy lemon squeezy :)
Vinneren trekkes på søndag av vår eminente hoveddommer Mr. Plutt.

 

Premien leveres av Babybanden.no, som har fri frakt i hele Norge, kjempegod service, knallbra priser og rask levering. Og glemte jeg å nevne fri frakt i hele Norge? Akkurat nå har de vogndager og sterkt reduserte priser på en haug med flotte barnevogner! Sjekk it ut :

 

 

/ Lykke tell!

--X KONKURRANSEN ER AVSLUTTET, VINNEREN ER KÅRET --X

Små øyeblikk av intens kjærlighet

En av de tingene som er klask umulig å forklare til folk som ikke har egne barn, er hvordan det føles når man opplever de små øyeblikkene av en kjærlighet så intens at det gjør vondt i hjertet.

Som når man står ved senga til en urolig liten kropp som tydelig viser at han virkelig ikke er klar for å legge seg. Så man plukker opp den lille plutten, tasser bort til vinduet og vugger ham en stund. Han roer seg raskt ned og legger hodet sitt inntil deg. Så ligger han der og varmer brystet ditt til han etter noen minutter senere slipper ut et lettelsens sukk som for å si "Takk pappa, nå er jeg klar"

 

 

Eller når vi leker i stua og han flyr over gulvet som en overivrig valp. Han koser seg så fælt at han nesten ikke klarer å styre seg, mens han løper rundt og gir fra seg små gledeshyl mellom latter og småprat. Så stopper han opp, tenker et sekund, snur seg mot meg og serverer verdens største smil (men suser videre før jeg rekker å ta bilde av det)

 


I sånne øyeblikk føles det som om man skal kollapse. Det er veldig vanskelig å forklare den følelsen. Det er en salgs stolt kjærlighetsfølelse og den treffer deg i hjertet som en rambukk som nesten slår deg til bakken. Det føles som et kjærlighetsanfall som går rett i hjertet, og man får nesten panikk fordi man ikke vet hvordan man skal klare å få uttrykt hvor fantastisk glad man er i den lille skrotten. Det er hele meningen med alt, kokt ned til bare essensen, pakket inn i en liten bamsepysj.

Det er så forvirrende, for egentlig blir man bare glad, men så blir man også så rørt og grepet av øyeblikket at det føles som sorg. Eller stolthet. Man vil bare stoppe tiden og nyte øyeblikket, bare litt til. Det er et massivt smørbrød av følelser pakket så tett at man ikke helt klarer å skille smakene fra hverandre. Jeg har egentlig ikke noe godt ord på det, men jeg tror kanskje jeg vet hva det er.

 


Lykke 

Fødselsforberedende kurs for gutta

Kjære vordende far, jeg vet hvordan du har det. Jeg har vært der selv. Jeg har også blitt dratt motvillig etter halen inn i en sal full av sprekkeferdige damer. Jeg har også sittet der i mange timer og fryktet for min mentale helse mens jeg har blitt pepret med informasjon om ting som jeg helst aldri skulle hørt om. (Vil du lese hele historien om min erfaring? Klikk her)

Det er jo ingen som tar hensyn til oss menn på sånne kurs. Er du klar over hvor drøyt det er for mannehjernen å bli fortalt om slimproppen for første gang? Om hvordan bekkenet utvider seg og kvinnekroppen tilpasser seg? Det er kanskje helt naturlig for dere, men for oss så er det som en nådeløs naturdokumentar som vi helst skulle satt på pause.

Men frykt ikke, for endelig finnes det et fødselsforberedende kurs som du faktisk kan glede deg litt til. Ja jeg vet at det høres like usannsynlig ut som en langsint gullfisk, men det stemmer faktisk. Grunnen er enkel. Kurset kommer til å inneholde et helt spesielt innslag, en sjelden x-faktor som aldri før har blitt benyttet i foredragssammenheng:

Meg!


Oh yes, det stemmer: Jeg kommer til å stille opp på kurset for å lose dere gutta gjennom det hele. Om hva dere har i vente, både i tiden som kommer med en sprenggravid kone som bare kommer til å bli vanskeligere og vanskeligere å forstå, om hva du bør og ikke bør gjøre på sykehuset og selvfølgelig tiden etter sykehuset, også kjent som "Hjelp, jeg har blitt far"-fasen. Jeg vil være der for å holde deg i hånda når ufiltrerte jordmødre legger i vei om ting som får ørene dine til å vrenge seg. Slik som mellomkjøttsmassasje og tidligere nevnte slimpropp. Ikke google det forresten.

Bonuspoeng lvl 9000

Og du, her har du forresten tidenes mulighet til å score bonuspoeng (også kjent som wife creds) i bøtter og spann! Kurset er nemlig lagt opp som en weekend-pakke med hotellovernatting og det hele. Det hele finner sted 25.-26. januar i Oslo. Bestill plass til deg og din verpesjuke frøken før hun rekker å mase på deg, så er du sikret nok poeng til å få med deg alle sendingene fra OL i Sotsji OG elgjakta til høsten.

Sjekk ut kurspakka og heng deg på! Hadde vært utrolig kult å møtt noen av mine lesere i RL (som kidsa sier. Real life altså).

P.S. Vet du ikke hva mellomkjøtt er for noe rart? La oss bare forsiktig si at du ikke finner svaret på matprat.no.

/Sees på kurs

Bursdagskåseri

I dag fyller jeg 32 år. Det føles veldig rart å skrive. Hipp hurra og alt det der altså, men jeg har bare alltid tenkt at jeg kom til å forbli ung for evig. Derfor har jeg et slags ambivalent forhold til å bli eldre. Kanskje kommer dette av lillebror-komplekset,  men jeg ser jo på legitimasjonen at 1981 begynner å bli en stund siden. Derfor passer det egentlig ypperlig å bruke en dag som dette til å stoppe opp og ta noen argumenter for og i mot dette litt brysomme, men uunngåelige temaet "å bli eldre".

Ulemper

Det er ikke så mange år til før jeg ikke kan ta helsa for gitt

Jeg er i ferd med å tape kampen mot vikene

Jeg kan ikke drikke rødvin uten å sovne før Thomas og Harald gjør entré

Jeg blir nok ikke invitert på hjemme alene-fest med det første

Det er forventet at jeg skal vite litt om aksjer og politikk

Jeg får ikke julekalender lenger

 

Fordeler

Jeg eier ting

Jeg slipper å være redd for at frøkna plutselig gjør det slutt i storefri

Jeg har en sønn

Jeg kan innrømme ting som at jeg faktisk liker danseband-jukeboks

Jeg har ikke innetider

Jeg kan gro barten Ulf

Jeg kan bestemme hva jeg vil ha til middag selv

Jeg trenger ikke være så fryktelig utadvendt lenger

Jeg kan bry meg mer om hva jeg vil enn hva andre mener

Jeg kan helt skamløst ta en selfie på toget

 

 

Konklusjon:

Nei dæven, ser man det. Når jeg regner sammen plusser og minuser her, så blir det jo faktisk en brakseier til "å eldes" fremfor å bli værende i et slags evig fjortis-vakuum. Overrasket, glad og fornøyd kan jeg nå se et nytt år blidt i møte og se frem til enda mer ablegøyer i årene som kommer.

Og det beste av alt: Min bursdag betyr at det ikke er lenge igjen til jul! Merker at det kribler bare av tanken og i helgen tjuvstartet vi på årets julefeiring med både pinnekjøtt og sølvgutter, men det får bli et annet kapittel. Nå sitter kjerringa klar med Jakten på kjærligheten på pause.

God bursdag, godtfolk!

 

/Lik for å vise din støtte til 32 år gamle menn

Fantorangen, folkehelt eller tyrann?

Når Fantorangen prater, lytter folket. Men er det nusselige snabeldyret egentlig en ondsinnet ulv i fåreklær?

Jeg har ved flere anledninger tidligere stilt spørsmålstegn ved den vesle skapningen som har en hel nasjon rundt lillefingeren. For selv om Fantorangen tilsynelatende er harmløs, kunne han lett ledet en generasjon med hjernevaskede norske barn til væpnet militærkupp om han ville. Bare se hvordan han behandler stakkars lojale Eddie. Den sedative lille karen blir ved sin post selv etter at han gjentatte ganger har blitt tvangsforet med kake og påført de rareste sykdommer som ingen har hørt om. Den eneste kuren for sykdommene finnes i Fantorangens sang og dette lukter jo svinevaksine-bløff lang vei. Han kaller seg for Sangdoktor, men jeg taler Roma midt i mot og kaller ham for det han egentlig er: Heksedoktor. Det er på så måte grunn til å spørre seg om Fantorangens fulle navn egentlig er Fantorangen Mengele.

 


Bildet tilhører NRK (hilsen lisensbetaler)

 

Er det på tide å ta ham av lufta og innskrenke makta før det går for langt? Jeg har tidligere også rapportert om ville tilstander under MiniØya-festivalen i sommer da Fantorangen kom på scenen. Skulle trodd det var Bieberen selv som var i anmarsj. Voksne og barn gikk mann av huse for å sikre seg de beste plassene og det var bare et mirakel at ikke liv gikk tapt.

Digresjon: Fy farken jeg hadde blitt forbannet hvis jeg ble tråkket i hjel under en Fantorangen-konsert. Tenk så utrolig nitrist å ha det i dødsannonsen.

Peter har gått fra oss, så altfor tidlig.

Han ble kun 31 år og smilte hver dag av sitt liv.

Han var en tøff  type som levde fryktløst,

helt til han ble trampet i hjel

av en gjeng 4-åringer i Fantorangen-rus. 

En håndsutstrekning

Men men, måske tar jeg feil? Kanskje er Fantorangen faktisk den elskverdige kjernekaren har gir inntrykk av på tv? Jeg er derfor villig til å legge konspirasjonsballen død og føye meg inn i rekken av velsignede Fantorangers, men på ett vilkår:


Fantorangen, jeg vet at du kan høre meg. Inkluder denne tegningen på din neste sending og vi er dus.

P.S. Hvis noen ser tegningen på Barne-TV, sleng opp et bilde på Instagram og fortell meg om det (@pappahjerte). Førstemann som tipser får en overraskelse i posten ;)

God helg!

/Fantorangen: I´m watching you.. 

Sjekk ut Pappahjerte på Facebook

Lukten av mutterns julekalender

/ inneholder en knallgod deal og litt reklame

Jeg elsker jul. Det er ikke bare noe jeg sier, for jeg elsker virkelig julen. Musikken, stemningen, maten, snopet, gavene, snøen, Sølvguttene, Macaulay Culkin, Tre nøtter til Askepott og Bing Crosby.

Et av mine absolutte favorittminner fra min barndoms juleglede er lukten av mutterns julekalender. Å våkne opp første desember og se den henge der på veggen: en gledens overflødighetshorn fylt til randen av snop og spenning. 24 mystiske poser med forbudte frukter. Det var så utrolig spennende å dytte snuta midt inn blant alle posene og snuse til meg alle deres lukter for å få et hint av deres innhold.

 



Hver morgen strakk jeg meg opp og plukket ned en pose som et eple fra kunnskapens tre. Julenissene på kalenderen så på meg med et ertende blikk og prøvde å friste meg til å begå kardinalsynden innen adventsetikette. "Kom igjen a gutt, ikke vær en pyse, ta en pose til. Du har jo så mange igjen, ingen vil merke noe". Men er det én ting bibelen har lært meg, så er det å ikke ta råd fra slanger.

Så åpnet jeg den lille posen og nøt dens innhold, mens jeg så på de resterende posene og gjettet på hva for slags spennende hemmeligheter de skjulte. Som en slags godteriets Magnus Carlsen regnet jeg på hvilke butikker som fantes i nærheten, hva slags godbiter muttern hadde lagt i tidligere kalendere og hvor stor sannsynligheten var for å støte på en uønsket klementin.

Men det var den gang da. Når man plutselig var blitt en voksen mann så var det brått slutt på personlige kalendergaver og når jeg kommer med kalenderen min nå og drar hodet som en katt langs beina til frøkna mens jeg piper og ynker meg som en valp, så får jeg bare "blikket". Men men, minnene smaker nok uansett bedre enn sjokoladen ville gjort. Med fire unger i hus kan jeg ikke fatte og begripe hvordan mamma rakk eller gadd å lage julekalendre år etter år, men det var nok verdt det når hun så de smørblide fjesene som dukket opp rundt frokostbordet. Men likkavæl da... 96 pakker! Respekt muttern, respekt.

 

Når tidsklemma truer

Det er vel ikke helt uvanlig at man må ofre litt av juleforberedelsene for en tidsklemme som forsyner seg med stadig større biter av døgnet. Så hvis du har lyst til å gi barna en ass kicking julekalender, men ser at du rett og slett ikke rekker å lage den selv i år, gråt ei for spilt kalender. Hjelpen er nær!

Foreldreklubben.no er en gratis fordelsklubb for småbarnsforeldre som ønsker rabattkoder, gratis stæsj og egne medlemsfordeler. Foreldreklubben har for øvrig over 19.000 medlemmer på Le Facebook.

 

Akkurat nå får du spesialpris på deres meget populære julekalendre. Joa, de er jo ikke gratis, men hvorfor ikke bake inn prisen i julegavebudsjettet? Må da være bedre å få 24 kule smågaver, enn et stort beist på juleaften (når man uansett får ørten andre gaver). Men men, ta det ikke fra meg, sjekk det ut selv:

Klikk her for kalendergaver til barn 3-6 år

Klikk her for kalendergaver til barn 7-10 år

Og du: Alle som melder seg inn i November får et gavekort på 100 flis, og det er jaggu ikke verst for en gratisklubb. OBS: Husk å oppgi kode: bloggNov

/Goood ju.... nei vent, det var litt tidlig ;)

Les også:

- Papparutiner (av Christina Mammahjerte)

- Når pappa er syk

Ukas krangel - Det ordner seg

Det er lite jeg kan gjøre som får frøkna mer fyret opp (på feil måte) enn å gå rolig og bekymringsløst inn i en stresset situasjon. Når damer blir litt stresset, så er menns nonchalante tilnærming til livet som ren kryptonitt.

Som den gangen vi forlot heimen for å legge ut på en flere timers kjøretur.

"Har du husket lommeboka?"

"Ja, skulle tru det"

"Husket vi bleier da? Tenk hvis han bajser nå, det er veldig lenge til vi er fremme"

"Æss, det ordner seg"

"Hva da, ordner seg? Han kan jo ikke bare sitte der heller stakkar, og hva hvis du faktisk ikke har med lommeboka da og hvis vi ikke finner frem til hytta og hvis vi-"

"Heeeeeey?. Slæbbæ. Det ordner seg"

 

 

Det faktum at det mest sannsynlig faktisk vil ordne seg kommer helt i skyggen. Damer ønsker tilsynelatende at vi menn skal bli like stresset som dem, for å prøve å holde hodet kaldt virker kun som bensin på tørr ved.

"Det hadde faktisk vært hyggelig hvis du hadde giddet å vise LITT engasjement her, jeg står faktisk på dagen lang og det-"

På dette tidspunktet er det ikke helt uvanlig at vi menn setter kroppen på autopilot og lar hjernen ta seg et fortjent lite avbrekk.

Til slutt bryter vi gjerne gjennom som en tåkelur. Vi hypnotiserer kvinnen med vår gudegitte gave til å komme med en lang rasjonalisering av situasjonen. Dette fungerer på kvinner som blokkfløyta på en kobra. "Oookei, hør her! Det hjelper lite om jeg stresser meg opp og går i fistel jeg også, for da kommer vi ingen vei. Enten så ordner det seg eller så ordner det seg ikke. Hvis det ordner seg, så er alt i skjønneste orden og ingen grunn til å klikke i vinkel. Eller så ordner det seg ikke, og da blir vi bare pent nødt til å fikse det. Vi har nok bensin til å komme frem, vi kan alltids bla bla bla," fortsett med fornuftig logikk til lufta har gått ut av kamphunden i passasjersetet, og hun sitter og fråder lykkelig som en katt ruset på kattemynte.

 

 

Alarm - Svigers kommer!

Et annet klassisk tilfelle der det bugner av kvinnens vrede er når svigerforeldrene er på vei og er maks en times tid unna. Hybelkaninene har vokst seg så truende at de holder bikkja tilbake mot løsepenger, klesvasken henger fortsatt på stativet, stua ser ut som et før-bilde fra Ekstrem Oppussing og lammelåret ligger utilberedt i kjøleskapet.

 

 

Hva tenker damer i en slik situasjon? "Å herregud hvordan skal vi rekke alt dette, også jeg som startet med å vaske alle gulvene allerede tidlig i uka slik at vi skulle slippe akkurat dette her og jeg som skulle ha alt klart og vi som skulle kose oss og vi får besøk om en time og det ser helt jævlig ut her og SE TIL HELSKOTTEN Å KOMME DEG OPP AV SOFAEN!!"

...og hva tenker en mann?

"Æh, det ordner seg".

 

 

Og akkurat det haaaaater damer.

 Hvorfor er det sånn? Hvordan kan vi være så forskjellig? Her ville nok mange kjørt apeargumentet og skylt på urinstinkter, men selv mener jeg at vi har beveget oss såpass langt fra opphavet at mennesket er til aper, som Chihuahua er til ulv.

Jeg er derimot fristet til å spille huleboerkortet, du vet fra den tiden før datamaskiner, boktrykkerkunsten og Pølsehansen. Kvinnene var hjemme og holdt stand, mens vi menn jaktet og drepte for vår familie. Og slik en gepard konserverer krefter til å kunne yte maks når det gjelder, bruker vi menn kun energi når det er absolutt mest kritisk, altså når vi jakter eller blir jaktet. Derfor gidder vi ikke å engasjere oss i ting som ikke utgjør noen trussel, slik som en gjeng med tannløse hybelkaniner. Om en katt derimot sniker seg inn på VÅR PLEN, er saken en helt annen. Alarmen går og på rekordtid sklir vi på oss crocsene for å kjeppjage kattekreket ut i neste uke.

Så derfor, til damer som leser dette: Ikke hat oss, vi gjør bare vår plikt. Okei, så kunne vi sikkert vært litt mer behjelpelig med klesvasken, men kanskje du også kan lære litt av oss? Er det egentlig så farlig? Er det virkelig noen som dør om middagen blir en time forsinket? Hvem bryr seg om skoene i gangen ser ut som de har blitt utsatt for orkanen Geir? Ja, jeg vet at du får litt hjerteflimmer og blir svett i panna bare av tanken, men hey, slapp av. Det ordner seg.

 

/Lik hvis du tror det ordner seg

Og du: Følg Pappahjerte på Facebook a :)

Les også:
- Ukas krangel  - Treningsbagen
- Oppfølgerkrangel - Fatterns hevn
- Min historie - Fra hat til kjærlighet

Barteprat, del 2: En genial idé

Halloisen på deg og halloisen på meg, det er mandag atter igjen og på tide med en ny runde barteprat; den kontroversielle miniserien som handler om bil og bart. Elsket av noen, hatet av mange, men denne gangen.... har jeg ett ess i ermet. Mindre babbel, kortere snutt og ikke minst.... En geniaaaal idé!

Bare vent, jeg lover deg, det er en genistrek. Hvis ikke denne planen fungerer, kan du kle meg opp i slengbukser og kalle meg Anni-Frid! Derfor, uten videre introduksjoooon... Prrrrrrrrrrrr, her er BARTEPRAT!

 

 

Klikk på bildet under hvis du heter Stein Erik Hagen og ønsker å sponse barten Ulf med 100 000 flis (eller en 50-lapp fra hvermannsen til en meget god sak)


Stein Erik, klikk på bildet over eller send en e-post til peterkihlman@yahoo.com

 

/Lik hvis du tror planen vil fungere

Følg Pappahjerte på Facebook

Sikker vinner på farsdagen

Endelig farsdag, men så har du glemt å gi noe til mannen i ditt liv? Fortvil ikke, her kommer redningen. Skriv ut dette innlegget og stryk ut det som ikke passer. Vipps, så har du et perfekt farsdagskort på 1-2-3.
 

Kjære
- Papsen
- Verdens beste pappa
- <Sett inn fornavn>


Det er jo egentlig barna som skal gi gaver på en dag som dette, men siden jeg synes du er sånn en fantastisk
- kjekk
- rå
- ålreit


mann, så ville jeg si noen ord jeg også. Tusen takk for at du er den du er og for alt du bidrar med her hjemme. Jeg ble så utrolig glad i går da du la merke til at jeg hadde
- vært hos frisøren.
- kjøpt meg en ny genser.
- gått ned en halv kilo den siste måneden.


Det viser bare at selv i en travel hverdag, så ser du meg fortsatt. Du er så:
- omtenksom
- kjærlig
- nusselig


men likevel så:
- tøff
- hard
- mandig


på utsiden og det er sikkert derfor mange sier at du virker som en
- bjørn
- løve
- tiger


mens jeg egentlig vet at du bare er verdens beste
- kosebamse
- snuppelupp
- sussesnussebusse


Men jeg skal ikke bable i vei. Jeg håper du får en fantastisk farsdag
- kjæresten min
- søtnos
- pus


og derfor unner jeg deg en en lang dag på sofaen, mens jeg tar hånd om:
- ungene
- middagen
- svigermor


Suss fra jenta di, jeg:
- elsker deg
- tilber deg
- forguder deg


P.S.
 Siden jeg ikke har kjøpt gave enda, tenkte jeg at du kunne ta bankkortet mitt og bestille billetter på nettet til et valgfritt arrangement, slik som for eksempel
- Fotball-VM i Brasil
- Fotball-VM i Brasil
- Fotball-VM i Brasil

 HandyManny og sjakk på likt? Alt er lov på farsdagen :P

/God farsdag ;)

Spør fattern

Hva feiler det dere menn?

Hvordan skifter jeg en bleie?

Hva er det dama klager over?

Er det mulig å være så tjukk i hue?

Hva spiser småbarn?

Hvor har han gjort av nøklene?

Hvem kan hjelpe meg?

Jeg kan!

 

"Spør fattern" er ikke egentlig et blogginnlegg, men et hjelpeforum. Derfor har jeg plassert den i toppmenyen, slik at du enkelt finner tilbake når du står som et spørsmålstegn og fomler tomhendt i luften. Spør fattern og du vil få svar.

Jeg har så absolutt ikke adekvat utdanning for å kjøre i gang en spalte som dette, men jeg er en menneskekjenner av rang og har relevant erfaring fra Pappapanelet til Mammanett. Derfor: Hvis du har spørsmål eller frustrasjoner knyttet til menn / damer / foreldrerollen / barn / parforhold eller lignende:

Spør fattern :)

Når pappa er syk

/ skrevet i samarbeid med Nycomed /

Når pappa blir forkjølet 

...da går hele verden i stå. 

Det er en stor forskjell på om mamma eller pappa blir forkjølet. Når mamma blir syk går alt i sin vante gang, bare 10-15 % saktere. Behov for pjusking på ryggen, varme ord og omtanke går derimot opp med de respektive prosentsatsene, men ellers er det ingen store forskjeller. Det klages litt på hodepine, det snufses litt fra tid til annen og bare sånn tilfeldigvis i forbifarten sies ting som "Ja forresten, jeg kastet opp 10 ganger i natt". Ikke noe å skrive hjem om, bare en natt full av oppkast og infernalske smerter. Sånt skjer.

Når far er forkjølet derimot... Stopp pressen! Ring Obama, Bruce Willis eller Will Smith, vi trenger en superhelt!

Hva er det med oss menn? Hvorfor er vi så pinglete når vi blir syke? Til vanlig skal vi være tøffere enn armert betong, men kjenner vi så mye som et hint av kløe i halsen er det rett ut på sofaen. Der ligger vi og synes synd på oss selv, mens vi blir mer og mer sikre på våre morbide spådommer. Vi inntar umiddelbart rollen som velvitende allmennleger og kommer med diagnoser som tatt rett ut fra legeboka. 

"Jeg sier bare at jeg aldri(!) har hodepine og samtidig så vet jeg at hjernetrøbbel ofte ikke oppdages før man ved en tilfeldighet er inne for å se etter noe annet".

 


Og mens vi ligger der på sofaen og surmuler, tar vi tankene enda et hakk videre: "Søren heller, jeg visste jeg burde sjekket hjernen sist jeg var syk. Nå har problemet fått tid til å utvikle seg. Nå er det helt sikkert for sent. Og alt det bare fordi jeg var for stolt til å ta en tur til legen. Så måtte jeg altså lære på den harde måten og betale den ultimate prisen. Nå får jeg ikke se sønnen min vokse opp. Stakkars gutt, han må vokse opp uten en far... eller kommer frøkna til å finne seg en ny mann? Nei dæven, nå fikk jeg bare enda mer vondt i hodet, nå må jeg slutte å tenke så fælt, det er nok ikke bra for meg som har en ubehandlet, avansert og dødelig sykdom".

I tillegg til å måtte slite med både sykdom og det mentale spillet som foregår i hodet, må vi også takle en kjæreste som helt nonchalant går rundt og kaller det for en helt vanlig forkjølelse. "Bare vent et par dager, så blir du bedre, ikke vær så pysete". Men de forstår jo ikke, de vet jo ikke det vi vet. Dette er ikke noe forbipasserende tullball, dette er Guds vrede i sin reneste form. Det er ingen vei tilbake. Alt er tapt.

 



Varm drikke, slik som Takeda Nycomeds Dekadin Hot Drink,
er et effektivt botemiddel mot "uhelbredelige plager og guds vrede",
også kjent som forkjølelse


Men så går det noen dager, et par kopper med litt varm drikke og en flaske nesespray senere, så er man på beina igjen. 

"Nei se på han du, oppe og går igjen. Hva var det jeg sa?" sier kvinnfolket da.

"Ja ja jo jo" svarer vi kanskje, men egentlig så vet vi at det bare var flaks. Vi slapp billig unna denne gangen, men det er bare et spørsmål om tid før vi blir rammet igjen.

 

/God bedring

Følg Pappahjerte på Facebook

Les også:

Når pappa er på butikken
Om avhengighet

Lille plutten hermegås

"AAAATSJOO!!!", brølte jeg ut idet hele ansiktet eksploderte i en kjempenys som kunne vippet jorda ut av bane. Før jeg rakk å fordømme høstværet og alle basiluskene det fører med seg, hørte jeg plutselig et lite pip av en lyd fra borte ved inngangsdøra et sted.

"ha-tsj"

Jeg tittet bort og der sto plutten og pluttet for seg selv mens han hermet etter nysingen til papsen.

Min umiddelbare reaksjon var å smelte sammen til en ubrukelig pudding av det fantastisk sjarmerende oppsynet. En lille hermegås! Noe så utrolig søtt som å høre et lite barn som bare etteraper på ren impuls skal du lete lenge etter. Jeg vet ikke hva han ville oppnå med det, men han synes vel det var en artig lyd da og ville vise at han også kunne lage nyselyder.

Men var det bare tilfeldigheter? Var han kanskje i ferd med å bli syk han også? Heldigvis var jeg rask på labben og iscenesatte et nys, denne gangen armert med et videokamera. Og like sant som at det går mot jul...

 

Daaaa, min lilla gosse

 

Trøbbel i gjerdet

Det tok meg dog ikke lang tid å innse at selv om denne hermegåsmentaliteten er kjempesøt, så er den også skummel. Veldig veldig skummel. Her passer det bra å skyte inn litt renskåret ærlighet: Jeg bruker kanskje bevingede ord og fine fraser her inne på bloggen, men på privaten så hender det ofte fra tid til annen at jeg langer ut som en vonbroten sjømann. Jeg er jo også født med humoren til en 7-åring og bytter derfor noen ganger ofte ut ordene i sanger når vi sitter og synger med til barne-tv for eksempel. Nå som plutten har begynt å herme etter meg, innser jeg at det er kroken på døra både for banning og alternative tekster til populærmusikk.

For selv om jeg er glad i barnslige tullerim og et skikkelig FY-ord i godt lag, så kan jeg så veldig se for meg at vi er på besøk hos noen, så skrur de kanskje på barne-tv og det neste man hører er plutten som stemmer i: "Sangdoktor, det er sangdoktor, jeg gjør alle piker så glad, med min store staaaaang. Stangdoktooooor."

 

/Lik for flere pluttevideoer

Les også:
En søt liten videoplutt
Papparutiner  

Barteprat, del 1

Mine damer og herrer, la meg presentere: Barteprat! En miniserie for folk i farta med bart på leppa. I dette nisjeprogrammet vil det bli snakk om bil, bart og andre ting relatert til bil, bart og andre ting.

Nok om det, snurr film!

 

Vær så snill, du vakre vesen: Legg igjen en kommentar og fortell meg hva som skal til for at du kunne funnet på å donere penger til barten Ulf og Movember-saken.

Og du: Lik hvis du liker Barteprat og vil se flere episoder :)

Les mer om Movember eller gå rett til mitt Mo Space og doner en slant til en meget god sak --> Klikk her  :)


Sjekk ut mitt Mo Space :)

/High five!

Parabenjakten

/ Inneholder reklame /

"Er det parabener i denne?"

"Jeg vet da fåglarna jeg vel, kan du ikke bare sjekke selv da?"

"Hakke på meg brillene..."

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt denne samtalen med frøkna, men det er mange. Jeg er ikke så veldig opptatt av parabener og den slags, men for henne er det viktig. I hennes øyne vil plutten sannsynligvis bli transformert til en radioaktiv sjøløve hvis han får så mye som en dært med krem som inneholder parabener på kroppen. Så derfor har det nå også blitt viktig for meg.

 

Hallo, er det noen parabener her?

 

Problemet med dette er bare det at uten briller så har frøkna et syn som en værbitt muldvarp, mens jeg derimot har perfekt syn. Altså virkelig, jeg er som en hønsehauk og kan se små gnagere på flere hundre meters hold (selv om jeg ikke klarer å se en stor treningsbag som har tatt asyl midt på gulvet, ref. Ukas krangel: Treningsbagen) . Dermed blir det jeg som hele tiden må sjekke emballasje etter emballasje på jakt etter skumle parabener og andre skjulte hemmeligheter. I denne jakten har jeg lagt merke til litt av problemet: Produkter er tidvis helt råttent merket. Enten er skriften så liten at kun meitemark kan lese den, eller andre ganger bruker man helt latterlige kombinasjoner av tekstfarger. Se for eksempel denne luringen fra mitt kjøleskap:

 


Den mye omtalte smoothien fra innlegget: Når pappa er på butikken

 

Det betyr at jeg kunne unngått å løpe rundt som fuglehunden til frøkna og lete etter bytte i butikkene, hvis bare produsenter av ymse forbruksartikler kunne gått i seg sjøl og laget skikkelig produktmerking. Derfor hiver jeg meg på den geniale informasjonskampanjen Uleselig.no, fra Norges Blindeforbund. Kampanjen er rett og slett intet annet enn et opprop for at fæncy schmænsy designere og produsenter av forbruksartikler skal ta litt ansvar og trykke produktinformasjon som skal være leselig for folk flest. Slutt å få folk som ser bare litt dårlig, til å tro de er svaksynte. For meg som er forlovet med en brilleslange, så vet jeg at dette faktisk kan være et reelt problem. Hva om du er allergisk mot peanøtter, har lagt igjen brillene i bilen og har spist noe nytt. Det siste du vil møte da er produkter som dette:

Unnskyld, men er det noen peanøtter her i dag?
Bare lurte på om jeg er i ferd med å stryke med eller ikke..

Målet med kampanjen er ikke å selge noe som helst, men at de som lager varedeklarasjoner, rutetabeller, produktmerking etc tar seg litt i nakken og lager tekster som folk kan lese. Det trenger ikke være like tydelig som en pensjonisttelefon, bare lag skrift som folk kan lese uten å måtte plage kjæresten sin.

 

 

...hva en pensjonisttelefon er? Farfar hadde nemlig en sånn. En fasttelefon med enorme knapper,slik at man kan se hva som står på tastene selv om man har fått selve kongen av grå stær på øyet.

...hva en fasttelefon er? En mobiltelefon som sitter fast i huset.

Anyways, sjekk ut Uleselig.no for mer info om kampanjen og morsomme videoer som tar for seg problematikken.


Klikk på bildet for å lese mer

/ God lesning!

(Lik hvis du klarer å lese dette og Følg Pappahjerte på facebook)

Det øyeblikket barndommen tar slutt

Jeg kan enda huske det eksakte øyeblikket barndommen tok slutt.

Jeg kan til og med fortelle deg datoen det skjedde.

05. september, 1992.

Vi var en gjeng med venner fra nabolaget som hang ut bak huset til mams og paps. En typisk gategjeng bestående av unger og ungdom i et veldig aldersspenn. Jeg tror vi hadde lekt anti-over (polball) og det er vel ikke helt umulig at vi også hadde slått et slag Boksen går. Men kvelden hadde begynt å røyne på og det ble mørkere. Jeg husker vi ble sittende på terrassen og se opp mens stjernene tentes en etter en. Til slutt fylte de hele himmelen. Så skjedde det at en av de litt eldre gutta i gjengen begynte å snakke om universet. Om stjerner og planeter. Om sorte hull, supernovaer, melkeveien og universets størrelse.

Og det var da det skjedde.


Noe oppi hjernen min smeltet i overgang fra "8.. 9..10, den som ikke har gjemt seg nå, den må stå", til "Å jasså du, så det du sier er at universet er uendelig..?". Det ble så altfor mye for min lille barnehjerne å forstå. Han som snakket var jo noen år eldre og mye bedre rustet for å ta slike grandiose tanker inn i nøtta, men jeg var fortsatt kun et umodent kart. Jeg husker så godt hvordan jeg ble helt svimmel og nummen. Den følelsen kan jeg fortsatt få når jeg prøver å virkelig forstå meg på universet, planetene og det uendelige mørket vi stirrer midt i hvitøyet hver eneste kveld.



Mens jeg satt der og kjente den kvalme fornemmelsen av sinnets fortapelse, ble jeg berget i siste liten av mine foreldre som kalte meg inn for å overvære en annen historisk opplevelse: TV2s første sending.

05 september, 1992.

Jeg husker ikke stort av det showet, for selv om TV2 hadde lagt mange kroner i en storstilt showkveld, så klarte de ikke å overskygge evighetens ubegripelige perspektiv som jeg prøvde å få en slags håndgripelig forståelse av. Jeg måtte raskt innse at det faktisk fantes spørsmål uten helt definerte svar og at det var mer til verden enn bare dødball og Donaldtyggis. Da jeg først innså det, fikk jeg en helt ny ro i hodet og tiden var moden for å skifte ham. Barnet Peter ble stående ute i kulden og hutre, mens ungdommen Peter satt inne i varmen og nikket bifallende til Dan Børges mange ablegøyer.

En ny epoke var i gang. 

/God helg, godtfolk!
(Bli en Pappalieber - Følg Pappahjerte på Facebook) 

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere