hits

oktober 2016

Den ultimate farsdagsgaven

Farsdagen nærmer seg, men hva gir du en mann som har alt? Denne gaven kan ikke slå feil :-)

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Farsdag er en merkelig hedersdag, for den har det med å bli glemt. Morsdag er liksom helt på høyde med julaften, men farsdag er det liksom ikke så farlig med. Det synes jeg er utrolig urettferdig, for vi fedre fortjener en dag med litt klapp på skulderen vi også :)

Men de gangene man faktisk får gaver på farsdagen, er det gjerne de samme upersonlige greiene, kjøpt bare for å kjøpe noe. Sokker, slips, silkeboksershorts, pysj, tøfler og flere sokker.

Ikke at det er noe galt med det altså, det er bare ikke sånn kjempespennende å få dress-sokker for tredje året på rad. Da tar jeg mye heller en tegning fra barna eller en hjemmelaget vaffel, om den så smaker zalo og oppvaskvann :-)

For hvis man først skal kjøpe en gave, hvorfor ikke gjøre noe litt mer personlig? Vi menn får kanskje ta selvkritikk for at vi ikke er direkte enkle å lese når det gjelder hva vi ønsker oss, og ikke snakker vi spesielt høyt om det heller. Men nå slipper du å være tankeleser for å kjøpe nøyaktig det far i huset ønsker seg. For det trenger ikke være komplisert å kjøpe noe fint og personlig, det kan også gjøres på 1-2-3!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Personlig gavekort - Den ultimate farsdagsgaven!

Ved å gjøre gavekort til noe personlig, har nemlig Dittgavekort.no tatt det tradisjonelle gavekortet til et helt nytt nivå! Brått er det en gave som ikke bare er kreativ, personlig og hyggelig å gi bort, men også kjempestas å få :-)

Gavekortet lager du raskt på nettsidene deres, der du enkelt laster inn et personlig bilde (f. eks favorittlaget hans, familien på tur, far i båten, barna på hytta etc), så lader du det med valgfritt beløp, og på 1-2-3 er gavekortet på vei i posten!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Kortet i seg selv er en søt liten sak som, selv når det er tomt, kan brukes som for eksempel tag på kofferten eller lignende. Selv har jeg funnet ut at gavekortet funker utmerket som betalingskort i muffinsbutikken til barna. De synes det er kjempestas at pappa kan betale med et personlig "bankkort", og jeg synes det er helt greit å bruke et tomt gavekort fremfor ekte visakort, som har det med å plutselig bli borte ;-)

Smart, ikke sant? Personlig gavekort er en kul og kreativ gave å gi bort, og en kjempefin gave å få.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klar for å shoppe!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En muffins med pistasj og blåbær? Det blir 100 000 kroner.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hyggelig å lage, fint å få :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Øy, ikke glem farsdagen i år ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ka-ching!

 

Helt supert for deg som ønsker å gi den perfekte gaven til far i huset, uten behov for å være verken tankeleser eller synsk. For når alt kommer til alt, så er det jo ingen som vet bedre hva far ønsker seg, enn far selv ;-)

Bestill et personlig gavekort på under 2 minutter --> Gå til Dittgavekort.no

 

... og du? Husk Farsdagen, søndag 13. november. ;-)

--> Sjekk ut Dittgavekort.no på Facebook <--

Voksenkos på senga

- Du..?

- Ja?

- Ta av deg, boksern a.

- Seriøst?

- Ja, kom igjen, vi kjører på.

- Hæ? Allerede..? Okei!

 

man in bed with naked torso holding a cup

 

Det er mandag morgen, klokken er 08.40 og her ligger jeg på senga uten klær. Det må være en drøm. Men neida. Jeg rekker ikke å få av meg klærne før hun begynner å tafse. Først litt forsiktig, deretter mer bestemt.

Jeg stirrer i taket og later som ingenting. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet, men jeg har jo akkurat våknet og hun har veldig kalde hender.

Jeg skal spare dere for detaljene, men la oss bare forsiktig si at 10 minutter senere var jeg påkledd igjen og med et stort smil om munnen.

Jeg så ut vinduet, det var en nydelig høstdag. Jeg så på klokka, den var 08.50. FOR en start på uka!

Jeg satt meg i bilen og følte meg lettere enn på lenge. Som om en elefant hadde hoppet av skuldrene mine. Dette var akkurat det jeg trengte nå, dette kunne vi absolutt gjort oftere.

Hvem hadde trodd at en liten kontroll hos legen kunne være så befriende :-)

 

/ God ny uke!

* Følg Ballehjerte på Facebook *

Barn er som små elefanter

Jeg slutter visst aldri å la meg fascinere av hva små barnehoder får med seg. De må jo ha hukommelse som elefanter? For selv i en aktiv hverdag med en milliard inntrykk i timen, klarer de fortsatt å huske på ting som vi voksne glemmer i løpet av minutter.

 

Elephants family on African savanna. Safari in Amboseli, Kenya, Africa

 

Slik som i kveld. Jeg ligger på senga med plutten og det er like før han sovner. Rommet er mørkt og stille, pusten går roligere. Like før han sovner nå. Men så plutselig:

- Pappa?

- Ja, gutten min?

- Ehm... du vet når det ringte?

- Hæ? Ringte?

- Ja... når vi spiste frokost, vet du.

- Eeeh... nei?

- Jo, når vi spiste frokost...

 

Jeg må tenke meg grundig om. Ingen som ringte da vi spiste frokost i dag. Eller i går. Snakker han i søvne?

Nei vent! Det var jo faktisk noen som hadde ringt. NRK hadde ringt oss midt i frokosten, så jeg lot det bare ringe. Plutten hadde lurt på hvem det var og hva de lurte på, og jeg sa at det bare var noen som ville spørre pappa om noe jobbgreier. Han lurte på hvorfor jeg ikke tok den og jeg sa det passet dårlig midt i frokosten. Jeg fikk ringe dem tilbake senere.

Det var på onsdag. I dag er det søndag.

Hvor mye har ikke skjedd i hans lille verden siden da? Han har vært i svømmehallen, feiret bursdag og sett Shrek på stort lerret i barnehagen. Han har lekt utallige timer med utallige venner og herjet huset her halvt i hjel. Han har vært med meg på ærender og handlet lørdagsgodteri. Han har spist twist hos oldemor og oldefar, han har lekt med nabojenta, hoppet i sofaen med lillesnupp, spist vegetarlasagne, is med strøssel, skadet både tær og knær, vært på lekeplassen, farget hele garasjegulvet med kritt, vært syk og lest to helt nye barnebøker. Og sikkert en million andre ting jeg ikke husker, men like fullt... dette husker han.

Så jeg svarer:

- Ja, det ja. Nei, det var bare en jobbtelefon. Noen som lurte på om jeg kunne si litt om en tekst jeg hadde skrevet.

- Å ja... Men har dere snakket sammen nå da?

- Ja, nå har vi snakket sammen.

- Ok.

Så sovnet han tvert.

Dette har han altså gått og ruget på gjennom en halv uke full av erfaringer og moro. Helt bakerst i hjernen, men fortsatt der. Han måtte bare få den krysset av lista før han kunne gå videre, og denne lille tingen var den siste lille biten som holdt ham våken i kveld.

De sier det finnes mer mellom himmel og jord enn vi vet. Jeg synes ikke man trenger å reise så langt engang. Bare prøv å tenke som et barn, og du vil se at det finnes veldig mye rart vi voksne ikke lenger forstår.

 

Baby elephant

 

/ Mine små elefanter <3

* Følg Elefanthjerte på Facebook *

Varm i kroppen med kaffekoppen

Her skal du få et stalltips for kalde høstdager på lekeplassen :-)

/ sponset innlegg

 

Det er ikke alltid man har kjempelyst til å gå ut for å leke med barna. Slik som de typiske høstdagene, når det er kaldt og surt og har regnet siden morgenen. Men med to små apekatter i hus, må man nesten tvinge seg opp og ut av sofaen. Hvis ikke, risikerer man at de to rastløse energibombene tar ut all sin overskuddsenergi på huset og da kan det gå hardt utover interiøret, haha!

Og når man først kommer seg ut av huset, er det alltid trivelig! Jeg hater å bruke ihjelkokte klisjeer, men det er faktisk noe i det at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. For med en varm genser, en trofast jakke og godt skotøy, kan en hvilken som helst høstdag bli en knallfin lekedag. Det er jo ikke som at man være ute resten av dagen, men en liten tur ut kommer alltid godt med for store og små ;-)

Her kommer et lite stalltips fra en dreven småbarnsfar: Ha med noe godt i sekken! Selv om dere bare skal på en kort tur i nabolaget, kan det være fint å ha med litt mat og drikke, i tilfelle leken skulle bli litt lengre enn forventet. På kalde høstdager, kan det for eksempel være fint å varte opp med en pakke kjeks og noe varmt å drikke. For på våte, sure høstdager, smaker det gjerne bedre med noe varmt og godt, enn iskald saft.

Stalltips nr. 2: Ta med kopper, en termos med varmt vann og ulike varianter av kakao, solbærtoddy og kaffe i pulverform. Da kan man lage alles favorittdrikke på stedet, fremfor å måtte ha med en termos til hver type drikke. Det gjorde vi i dag, og mottok stående ovasjoner fra småttisene :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klar for ekspedisjon med kjeks, termos og noe godt å drikke.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ruuuun, forrest!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fattern ute og knoter.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Rutinert ;-)

 

Og barna bare: "Kjeks? Nei takk..." Yeah right ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dugg på brillan! #alderspoeng

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kjekstyv tatt på fersken!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mmmm, kakao :-)

 

Barna fikk hver sin kopp med vann-kakao og en kjeks attåt, mens mor og far varmet seg på hver sin kopp med deilig kaffe.

Kaffen heter Instant Coffe og er en smaksrik pulverkaffe lansert nå i høst. Instant Coffee kommer i to ulike varianter: Guatemala og Økologisk Fairtrade. Begge sortene har hver sine særpreg, men felles for begge er en deilig duft og utsøkt smak av nybrygget kaffe. Helt perfekt for en forfrossen småbarnsfar som står og hutrer ved klatrestativet.

... og stjeler kjeks når barna ikke følger med ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Begge Instant Coffee-variantene, Guatemala og Økologisk Fairtrade, er å få kjøpt i de aller fleste dagligvarebutikker fra nå i høst. Perfekt for en tur i parken, på hytta eller som et raskere kaffealternativ om mårran ;-)

/ Slurp og nyt :-)

Krakken på badet

Jeg skjønner at du har hastverk med å vokse opp, men kan du ikke ta det litt piano?

 

 

For jeg vet jo at du vokser, jeg ser det bare ikke før jeg kikker på gamle bilder av deg. Det er som å se en helt annen person. Og det går så fort. Men jeg ser deg jo hver eneste dag, jeg får det ikke med meg. Men noe må ha skjedd, for du kan løpe, gå og hoppe, og først i går gikk det opp for meg: Du trenger ikke krakken lenger. Du lener deg bare over vasken og fikser det selv.

Hvor lenge har du gjort det? Jeg hadde jo tenkt at du kom til å trenge den krakken for alltid. Men greit, gjort er gjort, men kan vi ikke i hvert fall bli enige om at du ikke vokser mer på en stund?

Det er som du sa i går morges, da jeg tullet med at jeg skulle dra i barnehagen og dere kunne bli igjen hjemme: "Du må jobbe, det er jobben din. Jeg må i barnehagen, det er jobben min".

Så la oss bare ha det sånn da, i hvert fall i noen år til. For jeg orker ikke at jeg plutselig står på talerstolen med en konfirmant ved min side og lurer på hva som skjedde.

For jeg er som krakken - ikke helt klar for å bli satt i boden riktig enda.

 

 

 

* Følg Krakken på Facebook *

Slik unngår du luesveis

Alle vet vi vel hvor tøft livet kan være med luesveis. Altså, virkelig. Her prøver man å kjempe seg gjennom livet, men luesveis gjør det nærmest umulig. Heldigvis finnes det råd!

 

 

For i dag leste jeg en uhyre interessant artikkel på minmote.no om hvordan man med enkle triks, tørrsjampo, fletter, strikker og masse arbeid kan oppnå den perfekte luefrisyren.

 

(skjembilde: vg.no)

 

Fint nok det, men hvis man ikke har tid, gidd eller ork til å styre med tørrsjampo, fletter og strikker, har jeg et triks som virker enda litt enklere:

  1. Fiks håret slik du liker det.
  2. Finn frem lue.
  3. Legg fra deg lue.
  4. Gratulerer, du har nå unngått luesveis.

 

Alternativt, hvis det er skikkelig kaldt og man faktisk MÅ gå med lue:

  1. Finn frem lue.
  2. Bruk lue.
  3. Ta av deg lue.
  4. Du har nå luesveis, men gratulerer: Du overlevde.

#dagensilandsproblem

 

Baby look at the camera portrait

 

/ Luesveis...

* Følg Luehjerte på Facebook *

Kjøttfri måned - Forventning VS virkelighet

/ sponset utfordring

Oktober nærmer seg slutten og med det kan vi sprette champagnen for å ha gjennomført "Meatless October" - en hel måned uten kjøtt (med unntak av bittelitt fisk). I forkant av utfordringen hadde jeg mange tanker og bekymringer om hvordan dette skulle gå, men hvordan gikk det egentlig?

Her er de 5 største bekymringene jeg hadde i forkant, og en liten kommentar om hvordan det faktisk har gått :)

 

 

1. Jeg kommer til å savne kjøtt

Dette var nok min største bekymring, men vet du hva? Jeg har faktisk ikke savnet det! For jeg innså at de gangene jeg savnet kjøtt, så var jeg egentlig bare sulten. Så fort jeg var mett igjen, forsvant savnet. Dette har nok vært spesielt enkelt siden vi har spist endel kjøtterstatningsprodukter fra Hälsans Kök. Dermed har det egentlig føltes som vi har jukset og spist kjøtt flere ganger i uka, haha!

 

2. Jeg kommer til å gå sulten

En ganske vanlig oppfatning blant kjøttspisere går slik: "Jo da, salat er ålreit det, men det er jo ikke noe å bli mett av!". Tro meg, det er feil. Som med kjøttretter, handler det bare om hva du putter i maten og hvor mye du spiser ;-)

Helt ærlig kan jeg ikke huske at jeg en eneste gang har følt meg skikkelig sulten hele måneden og det er en ganske stort for en storspiser som meg ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og lillesnuppa digger det. Ja forresten, barna elsker parmesan :-D

 

3. Matlaging kommer til å bli vanskelig

Dette er kanskje en av de største overraskelsene, for matlagingen har jo aldri føltes enklere! Jeg synes derimot det har vært langt mindre pes å jobbe med vegetariske råvarer fremfor kjøtt. Kylling må jo behandles som giftig avfall om man ikke skal få salmonella i hue og ræva, men det slipper man med soyaprodukter og grønnsaker.

Soyaburgerne fra Hälsans Kök for eksempel. Bare å ta rett opp fra fryseren og varme i panna. Det er ikke så farlig om de blir gjennomstekt, for det er ikke noe rått kjøtt som gjemmer seg i midten uansett. Dessuten smaker de helt smashing! Og for ikke å snakke om farsen/kjøttdeigen - perfekt til taco!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Taaaaacooooo!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

4. Maten blir pregløs og kjedelig

Igjen må jeg si at realiteten nærmest har vært motsatt. Det er jo en rar frykt egentlig, for man kan fortsatt lage den samme maten som før, bare at man tar ut kjøttet eller erstatter det med noe annet. Dette fikk jeg blant annet virkelig bevist med den kjøttfrie omeletten som skulle vise seg å bli verdens kanskje beste omelett!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

5. Matlagingen kommer til å ta en evighet

Jeg vet at jeg helt sikkert kommer til å høres nyfrelst ut nå, men igjen har realiteten vært helt motsatt av forventningen. For med kjøtterstatningsprodukter har vi kunnet fortsette å spise mange av de samme rettene som før, bare med kjøttfrie alternativer.

Disse er gjerne ferdigbehandlet og må bare varmes opp / stekes. De rettene som derimot har tatt relativt lang tid å lage, slik som indisk suppe og lasagne, ville tatt lang tid uansett. Men også her har det gått mindre tid til å steke og behandle kjøtt, så alt i alt har vi spart tid, stikk i strid med forventningen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Spart tid på matlaging, betyr mer tid til å leke med maten ;-)

 

Konklusjonen må rett og slett bli at vår kjøttfrie måned har gått over all forventning. I starten tenkte jeg at så snart utfordringen var over, kom jeg til å bestille en hel ku i biter, men nå er jeg ikke så sikker lenger. For jeg har virkelig ikke savnet kjøtt, men derimot fått mange nye kjøttfrie favoritter, slik som schnitzler, "kjøttboller" og burgere. Så alt i alt: To tomler opp for Meatless October! :-)

Tusen takk til Hälsans Kök som turte å gi oss denne utfordringen. Gå gjerne inn på nettsidene deres eller besøk Hälsans Kök på Facebook for å finne fristende og inspirerende oppskrifter.

/ Bon appetit!

Søvn er livets kaffe

Så våken, så kvikk, så fryktelig uvant - herregud, for en merkelig følelse!

 

 

For i går klarte jeg faktisk, mot absolutt alle odds, å gå til sengs rett etter at begge barna var lagt. Og ikke bare det: Jeg sovnet! Det føltes selvfølgelig veldig merkelig å ligge der som et barn og høre på lydene fra frua som tasset rundt i huset. Men så gikk det heller ikke mange minuttene før tankene ble mer og mer abstrakte, og hjernen forsvant ut vinduet.

Og fordi jeg hadde på meg min trofaste fitbit, kan jeg til og med bevise det. Her er nattens søvnmåling:

 

 

Sjekk den a - 10 timer med effektiv søvn! For en fyr med notorisk lakenskrekk, er det helt ellevilt. Samtidig ser jeg jo at jeg har vært helt våken 3 ganger, rastløs 34 ganger og tilbragt hele 73 minutter av natten i våken/rastløs tilstand. Hvor det rare er at jeg husker at jeg én gang var oppe på do med 4-åringen, men hva med de resterende 36 gangene?! Jeg vet jo at jeg går mye i søvne, men altså, hallo..?

Samme kan det være, det viktigste er at jeg nå har funnet ut at å få seg en god natt søvn er som å våkne med et batteri i rumpa. I hele dag har jeg vært lystig og glad og egentlig ikke trengt kaffe! Ved nærmere ettertanke burde jeg kanskje hoppet over kaffen faktisk, for da jeg først hadde fått i meg et par kopper, ble jeg som en overenergisk duracell-kanin, noe som enkelt lar seg illustrere med dette bildet:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det man derimot ikke ser her er at et halvt sekund senere, smalt en av tærne inn i håndtaket på en kjøkkenskuff. Det gjorde så intenst vondt at jeg brått måtte ta meg en Gro-dag på gulvet. Ikke ble det spesielt mye bedre når Teo kom bort for å trøste meg, men endte med å tråkke meg rett i fleisen med skarpe klør og bare gjøre skaden verre.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men takket være kaffeoverdose OG en lang natts søvn, kunne jeg ikke brydd meg mindre om verken skader eller skarpe poter. For solen skinner, livet er fantastisk og jeg er våken! Så nå er jeg selvfølgelig supermotivert til å begynne å legge meg litt tidligere hver kveld.

Ikke 20.30 kanskje, men jeg skal i hvert fall prøve å ikke la det gå 10 år til neste gang jeg får meg en god natts søvn ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Ha en fantastisk dag! :-)

* Følg Sovehjerte på Facebook *

Marsj i seng etter barne-tv

I dag skal jeg gjøre det, i dag skal jeg endelig gjøre det!

For lenge har jeg drømt om å klare å legge meg likt som barna, for deretter å nyte vanvittige 12 timer med søvn, og i dag skal det endelig skje. Jeg skrev så vidt om dette i forrige uke, og siden da har jeg hatt en hemmelig plan om at dette er dagen. Ingenting på planen som ikke kan utsettes til i morgen og med en hel uke på å forberede meg, er jeg mentalt klar.

Det høres kanskje rart ut, men med notorisk lakenskrekk er jeg konstant på etterskudd og sjeldent i seng før 01-ish. Så våkner man opp, trøtt som en dritt og irritert for at man ikke for en gangs skyld kunne klart å legge seg tidlig. Så i dag skal jeg overkompensere for all tapt søvn det siste året, og kline inn en skikkelig soveoverdose.

Så nå, kl. 18.38 har jeg allerede spist kveldsmat, tatt en dusj, fått på pysj og pusset tennene. Alt som gjenstår nå er å tørke badesveisen med litt barne-tv, og så er det marsj i senga for alle barna - lillesnupp, storeplutt og pappa.

Så med mindre noe uforutsett skulle oppstå eller dinosaurer ramler ned fra himmelen, sees vi i morgen for min første opplagte morgengry siden 2006 :-D

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her skarre soves!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Natta!

* Følg Sovehjerte på Facebook *

En pappablogg blir til

Hvorfor jeg begynte å blogge? Det er faktisk en ganske fin historie om livets mange tilfeldigheter :-)

 

Blog concept with man holding a tablet computer

(Teksten under er hentet fra boka mi "Pappahjerte - fra ungkar til far")

 

Det hele startet med at frøkna i huset ønsket seg en ny kaffemaskin. På en av mammasidene hun ofte stakk innom på nettet ble det arrangert ukentlige skrivekonkurranser der vinneren stakk av med en flott premie. Min kjære hadde mange ideer til tekster på lager og ventet bare på den rette anledningen. Etter flere uker med premier som sminkeprodukter og andre ting hun ikke ønsket seg, dukket den endelig opp. Kaffemaskinen som hun hadde siklet på.

I konkurransen etterlyste de historier fra fødselen og hvordan man opplevde å bli forelder. Selv om frua tenkte å sende inn sitt eget bidrag fikk hun en idé om at jeg burde skrive min egen versjon av hvordan jeg opplevde å bli far. Det måtte jo være ting jeg kunne skrive om med tanke på hvor mange følelser som hadde veltet ut av meg på så kort tid. Siden jeg tross alt jobbet som tekstforfatter la hun sin lit i at min historie kunne slå an.

Jeg var vel ikke helt overbevist, men hadde litt ledig tid kvelden før konkurransen ble avsluttet og skrev ned akkurat hvordan jeg opplevde å bli far. Om hvordan jeg gikk fra barnehater til puddingmyk pappa av verste sort. Etter hvert som ordene falt ned på arket så jeg at det bare ble mer og mer følelsesladet, åpent og ærlig. Jeg la sjela mi i den teksten og alt som ble skrevet kom rett fra hjertet. Jeg leverte teksten over til min kjære som tok den med seg i sofakroken for å lese.

10 minutter senere kom hun tilbake med tårer og verdens største stjerner i øynene. Hun mente det var det beste hun hadde lest noensinne. Hun var dessuten hellig overbevist om at kaffemaskinen var bænkers.

Jeg har alltid vært min egen verste kritiker og var ikke helt overbevist, men jeg sendte inn teksten morgenen etter, bare minutter før fristen gikk ut. Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar. Redaktøren mente det var noe av det beste hun hadde lest på lenge og kåret den umiddelbart til vinner av konkurransen. Kaffemaskinen var i boks! Men det skulle vise seg at kaffemaskinen vi vant kom helt i skyggen av noe annet. Responsen.

 

Silhouette of hands in form of heart when sweethearts have touched

 

Da teksten ble lagt ut på nettet skjedde noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle få oppleve. Viral spredning av dimensjoner. I løpet av få timer haglet det inn tusenvis av anbefalinger, kommentarer, lovord og meldinger om tårer som rant i strie strømmer. Der og da gikk jeg inn i en slags euforisk lykkerus som jeg ikke forsto stort av. For hver gang jeg gikk inn og sjekket teksten på nettet hadde det dukket opp enda flere rørte tårer og anbefalinger.

Responsen tok meg helt på senga og jeg gikk bare rundt og smilte fra øre til øre. Jeg klarte ikke helt å forstå hva som foregikk, men likevel innså jeg at jeg muligens hadde noe. Redaktøren for mammasiden lurte på om jeg ville begynne å blogge for dem og meldinger fra gamle bekjente ramlet inn på sosiale medier og mail.

Alle de som trodde at jeg bare var en oppmerksomhetssyk klovn hadde sett at det var mer til hunden enn bare hårene. Smilene satt løst, lovordene likeså. Dette fikk meg til å innse at det var som min mor hadde sagt: Det fantes få pappabloggere der ute. Det er ikke så mange menn som tar til orde for papparollen i det offentlige rom og tør å by på myke sider ved seg selv.

Det er liksom noe feminint over det. Menn flest skyr slikt som pesten, man vil jo ikke fremstå som sårbar og svak. Huff, Gud forby. Det fikk meg også til å innse at mange trenger å høre hvordan det oppleves for oss menn å bli pappa for første gang.

 

 

Vi menn har en tendens til å holde følelsene stengt på innsiden og slike ting blir sjelden pratet om. Vi har ofte sterkere følelser enn vi forteller om til våre kjærester, venner og familie, men det er så vanskelig å få det ut. Det betyr at det sitter mange kvinner der ute som kanskje ikke vet hva mannen egentlig føler eller om han føler noe i det hele tatt etter at han ble far.

Det gjelder selvfølgelig ikke for alle, men som en generell hovedregel så er nok menn mer følelsesløse utad enn kvinner. Man trenger vel ikke å være noen ekspert for å komme med en sånn hypotese.

Plutselig hadde jeg åpnet opp en dør jeg ikke visste at fantes og på den andre siden ventet en helt ny verden. Jeg skjønte raskt at noen trengte å gi den moderne mannen en stemme. Noen måtte gi dagens fedre en stemme. Noen måtte gripe mikrofonen og snakke fatterns sak, fortelle om våre tanker, følelser, gleder og frustrasjoner. Noen måtte ta ansvar for de mennene som ikke tør å åpne seg for verden. Noen trengte å fortelle nybakte mødre der ute hvordan vi menn opplever tilværelsen som nybakte småbarnsforeldre fra en manns perspektiv. Og den noen så ut til å være meg.

 

 

Få dager etter at kaffemaskinen kom i hus, dro vi på sydenferie. Hele uken gikk med til å diskutere tanker og ideer om pappabloggen frem og tilbake. Jeg snakket hull i hodet på min stakkars kjæreste som hadde mer enn nok med å overleve i den grancanariske varmen. Vi rullet rundt på den lille pjokken vår gjemt under solskjermer og solkrem mens vi pratet om hva bloggen skulle hete, hva den skulle handle om og så videre.

Jeg skrev side opp og side ned med notater og ideer. Det begynte å gå opp for meg at jeg muligens hadde noe å fortelle verden tross min egen initiale skepsis. Alt jeg nå manglet var et passende navn. Så jeg gikk tilbake til teksten som hadde startet det hele, teksten som hadde vunnet oss en kaffemaskin og sparket i gang drømmen om en pappablogg. Og der fant jeg det. Ordet som definerte alle mine tanker, ideer og følelser i ett eneste ord.

Pappahjerte.

 

 

/ ... og resten er historie :-)

OBS: Teksten som omtales her og som ble startskuddet for denne bloggen, finner du her --> Min Historie

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Har du vasket hendene?

Har du husket å vaske hendene?

Og hva med deg da, har du vasket fingrene?

Hei franseleif, har du vasket hendene?

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Noen dager synes jeg ikke at jeg hører meg selv si annet enn den samme setningen igjen og igjen.

Man ønsker jo ikke å være en hysterisk småbarnsforelder, men samtidig: Har man først sett en 4-åring leke med meitemark og gjørme, for deretter å gå rett til middagsbordet for å spise spagetti med bare nevene, blir det fort til at man heier på en ekstra håndvask ;-)

For små barn skal klå på alt og ikke bryr de seg det spøtt om håndhygiene. Når de kommer hjem fra barnehagen ser det ut som de har vært i potetåkeren hele dagen, og det går ikke lang tid fra de kommer hjem til hendene har vært i vannskåla til hunden, på dosetet, under teppet, i nesa, i grusen og under skohylla. For ikke å snakke om den perioden man holder på men do-trening.

Jeg skjønner at det er kjedelig å måtte vaske hendene hele tiden, men samtidig får jeg meg liksom ikke til å la et barn sette seg ved middagsbordet med "do-hender". For hadde det vært opp til barna, kunne de gått rett fra å sjonglere kattebajs, til å spise middag ved kongens bord uten så mye som å børste av hendene på buksa.

Og etter mat er det på´n igjen med nok en håndvask, for alle som har sett en 4-åring spise pannekaker, vet at de ikke kan slippes løs på sofaen igjen uten en aldri så liten skrubb ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Barn har selvfølgelig null interesse for håndhygiene, så der får heller vi foreldrene ta ansvar. Og med tanke på antall ganger de små hendene vaskes i løpet av en dag, er det fint å velge en såpe som en streng mot basilusker, men mild mot hendene.

Dr Greve Mild & Parfymefri er en serie ekstra milde produkter som er spesielt tilpasset ekstra tørr og sensitiv hud. Perfekt for barn som har både tynnere og mer sensitiv hud enn voksne, og derfor bør beskyttes deretter. Og siden små barnehender gjerne vaskes ørten ganger om dagen, er det ekstra viktig at såpen er mild mot huden, uten å tørke den ut med parfyme og andre sterke stoffer.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I tillegg til håndsåpe, inkluderer Dr Greves Mild & Parfymefri-serie også flere skånsomme produkter, som deodorant, body lotion og dusjgelé. Alle produktene i serien er fri for parfyme, parabener og fargestoffer, og er dermatologisk testet på sensitiv hud.

Og det kommer godt med for oss voksne som gjerne vil at barna skal vaske hendene før de spiser, før de legger seg og etter hver gang de har klappet en padde. Selv om det selvfølgelig gjør oss til verdens kjedeligste masekopper ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Har DU husket å vaske hendene? ;-)

Ja, vi elsker arveklær!

Dæven steike for et engasjement! Da jeg skrev saken om at det finnes en snobbete elitisme rundt dette med at arveklær er for fattigfolk, hadde jeg aldri i verden trodd at det skulle bli mitt kanskje mest leste innlegg i år!

Men det bekrefter jo bare at dette faktisk er en greie og noe mange føler på. Og da er det så fantastisk å se at over 20 000 mennesker allerede har likt innlegget og står samlet for å si at: Ja, vi elsker arveklær!

 

 

Så får de snobbete fintfolka holde på med sitt, man da vet i hvert fall du og jeg og alle andre som kler barna sine i arveklær at dette heldigvis fortsatt er helt normalt og sunn fornuft. For i 2016 er det jaggu ikke lett å vite hva som er greit å gjøre lenger. I en tid da trær skjæres ned for å motvirke klatring og hus kles fra gulv til tak i puter, kan det være vanskelig å bli klok på noe som helst, så det er betryggende å se at arveklær i hvert fall står høyt i kurs.

Og som mange av dere skriver, så elsker jo barna ofte arveklær, for det gir dem plutselig muligheten til å gå kledd som en kul storebror eller hun tøffe jenta nedi gata som eide genseren tidligere. For min del handler arveklær også mer om bare penger og miljø, men å gå gjennom poser med arveklær har blitt en slags hobby. For det er seriøst som julaften hver gang man får en forsendelse med bæreposer og søppelsekker for inspeksjon.

For midt blant slitte bodyer og olabukser med lapper på knærne, finner man plutselig en håndstrikket genser med personlige detaljer og knapper valgt med omtanke og kjærlighet. Og plagg som det kan faktisk ikke kjøpes for penger. Smak på den, du! ;-)

Legger ved et bilde av en genser vi fant en gang, som vi synes var utrolig fin. Vi visste ikke hvor genseren kom fra, men den var innlysende håndlaget med søte knapper og personlig stil. Så da var det utrolig artig da jeg møtte min svogers søster på et slektstreff en stund senere og hun kunne fortelle at hun hadde sett et bilde på bloggen av genseren som hun hadde laget til sine barn og var veldig glad for at den fortsatt var i omløp :-)

Så takk til alle som har tatt til ord for å løfte arveklærne opp og frem. I dag flagger vi i arveplaggenes farger og roper ut et høylytt hurra for slitte knær og håndsøm :-)

 

Se den lille pluttisen a :-D

 

 

/ Ja, vi elsker arveklær!

Les også: "Arveklær er for fattigfolk"

* Følg Arvehjerte på Facebook *

Ny jobb og spennende uke!

Ikke bare har jeg fått meg ny jobb, men i morgen har jeg også et av årets desidert viktigste møter!

 

happy businessman with big head showing two thumbs up and laughing. funny picture over dark background

 

Vi går en kjempespennende uke i møte og jeg må bare dele et par ting med dere. La oss starte med det artigste først: Jeg har fått meg jobb!

Rett før helgen ble jeg nemlig kontaktet av et forlag som ønsker å gi meg muligheten til å prøve meg som oversetter av barnebøker! :-) Altså, hvis ikke det er å anse som en stor ære, så vet ikke jeg. Jeg gleder meg i alle fall veldig - og kommer selvsagt til å fortelle mer underveis.

Men så, over til ukens kanskje viktigste ting, for i morgen er det ENDELIG duket for et møte med de fantastiske folkene i Stine Sofie-stiftelsen! Denne dagen har jeg ventet lenge på, og det gjør meg både stolt og glad at de har gitt meg denne tilliten. For som jeg har sagt tidligere: Ingenting føles viktigere enn å hjelpe dem i deres arbeid for en barndom uten vold, frykt og misbruk.

 

Sweet Teddy bear with cup of coffee, hot chocolate or tea and cookie in heart shape on brown wooden background.

 

Andre ting som skjer denne tettpakkede uken, inkluderer en tur til Oslo på onsdag for å være gjest i podcasten Foreldremøtet, en telefondate med en journalist fra Se & Hør, og i tillegg skal jeg prøve å rekke et møte med en journalist fra Vestfoldavisene. Og akkurat mens jeg sitter og skriver dette, fikk jeg jaggu en mail fra svenske Expressen.se, som ønsker å publisere gårsdagens innlegg "Arveklær er for fattigfolk" og oversette det til svensk. Noe så kult! Tjena Sverige :-)

Men okei... i ærlighetens navn får man vel ta med noe negativt også. For da jeg var innom min gamle regnskapsfører i forrige uke for å hente noen gamle permer, fortalte jeg litt om mine nye rutiner nå som jeg har begynt å føre regnskapet selv. Det var ikke mange kontrollspørsmål som skulle til, før et løselig "Heisann sveisann" ble til et gravalvorlig "Kom tilbake neste torsdag, vi setter av to mann i tre timer"...

Viser seg nemlig at når en regnskapsfører spør om hvordan du organiserer bilag, får de stressflass og hjerteflimmer hvis du svarer:

- "Hulter til bulter. I en skuff. Et eller annet sted. Tror jeg.."

Men sånn bortsett fra det: En fantastisk uke!

 

Happy cheerful hipster man with a laptop sitting outdoors in nature, freedom and happiness concept

 

Og forresten.. Henvendelsen fra Se & Hør-journalisten minnet meg på at jeg fortsatt er med i kappløpet om å stikke av med den prestisjefylte prisen som Årets Blogger 2016! Men om jeg, en skarve pappablogger fra Larvik, skal ha sjanse til å hamle opp med de vakre, velfriserte kjendisene jeg konkurrerer mot, trenger jeg din hjelp.

Så hvis du synes jeg fortjener prisen som Årets Blogger 2016, ville det betydd uendelig mye for meg om du vil klikke her og stemme på meg.

På forhånd tusen takk :-)

 

/ Ha en strålende uke, folkens!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Arveklær er for fattigfolk

I dag fikk jeg høre noe av det teiteste jeg har hørt på lenge...

 

 

For i går skrev jeg en kort sak om at vi brukte lørdagskvelden vår på å sortere arveklær. Frua, meg og en stabel med gamle filler med ørten navn i nakken. Men så begynner det å tikke inn meldinger fra folk som synes det er så fint å se at vi bruker arveklær.

Først skjønte jeg ikke greia, men så viser det seg at arveklær har fått et navn på seg for å være fattigslig! At de som bruker arveklær er litt bomsete, for det er liksom litt status å bare kjøpe nytt. Og det er da jeg kjenner at det freser i topplokket...

For hva er det med folk?! Er ikke arveklær godt nok heller nå da? Har den sosiale elitismen kommet så langt at selv babyer skal fremstå som smykker? Greit nok, så er jeg for gammel og kjip til å forstå meg på veskejente-generasjonen, men her snakker vi altså om kleskode blant bittesmå barn og babyer!

Vær så snill a... Kan vi ikke bare for én gangs skyld tenke fornuft fremfor fasade?

 

family mother and child girl little helper in laundry room near washing machine and dirty clothes

Her mor, disse har jeg brukt én gang. Bare å kaste.

 

For arveklær er ikke fattigslig, det er smart. Dritsmart! Barneklær kan nemlig være ganske dyrt, dessuten trenger man store mengder av det. Barn vokser jo som kjent raskere enn bambus, og før de rekker å slite hull på buksa, er den blitt for liten.

Mange plagg ser jo fortsatt ut som de kommer rett fra butikken når de ikke passer lenger, men da skal man altså heller kaste dem enn å la andre få glede av plagget? Piss meg i øret!

Arveklær er ikke fattigslig, det er genialt! Det sparer penger, det sparer miljø og det gir masse glede. Det har spart norske småbarnsforeldre for millioner av kroner i generasjoner, og er en slags motvekt til bruk-og-kast-kulturen.

Tro meg, jeg er yngst i en søskenflokk av fire, jeg vet ett og annet om å spare penger på barneklær. For vi arver barneklær fra alle mine tre eldre søsken, og det er mye. Veldig mye. Og selv om mange av klærne har  3-4 ulike navn skrevet med tusj i nakken, så holder de koken og går rett i skapet.

Og vips så har man plutselig 5 nye bukser, 6 nye gensere, en vinterdress og 10 t-skjorter til kroner 0! Ja vel, så er det fint å kjøpe en del nytt, selvfølgelig skal man det, men hvorfor i all verden skal man brenne av en månedslønn på babybodyer og dukkesko hvis man ikke trenger..?

 

Skittentøy? Nei takk, kast det på dynga.

 

Men for all del: Kjøp gjerne alt nytt og pantsett huset for å kle barna i designerklær med press, men la nå for guds skyld folk få lov til å spare litt penger uten å måtte bli sett ned på! Det handler ikke å om å være fattigslig, men fornuftig. Dessuten er det veldig trivelig å være en del av arvekarusellen!

For nå som vi er på barn nummer to, får vi plutselig tilbake klær som vi sendte ut i loopen da plutten ble for stor for dem. Og det er SÅ trivelig å få tilbake gamle pysjer og favorittplagg som er innsvøpt i minner, og som nå er klar for en ny runde med en ny person.

Det er litt som en avart av julaften hver gang man mottar klær og med stor spenning åpner posene med klær for å se hva slags skatter som ligger skjult i dem. I tillegg til at det er kjempehyggelig å kunne sende plagg man er glad i videre til venner eller familiemedlemmer som trenger klær til barna. Penger spart er penger spart :-)

 

Hey hey, ny pysj med bare 3 navn i nakken? Score!

 

I denne sammenheng ønsker jeg å nevne at jeg nylig fikk en kommentar fra en leser som reagerte på at jeg i blant har samarbeid med annonsører som selger dyre barneklær. Hun mente dette kunne bidra til økt kjøpepress og en slags tanke om at kun dyrt er godt nok. Og det er synd, for jeg mener absolutt ikke at man trenger å kjøpe alt nytt, ikke i det hele tatt.

Her hjemme bruker vi MASSE arveklær og sparer mengder av penger på det. Men for de plaggene som virkelig gjelder, kan det være greit å kjøpe kvalitet. Slik som forede vinterstøvler, ullundertøy og regntette parkdresser. Min erfaring er også at klær av litt høyere kvalitet ofte holder lenger, slik at de på langsikt faktisk ikke blir så mye dyrere likevel. Slik som noen av 4-åringens uteklær som nå er arvet videre til 2-åringen og fortsatt ser ut som nye.

Men for de resterende 95 % av det fjellet som er barnas klesforbruk i løpet av et år: Arveklær for alle penga! Så kan de fjåsepeisene som rakker ned på arveklær si hva de vil, for de folka tar feil. Arveklær er genialt :-)

 

Fra forrige runde med arvesortering. Sjekk hu i vippestolen a! :-)

 

Les også:
- "Arveklær - et pyramidespill"
- "Sannheten om arveklær"

* Følg Arvehjerte på Facebook *

Lørdag kveld i et småbarnshjem

I går lå vi på sofaen med macen på fanget og så den siste, dagsferske episoden av Skam. Og jeg tenkte: Dette kan jeg relatere meg til. Jeg elsker Skam og jeg skjønner greia. Ja vel, så går vi kanskje ikke på videregående lenger, men dæven heller, alt dette føles relevant! Hipp hurra, jeg er fortsatt ung og litt kul.

I dag er et lørdag og mens alle de unge og kule er ute og fester, har vi satt av hele kvelden til å sortere arveklær og se på Skavlan i reprise.

... plutselig var man ikke fullt så ung og kul likevel ;-)

 

 

/ Men du og du så mange fine strikkagensere!

* Følg Gæmlishjerte på Facebook *

Svigerfars drøm

Etter at jeg postet innlegget om min herlige svigermor i går, er det mange av dere som har spurt meg om den rare koppen på slutten av innlegget. For hva er det egentlig bilde av? Er det virkelig meg i undertøy? Og hvorfor i all verden har jeg et lettkledd bilde av meg selv på kaffekoppen?

Det er faktisk en litt søt historie.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bildet er sniktatt av Christina mens en sliten babypappa tar seg en velfortjent cowboystrekk på et glovarmt hotellrom på Gran Canaria.

 

For jeg husker veldig godt første gang jeg møtte svigermor og svigerfar. Det var på en middagsvisitt i Larvik vinteren 2011. Jeg hadde ikke vært sammen Christina så fryktelig lenge, men likevel var jeg blitt invitert på min første familiemiddag. De ble nok skeptiske da de hørte hun hadde funnet seg en Oslogutt.

Og verre skulle det bli, for jeg innså fort da jeg møtte dem at svigerfar og jeg er støpt i to vidt forskjellige former. Han er en skikkelig manns mann av den gamle skolen som har full kontroll på alt, og kan bygge en bil bare du gir ham en skrutrekker. Jeg derimot...

Og det kom fort frem under middagen. For selv om jeg hadde kommet dit for å imponere fletta av dem og raskt bli akseptert som en av deres egne, skjønte jeg fort at det kom til å bli vanskelig. For som seg hør og bør når svigerforeldre møter sin vordene svigersønn for første gang, ble det like mengder dobbeldate som et slags jobbintervju/avhør.

For når det kommer en vimsete Oslogutt på døra og prøver å gjøre krav på datteren din, ja da spør du om alt. Spesielt svigerfar, som virket veldig nysgjerrig på å finneut hva slags fyr dette var. Litt på samme måte som du blir kredittsjekket av banken. Men svarene han fikk må ha skremt vettet av ham.

Renta på lånet mitt? Øh, liiiitt usikker. Hvilken strømleverandør jeg bruker? Tja... Si det. Om jeg har pensjonsordning på jobben? Jo, jeg håper da det. Hvor jeg har forsikring? If. Eller Gjensidige. Eller vent... kanskje begge. Hvilket år foreldrene mine er født? Øøh... 2011 minus 67-ish, blir.. ja... pass. Og sånn fortsatte det hele veien.

For å si det sånn, hadde han vært en bank, ville jeg aldri fått lånet. Jeg var ikke engang helt 100 % sikker på hvilket fylke vi var i. Jeg visste bare at jeg var ganske sulten, veldig nervøs og skikkelig forelsket i datteren deres.

Men det holdt. For selv om jeg kanskje ikke var helt det de hadde forventet i en dattertjuv fra storbyen, så må jeg ha klart å egle meg innpå dem med tiden. Jeg fikk komme tilbake, og etter hvert ble jeg til og med invitert på tur til familiehytta.

Selv om jeg aldri var helt sikker på hvor jeg hadde dem i starten, så må jeg ha gjort noe riktig. For på julaften, bare to år senere, fisket jeg frem en pakke fra under juletreet med påskriften: "Fra: Svigerfar. Til: Svigersønn".

Inni pakken fant jeg denne:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Om gaven er ironisk ment eller ikke, sier historien ingenting om. Kopp er kopp :-P

 

 

 

/ God jul! Med vennlig hilsen, Svigerfars drøm

Les også: "Svigermors supertriks"

* Følg Svigerfarhjerte på Facebook *

Svigermors supertriks

Jeg vet at det er vanlig å hate svigermoren sin altså, men i dag kunne jeg seriøst kastet meg om halsen til min svigermor og gitt henne verdens største klem! :-)

I dag tidlig våknet jeg nemlig opp småsyk, trøtt og uggen i halsen. Jeg slumpet meg ned trappen, usikker på om jeg kom til å overleve dagen, og stabbet tankeløst mot kaffetrakteren som en zombie. Men så, da jeg kom bort til benken, ble jeg møtt av dette:

 

"Peter! Sett i støpsel, trykk på knappen. Det er sånn vi gæmmliser gjør klar (kvelden før). Vipps er kaffen klar "før" du våkner :-) Svigermor :-)"

 

 

 

Herregud, Svigermor - så genialt! Dette må hun ha fikset da hun var innom her i går. Og vips, så var denne dagen plutselig ørten hakk bedre.

For å preppe kaffemaskinen kvelden før, er jo noe helt annet enn å rote rundt på morgenkvisten. Famle rundt i blinde etter kaffe, vann og filter, med øya på halv tolv og et hode surret i bomull. Men dette blir det slutt på nå, for nå skal Svigermors Supertriks bli min faste kveldsrutine. Og neste morgen: Inn med støpsel, trykke på knapp, ferdig butikk - sweet baby Jesus!

Som sagt, så vet jeg at det er vanlig å hate svigermoren sin og alt det der altså, men det er bare så fryktelig vanskelig når man har en svigermor som gjør ting som dette :-) :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Svigermor <3

* Følg Kaffehjerte på Facebook *

Legge seg likt som barna?

Det er rart med det, men jeg tenker den samme tanken hver eneste kveld jeg ligger på senga og leser for 4-åringen: "Å herregud, det hadde vært deilig å legge seg nå!"

Og mens jeg ligger der og leser eventyr og prompebøker, blir jeg bare trøttere og trøttere. Gjespene kommer som rier og øyelokkene legger på seg 40 kilo. Så ligger jeg der med tårer i øynene og kjemper en desperat kamp mot søvnen.

 

 

Noen ganger taper jeg midtveis og sovner et lite sekund, bare for å bli vekket av en bok som kræsjlander i neserota eller 4-åringen som klager på at jeg har fått "sovepust".

Til dags dato har jeg aldri klart å faktisk gjøre det, men en vakker dag håper jeg å faktisk klare det. Legge meg likt som barna. Det høres jo helt euforisk ut.

Men det fordrer både at jeg skal ha gjort ferdig alt som står på voksenlivets evigvarende to-do-liste for kvelden. I tillegg må jeg klare å overvinne den kanskje mest slitsomme apen jeg har på ryggen. For jeg har nemlig notorisk lakenskrekk og vil komme opp med en hvilken som helst unnskyldning for å aldri legge meg. Og jeg er god til det, så sjeldent vil jeg komme meg i seng før lenge etter at det allerede er for sent.

Så våkner jeg opp sliten, uggen og trøtt som en rumpepinne, mens jeg bruker den første timen av dagen på å sverge at jeg skal legge meg tidligere til kvelden. Men så kommer kvelden og da kjører vi samme tralten som alltid. Alltid.

Men en vakker dag skal jeg klare det! Kanskje ikke i dag, kanskje ikke i morgen, men en vakker dag. Kanskje neste uke? Tenk så deilig a! Våkne opp etter typ 13 timers søvn og føle seg som en ubrukt tannbørste! Herregud, jeg husker den følelsen. Følelsen av å være uthvilt altså. Uthvilt... Det absolutt mest fremmede og ettertraktede fremmedordet blant overtrøtte småbarnsforeldre ;-)

Å føle seg uthvilt er én ting, men å sove i 13 timer? Det har jeg ikke gjort siden 2006 etter en særs fuktig kveld på en studenthybel i Japan, men det er en helt annen historie ;-)

 

 

 

/ Natta ;-)

* Følg Sovehjerte på Facebook *

Risikere livet for en snap?

I går skrev Christina om den veldig skremmende hendelsen der hun og lillesnuppa vår nesten ble påkjørt av en eller annen idiot som satt og fiklet med mobilen sin bak rattet.

Nå som vi har kommet over det verste sjokket, tenker jeg ikke å skrive en lang raljering til vedkommende, men heller se fremover og tenke konstruktivt.

Men for å få i gang praten her, blir noen nødt til å kaste den første steinen. Det kan godt være meg, for helt ærlig: Jeg gjør det selv. Jeg har også den livsfarlige uvanen at jeg kan sjekke mobilen mens jeg kjører, og ofte er det av de mest idiotiske grunner!

For det er aldri noe viktig, bare sjekke en snap eller skrive en rask melding. Det er selvfølgelig helt forferdelig å innrømme noe sånt, men om vi skal komme noen vei, kan vi ikke bare dytte skylden over på alle andre. Jeg er også, i blant, en livsfarlig bilist.

Og for hva? Risikere eget og andres liv for en snap?!

 

Taking pictures with smart phone of woman in car. Close up of camera phone showing photo of happy smiling woman driving in retro car.

 

Man tenker jo at det går så fort, jeg skal jo bare sjekke noe kjempekjapt. Men i en bil burde man aldri gjøre annet enn å være 100 % fokusert på veien. For det er risikabelt nok som det er, om ikke man skal ta bind for øynene i tillegg.

Etter at jeg har pratet mye med Christina om hendelsen og lest innlegget hennes i går, har det slått meg: Hvorfor er ikke mobilbruk bak rattet en obligatorisk del av kjøreopplæringen? Det hadde jo vært et perfekt innslag på glattkjøringsbanen!

For det er lett å si at mobilbruk i bil kan være skummelt, noe helt annet er å oppleve når det går skeis. For det hadde det gjort. Garantert. Jeg tenker at 9 av 10 ville pløyd ned pappelgen på første forsøk og dermed fått realiteten slengt rett i fleisen.

Til nå har jeg bare hørt innspill om at man vurderer å høyne boten for mobilbruk bak rattet, som sikkert ville gitt en preventiv effekt, men jeg tror ingenting ville fungert bedre enn den avskrekkende effekten av å dundre sidelengs inn i pappfigur halvveis i en tekstmelding.

Derfor har jeg bestemt meg for å ta denne saken videre! Så nå prøver jeg å komme i kontakt med NAF og kjøreskoler i nærheten for å få bli med en dag på glattkjøringsbanen med mobilen bak rattet.

Jeg ønsker at både Christina og jeg får prøvd oss i kontrollerte omgivelser, for å se om mobilfikling gir økt risiko for kollisjon med pappelg eller ikke. Jeg gjetter på JA.

Alt vil selvfølgelig bli filmet og dokumentert her på bloggen. Hvis resultatet blir skikkelig hårreisende, får jeg vurdere å sende en mail til Erna, for dette må vi faktisk få en slutt på.

Men frem til da: Vær så snill. Hvis du befinner deg bak rattet på en bil og kjenner at det klær i mobilfingeren, tenk over dette: Er det verdt å risikere livet for en snap? Sannsynligvis ikke.

 

Young woman using the phone in her car

 

/ Don´t snap and drive

Les også: Kona til - "I går smalt det nesten"

* Følg Mobilhjerte på Facebook *

Kjendisfest og trekant

I kveld var jeg på kjendisfest i Oslo og det endte med en skikkelig trekant... ;-)

 

 

For i kveld har jeg vært på lanseringsfest i Oslo for boka til Espen Hilton. Absolutt verdt en tur til Oslo for å se Espen skinne på scenen, høre litt mer om hans historie og selvfølgelig skaffe meg en signert bok. Så nå er jeg supergira på å gå i gang med boka, som jeg har blitt fortalt er Norges aller første selfie-bok med hele hans historie fra mobbeoffer til toppblogger.

Ikke bare det, men jeg har jaggu klart å kapre to sider med spalteplass i den også, haha!

 

The man of the hour, Mr. Espen Hilton :-)

 

 

Dessuten fikk jeg hilst på en av mine favorittpersoner, Kristin "StyleConnection" Gjelsvik og møtt gubben hennes for første gang (fy flate for en trivelig fyr!). Men småsyk og edru som jeg var, kjente jeg at det var greit å ta kvelden tidlig. Ingen grunn til å feste natten lang når man tross alt har verdens kjedeligste kjøretur (Oslo-Larvik) foran seg.

På vei til bilen gikk jeg tilfeldigvis forbi en bokbutikk og så at boka til Sophie Elise endelig har kommet ut også, så da kjøpte jeg like godt den óg.

Så mens resten av kjendiseliten og alle de kule partyløvene skåler i gratis champagne og gjør fiskemunn til kameraet, skal jeg ta meg en kopp te, kanskje et lite rundstykke, krølle meg ned i dyna og nyte en fresk trekant med Espen Hilton og Sophie Elise på sengekanten.

Håper ikke Bukkene Bruse blir sjalu for at jeg leser noe annet for en kveld ;-)

 

 

/ Let´s get it ooooon <3

* Følg Bokhjerte på Facebook *

P.S. Denne teksten er ikke sponset, jeg har betalt for begge bøkene sjæl ;-)

En uke uten banning - Kommer hodet til å eksplodere?

Så har det altså skjedd. Etter snart 35 år med en munn så grov at den burde hatt 18-årsgrense, har jeg endelig gitt meg selv en skikkelig utfordring: Slutte å banne. Men hvordan i all verden skal jeg klare det?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For som jeg skrev i går, innser jeg at det er litt ugreit om barna begynner å adoptere vokabularet til far sin, og derfor har jeg siden i går gitt meg selv utfordringen om å klare å slutte å banne!

Ja, i hvert fall for en periode da. La oss si en uke. Det høres kanskje enkelt ut, men problemet er bare at jeg har prøvd å slutte å banne før, og det ender alltid på samme vis. Selv om jeg klarer å bite i meg banneordene for en stund, så er det ikke som om det går over. Ordene legger seg bare på vent i hjernen. Og for hver gang jeg biter det i meg, blir det mer og mer stappet der inne. Se for deg å dryppe en og en dråpe i en vannballong...

Det kan gå noen timer, kanskje en hel dag, men før eller siden mister jeg en kopp i bakken eller sparker borti et stolbein, og da sprekker ballongen. Og den banneregla som kommer rennende ut da... Gud bedre.

Men vi får se. Så langt har det gått over all forventning og bare én gang har jeg latt gamle uvaner ta overhånd. Det skjedde da vi skulle levere i barnehagen i dag, men aldri kom oss av gårde fordi vi stadig måtte lete frem mer klær som barna skulle ha med. Og da jeg endelig trodde vi var klar, kom Christina løpende med enda mer klær i armene...

- Seriøst?! Er det føkkings mulig å ha med SÅ mye klær hver eneste dag?!

Men til mitt forsvar: Hva skjer med klær i barnehagen for tiden? Jeg skjønner at det er både litt høst og litt vinter oppå hverandre altså, men man kan jo bli helt gal av all kleslogistikken!

Klær til ditt, klær til datt. Varme inneklær, litt tynnere inneklær, lue, sokker, vanter, bukser, genser og gjerne dobbelt av alt. Dress meg hit, dress meg dit, regntøy, støvler, ekstra støvler hvis de andre blir våte, og alt annet man skulle trenge i tilfelle snø, storm, orkan og/eller atomkrig.

Så ja.. dette blir interessant. Men jeg tror det skal gå bra, så lenge jeg ikke sparker borti et stolbein eller at været ikke blir spesielt mer skiftende ;-)

For hvis det plutselig blir litt varmere og vi må begynne å pakke sommertøy oppå alt annet, ja da kommer jeg til å måtte sende ut et nabovarsel om å holde seg for ørene ;-)

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ 1 day and counting ;-)

Les også: "Små barn og grove gloser"

* Følg Bannehjerte på Facebook *

 

Små barn og grove gloser

- "Hva i all verden var det du sa for no?!"

Jeg er oppe på badet sammen med barna idet jeg plutselig får bakoversveis!

Young funny surprised cat closeup isolated on white

 

Frem til nå har jeg latt barna få se og høre på stort sett hva de vil på youtube. Det går jo uansett bare i ganske uskyldige ting, rare indiske barnesanger, dyr som promper og gummibjørner på syre. Men i kveld innså jeg at det er på tide å dra i brekket.

For mens barna fylte rommet med badeskum og pappa ryddet litt i tannbørster og kremer, kom det plutselig noen gloser fra plutten så grove og upassende at de burde hatt 18-årsgrense. Han var ikke sint eller noe, det ramlet liksom bare ut av ham. Så fortsatte han å pusle med badeskummet som om ingenting hadde hendt, mens jeg sto der med bakoversveis og kjeven ute av ledd.

Jeg er absolutt ikke prippen på sånt altså, men det får vel gå en grense når det kommer til gloser så saftige at jeg ikke ønsker å gjengi dem her på bloggen engang ;-)

 

Shocked Man On The Couch at Room

Hva kalte du bikkja?!

 

Men samtidig som jeg fikk meg en real støkk, så er jeg også litt lettet. For til nå har jeg fryktet at min manglende evne til å slutte å banne, en vakker dag vil føre til at barna begynner å prate som sjømenn, men så ser det altså ut til at youtube har kommet meg i forkjøpet.

Så nå tror jeg kanskje det er på tide å begynne med litt lett sensur, for det er søtt å høre små barn synge med til "jeg er en gummibjørn" eller "johnny johnny, yes papa", men ikke fullt så søtt når de plutselig begynner å adoptere enkeltord fra sanger så grove at de kun hører hjemme i Nord-Norge.

Det er vel egentlig en passende anledning for å begynne å ta meg selv i nakken også. For jeg innser jo nå at det ligger mye sannhet i at "små gryter har også ører", og det siste jeg trenger er en telefon fra barnehagen om at sønnen min snakker som om han kommer rett fra Rorbua.

 

/ Med vennlig hilsen, plutselig hårfeste i nakken

Les også: "Barnas 15 rareste youtube-favoritter"

* Følg Bannehjerte på Facebook *

Pastillen som reddet dagen

Her kommer en solskinnshistorie om en hyggelig dame, en pastill og hendelsen som reddet gårsdagen :)

 

Gingerbread cookie men in a hot cup of cappuccino

 

For i går var jeg på en liten handlerunde med en trøtt og småsyk plutt. Vi måtte innom et par butikker for å kjøpe mat og gjerne en ny paraply, og først ut var Jula. Der fant jeg en snedig liten boklampe og litt annet jall. God start! På vei ut døren, fisket plutten med seg en pastill fra kurven de har liggende ved kassa.

Så bar det inn på matvarebutikken ved siden av, for å handle litt middag og kaffe. Underveis i handlerunden ble vi stoppet av et trivelig par som ønsket å ta en selfie med yours truly (hei til dere), men midt oppi alt rabalderet mistet plutten pastillen sin, som gikk i bakken og knuste.

For en småsyk plutt var dette alt som skulle til for at verden, som pastillen, gikk i tusen knas. Han gråt utrøstelig, men heldigvis var vi fortsatt bare vegg i vegg med Jula, så da ble vi enige om å gå tilbake og spørre om en ny pastill. Så tørket vi krokodilletårer og handlet ferdig, før vi gikk tilbake på Jula med hendene fulle av bæreposer.

Vi hadde riktignok vært innom 15 minutter tidligere, men jeg ønsker ikke å være en gribbete grådigper og lurte derfor på om det kanskje fremsto litt frekt å komme tilbake for flere pastiller. Samtidig hadde jeg hendene fulle av frysevarer og pastasaus og ønsket liksom ikke å kjøpe noe bare for å kjøpe noe. Så vi tok en snarvei gjennom butikken, møtte den samme kassedamen som tidligere og spurte ydmykt og halvt unnskyldende:

- Eh, atte han mistet pastillen i gulvet, så vi lurte bare på om vi kunne ta en ny?

Hun kunne vært kjip og sagt at det kun er én til hver for sånn er reglene og bla bla bla. Hun kunne sagt nei eller et motvillig ok, men hun gjorde ikke det. Hun så på oss med et lurt smil, kastet seg rundt og gravde opp en neve med pastiller som hun ga oss med et smil. Plutten gjorde øyne så store at man skulle tro han hadde sett en ufo.

Og jeg blir bare så utrolig glad når jeg møter sånne folk! Folk som gjør verden til et bedre sted. Som vet verdien av et barns smil og som finner oppriktig glede i å gjøre andre glad. Så er det helt sikkert mot firmaets sukkertøypolitikk å gi barn mer enn én pastill, men å ha personer som henne i kassa, gir mer verdi enn noen mengde med pastiller noensinne kunne klart.

Så dagens stjerne i taket og enorme porsjon med gratisreklame går ut til JULA i Larvik og den fantastisk hyggelige damen som satt i kassa i går. For en neve sukkertøy er en liten pris å betale for et barns helhjertede smil, og som jeg sa til henne da vi dro: "Nå kommer det til å gå gjetord om deg i huset i dagevis", og tro meg: Det gjør det ;-)

 

 

/ Smil til verden, så får du smil tilbake :-)

* Følg Pastillhjerte på Facebook *

Verdens beste omelett?

/ sponset innlegg

- "Å herregud, det er den beste omeletten jeg noensinne har smakt!!"

Som kokk er det vanskelig å ikke bli litt høy på pæra når man får høre noe sånt. Og jeg er faktisk helt enig, for helt på slump og tilfeldigheter tror jeg seriøst jeg klarte å lage tidenes beste omelett!

Og det er ikke verst, med tanke på at omelett jo i utgangspunktet er ganske kjedelig mat, men har man litt flaks og trikser og mikser med et par ingredienser, så kan man altså ende opp med trampeklapp og bølgen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Oppskriften finner du lenger ned :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Se den lille snoken, haha!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke stjæl maten til pappa mens han poserer har jeg sagt! :-)

 

I omeletten hadde jeg byttet ut vanlige pølser med soya-chorizopølser, og man skulle jo selvfølgelig tro at noen ville reagere på det, men nei. Ikke en sjel! Jeg tror ikke selv Hellstrøm på en god dag ville smakt at det var noe annerledes med pølsene.

Akkurat det der har overrasket meg stort etter at vi tok utfordringen om å ikke spise kjøtt i hele oktober. For alt vi har laget i det siste, enten det gjelder vegetariske chorizopølser, soyapølser, burgere, schnitzler, "kjøttboller" eller "kjøttdeig" - det smaker seriøst bedre enn kjøtt!

Ikke skjønner jeg hvordan det er mulig, men det har vært en stor opptur for meg som hadde sett for meg at en kjøttfri måned ville bli preget av trauste middager og smugspising av salami i bilen ;-)

 

Slik ser schnitzlene ut forresten... Omnomnom! (bilde: Hälsans Kök)

 

Her må jeg bare gi en gigantisk tommel opp til Hälsans Kök som har gjort overgangen til en lek. For med to små barn i hus, er det fint å kunne servere den samme maten som før, bare med en liten endring som ingen av barna har lagt merke til enda. Og derfor har produktene fra Hälsans Kök vært både tidsbesparende og helt geniale for oss.

Enda kan jeg ikke helt forstå hvordan kjøttfri mat kan smake like godt som / bedre enn kjøtt, men oppskriften jeg lagde i helgen er levende bevis. Prøv selv! Du kommer til å få deg en smaksrik overraskelse og trampeklapp på kjøpet ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mattyven gir seg ikke, haha!

 

VERDENS BESTE OMELETT

  • 5 egg
  • 1 løk
  • ½ boks mais
  • 3 soya-chorizopølser
  • 1 klatt smør
  • 5-6 småtomater
  • ½ spisspaprika
  • 1 ts pizzakrydder
  • En neve parmesan
  • En klype salt

 

Slik gjør du:

  1. Finkutt løk og fres i smør til den blir blank.
  2. Hakk opp frosne pølser og varm opp med løken.
  3. Finkutt paprika og hiv oppi sammen med mais og småtomater delt i to.
  4. Knekk egg i en skål og pisk sammen med en gaffel. Hiv oppi.
  5. Tilsett pizzakrydder og litt salt.
  6. Stek, snu, stek igjen. Riv over parmesan mot slutten.
  7. Serveres gjerne med en fresk salat, sånt blir det god stemning av.
  8. Server, nyt, motta trampeklapp og bølgen ;-)

 

Til retten anbefales det å prøve soya-chorizopølsene fra Hälsans Kök. Jeg klarte i hvert fall ikke å holde verken gjester eller barn unna matfatet, haha!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mmmm, parmesaaaan.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

... og nå er det din tur, muttern. Gi meg den omeletta!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Itt no kjøtt, bare god smak og goooood stemning :-)

 

/ Bånn apetitt, master chef ;-)

For flere inspirerende tips og oppskrifter --> Sving innom Hälsans Kök

>> Følg Hälsans Kök på Facebook <<

Dagens gullkorn - Ballongen

Muffins til frokost og haraball til kvelds, i går var det feiring og full pinne hele dagen lang. Men for en overivrig 4-åring kan det visst være litt vanskelig å innse når festen er slutt. Enten det eller så var han rett og slett bare ruset på sukker da han skulle legge seg..

Vi rakk såvidt å åpne den første boka før han begynte å gjespe og signalisere at det var på tide å parkere hesten for dagen. Hodet kræsjet ned i puta og jeg hadde ikke så mye som skrudd av lyset, før han begynte å puste som en flodhest. Men hjernen hans var nok fortsatt på fest, for da jeg lente meg inn for å si natta...

- "Natta da, plut-"

- "Åh!" ropte han sjokkert.

- "Hva er det, hva er det?" skvatt jeg til.

- "Å ja, det er deg" sa han og pustet lettet ut, før han fortsatte:

- "Jeg trodde du var en ballong."

 

Deretter sovnet han tvert :-)

 

 

/ Mindre kake neste gang ;-)

* Følg Ballonghjerte på Facebook *

Endelig kan jeg hjelpe "Ida"

Kjære følgere: Jeg har noe veldig stort å fortelle dere, og dette føles som den rette dagen å gjøre det på.

 

Candle light and hearts in the background

 

For etter at jeg delte "Idas historie" tidligere i år, har jeg ikke fått ro i sjela. Den hjerteskjærende historien om den lille jenta, satte dype spor i meg. Det samme gjorde den hjertevarmende responsen fra dere lesere. Så til de grader at det etterlot meg ydmyk, usikker og redd for hvordan i all verden jeg skulle klare å håndtere å jobbe videre med et så viktig og vanskelig tema.

Og det har tatt tid, altfor lang tid. For det er et tema jeg sliter veldig med å skrive om, men samtidig: Ingenting føles viktigere. For akkurat her og nå, sitter jeg og ser rett på det som betyr alt for meg: En babycall med et sovende barn i en trygg og god seng.

En liten jente som akkurat har feiret bursdag og hatt sitt livs beste dag. Men samtidig som hun har hatt tidenes beste dag, kan dette ha vært et annet barns verste dag noensinne. Kanskje med vold, kanskje med misbruk. Kanskje med begge.

 

 

Det er selvfølgelig fristende å vende det døve øret til og late som ingenting, men den dystre realiteten er at mange små tasseladder går en barndom i møte full av vold, frykt og misbruk. Og vet du hva, det må jeg faktisk skrive om. Ikke bare nå, men fra nå. For hva i all verden skal jeg med denne bloggen om jeg ikke bruker den til å gjøre det jeg kan for å hjelpe de som trenger det mest?

 

Senior man and baby holding young maple tree in hands against spring green background. Environmental protection concept

 

Men jeg trenger veiledning for å gjøre dette riktig, for jeg ønsker ikke å igangsette en heksejakt, men hjelpe flest mulig på best mulig måte. Derfor er det meg en stor glede å fortelle at Stine Sofie-stiftelsen har takket ja til å hjelpe meg med dette :-)

Bloggen vil fortsatt være den samme gamle kosekroken med hverdagskjærlighet og fjas, men samtidig ønsker jeg med jevne mellomrom å bidra i deres arbeid for en barndom uten vold. For hvis ikke jeg bruker min stemme som en av Norges største foreldrebloggere til å hjelpe barn i nød, hvem vil vel gjøre det da?

For her jeg sitter og ser på en liten tutte som ligger og sover trygt i senga si, føles ingenting viktigere enn det.

 

 

Les også. "Evig arr på sjelen" (Idas historie)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Høy som et fjell og plutselig far

Tenk at det er 2 år siden jeg prøvde lystgass for første gang. Da jordmor gikk ut av rommet og far så sitt snitt til å ta et sniff. 30 sekunder med raveparty og plutselig tilbake på fødeavdelingen igjen.

2 år siden jeg betalte skjorta for en elendig porsjon pastasalat, bare for å bli avbrutt midt i måltidet av noen som banket på livets dør.

2 år siden jeg leverte inn en hvalross og fikk en baby i retur.

Og her sitter vi nå og spiser muffins på sengekanten og synger hurra meg rundt og venter på gjester. For deg! Deg, du lille bolle, som sjekket inn på livets facebook for bare to små år siden. Og jeg tenker i blant at du fortsatt er en liten baby og at du ikke skjønner stort av alt som foregår rundt deg, men du forstår. Jeg så det nok når vi overrasket deg med gaver, muffins og ballonger på senga i dag. Stolt som en hane og glad som en laks.

Og dette er bare starten, for hele denne dagen har vi satt av til å feire deg. Ingenting annet, bare deg og kaker. Ingen dårlig søndag, det ;-)

Så gratulerer med dagen, lille snupp, i dag blir det Marcus og Martinus på repeat ;-)

 

 

/ Hipp hipp!!

* Følg Bursdagshjerte på Facebook *

Stressball og geipefjes

- Vi skal i hvert fall ha sushi og pizza!

Vi rekker ikke engang å sette oss i bilen, før 4-åringen begynner med krav og forslag om hva vi kunne kjøpe til lillesøsters 2-årsdag i morgen. Men... sushi?

Ja vel, så har jeg skrevet på bloggen at han skal få kjøpe hva som helst, men jeg kan liksom ikke se for meg at romtemperert sushi står øverst på ønskelista til lillesnuppa. Så vi blir enige om å ta sushi til middag i dag og pizza i morgen.

Etter hvert som vi nærmer oss sentrum, trenger vi en slags grovplan. Jeg spør til det lille bustehodet i baksetet:

- Har du tenkt på noe du ønsker å kjøpe enda eller?

- Jepp!

- Åh? Så bra! Hva da?

- Sparkesykkel!

Og det er et strålende forslag! Ikke bare fordi vi enda ikke har kjøpt egen sparkesykkel til lillesnupp, men også sparkesykkelen hans har blitt ødelagt og vi trenger en ny. To fluer i en smekk, smart han der.

Men så er det også midten av oktober og i den første sportsbutikken vi besøker, har ski for lengst tatt over for sykkel. Men på vei ut døra får plutten øye på en myk, grønn og klissete ball som fanger hans oppmerksomhet. En stressball for idrettsutøvere.. Jepp, en sånn må vi visst ha. To! En til hver ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så krutter vi videre og svinger innom en sykkelbutikk. Kanskje de har sparkesykler? Nix. Men de har noe enda bedre: Balansesykkel! For til nå har det bare gått i støttehjul og sparkesykler, og når plutten setter seg på sykkelen ser jeg at han har balanse som en full sjømann i motvind.

Men etter bare en liten testtur ser jeg hvordan ferdighetene skyter til værs og jeg innser at tiden er moden for at han blir stødig som banken og tar opp lillesøster som læregutt på balansesykkel. Dessuten er de på tilbud. Ka-ching!

 

They see me rollin´

 

Vi ser oss egentlig fornøyd, men ikke før en liten svipptur innom lekebutikken. Der finner vi en kurv og går bananas i "nipsehylla". Det ender med en hel gjeng ulike rariteter og gjerne dobbelt opp av det meste.

Myke klemmedyr, plastfrukt til lekekjøkkenet, såpebobler, diamantsmykker med navn og litt annet fjas.

 

Anyone for sjøpølse?

 

Bling bling!

 

Og etter en lang diskusjon om hvorfor vi ikke kan kjøpe klinkekuler til en 2-åring blir vi enige om å raske med oss en smileyleke med geipetunge og si oss fornøyd. Oppdrag utført!

Etterpå ble det sushi som avtalt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så i morgen er det ett stykk nybakt 2-åring som best bør smile som en sol, hvis ikke kommer jeg til å kapre den nyinnkjøpte balansesykkelen og rulle meg en lang tur ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Hipp hipp!

* Følg Balansehjerte på Facebook *

Bursdagsshopping med storebror

I morgen har lillesnuppa bursdag, og i dag har jeg gitt storebror en skikkelig artig utfordring. For vi har ikke kjøpt gave enda og det tenkte jeg at HAN skulle få lov til å stå for!

 

jack russell dog as a surprise, singing birthday song like karaoke with microphone ,behind funny cake, wearing red tie and party hat , isolated on white background

 

Vi setter oss bare i bilen og kjører mot Larvik, så tar vi det derfra. Jeg har ikke tenkt til å legge noen føringer, men bare la ham kjøre løpet. Hvis han ikke har noen sterke meninger, suser vi på et kjøpesenter der mulighetene er mange, men for min del kan vi like gjerne kjøpe en palme på Plantasjen som en grillpølse på Shell. Det får bli opp til ham.

Men klart, et visst budsjett må vi jo ha, for han kan jo ikke kjøpe en fullblods veddeløpshest heller, men sånn bortsett fra det, er det fritt vilt. Og helt ærlig vet jeg ikke hvem som synes dette er mest moro, for jeg er skikkelig spent på hva han finner på!

Jeg skal la ham stå for valg av butikk, om det blir mat, klær, leker eller hva enn han måtte komme opp med. Da jeg nevnte det for ham til morgenen, svarte han raskt at han i hvert fall ville kjøpe sushi, så det er absolutt grunn til å være spent, haha!

Så nå blir det å komme seg ut av joggebuksa og ut i bilen, for en aldri så liten oppdagelsesreise. Dette blir gøy! Nytt innlegg med gaven/gavene kommer selvfølgelig i kveld. Så krysser vi fingrene for at det verken blir sushi eller veddeløpshest ;-)

 

Happy laughing little girl, adorable toddler in a colorful party dress, holding many birthday presents, opening boxes decorated with ribbon and bow, excited to celebrate a family holiday

 

/ Road trip!

* Følg Bursdagshjerte på Facebook *

Who the fuck is pappaen til Stian?

Jeg tenker meg ikke alltid sjeldent om før jeg prater. Oftest går det ganske greit, men noen ganger kommer det helt feil ut og kan potensielt føre til ganske beklemte situasjoner. Slik som i dag.

Vi hadde akkurat vært i barnehagen og hentet barna. På vei ut porten sto det to jenter og heng nede ved gjerdet. Da jeg lukket porten bak meg, så hun ene på meg med et mysende blikk.

- Duuu? sa hun.

- Ja? svarte jeg.

- Du ligner på pappaen til Stian, fulgte hun opp.

Og siden jeg var i et lett og lystig humør over å se barna igjen og fordi det var fredag og alt, fyrte hjernen av et raskt svar før jeg rakk å stoppe den:

- Å jasså? Haha, ja ja, hvem veit, kanskje jeg er ER pappaen til Stian! Bahaha, snakkas!

Så gikk jeg glad og fornøyd ned til bilen. Og det tok meg vel kanskje rundt 10 sekunder før jeg innså: Åååh... det var kanskje ikke så lurt.

 

 

For hva kommer til å skje nå? Hun kommer til å stå der og gruble og vente til pappaen til Stian kommer. Og da kommer hun til å fortelle ham at det var en mann innom tidligere som lurte på om kanskje han var den egentlige pappaen til Stian..

Og vel, da kommer jo den familiemiddagen til å være ødelagt, haha!

Så da får vi bare håpe at moren og faren til Stian har et bunnsolid forhold, ellers kan de folka der går en interessant helg i møte ;-)

 

/ Sorry borry, glemte visst å tenke oss om her borte :-P

* Følg PappaentilStian på Facebook *

Terrorist på tilbud

Endelig fredag og på tide å fortelle en artig liten historie fra den gang jeg jobbet på Ikea :-)

 

Portrait of a shopkeeper in his store

 

For i 2004 jobbet jeg en periode på Ikea. Sto i kassa, voktet ballrommet, den type ting.

Jeg skal innrømme at å stå der i kassa og pipe varer kanskje ikke er så mye å skrive hjem om, men én dag skjedde det noe uvanlig. For mens jeg sto der og peip kom det plutselig en hel kortesje med menn og kvinner med utenlandske klesdrakter og utseende. De hadde plyndret billigkroken for varer og mens damene tok ansvar for betaling av varene, gikk mennene i samlet trupp forbi meg uten å sende meg så mye som et blikk.

Men jeg så på dem med mitt påklistrede kundeservice-glis og midt blant dem var ingen ringere enn en av Norges mest kjente "terrrorister". Jeg vet ikke om jeg har lov til å nevne navn, så la oss bare si at dette er Norges kanskje mest omdiskuterte mann. Og han har jeg solgt billigkrokenmøbler til!

Det i seg selv er kanskje ikke så spektakulært, men det som gjør historien så spesiell er at det bare skulle gå 2 år fra denne hendelsen til han plutselig dukket opp på terrorlista over folk tilknyttet al-Qaida, og har siden den gang blitt etterforsket en rekke ganger for diverse dubiøse forhold.

Og det har tvunget meg til å tenke... Kan det ha vært meg? For hvis man tenker over det, 2 år er ganske nøyaktig så lenge man kan forvente at et skranglete møbel fra billigkroken vil holde.

Jeg kan liksom se for meg hvordan raseriet hans må ha bygd seg opp i et hus fullt av møbler som knekker hele tiden. Han sitter der og spiser sin corn flakes til frokost og plutselig kollapser både stolen og bordet. Så legger han seg på sofaen for å ta en hvil, men da knekker den sammen også. Og lampa faller ned fra taket.

Jeg vet ikke om det er nok til å gjøre terrorist av en fyr, men jeg vet at jeg hadde blitt rimelig forbannet selv. Og i etterpåklokskapens navn har jeg blitt nødt til å stille meg selv spørsmålet: Hvordan kunne jeg la dette skje? Alt det hadde tatt meg var tre sekunder! Jeg kunne jo bare stoppet ham og sagt:

- "Eh, unnskyld, men jeg ville bare si at den stolen der ser rimelig skranglete ut. Legger du 100 kroner mer i det, får du en kliss ny til fullpris. Den tror jeg du kommer til å bli langt mer fornøyd med."

Men det gjorde jeg ikke, og siden da ser det ut til at han har lagt ut på et hevntokt mot Vesten og møblene som har gjort livet hans til et helvete.

Så hvis det var min skyld, vil jeg bare si unnskyld. Jeg burde sagt fra, men jeg ble vel bare litt starstruck. Men jeg har sett du har laget mye fint i fengsel og virker som en nevenyttig fyr, kanskje du skulle vurdert en karriere hos Ikea? Gode rabattordninger på fullprismøbler og så mye is du vil. Bare sånn hvis hele den der hellig krig-greia skulle gå i vasken, altså.

God helg!

 

Broken office chair casting shadow on wall

 

* Følg Billigkrokenhjerte på Facebook *

Gjort er gjort, spist er spist

Det er klart jeg angrer, men det som er gjort er gjort. Jeg kan ikke gå tilbake på det nå. Det er ikke som om vi kan spole tiden tilbake og late som om det aldri har skjedd. Det har skjedd.

Nå må vi se fremover og komme oss videre. Sammen. Det var bare én gang, jeg lover, det skal aldri skje igjen.

 

A cute lover valentine havanese puppy dog with a red heart isolated on white background

Sorry!

 

Men du aner ikke hvor kjedelig det kan være, du! Sitte og stirre inn i en dataskjerm hele dagen lang. Drikke kaffe, sjekke mail, skrive, ta en brødskive. I blant trenger jeg mer! For det er faktisk ganske kjedelig å være voksen, spesielt på jobb. Men så stikker man innom kjøkkenet da, mest for å se egentlig. Gløtte litt på skapdørene og myse inn i fryseren. Man vet jo aldri.

Som oftest blir det bare en kaffe, men i dag ble det mer.. Den bare lyste mot meg, hva skulle jeg gjøre? Jeg forventer ikke at du forstår og jeg skjønner at det virker ganske ubetydelig akkurat nå, men jeg var sulten, trøtt og sårbar. Og uansett: Jeg visste jo ikke at det bare var én igjen!

Hvordan i all verden skulle jeg vite at mamma hadde lovet dere kinderegg til kvelds?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så beklager da, men det ser visst ut til at vi er tomme for kinderegg. Samme det vel, du kan få velge hva du vil fra godteskapet og der har vi jo fortsatt massevis av...

Oj, der var det ikke stort igjen. Pappa var visst fysen i går også. Og i forgårs..

Men du kan alltids få... tja... Halslinser? Med eucalyptus?

Sant det, det er jo det aller verste du vet. Hupps! Unnskyld da.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Spist er spist ;)

* Følg Kinderegghjerte på Facebook *

Det er jo nå det begynner å bli gøy!

Med den nært forestående 2-årsdagen, kom jeg plutselig på et innlegg jeg skrev da plutten fylte to år i februar 2014.

Det handlet om nettopp dette med 2-årsdagen, for det er ikke bare en hvilken som helst bursdag, men en stor stor merkedag, i hvert fall for meg. 2-årsdagen er nemlig det jeg liker å kalle "Bikkedagen", for det er rundt da det bikker over fra å være mer arbeid enn kos, og virkelig begynner å bli gøy å leke med barna.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For spør du meg, så er det å ha barn en evig balansegang mellom arbeid og kos. I starten er det veldig mye arbeid, selvfølgelig også mye kos, men i mine øyne mest arbeid. Selvfølgelig er det trivelig med en liten bebis, men så er det også veldig mye grining, gulping, bæsj og kaos.

En liten bylt som ligger og sover på brystkassa er jo selvfølgelig noe av det triveligste som finnes, men enda veier mengden arbeid tyngre enn mengden kos.

Men etter hvert som tiden går, skifter balansen gradvis. Færre bleieskifter, våkenetter og gulpekluter, mer tid til kos, lek og moro. Og ganske nøyaktig på 2-årsdagen bikker det over til å være mer kos enn arbeid. Derav navnet "Bikkedagen" :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det husker jeg veldig godt med førstemann og jeg merker det nå, for tross mye fint og mange rørende øyeblikk, så er jeg ikke sånn superflink med babyer og har vel bare innsett at de to første årene ikke er helt mitt element. Men så, når barna begynner å vokse til og er klar for nye utfordringer, ja se da kommer far til sin rett!

Ballspill, klatring, sykling, herjing - jeg er klar for alt! For som jeg skrev allerede for 2,5 år siden: Det er først når barna bikker 2 år at det faktisk begynner å bli oppriktig gøy å leke med dem. Frem til da, er man mest som en ballvegg og/eller puslespillrobot ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og det er en ganske fantastisk tanke, for selv med alt det morsomme vi har gjort de to siste årene, så vet jeg med meg selv at det er nå det bikker. Det er nå det virkelig begynner å bli gøy, den beste tiden ligger enda foran oss :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Hipp hurra for Bikkedagen!

Les teksten fra da plutten fylte 2 år --> "Når blir det gøy å leke med barn?"

* Følg Bikkehjerte på Facebook *

Vinn verdens kuleste telefon-klokke for barn!

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Se for deg dette.

Du sitter hjemme og ser på klokka. Barnet ditt skulle bare ut og sparke litt fotball, men komme tilbake til middag i løpet av 15 minutter. Nå har det gått 30. Hva er det som tar så lang tid?

Enda noen minutter passerer, men fortsatt ingenting. Du begynner å bli litt bekymret, men tenker at du sikkert bare overreagerer. Men likevel... Du klarer ikke vente lenger og løper bort på banen for å se.

Ingenting. Ingen barn, ingen lek, ingen beskjed. Bare en forlatt ball uten et eneste spor, og nå har det snart gått 40 minutter. Hva i all verden gjør du nå?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hvorfor ikke bare ringe barnet og spørre? Nå kan du nemlig nå barnet når som helst med en Gator telefon klokke til barn.

Den ser kanskje ut som en vanlig, ganske kul barneklokke, men i realiteten er Gator en telefon-klokke i forkledning! Det betyr at hvis du lurer på hvor barnet er, er det bare å ringe :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bekymret far med et hint av sinnarynke.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og han bare: "Jada masa, jeg er rett borti gata".

 

Det geniale med Gator er at veldig små barn sjeldent har egen mobiltelefon, og litt eldre barn legger gjerne fra seg telefonen overalt. Men en klokke blir på armen. Dermed tar det bare sekunder å ringe for en rask status hvis du først har begynt å bekymre deg.

Klokken ringer, barnet svarer, så vet du hvor barnet er på 2 sekunder, fremfor å måtte løpe nabolaget rundt og brøle som en panisk gorilla. Hvis ikke barnet svarer selv, vil klokken automatisk svare etter tre ring, slik at de eventuelt slipper å ta hånden av sykkelstyret eller lignende.

Alt du trenger er et SIM-kort og en klokke, så er du i gang :-)

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

"Kan´ke preike, hat trick på gang"

 

Klokken settes enkelt opp med en egen app. Der legger man blant annet inn navn og nummer til de som har tilgang til å ringe telefonen, for dette gjøres manuelt slik at ikke uvedkommende kan kontakte barnet. Eventuelt kan man også sende hverandre talemeldinger. Smart, raskt og enkelt :-)

Telefonen har også en GPS-funksjon, som viser klokkens posisjon i sanntid på et kart. Ikke at man trenger å overvåke barnets nøyaktige posisjon til alle døgnets tider, men det kan jo for eksempel være en trygghet for litt eldre barn å ha mamma eller pappa på armen når man må gå gjennom en mørk skog på vei hjem.

Telefon-klokken har også en veldig smart nødmodus som gjør det mulig for barnet å kontakte foreldrene selv. Klokken ringer opp de numrene man selv har satt på nødlisten (f.eks mamma, pappa, bestefar), og fortsetter helt til noen svarer. Veldig praktisk ved et eventuelt nødstilfelle eller i "ikke-fullt-så"-nødstilfelle, av typen: "Hei, det regner, kom og hent meg utenfor hallen" ;-)

For uansett situasjon, har du først begynt å bekymre deg, er det bedre å få svar på 10 sekunder enn å sitte hjemme i neglebitende frustrasjon og vente.

Les mer om --> GPS klokke til barn

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

... også virker den som en vanlig klokke også ;-)

 

KONKURRANSE - VINN 2 STK. GATOR-KLOKKER!!

Gator2 er nylig blitt lansert i Norge og jeg har vært så heldig å få dele ut intet mindre enn 2 klokker til en av mine lesere!

For å delta i konkurransen, legg igjen en kommentar i dette innlegget med følgende:

  • Navn
  • E-postadresse (så jeg får kontaktet deg)
  • Navnet på en annen person du ønsker at skal vinne en tilsvarende klokke :-)

Det kan jo være en bror, søster, venn, kollega eller hva som helst, bare de fortjener en skikkelig kul og nyttig overraskelse. Eller snakker vi kanskje om årets desidert kuleste julegave? ;-) Så legg igjen en kommentar og kryss fingrene, så er du med i trekningen.

LYKKE TIL!!

 

 

>> Sjekk ut Gator på Facebook <<

Mitt lille bøllefrø

Tenk det - på søndag blir lilletuppa 2 år. 2 år! Det høres kanskje lite ut, for hvis man snakker om et byggeprosjekt er ikke to år stort, men når man snakker om 2-årsdagen er to år hele livet. Det er så rart å tenke på, det.

Jeg husker fortsatt veldig godt den gangen Christina og jeg satt i bilen og pratet, noen få uker før termin. Magen hennes sto som en spinnaker og blokkerte sikten. Jeg husker nøyaktig hvor vi var, da tanken slo meg om at enda hadde vi faktisk ikke møtt det som ville bli en av de aller viktigste personene i livet vårt for alltid.

For det glemmer man jo å tenke på mens man går gravid. Eller glemmer... Man har selvfølgelig ikke forutsetninger for å se for seg noe sånt. At den lille kulen som ligger og dytter mot navlen fra innsiden, skal bli en av de aller viktigste personene i livet.

Ikke alle man har kjent og møtt tidligere, ikke venner gjennom flere tiår, ikke kolleger eller sjefen, ikke Barack Obama eller Gro Harlem Brundtland, men den ufødte kladden som får deg til å måtte tisse hele tiden. Er det ikke rart? Tenk hvilket ansvar å tilskrives allerede før man er født!

Og slik ting går, selv om jeg for to år siden ikke kunne se for meg hvordan livet ville bli med henne, kan jeg nå ikke se for meg hvordan livet ville vært uten. Lille, bestemte bøllefrø. Mitt lille bøllefrø. Og på søndag blir hun 2 år. Kanskje ikke så mye for et byggeprosjekt, men mye når det er et helt liv.

I den anledning må jeg bare dele dette herlige bildet av den lille tutta. Rotete og ikke spesielt bra sånn "fototeknisk", men absolutt et av mine favorittbilder. Det er noe med den lille jenta og de altfor lange sokkene som gjør kål på hjertet mitt hver eneste gang jeg ser det :-D

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Hipp hipp, nå skal det bakes :-)

* Følg Bøllefrøhjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Natta

Vi ligger på sengen og leselampen er akkurat skrudd av. Ferdig lest og klar for natten. Lyset har forlatt veggene og alt er bare svart. Og stille. Natta nå.

 

 

Jeg ligger ved siden av 4-åringen og pjusker ham på ryggen. Han vrir litt på seg, jeg gir ham litt rufs i håret, en kos på kinnet og sier natta en siste gang.

Han svarer, rolig og halvveis i søvne.

- Natta pappa.

Så går det noen sekunder før han følger opp med to til.

- Natta mamma, natta lillesøster.

Aha, jeg forstår, jeg kan denne leken. Han vil selvfølgelig drøye tiden så lenge som mulig ved å si natta til alt og alle han er glad i. Den er grei, jeg kan leke med, jeg.

- Natta mormor, natta bestefar, sier jeg og venter spent.

Det er hans tur, men han sier ingenting. Jeg hadde trodd det skulle komme navn på løpende bånd, men han ligger bare musestille i det bekmørket rommet og tenker så det knaker. Mon tro hvem det blir.. Farmor? Farfar? Kanskje tante og onkel? Eller noen fra barnehagen? Hvem enn det blir, tar han seg god tid med å svare. Sovner ikke, bare tenker.

 

 

Kanskje nøyer han seg bare med én? Det må i så fall være noen helt spesiell, for enda er det så mange å velge mellom. Jeg kan komme opp med minst 40 navn, så hva i all verden er det som tar sånn tid?

Det begynner å gå opp for meg at han bare kommer til å velge én, ellers ville han svart mye raskere. Og med ett blir jeg faktisk litt spent.

For nå som mamma, pappa, lillesøster, mormor og bestefar er tatt, er det bare en håndfull med superaktuelle kandidater igjen. Hvem enn det blir, burde føle seg beæret, for det er noen som klarer å holde ham våken helt til han har gitt dem et verdig farvel for dagen.

Men det tar tid. Såpass med tid at da han endelig har landet på en beslutning, er jeg allerede et halvt øye inn i drømmeland. Men akkurat i tide til at jeg får det med meg, hører jeg den lille stemmen pipe fra seg sine siste og kanskje viktigste ord for dagen:

- Natta da, sjokolademelk.

 

/ Og så sovnet han tvert :-D

* Følg Nattahjerte på Facebook *

Tenk at det var her alt startet

Tenk at det var her det skjedde. Akkurat her for snart seks år siden. Denne fotgjengerovergangen, dette krysset og det herlige smilet ditt som lyste opp hele byen.

Du med din lille kropp og altfor store sekk. Jeg med min store kropp og lille forstand for at noe stort var på gang. For der sto du og jeg skjønte det med en gang. Trengte ikke si hei engang, kunne egentlig bare ta deg med hjem og gi deg plass på badet, for det ville bli oss to uansett.

Det er rart med sånne øyeblikk når man bare vet. Det skjer ikke så ofte, men når det skjer tar magen aldri feil. Den vet. Om det så er bare sekundet før hodet, du vet det når du kjenner det i magen. Som sommerfugler. Den følelsen som sier at her er det noe bra på gang. Noe er riktig, en brikke har falt på plass.

Og da, mer enn noensinne, kjente jeg det.

Jeg vet ikke, det var bare noe ved deg. Hvordan den gigantiske sekken var så altfor stor for en liten kropp som din. Hvordan det var å møte deg for aller første gang og føle at jeg kom hjem. Og hvordan den bitende vinterkulden plutselig ble som dugg for solen ved synet av ditt smil. Det skal ikke så mye mer til enn det, før man vet. Og jeg visste. Og nå er vi her.

/ Et hus fullt av leker og kuponger på yoghurt <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Les mer om første gangen vi møttes:
- Kjærlighet på et busstopp, Christinas versjon
- Kjærlighet på et busstopp, min versjon

* Følg Christinahjerte på Facebook *

Den smeltende kofferten, del 2

Da jeg skrudde av lysene for å gå til sengs i går kveld, tok jeg en siste titt på hjørnet der kofferten og sekken min har ligget siden onsdag. Der de har ligget og skapt rot og dårlig stemning. Men nå: Helt rent. Jeg smilte fornøyd og tenkte ikke mer over det. Flinke mannen.

Det var ikke før jeg sto opp i morges, fikk meg en kopp kaffe, tasset ut i stua, satt meg i sofaen for å se litt barne-tv med barna og sjekke snapchat-storien til frua at det gikk opp for meg...

 

(fra @umulius82 på Snapchat)

 

 

Og der lå de fortsatt!! Altså, er det mulig? Kjære hjerne, er du seriøs?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For da jeg skrev innlegget om at kofferten var i ferd med å smelte inn i omgivelsene, måtte jeg flytte på sekken og kofferten for å få photoshoppet et bilde av gangen. Derfor slang jeg dem bare ut i stua, for jeg skulle jo ta det med én gang uansett.

Meeeen, så gjør man ditt, så gjør man datt og vips så var kofferten blitt en del av stua! Hahaha!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det verste er at jeg helt seriøst ikke tenkte på det ÉN eneste gang i hele går, selv om jeg var hjemme stort sett hele dagen og helt sikkert har måttet tråkke over kofferten ved flere anledninger.

Om ikke annet, så har dette i hvert fall fått meg til å innse at "Smeltende koffert"-syndromet faktisk er et problem. Enten det eller så tror jeg kanskje jeg må gå barneskolen om igjen, for selv om dette bekrefter teorien om at ting kan smelte inn i omgivelsene, så kan jeg ikke annet enn å begynner å betvile egen intelligens ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Skjerpings hjerne, skjerpings

Les det første innlegget: "Når kofferten smelter inn i omgivelsene"

* Følg Kofferthjerte på Facebook *

Jakkeflørt og konkurranse

/ sponset innlegg

Dette innlegget ble visst ikke helt som jeg hadde sett for meg.. For egentlig skulle det bare handle om at jeg har fått gleden av å avholde en konkurranse der fem av dere vil stikke av med en kliss ny, valgfri høstjakke - samt gi dere en rabattkode som kan brukes i hele nettbutikken til Brandsdal of Norway.

Men da jeg tok med Christina for å ta noen passende bilder av de fine klærne, gikk det ikke helt som planlagt. For jeg hadde sett for meg en litt klassisk "poserende blogger"-stil, med litt trutmunn og kanskje en veskehund. Også hadde jeg helt glemt at Christina er minst like barnslig og fjollete som meg..

Brått var det som skulle bli en seriøs fotoshoot, blitt til en lekestue for to :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Skalljakke "Terne" fra Brandsdal)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Strikket genser "Terry" og vattert jakke "Hauk" fra Brandsdal)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Anorakk "Geilo" fra Brandsdal)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

( Skalljakke "Gaupe" og fleecegenser "Rugde" fra Brandsdal)

 

Det er rart med det, for selv om vi jobber sammen, bor sammen og er sammen stort sett hele tiden, så blir vi liksom aldri lei. Men det er lett å glemme seg bort i en i en travel hverdag som småbarnsforeldre, og da er det så utrolig trivelig å se at alt vi trenger er fem minutter for oss selv, for å bli som to nyforelskede fjortiser igjen.

Så ble det kanskje ikke de flotte, seriøse poseringsbildene jeg hadde sett for meg, men samme det - vi fant da tross alt kjærligheten ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

20 % PÅ ALT OG VALGFRI HØSTJAKKE TIL 5 HELDIGE VINNERE!

Nå som høsten har slått til for fullt, frister det kanskje med noe nytt og varmt i skapet? Akkurat nå får du 20 % på hele nettbutikken til Bransdal of Norway! De har veldig mye bra til en billig penge, selv har jeg blant annet fått meg flere nye favoritter i jakkeskapet.

I tillegg til et stort utvalg jakker, har de alt man trenger av bukser, gensere, undertøy, treningsklær og mye mer, og alt til en billig penge!

Bruk rabattkode PAPPA20 ved bestilling, så får du 20 % rabatt oppå de allerede lave prisene (gjelder kjøp over 399 kr). Goooood stemning!

--> Gå til nettbutikken

 

 

Hvis du synes lave priser + 20 % rabatt ikke er nok, hva med å vinne en jakke? Alt du trenger å gjøre er å klikke på linken under og legge igjen navn og e-postadresse, så er du med i trekningen. Fem vinnere stikker av med en valgfri høstjakke!

Men raska på: Konkurransen avsluttes allerede førstkommende onsdag (12. okt).

Lykke til!

--> Klikk her for å delta!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Happy wife, happy life ;-)

--> Sjekk ut Brandsdal of Norway på Facebook <--

Når kofferten smelter inn i omgivelsene

Du tror kanskje at jeg tuller, men bare la meg snakke ferdig: Ting som ikke blir ryddet bort, vil før eller senere smelte inn i omgivelsene. Det er sant, jeg har sett det skje en million ganger.

Kofferten som før var en stor og brysom klump midt på gulvet, vil i løpet av få dager bli en naturlig del av gangen. Hjernen min aksepterer bare at sånn har det blitt, og så går livet videre. Ikke lenger rot, ikke lenger problem. Bare litt mindre gulv å gå på.

Du tror kanskje at jeg tuller, men for meg så er det faktisk sånn. Christina kommer aldri til å forstå, kanskje ikke du heller, så la meg heller vise deg.

Her ser du kofferten slik den ligger nå:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men så går det litt tid så glir den sakte men sikkert over til å bli dette:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og så, noen dager senere, har det som før var en brysom og irriterende klump midt på gulvet, blitt til dette:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og når kofferten først har blitt til en forhøyning i gulvet, ja så aksepterer hjernen min det og beveger seg videre. Ikke noe rot, ikke noe problem.

Det samme gjelder for alt annet også, enten det er en stabel med klær i trappa eller den røde lille plastdingsen som ligger på den hvite stolen i hjørnet. Nå som den har ligger der en stund, har det som før var "den hvite stolen med rot på" på magisk vis blitt til "den hvite stolen med røde detaljer". Ikke lenger rot, ikke lenger problem.  Kanskje litt irriterende at man ikke lenger kan sitte i den, men sånn er det bare. Intet system er perfekt.

Dette systemet har fungert helt utmerket for meg i alle år, men noe litt annet blir det når man plutselig har samboer og barn, for jeg innser jo at dette helt sikkert må være ekstremt irriterende å leve med.

Så i dag har jeg tenkt til å ta affære. Kofferten skal vekk, klærne skal i skapet og kanskje jeg til og med skal kline til med en liten gulvvask. For til vanlig pleier Christina å mase om slike ting helt til jeg fikser det, men de siste par dagene har hun ikke nevnt kofferten med et ord, og det kan bare bety at det er stille før stormen. Så nå brenner det på dassen for å få fikset dette så snart som mulig, hvis ikke kommer dette:

 

 

Til å bli til dette:

 

 

/ Takk for nå, kjære koffert

* Følg Sofahjerte på Facebook *

Tusen takk til "Mannegruppa" Ottar!

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å kommentere denne saken, men altfor mange har etterlyst et svar fra meg. Så here goes.

 

 

For i en tid med mye motbør, vil jeg faktisk få takke Mannegruppa Ottar for alt de har gitt meg. For at de endelig har bekreftet det jeg har gått rundt og grublet på, så altfor lenge.

For det er en rar ting det der med kommentarer og tilbakemeldinger på en blogg. På én måte så bryr man seg liksom ikke, men samtidig så gjør man jo det. Det rare er bare at hyggelige tilbakemeldinger går så fort i glemmeboka, mens de kjipe sitter i. Spesielt fra andre menn. Og blogg er liksom ikke så utbredt blant menn, så hvis jeg først hører noe pleier det å være når en sak har gått viralt og blitt spredd utenfor min vanlige leserkrets. Og da kommer det..

Jeg er ikke mann nok, jeg skriver som en kjerring, jeg er en skam for ekte mannfolk, en pingle, en dott etc etc. Du vet, hele den regla der.

Og det er jo sånt man gjerne fnyser av, men likevel, så tar man jo notis. Fremstår jeg litt for pinglete? Burde jeg skrive mer om benkpress og kampsport, og mindre om at jeg sitter når jeg tisser? Burde jeg kanskje ikke brette ut sjela og skrive sårbare tekster om min altoppslukende kjærlighet til barna? Er det ikke sånt ekte menn gjør?

Men så kommer Mannegruppa Ottar og vrir all min bekymring til bekreftelse, for nå som gruppa er eksponert i fullt dagslys har det plutselig gått opp for meg: Hei, vent nå litt, det er ikke meg, det er jo for faen deg! Du, kjære mannegruppe, som representerer alle de mannfolka som gjør skam på begrepet "mann". Ikke meg som tør å vise meg sårbar, men deg som er blitt selve definisjonen på det utdaterte begrepet om at ekte menn er en gjeng med lavpanna rasshøl.

 

Utmerket voldtektvits, monsieur. Skål!

 

Misforstå meg rett: Jeg mener, tror og håper at blant de rundt 40 000 medlemmene er det bare er en liten elite av idioter som har ødelagt for resten. Og det er dem jeg vil takke, for nå som jeg vet hva dere faktisk er, slipper jeg å ta meg nær av det dere skriver noensinne igjen.

Men for all del, jeg er sikkert en skam for menn fortsatt altså. Jeg blogger, jeg bruker hansker når jeg jobber i hagen, jeg drikker melk fra glass og jeg går med tøfler på kalde kvelder. Jeg sitter når jeg tisser, jeg kan ingenting om bil, jeg er fortsatt litt mørkeredd og jeg elsker varme bad.

Men jeg tør å ta av meg rustningen og blottlegge mine mest sårbare sider i en blogg. Jeg tør å være meg selv og stå for den jeg er. Det er sånt ekte menn gjør. Det de derimot ikke gjør er å legge ut hevnporno, pedofilivitser og trusler om overgrep.

For ekte menn kan gjerne sitte og tisse, men de sitter derimot ikke i en lukket runkering på nettet og verbalonanerer hverandre med voldtektvitser.

 

Cuban style rum and cigar close up

 

/ Takk skal dere ha, karer.

* Følg Mannehjerte på Facebook *

Tacofredag uten kjøtt?!

Hipp hurra og hurra meg rundt, endelig er det tacofredag, men denne gangen har vi prøvd oss på noe helt nytt!

 

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For som tidligere nevnt, har vi blitt utfordret av Hälsans Kök til å delta i Meatless October og spise minst 10 vegetariske middager i løpet av 30 dager. I den anledning har vi funnet ut at vi like gjerne kan kutte kjøtt fra menyen i hele oktober og se hvordan det føles.

Så langt har den største utfordringen vært å ikke glemme seg og ta salami på skiva av gammel vane. Men sånn bortsett fra det: Lekende lett! Så lett faktisk, at vi i dag har gitt vegetarlivet en skikkelig utfordring!

For jeg kan ofre mye rart, men tacoen min får du aldri! Og derfor har jeg lenge vært veldig spent på om en rendyrket veggistaco kan måle seg med "vanlig" taco. Vil det smake viskelær eller kommer vi ikke til å merke forskjell? Og hva med barna, kommer de til å merke noe?

Så etter barnehagen i dag, kjørte vi på med full tacofredag som vanlig, bare at vi i all hemmelighet hadde byttet ut kjøttdeigen med Vegansk farse fra Hälsans Kök. Utover det, var alt annet som normalt. Kjør tacofredag!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

And so it begins.. :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vegansk farse satt på den ultimate prøven. Spent nå!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ekte proffer lager krydderet sjæl ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Let´s do this!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et lite knippe tilbehør (ja, det er gulrot og kidneybønner)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Leke med maten? Selvsagt, det er jo tacofredag!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tacoklypa er selvfølgelig på plass.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når barna får ta på selv..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når pappa får ta på selv..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En nachochips flykter mot frihet (men ble like etter fanget og spist levende)

 

Og dommen?

Hadde jeg ikke visst det, ville jeg helt seriøst aldri i verden smakt forskjell! Taco er jo himmelsk uansett, men at jeg ikke en eneste gang savnet vanlig kjøttdeig, noterer jeg meg som en stor seier for vegetartacoen! Hva gjelder barna, så glefset 4-åringen i seg hele(!) lefsa og lillesnuppa spiste minst like mye som vanlig.

Jeg vet at dette helt sikkert høres for godt ut til å være sant, så du får nesten bare prøve det selv. For meg var det i hvert fall en svært gledelig overraskelse, og at vegetarvarianten skulle klare å hamle opp med vanlig taco på første forsøk, hadde jeg faktisk ikke trodd at skulle være mulig.

Så, Hälsans Kök, to store tomler opp til dere i dag, for at dere turte å sette produktene på prøve hos Norges kanskje mest dedikerte tacofantast. Impad ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Altså, det her! <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Godt levert, veganske farse, godt levert!

 

Vegansk farse, soyapølser, schnitzler og flere andre kjøtterstatningsprodukter fra Hälsans Kök finner du i frysedisken i de aller fleste matvarebutikker.

Sjekk ut nettsidene deres og følg Hälsans Kök på Facebook for flere fristende oppskrifter på spennende vegetarmat.

/ Tjolahopp tjolahej - itt no kjøtt på meg ;-)

10 tips for en vellykket flytur

Å ta med småbarn på flytur er en stor risiko for egen og andres mentale helse. Å sitte klam og innesperret i et trangt rør i mange timer, gjør at det fort kan bli dårlig stemning og uten skikkelige forberedelser kan turen bli helt katastrofal. Så her er 10 tips som kanskje kan gjøre ting litt lettere :-)

 

 

1. Planlegging

Du vet allerede nå at flyturen kommer til å bli lang og kjedelig, så still forberedt. Det er selvfølgelig fristende å tenke at "det ordner seg", men det hjelper lite med en håndbagasje full av bøker hvis du plutselig er tom for bleier ;)

 

2. Ta med niste

Det høres utrolig gæmlis ut, men du kommer ikke til å angre! For flyturen er lang, i tillegg kommer ventetid og uforutsette hendelser. Du vet heller aldri hva de serverer om bord eller når, så ta med niste. Frukt, grønt, brødskiver etc. Billig, effektivt og en fint måte å tømme kjøleskapet før avreise ;-)

 

3. Ta med godteri

Ta med diverse typer snop og snacks, så har man mye å lokke rastløse barn med. Kan brukes som insentiv til å sitte stille o.l. En fin måte å både kjøpe seg tid og slå i hjel tid. Stalltips: Kjærlighet på pinne.

 

4. Underholdning

Bøker, nettbrett, leker, bamser - hva enn barna liker, ta det med! Vi hadde med oss bøker, mobiltelefoner og to nettbrett klare for action. Last ned noen nye spill før avreise og ta med favorittboka eller en bok de ikke har lest før. Gjerne en som er lang og tidkrevende ;-)

 

5. Slit ut barna før avreise

Dette tipset må jeg takke muttern for :) For hun aktiviserte barna med bading og lek før vi reiste, og innen vi var kommet oss på flyet, var de egentlig ganske klar for en rolig stund på fanget. Helt himmelsendt!

 

6. Ikke gå på flyet først

På utreisen fikk vi høre at familier med småbarn skulle sjekke inn først, men det gjorde vi ikke på hjemveien og det fungerte så utrolig mye bedre. Barna fikk ekstra tid til å løpe rundt på flyplassen, fremfor å sitte i setet en ekstra halvtime og vente på at flyet skal fylles opp.

 

7. Sult dem ut på underholdning

Spar noen godbiter til flyreisa. Gjem unna favorittleken, go´boka og nettbrettet en god stund før avreise, så blir gjensynsgleden stor og sjansene øker for at man får kjøpt seg enda mer tid.

 

8. Ta med soveting

Bare sånn for sikkerhets skyld. En pute, drikkeflaske, smokk, bamse etc. En lang reise kan ta på en liten kropp og selv om det er midt på dagen, kan det være deilig å legge seg ned og slappe av. Det kan skape en trygg liten plass i en stor, ukjent verden og potensielt kjøpe deg mye tid.

 

9. Rolig på drikkevarene

Vurder å kutte ned på unødvendig væskeinntak før avreise. For all del, gi barna vann og alt det der, men man trenger kanskje ikke bælme en hel cola før avreise. For små blærer fylles fort og en do er ikke alltid i nærheten. Dessuten kan det være veldig stressende å måtte løpe frem og tilbake på flydoen hvert femte minutt underveis.

 

10. Ting som kan kjøpe deg tid

Skriv gjerne ned en liste før du reiser med ting som kan kjøpe deg tid underveis, for det kan være vanskelig å komme opp med smarte forslag når stresset først setter inn ;-) Her er noen forslag:

  • Se ut vinduet og prøv å forklare med størst mulig entusiasme hva du ser, om det så er skyver eller hav.
  • Ta en tur på do. Turen frem og tilbake, samt selve dobesøket, håndvask og hele pakka, kjøper deg fort 5-10 min per tur.
  • Les taxfree-katalogen fra perm til perm og prøv å selge inn hvert eneste produkt til barna, med unntak av sprit og røyk ;-)
  • Lek med spenna på sikkerhetsbeltet.
  • Sjekk passene for navn, bilder og annen spennende info.
  • Få barna på hils med andre barn i nærheten, så kan de leke, tulle og bli kjent.

 

Og hvis alt annet slår feil: Slipp barna løs i midtgangen, lås deg inn på do, legg deg i fosterstilling, dytt fingrene dypt inn i ørene og nynn på Celine Dion-sanger til dere lander. Du blir nok ikke spesielt populær, men det funker jo til en viss grad. Alternativt: Se over pkt. 1-10 igjen ;-)

 

Happy kids playing with vintage wooden airplane outdoors. Portrait of children against summer sky background. Travel and freedom concept. Retro toned

 

/ God flytur!

P.S: Jeg vet at dette ikke er en fasit, at det som funker for oss kanskje ikke vil funke for andre og hele den sulamitten der. Jeg sier bare at dette gjorde vår seneste flytur til en eneste stor opptur, og sånt synes jeg er verdt å dele i håp om at det kan hjelpe andre småbarnsforeldre (og med-passasjerer) i fremtiden :-)

* Følg Reisehjerte på Facebook *

Jeg fordømmer deg

Du som fortalte meg at det var tilbud på smågodt, da jeg sa jeg var fysen på melkesjokolade. Ekte melkesjokolade.

For når man blir det, så er det jo bare melkesjokolade som gjelder. Det vet du vel. Så hvorfor måtte du nevne smågodtet?

Jeg stolte på deg og tenkte: Jeg kjøper bare en liten pose, det vil jo hjelpe. Dessuten blir det ikke så mye.

Men det gjorde det. Det blir alltid det. Mye mer enn en sjokolade. Kunne du ikke bare bedt meg ta min sjokolade og gå, uten så mye som en gummikrokodille?

For jeg hadde jo egentlig ikke noe lyst på smågodt, men jeg lot meg friste og nå krymper den kjempestore posen hver gang jeg ser på den, og jeg føler jeg meg hundre ganger mer uggen enn da jeg først dro på butikken og jeg har spist så mye som jeg aldri skulle spist og jeg vil aldri hverken se eller smake smågodt noensinne igjen!

Og dessuten...

Jeg har fortsatt lyst på melkesjokolade.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Det er lov å la seg friste lure ;-)

* Følg Krokodillehjerte på Facebook *

Jetlag i pysjen

Er dette jorden? Hvor er jeg? Hva er jeg? Ligger jeg kanskje fortsatt og sover i Spania og alt dette bare føles virkelig? Gårsdagen må jo være et produkt av mine fantasier, for flyturen hjem fra Spania gikk rett og slett som en drøm!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Der turen nedover føltes som en evighet på boks, føltes gårsdagen som et knips av et vindkast. Men det startet ikke fullt så bra, da vi satt og koste oss med en is på flyplassen og plutselig innså at vi hadde blingset på klokka og at det var 2 minutter igjen til gaten stengte! Enda var vi eeevigheter unna gaten, så da gikk far i supermannmodus, plukket opp begge barna og løp. Langt.

Da vi endelig kom frem, innså jeg hvorfor man helst ikke skal bære tungt og løpe i nærmere 30 grader i olabukse. Å du hellige vannkran! Jeg svettet altså så voldsomt at jeg vurderte å bare hive klærne og heller sjekke inn som naturist.

Men alt etter det, gikk altfor bra til at det skal være mulig. Hele flyturen oppførte barna seg som veldresserte aper i verdensklasse, og da vi kom frem ble vi møtt av en smilende svigermor som hadde med både mat, drikke og jakker til barna. Hjemme ventet svigerfar med overraskelser på lager, for svigers og olde-svigers har hatt dugnad i huset mens vi har vært borte og gjort unna mange småjobber som har ligget på vent. Hallelujah!

 

Den følelsen når man ser norsk jord igjen <3

 

Da barna endelig kom seg til sengs, fyrte vi i peisen, tok oss en skive med brunost og sank sammen i sofakroken. Og da jeg senere var ute med kveldstur med Teo og kjente det kalde draget i luften og lukten av peiskos, merket jeg hvor deilig det er å komme hjem til gode gamle Norge igjen.

Men gårsdagen var lang, koffertene ligger fortsatt strødd og ingen kom seg i seng før lenge etter leggetid, så i dag kjører vi det helt piano i pysjen alle mann. Bare hjemmekos uten noe vi skal rekke. Lage litt muffinsbutikk, smake på litt reisegodteri, supe på en kaffe og fyre litt i peisen.

Og så sant dette da altså ikke er en meget behagelig drøm, skal jeg lage en liste og poste et innlegg i kveld med våre beste tips for en behagelig flyreise med barn. For en flyreise lik den vi hadde i går, unner jeg absolutt alle småbarnsforeldre (og med-passasjerer) ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stay Cool ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Muffinsbutikken snart klar for business :-)

 

/ Hei og hå - den brunosten var rå :-)

* Følg Norgehjerte på Facebook *

Kryss fingrene, det er hjemreisedag

Så var man endelig kommet til den delen av ferien der man sitter og skriver mollstemte ord i hytteboka. Kofferter pakkes og rommene ryddes. Nistematen smøres, mens klærne komprimeres og den gladtriste leirskolefølelsen står høyt i kurs.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men mest av alt, er jeg spent på hjemreisen. For å ha med barn på fly, er som å reise med en tikkende bombe. Hupps, dårlig ordvalg. En sulten bjørn, da. Du vet aldri når de plutselig blir lei og går i taket. Turen nedover gikk som en drøm, så da blir det liksom for dumt å tro at det skal gå like bra hjemover også.

Så tenker man: Æh, det er jo bare fire timer, det går fint. Men samtidig husker jeg jo følelsen når man har gitt barna mat, latt dem spille litt og man merker de første tegnene på at de begynner å bli lei, så sjekker man klokka og ser at det er... tre timer igjen. Og så husker man at tre timer er like lang tid som det tar å kjøre Larvik-Oslo tur/retur MED tissepause hver vei. Og hele den tiden skal man sitte som sild i tønne på et overstappet fly med dårlig luft og rastløse barn og en olabukse som sitter som en rustning på huden.

Og sånt er det jo vanskelig å glede seg til ;-)

Sånn atte: Jeg er ikke en troende mann og ikke tror jeg særlig på hareføtter, tarotkort og stjernetegn, men kryss gjerne fingrene for oss i dag - det kan jo ikke skade ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Sees snart, godtfolk!

* Følg Reisehjerte på Facebook *

Barnas beste ferieknips

Under lunsjen i dag lot vi barna løpe rundt med mobilene våre og knipse i vei. Slik gikk det :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I dag spiste vi nemlig lunsj på en fantastisk, avsidesliggende hotellrestaurant. Beliggende langt utenfor allfarvei, men likevel midt i smørøyet.  Som en oase av lavendelbusker, sitrustrær, krydderplanter og hibiscus, omringet av mango- og avocadotrær så langt øyet kan se. Og midt oppi alt dette, en norsk familie på tur :-)

Men hotellet har en ganske voksen profil og vi fant fort ut at vi stort sett var de eneste som pratet med utestemme på hele plassen. Så da barna på null komma svisj ble pangmette og rastløse, sendte vi dem ut på oppdagelsesferd i den nydelige bakhagen med hver sin mobiltelefon, for å knipse bilder av busker og grus.

Hadde vel helt ærlig tenkt at de bare skulle komme tilbake med svarte skjermer og tullball, men da vi gikk gjennom bildene fikk vi oss en stor overraskelse! For midt blant sjarmerende bilder av grus, tær og skygger, dukket det plutselig opp flere seriøst fine bilder.

Så her kommer en serie med barnas beste ferieknips fra i dag. Vi starter med pluttens beste og avslutter med lillesnuppas blinkskudd, men skal spare dere for 78 bilder av grus ;-)

 

Den utsikten + lukten av lavendel = Himmærn!

 

Forsiden av hotellet. Merk skyggen nederst på bildet ;-)

 

Bord. Enda litt mer skygge :-)

 

"Jeg har tatt et familiebilde!" ropte han stolt og løp videre.

 

Høy busk / fallos-symbol.

 

Appelsinkart på vegg (...eller nok et fallos-symbol om du vil)

 

Må faktisk si meg smått imponert over dette :)

 

"Ikke gå bort til bassenget og ta bilder av folka der, da"

"Neida pappa, skal bare ta bildet av taket"

 

Sjekk de tottene <3

 

Benk i parken, kunst på høyt nivå :)

 

Et minne fra appelsintreet han lekte med halve dagen :-)

 

Og nå, over til lillesnuppas lille kolleksjon :-)

 

"Et liv i grus" (samfunnskritisk kunstverk på høyt nivå)

 

Farfars joggesko.

 

Dagens beste fra lillesnupp :-)

 

Far i trapp x-)

 

/ Mine to små paparazzier :-D

* Følg Fotohjerte på Facebook *

Jakte rygger med fattern

- "DER! Endelig en rygg!", roper jeg over styret.

Begge girer om. Senker hodet ned mellom skuldrene, biter tenna sammen, legger oss tett på hjul og tråkker på. Umiddelbart kommer smaken av melkesyre i låra og pusten går som et lokomotiv. Svetten pipler og jeg innser at jeg gjerne skulle hatt mer saft å gå på, men det får holde. Jakten er i gang.

For hvert eneste tråkk, tar vi et jafs av forspranget. Nærmere og nærmere, helt til vi endelig legger oss en meter til siden og suser ifra. Et lite vink og takk skarru ha. Så gliser vi fornøyd for oss selv og begynner å lete etter nye rygger i horisonten.

Nå skal ikke jeg skryte på meg at jeg er noen stor syklist, men når vi er her nede skjønner jeg hvorfor blir bitt av basillen. Det er noe ved å hive seg på sykkelen, spenne skoa i pedalen og suse av gårde med vind i fleisen som tilfredsstiller apen i oss.

Best av alt er det selvfølgelig å jakte på rygger. Brenne krutt i begge ender for å ta igjen og fise ifra, i klassisk mannemaner. For det er jakt det og, og all jakt tilfredsstiller den primitive urmannen i oss. Restene av apekatt som liker de enkle gleder, slik som å fange fisk, bryte håndbak, løfte tyngst og parkere folk i sykkelsporet ;-)

Og ikke bare det, men det er jo også en velkjent sak at er man først på ferie, så går jo gjerne kaloriinntaket opp et par hakk, og med tanke på all kokos-isen jeg har spist her nede, passer det fint å hive på seg hjelm og sko og briller og bli med fattern ut og jakte på rygger :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gutane klare for jakt :-)

 

Fattern i kjent stil :-)

 

Og husk: Ække tøft å værra død. Bruk. Hjelm.

 

/ Bruk nøtta, på med bøtta ;-)

* Følg Sykkelhjerte på Facebook *

Dobbeldate på taket

Nest siste kveld av ferien og i kveld skal vi gjøre noe vi ikke har gjort på lenge: Ta oss en frikveld!

Ja ja jo jo, så ble klokka nesten halv elleve før kvelden kunne begynne, men man tager hvad man haver. For er man først blogger på heltid, kan man jo ikke ta seg fri bare fordi man drar på ferie ;-)

Da får man heller bare skrive og jobbe mens barna gjør andre ting, som å sove for eksempel. Derfor har det blitt lite med frikvelder i ferien, men i kveld skal vi endelig få det til, om enn for bare en time eller to. Så i kveld blir det ikke mer snapping, chatting, mailing, blogging, instagramming eller sitte og glo i macen. Kun dette innlegget og et ønske om en god kveld til alle.

For nå skal vi sette frem litt ost og kjeks, slenge på noen druer, finne frem røverhistoriene, sprette korken av en flaske rødbrus, og nyte nyte livet i lange drag på den lune takterrassen for en dobbeldate med muttern og fattern :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Good fight, good night :-)

* Følg Datehjerte på Facebook *

Min nye spanske flamme

Vi hadde egentlig tenkt til å ta flyet hjem på onsdag, men nå er jeg ikke så sikker lenger...

For jeg har blitt forelsket. Joda, jeg er fortsatt glad i Christina altså, bare ikke på den måten. For dette... dette er noe helt annet. Jeg får sommerfugler i magen, det kiler i nakken og jeg rødmer i kinnene, bare jeg tenker på deg. Min kjære lille kokos-is <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Altså, hvor skal jeg starte? Se for deg Sølvguttene rullet inn en tacolefse, gratinert med ost og englehår. Tenk duften av en enhjørning marinert i stemmen til Sissel Kyrkjebø. Og det er bare fornavnet.

Takk og lov for at isen er veggisvennlig, for det gir oss flere dager til å nyte vår nyvunne kjærlighet. Men likevel vet jeg ikke om det er nok, for det er nå bare få dager igjen til avreise. Hvem vet når vi kommer tilbake? Bare tanken på å reise fra min søte ferieforelskelse gir meg kjærlighetssorg. Og det passer jo fint, for da kan jeg gå og trøstespise is ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ I´m in love with the coco <3

* Følg Kokoshjerte på Facebook *

Kinokveld på aldershjemmet

Samtidig som jeg var på filmpremiere i forrige uke, skjedde det noe stort på et aldershjem i Elverum :-)

/ sponset innlegg


(skjermbilder fra youtube)

 

For forrige fredag hadde jeg blitt invitert på førpremiere av den fantastiske norske storfilmen Kongens Nei. Invitasjonen fikk jeg av Freia og Filmsjokoladen M, som er stolt sponsor av den historisk viktige storfilmen.

Med fattern ved min side, storkoste jeg meg glugg i hjel gjennom hele filmen og ga den full pott på terningen. Hva annet kan man vel gjøre med en film som gir deg massiv gåsehud hele veien gjennom og får deg til å gå rundt i en slags ammetåke flere dager etterpå.

 

 

Men det var likevel ikke det største som skjedde den kvelden. For samtidig som det var storstilt førpremiere i Oslo Konserthus, var det også rigget til for filmkveld på Moen aldershjem i Elverum. Men gjestene på "Den andre premieren" var ikke fasjonable kjendiser eller fisefine reklamefolk, men de som faktisk opplevde krigen. De som var her da tyskerne invaderte landet. De som kjenner historien bedre enn noen andre, fordi de var en del av den selv. Dagens eldre, landets ekte helter.

Og parallelt med at filmen ble vist i Oslo, ble den også avspilt på eldresenteret, med en direkteoverføring av inntrykkene underveis. Og det var stort å se. Hvordan de som faktisk opplevde krigen, opplevde det å plutselig være tilbake igjen. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan det må ha vært for dem, verken den gangen eller nå.

Men den lille filmsnutten gir et veldig godt inntrykk:

 

Videoen er produsert av Freia og filmsjokoladen M, stolt sponsor av storfilmen Kongens Nei.

 

Jeg synes det er så fint å se hvordan skaperne av filmen er seg sin historie bevisst og behandler den med respekt, slik filmvisningen fra Elverum er et godt eksempel på. De legger ikke på en typisk amerikansk vri eller en overdrevent happy endring. For filmen tar historien på alvor og føles liksom ekte, selv for oss som fortsatt var over 40 år unna da det smalt.

Så hvis du ikke enda har gjort det: Dra på kino og se Kongens Nei, for en virkelig stor norsk filmopplevelse.

Hvis du kjøper med deg en av de tre M-posene (peanøtt, mandel, toffin) til filmen og registrer koden på posen på nettet, kan du være med i trekningen om en eksklusiv kinovisning for deg og inntil 200 venner!

--> Les mer og delta i konkurransen her

 

 

/ God filM :-)

Spania vs Norge

Hele ferien har jeg gått og tenkt: Stakkars disse folka som må jobbe i denne varmen. Tenk det, hele året i trykkende varme. Stekende varmt og de bare jobber på i skjorte og bukse, og later som ingenting. Hvordan i all verden klarer de det?

Det var ikke før i går at det slo meg: Hva i all verden må de tro om oss? Et halvt år i nærmest totalt mørke, temperaturer ned mot 20-30 minus, metervis med snø og ingen muligheter for å dyrke noe som helst? Det er jo faktisk vi forfrosne fjellaper som er raringene her.

 

 

Men allikevel, i går kjørte vi forbi et esel som jeg bare måtte stoppe og ta et bilde av. Jeg kunne ikke annet enn å synes synd på ham, der han sto midt i solsteika og glodde tomt ut i luften.

Men igjen... han sto jo helt fritt, på et område på størrelse med Arendal og han kunne gjøre nøyaktig hva han ville. Alt han trengte for et langt og ålreit liv, ikke en snøskuffe i sikte. Ingen bås, ingen minusgrader, ingen problem. Tror derimot ikke han hadde trivdes spesielt godt i Larvik i desember ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og en annen ting. Er man på stranda til litt utpå dagen, skjer samme ting hver dag. Idet vi er i ferd med å pakke oss hjemover etter en lang formiddag på stranden, dukker det opp hester og biler med feststemte spanjoler som skal ned på stranden for et kveldsbad. Så sitter de der og koser seg og feirer arbeidsdagens slutt med gode venner og et forfriskende dypp i havet.

Jeg mener, si hva du vil om å måke snø, men det kan liksom ikke toppe en dag på stranda ;-)

 

 

Så konklusjonen av dagens tankespill, på vei inn i norsk vinter og spansk "lav-sommer": Spania 1 - Norge 0.

 

/ Men vi har Cecilia Brækhus da ;-)

* Følg Eselhjerte på Facebook *

Verdens rareste kirkegård

I dag har vi besøkt den meget kryptiske og merkverdige fjellandsbyen Comares. Selv om landsbyen i seg selv er bitteliten, har den hatt stor historisk betydning som fort og forsvarsverk gjennom mange perioder, helt siden det ble bygget av grekere og fønikere en gang rundt 700 før Kristus.

Landsbyen har rundt 1500 innbyggere, og etter dagens visitt å bedømme, ca. 9 millioner katter. Stedet er preget av trange smug og bratte stup på alle kanter, men kanskje mest av alt: Kanskje verdens rareste kirkegård.

For hva gjør man når man har slått seg ned på en liten fjellknaus der det må spares på hver eneste centimeter, men man likevel ønsker å gravlegge sine døde? Jo, man bygger i høyden!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg tror aldri jeg har blitt tatt så på senga av noe annet før. Midt blant gamle damer som drar deg i skjorta for å komme inn til dem og kjøpe frukt og grønnsaker, går man plutselig inn i noe som ser ut som en scene fra Breaking Bad. Høye vegger på rad og rekke med gigantiske settekasser, rikelig utsmykket og fulle av døde mennesker.

Hvert eneste avlukke var flott dekorert med bilder og tekst og blomster og pynt. Rørende og rart på samme tid, typisk et sånt sted som tar pusten fra deg og får deg til å innse at verden er mer enn bare Køben og London.

Men når det er sagt: Absolutt ikke det verste stedet man kan bli gravlagt. Flott utsikt over fjell og daler, på toppen av verden der det alltid er stille, intet annet enn blå himmel og svevende fugler hvor enn man snur seg. Sånn rent bortsett fra at man er død da..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Nærmere himmelen kommer ikke jeg i hvert fall ;-)

* Følg Comareshjerte på Facebook *

Ikke mer kjøttdeig, tjukken!

Å gud hjelpe meg, nå har jeg fått en skikkelig spenstig utfordring som jeg er veldig veldig spent på! Lar det seg i det hele tatt gjøre?

/ sponset utfordring

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For i dag er det nemlig Verdens vegetardag (01. oktober), og i den anledning har både Christina og jeg blitt utfordret til å ikke spise kjøtt en hel måned! Konseptet kalles "Meatless October" og går altså ut på at man skal spise utelukkende vegetarisk kost en hel måned.

Det høres jo fint og flott ut, men spørsmålet som melder seg er selvfølgelig... Hva i all verden skal vi spise? Tidligere har vi prøvd oss på et par Kjøttfrie mandager, men jeg faller alltid tilbake til mitt kjøttspisende meg, for jeg er en kjøtteter av rang. Så denne uka har vi brukt til å ta farvel med gamle vaner og favorittretter, som for å si farvel for nå ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Farvel carbonara, det er slutt!

 

Utfordringen har vi fått av Hälsans Kök, som har produsert vegetarmat i over 25 år. De lager blant annet kjøttfrie pølser, hamburgere og kjøttdeig og legger ut mange spennende oppskrifter på vegetar-retter man enkelt lager selv. Hva med for eksempel en spennende suppe med stekt rødbet, chilistekt soyapølse og crème fraîche? Helt ærlig, så høres det jo faktisk utrolig godt ut!

Så ja, vi tar selvfølgelig utfordringen på strak arm og setter kua på gress de neste 30 dagene. Så fra nå av: Ikke mer kjøttdeig, tjukken!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg slår opp, herr hamburger. Det er ikke meg, det er deg.

 

I løpet av de 30 dagene skal vi prøve minst 10 ulike retter fra Hälsans Kök og deler selvfølgelig både retter og erfaringer med dere. Kjempekult hvis noen av dere også har lyst til å henge dere på eller i hvert fall ta en vegetardag eller to. Hvem vet, kanskje blir det topp stemning og god mat hele veien? Kanskje bedre enn kjøtt? ;-)

Som ekte mannfolk må jeg jo si at jeg er en anelse skeptisk, men samtidig har jeg lest meg opp for å forberede meg på dette, og så langt har jeg funnet mange oppskrifter som jeg faktisk gleder stort meg til å prøve, slik som Quesedillas, gratinerte nachos og Club Schnitzel. Se bare på disse frekkasene!

 

Veggis-nachos!

 

Veganburger :)

 

Club Schnitzel (slurp!)

 

Dessuten gleder jeg meg veldig til å endelig(!) dele Christinas gamle superoppskrift på kjøttfri tacokjøttdeig med dere. Den er faktisk helt rå. Så ja, det er ståa til nå. Allerede har vi kommet oss gjennom vår første frokost uten så mye som en salamisnufs i nesa, så da er det bare rundt... 89 måltider igjen ;-)

Hvis du også har lyst til å henge deg på eller bare sjekke ut noen overraskende fristende oppskrifter på spennende vegetarmat: Sjekk ut Hälsans Kök på nett og Følg Hälsans Kök på Facebook, for enda mer snask og alternativ helgekos :)

 

/ Let´s do this!

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere