september 2017

Hammer, spiker og sjokolademelk

Der dagen i går startet med fullt tempo og et umiddelbart ønske om å legge seg i fosterstilling for far, har denne dagen startet som den rake motsetningen. Gudskjelov.

For i dag råder goood tid, glade barn, en kanne med kaffe og full harmoni. Sjokolademelk, rundstykker og sånn helhjertet familieglede man bare leser om i blader.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Christina har blitt smittet av min manflu og fikk sove en halvtime ekstra, mens vi andre fylte glass, duk, asjetter og kjøkkengulv med sjokolademelk og pulver.

Og barn har jo ingen skrupler for ting som høres litt ekkelt ut, så å spise et rundstykke med leverpostei som nylig har badet i sjokolademelk, er på ingen måte ekkelt, bare en kjempebonus. Og mens dryppende våte rundstykker gikk ned på høykant, pratet vi litt om dagens små og store planer, før barna fant frem hammer og spiker og begynte på arbeidsdagen.

For tidligere i uka kjøpte vi et hammersett til El Pluttolini og det har blitt ukas virkelig store dille. Siden det ble så populært hos ham, måtte vi selvfølgelig skaffe et sett til lillesnuppa også, så nå hamres og bygges det til alle døgnets tider.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Siden så mange av dere har spurt, kan jeg tipse om at hammersettet er kjøpt hos Extra Leker for 149 kroner. Anbefales veldig til barn i alderen 4+ (som det står på boksen), men ikke fullt så mye til de som enda ikke har fylt 3 år...

For stiftene som følger med er veldig skarpe og egner seg dårlig som gulvpynt. Da er det bedre å dele ett sett, så kan eldstemann være stifteansvarlig og ansette en yngre assistent til å håndtere uskarpe deler.

Men så lenge pappa har gooood tid og kaffe, kan jeg være oppsynsmann, jeg. Ingenting er hyggeligere enn det på en lugn lørdag morgen :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ God lørdag!

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Når pappa klikker før frokost

Jeg kan jo ikke bare fortelle om alt det positive heller?

Frustrated father holding crying baby boy
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

For i dag hadde vi det jeg på godt norsk vil kalle en drittmorgen. Vi sto opp for sent, alle på feil bein og stresset oss gjennom kaffe, frokost og nå-må-du-kle-på-deg.

Og på sånne dager, da vi foreldrene kjenner stresset pirke i nakken som en rusten gaffel, er det jo bare typisk at barna får eeenda bedre tid og blir helt opphengt i ting av null betydning som plutselig blir det viktigste i hele verden.

Ikke den jakka, men den.

Ikke den hårstrikken, ikke den heller, men den.

Nei vent, den andre.

Endelig fått på seg klær, må på do. Endelig ferdig på do, må finne et spesifikt pannebånd. Ja, for hvis ikke vi finner det ene pannebåndet med bamser på, du vet, det pannebåndet vi ikke verken har brukt, nevnt eller tenkt på siden 1987, ja nei da faller hele verden sammen.

Og på sånne dager? Ja, da er man ikke nødvendigvis den beste versjonen av seg selv. Selvfølgelig skulle jeg likt å si at vi foreldre alltid er parat og takler enhver situasjon med glans, men man glemmer at vi også har dårlige dager. Vi er ikke jobbintervju-versjonen av oss selv hver eneste dag, spesielt ikke en tidlig morgen med trøtte glugger og stress allerede før klokka går av.

Selvfølgelig er det lett å håndtere slike småting på en solfylt lørdag med god tid og fuglesang, men på trøtte morgener der hele familien har gått inn i en slags kollektiv trassalder, blir saken brått en annen.

Så kommer man altfor sent til barnehagen. Akkurat såpass sent at alle de barna er godt i gang og alt blir bare kaos. Så da blir man litt sur der også. Og når man endelig får levert og alle verdens enorme kriser er løst (les: feil pannebånd igjen), og man endelig deiser ned i bilen og alt er stille og rolig og fritt for roping, mas og stress.. da er det deilig å banne litt. Eller mye.

Det fant jeg nemlig ut i dag. For da jeg kjørte ut fra parkeringsplassen hadde jeg en sånn uggen følelse i kroppen. En aggresjon som føltes låst inne i et bur og jeg følte meg bare så utrolig irritert, litt uvisst hvorfor. Men så slo det meg: Hey, jeg er alene i bilen, jeg kan si nøyaktig hva jeg vil.

Så da bannet jeg. Høyt. Kjempehøyt og kjempemye. Og vet du hva? Det føltes så fantastisk deilig! Bare la alle frustrasjoner ta fart og smelle mot frontruta uten at det gikk utover noen andre enn mine egne trommehinner.

Får det meg til å fremstå som ørlitegrann psykopat? Muligens. Men det er den raskeste og mest effektive form for terapi jeg kan tenke meg i hvert fall. For noen ganger må det bare ut og da er det mye bedre å gjøre det alene i bilen enn foran barna. Det eneste aberet er at det muligens ser litt rart ut for de andre foreldrene som kommer kjørende i motsatt fil. Men fortvil ikke, i morgen kan det være deres tur ;-)

Young man experiencing road rage
(Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com)
 

/ Enda godt det er tacofredag ;-)

* Følg Pannebåndhjerte på Facebook *

Bli med på årets viktigste lek!

/ annonse /

Hva om jeg fortalte deg at det finnes en morsom lek du kan leke med familien som også kan redde liv? En lek som på 10 minutter gir dere like mye moro som vital informasjon om brannsikkerhet i hjemmet. Ville du blitt med å leke?

Vi har lekt Brannleken med barna og det tror jeg er noe av det smartest vi har gjort i hele år!

For etter at vi prøvde Brannleken for første gang i forrige uke har barna blitt helt hektet. 5-åringen nekter faktisk å begynne på kveldsstellet før vi deler oss i to lag, guttene mot jentene, og tar en runde Brannleken.

Og det er helt greit for oss, for foruten å være morsom så er Brannleken uten tvil årets viktigste lek!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Brannkonstabel Pappa forklarer reglene til aspirantene sine.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vend brannslukningsapparatet opp ned. Hører du lyden? (OBS: Dette bør helst gjøres utendørs)
 

Brannleken er utviklet av If forsikring for å gi norske familier viktig informasjon om brannsikkerhet på en engasjerende og underholdende måte. Det høres jo rart ut at brannsikkerhet kan være moro, men tro meg: Denne leken får hele familien engasjert.

Kort fortalt går leken ut på at man skal dele seg i to lag og konkurrere mot hverandre. Dette er egentlig bare et skalkeskjul for å gjøre det hele mer engasjerende for barna, men det funker. Tro meg. Når stoppeklokka tikker i gang på "Førstemann til å finne brannslukningsapparatet" løper barna som om de har Gamle-Erik i hælene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Er i farta!
 

Andre oppgaver inkluderer å lære seg 1-1-0-sangen, gjenkjenne lyden av en røykvarsler og vår personlige favoritt: Krabbe fra rom til rom med bind for øynene.

For under en ekte brann vil huset fort fylles med røyk, men varme stiger som kjent oppover, så hvis man krabber rundt på gulvet istedenfor å gå oppreist vil man puste inn langt mindre av den giftige og livsfarlige røyken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hele familien krabbe på tur.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen sliter mer enn andre ;)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mens "noen" kom overraskende fort i mål og mistenkes for juks ;-)
 

Dette er bare noe av det man lærer underveis i Brannleken som man kanskje ikke ville tenkt over ellers. Jeg ville i hvert fall ikke det, for jeg må faktisk innrømme at jeg slo FEIL nummer da vi skulle ringe nødnummeret for brann underveis i leken.

Hele livet har jeg nemlig vært sikker som banken på at 112 er til politiet, men de andre to har jeg alltid rotet med. Men nå, takket være Brannleken, vil jeg aldri lure på det igjen. #brannerikketull #ring1-1-0.

Foruten dette lærte vi også at det er veldig vanskelig å krabbe rundt i blinde og at det er vondt å krabbe med nesa først rett inn i et skap. Hele familien har stålkontroll på hvor vi skal ringe i tilfelle brann, alle vet hvor brannslukningsapparatet er, vi kjenner igjen lyden på røykvarslerne og vet at vi bør sjekke batteriene ofte for å kontrollere at de faktisk fungerer.

Akkurat det siste visste vi egentlig fra før av, for da pappa stekte bacon til den store gullmedaljen her en dag, fikk vi oss en grundig innføring i hvordan røykvarslere høres ut på ekte.. ;)

Så hvis du har lyst til å leke litt, ha det moro og gi hele familien verdifull kunnskap om brannsikkerhet i hjemmet: Finn frem en mobiltelefon og sleng dere på! Brannleken er helt gratis, spilles fra telefonen og tar bare 10 minutter. Etter dere er ferdige kan dere dessuten være med i konkurransen om brannsikringsutstyr til tusenvis av kroner :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hele familien er i trygghet og samlet rundt møtepunktet.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En brann er ikke tull, vi må ringe 1-1-0 (ikke ekte oppringing, kun en del av spillet)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Etter endt brannlek, ikke glem å bli med i konkurransen om verdifullt brannsikringsutstyr :)
 

--> Klikk her og bli med på Brannleken!

Potetgull til frokost

I dag våknet jeg til en merkelig lyd..

Først lyden av barneføtter som løp ned trappen, så lyden av mine egne føtter som subbet mot badet, og så, fra stua nede, et overrasket, oppstemt og jublende gledesrop:

- "Oj oj oj, dette blir en bra morgen!!"

Først skjønte jeg ingenting, kanskje spesielt siden jeg var litt tung i hodet fra i går. Ikke bare fordi jeg er på min tredje dag med nesespray og kleenex, men med hyggelig besøk fra storebror i går, ble det kanskje litt senere enn planlagt. For om noen uker skal vi på tur til Berlin med søskenflokken og foreldre, og sent i går kveld begynte vi å planlegge opplegget for turen.

Og det var så utrolig moro! Men etter hvert som planene ble mange, ble det også senere og senere. Og en gang rundt midnatt kom potetgullposen frem, for som min kjære bror sier: "Det er ikke fest før det er potetgull".

 

Så med blokka full av bestilte planer for det som kommer til å bli tidenes beste storbytur med familien, gikk vi til sengs sånn i - litt etter leggetid.

Så litt tett i nøtta kom jeg slentrende ned trappen og skjønte ikke hvorfor det var så vanvittig lystig stemning i stua. Da jeg tittet hodet inn i stua, sto 5-åringen regelrett og hoppet av glede, mens han jublende utbrøt:

- "Se pappa! Potetgull! Hahahaha, POTETGULL!"

Ja... det hadde vi kanskje glemt å rydde vekk. Hupps. Og der sto 5-åringen og smilte fra øre til øre. Nå vet ikke jeg om du har barn eller ikke, men når barna viser det nivået av engasjement, føles det ikke nødvendigvis bra å avfeie med et blankt nei. Spesielt før kaffe..

Og sånn ble det at dagen i dag startet med rundstykker, saft og potetgull til frokost ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Velg dine kamper ;-)

* Følg Potetgullhjerte på Facebook *

Ukas krangel: Passiv-aggressiv strikkekamp

Det rare med denne ukas krangel er at Christina ikke vet om den engang!


Licensed from: tomwang / yayimages.com
 

For jeg elsker Christina. Altså, virkelig. Og jeg liker Larvik. Skikkelig godt! Men det er én ting jeg ikke kan leve med:

Ett strikk.

Jeg vet, for alle med fornuften i behold høres det kanskje ut som en dårlig spøk, men her nede sier man altså ett strikk, som i ett hårstrikk, ett gummistrikk etc.

Jeg synes bare det var en artig kuriositet før, men etter at vi fikk barn har saken tatt en helt ny vending. For nå har jo Christina selvfølgelig begynt å prakke denne galskapen på barna våre. Jeg hører det hver dag, senest i dag på vei til barnehagen:

- "Hvor er strikket ditt da, jenta mi? Vent da, så skal jeg hente et nytt strikk til deg?"

Det verste av alt er at barna også har begynt å si det! Strikket, sier de, helt på alvor. Ja vel, så var bruken av "strikket" litt morsomt før, men noe helt annet er det når barna plutselig innlemmes i vranglæra.

Og vet du hva? Det går faktisk ikke. Jeg kan ikke sitte passivt i kulissene og se dette utfolde seg. Derfor har jeg nå startet en passiv-aggressiv maktkamp i kulissene, som Christina ikke vet om.

Så hver gang hun er utenfor ørers rekkevidde, passer jeg på å snakke så mye som overhodet mulig om strikker. Og jeg overdriver trykket på en ganske kraftig.

Kan du hente EN strikk til meg?

Skal pappa sette i hårstrikkEN din?

Takk for strikkEN!

Men aldri så Christina hører det. For jeg har prøvd å prate henne til fornuft ørten ganger, men hun nekter å gi seg. Vi har til og med kranglet om det, men det er begrenset hvor mange ganger man kan tillate seg å høylytt krangle om uttalen av et ord.

Derfor har jeg funnet en måte å manipulere systemet. Ved å gjentatt snakke med barna om strikken og passe på at jeg alltid bruker det mer enn Christina i løpet av en dag, vil det bli den nye normalen og etter hvert vil de kommer over på min side igjen.

Så kan jeg en vakker dag si noe sånt som:

- "Jøss Christina, hør på barna da. De sier strikken de, gitt. Kanskje du kan slutte å forvirre dem med strikket ditt? Litt viktig at vi står på samme side her. Jeg skulle gjerne begynt å si strikket jeg altså, men nå ser det ut til at barna har valgt side, så...?"

Og så skal jeg bare forlate rommet og la ordene bre om seg.

Ja vel, kall meg gjerne barnslig om du vil, men det er ikke du som må leve med tanken om å ha to barn som kommer hjem fra skolen med stryk i norsk på grunn av uforståelig overdrevent bruk av intetkjønn ;)

Rubber bands in ball
Licensed from: moodboard / yayimages.com
 

Med vennlig hilsen, Tv-et, strikket og trillebåret

Ny og spennende tacovariant!

/ annonse /

Å du hellige tacotirsdag, dette var godt!

Hvis du har fulgt denne bloggen en stund, kommer det ikke som noen stor overraskelse at jeg elsker taco. Altså, virkelig. Elsker!

Hver eneste fredag er skrevet i tacoens tegn og skulle det av ulike grunner bli noe annet, erklærer jeg landesorg. Jeg må ha min ukentlige taco, sånn er det bare. Og nå har det jaggu kommet to smaksrike nyheter som gjør at jeg muligens må skru opp antallet faste tacodager til to hver uke!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Match made in heaven?
 

Nyhetene Fish Taco og Mango Papaya Salsa fra Santa Maria er superspennende nytt for alle oss som elsker taco, men som gjerne også skulle spist mer fisk. For jeg liker fisk, men jeg har liksom ikke så mange spennende fiskeretter i arsenalet. Ingen fare, det har Santa Maria tatt hånd om!

Med nyhetene Fish Taco og Mango Papaya salsa har Santa Maria laget en smakskombinasjon som får tennene til å løpe i vann!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fish Taco spice mix
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
+ Mango Papaya salsa
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
= Yum!
 

Fish Taco er en krydderblanding spesiallaget for fisketaco, med frisk smak av ingefær, lime og koriander. Mango Papaya salsa er en søt og eksotisk tacosaus som funker like bra til fisk og kylling. Frisk og fruktig smak med innslag av mango, papaya, lime og mild chili.

Og jeg har bare ett ord å si: Halleluja! Det var altså så utrolig godt, at jeg tror kanskje vi har en ny favoritt på pallen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det står at man skal steke laksen i ovnen, men stekepanna fungerte knallbra den også. Og sparer masse tid ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
It´s beginning to lukt a lot like taco!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mini taco tubs passer perfekt for små barnehender :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen som tjuvstarter litt på nachosene :)
 


Og du, neste gang du kjøper taco: Se etter denne også! God i tacoen eller som dipp, og veldig næringsrik :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tacotårn in the making!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
A mor er fornøyd :)
 

Hele familien spiste og koste seg, og jeg hørte ikke et eneste ord fra barna om at noe var annerledes. Det er et godt tegn. Sant å si så pratet de ikke stort under middagen i det hele tatt. Det er et enda bedre tegn ;-)

Selv om jeg aldri har prøvd fisketaco før, så ble dette en klokkeren innertier og seiler rett opp som ny fast tradisjon. Men siden jeg er fryktelig glad i vanlig taco, er jeg ikke villig til å bytte den ut med det første. Vi snakker tross alt om en stolt tradisjon med røtter 10-15 år tilbake i tid.

Jeg er derimot lei av å spise den ene varianten av stekt fisk jeg kan lage og tenker derfor at denne er perfekt som fast innslag på tirsdager. For tirsdag er fast fiskedag og da passer det helt perfekt å kutte ventetiden til neste tacofredag, med en tacotirsdag midt i uka!

Og jeg mener: Hva kan vel være bedre enn én fast tacodag i uka? To faste tacodager i uka! :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
True love
 

Så hvis du har lyst til å prøve noe nytt og er klar for en spennende kombinasjon av smaker du ganske sikkert aldri har smakt før: Prøv Fish Taco fra Santa Maria! Men husk å kjøpe med Mango Papaya salsa også, for kombinasjonen av krydder og salsa vil få deg til å danse på bordet av glede!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ To faste tacodager - plutselig ble livet dobbelt så bra! :-D

Klar for å prøve? Klikk her for en fristende oppskrift på Fish Taco!

NB! For flere tacotips og spennende oppskrifter --> Følg Santa Maria på Facebook

Store ord fra liten jente

Tenk at jeg skulle få mitt nye livsmotto fra en 5-åring!


Licensed from: courtyardpix / yayimages.com
 

Rett før helgen hadde vi besøk av en av barnas venner fra barnehagen. Hun var innom for å leke, spise og ha det gøy. Etter en matbit lovte jeg at de kunne få en liten godteriting hver. Må jo være lov å skjemme bort andres unger når de kommer på besøk ;)

Mens jeg sto i godteskapet og lette etter noe passende, kom hun luskende ut på kjøkkenet alene. Nysgjerrig, spent og utålmodig.

Hun var så utrolig nysgjerrig på hva de skulle få, at jeg måtte tulle litt med henne. Derfor lukket jeg igjen godteskapet, åpnet skapdøren ved siden av og fisket frem en pose med en helt annen type godteri. Hundegodteri. Jeg holdt frem posen for henne og prøvde å selge inn at de skulle få prøve favorittgodteriet til Teo.

- "Se her! Dere skal få smake på favorittgodteriet til Teo. Mmmm, kjenn den lukta!" sa jeg og holdt frem en neve tørre hundekuler med en eim av årgangssokk.

- "Æsj, du tøyser bare", sa hun muntert.

- "Jeg nei, jeg tøyser aldri", prøvde jeg meg.

Og da kom svaret. Så veldig uventet, men også helt på kornet. Hun så på meg med et oppgitt smil, mens hun la armene i kryss og sa med overbevisning:

- "Har du aldri tøysi, da har du aldri leva"
 

Og jeg kunne ikke vært mer enig. Man skal aldri undervurdere barns evne til å ta livet på kornet, jeg har i hvert fall fått meg nytt livsmotto :-D


Licensed from: courtyardpix / yayimages.com
 

* Følg Tøysihjerte på Facebook *

Våknet med katt i halsen

Da jeg la meg i går, gledet jeg meg stort til i dag. Sparke i gang den nye uka med å jobbe masse, trene hardt og ha en superproduktiv dag.

Men det var frem til jeg våknet i dag med nesa fylt med sement og følelsen av å ha en tørr katt sittende fast i halsen. Og det gjaldt selvfølgelig ikke bare meg, men hele familien hørtes ut som en reklame for whisky og tobakk.

Ikke kjempesyke, men greit å holde seg hjemme fra barnehagen-syke. Så da var det bare én ting å gjøre: Ringe barnehagen og få på joggebuksa.

Og sånn har denne dagen vært. Fire småsyke snufsefjes som har subbet rundt og hatt det bare sånn midt-på-treet. Dette satt selvfølgelig en ganske effektiv stopper for mine planer, men samtidig er det noe fint over sånne dager også.

For plutselig har man en hel dag sammen til å ta det helt piano. Kan jo ikke fly rundt i skogen eller klatre i lekestativ når alle føler seg litt sånn på paracet-en, så da er det bare å koke te, drikke juice og sette livet på pause.

Etter hvert som te, juice og mammas superspesielle vitaminvann begynte å sparke inn, har vi fått klemt inn en og annen aktivitet også, for man får jo helt mark av å skulle være gullfisk en hel dag. Så mens pappa snekret middag og ryddet litt, fikk mor i huset fylt den nye, fancy bokhylla med innmat og hengt opp en lampe, mens pluttolinien snekret i vei på et lite kunstprosjekt og lillesnupp fikk hengt opp en stor plakat av sitt store forbilde på døra. Mamma? Pappa? Mor Theresa? Neppe. Elsa, selvfølgelig ;-)

Men jeg skal ikke skryte på meg at vi har gjort kjempemye altså. For det aller meste har vi bare ligget horisontalt i sofaen og levd som puter. Superproduktive kan vi være i morgen :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når du våkner opp med sånne øyne, da har det vært en dårlig natt x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Byggherren i gang med nytt prosjekt :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når du er på facetime med bestevenninna og bare: "Herregud hva skjedde i bhg i dag a? Fortell meg alt lissm"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En god fødsel, Kafka og Kryssord-experten - blandet drops, der altså.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Cowboystrekk nr. 53.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og mens pappa slapper av, tar noen ansvar for å skrive dagens blogginnlegg x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
To bilder og et kjempestort askebeger - blir fint det, da!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Familiens samlede sykdomsfrustrasjon måtte gå utover noen til slutt. Sorry, hoppeku, det ble deg.
 

/ Nå blir det varmt bad og hvalsang - sees i morgen :)

Når lykken treffer deg på en parkeringsplass

Denne helgen var Christina borte både lørdag og søndag, og jeg skal innrømme at jeg hadde gruet meg litt i forkant. Det høres kanskje rart ut, men jeg har ikke vært så fryktelig mye alene med barna. Et par timer her og der, men ikke noe mer enn det.

Derfor var jeg litt spent på hvordan det skulle gå med en hel helg, for jeg husker med skrekk og gru på hvor slitsomt det var før.

Bare det å gå en liten tur med Teo var et helsikes prosjekt. Det tok meg brorparten av en evighet bare å få på barna klær. Når vi endelig kom ut, lå lillesnuppa i vogna og brølet som en gorilla. Storebror nektet å gå selv og måtte bli båret hele runden, mens jeg samtidig dyttet vogn og håndterte hund. Og hva gjelder Teo, så oppførte han seg som om han var i frenetisk kokainrus og løp runder rundt oss slik at hele følget til enhver tid ble grisebundet til barnevogna.

Det var et strev fra ende til annen og ikke noe jeg ville gjentatt uten å få klekkelig betalt. Nå derimot!

Hele helgen har altså vært en eneste lang parademarsj av kos og glede, og det toppet seg virkelig da vi var på tur med Teo i stad.

Før gikk jeg med skuldrene rett over ørehøyde, nå gikk jeg lykkelig og slentret med Teo i front, mens ungene gikk bak og telte brunsnegler eller samlet løv i en bukett til mamma. Ingen vogn, ingen nødbleie på innerlomma, bare en gjeng på oppdagelsesferd i nabolaget.

Jeg gikk og tenkte på hvordan det var før og kontrasten var så stor at da vi krysset parkeringsplassen ved kirken, ble jeg plutselig truffet av et øyeblikk av intens lykkerus. Du vet, sånne øyeblikk der du plutselig føler deg så sinnssykt glad. Som om alt i verden er helt riktig, akkurat der og da. Det er en slags euforisk lykkefølelse som varer bare i noen få sekunder, men det er den beste følelsen i verden.

I de sekundene det varte, rakk jeg å dra til meg begge barna og gi dem en massiv pappakos. Mens vi sto sånn og klemte og pappa var lykkelig og barna var forvirret, begynte jeg å tenke på hvor fantastisk det er å ha barn. Slitsomt til tider, jo da, men mest av alt så til de grader givende at man skulle hatt to hjerter for å romme det.

Ikke bare det, men det slo meg også hvor utrolig mye lettere ting har blitt med tiden. At man kan finne på ting og ha det moro, uten ørten stellevesker og bager og vogner og hurra meg rundt. Det var en fin tid det også altså, men jeg tror jeg liker det bedre nå. Nå som pappa kan være alenepappa for en helg og kose seg glugg i hjel.

Ja vel, så har det ikke blitt vasket en eneste klesvask og stua ser ut som den har vært gjennom en voldsom politirazzia, men fy søren som vi har kost oss. Og du skal ikke kimse av å få være oppe en time ekstra og avslutte dagen med yoghurt i badekaret heller ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Takk for en fantastisk helg, småtroll <3

Supermann med oppvaskhansker

/ annonse /

Roser? Blomster? Konfekt? Glem det. Veien til en kvinnes hjerte går gjennom vaskebøtta.

Denne uka har jeg prøvd noe nytt og revolusjonerende for å imponere Christina. Her i huset går det nemlig aldri lang tid mellom hver gang far gjør noe dumt. Derfor prøver jeg fra tid til annen å gjøre noe fint for frua for å balansere det ut.

Bare denne uken har jeg glemt å ta med sykkel til sykkeldag i barnehagen, totalt oversett en legetime og på ingen måte fikset det barnesetet jeg lovet å fikse. Og da Christina oppdaget at jeg fortsatt(!) ikke har ryddet ut av kofferten etter Spania-turen, fikk jeg brått et sterkt behov for bonuspoeng.

Først tenkte jeg på den klassiske blomsterkvasten, men så slo det meg: Hva er det Christina egentlig vil ha? Hva er det hun ønsker seg mer enn hjertebamser og billige roser? Litt hjelp, selvfølgelig. Uoppfordret hjelp med husarbeid!

For når det kommer til rengjøring og husarbeid er jeg rett og slett utrolig dårlig. Jeg sier at jeg skal gjøre noe, som å vaske dusjen eller skrubbe ovnen, men ender opp med å utsette det. Utsetter og utsetter til frua blir sprø.

Derfor tenkte jeg: Drit i blomster, her skal det vaskes! Så da Christina stakk til frisøren på torsdag, satt jeg klar. Jeg visste at jeg bare hadde et par timer på meg før hun kom hjem og de skulle jeg skvise til siste sekund. Og hun rakk ikke mer enn å lukke døren bak seg, før det smalt i gummihansker og klukket i bøtter. Så wattet jeg opp musikken til det dundret i veggene og satt i gang.

Watch out hybelkaniner, her kjem eg!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Got a license to clean and you know I´m going straight for your dusj.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Effektiv rengjøring og frisk duft, dette lukter bonuspoeng lang vei!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Shoot to kill (bakterier)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg legger kanskje ikke vegg-til-vegg-teppe i baris, men dusjen tar vi i boxern :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gode produkter er halve jobben. Takk skarru ha, Unik!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så var det kjøkkenet sin tur!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når far finner frem vaskebøtta, da er det alvor.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så gjør vi så!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og Teo bare: "Hva i all verden holder du på med? Aldri sett deg gjøre dette før."
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Die, snuskete benkeplate!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Effektiv mot fett, men har ingen dokumentert effekt på bilringer dessverre x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ferdig! Det feirer vi med en godbit :-D
 

Til vaskejobben brukte jeg utelukkende produkter fra Unik.

Unik har vanvittig stort sortiment av produkter til hele huset og dekker vel stort sett alle kategorier i såkalte "non-food"-kategorier som babyprodukter, tøyvask, rengjøring, papir, vaskemidler og personlig pleie. De har vaskekluter, kjøkkenspray, oppvasktabletter, gladpack, mellomleggspapir, tørkeruller, oppvaskhansker, mikrofiberkluter og veldig veldig mye mer.

Unik-produktene er billig og bra, og bidrar til å gjøre jobben raskt og effektivt. Jeg liker sånne små detaljer som at alle klutene har en forklaring av bruksområde på vaskelappen, slik at surrehuer som meg tar rett klut til rett jobb hver gang ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Elsker at Unik merker klutene tydelig for hvert sitt bruksområde.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og si hei til verdens største tørkerull! Fritt for å ikke gå tom før i 2025 :-D
 

Da Christina kom hjem fra frisøren til et bad som kunne vært klar for visning og et kjøkken som så ut som en million dollar... Vel, la oss bare si at jeg tror ikke jeg trenger å bekymre meg for bonuspoeng på en stund ;-)

Og det verste av alt: Det var gøy! Jeg vet det høres rart ut, men når man først kommer i gang med rengjøring og ser hvor fint det blir, kan man jo ikke annet enn å bli glad i sjela. Men ikke si det til Christina, for da får jeg aldri fred.

Så takk til Unik for gode produkter som gjorde jobben til en lek. Nå nyter jeg heltestatus i minst en uke til og trenger ikke bekymre meg for at Christina skal si noe om kofferten på en stund ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
* Unik-produktene finner du hos Kiwi, Meny, Spar, Joker, Bunnpris og Nærbutikken.
 

/ Not all heroes wear capes ;)

Bli en hverdagshelt --> Sjekk ut Unik på Facebook

Brannstasjon og godteri

I dag har jeg vært alene med apekattene for første gang på veldig lenge. Så lenge jeg kan huske egentlig, for hønemor Christina er sjeldent bort en hel dag fra de to små trollungene sine, men i dag var det bare oss og planen var klar for lenge siden. Åpen dag på Brannstasjonen!

Guttungen har nesten ikke snakket om annet i ukesvis og var langt over middels klar for å reise ned for å se på det forjettede land hadde hørt så mye om. Planen var å reise på Åpen dag i fjor også, men da fikk vi ikke reist og jeg vet ikke hvor mange ganger han har minnet oss på det. 1000? Ikke umulig.

Så etter en lang frokost med god tid og joggebukse, kom vi oss endelig ut døra. Brannstasjonen skuffet ikke! Store brannbiler, lange stiger, brannmenn i uniformer og sånn tøff hjelm til alle barn som fullførte rebusløpet. Ikke bare det, men vi fikk også sitte på en runde med en brannbil og sprute vann med en ekte brannslange!

Og da vi vendte snutene hjemover med magen full av pølser, vafler, brannmannsbrus og inntrykk nok til å vare frem til jul, trodde jeg ingenting ville overgå dette på en stund. Men det var frem til vi stoppet innom butikken for å handle middag og lørdagsgodt. For si hva du vil om store brannbiler og høye sirener, men du skal ikke kimse av godterihylla på Rema heller ;-)

Da vi kom hjem rakk jeg så vidt begynne på middagen før vi fikk besøk av tante og onkel som skal sove over til i morgen og brått var resten av dagen i boks.

Det er så lenge siden jeg har vært alene med begge barna en hel dag at jeg faktisk var litt nervøs for hvordan det skulle gå. Litt redd for at den skulle bli langdryg og kjedelig for barna og at de kom til å savne mamma noe helt intenst.

Men sant å si har vi ikke rukket å kjede oss ett sekund, og begge barna gikk til sengs med støvlene på en god time etter leggetid. Og ingen har nevnt mamma med et ord siden frokost. Men ikke si det til henne da ;-)

I morgen er det på´n igjen med nok en dag uten mamma og jeg gleder meg! :-)

/ En brann er ikke tull, du må ringe 1-1-0 ;-)

"Dere har feilet stort som foreldre"

Dagens kommentar står til 6 på terningen!

For tidligere denne uka var vi en tur hos legen for å ta blodprøve av lillesnupp. Ikke nødvendigvis det som står høyest på ønskelista til en liten jente, derfor lovet vi bort en tur innom lekebutikken etter timen for å sukre pillen litt.

Og det kunne ikke gått bedre! Selv da blodårene i den første armen ikke var spesielt samarbeidsvillig og vi måtte over på den andre armen, satt hun bare og så på med steinansikt mens nåla gikk inn og blodet kom ut. Og da vi endelig var i mål hadde det fortsatt ikke kommet så mye som et hint av klaging!

Stolte og fornøyde alle mann, stakk vi opp til lekebutikken. Lillesnupp fikk gå fra hylle til hylle for å finne en liten ting å ta med hjem. Selvfølgelig gikk det ikke som forventet og hun la raskt sin elsk på en barbie-figur med sykkel, hjelm og full baluba.

Først tenkte vi nei, nix, niet, men bursdagen er bare noen få uker unna og hun taklet tross alt legebesøket som en verdensmester. Dessuten er det så sjelden vi drar i lekebutikken sammen, så da gikk vi for det. En stor rosa pakke med en radmager barbie med rosa sykkel, rosa hjelm, rosa klær og rosa i hue og ræva.

Mens lillesnuppa tok en siste runde for å være helt sikker på valget sitt, ble jeg stående og prate med den utrolig trivelige typen i kassa. Om Pokémonkort, fidget spinners, barn og alt mellom himmel og jord. Over hyllene ropte Christina at lillesnupp hadde bestemt seg. Det blir barbie.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men akkurat der og da fikk jeg plutselig et behov for å forklare til mannen i kassa at vi ikke egentlig er sånne folk som bare kjøper rosa klær og barbiedukker. At vi tror på en kjønnsnøytral oppvekst og hele den greia der. Noe i meg følte at jeg måtte rettferdiggjøre barbie-kjøpet og veie opp for overdosen av rosa.

- "Ja ja, da ble det barbie da. Uff, hadde vel egentlig håpet på noe litt mer nøytralt. Vi er jo ganske opptatt av at barna skal ha en relativt kjønnsnøytral oppvekst og ikke settes i bås på noe vis. Men men, hva kan man gjøre. Jenter er jenter tross alt, nytter vel ikke å kjempe imot, ey?"

Han skulle akkurat til å svare, da han fikk øye på noe bak meg, satt opp et stort smil og sa bak lattermilde øyne:

- "Beklager altså, men da ser det ut til at dere har feilet ganske stort.."

Så satt han i et hjertelig latterbrøl jeg ikke har hørt maken til. Først skjønte jeg ingenting, men så snudde jeg meg.

Der sto lillesnupp. Rosa fra topp til tå! Tyllskjørt, tiara, strømpebukse, genser, t-skjorte med paljetter og sko med prinsesser på. Og i hendene en kjempestor, rosa pakke med rosa alt.

Hun så rett og slett ut som en vandrende reklameplakat for fargen rosa. Brått sto jeg der og følte meg som en fjott. Min lille forsvarstale var blitt effektivt avkledd og avslørt som bløff.

Ja vel, så er vi kanskje ikke fullt så kjønnsnøytrale som vi tror likevel. Ja vel, så er vi kanskje i ferd med å oppdra en liten Anna eller Elsa da, men så lenge hun tar blodprøver som sukkertøy, er det helt greit for meg :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God helg, hilsen prinsessepappa x-)

* Følg Barbiehjerte på Facebook *

Kjære du som banker på min dør

Det er flott at du kjører fiskebilen og er kommet for å tipse meg om et knakende godt tilbud på seikarbonader. Med purre. Og hvitløk!

Jeg har full forståelse for at du vil at jeg skal bytte boligalarm, og jeg synes det er helt supert at du er ute og samler inn penger til et veldedig formål.

Jeg forstår at fotballaget ditt trenger penger, og jeg skjønner at du gjerne vil at jeg skal bytte religion.

Men folkens..

dere på død og liv komme MIDT i barnas leggetid?! Kan vi VÆR SÅ SNILL å ha denne samtalen når som helst ellers på døgnet?

Doorbell
Licensed from: leeser / yayimages.com
 

Du ser vel at jeg står her og sliter med ett barn på hodet, ett rundt livet og en hund som snart bjeffer av seg tennene?

Jeg skjønner at dere banker på i akkurat det tidsrommet, for da er man sikret at folk flest er hjemme og alt det der, men tror du virkelig jeg er i modus til å kjøpe 15 kilo frossen sei, 9 paller med dassrull eller konvertere til en ny og spennende religion når jeg står her med hendene fulle av to overtrøtte barn som roper "Hvemerdet hvemerdet hvemerdet" i ett sammenhengende kjør? Nei. Kjempenei, faktisk.

Misforstå meg rett: Jeg er en hyggelig fyr. Høflig er jeg også. Jeg åpner opp, jeg prater med deg og ofte kjøper jeg også. Spesielt hvis du har sånne små puncheruller til salgs. Men det MÅ da være mulig å si at det er våpenhvile fra og med Fantorangen til etter Dagsrevyen? Spesielt når dere beveger dere i et boligfelt som regelrett stinker av Peppa Gris.

Og det er ikke det at jeg ikke er interessert eller imot det du gjør. Absolutt ikke. Jeg forstår godt at du har kjeks å selge, jeg vet hvordan det der fungerer. Bare ikke når vi akkurat har fått barna til sengs og overbevist dem om at hele verden sover, til og med Fantorangen, julenissen og han kule programlederen på barne-tv.

Da er det faktisk bedre om du kommer litt senere eller veldig mye tidligere. Kl. 21.30 på en hvilken som helst hverdag eller rundt 05.30 i helgene. Da er vi garantert hjemme og våkne, om enn mot vår vilje ;)

P.S. Kjære isbilen, dette gjelder deg også.

Ice Cream Cones On An Ice Cream Van
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com
 

/ Del gjerne med andre frustrerte småbarnsforeldre :)

Hjelp meg å knekke Christina

Kjære leser, jeg trenger din hjelp. For Christina og jeg har utfordret hverandre til en "Ikke lov å le"-utfordring, men inntil videre har jeg ikke en eneste god vits på lager! Har du?

Jeg trenger nemlig et arsenal av teite vitser for å sikre at frua bryter ut i full hesteknegging, så hvis du har en knallbra vits på lager vil jeg høre fra deg! Legg igjen din teiteste/morsomste vits i kommentarfeltet, så tar jeg med meg de beste vitsene når jeg skal møte Christina til duell.

For å si litt om nivået det ligger på, her er min favorittvits fra "Ikke lov å le"-utfordringen mellom Petter Northug og Truls Svendsen:

- "Hva heter osteguden? Jesost Kristost."

Så please please, hvis du har en teit vits på hjertet: Legg igjen en kommentar eller send meg en snap. For denne utfordringen vil jeg vinne og sammen skal vi knekke Christina :-D

Close up portrait of hard laughing young man. Isolated on white background, mask included
 

/ Hva heter den mest populære programlederen på arabisk tv? Ramadan Børge Akerø.

Jeg. Et forbilde.

Man glemmer i blant at man er et forbilde. For barna. Tenker ikke aktivt over det før de plutselig gjør noe som får deg til å tenke. Når de kopierer noe du gjør, og du innser at de har det fra deg.

Det er en veldig rar følelse det, å se barna etterape seg selv. Snakke som deg, gå som deg, prate som deg, banne som deg. Det er et vanvittig ansvar og en livsoppgave man sjeldent tenker over, med tanke på hvor stort det faktisk er. Hvordan man fremstår som forbilde, mener jeg.

De valgene man tar både for seg selv og barna vil forme dem for resten av livet. Deres holdninger, interesser, valg og væremåte. Hele deres vesen, en unik miks av hva de kom til verden med og hvordan de formes underveis.

For de er som små klumper med leire de der, og hva vi gjør som foreldre vil ha en vanvittig innvirkning på resten av deres liv. Spesielt i starten, for i de første leveårene utgjør foreldrene en brorpart av hele deres refaransemateriale.

Det er et ansvar så stort at det kan gjøre deg svimmel, men likevel tenker man ikke spesielt mye på det. Det er rart, for det burde man. I hvert fall litt oftere. Selv glemmer jeg å tenke på det helt til jeg gjør noe dumt. Som å banne høyt og høre barnet gjenta det. Da kjenner man ansvaret på skuldrene.

I helgen fikk jeg en åpenbaring da vi skulle tegne litt med barna, og lillesnuppa umiddelbart satt seg til å tegne tatoveringer på seg selv. Sånne som pappa har. Da kjenner man på det. Ansvaret. Rollen som forbilde.

Det kan være skremmende, men det er også utrolig inspirerende å innse hvilken vanvittig påvirkning man har på de små bustehodene. For det er lett å se på seg selv som "bare mamma" eller "bare pappa", bare den som kjører til barnehagen, bare den som smører matpakker og jobber i kulissene. Man glemmer helt at de ser på deg med helt andre øyne. Store øyne.

Øyne som ser opp til deg.

Øyne som ser så mye mer enn "bare mamma" eller "bare pappa".

Øyne som ser et forbilde.

Hva gjør du hvis det begynner å brenne?

/ annonse /

Har du noen gang tenkt over hva du ville gjort hvis det plutselig begynte å brenne hjemme? Eller enda verre: Du våkner av at brannalarmen gjaller og lukten av brent hus river i nesa. Det brenner!! Så hva gjør du?

Skal du løpe ut eller prøve å slukke flammene? Vet du hvor brannslukningsapparatet står? Hva hvis det brenner oppe? Hva hvis det brenner nede? Hvor er nærmeste rømningsvei? Vet du hvor du skal ringe? Vet du at det kan være livsfarlig å gå oppreist i røyken fremfor å krype langs gulvet? Er du sikker på at brannslukingsapparatet i det hele tatt fungerer? Og hvem har ansvaret for barna?

Selvfølgelig er det ikke sikkert dette noensinne vil skje med deg, men faktum er at det i 2016 var rundt 3000 branner i Norge. Det er mer enn 8 om dagen. Så hvor lenge tør du vente før du tar noen enkle grep for å forbedre brannsikkerheten i heimen? Selv om man ikke kan garantere seg mot brann, er det heldigvis mye man kan gjøre!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lenge siden du sjekket trykket?
 

Brannsikkerhet i hjemmet handler mye om å være godt forberedt. Preventiv forebygging er viktig, slik som å unngå å lade mobiltelefoner/nettbrett om natten, ikke la vaskemaskin stå og gå uten tilsyn utover natten, blåse ut stearinlys etc, men det er også mye man kan gjøre for å være best mulig forberedt om uhellet først skulle være ute.

Her er to grunnleggende gjengangere du kan sjekke med det samme:

  • Vet du hvor brannslukningsapparatet står? Og vet du om det fungerer som det skal?
    • Brannslukningsapparater skal sjekkes regelmessig.
    • Står måleren på rødt må apparatet sjekkes eller skiftes umiddelbart.
  • Har dere røykvarslere i de fleste rom? Og vet du om de fungerer som de skal?
    • Gode røykvarslere er kanskje det billigste og beste sikkerhetstiltaket for hjemmet.
    • Men batteriene må sjekkes og skiftes jevnlig. Husk alltid å sjekke røykvarslerne når du kommer hjem fra ferie.

Les mer: 5 råd som kan redde liv

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Seriekoblede røykvarslere anbefales varmt!
 

Men det kanskje enkleste og definitivt morsomste er å gjennomføre Brannleken!

Brannleken er en digital brannøvelse for hele familien som gjør det både morsommere og enklere å trene på sikkerhet ved brann. Brannleken er et kjempesmart initiativ fra If Forsikring for å få barnefamilier til å leke seg til et tryggere hjem.

Brannleken er helt gratis! Alt man trenger er en smarttelefon og et valgfritt antall deltakere. Samle familien rundt telefonen og klikk på brannleken.no - så er leken i gang!

10 minutter er altså alt det tar for hele familien å leke seg gjennom en morsom brannøvelse som gir uvurderlig kunnskap om brannsikkerhet. Kunnskap som kanskje en dag kan redde liv.

Om noen dager skal jeg vise dere hvordan det gikk da vi gjennomførte Brannleken her i huset og jeg gleder meg veldig! For ikke bare var det overraskende moro, men også utrolig lærerikt både for store og små.

Så gjør som 100 000 andre: Lek dere til en tryggere familie --> Prøv Brannleken i dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ En brann er ikke tull, du må ringe 1-1-0.

--> Les mer om Brannleken fra If Forsikring og bli med i konkurransen om verdifullt brannsikringssutstyr.

Ingen respekt for bloggere

Greit nok at folk ikke respekterer at blogging er en jobb, men det får da være måte på!

Thumb down
Licensed from: bloomua / yayimages.com
 

For i dag tidlig skulle barna endelig tilbake i barnehagen etter over to ukers fravær. På sånne dager kan det føles litt rart å komme i gang igjen. Man er ute av rytmen og barna synes det er både litt skummelt og rart å skulle dra fra mamma og pappa igjen. Men som jeg prøver å forklare: Mamma og pappa må jobbe.

Så da vi sto i gangen i dag tidlig og kledde på oss, var det to motvillige barn med motvillige tær som absolutt ikke hadde dårlig tid med å få på seg skoene. Etter hvert begynte jeg å bli ganske stresset, for jeg har mye på planen nå og vi kan ikke levere barna langt utpå formiddagen heller.

Så jeg prøvde å forklare at vi måtte raske på. Ikke mer tull nå. Ikke hente ditt, hente datt. Nå MÅ vi dra!

Det var da storebror så på meg med skuffet blikk og sa han heller ville være med meg på jobb. Jeg heiste ham opp i armene og sa at det beklageligvis ikke er mulig, for jeg har masse å gjøre, at pappa må jobbe for å få råd til mat og Pokémonkort, at vi trenger tiden barna er i barnehagen til å skrive mailer, ta telefoner og jobbe på spreng slik at vi kan ta oss fri når barna kommer hjem igjen. Kan ikke ta med barna på jobb dessverre. Masse å gjøre, sykt sykt travel.

Da så han bare på meg med et mistroisk blikk, som om han hadde fersket meg i en pokerbløff:

- "Men pappa... du blogger."

 

/ Gjett hvem som blir hentet kl. 21 i barnehagen i kveld.

Mens vi koser oss

/ annonse /

Nyayiek Gathwech, the mother of 8 children.
She has come to Maar to seek refuge from the fighting in her village. Now she is struggling to feed her family. They are eating wild fruits and leaves from the threes.
The youngest child is still breast-feeding. Boi Gatkvok, at 6 months. They spent five days walking to Maar from their village Uror Yuai.
South Sudan, March 28. 2017. Maar in Jonglei. (Photo: Olav A. Saltbones/Norwegian Red Cross) Maar is a small place in Jonglei State in South Sudan. Many IDPs have come to this place to see refuge. Both the local population and the IDPs are facing many problems; access to food is one of them. The water they get from one single hand pump. The host community has been sharing the few available resources with the IDPs arriving in the area. On March 28, ICRC air dropped food, seeds and farming tools in Maar. Food (sorghum, beans, salt, sugar) for 21 000 people, - 3500 families.
And tools for 1500 families.

... står 1,5 millioner barn i Øst-Afrika og Jemen i fare for å sulte i hjel.

Et ufattelig tall selvfølgelig, men det er altså flere barn enn i hele Norge totalt. Tenk på det!

Ikke bare en liten avdeling i barnehagen, men hver eneste barnehage, skoleklasse, idrettslag, korps, rubbel og bit. I hele Norge. Det er faktisk helt umulig å se for seg, men det skjer. Akkurat nå.

Og bare fordi det er langt unna, betyr det ikke at barna ikke er de samme som her hjemme. Barn der er som barn her: Små hoder med store drømmer. Smil, håp og forvetninger. Bare at mens barna her hjemme klager over at grøten er kald, står de i fare for aldri å spise grøt igjen..

Så hvis du har mulighet: Hjelp Røde Kors med å hjelpe dem som trenger det mest.

Se den korte videosnutten under og gi litt til de som ikke har noe.

Hvert eneste bidrag kan bety så ufattelig mye ♥


VIPPS valgfritt beløp til tlf. 2272
SMS SULT til 2272 (250,-)

Les mer om Røde Kors og sultkatastrofen i Øst-Afrika og Jemen

Ikke sånn sopp da!!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I går var vi på soppjakt med svigers på deres hemmelige soppsted ute i skogen.

Hele tiden mens vi var der, gikk jeg og dagdrømte. Om stekt sopp i fløtesaus med et hint av soya, salt og pepper, frekt dandert på et nystekt rundstykke, servert med et fyldig glass vin. Fyr i peisen og soppstuing i fleisen, da snakker vi perfekt sensommerkveld!

Tennene badet i vann mens jeg nynnet på lystige låter og plukket kurven full. Ikke lenge igjen nå.

Men da vi kom til parkeringsplassen for å sammenligne kurver og si farvel, ble vi stående og prate. Om sopp. Om at det finnes så mange slags typer og hvilke som er giftige og hvilke som er spiselige. Ja, for hvor mange slags spiselige sopptyper finnes det egentlig?

Så jeg tok et raskt søk på nettet..

Og plutselig fikk jeg ikke så fryktelig lyst til å spise sopp likevel..

/ Blærgh.

Ukas krangel: Skrekkfilmen

Jeg hadde bestemt meg for å se IT på kino, men "noen" tror visst hun er moren min...

Dette er ukas krangel.

Crazy Clown
Licensed from: inapandora / yayimages.com
 

Jeg så aldri den første IT-filmen. Jeg var for ung da den kom ut og for pingle til å se den senere. For selv om jeg elsker skrekkfilmer, så hater jeg dem også. Filmen hjemsøker meg om natten og får meg til å våkne gjennomsvett i frykt og terror. Etter at jeg så The Blair Witch Project (1999) måtte jeg sove med lyset på i flere netter uker måneder. Jeg var rett og slett livredd.

Men det er mange år siden nå. Jeg er en 35 år gammel mann, jeg kan ta vare på meg selv. Derfor ble jeg mildt sagt irritert på Christina da jeg fortalte henne at jeg skal se den nye IT-filmen på kino sammen med gutta, og hennes umiddelbare reaksjon var:

- "Nei".

Det er lenge siden jeg flyttet ut fra mamma og pappa, ingen bestemmer over meg. Så jeg fortsatte:

- "Nei? Hva da "nei"?"

- "Skal du se IT? Glem det."

- "Glem det? Hallo, jeg er en voksen mann, du kan ikke bare nekte meg å-"

- "Jo."

- "Jaha? Så jeg skal sende melding til gutta og bare: Sorry gutta, jeg kan ikke bli med på kino, får ikke lov av kjæresten?!"

- "Ja, hvis du må så."

- "Seriøst?"

- "Peter..."

- "Ja?"

- "Kom igjen a.."

- "Hva da?"

- "Du vet jo hva som kommer til å skje! Du kommer til å sprette opp av senga og jage klovner i søvne, du kommer til å vekke hele huset med skrik og bråk, det kommer til å bli et helvete om nettene. Også nå som vi endelig har fått så gode soverutiner!"

- "Pssssh. Slutt a, tror du jeg er 12 år eller? Jeg er en 35 år gammel mann og du er ikke mora mi!"

- "Nei vel, så se den teite filmen din da, hvis det er så sinnssykt viktig for deg. Men da får du sove alene på gjesterommet frem til du slutter å ha mareritt om klovner."

- "Mareritt om klovner? Jeg har vokst av meg de greiene der for lenge siden. Tror du virkelig ikke at jeg klarer å se en skummel film uten å ligge og grine om natta som en liten unge?!"
 

Så derfor, bare for å bevise et poeng, så jeg traileren til filmen sent i går kveld..

Og jeg har seriøst ikke sovet så dårlig på lenge! x-)


Licensed from: badmanproduction / yayimages.com
 

/ Sorry gutta

Opp av skuffen, inn i hjertet

/ annonse

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har aldri laget fotobok før, men nå som jeg først har prøvd det skal jeg lage fotobøker av alt!

For tenk over det: Er det ikke rart hvor opptatt vi er av å ta fine bilder når vi vet hvor lite vi bruker dem til? Spesielt i ferier! Her flyr man rundt hele ferien og knipser bilder høyt og lavt og overalt. Av barna, maten, badebassenget, solnedgangen, katten, hunden, venner og kjærester.

Men hva gjør man så med de beste blinkskuddene fra feriens fineste stunder? Lar dem ligge på pc-en, mobilen eller en harddisk. Og der blir de liggende. Og det er så trist, for hvorfor i all verden skal man ta fine bilder hvis man ikke skal vise dem frem?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg elsker (egentlig) å se på andres bilder og høre historiene fra når de ble tatt, men vi vet jo alle hvordan en bildefremvisning på mobilen er. Du sitter utålmodig og venter mens den andre scoller seg gjennom 300 bilder, bare for å stoppe på hvert femtiende bilde og si:

- "Skavvi seeeee, ikke det, ja her er d- nei vent, ikke det. Uff, nei disse er skikkelig dårlige. Hvor var det bildet da? Skavvi seeee... ja, der ja! Det er jo brukbart".

Vips så har hele den fine ferien blitt til en dårlig gjenfortalt historie. Men heldigvis er det noe man kan gjøre for å gjøre stas på bildene og gi ferieminnene den respekten de fortjener: Lag en fotobok!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gode minner fra hyttesommeren :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og da Teo gledet seg litt over middels til å komme frem til hytta :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og den gangen vi satt på et svaberg og nøt den varme sommersolen.
 

For jeg sier som Fotoknudsen - gjør noe med bildene dine!

Med Fotoknudsens hjelp lager du nemlig raskt en kjempefin fotobok med dine aller beste bilder. Det er så utrolig mye enklere enn jeg hadde sett for meg, gøy er det også! Og når fotoboken dukker opp i postkassen noen dager senere... Elsk! ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Min første fotobok! Er det lov å kalle seg forfatter nå? x-)
 

Så nå har vi endelig en verdig samling av sommerens beste minner i en glanset fotobok. Helt super å vise frem til slekt og venner! For ikke å snakke om å ha som minne i årene som kommer. Og glemte jeg å nevne at fotobok er en helt genial gaveidé? ;)

Her er et par andre fordeler:

  • Fotobok fra Fotoknudsen lager du raskt og enkelt selv.
  • Man kan jobbe online, laste ned fotobok-programmet på pc/mac eller på mobilen via egen app.
  • Bla deg gjennom bildene fra ferien, velg de beste og sett inn i fotoboka.
  • Sidene er superenkle å tilpasse, både i bildestørrelse og antall bilder per side.
  • Legg til tekst på 1-2-3.
  • Klarer du ikke velge bort bilder? Legg til flere sider, så har du mer å gå på :)
     

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dra og slipp bilder inn i boka. Enklere enn å koke egg!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fotobok kan også lages på mobilen med Fotoknudsens egen app.
 

KNALLTILBUD TIL MINE LESERE!

Akkurat nå får du 30 % rabatt på fotobok fra Fotoknudsen! Så bruk denne anledningen til å gjøre noe mer med bildene. Lag en fotobok, så har du en super samling av dine beste ferieminner.

Det er kjempeenkelt, ikke tar det spesielt lang tid heller. Og jeg lover deg at når fotoboken dukker opp i postkassen, kommer du til å prise deg lykkelig for at du hørte på meg. Men vær rask: Tilbudet gjelder frem til midnatt 22. september. Så benytt deg av tilbudet, gjør stas på minnene - lag fotobok :)

Klikk her --> Lag fotobok på pc/mac eller last ned fotobok-app for mobilen din. Her finner du lenke for deg som har iPhone og her finner du lenke for deg som har Android.

OBS!! Husk å bruke rabattkoden: "Pappa30"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Opp av skuffen, inn i hjertet - Gjør noe med bildene dine :)

100 dager igjen!

Jeg beklager altså, men da jeg skjønte hvilken dag det var i dag, så hoppet jeg i taket.

For vi har akkurat kommet hjem fra ferie og det er jo ikke noe gøy å forlate 30 grader og tropenetter for regn, grått og regn igjen. Vinteren er på vei, kulda kommer. Slaps, snø og deprimerende mørke. Men det var frem til jeg innså hvilken dag det var i dag..

For ikke bare er det fredag..

Det er også 100 dager igjen til jul!!

Christmas gifts
Licensed from: Yellowj / yayimages.com
 

For oss julefantaster som aldri (aldri!) kan få nok jul, er dette intet mindre enn en festdag. Den første i rekken av mange! Det er kanskje litt i overkant tidlig å finne frem gløggen og sette over pinnekjøttet, men det er absolutt på tide å slippe løs julesommerfuglene i magen og la dem begynne å gjøre seg kjent.

Kanskje også prøve seg på ei litta julelåt av Sissel Kyrkjebø..? Nei, det får vente en stund til. Eller hvorfor ikke. I morgen er det bare 99 dager igjen og da begynner det virkelig å haste. Sissel og Odd, take it away!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ God jul!

Kampen om kofferten

Etter den søte ferie, kommer den sure svie. For er det én ting jeg hater, så er det å rydde ut av kofferten etter en ferie.

Jeg vil helst utsette det så lenge som overhodet mulig, men Christina liker å ta det med én gang. Så dagen i dag kommer for det aller meste til å gå med til å finne på nye unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kan gi meg i kast med å rydde ut av kofferten med det samme.

Christina kommer til å være på meg som en klegg / sulten bjørn, men jeg er villig til å gå langt for å ikke begynne å rote rundt i spansk skinke og skitne sokker allerede i dag. For som alle vet: Å rydde ut av kofferten er det aller kjedeligste et menneske kan utsettes for.

Så langt har jeg: Gå tur med Teo, simulere sykdom, tråkke over, motta superviktig jobbtelefon, starte en krangel, gå tur med Teo igjen, og hvis det blir virkelig kritisk: Legge om til vinterdekk på bilen.

Let the games begin ;-)


 

/ What do we say to koffert: Not today.

20 sigaretter og en baby, takk

Spanjolene kødder ikke når de prøver å få folk til å slutte å røyke!

For spanske røykpakker er ikke som andre røykpakker. Her nøyer man seg nemlig ikke med en advarende tekst, men har tatt den klassiske advarselen til et helt nytt nivå! Og det synes jeg er så vanvittig fascinerende, så mens El Pluttador samler på rare steiner på stranda og farmor samler på fine skjell, snuser jeg rundt etter tomme røykpakker.

For spanjolene er ikke redd for å smøre tykt på når de prøver å få folk til å slutte å røyke. Eller hva sier du til å blåse røyk i ansiktet på et gråtende barn, en baby med en sigarett i smokken og bilder rett fra operassjonssalen?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men tross alt dette, må nok min favoritt så langt være denne som går på impotens hos menn:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For drit i advarselen om at du kan ende opp med å dø, gi barna dine kreft eller få en svulst på halsen på størrelse med en grapefrukt. Slutt å røyk ellers kan du ende opp i fosterstilling i senga med en slapp penis.

Selvfølgelig er ikke impotens noe å tulle med, men i selskap med røykende babyer og umiddelbar død, blir det liksom litt banalt. For hvis ikke egen eller andres død er nok til å få deg til å slutte, tror jeg ikke du snur i døra av en vissen snopp.

Men det viser i hvert fall at spanske myndigheter er villig til å gjøre absolutt alt for å få folk til å slutte. Og man skulle jo tro at slike visuelle fremstillinger ville ha en vanvittig effekt, men tilsynelatende ikke. For aldri har jeg sett flere røykere rundt omkring. Barn og unge, jenter og gutter, kvinner og menn, veldig mange røyker.

Nå har ikke jeg tenkt til å dømme folk som røyker, jeg fyrte jo selv opp en sigar på takterrassen her i forrige uke, men det er allmenn kjent at røyking er helseskadelig og ikke er godt for noe som helst. Derfor skal jeg være mitt samfunnsansvar bevisst og gjøre som spanske myndigheter.

Så for hva enn det måtte være verdt:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Aaaaall byyy myyy seeelf

Dagens gullmedalje går til Tor

I etterkant av innlegget til Christina der hun tullet med et bilde postet av hele Norges bloggdronning, har det mildt sagt kommet blandet respons. De aller fleste så det som humor, andre så det som ondsinnet mobbing.

Innlegget var utelukkende ment som humor fra vår side, men jeg har ikke tenkt til å si stort mer om den saken, for Christina har allerede blogget om det, og dessuten: Folk må få mene hva de vil :)

Selv Tor, som med dette gullkornet av en kommentar stikker av med dagens soleklare førstepremie, for en spissfindig kommentar som på en saklig måte oppsummerer hele debatten og tar kritikken mot Christina på kornet ;-)


"fy faen få det stygge ekle mongo trynet vekk fra nettavisen, nei du må seriøst inne på noe bedre, off fy faen så styggt. ps: tror eg skal ringe nettavisen å be de slutte leggge ut dine saker pga hvem liker et nettroll, som er så stygg at man spyr" (- Tor, 2017).
 

/ Sjampis er på vei i posten!

Duste nordmenn på tur

Etter over en uke i Spania hadde vi endelig begynt å bli akseptert av lokalbefolkningen, men så skjedde det katastrofale.

'

Det skjedde i går. Vi var på vei hjem fra nok en herlig dag på stranden. Tidligere på dagen hadde vi vært på et kjøpesenter og klart å bestille mat, kjøpe klær og betale uten å bli avslørt som turister. Språket gikk på brokete spansk, men vi klarte å fly under radaren.

Borte var alle de rare faktene fra forvirrede spanjoler som slo oppgitt ut med armene hver gang vi prøvde å ytre en glose. De forsto oss! De skjønte vel at vi ikke var spanske til beinet, men vi fikk for forsøket. Endelig var vi tatt inn i varmen! Men så skjedde det... Det som ikke skulle skje. Katastrofe.

Vi hadde pakket bilen full og var på vei hjem fra stranden. Satt og pratet og koste oss, gledet oss til middag og et lite bad i bassenget før kvelden. Vi humpet av gårde på den støvete grusveien som leder opp til hovedveien. Der skulle vi etter planen kjøre et par hundre meter før vi skulle vrenge av til siden og inn i landsbyen, der vi skulle blande oss inn i mengden. Bare en bil full av litt bleke spanjoler, ingenting å bry seg om.

Men den gang ei. For da jeg gasset på for å komme ut på hovedveien, hørte vi først et dunk. Så litt rasling, så litt knatring, et kans og enda flere dunk. Vi snudde oss rundt og da så vi det..

Først bakluka; den sto rett til værs. Bak bilen, perfekt dandert som hvite striper bak et fly: Et langt spor av strandleker, stoler, parasoller og baderinger. Jeg bråbremset, hoppet ut og løp tilbake. Da jeg kom til hjørnet av grusstien og hovedveien, så jeg at tingene våre lå strødd et godt stykke nedover grusveien også.

Jeg kastet meg rundt for å plukke opp baller og juicekartonger som lå strødd, da jeg hørte det. Stemmene. Først fra et spann syklister som kom susende forbi. De brølte noe uforståelig, før de lo rått og syklet videre. På den andre siden av veien, under markisen av et hus jeg trodde var forlatt, sto en gammel mann med hatt og ristet på hodet mens han humret og lo så hatt, sigar og skjortesnipper ristet.

Aldri har jeg følt meg mer som fisk på land. Enda godt vi reiser hjem imorgen ;-)


Badeshorts, flip flops, singlet og en sti av badeleker... Hellå nårvey!
 


 

/ Den følelsen når du plutselig savner regn og brunost :-D

Har det klikket for Christina?

Jeg husker da jeg først startet å blogge, jeg.

- "Du skal i hvert fall ikke legge ut bilder av meg!" sa Christina.

Og det respekterte jeg. La ikke ut så mye som et værhår i mange år.

Men i dag, bare noen få år senere, ligger hun plutselig og kaver toppløs på egen blogg. Hva skjedde?

Jeg har gått fra å være sammen med en jente som ikke ville være i samme rom som et kamera engang, til å være gift med en selvironisk apekatt som bretter seg ut som en gatebil-jente. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om det. Men jeg er stolt. Dritstolt.

For man hører jo dette hele tiden: Vær deg selv. Du er unik, by på deg selv, vis verden hvem du er etc etc. Det er kjempelett å si, men ikke fullt så lett å leve ut i praksis. Det krever selvtillit. Masse selvtillit, selvironi, guts og baller. Og jeg vet om en som tar alt det der til et helt nytt nivå.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og det er så utfattelig fett at det faktisk er kona mi. Tenk å få dele livet med en sånn gærning! Da vet man at man har mye rart å glede seg til, og jeg gleder meg hver eneste dag.

/ Din gærne røy, jeg digger deg :-D

OBS! Les teksten hennes som får nettet til å koke: "Oppussing med puppene ute"

Upassende feriebilde..?

Vi tenkte først at vi at det kunne være en morsom idé å la barna ta litt av feriebildene her nede. Derfor har vi latt dem fly rundt og knipse med både kamera og mobiler i hytt og gevær.

Men etter å ha sett gjennom filmrullen fra i går, er jeg jaggu litt usikker på om det var noen god idé likevel..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Er det bare meg eller ser dette litt suspekt ut? x-)

 

Til opplysning (og for å spare svigerfar for et hjerteinfarkt) får jeg vel legge til at dette er El Pluttadorens verk. I et øyeblikks kunstnerisk inspirasjon ba han Christina og meg om å sette oss på en benk, så han kunne knipse litt.

Først skulle vi holde opp noen umodne appelsiner, så skulle vi kysse og på det siste bildet skulle vi late som vi sov.

Så det er bare Christina som later som hun sover, altså. Jeg lover. Du trenger ikke finne frem hagla riktig enda, svigerfar :-P

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Kjæshtepar i gamledar ♥

Yoga ække for pyser

I dag har jeg prøvd yoga for aller første og antakeligvis siste gang! ;)

For jeg har alltid trodd at yoga var en pysete idrett for innekatter og pensjonerte buddhister. Stå stille og strekke på beina liksom, jeg mener hvem mellom 1 og 120 år klarer ikke det? Meg, ser det ut til.

For på utfordring fra medpappablogger Superpapsen har jeg prøvd meg på yoga i ferien. Først på stranda i går, men da fikk jeg så mange rare blikk at jeg ble nødt til å forflytte meg til takterrassen.Og der har jeg i dag utført det som ikke bare er min aller første yogaøkt, men mest sannsynlig også den siste.

For jeg tenkte jeg skulle klare å holde på i timesvis med ineffektive yogaøvelser, så derfor fisket jeg frem sykkelbuksa og gjorde meg klar for en lang økt på taket, men etter bare 10 minutter med bøy, tøy, strekk og hopp, er jeg helt ferdig. Jeg har vondt i hodet, krampe i låret og strekk i nakken.

Mulig jeg gjør det feil x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når du endelig er klar for yoga, men innser at du har ingen aning om hva yoga egentlig er..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tenn lyset i deg selv, bli i ett med universet. Kroppen er mitt tempel.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Katt med hårball på gang"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Flyvende hund"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Frosk på stylter"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Dobørste"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Takras"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Dansende krabbe"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Krampe"
 

/ Aldri mer yoga på meg. To ibux og litt kamomille-te, takk.

Gleden er en god bok

Alle vet at pass og penger er viktig når man skal ut og reise, men minst like viktig er en skikkelig god bok. For en god bok kan gjøre en fin ferie fortryllende! :-)

For når livet leker og du allerede har det som plommen, er en god bok det lille kirsebæret på toppen. En følgesvenn på stranda, en kompis på sengekanten, en lojal venn på do.

Det slår meg hver gang jeg blir skikkelig hektet på en god bok; at livet liksom får en ekstra dimensjon. Gleden av å bli helt hektet på en god historie og den rare fornemmelsen om at du og boka har en hemmelighet som ingen andre vet om. Mysteriet som venter, gleden som bare varer og varer, side etter side, og enda har man flere hundre sider igjen.

Sånn har jeg det nå. Jeg gleder meg til hver eneste side og sluker boken i grådige jafs når jeg har tid. Men den er så spennende og jeg har bare denne ene boken med meg, så jeg må nesten holde igjen for at den skal vare ferien ut.

Så når vi sitter og storkoser oss i strandkanten, flyr rundt på en lekeplass eller spiser is med hele ansiktet, kan jeg sitte med et lurt smil og vite at mer kos venter til kvelden, når barna legges vekk og boken finnes frem. Da er det bare Adam Price og meg, to gode kompiser på jakt etter sannheten.

Det er ferieglede på sitt beste, det :-)


Et ørlite kapittel mens barna varmer seg opp etter et laaaang bad.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kveldsmodus.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke helt borte hu her heller.
 

/ Me gusta :-)

Fra strandløver til fjellgeiter

Da vi kom ned til frokost i dag, tok det bare ett blikk på skuldrene til El Pluttador for å innse at her blir det ikke noe strandtur. Han var varm og rød som en nykokt hummer, og dermed gikk frokosten med til å legge nye planer. Innen sjokolademelken var tom, var planen på plass. Vi tar en dagstur til El Torcal!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Kongen på havet!"
 

El Torcal de Antequera er en spansk nasjonalpark og kanskje det rareste naturfenomenet jeg har sett. Det er altså toppen av et fjell, der alle fjelltoppene har et veldig merkelig utseende. De ser ut som deformerte sandslott og stabler av store steiner satt oppå hverandre.

Fenomenet skyldes visst at fjelltoppen for rundt 200 millioner år siden var under vann og at det som i dag er små fjelltopper rundt 1200 meter over havet faktisk en gang var havbunn (mindfuck!). De rare fjelltoppene er altså kalkstein laget av fossiler av havdyr, rester og sedimenter som har blitt presset og komprimert i millioner av år, før de plutselig en dag fant ut at de var lei av å være havbunn og heller ville bli fjell. Dette for rundt 20 millioner år siden.

De skjøre fjelltoppene av porøs kalksteiner har blitt slitt og formet av vær, snø, regn og vind i millioner av år og dermed fått sin meget karakteristiske form. Steinene er for øvrig i konstant endring fortsatt, og tanken på at man plutselig kan få et fjell i hodet, gjorde utflukten om enda mer spennende ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Anyone for bjørnebær?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Spansk fjellugle i sitt naturlige habitat.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
1 stykk supergira fjellgeit.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I can see my barnehage from here!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
#turist #noshame
 

Men vi kom oss gjennom en rundtur på rundt halvannen times vandring, og her må jeg bare berømme barna for å ta utfordringen på strak arm! El Pluttador med de røde skuldrene kunne ikke vært mer fornøyd og spratt opp og ned på små fjellknauser som en verdensvant fjellgeit.

Grunnet tidvis ganske ulendt terreng, brukte lillesnuppa pappa som esel, som følgelig resulterte i at pappa la igjen et sted mellom 5 og 40 liter i løypa, men hva gjør vel det når man fra tid til annen hørte en lystig liten stemmer rope: "Hoppe da, hesten!"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og der kommer nummer 5 "Gamperæva" i siste indre!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Legg merke til gangsteren i bakgrunnen. Zero fucks given x-)
 


Mi amor ♥
 

I dag, som alle andre dager så langt, løp også tiden fra oss, og den planlagte svippturen til Malaga får vi ta en annen dag. Ikke ble det et kveldsbad på stranda heller. Ikke kom vi til å rekke å sette oss ned på en fin restaurant eller lage noe god mat hjemme.

Dessuten synes vi barna fortjente en skikkelig godbit etter en lang kjøretur og en aktiv dag som fjellgeiter. Og er det én ting Den røde hummer har snakket mye om, så er det den sklia på den restauranten vi var på i fjor..

Så da var det bare én ting å gjøre: Skru av snobbefilteret og avslutte dagen på eneste riktige vis. Tur på McDonalds for hamburger og is :-D


 

/ Da sto jubelen i taket!
..før begge kræsjet i seng.
It´s hard to be a fjellgeit.

Våre to små badeløver

Jeg skal være den første til å innrømme det: Vi har vært litt dårlige på å lære barna å bli komfortable i vannet. Man hører jo om foreldre som er på babysvømming og barn som kan krysse Atlanterhavet før de kan gå, men vi har liksom aldri vært helt der.

Storebror har aldri vært spesielt interessert og lillesnuppa har liksom alltid vært for lite, så sant å si har de til nå knapt nok vært uti med mer enn tottelottene.

Men etter at barna fikk seg en skikkelig dag på stranden i går, tror jeg vi med sikkerhet kan si at den tiden er forbi for alltid. For frem til nå har problemet vært å få dem uti vannet, men fra og med nå kommer vi bare til å ha ett problem: Få dem opp igjen!

Barna gikk fra landkrabber til badeløver over natten, og nekter nå å forlate baderingen for noe annet enn is, brus eller andre bestikkelser.

I går hadde vi bare én badering som de måtte bytte på, og det var altså så vanvittig upopulært å måtte byttelåne - at det første vi gjorde da vi sto opp i dag, var å reise rett til den lokale "badering, biljekk og spraylakk"-butikken for å kjøpe alt de hadde av arm- og baderinger.

Vi rakk ikke så mye som å parkere bilen nede ved stranden før begge barna var uti, og sånn gikk den dagen. Siden de fortsatt er like sjøvant som en pakke med pølser, måtte vi voksne bytte på å være flytende livvakt. Så nå er vi solbrent på skuldrene, har røde øyne og kronisk rosinhud på fingrene alle mann. Men dæven barna sovnet godt i kveld! :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Chillin´:)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En som koser seg max!
 

/ Lukter stranda i morgen også, gitt ;)

Se der bader mamma!

I 6 år har jeg ventet og endelig var dagen her, for i dag badet Christina!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det høres kanskje ikke ut som stort, men jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har  mast og gnålet om at hun må komme seg uti. Men neida, for hun har alltids en eller annen latterlig unnskyldning på lager. Det blåser. Er så kald. Akkurat spist. Føler ikke for det. Litt for kaldt. Altfor kaldt. Så en brennmanet etc etc.

Ved nærmere ettertanke har hun velfaktisk ikke badet utendørs i noen form, verken innsjø, elv, hav eller basseng, siden 2011. Og selv da var hun vond å be. Kanskje ikke så rart, med tanke på at hun var kjempegravid og kvalm som en boks med surströmming.

Men nå har det altså skjedd og jeg ville bare ta et lite øyeblikk for å sprette champagnen og si hurra, for det kommer helt sikkert til å gå både solformørkelse og to-tre stortingsvalg til før vi ser henne i vannet igjen.

Statistisk sett er det faktisk mer sannsynlig å se en ulv spille trekkspill enn å få et glimt av en badende Christina, så nyt disse sjeldne bildene og selg dem dyrt på nettet, for det kommer til å bli neste gang ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Grasiøs som en kråke sjøpølse svane

Smuuuuuud sailing!

At visse ting blir enklere etter hvert som barna blir eldre, kan jeg herved skrive under på og signere med store bokstaver. For MAKAN til knirkefri avreise!

Jeg husker før, jeg. En uke med stress og mas for å sjekke at man hadde alt man trengte. Reisevogn, prampack, kluter, kremer, bleier og stellesaker herifra til månen. Så måtte man gå og bite neglene ned til beinet i påvente av flyturen. For babyer og småtasser er like utilregnelige som sprengstoff, så fullstappede fly er bortimot det verste stedet å være småbarnsforelder.

Du er konstant livredd og gud forby at det går av en skikkelig ladning i bleia underveis! For de ødsler jo ikke akkurat med plass og luksus på et flytoalett. For ikke å snakke om å stå i kø i midtgangen med en baby som lukter årgangsgrevling...

Alt dette hadde jeg friskt i minne da vi forlot heimen i går. Men aldri har jeg opplevd maken til smuuuud flytur! Det var nesten så jeg mistenkte at barna egentlig var bittesmå pensjonister i forkledning. De satt rolige som engler hele veien og for første gang på en flytur siden 2012 fikk jeg faktisk lest bok underveis. Mange sider til og med!

Takket være en veldig hyggelig dame som var villig til å bytte plass, fikk jeg sitte sammen med Christina og barna, og jeg hadde nok beinplass til å ikke gå fra forstanden. Ikke bare det, men flyet landet jaggu meg en halvtime før skjema, og all min frykt for at Ryanair skulle svindle oss herfra til evigheten ser ut til å være ubegrunnet. I hvert fall på utreisen ;)

Og nå er vi her. Endelig er vi her!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vårt lille paradis på jord i muttern og fatterns krypinn i Spania. En halvtime fra Malaga i en bitteliten landsby der avocadoplantene står høyt i kurs og alle begynner å røyke når de starter på barneskolen. Og her koser vi oss glugg! Dagen i dag har egentlig bare gått med til å stå opp sent, luske oss ned på lokalbutikken, spise seeeen frokost og klinke nedpå den første turen på stranden.

Ørliten strek i regningen at det blåste så fælt at bading ikke egnet seg for noen under 35 år, men man skal ikke undervurdere å lete etter skatter blant rullesteinene heller.

Grunnet sen ankomst i går, ble det tidlig kveld på barna i kveld og godt var det, for barna er ikke de eneste som er litt slitne på første feriedag. Pappa kom ikke mange sidene ut i "Detektivbyrå nr. 2 - Jakten på jungelens dronning", før boken klasket hardt i panna.

Allerede nå hører jeg Harlan Coben rope på meg fra sengekanten, men først en tur opp på takterrassen for å prate litt skit, ta seg en ørliten styrkedrikk og nyte første kveld av en veldig etterlengtet ferie :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Barna var ikke i tvil om hva som var det viktigste å kjøpe til frokost ;) (hint: det er ikke agurk).
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når strandbaren har klær til tørk midt blant gjestene = akkurat passe folkelig.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Hilsen 32 grader kl. 21.30 på kvelden. Sorry. Not sorry :-P

Kryss fingrene for oss i kveld!

I kveld skal vi ut og fly, og jeg er fryktelig spent på hvordan det skal gå.. x-)

Airplane in Sky
Licensed from: leaf / yayimages.com
 

For alle som noensinne har flydd med Ryanair vet at man skal holde tunga rett i munnen når man dealer med de folka der om man ikke ønsker en påsmell av dimensjoner. Misforstå meg rett, jeg synes Ryanair er kjempefint jeg, men det krever at man tar sine forhåndsregler.

For tro ikke at Ryanair ønsker å tilby deg de billigste plassene penger kan kjøpe fordi de er så glad i deg. De gjør det for å kuppe konkurrentene. Og når de først har deg på kroken, se da kommer påslagene.

Og det er ikke typ 10 kroner for kaffe, neida. Jeg oppdaget for eksempel i går at hvis man ikke sjekker inn online før man kommer til flyplassen, koster det intet mindre enn 500 kroner per snute å sjekke inn på flyplassen! Det er 2000 kroner for en familie på fire, det.

Den er kjip hvis du ikke var klar over det, men sånn er spillereglene hos Ryanair. Alt koster ekstra, og da mener jeg alt. Billettprisen du ser på nettet er i aller høyeste grad veiledende.

Jeg tenker alltid på å bestille hos Ryanair som en slags lek. Klarer jeg å betale bare det billettene koster, har jeg vunnet. For jeg vet at deres eneste mål er å finne noe jeg må betale ekstra for, slik at de kan ta den prisen billetten "egentlig" koster. Jeg mener fortsatt på sett og vis at det er greit, for det er Ryanair. Det er litt som å ri på en sulten bjørn; du bør vite hva du går til.

For som det fleste vet, så koster alt hos Ryanair ekstra, og da mener jeg alt. Så langt har vi betalt det hvite ut av øyet for å få med to kofferter om bord (ja for bare håndbagasje er inkludert, må vite) og i går fikk vi oss en skikkelig sur overraskelse.

Ja, for bare fordi man er en familie på tur, betyr ikke det at man er garantert å sitte sammen. Å langt derifra, ikke med mindre man er villig til å ... du gjettet riktig: betale ekstra.

Men da vi fant ut det sent i går kveld, var flyet nært fullbooket og faktisk for sent til å betale seg ut av knipen. Takk og lov så har de i hvert fall garantert at små barn får sitte sammen med minst én voksen. Så akkurat nå ser det ut til at jeg blir sittende sammen med barna 7 rader bak Christina, 4 rader bak farmor, 11 rader foran farfar.

Interior of airplane with passengers on seats.
Laaangt der fremme er mamma et sted #familiepåtur (Licensed from: kasto / yayimages.com)
 

Vi har selvfølgelig printet ut boardingkort, da det er et straffegebyr på rundt 500 kr billett om man glemmer å gjøre det i forkant. Dessuten har vi veid og målt hver eneste koffert og veske, for gud forby at du har overvekt i bagasjen. Da nøyer de seg ikke med et lite tilleggsgebyr, men tar seg betalt i kjøttvekt som de skjærer rett fra lårbeinet.

Men det er gøy da. For det er Ryanair, liksom. Sånn er leken. Jeg vet hva jeg går til og selv om vi til nå har betalt ekstra for "fire" kofferter (to kofferter begge veier) og forhåndreserverte seter hjemover, tror jeg fortsatt vi ligger et godt stykke unna prisen til konkurrentene.

Så da gjenstår det vel bare å krysse fingrene for ingen ytterligere prispåslag og se frem mot en 4-timers flyreise der man der man sitter som lunken sild i en klam tønne mens barna blir stadig mer rastløse og skinnleggen gnager seg inn i stolryggen til raden foran. Glemte jeg forresten å si at flyreisen starter allerede en time etter barnas leggetid?

Jeg klager ikke altså, jeg sier bare at mulighetene for katastrofe så absolutt er til stede. Men det er prisen å betale for å leke "gjett bilettprisen" med Ryanair.

Så hvis du ser en mann som står og hamrer på flydøra i 10 000 fots høyde og roper at han vil ut, så er det ikke en gal terrorist eller noe, altså. Det er bare meg og jeg begynner å bli litt lei ;)

Low angle view of happy airplane captain standing with arms out against airplane wing
Licensed from: moodboard / yayimages.com

 

/ Kryss fingrene for oss i kveld!

Barn VS Tredemølle

Tenkte det var en kjempegod idé å trene med barna, jeg. Og det var det. En stund..

I dag skal vi endelig ut på reisefot og i den anledning tenkte jeg å presse inn en siste treningsøkt i går kveld, for å prøve å utrette et mirakel i siste liten. Plutten har mast om å få være med på trening helt siden han fikk prøve et par øvelser for noen uker siden, og i dag var dagen endelig kommet.

På vei ut døra slo plutselig lillesnuppa seg helt vrang, for hun skulle også være med. Legg merke til at jeg skriver "skulle være med" ikke "ville være med", for makan til bestemt dame skal du lete lenge etter.

Pytt sann, det gikk jo så bra sist, så hvorfor ikke? Litt oppvarming på tredemølla, en skikkelig runde benkpress, bulgarske utfall og litt annet snask - klart jeg kan ta med begge barna på det!

Og det gikk knallbra, det! Vi lekte, trente og koste oss, til stor jubel fra barna. De løftet, spratt og løp om hverandre. I starten var vi helt alene og lot lydnivået fare fritt, men da det kom en annen kis inn døra prøvde vi å dempe oss litt. I den grad det er mulig med to overivrige barn ;)

Etter en liten time var vi gode og svette og kjempefornøyd alle mann. Vi skulle akkurat til å gå ut døra, men måtte bare prøve en siste runde på pluttens favorittmaskin, tredemølla. Og som med alt annet egentlig: Når man først har bestemt seg for å dra, må man bare dra, for det går alltid skeis når man skal prøve "én siste gang".

Og det skjedde. Nå vet ikke jeg hvor mye du har løpt på tredemølle, men å hoppe på en tredemølle som går for fulle mugger, blir som å prøve å hoppe på et forbipasserende tog. Så da endte en ellers knallfin treningsøkt med litt knall og fall. Mest av sjokk og vantro egentlig, for det er jo ikke hver dag bakken plutselig forsvinner under føttene dine i lysets hastighet.

Da var det plutselig ikke så gøy å trene lenger. Heldigvis kom barna fra det uten en skramme, annet enn det jeg bare kan anta vil bli en livslang frykt for tredemøller.

Dessuten lærte vi noe alle tre. Barna lærte at man må høre på pappa når han sier at man må være forsiktig med sånne tredemøller. Og pappa lærte at små barn på ingen måte forstår hva det betyr. Før i går.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, for det fine med å falle og slå seg litt, er at da smaker det ekstra godt å komme hjem til mamma for litt trøst, kos og kveldsmat på senga, pluss en liten smak av pappas proteinshake ;)


 

/ Good fight, good night - vamos a la playa!

Hele familiens tv-favoritt

Si hva du vil om Game of Thrones, DETTE er den beste TV-serien akkurat nå :-D


(skjermbilde: nrksuper.no)
 

For joda, det er gøy med drager og sånt, men ingenting slår tv-serien Min Venn Marlon akkurat nå. I hvert fall ikke i vår familie. For det er serien vi ser på sengekanten hver kveld mens barna spiser kveldsmat. Det har liksom blitt vår lille greie og vi digger det.

Kanskje ikke så rart, for etter 5 år med Drømmehagen, Dora, Tinky Winky, Masha & Mishka og alt det andre rælet små barn ser på tv, er det fantastisk forfriskende å endelig kunne se på noe som alle fire faktisk har glede av!

Og der leverer Min Venn Marlon så det synger. 13 episoder med barneskoledrama av ypperste sort. Kjærlighet, vennskap, sjalusi og intriger, alt sammen kokt ned til en herlig suppe. Det er litt som Skam, bare uten russebusser og hooking.

Ja vel, så er kanskje ikke serien eeeegentlig bedre enn Game of Thrones da, men det er i hvert fall mye triveligere å ligge fire stykker i senga og følge med på det samme, fremfor å ligge i ensom majestet i sofakroken mens dragene flyr over skjermen og frua ligger begravd et sted blant sofaputene og snorker som en bulldog med høysnue.


For kveldsmat og barne-tv...
 


er tross alt bedre...
 

english bulldog laying on back sleeping - 7 months old
enn dette x-)
 

/ Miiiiiin dust, du- du- du- dummiiiiing

--> Se Min Venn Marlon gratis på NRK Super på nett (på ingen måte sponset, bare en generell anbefaling til småbarnsforeldre som begynner å bli litt ganske drittlei Dora og Drømmehagen)

Bedre enn originalen?

Etter at jeg for noen uker siden skrev om den ikke helt ukjente låta "Despacito", som har ridd landet som en mare i sommer, har jeg blitt tipset om en rekke ulike cover-versjoner. Jeg tenkte først at jeg ikke skulle høre på dem, for nå begynner selv jeg å bli litt smålei, men så klikket jeg på play...

Asså...

Er det bare meg eller er disse cover-versjonene nesten bedre enn originalen? x-)


(skjermbilder: youtube.com)
 

1. Den første er en veldig veldig kul piano-versjon du bare MÅ høre! Jeg blir for det meste bare sittende og gape mens jeg tenker hvor mange livstider det ville tatt meg å komme opp det nivået der. Helt vilt imponerende!

2. Den andre versjonen er spilt av intet mindre enn en cello-duo! Og selv om det egentlig ikke har noe å si for sangen, må jeg få legge til at selv en hetero mann kan se at disse gutta er "easy on the eyes", som det så fint heter.

3. Den tredje versjonen er en langt særere "chip tunes"-versjon for oss som elsker og savner den gamle Nintendo-musikken. Hvis du er typ 25 år eller yngre, vil du helt sikkert ikke forstå greia med musikk som høres ut som gamle dataspill, men for en gammel Nintendo-nerd er dette ren magi i ørene :-D

Enjoy!
 

 

 


/ Deeeespacitåååå

Du vet du er småbarnspappa når..

Netflix har nylig bestemt seg for å skru opp prisene. De må helt innlysende ha innsett at det kommer til å bli ganske upopulært og sender i disse dager derfor ut en liten notis der de prøver de å rettferdiggjøre prisøkningen med at du tross alt får mer av det du liker best. Jeg har fått videresendt denne notisen av min gode venn, Simen.

Og de skal ha for forsøket, Netflix, for det funker sikkert kjempebra med en skreddersydd melding som dette hvis man er helt hektet på en tøff actionserie, ser mange filmer eller annet eksklusivt innhold man faktisk følger iherdig med på.

For en sliten småbarnsfar derimot...


 

/ 110 kr i måneden for Peppa Gris i HD? Tror jeg skulle overlevd uten x-)

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits