september 2015

På jakt etter skogens gull

Kantarell - skogens gull. Skogbunnens gullkledde dronning. Det er ikke til å stikke under en stol at kantarell er noe av det aller gjeveste man kan finne i de norske skoger, kanskje med unntak av nedgravd ransutbytte, en tam bjørn eller Lars Monsen.

Men etter at jeg flyttet til Vestfold for et par år siden har jeg av en eller annen grunn ikke kommet meg noe særlig ut på jakt. Jeg har rett og slett ikke hatt trua på Larvik som godt jaktterreng. Men siden mitt beste kantarellsted til nå ligger i nærheten av hytta, ca. 25 mil unna, og det har klødd noe veldig i soppfingeren i det siste (æsj), tok jeg et lite rådslagningsmøte med lillesnupp i dag tidlig.

Solen skinner, været er på topp, soppsesongen er her og skogen ligger ikke mer enn to halvhjertede steinkast unna. Dessuten har jeg pappaperm. La gå, vi prøver. Kanskje er det gull å finne?

 

Ååå soppi soppi sopp - hvor eeeer du?

 

Men hvor begynner man? Hvor går man? Hva leter man etter? Jeg prøver bevisst å ikke lese meg opp så altfor mye på kantarellens vandringer, for jeg synes alltid at jo mer man vet, dess mindre oppnår man. Også er det noe helt eget med å skyte gullfuglen mens man vaser rundt i blinde ;-)

På med bæresele, oppi med seg, smoothie i sekken, gode sko på tottelotten - her skal det jaktes!

 

Ikke kantarell, men sopp i hvert fall. Det er et godt tegn ;)

 

Og her kommer et stalltips: Støvler. Det innså jeg etter ganske nøyaktig 5 minutter. Høst = ruskevær = våt skogbunn = ikke spesielt joggesko-vennlig. Nå vet jeg det ;-) #våtesokkær

Men kanskje var det skjebnens måte å geleide meg ut fra de våte sumper opp til litt barere skog? Kanskje var det en slags spirituell inngripen for å vise vei, for ikke lenge etter at jeg hadde staket ut ny kurs...

BLÆM!

 

JADDA!! :-) (P.S. Det ække størrelsen det kommer an på)



We´ve struck gold!

 

Og derfra og ut var det bare en eneste stor triumfferd. Vi løp rundt som sporhunder og fant sopp både her og der. Først sleit jeg litt med å se forskjell på soppen, men så innså jeg fort: Har du først sett en kantarell, så vet du. Den gylne, deilige lille soppetoppen skiller seg fra alt annet og plutselig står den ut på skogbunnen som en gullfugl i en dueflokk.

En liten time senere var vi tilbake på kjøkkenet med en pen liten samling sopp. Alle fikk de lide samme skjebne: Rense, steke, løk, fløte, soya, pepper, brødskive ? farvel. Faaaaantastisk! Og til helgen er det pluttens tur, for nå har pappa fått sopp på tann og jeg gir meg ikke før hele skogen er tom for i år ;-)

Men hvor vi var? Nei, det får ingen vite ;-)

 

Nå snakker vi! :-) (Okei da, størrelsen teller)


Vel vel vel, ser man det. Urmannen som vet å forsørge familien sin det!

 

Takk for at du leverte varene, du deilige skog. Vi sees igjen snart. Veldig snart.

 

/ Hysj hysj, ingen kantareller her ;-)

* Følg Sopphjerte på Facebook *

Glad og trist av gammel pysj

Skulle bare rydde litt i gamle barneklær i dag. Det var ikke så lett som jeg først trodde...

For det føles som i går at jeg sto i butikken og lurte på om størrelse 68 ble litt vakent eller om det var greit å ha noe å vokse inn i. Hun er jo liten, men man må jo tenke på sesongen også. Ikke noe poeng å kjøpe kortermet som passer først i desember. Jeg trodde du kom til å vokse sakte og rolig, men du er som en perfekt temperert bolledeig med doble mengder gjær.

Og vipps så satt man her. Midt på gulvet, omringet av store stabler med klær. Klær som ikke lenger passer.

 

Hælledussen, husker du denne bamsegenseren?

 

Blomsterbukser og piratskjorter, for broren din er ikke noe særlig bedre. Etter en lang periode med litt hvilepause i leddene har plutselig alle langbuksene hans blitt til kortbukser, og livvidden eser som hos en gjest i et bryllup. Og nå har det tårnet seg opp med små kleskolonier både her og der, på tide å ta et røsk.

Men det er noe sørgmodig over å brette ned gamle klær. I hvert fall når man er to, for enten det er mamma eller pappa, én av oss har alltid en historie vi knytter til plagget.

- "Ååååh, husker du denne filtjakka? Det var jo den han hadde på seg det året vi feiret jul på Kolbotn og dro på lekeplassen 1. Juledag."

- "Ja, og hva med denne søte bamsegenseren da? Herregud, er den så liten! Han var jo så utrolig søt i den."

- "Oh looord, bamsedressen, husker du den? Det var jo den plutten hadde på seg på vei hjem fra sykehuset!"

- "Også denne søte lille kjolen da. Brukte hun den egentlig? Hihi, ja det var jo på hytta i sommer det. Tnåååh"

- "Også denne pysjen da! Den hadde jeg helt glemt! Åh, jeg blir helt kvalm jeg.."

 

En sekk med gamle følelser, klar for avreise.

 

Så strømmer minnene på og man blir sittende med en litt ambivalent bi-smak i munnen. Det er kanskje bare gamle klær, men det som om følelsene sitter fast i fibrene. Det er jo fantastisk at barna vokser opp og bli større, og det er utrolig deilig å få ryddet unna gamle filler som tar opp plass, men likevel... kan de ikke ta det bare bittelitt rolig da?

Trenger vi å ha så forferdelig dårlig tid med å bli voksne? Det er ikke noe morsomt å bli voksen uansett. Ingen som lirer av seg hjertesmeltende gullkorn eller spiser blåbæryoghurt med hele ansiktet.

Jeg sier ikke at dere ikke skal vokse opp altså, jeg sier bare...

Ta det litt piano.

 

No time to chill.

 

/ Glad og trist av gammel pysj

* Følg Ryddehjerte på Facebook *

Hvordan skal dette gå?

Hver dag, litt tøffere. Ikke helt der, men stadig modigere.

Det er så fantastisk, så rart og så skremmende å se hvor fort ting fyker av sted. Var det ikke i går jeg hadde deg i armene og så på deg med uforstående øyne?

Du kan ikke ha veid mer enn en pakke salami og jeg kjente deg ikke. Du var bare en klump med trolldeig som sov, gråt og spiste. Nå ser du på meg med lure blikk før du stabber usikkert i vei langs bordet med et smil så stort og stolt at det kunne dekket to hoder. Du har din egen humor, dine preferanser. Du får meg til å smile, får meg til å le. Du peker på vannet når du er tørst og dytter vekk maten når pappa ikke forstår. Du elsker å leke med storebror og dra hunden i halen. Du er i ferd med å bli deg selv.

 

 

Du er snart et år, lille du. Ett år! Det er jo ikke lenge, det er bare én runde med jul, påske, vannmelon og solkrem, høststøvler, bursdag og jul igjen. Men for deg er det hele livet. Og tenk så mye som har skjedd! Det ser jeg først nå, for det er så vanskelig å se fremover i tid med en liten en. Man tralter bare rundt i nå-tidens gleder og bekymringer, klarer ikke å skimte morgendagen. Men så ser man tilbake..

Helt underbevisst er det fortsatt en del av meg som tror jeg må holde hodet ditt oppe fordi nakken din er myk som gelé. Når jeg legger deg ned tenker jeg i blant at du blir liggende der. I hvert fall et sekund eller to. Men det gjør du jo ikke. Aldri. For du har dårlig tid, du. Bare noen uker igjen til bursdagen og da skal du gå på egne ben. Det er ikke sånn at jeg presser deg til det, du presser deg selv.

Du som i går var bare en komisk liten kladd med bollekinn, nå gjør du kvantesprang! Du reiser deg på usikre bein og holder deg til bordkanten mens du smiler. Hver dag, litt tøffere. Ikke helt der, men stadig modigere. Nysgjerrig på livet, du vil opp og frem - nå! Og det er så fantastisk å se.

Om du går til denne bursdagen eller den neste er det samme for meg, bare jeg får se det herlige lille smilet ditt hver eneste dag :-)

 

 

/ Go go girl power :)

* Følg Ferskenhjerte på Facebook*

Mmmmumsete høstkos på 1-2-3

Det er høst - hjemmekosens høytid, og det må selvfølgelig nytes til fulle. Enda er høsten så vidt i gang, men det er absolutt ingen grunn til å vente med kosen, så i kveld har vi laget en av høstens store slagere: Ovnsbakte epler med krem!

 

 

Dette er det perfekte tilbehøret til en tv-kveld i sofaen med ullpledd og hva som helst annet enn barne-tv på boksen. Før jeg fikk barn var jeg alltid veldig selektiv på hva jeg så på tv, men i disse dager tar jeg alt som ikke inneholder Fantorangen, Dora eller andre syngende bamser. Før ville jeg kjempet med nebb og klør mot å se Jakten på Kjærligheten, men nå er jeg fornøyd bare jeg får ligge i fred en halvtimes tid og mumse bakte epler med krem.

Enkelt er det også! Nå er jo ikke dette en typisk oppskriftsblogg, men når man kan lage noe digg og mumsete på 1-2-3, ja da er det verdt en rask gjennomgang.

 

Kortreiste, sjælplukka, norske høstepler - mums!

 

Men husk å ta ut kjernen ;-)

 

Oppskriften er improvisert og kan vel egentlig inneholde hva som helst, så lenge du har epler. Her er hvordan vi lager dem:

Ovnsbakte epler à la Mumsehjerte

4 epler

En neve mandler

En neve rosiner

Kanel

Et par klatter smør

Fløte

Stevia

Vaniljepulver

 

Slik gjør du:

  1. Sett ovnen på 180 grader.

  2. Hul ut eplene med en sånn eplekjernefjerner. Har du ikke en sånn kan du gå på med kniv også. Profftips: Kjernen kommer ut som en lang kolbe. Kutt av en bit av bunnen og bruk den som propp i bunnen av eplet, så renner ikke alt fyllet ut igjen.

  3. Sett de kjerneløse eplene i en ildfast form.

  4. Hakk opp mandler, bland med rosin og et dryss kanel og hell blandingen ned i eplene. Fyll nesten helt til toppen.

  5. Stapp en god klatt smør i toppen av hver eple, som et lokk over rosin/kanel/eple-blandingen.

  6. Profftips: Hvis det er igjen litt av fyllet, gnikk litt smør langs topplokket av eplet og dryss deretter gjenværende blanding over eplene, slik at det setter seg fast litt ekstra fyll her og der. Ekstra mumsete ;-)

  7. Et lite kaneldryss nå, så er du i mål.

  8. Inn i ovnen i 20-25 minutter.

  9. Når eplene er ferdig skal de være bakt, men ikke overkokt og kollapset. Hvordan vet du at de er ferdig? Det vet du ikke, men ta det på øyemål. Skallet skal ha sprukket opp, men om du titter inn i ovnen og ser en stør grøt av kaos ? da har det gått for langt. Det skal så vidt piple ut litt saft fra gjennom skallet ? oh lord, da snakker vi epletid!

  10. Pisk krem av kremfløte, et liiiite dryss vaniljepulver (ev. vaniljeessens) og et liiiite dryss stevia, typ en knivsegg.

  11. Sett eple på tallerken, klask på krem, ta på joggebukse, deis ned i sofaen, skru på tv-en og nyt høsten :-)

 

Ferdig preppet, klare for en tur i solarium :-)

 

/ Værsågod ;-)

* Følg Eplehjerte på Facebook *

Hvilken norsk blogger er du?

Diva eller medmenneske - hvem er jeg egentlig?

Kom over testen "Hvilken norsk blogger er du?" på facebook i går og ble selvfølgelig umiddelbart nysgjerrig. Hvilken norsk blogger er jeg?

 

 

Hadde ikke regnet med at jeg selv skulle dukke opp som et alternativ og riktignok, etter flere besvarte spørsmål og en dypere analyse kom testen frem til følgende:

Du er: Kristin Gjelsvik aka Styleconnection!

Du er ærlig, direkte og åpenhjertig. Du tør å si det du mener og stå for det du tror på. Du bryr deg om mote og sminke, men er ikke overfladisk. Du er opptatt av å kjempe for likestilling og for at alle kvinner skal føle seg komfortabel i egen kropp!

styleconnection.blogg.no

 

Haha! Nei dæven. Lite visste jeg at bak dette litt slitte, mannlige ytre, gjemmer det seg en brautende bergenser med sans for fashion og farger. Ja ja, helt greit det, Kristin er cool som katten, meeeen det fikk meg til å lure: Hvis hun tar testen... får hun opp meg da? I så fall vet jeg ikke hvem som blir mest overrasket ;-)

Skulle likt å sett ansiktet hennes når dommen ble klar...

Du er: Pappahjerte!

Du er rufsete, myk og gubbete. Du snakker veldig (strek under veldig) mye om barna dine og fint lite annet. Du bryr deg mest om varme bad og bleiepriser. Du er opptatt av å kjempe for lovpålagt tacofredag og for at alle skal føle seg komfortabel i joggebukse.

 

 

/ Hvilken norsk blogger er du?

* Følg Kristinhjerte på Facebook *

Godt skodd for høsten

Høstsesongen kan være en klesmessing utfordring, men å være godt skodd for høsten er heldigvis enkelt.

/ sponset innlegg

"Jeg tror vi er ved toppen" #badumtss

 

Jeg gruer meg alltid litt til høsten, men når den først kommer er den alltid så fin. Overraskende fin faktisk. Kanskje finere enn sommeren, for det er noe antiklimaks over den sommeren. Man går og forventer godt vær hele tiden og blir sur og grinete hvis det blir dårlig vær. Og er det først godt vær blir man alltid tvunget ut i badeshorts og sandaler, mens man kanskje heller ville ligget inne og mumset bamsemums.

Men om høsten er det motsatt! For om høsten setter man så utrolig pris på godt vær og hver eneste solstråle tas i mot med trampeklapp. Det er noe utrolig forfriskende over å gå morgenturer i gnistrende godt vær med et lite kuldedrag i luften og et skjerf om halsen. Når solen varmer i kinnene mens vinden flørter friskt med håret, da nytes naturen best. I tillegg går man kakaokoppens halvår i møte, og det er aldri feil. Ved i peisen, høstepleslang, kakao i koppen og et pledd i sofaen - hello høstmys!

 

Næmmen hei du, fremtidige eplekake :)

 

Men høst er høst tross alt og viser seg i blant fra sin kjipeste side, slik som når det blåser sidelengs og innland blir til innsjø. For selv om det er lunt og deilig nå er det ingen hemmelighet at milde sensommerdager fort blir til sure høstmorgener og kalde vinterdager. Da er det viktig å være godt skodd, spesielt for barna, for varme og vanntette overgangssko er viktig for små føtter som leker ute i all slags vær.

På høstdager med vekslende vær har vi funnet ut at det er helt knall med såkalte overgangssko, altså sko som passer perfekt for høsten og overgangen til vinter. Med en overgangssko får barnet en sko som både dekker høstens lekenhet og vinterens kravstorhet. Og det kan komme godt med, for er det én ting som er sikkert med høsten, så er det at man aldri vet hva slags vær man har i vente ;-)

Eurosko har mange knallfine overgangssko for høsten, slik som denne fritidsskoen fra Ponny:

 

Ponny Sympatex fritidssko

 

Dette er en sporty fritidssko med Sympatex, en tynn og vanntett membran som holder aktive barneføtter tørre samtidig som de får puste. Skoen føles lett og stabil, samtidig som at den er varm og god. En perfekt sko for å ta små tasseladder fra sensommer til vinter :-)

 

Kan også benyttes som eplefotballstøvler ;-)

 

Stalltips: Husk å kjøpe med impregneringsspray og gi skoene en skikkelig dusj før barna tar dem i bruk, så holder skoene seg lenger og får de beste forutsetninger for å beskytte tottelottene fra fukt og kulde.

 

Aaaah, digg med en skikkelig dusj!

 

Og vipps var skoene ferdig impregnert og klare for fuktig gress og høstrabalder :)

 

Og bare sånn apropos: Har man kjempesmå tottelotter i familien som er i ferd med å lære seg å gå og gjerne skulle prøvd å vakle seg frem utendørs for aller første gang, så har Eurosko passende sko til dette også :-)

 

 

Eurosko har selvfølgelig alt man trenger til frosne vinterføtter også, men akkurat nå er det høsten som står for tur, så enten du leter etter den perfekte overgangsskoen, varme thermostøvler eller skotøy til mor, far, søster eller bror:

--> Finn sko til hele familien hos Eurosko!

 

/ God høst!

Les mer på Eurosko.no

Hørt på toget

Noen ganger hører man ting som kan få ørene til å krympe...

Slik som da jeg satt på toget med pluttisen på vei til Oslo forrige helg. Ikke langt unna oss satt et godt voksent fire-spann, utvilsomt på vei til ferie utenlands. Estimert alder: 70-ish. Stemningen var på topp, latteren sto i taket og jaggu så jeg også et par snapsglass bli tømt underveis på ferden.

Og det var greit, alt var fint, flott og topp, men så plutselig hører jeg fra den ene tuppa, overraskende høyt, helt uten blygsel og med et klart hint av snaps i stemmen:

- "Jeg har shavet meg, dratt på strømper og tatt blodfortynnende, så her skal det nok bli fest ja!"

 

Det kan jo ha vært snakk om blodpropp og det kan jo ha vært beina som var blitt barbert, men en halvtimes tid der sleit jeg veldig med hudfargen i ansiktet.

Kjeven er fortsatt ute av ledd da.

 

/ God ferie ;-)

* Følg Blodfortynnendehjerte på Facebook *

Taktisk frisørtime

Damer er noen slue svin, men denne gangen har jeg avslørt deg, lille rev!

 

 

Høsten har kommet til Larvik og i den anledning har vi fått levert halvannen favn ved for fyring og glede utover vinteren.

Og når man bor på landet har man selvfølgelig en vedkis som leverer ved rett fra traktoren, rett på gårdsplassen. Og plutselig står man der med en helsikes jobb foran seg.

For jeg vet ikke om du vet hvor mye halvannen favn med ved er? Det er dritmye. Ca. 60 sånne 60-literssekker man kjøper på bensinstasjon. Ganske nøyaktig så mye:

 



Vi har lenge visst av ved var på vei, vi bestilte den for flere måneder siden. Vi har ventet på godt vær og endelig fikk vi avtalt levering i går. Da hadde vi resten av helgen på oss til å jobbe, værmeldingene var perfekte, alt så bra ut.

Men så da... plutselig. Hupps, nei jøss, hvem er det som helt sånn tilfeldigvis har bestilt seg time hos frisøren midt på lørdags formiddag, mon tro? Sånn helt tilfeldigvis akkurat den dagen veden skulle bæres inn...!

Men "heldigvis" hadde frua tenkt på alt, slik at familien kunne ta barna de 3 timene... TRE timene (180 minuttene) det tok å få klipt seg. Jeg har vært hos frisøren før og jeg vet at det kan ta tid, på det meste opp mot en hel halvtime hvis jeg skulle være så uheldig å sovne i den shampostolen, men tre timer? Midt i den beste vedbæringstiden? Selv ikke jeg er så dum at jeg går på den der.

"Eneste ledige timen hun hadde på flere uker", du liksom. Kjøss mæ.

Og det verste av alt vettu, kvinner er så sneaky at de har tenkt på alt. For hun må jo ha visst at jeg kom til å få snusen i dette, men hva hjelper det meg? Jeg kan jo ikke slå tilbake med samme mynt i morgen, for det er ingenting som er åpent på en søndag! Eller jo, Plantasjen, men ikke søtten om jeg løper hennes ærender der i tillegg. Det var sikkert en del av planen det også ;-)

Men det er greit, jeg bærer inn veden jeg. Skal til og med stable alt på plass og få det så fint.

Bare vit at dette lukter hevnaksjon.

Hvem vet.. det kan jo være at bilen trenger bensin i morgen. Og at jeg må reise sånn akkurat når vi skal starte på middagen, og jeg må ha med noen poser til UFF, så det ikke blir plass til barna. Og etter noen minutter kanskje jeg hører noe på radio og må ringe hjem for å fortelle nyheten:

- "Hei, det er meg. Du, jeg hørte på radioen at det er sånn supertilbud på bensin nå, så jeg må bare kjøre til den bensinstasjonen og fylle der. Den ligger riktignok i Grimstad, men sånn kan det gå. Oj, hører deg visst litt dårlig her nå. Tunnel. Oj. Shit. Ha det!"

Men jeg skal ikke til noe Grimstad vettu. Jeg bare bare sitte på nærmeste bensinstasjon og spise grillpølser i tre timer før jeg kommer hjem og later som ingenting.

Så får vi se hvem som er idioten da!

 

 

... innser allerede nå at det er meg. Æsj, jeg kan ikke vinne.

Kvinner er som Magnus Carlsen, ligger alltid et par trekk foran.

 

/ Her skarre bæres!

* Følg Vedhjerte på Facebook *

Tacofest og snapchatparty

Lurer du på hvordan tacofredag ser ut i de tusen hjem? Bli med da vel!

 

 

Hver fredag er tacofredag og hver tacofredag går snapchaten min bananas med folk som sender meg snaps fra tacolaug over hele landet. Jeg er litt usikker på når det skjedde, men jeg tror kanskje jeg har blitt tacobevegelsens talsmann, og det er helt greit for meg, for taco er som alle vet selve essensen i livet.

Vann? Tamt. Luft? Oppskrytt. Tyngdekraften? Pøh. Hjulet? Kunne funnet på noe bedre sjæl. Taco? Aha, nå snakker vi!

Det er ikke bare artig å se hvordan Norges nasjonalrett fyller landet med glede og prikker inn helgeformen akkurat i tide til gullrekka, men også å se hvor forskjellig en tacofest kan se ut fra heim til heim. Kort fortalt: Så. Mye. Rart! Noen kjører tradisjonelt opplegg med hele kjernefamilien rundt et pent dekket bord, mens andre ligger på sofaen i bare undertøyet og kjører taco for én med magen som bord. Noen bruker fisk i lefsa, andre kjører vin i stooore glass. Ingen tacofester er like, men alle er like awesome ;-)

Så da jeg forrige fredag oppfordret min herlig merkverdige skare med tacofrelste snappefølgere å sende meg bilder av deres tacofest, så kan man trygt si at responsen ikke lot vente på seg. Mobilen gikk både glovarm og tom for batteri lenge før Thomas og Harald ;-)

Og nå som det jaggu meg har blitt tacofredag igjen, ønsker jeg å dele noen av høydepunktene fra sist fredag og ta dere med inn i de tusen stuer for å se hvordan folk der ute feirer tacofredag ;-)

 

 

 

 

 

 

 

Ain´t no party like a tacoparty!

Tusen takk til alle som sendte bilder. Håper det gikk greit at jeg brukte det på bloggen, jeg sa jo at det kunne skje ;-)

Hvis ikke, send klagemail til: kim_yong-un@nordkorea.com

 

/ Gooood tacofreddan!

* Følg Tacohjerte på Facebook *

Endelig noe nytt på bleiefronten!

Du vet du er småbarnsfattern når du blir supergiret over innovasjoner på bleiefronten ;-)

/sponset innlegg

 

Er det ikke herlig ironisk hvordan en mann kan gå fra å tenke at han aldri i livet skal skifte en bleie, til å bli han fyren som oppspilt klapper i hendene og sier "Uuuuh!" når det dukker opp en ny bleie på markedet? For det har skjedd nå!

Etter mange år uten noe nytt og revolusjonerende på bleiefronten, har Libero endelig tatt ansvar og lansert sin største bleieinnovasjon på over 20 år!

Libero Touch heter nyheten og vi har vært tidlig på´n for å prøve. Libero lover at bleien skal være supermyk, behagelig, holde høy kvalitet og ha en skreddersydd passform. Vi får se da.. Kjør test!

 

 

Bleien har blitt testet og utviklet over flere år ved Liberos innovasjonssenter i Gøteborg, og resultatet er en bleie som tar bleiekomfort til nye høyder. Bleien er utviklet i et helt nytt materiale som er mykt som bomull. og det første man legger merke til er hvor utrolig myk bleien er. Den føles betydelig mykere enn noen bleie jeg noensinne har kjent på og hadde de laget en jakke eller dyne av dette stoffet hadde jeg stått først i køen ;-)

 

 

Det andre man legger merke til er passformen. Libero Touch er utviklet i tett dialog med småbarnsforeldre og skreddersydd for perfekt passform. Jeg klarte faktisk å kjøpe bleien i feil størrelse, men selv om den er en størrelse for liten sitter den fortsatt som støpt. Jeg liker spesielt hvordan den ikke føles trang verken rundt midjen, hofta eller beina. Libero tuller visst ikke når de sier at de har jobbet med skreddersydd passform :-)

Bleien kommer dessuten med en smart fuktighetsindikator som viser når det er på tide å skifte bleie. Smart!

 

Når den gule linjen lyser opp er det på tide å skifte.

 

Resultatet? Vi er knallfornøyd!

Libero Touch er en knallfin, supermyk og skreddersydd bleie som absolutt må prøves! Og som en bonus, hvis barnet plutselig skulle vokse seg ut av bleiestørrelsen og man blir sittende igjen med et par bleier til overs, er den så myk og god at den alltids kan brukes som noe annet. For eksempel pute.

 

 

Hopp i tidsmaskinen - Bleier før vs nå!

Libero har laget bleier i over 50 år, og i anledning lanseringen av nye Libero Touch, har de laget en veldig artig nettside som viser hvordan ting forandrer seg med tiden. Legg inn ditt eget og babyens navn og fødselsår, så får du en morsom sammenligning av hvordan ting så ut før vs nå. Selv er jeg fra 1981 og man kan vel trygt si at det er en del som har endret seg siden da ;-)

--> Prøv tidsmaskinen nå!

 

/ Nå skarre skiftes!

Les mer om Libero Touch

Kjære frustrerte babyfar

Jeg vet hva du tenker og jeg vet hvordan du har det.

Jeg vet. Jeg har vært der selv.

Tiden med en liten baby i hus kan være tøffere enn man egentlig vil innrømme. Noen kvelder, når gråten virker ustanselig og posene under øynene dine veier mer enn hodet, kan det være vanskelig å se lyset i enden av tunnelen. Da er det lett å drømme seg bort til en øde øy med innbyggertall: deg.

 

 

Men fatt mot, broder, din tid vil komme. For en vakker dag venter det deg en opplevelse lik den jeg hadde i dag. Du må kanskje vente en liten stund, men hold ut, for det kommer en dag da den lille babyen som nå ligger og hyler og skriker utrøstelig i armene dine, kommer tuslende bort til deg, drar deg i buksebeinet, ser på deg med store øyne og med sin søteste stemme spør:

- "Pappa, kan vi dra og kjøpe drone?"

Bare kjenn på den følelsen og vit at den kommer.

Da er det plutselig helt greit igjen ;-)

 

 

/ 1 av hver drone du har, takk!

* Følg Dronehjerte på Facebook *

Er det på tide å flytte?

Vi har lenge vurdert å flytte på oss, men vil det egentlig hjelpe? Her en kveld sa frua noe så søtt at jeg rett og slett bare må dele det :-)

 

 

I det siste har vi nemlig lurt litt på om vi skulle vurdert å flytte. Jeg vet ikke helt hva det er, for vi trives kjempegodt. Huset vårt er helt supert, vi har god plass, vi har garasje, vi har hage og veranda.

Men noe er det. Kanskje skyldes kriblingen i flyttefoten bare stress. At det med to aktive blogger, to aktive barn og alt som hører med, har blitt litt mye kok her hjemme den siste tiden.

Eller kanskje det bare skyldes at jeg har litt nomadeblod i kroppen. Og når jeg kjenner et behov for å sette alle eiendelene mine i bananbokser, er tiden ofte moden for forandring ;-)

Så spørsmålet er vel i bunn og grunn om det er stedet eller stresset man ønsker å flytte fra.

Men så en kveld fikk jeg plutselig en rar tanke. Det var sikkert ikke noe, men like fullt ønsket jeg å lufte det for frua. Så da vi nok en gang var innpå flyttepraten her i går kveld, kastet jeg det ut, midt under smøringen av et knekkebrød med brunost:

- "Angående flytting og sånn: Tenk om det faktisk er vi som er problemet? Tenk om vi egentlig har problemer som stikker så dypt at vi ikke merker det selv? Har du tenkt på det, du? Tenk om vi flytter og så går det knallbra en stund, men så etter typ 2-3 år er boden full og vi kjenner at det kribler i flyttefoten igjen"

Da så hun bare på meg med et søtt lite smil og ga et herlig svar. Enkelt og kjærlig, på en naiv og elskverdig måte, som bare en person uten dypere bekymringer kan svare:

- "Ja, i så fall får vi vel bare flytte fra hus til hus resten av livet da."

<3

 

 

/ Flytting eller ei - jeg har funnet min tjej <3

* Følg Gubben til på Facebook *

Hemmeligheten bak en lykkelig barndom

I kveld kom jeg over noen kloke ord som på en fin måte setter ord på noe som er så utrolig lett å glemme.

For tiden er jeg nemlig helt hektet på en dokumentarserie som heter "Chef´s table", der man følger ulike kokker i verdensklasse og får høre deres livshistorie. I kveldens episode var det noen ord fra australske Ben Shewry som fikk meg til å stoppe opp og tenke.

- "Jeg satte ikke pris på barndommen før jeg begynte å oppdra mine egne barn og innså hvor vanskelig det er og hvor flinke foreldrene mine var".

Og det er ord for ord nøyaktig det jeg føler.

Jeg har jo alltid bare tatt barndommen for gitt. Alle de fantastiske tingene jeg fikk se og oppleve uten å noensinne sjekke rulleteksten.

Jeg tenkte jo aldri over at det sto to stykker og dro i tauene. Alle kjøreturene til og fra trening, alt skittentøyet som helt magisk dukket opp rent og brettet i klesskapet, alle middagene, det rene gulvet, det nyklipte gresset. Veggene som malte seg selv, gavene som bare dukket opp hver jul - det gikk jo bare automatisk det der. Jeg så aldri hvor mye de jobbet og slet. Jeg tenkte jo aldri over det.

Inntil jeg ble fattern selv.

Det er først nå jeg har innsett hvor utrolig glad jeg er for at foreldrene mine gjorde alt det der for meg i en tid da jeg ikke selv visste å sette pris på det. Men nå ser jeg jo alt arbeidet som ligger bak en lykkelig familie. Prosjektledelsen rundt det å drive en familie. All organiseringen, hodebryet, jobben, logistikken, slitet og strevet. Timene på kjøkkenet, støvsugervalsen, klesbrettingen og alt det andre som skal til for å få ting til å gå på skinner.

En lykkelig barndom kommer ikke rekende på ei fjøl. Det er noen som står gjemt bak scenen og jobber hardt for den lykken. Hver eneste dag.

Og til tider er det et slit. Det er en konstant pågående affære, uten en eneste fridag. Men så er det jo heller ingenting annet som betyr mer. Ingenting annet som gir mer mening. For ingenting er mer givende enn tanken på at de har det bra, og at de en vakker dag vil se tilbake på sin egen barndom og være takknemlig for alt vi har gjort for dem og tenke at de også vil gjøre det samme for sine barn igjen.

For man ønsker jo det beste for sine barn, og en god oppvekst og en lykkelig barndom er det absolutt beste man kan gi dem.

 

<3

 

/ Lykkelig på jobb for mine barn :-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Dusten i gjengen

Hvorfor må det alltid være én? Du vet, han ene dusten som ødelegger stemningen for alle andre. Hvorfor kan han ikke bare oppføre seg og slutte å lage så dårlig stemning? Som foreldre er det så irriterende å sitte på sidelinjen og se hvor mye det plager sønnen min. Jeg har liksom bare lyst til å gripe inn og si:

- "Hei du, skjerp deg a, din dust! Nå leker alle andre sammen her og alt går så bra, så hvorfor kan ikke du bare oppføre deg som alle andre? Tror du at du er så fordømt spesiell, hæ? Kjøttløk ass."

Men man kan jo ikke gjøre det heller. Man må bare prøve så godt man kan å lære opp barna til at visse ting bare er litt urettferdig og tar litt lengre tid.

Ja, jeg vet lille kompis, du har lært deg alle de andre bokstavene, du kan prate i setninger, du kan regne, du kan telle, du kan alfabetet, men like fullt: Han siste kjipe er en hard nøtt å knekke.

Så, bokstaven R, hvis du leser dette: Kan du ikke være litt gem? Nå har alle de andre bokstavene latt seg lære og uttale, hvorfor kan ikke du bare bli med i leken? Hvorfor må du være så vanskelig hele tiden? Jeg spør ikke på vegne av meg selv, men for en hel nasjon av frustrerte 3-åringer. Kan vi ikke bare bli venner? Du skal vite at du er velkommen når du er klar, men akkurat nå.. akkurat nå synes jeg du er litt dust ;-)

 

Why you no behave?!

 

/Ærrrrrrrr!

* Følg Pratehjerte på Facebook *

Mindre stress, mer kjøkkenkos

Slik gir du tidsklemma et velfortjent tupp i ræva og få mer tid til kjøkkenkos :-)

/ sponset innlegg

Hele familien i arbeid :-)

 

For noen uker siden skrev jeg et innlegg om at vi hadde prøvd Adams Matkasse. Nå har det gått noen uker til og jeg må bare si at jeg rett og slett elsker det! Jeg har for lengst satt opp bestillinger til langt over nyttår og nå gleder jeg meg til å prøve hele sortimentet av ulike matkasser.

Så langt har vi bare "safet" med Barnekassen, der maten er spesialtilpasset barnefamilier, men Adam kan også by på: Originalkassen, Ekspresskassen, Fri-for-kassen og den kliss nye Sunn & Lett-kassen.

Matkassen kommer levert på døra hver eneste mandag og det er alltid like spennende å åpne boksen for å se hva som ligger på lur. Til nå har vi spist som konger stort sett hver eneste dag og kommet over flere nye favoritter, slik som "Barnas beste brokkoli- og skinkegrateng" som sto til en sekser på terningen fra samtlige. Du vet det er bra når selv en kresen 3-åring gofler innpå ;-)

 

Sulten much?

 

Barnas beste brokkoli- og skinkegrateng :)

 

Men gode råvarer, deilige smaker og lekre retter er faktisk ikke det jeg har tenkt til å prate om i dag, for noe av det jeg liker aller best ved Adams Matkasse er all tiden jeg sparer på å ikke måtte gjøre ting jeg hater. For som småbarnsforeldre føles det som at man alltid henger minst en time på etterskudd, så å kunne kutte ut et par tidkrevende og dørgende kjedelige arbeidsoppgaver er som musikk i mine ører.

Så her skal du få fem gode grunner til å elske Adam, utelukkende basert på tidsbesparelse:

 

1. Spar tid på å finne matretter

Det høres så spennende ut å sette av tid til å lete gjennom kokebøker og nettsider i jakt på nye oppskrifter, men hvor ofte gjør man egentlig det? Jeg klarer i hvert fall aldri å sette av tid til det, og ender heller opp med den samme gamme tralten. Tacofredagen er jo bænkers, men bortsett fra det er det glissent.

Da er det jo fint at Adam og hans magiske alver kan gjøre jobben for deg og sette opp en ukesmeny spesialtilpasset dine ønsker og behov.

 

2. Spar tid på å skrive handlelister

På min liste over "Topp 10 kjedelige arbeidsoppgaver" går denne inn på en klokkeklar førsteplass. Og det er foran sterke kandidater som "brette tøy" og "rive ost". Jeg utstår det bare ikke, og bare tanken på at Adam tar hånd om dette for meg gir meg frysninger av glede.

 

3. Spar tid på å handle

Å handle er vel ok, så lenge man skal ha litt smått og pill. Å fylle kurven med ukeshandelen og måtte ha hjelp for å klare å dra den med seg gjennom butikken er noe veldig annet. Jeg vil heller løpe naken opp Karl Johan i en borat-bikini. Så når mandagen kommer og Adams Matkasse plutselig ringer på døra, må jeg gjøre alt jeg kan for å ikke omfavne leveringsmannen og susse ham på kinnet.

 

4. Spar tid på smarte oppskrifter

Sammen med maten leveres et nett lite oppskriftshefte med all informasjon man trenger og hvordan man komponerer dagens rett på 1-2-3. Middag lages jo gjerne med minst ett eller to barn hengende rundt beinet og da er det perfekt og tidseffektivt å bare kunne koble ut hjernen og jobbe systematisk med oppskriften som en robot. Domo arigato, Mr. Roboto.

 

5. Spar tid på skreddersydde matkasser

Adams Matkasse leverer en rekke ulike matkasser, alt ettersom hva man ønsker. For tiden kjører vi Barnekassen, som overraskende nok har vist seg å spare oss tid på at maten faller i smak på første forsøk og ikke blir sendt tilbake med krav om noe nytt, fordi fattern har bommet på saltmengden eller hatt for mye chili i maten. Igjen ;-)

Det er også enkelt å bytte matkasse og justere valget av mat etter hva slags uke man har i vente. Mye å gjøre på jobben? Gå for Ekspresskassen. Litt rolig uke med litt bedre tid? Gå for Originalkassen. Blitt litt mye kake på jobb? Prøv Sunn & Lett-kassen ;-)

 

Legg disse fem argumentene sammen og hva får du?

Mindre tid til stress og mas, mer tid til kjøkkenkos med familien :-)

 

Ble det av den derre gratengen a? Påfyll?

 


A mor i full sving med kniver og oppskriftshefte. Resultatet? (se neste bilde)

 


Yum!

 

Adams Matkasse gir deg utsøkt, variert og spennende mat levert rett på døra med et smil. Det er ingen bindingstid og man kan enkelt bytte matkasse eller pause abonnementet. Gjør hverdagen lettere, mindre stressende og mer smakfull - prøv Adams Matkasse :-)

 

TILBUD: 25 % rabatt OG gratis fruktkasse!

Akkurat nå får du 25 % rabatt på din første levering og en gratis fruktkasse med 4-5 kg frukt ved andre levering, når du bestiller Adams Matkasse via linken under.

Prøv da vel, du kommer til å digge det - det gjør i hvert fall vi!

--> Prøv en kasse fra Adams Matkasse!

 

/ Bon appetit!

Alltid på en mandag

Jeg er ikke egentlig en sånn mandagshater altså, men seriøst: Er det ikke litt rart at ting alltid skal bajse seg på mandagsmårrakvisten? Hvorfor aldri på en tirsdag? Her i huset tror jeg ikke en eneste grøtskål noensinne har nærmet seg gulvet på en tirsdag, men på mandag? Da er det som om verden bare har bestemt seg. Du er trøtt og nå skal du få svi.

Hvorfor kunne ikke mandag vært litt mer som fredag? Litt sånn: "Halla kompis, mitt navn er mandag og jeg skal dra igang uken din med et smil. Her, ta deg en kaffe og en sjokoladebit, nu kör vi!"

Nei, mandag er mer som en klumsete bjørn som roter gjennom skapene dine og knuser alt den kommer over.

I dag var det oppvaskbørsten som fikk svi. Favorittkosten over alle, den som frua liker litt bedre enn meg.

Knekt. Drept mens den gjorde det den gjorde best. Vasket ut av en gryte.

Sånt blir det snapstory ut av ;-)

 

 


 

 

Det er ikke det at jeg ikke kan kjøpe en ny altså, men hvorfor skjedde ikke dette i går? Eller i morgen? Hvorfor alltid på en mandag?

Som sagt, jeg er ikke egentlig en sånn mandagshater altså, men tusan heller.. noen ganger blir jeg litt i stuss ;-)

Neste uke skal jeg lime fast alt vi eier, så får vi se hva mandagen finner på da. Da sender den vel ekstremværet "Randolf" for å oversvømme gårsdplassen her eller noe. Eller enda verre; tar knekken på kaffemaskinen. I så fall er det bare én ting å gjøre: Legge seg ned, innta fosterstilling og vente på tirsdag ;-)

 

 

/ God ny uke, med eller uten oppvaskbørste

* Følg Mandagshjerte på Facebook *

Latter, bråk og vennskap på sekunder

Jeg står i kassa på en klesbutikk, i armene holder jeg en pysj med biler på, en røff gutteskjorte og en søt jentegenser. Når pappa er på tur må han jo komme hjem med noe, må vite.

Jeg snur meg rundt, plutten er borte. Hvor fasan ble han av? Han sto jo akkurat rett ved siden av meg? Jeg ser meg rundt, sjekker de nærmeste stativene. Nix. Det var da som...

Så hører jeg oppspilt latter, veldig høye bråkelyder og ivrige barnebein som løper. I trappa ikke langt unna ser jeg dem. To lyse bustehoder som ivrige løper opp trappa, før de jublende sklir på rullestolskinnene ned igjen.

Først smiler jeg bare, men så slår det meg: Hvor lang tid tok det dem for å bli venner egentlig? 6 sekunder?

De kan ikke ha rukket å tenke annet enn: "Jeg er barn, han er barn, jeg liker å skli, han liker å skli, vi er venner".

Noe så forfriskende enkelt! Jeg kjenner at jeg misunner barn deres evne til å ha et åpent og lekent sinn, og bare hive seg ut i leken uten å nøle. Vi voksne har en egen evne til å kjede i hjel enhver potensielt artig situasjon med ørten vurderinger om konsekvenser og utfall, og så rasjonaliserer vi det hele og ender opp med å droppe det.

Sånn tenker ikke barn. Situasjonen binder dem sammen og de trenger ingen ytterligere forklaring. De har en felles interesse, en felles forståelse og vipps er de venner på minuttet og hiver seg ut i leken sammen. Fantastisk :-)

 

Disse to :-)

 

/ Barn er barn

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Oslotur rett i dass

I går var vi i Oslo og fikk oss en skikkelig våt overraskelse!

/ sponset innlegg

#detfjeset #våtoverraskelse

 

For i går fikk pluttisen og jeg gleden av å prøve et dusjtoalett! Herregud, for en merkelig opplevelse! Merkelig, men også merkverdig logisk.

For har du noen gang tenkt over følgende: Hvorfor vasker vi ikke rumpa med vann etter vi har vært på do? Vi dusjer jo kroppen med vann, vasker bilen med vann, rengjør hendene, kniver, skjærebrett, gulv, klær, gardiner, tak, hund, katt, ja stort sett absolutt alt, men ikke rumpa. Fortjener ikke den samme respekt?

Det var jeg nysgjerrig på å få svar på, så mens plutten og jeg var ute og fartet i storbyen, stoppet vi innom Geberit-bussen på Jernbanetorget for å prøve et vaskekte Geberit AquaClean dusjtoalett!

 

Rumpekos? *knis*

 

Selv om jeg faktisk har prøvd et slikt i Japan for mange herrans år siden, hadde jeg helt glemt hvordan det føles. Jeg skal vel ærlig innrømme at jeg var både nysgjerrig, spent og skeptisk.

Plutten var derimot trollbundet fra første sekund. For da vi ankom fikk han låne en fjernkontroll som satt av vannspruten på et av testtoalettene, og med det var den dagen reddet ;-) Alle som vet hvor opptatt 3-åringer er av doer og dohumor, kan jo bare tenke seg hvor mye han skrattet og lo av denne fantastiske innretningen.

(Dette fungerer selvfølgelig kun på demotoalettene. Til vanlig skrur dusjen seg automatisk av så fort man letter på skinka, takket være en automatisk trykksensor i setet.)

 

Sååå denne knappen gjør doen om til en fontene? Kult!

 

Og vipps dukket det opp noe nytt på ønskelista til jul  ;-)

 

Men hvordan fungerte dusjtoalettet egentlig?

Min helt ærlige dom: Helt topp! Etter at man er ferdig, trykker man bare på en knapp, så kommer det ut en liten dusjdings og gir deg en forfriskende dusj med lunkent vann der bak, før lufttørkeren avslutter jobben. Som gadgets-geek var jeg egentlig solgt allerede da dolokket automatisk lettet på seg så snart vi åpnet dodøren, som for å si "Hei på deg, kom sitt på meg".

Men det er selvfølgelig ikke det eneste: Oppvarmet dosete, oppvarmet dusjvann, behagelig lufttørker, elektirsk avtrekksvifte som fjerner all vond lukt, individuelle personinnstillinger, automatisk dolokk og trykksensor i setet. Doen har også et behagelig lys som skrur seg på når du går inn på badet om natten, slik at du skal kunne finne doen uten å måtte skru på alt lyset i taket. Genialt? Genialt.

Selvfølgelig MÅ man ikke bruke dusjfunksjonen hver gang, dusjtoalettet kommer også med helt vanlige spyleknapper som normalt. Men når man kan få en behagelig dusj og avslutte med et lite tørk, hvorfor gå tilbake til å brenne av metervis med dorull? Vann er både mer skånsomt, hygienisk og behagelig.

 

En liten sprut er nok da, du trenger jo ikke bade hele kroppen..

 

Men uansett hvor mange ord jeg bruker her, kommer vi ikke unna at det er litt rart første gangen. Hvis man aldri har prøvd det før så høres det litt snodig ut, men så fort man har prøvd virker det derimot helt logisk. Men ta ikke mitt ord på det: Prøv selv!

 

Strålende fornøyde testpiloter :-)

 

Geberit har nemlig en stooor turnébuss som saumfarer landet for å avmystifisere dusjtoalettet og frem til tirsdag kveld står bussen parkert på Jernbanetorget i Oslo! Her kan du komme og prøve et Geberit AquaClean-dusjtoalett og finne ut hva du synes. Om du digger det eller om synes det er helt.. ræva (knis).

Alle som prøver dusjtoalettet er også med i trekningen av et eksklusivt spa-opphold!

Så hvis du er i Oslo en av de neste dagene og kjenner at det kniper litt: Stikk innom Geberits road show på Jernbanetorget! Slå av en hyggelig prat, ta en tur på do og grip sjansen til å vinne et sjelepleiende spa-opphold!

 

Stikk innom, prøv og bli med i trekningen om spa-opphold :-)

 

/ Ikke vær lumpen - prøv vann i stumpen ;-)

--> Les mer om Geberit AquaClean

På tur med verdens beste

I dag har jeg vært på tur med pluttisen. Bare oss to på en kort liten guttetur og tilbake igjen.

Jeg har alltid satt pris på disse små utfluktene, bare oss to gutta med verden for våre føtter. Jeg har storkost meg med ham som reisefølge, men denne gangen var det annerledes. Bedre enn før. Mye bedre.

For å være på tur med en 3 1/2-åring er rett og slett bare helt rått! ALT er et spennende eventyr for ham og nå som han har blitt litt større gjør det alt så mye lettere. Vi kan prate sammen, virkelig kommunisere, reise til steder han vil se, spise mat han vil spise, gjøre de tingene vi begge vil. Kose oss, prate, le og tøyse. Sammen.

Og enda er han i den perfekte vippen i livet der han er stor nok til å gå selv, men fortsatt liten nok til å trives best på skuldrene til pappa.

Og jeg digger det.

 

Is, kos og hygge på brygge :)

 

Livet hjemme er ålreit altså, men å være ute og oppdage verden sammen, ingenting er bedre enn det.

Og neste gang skal mamma være med - enten hun vil eller ikke ;-)

 

/ Takk for turen <3

* Følg Reisehjerte på Facebook *

Sangen som får deg i godt humør :-)

Noen dager har man goood tid til å sitte og skrive, titte ut av vinduet, høre på fuglene, slurpe litt te og la hjertet styre ordene.

Andre dager sitter man stappet sammen på en glovarm buss, inneklemt blant folk og fe, most sammen som makrell i tomat. Stresset og svett med puls som en veddeløpshest i full galopp.

Men det er helg, solen gjør seg deilig på himmelen og vi er på tur - så da skal det mer til enn litt kortvarig sild-i-tønne-mentalitet for å dra ned stemningen.

Likevel passer det perfekt å fyre av et musikktips som får opp stemningen enda et hakk og fyller en allerede strålende helg med sol, smil og sommer.

Jeg vet ikke helt hva det er med denne sangen, men noe ved den får meg bare i et så fandenivoldsk godt humør!

Så enten du allerede er i godt lørdagshumør, eller ikke er helt der enda:

Klikk på knappen, skru opp volumet, kjenn stemningen boble og dans deg gjennom helgen med et smil :-)

 

 

/ God lørdag!

* Følg Musikkhjerte på Facebook *

Forhold tatt på kornet!

Det sies at et bilde kan si mer enn 1000 ord.

Og ja, bildet jeg fant på Instagram i dag fyller den rollen til fulle! Dette bildet tar stort sett alle forhold jeg kjenner til på kornet, og fikk meg til å ramle av stolen av latter!

 

(instagram: @friend_of_bae)

 

Det er noe med sittestillinga til frua i bilde nummer to som bare er helt.. perfekt. Noe sier meg at jeg kommer til å le godt av denne i lang lang tid :-)

Hånda i været de som kjenner seg igjen. Kom så, ikke vær flau ;-)

 

/Det er bare hverdagskjærlighet

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Rart hvordan livet forandrer seg

En dag ligger man ungdommelig og singel på sofaen og hører på indiemusikk så ukjent og rar at selv ikke bandet kan stille seg bak musikken. Samtidig leser man Q Magazine i jakt på andre band som er enda mer ukjent og rare. Helst nærmest ikke på trykk.

Så tar man på seg en merkelig hatt og bruker halve dagen på å gå langs elva, ta bilder av blader, sitte på kafé, dikte opp historier om alle som går forbi, drikke kinesisk te, forsvinne i tiden og bare leve i et urbant tidsvakuum der egeninteresser og selvrealisering er eneste gangbare valuta.

Men så går det noen år og vipps sitter man ved kjøkkenbordet og jubler høyt når man får se at det merket med våtservietter man er så glad i, kommer best ut i en våtserviett-test. Så gnikker man seg fornøyd i hendene, før man med iver i blikket tenker:

-"Ja vel, så gikk det bra med våtserviettene, men hva da med bleiene vi bruker??"

Og med adrenalin i blodet og spente fingre søker man seg videre på nettet i jakt etter førte og beste bleietest. Hvordan vil dette gå? Dette blir spennende!!

... rart hvordan livet forandrer seg ;-)

 

 

/ Småbarnsforeldre har rare verdier ;-)

* Følg Våtservietthjerte på Facebook *

Ta livet tilbake - vinn bok!

Du vet det ikke ennå, men to svenske søstre kan faktisk komme til å forandre livet ditt for alltid.

/sponset innlegg



Noen ganger krever livet forandring. Det kan være vanskelig å innse det selv, men innerst inne vet man det. Enten det er helt krise og drastiske tiltak som må iverksettes umiddelbart, eller en ulmende frustrasjon du ikke helt klarer å sette ord på - noen ganger krever livet forandring. Og da burde man ta seg et Golden Year, for ingen fortjener å spille annenfiolin i sitt eget liv.

Golden Year er en betegnelse for en periode der du tar kontroll over livet ditt igjen. Det kan vare et år, kanskje kortere, kanskje lengre, hva enn du måtte trenge av tid for å rydde opp i livet ditt. Enten du har ventet for lenge med å sparke ut gubben eller si opp den jobben du innerst inne hater - et Golden Year kan være løsningen på din indre frustrasjon.

 

 

Jeg hadde faktisk et Golden Year en gang. Jeg visste bare ikke da at det fantes et så fancy ord på det. Den gang fantes det ikke en håndbok for å lose meg gjennom de store endringene i livet. Fy søren så mye enklere alt kunne vært om jeg hadde hatt et oppskriftshefte på lykke den gangen!

For det kan være både vanskelig og skremmende å ta fatt på store endringer i livet. Hvor skal man starte? Hvordan går man fram? Vel, du har flaks min venn, du trenger nemlig ikke famle rundt i blinde slik jeg gjorde - for du har Hannah & Amanda!

 

 

"The Golden Year - Ta makten over livet ditt" er skrevet av de svenske søstrene Hannah & Amanda. Med boken har de skapt en hel bevegelse rundt begrepet Golden Year, og så langt har de hjulpet tusenvis av frustrerte lesere med å ta makten over livet sitt.

I boken får du en smørbrødliste på hvordan du skal gå frem for å ta makten over livet ditt. Hva som må ryke, hva du bør holde på og hvordan du skal jobbe med deg selv for å nå dine mål. Kall det gjerne et oppskriftshefte på lykke. Gjennom historier og livsvisdom klarer Hannah og Amanda på mesterlig vis å sette fingeren på ting som kan være helt utslagsgivende, enten man er på vei ut i store forandringer eller ikke helt tør å ta steget.

For enten det gjelder problemer i kjærlighetslivet, på jobben, blant venner eller hva du tenker om deg selv - har du det ikke bra, blir du ikke glad og du fortjener bedre enn det. Og det er akkurat det boken skal hjelpe deg med! Ta steget, krev forandring - ta makten over livet ditt.

 

... men ikke gjør som meg; å bli så oppslukt i boka at du glemmer å holde den over vannskorpa :-)

 

VINN ET GOLDEN YEAR!

I samarbeid med Cappelen Damm har jeg vært så heldig å få lov til å dele ut hele 5 eksemplarer av "The Golden Year - Ta makten over livet ditt". Det er meg en sann glede å vite at fem av dere lesere i løpet av få dager vil være i gang med store endringer i livet og jeg gleder meg allerede til å sende mail til vinnerne, så la oss bare gå rett til konkurransen.

 

Slik gjør du:

  1. Svar riktig på følgende spørsmål: Hva heter søstrene bak boken "The Golden Year"?

  2. Legg igjen svar og e-postadresse i kommentarfeltet

  3. That´s it! :-)

Vinnere trekkes førstkommende søndag.

 

 

 

Klar for en knallbra podcast?

Med sin herlige humor og kloke råd har søstrene Hannah & Amanda blitt superstjerner hjemme i Sverige, og med den kjempepopulære podcasten Fredagspodden samler de hundretusenvis av lyttere hver eneste uke. Dette er herlig øresnop som oser humor og feelgood lang vei og podcasten er perfekt å ha med seg på tur eller til husarbeid. Anbefaler varmt å sjekke ut Fredagspodden på iTunes eller hannaogamanda.no.

 

Ønsker du å endre livet ditt med det samme?

Ta steget, krev forandring - ta makten over livet ditt!

--> Bestill "The Golden Year" her!

 

/ Lykke til!

Les mer på hannahogamanda.no

Reise jorda rundt?

I går hadde jeg et rart øyeblikk.

I går kveld lå jeg på sengen og scrollet Instagram mens jeg ventet på at nesesprayen skulle feste ferdig i neserota. Da kom jeg over et bilde fra @linejordarundt, profilen til Line fra P3 på hennes reise jorden rundt. Uten penger til verken mat eller overnatting, helt overlatt til andres medmenneskelighet og kjærlighet.

Tenk så spennende!

 

 

Jeg ble liggende og se på bildene og tenke hvilken fantastisk reise det må være. Skremmende, spennende og helt rått!

Da ble jeg plutselig litt.. hva heter det? Bah, jeg liker ikke å bruke ordet, men okei da, jeg får vel være såpass ærlig: Misunnelig. Rett og slett.

Tenk å kunne reise jorden rundt alene og bare leve på hva skjebnen kaster etter deg. Fantastisk. Såpass fantastisk at det føles en anselse urettferdig.. Jeg har små barn og hund og hus og regninger. Jeg kan jo ikke legge i vei på et sånt eventyr. Det er urettferdig, jeg vil også reise.

Og med den litt bitre misunnelsen i hodet, gikk jeg til det barnslige grepet å unfollowe Line, skru av telefonen og dra dyna hardt rundt meg.

 

(bilde: @linejordarundt)

 

Grunnet sykdom har jeg de siste par nettene sovet på en madrass på gulvet av rommet hans og det er noe utrolig beroligende over å sovne til lyden av den rolige pusten hans.

Men midt på natten våknet jeg igjen. En lyd. Plutten.

Han var våken og jeg gløttet såvidt på et øye. Han tittet ned på meg. Så lusket han seg ut av sengen, og snek seg bort til meg. Jeg kastet armen og dyna rundt ham, så lå vi der trygt, varmt og godt, og hørte regnet tromme mot taket. Så snudde han seg plutselig rundt, dro dyna mi litt ned og la hodet sitt mot brystet sitt. Så sovnet han.

Mens jeg lå der og så på det lille bustehodet som lå stille og smattet, gikk det plutselig opp for meg. En tanke som varmet så godt i hjertet at han må ha kjent det helt ut i øret:

En vakker dag skal vi også reise jorda rundt. Du, jeg og lillesnupp. Og mamma, hvis hun tør ;-)

En vakker dag, men ikke i dag, for i dag kommer det en brannbil til barnehagen, og ingen reise i verden kan bli større enn det. Også skal vi jo sove i telt i hagen en kveld, og lage bananis, og råne rundt i trillebåra full av gress, og leke med blå sand og... Hei, vent nå litt, vi har det ganske fint her hjemme vi. I det vanlige livet jeg er så glad i, men glemmer å savne. Vi trenger ikke reise noe sted, vi har jo hele verden her. For nå.

Men en vakker dag skal vi ut og se verden. Sammen. Med pappa som reiseleder og verdens mest nysgjerrige reisefølge på slep.

Og med den tanken våknet jeg i dag med et smil om munnen :-)

... og begynte å følge Line igjen ;-)

 

Hvem trenger pytonslanger i jungelen når man har tørket mango i skapet? ;-)

 

En tur i trillebåra - bliss! :-)

 

/ God tur, Line! Vi følger på.. En vakker dag.

* Følg Reisehjerte på Facebook *

10 ting hun hater ved meg

I forrige uke skrev frua et innlegg der hun lekset opp ti ting hun tror jeg hater ved henne. Så var hun ikke snauere enn at hun mot slutten av innlegget sendte stafettpinnen videre med en utfordring til meg om å plukke den opp.

Les: "10 ting han hater ved meg"

Hva kan jeg si? Challenge accepted.

Så her kommer den, listen over de ti tingene ved meg som frua hater. Det kunne lett vært et par punkter til her, men jeg er rimelig sikker på at disse ti utgjør eliten ;-)

 

 

10. Neglbiting

Jeg har prøvd mange ganger, men jeg kommer alltid tilbake. Negler er min favorittdessert og tross tapre forsøk ser det ut til at jeg aldri kan få nok. Ikke bare er det særdeles ulekkert, men det driver også frua til vanvidd. Og når vi først er inne på ekle, kroppslige ting...

 

9. Tær ingen hindring

Frua hater tær, men jeg tror kanskje hun faktisk hater mitt avslappede forhold til tær enda mer. Jeg har ingen problemer med tær. Christina har et såpass anstrengt forhold til føtter at bare jeg sier noe som helst tå-relatert mens vi spiser, er måltidet spolert. For min del kan du gjerne slenge en hårete labb med sokkelo på bordet - jeg spiser videre.

 

8. Bare en kjapp tur på do - hello alenetid!

Doen er mitt tempel. En rask tur innom kan bli en lang affære med scrolling av insta, litt titting på netflix, spille noen runder av min siste dille på mobilspillfronten og sjekke innom en nettavis eller to. Med to barn i hus er dotid, alenetid. Ofte litt for mye. Netflix and poo, anyone?

 

Skulle´n stalket litt rundt på insta da? Aj aj, dette kommer til å ta tid.

 

7. Dårlig impulskontroll

Ja! Jepp! Yes! Det går vi for! Jeg er veldig glad i å si ja og starte opp ting, men ikke fullt så god på å gjennomføre. Det er ikke det at jeg ikke vil, men innen jeg blir ferdig dukker det gjerne opp noe annet jeg må takke ja til. Heldigvis har jeg blitt mye bedre på å roe dette med årene, men fortsatt er det nok litt for mange ja per nei for at det skal behage frua.

 

6. Alltid litt for sent

Jeg elsker å være ute i siste liten. Av ukjent grunn er jeg livredd for å komme for tidlig til noe og utstår ikke tanken på å sitte og vente utenfor, derfor timer jeg heller alt slik at jeg ankommer i aller siste sekund. Om jeg må kjøre med hjertet i halsen, kaste meg ut av bilen og hive med inn på toget i aller siste sekund, oppjaget og svett, så er det helt perfekt. Til stor irritasjon for frua selvfølgelig. Og hjertet mitt, som får varige mén hver gang.

 

5. Knekk, knekk og fløyt

Er det én ting frua virkelig hater så er det lyden av fingre som "knekker". Og det er jo greit. Problemet er bare at jeg elsker det, og jeg MÅ gjøre det! Hvis ikke får jeg helt spader. Løsningen er ganske enkel, å knekke i vei når man er i ulike rom, men i blant glemmer jeg meg og noen ganger... ja, noen ganger klarer jeg ikke å dy meg heller. Som hvis vi har lagt oss for kvelden og jeg har hånden liggende helt inn til øret hennes på puta. Noen dager frister det for mye og jeg bare må sende av gårde et lite knekk. Sjeldent populært. Veldig upopulært faktisk. Det gjør det hele bare mer tilfredsstillende ;-)

 

 

4. Rotereir

Jeg er et notorisk rotehue. Har alltid vært, kommer alltid til å være. Det er ikke frua. Og i det punktet der de to veiene krysses, er det mang en herlig kollisjon som finner sted. Som tar oss direkte videre til neste punkt..

 

3. Mañana

Hvis jeg kan utsette, utsetter jeg gladelig. Pakke ut av bagen etter endte ferie? Tar det i morgen. Rydde i garasjen? Til helga. Vaske bilen? Mañana. Problemet med å utsette én gang er at det gjør det så fryktelig lett å utsette et par ganger til ;-)

 

Jeg slapp å rydde, Teo fikk ny kurv - alle var fornøyd. Bortsett fra frua da..

 

2. Dårlige ordspill

Dette må jeg skrive en egen sak om, for dårlige ordspill, blautiser og tørr gubbehumor er noe jeg slåss mot hver eneste dag, men likevel spiser det seg innpå meg. Jo mer jeg prøver å slutte, dess verre blir det. Jeg frykter at det er et alderdomstegn og et biprodukt av å ha blitt fattern, for jo mer jeg prøver å flykte fra det, dess verre blir det. Det er som høna som ikke fant eggene sine, selv om hun hadde omelett overalt.

 

1. Går i søvne

Det bare mange ganger det er moro å bli ristet våken av en mann som blender deg med en lommelykt, eller selvfølgelig å våkne til lyden av en voksen mann som kaster seg inn i et klesskap på jakt etter røvere. Jeg synes jo bare det er litt søtt jeg da, at min kreative hjerne nekter å legge seg til ro, selv om natten, men for Christina mistenker jeg at det er en stor kilde til frustrasjon ;-)

Men sånn bortsett fra det har vi det bra da ;-)

Burde vel egentlig fulgt opp med "10 ting hun elsker ved meg", men sånt søtt kliss er det vel ingen som vil lese, hehe.

 

Ønsker du å lese topp 10-lista til frua?

Sjekk ut --> 10 ting han hater ved meg

 

/ God bedring!

* Følg Tåhjerte på Facebook *

Smake?

Noen beslutninger er enkle.

Andre er vanskelige.

Noen ganger må man rett og slett bare tenke seg om to ganger for å være helt sikker på å at man fatter riktig beslutning.

Slik som når en 3-åring har stått ved vasken i 10 minutter og jobbet intenst med et hemmelig prosjekt. Han har kuttet, han har helt, han har målt opp, han har sølt. Masse.

Så får du endelig komme bort.

Han rekker deg et glass, ser på deg med store øyne og sier:

- Smake?

 

 

Da er det vanskelig å si nei. Da vil man bare slurpe i vei, samme hva det er, og svare at det er det beste man noensinne har smakt!

Inntil man tar en nærmere titt på miksen...

Vanskelig å si hva det kan være oppi der, men utifra skummet i litersmålet, smulene i vannet, kadaveret på skjærebrettet og dammen på kjøkkenbenken kan jeg gjøre et estimert anslag. Jeg vil jeg gjette på en potent kombo av mangosaft, maltrakterte jordbær, smuldret babykjeks og muligens et hint av såpe. I uvisst blandingsforhold.

Da er det plutselig lett å si nei.

Nei takk, tusen takk, men jeg er visst ikke så tørst akkurat nå ;-)

 

 

/ Kanpai!

* Følg Cocktailhjerte på Facebook *

Den sjokkerende sannheten om nesespray

Jeg har tidligere skrevet om at det beste ved å være syk er å få bruke nesespray. Jeg har fleipet med at det må være et stoff i nesespray med mentol som neppe kan være lovlig, for det er noe som skjer i hjernen når spruten treffer nesa. Som en slags rus jeg ikke kan forklare.

Jeg vet at jeg selvfølgelig ikke har tilstrekkelig med bevis til å komme med slike anklager, så derfor tok jeg saken i egne hender. Ved å filme meg selv innta en karslig brukerdose nesespray håpet jeg å fange en slags beviselig reaksjon og atferdsendring.

Og det jeg oppdaget var mildt sagt sjokkerende...

 

 

/ To sprut - party time!

P.S. Del gjerne med gode venner som trenger å få vite denne sjokkerende sannheten ;-)

* Følg Nesesprayhjerte på Facebook *

Frisk som en fisk

Den store snufs-, hark- og hostesesongen er her, men heldigvis er det ting man kan gjøre for å holde seg frisk som en fisk.

/ sponset innlegg

 

Med barnehagestart kommer basilusker, og barnehagebasilusker har en helt egen evne til å hoppe rett fra små barnekropper og over på intetanende voksenkropper. Og vipps, sitter man med en nese tettere enn danskebåten.

Plutselig hyler man nedpå store mengder av alt som inneholder c-vitamin, og både paprika, kiwi og appelsin går ned på høykant. Men når skaden først har skjedd er det vel egentlig bare å ri stormen av, og heller gjøre sitt beste for å styrke immunforsvaret for å kanskje unnslippe neste runde. For den kommer. Snart. Så lenge man har barn i barnehagen er en ny snufsesykdom aldri mer enn et par barnebursdager unna.

Heldigvis finnes det ting man kan gjøre, og noe av det beste for å kanskje klare å unngå en skikkelig snørrfillesmell, er å etablere sunne matvaner tidlig. Da får man et immunforsvar sterkt og solid som Akershus Festning, og har større sjanser for å holde hele familien frisk som en stim med fisker.

Og når det kommer til sunne matvarer er det ingen hemmelighet at fisk er klassens duks hva gjelder sunne og gode næringsstoffer. Lettspist fisk er gull for barna og det er spesielt ett produkt som er overlegent de fleste andre:

Stabbur-Makrell!

 

 

 

Jeg har aldri vært noen racer på å spise fisk oppigjennom, men etter at jeg fikk to småttiser har det endelig blitt fart på sakene, så også makrell i tomat. En liten stripe majones, kanskje en agurkbit, kanskje et pepperdryss - knall! Smakfullt pålegg for hele familien, barna digger det og det gir dem også masse gode næringsstoffer på veien. Som en liten lege på boks. I tomat.

For det beste med Stabbur-Makrell er jo faktisk ikke den gode smaken engang, men hva den gjør for kroppen. Bestående av over 70 % makrellfilet er makrell i tomat en skikkelig næringsbombe med høyt innhold av blant annet omega 3-fettsyrer og vitamin D.

Stabbur-Makrell er så sunt og godt at det har fått selv fattern til å spise fisk til frokost, og det er fint, for det gjør det så lett å gå foran som et godt eksempel og gi barna gode vaner med lettspist fisk. Brekk opp et par bokser med Stabbur-Makrell og vipps er søndagsfrokosten både koselig, sunn og full av næring.

Og det kommer godt med om man ønsker å holde seg frisk som en fisk og full av energi :-)


Søndagsfrokost med maling av sparegris - good times :-)

 

 

 

/ Frisk som en fisk, med fisk!

--> Les mer om Stabbur-Makrell i tomat

Tips for helgen: Tegn i aviser

Det er helg og været ser bare ute til å bli sånn midt-på-treet, så da fyrer vi like gjerne av et artig tips for innendørsmoro i helgen.

Billig, barnslig og med uendelige muligheter. Alt du trenger er en penn og en avis.

Og så: La kreativiteten herje!

 

Plutten gjør seg klar til dyst.


Pimp my baker ;)

 

Ordførerkandidat i ferd med å bli "the chosen one"

 

Unna vei, emo-hund er i farta!

 

Møtet gikk helt etter planen, helt til Lucifer plutselig nedla veto.

 

Her går vi for brakseier :-P

 

P.S. Beklager til alle som har blitt offer for min barnslige penn, håper dere tar det med storsinn ;-)

/ God helg!

* Følg Tegnehjerte på Facebook *

 

Frua hadde rett likevel

Da jeg våknet til morgenen i dag føltes det som om noen hadde hatt russetreff i hodet mitt og stappet alt tomgodset opp i nesa. Pottetett og et hode som banket.

Det eneste positive med å bli syk er nesespray. Jeg elsker nesespray. Otrivin med mentol er lyspunktet i snufsehverdagen og en dobbel dose rett i snasen gjør alltid susen. Vet ikke hva de har i den sprayen, men det kan neppe være lovlig.

Så da jeg våknet og følte meg som en gammel festivaldass, men oppdaget at vi var tomme for nesespray, var planen klar: Kjøp mer. Masse.

Min kjære Christina har i det siste skrevet flere blogginnlegg som tar for seg akkurat hvor elendig jeg er når det kommer til hinting, beskjeder og handlelister. Kanskje spesielt handlelister, for uansett hvor tydelig hun skriver ting, er det alltids et eller annet som mangler i posen når jeg kommer hjem.

Les: Kona til - "Når bjella ikke ringer".

Til nå har jeg vel egentlig tenkt at hun overdriver og er unødvendig vanskelig, men det var inntil i dag...

For med begge barna på slep la jeg i vei til nærbutikken for å shoppe. Og siden jeg først skulle dit skrev frua ned et par andre ting vi trengte, bare sånn til å raske med seg. Først og fremst nesespray, men også litt ymse. Grei skuring.

 

Gjett hva som er viktigst på denne lista?

 

Men mens vi var der innså jeg at formen begynte å komme seg, det var fint vær, barna var i godt humør og jeg følte for å finne på noe trivelig. Derfor rasket vi med oss et par ekstra småting, rislunsj, pastiller, fruktmos, iskaffe, og fartet rett fra butikken til nærmeste gressflekk, der vi slo oss ned for lunsj i det fri.

For en herlig tid! Vi mumset og koste oss, rullet i gresset, sølte fruktmos på alt(!) og fartet ikke hjemover før en god stund senere.

 

Plutten i ferd med å skyte bartenderen med en seksløper ;-)

 

Men da vi endelig kom hjem igjen og effekten av de smertestillende pillene jeg glemte at jeg hadde tatt begynte å avta, kjente jeg at nesa igjen begynte å tette seg som et hårete sluk. Og da først innså jeg hva jeg hadde glemt å kjøpe...

 

Kjøkkenpapir og snufsehelvete - kjære nesespray, jeg savner deg.

 

/ Fasan heller, frua hadde rett hele tiden

* Følg Snørrhjerte på Facebook *

Fredagsmøte hos Det Nye

Jeg hadde egentlig tenkt til å la denne saken skli nå, men så fikk jeg nyss i at det hadde vært redaksjonsmøte hos Det Nye.

Bildet under viser et utdrag fra møterommet deres og hvordan det gikk da redaktøren i dag fikk høre nyheten om hvordan rumpeforsiden deres har blitt mottatt...

 

 

Men hold deg fast!

Nå har det nemlig lykkes meg å få tak i en eksklusiv video som viser hele den følelsesladde og eksplosive seansen.

Se den sjokkerende reaksjonen her:

--> Gå rett til fredagsmøtet!

 

/ Enjoy - God freddan!

* Følg Fredagshjerte på Facebook *

Oppdag høsten og vinn telefon!

Høsten er en perfekt tid for å gjøre nye oppdagelser, og akkurat nå kan det gjøre deg en kliss ny telefon rikere!

/sponset innlegg

 

Høsten er i anmarsj og helt på tampen av en middels sommer kan det føles litt bittert. Eller egentlig ikke, for høsten har jo så utrolig mye å by på! Enda er det varmt og godt i været, og nå har dessuten tiden kommet for en spennende aktivitet som ligger litt i navnet: Høsting!

Her i Vestfold er det ikke akkurat vondt om boltreplass for bønder, som igjen byr på herlige muligheter for tilflyttede byfolk som meg. For jeg kan finne utrolig stor glede i ting som kanskje er helt dagligdags for de som har bodd her siden tidenes morgen.

Så med ungdommelig overmot, engasjement og nysgjerrighet tok jeg en dag plutten under armen og la ut på oppdagelsesferd. Ut for å gjøre noe jeg aldri har gjort for, ut for å oppdage nye horisonter. Som stedvill innflytter var jeg ganske usikker på veien, men da er det jo fint med en telefon som fungerer helt utmerket som GPS. Ut på tur, på tide å pelle maiskolber!

 

You can run, but you can´t hide, mais!

 

Hmmm, mon tro om det er her? ;)

 

Let the pelling begin!

 

Det første som slo meg var at maisåkeren var helt utpella. Ikke en kolbe i sikte så langt øyet kunne se! Jeg følte meg lurt. Jaha, så halve Vestfold har vært her allerede og ribbet åkeren for hver eneste kolbe? Grådige hestpeiser.

Det var først da jeg gikk til nærmere inspeksjon at jeg innså at min kunnskap om mais var under enhver kritikk. For maiskolber vokser selvfølgelig ikke frem på toppen av planten, gul, frodig og ferdigkokt med smør på, men er å finne helt nederst på planten, godt kapslet inn og gjemt fra fare... Og når vi først fant ut det og fikk i gang pelle-/skrelleteknikken, var det bare å jobbe på til posen var full og gutta fornøyd.

 

Gotcha!

 

Maiskolbe - upella.

 

Maiskolbe - semipella.

 

Maiskolbe - good to go :-)

 

Så må fangsten veies og betales :-)

 

Med posen full av mais og store smil kom vi strålende fornøyd tilbake, og mens jeg orget med å koke mine første kolber, var det lillesnuppas tur til å oppdage noe nytt. For da pappa la telefonen på gulvet i et ubetenksomt sekund, hadde hun raskt fått seg ny favorittleke ;-)

 

Kjentfolk, jo!

 

"Kul´n to sek, jeg skal bare legge til en ape på en snap"

 

Det er for øvrig ikke bare lillesnuppa som har oppdaget noe nytt og kult med fatterns telefon, for jeg har hatt min Huawei P8 en god stund nå og oppdaget mange kule, nye funksjoner! Blant annet en helt egen tidsforløp/timelapse-modus, som gjør at man kan filme i superfortfilm! Kjempekult om man for eksempel ønsker å filme en solnedgang, en kjøretur med bil eller lage sin helt egen miks av rariteter og sette det sammen til noe morsomt og rart. Slik som dette:

 

 

En annen snedig ting med Huawei P8 er at den har en egen innebygd app som lar deg optimere telefonen på et blunk! La appen rydde i gamle arkiver og slette unødvendige filer, så blir telefonen kvikk, rask og god som ny på null komma svisj.

Også har den FM-radio, og det var alt min egen far trengte å høre før han lynraskt gikk til anskaffelse. Haha!

 

Nei fydda, her må noe gjøres.

 

Se der ja, tipp topp stand! Og i tillegg mange andre smarte funksjoner for maksimal ytelse og hastighet.

 

Men si meg... har DU lyst på en kliss ny telefon med bøttevis av smarte funksjoner? Vel, da er dette din lykkedag!

 

VINN EN KLISS NY HUAWEI P8!!

I samarbeid med Huawei har jeg vært så heldig at jeg får lov til å dele ut deres nye flaggskip: En kliss ny Huawei P8! Dette er et råskinn av en telefon som utkonkurrerer mange av konkurrentene sine, men som fortsatt bare koster en brøkdel av prisen. Smarte funksjoner, lynrask og et lekkert design - Huawei P8 er en sikker vinner.  Så, hva skal du gjøre for å delta? Enkelt!

Nå har jeg vært ute og oppdaget at mais ikke vokser på toppen av planten, nå er det DIN tur til å oppdage noe:

  • Legg ut på oppdrag!
  • Det trenger ikke være noe stort, kan være hva som helst, egentlig:
    • Kanskje har du aldri fisket makrell?
    • Kanskje har du aldri klatret i et tre?
    • Kanskje har du aldri smakt kaviar på tube?
  • Hva enn det er: Gå ut og oppdag!
  • Så tar du bilde av det, legger det på instagram og tagger med #oppdragoppdag og #huawei
  • Easy peasy, da er du med!
    • Når du først er inne på Instagram, sjekk gjerne ut: @huawei_norway

Vinner trekkes i løpet av en ukes tid. Vinneren kontaktes direkte og kan glede seg til å gå høsten og spennende nye oppdagelser i møte med en kliss ny Huawei P8!

 

Kommer snart fattern, but first... #selfie

 

/ Lykke til og husk: #oppdragoppdag #huawei

--> Sjekk ut Huawei på Facebook

Geografilærer søkes

- Smak da, det er nyyydelig!

Vi sitter rundt middagsbordet og far har laget mat. Ikke helt fra scratch, men nesten. Kylling korma med ris og grønnsaker. Nyyydelig!

 

Ser digg ut, sant? (skal sies at bildet er kjøpt på nett. Min rett lignet ikke for fem flate.)

 

Med to små barn i hus har man et viktig ansvar med å lære dem et og annet om verden. Greit å få inn litt kunnskap med morsmelka også. Men det er jo ikke alle felt man er like sterk på og da er det greit å være to om oppgaven. For jeg har aldri vært spesielt stødig på geografi og har derfor håpet at frua kan ta det ansvaret, men neida, viser seg at mor er akkurat like ustødig som far.

Og det kom frem midt under middagen i går. 3-åringen er i en fase der han mildt sagt er skeptisk til all slags mat. Spesielt ny mat han ikke har smakt før. Så for å prøve å gjøre det hele litt mer interessant, tenkte jeg å selge inn maten med litt spennende fakta:

- Vil ikke.

- Jo, kom igjen da, det er kylling! Og det smaker helt nydelig!

- Njæei.

- Skal fortelle deg en annen ting jeg: Denne retten kommer hele veien fra India!

- ... India?

- Ja! Og India det er et stoooooooort land som ligger langt borte, ja helt borte i ... Ja, hva sier du mamma, i Asia eller? sa jeg, litt prøvende i et forsøk på å inkludere mor i samtalen.

Ikke det at jeg var usikker, eller kanskje et lite hint av et fragment, men jeg tenkte at frua kanskje kunne bekrefte og bidra med litt fun facts om India for å gjøre det hele enda litt mer smakelig og spennende. Det gikk vel ikke helt som planlagt..

- Ja, eller... nei? Eller.. Asia? Trodde det var Afrika, jeg...

Og med det var det slutt på den samtalen og plutselig var det klart: Barna våre kommer til å slite heftig i geografi. Får håpe de tar det igjen i sløyd ;-)

 

Én ting er i hvert fall sikkert: Utlandet er verdens største land både i folketall og areal ;-)

 

P.S. Til konas forsvar var hun mentalt opptatt med andre ting og ville nok under normale forhold svart noe litt mer fornuftig, men like fullt. Jeg kan ikke kamuflere at vi begge trengte en tenkepause. Det lover ikke godt for fremtiden ;-)

 

/ Den skolen vil få mye å rydde opp i.. ;-)

* Følg Geografihjerte på Facebook *

Stress, barn og dårlig timing

At barn kan ha dårlig timing er vel ikke noe nytt, men noen ganger overgår de selv seg selv...

Slik som når pappa er litt forsinket, og med litt mener jeg veldig. Han har prøvd det umulige, å skvise inn en ekstra avtale mellom barnehage og barnebursdag, for å rekke alle tre på samme dag, men tiden har for lengst løpt fra ham. Men like fullt, han er en sta jævel, han har lovet seg bort og nå skal det skje. Koste hva det koste vil.

Lenge ser det stygt ut, men så er man endelig klar. Alle forberedelser er unnagjort og det er tatt høyde for alt som kan skje. Rubb og stubb er pakket, alle er matet og forsørget, skiftet og pleiet, og kommet seg ut av døra.

Kan det virkelig holde? Sjekker klokka. Sjanseløst. Dette rekker vi aldri, men okei, vi prøver. Hvis vi ikke møter en eneste bil og alle sitter musestille i bilen og blåser fart i motbakkene, så kanskje. Bare kanskje. Vi har kommet for langt til å gi opp nå. Med tydelige svetteringer, neglbitende stress i blikket og en irritert tone som messer til høyere tempo, går endelig bildørene igjen og motoren brøler i gang som en illsint okse.

Setebelter spennes, kursen prikkes, musikken joinkes og pastiller deles ut.

Og da.. selvfølgelig..

Etter hele 300 meter herlige meter på vei mot målet i det fjerne, ja da lyder det plutselig spakt fra baksetet:

- Pappa?

- Yes, hva er det, gutten min? Endelig er vi på vei! Detta blir bra vettu, vi rekker detta, jadda, fattern får til vettu.

- Pappaaaaa?

- Yes, ma boy?

- Jeg må tisse.

- ... at det var?

- Jeg må tisse!

- Faaa-

 

 

/ Snipp snapp snute, så gikk den planen i vasken ;-)

* Følg Tissehjerte på Facebook *

Det nye Det Nye

Etter helgens strabaser har jeg sett meg nødt til å kjøpe siste utgave av Det Nye, bla gjennom hele blekka og komme med en slags omtale. Det synes jeg de fortjener.

At jeg skal komme med en omtale av Det Nye blir vel litt som å få Arne Scheie til å kommentere synkronsvømming, men la gå.

Og ja, jeg vet hva du tenker, men nei, jeg har ikke kjøpt bladet utelukkende for å se flere rumpebilder, for i bladet er det også en sak som omhandler en som står meg litt nærere enn skinka fra Siljan. Min fru :-)

Så frem med kaffekoppen og noko attåt - her skarre leses!

 

Tennissokker, kindersjokkis og kaffe - let´s go!

 

Slike magasiner er gjerne fylt med veldig mange sider med relevant reklame for leseren, men disse går meg hus forbi fordi jeg har feil kjønn, feil alder og feil interesser. Jeg biter meg dog merke i at sommerpastellene ikke skal legges på hylla helt enda, blant annet fordi "duse rosatoner er perfekte i høstgarderoben". Jeg skal se hva jeg får til.

Så kommer jeg til selve hovedretten og noe av det første som slår meg er det herlig ironiske ved at jeg kritiserte Det Nye for bildet med Caroline på forsiden, når artikkelen om henne jo faktisk er det aller mest interessante ved bladet! Kjempefin artikkel som tar oss tett innpå en tøff hverdag, for si hva du vil om Caroline Berg Eriksen: Men fy flate og fytti steike for et år hun har vært gjennom! Jeg tror ingen kan relatere seg til hvordan det må ha vært og jeg tar av meg hatten for at hun sto sterk og rak gjennom den stormen.

En annen høydare er naturligvis innslaget med ingen ringere enn min egen Christina, aka Kona til, som er med i en sak om tørre å drite seg ut og gjøre livet mer lættis.

 

Næmmen, har´u sett :-)

 

Det beste ved saken er nok et av sitatene til Christina, som ganske innlysende IKKE har vært innom sitatsjekk før det ble publisert. Hahaha!

Både jeg og hun fikk helt hakeslepp da vi så det, og sjeldent har jeg ledd bedre. Les sitatet på bloggen hennes og se fruas reaksjon i det rykende ferske innlegget: "Når man glemmer sitatsjekk"

 

Oh Christina, you keep me young.

 

Men midt blant rare plagg, supermat og sminke, finner jeg noe veldig interessant: #sjekkdeg

Sjekk deg er en kampanje som går på at livmorhalskreft er den tredje vanligste kreftformen i Norge blant kvinner mellom 25 og 40 år, og at veldig mange kunne unngått å utvikle denne kreftformen om man bare tar en celleprøve. Sjekker man seg regelmessig reduseres sjansen for å utvikle livmorhalskreft med hele 80 prosent! Tenk det, en rask sjekk så kan man unngå kreft!

Så, i rettferdighetens navn, som et slags plaster på såret til Det Nye for helgens strabaser, og som folkeopplysning til alle landets kvinner: Forhør deg med lege om celleprøve og sjekk deg! Det høres kanskje skummelt ut, men for saker som dette er det veldig mye bedre å være føre var enn etter snar.

Så, ta det fra meg, en vanligvis rappkjeftet og breial pappablogger: #sjekkdeg

 

Les mer om #sjekkdeg

 

Så, raskt konkludert: Selv om jeg er godt og vel utenfor målgruppen må jeg si at Det Nye er et fornøyelig blad jeg gladelig kan blafre gjennom i sofakroken. Selv om jeg kanskje heller mer mot Pondus, må jeg si at Det Nye i hvert fall er langt bedre deres argeste konkurrent: Det ikke fullt så moteriktige og politisk ukorrekte trendmagasinet RÆV ;-)

 

/ Ha en moteriktig høst ;-)

* Følg Pastellhjerte på Facebook *

Små gutter og store maskiner

Jeg vet ikke hva det er med menn og store maskiner, men så fort vi ser dem blir vi som hypnotisert.

De har en sterk tiltrekningskraft som er vanskelig å forklare, spesielt for en kontorkropp som meg, som jo stort sett bare løfter kaffekopper og knatrer på tastaturet dagen lang. Veldig sjeldent er jeg ute og river opp bakken eller sprenger fjell.

Jeg sier selvfølgelig ikke at ikke jenter kan like store maskiner også, men det er noe spesielt med oss gutta. Det er noe med maskinene som gjør selv voksne menn til gutter igjen For store anleggsmaskiner er som kattemynte for menn og i helgen fikk vi oss en skikkelig overdose!

For på lørdag var det nemlig åpen dag på et steinbrudd ikke langt unna der vi bor og da var det selvfølgelig helt umulig å takke nei til en skikkelig oppdagelsesferd. Farfar og bestefar var heller ikke snare om å hive seg på muligheten til å se store maskiner på nært hold. Gutter er gutter ;-)

 

Gutter, follow me!

 

Jeg må vel innrømme at jeg kanskje hadde trodd at det skulle bli mest moro for oss voksne og se hvordan steinindustrien fungerer, men sjeldent har jeg sett plutten mer helhjertet overengasjert og giret som da han fikk hoppe opp i diverse stooore maskiner for å flytte massive steinblokker, grave i grushauger og dra i spaker som fikk grusen til å deise i bakken igjen. På et tidspunkt der var jeg usikker på om kjeven hans ville gå i lås.

 

Moro eller?

 

Bare sånn middels gira ;-)

 

Timbeeeer!

Steinbrudd sett fra innsiden. Fascinerende.

 


Stein. Også fascinerende.

 

Og plutten bare: They see me rollin´!

 

"Uhm fattern.. tror ikke jeg gidder å sitte på i den pinglebilen din mer."

 

Og for å toppe det hele... Pølser :-)

 

 

Én gutt og tre menn gikk inn i steinbruddet den dagen, men fire små gutter kom tilbake ;-)

/ Broom broom!

* Følg Steinhjerte på Facebook *

Forente Bloggere - Sammen for å hjelpe

Flere av Norges største toppbloggere går sammen for å hjelpe!

 

 

Jeg har lenge lurt på hvordan jeg best kan bidra til å utgjøre en forskjell. Jeg ønsker ikke å gjøre det til en politisk kampsak, men jeg ønsker å hjelpe.

Krigen i Syria og flyktningsituasjonen er en sak med mange sider, men akkurat nå handler det ikke om politikk. Det handler ikke om å ta inn flere flyktninger eller ikke.

Det handler om lille Aylan på en strand i Tyrkia. Det handler om små jenter med piggtråd i håret. Det handler om å gi en verdig behandling til mennesker i nød. Mennesker på flukt, så desperate at de risikerer livet og alt de har kjært, bare for å slippe unna.

Derfor har vi gått sammen, et knippe av Norges største toppbloggere, med et ønske om å utgjøre en forskjell.

Med på laget er blant annet Ida Wullf, Styleconnection, Casa Kaos, Marthe Borge, Kristina Andersen og Speiltvillingene.

Vi kaller det Forente Bloggere - sammen for å hjelpe!

 

Sammen for å hjelpe <3

 

Vi ønsker å stå samlet i kampen om å hjelpe flyktningene og derfor har vi startet en innsamlingsaksjon for Flyktninghjelpens arbeid i Middelhavet. Og vi har satt oss et stort, hårete og potensielt fantastisk mål: 100 000 kroner!

Men da er vi helt avhengig av deg, kjære leser. Om du har en skarve hundrelapp eller mer til overs, vær så snill og bli med på å bidra til en verdig behandling av mennesker i nød. Det er ikke snakk om en fast månedlig greie, bare et lite engangsbeløp her og nå for å hjelpe noen som akkurat i dette øyeblikk er på flukt, veldig langt hjemmefra, kanskje alene og sliter mot krefter vi aldri vil forstå.

Vårt håp er at vi sammen kan skape noe stort, men da trenger vi som sagt din hjelp. Doner en slant og del saken med gode venner på facebook, så kanskje vi klarer å utrette noe virkelig stort. I en tid da et bilde fra en strand i Tyrkia har brent seg fast på netthinnen, føles det som det eneste riktige å gjøre.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Sammen for å hjelpe.

--> Støtt aksjonen her!

 

 

OBS! Har du din egen blogg og ønsker å være en del av Forente Bloggere?

Skriv et innlegg om aksjonen og spre ordet til dine lesere! Så sender du meg en mail eller poster link til innlegget under her, så hører du fra meg ;-)

 

/ Forente Bloggere - Sammen for å hjelpe

--> Støtt aksjonen her!

Over og ut for pappabloggen?

I dag slo virkeligheten meg rett i fleisen: Jeg har kanskje skrevet feil hele tiden.

Jeg har blogget i snart tre år nå. Dag og natt, selv på julaften! Jeg jobber på spreng for å produsere gode tekster, komme opp med raffe ideer, ta fine bilder og svare på henvendelser. Jeg er stort sett alltid pålogget et eller annet og tar meg aldri helt fri.

Jeg har skrevet innlegg som har rørt en nasjon, tullete tekster som har fått folk til omkomme av latter, og semi-politiske krangletekster om prester og pupper.

Jeg har tatt dere med på ferie, inn på soverommet, på toalettet, ja egentlig overalt.

Men ingenting av dette, ingenting jeg noensinne har gjort til nå, ikke bilder av barna med store dådyrøyne, ikke surmaga brannfakler eller lykkelige nyheter om familieforøkelse har vært i nærheten av å skape like mye visninger, engasjement og kok som min egen,

slappe,

hårete

rumpe.

 

 

Så nå er jeg veldig i tenkeboksen. Skal jeg gå tilbake til å skrive om barna og min egen hverdag, eller skal jeg bare melke den rumpekua for alt den er verdt, bytte navn til Rumpehjerte og gå utelukkende i den retningen? Er det over og ut for pappabloggen?

Vi får se.

Men for nå skal jeg kaste meg på senga, la blogg være blogg og rumpe være rumpe, og bare nyte en trivelig joggebuksesøndag full av mysepys og putekrig med barn :-)

 

 

/ God søndag!

* Følg Papparumpehjerte på Facebook *

Kjære Det Nye: Dette er helt ræva!

Kjære Det Nye,

Vi vet jo alle at trykte medier er spådd en mørk og dyster fremtid, lik en gammel banan på kjøkkenbenken, men dette?

Dette er helt ræva.

Jeg forstår at dere er villige til å gjøre noen grep for å holde på leserne, men seriøst?

 

(foto: kjendis.no - Faksimile/Nina Ruud)

 

Kle av damer og spille på sex for å selge blader? Virkelig? I 2015? I et kvinneblad? Er ikke dette litt ViMenn? Eller FHM? De spilte jo utelukkende på sex. De gikk konk forresten, bare sånn apropos.

Hva blir det neste? Rive fillene av Camilla Pihl og slenge henne på panseret av en dyr, rask og rød bil, kun ikledd såpeskum og trutmunn? Tror dere kunne solgt litt på det.

Jeg ville jo tenkt, men jeg er bare en mann så korriger meg gjerne, at dette ville vært den perfekte tiden til å bryte ut av det gamle mønsteret og heller gå helt nye veier. Er det ikke det man sier på bransjespråket da "forny deg eller dø"?

I så fall virker det kontraproduktivt å sette kvinnekampen 30 år tilbake ved å selge klær og sminke på en naken rumpe. Den grå genseren blir liksom litt anonym der den henger som et gammelt nachspielslips.

Og en liten digresjon: Tatt med buksene nede... Jeg skjønner at dere trengte et alibi for å kle av Caroline fillene, og ordspill og den slags er moro altså, men heter ikke dere Det Nye? For jeg mener.. spille på sex? Er ikke det litt mer "Det Gamle"? Skal ikke dere selge sminke og klær og sko og sånn? Igjen, jeg er bare en mann, men noe sier meg at verken dere eller annonsørene neppe er ute etter å selge x antall enheter av verken Keiserens nye klær eller Evas drakt. Blir så lite igjen til julebordet av sånt.

Jeg synes bare det er litt forvirrende, så hvis dere tenker å holde på denne nye, litt lettere mannssjåvinistiske innfallsvinkelen til klessalg, kunne dere vurdert å bytte navn til noe som er litt mer passende? Om jeg har noen forslag? Klabert!

  • Det nakne
  • Det rumpe
  • Ass, tits and scarf
  • Pupper og sko
  • Vulva og dyne
  • SEX! (and socks)
  • Kjønnslepper og accessories

Men okei, jeg skal ikke holde dere her hele dagen, kjære Det Nye, jeg vet at dere er travelt opptatt mennesker. Vakre kjendiser kler ikke av seg selv. Så la meg gå rett fra kritikk til et konstruktivt forslag:

Jeg ser trenden. Noen kler av Tone Damli, andre går for Caroline Berg Eriksen. Begge vakre kvinner, men også godt sminkede damer som kanskje ikke akkurat gjenspeiler mannen i gata. Men de er også begge bloggere, så da er jo muligheten stor for at det blir en blogger neste gang også. Ville det ikke vært en idé å bruke noe som faktisk også kan appellere til Ola og Kari Nordmann som verken har personlig trener eller hund på størrelse med et velfødd skadedyr?

I så fall har jeg en gledelig nyhet: Jeg har funnet en match!Jeg mener, hvis dere virkelig vil være nytenkende, innovative og tenke utenfor boksen altså...

 

Se her ja - dette var ræva!

 

For hvis dere først skal gå for rumpe, ta den helt ut! Det er kanskje ikke det første dere ville dratt opp på tavla ved neste mandagsmøte, men tenk over det da.

Hvem vet, med en rumpe som dette, kanskje salget av hårete lammeullsgensere ville skutt rett til værs?

P.S. Gjerne melkesjokolade på settet for min del, er ikke så farlig med sånn LCHF.

Vi høres!

 

/ Bill. Mrk: Forside"pike"?

(Lik og del for å spre rumpa ... jeg mener, ordet)

* Følg Rumpehjerte på Facebook *

Nok snakk!

Jeg snakker ofte høl i hue på Christina, men nå har hun kanskje endelig funnet en kur ;-)

/ sponset innlegg

 

Hei,

Mitt navn er Peter og jeg har munndiaré.

Veldig ofte prater jeg høl i hue på Christina om ting hun kanskje ikke nødvendigvis synes er spesielt spennende. Men hun er en høflig dame stakkar og sitter ofte på mottakersiden med et stort smil og lar strømmen av ord dra henne med ut på dypt vann. Bloggideer, FIFA-kvelder, nyhetssaker eller bare enkeltepisoder fra en Seinfeld-episode som jeg ikke klarer å slutte å prate om.

- Det som er så kult er at Jerry og George sitter i sofaen og prater om en idé til en tv-serie de vil utvikle, men så er jo ideen de snakker om selve grunnideen bak Seinfeld! Og det kuleste er jo at hele konseptet bak serien er, hold deg fast, ingenting. Og det er jo i realiteten det serien handler om også, som jeg jo på en måte kan relatere meg til, for hvis du tenker over det så handler jo ikke bloggen min heller om noe, egentlig, bare min hverdag og situasjoner jeg kommer opp i. Det som gjør bloggen, så også serien, er at folk kan relatere seg til innholdet og på den måten skape en merverdisomgårutoverdetmanegentligblablabla... bla.

Ofte slipper jeg unna med det, men noen ganger renner det over, også for en tålmodig fru som Christina. Noen ganger må selv hun hamre neven i bordet og si: Nok snakk!

Problemet har vært å få skvist inn et ledig sekund til å få sagt to hele ord på rappen, men nå har frua funnet en smart løsning som kan være enden på problemet ;-)

Klikk på videosnutten under for å se hvordan hun endelig klarte å stoppe kjeften på gubben...

 

Filmsnutten er vår egen remake av en hysterisk morsom reklamefilm: Sjekk ut originalfilmen her!

 

Dent OI er store pastiller med mye smak som gir deg noe stooort å tygge på. Med andre ord perfekt for store kjefter som min. Burde også passe perfekt for bergensere, politikere og andre prateglade kaklekjefter ;-)

De store pastillene smaker utsøkt og kommer i spennende smaker som Lakris & Chili, Lakris & Pære, Bringebær og mange flere.

Dent OI er den perfekte pastillen å tilby andre når daten ikke går som planlagt, svigermor snakker både på inn- og utpust om strikking, eller når gubben tilsynelatende aldri slutter å prate om tv-spill.

 

Tyst på deg, gubbe!

 

Har du ingen storkjeftede pratmakere i hus, men fortsatt ønsker smakfulle pastiller?

Da kan jeg lett anbefale Dent OI som et verdig utbytte etter en lang dag med sjøslag og legokrig på de syv hav!

 

Ålreit, så var det ingen flaske med rom i skattekista, men dette funker også ;-)

 

De ser kanskje for store ut, men bare vent til hun begynner å plapre om sjørøverslag og kjempeblekkspruter ;)

 

Yarrrr!

 

/ Dent OI: Nok snakk - mer pastill

*Sjekk ut Dent OI på Facebook *

Mat, menn og multitasking

"Menn klarer ikke gjøre to ting på én gang", hører jeg ofte. Sjøsprøyt! Og i går skulle jeg endelig bevise det. Multitasking - here we go!

For i går var det min tur til å stå for middagen og jeg tenkte å by på noe godt. Noe sunt, noe fra scratch. Kanskje noe .. hva heter det.. Langstekt? Treigstekt? Ja, samma kan det være, noe sånt i hvert fall! Jeg er både glad i å lage mat og, om jeg får si det selv, relativt flink. Men, som det skulle vise seg, det gjelder visst det bare når jeg får kjøkkenet og en times tid for meg selv ...

 

Nu kör vi!

 

Yes, da kjører vi på! Må bare sjekke en kokebok eller noe først. Å ja, bikkja må på do? Okei, jeg går ut. Ta med lillesnuppa? Yes, god plan. Ned i vogna, på med båndet - ut med oss. Aha, kan jo bare sjekke etter oppskrifter på nettet mens vi er ute og ruller! Skal vi seee, der tikket det inn en jobbmail. Ja, søren jeg må jo ringe og avtale med hu også. Bah, én hånd på vogna, en på båndet - jeg trenger en ekstra hånd! Jeg får vente til etterpå.

Inn med Teo, snu med vogna i døra, ut igjen. Okei, NÅ kan jeg få sjekket oppskrifter. Nei fasan, jeg skulle jo ringe fattern angående helgen, okei etterpå da.

Ja ja, jeg får ta det her inne på butikken da. Skal vi se, vi trenger en handlekurv, så skal jeg få sjekket e... å nei. Ingen dekning. Søren. Nåvel, slapp av Peter, dette nailer du. Du har laget mat før, du kan komme opp med noe spennende i hodet. Å ja, lillesnupp begynner å bli drittlei ja. Å søren, jeg skulle ha svart på den mailen asap også jeg. Og unnskyld meg, men var det ikke veldig varmt her inne da? Jeg rasker bare med meg noe, jeg må komme meg ut.

So far, not so good, men nå var vi tilbake på kjøkkenet igjen - mitt domene. Min hjemmebane, her er det JEG som er sjefen. Med plutten ute på sykkelen og mor som påpasselig anstand slang jeg lillesnuppa opp i bæreselen, her skal det kokkeleres!

Kyllinggryte med ris og dampede grønnsaker - let´s go!

Med snuppa på kassa og radio på øret satt jeg i gang.

Kutte, steke, blande, koke. Kutte kutte, steke steke.

Faen. Der gikk stekespaden i gulvet. Bah, saus overalt! Vel vel, null stress det, bare å hente tørkekluten. Litt vann, vri opp...

 

Og akkurat DA innså jeg at jeg på ingen måte er noen mester av multitasking. Snarere veldig tvert imot.

For hvor er egentlig hjernen når man vrir opp en kjøkkenklut rett på gulvet?

 

Se her ja.

 

Og hvor var hjernen da jeg først etter å ha kokt ferdig risen innså at det ikke var ris i det hele tatt, men pastaskruer?

 

Mmm, ris!

 

Og grønnsakene jeg hadde kjøpt inn og lagt klare på kjøkkenbenken, klare for kutt og damp, hva skjedde med dem?

 

Nå skal det bli gött med mat!

 

Og vi snakker da om en kyllingrett som.. vel.. teknisk sett ikke ble laget helt fra scratch, men fra ritsj.

 

Hjemmelaget. Typ.

 

Og som om ikke det var nok. Som et siste hån. Pastaen var underkokt. Veldig. Flaks for meg at man bare kan kalle den "al dente" så er det plutselig helt greit igjen ;-)

Så, i teorien, det jeg klarte å prestere på kjøkkenet var å koke vann og steke kylling. Resten ble rett og slett for mye. Og alt takket være en liten snupp som hang stille og rolig på brystet og fulgte med på alt som foregikk. Jeg vet ikke hva hun tenkte midt oppi alt sammen, men noe sier meg at hun ikke ble spesielt imponert ;-)

 

Fattern ass... #fail

 

/ Bånn appetitt

* Følg Middagshjerte på Facebook *

Jeg vil ikke mer

Jeg har så lyst til å ikke kommentere det.

Jeg har ikke engang lyst til å tenke på det.

Men hvor skal sorgen ellers gå?

For når noe er så forferdelig at du må tvinge deg selv til å tenke "Det er sikkert ikke ekte", går det ikke an å snu seg bort.

Jeg tror ikke jeg var alene om å ikke få sove i går. Noen ganger, på kvelder som det, blir man bare liggende og stirre i taket og tenke med en stikkende sannhet bitende i hjertet: Verden er et helt forjævlig sted.

Jeg har i hele dag tenkt at jeg bare får bevege meg videre, men det går jo ikke.

Dagen i dag har føltes som bare én dag tidligere i livet:

23. juli 2011.

Dagen da hele verden stoppet for oss alle. Følelsen av at alt er tapt.

Sånn har jeg det i dag.

 

Bildet.

Gutten på stranda.

De har kledd på ham klær, de har tatt på ham sko. 3 år, nysgjerrig på livet, starten på alt. De hadde et håp. Nå er det borte for alltid.

Så tenker man på sine egne barn, men det går jo ikke, så man tenker på noe annet. Hva har de sett når de farer som venter der ute er tryggere enn å bli på land?

Hvor desperat må man være? Å sette sine egne barn i en sånn situasjon... Alle foreldre vet, men ingen forstår. Hvor desperat må man egentlig være? Hva kan ha skjedd der ute med lille Aylan. Jeg ser det motvillig for meg. Hans siste øyeblikk, blikket, pulsen, frykten.

Om faren som i dag har mistet alt utenom seg selv. Alt. Hva er egentlig livet verdt når man har mistet alt man har kjært? Hva kan han ha sett der ute på vannet? Vil øynene noensinne lukkes, vil minnene falme?

Jeg prøver å holde det ute, late som ingenting. Men igjen. Bildet av den lille gutten.

Hans siste desperate øyeblikk der ute på havet før alt ble svart og borte for alltid.

Og da kommer tårene.

I kveld har jeg ikke lyst til å skrive så mye mer. Jeg vil bare skru av lyset og gå og legge meg i senga til min sønn, holde rundt ham med all min kjærlighet og felle en tåre, for ingenting kan endre at verden i blant er et helt forjævlig sted.

 

 

/ Mer kommer for å støtte denne saken, men i kveld vil jeg ingenting

* Følg Sorghjerte på Facebook *

Hvorfor må du?

Jeg har jo sagt det en million ganger!

Hvorfor må du?

 

 

Nei.

Nei, ikke planta.

Duuuuu, din lille luring, pappa sa nei. Ikke spise på, nei øy HALLOoooo, ikke spise på bladene, sa jeg.

Okei, kom her med deg, ut i stua igjen.

Sånn, se på pappa nå, sjekk denne kulen bilen her. Nei, ikke krabbe ut i gangen igjen.

Du, hei. Hei, du! Stopp, du der!

Why you little...

Hallo, det er ikke kattemynte liksom, det smaker ikke noe digg. Det er et kjipt bonzaitre fra Plantasjen.

Okei, nå er du bare dust, det der er plantejord, det veit jeg at ikke er noe digg. Bladene er én ting altså, men jord? Get outta here!

Kan du ikke bare late som om pappa er litt morsom da? Bare bittelitte grann? Please?

Leke litt på gulvet, ey?

Seriøst, hva er greia med den planta egentlig? Og nei, jeg gidder ikke flytte på den. Dette er nå blitt en prinsippsak, lille frøken.

Du kommer sikkert til å snurre meg rundt lillefingeren når du bikker 14, men nå er du ikke 1 engang. Du er 0. 0 år. Jeg er 33! Kan jeg ikke få vinne denne greia da, bare denne ene gangen? Kom igjen a, slutt da. Bli her, du skal få fruktmos.

Kan vi ikke bare late som at det ikke står noe ute i gangee- kom tilbake hit, din lille krabbelars!

Jeg har jo sagt det en million ganger:

Hvorfor må du?

 

 

/ Små jenter, store spørsmål

* Følg Plantehjerte på Facebook *

Gutter som leker med dukker

I forrige uke kom jeg over en sak som fikk meg litt i stuss, for jeg er ikke egentlig så opptatt av dette med blått og rosa, men må man virkelig være homo for å leke med dukker?

 

 

Saken handlet om 4 år gamle Azai som hadde fått to like leker til bursdagen. Sammen med sin far dro han tilbake til leketøysbutikken for å bytte den ene og faren lot ham velge fritt. gutten valgte en Ariel-dukke (en slags barbiedukke).

 

Les hele saken: Slik reagerte familiefaren... (skjermbilde: db.no)

 

Når de kommer tilbake til bilen viser faren frem hva sønnen valgte og gjør et stort poeng ut av at han og hans kone støtter barna sine i hva enn de måtte velge her i livet. Sine valg, sitt uttrykk, sin seksualitet og sin ..veeeent nå litt. Seksualitet?

Og det er vel der det sporer av litt for meg. Jeg er kjempeglad for at faren er en kul kis som støtter sin barbie-elskende sønn, og gir ham og hans bror tommel opp for å være hvem enn de måtte ønske å være senere i livet. All honnør til ham for det. Men.. Må man virkelig være homo for å leke med dukker? Hva skjedde med å bare være barn?

For bevisst eller ubevisst, mellom linjene omtaler han jo sin sønn som noe utenom normalen siden han ønsker å leke med en jenteleke. Og dette unormale, ja det må jo være homofili. Hadde sønnen valgt en gravemaskin eller andre typiske gutteleker hadde det ikke vært noen sak. Selvfølgelig. For da ville han jo vært normal, og normale gutter leker ikke med jenteleker. Bare homofile gutter gjør det.

Hva skjedde?

 

Kaffe? Te? Noen fra taxfree-katalogen, kanskje? Kaffe? Te?

 

Jeg prøver ikke å dra i gang et fakkeltog her, jeg synes bare det er besynderlig at det er slik vi er blitt programmert. Til informasjon har jeg nå forlatt far og sønn i bilen og snakker om samfunnet generelt. For jeg skjønner hvorfor han sier det, men hvorfor er det sånn? Hvorfor kan ikke en gutt få gjøre feminine valg uten at man må gjøre det til en legningsgreie? En gutt som vil leke med dukker, er det virkelig så unormalt? Og da har jeg ikke engang begynt å prate om dette med å stemple homofile som "unormale", for det er en helt annen debatt.

Jeg er ikke normalt sett så veldig opptatt av dette med blått og rosa, men det har blitt en veldig stor greie og oftest kun med fokus på jenter og likestilling. Jeg husker spesielt den saken i fjor der en klesprodusent lagde rosa klær til jenter med påskrift som "prinsesse" o.l., mens gutteklærne var mer i området "daglig leder". Helt greit at det ble oppstuss av det, selvfølgelig skal ikke jenter bare behandles som pyntegjenstander.

Men hvis vi skal være så opptatt av å ikke forsmå jenter med å omtale de som søte, små dukker, må vi vel åpne opp samme spillerom for at gutter ikke nødvendigvis bare må være tøffe og barske med jord under neglene? Jeg synes egentlig det er like ille jeg. At en liten gutt blir verdenskjent fordi han vil leke med Ariel istedenfor G.I. Joe sier så altfor mye mer om verden enn om den lille gutten.

Da jeg var yngre ønsket jeg å bli frisør. Politimann først og fremst, men også litt frisør. Jeg pleide å ta med meg en saks ut på plenen og stusse små gresstuster i ulike sveiser. Jeg lekte ofte med min eldre søster og hennes samling av My Little Pony. Erfaringen med ponniene gjør at jeg den dag i dag fortsatt kan flette hår. Og første gang jeg prøvde parfyme gikk jeg for muttern sin, for den luktet jo utvilsomt best. Lite visste jeg da at alle disse valgene automatisk satt meg i samme bås som frisører og kabinpersonale, som jo alle vet at er en gjeng med homofile alle som en. Hvis ikke ville de vært rørleggere.

 

Dette er jobb for ekte mannfolk vettu, det sier kona mi, Geir. Sa jeg Geir? Jeg mente.. uhm.. Britt.

 

Det jeg hater med slik stereotypisk inndeling eller stigmatisering eller kall det hva du vil, spesielt i den omtalte saken, er at det får meg til å tenke på ting jeg ikke nødvendigvis synes hører hjemme hos barn. Jeg vil ikke tenke på hva slags legning en 4-åring har. Det har ingenting å si, det spiller ingen rolle. La barn være barn.

Tilbake til gutten i videoen. På måten faren i videoen snakker til ham skulle man tro han nettopp hadde kommet ut av skapet i fullt gay parade-antrekk, høye hæler og teatralsk knekk i håndleddet. Kanskje er han bare dritglad i dukker? Hvorfor kan ikke det være en mulighet? Når plutten og jeg leker med neglelakken til mamma, kanskje er han bare glad i fine farger? Når lillesnuppa leker med bilene til storebror eller fatter interesse for verktøyet til pappa ute i garasjen, kanskje er hun bare glad i lyden?

Rosa, blå, glitter eller svart, neglelakk, bamse, dukke eller lastebil - la barn være barn.

 

 

/ Bling bling, rosa ain´t a thing

* Følg Ponnihjerte på Facebook *

Gullkorn fra pluttemunn - Leggetid

Selv med gode leggerutiner kan det i blant være både vanskelig og tidkrevende å få barn i seng. Andre kvelder derimot...

Vi er på badet, jeg står ved vasken og gjør tannbørsten klar for kveldsskiftet. Bak meg står plutten og fikler med pysjen. Retter litt på bukselinningen, trekker litt i pysjetoppen. Jeg ser på klokka, er det kanskje litt for tidlig?

Det har vært en lang dag med både barnehage og besteforeldre og lek og pannekaker. Han ser sliten ut, men er han egentlig klar? Det gjelder å finne den perfekte balansen, ellers blir det feil. Ikke for tidlig, ikke for sent. Ikke for våken, ikke for overtrøtt.

Så er tannbørsten klar og bak meg har fiklingen opphørt. Plutten ser seg rundt, tenker seg om og retter på pysjen en siste gang. Så sier han, med ro og smil og et lite gjesp i stemmen:

- "Det kjennes som sovetid, asså"

 

 

/ Natta :-)

* Følg Pysjehjerte på Facebook *

Mer moro med maten

Mange sier man ikke skal leke med maten. Jeg er ikke nødvendigvis helt enig. Mat kan gjerne være moro :-)

/ sponset innlegg

 

Så lenge det ikke tar helt av og brødskivene står i taket, synes jeg det er helt innafor å leke litt med maten. Gjøre noe morsomt med pålegget og tulle litt rundt bordet, sånt blir det jo bare god stemning av. Og det kommer godt med når man ønsker å få litt mat i en lekelysten 3-åring som er langt under middels interessert i å sitte stille ;-)

Det er sikkert dårlig pedagogikk, men det er ikke så farlig. Alt med måte selvfølgelig, men om man har det litt moro i prosessen ser jeg ikke helt problemet. Noen dager er det langt viktigere å få i barna noe mat, for når barnehagen har fått sitt er det ikke mye energi igjen i en liten kropp, og da er det viktigere med påfyll enn pedagogikk ;-)

Og da er det selvfølgelig viktig med skikkelig påfyll av riktig type. Vi snakker ofte med pluttisen om at han må spise skikkelig mat hvis han vil bli like stor og sterk som bestefar, og da er det spesielt én ting man må spise mye av: Leverpostei! :-)

 

 

Leverpostei er sunt og godt og inneholder masse jern og næringsstoffer, og med litt agurk og en smilende paprika på, er det en sikker vinner.

Og for å kombinere det beste fra begge verdener, både moro og mat, har jeg kommet over noe veldig artig som. For det blir jo umulig å be barna om å ikke leke med maten når DENNE leverposteiboksen plutselig dukker opp på bordet! :-)

 

 

Men jeg skal love deg at det fungerte! Aldri har jeg sett plutten mer oppslukt i et måltid, som når fattern plutselig dukket opp på leverposteiboksen. Haha! Gleder meg til å se reaksjonen når han får se sitt eget ansikt på boksen! ;-)

Det er jo ikke bare moro heller, men også kjempepraktisk! Bye bye, gladpack, hello fjes :-)

Har du også lyst på et superkult og personlig leverposteilokk? Det er faktisk helt gratis og gjort på noen få sekunder!

 



Slik får du ditt ansikt på en boks med Stabburet leverpostei!

  1. Gå inn på stabburetleverpostei.no
  1. Legg inn ønsket bilde og tekst, velg stor (200 g) eller vanlig (100 g) boks.
  1. Ferdig :-)

OBS: Lokket er gratis mot at du kjøper tre bokser Stabburet leverpostei.

Lokket lager du enkelt ved å legge inn et bilde og en morsom tekst på nettsiden, men husk å kjøpe minst tre bokser Stabburet leverpostei neste gang du er på butikken. Da er du klar som et egg når lokket kommer i posten.

--> Klikk her og lag lokket nå

 

 

Ville du spist denne mannen? :-P

 

/ Stor og sterk, akkurat som bestefar

Sjekk ut Stabburet leverpostei på facebook

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits