september 2016

Blogglivets sanne ansikter

I kveld har jeg storkost meg med P3-dokumentaren Langt til bloggtoppen, men samtidig blir jeg nødt til å rive av meg håret i frustrasjon..

 

(skjermbilde: p3.no)

 

Dokumentaren følger de relativt ukjente bloggtvillingene Norwaytwins og ungdomsblogger Frederik JJ i deres blogghverdag. I det større bildet handler dokumentaren om at bloggtoppen bare består av et titalls personer, mens det jo faktisk finnes rundt 200 000 aktive bloggere i Norge. Så hva motiverer de resterende 199 990?

Mulig jeg er litt inhabil som aktiv blogger selv, men jeg synes dokumentaren var veldig interessant. Både fordi det er artig å få et innblikk i andres hverdag, men også fordi den gir et godt bilde på hva blogging faktisk handler om. For stikk i strid med stort sett hver eneste nyhetsartikkel de siste årene, så handler det ikke først og fremst om penger. Det handler om å uttrykke seg og skrive om det man brenner for.

Om det så er om barna sine, løshår, sko eller ting man har kjøpt på Charlottenberg kjøpesenter, så handler det om folk som deler historier fra sitt eget liv. Sistnevnte eksempel er for øvrig en video av Norwaytwins som jeg ble sittende og se på youtube, for det er noe kult og fascinerende over å se folk gjøre sin greie, uansett hva det måtte være. For det er ekte!

Jeg synes også det er veldig spennende å høre om folk som Frederik JJ som tør å skrive om klær, sminke og mote og være seg selv, til tross for at han får mye motbør og stygge kommentarer i prosessen. For sånn har det dessverre blitt og det er også det som er trist med dokumentaren: Virkeligheten som er Norge anno 2016.

Stikker man frem hodet sitt bare en ørliten tomme, står det ørten trollkarer klare for å hugge det av. Jeg vet ikke hva det er med oss nordmenn, men vi takler visst ikke at folk stikker seg frem og prøver å gjøre sin greie. Du skal ikke tro du er bedre enn resten, bare føy deg inn i rekken og hold kjeft, så skal dette gå bra. Hvis ikke: Gjør deg klar for et helvete.

Jeg har tidligere skrevet om at flere bloggere har valgt å gjøre moderasjoner som å stenge kommentarfeltene sine. Sist ut i rekken er mammablogger Casa Kaos som nå har besluttet at hun ikke lenger vil å poste bilder av barna ei heller skrive noe særlig mer om dem, fordi kommentarene hun får er så stygge at hun ikke orker å høre mer.

Og sånn har det faktisk blitt; trollene vinner små kamper hver eneste dag. Og skriver man om det, så er det også feil. "Å jasså, du spiller offerkortet? Mobbekortet? Så jævlig typisk bloggere, stikker du frem hodet ditt, må du tåle kritikk!"

 

Closeup portrait sarcastic middle aged man showing thumbs down sign hand gesture happy someone made mistake lost failed isolated grey wall background. Negative emotion face expression feeling attitude

 

Ja, men også nei. Kritikk, ja det må man tåle. Men en gjeng med surdåser som skriver ondartede ting om utseeendet til barna dine bak anonyme pseudonymer på nett, nei det skal man ikke tåle. Det er smålige folk som det, som gjør at andre ikke tør være seg selv og krymper seg i senga. De som kritiserer andre for å være seg selv. De som moraliserer og hysjer andre til stillhet, men plasserer seg og sitt på en kjempehøy hest. Det er jantelov i praksis og det er kvalmt å se.

For enn hvor perfekt du måtte tro at du er: Du kan aldri se andres virkelighet med egne øyne. Og da er det bare så fantastisk å se folk som Norwaytwins og Frederik JJ, som gjør sin greie, tross mobbing og kritikk. Det høres kanskje lett ut, men det kan faen kreve mot å tørre å være seg selv i 2016.

Så se på denne dokumentaren hvis du vil se blogglivets kanskje mest representative ansikter, for det er de folka her. Ikke Caroline Berg Eriksen, ikke Sophie Elise, ikke meg, men de 199 997 andre. De som gjør dette hver eneste dag, kanskje helt uten publikum. De som brenner for å fortelle sin historie og dele med andre. De som tør å være seg selv i en tid der det dessverre ikke lenger er en selvfølgelighet.

Sjekk ut dokumentaren her --> Langt til bloggtoppen

 

/ Mer kjærleik, mindre skitprat <3

* Følg Blogghjerte på Facebook *

Tre små reker og tungtrafikk i fleisen

Jeg har alltid hørt at tapas skal være enkel fingermat, gjerne helt på gatematnivå. I Norge er det derimot lett å få et annet inntrykk, der tapas har blitt forfinet kokekunst med fisefine priser.

Derfor har tapas liksom aldri vært min greie, for jeg er en mann tross alt og når jeg først skal ut og spise, vil jeg bli mett. En stor kjøttkladd, en halv gris, den type ting. Så tanken på å betale skjorta for en skål med kjipe oliven og en tørr brødskalk høres liksom ikke ut som en helaften for meg ;-)

Så da passet det bedre da fattern spurte om jeg ikke ville bli med ned på den lokale kneipa for å prøve et par småretter og prate skit. For her snakker vi 0 % finesse og bokstavelig talt gatenivå.

 

 

 

Her i byen er det en nemlig en liten tapasbule kalt Lara, som fattern alltid har hatt lyst til å besøke, men som han aldri har klart å dra med seg modern på. Jeg kan jo forstå det, for "restauranten" er plassert helt inntil veien der tungtransporten dundrer forbi og klientellet er i beste fall "folkelig". Ikke helt mutterns greie, men helt i smørøyet for han far.

Og som det skulle vise seg, helt i smørøyet for meg også! For da vi slo oss ned på et bord mot veien, bestilte noen småretter og godt drikke attåt, følte vi oss med et som en naturlig del av lokalbefolkningen. Praten gikk og maten kom og alt var bare topp stemning. Skal sies at vi måtte holde på hatten hver gang en trailer kjørte forbi, som nesten dro med seg papirduken i dragsuget, men det er liksom litt av sjarmen det da ;-)

Også de prisene da! 1 euro per rett, ørten ulike retter på kartet. Vi tok en råsjanse på å bestille det vi trodde vi klarte å tolke riktig, men fikk oss selvfølgelig et par uventede overraskelser. Slik som en merkelig rekeomelett, panerte småfisken og friterte blåskjell. Men bra var det, for maten var kjempegod og i akkurat passe mengder til at man kunne prøve ørten ulike. Legg for eksempel merke til min "Gambas pil pil" med hele 3, tre, reker :-)

 

 

Desserten ble servert rett i emballasjen, uten så mye som et halvhjertet forsøk på å kamuflere at den kom rett fra butikken, haha! Og vi digget det, for som de sier: When in Rome, do as the romans. Så: When in Spain, spis ekte gatemat med tungtrafikk i fleisen :-)

Skal det være litt dessert og lastebil?

 

"Mejillones tigre" viste seg å ikke være tigermedaljonger, men en type blåskjell.. x-)

 

Se han som ikke bryter røykeloven a :-)

 

Skal det være litt fotball og en kilo skinke?

 

Brennevin, skinke hengende fra taket, tapas og småprat om boka til Stoltenberg ;)

 

Koser sæ :)

 

/ Bånn gass/appetitt ;-)

* Følg Rekehjerte på Facebook *

Når karma slår tilbake

Jeg burde skjønt det før, for det var selvfølgelig bare et spørsmål om tid...

For er man på ferie og snikskryter om tilværelsen, vil gudene før eller senere bli litt irriterte. Spesielt når alle der hjemme sliter med høstvær og gummistøvler. Og i dag har tydeligvis vært dagen der nok fikk være nok, for i dag har karma tatt kontroll og straffet meg for alle mine feriebilder og hovne smil.

Fra å være vindstille over hele fjøla i går, har det plutselig skiftet helt og blåst hester i kastene i hele dag. Røde flagg har vaiet på hver eneste strand og ikke en eneste badeshorts har sett dagens lys.

 

 

Derfor brukte vi heller dagen på å gjøre unna litt shopping. Det varte i hele 10 minutter, før plutten sølte en hel flaske cola som utelukkende traff hva tror du? Jepp, det stemmer. Meg. Så resten av handleturen gikk jeg rundt og så ut som jeg hadde tisset på meg ganske kraftig. Om jeg hørte folk som lo? Oh yes. Ganske mange faktisk. Så det var jo.. gøy.

Heldigvis fikk vi kjøpt med en fin liten lydbok til lillesnupp, men da vi kom hjem, viste det seg selvfølgelig at den var ødelagt. Vi tok ut batteriene, byttet batterier, justerte og herjet, men ingenting. Så da måtte vi legge omveien ut til kjøpesenteret igjen, ens ærend for å bytte den ødelagte boka. Men hva tror du (og dette er seriøst ikke tull), skjedde da vi gikk til damen i resepsjonsdisken for å klage? Akkurat mens vi sto der og viftet med armene og sa på improvisert spansk at drittboka var kaputt?

Jo, da bestemte den seg selvfølgelig for å begynne å virke igjen!! Hun trykket på apen, apelyden kom. Trykket på elefanten, snabelsangen lød. Hun ga boken til sin kollega, og det samme skjedde igjen. De så på hverandre, så så de på oss som om de så på to enorme sekker med gorillabæsj.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Takk for ingenting, drittbok

 

Så da suste vi av gårde for å spise litt lunsj, litt mat ville smake bra i stormkastene. Hamburger med pommes frites. Men hva skjer når gode gamle Peter bare skal ha seg et ørlite dryss med pepper på potetene?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Elendig karma til tross, det har vært en fin dag med leking på lekeplassen og mye hygge. Men det har ikke vært helt min dag, så jeg tenker at jeg får kompensere ved å imponere barna med litt akrobatikk. Hoppe rett opp på en liten murvegg, vise frem den gamle håndballspensten, det tenker jeg blir saker nå. Men så hadde jeg jo helt glemt dette med karmaen.. #rettpåtrynet

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og som et siste lille stikk fra gudene, etter at vi hadde badet barna, gitt dem kveldsmat og gjort dem helt klare for senga, skulle de bare få seg en liten is med sjokolade. Men så snur man seg bort i to sekunder, bare for å snu seg tilbake og se lillesnuppa helt dekket i sjokolade. Fra topp til tå. Helt dekket. Tilbake i badet, start på nytt. Sånne dager altså... Det er dagene man innser at janteloven ikke bare er et oppdiktet fenomen, men en fysisk naturlov ;-)

Men for i hvert fall å gi dagen en litt trivelig avslutning, tenkte Christina og jeg at vi skulle ta oss en tur på butikken etter at barna hadde lagt seg. Titte litt, shoppe litt, men mest av alt få tid alene, bare vi to. Burde gå fint det, butikken stenger jo ikke før ni uansett. Men, surprise surprise, det blir jo selvfølgelig samme kveld som barna bestemmer seg for å kjøre full lakenskrekk og holde det gående til alle er drittlei og butikken stengt for lengst.

Så nå er det slutt på fine bilder og snikskryt. I morgen skal jeg bare ta bilder av alt som er dårlig. Vond mat, skrubbsår og hundebajs, så kanskje gudene skjenker oss en ørliten tur på butikken til slutt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Karma er ei tispe ;-)

* Følg Skrubbsårhjerte på Facebook *

Dagens muffins

Sist vi var i Spania hadde vi en hyggelig liten frokostrutine hver eneste dag. Tasse ned til det lokale bakeriet og kjøpe minimuffins fra den gamle damen som av en eller annen merkelig grunn selger muffins etter vekt, ikke stykkpris.

Og de klissete små muffinsene med smak av appelsin og kjerne av myk sjokolade, har selvfølgelig ikke gått i glemmeboka til 4-åringen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Han har gledet seg så fælt at han har snakket med mormor om de bittesmå kakene hver gang hun har vært på besøk i det siste. Og hun har svart at han fikk sende henne bilder av muffinsene når han kom nedover. Som sagt, så gjort og en av de første tingene han sa til frokost den første dagen, var at vi måtte huske å sende bilde av muffinsen til mormor.

Og nå som vi er her, er han fast bestemt på at vi må sende bilde av dagens muffins hver eneste dag. Så da gjør vi det :-) Hver morgen starter vi dagen med å knipse et bilde og sende av gårde, slik at mormor ikke skal gå glipp av en eneste muffins.

Det er mulig at hun ikke er fullt så opptatt av muffins som han forestiller seg, men samme det, dagens muffins har allerede blitt en fast tradisjon. Og her på bloggen gjør vi selvfølgelig ikke forskjell på folk, så kjære leser: Her er dagens muffins :-D

 

Mandag

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tirsdag

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Onsdag

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Torsdag

 

/ Ha en strålende dag, med eller uten muffins. Helst med :-)

* Følg Muffinshjerte på Facebook *

I Malaga med divanykker

Etter den gledelige sjokknyheten om at jeg har blitt nominert til "Årets Blogger", har jeg svevd på en rosa sky i hele dag. Skyen ble ikke mindre etter at jeg skrev om nyheten på bloggen, og både stemmer, highfives og hyggelige kommentarer begynte å hagle fra himmelen.

Derfor var det ikke med rent lite stolthet i brystet jeg ankom Malaga i dag. Men jeg innså raskt at all medvinden kanskje har gått litt til hodet på meg.

For da vi ankom Malaga og begynte å tusle rundt i gatene, må jeg innrømme at jeg ble veldig skuffet. Ingen kjente meg igjen. Altså, hallo? Årets blogger? Ja vel, så er vi kanskje i et annet land, men ingen? Til slutt måtte jeg spørre kelneren på pizzarestauranten:

- "Por favor? Estoy celibridad y nominado para el premio como "El blog del ano". No me reconoces?"

(* Unnskyld? Jeg er kjendis og nominert til prisen for "Årets blogger", kjenner De meg virkelig ikke igjen?)

Men nei. Spikeren i kista kom da jeg skulle låne toalettet på restauranten, og måtte åpne døren selv. Altså unnskyld meg, men dette var virkelig ikke den Hollywood-treatmenten jeg hadde sett for meg i mitt nye liv. De spanske avisene ligger sikkert bare et par dager på etterskudd, de latsabbene.

Så alt i alt har det vært en ganske vanskelig dag. Turen var fin, maten var god og barna hadde det helt topp, men å gå rundt og måtte føle seg som en helt vanlig person igjen, var naturligvis ganske tøft.

Legger derfor ved noen bilder fra svippturen til Malaga, før jeg henter ansiktsmaske og agurkskiver og går rett til sengs. I morgen skal jeg kjøpe meg chihuahua for å bøte på sorgen og komme meg opp på høyden igjen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lillesnupp chillern i sommervarmen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den stakkars eplejuicen hadde ikke nubbsjans ;) (se jeger i bakgrunnen)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mamma mia, it´s a me - Mario!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Digg å ta seg en liten pinne etter maten! (brødpinne)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen bilder av bygninger må til ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hørte jeg noen si... is?

 

Iiiis! Smöoy - Fast stopp når vi er i Malaga.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den kjolen <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ut på tur med fattern og farfarhjerte :-)

 

/ Tjolahopp tjolahej - vær så snill å stem på meg :-)

* Følg Kjendishjerte på Facebook *

Å herregud, jeg har blitt kjendis!

Vel vel vel, mine damer og herrer, så har det altså skjedd: Jeg har blitt tatt opp i de fine herrers kretser. Der de vakre kvinner vanker og champagnen flyter som Numedalslågen. Der selvbruningskremen er viktigere enn vann og trutmunnen står høyt i kurs. For jeg har blitt kjendis!

 

 

Det viser seg nemlig at jeg har blitt nominert til den prestisjetunge prisen "Årets Blogger" av Se & Hør! Med nominasjonen følger en eksklusiv invitasjon til årets kjendisgalla i november, som igjen betyr at jeg har rykket opp til de flotte fruers kretser. Ikke lenger bare en overtrøtt joggebukse fra Larvik, men nå en dekadent herremann med rett til å se ned på andre. Som jeg selvfølgelig kommer til å gjøre nå som jeg har blitt storkar ;-)

Bah, hva er det jeg babler om?! Samma det, jeg er bare så vanvittig stolt og overgira over å ha blitt nominert til denne prisen! Midt blant vakre kjendiser og hestehår, har det plutselig ramlet inn en skjeggete og overtrøtt pappablogger! Ikke er jeg kjendis, ikke er jeg spesielt pen, ikke har jeg verken trutmunn eller pupper, og kanskje derfor er jeg ekstra glad for denne nominasjonen. Den har ikke kommet av at jeg har mast på dere om å stemme på meg eller noe i den gata, det har bare skjedd. Og det er helt rått!

Men hvordan i all verden jeg skal klare å stikke av med prisen? For i selskap med blant annet Caroline Berg Eriksen og Sophie Elise, føler jeg meg brått som en blind hest med tre bein. Men tenk så kult om det hadde gått! Løfte pokalen høyt til værs foran en sal full av vakre og velkledde kjendiser, som alle sitter og tenker: "Pappahjerte... hvem faen er det?"

Så hvis du har lyst til å hjelpe meg med bragden å rappe gullkalven, må du stemme på yours truly. Jeg blir evig takknemlig for hver eneste stemme som tikker inn! Legg gjerne igjen en highfive i kommentarfeltet her etter at du har stemt, så skal du selvfølgelig få en highfive tilbake!

--> Klikk her og stem på "Årets blogger" :-)

 

/ I´d like to thank gaaaad, djisus kraist and ma biutiful wajf!

* Følg Kjendishjerte på Facebook *

Med kofferten full av bleier

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nordmenn er rare folk. Et av verdens desidert rikeste land, men like fullt hører man om folk som pakker med seg bleier når de skal på tur til utlandet. Bor på dyre familiehotell og svir av et årsbudsjett på solsenger og utflukter, men bleier, ja nei der skal det spinkes og spares. Ta med seg bleier på ferie, jeg mener, hvem er det som gjør sånt?!

Vi gjør sånt. Ikke først og fremst for å spare penger, men fordi en feriehverdag snur alle rutiner på hodet og da er det greit å vite at man har noe på stell. For det siste man trenger er å komme bleieløs til et sted der nærmeste butikk ligger 3 mil unna og ikke åpner før om to dager. Dessuten har de bare bleier i helt feil størrelse og av et merke du aldri har hørt om før.

Det er mulig det er jeg som har blitt sær altså, men når det kommer til bleier har jeg også blitt mer og mer kvalitetsbevisst og merkelojal. I starten brydde jeg meg ikke en drue om verken merke, type eller størrelse, så lenge det var bleier. Men etter hvert som man får noen hundre (tusen?) skift på samvittigheten, begynner man å få preferanser.

Hvilke som lekker minst, sitter best, kjennes mykest, går lettest på også videre. Sånn er det jo egentlig med alt i livet, enten det er kaffe, klesmerker, brød eller sko. Man finner sine favoritter som man kommer tilbake til.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Tidligere brukte vi gjerne hva som helst, men etter at vi begynte å bruke Libero Touch er det liksom ingen vei tilbake. Bleiene sitter som et skudd og er myke og komfortable. De er spesielt utviklet for perfekt passform og bevegelse, og tar bleiekomfort til et nytt nivå.

Siden lillesnupp er en notorisk turbojente uten av-knapp, har vi også blitt store tilhengere av buksebleier. Det gjør bleieskiftene veldig mye raskere og hyggeligere for en som verken har tid, gidd eller lyst til å ligge stille et eneste sekund. For hun ble født med dårlig tid og vil heller løpe rundt og oppdage, enn å ligge stille og se i taket :-)

Og sånn ender man plutselig opp med å bli sånne folk som reiser på ferie med kofferten full av bleier ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Test bleier - vinn 3 måneders gratis bleieforbruk!

Libero vil gjerne vite hva deres synes om Libero Touch og derfor har de satt i gang en stor bleietest i hele Norden. Alle som vil kan delta, og alle som deltar er med i trekningen. Hver uke i tiden fremover, trekkes en heldig vinner av 3 måneders gratis forbruk av bleier :-)

Slik gjør du:

  • Kjøp en pakke Libero Touch i butikken, hvis du ikke allerede har bleiene hjemme.
  • Alternativt finnes det også gratis bleiepakker (størrelse 5) i utvalgte Meny-butikker.
  • Test hvordan bleier funker for dine barn. Hvordan sitter den? Hvor myk er den? Hvordan var lekkasjesikkerheten?
  • Gå deretter inn på Liberos kampanjeside og fyll inn et superenkelt spørreskjema om Libero Touch.

Lykke til!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

--> Klikk her og prøv Libero Touch og svar på noen enkle spørsmål her :)

It started with a kiss

Det første jeg kjente da jeg våknet i dag, var et kyss på kinnet. Jeg vet ikke hvorfor, men plutselig var det bare der.

Før jeg rakk å få opp øynene, og helt spontant. Et lite suss på kinnet. Fra 4-åringen. Uvisst hvorfor, men han må vel bare ha vært glad og fornøyd og klar for en ny dag. Jeg så på klokka, den var 09.00...

09.00!! Nesten 9 timers søvn og en suss på kinnet, hvorfor kan ikke hver dag starte sånn? :-)

Vi har fortsatt ingen plan for hva vi skal finne på i dag, men med en start som dette, må det både lommetyver og tordenvær til for at ikke denne dagen skal bli bra. Og jeg vet om en som skal få en stooor is til lunsj ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Ha ein strålande dag, med eller uten suss på kinnet

* Følg 9-timershjerte på Facebook *

En knivmann kom rullende

I dag har jeg sett det rareste jeg har sett på mange år :-D

For det er en merkelig greie her nede som jeg aldri har sett noe annet sted. En mann som kjører rundt i gatene på en moped mens han spiller på en fløyte. Høyt. Akkurat som isbilen, bare høyere og mer irriterende. Men dette er ikke isbilen, for dette er: Knivslipemannen!

Jepp, det stemmer, knivslipemannen. På sin lille knallert, prutter han rundt fra morgen til kveld for å sjekke om det ikke skulle være noen som tilfeldigvis skulle ha behov for å få slipt en kniv eller to. Og det er det jo sjeldent. Men er man først nordmann på tur og ramler over noe sånt, så må man jo prøve!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så da han endelig kom forbi oss, etter endeløse runder med passiv fløyte i nabogatene, vinket vi ham til siden og ga ham en kniv. Skal sies at det var en ganske impulsiv beslutning, så vi måtte bare raske med oss den første og beste kniven vi fant mens han sto der og ventet, som selvfølgelig også viste seg å være kjøkkenets desidert skarpeste. Men knivslipemannen så ikke ut til å la seg affisere og satt i gang sitt merkverdige rituale.

For bak på bagasjebrettet hadde han en liten boks som han fisket frem saker og ting fra, og plutselig hadde han forvandlet hele mopeden til en knivslipemaskin! Reimer og bånd festet sammen hjul og slipesteiner, og mens motoren sto der og brølte og spant på tomgang, sto han bak og slipte en allerede sylskarp kniv. Herlig.

Vi humret selvfølgelig godt i skjegget av dette merkelige opptøyet av en mann, men best lo han til sist. For det er nærmest ikke turister her i området, men der han plutselig sto overfor en blekfet turist som ville vite prisen på å kvesse en allerede sylskarp ikea-kniv, må han ha sett sitt snitt til skrive regningen med gaffel. Og det gjorde han ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og sånn ble det at vi til prisen av minst 10 nye kniver, fikk kvesset en allerede sylskarp kniv, før han pakket sakene, hoppet på knallerten og pruttet i vei for nok en lang dag med kniver og fløytespill.

Noe sier meg at den knivslipende herremannen må ha skjønt at den sylskarpe knivens eier, ikke akkurat var den skarpeste kniven i skuffen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Men dæven steike, i morgen skal det kuttes tomater!

* Følg Knivhjerte på Facebook *

Endelig muffins og gode tomater

Med fare for å fornærme hele den norske tomatindustrien: Det er noe med spansk sol ;-)

Jeg vet ikke hvorfor, men en av de tingene jeg alltid gleder meg til når jeg skal på ferie til varmere strøk, er å sette tenna i en kortreist tomat. Født og oppvokst i stekende sol, klasket på en skive loff, dandert med et pepperdryss og rett i fleisen. Fantastisk :-)

Så ja, endelig er vi tilbake der tomatene danser i munnene og barna får muffins til frokost. For vi rakk ikke engang å stå opp før plutten hadde tatt på seg skoene og var klar for en tur til bakeren nedi gata som selger bittesmå muffins. Av alle de tingene han husker fra sist ferie, tror jeg kanskje det er det sterkeste minnet. Rart det der ;-)

Kan for øvrig melde om at flyturen i går gikk veldig mye bedre enn forventet. Takket være en god strategisk plan om å kjedefôre barna med mat og snop, klarte vi å få tiden til å gå, til tross for at lillesnuppa ikke sov et sekund!

På sånne turer gjør man liksom alt man kan for å kjøpe seg tid, og på et tidspunkt ga Christina en fruktstang til lillesnuppa uten å ta av papiret, bare for å kjøpe seg et ekstra halvminutt  :-) Småbarnsforeldre vil forstå ;-)

Pluttelutten tok seg faktisk en times cowboystrekk underveis, men lillesnuppa stemplet ikke ut før vi brummet av gårde langs motorveien, sånn 01-ish på natten. Trøtt som en rumpepinne, men for sta til å sovne.

Så i dag går tiden i sakte tempo og ingenting stort er på tapetet. Bare komme seg på plass, sove litt mellom slagene og spise muffins når man kan :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Mister sjokolademelk og frøken sovesveis :-)

 

P.S. Hvis du har litt dårlig plass i håndbagasjen, ikke kjøp den tykkeste boka i bokhandelen på flyplassen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Hasta luego!

* Følg Tomathjerte på Facebook *

Adios muchachos!

Hei på deg og hipp hurra, finn frem snorkelen så suser vi i da´ :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klassisk øyeblikk: Turist møter hundebæsj :-) (2015)

 

For i dag fiser vi på oss stråhatten og suser mot varmere strøk, der vi om få timer kan lire av oss setninger som: Una cerveza, por favor, mi bonito mono! (en øl, vær så snill, min vakre ape).

Som du sikkert forstår så stiller jeg godt forberedt i år, da jeg har brukt det siste halvåret på å lære meg noen av de viktigste frasene man må ha med seg på en ferie til Spania. Enda er jeg helt i startgropa, for med barn og alt går det ganske sakte i svingene med å lære seg et kliss nytt språk. Men med flittig bruk av en språklærings-app og podcast, har jeg da i hvert fall lært meg litt av det grunnleggende og satser på å briljere stort med mine nye fraser.

Så derfor, her er et lite knippe setninger som er blant de første man lærer og dermed også må anses å være blant de viktigste, i hvert fall i følge min språklæringsapp.. ;-)

 

"Hvor mange elefanter spiser ris?"

 

"Du er en skilpadde"

 

"Jeg vil ha en stor elefant!"

 

Kjenner jeg blir nødt til å stille spørsmålstegn ved viktigheten på et par av disse setningene... Ikke bare fordi det virker usannsynlig at man kommer i snakk med skilpadder eller at man plutselig skulle føle et ettertrykkelig ønske om å kjøpe seg en stor elefant (og spiser den ris?), men hva i all verden skulle jeg fulgt opp med hvis noen faktisk gir meg et vettugt svar på denne setningen:

 

"I det landet er det ingen ytringsfrihet"

 

Og jeg bare:

- "Øøøøh... Una cerveza, por favor?"

Kommer selvfølgelig til å holde dere løpende oppdatert på flauser og skandaler underveis, men først venter en lang flytur som jeg ganske ærlig må innrømme at jeg ikke ser frem til. For når flyet reiser midt i barnas leggetid, er det så absolutt muligheter for full klikk og et øredøvende haraball i 4-5 timer. Og det... ja. Vanskelig å glede seg til noe sånt ;-)

 

Excited family with arms up traveling by airplane

"Nå gleder vi oss til flyturen", sa ingen småbarnsfamilie noensinne.

 

/ Usted es un cerdo grande, pero te quiero!

(* du er en stor gris, men jeg er glad i deg)

* Følg reisen på Facebook *

Nye sko for en ny sesong

Det er like greit å stikke fingeren i jorda først som sist: Høsten er på vei. Og med nytt vær kommer nye behov, så i går var vi ute i skogen for å prøvekjøre årets nye høststøvler.

/ sponset innlegg

Senere i dag reiser vi på en ørliten ferie til varmere strøk, men allerede nå har vi pimpet opp skohylla til barna, så er vi klare for høstløv og sølepytter når vi kommer tilbake. For man vil jo nødig sende barna i barnehagen med sommersko og flipflops på en våt og kald høstdag ;-)

Med tanke på hva en stakkars barnesko utsettes for i løpet av en lang og tøff sesong, har vi gått for noen skikkelige hardhauser som tåler både høst og vinter.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Skoene er av typen ECCO BIOM HIKE INFANT, som er varmefôrede boots med overdel i semsket skinn og tekstil. Skoene har blant annet tykt fôr, solid såle og Gore-Tex, som ikke bare gjør dem varme og robuste, men også vanntette og velegnet for all slags vær i vinterhalvåret.

Og det kommer godt med, for har man noensinne tatt med barn på tur en våt og kald høstdag med altfor tynne sommersko, så vet man godt at man ikke gjør det igjen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

ECCO-bootsene har dessuten en smart reflekskant som gjør raske, små barneføtter mer synlige i høstmørket. Og kraftig borrelås, slik at fattern slipper å knyte seg i hjel hver gang man skal ut og leke ;-)

Sånne tekniske detaljer er ikke 4-åringen så fryktelig opptatt av, hans eneste krav til nye sko er at de skal være raske. Er de ikke raske, kan de bare glemme det. Jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk til om skikkelige boots med vinterfôring også kunne være raske, men ble faktisk overrasket over hvor lette de var. Allerede på første forsøk ga den fartsglade plutten en rask tommel opp, før han feis av gårde som om det var hans raskeste sommersko :-)

Så derfor, kjære flipflops og sandaler, inn i skapet med dere, så sees vi igjen til sommeren. Her må det kraftigere saker til for å holde føttene tørre og varme i vinterhalvåret.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Les mer og sjekk ut ECCO BIOM HIKE INFANT-boots for kvalitetsbevisste barneføtter her:

--> Bringebær-rosa-boots

--> Svart/grønn-boots

 

/ Hipp hurra for sølepytter!

* Sjekk ut ECCO Norge på Facebook *

Stalltips: Sjekk bildøra

Du vet når du har hentet barna i barnehagen eller vært i butikken og kommer hjem med dårlig tid og er litt for stresset og sulten og rask på labben? Stalltips: Dobbeltsjekk at du faktisk har lukket dørene før du går inn...

Det tar deg bare to sekunder og på den måten slipper du kanskje å måtte forklare din hjertes utkårede hvorfor bilen deres står med bakdøra på vidt gap midt i et stormende regnvær som har forvandlet baksetet til et akvarium.

... eller hva sier du, Christina? ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og Teo bare: Erre muli´?

 

/ Bill. mrk: Amfibie-bil til salgs

* Følg Akvariumshjerte på Facebook *

Et stort JA til Kongens nei

Jeg har vært på eksklusiv førpremiere og rullet terningen for årets norske storfilm!

/ sponset innlegg

I går hadde jeg nemlig gleden av å bli invitert på en kjendisspekket førpremiere av norske storfilmen Kongens nei, i samarbeid med filmsjokoladen M.

Med meg på kjendisfest tok jeg med meg en helt spesiell gjest, for hva er vel mer naturlig for en film som omhandler et viktig stykke norsk historie, enn å ta med seg sin historieinteresserte far :-)

 

 

Til en stor film som dette, må man selvfølgelig også ha dertil egnet godteri, og der er filmsjokoladen M en selvskreven vinner. M-posene kommer nå i tre ulike varianter: Peanøtt, Mandel og Toffin.

Selv holder jeg en knapp på mandel-varianten, som seriøst smaker som et lite stykke himmel. Røstet, saltet og karamellisert mandel med et trekk av Freia melkesjokolade... Altså hallo! Jeg vet ikke hvor mange jeg spiste i går, men jeg forlot salen mett og det sier vel sitt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gratis godteri, sier du? Say no more!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Snurr film!

 

Men nå, over til filmen. Altså... Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg skal si. Eller, la oss bare hoppe rett til konklusjonen: Terningkast 6. Soleklart!

Jeg kan liksom ikke helt forklare følelsen, jeg bare kjenner det på kroppen hver gang det er på tide å rulle frem sekseren. Det skjer ikke ofte, sist var vel da jeg så Inception i 2010, men i går var jeg ikke i tvil.

Det er noe med den følelsen når du forlater kinosalen og ikke klarer å tenke på noe annet. Du er oppglødd og gira, men samtidig litt trist for at det er over. Jeg kjente det allerede under åpningsminuttene, da historiske bilder rullet over skjermen tonesatt til stemningsskapende musikk. Frysningene gikk sin seiersgang langs ryggen og jeg kjente den nasjonalromantiske stoltheten boble. Og sånn fortsatte det hele veien gjennom.










(skjermbilder fra trailer: Nordisk Film Norge)

 

Fra dramatiske krigsscener til rørende familieøyeblikk, det hele føltes så ekte at jeg ble helt klam i håndflater og øyekrok. Det er noen skuespillerprestasjoner i filmen som griper deg så veldig og etterlater deg med en gladtrist følelse som gjør at du bare vil se filmen igjen og igjen. Her vil jeg trekke frem det tyske sendebudet, spilt av Karl Markovics, og den unge, norske soldaten Fredrik Seeberg, spilt av Arthur Hakalahti.

Parallelt med førpremieren i Oslo, ble filmen vist på et eldresenter der de som selv levde under krigen, så filmen samtidig som oss. En direkteoverføring fra gamlehjemmet ble vist på storskjerm og det var veldig stort å se dem sitte der med sine rødvinsglass og gi tommel opp.

Men kveldens største øyeblikk kom faktisk etter filmen, da Erik Poppe kom på scenen for å presentere alle som hadde jobbet med filmen. Det viste seg nemlig at den faktiske krigsveteranen Fredrik Seeberg var i salen og det var utrolig rørende da regissøren selv hyllet ham foran hele salen, som selvfølgelig svarte med tidenes applaus for en ekte krigshelt i levende live.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så ja.. En soleklar 6 på terningen fra meg. Både for opplevelsen, Kongens nei og filmsjokoladen M. For en god film blir selvfølgelig enda bedre med godt selskap og noe godt å gnafle på :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

VINN EN KINOSAL FULL AV VENNER!

Akkurat nå kan du vinne en utrolig kul premie ved kjøp av filmsjokoladen M. Gjemt på posene er en unik kode, registrerer du denne på nettet, kan du vinne mange kule premier, deriblant en eksklusiv kinoforestilling for deg og inntil 200 venner! Hvor kult er ikke det? :-)

Se trailer:


Så kom deg på kino og se årets desidert største norsk film. Kjøp deg en pose filmsjokolade og bli med i konkurransen om mange kule premier.

Les mer og registrer kode her--> Knekk koden - Vinn kinosal!

/ God film!

Advertisement

Stalltips: Tacoklype

I kveld er det endelig duket for tacofredag i de tusen hjem og her skal dere få et knallbra stalltips for anledningen: Tacoklype!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For selv om taco er helt magisk og ganske sikkert den beste oppfinnelsen siden hjulet, så er det ett problem med taco: Barn.

For her i familien spiser vi alltid tacoen vår i lefser, men de store lompene er nær sagt umulige å håndtere for små hender. Selv om man pakker maten perfekt og snører sammen tacowrappen med innbrettede folder og alt som skal til, tar det uansett bare 5-7 sekunder før 97 % av innholdet ligger på gulvet.

Teo er jo selvfølgelig veldig fornøyd med denne løsningen, men for to frustrerte småbarnsforeldre som prøver å mette to sultne apekatter, er det derimot ikke optimalt. Så derfor: Tacoklype!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Presto!

 

Man tager altså en stor klype av typen fryseklips eller hva det heter. Fås kjøpt i stort sett alle butikker, store som små. Bruk de store.

Så rulles lefsa som seg hør og bør, men i steden for å brette den som en wrap eller lime fast hendene deres til maten: Bare sleng på en klype i bunnen! Klypa sørger for at lefsa holder fasongen og at ingenting faller ut i bunnen. Ikke bare det, men den gjør også rullen flat, slik at den ikke ruller seg opp på tallerkenen og skaper dårlig stemning.

Prøv selv, helt genialt :-)

Synes vi voksne i hvert fall da. Teo synes selvfølgelig det er helt idiotisk, som plutselig går magrere fredagskvelder i møte ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ser man det, ser man det.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og hvis lillesøster skal ha klype, skal selvfølgelig storebror ha det også ;)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tada!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Obs: Visse tacolefser lar seg ikke målbinde, slik som fatterns massive tacotårn ;-)

 

/ Sorry Teo.

* Følg Tacohjerte på Facebook *

Gjesterommet er tilbake!

Hurra, vi er tilbake på luften!!

 

Tonight Show (Retro Microphone In Spotlight Against Wall Of Speakers)

 

For etter en historisk lang sommerferie, har frua og jeg endelig klart å somle oss til å skru på opptaksutstyr og full baluba for å spille inn høstens første episode av podcasten vår: Gjesterommet!

For dere som ikke kjenner til podcasten fra før, så er den noe så lettbeint og trivelig som en kaffepause med frua og meg. Vi snakker litt om løst og fast, forteller gamle røvere og deler historier vi kanskje ikke engang har fortalt hverandre før.

Til dere som har hørt på podcasten tidligere: Tusen takk til alle som har mast på oss om å legge ut nye episoder. Det er utrolig hyggelig å få meldinger fra så mange av dere og det gir oss selvfølgelig et ekstra spark i hekken for å komme i gang med jevnlige episoder ;-)

Men først, la oss sparke i gang høstens første episode!

Denne gangen tar vi for oss de 10 vanligste grunnene til at parforhold går dukken etter sommerferien, men det blir også litt om den gangen jeg fikk et ublidt møte meg egyptiske kyllingboller. I tillegg til det blir det litt om hestejenter, ildere og bittelitt om apepenis. Kort sagt: Et herlig potpurri av rariteter. Enjoy! :-)

Trykk på bildet under

 

 

Likte du dette? --> Følg Gjesterommet på Facebook

P.S. Legg gjerne igjen spørsmål i kommentarfeltet som vi kan lese opp live på neste sending :-)

50 spørsmål og svar

I forrige uke lovte jeg dere en runde med 50 spørsmål og svar, men kom bare til nr. 1 før jeg falt ut og skrev innlegget "Tenk å være 34".

Derfor prøver vi igjen nå. Legg gjerne igjen flere spørsmål i kommentarfeltet, så sparer jeg dem til neste spørsmålsrunde :-) EDIT: Svarer på spørsmål fortløpende i kommentarfeltet :-)

Nu kör vi!

 

 

1. Hvor gammel er du?
34.

2. Føler du deg ung eller gammel for alderen?
Definitivt ung. Og barnslig.

3. Hva ville du bli da du var liten?
Politimann, frisør og kjendis.

4. Hvor mange søsken har du?
Tre, to storebrødre og en storesøster. Jeg er attpåklatten som plagde livet av de andre ;-)

 

2011, lagt ut veldig uten tillatelse, haha!

 

5. Hvem har du vært sammen med minst to timer i dag?
Min kjære hustru, kollega og bestevenn: Christina :-)

6. Hvor høy er du?
182 cm.

7. Hvem ringte du sist?
Tone i Nettavisen.

8. Hvem ringte deg sist?
Tone i Nettavisen ;-)

9. Hva slags ringelyd har du på telefonen?
Super Mario Bros theme :-)

10. Hva stod det i den siste sms'en du mottok?
"Hei Peter! Har du mulighet til å sende meg snap storien din fra i går på mail?"

11. Hva liker du best - å ringe eller sende sms?
Sms. Med mindre det er muttern, da kan vi godt skravle en times tid.

12. Hva er ditt favorittsted?
I et flysete på vei til nye eventyr.

13. Hvilket sted liker du minst?
Rektors kontor ;)

14. Når så du moren din sist?
Forrige tirsdag. Skal på ferie sammen til helgen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Snart tilbake her! :-)

 

15. Hva drikker du helst til frokost?
Kaffe og saft.

16. Eier du dyrbare smykker?
Nix, kun høyt på affeksjonsverdi.

17. Når snakket du sist med en fremmed?
I helgen på fergen til Sverige. Ble gjenkjent, så måtte jo slå av en prat ;)

18. Hva hører du på akkurat nå?
Spillelisten "Dinner Chill" på Spotify. Perfekt jobbmusikk for et stresset hode. Sjekk ut: Dinner Chill

19. Hva har du alltid i vesken?
Har ikke veske, men har alltid med meg mobil, overalt, uansett.

20. Er foreldrene dine gift eller skilt?
De holder koken! <3

21. Når står du opp i hverdagen?
7-ish, forsover meg så ofte som mulig.

22. Når står du opp i helgene?
Så sent jeg kan, men med barn... ikke spesielt sent.

23. Sover du på en spesiell side?
Absolutt! Foretrekker å ligge på magen, begge hendene under puta, hodet vendt mot venstre og venstre kne dratt godt opp på siden :-)

24. Hva kan holde deg våken om natta?
Stress, kaffe og tanker om døden.

25. Hva var det siste du spiste?
En kjærlighet på pinne som jeg stjal fra ungene.

26. Hva var det siste du drakk?
Et glass mango-saft.

27. Har du noen gang vært forelsket?
Oh yes! Er det akkurat nå, faktisk <3

 

Hu der <3

 

28. Hvor mange steder har du bodd?
7. Kolbotn, Tårnåsen, Tøyen, Sagene, Sogn studentby, Japan og Larvik.

29. Hva har du nærmest deg nå som er rødt?
Pass! Reiser snart til Eeeespañia!

30. Fortell noe du aldri har fortalt kjæresten din?
Jeg smugdrikker brus i bilen hvis jeg blir skikkelig fysen :-D

31. Hva har du hatt av kjæledyr?
Hunder og marsvin :-)

32. Når er Norge på sitt beste?
Når man er på tur i fjellet. Høre regnet dryppe på teltduken, kjenne lukten av lyng og fjell, drikke vann fra elven, fiske ørrett, hele den sulamitten der. Magisk.

33. Hva er drømmejobben din?
Tror faktisk jeg må svare blogger på heltid. Det er masse stress og aldri helt fri og jeg har aldri jobbet så mye som nå, men så er det også helt fantastisk å kunne skrive hva man vil, være sin egen sjef og styre sin egen hverdag, tidvis mye stress til tross :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

34. Når var du i kirken sist?
Begravelsen til farmoren til Christina i mai.

35. Hvor drar du når du er trist?
Badekaret :)

36. Favorittfarge?
Blå.

37. Hva var det siste du kjøpte?
78 levende kameler. Okei da, det var mat og bleier.

38. Hvilken bok leste du sist?
Akkurat nå leser jeg "Havboka" (Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider) av Morten A. Strøksnes.

39. Kan du bytte olje på bilen?
Bytte? Nei, men jeg kan fylle på. Kunne bytte olje på båtmotoren før den gikk dukken ;)

40. Har du noen gang vært i kontakt med politiet?
Japp, naboklager, høy musikk, den type ting ;)

41. Hva ønsker du deg mest akkurat nå?
En gigantisk plate med melkesjokolade, en flybillett til Tokyo og en levende drage.

42. Har du tatoveringer?
Jepp, tre stykk. Går med planer om å få en til snart :)

43. Hvilken øyenfarge har du?
Brun som sjokkis.

44. Hvem er din favoritt på snap?
Har ikke så mange favoritter på snap enda, men må vel si frua --> @umulius82

45. Hva gruer du deg til?
Flyturen til Spania med unger på fly.

46. Hva gleder du deg til?
Å komme ut av flyet og nyte ferien ;-)

47. Hva var det siste du skriblet ned på et papir?
Nøttetaco, stekt soya, Veggisburger og Pizza med potet & pesto.

48. Hva var det siste du grublet på?
Om vi mennesker vil klare å komme til et nivå der vi kan leve i harmoni med jorda eller om vi bare kommer til å kjøre på bånn drite helt til jorden kollapser og alt ender i en masseutryddelse som tar knekken på alt liv, med unntak av maneter og noen mikroorganismer i havet.

49. Hva er det siste du skal huske å gjøre i kveld før du legger deg?
Prøve å ikke bli liggende oppe halve natten og se på youtube-klipp av folk som spiller dataspill (guilty pleasure?).

50. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget?
Tisse!!

 

 

/ Prekas! :-)

* Følg Tissehjerte på Facebook *

Pax Angelica Behn?

Det er kanskje litt tidlig, men er det lov til å begynne å drømme om tidenes norske superpar?!

 

Happy bride and groom on their wedding

 

Etter at jeg postet morgeninnlegget om skilsmissen mellom Brad Pitt og Angelina Jolie, har jeg nemlig ikke fått fred fra en tanke som har besatt meg i hele dag.

For samtidig som alt dette pågår, leser man jo i VG i dag at Ari Behn nå har kjøpt seg et stort hus til 8 millioner kroner. Alene. Og selv om jeg tullet med det i morgeninnlegget og selv om det enda er veldig veldig tidlig, bare tenk over det da...

Ari er singel.

Märtha er singel.

Brad er singel.

Angelina er singel.

 

Tenk hvilke muligheter! Alle fire er i sitt livs beste alder, de er vakre, flotte, single mennesker med behov for litt kjærlighet og en felles interesse for spesielle barnenavn. Det har riktignok bare gått under et døgn, men jeg stemmer i hvert fall glætt for å brenne av ganske mye skattepenger på å fly Brad og Angelina over dammen for å møte Märtha og Ari på hver sin blind date.

Bare tenk for en norgesreklame det kunne blitt! Jeg kan allerede nå se for meg overskriftene i norske tabloidaviser:

  • Verdens kjekkeste mann blir norsk prins!
    "Jag trodde änglarna fanns, bara bara i himmelen, men det var innan jag møtte Brad", sier en nyforelsket Märtha Louise.
     
  • Lommedalen blir Norges nye Hollywood!
    Står ikke lenger kun på egne behn - Angelina sett på bensinstasjon med baconpølse og Ari. Nå lukter det trailergrill og giftemål.

 

Og bare tenk hva slags kule barnenavn det kunne kommet av noe sånt! Fra før har parene totalt ni barn med de klingende navnene: Pax, Maddox, Sahara, Shiloh, Knox, Vivienne, Maud Angelica, Leah Isadora og Emma Tallulah. Siden jeg regner med at kjærligheten kommer til å blomstre ganske raskt, har jeg tatt meg friheten til å komme opp med en rekke nye navn jeg regner med at vil falle i smak:

Bittelitt Pitt

A Jolie (uttales: Ajåli)

Behnny Borg

Arm Pitt

og selvfølgelig trillingene Fox, Nox og Rox Rex.

Den siste der kan man sikkert få sponset av Cloetta, som sikkert kommer godt med etter to kjipe skilsmisseoppgjør.

Nå som "Brangelina" er over, kommer vi også til å trenge et sett med klengende kallenavn for de nye parene. Ingen fare, jeg har tenkt på det også. Spørsmålet er bare: Er det litt for tidlig? Sikkert. Kommer det til å skje? Sikkert ikke.

Jeg synes bare at har man først en vaskekte prinsesse på gress, må det tross alt være lov å håpe på et eventyr.

# Brärtha

# Aringelina

 

Carriage Castle Fantasy Backdrop

 

P.S. Igjen altså, dersom Brad eller Angelina skulle lese dette: Hi guys, just wanted to give you a little update on the whole princess-situation. Turns out they also like to give their kids quite special names, so there you have a common interest right off the bat! Ari has just bought a house and has written a book called "Sad as fuck". Märtha Louise is totally chill with horses and can kind of talk to dead people. And horses! But not dead horses, though. So yeah... Hope to see you soon!

Sincerely yours, Peter

 

* Follow Peter Marryknife on Facebook *

Selv i de vakreste familier

I går kom sjokknyheten om at Brad Pitt og Angelina Jolie går fra hverandre etter bare to års ekteskap.

Misforstå meg rett, jeg er selvfølgelig lei meg på deres vegne, men samtidig er det også noe viktig og litt fint vi andre kan ta med oss fra dette. For selv verdens vakreste, tilsynelatende mest fremgangsrike mennesker kan også ha det miserabelt bak låste dører.

Lite vet jeg hva som har foregått i det Brangelinske hjem, men jeg liker å tenke at de egentlig hadde det ganske fint sammen, men at de til slutt ikke klarte å takle den kjipe hverdagen som etter hvert innhenter alle. For i starten er jo alt bare spenning og fyrverkeri. Forelskelsen blomstrer og alt er bare rosenrødt.

Men det hjelper ikke om du heter Jørgen Hattemaker eller Brad Pitt, på et eller annet tidspunkt går forholdet fra champagne og sommerfugler til:

- Øy Brad, kan du drite i å slenge fra deg de skitne sokkene dine midt på gulvet!!

Tenk så rart å vite at man er en av verdens mest berømte kjendiser, men likevel må stå til ansvar for irriterende småting som:

- Å herregud Angelina, for ørtende gang: Kan du vær så snill å sette opp vinduet når du har vært på ramma?! Du kan da i det minste fyre av en fyrstikk eller noe!

Når de ble sammen, var de så flotte og vakre at alle vi andre ble seende ut som orker ved siden av, men så gifter man seg og får seks barn og plutselig er det kanskje ikke så lett og glamorøst likevel.

- Men i helvete Brad, nå er de tomme for bleier i barnehagen igjen. Sa ikke du at du skulle fikse det?!

 

Jeg ønsker selvfølgelig ikke å gosse meg i deres ulykke, for selv om de er verdensberømte kjendiser, er de tross alt bare mennesker de også. Jeg liker bare å tenke at det er noe vi andre kan hente ut av dette også. For du er ikke sikret et lettrodd samliv bare fordi du tilsynelatende har alt, selv verdens vakreste kjemper en kamp du ikke ser.

 

 

P.S. Hvis Brad eller Angelina mot all sannsynlighet skulle lese denne bloggen: I am sorry to hear about your divorce. If it´s any consolation, we recently had quite a spectacular breakup here in Norway as well. Long story short: The princess is available! Look up Märtha Louise or Ari Behn (her ex-dude) and see if it might be your cup of tea. In addition: If you come to visit Norway, Se&Hør will most likely give you a free lusekofte (google it). Best regards, Peter.

Les oppfølgersaken: "Pax Angelica Behn"

* Follow Daddyheart on Facebook *

Alenetid på "kontoret"

/ sponset innlegg

- PETER!! Kommer du snart eller?!

Christina står i stua og brøler som en gorilla. Jeg hører det er kaos, så jeg svarer at jeg kommer om to sekunder.

Men jeg gjør ikke det, vettu. For her inne er jeg en fri mann. Fri til å gjøre hva jeg vil, for toalettet er det eneste hellige rommet i et hus fullt av småbarn. Husets kirke om du vil. Dit man går for å senke skuldrene, slappe av og få litt sårt etterlengtet alenetid.

Før i tiden var toalettet bare et sted man stakk innom så raskt som overhodet mulig for å gjøre sine ærender, men med smarttelefonenes inntog har man byttet ut både kryssord og sjampoflasker med en hel verden av nye muligheter. Så mens apekattene lager hakkemat av stua, sitter jeg og scroller nettaviser, spiller et spill, skrur på litt musikk eller sender en jobbmail. Eller koser meg med en film.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg skammer meg selvfølgelig litt, men det er godt å vite at jeg tross alt ikke er alene, for i en undersøkelse fra 2015 forteller over 60 % av de spurte at de bruker mobiltelefonen mens de er på do. Og tallet bare øker.

Kanskje ikke så rart, for enten man gjemmer seg fra sjefen på jobb eller bråkete bøllebarn i heimen, toalettet har blitt et fristed for egentid og sjelepleie. Kanskje ikke så rart det heller, for vi oppussingsgale nordmenn sørger jo selvfølgelig alltid for at badet er et av husets fineste rom.

Med delikate detaljer, varmekabler, duftpinner, automatisk vask og jeg vet ikke hva, minner mange toalett mer om romerske bad enn praktiske avlukker for en rask "fax til Porsgrunn". Jeg skal selvfølgelig ikke si så mye selv, vi som tross alt har gått til anskaffelse av et nymotens dusjtoalett. Eller rumpe-spa, om du vil ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

W.C. Phone home.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vårt lille gjestetoalett med dusjtoalettet fra fremtiden :-)

 

Visste du forresten at 70 % av verdens befolkning vasker seg med vann etter et toalettbesøk? Det er jo egentlig bare helt logisk. Bil, hus, unger, klær og oppvask, alt annet vaskes med vann. Så hvorfor unner man ikke rumpetuten samme luksus?

Geberit AquaClean er en serie høy-teknologiske dusjtoaletter for deg som vil ha det beste innen toalettkomfort. Toalettene har mange fiffige finesser utover at de bruker en behagelig vannsprut til å rengjøre hekkpartiet etter et toalettbesøk. Den nyeste AquaClean Mera har blant annet berøringssensor som gjør at dosetet åpner seg automatisk.

Dessuten har den orienteringslys og setevarme. Setevarme! Altså hallo, tenk deg på en kald vinterdag da. Bare å ta med kaffekanna inn, så kan man sitte der hele dagen, haha! Bare sørg for å ikke bli en av de 15 % som i tidligere nevnte undersøkelse kunne melde om å ha mistet telefonen i do ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Trykk på knappen og 1-2-3: Rumpe-spa!

 

Hvis du unner hekken litt velfortjent hverdagsluksus og er nysgjerrig på å prøve et dusjtoalett, anbefaler jeg å sjekke ut Geberit AquaClean. Se gjerne denne delikate demonstrasjonsvideoen som viser hvordan toalettet fungerer :-)

 

 

Les mer om Geberit AquaClean

/ Enjoy :-)

Missekonkurranse på barselavdelingen

Mage meg her og mage meg der, er det bare jeg som driter i størrelsen på magen til mor rett etter en fødsel?!

Hvem faen bryr seg om du er tynn som en tannpirker eller flabbete som en hval noen dager etter en fødsel. Du har akkurat født et barn, hvordan kan noe annet ha verdi?!

Er det ÉN gang i livet man kan legge overfladiske behov til side, bør det være på barselavdelingen. Hvem er det uansett som har tid, ork og energi til å bry seg om hvordan man ser ut rett etter en fødsel? Hva har det å si om magen ser ut som et vaskebrett eller en vaskeball?

Er det ikke meningen at man skal se forslått og herjet ut etter en fødsel eller er det bare jeg som har misforstått alt? Altså, hallo, man har akkurat født et barn! Å føde er ikke akkurat som å smøre seg en brødskive. Det fremstilles kanskje slik i folks skinnhellige solskinnshistorier, men tro meg, det er det ikke.

En kladd på størrelse med en liten hund skal først ligge inni et annet menneske og fete seg opp i 9 måneder, før det på brutalt vis skal dyttes helskinnet ut gjennom en bitteliten kroppsåpning! Jeg gjentar: Et helt menneske skal i løpet av kort tid presses ut av et annet menneske! Og man tenker at kroppen ikke kommer til å synes dette er en anelse ubehagelig?

Det er blod, det er gørr og det kan føre med seg store komplikasjoner. Før i tiden var det ikke helt uvanlig at mor strøk med i prosessen, og enda er det helt normalt å slite med skader og skavanker i lang tid etterpå. Hvordan i all verden kan man forvente at kroppen bare retter seg opp igjen over natten etter noe sånt?

Den har akkurat overlevd en krig, og dere gnager om størrelsen på magen? Dytter unna den brysomme babyen så det ikke skal se så rotete ut i bakgrunnen på det flotte instagrambildet? Hva med å for en gangs skyld bare gi totalt faen i ting som ikke betyr en dritt og heller bry seg om det som betyr alt: Det nyfødte barnet.

For magen kan godt henge som et hengebuksvin, det er tross alt det som er normalen, snarere enn at man ser ut som man kommer rett fra spinning. Ikke at det er feil hvis man er så heldig at kroppen ikke ser ut til å ha tatt nevneverdig skade av fødselen, bare vit at det vil gjelde de færreste. Kanskje 1 av 100.

Og uansett: Hva i all verden har det å si? Du har satt en liten tasseladd til verden, og han eller hun fortjener all din tid og oppmerksomhet. Flat eller flabbete, størrelsen på din egen mage burde være det siste du tenker på. Vær heller stolt av en kropp som har gått gjennom en krig for kjærligheten.

La barselavdelingen være en høyborg for livets største mirakel, ikke en missekonkurranse.

 

 

P.S. Dette er ikke ment som et stikk til Caroline Berg Eriksen, men et tankekors til alle. Jeg synes heller hun skal ha honnør for at hun deler ammevidoer på Snapchat, for amming er tross alt langt viktigere enn midjemål.

 

* Følg Magehjerte på Facebook *

Smuldrepai til terningkast 1000

I dag tror jeg faktisk jeg satt ny norgesrekord i terningkast!

For da plutten fikk smake hjemmelaget smuldrepai med krem, klinket han til med 1000 på terningen! Til nå har jeg aldri klart å komme høyere enn 10, men smaken av nybakte høstepler med kanel og knasete topping med deilig krem, sto til ny norsk toppnotering.

Teknisk sett var det kremen som fikk 1000 og paien bare 10, men det mistenker jeg at var fordi han selv hadde vært med på å lage kremen ;-)

Så hvis du er klar for en smuldrepai med epler som står til tusen på terningen, sjekk ut denne superenkle herligheten!

(Oppskrift fra matprat.no)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Omnomnom!

 

SMULDREPAI MED HØSTEPLER

Du trenger (8 porsjoner):

  • 1 kg eple
  • 1 ss vann
  • 100 g sukker *

Smuldre-topping:

  • 100 g hvetemel
  • 100 g smør
  • 50 g havregryn (ev. 4-korn frokostblanding)
  • 100 g sukker **

Pluttens 1000-krem:

  • 1 fløtehus
  • 1/2-1 ts vaniljesukker
  • 1 klype ekte vaniljepulver (kan sløyfes)

 

Slik gjør du:

  1. Skrell epler, ta ut kjernehus og del i terninger. Jeg lot skinnet være på halvparten av eplene, da jeg synes gir god konsistens og smaker godt fra usprøytede epler.
  2. Ha eplebitene i en stekepanne med vann og sukker.
    * Oppskriften ber om 100 gram sukker, men jeg halverte dette ned til 50 gram og det ble mer enn søtt nok. Vurder slev hvor søte eplene allerede er og hvor søtt du vil ha det.
  3. Fres eplene i 5-6 minutter, til de begynner å mykne. Gjerne med et dryss kanel. Hell over i paiform eller ildfast form.
  4. Bland mel, smør, havregryn og sukker til en smuldrekladd som du smuldrer over eplene.
    ** Oppskriften ber om 100 gram, men jeg reduserte det til 75 gram og det ble mer enn søtt nok. Igjen: Vurder eget behov :-)
  5. Plasser formen midt i ovnen og stek i 30-35 minutter til toppen er gyllen, sprø og fristende.
  6. Server mens den er varm og god med vaniljesaus, is eller krem. Vi lagde en rask krem ved å piske kremfløte, vaniljesukker og vaniljepulver. Superdigg!
    ** Prøv gjerne ulike krydder som kanel, ingefær, muskat eller kardemomme i smuldre-toppingen. Nøtter og/eller rosiner er også helt nydelig i epledesserter :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Let´s do this!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Snakk om å gå på en skrell! (sorry)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I can´t even... (slafs!)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Presto!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fikk raskt god hjelp når det begynte å lukte godt fra kjøkkenet ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Terningkast 1000 :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke så mye som en smule skal bli igjen!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

... ingen kommentar.

 

/ Du vet det er godt når man ofrer all verdighet for å slikke tallerkenen ;-)

* Følg Smuldrehjerte på Facebook *

Høstepler og kantareller

Tenk å være så heldig! Komme hjem fra guttetur og reise rett videre på søndagsmiddag til barnas oldeforeldre :-)

Der borte oppdaget jeg noe ganske uventet: Jeg elsker flesk og duppe! Selve navnet "Flesk og dubbe" lyder jo ikke spesielt innbydende, men hadde noen fortalt meg at det i realiteten er ovnsbakt "bacon" med baconsaus og poteter, hadde jeg ikke spist annet siden jeg var 11. Dette kunne jeg seriøst servert i mitt eget bryllup. Nei vent, da måtte det jo blitt taco, men nesten da ;-)

Etter middag og deilig eplekake til dessert, var det ned til den koselige nabodama for å plukke en stor pose med høstepler, som ganske garantert blir til eplekake eller smuldrepai senere i dag. For nå har høsteplene kommet for fullt og da gjelder det å smi mens jernet er varmt.

Men i går hadde naturen enda en godbit på lager, for på vei opp til bilen, med hendene fulle av høstepler, oppdaget jeg plutselig et lite lys på skoggulvet. Ikke stort, men akkurat nok til at jeg plukket det opp i sidesynet. Noe gult. Veldig gult, som gull nærmest. Kan det virkelig være?! Oooooh yes! 700 gram med deilige, vakre, sexy kantareller!

Og mens vi satt i bilen på vei hjem fra søndagsmiddag, med baksetet fullt av høstepler og kantareller, kunne vi raskt konkludere med at du kan si hva du vil om svensk sommer, men norsk høst er ikke helt borte den heller ;-)

 

 

Tjuver i hagan!

 

Kvalitetstid :)

 

Det stakkars eplet så aldri hva som traff det.

 

Hello, lunsj :-)

 

/ Og i kveld: Kake! :-)

* Følg Eplehjerte på Facebook *

Båtidyll og pizzalykke

Du vet det har vært en bra dag når barna sovner på ett sekund.. :-)

For i går hadde vi en sånn dag. Jeg vet jeg lovte å skrive om det på kvelden, men det var rett og slett helt sjanseløst. For gårsdagen var en sånn der 25 timer må stappes inn i 24. Og det gjorde vi.

Etter en rask svipp over fjorden med taxfree og mangokake, kom vi nemlig rett fra norsk høst til svensk sommer! Jeg hadde selvfølgelig kun pakket med tanke på hvor ille været kunne bli, ikke motsatt. Så derfor hadde vi med alt man trenger for å overleve en vinterdag på fjellet, men ingenting for en sommerdag på stranda ;-)

Og det var akkurat det vi fikk! For det som egentlig bare skulle være en liten svipptur med båten ble brått en halvdagsutflukt da Sverige bestemte seg for å vise seg fra sitt aller beste og klinte til med full sommeridyll. Vindstille skjærgård og en sol som bakte som på en sommerdag.

Da er det herlig å ha få planer på tapetet og bare la dagen bli til mens man går. Slik som da de to småspeiderne forrest i båten ville legge til land på en øy for å gå på oppdagelsesferd. Typisk en situasjon der man tenker at det sikkert hadde vært gøy, hadde det ikke vært for alt man må hjem for å rekke. Men alt vi skulle rekke i går var ingenting, og derfor kastet vi dreggen og gikk i land. Det viste seg å være en genistrek, for der ute fant vi sommeren!

Vi hang ut på stranden, lette etter skatter, badet og satt oss til å tørke og nyte livet på et solvarmet svaberg. Og mens vi satt der og nøt niste og livet i store mengder, måtte jeg erkjenne at i år falt årets beste sommerdag på 17. september. Rett og slett helt magisk.

Såpass magisk faktisk, at da vi kom tilbake til sommerhuset, kom vi på at middagen fortsatt lå i fryseren, alle var skrubbsultne og gutta skulle vært i seng for en time siden. Slik det gjerne blir når det ikke er verken mødre eller kjærester i nærheten til å dra oss i øra... ;-)

Og sånn ble det at vi toppet en allerede toppet dag, med svensk bestillingspizza og Olsenbanden Jr. på Rockern på DVD. Etterpå sovnet plutten før hodet traff puta, mens de eldste to bukkene bruse senere avsluttet kvelden med puslespill, røverhistorier og 80-tallsmusikk til langt etter leggetid.

Og da vi våknet til lukten av nytraktet kaffe og nystekt eplepai til frokost i dag, ja nei da... Hva skal´n si? Rett og slett en helt perfekt tur :-)

Så tusen takk til Sverige og brorsan og sneipen for godt vertskap. Nesten litt for godt egentlig, for hele veien hjem slet jeg med den kjipe "leirskolefølelsen" man får når man drar hjem fra noe sånt. Den følelsen blir heldigvis fort glemt når man går inn døra hjemme og blir møtt av to jenter som smiler som tusen soler :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tjena söta brorsan!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Blomkålsuppe og sommer rett inn stuedøra

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen som synes det var veldig spennende å sitte på bagga :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Storegutta på tur

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Smågutta på tur

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Eldstebror i sitt ess

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Yngstebror gjør det han gjør best (nix nada)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når livet er sånn...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gjør man sånn ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Litt sånn arty farty med tid til overs

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

4 staute klare for krabbefishing

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Asså... skjærgården, sykkel, sommer, sol. Elsk!

 

Valborg oh oh ye ye!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og dette foregikk til... ingen kommentar ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gooooood morning, Grebbestad! #eplekake

 

/ I kveld er det min tur til å sovne på ett sekund ;-)

* Følg Svenskehjerte på Facebook *

 

Endelig på guttetur

I dag er det endelig duket for guttetur med plutten igjen og jeg gleder meg!

Tidligere har vi stort sett alltid reist til Oslo på oppdagelsesferd, men denne gangen går turen til vårt vidunderlige naboland, Sverige. Turen går med stooor båt og fattern har selvfølgelig allerede lovet bort både kaker og lørdagsgodt. Er man på tur, så er man på tur.

Selv om det bare blir en dagstur, blir det garantert helt melmax, for når det bare er oss gutta er vi liksom ikke far og sønn lenger. Mer som to kompiser på road trip langs livets motorvei, ingen mødre eller kjærester til å bestemme over oss ;-)

En bildespesial fra dagen kommer på bloggen i kveld, men frem til da skal det fiskes krabber, spises kaker og nytes livet maksimalt :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Nu kör vi :-)

* Følg Pluttehjerte på Facebook *

Tipp topp tacolag!

Nok en tacofredag i boks og i dag har jeg funnet enda en grunn til å elske taco!

 

 

For det er ikke bare smaken av 50 lekne meksikanere som flørter med ganen eller lukten av krydret kjøtt som danser gjennom nesa. Det er ikke den sitrende forventningen og tennene som plasker i vann mens man fyller og danderer lefser og skjell med det herligste fyll. Det er ikke det at stemningen går i taket hver eneste gang og sender smaksløkene på en orgasmisk ferd gjennom verdensrommet.

Eller vel, det er selvfølgelig alle disse tingene også, men taco er blitt en av de få måltidene som klarer å samle hele familien i mer enn 25 sekunder for å nyte middag sammen. For alle elsker taco!

Etter hvert som lillesnupp og storebror blir eldre og utvikler sine egne preferanser, synes jeg det har blitt vanskeligere og vanskeligere å finne mat som alle liker og spiser seg mette på. Lillesnuppa liker kyllinggryte og storebror liker pølser. Han liker ditt og hun liker datt, og det er jaggu ikke enkelt å treffe med en middag som alle liker lenger. Men der vettu, der kommer tacoen ridende inn på sin hvite hest, som en kjekk prins i solnedgangen.

For alle elsker taco og hver gang den frekke, fyrrige kjøttdeigen gjør sin entré, spiser alle til den store gullmedaljen. Og det er en stor stjerne i taket for oss småbarnsforeldre. Å se to små barn lesse på med kjøtt og grønnsaker og spise til magen står som et trommeskinn, er intet mindre enn fantastisk.

Så takk du herlige meksikaner, for nok en vellykket fredagskveld rundt middagsbordet.

Og takk til alle dere som sender meg fredagstacobilder på snap! Utrolig hyggelig å se hvordan dere nyter Norges nye nasjonalrett :-)

 

 

 

 

/ God tacofredag!

* Følg Tacohjerte på Facebook *

Snipp snapp snute, så var drømmejobben ute

Jeg har hatt mange fine jobber oppigjennom, med et par kjipe unntak. Her er historien om de to jobbene som aldri kommer på CV-en.

For som ung og sulten student på Handelshøyskolen BI, var jeg som studenter flest på evig søken etter jobber som ville gi meg relevant jobberfaring videre. Det er det mange som visste å utnytte, men én dag fant jeg drømmejobben. Trodde jeg.

 

Young determined businessman fighting boxing glove on spring

 

Jeg husker veldig klart den første setningen fra stillingsannonsen: "Vil du ha en fot innenfor reklamebransjen?". You had me at hello. Jeg bet rett på og kastet meg over tastaturert. Skrev så blekket sprutet og ikke lenge etterpå, var en helhjertet søknad sendt.

Noen dager senere var jeg på intervju. Stilig kis i pene klær, fine lokaler og pene folk. Jeg svettet og stotret, men på et eller annet magisk vis klarte jeg å snakke meg vei til en jobb. Jeg var så lykkelig! Han sa riktignok at det var litt salg involvert, men det var greit, jeg fikk vel bare utvikle den siden ved meg også.

Noen dager senere stilte jeg til min første dag, fortsatt ganske uvitende om hva den gikk ut på, men jeg visste at jeg skulle være med ut på oppdrag. For Redd Barna tror jeg det var. Nobelt, fint, erfaring og penger i lomma - perfekt.

 

Portrait of an executive gesturing thumbs up with recruiters during a job interview at office

 

Viste seg fort at jobben som først var blitt solgt inn som "en fot innenfor reklamebransjen" besto av å stå utenfor CC Vest og selge sjela si for å få folk til å verve seg som faddere. Med nebb og klør. Internkonkurranse om antall signaturer, provisjonsbasert lønn, selg, selg, selg!

Og jeg hatet det. Fra første sekund. Stå ute i kulda og plage folk på vei ut av butikken. Etter noen timer med motvillige salgsfremstøt, fikk jeg den endelige bekreftelsen jeg trengte. En dame som ble stående og se tomt på meg mens jeg holdt min lille tale.

Mens jeg smilte og forklarte, så hun hele tiden på meg som om jeg hadde kjørt over favorittkatten hennes. Så tok hun et siste trekk fra sigaretten sin, blåste all(!) røyken rett i ansiktet mitt, kastet sneipen hardt mellom beina mine og tråkket på den mens hun vred den rundt og stirret på meg.

Og med det var den saken i boks. Jeg rakk ikke å komme inn døra hjemme før jeg sendte sjefen en mail og takket for meg.

 

 

Men jeg var fortsatt en sulten student på jakt etter jobb, så jakten fortsatte. Jeg ønsket helst noe som virket relevant for utdannelsen, og en dag fant jeg faktisk drømmejobben. Igjen...

En deltidsjobb i markedsavdelingen til en ikke navngitt kunde utlyst via et rekrutteringsbyrå. Etter nok en helhjertet søknad, befant jeg meg atter på intervju, der ble jeg fortalt at kunden var Adobe! Jeg kunne ikke vært lykkeligere og solgte meg inn med hver minste fiber i kroppen.

Alt gikk helt knall, men mot slutten av intervjuet skjedde det noe rart. Da ble jeg fortalt at Adobe muligens hadde trukket stillingen likevel, men hell i uhell, han som avholdt intervjuet hadde et eget selskap, de trengte folk og han så kjempepotensiale i meg! Derfor tilbød han meg jobb på flekken, siden den andre jobben plutselig bare... forsvant. Glad var jeg for det, lykkelig uvitende om at jeg ganske sikkert hadde blitt lurt av en luring lurere enn en rev dyppet i honning.

 

Businessman offering a handshake

Velkommen til vinnerlaget, sjef ;-)

 

Og sånn ble det at jeg plutselig befant meg foran en telefon, med en laaaaaang liste folk jeg skulle ringe og vipps så var man telefonselger. Min aller aller største skrekk. Jeg kaldsvettet og var livredd, men jeg ga det et forsøk. Fant frem selgerstemmen og ringte rundt. Krysset av på lista og ringte igjen. Prøvde virkelig å se for meg at dette var noe jeg kunne gjøre, prøvde å parkere panikken, men aldri har jeg noensinne følt meg mer som en fisk på land.

Og sånn ble det at mitt forrige ansettelsesforhold som gateselger, som tross alt varte i nesten en hel dag, ble slått ned i støvlene av min karriere som telefonselger. Var på jobb kl. 08.00, sa opp til lunsj :-)

 

 

Moralen i visa? Noen liker mora, andre liker dattera, ikke alle jobber passer for alle. Finn deg en jobb du elsker :)

/ Snipp snapp snute, så var jobbtiden ute.

* Følg Selgerhjerte på Facebook *

Bleiefrykten som forsvant

/ sponset innlegg

Før jeg ble fattern, var tanken på bleieskift på nivå med eksamen, kokt kolje og sprøytestikk. Jeg var fast bestemt på at om jeg noensinne skulle få barn, fikk mor i huset ta seg av bleieskiftene. Jeg fikk heller kompensere med å være god på noe annet, for å skifte bleier ville i hvert fall aldri bli aktuelt.

Tenk så rart at det bare er 5 år siden jeg tenkte sånn og mente det, for bleiefrykten var i aller høyeste grad reell. Da er det vel bare det man kaller livets ironi at jeg faktisk kjenner at jeg kommer til å savne bleieskiftene når de forsvinner.

For de er utrydningstruet nå. Storebror har for lengst tatt farvel med sine dager som bleiebarn og lillesnuppa er godt i gang med pottetrening. Dessuten tilbringer hun mye tid i barnehagen, så det blir liksom ikke så mange bleieskift lenger. Fortsatt noen, men ikke på langt nær så mange som før. Og jeg savner det.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

"Tronen" (laget av fruas oldefar)

 

Det høres rart ut å skulle savne noe sånt, men det er liksom et rituale det der. Hvordan man legger ned barnet, den distraherende leken underveis, lukten som får nesa til å snurpe seg sammen, hvilke kremer man bruker, hvilke våtservietter, tørrservietter og bleietype. Og når man endelig er ferdig, har man en tørr og fornøyd liten bebis som er klar for mer lek og haraball.

Kanskje er det nettopp fordi jeg har gått og gruet meg i så mange år, bare for å oppdage av bleieskift egentlig er ganske trivelig, at jeg tror jeg kommer til å savne det når vi en dag kan legge ut stellematten på finn og kjøre trusevask for fire.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fortsatt mutterns lille bleierumpe, da :)

 

Gjennom alle disse bleieårene har vi hatt mye glede av Libero og deres bleier og bleieprodukter. For i tillegg til et godt bleieutvalg, har Libero også stort sett alt man trenger for et hyggelig bleieskift; kremer, såper, liggeunderlag, våtservietter osv. Men viktigst av alt er selvfølgelig bleiene, og der har vi fått en klar favoritt: Libero Touch!

Dette er deres aller fineste bleie, med silkemyk overflate og perfekt passform. Bleien er spesielt utviklet med tanke på bevegelse og komfort, som betyr at den sitter som et skudd og føles behagelig mot huden. Etter hvert som lillesnuppa har blitt eldre, har jeg dessuten blitt mer og mer glad i buksebleie-varianten som enkelt tas på et aktivt barn som ikke har tid til å ligge stille.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men men, hvis savnet etter bleier og bleieskift skulle bli for stort, før jeg eventuelt bare sørge for å alltids ha et par ekstra liggende rundt i huset som vi kan fiske frem og bruke som hodeplagg :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Test bleier - vinn 3 måneders gratis bleieforbruk!

Men hvordan sitter Libero Touch på ditt barn? Det ønsker Libero å vite, og derfor har de akkurat nå satt i gang en veldig kul kampanje.

For Libero vil vite hvordan Libero Touch egentlig klarer seg i virkeligheten, og derfor har de satt i gang Nordens største bleietest. Alle som vil, kan delta, og alle som deltar er med i trekningen av 3 måneders gratis forbruk av bleier.

Slik gjør du:

  • Kjøp en pakke Libero Touch i butikken, alternativt finnes det også gratis bleiepakker (størrelse 5) i utvalgte Meny-butikker.
  • Ta med bleien hjem og test hvordan den funker i virkeligheten. Hvordan sitter den? Hvor myk er den? Hvordan var lekkasjesikkerheten?
  • Gå deretter inn på Liberos kampanjeside og fyll inn et superenkelt spørreskjema om Libero Touch.

Hver uke i tiden fremover, trekkes en heldig vinner av 3 måneders gratis forbruk av bleier.

Så hvis du er klar for å prøve en ny og supermyk bleie, og kan tenke deg å vinne en stor stabel gratis bleier --> Prøv Libero Touch og delta i spørreundersøkelsen

/ Lykke til!

Sophie Elise har gått opp 15 kilo - Who cares?!

I går skrev blant annet VG og Dagbladet om at superblogger Sophie Elise har gått opp 15 kilo og er kjempefornøyd med sin nye kropp. Nyheten er basert på blogginnlegget "Din jævla hore", der hun blant annet skriver at hun nyter at fettet rister når hun sitter i bilen.

En slik sak rekker selvfølgelig ikke å komme på trykk, før det hagler med kritikk og sterke meninger. Meningsfylte, spissfindige kommentarer av typen: "Å fy faen, who cares?! Det er krig i verden!!"

Men vet du hva.. Noen ganger kan faktisk størrelsen på rumpa til Sophie Elise være viktigere enn dødstallene i Syria.

 

(bilde lånt med tillatelse fra sophieelise.blogg.no)

 

For vi trenger begge! Nyhetsbildet kan ikke bare være en stappfull postsekk av lidelse og død. For selvfølgelig finnes det viktigere ting som drap, voldtekt og mobbing, men ALT kan ikke bare være drap, voldtekt og mobbing. Vi trenger håp, vi trenger glede, vi trenger mer enn bare bekreftelser på at verden er et jævlig sted. Det skrives mer enn nok om verdens samlede lidelse, om ikke elendighet skal ha full enerett på nyhetsverdi.

Selvfølgelig er det viktig og selvfølgelig skal man adressere slike ting, men det må da for faen være mulig å skrive om en morsom katt i ny og ne også, for at ikke massene skal slynges ned i en depresjonsspiral av ulykke og fortapelse. Ikke at jeg sidestiller Sophie Elise med en morsom katt, for hva gjelder hennes vektoppgang mener jeg at dette både er viktig og riktig å løfte som en stor sak. Hvorfor?

 

Overweight woman wearing jeans measuring her fat body belly paunch

 

Sophie Elise er en rollemodell, et stort forbilde for mange. Fra å være en ung jente som beskrev livet fra pikerommet i Harstad, har hun vokst til å bli en person med stor påvirkningskraft. Så til de grader at hun i fjor ble kåret til den mektigste kvinnen i norske medier. Når hun snakker, lytter mange.

Og det er akkurat det som er poenget. Dette handler ikke først og fremst om hennes kropp, men kroppen til tusenvis av lesere som følger henne hver eneste dag. La oss anta at hennes lesere hovedsakelig er kvinner i aldersspennet 14-44 år. Beregninger viser at rundt 230 000 kvinner i dette aldersspennet sliter med spiseforstyrrelser. Nå skal ikke jeg linke verken Sophie Elises blogg eller kropp opp mot en debatt om spiseforstyrrelser, men jeg synes det er viktig å notere seg.

Når hun går ut og sier at hun trives mer med egen kropp etter en signifikant vektoppgang, er det et veldig sterkt signal å sende til alle som måtte slite med f. eks spiseforstyrrelser og eget kroppsbilde. En du kjenner kjemper kanskje en kamp du ikke kjenner. Det kan være din datter, din sønn, din kjæreste eller mor. Dette kan være en nyhet av livsendrende art for en du er glad i. Og 229 999 andre. Men det er ikke viktig, sier du?

En sak der Norges mektigste mediekvinne står frem som et ledende eksempel for å bryte med det klassiske, usunne skjønnhetsidealet om at tynnere er bedre. En sak som går rett i kjernen på hele debatten om kroppsfiksering i media, spiseforstyrrelser og hele den sulamitten der. En sak der en velkjent figur sier noe så tradisjonelt motstrøms som at en signifikant vektoppgang gjorde henne mer fornøyd, kan utgjøre en stor forskjell for mange. I beste fall kan det redde liv.

For å sitere hovedpersonen selv: "Ta en lettkledd photoshoot, ha sex med lyset på, lær deg å kjenne din egen kropp, se på deg selv i speilet og se hvor vakker du kan være og hvor vakker du faktisk er -  og om du ikke klarer eller ønsker å gjøre noen av disse tingene - så gi faen i å hate på de som faktisk klarer."

 

Close-up of a young woman looking at herself in mirror and smiling over colored background

 

Men hvorfor blir folk plutselig så opphengt i at en nyhetssak skal være viktig først når det skrives om Sophie Elises kropp? Hvorfor hører man aldri noen klage over nyhetens manglende viktighet når det kommer til fotball? For Gud bedre, det skrives mye om fotball! Hver eneste dag, side opp og side ned. Hvorfor er det ingen som klager over det? Hvor er de "spissfindige" kritikerne da?

Misforstå meg rett, fotball er sikkert fint og flott det, men på ingen måte viktig sammenlignet med krig, lidelse og elendighet. Men 5000 saker i uka om fotball er visst ingenting sammenlignet med én ørliten notis om kroppen til Norges mektigste mediekvinne. En sak som kan utgjøre en stor forskjell for mange. I beste fall kan den redde liv. Kanskje ikke ditt, men en du er glad i. Eller en av 229 999 andre. Og det er det denne saken handler om for meg.

For vi trenger et nyansert nyhetsbilde, vi trenger gladsaker, vi trenger håp. Vi trenger morsomme katter og vi trenger kropper. På samme måte som at nyheter om fotball kan være en viktig og positiv greie for mange, kan nyheter om Sophie Elises vektoppgang være minst like viktig for minst like mange. Selvfølgelig finnes det viktigere ting, men ikke alt kan være krig og elendighet heller.

Noen ganger kan faktisk størrelsen på rumpa til Sophie Elise være viktigere enn dødstallene i Syria.

 

 

/ Go, Soph!

* Følg Vektoppganghjerte på Facebook *

Barten og barndommen

Det er noe ved dette bildet. Jeg fant det mens jeg ryddet i gamle saker og papirer tidligere i dag, og det er som om det på et eller annet vis oppsummerer en upåklagelig barndom.

 

 

Se på den herlige sokkeføringen. Og den barten! Og det fornøyde smilet til den smørblide gutten. Tatt en gang på 90-tallet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Jeg husker at jeg digget det stedet og synes det var så utrolig spennende å se på hus og ting fra ulike tidsaldre, dukke inn under lave takhøyder og klappe griser. Best av alt var selvfølgelig godteributikken mot slutten, som solgte kremmerhus fulle av lakris og gammeldags sukkertøy.

Men dette bildet vekker ikke bare minner til live fra turene til Bygdøy, det viser så mye mer enn det. Det gir et utrolig godt bilde av min barndom, der jeg vokste opp i et godt hjem i en stor familie full av humor og kjærlighet. Sant å si så har jeg bare gode minner fra oppveksten. Tja tjo, kanskje med unntak av et par turer for mye på rektors kontor, men bortsett fra det, helt perfekt.

Da jeg var yngre tok jeg selvfølgelig dette for gitt, men jo eldre jeg blir, dess mer setter jeg pris på og verdsetter alt hva mamma og pappa har gjort for meg. Alt de har gjort for alle sine fire små for å gi dem en best mulig oppvekst. Alt de har ofret og gitt, bare for at vi skulle vokse opp og bli til ålreite folk. Og det er jeg så utrolig takknemlig for!

Derfor liker jeg dette bildet så godt. En perfekt avbildning av en barndom som ikke manglet så mye som en drue. En kul far og en fornøyd sønn som har det som plommen. Og dette bildet har vel blitt et slags mål for hva jeg ønsker å gjøre for barna mine.

Gi dem en best mulig start på livet, gi dem et trygt hjem med masse humor og kjærlighet. Gjøre det jeg kan for at de skal ha det bra og få en barndom som jeg fikk, for at de igjen kan se tilbake på sin barndom om 20-30 år og tenke at de også ønsker å gjøre akkurat det samme for sine barn.

 

 

/ Mams og paps <3

* Følg Bartehjerte på Facebook *

Dårlig karma og kaffe overalt!

Jeg har alltid sagt at jeg heller vil dø enn å gå to ganger. Det var inntil i dag...

 

For jeg har alltid vært en sånn fyr som bare går én gang. 17 bæreposer? Challenge accepted! Jeg bærer meg heller halvt i hjel med ett barn på hver arm, en bag over hver skulder, to bæreposer hengende fra kjevene og Teo balanserende på hodet, fremfor å gå to ganger. Og det har alltid fungert helt utmerket, men det var vel alltids bare et spørsmål om tid før det skulle loke seg helt. Og det gjorde det i dag.

På vei opp trappa med hendene fulle av ett stykk livsviktig mac som også fungerte som et brett til å bære både kamera, ekstra objektiv, headset, lommebok, briller og viktige papirer på. I tillegg til en stor kaffekopp full av glovarm kaffe.

Fra fingrene dinglet nettbankkalkulatorer og andre småting jeg måtte ha med meg opp. På skulderen balanserte telefonen klemt opp mot øret mens jeg pratet med min agent i Nettavisen. Hun kan ikke ha forstått stort da hun midt i en setning ble avbrutt av en rekke høye smell og en en lang rekke særs ufine banneord.

For plutselig lå jeg der. De forræderske sokkene hadde bestemt seg for å gjøre mytteri og lot meg falle som en brisen giraff på skøyteisen. Og mens jeg lå der og badet i en innsjø av nytraktet kaffe, innså jeg at noen ganger kan det muligens være greit å gå to ganger...

Kamera, mac, papirer, absolutt alt - helt marinert i kaffe. Fun fact: Visste du at kaffe faktisk kan hoppe hele 2 meter opp i været? Det vet jeg nå. Nok sagt.

På den annen side: Nå kommer i hvert fall både trappa og hjemmekontoret til å lukte nytraktet kaffe en god stund fremover. Det er jo fint ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Å ja..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En liten innsjø av kaffe? Jammen så fint da.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er jo helt perfekt!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og jeg bare: <sett inn valgfrie fy-ord>

 

/ Håper du hadde en bedre start på dagen ;-)  

* Følg Kaffehjerte på Facebook *

Tenk å være 34

1. Hvor gammel er du?
34 år...

Dette skulle egentlig være en massiv spørsmålsrunde med 50 spørsmål, men allerede på dette første spørsmålet ramlet jeg ut i rare tanker om livet og alt det der. For jeg mener... 34 år, hvor sprøtt er ikke det?

Jeg husker enda godt da jeg lå på stranden i Frankrike en dag i sommerferien for mange herrans år siden og myste opp mot solen gjennom hullene i capsen jeg hadde lagt over ansiktet, og sa jeg til meg selv at jeg aldri måtte glemme meg selv. At jeg skulle huske dette øyeblikket til neste gang jeg kom tilbake, året etter eller året etter det. Huske hvem jeg var og ikke glemme meg selv.

For jeg var helt seriøst livredd for det, å miste meg selv og bli "voksen". Bare bli en identitetsløs voksen som ikke hadde tid til å ha det moro og helt hadde glemt seg selv. En destruktiv tanke, jeg vet, men hva vet man vel om livet mens man enda er ung og nysgjerrig. Og for mange er det kanskje sånn, hva vet jeg, men for meg, kan jeg med hånden på hjertet se tilbake til meg selv den gangen jeg lå der og fryktet fremtiden og si: Peter, det blir bare bedre.

For jeg synes egentlig livet bare har vært en eneste stor opptur etter at jeg bikket 30. Frem til da, trodde jeg egentlig at ungdomsskolen og videregående ville stå seg som høydepunktet i livet, med russetiden som en slags klimatisk fyrverkeri av en avslutning. Jeg mener, livet kunne vel ikke bli bedre enn det?

Og etter hvert som 20-årene begynte å brette ut sine overraskelser og skuffelser, begynte jeg for alvor å tro at det beste allerede hadde passert. Det ble visst aldri bedre enn de herlige ungdomsårene man bare ravet rundt og lagde haraball. Så fikk man leve med den tanken resten av livet og kose seg med resten.

Men så fort jeg bikket 30, slo livet til for fullt. Plutselig ble jeg livets kasteball og på kort tid, gikk jeg fra skuffelse til storhet. Plutselig fornøyd med nesten alt, og fra der har det bare gått oppover. Fra å finne nye interesser, venner og jobber, ramlet jeg plutselig over det beste som noensinne har hendt meg (ikke tacofredag, men Christina) og valset helt uvitende inn i det vanvittige eventyret det har vært å bli pappa. To ganger!

Og plutselig er man toppblogger med stakittgjerde og konebil og tacofredag og gode ting på rekke og rad. Så når jeg ser tilbake på hvordan livet er nå, i forhold til hva jeg forventet som ung, er det minst tusen ganger bedre enn det. Jeg har det bedre nå enn jeg noensinne har hatt det, og fra de som har levd enda noen år til, har jeg hørt at 50-60 for mange har vært det beste tiåret. For er en forfriskende tanke!

For da jeg var yngre, tenkte jeg alltid at når man ble så gammel og grå som 30+ var livet teknisk sett over og alt det morsomme slutt. Da er det jo helt fantastisk å vite at man enda bare er midt i livet, og bare så vidt i startgropa av den beste delen.

Jeg har aldri glemt hvem jeg er og kan fortsatt være barnslig som en 10-åring. Jeg nekter å ta livet altfor alvorlig. Det tror jeg han hadde likt å høre, han usikre tenåringen som lå på en strand i Frankrike og tenkte på livet og sjokoladecroissanter.

Og Peter: Jeg lover å aldri bli helt voksen ;-)

 

 

 

/ Svar på resterende 49 spørsmål kommer i morgen ;-)

* Følg 34-hjerte på Facebook *

Rare ting man finner i boden

I helgen gikk vi på et prosjekt som bare skulle ta en liten time, men som selvfølgelig har vokst seg altfor stor for en helg. Ta ut alt av boden, sortere, kaste, rydde. Høres jo enkelt og greit ut, men som det alltid er med sånne ting: Så snart man tar tingene ut fra hylla, vokser de i størrelse. Det er som om rot er en sammenpresset svamp, og med en gang man setter det på stuegulvet, vokser den seg stor og mektig.

Så nå har vi en stue man knapt kan gå gjennom, men det går da fremover, sakte men sikkert. Litt av grunnen til at det tar så lang tid å rydde i gamle ting, er at man må jo se gjennom hver eneste lille flik og veldig ofte stopper man opp i nostalgiske beretninger om svunne tider. Historier fra barndommen, røvere fra ungdomsskolen, den type ting. For det er så mye rart man finner når man roter i boden!

Men siden jeg har lovet Christina å bidra i malingen av gjerdet (ja da, satt selvfølgelig i gang med å male gjerdet samtidig med at vi skulle rydde ut av boden, slik at man er sikker på å ikke rekke noenting), så får jeg være rask og dele et par godsaker jeg har funnet så langt :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et lysbilde fra 19 pil-og-bue med trekkspill og god stemning. Aner ikke av hvem, dessverre.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Se på hu søte fjortisen da :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fra den gang far i huset var en tøff og grønnkledd syltapp.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et mesterverk fra Christinas ukjente fortid som tagger og gangster bitch.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sorterer gamle malingsspann og skriver ned fargekoder. Fattern sin, det!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og i kategorien ting man virkelig aldri(!) vil få bruk for: Gamle bussbilletter.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En som har fått seg råflott, ny stol og greier.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Daaaaaaaa <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fra Christinas ukjente fortid som snauklipt partyløve ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

... og fra min ikke fullt så ukjente fortid som lærerstandens skrekk ;-)

 

/ Og enda er det ørten bokser igjen ;-)

* Følg Rotehjerte på Facebook *

Ny vri på barnas favoritter

/ samarbeid

I dag har Christina og jeg vært med på noe utrolig kult. I samarbeid med Salma har vi nemlig vært i Oslo og besøkt den nyåpnede pop-up restauranten Salma Barnemeny!

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Enkle salmaretter godkjent av barn :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Salmaburgere in ze making.

 

Konseptet bak restauranten er å inspirere deg og meg  til å lage deilige, enkle, raske og sunne fiskeretter - som barn faktisk liker!

For barn liker ofte fisk, hvis bare vi voksne vet hvordan vi skal tilberede den. Derfor var vi invitert til selve åpningen av restauranten for å prøvesmake noen enkle retter og se hvor enkelt god mat kan lages. Restauranten på hele 10 ulike retter med 5 ingredienser som lages på kun 15 minutter! Alle rettene er selvfølgelig godkjent av barn, som har vært en av de viktigste forutsetningene :-)

Vi fikk servert en rekke ulike retter og smattet oss blant annet gjennom nachos med salma, salmapizza og salmaburger. Og alt smakte helt fantastisk! Jeg tror kanskje burgeren var favoritten, men jeg klarer faktisk ikke velge. Perfekt balanserte smaker og kjempegodt ned til siste smule.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jasså søta, er du her ofte?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og jeg bare: Jeg kan sjonglere mat. Skal vi være kjærester?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Salmapizza, en skikkelig høydare!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nachos med masse deilige godsaker. Yum!

 

Såpass godt var det faktisk, at jeg ble sittende og tenke: "Vent nå litt... klarer jeg egentlig å få til dette hjemme?". Alle oppskriftene fra restauranten finner man på salma.no/barnemeny og de mener selv at det skal være lett som en plett å lage, så derfor.. Challenge accepted!

Derfor ble det salmapizza til middag her i dag. Laget av pappa. Med 5 ingredienser. Og 15 minutter på klokka.

Og vet du hva? Barna elsket det!! Kanskje ikke så rart, for livrettene til 4-åringen er sushi og pizza, så "sushipizza" kunne liksom ikke slå feil. Og det gjorde det ikke heller. Midt i en munnfull hørte jeg ham faktisk si noe som: "Jeg tror nesten dette er det beste jeg har spist, nesten". Og med det var en ny favorittrett på plass :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

10 av 10!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mine!

 

Ikke at jeg er veldig overrasket egentlig, for Salma er en veldig delikat råvare som er enkel å bruke. Man tenker jo at fisk må kokes og stekes og behandles i det uendelige, men salmalaks av høy kvalitet serveres helst rå og smaker helt nydelig. Men det kan jo være litt vanskelig å komme opp med gode ideer, og derfor passer det bra at oppskriftene på alle de 10 smaksrike rettene fra Salma Barnemeny nå ligger på nettet. Alt du trenger er 5 ingredienser og 15 minutter.

15 minutter! Det kommer veldig godt med når man kommer hjem fra barnehagen og "Ulvetimen" slår inn. Da er det få ting som passer bedre enn å smelle sammen noe raskt, godt og enkelt, så kan barna heller spise som ulver, fremfor å oppføre seg som dem ;-)

Så hvis du er i Oslo denne uken: Stikk innom Salma Barnemeny i Stortingsgaten 4. Restauranten kommer kun til å holde åpent i én uke, så her er det bare å raska på hvis du er klar for nye og spennende smaker til lunsj eller middag.

Hvis du ikke befinner deg i Oslo, men er klar for å diske opp enkle retter som barna nærmest garantert kommer til å like:

--> Klikk og last ned oppskrifter fra Salma Barnemeny

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den beliggenheten, da :-)

 

/ Itadakimasu! ^_^

Christina Brødhue

Ble lovet ferskt brød i dag. Christina har jo skrytt en del i det siste om at dette skal bli den store brødhøsten. Og i dag skulle det bli, og jeg siterer: Supersaftig speltbrød. Hjemmelaget og godt. Saftig og sunt. Mmm, deilig!

Våknet opp til dette...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke bare far i huset som er pittelitt distré eller?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Nå skal det bli godt med frokost! ;-)

* Følg Brødhjerte på Facebook *

Barnas 15 rareste youtube-favoritter

I helgen slo det meg for første gang hvilke syke tv-vaner barna våre har på youtube.

Man tenker jo selvfølgelig at det er helt tilfeldig hva de velger i den alderen, men når de alltid klarer å finne tilbake til de samme syke sakene hver eneste gang, begynner man jo å ane et visst mønster.

Derfor har jeg gått gjennom spillelista og kartlagt barnas 15 rareste youtube-favoritter. Og her er det mye som kan drive et voksent menneske til vanvidd. Heng med! ;-)

 

 

15. Spillvideoer

Om det er Minecraft, Red Ball 4 eller hva det er, barn digger tilsynelatende å se på folk spille dataspill på youtube. Her er en ganske enerverende pappa og sønnen hans som spiller pluttens favorittspill.

 

14. Du e eleeeektrisk!

Kommer jo selvfølgelig ikke unna de gutta her. Herregud, hva er det med disse to tvillingene som går småbarn til å gå bananas? Hva enn det er, det funker. Elektrisk har blitt spilt snart 28 millioner ganger, og jeg er nok ikke den eneste småbarnsforeldren her til lands som kan teksten både opp ned, bak frem, sidelengs og på tvers.

 

13. Masha & Mishka på russisk

Denne er jo en selvskreven favoritt på lista. Alle med småbarn vet at serien med den ekstremt irriterende lille jenta og den særs tålmodige bjørnekompisen hennes, er som kokain for barna. Beviset på det er at de gladelig ser time etter time med serien, gjerne på språk de aldri engang har hørt om. Har for øvrig skrevet om serien tidligere i innlegget: "Hva er det med bjørnen?"

 

12. Danglebær-sangen

Det sier jo seg selv at en sang utelukkende dedikert til rumpeorientert humor vil score høyt hos en 4-åring, og teksten til denne tror jeg gutten i huset lærte seg minst 12 år før han burde.

 

11. Mother Goose Club

Noen har gitt disse barna ulovlige rusmidler og jeg mistenker LSD. Det er ikke pent gjort og burde vært anmeldt, men barna ser ut til å like det, så da får det være greit. Mother Goose Club får selvfølgelig ørten minuspoeng for å lage medleyer som varer i inntil 2 timer, uten at barna i videoene slutter å smile som om de har vunnet 10 millioner kroner. Sier jo seg selv at det er noe suspekt på gang her.

 

10. Tutitu - hallo lykkeland!

Videoene fra TuTiTu minner meg egentlig veldig om da jeg skulle operere kneet for noen år siden og fikk OxyContin før operasjonen. Hele kroppen ble helt nummen og jeg kunne føle fingertuppene mine, men ikke så mye mer. Litt sånn er disse klippene. Hypnotiske og etterlater deg helt tom i hodet. Ser for meg at dette er perfekt å sette på hvis man trenger å døyve følelsene etter å ha blitt angrepet av en hai eller lignende.

 

9. Når Spiderman og Elsa får barn

Man kan jo lure på hva som får helt normale, oppegående mennesker til å lage noe slikt, men det har de altså gjort. Timesvis av det. Kledd seg opp som diverse superhelter og filmet det hjemme. En soleklar ener på terningen fra meg og listens desiderte høyeste poensum på irritasjon. Kvaliteten er lav, underholdningsverdien likeså, men barna sluker det som sukkerspinn.

 

8. Lage plastelina

Hvis jeg sier at plutten har satt på denne et sted mellom 7-8 millioner ganger, tror jeg vi burde være innafor. Han orker selvfølgelig bare se en liten bit, så de første par minuttene av denne, kan jeg på rams ;-) Skal ærlig innrømme at jeg liker denne mer enn mye annet på lista, takket være fin bruk av musikk og det er jo tross alt plastelina. Plastelina kommer alltid til å være moro.

 

7. Lage godteri

Barn elsker å se andre lage godteri. Ikke overraskende. Og til det har man selvfølgelig en hel hærskare av hender til å gjøre jobben. Her er det lett å plutselig kjenne suget etter sjokolade, helt til man innser at noen har klådd noe vakent på absolutt alt godteriet. Da pleier det å gå over. Ikke for barna da ;-)

 

6. Spise godteri

Har du noen gang sett to jenter bli servert en godterislang på 12,5 kilo? Vel, det har jeg. Veldig usikker på hva noen skal med et barns vekt i sukker, men det er nøyaktig sånne ting barna finner på nettet om de får lete litt på egen hånd. Middagen er servert.

 

5. Jeg er en gummibjørn!

Du trodde kanskje, som meg, at "I´m a gummy bear" var et kortlevd fenomen for typ 10 år siden? Nei da, gummibjørnen lever i beste velgående på youtube. Ikke bare det, men sangene om den skjeggete, halvnakne bjørnen finnes selvfølgelig i ørten varianter og språk, og barna liker alle variantene like godt. Selvfølgelig.

 

4. Åpning av kinderegg

Har ikke barn forstått at de kan få sine egne kinderegg? Hvorfor må de på død og liv sitte og se på ekle hender som tafser på sjokolade i time etter time? Jeg vet ikke hva det er med barn og videoer av hender, men de ser ut til å elske dem. Og et er ganske ekkelt. Enda verre når det er hårete mannehender grafser og klår på sjokolade.

 

3. Hode, skulder, kne og tå

Et eller annet sted der ute i landet, sitter personen som er ansvarlig for dette grusomme verket. Misforstå meg rett, barna sluker det rått, men dette KAN jo ikke være bra for hjernen. Denne bamsen hjemsøker i hvert fall meg om nettene og skaper ganske garantert varige mén hos en hel generasjon småttiser.

 

2. Indiske barnesanger

Chu Chu Tv. Hvis ikke navnet alene får det til å gå kaldt nedover ryggen din, kan du ikke ha småbarn i youtube-alder. Chu Chu lager lettgjenkjennelige barnesanger på dårlig engelsk med ganske creepy animasjon og skjærende stemmer. Det er vanskelig å plukke en favoritt blant alt, for videoene er ofte satt sammen av ørten ulike barnesanger i halvannen times medleyer. Halvannen time!

Ingen fare, etter fire-fem minutter blir man så mettet at man løper rett ut i naturen og klemmer et tre, men barna kan tilsynelatende sitte og se på indiske barnesanger i all evighet. Vedlagte video er sett snart 900 millioner ganger. 900 000 000, der altså.

Legger også ved et bilde av teamet som står bak disse videoene, så kan du jo bedømme selv. Jeg sier ingenting altså, bare... Ja. Dette kan jo ikke være bra :-D

(bilde: chuchutv.com)

 

 

1. Flere indiske barnesanger!

Beklager altså, men India stikker av med både gull og sølv i denne konkurransen, for CVS lager akkurat samme type filmer som Chu Chu Tv på andreplass, bare med mye dårligere lydkvalitet, verre animasjoner, dårligere språk og høyere hjernevask-faktor. Legger ved en snutt som til nå er blitt sett over 135 millioner ganger, hvorav mine barn står for rundt 2-3 millioner.

 

/ Jeg er en gummibjørn!

* Følg Youtube-hjerte på Facebook *

Små turer gir stor glede de også

Jeg må bli flinkere til å minne meg selv på at man ikke trenger å reise land og strand rundt for å finne store opplevelser. Man kan også pause en episode av Byggmester Bob for å si at "Hei du, nå går vi ut i skogen og leter etter sopp". Det gjorde vi i dag, og det fungerte.

Bare plutten og jeg og en time eller to å brenne av. På ingenting egentlig, bare gå i skogen og sanke minner. Og sopp, hvis mulig, men aller helst minner og kvalitetstid. Og skogen leverte :-)

 

 

Skal ikke skryte på meg at vi måtte kalle inn helikopter for å få med oss all soppen hjem, men det ble da en fin liten klase med kantareller, og aller viktigst, en kjempefin tur med mye latter og moro. Vi fant pinner som kunne brukes som sverd og med dem kjempet vi oss gjennom kratt og morkne stubber. Plutten lærte også noe nytt i dag, for rett etter at han hadde slått løs på et gammelt tre, snublet han over en trestokk og gikk rett i bakken. Jeg lærte ham at sånt kalles karma. Skogen gir og skogen tar.

Vi tok en liten rast på en stor stein og mumset på litt smågodt. For sånn skal det jo være på en lørdag. Den som finner sopp får finnerlønn. Og en liten pose smågodt for en stor pose sopp, er en bra deal for alle parter.

Så snakket vi litt om døden og fant ut at det kanskje ikke er så farlig, for da får man jo tross alt se hva som foregår der nede i bakken, men at det likevel er godt det er lenge til. Så tok jeg ham på armen og bar ham gjennom det mest ulendte terrenget.

Og så var vi tilbake. Hos mamma og lillesnupp og Byggmester Bob. Skulle bare ut en drøy times tid for å sanke sopp, kvist og minner.

 

 

 

 

 

/ Små turer gir stor glede de også

* Følg Kantarellhjerte på Facebook *

Youtube-hypnosen

Lørdag morgen og vi nyter en lang frokost med god tid. Foran tv-en, i sofaen, med kaffe, rundstykker og hele sulamitten. Men plutselig slutter vi å spise. En lang periode. Alle blir bare sittende i stillhet og måpe mot skjermen som hypnotiserte høner.

4-åringen har koblet opp nettbrettet mot tv-en og spiller av sine youtube-favoritter.

Til slutt bryter Christina ut av transen.

- Hva ER det vi ser på?!

 

 

Da våknet også jeg til igjen. Hva var det som skjedde egentlig?

Det siste jeg husker er at vi satt og så på en episode av Masha og Mishka på russisk, før det plutselig gikk over til å bli videoer av kvinnelige hender som lekte med slim og smeltet sjokolade. Så var det et strekk med særs psykedeliske barnesanger med sterk indisk aksent og hårete armer som lekte med plastelina, før vi var tilbake på slimet. Svampebob dekket i slim.

Og hvor lenge hadde vi sittet sånn? 1 minutt? 10 minutter? 1 time? 1 uke? Jeg har ingen anelse, det glitrende, glinsende slimet hadde meg i en dyp hynose.

Så en vennlig advarsel til alle småbarnsforeldre der ute: Hvis dere skal se på youtube med ungene, pass på å ikke bli hypnotisert. Før du vet ordet av det har du brent av en halv dag på å se på hender som leker med slim ;-)

 

Oj oj, hvordan skal dette ende? Sett av resten av dagen.

 

Must. See. More.

 

Og Teo bare: "Hva er det dere bruker livene deres til?"

 

/ God helg, med eller uten slim ;-)

* Følg Slimhjerte på Facebook *

Det tøffeste en mann kan gjøre

I dag fikk jeg en veldig uventet og utrolig hyggelig melding på facebook. Såpass trivelig faktisk, at jeg blir nødt til å dele den her.

 

Positive Builder worker with pneumatic hammer drill equipment over blue sky

 

For du skjønner, som lakserosa pappablogger er det jo ikke ofte jeg hører fra menn her inne. De få gangene en mann drister seg til å legge igjen en kommentar, er det som oftest for å si noe a la: "Og du kaller deg mann? Hø hø hø, jeg ler av trynet ditt". Du vet, den type ting.

Og derfor var det så veldig uventet å sjekke innom facebook i går kveld og bli møtt med denne trivelige gladsaken:

 

"Leste noen av dine byggeplassinnlegg høyt i spisebrakka på jobb i dag. For en latter fra kara rundt meg på byggeplassen. Herlige innlegg du skriver! Vi begynte å snakke om det å være mann, og ble enige i at det handler ikke om å spise mat med henda eller å tisse stående.. Men å være en god far var det tøffeste en mann kunne gjøre. Fortsett med de herlige historiene dine :-)"

 

Sånt varmer et sittetissende pappahjerte. Det gjør meg kanskje ikke mer macho, men det føles i hvert fall bra å bli akseptert av gutta på byggeplassen, tross at jeg ikke gnager gjennom beinet på koteletten eller spiser hele eplet (stilk og kjerne inkludert). Men helt dott er jeg jo faktisk ikke, la oss ikke glemme at jeg tross alt kan slåss OG bygge en rimelig tøff kasse til alkogave ;-)

Og jeg er selvfølgelig helt 100 % enig med gutta på gølvet: Det viktigste er ikke å ha et håndtrykk som kan knuse bein eller om du kan rape hele nasjonalsangen etter at du har styrtet en øl. Det tøffeste en mann kan gjøre er å være en god far.

Og med det kan jeg så absolutt ta freddan :-)

 

Worker with protective gear with thumbs up

 

/ Gooooood hælj!

Les også: "Bare nesten en av gutta"

* Følg Mannehjerte på Facebook *

Et blondt øyeblikk

Vi sitter i stua og spiser frokost. Klokka tikker av sted og plutselig spretter jeg opp av sofaen:

- Oj dæven, vi må jo sende melding til barnehagen om at barna blir hjemme i dag!

- Eh.. Peter?

- Ja, altså har du gjort det allerede eller skal jeg bare -

- Peter...

- Ja?

- Seriøst? Du har glemt hvorfor barna er hjemme i dag, du?

- Hæ? Nei! Det er jo fordi vi skal på møte og de skal være sammen med mormor og bestefar og-

- Men Peter.... Det er jo planleggingsdag.

- Ja, men... åååh, sånn ja. Søren.

 

Beautiful and pensive young woman thinking. Isolated on white background. Looking up at the sticky note with question mark on her forehead.

 

/ Når hjernen har tatt helg.. ;)

* Følg Blondehjerte på Facebook *

Verdens kjedeligste jobb

Jeg trodde lenge at det var å brette klær, men nå har jeg faktisk oppdaget verdens kjedeligste jobb.

Og det er: Skrape maling av et stakittgjerde.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og jeg bare: Sutrefjes.

 

Gud. Bruttle! Ikke går det fremover, ikke byr det på oppsiktsvekkende resultater, ikke er det gøy underveis, ikke er det noen komfortabel arbeidsstilling, og premien i det fjerne er heller ikke mye å skrive hjem om.

For når man endelig er ferdig, er det ikke som at man har en kliss ny terrasse eller en nypolert bil. Neida, for da har man bare et istykkerflasset gjerde som må vaskes og males og jobbes enda mer med. Hver eneste planke er ganske kjedelig, og som seg hør og bør med stakittgjerder ? det er veldig mange av dem. Så derfor, kjære gjerde ? bu til deg!

Men som en liten gladsak midt oppi det hele, må det nevnes at en kjedelig jobb blir langt triveligere med en god makker. For er man to om jobben, går det ikke bare dobbelt så fort, men det blir også dobbelt så trivelig. Småprat, røverhistorier og et felles prosjekt som begge hater. Plutselig går tiden litt raskere, men ikke mye, for makker eller ikke makker ? skraping av stakittgjerde er grusomt kjedelig okke som ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jag trodde änglarna fanns, bara, bara i himmeleeeeen

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Også så fort som det går! ...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og skrapa bare... "Ja ja. Kult dette da."

 

Men enn hvor kjedelig det måtte være å skrape et gjerde, er det faktisk 100 ganger verre å utsette det. For har man først utsatt det, blir det enda vanskeligere å få seg til å gjøre det senere. Inntil da blir det bare liggende som en brysom kladd på hjernen og spre dårlig samvittighet. Gruff kaller jeg sånt. Ugjorte ting som fyller hjernen med skrap og spenner bein på samvittigheten.

Og jeg hater gruff. Faktisk enda mer enn å skrape gjerder, og det er jo en slags mager trøst og i hvert fall et slags halmstrå å klenge seg til, der man sitter med sylskarp småstein klistret 2 centimeter inn i huden med ryggen bøyd som en knekt banan og pusser på seg senebetennelse og tennisalbue.

Og det gjør det faktisk hakket bedre. Ikke mye, men litt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Christina - mor, blogger, rørlegger.

 

Hva synes du er det aller kjedeligste å gjøre av husarbeid?

 

/ Goodbye gruff, hello stygge planker ;-)

Les også: "The Chair"

* Følg Plankehjerte på Facebook *

Hadde ikke vi en avtale?

Unnskyld meg, lille frøken, men hadde ikke vi to en avtale?

 

 

Skulle ikke du gråte hver gang jeg gikk fra deg? Du vet, rope på pappa, rope på mamma, gråte helhjertet og være utrøstelig lei deg? Hva skjedde med det? Det har bare gått noen få uker siden barnehagestart, men nå rekker jeg ikke lenger å snu meg før du har sluttet å klage og begynt å smile.

Sånn skal det jo ikke være! Du skulle savne meg, du. Det skulle jo være kjipt og vanskelig å gå fra pappa i flere måneder fremover. Jeg vet, det var tøft for meg også, men det ga meg i hvert fall en ørliten bekreftelse på at mamma og pappa tross alt er ganske ålreite. Men i dag kunne du ikke bli kvitt meg fort nok for å begynne å leke. Jeg så det nok på blikket ditt.

Og i går kveld ba du meg om å gå ut av rommet så du kunne få sovne i fred. Selv om jeg prøvde å smiske med min søteste babystemme, kommanderte du meg bare ut av rommet. Ikke lenger sove på pappas arm, men ligge alene i senga som en stor, selvstendig jente. Det er greit nok det altså, men hallo ? tenker du ikke på meg? Hadde ikke vi en avtale om at du ikke skulle vokse opp så fordømt fort?

 

 

/ Mvh skuffet pappa ;-)

Les også: "Noen ganger kommer tårene" (skrevet da lillesnupp var under en uke gammel!)

* Følg Lillesnupphjerte på Facebook *

Tell til 100

Vi sitter på gulvet og leker, pluttisen og jeg. Litt med ditt, litt med datt. Han holder på med en talloppgave da han plutselig spør om jeg vil høre ham telle til 100. Ja, sier jeg, selvfølgelig vil jeg det! Men inni meg er det også en liten stemme som sier at dette kommer til å ta tid. Lang tid. Og stemmen sier at jeg kanskje kan fiske frem mobilen eller gjøre noe annet i det skjulte mens han teller, sånn at tiden får bein å gå på. Jeg mener, veien fra 1 til 100 er ganske traust og lang.

Da først slår det meg: Seriøst, sitter jeg her og vurderer å fiske frem mobilen? Er jeg virkelig så stresset og lite tilstedeværende at jeg seriøst vurderer å scrolle på Facebook mens guttungen stolt viser frem en av sine fremste bragder?

Ikke bare har han lært seg kunsten å telle til 100, men han har også kjempelyst til å vise det frem. Til meg! Og min respons til det er at jeg umiddelbart tenker at jeg ikke har mer tid til sånt enn å låne det et halvt øre?

Jeg kjenner at jeg skammer meg. Skikkelig.

Fordømmer hverdagsstresset som i blant kan være vanskelig å skru av og innser at man også trenger å koble av. Legge fra seg mobilen, nappe ut ringeklokka, slå av tv-en, låse døra og bare være til stede.

For tiden den tikker av sted og plutselig sitter man der uten en eneste bustete småttis til å telle for deg. Kanskje er de på jobb, kanskje er de med venner, kanskje har bare tiden passert. Det er bare mange ganger det er stas å telle til 100, det er bare lenge de er små.

Dessuten er det bare kjedelig å telle til 100 når jeg gjør det. Noe helt annet er det når det blir gjort av en engasjert 4-åring. Som stopper ved hver eneste tier. Som helt fint kan si tjueti fremfor tretti, for så å korrigere seg selv og stolt begynne på´n igjen. Som tenker for hvert eneste tall, som smiler når han bikker nok en tier, stadig mer engasjert etter hvert som han nærmer seg det store tallet på toppen.

Så bare tell du, gutten min. Pappa hører. Tell gjerne til 1000 om du vil. Jeg kan lære deg resten :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/Tjueni tjueti tjueelleve

Les også: "Dagens gullkorn - Så deilig"

* Følg Tellehjerte på Facebook *

Tøffeste gubben på gymmen

Etter et lengre avbrudd fra hard trening er jeg tilbake i storform og går inn i min tredje uke i gorillaburet. I dag trosset jeg småsnufsete sykdom og dårlige unnskyldninger, for å finne frem boksehanskene og vise de andre jyplingene hva vi pappabloggere er laget av.

 

 

For å denge løs på en forsvarsløs pute er ikke bare utrolig tilfredsstillende, men det er også vanvittig bra trening. Dessuten ser man ganske tøff ut der man står. Jeg sørget selvfølgelig for å watte opp musikken på headsettet og sette på mine hissigste, tøffeste låter for å drive ut mine mørkeste krefter og gyve løs.

Og det kunne sikkert gått helt fint det, hadde det ikke vært for et ørlite problem...

 

For først fungerte det som bare juling. Jeg slo og sparket, kastet til og med inn noen albuer og et par knær, og i et lite øyeblikk var det bare hudfargen og sveisen som skilte meg fra Bruce Lee. Jeg følte meg tøff, sint og farlig. Svetten rant som en elv og jeg frådet som en rabiat hund.

Jeg skulle akkurat til å fyre av en høyre hook som ville sendt boksebagen milevis av gårde, da musikken plutselig stoppet og hoppet til neste sang. Og med boksehanskene på, fikk jeg ikke skiftet sang igjen. Da først kom jeg på at jeg hadde mikset musikk for både knallhard kampsport og joviale joggeturer...

Brått forsvant den tøffe masken og ble byttet ut med et pinlig smil, litt som når man skrur på lysene på et utested. Borte var den tøffe slåsskjempen og atter igjen var jeg bare en helt vanlig, godt voksen pappablogger med nystrøket løpeskjorte og treningstights. Gjennomsvett, fæl og plutselig meg sjæl. Ikke Bruce Lee.

For si hva du vil om D.D.E, men det er liksom litt vanskelig å føle seg som en livsfarlig slåsskjempe med stemmen til Bjarne Brøndbo på øret ;-)

 

 

/ Men sangen var fin, da ;-)

Klar for mer tøys om trening? Les: "Mannen som nesten løp seg i hjel"

* Følg Boksehjerte på Facebook *

Alt du trenger er mobilen

Har du tenkt over hvor vanvittig mye vi bruker telefonen til? Sånn var det ikke da jeg var ung, si! ;-)

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg er jo fra den generasjonen som vokste opp da de første mobilene så dagens lys, og den gang var det ingen som egentlig skjønte hva man skulle med den.

Vår første mobiltelefon, var en såkalt "biltelefon". Et stort telefonrør med en tykk, krøllete ledning festet til en massiv kloss som sto plassert i bilen. Se for deg en gammeldags fasttelefon lenket til en koffert på rundt 10 kilo. Ikke akkurat noe å ha i lomma.

 

 

På den tiden fungerte mobilen kun til to ting: Sjekke dekningen (som alltid var på det aller laveste), samt ringe til kompiser for å si:

- Halla, gjett hvor jeg er a! Hjemme? Nei, jeg er i bilen! Er ikke det sjukt? Jeg ri... hæ? Hallo? Nå hørte jeg i... (summetone, samtale brutt)

Senere ble mobilen faktisk mobil, men heller ikke da var det særlig bruk for den. For det første var det altfor dyrt og hva i all verden skulle man med sånt uansett? Alle hadde jo hjemtelefon! Om man på død og liv måtte være tilgjengelig hele tiden, kunne man heller skaffe seg personsøker, for mobiltelefoner var bare jåleri for tullebukker. Dessuten var det sinnssykt harry.

Nå for tiden er det jo littebittegranne annerledes. Det finnes vel snart ikke en person igjen i landet som ikke er i gang med å ta selfies innen de forlater fødestua.

Tenk hvilken vanvittig forandring det har vært på bare 20 år! Den gangen brukte man ikke mobilen til det spøtt, men nå er mobilen nært sagt alt du trenger.

Jeg kunne prøvd å liste opp alt jeg bruker telefonen til i løpet av en dag, men den listen ville blitt veldig lang. Selv tannbørsten min er synket opp mot mobilen, og det sier vel litt.

 

need to use cellphone when wake up

Og de bare: "Halla, skjer a?", "Æh, du veit".

 

Nylig har jeg dessuten kommet over enda en kjempesmart ting jeg kan bruke telefonen til: Mobilbetaling!

Strex er en helt ny tjeneste som lar deg betale for varer og tjenester utelukkende med bruk av mobiltelefonen. Ingen app, kredittkort eller noe som helst - bare mobilen!

Med Strex bruker man enkelt mobilen til å betale for bussbilletter, parkering osv, så slipper man å kløne med egne apper, kredittkortopplysninger osv. Du bruker bare mobilnummeret ditt der Strex er tilgjengelig, så kommer beløpet rett på mobilregningen. Enkelt og greit.

Selv brukte jeg Strex så sent som i dag for å skaffe meg VG+ og sjeldent har jeg kost meg mer med mobilen mens barna lekte og herjet i bakgrunnen. For si hva du vil om å leke på gulvet, men etter en stund er det fint å kunne fiske frem mobilen og få litt pappatid også ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Klar for enda enklere betaling med mobiltelefonen? Prøv selv! Strex funker på alle mobilabonnement fra alle leverandører. Du trenger bare mobilen, så er du klar for å betale bussbilletter og alt mulig rart på null komma svisj. Alt du trenger er mobilen, så ordner det seg. Enkelt og greit :-)

 

 

 

Gjør livet litt lettere --> Klikk her og prøv Strex!

* Sjekk ut Strex på Facebook *

Liten, syk og sykt bortskjemt

I dag fikk vi endelig prikket inn en dag med syke barn. Det var jaggu på tide, for nå begynte jeg helt oppriktig å bli bekymret. Nå har vi nemlig gått tre uker på rad uten en eneste sykedag og sånn skal det jo ikke være når man har et barn som går sitt første år i barnehagen. En hel uke får være mer enn godt nok ;-)

Så da var det egentlig bare en lettelse å våkne opp med snufs og hark på hele gjengen, og sykemelding på alle. Best ut av det kom definitivt plutten, som fikk bli med pappa å levere bilen på service. For hva gjør man når man plutselig har halvannen time å slå i hjel uten noe annet å ta seg til enn å drikke kakao og dra på kafé? Man drikker kakao og drar på kafé.

Og her er vi nå. Cola i glasset, godsaker på tallerkenen og god stemning, litt snufs og hark til tross. Og da det plutselig tikket inn en melding om at bilen var klar for henting, la vi bare vekk telefonen, fylte på glassene og latet som ingenting. Vi er jo tross alt på lunsjpause ;-)

 

 

Når 4-åringen fordeler... ;-)

 

 

/ Hepp hepp!

* Følg Smultringhjerte på Facebook *

En "mann" blant menn

I dag har vært en sånn dag igjen. En dag der jeg får bekreftet at selv om jeg er relativt grovkornet, skjeggete, tøff, sterk og full av kule banneord, så er jeg ikke mye til mann.

 

 

For i dag kom nemlig snekkeren tilbake for å gjøre ferdig terrassen. Og selv om materialer hadde blitt kjøpt inn og alt var i boks, ble Norges mest uhendige håndverker sendt ut for å kjøpe mer. Og livredd for å bli avslørt som det ubrukelige håndverkeremnet jeg er, bare nikket og smilte jeg som en godt trent papegøye da jeg fikk instruksjoner om hva som skulle kjøpes.

22 ganger 173, ja. Impregnert og fine, ikke fulle av kvisthull. Har dem ikke 173, kjører vi 198. To på fire og en halv, eller fire på halvannen og to på én. Og jeg bare:

- Øøøh, ja ja, selvsagt! To på én, got it.

Men da jeg sto der, midt på den enorme trevarehandelen, følte jeg meg fort som en fisk i en ørken. Hva i all verden gjør jeg her og hvor begynner jeg? Og hva heter det egentlig? Trevarebutikk? Plankehandel? Spikerkiosk? Dessuten hadde jeg på meg slip-ons og hvite halvsokker. Ikke en bra start ;-)

I panikken som bredte seg, snappet jeg heftig for å ha noe å gjøre mens jeg gikk rundt og så ut som en and på skøyteisen, uten at det hjalp stort. Noe denne videosnutten kan bekrefte ;-)

 

 

Enden på visa ble heldigvis at vi fikk gjort alt vi skulle og at terrassen nå endelig er ferdig! Og det er selvfølgelig mye takket være at jeg ikke tok i så mye som en skrue hele dagen, haha! Men jeg klarte tross alt å finne og kutte planker helt på egen hånd og det får være mer enn godt nok for én dag.

Jeg våknet tross alt med 37,001 i manflu i dag ;-)

 

/ God bedring, du stolte snekker :-P

Les flere innlegg fra "håndverker-serien":

P.S. Alle snuttene er hentet fra dagens story på Snapchat. Klar for mer fjas? Sjekk ut Pappahjerte på Snæpp :-)

* Følg Snekkerhjerte på Facebook *

Nok en blogger stenger kommentarfeltet

Rett før helgen skrev toppblogger Stina at hun etter 6 år motvillig ser seg nødt til å stenge kommentarfeltet på bloggen. Mange hyggelige kommentarer til tross, all drittslenging og jævelskap folk lirer av seg, spiste seg til slutt gjennom panseret og nå orker hun ikke mer.

Hun er så absolutt ikke den første, for flere av Norges største bloggere har for lengst stengt for kommentarer, deriblant Sophie Elise og Mamma til Michelle.

 

Arrrgh Button on Modern Computer Keyboard. Use Only in Critical Situations.

 

Dette betyr at det må finnes en hel hærskare av frustrerte troll der ute, som vandrer rastløst rundt og leter etter en nytt mål å plage. En person de ønsker å bryte ned med sitt surmaga oppgulp og usaklige kritikk. Bitende kommentarer brygget på misunnelse og mindreverdighetskomplekser, siktet rett mot hjertet. Og selvfølgelig funker det. Når man sitter og gjemmer seg bak et tastatur og langer ut mot en person som bretter ut hele sitt liv i bilder og tekst på nettet, selvfølgelig vil man få en utømmelig kilde til ammunisjon for bitterhetskanonen.

En person som stadig fôrer sine ventende troll med materiale, som opptil flere ganger om dagen bekrefter gang på gang at det er grunn til å hate henne. For hva hun sier, for hvordan hun ser ut og ikke minst for den vanvittige frekkheten til å være seg selv. Pen, vellykket, velformulert og med en hærskare av følgere hun inspirerer og gleder hver eneste dag.

Og der sitter du, ditt bedritne troll, ensom og trist og ingen bryr seg. Kanskje ikke livet gikk helt som planlagt, kanskje kjeder du deg bare, kanskje er du lei av å snakke utelukkende med kattene dine. Eller enda verre, ingen av de overstående.

Kanskje smiler livet, kanskje er alt bare topp, kanskje ser du opp til en av disse bloggerne og følger dem hver eneste dag. Kanskje synes du at hun tar fantastiske bilder, står for fine ting og har gode verdier i livet. Du takler bare ikke suksessen. Misunnelsen spiser deg opp og hver gang du har mulighet, gulper du.

 

Woman angry frustrated annoyed at computer. Problems with hardware, software, internet shopping. Negative human face expressions, emotions, feelings, body language, bad attitude, life perception

 

Kanskje er du bare en anelse misfornøyd med ditt eget liv og tar det ut på andre? Kanskje er du bare uenig, men ikke verken språkmektig eller smart nok til å ordlegge deg skikkelig. Og det er så synd! Den konstruktive dialogen og muligheten for en produktiv dialog, sablet ned ved knærne av trollpakk og idioter.

Hva vet vel jeg hva som fôrer et troll, om det er blindt hat eller misunnelse, men jeg heller mer mot sistnevnte, hvorfor ellers skulle man giddet? Jeg bryr meg fint lite om dansk design og ville derfor heller ikke gått inn på en dansk interiørside og sagt: "Lavpanna drittdansker, dere kaller det der en stol? Kjøss meg i kråsen!"

Justin Bieber har flere ganger måttet stenge sin Instagram-konto på grunn av hatefulle meldinger fra sine fans. Fans! Kan det rett og slett være at trolldom springer ut av kjærlighet som blir sur når den blir manisk?

Nei, jeg tror heller de folka er akkurat som deg og meg. Bare litt tristere. Bare et hint, men nok til at det renner over. Kanskje har de blitt dumpet av kjæresten, kanskje er de litt ensomme eller kanskje de bare ikke takler at andre har noe de ikke har?

 

picture of crazy businesswoman shouting in megaphone

Ja hallooo, jeg er ikke lykkelig, så hvorfor i helvete skal du ha det bra?!

 

Hva vet jeg, men trist er det okke som. Trist at de sterke stemmene hysjes ned av taperne. Ja, for det må det være lov å kalle sånne folk, de som får andre til å stenge kommentarfeltet, stenge for dialog. De som ikke har noe annet å bidra med enn å ødelegge for andre. Tapere.

Og hvis du, mot all formodning, skulle være en sånn som liker å rive ned andre for å bygge deg selv opp: Voks opp a. Hvis du har noe å si, så si det på en skikkelig måte. Hvis ikke: Klapp igjen brødsaksa. Enten du er 16 eller 60, det er aldri for sent å se seg selv i speilet og innse at nå er det vel for faen på tide å bli voksen.

 

/ Voks opp, a.

* Følg Åpent kommentarfelt-hjerte på Facebook *

40 000!!

Endelig er dagen her!!

I dag våknet jeg nemlig opp til det fantastiske tallet jeg har ventet på så utrolig lenge. For endelig har bloggen rundet vanvittige 40 000 følgere på facebook!!

 

 

Og det gjør meg så utrolig stolt og glad at jeg blir helt tullerusk! Tenk deg det - 40 000! Ullevål Stadion tar bare 28 000 på det meste, så da er det enda 12 000 igjen å gå på. Det er faktisk helt ellevilt.

Og med ytterligere 25 000 på Instagram og 11 000 på Snapchat, begynner det plutselig å bli et aldri så lite samfunn av folk. Hah, det var en besnærende tanke. En liten by bestående utelukkende av pappalieberes. Dæven døtte, det er et sted jeg kunne tenkt meg å bo. Da hadde det blitt mye high fives, for å si det sånn :-)

 

Typical landscapes and authentic Catalan cozy streets in cities of Spain.Catalonia.

Velkommen til Pappaville - der livet er godt og ingen koker kolje.

 

Tenk deg det, min egen by med folk. Da hadde det vært lovpålagt taco hver eneste fredag. Og alle katteeiere måtte pukke opp etter katten sin. Og i hvert hus skulle det finnes maskiner som produserte ferdigstekt bacon og iskaffe 24 timer i døgnet. Kokt kolje? Forbudt! Jazz? Forbudt! Millionlønn til alle barnehageansatte og havutsikt for alle. Gratis kino for alle på søndager og melkesjokolade skulle vært like sunt som brokkoli. Må jo være lov å drømme ;-)

Men selv om jeg er utrolig stolt av meg selv i dag, må jeg ta et øyeblikk til å takke deg. For uten deg hadde ikke dette vært mulig. Men takket være deg, kan jeg få gjøre det jeg elsker hver eneste dag. Visste du forresten at jeg er den eneste mannen i Norge som lever av å blogge? Den eneste hanen som har karret seg til en fast plass på topplisten sammen med en hel gjeng med høner.

Og det til tross for at jeg verken er 16, jente eller fylt med reservedeler av plast. Jeg spiller verken på sex, dramatikk, intriger eller annet fjas. Jeg er bare meg sjæl. En ganske uflid kis med poser under øynene og julemat på magen. Og det er tydeligvis godt nok for deg. Og for det takker jeg deg, du vakre, fantastiske leser. Men klart, jeg har jo noe de andre ikke har da. Verdens kuleste små apekatter og et stykk kvinne det er umulig å ikke bli glad i.

 

 

Så ja, takk! Denne fantastiske milepælen skal selvfølgelig feires med bonustaco i kveld, men frem til da skal vi bare leke med barna, tulle med Teo, ta en tur på hytta og nyte søndagen slik søndager nytes best.

 

 

 

/ 40 000 high fives! :-)

Les også: "Morgenstund på fortauskanten"

* Følg Blogghjerte på Facebook *

Når det haster litt med passbilde

Om ikke mange uker reiser vi til Spania for å nyte livet med tærne i sanden, men før vi kommer så langt, er det ørlitegranne tilløp til panikk i leiren.

Før vi reiste sist gang, klarte vi nemlig så vidt å stable på plass et nødpass til plutten i siste liten. Men et sånt er visst bare lov å bruke én gang og derfor skulle vi være ute i gooood tid med å fikse pass til neste tur. Men så kom vi hjem og da hadde vi så god tid, ikke noe å stresse med. Og så var det jo sommer, og så var det barnehagestart, og plutselig er det bare noen få uker igjen!

 

 

Derfor er det rimelig bråhast med å få på plass et nytt pass, men siden jeg er forlovet med et notorisk sparehue, insisterer hun på at vi skal bruke bildene vi har igjen fra sist, fremfor å brenne av 250 flis på nye bilder. Så i to dager har vi endevendt alle roteskuffer og kurver. Vi har ryddet skjenken i stua og snudd hele kjøkkenet på hodet.

Vi har kranglet og lurt og bannet og stressa, men ingen bilder. Til frokost i går lurte 4-åringen på hvorfor halve kjøkkenet lå strødd utover gulvet, og jeg forklarte at vi trenger et bilde av ansiktet hans, sånn at han kan få nytt pass og bli med til Spania. Han slo seg til ro med det, men noterte seg at vi ikke fant det.

Han må også ha fått med seg frustrasjonen i stemmen min over hvor det forbaskede bildet kan ha gjemt seg, for rett etterpå gikk han ut i stua, rotet litt rundt, kom tilbake og stilte seg midt på kjøkkengulvet.

- Kanskje denne kan brukes?

 

 

/ Lykke til i passkontrollen ;-)

* Følg Passhjerte på Facebook *

Mr. Snappy bitch

Å herregud, så snappy man blir uten mat!

I dag skulle jeg nemlig til legen for å ta ei litta blodprøve etter levering i barnehagen. I den anledning måtte jeg faste frem til klokken ti. Helt greit det, tenkte jeg, jeg klarer meg da fint uten mat noen timer.

Oh lord!

Du vet den snickers-reklamen med folk som blir helt diva hvis de blir litt sultne? You´re not you when you´re hungry, eller hva det heter. Vel.. Det stemmer.

I hele dag har jeg gått rundt som en tikkende bombe og ALT har vært feil. Det der er feil, men faen til det da, og hva er det nå da?!?! Innså vel selv hvor ille det var, da jeg sto på kjøkkenet tidligere i dag og Christina ropte på meg fra stua og spurte om jeg kunne ta med to glass biola til ungene, og min første reaksjon var:

- "Aaaargh! Seriøst?! Det var da vakent til mas, men ja vel, GREIT!"

 

Resigned handsome guy hitting the floor

Helle oppi TO glass med melk? Hvorfor straffer du meg, Gud?!

 

Og da lillesnuppa mistet en pastill som ble fast i bilsetet slik at pappa ikke klarte å fiske den ute, ja nei da var vi bare 2-3 sekunder unna dommedag og ragnarok.

Men nå er jeg endelig ferdig hos legen og har fått i meg en liten skive, noen gulrøtter og en stoooor slurk saft, så nå kan fredagen endelig begynne! Og i dag er det intet mindre enn taaaacoooofreeeedaaaag, så da tror jeg vi bare fyrer av en skikkelig high five og sier GOD HELG!

 

 

/ Hilsen brødskive med syltetøy og peanøttsmør gjorde susen gitt ;-)

Heng ut med Pappahjerte på Snapchat og Følg Peanøttsmørhjerte på Facebook

Mannen som nesten løp seg i hjel

Dette er historien om utfordringen som holdt på å ta livet av meg ;-)

 

 

 

I dag skinte solen som en sølvmynt og været minnet veldig om sommer, og derfor føltes det som en god idé med en løpetur. So far, so good.

Jeg var kommet rundt 5 kilometer av gårde, da jeg plutselig kom bak en skoleklasse på tur. De hadde på seg treningstøy, men de fleste bare loffet rundt. Jeg skrudde opp tempoet og suste forbi.

Men akkurat da jeg trodde siste kvise var passert, kom det plutselig en jypling opp på siden. Verdens største smil og to tomler rett til værs. Jeg rev ut øreproppene:

- "Jaha?"

- "Yes!" svarte han og gliste fra øre til øre.

Å jasså ja, så han skal liksom tøffe seg foran klassen og få meg til å se dårlig ut, ey? Not on my watch. Et godt stykke foran oss sto en stor lastebil parkert. Perfekt.

- "Førstemann til lastebilen?" ropte jeg og hevet et øyebryn. Ikke søren om han er klar for det, tenkte jeg.

- "Ja!" kvitterte han og skjøt fart.

Bak ham hørte jeg umiddelbart at resten av klassen brøt ut i spontante heiarop. Hupps!

 

Go go go!

 

I brøkdelen av et millisekund vurderte jeg å bare gi ham gleden, men så våknet jegeren i meg til liv. Jeg hadde allerede 5 kilometer bak meg og var egentlig klar for å legge inn årene, men nå lå jeg plutselig skulder til skulder med en liten rekefis som skulle parkere meg foran alle vennene sine. Ikke faen.

Jeg fyrte av alle motorer og la meg på hjul. 100-150 meter å gjøre det på. Headsettet klamret seg tappert fast i det ene øret, mens den andre enden ble kastet fra side til side som en hengebro i stormkast. Også jeg som var midt i favorittsangen min! Skal jeg virkelig la den bli et sørgelig minne over den gangen jeg ble gruset av et spedbarn på 100-meteren? Aldri!

Tidligere på turen hadde jeg tenkt over noe jeg har hørt en gang: "Tapere fokuserer på vinnere, vinnere fokuserer på å vinne." Det høres bra ut i teorien, men alt jeg klarte å tenke på var min tapre motstander.

Han kan ikke ha vært en dag over 15. Relativt tynn og tilsynelatende ganske veltrent. Dessuten hadde han hele klassen sin bak seg som sto og jublet.

Jeg derimot hadde allerede løpt i snart en halvtime og var gjennomsvett og sliten. Dessuten sleit jeg med min selvdiagnostiserte kneskade. I tillegg var jeg minst dobbelt så gammel og lå helt sikkert et tosifret antall kilo over ham på vektskiva.

Så med andre ord: Han hadde formen, alderen, fysikken og fansen. Men det var én ting han ikke hadde: Et ego som ikke ligner grisen og et veldig tilstedeværende alderskompleks.

For ham var det kanskje moro, men for meg var det blodig alvor og snakk om ære. Skal jeg, voksne mannen, bli passert av den neste generasjon allerede? Skal jeg la denne lille pipestælken ta rattet? Skal jeg akseptere at min tid er over og sende stafettpinnen videre? Nein!

Så jeg ga alt. I 10 herlige sekunder kastet jeg alt jeg hadde av bensin og pinner på bålet og brant kruttet i begge ender. Og det gikk! Med noen meter igjen, feis jeg i fra og etterlot ham i grusen. Jeg kastet hendene til værs og hevdet min rett til tronen. Victory!

Så skal det sies at da det viste seg at det fortsatt var noen meter igjen og min konkurrent brukte min premature feiring på å gjøre et siste rykk, måtte jeg ty til litt ufint spill og skubbing for å dra seieren i land.

Jeg pleier riktignok alltid å si: Det er bedre å tape enn å jukse, men dæven heller, det finnes unntak ;-)

Vi avsluttet det hele med en highfive og god stemning, før jeg løp videre. Og jeg klarte akkurat å forsvinne rundt neste sving, før jeg kollapset ned i krabbetempo. Pusten var langt unna og hadde jeg hatt mobilen, ville jeg ringt etter taxi. Eller ambulanse ;)

Men jeg vant. Jeg vet ikke om han vet at det var en konkurranse, men det var det. Og jeg vant. Gammel og seig og sliten og fæl, men jeg vant. Det er veldig usannsynlig at beina kommer til å klare å bære meg utenfor døra i morgen, men samme kan det være. Jeg vant, og takk gud for det, for jeg er ikke helt klar for kamferdrops og støttestrømper riktig enda ;-)

 

senior cool man dancing

 

/ Peter 1 - Fornuften 0.

* Følg Løpehjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Frokosten

En god frokost gir en knallbra start på dagen, med i dag tok det tydeligvis litt for lang tid...

 

 

For her i huset liker vi å spise store frokoster. Knekkebrød med smør og pålegg, frukt, grønt og noe godt i koppen. Men selv om en god frokost gir en knallbra start på dagen, tar det jo tross alt litt tid å lage og i dag ble 4-åringen tydeligvis lei av å vente. For mens jeg sto på kjøkkenet og kokkelerte, hørte jeg plutselig en skrøpelig stemme rope på meg fra stua:

- "Pappaaaa?"

- "Mjaaa?" svarte jeg.

- "Kjapp deg! Jeg begynner å bli litt død nå, for jeg får ikke noe mat i meg!"

 

 

 

Klar for et gullkorn til? Les: "Dagens gullkorn - Fisketuren"

--> Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat & Følg Frokosthjerte på Facebook

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits