september 2014

Hva skjedde med intimgrensen?

Hva er egentlig greia med småbarnsforeldre og deres totale mangel på intimgrenser?

Det skjer noe rart når man blir småbarnsforeldre, for et eller annet sted langs veien viskes plutselig intimgrensen helt bort. Det gjorde den i hvert fall for oss. Etter at vi gikk fra nyforelsket kjærestepar til travle småbarnsforeldre er det som at alle tabuer har opphørt.

ALT blir plutselig helt greit å prate om. Mellomkjøtt? Kjør på. Hemoroider? Tja, hvorfor ikke. Menstruasjonssyklus? Hurra!


- Frua har akkurat sluppet en brakfis som ødela sveisen min. Jeg trenger en klem.

 

Jeg husker blant annet jeg en gang leste at fräulein Fotballfrue pakket med seg en hårføner i fødebagen når hun skulle bli mor. Hun hadde nemlig blitt tipset om at det kunne virke lindrende med varm luft dersom hun måtte sy flere sting i underlivet etter fødselen. Og det er liksom sånt man bare skriver om helt uten videre. Og jeg som trodde hun var en sånn prikkfri pyntedukke uten en ripe i lakken. Det må i så fall ha vært før hun ble gravid.

Og det er dette jeg ønsker å prate om i dag. Ikke underlivet til fotballfrue altså, men småbarnsforeldre og intimgrenser. For hva skjer egentlig med småbarnsforeldre og deres totale mangel på intimgrenser? Når man er ung og lovende er alt bare hysj hysj, men så snart man skal bli foreldre er det plutselig ut med puppen på kafé og høylytt prat om hårfønere som skal blåse både her og der. Fascinerende.


- Så feis nordmannen og da stakk grisen ut!

Selv har jeg aldri likt å snakke om intime, private ting med andre, spesielt ikke kvinner, men selv for meg har dette blitt snudd totalt opp ned etter at plutten kom til verden. I forrige uke ble jeg blant annet sittende å prate med en kvinnelig journalist om fødselsforberedende olje og mellomkjøttmassasje. Helt normalt det.

Jeg tror det er noe med at man i prosessen med å bli foreldre blir eksponert for så mye nakenhet og kroppens mange mindre delikate sider at man etter hvert blir helt blasert. Det er kanskje ikke så rart at man blir litt nummen når man tenker over hva man ser og opplever i løpet av et svangerskap eller en kveld på fødestua. For ikke å snakke om de påfølgende årene med x antall tusen bæsjebleier. Det blir så veldig mye anatomi og så veldig lite rom for mystikk.

 

- Æ sa: Æ e så gæli fisat i magen!

 

Denne hypotesen er det forresten fullt mulig å teste ut i praksis. Neste gang du møter et yngre par som er hodestups nyforelsket, henvend deg til mannen i forholdet og spør:

- "La oss si at dere får barn om ca. 5-7 år da. Hva tenker du om å ta med morkaken hjem fra fødestua? Og ikke minst: Hvis kjæresten din insisterer på å spise den, kunne du vurdert å ta en bit?"

Aldri vil du se ansiktsfarge forsvinne i et høyere tempo ;-)


Bare 45 cm lang og knappe 2500 gram, men likevel mente alle at Geir så veldig voksen ut da han ble født

 

Så er spørsmålet: Er det bare meg eller er det andre som også har opplevd at intimgrensa en dag bare flyr ut vinduet som en fjert på fødestua?

Hilsen en mann som til lunsj i dag pratet med frua om dato for siste menstruasjon, slimpropper og andre helt vanlige ting.


* Følg Pappahjerte på Facebook *

Med fødebagen full av bonuspoeng

Som man roper i skogen får man svar, hetes det. Og når skogen for det meste består av småbarnsmødre med verdifull erfaring kan svarene bli rett så hjelpsomme. Slik som da jeg i går lurte på hva som kan være lurt å ha med i en fødebag.

Det haglet med gode tips og alle ble notert ned av en ivrig pappa. Ikke bare fordi jeg ønsker at vi skal være best mulig forberedt før fødselen, men også fordi jeg selvfølgelig er på konstant jakt etter bonuspoeng hos frua.

Og allerede i dag kom anledningen! Plutten var småpjusk i formen og hjemme fra barnehagen og det ga meg akkurat unnskyldningen jeg trengte for å ta pjokken under armen og fise i vei til butikken for et hemmelig ærend. Armert med en jukselapp full av deres beste tips og en brødskive med leverpostei til en sulten pluttis dro fattern ut på shopping.

 


Ikke helt i toppform, men lovnader om en tur til lekebutikken gjør underverker for reiselysten ;-)

 

Et par små timer senere var vi tilbake. Plutten var opptil flere leketøy rikere og fattern hadde gjort et realt sveip på det lokale kjøpesenteret. Hvis ikke det blir bonuspoeng hos "Fru Vom" nå, nei da vet ikke jeg :P

 

Se så, nu kan der fødes!

 

En rask gjennomgang: En bråta storebrorleker til plutten og "velkommen til verden"-kort til Fersken. Til frua: Sjokolade, tannkrem og tannbørste, tykke ullsokker, grine-/snytepapir, notatblokk, leppepomade, dusjkrem, sjampo, balsam og rammerull, type deluxe. Dette burde være alt en fødende kvinne kan drømme om (i tillegg til å ikke revne nedentil selvfølgelig).

Til vanlig spiser ikke frua snop, men jeg tenker at hvis jeg noensinne gjør lurt i å ha to nødsjokkiser på lur, så er det nå. Prompeputa er for øvrig til plutten. Eller pappa, alt ettersom hvem som får mest glede av den. Jeg tenker også at den kan være praktisk å skylde på underveis i fødselen, bare sånn hvisomatte dersomatte... :P

Alt dette er for øvrig kjøpt inn etter tips fra dere, så takk så mye for fine råd og vink!

...men sjampo / balsam valgte jeg selv da. Flinke mannen :)

 

Stalltips: Dette må være verdens beste lukt! Stikkord: Tyggis. Et lite sniff og jeg var helt totalt hekta! Spørs om frua får ha denne helt i fred ;-)

 

Men da burde alt være i boks. Så, da kan du komme. Kom så, lille Fersken. Nå er fattern klar :)

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hva skal med i fødebagen?

Nå som det virkelig begynner å nærme seg er det på tide å pakke fødebagen, men hva putter man egentlig i en sånn?

/ inneholder reklame

Å pakke en god fødebag er en nobel kunst nedstammet fra mor til datter gjennom generasjoner. Et raskt søk på nettet kan bekrefte mistanken om at det finnes ørten tusen tips og råd for hva som bør være med. Og det er helt sikkert lurt, for en dag vi snakket om å få pakket ferdig fødebagen begynte jeg å tenke over hva jeg ville fylt den med hvis jeg ikke hadde kunne lett etter informasjon på nettet.

Innholdet i den fødebagen ville sett noenlunde slik ut:

 

 Her ser vi blant annet at hygiene, ernæring og underholdning har blitt tatt hensyn til. Det er mulig at noe viktig kan ha blitt oversett, men jeg tror dette skal dekke det meste.

Heldigvis for Fersken er det prosjektleder Mammahjerte som har tatt ansvar for å pakke fødebagen her i huset. Og det er nok lurt, for en bebis er helt sikkert langt mer interessert i en god og varm body enn ostepop og to årganger Pondus.

Slik ser innholdet i den egentlige fødebagen ut så langt:

 

Se så, dette var bedre!

Som jeg hadde forventet da jeg spratt opp buken på fødebagen har Mammahjerte tenkt både på babyen og seg selv. Her ser vi både klær til mor og småttis, lesestoff, bleier, crocs og toalettmappe. Den lilla posen inneholder diverse hygieneprodukter, men ikke pokkern om jeg begynner å rote rundt i ammeinnlegg, brystpumpe og diverse salver og kremer som skal brukes både her og der. Til det holder jeg livet for kjært.

Jeg fikk også streng beskjed fra frua om å si fra at crocsene ikke har vært i bruk siden februar 2012 på Ullevål sykehus ;-)

Midt på bordet har vi også fått med en liten bamse, som kan være fin for bebisen å prate med, for det er klart det blir mange spørsmål når man plutselig har ramlet hodestups ut av magen til mamma og befinner seg på et sykehus fullt av folk i hvite frakker.

Det viktigste i en slik fødebag er vel kanskje mors artikler, samt bebisens klær til hjemreisen. Men det kan jo være fint å få knipset noen bilder av nurket fra sykehussenga i noe annet enn utvaskede sykehusbodyer også.. Heldigvis rakk vi en tur innom Polarn O. Pyret i helgen og fikk handlet med oss alt vi trenger til den nyfødte. På Polarn-butikken i Tønsberg fant vi alt vi lette etter av sokker, bodyer, pysjer, jakke, kosebamse, lue, teppe(!) og mer.

Det er veldig mye som helst skal med i en slik fødebag og da kan det være helt fint med litt pakkehjelp. Se for eksempel disse veldig smarte huskelistene:

 

Snedig! Slike jukselapper kan fattern like.


Genial sjekkliste! Greit å ha i hus før vannet går ;-)

Vurderer å slenge med en pysj i bagen også, men har ikke helt klart å bestemme meg for om vi skal ta med begge disse eller bare gå for den ene...

 

Kjempesøte babypysjer fra Polarn O. Pyret


Vi vet jo ikke om det blir gutt eller jente, så hva gjør man egentlig? Tar man bare med "kjønnsnøytrale" klær, pakker man dobbelt eller lar man fargekodene opphøre? Ideelt sett skulle jeg likt å si at det ikke spiller noen trille hvilke farger det er på klærne, men det gjør jo faktisk det. Hvis vi får en gutt så kjenner jeg at en av disse to pysjene leveres ubrukt tilbake til butikken. Du kan jo selv gjette hvilken ;-)


Er det da noe mer vi har glemt? Tar gjerne i mot tips for hva som absolutt burde være med i den ultimate fødebagen :)

P.S. Helsekort og mobillader ligger i håndveska allerede ;-)

 

/ High five!

* Følg Pappahjerte, Mammahjerte, Plutten og Fersken på Facebook *

Pappa i beredskap

Med få uker igjen til termin begynner det å skje ting. Frua har en mage på størrelse med Rogaland og truer med å sprekke når som helst. Derfor har fattern i huset nå gått inn i beredskapsmodus. Det betyr blant annet å hele tiden holde én hånd på telefonen.

Så snart jeg kjenner at det durer i lomma er jeg raskere på avtrekkeren enn en skyteglad cowboy fra det ville vesten.

 

Legg merke til den sexy flekken rett over telefonen... #småbarnsforeldre

 

Problemet er selvfølgelig at jeg går med nervene i høyspenn hele tiden og at det som sagt fortsatt er flere uker til termin. Det betyr at jeg i tiden fremover fremstår som en utsøkt kandidat for stressnakke, hodepine og blå poser under øynene som følge av dårlig søvnkvalitet.

Men det er ikke bare ille. I dag var jeg i et veldig spennende møte inne i Oslo og det føles ganske kult å kunne si "Beklager, men jeg kan ikke skru av telefonen. Venter barn når som helst serru og fattern er PÅ".

Ikke pokker om jeg skal ha det på meg at frua måtte sitte hjemme og vente på meg etter at vannet gikk. Kino med venner, kaffe med paven eller audiens hos kongen - spiller ingen trille. Mobilen forblir .

Innen fødselen kommer jeg helt sikkert til å pådra meg senebetennelse i armen siden jeg besvarer hver eneste tekstmelding og innkommende anrop i lysets hastighet, men det får så være. For plutselig smeller det og da skal jeg være på pletten.

Så bare ta den tiden du trenger og si fra når du er klar, lille Fersken. Pappa er klar.

 

Speed dialen til fødestua er klar :) :)


/ High five og god helg! :)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Smarte produkter for fremtidens hjem

Slik går det når du inviterer en pappablogger til en messe for teknologiske duppeditter, roboter og dataspill...

/ skrevet i samarbeid med Elkjøp

 

Da Elkjøp inviterte meg til å delta på Elbit, deres årlige elektronikkmesse (som også viser seg å være Nordens største internmesse), og ga meg full pressetilgang, hadde de helt sikkert forventet å møte en proff journalist som skulle dokumentere det hele som en gravalvorlig krigsreporter. Yeah right!

Du kan jo ikke sette en mann som er glad i duppeditter i et 3600 kvadratermeter(!) stort rom fullt av duppeditter uten å forvente at han skal gå helt av skaftet.

 

- He shoots, he.. misses skikkelig faktisk.
 

Gooooooooal!!! Glem resten av messa, dere har jo Fifa 15!

 

- "Ballkast? Easy peasy! Den radioen vinner jeg lett!" (bommet selvfølgelig grovt..)

 

Midt oppi all galskapen fikk jeg også plukket opp en del tips om veldig smarte produkter og trender som kommer for fullt inn i våre smarte liv. Og med smart, mener jeg smart ALT. Smart telefon, smart klokke, smart tv og smarte briller.

 

Huawei produserer smarttelefoner som presterer på samme nivå som sine konkurrenter, men til en brøkdel av prisen. Smart!

 

Genialt å ha en billig reservetelefon til hjemmet for småbarnsforeldre som har sett seg lei på å høre rådyr elektronikk gå i bakken hvert niende sekund.

 

Elkjøp er opptatt av å være en trendsetter og det virkelig store på trendfronten i år ser ut til å være Wearables. Kort fortalt er dette smarte produkter som du bærer på deg og som potensielt kan loggføre alt du foretar deg. Les mer om Wearables her: Fra treningsklokker til smarte briller.

 

- Ja hallo, det er klokka? Nei Peter ligger i badekaret, kan du ringe tilbake senere?



Hva med en klokke som også er pulsklokke, videokamera, treningsdagbok og mye mer?


Eller hvorfor ikke et gummiarmbånd som kan kobles opp mot telefonen og fungere som en personlig trener?

 

Hadde også fryktelig sansen for den lynraske printeren fra HP som enkelt lar deg printe bilder rett fra telefonen på få sekunder Smart!

 

Og sjekk ut denne da! Denne Samsung-tv´en er både smart, større enn stua, leverer et krystallklart bilde i gnistrende 4K-kvalitet OG har så mye sexappell at den får Tom Jones til å virke som en innrøkt bibliotekar. Jeg trenger en sånn!

 

Sony tok derimot med seg en drapsrobot rett fra Japan... var det så smart da? Med mindre den også kan lage bearnaisesaus fra bunnen av... da snakker vi!

 


De snertne Juice dab-radioene fra Sandstrøm kan fort havne på fatterns ønskeliste til jul i år


Schnasen liten sak :)

Det ENESTE som så ut til å ikke være så fryktelig smart på hele den enorme Elbit-messen var meg der jeg sto med de vanvittig fete virtual reality-brillene fra Samsung og opplevde å fly inn i verdensrommet for første gang. DET var heftig!

 

Heeeftig! Hjernen smeltet raskt og ble til ubrukelig pudding.

Her er for øvrig en videosnutt av seansen. Akkurat her svever jeg som en fugl over ørkenen.

 

 

Så da vet du hva du skal gå for hvis du ønsker å suse innom Elkjøp en dag for å pimpe opp livet ditt med noen nye smarte innretninger. Gå for en smart pulsklokke eller en frekk dab-radio. Ikke gå for drapsrobot. Eller VR-briller. Da ser du bare ut som en idiot ;-)

 


/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

En sulten tiger under spisebordet

Å ha en gravid kone i hus byr på mange spennende utfordringer. Svangerskapet gjør noe med henne, selv om det kan være vanskelig å sette fingeren på hva som skjer og når det skjer. Plutselig en dag våkner man bare opp og innser at det har skjedd.

Du vet den scenen fra The Hangover når de våkner opp etter en skikkelig fest og finner ut at det er en tiger inne på badet? Litt sånn er det, bare at tigeren går løs i hele huset og dytter borti ting med magen. Som en tiger er hun vakker å se på, men uforutsigbar, lunefull og sulten.

 

- Vi skal ha Troika til middag i dag, sier jeg. Ellers...

Jeg vet aldri når hun plutselig glefser til og ikke kan jeg si noe på det heller, for det er jo i veldig stor grad min skyld at hun eser ut som gjærbakst. Og det er en uskreven regel om at man ikke klager på en gravid kjæreste. I ni måneder av hennes liv har hun blankofullmakt til å gjøre stort sett hva hun vil og spise hva hun vil. Og det er ikke alltid bare lett, for appetitten til en gravid kvinne kan gå helt av skaftet.

Man hører historier om gravide damer som spiser murpuss og man tror det bare er tull, inntil man har opplevd en gravid kvinnes ulvehunger på nært hold. I sommer fikk min kjære dilla på jordbær og i den anledning passer det fint å beklage til alle i Larvik og Vestfold fylke for øvrig hvis det var lite jordbær å få tak i denne sommeren. Det var bare jeg som kjørte fra butikk til butikk for å dekke fruas behov. Og det var ingen lett jobb kan jeg si, men hva gjør man ikke for husfreden.

 

Mye jordbær, men også baby

En annen raritet ved gravide kvinner som jeg kan bekrefte er at luktesansen brått kan gå fra "vanlig menneske" til "topptrent sporhund i verdenseliten". Og det er jo litt dumt når sterke lukter gjør frua kvalm på null komma svisj. Noen dager rekker jeg ikke komme inn døra før jeg hører fra stua:

- Oh hello, noen som har spist hvitløk til lunsj eller?! Blikke noe klining på deg med den ånden der i hvert fall!

Det lunefulle humøret kan nok også komme av at den gravide madammen nå har kommet dit at hun trenger hjelp til det aller meste. Det oppleves helt sikkert som ganske sårt, for på sett og vis er det litt som å ha en pleietrengende pensjonist i huset. Hun kan for eksempel ikke gå tur med hunden lenger, både på grunn av et skranglete bekken og fordi hun ikke orker å bøye seg ned for å plukke opp ting. Som lekene på gulvet eller hundebæsj i gresset.

Og når vi er inne på det med å være pleietrengende kan man vel trygt si at alt som går på det kroppslige i det hele tatt har blitt ganske usexy i det siste. Her forleden dag slang hun plutselig ut et spørsmål sånn helt uten videre som jeg virkelig ikke så komme:

- Du..? Kan du barbere leggene mine en dag? Jeg orker ikke gjøre det selv lenger.

Diskresjon er det vel heller ikke så farlig med. Der vi tidligere hadde et forhold med en dempet tone rundt personlige ting som hører toalettet til, er nå alle tabuer kastet på dør. Plutselig kan frua sprette opp fra frokostbordet og være halvveis opp trappen før hun roper ut:

- Må så skikkelig på do, det kom bare helt plutselig og når a mor må på do, da får alt annet vente! Prekas!


- Ja, hva er´e? Nei, jeg kommer til å bli sittende her en god stund, foråsiresånn

En annen greie er uforutsigbarheten. Det er litt som å ha en popcornkjele på plata. Du vet det at det kommer til å smelle når som helst, men aldri helt når. Det kan utløses av en liten slengbemerkning fra meg, noe rørende på tv eller hva som helst egentlig. Plutselig fyrer hun av et helt årsforbruk av følelser som regner over meg som en haglbyge fra klar himmel. Så må jeg på brøkdelen av et sekund finne ut om jeg skal trøste, kjempe tilbake eller bare stikke av med halen mellom beina.

Det beste er nok å bli og trøste. Og det er faktisk en viktig del av det. Som vordende far og støttespiller bør man hele tiden være et skritt foran og vite hva man bør si eller gjøre. For dette finnes det ingen fasit. For så lenge svangerskapet varer er hun på sett og vis en annen person. Hun minner vagt om den vanlige kjæresten, men med visse modifikasjoner. Det kan gi seg utslag i så mangt, for det er vanskelig å forutse hvordan en person oppfører seg når man må gå med konstant fyllesjuke i ni måneder i strekk. Men at det kan gjøre et og annet med humøret er vel utvilsomt.

 

- Why you little!

 

Utfordringen her er å vite hvordan denne nye personen vil ha det. Selv om det til vanlig er en sikker vinner å tilby en klem eller å trylle frem en sjokoladeplate, kan dette være helt feil for en følelsesladet verpehøne. Problemet kan jo for eksempel være at hun føler at hun ikke eier kroppen sin lenger og da er sjokolade det siste man skal by på. Det er ikke med det sagt at hun ikke kommer til å glefse i seg hele plata i ett stort jafs, for det gjør hun. Men dette fører bare til dårlig samvittighet etterpå, som igjen leder til flere følelser og nye utfordringer. Og da har man det gående.

Med en gravid frue i hus kan det være litt av en utfordring å vite hva som er riktig trekk til enhver tid, men så lenge man legger ned litt tid på å lære dette nye mennesket å kjenne går det oftest bra. Det kan uansett være greit å trå varsomt, for selv om alt kan virke rolig og fredelig, vet man aldri når en slengbemerkning kan få den glefsende tigeren til å sprette frem fra under kjøkkenbordet og rive stoler over ende med magen.

 

Les også:
- Ukas krangel - Lørdagsfrokosten

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Historisk pris på Vixen Blog Awards?

Bli med på å skape et unikt stykke blogghistorie! :-)

I dag starter endelig nomiasjonen til årets Vixen Blog Awards. For dere som ikke kjenner denne konkurransen, så er det en prisutdeling som hedrer Norges mange bloggere, primært innen felt som mote, mote og atter mote. MEN i år har de endelig åpnet døra litt på gløtt for oss andre også, blant annet ved å inkludere kategorier som "Årets livsstilsblogg". Der kjenner jeg at vi kommer inn, du og jeg kjære leser. For livet som småbarnsforeldre er så til de grader en livsstil!

 

Papsen og baby-plutten


Jeg vil gå så langt som å si at foreldrerollen trumfer "mote" som en livsstil med klar margin. Mote går ut på å ta på seg rare klær før alle andre, spise lite og se sur ut. Når du tar av deg klærne og vasker bort sminka er det lite livsstil igjen (satt ørlittegrann på spissen da).

Livet som småbarnsforeldre er derimot ALLTID PÅ. Det finnes ingen av-knapp i denne livsstilen. Du blir født inn i den på fødestua og etter det er det ingen vei tilbake før du kler på deg tredressen. Har du først tatt jobben er du in it for life. Da snakker vi livsstil da. Mote er noe du gjør, foreldre er noe du er.

 


Så derfor. Kjære leser. Skulle vi ikke gjort et forsøk på å kuppe minst én pris under Vixen Blog Awards og vise de fisefine motekjendisene at vi er her vi også og at for rakkernpokkern fortjener en pris vi også?! For denne prisen er ikke til meg, men til oss. Hadde vi klart det skulle jeg selvfølgelig holdt en tårevåt takketale til og for dere med all den takk og heder som følger med.

...og selvfølgelig kledd meg så uhyre lite moteriktig at alle de flotte, überhippe motebloggerne hadde fått stressflass og hjerteflimmer.

Slik som dette. Her har vi dagens outfit fra hjemmekontoret:

 

Rosa-ish kosegenser og knallgrå joggebukse. Frekt!

Men bare for å vise at jeg er dønn seriøs så er jeg villig til å posere for kameraet også. Hørte jeg noen si Demi Moore?

 

Om ikke de sokkene der skriker "MOTE!" så skjønner jeg ingenting.

Så stikk inn på nominasjonssiden til Vixen og nominer årets mest motedyslektiske blogger til en eller flere priser.

Hvis du stikker tilbake hit og slenger inn en kommentar med hvilke(n) kategori(er) du har nominert meg i, lover jeg at du skal få en saftig HIGH FIVE som kommer til å smelle godt i håndflata :D

Klikk der --> Nominasjon til Vixen Blog Awards 2014

 

/ High five!

* Følg Norges verst kledde moteblogger på Facebook *

Livet det er her og nå

Her en dag var jeg ute og trasket en tur med Teo og plutten. Mamsen i huset tok seg en liten høneblund, så det var bare oss tre gutta. Gutta boys, sa jeg da jeg gikk og småpratet litt med plutten.

- Gutta boys, svarte han.

Det var en typisk "bæredag". Plutten hang på armen stort sett hele turen, med unntak av de 7 meterne han måtte løpe av seg litt spring da. Ellers hang han på pappas arm og tok livet med ro. Og han nøt det. Selv om det begynte å bli ganske tungt etter en stund, så var det så veldig verdt det for å se det lune smilet hans mens han lå inntil kroppen min, småpratet og koste seg.

 

 

Det var en perfekt høstdag med litt vind i seilene, men fortsatt et drag av sommer i luften. Solen gjorde sitt aller beste for å etterligne en sommerdag, men vinden var deilig frisk som høsten. Akkurat da vi passerte kirkegården skjedde det noe rart. Jeg opplevde det man bare kan kalle et slags magisk øyeblikk av lykke. Jeg vet ikke hva man kaller slike øyeblikk og jeg vet ikke om det er noe som skjer med andre, men for meg kan det inntreffe helt plutselig på dager som dette.

Plutselig føles det som at jeg er i ett med naturen rundt meg og alt bare smiler. Trærne vinker til oss, bladene jubler når de seiler forbi og hjertet fylles av sommerfugler. Man blir så glad for å leve at man bare vil hoppe i været og rope ut av hjertens lyst. Det er i øyeblikk som det at man virkelig kjenner at man lever.

Det beste av alt var at Plutten kjente det han også. Jeg så det på smilet hans, han forsto hva som foregikk. Han så det fallende løvet og snudde seg etter vinden som rusket i den lyse lille luggen. Og han smilte så helhjertet at jeg kjente det langt inn i hjerterota. I sånne øyeblikk sitter lykken løst.

 




Det er da man innser at livet det er her og nå. Alt man har er dette øyeblikket, for ingen vet hva som venter i det neste. Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert. Som småbarnspappa tenker jeg ofte på fremtiden med uro og henger meg opp i "hvisomatte ditt" og "dersomatte datt".

Men noen ganger, når vinden rusker i håret og solen står høyt på himmelen, er det eneste riktige å forkaste alle utanker og bekymringer, og bare leve i øyeblikket.

For livet det er her og nå.

 

* Følg Plutten og Pappahjerte på Facebook *

Å våkne opp av et innbrudd

Har du først opplevd et innbruddsforsøk er det veldig vanskelig å sove godt igjen.

/ sponset innlegg

Jeg var i en drøm, i et landskap jeg ikke kjente fra før. Om noe kunne det minne om en falleferdig bakgate et sted i Midtøsten, slik de ofte gjengis i amerikanske actionfilmer. Alt var sepiafarget i lysebrune og oransje sjatteringer. Jeg sto ved ytterveggen av mitt eget hus, selv om jeg ikke kunne huske å ha kjøpt meg rekkehus i Iran. Det var nå i hvert fall mitt. Plutselig hørte jeg et vanvittig brak, et drønn nærmest som en eksplosjon.

Det store smellet sendte i vei lyden av glass som eksploderte i øredøvende knas. Deretter flere smell, mindre denne gangen. Jeg trodde først huset skulle kollapse, men kunne ikke se noe. Jeg skulle akkurat til å springe rundt huset for å finne ut av hva som foregikk, da jeg brått våknet med et stort gisp.

Jeg pustet lettet ut, for selv om hjertet hamret og svetten silte, så visste jeg at det bare hadde vært en drøm. Heldigvis. En kjip drøm som hadde føltes merkelig virkelig. Jeg skulle akkurat til å kaste meg hodestups ned i en lullete drømmeverden igjen, da jeg så et glimt av min daværende kjærestes ansikt. Hun lå helt stille i sengen og stirret rett på meg med vidåpne øyne store som tekopper.

Selv om det var mørkt i rommet kunne jeg se at hun var likblek. Hver eneste muskel i ansiktet var spent som buestrenger. Jeg klarte ikke å forstå hva som var på ferde, men så hørte jeg det. Lyden fra naborommet. Knust glass som falt på gulvet, lyden av et håndtak som ble dratt opp og et knirkete vindu som ble åpnet. Noen var på vei inn.

 

 

Jeg får fortsatt frysninger hver gang jeg tenker på den natten. Det er vel rundt 6 år siden, men jeg husker det fortsatt som om det var i går. Fortsatt sover jeg urolig om natta og våkner minst en gang i uka av at jeg hopper opp av senga og tror det er tyver i huset.

Etter du har blitt utsatt for et innbruddsforsøk blir liksom roen aldri den samme igjen. Man føler seg så avkledd. Heldigvis for eiendelene var jeg hjemme da det skjedde, så tyven stakk straks han hørte oss. Uheldigvis for meg har det gitt meg frynsete nerver som aldri ser helt ut til å slippe taket.

Etter at plutten kom til verden har det vel egentlig bare blitt verre. Jeg sover alltid med ett øye åpent og tar hvert eneste knirk i huset for å være en innbruddstyv. Jeg trodde det skulle gå over, men det gjør jo ikke det. Derfor har vi endelig bestemt oss for å gå til innkjøp av boligalarm.

 

"Villapakken"

 

Med kombinert bolig- og brannalarm fra Verisure er vi nå dobbelsikret fra topp til tå. Alarmpakken er faktisk ganske genial og inkluderer blant annet seriekoblede brannalarmer, en kjempesmart mobil-app, enkel betjening, knallbra kundeservice, varmesensorer, kameraovervåkning, nødalarm og flere smarte innretninger.

Så hjelper det selvfølgelig at Verisure er testvinner både hos Norsk Kundebarometer og TV2 Hjelper deg. Og som en gadgets-mann så er det selvfølgelig veldig kult å kunne gå inn på mobilen og skru av kaffetrakteren.

 


Store metallskilt på boligen gir en fin preventiv effekt


Resultatet?

Etter snart en uke med alarm kan jeg endelig si at jeg kan sove med begge øynene lukket og vanlig hjerterytme igjen. Når vi er hjemme setter vi på sikring av dører og vinduer, når vi er borte slår vi på full pakke med sensorer og det hele. Da kan pappa sove godt om natten.

Det var 6 år på overtid det.

 

Endelig skal fattern bli kvitt blå påsær under øya :)

Bor du i Vestfold? Få et knalltilbud!

Da jeg fikk installert alarmen ble jeg godt kjent med Øystein som er en knallfin fyr som jobber med Verisure her i Vestfold. Han lovet å gi mine lesere et knallbra tilbud på boligalarm, så ring Øystein og hils fra Peter Pappahjerte, så kan du begynne å sove litt bedre om nettene du også.

Ring Øystein på tlf. 99 64 53 72 eller send e-post til oystein.caspersen@verisurepartner.no for et knallbra tilbud og en hyggelig prat.

P.S. Øystein er glad i kaffe :)


/ Ha en sikker søndag ;)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Nå begynner det å nærme seg

Her forleden dag dukket det plutselig opp noe jeg ikke har sett på et par år. Bleier, størrelse nyfødt. Da først innså jeg at det virkelig begynner å nærme seg.

Frua har begynt å forberede ankomsten av lille Fersken og det skulle vel egentlig bare et par pakker med bebisbleier til for at fattern også skulle få øynene opp og innse at det snart kommer til å skje noe veldig veldig stort i livet.

 

Teo ser ut til å innse alvoret :D

Men siden jeg fortsatt ikke heeelt har klart å innse hva som er i ferd med å skje, stakk jeg ut og kjøpte et par nye bebisplagg. Planen var at det skulle hjelpe med å få budskapet til å virkelig synke inn. Det hjalp litt, selv om jeg holdt på å spørre dama i kassen om det var noe galt med babyklærne deres. Jeg mener, det er jo helt usannsynlig at et helt menneske skal passe inn i noe så smått?!

 

Uhm... har dere en som ikke er i størrelse "marsvin"?

 

Det er så rart å tenke på at jeg fortsatt ikke har møtt personen som kommer til å være like viktig i livet mitt og bety like mye som plutten. Og det sier mye! Da plutten kom til verden gikk jeg fra å være rotløs ungkar til å bli puddingmyk pappa over natta, så hva kommer til å skje nå som vi snart blir fire? Jeg har virkelig ingen aning, men jeg gleder meg til å finne ut av det.

Når jeg sier "gleder meg", så velger jeg kun å fokusere på alle de gode tingene. Alle våkenettene, gulping, babyskrik og total ødelggelse av døgnrytme tenker vi ikke på. Nei, det snakker vi ikke om. Tra la la, videre til neste punkt.

Ikke vet vi om det blir en ny plutt eller en pluttinne heller. Ikke at det har noe å si, men det er bare rart å ikke vite. Ikke vet vi hva han/hun skal hete heller. Alt vi egentlig vet er kallenavnet. Fersken :) For det har plutten bestemt. Les hele historien om navnvalget her: Hva skal barnet hete?

 

Gutt, jente eller snøugle? Time will show.

Det rare med et svangerskap er at man får så mange måneder på seg til å forberede det hele, men så klarer man ikke egentlig å innse hva som er på ferde før det virkelig begynner å nærme seg. Slik som nå. Når maten i kjøleskapet har utløpsdato etter termin. Når folk drar på ferie og kommer tilbake etter termin. Når man ikke kan legge planer for en eneste helg fremover, bare sånn i tilfelle.

Da vet man at noe er på gang. Det er nok fortsatt en liten stund igjen, men det begynner å nærme seg. Det begynner virkelig å nærme seg.

Og jeg gleder meg så veldig til å møte deg, lille fersken <3

 


Superklar for å bli storebror! :)


/ lik hvis du liker, high five og goood helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

20 tegn på et perfekt forhold

Siden Mammahjerte og jeg fra tid til annen legger ut saker som tar for seg typiske krangler og utfordringer man møter i et parforhold er det flere som har stilt spørsmålstegn ved hvor godt forholdet vårt egentlig kan være. Jeg tenker derfor å ta testen "20 tegn på et perfekt forhold" for å vise at alt er tipp topp tommel opp.

Les for eksempel: Ukas krangel - Lørdagsfrokosten

Jeg tar hele lista punkt for punkt og setter 1 poeng for JA og 0 poeng for tja/nei. Så legger vi sammen vi mot slutten og konkluderer. Toppscore, here we go!

 


Sist gang vi var på fest sammen. Mai 2013...

 

20 ting som utgjør et perfekt forhold - rangert i rekkefølge:



1. Innrøm at du tar feil etter en krangel

God start! Her kliner vi direkte til med ett poeng. Jeg har ingen problemer med å innrømme feil etter en krangel. Bare gi meg litt tid. Det gjelder for henne også. Sweet, vi er i gang.

 

2. Si «jeg elsker deg» før dere legger dere

To på rappen! Vi har som prinsipp å aldri gå mugne til sengs, så her går det i "Aj love juu" hver kveld. Sukkersøtt, men det funker. Så lenge ikke frua bestemmer seg for å skulle prate om noe hun er bekymret for akkurat i det sekundet jeg sovner da. Da blir det ikke fullt så god stemning. Men 99 av 100 kvelder får være godt nok for et poeng.

 

3. Del husarbeidet

Jepp! Hun tar det meste av klesbasert husarbeid, mens jeg er herren på kjøkkenet. Hun støvsuger og vasker, jeg klipper plenen og vasker hamler opp med sluket i dusjen. 1 poeng.

 


Pappa mater hybelkaninene. Ett poeng.

 

4. Ha regelmessige dater sammen

Nå har ikke jeg sjekket fasit, men jeg antar at regelmessig betyr langt oftere enn "Hmm, var ikke vi på kino rett før plutten ble født?". Lett 0 poeng på denne.

 

5. Bytt på å lage middag

Får man poeng for sånt? Ja ja, den tar vi gladelig. I dag lager frua fårikål, i går lagde jeg biff. Jevn fordeling der altså. 1 poeng.

 

6. Ha sex minst to ganger i uka

Igjen så har ikke jeg sjekket fasit, men jeg er ganske sikker på at det skal stå "Ha sex minst to ganger i året", ikke uka. I så fall kan vi nok prikke inn et poeng, men jeg setter 0 bare for å være sikker. Og la meg bare få legge til: Høygravid kjæreste. Nuff said.

 

Please wait... Godt sagt, t-skjorte :D

7. Del oppvasken

Jo da, den deler vi på. Her gjør faktisk plutten endel av arbeidet også, for han legger alltid oppvasktabletten i kammeret. I det siste har han lært seg hvordan han setter på maskina også og gjør det ca. 20 ganger om dagen, hvilket er irriterende selvfølgelig, men like fullt kvalifiserer til et poeng :D

 

8. Lik smak når det gjelder film

Hmmm, her må det bli 0 poeng. Selvfølgelig liker vi mye av det samme, men vi har noen vesens forskjeller. Hun liker ikke Harry Potter, så den siste filmen så jeg på kino med søsteren hennes :D Dessuten liker hun sånne gamle kostymedramafilmer av typen "Oh Mr. Darcy, I must say, thou hast wonderful lips, I must-eth kiss-eth them".

 

9. Dere har felles venner

Vårt nærmeste vennepar for tiden er hennes foreldere, så 1 poeng på den :)

 

10. Aldersforskjellen er på cirka 3,5 år

Aldersforskjellen er på ca. 0,5 år. Er det bra eller dårlig? Får vel sette 0 da. Hva betyr det egentlig? Tullespørsmål.

 

11. Dere deler minst to hobbyer

Mine favoritthobbyer: Fiske, trene og ta varme bad. Hennes hobbyer: Lese bøker, kjefte på Peter, strikke. Så null der altså.

 


Men vi har jo fått oss en felles gæmlishobby da :D (burde vært et halvt poeng..)

 

12. Dere deler tre felles venner

Kjedelig spørsmål, men ja. Hvilke kjærestepar gjør ikke det? 1 poeng.

 

13. Minst tre kvelder (dater) sammen i måneden

Hah! Hvem er det som setter disse latterlige kravene? Det her er ting man kan finne på før man får barn. Tre dater i måneden? Altså 36 dater i året? Tror du er gal jeg. La oss sette en målsetning på 1 date i året og ta det derfra. 0 poeng.

 

14. Dere er bestevenner

Joa, det er vi jo faktisk. Og det er en av tingene jeg liker best ved henne også. Hun er hysterisk morsom, akkurat slik en bestevenn skal være. Så 1 poeng der. Yeah!

 

15. Kysser fem ganger om dagen

Oj, det hørtes mye ut. Hva med fem kyss i en økt? Men si meg.. hvilken mann med vettet i behold prøver å luske seg innpå en gravid kjæreste fem ganger om dagen for litt smooching? Ikke denne mannen i hvert fall! Etter at hun ble gravid har frua utviklet luktesans som en sporhund og kan oppdage et hint av hvitløksånde på 78 meters hold og det har nok gått utover antall kyss. Det blir glætt en klokkeren 0 på denne.

Når frua må trekke frem stolen for å lage frokost til småtten, da er ikke tiden inne for å gå for 5 kyss om dagen ;-)

 

16. Koser fem ganger om dagen

Definer "koser"... Uansett er vi nok et godt stykke unna fem økter med kosing om dagen. Se forrige punkt. Med en høygravid og konstant kvinne i hus er jeg smart nok til å holde kosen på armlengdes avstand minst 5 ganger om dagen. Burde vært poeng for sånt, men vi går for 0.

 

17. Har minst ett romantisk måltid i måneden sammen

Hva kan vel være mer romantisk enn å ligge på sofaen og gofle taco og se på Idol mens begge er hemmelig forelsket i Stian Blipp? 1 poeng.

 

18. To langhelger hvor dere reiser sammen i året

Teller en tur på Plantasjen? Antakeligvis ikke. To langhelger i året du liksom... jommen sa jeg smør. 0 poeng.

 

19. Begge jobber fulltid

Hun er for tiden hjemmeværende i mammapermisjon og jeg jobber freelance. Selv om jeg sikkert jobber tilsvarende 150 %, så kan det vel ikke defineres som fulltid. Vi går for 0.

 

20. Dere har lik smak når det gjelder mat

Ouch... i går kveld sa frua at livretten hennes er fårikål. Selv ville jeg heller slikket på rustne mynter enn å spise fårikål mer enn maks én gang i året. Men hun liker jo taco like mye som meg da. Men ikke fullt så glad i svartsvidd bacon. Æh, jeg setter 1 likevel. Vi elsker hjemmelaget bananis og grønne smoothier begge to, det må da telle for noe.

 

Ser ut som kull. Smaker som kull. Perfekt stekt bacon.

KONKLUSJON:

10 av 20. Det er halvparten det. Hva betyr det egentlig? Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har forslag. Men jeg tror det betyr at vi har det greit jeg. Vi er utrolig dårlig på å prioritere dater og klisjéromantikk, men vi tar det igjen på hverdagsromantikk, gjensidig respekt og de små tingene som skal til for å få et helt vanlig hverdagsforhold til å fungere med en småttis i hus.

Kan tenke meg at det må være utrolig skremmende å se dette resultatet for et nyforelsket par som vurderer å få barn, men som tror de vil fortsette i samme tralten med romantiske middager, sex ørten ganger i uka og enhjørninger på rosa skyer hver dag. Etter at vi fikk barn har i hvert fall hverdagskjærligheten blitt vår form for romantikk og jeg synes det funker utrolig bra, selv om testen ikke ser ut til å være helt enig. Jeg gir i hvert fall forholdet vårt 10 av 10 <3 (tnååååh, snakker vi bonuspoeng?) :D

 

Mams og paps får tommel opp fra plutten i hvert fall :)


Siden jeg fikk denne utfordringen fra Casa Kaos er det vel bare rett og rimelig at jeg sender utfordringen videre til et par andre medbloggere.

Så.. skal vi seeee... Mer enn bare ord og Hanna i Drømmeland, vær så god ;-)

 

/ High five for hverdagsromantikken!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ut på tur med Mammadamen

/ sponset innlegg

Det er alltid skummelt når jeg skal ut på tur uten frua. Jeg er langt flinkere til å åpne skrukorker og klippe plenen, så hun pleier å ta seg av pakkingen. Så da jeg skulle ut i skogen for å grille med plutten på egen hånd var det jo dømt til å gå på stumpene løs. Heldigvis hadde jeg teamet opp med medblogger Mammadamen som selvfølgelig hadde tingene på stell.

Hun kom godt forberedt med grillpølser, kald drikke til barna og varm kaffe på termos, mens jeg kom halsende i siste liten med to bager fulle av kamerautstyr og dilldall vi aldri kom til å trenge. I siste liten hadde frua også minnet meg på at jeg måtte huske stelleveske og den ble ukritisk fullstappet med stellematter, bleier og kremer jeg nok heller aldri ville få bruk for. Men skulle vi støtt på en skadet elg skulle jeg nok klart å få ham på beina igjen.

Da vi endelig kom frem og fikk parkert var planen klar. Komme oss et lite stykke ut i skogen, slå leir, tenne bål, grille pølser, kose seg. Den planen gikk selvfølgelig rett ut vinduet på et nanosekund. Våre tre små karer var mest klar for å sprinte av gårde i alle himmelretninger i et helhjertet forsøk på å skape mest mulig kaos. Og det klarte de rett så bra.

 

I det ene øyeblikket er det tommel opp og god stemning...


To sekunder senere...


Og Plutten bare: "Støvler..? Neei, jeg har ikke sett noen støvler..."

 

Det kan egentlig være greit å notere seg med det samme: Hvis man skal ut i skogen med små barn, forkast alle drømmer om en rolig og harmonisk tur. Det blir ikke noe allsang rundt leirbålet og man kan like gjerne forvente et kaotisk lurveleven, så slipper man å bli skuffet. Og sånn synes jeg faktisk det skal være også. Det er meningen å løpe rundt og utforske skogens mange spennende mysterier. Det ville i hvert fall jeg gjort hvis jeg var 2-3 år igjen.

 

For en fjong sopp!

 

Men se, ei litta møss!

 

Ja, også bæsj da. Selvfølgelig er det mest interessant...

En annen ting som er verdt å notere seg er hvor utrolig raske små totter er i ulendt terreng! I det ene øyeblikket sitter de rolig og griller pølser, i neste sekund er de over alle hauger. Ute i guds frie natur tar det også mye lengre tid å innhente en løpsk plutt enn på asfalt. Hans små barneføtter spretter over røtter som en hoppegnu, mens min tunge pølsekropp graver seg ned i torva som en elefant.

 

Run forest! (årets beste ordspill)

Et annet tips når man skal ut i skogen er å ha med nok klær. Ikke bare med tanke på at sur vind kan gjøre det kaldere enn forventet, men også fordi væromslag skjer fort og plutselig. Og det er langt til bilen når det har begynt å regne.

Det er i det hele tatt lurt å huske det eldgamle prinsippet om at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Selv om jeg hadde glemt det meste av fyrstikker, sitteunderlag, kjeks og drikke, så var jeg i det minste godt forberedt på klesfronten. Etter tips fra den langt mer rutinerte Mammadamen hadde jeg ikke bare tatt med både støvler og ekstra regntøy, men jeg hadde også kledd opp plutten etter trelagsprinsippet.

Trelagsprinsippet er like enkelt som det er genialt. Kle på barna lag på lag, så er det enkelt å legge til eller trekke fra når været endrer seg. Det innerste laget bør bestå av ull eller superundertøy i polyester som holder barnet varmt. Det midterste laget kan f. eks bestå av en fleece som puster og varmer. Det ytterste laget kan være en skalljakke eller hel skalldress som holder vind og kulde ute. Ganske enkelt genialt.

 

Er i farta!




Hupps, borte!

 


Med den "posen" der kan du lett sette "modell" på CV´en

 

Før man legger ut på tur kan det også være greit å sjekke at alle klærne faktisk passer, for små totter rekker å strekke seg overraskende langt på et år. Da passer det fint at Polarn O. Pyret har lansert årets høstkolleksjon med mange spennende nyheter og alt du trenger for å kle barna etter trelagsprinsippet.

Se høstens nyheter på polarnopyret.no

 


Varme pølser og kald drikke? Godt nok for en tommel opp :)


Bli PO.P+ medlem og få ekstra gode tilbud!

 

To bloggere og tre små apekatter på tur :)


Les også:
- Mammadamen.com: Ut på tur med Pappahjerte, aldri sur

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hva skal barnet hete?

Å komme opp med et passende navn på et barn er lettere sagt enn gjort. I hvert fall synes jeg det. Vi vet ikke enda hvilket kjønn det er på minsten i magen, selv om vi i forrige uke gikk gjennom de fleste kjerringråd og hjemmetester for å se om de holdt vann.

Gutt eller jente? - se resultatet av hjemmetestene her

Siden vi ikke ønsker å vite kjønn før barnet hopper ut og setter telemarknedslag i armene til jordmor, har vi hele tiden to navnelister gående. En med jentenavn, en med guttenavn. De siste månedene har vi gått rundt og smattet på hvert eneste navn, prøvd å uttale dem på ulike måter og kjent litt på hvordan de føles på andre språk. Fra en liste på ørten millioner navn er vi nå nede på bare ni på hver side.

Det er så rart at ett av disse navnene er vinneren og skal bli navnet på vårt lille nurk! Men vi klarer altså ikke å finne bare én toppkandidat på hver side. Heldigvis vil halvparten av navnene bli borte på fødestua, men likevel blir det vanskelig å kåre en vinner.

Derfor kom jeg på en genial plan her en dag. Vi spør en utenforstående dommer! En som ikke har gått og vurdert navnene frem og tilbake i månedsvis. En som vil ha nær tilknytning til navnet, men som er en helt nøytral part i saken. Beslutningen ble tatt og valget falt på den vordende storebroren. Plutten.

 


- Vi spør jo bare pluttis og navnet han velger, det må det bli. Det er jo nesten som skjebnen det! sa jeg oppglød til frua da jeg kom på planen.

Jeg tror ikke det er helt uvanlig at man spør eldre søsken om litt hjelp med navnevalget. Tanken var jo at han skulle klinke til med et av navnene vi har presentert for ham i det siste og så skulle hans valg bli den avgjørende brikken. Men jeg innser jo at det kanskje var litt tidlig å spørre ham om kvalifisert hjelp når han tross alt bare er to og et halvt år gammel, for her en dag satt jeg meg ned med ham og stilte ham det store spørsmålet.

- Plutten? Du vet at mamma har en baby i magen..

- Mamma!

- Ja, mamma ja. Mamma har en baby i magen vet du. Men, hva synes du babyen skal hete?

- Mmm?

- Den lille babyen i magen, vet du... Hva skal babyen hete?

Da tenkte han seg lenge om. Han rullet litt med øynene og tenkte så det knakte. Nå kommer det, tenkte jeg. Dette er faktisk skjebnen. Det navnet han sier nå, det blir det. Da kan vi senere i livet si at det til syvende og sist faktisk var plutten som bestemte navnet og så blir det en søt greie. Ja, dette var en god plan. Det navnet han sier nå, det blir det. Bestemt av skjebnen. Bestemt av plutten.

Så skjøt øyebrynene fart høyt opp i panna på ham, før han smalt hendene sammen i et stort klapp og hylte ut med 120 % entusiasme:

- FERSKEN! 

Nå vel... jeg tror vi får lete litt til. Så mye for skjebnen i denne omgang.

* Følg Ferskenhjerte på Facebook *

Harde tak for et pappahjerte

Uken startet egentlig knallbra. Allerede kl. 07.05 var jeg på plass på treningssenteret for å løfte vekter som en gorilla. Og det gjorde jeg. Med træler i hendene og svetteperler i pannen kjørte jeg inn i oppkjørselen hjemme en drøy time senere. Da jeg parkerte utenfor kunne jeg så vidt se konturene av et lite bustehode som virret rundt på innsiden av vinduet.

Jeg fant frem nøklene og låste opp døren, men kom meg ikke inn. For der sto en liten plutt og holdt igjen døra. Han var ikke klar for besøk riktig enda. Så sto jeg der da, svett, kald og undrende. Jeg prøvde å ringe på, men fortsatt var ikke tiden helt moden. Jeg vred om nøkkelen, låste døren igjen og låste den opp. Da skled den opp og på innsiden sto verdens største smil og strålte til meg.

- Pappa vært på trening! jubler han før han hopper fornøyd rundt i pysjen som et føll.

Så ga jeg ham avisen og ba ham gi den til mamma. Han tok jobben med det største alvor og grep avisen med begge hendene. Så løp han stolt inn til mamma. Dagen hadde med det fått en perfekt start og pappahjertet glødet.

Vanskelig å ikke smelte når plutten bruker mamma som bord :)

 

Men så var tiden kommet for å dra i barnehagen da. På en mandag vet man aldri hva man kan forvente, for mandager er ofte litt skumle. Først var han litt skeptisk til å reise, men han sa også at han gledet seg. Han lot seg enkelt overtale hvis jeg lovte å tute minst to ganger på mamma som sto i vinduet og vinket. To tut og et par slengkyss senere og vi rullet av gårde til tonene av fatterns "Bæ bæ lille lam".

Det tar ikke mange minuttene å kjøre til barnehagen, men på den tiden rekker vi å synge om ull, søndagsklær og strømper rundt 4-5 ganger. Pappa er forsanger og plutten stemmer i på høydepunktene. Han sitter helt stille og smiler lurt i bilsetet sitt før han brøler ut enkeltord til akkurat riktig tid.

- ULL! FULL! FAR! MOR!

Og selvfølgelig selve rosinen i pølsa:

- ...ittelille BROOOOR!

Når jeg hører den lille stemmen som synger med for full hals og ser det enorme smilet til den lille smurfen i sladrespeilet, er det nesten så jeg må kjøre inn til siden i frykt for at hjertet skal flate ut av gledesrus.

Endelig fremme i barnehagen og på vei ut av bilsetet sier han noe jeg ikke umiddelbart forstår:

- Agekos.

- Hmm? Hva sier du, pluttis?

- Ehm... Gustav få agekos.

Med to og et halvt år på nakken er jeg fortsatt ingen proff på barnespråk, men jeg har lært litt og dechiffrer koden raskt.

- Hadetkos?

- Ja! Gustav få hadetkos!

Da svikter det litt i knærne igjen. Aller mest har jeg bare lyst til å sette ham i bilen igjen og kjøre hjem og bare henge ut hele dagen, men det går jo ikke. Pappa må jobbe. Pappa må få hadetkos.

 



Så går jeg opp med plutten på armen for å levere ham i barnehagen. Det har gått noen uker nå, så dette burde gå smertefritt. De andre barna er godt i gang med leken og pjokken titter rundt seg og ser på de andre barna. Men det er ikke helt hans dag. Han er liksom ikke helt klar. Alle barna, alle inntrykkene, tråbilene som farter rundt, stemmer som roper og jubler, det blir litt for mye for ham. Han trykker seg nærmere pappa og feller noen tårer.

Så går vi inn, henter ut et par med støvler, kler på en jakke og tasser litt rundt. Det skal jo ikke være skummelt dette, men plutten er ikke helt enig. Han har tatt seg et lite avbrekk fra tårene for å se seg om, men nå er han i gang igjen. Ikke hylgråt, bare nervøse tårer. Bare "jeg er ikke helt klar"-tårer. Jeg prøver å trøste ham med å si at det kommer til å bli så gøy, han skal jo på tur i skogen og alt. Og han kan jo ikke bli med pappa på jobb, det er kjedelig det.

- Bli med pappa jobbe. Joda!

Da knyter det seg godt i magen da. Når han henger på armen med rødsprengte øyne, litt gråtesnørr i nesa og ser opp på meg med et håpefullt blikk. Men jeg må jo levere ham fra meg, må komme meg av gårde. Til slutt kommer vi til en slags enighet og snufsende ser han på meg og vinker når jeg tasser slukøret mot bilen. Jeg vet at han kommer til å storkose seg i barnehagen, men å gå fra en liten tass som fortsatt har hovne gråteøyne men likevel vinker tappert mens jeg tasser vekk, er ikke akkurat julekvelden.

 

Der oppe sitter´n og er litt trist.. #hjertesmerte

Så sitter jeg igjen alene i bilen etter å ha gått gjennom en berg- og dalbane av følelser. På bare en liten time har jeg gått fra høyt opp til langt ned og opplevd flere følelser enn jeg tidligere ville gjort i løpet av et helt år. Og alt dette på en mandag morgen før kaffe. Da er det bare å komme seg rett på jobb og lade opp til alle inntrykkene når han skal hentes om noen timer, for da venter en ny runde med hele følelseskarusellen.

Med så mange følelser som hopper og bobler og kjemper om oppmerksomehten kan det være harde tak for et følelsesforvirret pappahjerte, men så er det også da man kjenner at man lever.

Og i morgen er det på´n igjen <3

 

* Følg Plutten og Pappahjerte på Facebook *

Vinnerne av signert bok er kåret!

Først av alt må jeg bare få si tusen tusen takk til alle som har nominert venner og familie for å få et signert eksemplar av boka mi. Det er helt rørende å se all kjærligheten og lykkeønskene dere har for de dere er glad i. Nok til å rote rundt i et myke pappahjerte i hvert fall.

Dessverre kan ikke alle vinne, selv om jeg gjerne skulle kjørt rundt til alle og delt ut både bøker og klemmer. Men jeg håper i hvert fall at de som har blitt nominert får gleden av å lese hva de har betydd for et annet menneske. Det i seg selv er nesten gave nok :)

Kjapt om kåringen:

Jeg har lest absolutt alle kommentarer og det har vært såååå vanskelig å skulle plukke ut bare 5 vinnere. I første fase fikk jeg trimmet det ned til 35, men å gå derfra og ned til bare fem har vært utrolig vanskelig. Så utrolig mange gode historier og altfor mange verdige vinnere!

 

 

Jeg har valgt å ikke skrive noen individuell begrunnelse for hver vinner, for jeg synes historiene deres prater fint for seg selv :) Men okei, du har ikke kommet hit i dag for å lese mitt snikksnakk, så la oss bare gå rett til vinnerne.


VINNER #1 (INSTAGRAM): TRUDELILLE

 

 

VINNER #2: HANNE KOLSTAD

"Mannen min (John) og superpappa til vår lille plutt på 11 uker fortjener befriende historier han kan leve seg inn i, le gjenkjennende til og se all moroa han har i vente når plutten blir eldre. Som de eneste i vennegjengen som har fått barn så er det befriende å lese om andres opplevelser, beskrevet på en humoristisk og realistisk måte og ikke minst godt å finne inspirasjon til hvordan han selv kan være som forelder. At papparollen kom inn på fødestuen og tok over var visst veldig treffende, beste måten han fikk til å beskrive hvordan det var å bli far. Og ikke minst så fortjener han så utrolig mye en påskjønnelse etter å ha jobbet 15t om dagen, hver eneste dag i plutten sine 7 første leveuker, for at hjulene skulle gå rundt her hjemme.

Matheo på 11 uker gikk under navnet lillegutt helt frem til jeg sendte mannen min link til bloggen din to uker før fødselen, da var det gjort og bloggen din ble trålet fra perm til perm. Fra den dagen av har Matheo gått under plutten, tilogmed kompiser av oss kaller han plutten. Så han hadde nok blitt himla stolt over en hilsen fra en pluttepappa til en annen! :)

(Og jeg hadde fått så uendelig mange pluss i boka for å være verdens beste kone som gir han årets beste overraskelse) ;)."

 

VINNER #3: TONJE

"Hurra for signert bok!

Som mange andre her ønsker jeg å nominere min kjære mor, Grete. I tillegg til å være en fantastisk person er hun et arbeidsjern uten like, som rydder på loftet, vasker klær, stryker bunadsskjorta mi, har pavlovaen klar i ovnen, strikker ragger til minstemann, gir katten ormekur og lager pannekaker, i den rekkefølgen, samtidig som hun legger kabal på dataen, ser "jordmødre" på nrk og har bakvakt på overgrepsmottaket.

I motsetning til de fleste andre her er derimot grunnen til at jeg ønsker å nominere henne helt og holdent egoistisk fra min side. Du skjønner pappahjerte, vi har nemlig en familiehytte. Et lite, idyllisk sted langt oppe på fjellet med solcellepanel og uten innlagt vann. I "alle år" tilbrakte vi påska på hytta, og nå når familiens første bebis ploppet ut i vår er selvfølgelig planen å ta opp denne tradisjonen. Hvor kommer så denne boksigneringen inn? Jo, nå skal du høre: Hytta trenger virkelig en storrengjøring. Dette var min bestemors oppgave i alle år, og en rask kikk i hyttaboka viser også at siste gang dette ble gjort var i hennes storhetstid. Problemet er at min moderne mor sliter med denne rollen: Med en gang foreldrene mine drar på hytta er far ute og beiser gjerdestolper mens mors oppgaver er koking og vasking inne i hytta. Når vi var på hytta for et par uker siden kom jeg i skade for å kommentere laget med døde fluer bak sofaen, og fikk en skyllebøtte uten like. Jeg kan jo også dra meg opp på sætra for å vaske! Joda, sant det, men nevnte jeg at jeg er gift med en engelskmann? En mann som aldri før i sitt liv har stått på ski, noe som betyr at når jeg, skjærtorsdag, har dratt unge i pulk, mat og bleier til en langhelg i tillegg til konjakk til far opp en bakke på nærmere 100% stigning er jeg ikke helt klar for å koke opp vann og dra fram grønnsåpa.

Min mor sier at hun gidder ihvertfall ikke å dra opp dit bare for å gå inn i 50-tallets kjønnsroller med vask og slit uten noe annet å gjøre. Men hva da hvis vi har en bok der som hun kan kose seg med når hun er ferdig, en bok som er basert på en blogg hun ler seg skakk ihjel av? En bok som attpåtil har en personlig hilsen til akkurat henne? Jo, det må da være den ultimate gulroten!

Så kjære pappahjerte, la drømmen min om en påske med hopprenn, våte votter på peisen og lange kvelder med kortspill bli en realitet! Så lover jeg dyrt og hellig at når jeg selv blir bestemor, jo DA skal jeg vaske hytta så hun skinner fra gulv til tak til påska når sønnen min skal dra seg opp dit med sin lille plutt i pulk for påskefeiring.

Mvh Tonje"

OBS: TONJE - Du må sende meg mailadressen din igjen, den har falt ut!! (Send til: peterkihlman@gmail.com)

 

VINNER #4: MARIA

"Jeg vil nominerer min kjære fetter Frithjof, eller Joffen som han også kalles, som venter sitt første barn over nyåret. En perfekt julegave til både han og samboeren!

Han er en super fetter som tar godt vare på kusinene sine. Da vi var små fikk vi bruke han som "klatrestativ", noe som også ble et kallenavn etterhvert - han løftet oss opp og vi fikk henge i armene og sitte på skuldrene, så når den lille krabaten blir født ser jeg for meg at moroen fortsetter og at han blir en super far, med minst seks armer akkurat som deg :) Med en liten prins eller prinsesse i den ene armen, fiskestang i den andre, trekkspill, piano og gitar i resten, musikalsk som han er :) Forhåpentligvis er han like flink til å multitaske som deg, og da er det plass til boken din i den sjette hånden :)

Ellers kan jeg nevne at denne karen tilbragte ungkarslivet med en diett bestående av grandiosa (uten paprika vel å merke), ostepop og litervis av cola, så om det lille nurket heller vil ha cola enn melk, tror jeg ingen blir overrasket. Ellers er Joffen svært glad i å jodle (!) Rett og slett et multitalent.

Hilsen en av hans mange kusiner, som selvfølgelig kommer til å låne boken! :)"

 

VINNER #5: TONE

"Hurra!! Kanskje det er denne som skal til?

Jeg ønsker å vinne denne til min kjære samboer! Han synes barn er utrolig skummelt, men jeg vet (og merker) at han også synes det er utrolig spennende med hele tanken på å få egne barn! Jeg håper han/vi vinner denne boken så han kan bli litt beroliget om at det vil gå helt fint, og at han kommer til å bli en fantastisk pappa!

Jeg krysser alt og håper på lykke!

Mvh Tone :)

ps: Boken vil ikke brukes som pressmiddel, bare informasjon :)"

 

OBS: BONUSVINNER!!!!

Denne konkurransen skulle egentlig bare kåre fem vinnere av hver sin bok. Fire vinnere på bloggen og én på Instagram. Ingen på Facebook. Men.. så går man jo inn og leser kommentarer da og det ville vært helt 100 % umulig for meg å ikke gi ut en ekstra bonusbok til en person som jeg ser har gått igjen i mange kommentarer på facebook med en sår historie som traff meg rett i hjertet og sendte meg rett til sengs for kvelden.

I tillegg til kommentarene på facebook fikk jeg også en privat melding fra en av vinnerens venner som har fortalt meg enda flere detaljer rundt hva som skjedde, men den private fortroligheten tenker jeg ikke å dele på. Jeg kan bare si at sjeldent har jeg sett en mer verdig bonusvinner.

Så Morten; denne er til deg. Jeg tar av meg hatten for deg. Historien din har rørt meg langt inn i hjerteskrotten og hvis jeg noen gang møter deg ansikt til ansikt skal du få en skikkelig bamseklem enten du vil eller ikke. Respekt.

 



Dett var dett folkens. Tusen takk til alle som deltok! :) :)

Vant du ikke? Du kan fortsatt forhåndsbestille boka ved å klikke her eller på bildet under ;)

 

Ha en knall ny uke!

/ High five!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Foreldre på byen

I kveld skal frua og jeg ut på vift. DET er lenge siden det! Du vet det er lenge siden man har gjort noe sammen når man ikke husker sist gang. Jeg tror det kan ha vært den gangen vi var på Plantasjen for å handle blomster en gang før sommeren. Men før det... ingen aning. Vi var i et bryllup i mai i fjor. Det kan ha vært sist gang.

Og ikke bare det, men når blir neste gang?! Med bare få uker igjen til termin begynner det nå virkelig å nærme seg og noe sier meg at det blir en god stund til neste gang vi finner frem pub-til-pub skoene.

 


Så i kveld skal vi male byen rød. Nåvel, med en høygravid kone og en mann som har hvitt år, så blir det vel ikke akkurat noen fare for at dette ender på glattcella, men trivelig blir det okke som.

Er det ikke rart hvordan ting forandrer seg? For bare noen år siden var det ut på byen hver helg og gjerne en liten tur ut for noen rolige styrepils i løpet av uken også. Men så får man barn og plutselig frister det så mye mer å bare holde sofaen og kose seg i sofakroken med litt god mat og gullrekka på reprise.

Men da setter man også jo ekstra pris på de gangene man faktisk får somlet seg til å ordne barnevakt. Problemet er selvfølgelig bare at etter at man har vært borte i ca. to timer begynner man å snakke om hvordan man tror det går hjemme, om den lille pjokken sover, om de vet hva de skal gjøre hvis han våkner, om hvor søt han er og hvor mye man gleder seg til å hilse på ham i morgen igjen. En yrkesskade som kommer med jobben som forelder.

 

 

Så, Kristian Valen, et enormt ansvar hviler på dine skuldre i kveld. Dette kan være den eneste utekvelden vi får i 2014 OG 2015 sammenlagt og mye avhenger av din innsats på scenen. Ikke noe press altså, bare to år med innesperret overskuddsenergi som skal ut.

Så hvis du hører to stykker som ler litt for høyt og litt for mye, så er det ikke pasienter som har rømt fra galehjemmet altså. Det er bare oss, ikke kast oss ut, vi trengte bare virkelig å komme oss ut en tur.

God lørran!

 



OBS OBS! Det er fortsatt mulig å melde seg på konkurransen om å vinne signerte bøker av yours truly, men da må du være rask. Fristen er i morgen tidlig. >> Bli med på konkurransen her <<

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Aldri mer ustabilt nett

/ sponset innlegg

- Aaargh, nå falt nettet ut IGJEN! Nå er jeg så leeeei!

I en lengre periode har jeg hatt store problemer med internettlinjen her hjemme. Nettet faller ut titt og ofte, det går sakte og leverer langt i fra så godt som man kan forvente. Hadde det vært 1987 ville jeg vært langt mer tilgivende, men ikke etter 2014-standard. Jeg føler meg rett og slett svindlet! Derfor fikk jeg endelig nok her forleden dag og tok saken i egne hender.

 

Så. Lei.

Først søkte jeg opp informasjon på nettet om hva man kan gjøre for å få mer stabil linje og raskere nett med den linjen man allerede har. Det viser seg jo at det faktisk er ganske mye man kan gjøre for å få mer stabilt nett. Den første teksten jeg fant listet opp mange smarte råd, men likevel følte jeg ikke helt at jeg var i mål. Det var litt for enkle svar på mitt særs kompliserte problem. Derfor bestemte jeg meg for å løfte problemet til neste nivå. Ring kundeservice.

Teksten var publisert av HomeNet, en ny og spennende leverandør av bredbånd som selv skriver at de ønsker å bli best på kundeservice og at jeg som kunde skal oppleve dem som dyktige, åpne og sjarmerende.

- "Vi får nå se på det da", tenkte jeg. Irritert og drittlei av dårlig internett kastet jeg meg over telefonen.

En rask samtale med HomeNet avdekket flere ting jeg ikke visste fra før. De kunne blant annet fortelle meg hvilken hastighet jeg hadde i dag og at de kunne tilby inntil 20 Mbit til bare 289 kroner pr. måned. Rask hoderegning fortalte meg at det ville spart meg over 100 kroner i måneden for samme linje som jeg har i dag. I tillegg fikk jeg flere lure tips på hvordan jeg kan få mer stabilt nett, blant annet ved å løfte routeren opp fra gulvet, hvor i huset routeren plasseres og om jeg burde vurdere å oppgradere routeren.

Les flere smarte tips her: Slik får du mer stabilt nett.

 

 

- Jøss, det var jo faktisk ikke verst, tenkte jeg, men ristet det fort av meg. Jeg hadde ikke kommet for et godt tilbud, jeg hadde kommet for svar. Selv så mange gode forslag hun kom opp med, så heller ikke dette ut til å hjelpe. Til tross for god kundeservice og mange smarte tips, fant jeg til slutt ut at det eneste som virkelig ville hjelpe var å ringe direkte til bredbåndleverandøren min og skjelle dem ut for elendig bredbånd og levering langt under pari.

Min mistanke om deres udugelighet ble umiddelbart bekreftet da fyren i telefonen kunne fortelle meg at det ikke var registrert noen feil hos dem på nettet på min adresse.

- Jaha, ingen feil nei?! Så hvorfor står jeg her uten nett da? Virker som et ganske stort problem, spør du meg!

Det hadde han ikke noe godt svar. Tenkte meg det ja. Fjott. Han kapitulerte raskt og innså at han fikk sende en montør til å se på det. "Endelig", tenkte jeg. Nå skal det bli orden på sakene.

 

Også så veldig lei da!

 

Få dager senere ringte telefonen mens jeg var ute på ærend. Det var Christina.

- Ja hallois?! svarte jeg kvikt.

- Det... er det flaueste jeg har opplevd i hele mitt liv. Å herre..

Det viste seg at montøren hadde vært på besøk. Det hadde tatt ham ca. 10 sekunder med feilsøking for å finne feilen. Ledningen fra routeren inn i veggen satt så løst i at den holdt på å falle ut. Noen må ha røsket den halvveis ut og ikke sjekket kontakten på en ganske god stund. Altså flere måneder... Og jeg hadde jo selvfølgelig ikke sjekket det før jeg ringte bredbåndleverandøren i harnisk.

 

D´oh!

Så da hadde frua måttet stå skolerett og se ut som en idiot mens montøren plugget i kontakten og deretter kunne konstatere at alt var tipp topp, tommel opp. Han hadde hatt et drag i blikket som var så oppgitt at frua aller helst ønsket å smelte rett gjennom parketten. Problemet han hadde blitt sendt halvveis gjennom Vestfold for å fikse var altså ikke annet enn et klassisk tilfelle av det man på fagspråket kaller PICNIC (Problem in chair, not in computer). Med andre ord: Menneskelig svikt. Nærmere bestemt: Meg.

 

Som en fisk på land, der harru meg

Som husets herre føler jeg et visst ansvar for å ha litt peiling på alt av tekniske duppeditter og i hvert fall datautstyr. Jeg tenker liksom at fattern skal kunne litt om alt, spesielt ting som går på strøm. Så da var det flaks for meg at jeg befant meg 5 mil unna og slapp unna med skrekken og æren i behold. Haha!

...selv om det kostet meg en kvast med blomster til frua da ;-)

 

Nok en gang må fattern gå kanossagang for fatterns blemmer

 

Er du usikker på om du får den netthastigheten du betaler for eller kunne du tenkt deg å betale mindre penger for samme hastighet (eller mer!)? Sjekk ut dette supertilbudet fra HomeNet som gir deg gratis bredbånd ut året, inntil 20 Mbit-linje for kun 289 kr pr. mnd etter det og knallbra kundeservice.

 

Klikk på bildet for å gå rett til tilbudet

...men du: Husk å sjekke ledningen i veggen først da ;-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hva er viktigst i barnehagen?

Barna våre tilbringer store deler av uka i barnehagen, men hva er egentlig det viktigste ved en barnehage?

Det ble jeg spurt om av journalist Kristin Grue Langset fra Aftenposten i helgen. Hva er viktigst for deg og ditt barn når det gjelder barnehagen?

Det er selvfølgelig mange ting ved en barnehage som er viktig, så å trekke ut kun ett element virker vanskelig. Før plutten begynte i barnehagen hadde jeg nok ikke klart å produsere et vettugt svar på spørsmålet, men med bare få ukers erfaring kom svaret lekende lett.

 

 

Tillat meg å sitere meg selv:

- "Det aller viktigste for meg er de ansatte i barnehagen. De vil ha en stor påvirkning på mitt barns liv både nå og i fremtiden, og derfor er jeg veldig opptatt av deres væremåte, humør og kompetanse. Det er først etter at min egen sønn har begynt i barnehagen at jeg virkelig har innsett hvor stor del av livet hans de utgjør og hvilken makt de faktisk besitter. Det er en særdeles viktig oppgave og et stort ansvar som hviler på deres skuldre, så de ansatte i barnehager har min fulle respekt for jobben de gjør".

Det er selvfølgelig andre ting som også er viktig også og det har blant annet medblogger Jona Runarsdottir (aka Mammalivet) uttalt seg om. Les hele saken her: Aftenposten.no - Dette er viktigst i barnehagen.


(FOTO: Carl Martin Nordby)


Så er spørsmålet: Hva mener DU er det viktigste i barnehagen? Enig med undertegnede eller er det noe helt essensielt jeg har glemt å tenke på?

Les også
- Pappablogger inntar barnehage - Slik gikk det da jeg prøvde seg som barnehageansatte for en dag! ;-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Anonymitet skaper netthets

Jeg leste akkurat innlegget "Oppfør dere, foreldre" av Casa Kaos.

Innlegget handler blant annet om måten vi voksne snakker vil hverandre på nettet. Det fikk meg til å tenke. De tingene vi sier til hverandre på nettet ville vi jo aldri vurdert å si ansikt til ansikt.

Det er noe med at i en samtale så deler man meninger og innspill, mens på nettet dumper man ut uraffinerte tanker og gjerne også frustrasjoner. Terskelen er så veldig lav for å si nøyaktig hva man mener og gjerne også det man kanskje ikke egentlig mener men bare vil få ristet av seg. Denne lave terskelen er en fin døråpner for ytringer, men en fallgruve for god kommunikasjon.

 

 

I en samtale ansikt til ansikt med andre er man gjerne (om enn ubevisst) opptatt av hva de mener om deg. De vurderer din person ut ifra hva du sier og mener, men på nettet kan man helt ukritisk si hva som helst. Tenk hvis man skulle snakket med naboene på samme måte som man snakker på nettet. Da ville man fort blitt ansett som raringen i gata som ingen prater med. Man ville aldri gjort det ansikt til ansikt, men på nettet er det liksom greit.

Det går et skille der som tydeligvis endrer personligheten vår, litt på samme måte som hilse-systemet i trafikken. To motorsyklister vil ofte hilse på hverandre, men så snart den ene setter seg bak rattet på en bil og den andre hiver seg på sykkelen, blir maktbalansen og forholdet brått forandret.

Og vi gjør det alle sammen. Jeg skal ikke være skinnhellig og late som jeg er noe bedre, for jeg tror vi gjør det ubevisst. Det er noe med modusen man er i når man er på nett. Man er alene, man sitter foran et tastatur, man er ikke del av en aktiv samtale. Man står liksom bare på sidelinjen og kan kaste inn brannfakler uten at det faller tilbake på en.

 

 

Verst er det når vi kan være anonyme og dette med at anonymitet er et viktig skille. Det ser man fort i kommentarfelt på nyhetssaker der leserne kan kommentere med selvvalgte pseudonymer. Å gå du hjem! Det er ikke måte på hvor ufiltrerte folk blir så snart de kan gjemme seg bak kallenavn. Hvis kommentarfeltet krever innlogging med facebook blir tonen brått en annen.

Jeg kjenner at jeg faktisk respekterer de som snakker rett fra levra med fullt navn og profilbilde, for det viser at de tør stå for det de sier og de vet at deres ord knyttes opp til deres sanne person. Det er ikke bare oppjagede gloser fra en anonym bruker, men meninger fra navngitte enkeltpersoner. Hvis alt man foretar seg på nett måtte signeres med ekte navn og profilbilde ville pipen fått en annen lyd. Jeg spår at minst 90 prosent av all netthets ville forduftet over natta, for jeg mener at netthets er et biprodukt av anonymitet.

 


Enig eller uenig? Sleng igjen et pip i kommentarfeltet :)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Blir det gutt eller jente?

Med bare uker igjen til fødselen begynner det nå virkelig å bli spennende i det pappahjertenske hjem. Blir det en gutt eller blir det en jente? Siden vi har bestemt oss for å ikke få vite det på forhånd tenkte vi at det kunne være artig å prøve alle mulige tester, myter, kjerringråd og fabler for å finne ut hvilket kjønn det ser ut til å bli.

Det kanskje mest spennende blir selvfølgelig å se om alle tegn peker i samme retning eller om det egentlig bare er vill gjetning hele greia. Selv har jeg veldig liten tro på slike tester, men ved å gå gjennom disse testene burde vi i hvert fall få en rimelig god indikator på om det blir gutt, jente eller om testene egentlig bare skyter i blinde. Mange av disse testene fant jeg for øvrig på mammanett.no.

For hver test setter vi ett poeng til kjønnet som "vinner", så oppsummerer vi til slutt og ser hva det blir. Kjenner jeg er litt spent nå, så la oss gå i gang med første test!

 

Mageform

Formen på magen er en av de mest populære metodene for å anslå barnets kjønn. Spiss mage skal indikere gutt, rund mage indikerer jente.

 

Nåværende kulestatus



Forrige svangerskap (gutt)

Hvis vi sammenligner med bildet fra sist, ser vi at magen da var langt spissere. Så ble det også gutt den gangen, så det kan se ut til at denne testmåten er inne på noe. Magen denne gangen er litt vanskeligere å definere, men vi synes absolutt det heller mot rund mage. Så derfor, 1 - 0 til jentelaget.

 

Kvalme

Hvor kvalm den esende hønemoren er de første 3 månedene av svangerskapet sies å være en god indikator på det kommende barnets kjønn. Er hun ikke eller lite kvalm er det tegn på at det ventes en gutt, mens mye kvalme tyder på jente.

Frua var grønn og spysyk fra morgen til kveld og hele natten gjennom i hvert fall de første fire månedene om ikke også lenger, så denne er tung på jentesiden. Men det var imidlertid like dårlig stemning i forrige svangerskap, og da ble det jo som kjent en gutt... Like fullt: Her stikker jentelaget av med nok et soleklart poeng.

 

Ringtest

Usj, dette tullballet har jeg utsatt lenge nok. Jeg er jo verken troende eller overtroisk så å skulle legge min lit til en ring i et snøre faller seg ikke spesielt naturlig. Men skal man prøve alt, så skal man prøve alt.

 

Ringen skal altså holdes i et snøre over magen. Etter en liten stund skal man notere seg hvordan ringen beveger seg. Går den i sirkler betyr det gutt, mens sidelengs bevegelse betyr jente.

For at jeg ikke ubevisst skulle bevege ringen på den ene eller andre måten visste jeg ikke hva som var hva før vi begynte. Jeg prøvde å holde snøret med både venstre og høyre hånd og jeg holdt pusten for å ikke bevege meg, men resultatet ble det samme hva enn jeg gjorde. Ringen beveget seg sidelengs frem og tilbake, ikke en eneste sirkel å se. Ringen har talt.

 

Hjertefrekvens

Fosterets hjertefrekvens er en velkjent indikator og også en av de som jo faktisk kan ha rotfeste i biologiske forskjeller og ikke bare kaffegrut og overtro. Under 140 slag i minuttet er et tegn på gutt, over 140 slag/min tyder på jente.

Vi har målt babyens hjertefrekvens ved flere ulike anledninger. De to første gangene klokket babyen inn på 160, den neste 150 og på den siste ca 130-140. Tre over og én under grensa der altså. Nok et hakk i beltet for jente.


Spark

Hvor livlig den lille krabaten er på sparkefronten er også en pekepinn. En livlig sparker indikerer gutt, mens jenter er litt mer bedagelige. Her kommer vi endelig til det første punktet der guttene gjør comeback! For babyen har sparket godt og gjerne helst om natten helt siden beina kom i funksjon. Så her prikker vi inn et poeng for gutta.

 

Oddetall og partall

Så langt har vi dekket de mest vanlige målemetodene, så da er det på høy tid å bevege seg inn på alternativ grunn. Her kommer et par rariteter. Slik som denne: Legg sammen mors alder ved unnfangelsen og måneden unnfangelsen fant sted. Summen av disse tallene betyr visstnok noe i den store sammenhengen. Partall betyr gutt, oddetall betyr jente.

Etter litt rask matte ser jeg at det blir to strake for gutta her. Men mattestykket får dere ikke, for det er visstnok ikke pent å snakke om en kvinnes alder og/eller vekt. Spesielt ikke når hun er såpass gammel som Mammahjerte :P

 

Kinesisk kart

Dette høres særdeles okkult ut, men kineserne er jo flinke til så mangt så de har helt sikkert dreisen på dette også. Det sies at kartet ble laget for 700 år siden av en kinesisk vitenskapsmann og funnet i en kongelig grav. Det sies også at kartet skal stemme i 99 prosent av tilfellene. Kjenner jeg er skeptisk, men vi prøver.

 

Lånt av Babyverden.no

 

Det kinesiske fødselskartet brukes ved å kryssklippe mors alder med måneden for unnfangelse og dermed skal svaret være gitt. I vårt tilfelle lander vi på en blå firkant. Det betyr tre strake for gutta. Takk til Kina for bidraget.

 

Den vordende mormorens hårfarge

Hvis den vordende mormoren har grått hår er det en gutt i vente. Har hun mer opprinnelig farge på håret enn grått, ja da er det en jente på vei.

Jaha... Denne blir verre. Ikke pokker om jeg tør å spørre svigermor om hun farger håret eller ikke! For en idiotisk indikator. De kunne like gjerne brukt "Den vordende mormorens vekt". Nei, her får jeg bare gå for magefølelsen og si at min flotte svigermor fortsatt har sin naturlige farge i behold og dermed blir det et poeng for jente.

Spørre svigermoren sin om hun har mye grått hår? Psh, kamikaze kaller man det! Neste oppgave, takk.


Familiehistorie

Tell opp søsken og deres barn. Gjør det samme for barnefaren. Kjønnet det er flest av ligger best an. Skal vi seeee?. Jente, gutt, gutt, jente, gutt, gutt, jente, jente, gutt, jente, gutt, gutt. Så gutt altså.

 

Unnfangelsestidspunkt

Hvis unnfangelsen skjedde tidlig eller sent i eggløsningen blir det gutt, mens midt i perioden indikerer jente. Her blir svaret: Hakke pipling. Selv ikke mor har oversikten og siden jeg vet at min egen svigerfar ofte titter innom denne bloggen, synes jeg bare vi sier "pass" på denne og går videre uten å gå dypere inn i findetaljene rundt selve unnfangelsen ;-)
 

Natrontesten / Plumbotesten

Dette var en form for test jeg ikke hadde hørt om tidligere. Testen ser ut til å være den samme for både natron og plumbo. Det går altså ut på at man skal helle natron/plumbo i en kopp og deretter tisse på det. For plumbo er det fargen på blandingen som avgjør kjønn, mens for natron er det hvorvidt det skummer eller ikke.

Men siden testen ikke gjelder for den vordende faren hopper vi lett over denne. Jeg kommer ikke til å be en høygravid kjæreste om å tisse på kjemikalier. Hun er allerede hysterisk opptatt av bakterier på kjøkkenbenken og at det ikke skal være et eneste hundehår liggende på gulvet, så jeg tror ikke vi skal dra den strikken der lenger enn nødvendig. Pass der altså.


KONKLUSJON:

En lang kveld med tester og vurderinger er over, Totalt ble barnet målt og vurdert i hele ni ulike kategorier. Og nå er stemmene endelig talt opp. Og vinneren eeeer....


....trommevirvel...

 

Jente! På stillingen 5-4 stikker jentene av med en knepen seier over gutta, så da blir det spennende å se hva som dukker opp.
 

Se så, da har vi fått det vitenskapelig bevist. Så da er det bare å kaste listen med potensielle guttenavn og brenne alle babyblå sokker ;-). Hadde vi prøvd flere tester ville sikkert resultatet kunne bikket over på gutt, så jeg tror ikke vi foretar noe overilt helt enda. En rask sjekk i kaffegruten eller på hvilken side av veien hunden tisser ville fort kunne snudd resultatet på hodet.

Så, da gjenstår det vel egentlig bare med å konkludere med det eneste som er sikkert, og det kommer i form av et sitat hentet fra en av tidenes beste filmer, Flåklypa Grand Prix:

Time will show.


Gutt eller jente, plutten gir tommel opp for å bli storebror uansett :)


* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinn signert bok

Med få uker igjen til lansering er det på høy tid å lansere en spenstig konkurranse og fem heldige vinnere vil stikke av med en helt unik premie!

Signerte bøker er gøy, men en vanlig signatur/autograf er egentlig ganske kjedelig. Og sånn kan vi ikke ha det! Derfor tenkte jeg å dele ut fem bøker av Pappahjerte - Fra ungkar til far med en helt egen personlig hilsen!

Slik fungerer konkurransen:

  • Legg inn en kommentar i kommentarfeltet der du skriver litt om hvem som fortjener å vinne en signert bok og hvorfor. Fornavn/kallenavn holder og selvfølgelig en god begrunnelse.
  • Fem vinnere trekkes ut blant de beste begrunnelsene og disse vinner hver sin helt unike bok.
  • Begrunnelsen du har gitt danner bakteppet for min personlige hilsen som vil bli på en helside eller mer, alt ettersom. Mulig jeg også skribler ned en tegning eller to når jeg først er i gang ;-) Det vil tiden vise.

 

Der sitter´n, klar for å signere :) #tommelopp


Signert bok kan jo være en fin gave til en vordende far som er en anelse nervøs for hva som venter ham. Eller en godhjertet bestemor som vil gjenoppleve et par høydepunkter fra da barna var små. Eller andre. Hvis du synes at du selv fortjener å vinne boken, er det selvfølgelig også lov til å nominere seg selv ;-)

Frist for innsendelse er søndag 14. september kl. 12.00. Vinnerne utropes samme kveld her på bloggen. Bøkene sendes i posten så snart de kommer fra trykkeriet og gamle Pete har fått skriblet ned sin personlige hilsen.

 

Slik gjør du:

  1. Nominer den du vil at skal vinne og hvorfor i kommentarfeltet her på bloggen.
  2. Husk å legge inn e-post, så jeg får tak i deg (blir ikke publisert eller misbrukt).
  3. Trykk "like" eller del dette innlegget med gode venner på Facebook. Hvem vet, kanskje en god venn nominerer deg tilbake? ;-) Del gleden, det gir god karma og god karma lønner seg alltid :)

OBS: Ekstra vinnersjanse! 4 vinnere kåres fra kommentarene her på bloggen, men den siste finner jeg på Instagram. Så husk å stikke innom @pappahjerte for en ekstra vinnersjanse på Instagram.

 

 

Hvis du kunne tenkt deg en bok til høstkulden, men ikke føler for å delta i konkurransen kan den også forhåndsbestilles ved å klikke på bildet under:

 

/  Lykke til!  /

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hurra, jeg har blitt fast spaltist!

Hurra, i dag kan jeg endelig sprette korken av nok en fantastisk spennende nyhet som jeg har ventet leeenge på å avsløre! Jeg har fått egen fast spalte i det ikke helt ukjente foreldremagasinet Foreldre & Barn :-) :-)

Det var så fantastisk spennende å svinge innom kiosken i dag og se at bladet endelig sto i hyllene. Og der, på forsiden og greier, så jeg et velkjent navn.

 

Hurra! :)


Jeg er ikke typen til å selge skinnet før bjørnen ligger på lasteplanet, litt på samme måte som at man ikke tør å fortelle venner og bekjente at man venter barn før den magiske 12-ukersgrensa er passert. Men når den første spalten nå har kommet seg på trykk er det absolutt på tide å sprette champagnen og dele gleden med dere :) :)

 

Bildet nederst til høyre - vaskekte high five :)

 

For å virkelig sparke i gang den nye spalten har Foreldre & Barn også vært på hjemmebesøk hos yours truly og fått masse intime detaljer som de har smurt ut over flere sider inne i bladet. All honnør til fotografen som klarte å knipse tidenes blinkskudd av Plutten i aksjon :D

 

Se de små tottene da

 

Jeg er kanskje litt inhabil, men hadde jeg vært deg ville jeg løpt rett til nærmeste kiosk og plukket opp et rykende ferskt eksemplar av Foreldre & Barn og koselese det i helgen, for som alle vet: Helgen er tiden for å koselse magasiner og ikke drive med husarbeid... ;-)

P.S. Til dere som ikke forsto den siste referansen, les dette innlegget: Ukas krangel - Lørdagsfrokost

Gooooooooooood helg og ikke minst:

/ HIGH FIVE!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ubudne gjester i hekken

 * Gjesteinnlegg av Christina Mammahjerte *

Peter kaller seg kanskje for en tøff mann, men når det kommer til å prate om intimhelse er han en skikkelig pyse. Like fullt har han blitt pent nødt til å lære seg et par ting i løpet av mine to svangerskap, for med svangerskap følger en del mindre behagelige skavanker... Skavanker som man muligens ikke var klar over at kunne dukke opp.

For når man har en voksende baby inni sin egen mage, sier det seg selv at det mot slutten av graviditeten begynner å bli trangt om plassen. Urinblæra må tømmes hyppig, magesekken fylles fortere, og man blir andpusten ved selv den minste anstrengelse. Men en ting jeg ikke var klar over på forhånd, var at den voksende livmoren trykker ned mot endetarmen. Dette kan føre til at man får uønsket besøk der bak - nemlig av hemoroider.

 

Da jeg gikk gravid i 2012, skjedde dette meg mot slutten av svangerskapet. Det kom som lyn fra klar himmel, og jeg ble tatt skikkelig på senga. Jeg hadde aldri hatt sånt djevelskap før, og trodde det var noe pensjonister fikk fordi de spiste for mye fyrstekake og drakk for mye portvin. Hemoroider er helt klart ikke noe man snakker om rundt middagsbordet. Eller med naboen. Eller med noen som helst. Bare ordet i seg selv får Peter til å brekke seg, så jeg kunne ikke nevne dette for ham da det stod på som verst for et par år siden.

Litt rart er det jo egentlig, for et raskt søk på Google forteller at hele 1 av 3 nordmenn sliter med dette problemet. Og det er jo et overraskende høyt tall, spør du meg. Det betyr jo egentlig at dersom du ikke har hemoroider selv, så har naboen din det. Eller moren eller faren din. Men ingen snakker om det.. Hvilket ved nærmere ettertanke kanskje er like greit.

 

- Unnskyld, min herre, men klør De også litt i -
- Ty!
- Om forlatelse.

 

Men nå har det seg altså sånn, at jeg jo ikke er dummere enn at jeg forstår at når jeg nå befinner meg i en relativt høygravid tilstand, så betyr det at jeg sannsynligvis snart får besøk av disse rakkerne igjen.

Enda et raskt søk på Google kan fortelle at det finnes forebyggende salver på markedet, men at de preparatene som blant annet inneholder prednisolon bør unngås når man er gravid.
Salven som derimot anbefales for gravide, og som jeg tydeligvis er ute etter, har dessverre klart å gå tapende ut av navneforslag-konkurransen. Den har nemlig fått det klingende navnet «Alcos Anal». Er det noe du ikke ønsker å be om hjelp til å finne i apotekhylla, så er det «Alcos ANAL». Jeg var derfor helt klar på at dette produktet skulle jeg finne selv når jeg tok turen til apoteket - uten hjelp fra en eller annen apotektekniker. Det var selvsagt lettere sagt enn gjort.

«Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med - leter du etter noe spesielt?»

Jeg hadde knapt fått satt det ene benet på innsiden av apotekets lokaler, før den mørkhårede damen kastet seg over meg. Hva skulle jeg svare..
«Nei, jeg er bare ute og kikker litt»..? Ingen drar vel på apoteket for å se seg rundt.
«Nei takk, jeg vet hva jeg skal ha..» føltes heller ikke riktig.
Jeg sveipet blikket raskt rundt for å se om «Alcos Anal» lyste mot meg fra en av reolene. No such luck.

Det var to andre kunder i lokalet i tillegg til meg, og selvsagt var det dørgende stille. Det bråker dessverre aldri på apoteket.

 

Jaha, så det er du som er klar for litt.. ALCOS ANAL?!

Jeg turte ikke møte blikket til den hyggelige damen som ventet på svaret mitt. I stedet begynte jeg å stotre.

«Eh ja, jo jeg tenkte jeg skulle være litt tidlig ute.. Eller tja, du vet, jeg har hørt at man skal være litt forsiktig når man er gravid..» Great, dette gikk jo fint. Damen rynket pannen forsiktig, men lot meg fortsette:

«Jeg skal ha.. Alcos Anal..», hvisket jeg så lavt jeg kunne.

Damen fortrakk ikke en mine. Profesjonelt.

«Ja, det har vi her borte!», svarte hun, en smule for høyt, stillheten i rommet tatt i betraktning. «Problemet er bare at vi er helt utsolgt, og leverandøren klarer ikke levere på en stund.»

«Eh, okei. Har du noe annet da, som fungerer på tilsvarende måte og som er godkjent under graviditet?», mumlet jeg.

«Ja, denne salven her», fortsatte damen i samme volum som før, «denne lindrer kløe og smerte og annet ubehag som man har i og omkring endetarmsåpningen. Gjør stort sett samme nytten som Alcos Anal, bare med andre virkestoffer

Jeg hadde nå tiltrukket meg de to andre kundenes oppmerksomhet, begge kikket nysgjerrig i min retning.

«Ja, eh, eh, altså», stammet jeg, «jeg skal liksom bare bruke dette forebyggende jeg da, det er ikke sånn at jeg allerede har et problem, men jeg tenkte at det var best å være tidlig ute sånn at problemene ikke oppstår kanskje, jeg har hørt at det kan være veldig plagsomt, og.

Oh lord. Rødmen i fjeset mitt må ha gitt mitt ufødte barn i magen midlertidig blodmangel - for jeg må ha vært tomatrød på dette tidspunktet. Damen smilte til meg, ville åpenbart ikke avbryte mitt lille foredrag.

«Eh, ja takk, jeg tar den salven der, jeg», gryntet jeg før jeg løp til kassa, betalte i en kjempefart og stresset ut av butikken.

På hjemveien kom jeg plutselig på ordene fra jordmoren på fødselsforberedende kurs: «Det finnes mange gravide som ikke får en eneste hemoroide, så ikke gå og vent på dem!»

Men en ting er i alle fall sikkert; skulle de først dukke opp, så er det i det minste en mager trøst at leverandøren ikke klarer å levere nok «Alcos Anal» i forhold til etterspørselen. For det kan jo ikke bety annet enn at du muligens har en liten salvetube innerst i skuffen på badet, du også.

 

- Au.. Fingra av fatet, takk!.

 

/ lik hvis du liker den frittalende Mammahjerte /

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Raske biler og Trond Espen Seim!

/ sponset innlegg

Da jeg gikk på ungdomsskolen fikk vi en gang i oppgave å beskrive vår drømmedag. Jeg husker ikke alt jeg skrev, men to ting husker jeg likevel godt:

  1. Gi Pamela Andersen en ryggmassasje.
  2. Grisekjøre en sportsbil på bane.

I går skulle sistnevnte endelig gå i oppfyllelse.


Toyota GT86 sportsbil. Også er det han kisen her da... Hvordan skal dette gå!?

 

Jeg kunne knapt tro mine egne ører da jeg fikk invitasjon av Toyota til å stille opp på Rudskogen motorsenter for å oppleve enhver manns våte drøm. Få grisekjøre deres sportsbilflaggskip Toyota GT86 og i tillegg få sitte på med en av verdens desidert råeste driftere, Fredric Aasbø. I tillegg lokket de med at Trond Espen Seim skulle dukke opp, også kjent som en av Norges cooleste kjendiskjekkas. Med det hadde de også dekket enhver kvinnes våte drøm.

Først trodde jeg selvfølgelig at det bare var tullball og spam-mail, men så skulle det faktisk vise seg å være sant. De syntes en pappablogger som meg fortjente en dag helt utenom det vanlige og ville derfor skjenke meg den ultimate adrenalinbomben.

 

To særdeles fete fyrer: Trond Espen Seim og Fredric Aasbø

 

For at jeg skulle føle meg i mitt rette element fra start hadde jeg fått låne en Toyota Auris Touring Sports Hybrid for kjøreturen til Rudskogen. Selv om den bilen var utrolig deilig å kjøre og bruker mindre bensin på mila enn en kamel, så kan man vel trygt si at det var litt av en overgang å gå fra en trygg, fornuftig og romslig familiebil, til illsinte bensinmonstre som flerrer opp asfalt og spiser selunger til frokost.

 

Fredric Aasbø i aksjon!

 

Ikke akkruat manko på action på Toyota Trackday

Men for all del, nå skal ikke jeg sitte her og bable, se heller videoen. Jeg er ganske sikker på at jeg på et eller annet tidspunkt i denne videosnutt tisser på meg. Det ville du gjort også. Tro meg. Bare se selv.

 



Tusen tusen tusen hjertelig takk til Toyota for lån av hyggelig familiebil og en drømmedag for historiebøkene! :-)

Etter denne opplevelsen har jeg bare dette å si: Hvis jeg kunne valgt meg en drømmedag igjen hadde det blitt svidd gummi og rånedag på Rudskogen neste gang også. Lett! Så med andre ord: Sorry, Pamela.

P.S. Lurer du om jeg var for stolt til å spørre om en selfie med Trond Espen? Hah, yeah right! :D

En av Norges kjekkeste menn. Og en svett pappablogger.

/ High five!


* Følg Pappahjerte på Facebook *

Alene på Ikea

I dag befant jeg meg helt plutselig på Ikea. Alene. Det er ikke et sted å være for en mann uten anstand.

Først gikk det greit. Jeg hadde fått med en liste fra frua over ting jeg skulle lete etter og ganske tidlig fant jeg den første tingen på lista. Tossig toalettsete, check. God flyt, dette klarer du Peter.

Etter å ha sust gjennom andreetasjen på rekordtid svinset jeg ned trappen og kastet meg ut i felten. Den beryktede førsteetasjen lå foran meg. I posen hadde jeg heldigvis bare kjøpt én ting fra lista og ingen unødvendige.. Hey?! Hva er dette? Hvor kom usb-lampa, slikkepotten, slipsboksen, lyspæra og duftlysene fra?

Aha, så er det Ikea-spøkelset som har slått til igjen. I det ene øyeblikket går du målbevisst rundt og leter kun etter ting på lista, men så fort du ser bort dumper han rare impulsprodukter ned i kurven din. Jeg mener: vi bruker jo aldri servietter, hva farken skal vi med hundrevis av servietter i alle regnbuens farger?!

 

Vil jeg noensinne få bruk for denne? Hvem vet, men opp i kurven med deg. #IKEA-effekten

Så kom jeg plutselig inn i en dårlig sone der de verken hadde lampene jeg var ute etter eller bilderammene frua ønsket seg. Jeg ringte henne, hun tok den ikke. Jeg kjente at jeg begynte å føle på Ikea-aggresjonen. Det er jo en velkjent sak at intet menneske kan oppholde seg på Ikea i mer enn 23 minutter før humøret ryker og man begynner å hisse seg opp over småting. Hvilken vei er ut? Tror de virkelig noen ville kjøpt de stygge lampene der? Hvorfor må folk sette vogna midt i gangen?! Jeg vil bare ha to glass, hvorfor må dere selge dem i bokser av søtten tusen?! Men seriøst, hvilken vei er ut?!

Plutselig ble jeg grepet av klaustrofobisk angst. Jeg så på bakken etter piler, men ingen var å se. Jeg prøvde å se hvilken vei de andre gikk, men alle vaset rundt i alle himmelretninger. Et øyeblikk fikk jeg faktisk litt panikk, for jeg hater virkelig å være desorientert. Hvis det begynner å brenne nå, hvilken vei løper jeg da? Og for å gjøre det enda verre kom det plutselig en dame bort til meg med et forstyrret blikk og spurte meg hvilken vei utgangen var. Jeg pekte henne i den retningen jeg trodde det var, før jeg smilte nervøst og rullet videre. Så kjøpte jeg en ørten-pack med duftlys med vaniljelukt og sniffet på de til jeg fikk roet meg ned.

Da først fant jeg selv veien mot utgangen og befant meg kort tid senere i kassekøen. Jeg var fornøyd. Et raskt overslag av det som lå i kurven viste at jeg hadde holdt meg på rundt 50 % planlagte kjøp og 50 % impuls. Det er bra til Ikea å være. Ja vel så trengte jeg kanskje ikke tennisracketsett til meg og plutten, to ulike lamper til kontorrommet eller en papirholder, men frua får skylde seg selv. Sånn går det når man sender en heterofil mann alene på shopping.

 

Lukten av bakverk, pølser og pizza fortalte meg at jeg nærmet meg. Dette roet nervene. Så kom jeg på at jeg er på en streng diett som ikke på noen som helst måte tillater verken bakverk pølser eller pizza. I tillegg var jeg skrubbsulten og en halvannen times kjøretur hjemmefra. Topp stemning. Ja ja, en får bare komme seg ut så fort som overhodet mulig og klampe gassen i bånn, tenkte jeg.

Da først tok jeg en titt på handlelappen. I min iver etter å komme meg ut av djevelens forgård og tilbake på motorveien hadde jeg selvfølgelig oversett den ene tingen jeg faktisk kom hit for å kjøpe. Og hvis jeg ikke husker feil, synes jeg å huske at jeg så de greiene der helt i starten av andreetasje. Ja.. da er det bare å begynne å bevege seg mot strømmen av irriterte shoppere da og være han fyren som alle irriterer seg over. Ja, denne dagen tror jeg blir fin...

For å si det sånn: Plutten, fattern kommer hjem med to stykk Bolmen trappestige og de har du å bli glad for.

 


* Følg Pappahjerte på Facebook *


P.S. Dette er på ingen måte et sponset innlegg. Hvis noen skulle være i tvil.

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits