oktober 2015

Hva jeg frykter aller mest i kveld!

Zombier og spøkelser skremmer ingen, men her er en liste over 20 ting man virkelig burde være redd for å få på døra i kveld.

 

 

For i kveld er det Halloween og jeg vet sånn cirka hva jeg kan forvente: En drøss med halvhjertede spøkelser, zombier, kanskje Elsa, et par pirater og en Dracula. Noe så utrolig kjedelig! Jeg mener, det er jo ingen av dem som er skumle for fem flate!

Zombier og spøkelser skremmer ingen, men her er en liste over 20 ting man virkelig burde være redd for å få på døra i kveld:

Fastlegen din - og han har dårlige nyheter.

 

Ehm du..? Jeg tror du bør sette deg ned...

 

Lisenskontrollør fra NRK - det er skuddår neste år, og det feires med dobbel lisens!

Svigermor - Hun kommer på uanmeldt helgebesøk og på potteplanten å bedømme kommer hun til å bli en veldig god stund. Kanskje over jul.

En voksen mann - som rekker deg en baby og freser irritert til deg bak sammenbitte tenner: "Kona mi sier at denne er din".

Samtlige norske partiledere - og de skal inn til DEG for å krangle. Høylytt. Lenge.

Hele venninnegjengen til dama - Oj sann, har jeg glemt å si at vi skal ha tupperwareparty her i kveld? Oj da, det var jo dumt. Kom inn, jenter!

Skattefuten - og han mener alvor. Han har allerede surret gavebånd rundt bilen din og nå ser han på huset med stjerner i øynene.

Et omreisende sirkus - som har fått motorhavari og desperat trenger et sted å bo for natten. Samt mat til alle dyra. Og du må dele seng med klovnene.

 

Natta, da...

 

En flokk med sauer - og før du rekker å reagere, har de allerede stormet huset, spist opp all maten og bajset på det nye teppet i stua

Kvinnegruppa Ottar - Viser seg at de absolutt ikke hadde glemt at du kalte dem en gjeng med snauklipte lesber. Og nå er det duket for hevn med høygafler og brennende fakler.

Jehovas vitner - og de er veldig pågående og har overhodet ingen planer om å gi seg før du kjøper boka, t-skjorta og en evighet i himmelrik.

En blotter med fjes som Jacob Oftebro - Du prøver å få ham vekk, men hver gang du snur deg lokker frua ham tilbake.

En full og mannevond sjømann med trebein og papegøye på skulderen - og det viser seg å ikke være et kostyme. Eventuelt også disse to, og de er veldig klare for å feste. For å si det mildt.

 

Har du no Captain Morgan? Her skal det danses!

 

En sladrete nabo - som har veldig veldig veldig mye på hjertet og på ingen måte kjenner sin besøkelsestid. Sett over kaffen ellers blir du stående i døråpningen til neglespretten blomstrer.

Speil - Du åpner opp og der står et stort speilbilde av deg selv. Jeg kan i hvert fall ikke tenke meg noe særlig mer skremmende enn å møte meg selv i døra (...) sent en lørdag kveld med potetgull på skjorta og sjokoladekliss på joggebuksa.

Buekorps - Bare det. Buekorps. Resten kan du tenke deg til selv.

Espen Lie - Og han har med et gjeldsbrev på en uoppgjort gjeld fra barneskolen. På brevet står det "en bugg og en slurk tam cola", men nå krever han både sofa, tv og strikketøy i retur. Også du som var midt i Lindmo.

 

Kom ut litt, vi må prate sammen...

 

Et rådyr som akkurat skal til å kalve - Jeg mener, hva i all verden ville du gjort? Hvem ringer man? Hvordan hjelper man til? Hvordan går man frem for å leke jordmor for et rådyr? Og du kan jo ikke bare lukke døra og late som ingenting. Det var den lørdagen i vasken.

Ari Behn med en mikrofon - Nå som sårene på trommehinnen etter opptredenen på Allsang på Grensen endelig har leget seg, ringer det på døra og du hører han watter opp karaokemaskinen. Dette kan bli stygt!

Hårsår dverg i rare klær - Tenk om han egentlig bare er en helt vanlig fyr som har punktert og trenger å låne en telefon, men så snakker du til ham som et barn, rufser ham i håret og tilbyr godteri. Faren for et episk raserianfall er skyhøy. Hupps, jeg mener, skylav... #badumtss

 

/ Happy Halloween ;-)

* Følg Arihjerte på Facebook *

Is, kos og sommerglede

Når savnet etter sommer blir for stort, er det lov å kose seg litt ;-)

/ sponset innlegg

 

Okei, jeg innrømmer det: Jeg savner sommeren! Akkurat nå som vi står helt på tampen av høsten og venter på at vinteren skal kaste seg over oss, kjenner jeg at jeg lengter tilbake til sol og sommer. Til varme dager og lune kvelder, badeshorts og flip-flops. Å sitte på verandaen med en is i hånda og nyte solen som prikker på nesa - det er sommerglede det.

Tusle rundt på Aker Brygge og se på alle de rare folka som suser forbi og koser seg. På våre turer til Oslo i sommer tror jeg kanskje selve høydepunktet både for plutten og meg var å stikke innom en av isbarene langs Aker Brygge og bestille akkurat hva hjertet måtte begjære. Velge mellom alt det spennende og fristende, og deretter sette seg langs vannkanten og nyte den iskalde forlystelsen mens sommeren flørter med kinnene.

Men akkurat nå er både Oslo og sommer et godt stykke unna. Men det betyr jo ikke at man ikke kan få seg en skikkelig is av den grunn! For har man ingen isbar for hånden, får man bare lage en selv. Og siden is er det aller aller aller beste 3-åringen vet, hadde jeg akkurat den unnskyldningen jeg trengte for å servere litt helg midt i uka.

Så da plutten kom hjem fra barnehagen i dag, ble han møtt med dette:


Fattern har startet isbar!!

 

Det ble mildt sagt god stemning da fattern åpnet dørene til den improviserte isbaren IS, FIS & TILBEHØR.

Med en rekke nøye utvalgte isbokser og et variert utvalg av tilbehør som jordbær, nøtter, sjokolade og strøssel, var alt duket for et is-kalas av de sjeldne. For en gang i blant er det lov å skjemme bort ungene skikkelig, og her hos oss på IS, FIS & TILBEHØR gnukker vi ikke på tilbehøret!



Ogsåsåveldigmyegodtda!!

 

Så, hva ønsker herren? Litt av alt? Den er grei.


Sjokopulver er selvfølgelig obligatorisk i en isbar ;-)


Tooootti frotti!

 

Og isen jeg serverte var selvfølgelig håndplukket for maksimal is-kos.

Favoritter fra isbaren fra Diplom-Is en hel serie med utsøkte isbokser som umiddelbart skaper sommerlig isbar-stemning i heimen! Her finnes det flere ulike smaker som burde passe hele familien, slik som Sirkus, Sjokopistasj og Lollipop.

Jeg må innrømme at jeg alltid har vært svak for pistasj-is, frua forelsket seg i den nye Sirkus-isen med sjokoladelinser, mens plutten er og blir en Lollipop-fan. Men best av alt er selvfølgelig litt av alt ;-)


En "litt av alt" coming up!

 

 
"Hei døh, gidder du å miste den kjeksen snart eller?"

 

Si hva du vil om "less is more", men for min del, når det kommer til is: More is more! Så da frua i huset ble borte noen minutter, gikk far bananas i isbaren. Sjokopistasj, sjokoladekuler, sjokoladepulver og en drøss med peanøtter - få det på!

Og vipps var jeg tilbake på Aker Brygge, sakte loffende i bare sandaler med steikende sol i panna og feststemte sesongsvensker i alle himmelretninger.

 

More is more ;-)

 

Fattern prøver seg på det gamle neseskje-trikset, men imponerer stort sett bare seg selv..

 

Så hvis du har lyst til å fylle huset med god sommerstemning på en ellers regntung høstdag - lag din egen isbar!

Isbar.no finner du flere morsomme og inspirerende tips til hvordan du kan sette opp din egen isbar. Her finnes det mange gode ideer for neste barnebursdag eller når du føler for å skjemme bort familien på en helt vanlig fredag.

Sett opp et tøysete skilt, kjøp inn diverse artig tilbehør og finn hele familiens is-favoritter blant de smakfulle og utsøkte isboksene: Favoritter fra Isbaren (Diplom-Is).

 

 

P.S. Bare så det er sagt: Små barn og peanøtter er en kjempedårlig kombo, så vær obs på det. Ingen av barna fikk peanøtter, de var bare til far fordi peanøtter og is er noe av det beste jeg vet ;-)

/ Diplom-Is - litt sommer hele året

Les mer på Isbar.no

Velkommen til Gjesterommet!

Hipp hipp hurra, heia Norge og hurra meg rundt - I kveld slippes endelig første episode av vår helt egen podcast: Gjesterommet!

 

 

Veldig lenge har frua og jeg gått med tanker om å lage en egen podcast, men på grunn av barn og alt så har det liksom latt vente på seg. Men til slutt klødde det så fælt i fingrene at vi ikke klarte å vente lenger, og nå er endelig den allerede første episoden lagt ut!

Podcasten heter Gjesterommet og er en lettbeint podcast for utdriting, kos og hverdagsromantikk. Det tar for eksempel ikke mange minuttene av aller første episode før Christina avslører en av mine verste guilty pleasures! Og sånn tenker jeg det kommer til å bli endel av. Utleverende moro på godt og vondt.

Men det er jo ingen vits i å lage podcast dersom bare vi syns det er gøy! Derfor ønsker vi oss gjerne tilbakemeldinger fra deg som hører på. Det kan være ting du lurer på, ting du vil vi skal snakke om, ting du liker eller ikke liker, ting vi snakket om som du lo av, eller ting du syns var helt bak mål.

Spørsmål, ris og ros mottas med stooor takk! Faktisk er alle som kommer med en tilbakemelding på første episode med i trekningen av en gratis matkasse fra Adams Matkasse (ikke sponset, bare hyggelig premie).

Det gjør du enkelt ved å legge igjen noen ord på Gjesterommets facebookside! Der kommer vi også til å legge ut bilder, linker og ting vi snakker om i podcasten, og masse annet rart :-)

Du finner for øvrig også podcasten på Soundcloud og iTunes, men nok preik: På tide å rulle ut aller første episode :-)

Velkommen til Gjesterommet!

--> Hør første episode av Gjesterommet på Facebook!

 

/ Vi påddes :-)

Kvinner - gi litt mer faen!

Kvinner stresser som aldri før og prestasjonsjager seg selv rett i veggen, men det de virkelig trenger er å gi litt mer faen.

 

 

Først av alt: Kvinner bryr seg alt for mye om hva andre kvinner mener! Menn er ikke så opptatt av andre menns holdning. Hvis en kvinne er nyklipt og noen kommenterer sveisen, vil den kommentaren ilegges mye tyngde og være gjenstand for tolkning og analyse opp i mente. Med menn er saken en helt annen. Du er heldig om du får et halvhjertet "Ny sveis" Fin".

Jeg tror kvinner overtolker sånne ting, jeg. De bryr seg altfor mye og det skaper uhorvelige mengder med stress. Det skal presteres på alle arenaer og det skal gjøres med glans. Det er mulig jeg uttaler meg som en klassisk mannssjåvinist her, men jeg tror ikke generelt sett at ytre verdier og fasade er like viktig for menn som for kvinner.

Vi menn er ikke så opptatt av overfladisk anerkjennelse. Det kan fort ta en kvinne en halv dag å gjøre seg klar bare for å møte en venninne til lunsj, mens for menn fortoner livet seg mer som en slags "kom som du er"-fest.

 

"Berit? Trukke det blir no kaffe, er så sjukt misfornøyd med svissa!"

 

Vi har liksom ikke det samme, evigvarende perfeksjonsjaget som underbevisst ligger og gnager på kvinnehjernen. Det føles liksom som at de aldri kommer i mål. Det er alltid noe! Noe som plager dem, noe som kunne vært gjort. Er det ikke det ene, så er det det andre. Der er vi menn litt enklere. Vi kan fint sette hjernen i hvilemodus når vi må. Vi kan skru helt av og bare være. Kanskje helst foran tv-en. Ikke strikketøy, ikke facebook, ingenting. Bare være.

Jeg har hørt at det er en av tingene som betegner de beste idrettsutøverne i verden; evnen til å klare å slappe av skikkelig. For å klare å prestere maksimalt når det gjelder, trenger kroppen hvile og restitusjon mellom slagene. Der er menn gode. Enten er vi på, eller av. Som en tv. Kvinner er mer som en varmepumpe som hele tiden står og går. Menn er som geparden, som legger all energi i en eneste rask jakt, mens kvinner er som hvithaier som kontinuerlig svømmer rundt og lager dårlig stemning.

Og dette tidvise syre/base-forholdet mellom kjønnene tror jeg er et annet stort stresselement for kvinner. For jeg leser til stadighet om at de største grunnene til krangler og argumenter mellom kvinner og menn skyldes økonomi, sex, kommunikasjon og tidsklemma. Men det er jo ikke egentlig der det ligger. Jeg mener at problemet ofte oppstår i en herlig liten gråsone mellom kjønnene.

Det møtepunktet der vi aldri kan møtes, der våre forskjeller klinsjer som to motstridende magnetpoler. I det punktet finner vi essensen av det som skiller mann og kvinne, den eneste biten av programmering der vi er på to forskjellige planeter. For der møtes "Flink pike-syndromet" og "Det ordner seg-genet" og de to vil aldri forstå hverandre. Det er som to vidt forskjellige språk, som katt og hund, som to franskmenn i trafikken - det hjelper ikke enn hvor høyt man roper, forståelsen er bare ikke der.

 

Han: "Rosa tevarmer? Du er syk, kvinne!" Hun: "Vi forstår hinanden ikke..."

 

Og ikke bare må dere hanskes med menns nonchalante holdning til livet, men dere må også leve med andre kvinners "flink pike-syndrom". For dette er jo ikke bare en greie dere bærer på alene, dere skubber det over på hverandre også.

Og det skjønner jeg godt, for det må være uhorvelig slitsomt å jage perfeksjon hele tiden, og da skulle det bare mangle om andre skulle slippe billigere unna. Så dere pynter litt på sannheten. Legger ut bilder av det eneste ryddige hjørnet av stua. Skriver overdrevent positive statuser på facebook. Sminker dere før en snap. Og snikskryter. Masse.

"Uæh, helt utslitt!! Har null energi igjen etter en lang da. Men men, godt å vite at lillemann slipper å spise industrimat de neste ukene da #husmorpoeng"

"Jeg er så dum! Glemte å spise før vi dro, håper de har mat på flyet.. Gleder meg til romantisk weekend i Barcelona! #verdensheldigste"

Og konsekvensen er at kvinner stresser hverandre halvt i hjel.

 

"Er ananasen kortreist?" "Ja, selvfølgelig! Og økologisk. Og hjemmelaget. Og miljøvennlig. Og sunn. Og moteriktig."

 

Men "Flink pike-syndromet" har absolutt noe godt for seg også, for det er jo tross alt fint at det ikke ligger gamle boxershortser på kjøkkenbordet før man får besøk, men sånn for å senke stressnivået og skuldrene et par hakk tror jeg kvinner kunne sett mot oss menn for inspirasjon. For tenk over det. Vi stresser nesten aldri. Vi koser oss, vi. Det er ingenting som heter flink gutt-syndromet.

Vi har den elskverdige evnen til å senke skuldrene, puste med magen og tenke at det ordner seg. Det ække så farlig, vi tar det som det kommer - det ordner seg/det går bra. Og det HATER kvinner! For er det én ting som virkelig kan stresse opp en stresset kvinne, så er det en mann som ikke lar seg stresse. Og det er egentlig ganske interessant, for deres stress påvirker ikke oss i særlig grad, men vårt anti-stress får dere til å gå av skaftet.

Det gjelder sikkert ikke alle, men mange. Veldig mange. For hvor ofte skjer det for eksempel i et parforhold (mann/kvinne) at man akkurat skal til å sovne, da hun begynner å plapre om et eller annet som plager henne? En tanke, en bekymring, et stresselement? Ganske ofte, spesielt sammenlignet med hvor ofte det samme skjer motsatt vei motsatte er tilfelle (tilnærmet lik 0).

Så er spørsmålet om dette egentlig er et rent kvinneproblem eller om det kommer som et resultat av deres omgang med menn. Er det slik at kvinner er kvinner verst eller er det bare slik at i kontakt med "Det ordner seg-genet" går "Flink pike-syndromet" bananas? Det er helt sikkert en doktorgrad der, om noen er i markedet ;-)

 

"Kan du ikke bare rydde bort de satans sokkene dine før vi får besøk da?! Jeg blir gal!"

 

Så, mitt enkle tips til kvinner som vil prøve å lære seg å stresse ned, er såre enkelt:

Gi litt mer faen!

Det føles utrolig deilig å gi litt faen i blant. La svigermor komme på besøk mens det fortsatt henger klesvask midt i gangen. Hun overlever. Dra på butikken i bare joggebuksa, møt opp usminket til en kaffe, legg ut en status på facebook som sier: "Så jævlig fyllesjuk i dag! Tror bare jeg skal ligge på sofaen, spise pizza, se på Netflix og klø meg på tissepåsan...".

Overlevde du? Fikk du stygge blikk? Nedsettende kommentarer? Føler du deg dømt og beglodd? Vet du, da er det faktisk de som har et problem, ikke omvendt. Og du driter vel i hva de mener? Alle har sitt og hvis de dømmer deg ut ifra hvordan de tror du er, kan de bare ha det så godt. Da har de helt sikkert større problemer selv og tar det utover deg. Men det er jo hva DU mener som betyr noe! Det er derfor det heter selvtillit.

Om du var alene på kloden, hadde du giddet å sminke deg? Ikke jeg heller ;-)

 

/ Gi litt mer faen.

* Følg Det-ordner-seg-hjerte på Facebook *

Sov da, for helvete!

Du vet den følelsen når du har masse du skulle gjort og altfor lite tid å gjøre det på?

Den følelsen når du er helt avhengig av at alt går på skinner, men så viser det seg at du har satt en ny Alice Cooper til verden?

Når du løper opp og ned til soverommet, bysser og laller, koser og klapper, og ser tiden renne av sted?

Når du kjenner at tennene dine gnisser stresset mot hverandre og kjeven holder på å gå i lås?

Når du lurer på om du bare skal legge det gråtende barnet forsiktig ned på sengen og hoppe ut av vinduet?

Da er det lov å tenke sitt.

Som for eksempel: Jeg tror det holder med to barn, jeg.

 

 

/ Natta!

* Følg Sovehjerte på Facebook *

Frokostkos og eplejuice

Er du egentlig klar over hvor latterlig enkelt det er å lage egen eplejuice?

 



Å lage himmelsk god, hjemmelaget eplejuice er faktisk så enkelt at det nesten er litt irriterende.

Og timingen for å lage juice nå er helt perfekt, for akkurat nå er tiden moden for å nyte verdens beste epler - saftige, norske høstepler!

Helst plukket fra egen hage eller på slang. Vi fikk våre fra en hyggelig venninne av oldemor, og i dag kom de til sin fulle rett.

Alt man trenger er epler og noe å skvise dem med. Vi har en juicemaskin, men det går sikkert an å bruke andre ting også.

Pappa kuttet,

plutten puttet,

juicemaskinen juicet

og eplene la seg langflate.

Og vipps - Eplejuice!

 

Hele familien i ærbe :-)

 

Uuutsøkt juice i den ene koppen, fruktkjøtt i den andre - ferdig sortert.

 

Hjemmelaget, raskt og så himla godt! Sånt blir det maksimalt god stemning av og noe sier meg at plutten kommer til å kreve et stort glass eplejuice i morgen tidlig også, så i kveld blir det å finne frem kurven og finlandshetta og legge ut på slang ;-)

 

 

/ Enjoy!

* Følg Eplehjerte på Facebook *

Bedre enn vanlig taco??

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle finne noe som kunne konkurrere med taco, men nå har vi kanskje funnet en verdig utfordrer!

/ sponset innlegg

 

Det er ingen hemmelighet at taco er gudenes livrett, men en gang iblant kan det jo være artig å prøve et alternativ også. Det gjorde vi i dag og milde mosegrodde moses - det var digg! Her får du oppskrift, tips og bilder til en alternativ taco så god, smakfull og saftig at jeg allerede på første forsøk seriøst lurer på om vi har fått en verdig utfordrer til tacotronen!

For da det ble klart at vi ventet svigers på middagsbesøk, tenkte jeg at det var en gyllen anledning til å lure inn litt ekstra taco midt i uka. Men jeg kan liksom ikke servere den samme gamle pakka hver gang man får storfint besøk heller, og ønsket derfor å prøve noe nytt. Både for litt variasjon, men også for å muligens score noen etterlengtede bonuspoeng hos svigers.

Derfor snuste jeg litt rundt på nett etter noe nytt og det kommer jeg ikke til å angre på! For etter litt leting landet jeg på å prøve en oppskrift jeg fant inne på nettsidene til Old El Paso - Grillet fajitakylling med sprø kålsalat. Få ingredienser, spennende smaker, tacorelatert og fristende - perfekt.

Og vettu hva? Det var helt sykt godt!! Sann mine ord, ti kniver i hjertet, gorillavrengtryne oppned i dass - du bare MÅ prøve den oppskriften!

 

Viktig med egen fævlefjæl ;-)

 

Ser ikke det digg ut eller? Omnomnom!

 

Come on, ketchup!

 

Old El Paso Stand´n´Stuff varmet i ovn et par minutter.

 

Jeg fikk det ærefulle oppdraget å steke kylling, mens frua påtok seg ansvaret som kålsalatansvarlig. Og den arbeidsfordelingen er jeg glad for, for den salaten hun pisket sammen smakte rett og slett himmelsk. Kombinert med undertegnedes fajitakylling ble det hele bare... vakkert.

Til kyllingen brukte vi kryddermixen Old El Paso Smoky BBQ Fajitas - den var helt sjukt god og anbefales på det aller sterkeste!

 

Boom - middagen er servert!

 

Når storebror selv får dandere. Overraskende beskjedent til å være min sønn :-P

 

Maten serverte vi i Old El Paso Stand´n´Stuff, en tortillaslefse formet som et bredt tacoskjell som står av seg selv! Stand´n´stuff har nylig blitt lansert i en helt ny variant med fullkorn, og er helt perfekt for å fylle med godsaker - først et solid bunnlag, og så er det bare å toppe opp med masse ekstra stæsj.

Selv gikk jeg for kålsalat i bunn, så et par biter fajitakylling, deretter litt rømme, salsa og et par illsinte chilis på toppen. Må være litt sterkt om det skal være noe vits. Og helst såpass sterkt at det dugger på brillene ;-)

 

Ja, hallå - hør ni gökorna?

 

Det smakte altså så fantastisk godt at etter et par biter måtte frua spørre om jeg ikke synes det var noe særlig, siden jeg ikke sa et eneste ord. Jeg smilte bare stort og svarte som ærlig var:

- "Jeg tror seriøst vi endelig har funnet en verdig utfordrer til tacotronen!"

Har du også lyst til å prøve denne retten? Beklager, la meg omformulere meg: Du MÅ bare prøve! Så stikk innom nettsidene til Old El Paso og scroll deg ned til oppskriften på Grillet fajitakylling med sprø kålsalat. Du kommer ikke til å angre.

--> Sjekk ut oppskriften her!

 

#omnomnom

 

GLAD I TACO? VINN TUR TIL MEXICO!

I forbindelse med lanseringen av nyheten Stand´n´stuff fullkorn arrangerer Old El Paso en konkurranse der man kan stikke av med en ferie til Mexico til en verdi av hele 50 000 kroner! I ukene fremover vil det også trekkes ukentlige vinnere som stikker av med goodiebags stappfulle med godsaker.

Klar for goodiebags og din mulighet til å stikke av med hovedpremien?

--> Klikk her for å gå til konkurransen!

 

 

/ Viva la taco!

Sjekk ut Old El Paso på Facebook

Hvordan blir jeg kjendis??

Her en dag fikk jeg en merkelig melding i innboksen:

- "Hey! Jeg har nettopp begynt å blogge. Har du noen tips til hvordan jeg kan bli kjendis?"

Jeg tenkte først at det var et veldig merkelig spørsmål, spesielt med tanke på at jeg jo ikke er kjendis selv. Men så slo det meg at jeg i hvert fall fikk prøve å komme opp med et slags svar, for gjennom bloggen har jeg plukket opp et og annet. Jeg har jo vært litt i media, fått meg noen kjendisvenner og gjort meg notater.

 

Jeg vet ikke helt om jeg har kommet opp med en fullgod løsning, men jeg troooor at dette skal være den raskeste, mest effektive veien til å bli kjendis over natta:

Oh yeeeeah, 14 nye følgere på Insta. Kjendislivet ass!

 

Det første du må gjøre er å selge alt du eier og investere det utelukkende i slengbukser. Om det blir penger til overs kan du også holde av litt til en kasse med bugg.

Deretter er det plankekjøring resten av veien. Du går bare fra klubb til klubb i en dertil egnet storby, slik som Kraków, Bern, Leningrad eller Oslo, og selger unna buksene. 129 kroner per par er vanlig bransjestandard. Går salget tregt tilbyr du en bugg på kjøpet, det burde løse floken.

Når du er nede til din aller siste bukse, tar du den på deg og går rett til nærmeste tv-stasjon. Der forlanger du å få prate med sjefen for morgensendingen, han heter oftest Gregory, Geir eller noe annet på G. Du forteller at du er ansvarlig for buksemoten som har tatt byen med storm og vipps sitter du og drøvtygger tyggis midt i beste sendetid. Naturligvis lastelig antrukket i slengbuksene.

Dette vil føre til en mediestorm av dimensjoner og alle vil ha tak i de raffe buksene, men siden du allerede er utsolgt vil det skape en kløft mellom deg og de bukseløse. Du vil ha en eksklusivitet over deg og i blind desperasjon over buksemangelen vil de ubevisst løfte deg opp på en pidestall. Før du vet ordet av det prater folk om deg i lunsjpausen, på kafeer, på mammaforumer og i Dagbladets Magasinet.

Folk vil begynne å oppkalle barna sine etter deg, følge deg på sosiale medier og kjøpe sengetøy med ditt fjes på. Og da vet du at du har nådd toppen. Så snart ansiktet ditt dukker opp på billige etterligninger, tilbudstruser og fjorårets julegaver, er du på vei ned igjen, men akkurat når du blir lansert som eget putevar, ja da er du der - på toppen.

Gratulerer, du er herved kjendis.

 

For noen raffe bukser du har! Og er det bugg jeg lukter? Fy flate. #starstruck

 

P.S. Neste gang tror jeg kanskje jeg ville spurt noen andre ;-)

 

/ Lykke til!

* Følg Kjendishjerte på Facebook *

Når fattern skal kose seg...

Søndag kveld og frua gir meg blikket. Ikke det blikket, men blikket som sier:

- "Øya går i kryss, jeg går og legger meg."

Jeg sjekker klokka, det er fortsatt mye kveld igjen. Men jeg er sliten, jeg orker ikke mer jobb i dag - jeg trenger å sparke av meg skoene og bare slappe av maksimalt. Se på tv? Næh. Lage noe mat? Nei, ikke det heller. Nei, vent nå litt - jeg har det!

Så jeg tasser opp på badet, setter krana på "hummerkok" og fyller badekaret. For å gi det hele litt ekstra schwung slenger jeg pose badesalt i vannet. Det blir blodrødt og lukter himmelsk. Så finner jeg frem et par bøker, en flaske kaldt vann og fyrer opp lit rooolig bakgrunnsmusikk. Nu jävlar. Så gira ble jeg at jeg lagde en hel Snapchat-story ut av det..

 

Hmmm...

 

Oh yeeeeah!

 

Jeg lirker en tå ned i vannet. Det er varmt. Glovarmt. Akkurat slik det skal være. Sakte men sikkert senker jeg kroppen ned i det brennende varme vannet og kjenner frysningene krype oppover ryggen. Til slutt er hele kroppen nedi og jeg kjenner hvordan alle verdens tanker og bekymringer forlater meg og etterlater meg i en slags meditativ tilstand. Ro, harmoni, varme og evighet. Jeg blir en slags Buddha der jeg ligger.

Og her skulle jeg bli liggende til vannet ble kaldt og kroppen en eneste stor rosin. Trodde jeg.

For ca. tre linjer ut i den første boksiden, hører jeg det knirke ute i gangen. Først tenker jeg at det er Teo, men så hører jeg mer. Tassing. Eller? Musikken gjør meg usikker, kanskje er det ingenting. Så enda mer tassing. Å søren. Jeg setter meg opp i badekaret, kan det virkelig være? Har 3-åringen våknet av en dårlig drøm eller noe?

Så spretter døra opp og inn buser Christina med pluttemann i hendene. Tissetrengt, så veldig tissetrengt. Han sendte meg et rart blikk, som uten å si noe sa veldig mye. Christina sendte meg også et blikk. Jeg trengte ikke å tolke noen av dem egentlig, jeg visste det med det samme. Christina hadde sovnet allerede og var ikke klar for å gå på et ekstra skift for at jeg skulle få ligge og trekke som en 10-pakk med pølser. Og plutten trengte stryk og kos på senga.

I påvente av at far skulle klare å åle seg opp av gryta tok Christina med seg plutten ut igjen og gikk inn på rommet med ham. Lillesnuppa hadde begynt å grynte på naborommet, så frua kom raskt ilende inn til meg, fortalte at plutten ventet på rommet sitt og så løp hun ut. Jeg kastet på meg en boxer, nappet skuffet ut proppen på badevannet og hastet ut fra badet. Den surklende lyden av badekaret som tømte seg var lyden av ren skuffelse. Sukk, du glovarme vann, vi rakk aldri å bli skikkelig kjent.

Men da jeg kom inn på plutterommet var det blitt stille. Helt stille. Såpass stille at man kunne mistenke at... Jeg listet meg bort til sengen og der lå han helt rolig og snorket, allerede langt inne i drømmeland.

Og slik var det at jeg endte uken med hele 40 sekunders alenetid før jeg gikk til sengs både varm, våt, kald og svett. Jeg skal ikke klage på at jeg lever et dårlig liv, men akkurat der og da føltes det utrolig urettferdig. Dessuten hadde jeg vann i øret og jeg luktet merkelig av badesalt. Men det er vel straffen å betale for å prøve å fiske til seg alenetid når man har to små barn i hus.

For når fattern først skal kose seg kan du banne på at noe går i vasken - alltid ;-)

 

Neida så...

 

/ God ny uke!

* Følg Badehjerte på Facebook *

Hvor mye tv bør barna se?

I dag fikk jeg et spørsmål fra en leser om hva vi mener om små barn og tv-titting. Fra hvilken alder bør det være lov? Hvor mye hver dag? Når grenser det til latskap?

Dette synes jeg fortjener et røddig svar, så derfor, kjære Vegard og alle dere andre som lurer på hvor mye dere bør la barna se på tv - dette er min mening:

 

 

Jeg har ingen anelse om hva som er pedagogisk forsvarlig eller det politisk korrekte å svare her, så da går jeg heller for en ærlig variant.

3-åringen vår begynte å se på tv i ung alder. Allerede som baby tok han sine første cowboystrekker i fanget til pappa og slumret seg gjennom flere sesonger av The Walking Dead og mang en UFC-turnering. Helt 100 % garantert ikke anbefalt tv for en småttis, men det gikk så fint så. Med lillesnuppa har jeg vært litt mer varsom og gått for en litt tryggere variant - Seinfeld ;-)

Jeg har aldri vært så opphengt i hva som er riktig eller ikke, jeg bryr meg mest om hva som funker for meg og mitt. Det høres selvfølgelig veldig fint og flott ut å si at barna aldri får se på tv og at de bare leker med økologiske, kortreiste treleker, men sannheten er at litt tv kan være himmelsendt i blant. Når man har herjet og lekt og alt har gått i ett, er det aldri feil å få på litt tv og få litt ro i kroppen. Både for store og små ;-)

Nøkkelordet her er selvfølgelig mengde. "The dose makes the poison" sies det - og det tror jeg gjelder for mye. Litt tv er bra, men å bruke tv som barnevakt over lengre perioder er nok ikke spesielt bra. Men for avslapning, kos og avveksling - topp stemning! Jeg tror ytterst få har fått firkantede øyne og hull i sjelen av den grunn.

 

Hinkel Pinkel, nå må ru gå og legge rei!!

 

Når plutten ble litt eldre, typ 1-ish, fant vi ut at den beste metoden for å få i ham grøt om kvelden var å sitte med ham i sofaen og se på Drømmehagen. Han satt som en zombie og spiste på måfå, mens Hinkel Pinkel og alle de andre særs irriterende karakterene lagde et helvete på skjermen. Og det fungerte helt utmerket! Så da gikk vi for det. Tv-en ble et effektivt middel for å få i ham kveldsmat. Det var helt sikkert ikke etter læreboka, men jeg tror ofte man gjør best i lage sin egen lærebok. Friheten til å bestemme over sitt eget hjem synes jeg man bør ta seg.

Senere har vi brukt tv som underholdning og pausestasjon når det har passet seg. Vi er absolutt ikke de folka som nekter barna å se tv, men vi er nok ikke heller de som setter barna foran tv-en i lange perioder. Vi har ikke sett hele Frost enda, for eksempel. Noen dager går det endel tv, andre dager ingenting.

Jeg tror det er sunt å gi barna litt av hvert jeg, så lenge man sørger for å komme seg ut på sparkesykkelen en gang i løpet av en dag i heimen og ikke bare sitter inne og glor. Det er vel som med alt i livet, man kan ikke kjøre bånn gass eller holde bremsen inne hele tiden, trikset ligger i den gylne middelvei.

 

La den gå, la den gåååå!

 

Med lillesnuppa på 1 år er ting litt annerledes, for hun ser ikke ut til å være interessert i tv-en i det hele tatt og da blir det til at vi gjør andre ting. Så lar vi heller 3-åringen ta seg en tv-pause når han har herjet batteriet flatt.

Jeg vet ikke om jeg skal sette et tall på det, for sant å si har jeg ikke peiling, men la oss ta fingern i lufta og si ca. 1,5 timer om dagen da. I snitt. Andre dager kanskje null, andre dager mer. Er han syk blir det gjerne mye mer ;-)

Men plutten har vel egentlig aldri vært sånn superinteressert i tv-en, ikke fordi vi har gjort så mange strategiske supergrep, men kanskje fordi vi har hatt et avslappet forhold til tv-bruken. Vi har vel kanskje også vekslet mer på andre typer elektronisk underholdning, slik som nettbrett og mobiltelefon. Og det vil jeg faktisk anbefale fremfor tv-en, for på et nettbrett er det veldig mye mer man kan gjøre fremfor å bare sitte og glo.

Jeg tror faktisk det faktum at vi kjøpte nettbrett til pjokken allerede i veldig ung alder har hatt stor betydning for at han har utviklet en del kunnskaper og kompetanse veldig tidlig som vi ikke nødvendigvis ville klart eller tenkt at var mulig ellers. For barn elsker å utforske og finne nye ting, og er nysgjerrige som tusan - og et nettbrett gir muligheter til å utforske i det uendelige, for det finnes jo apper for alt!

 

 

Jeg tror delvis vi kan kan takke nettbrett, mobil og apper for at 3-åringen har blitt så flink med tall og bokstaver. Han viste tidlig en interesse for dette og supplerte fysisk lek med alfabet- og tellesanger på youtube. Og fra der var veien kort til et hav av apper for å ta interessen videre. Og nå kan han allerede lese litt, skrive litt, regne litt, telle til ørten på norsk og engelsk og ja.. ting jeg nok ikke hadde tenkt på å lære ham før han bikket 6 år :-P

Så for å konkludere...

Jeg kunne selvfølgelig vært skinnhellig og sagt at jeg heller anbefaler dere å lese for barna, gjøre aktiviteter og hele den pakka der, men jeg synes så absolutt det er plass til tv i barnas liv. Så aktive de er resten av dagen tror jeg bare de har godt av et lite hvileskjær foran tv-en i blant. Kanskje sammen med en matbit, så slår man to fluer i en smekk ;-)

Men som med alt - prøv dere frem. Ta det på magefølelsen. Du kjenner barna dine best, så se hva som funker for dere og barna. Det sier vel seg selv at det ikke virker spesielt sunt å sette barna foran tv-en hele dagen, men jeg tror ikke man trenger å være helt raddis heller. Det er ikke nødvendigvis bedre å tvinge barna til å se på pappas hjemmesnekrede dukketeater hver dag.

Og som sagt, jeg heller mot å tipse om å få barna i gang med "aktiv" elektronikk, av typen nettbrett eller lignende. Det byr på langt flere muligheter enn å bare sitte passivt og glo. I tillegg til lek kan det også by på en spennende og interaktiv portal inn til læring de kanskje ellers ville gått glipp av. Ingenting kan vel slå lek og moro i guds frie, men noen ganger er det helt riktig å bare benke seg ned i sofakroken også - såpass må det vel være innafor å si ;-)

Selv så jeg veldig mye tv i min barndom og har ikke tatt nevneverdig skade av det. Tror jeg. Faktisk var jeg tidlig ute med å briljere i engelsk, blant annet fordi jeg så mye på engelske tegneserier og tv-shop! Vil ikke med det anbefale tv-shop som pensum altså, jeg sier bare at jeg var flere hestehoder foran de andre på å lære meg engelske gloser som vacuum cleaner, living room, steak knives, awful stains, call this number og order now.

Just sayin´ ;-)

 

Ja hallo? Skulle bestilt sånn "ab master" jeg...

/ Order now!

* Følg Tv-hjerte på Facebook *

Den fantastiske høsten

Høsten er årets kanskje mest fotogene sesong og akkurat nå er den helt fantastisk!

Det er kanskje litt gæmlis, men jeg kjenner at jeg koser meg skikkelig med å gå ute og se fargespillet i all sin prakt. Blader i grønt, gult og rødt som baser seg i den skarpe høstsolen på en seng av blå himmel. Og nå som jeg har fått meg briller kan jeg nyte det mer enn på mange år ;-)

Men det er ikke lenge det er så flott som nå og derfor gjelder det å løpe ut mens været enda er fint og naturen poserer med trutmunn og kløft. Så i går slang jeg kameraet over skulderen og løp ut i Bøkeskogen, Larviks juvel, for å prøve å knipse litt høstmagi.

Jeg må ærlig innrømme at det er så utrolig fint ute for tiden at jeg synes det er vanskelig å yte naturen rettferd, men med litt rare vinkler og artige objektiver er det jo et og annet man kan få til likevel. Så velkommen til min egne lille høstutstilling. Kos deg :-)

 

Morgengry.

 

Gamle trær og kjærlighet ruster aldri <3

 

Svimlende forelskelse.

 

Ensomhet.

 

Fremtidsutsikter.

 

Nøtt eller sannhet?

 

Håp, tro og farer.

 

Fargespill og kjærlighet (mitt favorittbilde, thihi).

 

P.S. Hvis du også liker høstens fantastiske farger, er det nå du skal finne frem kamera og tursko, for nå den er aller best. Snart er det vinter og da kan det være fint å ha noen fargerike bilder å varme seg på :-)

/ God søndag!

* Følg Høsthjerte på Facebook *

Monstermorgen

I dag ønsker jeg å dele et fantastisk lite verk av Trygve Skaug.

Jeg elsker når en tekst fanger essensen i noe man kjenner seg så godt igjen i med bare noen få ord. Det er poesi, det!

... for vi kan vel alle i større eller mindre grad kjenne oss igjen i denne teksten - eller? ;-)

 

MONSTER / MORGEN (av Trygve Skaug)

Kan

alle være stille

kaffen være sterk nok

timen gå meg forbi

jeg få være litt i min

egen etasje

bare jeg

og min dårlige ånde

For jeg forvandles til

et menneske

når jeg er klar

 

 

/ Del med morgentrøtte monstervenner ;-)

* Følg Kaffehjerte på Facebook *

Gullkorn fra pluttemunn - Lukten...

Torsdag morgen og kosemos i sofaen. Plutten er småsyk og hjemme fra barnehagen. Frua er ute med lillesnupp i vogna og vovsen i bånd. Det er fyr i peisen og kaffe i koppen.

I sofaen ligger pappa og slappa med macen i fanget og slurper kaffe i rolig i tempo, ved bordet står plutten og sorterer godteri. Og teller. 1, 2, 3, 4, 5 røde osv.

Det er god stemning.

 

Liten plutt med telledilla ;-)

 

Plutselig snur han seg og ser ut av vinduet bak meg. Må sjekke hvordan det står til med været, slik han gjør hver eneste dag. Må se om det er sommer, høst eller vinter ute. I dag er det knallblå himmel og sol i hver eneste krok, men man kan jo aldri være sikker.

Så han krabber opp i sofaen, vipper opp haspene, gløtter på vinduet og stikker ut snuta. Det tar derimot ikke mange sekunder før han trekker seg raskt tilbake og gir meg et merkelig ansiktsuttrykk jeg aldri har sett før. Som om han er overrasket. Sjokkert. Eller egentlig.. skuffet?

Han ser på meg med et blikk som er fullt av forundring.

- "Er det noen som har bæsja ute??"

 

Hæ?!

 

Først skjønner jeg ingenting, men så kjenner jeg den kalde luften sige inn gjennom vinduet med en stram eim av gjødsel.

Jeg ler godt før jeg gir ham en knusekos - min lille bygutt. Vi er ikke vant til slike lukter, vi. Så prøver jeg som best jeg kan å forklare gjødsel på 1-2-3, men innser fort at jeg bare gjør vondt verre...

- "Nei du skjønner, det er ingen som har bæsjet utenfor her, det er bare... Uhm.. Altså, det er bare bonden som kjører rundt og sprer gammel bæsj utover hele eiendommen sin. Ja, for at kornet skal gro bedre, tror jeg. Eller gress. Men det smaker jo ikke bæsj av den grunn altså, det blir liksom bare borte det da. Litt usikker på hva som foregår der. Og hvorfor smaker det ikke bæsj av kornet egentlig? Ehm... okei. Good talk."

 

Bonden flyr rundt og gjør hva?! Vi lukker igjen a...

 

/ Ække lett å værra bygutt på landet ;-)

Les også: Gullkorn fra pluttemunn - Helt ute av telling

* Følg Bæsjehjerte på Facebook *

Nå går den (snart) av seg selv!

Nå er det ikke lenge til vi kan sprette korken av champagnen!

 

Hmmm, not today.

 

Ett år og snart en uke, og nå er vi snaaart klar for lansering - det første skrittet kan jo ikke være mange dagene unna nå! Jeg hadde helt glemt hvor moro det er å følge en liten bebis og se fremgangen dag for dag. Hver dag litt nærmere, et lite skritt frem mot de store milepælene i livet. Og dette er den første virkelig store. Krabbing var jo noe, og det første ordet er gøy, selv om det for det meste er en slags papegøyerefleks, men de første skrittene helt uten støtte på egne labber - det er stort.

 

Nesten der, men skummelt å slippe taket.

 

Det er rart å tenke på det når man begynner å sammenligne barn på de store fremskrittene, for barn utvikler seg i så utrolig forskjellig tempo! Men det er jo ikke så lett å verken se eller vite når man bare har ett barn, men med to barn har man plutselig en kontrollgruppe.

 

Storebrorsan leder an :-)

 

Det er utrolig fascinerende å se hvor stort avvik det kan være i utviklingen, for hvis lillesnuppa skulle fulgt broderns tempo, har hun helt frem til midten av april 2016 på å ta sitt første skritt! Og det er ganske sykt, for jeg setter 50 flis på at hun er i mål i løpet av halvannen uke, altså utgangen av oktober.

... hei vent nå litt, halvannen uke til november? Var det ikke akkurat sommer? Hva i all videste verden er det som skjer med tiden?! Okei, shit, da må hun kjappe seg.

Her er det ingen tid å miste, så i morgen er det opp før hanen galer for å spise karbohydrater, få på litt motiverende musikk (Eye of the tiiiigaaaah) og kjøre økter med lekebilen frem og tilbake helt til krampa tar oss ;-)

 

"...men det blir en liten matbit rundt lunsj, eller?"

 

/  Heia heia!

* Følg Gåhjerte på Facebook *

Nå drar vi, din trassunge!

Det er vel ingen hemmelighet at trassalderen kan være en utfordring, men da jeg hentet plutten i barnehagen i går trodde jeg vi hadde kommet til et helt nytt nivå...

 

 

Da jeg rullet opp på parkeringsplassen utenfor barnehagen i går var det med en ganske stor porsjon stress i sinnet. Hjemme sto et filmteam og ventet, og vi lå allerede godt bak skjema, så nå var jeg avhengig av at ting gikk litt på skinner. Og da er det jo typisk at noe bare skjære seg!

Først så det bra ut, selv om jeg kom midt i en lunsjpause. Noen minutter kan jeg avse, ikke noe problem det. Jeg slo meg ned og fikk høre om salamiruller, cowboyer, indianere og popcorn. Ikke lenge etter var vi ute i gangen, bare å sjekke tørkeskapet, raske med seg klær og komme seg av gårde. Jeg sjekket klokka med en liten svetteperle i panna, nå brant det på dassen. Ingen tid å miste.

 

Tikk takk tikk takk, fortsatt ingen pappablogger i sikte...

 

Men med en 3-åring ruset på barnehagens gleder kan det være en utfordring å få stablet på plass alle uteklærne. Vi kom langt og fikk på alle klærne, men ikke helt ut døra. Så mens jeg vimset rundt og prøvde å få med meg alt av jakker og votter og sokker og luer, prøvde jeg å få fortgang i prosessen:

- "Bare gå ut du, så kommer jeg om to sekunder."

- "Neeei", sa han og hoppet rundt som en kanin.

- "Jo, kom igjen a, det er noen som venter på oss hjemme. Oj så spennende da! Så, kom igjen, ut med seg."

- "Hihi, nei nei", sa han glad og fornøyd og spant rundt på gulvet mens jeg fortsatt var travelt opptatt med å dobbeltsjekke tørkeskapet og se om det lå noe i posthylla hans.

Og nå begynte pappa å bli lei:

- "Pluttis, kom igjen a! Ut med seg, nå gikk jo han andre akkurat ut døra her, du kan løpe om kapp med ham!"

- "Nei, det går ikke..."

- "Jo! Klart det går, du vil jo alltid løpe ned til porten. Kom så, vi har ikke tid til det her, ut døra og løpe ned nå. Jeg tar tiden på deg!"

- "Nei, men pappa..." prøvde han seg, men nå var det slutt på tålmodigheten til far.

- "Ikke noe "men", nå må vi gå!"

- "Men pappa!..." prøvde han seg igjen, men nå var alle sjanser brukt opp. Nå var det slutt på tøys.

Jeg satte meg ned på kne for å ta en rask alvorsprat om hvordan han måtte høre på pappa og at jeg var lei av å bli snurret rundt lillefingeren.

Først da så jeg beina hans...

 

 

Å søren.

 

/ Trass 0 - Stress 1

* Følg Distréhjerte på Facebook *

Ukas krangel - Vask hendene!

Noen dager, når tålmodigheten er tom og frua maser som en drektig katt med mageknip, skjer ting som dette. Dette er ukas krangel.

 

 

En lang dag som foreldre går mot slutten og det har vært en sånn dag da man tenker at det skal bli litt deilig å få lagt barna og få litt tid for seg selv. En sånn dag da foreldrelivet har forsynt seg grovt av energien og etterlatt lite til alt annet. En sånn dag da man helst bare skulle lagt seg likt med barna og sovet en god 13-timers. En sånn dag da man er litt snappy

Jeg fisker lillesnuppa opp fra gulvet og tar henne på armen. Vi tar en koserunde rundt bordet før vi vinker oss vei ut av stua. På vei ut i gangen starter det...

- Husk å vaske hendene da.

- Jaja.

- Ja men seriøst, hun har krabbet rundt på gulvet her og er sikkert full av Teo-hår og dritt, så ta en skikkelig håndvask i kveld, ok?

- Ja da, ja da.

- Ikke meningen å mase altså, det er bare litt viktig at du husker det.

- Ja da, masa.

- Må liksom bare forsikre meg om at du får det med deg, vet du, for det er som sagt litt viktig at -

- Men herregud, ja, jeg hørte det! Det var da vakent med mas!

- Du trenger jo ikke bli snurt da, jeg sier det jo bare fordi det er viktig!

- Jo takk, det har jeg fått med meg, men det er jo ikke liv og død liksom, og uansett, jeg hørte deg første gangen.

- Jo, men så er det ikke alltid du er helt med heller da, så da tenkte jeg at det var bedre å si fra en gang for mye enn en gang for lite.

- Og det får´n si at du fikk til! Skulle trodd hun hadde spist rottegift...

- Men herregud Peter, ikke vær dust da, du skjønner vel hva jeg mener? Kan du ikke bare si ja og vise at du forstår meg og ta det litt på alvor da, så slipper vi ?

- JA! Ja ja ja ja ja. Ja, yes, da, si, hai ? ja! Jeg skal vaske fingrene så ikke hun plutselig faller om og dør av skitne fingre, gudene forby.

- PETER! Kan du slutte å være så frekk?

- Ja men fasan heller da, du er så sjukt overbeskyttende i blant. Det er ikke jordas undergang OG jeg har sagt jeg skal vaske hendene hennes, herregud ass, slutt å prat til meg som jeg er en 12-åring, du er ikke mora mi heller!

- Man kan jo begynne å lure i blant!

- Ja og hvem sier det mest ? nei, drit i det. Det her gidder jeg ikke. Hadetbraja!

... sa den forsmådde småbarnsfaren og marsjerte opp trappen som en grinete fjortis.

 

Hør etter da, gubbejævel!

 

Stemningen var ikke akkurat på topp, for å si det mildt. Men om ikke annet, hadde hun i hvert fall fått gjennom poenget sitt da. Vi kom oss inn på badet og jeg tenkte først å skifte bleie og få på pysj og alt, men ikke pokker om jeg tok noen sjanser i kveld - håndvasken først! Makan til mas...

Så da pusset vi tennene, tørket ansiktet for smuler og mums, fikk av de gamle klærne og på med ny bleie og en myk bamsepysj. Hun ga meg snurtefjeset helt på grensa til grining. Det var tid, bare å løpe inn og komme i gang med leggerutiner.

Inne på soverommet begynte jeg på min vanlige rutine. Først gå litt rundt og somle for å akklimatisere seg til rommet, før jeg trekker ned rullgardinen og begynner på min faste runde rundt i rommet. Runden jeg har gått så mange ganger at jeg kan gå den i blinde.

Men lillesnuppa er ikke helt der. Ikke helt trøtt. Hun ligger i armene mine med øynene på halv tolv og ser seg rundt. Så gjør hun den søte lille greia som er bare vår ting. Den søte lille gesten som bare er forbeholdt pappa. Hun ser på meg med et lurt lite smil og peker mot meg med en snikete liten pekefinger. Og når jeg biter i den og lager ulvelyder, setter hun opp et stort smil og koser seg maks. Det er en søt liten greie, det er vår lille greie.

Hun løfter høyrehånden og peker en finger mot meg. Jeg bøyer hodet ned for å bite den, men da kjenner jeg det. Lukten. Litt yoghurt, litt metall. Metall? Må være myntene hun lekte med i stad, men burde ikke.. vent nå litt.

Å søren.

 

 

/ Mamma 1 - Pappa 0

* Følg 12-åringen på Facebook *

Tanker fra en 1-åring

Jasså, så var vi her igjen.

Du er så stor og grønn og spennende, men er du mat? Jeg husker ikke helt. Hva var det du smakte igjen? Hmm... Jeg klarer liksom ikke sette ord på det. Jeg tror jeg må prøve én gang til.

Eller skal jeg gidde. Jeg vet jo hva som kommer til å skje. Mamma eller pappa kommer til å komme løpende. "Æpp æpp æpp" roper de, så drar de meg unna og jeg må finne veien tilbake helt selv. Og det begynner jeg jo egentlig å bli ganske lei av. Seriøst, aner dere hvor døvt og slitsomt det er å krabbe rundt på knærne, kanskje? Og hver gang jeg endelig kommer frem til noe spennende, drar dere meg vekk igjen. Hver eneste gang! Vannskåla til Teo, den svarte tv-boksen, søppeldunken på kjøkkenet og vaskerommet sånn generelt.

Men igjen da.. Nå er jeg jo her og den ser fryktelig fristende ut. Hvis jeg ikke husker helt feil så var det noe de kalte en "plante", men jeg kan jo ikke være sikker. Det kan jo være mat. Jeg tror det lureste jeg kan gjøre her er å rive av et blad og kaste det i meg fort som juling, så får vi svar på det.

Så skal jeg bort til den kroken borte ved skohylla og teste ut de lange trådene som stikker ut av skoene til pappa. Lisser, var det det de kalte dem? Høres ut som mat for meg. Jeg må teste det ut, bare en liten smak. Og hvis jeg finner noe småstein på veien - perfekt! Jeg får liksom aldri tid til å virkelig smake på dem før noen kommer og ødelegger hele greia, men jeg må bare finne ut én gang for alle: Er det mat?

Ganske ironisk når jeg tenker over det: Vokse opp midt i et overflødighetshorn av lekre fristelser, men med to kjipe foreldre som nekter å la meg spise hva jeg vil. Hell i uhell, er det ikke det man kaller det? Vel vel, jeg kan ikke bare sitte her på rompa, jeg har et helt hus fullt av ting som skal smakes på.

Og først på lista starter vi med deg, du store, grønne, deilige fristelse.

For selv om man har prøvd ørten gang før, vet man jo aldri. Må smake på alt. Det kan jo være mat.

 

 

/ Hva puttet du nå da?!

* Følg Smake-på-alt-hjerte på Facebook *

Når mobilen tar overhånd

Jeg er yrkesskadet, jeg vet det, men at det har blitt ille, det var jeg ikke klar over.

For som aktiv blogger blir man litt hjerneskadet med tanke på tilgjengelighet. Man skal være tilgjengelig - alltid. Enten det er Snapchat, Facebook, blogg eller Insta, noe må sjekkes - alltid. I hvert fall føles det sånn. Det er en slags avhengighet som er vanskelig å riste av seg. Som en uvane, som en rus. Men jeg innså ikke hvor ille det var før jeg var ute og trillet med lillesnuppa i går.

En times runde i det fine været, bare oss to. Siden været var så fint og høsten er på sitt vakreste akkurat nå, bestemte jeg meg for å la mobilen ligge. Ikke hjemme selvfølgelig (det får da være måte på), men i vogna. Og der skulle den ligge. Hele turen.

Jeg hadde ikke tenkt at det skulle by på problemer, jeg er en voksen mann, jeg klarer meg da uten telefonen en times tid. Tok meg ikke lang tid å innse: Gud bruttle, jeg er jo helt avhengig! Hvert tiende sekund følte jeg for å fiske frem mobilen, bare for å ta bilde av et tre, sjekke en mail, sjekke kommentarer eller bare.. for å se på den. Få stilnet abstinensene. Noe så trist!

Og det gikk opp for meg: Jeg kunne ikke se et eneste tre uten å tenke hvor godt det ville gjort seg på instagram, kanskje til og med helt uten filter! Og på snap selvfølgelig. Og kanskje lage en collage av trær, skyer og blinkskudd av snuppa og legge det ut på bloggen som et eget innlegg. "Høsttur for to" eller noe i den duren. Med så mye flott natur og bildeskjønne blader føltes det som tortur å ikke skulle knipse i vei.

Men jeg klarte det! Og bare det faktum at jeg ble litt stolt over meg selv som klarte å la mobilen ligge en liten times tid, sier vel sitt om at vi her snakker om et alvorlig tilfelle av langt fremskreden mobilavhengighet.

Tilbake i heimen innså jeg hvor hyggelig det var å se verden gjennom vanlige øyne igjen, ikke gjennom sosiale medier og en mobiltelefon.

Det tok meg tilbake til virkeligheten igjen og jeg tror jeg nøt turen noe sånt som 150 % mer enn jeg pleier. Dessuten koste vi oss mer. Småprat, blikk, pauser for å se på ting, tulleristing i vogna og en liten suss. Bare fordi. Ting man glemmer når man går som en zombie med mobilen limt opp i trynet hele tiden. Trist.

Og en grei påminner om at livet er mer enn bare likes og eksterne bekreftelser. Livet er her og nå.

 

Senere samme kveld prøvde jeg igjen å leve mobilfritt, da jeg skulle ut på tur med hunden. Det var så stjerneklart som jeg aldri har sett det før. Jeg ble gående og måpe av stjernenes prakt. Og før det var gått få minutter spant tankene av sted i retninger de ikke har utforsket på lenge. Og plutselig dukket det opp en interessant tanke:

Universet er for stort for mine små problemer.

Den tanken gjorde natten så ufattelig stor, naken og skummel at jeg umiddelbart fisket frem mobilen og så ferdig en episode av Mobilfotografene ;-) Det får være måte på hvor mye virkelighet man skal ta inn i løpet av en dag. Vi får starte i det små. Små skritt tilbake til virkeligheten.

 



Dette treet så jeg på vei til et møte i går og selv om GPS-en sa at jeg allerede var i tolvte time for å rekke møtet, måtte jeg vrenge bilen over til siden og knipse noen bilder. Som en slags hevn for bildene som gikk tapt på trilleturen dagen før.

Jeg mener, det er viktig å holde avhengigheten på en armlengdes avstand, men når alt kommer til alt er jeg jo en fullblods-blogger, tross alt ;-)

 

 

/ God tirsdag, med eller uten mobil ;)

* Følg Mobilhjerte på Facebook *

Mitt mest patetiske øyeblikk

I helgen hadde jeg et øyeblikk så patetisk at jeg tror det kan endre livet mitt for alltid...

Jeg sto på kjøkkenet, fysen til tusen! Ustanselig fysen, men ingenting i sikte. Desperat åpnet jeg skapdøren jeg vet alltid skjuler skatter. Forbudte skatter, men som sagt, jeg var desperat. Så jeg åpnet den, døren inn til Pluttens godteskuff. Den skuffet ikke. Jeg fant en pose med noe tørt og glemt smågodt og tenkte at den fortjente en bedre skjebne enn å bare ligge der og visne. Ned i magen med seg!

Men det var ikke nok, det fysne magedyret lot seg ikke stoppe, og nå hadde jeg fått blod på tann. Jeg prøvde andre ting jeg fant rundt om på kjøkkenet, svisker, tørket mango, en skje peanøttsmør, men det gjorde liksom ikke nytten. Fysenheten klødde som et loppebitt.

Jeg rev opp nok et sett med skapdører, og der, bak en pose tørkede aprikoser, lå den. Den hellige gral. Ostepop. Tjukkisalarmen gikk umiddelbart av i hodet, men den har så dårlig batteri for tiden at jeg knapt nok hører den. Så jeg trakk til meg posen som i en fyrrig tango. Så stupte jeg nedi.

Jeg kjente med en gang at det var noe rart med smaken, så jeg sjekket datoen. Utgått på dato med solid margin. Kan det være så farlig da? Jeg kastet en til hunden, jeg vet han elsker ostepop, så goflet jeg videre. Jeg kunne skrevet spist, men det var ikke det som skjedde. Jeg goflet. Som en grotesk og sulten gris fra et trau.

I et halvhjertet forsøk på å dekke over min tristesse av et fråtseri hadde jeg skrudd på radioen for å kamuflere lydene, men ikke egentlig hørt på. Og det var da det det skjedde.

For da kom øyeblikket. Fra refleksjonen i speilglasset i en av skapdørene så jeg meg selv. Midt på gulvet på en lørdagskveld med hånden dypt begravet i en pose utgått ostepop. Til tonene av Tir n´a noir, Norges uoffisielle nasjonalsang. En sang jeg for øvrig misliker ganske sterkt.

Lyset fra spottene i taket slo ned på meg som et teatralsk symbol på gudenes vrede. På bakken lå ostepopen til bikkja, fortsatt ikke spist. Og jeg minner om at ostepop er det beste han vet. Det sier vel noe om hvor langt unna utløpsdato vi befinner oss.

Og det var noe med det øyeblikket og perfeksjonen i detaljene, som etterlot liten tvil om at det var mitt mest patetiske øyeblikk. Å se seg selv stå som en rotte i en søppeldunk med gult, utgått osteflass rundt munnen, en trist kropp i fritt forfall, smaken av skap, lyden av en sur fløyte og Mari Maki. 

 

De profundis clamo ad te domine

 

/ God mandag! (men e huuuuskar enno, lille marimakiiii)

* Følg Ostepophjerte på Facebook *

Billigst, best og rett på døra!

Etter dagens brakseier i VG, der Adams Matkasse ble billigst og best i test, feirer de ved å gi deg et tilbud som virkelig smaker fugl!

/ sponset innlegg

Jaha? Dette må leses. Kor e brillan?

 

Flere og flere har fått øynene opp for å prøve matkasser som leveres rett på døra, og markedet er i eksplosiv vekst. Kanskje ikke så rart, for maten er god, prisen er grei og servicen er helt upåklagelig. Selv har vi prøvd dette en stund nå og aldri sett oss tilbake.

Så da var det ekstra gledelig å lese VGs store test av mat-på-døra-leverandørene i dag og se at vi har valgt helt rett leverandør!

For ikke bare leverte Adams Matkasse den maten som falt best i smak, de var også billigst på pris. Det sto til "Best i test" og 5 på terningen. Og det er ikke verst med tanke på at en av rettene var noe så enkelt som kjøttboller i brun saus!

 

Soyaglasert laks - YUM!

 

Men det er kanskje akkurat det jeg liker så godt med Adams Matkasse; det trenger ikke være einebærrøkt tapirlår på en seng av whiskeymarinert belugakaviar og kinesisk spegris - de får til så utrolig mye godt med enkle menyer og gode råvarer. Eller jo forresten, den hoisinmarinerte torskretten forrige uke var jo faktisk ganske fancy og kreativt høytflyende.

Men det er ikke nødvendigvis alltid retter som slår deg i bakken med sin kreativitet, men derimot smakfull og delikat mat du raskt og enkelt lager selv. Og når maten er servert kan du klappe deg selv på skulderen for et godt resultat, selv om det jo egentlig er Adam og gjengen som har gjort alt forarbeidet ;-) Alt du trenger å gjøre er å gå sjarmøretappen på kjøkkenet.

 

Utsøkt kyllingwok servert helt uten ukeshandel og planlegging ;-)

 

Ovnsbakt torsk med en touch av appelsin på gang!

 

Det som var litt artig å lese var at de i testen har satt opp et estimat for hva maten ville kostet i butikk fremfor levert-på-døra, for differansen var faktisk ikke så skremmende. Det er lett å glemme at mat i utgangspunktet koster en del, og for min del er det ikke noen tvil om at bekvemmeligheten er vel verdt pengene. Ikke noe kjip planlegging eller ukeshandel involvert.

Og når maten fra Adams Matkasse kommer ut både billigst og best i test, ja nei da blir det lett to tomler opp fra meg. Men selv om jeg er hellig overbevist, kan jeg jo ikke tvinge deg til å mene det samme, men det jeg derimot kan gjøre er å lokke med et knallgodt tilbud som er veldig vanskelig å takke nei til..

 

Litt av innholdet fra denne ukes Barnekasse (5 dager, 4 personer).

 

Supertilbud: 50 % på første levering!

Det herlige fintfolket hos Adams Matkasse feirer dagens brakseier med å gi mine lesere en rabattkode som gir hele 50% rabatt på første levering! Det er ingen bindingstid og du kan pause eller si opp abonnementet når du vil, så her er det bare å hoppe i det og prøve en matkasse til en knallgod pris. Er det ikke for deg, er det bare å hoppe av, men tro meg - du kommer ikke til å angre ;-)

--> Prøv Adams Matkasse - 50 % rabatt på første levering!

 

/ Bon appetit!

Sjekk ut Adams på Facebook

Godteri og pappatabber

Vi har akkurat satt oss på bussen på vei hjem fra Oslo. Bare plutten og meg og et par timer med landevei.

Allerede småsulten og tissatrengt fra start, og med klanderverdig lite mat av nytte til reisen. Bra fattern, godt levert, dette planla du ned til minste detalj... dust.

Vel vel, nød lærer naken kvinne å dra på spinning, så her er det bare å gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg klamrer meg til halmstrået som er en liten pose snop, men den må spares til siste slutt, En lang reise står foran oss og jeg må vente med å fordele goder til skoen virkelig trykker.

Men selvfølgelig klarer jeg å spolere hele planen rett fra start...

 



For i det øyeblikket rumpa treffer setet og bussen så vidt har rukket å rulle i gang, snur han seg mot meg, setter opp dådyrøyne og sier bak et stort, engasjert smil:

- "Godteri!"

Men jeg er forberedt. Jeg visste at dette kom. Jeg rister det bare av meg. Ikke brysk, bare høflig avvisende. Etterlater ingen tvil. Blir ikke noe godteri her i gården.

Så senker han stemmen litt, myker den opp og prøver en mer ydmyk fremgangsmåte:

- "... godteri?"

Jeg ser på ham og klarer ikke å holde meg fra å le. Det ivrige lille fjeset som sitter der og håper. Men jeg står på mitt og legger til noen ord for å gjøre saken klar.

- "Psssh, godteri, du liksom", svarer jeg standhaftig.

Så rufser jeg til håret hans og legger til, med et litt morsomt, slepent drag i stemmen:

- "Ska gi ræ godteri, jeg..."

Hvorpå han hopper overrasket og opplødd i setet og jubler:

- "GODTERI!!"

Jeg prøver å kontre raskt:

- "Nei, men altså, jeg mente jo ikke... Det er liksom bare sånn man sier, det er et uttrykk liksom, det var jo ikke..."

... men jeg innser raskt at slaget er tapt. Har man først sagt godteri til en 3-åring, er det ingen vei tilbake.

Så da, noe sånt som 150 meter etter at bussen har forlatt første holdeplass, er far allerede i gang med å tære løse på godterasjonene. Og i samme øyeblikk innser han at de første 10 minuttene av reisen dermed kommer til å bli kjempefine, men at den siste halvtimen kan komme til å bli tøff. Jeg føler at det ligger noe lærdom der et sted.

Men samme kan det være, den tid den sorg, nå rasles det i godteposer - på høy tid å sikre seg sin andel før det er for sent ;-)

 

 

/ Fritt for den røde vingummien!

* Følg Godterihjerte på Facebook *

En litt uvanlig bursdag

Det startet som en vanlig bursdag, men så tok alt en veldig uvanlig vending...

 

Warum? Følg med ;-)

 

Det startet som en vanlig bursdag. Vår første for lillesnuppa. 3-åringen tok seg fri fra barnehagen for å bli hjemme og hjelpe til med kakebaking og festivitas. Frokosten gikk ned på høykant og tradisjon tro ble den selvfølgelig servert med kakao.

 

Bursdagsbarnet i gang med å gjøre klar første bordsetting. (Sjekk sokkene! hihihi)

 

Over på kakebaking. Fatterns superduper sviskekake deluxe skulle til pers og vi hadde bare noen timer på oss til å få alt på stell før gjestene kom. Men så begynte det...

For lite visste jeg at dette var den store skatteliste-dagen, journalistenes julaften. Dagen de snur på hver eneste skattekrone for å se hvem som har tjent mer enn hvem. Og for første gang i historien hadde en mann sneket seg inn blant bloggeliten. Sånt går visst ikke ubemerket hen.

 

(skjermbilde: kjendis.no)

 

Først ute av lokalavisa, hakk i hæl fulgte Dagbladet. Så ringte TV2. De kom med et helt tv-team. Mailer rant inn, flere telefoner, sitatsjekk, bilder og hurra meg rundt. Og midt oppi det hele sto jeg med en slikkepott i hånda, en sønn på kjøkkenbenken og en sviskekake som ikke lagde seg selv.

 

Sviskekake in the making! (oppskrift nederst i saken)

 

Med kaken i ovnen og alle parter fornøyd, så det endelig ut til å bli litt koll på sakene. Ballonger ble blåst opp og finklærne funnet frem. Gjester dukket opp og kaffe ble servert. Men vi kom vel ikke noe særlig lenger enn den første pakken, før det ringte på døra. Der sto TV2. Med dårlig tid, og et kamera på størrelse med en liten hest.

Så da ble det å filme litt her, snakke litt der, løpe litt hit, prate litt dit. Og innen vi var ferdige hadde tiden løpt fra dem og nå brant det på dassen for å få ut saken i tide. Så mens bursdagsselskapet fortsatte som normalt i underetasjen, satt filmteamet i andre etasje og redigerte saken ferdig. Titt og ofte kunne man høre en brysk og alvorlig trønderstemme lese høyt og tilgjort på ekte tv-vis: "Pappablogger Peter bla bla bla", akkompagnert av slurpende kaffetruter og klingende kakegafler.

 

Oldemors magiske bløtkake med tyttebær! #omnomnom

 

Midt i den andre kaffekoppen måtte jeg løpe opp for å sende en siste mail til Dagbladet. På veien passerte jeg tv-teamet som satt i sofaen oppe og jobbet, mens resten av huset var fullt av forvirrede gjester som lurte på hva i all verden som foregikk. Og da slo det meg at det var i ferd med å utvikle seg til å bli en veldig uvanlig bursdag.

 

Fatterns sviskebonanza med litt random lyssetting ;-)

 

Da saken endelig dukket opp på skjermen hadde alle gjestene dratt igjen. Huset var atter rolig og tilnærmet normalt. Alt som var igjen i sofakroken var et slitent bursdagsbarn, storebroren hennes, mamma og pappa.

Og gutta fra TV2 :-)

 

 

... og kaka? Den ble knallgod! Oppskrift finner du her: Sviskekake som smelter i fleisen

 

/ Hipp hipp ;)

* Følg Skattehjerte på Facebook*

1 år med verdens fineste

Første gang jeg så deg gråt jeg som en tosk, for andre gang i mitt liv.

Tårer av lykke, ufattelig lykke. Du skulle bare visst hvor stort det var - å få deg i armene, kjenne varmen din for aller første gang, hilse på deg, høre på deg, elske deg.

Og nå stabber du rundt her på to usikre kyllingklubber og roper "Hei!" til alle du møter. Nå ser du på storebror lyser du opp med store øyne hver eneste gang og danser til de samme sangene som ham. Du begynner å finne din plass i verden og forstå opp og ned på alt. Vel, ikke alt, men du har tid. God tid. Og vi er her for å holde deg i hånden og heie deg videre.

Vi er der for å si at verken lekeklosser eller halen til Teo er mat, vi er der for å kysse på deg. Vi er der for å fortelle deg om andre verdenskrig, for å lære deg å telle, se forskjell på rødt og blått, lære deg å gå, sykle og kjøre. Når du gråter, når du ler, når du lurer, når du vet - vi er her.

Og tro meg, den første gangen du drar med deg et mopedkjørende kvisetryne hjem hit, vil jeg være der.

Men i dag blir det ingen mopeder eller verdenskriger - i dag skal vi bare kose oss på din aller første bursdag. Kaker, ballonger, kos og kjærlighet - alt du vil, så mye du vil.

Gratulerer med dagen, jenta mi. Pappa elsker deg. Mer enn du aner <3

 

 

/ Hipp hipp hurra for lillesnuppa!

* Følg Bursdagshjerte på Facebook *

 

Vinn øyne i nakken

Har du noen gang tenkt over hvor kjekt det egentlig hadde vært å ha øyne i nakken? Vel, nå har du muligheten!

/sponset innlegg

 

Hvor mange ganger har det hendt at du har stått på kjøkkenet og raspet gulrøtter til den store gullmedaljen og lurt på hva barna driver med ute i stua? Eller når du er ute på reisefot og kjenner et lite sug av hjemmelengsel, hadde det ikke vært fint å kunne se hvordan det står til med den lille der hjemme?

Vel, nå kan du det, for med den siste nyvinningen på babycall-fronten har du plutselig nye muligheter som ikke har vært tilgjengelig før!

Philips Avent uGrow er en smart babyvakt som er så veldig mye mer enn bare en babycall! Den gjør blant annet at du kan følge med på barnet ditt, uansett hvor du befinner deg. På kjøkkenet, i stua, på butikken eller på reise. Babycallen styres gjennom en app som gir deg sikker og pålitelig overvåking av barnet ditt, uansett hvor du er i huset - eller verden.

(Jeg mener selvfølgelig ikke at du skal dra fra barna for å dra i butikken eller på reise, dette gjelder hvis man er to om jobben...)

 

Måtte en kjapp tur ut på vaskerommet, men det ser ut til å gå røddig for seg i stua. Greit å vite.

 

Du laster enkelt ned en app til telefonen som du kobler opp mot babycallen og vipps har du full kontroll, rett fra mobilen! Gjennom appen har du full oversikt og tilgang til alle støttefunksjoner som vuggeviser, nattlys, kameraovervåkning og loggføring av temperatur og luftfuktighet.

Babyvakten kan seriekobles med opptil 10 ulike enheter hvis du har flere barn eller ønsker oversikt over flere rom, og hele tre ulike brukere kan gis tilgang til å følge med. Ganske koselig om man befinner seg på reisefot, men ønsker å få et glimt av sitt snorkende barn :-)


Langt hjemmefra, men fortsatt rett i nærheten.



Den smarte babyvakten har infrarødt kamera for nattmodus, men også vanlig kamera for dagtid, hvis du ønsker å vite hva barna gjør mens du er i et annet rom. Veldig kjekt når man bare MÅ gå fra barna i to sekunder, men fortsatt ønsker å få med seg hva som skjer. For eksempel når man prøver å lage middag og være barnevakt på likt. Da er det greit med litt hjelp og et ekstra sett med øyne i nakken - og det får du med Philips Avent uGrow ;-)

For ordens skyld: Jeg synes absolutt ikke man skal overvåke alt barna gjør hele tiden, men mange ganger har jeg tenkt at det kan komme godt med, bare for å slippe å måtte løpe ut i stua og sjekke hvert sjette sekund eller rope høyt: "HVA SKJEDDE?! HÆ? NEI, JEG LURTE BARE PÅ HVA SOM SKJEDDE! ... OK, DEN ER GREI."

Sett en smart babyvakt på jobben, så er saken biff ;-)

 

"Ja hallo, jeg skulle gjerne hatt litt middag, jeg... 5 minutter? Den er grei."

 

KONKURRANSE - KIDS GO WILD!

I forbindelse med lanseringen av deres smarte nyvinning har Philips Avent sparket i gang konkurransen "Kids go wild" der man hver uke frem til midten av november kan være den heldige vinner av en kliss ny Philips Avent uGrow!

Jeg har vært så heldig å bli plukket ut til å sitte i juryen i denne konkurransen og vil sammen med dommere fra resten av Skandinavia være med og velge ut heldige ukesvinnere fremover. Og jeg gleder meg til å se gjennom alle de artige bidragene!

Konkurransen er like gøyal som den er enkel: Temaet er "Kids gone wild" og vi ønsker å se dine barn finne på tullball og fantestreker! Hva gjør barna når de tror du ikke følger med? Hva gjør de når de skal være skikkelig rampete? Tegner de på veggen? Tar de en underbukse på hodet? Hva enn det er:

  • Ta et bilde eller en filmsnutt av ditt rampete barn, last det opp på Instagram, legg på hashtag #aventwild og tagg @philipsaventnordic så er du med i konkurransen.
  • Hver uke fremover vil vi i juryen trekke ut nye ukesvinnere som får hver sin kliss nye smarte babyvakt fra Philips Avent.
  • Alle bidrag lastes opp i en facebook-applikasjon der man kan stemme på bilder, promotere sitt eget og dele med venner.

Verre er det ikke :-)

Og bare sånn apropos, og som et lite tips til hva man kan ta bilde av, dette var det som møtte meg da jeg så inn i babycallen tidligere i dag for å se hvordan det gikk inne i stua...

 

Ja hei du, lille ape :)

 

På lekerommet eller soverommet - alltid kjekt med litt kontroll :-)

 

/ Lykke til!

--> Se bilder av flere rakkerunger og stem frem de mest rampete :-)

For bare ett år siden

Tenk så rart. For bare ett år siden hadde jeg aldri møtt deg. Aldri holdt deg i mine armer, følt vekten av deg, kjent lukten av deg. Latt meg forelske i latteren din og varme meg på smilet ditt.

For bare ett år siden hadde jeg ikke møtt en de aller viktigste menneskene i resten av mitt liv. Er det ikke rart hvordan sånt går? Hvordan man kan se tilbake på minner som er enda så ferske og vite at de mangler en enormt stor bit av puslespillet?

Noe så rart, for et år siden hadde jeg aldri sett deg før, aldri hilst på deg, visste ikke hvordan du så ut. I dager og timer er det jo ikke spesielt langt unna, men likevel så ufattelig langt unna, for nå kan jeg ikke forstå et liv uten deg. Det skjedde ikke før i morgen. I morgen for bare ett år så du dagens lys for aller første gang.

Jeg husker det så veldig godt, den siste kvelden for akkurat ett år siden. Vi ventet på deg, vi ventet så veldig. Ingen tegn på at noe var på gang. Jeg husker jeg dro på håndballtrening den kvelden og da jeg kom tilbake var alt endret. Noe var på gang. Som om du bare hadde ventet for at jeg skulle rekke en siste trening på en stund. Og så begynte det...

Les hele fødselshistorien: Da Nora kom til verden

Tenk at det er et helt år siden. Eller bare ett år. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om det er kort eller lenge siden. For et år er jo ikke egentlig så veldig langt, men ett år er hele livet ditt så langt. Alt du har opplevd, sett, følt, smakt og gjort - all tid du har hatt i verden. En veldig rar tanke. Rar, men også fantastisk.

For bare ett år siden var ikke du, men nå er du og broren din alt <3

 

 

/ I morgen blir det kake! :-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Når hverdagslykken smeller til

En av de mest fantastiske tingene med å være småbarnsfattern, er at man aldri vet når lykkerusen smeller til.

I går kastet den seg over meg da jeg minst ventet det. På vei ut fra toalettet med mobilen i hånda. Jeg tasset ut mot stua mens jeg scrollet meg gjennom Instagram, men akkurat i det jeg nærmet meg døråpningen til stua, senket jeg telefonen, tittet opp og DA traff den meg. Rett i fleisen.

 

 

For der på gulvet, bare noen meter foran meg, satt de to søteste små barna i hele verden. Og jeg så på dem et øyeblikk og det var så rart, for de var så utrolig levende i øyeblikket, de lekte sammen, de lo og koste seg, og plutselig bare slo det meg: Dette er MINE barn. De der to, de er mine! Og en fantastisk kjærlighetsåpenbaring som vanskelig lar seg forklare med ord, skylte over meg. Det eneste jeg kunne gjøre var å slenge meg ned på gulvet med dem, smaske på dem og knusekose til de gikk lei.

Sånne øyeblikk kan også inntreffe når man ligger på senga og leser for et trøtt lite barn eller når man går rundt i et bekmørkt soverom med en smattende baby i armene. Akkurat når du ser ned på det rolige, vakre lille ansiktet smeller hverdagslykken til og brer om seg en varme i kroppen som gjør deg så glad, stolt og forelsket at det stikker i hjertet.

For den følelsen når du holder en sovende baby i armene og susser henne på nesa og hun instinktivt smiler sovende tilbake, eller når du ligger ved siden av en 3-åring som akkurat har sovnet og han snur seg i søvne, legger en arm over deg og begynner å stryke på deg, selv med øynene lukket og snorken på halv tolv... den følelsen er litt vanskelig å forklare.

Den er så intens, så ren og så ekte at den nesten gjør deg uvel. Som om det nesten blir for mye å takle. Det føles som en slags rus og man blir litt trist fordi man ikke kan bli i det øyeblikket for alltid. Men når det først skjer og man klarer å være i øyeblikket og nyte det for alt det er verdt, da er det vanskelig å stoppe kroppen fra å tenke at man er verdens heldigste.

Jeg vet ikke hva den følelsen kalles, om det er kjærlighet, stolthet eller glede, men aller mest føles det som lykke.

 

mine <3

 

/ Foreldre vil forstå

* Følg Lykkehjerte på Facebook *

Det er håp for menneskeheten!

I går fikk jeg endelig en spire av håp for menneskeheten. Det skjedde da jeg scrollet gjennom facebook og så dette:

 

(skjermbilde: Facebook/TV2)

 

Saken handler om at den norske artisten Kygo har tjent så mye penger på musikken at selv hans barnebarn vil kunne le hele veien til banken. Men like fullt er han såpass jordnær at han holder pengene tett til brystet og kjøper seg bruktbil fremfor å ødsle og kaste om seg med pengene. En skikkelig jovial suksesshistorie, der altså.

Les hele saken: "Kygo bruker millionene på bruktbil"

Og hver gang jeg ser en sak som dette er det alltid noen som må bruke kommentarfeltet til å spre dårlig stemning. Enten fordi nyheten ikke er relevant for dem, ikke fokuserer på verken krig eller elendighet, eller rett og slett fordi janteloven sparker inn. For er det én ting vi nordmenn hater, så er det når andre gjør det bra. Spesielt hvis de tjener penger på det også! Fy skam!

Derfor var det med forutinntatt vemmelse i blikket jeg klikket for å se kommentarene under saken. "Her kommer trolla", tenkte jeg.

Men... nei. De gjorde ikke det. De virket helt.. fraværende? Noe så vakkert! Ingen var å se. Ikke den første, ikke den andre, ikke den tiende. Tilsynelatende ingen hadde tenkt til å dra frem slitte refreng som: "Å jasså, jeg har ikke hørt om ham, foråsiresånn!". Hvorfor folk har et så presserende behov for å si fra at de ikke kjenner til nye artister eller kjendiser som gjør det bra, vil jeg aldri forstå. Jeg mener, jeg har hørt endel om Kylie Jenner og Bruce Jenner, men jeg har ingen peiling på hvem de er. Men jeg roper da ikke ut til verden at jeg synes det virker merkelig at de liksom skal være kjendiser så lenge jeg ikke har hørt om dem!

Men denne gangen så det ikke ut til å komme noen slike surmaga kommentarer. Og det gjorde meg så glad! Overraskende glad, faktisk. At det for én gangs skyld skulle være mulig å dele en jovial nyhet uten at den ble nedlesset med "Jaha, og dere vet at det er krig og elendighet rundt om i verden dere kan skrive om eller??".

Og det ga meg et gryende håp for at vi som rase vil klare oss. Vi kan få dette til å funke. Ebony and ivory, og hele den sulamitten der.

Til slutt var det så god stemning i kommentarfeltet at jeg faktisk ble litt urolig. Et kommentarfelt med bare god stemning - det føltes liksom for godt til å være sant.

Men takk og lov, til slutt dukket det opp en grammatikknazist som ikke klarte å dy seg og skrev "*ham". Og da det i tillegg tikket inn en kommentar fra en fjott som skrev "Og hvem er han??", pustet jeg lettet ut. For verden trenger tross alt et par fjottrikker for å få alle andre til å se bra ut ;-)

*ham

 

/ God onsdag!

* Følg ham på Facebook *

Gjør dagen litt bedre

På travle dager kan det være kjekt med en liten oppkvikker for både store og små :-)

/sponset innlegg

 

I dag har det vært en sånn dag med fullt kjør hele dagen. Lang reisevei til møte, så møte igjen, så den lange veien tilbake, så middag, så leke, så kose, så legge, så jobbe. Kan bli sliten av sånt! I hvert fall hvis det går så hektisk for seg at man enten glemmer eller dropper å få i seg litt energipåfyll underveis. Og det gjelder ikke bare for voksne, men selvfølgelig også for barna.

Når 3-åringen kommer hjem etter en lang dag i barnehagen blinker det gjerne rødt på batteriet både hos store og små. Da kan det være fint å få i seg en rask, liten energisnutt, for er man lav på energi blir ting ofte litt dårligere.

Man blir litt mer muggen om morgenen, litt slækkere i fisken etter jobb eller barnehage, litt kortere på lunta. Stemningen er litt dårligere og krangelen sitter litt løsere. Da er det perfekt med en liten oppkvikker som kombinerer noe godt med noe nyttig og bringer stemningen tilbake på null komma svisj.

 

En nysgjerrig liten hånd treffer jackpot i kjøleskapet ;)

 

Biola Mini er perfekt for å kjøpe seg litt tid når det enda er litt lenge til mat, eller som et sunt og godt tilskudd i matboksen.

Drikken kommer i en praktisk liten flaske og er helt perfekt å slurpe nedpå når man trenger god energi raskt. Den består av syrnet melk med en frisk og god smak av ekte frukt, og sunne næringsstoffer som utvalgte melkesyrebakterier og vitamin D.

Ikke bare smaker det godt, men det gjør også noe godt med deg. Vinn-vinn, med andre ord :-)

 

Jordbær og blåbær? Trodde melk bare kom med puppesmak, jeg :-P

 

Biola Mini kommer i en praktisk 4-pakning med fire små flasker som passer rett i matboksen, rett i klypa eller rett ned som en liten shot til frokost. Helt supert både for store og små når batteriet blinker rødt. Serveres med sugerør, slurpes rett fra flaska eller styrtes bar når man trenger noe godt og nyttig for å få opp stemningen.

Kombiner noe godt med noe nyttig - prøv Biola Mini :)

 

Slurp! Snart klar for nye ablegøyer.

 

/ Slurp!

Les mer og prøv Biola Mini

Jeg har tatt tatovering!

Det begynner å bli noen år siden sist jeg tatoverte meg og nå følte jeg at det var på høy tid å få på noe nytt, så i helgen fikk jeg endelig tatovert meg igjen!

Jeg gikk for noe enkelt, noe klassisk. En stor, svart puma på underarmen.

 

 

Mange lurer jo ofte på om det ligger noen dypere symbolikk under og hva tatoveringen betyr for meg. Sannheten er at den egentlig ikke betyr noe som helst. Sant å si så var det ikke jeg som plukket den ut engang. Jeg ville egentlig bare matche Plutten, som akkurat hadde fått seg sånn :-)

 

 

... Og der kunne egentlig historien endt. Det var jo det som egentlig var planen. Bare en koselig liten far og sønn-lek med vanntatoveringer. Men neida, historien har faktisk en langt mer festlig utgang enn som så.

For da vi var ferdige med leken glemte jeg jo selvfølgelig å fjerne tatoveringen. Og det hadde ikke vært noe stort problem det altså, hadde det ikke vært for at det skulle være innspilling av reklamefilm her i går. Og at vi kom litt sent i gang om morgenen. Og at jeg glemte alt vi skulle rekke. Og at det ble kjempestress. Og at filmteamet kom halvannen time for tidlig. Og at jeg dermed ikke rakk å dusje.

Og slik hadde det seg at jeg plutselig sto på kamera med en uekte, stor, svart og kjempeharry puma på hele underarmen. Og den reklamefilmen skal snurre og gå i diverse mediekanaler et helt år fremover i tid.

Christina ble jo selvfølgelig strålende fornøyd med alt dette, for er det noe hun irriterer seg grønn over, så er det min evinnelige "det ordner seg"-mentalitet.

Hadde det vært opp til henne skulle jeg hatt en Hello Kitty-tatovering midt i panna for å virkelig understreke poenget, for det er visst ikke alltid det ordner seg. Og vipps så står man der på tv og smiler som en idiot med et stort, uekte kattedyr på underarmen :-)

 

 

/ Growl!

* Følg Tatoveringshjerte på Facebook *

Vi har fått oss au pair!

Jeg har alltid tenkt at au pair bare er for bortskjemte rikfolk uten vett til å ta vare på egen husholdning, men nå har vi endelig fått vår egen!

Klar til å bekjempe hybelkaniner og sure sokker!

 

Og jeg må bare få si: Det er så utrolig deilig! I et småbarnshjem blir det mye rot og kaos, og da er det bare så sinnssykt deilig å bare kunne la rotet stå og vite at vi har en dame som fikser det. Og til en billig penge også!

Jeg vet ikke hva man egentlig skal betale for sånt, men vi har i hvert fall presset prisen maks og får henne nærmest gratis. Og det synes jeg faktisk er helt greit, for hun snakker nesten ikke norsk og har helt sikkert ikke peiling på lønnssatser og avtaler uansett.

Det eneste som er litt dumt er jo at man blir både bortskjemt og lat av å ha en ekstrahjelp tilgjengelig. Ting blir liggende og slenge, for jeg vet jo at hun plukker det opp uansett. Og det er best for henne, hvis ikke kan hun vær så god se seg om etter et nytt hus å gjøre rent.

Det er jo selvfølgelig litt slitsom at hun ikke forstår norsk så godt, men der får både hun og vi ta kritikk for at vi ikke har kommet lenger med kommunikasjonen. Slik som når jeg for endte gang i løpet av en dag må rope ut: "Øy, gidder du å ikke kaste alle skjeene utover gulvet eller?" eller "NEI! Fy! Slem pike, ikke stikke fingeren inn i stikk-kontakten!"

Men men, det kommer seg nok med tiden. Hun fyller jo tross alt bare 1 år snart :-)

 

Min lille au pair <3

 

/ God, ryddig mandag!

* Følg Aupairhjerte på Facebook *

Møt tannlegen med et smil

Å bli kalt inn for å sjekke tannebissene kan være en kjip og dyr opplevelse, men denne gangen skal jeg møte tannlegen med et smil.

/sponset innlegg

Puss puss, så får ru en våt en rett i fleisen

 

For ikke mange dager siden dumpet det plutselig en lapp ned i postkassa. En lapp jeg hadde håpet at ikke skulle komme på enda et par måneder. En lapp mange frykter mer enn Nrk-lisensen. Innkalling til tannlegen...

Er det bare jeg som får et sting av dårlig samvittighet hver gang jeg får innkalling til tannlegen? For det første som slår meg er:

- "Oh no! Også jeg som har sluntret unna så til de grader!"

Jeg husker sist gang jeg satt i den knirkete metallstolen og lovte dyrt og hellig å ta skikkelig vare på tennene mine. Jeg skulle pusse morgen og kveld, jeg skulle bruke tanntråd og munnvann, og jeg vet ikke hva jeg ikke lovte bort. Jeg skulle stelle tennene som sølvtøy, jeg. Men neida, det ble jo ikke sånn...

 

En hel del av detta, men fint lite annet...

 

Så snart jeg var ute av lokalet og regningen betalt, gikk det ikke mange dager før jeg var tilbake i den samme gamle tralten igjen. 1-2 to puss om dagen, ingen tanntråd, ingen munnvann, ingen spesialbehandling. Fluortabletter? Niet.

Og sånn går det helt til innkallingen dukker opp i posten. Da får man umiddelbart dårlig samvittighet og begynner på akutte strakstiltak for å redde stumpene før man må troppe opp hos tannlegen igjen. Alltid like kjipt når man står der med lua i hånda og prøver å lyve om egen tannhelse. Spesielt vanskelig er det når tannlegen er din egen bror, for han kjenner meg så altfor godt til at han kjøper de halvhjertede løgnene mine.

 

Pusseselfie anno 2010. Eldstebror gir yngstebror som fortjent ;-)

 

Denne gangen er det heldigvis litt bedre enn sist, for denne gangen er jeg bedre beredt. Det siste året har jeg begynt å bli flink på å pusse tennene i minst 2 minutter hver gang, jeg har til og med brukt tanntråd et par ganger.

Og i det siste har jeg begynt å bruke en kliss ny tannkrem som gir meg ekstra drahjelp med tannhelsen.

 

 

 

Solidox Rene Tenner Rundt & Mellom er en ny tannkrem med avansert Clean Between-formulering og mikrogranuler. Tannkremen har en frisk smak og gir en god følelse av å ha gjort en skikkelig ryddejobb blant basilusker og gamle tacorester. Tannkremen kommer grundig til rundt og mellom tennene, og fjerner effektivt plakk og bakterier.

Og det kommer veldig godt med, for nå er det ikke lenge igjen til jeg skal møte min kjære bror i tannlegestolen igjen, og denne gangen gleder jeg meg til å kunne møte ham med hodet hevet og et stort smil om munnen.

Prøv Solidox Rene Tenner Rundt & Mellom - for en god og effektiv tannkrem som gir en skikkelig skrubb også rundt og mellom tennene, er ikke bare bra for smilet, men også for lommeboka ;-)

 


Thigh gap? Psssh, det er #pusseselfie som er kult da ;-)

 

/ Puss puss, så får du en... lavere tannlegeregning ;-)

Les mer om Solidox Rene Tenner

For tøffe menn med vaffelhjerter

Jeg har på meg høretelefoner og dundrer høy musikk for å kunne sitte i isolert "stillhet" å få jobbe i fred.

En stappfull mailboks, en blogg som skal oppdateres, kommentarer som skal kommenteres og en regnskapsfører som venter på bilag. Det er søndag, ikke fridag, jobbdag. Igjen. Å ha blogg som jobb er en helt fantastisk ting, men noen ganger er det litt vanskelig også. Når man ligger bakpå og må bruke helgen på å hente seg inn. Når det er kosesøndag med fyr i peisen og man må tasse opp på kontoret for å jobbe. Nede styrer mor og barn. Med hva vet jeg ikke. Sikkert noe koselig, samme det, jeg må jobbe.

Som alltid setter klokka opp dampen når jeg setter meg ved pulten og minuttene fiser i vei som sekunder. På skjermen er det fortsatt bare rot og mailer. Ikke noe av verdi. Ikke en eneste fin setning jeg faktisk kan bruke. Jeg ser ned på arket med ideer, men ingen av dem smiler tilbake. Alt virker som en dårlig idé. Selv kaffe.

Gud bruttle, er det en sånn dag? Når man har en mild variant av skrivesperre som bare forverres i endte potens fordi man begynner å tenke over det og stresse? Like fullt klarer jeg ikke å roe ned, altfor mye ugjort.

Mens jeg sitter og stresser og venter på at kreativiteten skal kaste seg over meg, ser jeg plutselig noe i sidesynet. Jeg tenker ikke først over det, men noen sekunder senere skvetter jeg til. Og der står han. Min sønn. Med verdens største smil om munnen og et vaffelhjerte i hånda. Til meg. Som en overraskelse til pappa. Jeg tar en bit mens han følger spent med, og når jeg svarer at det er den beste vaffelen jeg har smakt, hopper han i taket og jubler, før han løper av sted for å fortelle mamma den gode nyheten.

Og jeg innser at det er på høy tid å la mail være mail og jobb være jobb, skru av macen og delta i livet. Alt annet kan vente.

 

 

/ Ha en god søndag!

* Følg Vaffelhjerte på Facebook *

Ta vare på gullkornene

Her kommer et lite tips som du kommer til å takke meg for senere: Når barna lirer av seg herlige små gullkorn: Skriv det ned! Ta vare på gullkornene, så har du herlige minner for livet :-)

Det høres banalt enkelt ut, men jeg vet hvor lett det er å tenke at man husker det og skal skrive det senere, eller man tenker at man trenger en sånn fancy minnebok å skrive i for at det skal være noe vits, og så blir det aldri noe av. Og sånt kan gnage på samvittigheten, for man klarer aldri å huske gullkornene ordrett. Tro meg, jeg vet.

 

 

Det er lett å tenke at man kom for sent i gang, at barna allerede har sagt så mange fantastiske ting at det er for sent å starte nå, men det er aldri for sent (innen rimelighetens grenser selvfølgelig. Har du barn over 25 år begynner det å bli litt sent). Start i dag, ikke tenk over ordene som allerede har gått tapt. Veldig mye bedre sent enn aldri.

Selv gjør jeg det veldig enkelt: Så fort det kommer et gullkorn jeg kjenner at må foreviges skriver jeg det ned så fort som mulig på hva som helst. En lapp, serviett, telefonen, hva som helst. Aller helst sender jeg det bare som en mail til meg selv. Så fører jeg det så fort som mulig inn i et word-dokument på macen der alle barnas gullkorn er samlet. Aller helst med dato, hvis mulig.

 

 

Det er ikke store samlingen vi har, men det er heller ikke poenget, for ett gullkorn er bedre enn ingen, og det blir fort noen skikkelige innertiere i løpet av et år. Har du mulighet, start med å skrive ned barnas første ord. Som hva de kaller smør, saft og pastiller før de lærer seg å si det skikkelig. Så kan du jo skrive ned de første setningene eller hva du måtte ønske. Jeg skriver som regel ned de setningene som går rett i hjerterota og rører meg på sekundet. Du vet, søte små ting som bare barn kan finne på å si.

Noen av dem blir det blogginnlegg av, slik som for eksempel: "Gullkorn fra pluttemunn - Leggetid" og "Gullkorn fra pluttemunn - hesten"

.. men de aller søteste, de mest intime og rørende - de bevarer vi for oss selv.

For allerede nå kan gå gjennom lista av ord og setninger og kjenne at jeg blir glad og myk av å lese dem, så tenk hvilken glede de vil spre om 10 år. 20 år. 30 år! For minner i hodet har det med å falme, men minner skrevet svart på hvitt lar seg gjenoppleve gang på gang. Dette er selvfølgelig også potensielt gull for eventuelle bryllupstaler etc lenger ned langs veien.

Men for nå ligger de trygt og godt bevart i familiehvelvet, der de skal ligge på lur for å spre glede resten av livet.

 

"Vi er bestevenner vi, pappa"

/ Ta vare på gullkornene <3

* Følg Gullkornhjerte på Facebook *

Taco - Mye mer enn bare middag

Dette er en hyllest til maten som har fulgt meg gjennom tykt og tynt i livet, for taco er så mye mer enn bare middag. Taco er livet.

 

 

Taco er gudenes mat. En vakker symfoni av grønnsaker og kjøtt, akkompagnert av krydder, lidenskap og smaker som løfter ensemblet opp dit der stjernene danser.

Men det beste er faktisk ikke smaken, for taco er så mye mer enn bare middag. Det vakre med taco er nemlig det at det er et måltid i stadig forandring. En rett som følger deg gjennom livet og danser tango med alle dine opp- og nedturer. Jeg har spist taco stort sett hver fredag så lenge jeg kan huske, men livet mitt har gått gjennom store endringer underveis - så også tacoen.

Den er ikke et statisk produkt, men en leken prosess med plass for kreativitet og endring. Hele tiden prøves nye smaker og kombinasjoner, nye favoritter kommer på plass, andre faller fra. Tacoen blir som et lakmuspapir på livet du lever akkurat der og da.

Det høres kanskje rart ut, men jeg kan faktisk definere ulike stadier av livet gjennom taco! Ta som eksempel forholdet mellom Christina og meg. I starten måtte vi prøve oss frem. Hvem er du, hvem er jeg - nyforelsket og vaklende. Våre første tacofredager, hva skal vi ha? Bruker du ost? Skjell eller lomper? Mild eller sterk saus? Lager du egen salsa? Etter hvert begynte bitene å falle på plass og to tacotradisjoner ble til ett. Vi ble samkjørt og forent under én tacobanner.

 

Halla bejbi - vil du bli med meg hjem og se på tacosamlingen min?

 

Så ble vi foreldre for første gang og tacoen ble satt på vent en stund. Christina orket ikke den sterke tacosmaken under svangerskapet og det dårlige forholdet dem to imellom fortsatte også etter fødselen. Det var en tøff periode for meg, herr tacoelsker himself. Jeg levde i frykt. Jeg kan ikke ha det sånn, hva hvis det fortsetter slik for evig?

Men så kom den tilbake, vår elskede taco, sterkere enn noensinne. Å for en glede! Og nå kom vi inn i en fase der taco skulle være maks kos. Mens Christina la babyplutten, begynte jeg på tacoen. Og den skulle være avansert!

 

Sammen om taco! (og barnet da selvfølgelig)

 

Ikke bare skulle det være mye egenmekk, det skulle også være eksperimentelt. Det var et pes uten like, men det smakte himmelsk.. Hjemmelaget vegetarkjøttdeig av bønner og nøtter, hjemmelagde tortillas av speltmel, hjemmelaget salsa, hjemmelaget guacamole - alt fra scratch. Sykt godt, men så veldig tidkrevende. Innen alt var ferdig, var også fattern ferdig. Da smakte det godt med noe godt i glasset og hjemmelaget ALT attåt. Taco var vår helaften og et godt substitutt for ute-livet vi så plutselig hadde blitt frarøvet.

Siden den gang har tacoen blitt mindre og mindre hjemmelaget og mer og mer effektiv. Vi eksperimenterer fortsatt med ting, men med to små barn i hus har vi blitt mer opptatt av å få tacoen på bordet og få spist ferdig før noen begynner å gråte eller et eller annet går i vasken. Effektiviteten har innhentet tacoen. For nå. Senere vil tacotiden atter igjen forlenges og fatterns tortillas-bakeri vil gjenåpne, men for nå har tacoen blitt et rendyrket ekspresstog som tøffer seg gjennom fredagen på høygir.

 

Kjapp deg! Spis før noe går skeis!

 

Slik som i dag. Taco servert kl. 15.30. Veldig spesielt å spise taco uten verken talentkonkurranser eller gullrekka på tv, men sånn er det bare, og tacoen er allsidig og følger livets gang, som så mang en gang før. Det er egentlig ganske koselig, for det er akkurat sånn livet vårt er akkurat nå. Og det er kanskje det jeg liker så godt med taco, at den på sett og vis reflekterer det livet vi lever her og nå.

For mange er det kanskje bare en vanlig middagsrett, men for meg vil den alltid være der for å gjenspeile hvem jeg er og hvor jeg er livet.

 

Og akkurat nå er vi småbarnsforeldre :-)

 

/ God freddan!

* Følg Tacohjerte på Facebook *

Ting man gjør når man egentlig skal jobbe

Er det ikke fascinerende hvordan man noen ganger gjør absolutt gjør alt annet enn akkurat det man skal?

Det er mye jeg ikke kan, men når det kommer til å kaste bort tid er jeg en slags ekspert ;-)

 

 

Hotellrom er kanskje det verste.

Hver gang jeg bor på hotell for en kveld går jeg alltid og tenker på hvor mye jeg skal få gjort om kvelden. I hodet mitt finregner jeg på tiden fra plutten sovner til jeg selv skal legge meg, og alt jeg vil få gjort i mellomtiden.

Et helt hotellrom for meg selv og 3-4 timer til rådighet? Ved Odins skjegg så mye jeg skal få gjort!

Men så sovner han, og da begynner det...

Jeg tenker at jeg skal få gjort så mye at jeg begynner å gjøre tusen ting på likt og ender dermed opp med å få gjort nesten ingenting. Det har skjedd før og i går kveld skjedde det igjen.

Først scroller jeg litt. Gjerne et par dagers oppdateringer på Instagram, så litt snap, så et par nettaviser. Helt til bunns og gjerne videre, hvis mulig. Det er ikke helt umulig at jeg finner en eller annen tilfeldig person på Insta som jeg plutselig må sjekke absolutt alle bildene til. Og da er det selvfølgelig livsviktig å holde tunga rett i munnen, for ingenting er mer pinlig enn å like et 68-uker gammelt bilde ;-)

Bare gjemmer meg litt her jeg.. #kleint

 

Så skrur jeg på macen og ser hva for noe spennende de har å tilby på nrk.no. I går ble det først 10 minutter fra en dokumentar om koreanske, profesjonelle dataspillere, før jeg slo over på NRK2 på tv. Der ble det 15 minutter med en dokumentar om skatteunndragelse i britiske bedrifter og høyere samfunnslag. I innslaget var det et klipp datert 1913 av en kvinne som av politiske årsaker kastet seg ut foran kongens hest under et hesteløp. Hun døde fire dager etter.

Dette gjorde meg nysgjerrig. Det klippet må jeg se.

Over på youtube og der var klippet gitt. Og for alle som har endt opp inne på youtube en kveld med tid til overs vet at det er døden for effektiviteten. For når jeg først var der måtte jeg jo se på andre klipp i samme gata og endte opp med å bruke langt mer enn bare litt tid på å se ekte klipp fra andre verdenskrig. Og ikke minst, det rareste klippet jeg nok har sett på en god stund, om denne kvinnen som kan lokalisere vann mens hun samtidig sprader rundt som en zombie...

 

 

Men okei, jeg kan ikke bruke kvelden min på dette, må få gjort noe produktivt!

Men like fullt... Hva skjedde med hun som kastet seg under hesten? Hva var det for en merkelig dame egentlig?

Tilbake på nett, dette må jeg vite mer om. Søke søke søke. Emily Davison. Rett inn på Wikipedia, som jo er det internasjonale tegnet på at man er på god vei til å ta drepen på resten av kvelden. Etter å ha lest meg opp på Emily og alt hun noensinne tok del i, måtte jeg snuse opp et par ord jeg ikke hadde hørt om før. Som Sufragette. Takk Wikipedia, nå kan jeg alt jeg noensinne vil trenge å vite om Sufragett (en. Sufragette) og bevegelsen som arbeidet for kvinnelig stemmerett i Storbritannia på starten av 1900-tallet.

Det begynte nå for alvor å bli mørkt ute, så også så det mørkt ut for mine store planer.

På dette tidspunktet var jeg blitt så lei av mitt eget tidssløseri at jeg tok meg en lang, varm dusj. Sånn tropisk regn vet du, det er gøy. Og hotellsjampoen luktet godt også. Som alltid når man bor på hotell, brukte jeg mesteparten av tiden i dusjen på å lure på om noen hadde tisset i sjampoflaska. Men den luktet så godt at jeg tok sjansen på at den var tissefri #YOLO

 

Så. Digg! Håper ingen har miget i sjampoen...

 

Så ble jeg sittende oppå dolokket og chatte med Christina en god stund.

Tilbake på rommet og nå var snart hele kvelden spist opp.

Til slutt, når jeg endelig gir opp og innser at jeg aldri kommer til å få gjort noe, først da senker roen seg. Ikke lenger tid til å gjør 1000 ting, så da får jeg bare konsentrere meg om én. Og da først fikk jeg satt meg ned og skrevet dette innlegget. Som selvfølgelig ville tatt bare en brøkdel av tiden om det ikke var fordi det midtveis i skrivingen plutselig dukket opp en gammel Nirvana-låt på spillelisten. Det fikk selvfølgelig tankene til å spinne.

Unplugged in New York - for et fantastisk album! Herregud, når ble det gitt ut igjen? 1994?! Jesus Kristiansen, det var jo samme år som Lillehammer-OL! Hmmm, lurer på om det finnes noen klipp fra Lillehammer på youtube, jeg? Og Kurt Cobain, vet jeg egentlig nok om ham? Det mystiske selvmordsbrevet hans jeg har jo faktisk aldri lest!

Okei greit, alt dette må jeg vite alt om - NÅ! Google, youtube, wikipedia - take me away!

Og sånn, kjære barn, brenner man av en hel kveld på sånne ting man gjør når man egentlig skal jobbe ;-)

 

 

/ Ha en produktiv fredag!

* Følg Prokrastineringshjerte på Facebook *

P.S. Å jasså, du vet ikke hva "prokrastinering" er? Google det da vel ;-)

Ukas Gullkorn - Helt ute av telling

Det er sikkert en pedagogisk skivebom, men noen gullkorn er så ufrivillig søte at jeg ikke har hjerte til å rette på det...

 

 

3-åringen står ved bordet og teller lekeklosser. Setter dem på rekke og rad, en etter en. Jobber systematisk for å få på plass et ryddig system før han setter i gang.

Så begynner han.

En

To

Tre

Fire

Fem

Seks

Sju

Åtte

Ni

Ti

Elleve

Tolv

Tretten

Fjorten

Femten

Seksten

Søtten

Atten

Nitten

Tjue.

Tjueen

Tjuetoooo

Tjuetreeee

Tjuefire

Tjuefem

Tjueseks

Tjuesju

Tjueåtte

Tjueni

Tjueti

Tjueelleve

Tjuetolv

Tjuetretten

Tjuefjorten

Tjuefemten

Tjueseksten

Tjuesøtten

Tjueatten

Tjuenitten

Tjue...

- Ehm... Pappa? Hva kommer etter tjuenitten?

- Helt ærlig? Etter tjuenitten kommer en kos. Alltid.

 

Min lilla gosse <3

 

/ Den der får skolen ta seg av ;-)

* Følg Tjuenittenhjerte på Facebook *

Ukas krangel - Blomsterkassene

Vinteren nærmer seg og derfor har vi nyss fått levert en massiv haug med ved. Men denne må jo oppbevares et eller annet sted, og da fattern tok grep litt raskere enn mor rakk å reagere, lot ikke reaksjonene vente på seg. Det er duket for ukas krangel.

 

 

Men først noen ord om ved-logistikk: Halvannen favn rett fra bonden leveres ikke akkurat i ferdig sorterte sekker, men dumpes rett på gårdsplassen. Fra der er det et kappløp mot tiden om å få veden under tak før det begynner å regne. Derfor tenkte jeg som så: Vi kaster all veden inn i garasjen først, slik at den ligger tørt, deretter stabler jeg den på plass i ro og mak fordelt utover så mange kvelder det måtte kreve. God plan. Men jeg hadde jo selvfølgelig glemt å tenke på én ting: Kvinnen i mitt liv.

For her en dag sto jeg ute i garasjen og stablet ved da hun stakk snuta innom.

- Peter?

- Mjaaa?

- Har du sett de hvite kassene mine?

- Hvaforno kasser?

- Nei du vet, de hvite blomsterkassene vi har bønner i om sommeren?

- Øøøh, henger ikke de ute fortsatt?

- De tok jeg ned for evigheter siden...

- Ok, samme det, hakke sett dem.

- Men jeg la de jo her ute i garasjen?

- Javel..?

- Ja.

- Jeg kan ikke se dem.

- Nei, og det er kanskje fordi du har slengt ørten tonn ved oppå dem!

- Næææh, trukke de lå her.

- Jo, Peter, jeg la de her inne og nå ligger de begravd under all veden! Og nå er de helt sikkert ødelagt også, hvorfor må du alltid være så uforsiktig?

- Hæ? Hva da?

- Plastkasser, Peter, de tåler ikke all verden. Nå er de garantert ødelagt alle sammen og jeg må kjøpe nye. Går det ikke an å tenke seg om TO SEKUNDER før du bare kaster deg over noe?!

- Men hallo, regn? Det var om å gjøre å få veden inn under tak fortest mulig og da gikk jeg for den raskeste løsningen. Nå kan jeg stable veden her inne i ro og mak.

- Joa, men kunne du ikke vært LITT forsiktig da?! Ryddet litt først, kanskje? Og ikke bare kaste all veden overalt!

- Hva er det du snakker om egentlig? Hva vet du om det? Og har du sett hvor mye ved det er her eller? Det er jo shitloads med ved overalt!

- Ja, og nå er kassene mine ødelagt.

- Ja, men herregud a kvinne, da skulle du ikke satt dem her inne da, hvis det var så farlig...

- Men det går vel an å være LITT FORSIKTIG?! Hadde jeg visst at du skulle strø om deg med ved, så hadde jeg jo flyttet dem, da mann!

- Djisus Christ, vi kommer visst ingen vei. For det første, jeg har ikke sett noen jævla blomsterkasser, og for det andre: Det har ikke noe å gjøre med å være forsiktig, det er så mye ved at den fyller hele garasjen uansett.

- Det kunne du tenkt over FØR du begynte å pælme inn vedkubbene!

- Takk det samme. Og en annen ting: Hvordan vet du at de teite kassene dine er ødelagt uansett? Kanskje de ligger under der og har det helt fint?

- Nei Peter, ikke etter at du har kastet all-

- Jaaaada, fint, flott, ha det ja! Herregud, dette gidder jeg ikke lenger.

Inn med ørepropper og tilbake til den dundrende høye treningsmusikken. Ingen irriterende kvinnestemme i sikte. Hvite plastkasser... Piss meg i øret.

Hva er det med damer og krisemaksimering? De går fra "boksene kan være ødelagt" til "boksene er garantert ødelagt" på under 10 sekunder. Hvordan? Hvorfor? Det er så sykt irriterende, og når de først har begynt å gire seg opp er det helt umulig å vinne diskusjonen. Fra det punktet og ut, er det egentlig bare å finne frem skjoldet og beskytte seg mot pilregnet. Folk...

 

Spol frem en times tid.

Vi er på vei til oldeforeldre. Lastelig antrukket i søndagsklær. Frua er selvfølgelig fortsatt muggen som en gammel sitron for at hun ikke finner de kjære plastkassene sine under en stabel av slem ved. Min ved, helt plutselig. Jeg har kommet over opptrinnet og vil helst bare komme meg på tur.

Jeg sitter i bilen med barna og venter. På hva? Usikkert. Frua suser rundt og bruker lengre tid enn forventet, slik det jo ofte er med damer. Jeg vet ikke engang hvor hun har blitt av. Døra er jo låst..?

Så dukker hun plutselig opp. Kommer fra bak et hushjørne med et merkelig ansiktsuttrykk. Sinnarynken har trukket seg helt tilbake og blitt erstattet med.. et lite smil? Med et hint av flause? Og er hun ikke litt rød i kinnene? Hva søren? Hun må ha funnet noe bak hushjørnet. Har hun vært inne i den lille boden? Hva kan det være for noe? Jeg blir nysgjerrig og samtidig forvirret, slik man jo ofte blir rundt en kvinne som skifter humør raskere enn en storm på havet.

Så blir hun borte et par sekunder til og smetter plutselig frem igjen. I hendene holder hun noe...

Noe stort...

Noe hvitt...

Noe...

Oh yes.

Blomsterkassene.

 

Lå visst i boden hele tiden gitt...

 

Den tapte du så det sang, Jølsrud.

 

/ Peter 1 - Christina 0

* Følg Jeghadderettheletiden-hjerte på Facebook *

Videoblogg: Sparkesykkel 4 life

I fjor kjøpte jeg meg GoPro-kamera. Det har jeg brukt én gang. Jeg har mange ganger tenkt at jeg bare burde solgt det på nettet, for jeg lever jo ikke akkurat noe "GoPro-liv". Det er liksom forbeholdt adrenalinjunkies som risikerer liv og lemmer på daglig basis. Ekstremsport, eventyr, red bull og fester - den greia der. Og det er liksom ikke helt der jeg er i livet akkurat nå ;-)

Men i helgen skjedde det noe rart. For mens jeg ryddet i garasjen fant jeg plutselig min gamle sparkesykkel som jeg brukte da jeg var sånn kul, hipp Oslokis. Og hvilken perfekt timing at plutten er helt hektet på sparkesykkel for tiden, for plutselig hadde vi en felles hobby! Så nå sparker vi rundt så ofte vi kan. Vi lufter hunden på sparkesykkel, tar syklene til butikken, tar med syklene i skogen, ja litt overalt.

Og så slo det meg: Hei vent nå litt... Kanskje jeg endelig(!) kan få bruk for GoPro-kameraet likevel? For hvem har vel sagt at en sparketur rundt blokka ikke kan bli bra tv? Kanskje vi kan lage noe coolt ut av dette, bare vi to gutta?

Så da spant vi på oss hjelmer og sykler og feis i vei.

Bra tv eller ei - vi hadde det helt rått, og nå er jeg minst like hektet på sparkesykkel som ham ;-)

Og resultatet ser du her:

 

 

/ Go large or go home ;-)

* Følg Ekstremsporthjerte på Facebook *

Lykken er en liten fis

Lykke trenger ikke være noe stort, noen ganger kan den også komme i bittesmå forpakninger...

Det er mandag, vi befinner oss på et kjøpesenter. Bare lillesnupp og meg. Vi er ute for å kjøpe noe fint til storebror, mamma og kanskje oss selv. Vi ruller rundt og alt er bare kos. Etter en stund er det tid for en liten matbit og pappa finner frem matboksen med hjemmelaget, kortreist, økologisk, fri-for-alt barnemat. Neida. En smoothie fra butikken får holde. Det får da være måte på. Smoothien går ned på høykant og lilletuppa smiler. Men så plutselig... et merkelig fjes.

Et ansiktsuttrykk jeg kjenner litt for godt. Og deretter, lukten av død grevling. Oh no! Også vi som hadde det så hyggelig! Hvorfor måtte du? Okei, finn nærmeste do og det i en fei, før brannalarmen går og hele kjøpesenteret evakueres.

 

Houston, we have a problem!

 

Vi fiser inn en liten dør og suser gjennom en lang gang til vi befinner oss i kjøpesenterets bakevje, et stellerom lagt så langt unna butikkene som mulig. Alt for å holde duften av bleie på et par armlengdes avstand fra body shop og bakeri.

Mens jeg jobber med å få på underlag til stellebordet og kneppe av lillesnuppa både sokker og klær, tenker jeg på jobben som står foran meg. Og selvfølgelig i verste mulige variant. Full lekkasjebleie, klær som må kokes og brennes, bajs i hue og ræva, en skiftejobb så omfattende at det enkleste egentlig bare hadde vært å bytte hele ungen. Jeg kjenner at jeg gruer meg til å gå rundt med de klærne i vogna. Riktignok inni en pose inni en pose inni en pose. Men lukta finner alltid veien ut uansett. Lar seg ikke stoppe.

Og har jeg egentlig nok våtservietter? Og jeg har jo ikke ekstra ulldress med, hva om den også må byttes? Fasan heller, dette kan bli stygt! Jeg trekker pusten, gir meg selv et lite klapp og går i gang mens jeg sier til meg selv:

- "Okei Pete, here we go!"

Men så kler jeg av ytterdressen. Ingenting der. Nesten plagg, fortsatt ingenting. Helt til jeg sitter igjen med bare ei litta tulle, helt fri for alskens vederstyggeligheter. Warum?

Ingenting? Haha, ja selvfølgelig, det var bare falsk alarm! Hurra! Og plutselig står man der, midt på dagen, helt edru, inne på et toalett og gjør et lite hopp mens man høylytt sier "Yes!" og gjør en liten dans.

Og det er da man innser at noen dager, når timingen er helt rett og forholdene ligger til rette, er det ikke mer enn dette som skal til. Ikke vinnerloddet i Lotto eller en telefon fra en rik onkel i Amerika. Bare dette. For hverdagslykke kan også komme i bittesmå prutter.

Lykken er en liten fis.

 

 

/ Slapp med skrekken ;-)

* Følg Lykkehjerte på Facebook *

Høstvarmt eller vinterkaldt?

Er det bare meg eller er det nærmest umulig å kle barna riktig for tiden?

Mandag morgen og vi står i barnehagen. Kaldt. Overraskende kaldt. Bikkjekaldt! Vi kommer inn døra akkurat idet barna er på vei ut, så da er det bare å kle på pluttisen igjen. Og jeg tenker som så:

- "Jeg er en god forelder, jeg passer på mine barn, mine barn skal ikke fryse. Jeg er kald, han må være kald og han skal være en hel dag i barnehagen. Tenk om han blir for kald? Nei, det skal jeg ikke ha noe av. Her trengs sterkere lut. Frem med vinterklærne!"

 

Så, lille monster, hvor klar er du for å fryse?

 

Det er så utrolig vanskelig å kle seg riktig i disse vekslende høstdagene, for det kan være iskaldt om morgenen, men plutselig slå om til lun sensommervarme utover dagen. Men like fullt, jeg ønsker ikke noen bekymret melding fra barnehagen om et iskaldt barn som går og fryser dagen lang. Bedre å være litt for varm enn litt for kald. Ull under? Klabert. Joggebukse og litt tykk genser? Yes. Bare ta det tynne regntøyet ytterst eller kline til med den tynne vinterdressen? Æh, vi kjører på! Varmere er bedre.

Og vipps så står man der med et barn som er kledd for en helt vanlig polarekspedisjon. Og det er ikke skikkelig kaldt engang. Bare litt surt. Ute løper andre barn fortsatt i tynne klær og inneplagg.

Okei da, kanskje ta av halsen da. Og bytte til en litt tynnere lue. Men da får det greie seg.

Jeg titter bort på en av de ansatte i barnehagen. Hun gir meg blikket...

- "Too much"? spør jeg.

Hun bare ler og forteller om at det jo faktisk har blitt skrevet flere saker om norske småbarnsforeldre som kler opp barna sine til full vinterstorm selv på en overskyet høstdag.

 

Sånn ja! Klare for en lun høstdag i barnehagen ;-)

 

Okei da, jeg får ofre et plagg til. Hun ser på den polstrede vinterbuksa. Jeg myser tilbake. Later som ingenting. Ikke søren. Et kompromiss blir inngått og joggebuksa ryker. Ull og vinterbukse, det får holde - det er tross alt 8 grader ute og ingen utsikter til plutselig, drastisk temperaturfall.

Jeg blir fortalt at det holder med en tynn utebukse, kanskje egentlig bare joggebuksa. Ja vel ja... Jeg ser på en annen forelder som også er i ferd med å kle på sin datter. Hun ser på meg, jeg ser på henne - vi forstår hverandre. Og idet den ansatte i barnehagen blir opptatt et lite øyeblikk og snur seg rundt, forter vi oss med å kaste på barna de varme vinterbuksene og skyfler dem ut døra.

På vei ut døra lurer jeg på om det bare er jeg som er sær, og tar meg en titt i garderoben. Puh, godt å se. De andre foreldrene er også godt forberedt på alt. Snø, storm, fokk eller flom - og alt på samme dag. En vindstille dag i oktober.

 

 

/ God ny uke, folkens!

* Følg Vinterdresshjerte på Facebook *

Full fres hele vinteren

Møt vinteren med et smil og en kliss ny snøfreser!

/ sponset innlegg

 

Jeg husker så utrolig godt sist gang jeg sto ute med snømåka. Klokken var rundt halv syv og jeg hadde vært ute en halvtimes tid allerede. Rundt meg hørte jeg snøfreser etter snøfreser fyre opp, frese rundt i noen minutter og stilne igjen. Ferdig.

Noen minutter senere tok jeg meg et lite sekunds pause for å vinke adjø til nok en snøfreser-eiende, nabo idet de pruttet av sted på vei til jobb. Nydusjet, glade, friske og raske. Selv sto jeg fortsatt i snø til knærne, gjennomsvett, dritsur og forbannet. Klokken tikket i takt og jeg så hvordan tiden ble spist opp som pølser i en barnebursdag. Den gang, midt blant en tirade av banneord og svette, lovte jeg meg selv dyrt og hellig at dette måtte bli siste gang. Aldri igjen. Jeg måtte få meg snøfreser.

 

"Uuuh, se på meg da, jeg er så kul, for jeg har snøfreser! Drittnabo..."

 

De sier det er så god trim å måke snø. Vel, dem om det. Da sover jeg gladelig heller halvannen time lenger og spiser en sjokoladebit mindre den kvelden. For å stå med rumpa i været og jobbe på seg strekk i hue og ræva i et desperat forsøk på å grave ut bilen før barnehagen stenger for dagen, er jeg så utrolig ferdig med.

Derfor har jeg skaffet meg snøfreser. En skikkelig fresk en også! Og nå som vinteren sakte men sikkert er i anmarsj, priser jeg meg lykkelig over at den står og venter i garasjen. Sulten på snø og klar for å jafse seg gjennom lag på lag mens jeg går bak og ler.

Kjenner du igjen følelsen? Klar for å gjøre noe med det? Da har jeg gode nyheter!

 

Snø? Bring it on!

 

VINN SNØFRESER!

I samarbeid med Netthandelen.no har jeg den store ære av å få lov til å dele ut en kliss ny snøfreser til en av mine lesere!

 

Se på den deilige doningen!

 

Netthandelen.no er Norges største side for nettauksjoner. Hver eneste dag auksjoneres det bort masse nytt og spennende i alle slags kategorier. Alt fra kakeformer og knivsett, til dronefly og snøfresere, og mye mye mer.

Her kan du legge inn bud på haugevis med spennende auksjoner, og er du virkelig heldig stikker du av med seieren med et skammelig lavt vinnerbud. Slik jeg gjorde da jeg kjøpte dette knallfine knivsettet med et vinnerdbud på hele... 21 kroner!

 

Tomatkniven har faktisk revolusjonert kjøkkentjenesten :)

 

Netthandelen.no er det perfekte stedet å sanke inn årets julegaver, og kjøper du flere ting på likt kommer alt i samme forsendelse, som sparer deg både tid og penger på porto. Genialt! Selv var jeg raskt innom her en dag og før jeg visste ordet av det, hadde jeg gjort knallkjøp på både knivsett, turkniv, dronefly og sko!

 

Ikke verst for typ 2 minutters shopping og nesten ingen penger brukt :-)

 

We have lift-off! Og vipps ble man plutselig 12 år igjen ;-)

KONKURRANSE - VINN SNØFRESER!

Både Netthandelen og jeg ønsker å gjøre vinteren litt mindre strevsom for deg, og lodder derfor ut ett stykk heftig snøfreser til en av mine lesere!

Dette er et beist av en maskin som jafser i seg snø som en kamphund og spytter den ut gjennom illsinte kjever. Med 11 hestekrefter under panseret freser den over plassen din på et blunk og sparer deg for mange timer med banning og steiking.

Med denne snøfreseren på laget kan du gå vinteren i møte med et stort smil om munnen. Fastpris på villdyret er 14 990 kroner, men akkurat her og nå kan den altså bli din til den nette sum av: 0 kroner!

 

Dette kan være deg! :-)

 

BLI MED PÅ KONKURRANSE!

Alt du trenger å gjøre for å bli med i konkurransen er å melde deg på nyhetsbrevet til Netthandelen.no. Da vil du med jevne mellomrom motta et fiffig nyhetsbrev med tips, nyheter og veldig gode tilbud på produkter som passer for deg.

Så hvis du er klar for å gi snømåka fyken og møte vinteren med et smil:

--> Klikk her og delta i konkurransen!

 

P.S. Vinneren annonseres her på bloggen.

/ Lykke til!

Sjekk ut Netthandelen på Facebook

Min lille mattenerd

Jeg lurte først på om det var litt i overkant å skrive et helt innlegg om en matteapp her for noen dager siden, men da jeg våknet i dag fikk jeg bekreftelsen på at det absolutt var på sin plass.

 

 

Jeg gløtter på øynene, det er mørkt, men urovekkende aktivt. I det lille halvsekundet det tar meg å våkne ser jeg en skikkelse bevege seg rundt meg. Jeg forstår ingenting. Blunker et par ganger, prøver å kickstarte hjernen - denne dagen startet litt for fort.

Jeg befinner meg på gulvet på rommet til plutten. En urolig natt er over og til slutt la jeg meg bare der. Like greit det. Koselig å høre den lille pusten kose seg gjennom natten. Men den er visst over nå, for han som pleier å ligge så fredfullt å sove til disse tider, har allerede begynt å patruljere rommet som en gardist.

Han kunne jo bare gått på do om han måtte, han kunne jo bare vekket meg om det var noe som hastet. Han må ha ventet tålmodig på at jeg skulle våkne.

Jeg reiser meg halvveis opp på en albue og skal akkurat til å spørre ham om hva i all verden han holder på med, da han oppdager at jeg er våken. Han snur seg raskt mot meg og setter opp et stort smil. Han må ha ventet lenge. Så sier han med all verdens iver, glede og engasjement i stemmen:

- "Pappa, kan vi stå opp nå? Jeg vil spille mattespillet!"

Klart vi kan, min lille mattenerd :-)

 

/ God søndag!

* Følg Plussminushjerte på Facebook *

Tidlig en lørdag

Du vet når du våkner opp trøtt og tidlig og tenker:

- "Men det er jo lørdag, kan det ikke være mulig å sove litt lenge bare en eneste gang?"

Så tasser du stuptrøtt ut på badet for en rask bimmelim. Så bort til vasken for å kaste litt vann i et gustent fjes.

Men så hører du plutselig små føtter som løper utenfor døren. Ut fra soverommet og rett mot badet, i et raskt og hastig tempo. De små tottelottene høres ut som muselabber der de tripper av sted. Så fyker døren opp og verdens største smil møter deg, slår ut med armene og roper så høyt at naboene hører det:

- "DET ER LØRDAG I DAG!!"

Så styrter han ned trappen, klar som et egg og du vet det vil bli en dag full av moro, latter, tull og tøys.

Da er ingenting bedre :-)

 

 

/ God lørdag!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hva har du i tacoen?

Det er tacofredag og alle ganer gleder seg - og denne uka har vi testet en nyhet vi aldri har prøvd før!

/sponset innlegg

 

Gjennom mitt brennende engasjement for fredagstaco har jeg blitt en slags tacoens talsmann, og hver eneste fredag går snapchatten min vill og varm av folk som snapper tacofredager fra hele landet.

Og av en eller annen grunn er det veldig mange som lurer på hva vi har i tacoen. Hvordan vi lager den, hvilket tilbehør vi har med, hva vi ikke liker etc. Og det er jo faktisk et veldig godt spørsmål, for alle lager taco, men ingen lager taco likt.

Så derfor tenkte jeg rett og slett og ta en liten runde på det, stikke til deg noen brennheite tacotips og dele et par tacotabber man må passe seg for.

Nok snakk, fyr opp grytene - it´s taco time!

 

Instant god stemning - just add fredag ;-)

 

Men hva har du i tacoen?

Vi har selvfølgelig alle standardgreiene (agurk, mais, paprika, salat og tomat), men i tillegg har vi et par luringer som kanskje ikke er fullt så normale. Her kommer noen skikkelige stalltips, så følg nøye med nå:

Gulrot - Hakk opp gulrøtter i små biter for å gi tacoen ekstra crunch! Sunt er det også. Prøv, det er knallbra!

Guacamole/avocado - dette er faktisk kjempeviktig. Man kan servere avocado alene, men det anbefales absolutt å lage guacamole! Lages enkelt med avocado, rømme, hvitløk, chili, salt, pepper og lime, eller man kan blande ut avocadoen med Guacamole Mix for en knallgod guacamole på null komma nix.

 

Guacamole er gjort på 1-2-3 og er helt avgjørende for en god tacofredag!

 

Kidneybønner - kan enten serveres fra egen skål eller mikses inn sammen med kjøttdeigen. God smak, masse sunne næringsstoffer og metter så det ljomer etter.

Røde linser - Blandes inn i kjøttdeigen under steking. Knallbra for ekstra næring og for å gi kjøttdeigen mer volum, uten å stjele eller tilføre så mye smak. Prøv, da vel.

Ananas - Kanskje ikke så ukjent, men overraskende godt i taco. Spesielt populært hos 3-åringen.

Nøttekjøttdeig - Hvis du føler deg litt eksperimentell, prøv å lage vegetarvarianten av kjøttdeig med bruk av bønner og nøtter. Litt uvant, men veldig godt :-)

Rå løk - Bruk rødløk og legg i iskaldt vann etter den er kuttet opp, så fjerner du mye av råsmaken og bevarer crunchen. Sil av vannet rett før servering.

Spice it up - Jalapenos, tabascosaus, fersk chili, sterke krydder - hva enn du trenger for å gi tacoen en ekstra snert, go for it. God taco skal svi litt ;-)

 

Røde linser rett i kjøttdeigen gir ekstra volum, smak og næring :-)

 

Men det er også et par ting vi enten ikke har med, slik som:

Banan - Dette prøvde vi etter tips fra en venninne av frua, men jeg blir pent nødt til å føre opp denne på lista over tacotabber, for banan ble stemt ut med klare marginer.

Nachochips - Mange fredagstacoer inneholder nesten mer nachochips enn noe annet. Vi nøyer oss med en liten skål chiliruller i blant, men dropper det gjerne helt, mest på grunn av kaloriinntaket egentlig.

Ost - Nå tenker du kanskje "HÆ?" og jeg trodde aldri at osten skulle skulle falle ut, men etter å ha prøvd en gang uten, ser jeg faktisk ikke poenget med osten. Prøv selv, du merker ikke at den er borte! I kampen med andre smaksrike ingredienser når ikke osten helt opp og blir bare liggende og hviske i kulissene.

Og til slutt, et personlig stalltips: Lag mye, så har man nok til restemiddag dagen etter. For er det én ting som er bedre enn tacofredag, så er det tacohelg ;-)

 

... og sett ting langt unna 1-åringer, så blir det nok til alle ;-)

 

Nyhet på tacobordet - Stand´n´stuff fullkorn!

Denne uka har vi for første gang prøvd en helt ny sak på tacobordet: Old El Paso Stand n´stuff tortillas!

 

Velkommen skal du være!

 

Det begynner å bli lenge siden jeg droppet tacoskjellet til fordel for tortillalefsa, men med Stand´n´stuff kan man få det beste fra begge verdener - også med fullkorn!

For nyheten Old El Paso Standn´stuff fullkorn er noe så fantastisk som en tortilla som tror den er et tacoskjell! Den står av seg selv og ser ut som en tom båtis, så er det bare å fylle den med alskens godsaker og mate på! Vanlig Stand n´stuff har vært på markedet en stund og vandret rett inn i mange tacoelskeres hjerter, og nå er også fullkornsvarianten her. Mer fiber, litt sunnere, samme nydelige smaken.

Gjennom tidene er det mye rart vi har prøvd og ikke alt har falt i smak, men Old El Paso Stand´n´stuff (både fullkorn og vanlig) går rett inn i førsterekka og kan forvente seg å måtte stille til start på samtlige tacofredager fremover :-)

 

Noen minutter i ovnen, så er Stand´n´stuff klar for å ta tacofredagen til nye høyder.



Ingen kommentar.

 

Ikke lov å leke med maten? Joa, på tacofredag så ;-)

 

GLAD I TACO? VINN TUR TIL MEXICO!

I forbindelse med lanseringen av nyheten Stand´n´stuff fullkorn arrangerer Old El Paso en konkurranse der man kan stikke av med en ferie til Mexico til en verdi av hele 50 000 kroner! I ukene fremover vil det også trekkes ukentlige vinnere som stikker av med goodiebags stappfulle med godsaker.

Klar for goodiebags og din mulighet til å stikke av med hovedpremien?

--> Klikk her for å gå til konkurransen!

 

 

/ God fredag, god taco og lykke til!

Følg Old El Paso på Facebook

Mannen som reddet dagen

Denne dagen holdt på å falle sønder og sammen, men så skjedde det plutselig noe veldig uventet!

 

 

For i dag skal jeg inn til Oslo for et veldig viktig møte. Såpass viktig at jeg faktisk må stæsje meg opp, pusse tennene og prøve å se litt ålriet ut. Jeg har klipt meg og tatt skjegget, det burde egentlig si nok. Dessverre kan jeg ikke si mer enn det, for alt annet rundt møtet er hemmelig. Men når gamle Pete tar på seg penskjorte, vet du at det er noe på gang.

 

Så sjelden jeg stæsjer meg opp at frua må snappe hver gang det skjer ;-)

 

Så derfor var jeg avhengig av alt alt klaffet i dag. Barna måtte oppføre seg, frokosten måtte gå som smurt og bussen inn til Oslo måtte komme når den skulle. Det startet bra. Overraskende bra faktisk. Litt for bra...

 

Litt for god start på dagen til at vi kan fortsette i samme flyten.. ;) (pluttens tallerken)

 

Frokosten gikk ned på høykant, plutten lot seg levere i barnehagen uten klager og alt så ut til å gå som smurt. Og for én gangs skyld klarte jeg faktisk å forlate huset i god tid!

Så da sto jeg der da. Nydusjet, striglet, klar for eventyr. Men ingen buss. Og det blåste surt. Tiden gikk. Ingen buss.

Så endelig kom bussen. Jeg hoppet på og ble så glad for at han kom at jeg nærmest ropte da jeg skulle kjøpe billett:

- Oslo!

Han så på meg og ga meg et dumt blikk, som om jeg hadde bestilt pølse i brød i en klesbutikk:

- "Øøh, dette er en lokalbuss..."

- "Hæ? Men jeg skal jo til Oslo?"

- "Gåkke til Oslo."

- "Jaha... men, er det neste buss da eller?"

- "Veit jeg ikke. Jeg gåkke til Oslo."

 

Og innen nå hadde stort sett alle på bussen fått med seg oppstusset. Jeg kjente blikkene deres brenne. De ble forsinket på grunn av meg. Denne oppspjåkede innflytteren som ikke forsto seg på busstabeller. Så da hoppet jeg av bussen, forfordelt og spak. Idet døren lukket seg og lokalbussen feis videre, snudde meg vekk i skam for å ikke vise ansiktet.

Og igjen sto jeg der. Ventet.

Bussen skulle vært der for 10 minutter siden allerede. Faen, jeg skulle tatt toget, jeg visste det! Hva pokker i steike helskotten gjør jeg nå?! Neste buss går ikke før neste lysår og jeg bor ørten hundre mil fra Oslo. Jeg kommer ALDRI til å rekke det og den satans bussen kommer jo ikke!

Jeg vet hva jeg gjør. Jeg terroriserer Christina med sutremeldinger. Om jeg skal stå her og hate må noen få lide.

1 minutt til - ingen buss.

1 minutt til - fortsatt ingen buss.

Blir ikke noe møte, blir ikke noe penskjorte. Kan bare gå hjem og dra på joggebuksa, din idiot Peter, du har sikkert lest feil et sted. Kommer ikke noe buss her vettu, bare du som er for dum til å ... BUSS!!

 

 

Og da døren skled opp var det som å møte Jesus. Eller Obama. Eller kanskje Elvis. Stort var det i hvert fall. Der satt han i sin lille stol og så på meg mens jeg steg om bord. Ut av kulden, ut av pessimismen. Men vent.. kunne dette være nok en lokalbuss??

Nervøs og spent kom jeg opp til ham, dro frem betalingskortet og stotret usikkert:

- "Oslo?"

Han hadde begynt å plotte inn noe på en skjerm, men nå stoppet han plutselig brått opp. Han løftet hodet og så rett på meg. Jeg visste ikke hvor jeg skulle se, men jeg klarte ikke å se ham inn i øynene, altfor redd for å få lokalbuss-leksa igjen. Så jeg stirret bare ut gjennom frontrute og latet som jeg speidet etter trafikken.

Og da sa han det.

Det ene magiske ordet som jeg så lenge har drømt om, men som jeg aldri trodde jeg noensinne skulle få oppleve å høre igjen:

- "Ungdom?"

Jeg trodde aldri jeg skulle si dette, men jeg elsker menn i uniform. Bussjåføruniform.

Denne dagen er offisielt reddet <3

 

Hjemmelekser, rusbrus, One Direction og mopedlappen - der har du meg ;-)

 

/ En bussjåfør, en bussjfår, det er en mann som får deg i godt humør :-)

* Følg Busshjerte på Facebook *

Min lille mattehjerne

Jeg vet ikke helt hvordan, men vi har fått oss en liten mattehjerne i familien. Helt siden han var bitteliten har plutten var over middels interessert i tall og bokstaver, og nå som han har bikket 3 ½ år er interessen så absolutt i beste velgående.

 

Bare litt matte til tannpussen x-)

 

Helt uten min hjelp klarer han å snuse seg frem til nye apper og videoer som går på tall og bokstaver. Som selvfølgelig kan være litt irriterende, for man føler seg jo ikke akkurat som noen hjernekirurg når man sitter i sofaen og diskuterer med en 3-åring:

- "Jammen, jeg vil se på Wipeout! Det er så gøy når folk faller og slår seg!"

- "Men jeg vil se abc."

- "Ååh, kom igjen a, vi ser jo på det hele tiden, kan vi ikke se på geiter som skriker eller noen søte katter eller kanskje sånne russiske dashbord-kameragreier?"

- "Pappa, abc-sangen, vær så sniiiill?"

Men all honnør til ham for å plukke opp en interesse for tall og bokstaver som tok meg godt og vel 22 år, så da er det bare å fyre oppunder og prise seg lykkelig for at man har barn som ser ut til å ha sunnere interesser enn en selv ;-)

Siste appen i rekken er en ganske smart liten sak som heter: "Kids numbers and math" fra Intellijoy.

 

 

Spillet byr på enkle små matteoppgaver som på en artig måte stimulerer til læring. Spillet er nok ment for litt eldre barn, så det er ikke alt som sitter, men har man barn som synes det er gøy å leke og lære med tall, så er dette absolutt en app som er verdt å sjekke ut. Kan lastes ned gratis eller kjøpes for en billig penge.

Topp underholdning for kids som ønsker å lære litt attåt :-)

 

Ett eple og fire pærer..? Jeg vet, jeg vet!


Og hvis man er skikkelig flink, får man en hatt. Virker kanskje banalt, men plutten er strålende fornøyd :-D

 

P.S. Ref. innlegget fra tidligere i dag, så vet jeg at dette hørtes ut som snikskryt på vegne av min sønn, men det var egentlig bare ment som et hyggelig apptips. Jeg lover :)

/ 3 epler + 4 pærer

* Følg Mattehjerte på Facebook *

Snikskryt og bursdagshilsener

Jeg hater snikskryt - og sosiale medier er fullt av det!

Hvor enn man snur seg er det noen som snikskryter. Facebook er jo ikke stort mer enn en eneste stor portal for bursdagshilsener, ultralydbilder og flyplass-innsjekkinger. Og snikskryt. Overalt.

 

"Sjukt trøtt! Vært oppe hele natta med hu her..." #pulesveis

 

Folk som later som de klager bare for å pakke inn litt skryt i diskret forkledning. Det finnes faktisk en formel på det: Du ønsker å skryte av X, derfor introduserer du klagen Y, som henleder oppmerksomheten i retning X.

Slik som for eksempel:

- "Så utrolig sliten etter å ha bakt kaker til barnedåpen i hele dag."

- "FML! Kom for seint til et møte på jobben i dag! Måtte hjelpe en dement, gammel dame å finne veien hjem igjen."

- "Blæh, junkfood til frokost! Håper vi får noe annet å spise når vi ankommer Barcelona."

- "Æsj, rakk ikke trening i dag. Ble sittende å lese forskningsartikler om Higgs-bosonet til langt på natt."

 

Mang en gang har jeg tenkt at jeg heldigvis ikke snikskryter, men det var først da jeg la ut dette bildet på Snap i går at det slo meg...

 

 

Jeg er en snikskryter!

Det var ikke bevisst, jeg ville jo bare.. ja, altså.. jeg ville jo bare vise at.. søren. Jeg innser jo nå at jeg egentlig bare ville snikskryte. Se som han koser seg mens jeg klipper gresset. Hvorfor ellers skulle jeg postet bildet? Noe så teit. Men sånn har det blitt, man kan liksom ikke klippe gresset engang uten å snike inn litt skryt. Usj.

Det verste er jo at snikskryt også fungerer som en slags motivasjon til å gjøre noe. Slik som å stable all veden som ligger strødd ute i boden. Jeg kan tenke at jeg verken orker eller gidder, men så slår det meg plutselig: "Hei vent, hva med å legge ut et bilde av all veden og skrive: Æsj, her har du min kveld da!" - da vil jo folk se hvor flink jeg er. Perfekt!

Det er utrolig trist å innrømme dette og jeg har egentlig aldri skjønt det før nå, men here goes: Mitt navn er Peter og jeg snikskryter.

Okei, puh, det var godt å få det ut i det åpne. Nå kan jeg gå videre med livet og jeg lover å aldri snikskryte igjen! Makan til teit opplegg.

Forskning viser også at snikskryt faktisk ikke fungerer. Folk ser gjennom det. Så hvis man ønsker å skryte: Skryt! Ikke pakk det inn som en klage.

Men nå må jeg seriøst stikke, for denne teksten har tatt altfor lang tid å skrive og nå må jeg løpe hvis jeg både skal rekke å ta med lillesnuppa på trilletur og bake en eplekake før svigerfar kommer på besøk.

 

/ Neida. Joda.

* Følg Snikskrytehjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits