hits

august 2018

En pappas tanker om første skoledag

Jeg trenger vel egentlig ikke forklare det, for alle som har vært der selv vet hvordan det føles. Den surrealistiske følelsen av å se sitt lille babybarn bli et kjempestort skolebarn, og på et blunk så er det gjort.

Du tror de skal være små og pleietrengende for alltid, men plutselig står de der og håndhilser på rektor.

Du som alltid har vært stjernen i deres liv, brått står du limt langs veggen i et klasserom og holder pusten. Den første skoledagen. Nå skjer det. La alt gå perfekt nå.

Du tror du er der som støtte, du tror du er en bauta, men egentlig går du bare i ett med tapetet. En merkelig følelse der stolthet, lykke, glede og begeistring, møter bekymring, usikkerhet og forventning.

Og for oss som foreldre, følelsen av å være bittelitt overflødig.

Ikke lenger skipet som dundrer gjennom bølgene og bryter vei for alle som kommer etter, men livbøyen som henger på veggen om noe skulle gå virkelig galt.

For det er lenge siden våtservietter og gulpekluter nå. Det er lenge siden Tinky Winky og babymat på glass. Du er snart høyere enn mamma og smartere enn pappa. Og det går jo bare én vei.

For du er skipet, på vei ut for å seile ut i stormen og jeg er livbøyen som står igjen på brygga.
 

❤️

Skolestart og flyttemat

Reklame | Adams Matkasse

La oss bare bli enige én gang for alle: Flytting og matlaging går IKKE overens.

Ikke har man tid til å lage mat, ikke har man spesielt lyst og tankene er et helt annet sted. Det siste man orker er å planlegge en middag med ørten ingredienser, når halve kjøkkenet ligger stuet vekk i en pappboks.

Så det blir frossenpizza. Flere dager på rad. Gjerne hver dag. Si hva du vil om frossenpizza altså, men det er jo ikke spesielt spennende. Ei heller er det særlig sunt. Om noe kan det sies å være en slags fallitterklæring med ost.

Som er litt dumt, for i en energikrevende flytteprosess trenger man jo skikkelig drivstoff! Mat som får deg til å ta sofaen på ryggen og løpe ned trappen.

Derfor kunne det ikke passet bedre da det tikket inn en e-post fra Adams Matkasse som lurte på om ikke de kunne hjelpe oss gjennom den kjipe flytteprosessen med en kasse sunn, rask og enkel mat til hele familien.

Og jeg bare: Halleluja!!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For Adams Matkasse er som kjent tidenes mest geniale konsept.

Et team av kokker og kloke neser setter seg sammen for å komponere raske, sunne og smaksrike retter, for så å sende deg ingredienser og oppskrifter rett på døra, slik at du enkelt kan gjenskape herligheten selv.

Vi har forelsket oss helt i "Ekspress Familie", en matkasse spesielt utviklet for familier som må få barnevennlig mat på bordet. Raskt! Ikke noe dilldall og fancy tullball, bare enkle retter og gode smaker på under 20 minutter.

Adams Matkasse tilbyr også en rekke andre matkasser, slik som Sunn Inspirasjon, Sunn Familie, FitFocuse-kassen (spesialutviklet av Desirée "Fitfocuse" Andersen) og den allergikervennlige "Fri for-kassen".

Men uansett hvilken kasse du velger, er du sikret gode råvarer, enkle oppskrifter og et spennende utvalg smaksrike retter som du enkelt lager på 1-2-3 :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

LYST TIL Å PRØVE?

Akkurat nå får alle nye kunder 50 % rabatt på første levering ved bruk av rabattkode: PAPPAHJERTE50.

OBS! Rabattkoden gjelder for HELE handlekurven, som betyr at man også får samme rabatt på tilleggskasser som Fruktkassen og Pizzakassen.

Og det kan komme godt med i disse hektiske skolestart-tider! Nå som hodet er fylt med skoletider, treningstider, nistemat, skolesaker og absolutt alt annet enn hva man skal ha til middag.

Ta hånd om alt det der du, ikke tenk på maten. La Adam ta seg av det ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Få 50 % rabatt! --> Bestill en billig prøvekasse :)

Hufsa og innbruddstyver

For en grusom natt!

Det begynner å bli en stund siden Christina innså at hun har fått seg et mannfolk som har en bitteliten tendens til å både gå og prate i søvne. Som oftest går det greit, men i natt var det virkelig ille.

Det startet med at jeg hørte en ubestemmelig lyd fra langt inni drømmeland...

Da jeg gløttet på det ene øyet, sto det noen i døråpningen! En mørk skikkelse som lignet mistenkelig på den superskumle Hufsa fra Mummidalen.


(bilde av Hufsa lånt fra 9gag.com)
 

Jeg hoppet opp i senga, og da trakk skikkelsen seg ut av døra og inn mot do. På dette tidspunktet våknet Christina og ba meg legge meg igjen, hvorpå jeg brølte:

- Jeg kan jo ikke legge meg når det er noen her!

..og løp mot do.

Våken og slukøret kom jeg tilbake. Ingen Hufsa, ingen innbruddstyv, bare en teit pappa som brått husket hva han hadde sett på Instagram rett før han la seg:


(skjermbilde: @omgjustdont)
 

Så sovnet vi igjen. Begge to med harehjerte.

En liten time senere var det på´n igjen.

Men denne gangen var det på ekte! I hvert fall for meg..

Bokhyllen som henger på veggen over sengen var i ferd med å kollapse, og jeg måtte gjøre noe. Planker og bøker truet med å rase ned i sengen hvis ikke jeg reddet dagen.


 

Så da Christina våknet av alt oppstyret, sto jeg oppreist i sengen og holdt hylla oppe med all min kraft.

Klok av skade prøvde hun rolig å fortelle meg at hylla hadde hengt der i alle år og ikke kom til å falle ned med det første. Hvorpå jeg, fortsatt halvveis i drømmeland svarte:

- Hæ?! Mener du at de bare har LIMT den på veggen?!

Men etter mye overtalelse begynte jeg å våkne til og innså at hylla var solid. Langt mer solid enn pappas sovepuls..

Heldigvis sovner jeg alltid fort igjen etter slike episoder. Tar ikke 10 sekunder på puta før jeg snorker lykkelig igjen.

Christina derimot.. not so much. Hun blir liggende våken med høy puls og sjokkskader i lang tid. Og når hun endelig sovner, tar det sjeldent lang tid før pappa er ute og jager tyver, hufser og demoner igjen.

... og man lurer på hvorfor Christina er litt trøtt på mårrakvisten.

Takk Gud for kaffe ;-)


 

* Følg Hufsahjerte på Facebook *

Norges flaueste postmann

Tror jeg holder meg inne noen dager.. x-)

For noen år siden kjøpte svigers en gammel postbil. Etter endt karriere i postvesenet, fikk de den praktiske bilen for en slikk og ingenting.

Først trodde jeg det hadde klikket for dem. Kjøre rundt i en gammel postbil med falmet logo og oppføre seg som postmann Pat? Nei, takke seg til.

Men postbil serru, postbil er ikke så dumt. For de bilene er jo designet for å frakte store mengder post og pakker, og er man midt i en flytteprosess med veldig mye som skal fraktes fra ett hus til et annet, er postbil helt genialt!

Den har plass til snøfreser, skap og stoler, og er mer nyttig enn 3 vanlige biler til sammen.

Det er bare ett problem..

For selv om den kanskje ikke lenger er i tjeneste, har den fortsatt sjelen til en postbil. Og med en gang du setter deg bak rattet, blir du litt postmann selv.

Så når jeg kjører rundt i den blir jeg jovial og lokalkjent, akkurat slik postmenn er. Og når man er så jovial og postmann-ete, må man selvfølgelig ha musikk!

Den har ikke dab, men det ligger 3 cd-er i postbilen.

sdr

En dobbelt-cd med Love Songs fra 90-tallet og en brent cd uten tekst. Love Songsene er så oppripet at de ikke spiller lenge, så da blir det den brente forundringspakken.

Og den cd-en, ja den har hele 3 sanger. Ole Ivars, Ole Ivars og Ole Ivars.

Først lo jeg bare da jeg oppdaget det. Hah, selvfølgelig har man Ole Ivars i en postbil! Så skrudde jeg av.

Men stillhet er utrolig kjedelig når man er en jovial postmann på tur, så derfor har det blitt til at jeg spiller den CD-en. På repeat.

Og nå elsker jeg Ole Ivars x-)

Synger med til låtene og storkoser meg mens jeg kjører rundt. Alltid tidlig ute, på min postmannsrute.

bty
"Nå harru blitt FEIT som en juuulegris!"
 

Og det hadde sikkert vært fint det, hadde det ikke vært for det som skjedde i går..

For på vei ut for nok en tur, wattet jeg opp lyden og stemte i. Sang for full hals. Og mens jeg sto stille og ventet på min plass i et veikryss, dro jeg på så det ristet i taket:

bty
KONGEN AV CAMPINGPLASSEN HAR EN HEEEELT VANLIG JOBB!"
 

Totalt uvitende om at bare noen meter til siden for meg, sto det en gjeng med folk og ventet på bussen. Og jeg hadde vinduet nede...

Så..

/ Sorry barn, men jeg tror kanskje vi må flytte x-)

Pappas hemmelige hjelpere

Reklame | Dolmio

Sliter du med å få i barna grønnsaker? Da skal du få et kjempetips!

La barna være med på å lage maten :-)

For de færreste småtroll hopper og jubler hvis de får servert grønnsakssuppe eller brokkoligrateng, men la barna bli med på matlagingen så skal du se at pipen får en annen lyd.

Ved å inkludere barna i matlagingen øker man ikke bare sjansene for at de blir såpass nysgjerrige på maten at de bare MÅ smake, men man får også masse kvalitetstid på kjøkkenet sammen.

Og er ikke det nesten like viktig?

For i en travel hverdag der alle ofte er travelt opptatt med sitt, er det fint å kunne møtes på kjøkkenet for et felles prosjekt. Barn flest liker dessuten å hjelpe til, bare man slipper dem til :)

Ja vel, så blir det kanskje litt svidd kjøttdeig og brokkoli som har vært innom gulvet en gang eller to, men hva gjør vel det? Det viktigste er at man koser seg underveis og at barna lærer en hel masse i prosessen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når jeg skal lage mat med barna, lager vi gjerne noe enkelt.

For trikset er selvfølgelig å sette dem til å lage noe enkelt du vet de vil like.

Dropp marinerte tapirlår og dampet sjøkreps, gå for noe godt og enkelt. Spagetti bolognese, for eksempel.

Gjerne med pastasaus på glass. Da er du sikret et godt resultat og senker både stressnivå og tidsbruk med mange hakk ;)

DOLMIO® Bolognese pastasaus er stappfull av saftige tomater og et raskt glass i kjøttdeigen tar maten fra kjedelig til magisk på 1-2-3.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ved å bruke mye pastasaus i retten er man dessuten sikret at barna får i seg masse grønnsaker uten at de engang er klar over det. Ja, for pastasaus består jo nesten utelukkende av tomater, men ikke fortell barna det 🍅🍅👍

Under ser du en video fra da barna og jeg brukte et glass DOLMIO® Bolognese pastasaus til å lage en rask og enkel middag som sto til 6 på terningen fra hele familien :)


/ Bånn appetitt 👌

Kjærlighet i kjøleskapet

Så der sto jeg. Myste inn i kjøleskapet som en rovfugl. Lette etter lett bytte som stakk seg ut i mengden. Ikke sulten, bare fysen.

Rester, grønnsaker, kjøttdeig og ketchup. Nei.

Mineralvann, blomkål, reddiker og egg. Nei.

Men så, nesten helt øverst, hva i all verden skuer mine øyne? Kirsebæryoghurt? Noe av det aller beste jeg vet? Men hvordan i all verden havnet den der??

Barna liker ikke sånn yoghurt, ikke Christina heller. Jeg derimot elsker den. Virkelig. Kan jeg ha glemt at jeg kjøpte den, er jeg virkelig blitt så distré?

Så jeg grabber med meg en yoghurt og tasser ut i stua. River lokket av yoghurten og gleder meg til å kaste meg over den som en gribb på et kadaver.

Da titter jeg bort på Christina, som for anledningen sitter og strikker i sofakroken.

- Visste du om det her? spør jeg.

- Hva da? sier hun.

- Kirsebæryoghurten, svarer jeg.

- Å ja den. Jo da, den har jeg kjøpt.

- Jammen.. sånn helt uten videre? Hvorfor det? spør jeg forvirret.

- Fordi jeg vet at du er så glad i den.


Og det, akkurat det lille der, betyr så utrolig mye.

For det er jo ikke bare en yoghurt, det er en kjærlig handling. Et ønske om å glede og overraske. Det er stor hverdagskjærlighet i en liten pakke.

Og det for meg er kanskje den beste og viktigste kjærligheten et par kan ha. Hverdagskjærligheten.

Det at man nærmest ubevisst ønsker å gjøre hyggelige ting for den andre. Glede, verdsette og overraske.

Ikke store ting og fyrverkeri, men små drypp av kjærlighet.

Trenger ikke være 2 uker på en strand i Maldivene, kan også være noe mye mindre. Som en yoghurt. I et kjøleskap. Fordi du vet jeg liker det.


 

❤️

Kaaaaooooos!

Du vet den følelsen når gjestene er 30 minutter unna og huset ser ut som et bombet bordell..?

Ganger du den følelsen med 1000 så er du cirka der vi er nå. For med bare 3 dager igjen til visning er alt bare kaos.

Hele huset står på hodet og det er rot overalt. Jeg vet ikke hva det er med ting man eier, men så fort man begynner å ta ting ut av skuffer og kommoder, er det som om de mangedobler seg i størrelse.

En liten kjøkkenskuff kan jo plutselig bli til et lite flyttelass alene! Jeg vet at det teknisk sett MÅ være slik at det blir mer ryddig dess mer man rydder unna og pakker vekk, men underveis i prosessen føles det virkelig ikke sånn.

Og for hvert våkne sekund kommer gjestene nærmere...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg trodde vi hadde gjort mesteparten av jobben da vi ryddet til fotografering for noen uker siden, men jeg glemte jo helt å tenke på at boden og garasjen var så fullstappet med drit eiendeler at du måtte hatt sprengstoff for å komme deg gjennom.

Så jeg tror trygt vi kan avlyse alt av andre planer for morgendagen og fredag, for her må alle kluter til ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Hei hvor det går!

På alle fire. For deg.

Ja, for hva vet jeg, kanskje er det akkurat du som kommer hit på visning til helgen?

Kanskje er det akkurat du som gjerne skulle hatt et nyskrubbet baderomsgulv å hvile dine slitne labber på?

Kanskje, ikke sikkert, men kanskje, er det nettopp du som om noen uker vil ligge i det store badekaret, til lyden av Enya og lukten av duftlys med vanilje. Og mens du ligger der og marinerer, gløtter du så vidt over ripa og ser ned på et flislagt, oppvarmet baderomsgulv.

Og du tenker: Fy søren så flott. Her har noen virkelig stått på.

Ikke sikkert, men kanskje.

I så fall vil jeg bare si: Det var så lite.

Og ikke minst: Takk for at du la merke til det ;-)

Hilsen mann som egentlig hadde tenkt til å ta kvelden på sofaen, men som heller gladelig ligger på alle fire. For deg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg erklærer krig

Nå har dere kødda med feil pappa!

De er små, de er mange og de er sykt irriterende. Nei, jeg tenker ikke på naboungene som ringer på døra akkurat når man har satt seg for å spise middag, men bananfluer.

Hvert eneste år kommer de tilbake når høsten nærmer seg, og de er noen standhaftige jævler. Lar du én slippe unna, kan du banne på at det er 20 der dagen etter. Lar du de 20 være i fred en dag til, kan du like gjerne flytte ut.

For bananfluer gjør tilsynelatende fint lite annet enn å pule og spise bananer. Du kan jo ikke snu deg bort i to sekunder før de har vært på føden og smelt ut 10 nye flue-kids!

Og de er raske. Og smarte! Enten det, eller så er det bare jeg som er treig og dum. Uansett, man blir jo ikke kvitt dem!

Kjøkkenet kan være helt bananfluefritt og jeg tenker at endelig er kampen over, men så plutselig.. Plipp, plopp og så var de 20 igjen.

Heldigvis har jeg kommet opp med tre teknikker som fungerer.
 

Det første er en dødelig felle bestående av et glass med eplesidereddik, plastfilm og gjerne en dråpe zalo. De små fluene digger lukten av eddiken og prikker man et par hull i plastfilmen, kommer de stormende som nordmenn mot et smågodt-tilbud.

Zaloen skal visstnok hjelpe for å bryte hinnen på vannet og gjøre eddiken mer potent.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det andre er en lett tilgjengelig støvsuger. For fluene er smarte, og mange vil sitte høyt på skapdører eller gardiner og bare vente til du stikker, før de arrangerer sitt eget lille Coachella, med store mengder bananfyll og ligging.

Med en støvsuger kan man raskt snipe dem ned én etter én.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det tredje er å gå ut med matsøppel ofte. Gjerne to ganger om dagen og i hvert fall på slutten av dagen. Gi fluene få steder å lande, slik at sjansen er stor for at de nærmest lande oppi eddikfella.

Problemet er bare at så fort man endelig er kvitt dem, så fort den siste flua er ute og man atter igjen gjenvinner kontrollen over kjøkkenet, det er da man tenker:

- "Digg! Vi er kvitt fluene. Endelig kan vi kjøpe bananer igjen"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Happy hunting (igjen) ;-)

Jeg får litt panikk ❤️

I dag begynte jeg å skrive en tekst om hvordan det var å levere i barnehagen før i tiden, sammenlignet med nå. Om hvordan ting har endret seg de siste årene.

Og plutselig fikk jeg panikk.

Altså virkelig panikk! For årene som går og tiden som flyr. Om hvordan barna bare blir større hver eneste dag og at man nesten ikke husker hvordan ting var før. Da gutten var plutten og kunne ganske få ord. Da lillesnupp var bare en liten ball av karamellduftende babyglede.

Det er ikke det at jeg savner den tiden fordi den er bedre enn nå, jeg bare får litt panikk av tiden som går. Er det vanlig? Å ville at ting skal gå fremover, men likevel stå stille?

Får bare lyst til å kaste alt jeg har i hendene, rive med meg barna, kjøre av gårde og flytte så langt ut i villmarken at selv ikke tiden finner oss.

For barna blir eldre nå. Jeg merker jo det. Og det er fint det, det er bare.. Vi får jo ikke denne tiden tilbake. Og jeg er vel kanskje bare litt redd da. Har ikke hatt barn som er en dag eldre enn de jeg har nå og vi vet jo ikke hva som er i vente.

Selv om det er ganske slitsomt å ha bittesmå barn til tider, så vil man liksom aldri være så nær dem. Aldri viktigere og tettere enn de første årene. Ja vel, så får man kanskje ikke sove en god natt mer enn én gang i kvartalet, men det er så verdt det. Når de klossete små valpene ser på deg med store øyne. Og nekter å slippe armen din når du bare skal ut i 2 minutter.

Men det blir nok bra. Og jeg gleder meg. Masse! Så utrolig mye å glede seg til!

Det er ikke det.

Det er bare..

Når jeg tenker tilbake og ser de søte små bollekinnene som ser forventningsfullt på meg..

så får jeg litt panikk.

Hipp hurra for Hunden!

Reklame | Unik

Den følelsen når du står og steker bursdagsmuffins til et kosedyr.. x-)

Ja, for du visste kanskje ikke at kosedyr fyller år de også? Jo da! Og da må man ha bursdag. I hvert fall i følge min datter.

For ganske lenge nå har hun snakket om at kosedyret snart har bursdag. Den fyller 2 år i år og allerede neste år fyller den 19, så det var viktig å få feiret bursdagen i år.

Jeg har ingen aning hvorfor Hunden hopper rett fra 2 til 19 år, men jeg setter ikke reglene. Jeg bare jobber her.

Lenge har vi jattet med og kjøpt oss tid. Ja da, vi skal feire bursdag for Hunden en gang. Absolutt. Klart vi skal.

Men i helgen bråbestemte vi oss for at tiden var moden. For hvorfor ikke bare kjøre på med bursdagsfest for den lille bamsen? Ungene elsker jo å bake og en fest er aldri feil.

Så mens vi satt og knaste på morgensprøe rundstykker, spurte vi lillesnuppa om det stemte at Hunden hadde bursdag akkurat i dag, for i så fall måtte vi jo bake muffins og dekke på til fest!

Og sånn ble det at vi brått måtte rydde både bord og kalender for å feire 2-årsdagen til et kosedyr x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så tusen takk til Unik som stilte med alt vi trengte av partyeffekter (bursdagsasjetter, kakelys, kopper, ballonger, smellbongbonger, serpentiner, sugerør, servietter m.m.) for å feire denne store dagen.

Foruten en helt ny serie med bursdagseffekter, har Unik et vanvittig stort utvalg av non-food-produkter. De har vaskebøtter, klesklyper, matpapir, plastfilm, vaskemiddel, gulvkluter og så vanvittig mye mer.

Enten det er piknikk på stranden, vaskedag i huset eller bursdag for et kosedyr, har de alt man trenger til en billig penge :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men etter en sånn heidundrende feiring, blir det selvfølgelig en skikkelig ryddejobb i etterkant. Det er smuler på gulvet, bakekaos på kjøkkenbenken og et presserende behov for å brette opp ermene og ta i et tak.

Heldigvis har Unik akkurat det man trenger for det også ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Produkter fra Unik finner du hos Kiwi, Meny, Spar, Joker, Bunnpris og Nærbutikken.
 

--> For fine tips og flotte produkter, stikk innom Unikprodukter.no eller Sjekk ut Unik på Facebook

Hus til salgs!

Shit pommes frites, nå kan du kjøpe huset vårt!


 

Så var dagen kommet. Huset vårt ligger på finn!

Det er så skummelt. Og spennende! Og fælt. Og fantastisk!

Jeg klarer liksom ikke å beskrive det, for det er så nervepirrende. Å se huset sitt ligge ute til salgs og vite at de nye eierne kanskje sitter og ser på annonsen akkurat nå!

Iik!

Jeg kunne selvfølgelig skrevet side opp og ned om det herlige huset vårt, men det er vel like greit å bare gå rett til linken.

Så hvis du er litt nysgjerrig på å flytte til et fantastisk koselig hus med supertrivelige naboer, nærhet til skole, butikk og alt du trenger:

--> Se huset vårt på finn!

P.S. Teo følger ikke med på kjøpet ;-)

Sjelden skatt på søppeldynga

Så har det altså skjedd. Jeg har blitt en sånn som tar med ting hjem fra dynga. Men hvordan kan jeg motstå når jeg finner noe så sjeldent og rart som dette?!

Men først, en forhistorie...

Da jeg vokste opp på Kolbotn, lå Sætre kjeksfabrikk like i nærheten. Langt nok unna til at jeg sjeldent så den, men nærme nok til at jeg iblant kunne kjenne den fortryllende duften når kjeksproduksjonen satte i gang for fullt.

Og det var ikke bare et hint av lukt, nei plutselig var liksom hele min verden penslet med vanilje. Så stoppet man opp, tok et magedrag, fikk vann i munnen og lekte videre. Gode minner.

Samtidig har jeg alltid latt meg fascinere av gamle ting og andres eiendeler. Litt som en handlelapp. Det er fascinerende å se hva noen har skrevet ned på lappen, for så å tenke på hva de skal med alt de har kjøpt. Enda bedre er det med gamle hobbysaker fra svunne tider.

I tillegg har jeg nylig oppdaget at jeg har et hint av skrotnisse i meg. Jeg har jo sett at dette har blitt en utbredt skavank blant flere i min familie, og nå har det også skjedd meg. Dette at man finner skatter i andres skrot, tar med rare steiner hjem fra stranden, den type ting. Typisk skrotnisse-oppførsel.

Jeg prøver å motarbeide denne skrotnisse-oppførselen, men sett disse tre elementene sammen (skrotnisse, kjeksfabrikk og eiendeler), så vil du forstå hvordan jeg var helt sjanseløs da jeg var på gjenvinningsstasjonen i går og oppdaget denne:

En gammel metallboks fra Sætre kjeks!

Det står "Sætre Kjeksfabrikk AS, Oslo" på den og litt rask research viser at kjeksfabrikken lå i Oslo i årene 1907-1967, så boksen antas å være fra denne perioden. Men nå sto den altså her i Larvik. Enslig og forlatt i avdelingen for farlig avfall.

Derfor var jeg selvfølgelig 100% over-middels nysgjerrig på hva som var inni.

Men jeg kunne liksom ikke stå helt åpenlyst og pirke i andres eiendeler heller...

Derfor hentet jeg et tomt malingsspann og en bærepose fra bilen. Satt fra meg spannet på benken, men sørget for at kjeksboksen fant veien ned i bæreposen før jeg gikk ut igjen. Godt kamuflert bak en falmet Rema 1000-logo, bar jeg skatten spent tilbake til bilen.

Der spratt jeg den opp, og jeg ble ikke skuffet!

For dette har vært noens hobbyskrin en gang i tiden. Et konglemalende hobbyskrin. I boksen fant jeg en haug med malte og umalte kongler, pensler, remedier, samt farger og lakk i gull, sølv og kobber.

Og piperensere. Fantastisk flotte piperensere med innpakning som vitner om at de må være kjøpt for mange herrans år siden.


 

Og det er bare så utrolig fascinerende å vite at dette har vært noens hjerte. Boksen de åpnet når de trengte sjelefred og alenetid. Tid til å senke skuldrene og male kongler.

Så jeg tok den.

Leverte inn det potensielt farlige innholdet, men tok vare på den fantastisk fine boksen. Den tenker jeg vil passe fint inn i vårt nygamle hus og jeg gleder meg til å gi den nytt liv.

Jeg tenker også som så at den personen, opptatt av konglemaling som han eller hun var, kanskje var litt av skrotnisse selv.

Og jeg vet ikke, en del av meg føler vel bare at dens tidligere eier ville satt pris på at hobbyboksen får et nytt liv i et nytt hjem, fremfor å ende sine dager på dynga.

Så tusen takk skal du ha.

Og vær så god.

Fra én skrotnisse til en annen :)


 

/ Og husk: På Mesna pipefabrikk i Lillehammer finner De sikkert pipen for dem ;-)

Høstklar med nye klær

Reklame | Cubus

Sjekk ut disse kule plaggene!

Jeg blir alltid så satt ut når barna prøver nye klær.

Når jeg holder opp plagget, ser på de lange buksebeina eller armene, og tenker:

- "Æsj, her har vi bommet stygt. Denne er jo altfor stor!"

Men så prøver de klærne på og du innser at buksestørrelsen du trodde var ment for ungdom med russebuss og deltidsjobb, faktisk passer dine egne små bøllefrø.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så da vi skulle få gleden av å prøve klær fra den nye høstkolleksjonen til Cubus og jeg først holdt opp klærne, trodde jeg seriøst det hadde skjedd en feil. Gutteklærne var altfor lange i beina og jenteklærne var kanskje ment for Christina?

Men neida, det var barneklær. Og de satt som støpt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg tenkte først at jeg skulle få noen skikkelig fine bilder av klærne i rolige omgivelser, men så kom jeg til skade å si at barna bare kunne "lekeslåss eller noe.." mens jeg gikk for å hente kameraet. Og da var det gjort x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klærne er som sagt hentet fra Cubus´ nye høstkolleksjon for skolebarn og barnehagebarn.

Barnehagekolleksjonen gjelder for størrelsene 92-128 (2-8 år), mens skolebarnkolleksjonen gjelder for størrelsene 134-164 (9-14 år).

Ikke bare er klærne kjempefine og superbehagelige, men det gleder meg også at Cubus tar sitt samfunnsansvar på alvor. Ikke bare bruker de økologisk bomull i de aller fleste plaggene sine, de samarbeider også med blant annet Fretex, Unicef og Better Cotton Initiative (BCI).

De er opptatt av egen miljøpåvirkning og at produktene deres produseres under forsvarlige forhold. Cubus oppfordrer dessuten til gjenbruk av klær og redusert bruk av plast.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Og bedrifter som tar ansvar, det liker vi! Spesielt når de lager så gode klær som dette og kjører på med et helt supert kampanjetilbud:
 

3 FOR 2!
Akkurat nå får du nemlig 3 for 2 på alle plagg i den nye høstkolleksjonen!

Så sving innom Cubus og sjekk ut den nye høstkolleksjonen for:


/ Let´s be awesome together 😊

Blitt sånn arbeidskar!

I dag var jeg en tur på vår lokale gjenvinningsstasjon.

Rask digresjon: I gamledager kalte vi det for søppeldynge eller bare dynga, men i forfinet 2018-drakt heter det noe så flott som gjenvinningsstasjon. Notert.

Mens jeg var der slo det meg at jeg har begynt å trives med sånt. Fylle bilen full av drit og kaste det på dyng- beklager, stasjonen.

Før følte jeg at dette var tid jeg kunne brukt på absolutt alt annet i verden, men nå har jeg begynt å like å tasse rundt i oppussingsklær og arbeidshansker. Og være produktiv. Få ting gjort!

Nikke til de andre gubbene og damene mens vi kaster plank og metall. Det er som et lite samfunn av produktive sjeler. Så kjører vi hvert til vårt og møtes igjen om noen dager eller uker.

Kanskje er det tanken på at ting kastes der ting kastes skal. Kanskje er det gleden av å kvitte seg med ting. Kanskje er det lukten av søppel og farlig avfall som blander seg til en fortryllende cocktail i nesa. Hva enn det er, når jeg kjører derfra føler jeg meg alltid 30 kilo lettere og glad som en lerke.

Nå vet jeg ikke om lerker faktisk er ekstraordinært fornøyd med livet, men på lyden å bedømme kan de ikke være veldig misfornøyd i hvert fall.

Og spesielt fint hadde jeg det i dag, siden jeg i forkant svingte innom Rema for å kjøpe meg en klassisk arbeidslunsj: Rundstykker og Frokostsalat på glass. Også cola da.

Så satt jeg der bak rattet på postbilen som nå var tom og klar for nok et lass, mens jeg brøt brødet i biter, dyppet det i majonesgugge og koste meg glugg.

sdr
Svigers´ gamle postbil i ferd med å bli fylt til randen. Love it!
 

sdr
"Delikat" er å dra det veldig langt..
 

sdr
#delikat 😆
 

/ Livet på dynga <3

Å pynte til visning

Folk er så veldig imot retusjering av bilder og en falsk fremstilling av virkeligheten, men når det kommer til å pynte hus og leiligheter for salg, ja nei da er det plutselig greit.

For la oss være ærlige, bildene man ser på finn har lite eller ingenting med virkeligheten å gjøre x-)

Ta oss for eksempel. Vi har to barn. Og en hund.

Til vanlig er det så mange leker, klær og tørkestativ i stua at du trenger elghund og sherpa for å finne sofaen.

Bildene på finn tegner derimot et helt annet bilde. Her bor det to hippe arkitekter med sans for komplisert kaffe, interiør og orden. Rot? Nei nei, ikke her hos oss.

Badet er nok det verste.

For badet har liksom blitt en lagringsbod for alt som er i daglig bruk. En bod i konstant forandring. Det er klær som slenges til vask, nesten-rene-klær som henger over badekaret og venter på en ny dag, en myriade av badeskum og badeleker, samt sjampoer for alt fra tørr hund til flisete hår.

På bildene derimot... På bildene er badet et Spa. Et rom for sjelefred og hvile. Der man kan ligge i timevis og marinere i badekaret, mens ro og harmoni trekker inn i sjelen.

Ingen barn som roper eller hunder som bjeffer, bare endeløs harmoni. Ditt eget lille stykke himmel. Med duft av vanilje. Og selvfølgelig med flotte, friske blomster.

Sånn som det alltid er ;)

Enda godt man ikke bruker bilder av de rommene der alt som egentlig finnes i huset, står lagret. For åpner du døren inn til boden vår nå, kommer du til å bli begravd under et snøskred av bokser, leker, klær og sko.

Men sånt kan man jo ikke vise verden. Nei, for vi eier ingenting vi skjønner du. Aldri rot her.

I hvert fall ikke på bilder ;-)

Når du sover

Dette kommer sikkert til å høres utrolig rart ut. Men du aner ikke hvor mange ganger jeg har ligget ved siden av deg og hørt deg puste. Ikke sånn mens jeg gjorde noe annet, for det var alt jeg gjorde. Hørte deg puste. Og jeg elsket det.

Den beroligende lyden av rolig barnepust som går taktfast ut i natten. Bare ligge og høre at du har det bra. Eller sitte på sengekanten og stryke deg på kinnet, mens øynene lyser ned på det vakreste jeg vet. Tenke på hva du drømmer om. Se på den lille nesa di. Vite at du er min.

I sånne øyeblikk føler man seg både varm og rar. Varm fordi det er så lett å bli forelsket i deg, men også rar fordi det er en rar ting å gjøre. Sitte sånn og glo på noen som sover. Høre dem puste fredfullt og rolig, uten en bekymring i verden. Bare trygg, varm og god under dyna.

Det er typisk sånne stunder jeg ikke tenkte at fantes før jeg fikk barn. Sånne stunder jeg aldri ville trodd at skulle ha noen verdi. Men akkurat der og da, når du sitter der og kjenner at hjertet nesten gløder seg vei ut av kroppen, betyr det mer enn alt.

Og det får meg til å tenke på noe vi snakket om i går. Dere diskuterte hva magi er for noe rart. Men ingen av dere visste. Så dere spurte meg. Pappa, hva er magi? Og jeg.. jeg klarte ikke å svare jeg heller. For det første som slo meg var å si noe kjedelig som at magi er noe fantastisk som dessverre ikke finnes.

Jeg sa vel noe sånt som at magi er drager og enhjørninger, og jeg så på dere at dere ble skuffet. Hadde vel håpet at pappa hadde svaret. Men det er ikke noe enkelt svar på akkurat det der.

For jeg vet at magi egentlig ikke finnes, men når du sitter der og ser ned på en liten nese som spretter varsomt og nysgjerrig rundt i den kjølige natteluften, og du vet at den lille kaninnesa sitter på et fantastisk lite barn som du selv har skapt, et barn som har et helt liv foran seg, et barn som skal ut i verden og oppdage, et barn som en dag selv skal sitte sånn på sengekanten og se ned på sine egne små barn og bli svimle og forelsket av ubeskrivelig kjærlighet..

Det er magi.

Love heart tree
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Skrekk og åpenbaring på motorveien

Først skjedde noe forferdelig, så skjedde noe fantastisk!

Lørdag morgen og jeg er på vei hjem. Kjører mot motorveien og gleder meg til å komme hjem til ungene. Passerer en moped og turer av sted. Sitter og tenker på at kisen på mopeden burde hatt på seg mer klær enn bare shorts og t-skjorte under hjelmen. Men men, ikke min sak.

Skrur opp musikken og turer videre. Alene på veien nå. Mopeden må ha kjørt av i forrige rundkjøring.

På nye veier og ikke helt sikker på hvor jeg skal, innser jeg plutselig at jeg må bytte fil. Raskt.

Sjekker bakspeilet. Alene.

Sjekker sidespeilet. Alene.

Begynner å dra på rattet idet jeg sjekker blindsonen.

Og DER er mopeden igjen!

Rekker å hive meg tilbake i egen fil før uhellet er ute. Hjertet holder på å eksplodere. Det går i 900 og banker nesten ut av kroppen!

For jeg vet med 100% sikkerhet at hadde ikke jeg sjekket blindsonen, hadde jeg truffet han stakkars typen med full kraft fra siden. Bil mot moped i 70 kilometer i timen. I shorts og t-skjorte.

Jeg vet ikke om han hadde omkommet av skadene, men han ville i det minste blitt veldig hardt skadet. Garantert. Og det er bare så jævlig å plutselig innse hvilket vanvittig ansvar man har for å følge med og være på alerten til enhver tid når man ferdes i trafikken.

Glemmer fort det når man har kjørt hver dag i ørten år.

Tar det liksom for gitt.

Det er sikkert mange ting jeg er dårlig på, jeg vet blant annet at jeg er elendig på høyreregel, men å sjekke blindsonen gjør jeg hver eneste gang jeg skal bytte fil. Eller kjøre ut på en vei. Eller rygge. Og sikkert hundre andre ting. For blindsonen er stor, farlig og lett å glemme. Men akkurat der er jeg god. Heldigvis.

For jeg er ganske sikker på at det reddet et liv i går.

Så husk det: Sjekk blindsonen. Hver gang.

Det kommer ikke bare fra meg, men også fra "The man upstairs". Jeg er jo ikke en troende mann selv, men jeg kan ikke ta det som skjedde rett etterpå som noe annet enn et kall fra Gud.


Licensed from: leaf / yayimages.com
 

For like etter hendelsen med mopeden, kom jeg ut på E18. Fortsatt preget av nesten-ulykken, la jeg meg i høyre fil og skrudde på cruise controlen. Ingen kniving om førsteplassen i dag, bare en rolig søndagstur i forutsigbart tempo.

Og akkurat mens jeg satt der og tenkte at jeg kanskje burde skrive en tekst på bloggen om at folk må huske å sjekke blindsonen, fordi en sånn tekst kanskje muligens en gang i fremtiden potensielt kan redde liv...

Ble jeg forbikjørt...

Av.

En.

Nonne!

Jeg tuller ikke! En vaskekte nonne! Og i en bitteliten pruttebil suste hun forbi.

Hvordan jeg vet at hun var nonne? Fordi hun satt med den lille svarte nonnehatten på! Ikke bare det, men hun hadde også en sånn ichthys-fisk bak på bilen.

Og mens jeg satt der og prompet av sted i rolig søndagstempo og så den sølvfargede ichthys-fisken glinse mot meg på stadig lengre avstand, kunne jeg ikke annet enn å tenke at dette.. Dette må være et slags kall.

For jeg mener: Hvor ofte ser man en nonne? Én gang hvert femte år kanskje? Men en nonne som råkjører forbi deg på motorveien "tilfeldigvis" i nøyaktig samme øyeblikk som du sitter og vurderer ditt samfunnsansvar i etterkant av en traumatisk nær-døden opplevelsen..?

Det er ikke en tilfeldighet, det er et kall.

Så: Sjekk blindsonen. Hver gang.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Hilsen Peter, Gud og en nonne med dårlig tid.

Besøk av boligfotografen!

Hold pusten, nå skjer det!

Og jeg mener det: Hold pusten. Ikke blås et eneste støvkorn over på vår plen i dag, takk.

For nå har vi ryddet.

Og vasket.

Og gnikket.

Og gnukket.

Og nå er huset prikkfritt!

Seriøst. Det er så rent og fint her at du kunne servert middag rett på doskåla.

Aldri har det vært så flott her, i hvert fall på de rommene som kommer med på bildene. Garasjen og boden derimot... not so much ;-)

For i dag kom det en fotograf hit for å ta bilder til salgsoppgaven. Derfor har vi jobbet på spreng den siste tiden for å få huset fint og flott. Og med to unger, en rotegubbe, en hund og Sydenvær hver eneste dag, har det vært.. kaos.

Men dæven så fint det ble!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og nå som fotografen endelig har pakket snippesken og dratt, er det prikkfrie huset fylt med et massivt vakuum av slitenhet, utmattelse og lettelse. Bilder er tatt og nå kan vi puste ut. Det er lov å bruke vasken igjen og barna kan få boltre seg fritt.

Men så er det sånn det er med slike ting da.. Når man endelig har pimpet opp huset til det maksimale, ser man endelig hvor fantastisk fint det er her. Og da har man ikke lyst til å flytte i det hele tatt.

Jeg mener, herregud, har vi bodd i et så fint hus hele tiden?!

Men men, gi det et par uker så ser det vel ut som et kaotisk lekeland igjen, men akkurat nå bor vi i et palass.

...sånn bortsett fra boden og garasjen da. Går man inn der nå burde man ha med både kart og kompass x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så i kveld skal det ligges på sofaen og stirres i veggen, mens utmattelsen brer seg over oss som en blytung dyne. Et par dagers pusterom blir fint nå.

Så er det på´n igjen, for om bare 2 uker er det visning og da må både boden og garasjen være tømt og skinne.

Inshallah.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

P.S. Dette er bare mine egne bilder. Fotografens langt proffere bilder kommer til uka ;-)

P.P.S. Flere bilder og inntrykk fra dagen finner du på bloggen til hu derre Kona til

Minnie har blitt fotballproff!

Etter mange år i Disney-konsernet ser det nå ut til at Minnie har flagget ut og satset på en ny karriere. Som fotballproff! I Larvik!

For det var under en helt vanlig treningsøkt for lokale unggutter at den velkjente verdensstjernen plutselig dukket opp på norsk jord.

Iført karakteristisk kjole og lilla fotballsko.

De to tilskuerne som hadde møtt opp for en lunken pølse og rolig kopp kaffe, satt både ketchup og sennep i halsen da de så den tidligere Disney-stjernen drible seg rundt på banen.

- "At Usain Bolt skulle spelle for Strømsgodset var uventa, men detta?! Herregud, nå får pressen litt å skrive om, bahaha!" lød det fra den halvnakne babyen, før den løp til garderoben for et høyst nødvendig bleieskift.

Det lyktes ikke Fjåsenytt Tidende å få tak i noen fra ledelsen i Disney-konsernet, men en bitter Mikke skriver dette på Twitter:


"Hører at @MinnieMus har flyttet til Larvik. Lot meg bli igjen med ansvaret for Tipp, Topp og Pluto. Kjøss mæ på manda´n!"

 

Minnie selv så ut til å være i storform!

Ingen spektakulære Cruyff-finter eller vanvittige krumspring å se, men hun vartet opp med flere fine scoringer og en høyrefot som kan bli skummel for norsk småjentefotball i fremtiden.

Etter rundt 30 minutter takket hun for seg, hentet et stort glass saft og gikk av banen til vill jubel fra publikum. Kjendisikonet tok seg til og med tid til å signere tyggebeinet til kosedyret Hunden.

Så gjenstår det å se om Minnie med dette dristige karrieretrekket går rett i musefella eller om det rett og slett er Tipp, Topp, tommel opp.

* Følg Minniehjerte på Facebook *



Følg @pappahjerte på Instagram