august 2017

Magisk dag blant killinger og softis

Helt siden vi flyttet til Larvik har jeg hørt én ting: Dere MÅ komme dere til Foldvik familiepark. Har dere ikke vært på Foldvik? Herregud, dere må dra til Foldvik! Barna kommer til å elske det! Dra nå! Kjøp sesongkort! Kom dere på Foldvik!!

Og som innflytter har jeg liksom ikke følt meg som en av lokalbefolkningen uten å ha vært der, litt på samme måte som at man ikke er ekte Oslofolk hvis man ikke vet om minst ett utested som ingen andre har hørt om.

Men i dag ble dagen. Endelig skulle vi besøke parken og finne ut hva alt ståket dreide seg om. Og vi ble ikke skuffet!


Lillesnupp ute og viser frem barnehageskills.
 


Gøy å være bonde for en dag :)
 


Rosa neglelakk og anleggsmaskiner - slike jenter vil gamle Norge ha.
 


Når ungene kaster seg utfor og foreldrene biter negler på sidelinja.
 


Akkurat vært ved fugleburet og ble så frøktelig inspirert.

 


Når a mor drar frem høyreslegga vet du at det er stemning.
 

Parken ligger så avsidesliggende, ruralt og bortgjemt til, at du lett bommer på avkjøringen hvis du blunker et halvt sekund for lenge der du kjører fra jorde til jorde til jorde i Vestfolds flotte bondenatur. Et bittelite skilt og et stort jorde til parkeringsplass, gjør heller ikke underverker for førsteinntrykket. Men så kommer man inn, og barna er i himmelen.

Parken er en særegen blanding av dyr, aktiviteter, leker, læring og moro. Det er som en gedigen lekeplass der barna kan boltre seg i time etter time. Det føles ikke som en tematisk familiepark egentlig, mer som en enorm og påkostet lekeplass.

Det er en fin miks av norske tradisjoner og artige aktiviteter. Det er norske og unorske gårdsdyr, man kan for eksempel sitte på med traktor, hoppe i høyet, og kaste hestesko, samtidig som man også kan spille minigolf, prøve hinderløyper, kjøre elektriske biler og mye mye mer.

Parken er i det hele tatt et overflødighetshorn av muligheter og jeg kan helt utmerket se for meg hvordan man kan brenne av en hel sommerferie her uten å bli lei.

En annen ting jeg likte var at prisene på innsiden ikke var spesielt stive. 10 flis for en kaffe, sånt kan vi like. Og da frua bestilte seg en softis, var den så stor og ruvende at den fikk barna til å se små ut. Sånt liker vi.


"Å herregud så stor den er!!" (sa brur´a)
 

Da vi hadde vært der fra åpning til slutt og forlot parken helt pumpet for energi, så plutten seg om med stjerner i øynene og sa: "Tenk om jeg kunne gått i barnehage her". Og det er egentlig en perfekt oppsummering av hvordan parken oppleves.

Så Foldvik, hvis dere leser dette, vurder å bytte slagord til "Foldvik Familiepark - barnehagen du drømmer om" eller noe i den gata.

Takk for oss og takk for i dag, nå skal en utslitt pappa sove ;-)


Når kroppen bare: Sånn, da var du ferdig for dagen. Barn, kjør meg hjem!
 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Sommerfest med pappas briller på grillen

I dag var vi bedt på sommerfest i skikkelig bondestil. Et helt gårdstun fylt med leker, aktiviteter, hesteskokasting og hoppeslott (!) for barna, med påfølgende rebusløp og fest i partytelt til langt uti de små timer.

Geiter var det også. Hvis noen lurer kan jeg for øvrig informere om at geitemat smaker som ganske traust frokostblanding. Ikke spør ;)


Øy! Slutt å spise maten min, din hårløse fjomp.
 


Sekkeløp!
 


"Norsk kjempeedderkopp", mitt lags bidrag til en oppgave i rebusløpet. Ser du nøye på munnen, ser du at den har spist en baby. Makan.
 


Hoppeslott, hva gir du meg?!
 

Jeg blir altså så vanvittig imponert når folk klarer å stille i stand sånne store greier for venner og bekjente! Selv får jeg stressflass bare vi blir to mer enn vanlig til middag, så å skulle stelle i stand heldagsfest for 100 folk med alt som hører til hadde vært helt sjanseløst.

Det fikk vi faktisk ganske raskt bevist tidligere i dag. For i timene før avreise fløy vi litt rundt og styret med vårt her hjemme. Jeg skrev ned noen bloggnotater, sendte en mail, drakk kaffe, scrollet instagram, den type ting. Hva Christina drev med visste jeg ikke. Sikkert mye av det samme.

Til slutt ble jeg litt irritert, for ikke bare tok det en evighet før hun ble ferdig, men da hun endelig var klar for å dra kom hun dessuten rekende på masse ting vi skulle ha med oss. To svære poser og en frysebag! Jeg rullet ut en lang tirade om at det er så typisk damer å pakke nok for en 2-ukers på Kreta selv om de bare skal på Rema for å kjøpe egg. Selv hadde jeg klærne jeg gikk i, bilnøkler og solbriller. Mer enn nok. Kunne også droppet brillene.

Men da vi kom frem tok det ikke lang tid før det begynte å blåse opp. Barna hadde på seg tynne, korte sommerklær og begynte raskt å fryse.

- "Å søren", sa jeg.

- "Det ligger klær i bilen", sa Christina.

Så lå det an til å begynne å regne.

- "Å dæven", sa jeg.

- "Støvler og jakker i bilen", sa Christina.

Etter en stund begynte det å bli småkjølig selv for en hardbarket far i t-skjorte.

- "Æsj, begynner egentlig å bli litt småkald", sa jeg.

- "Tok med en genser til deg også", sa Christina.

Så begynte det plutselig å lukte grill. Kull, flammer, kjøtt og grønnsaker i skjønn forening.

- "Ah shit, vi burde jo hatt med oss mat, for pokker", sa jeg.

- "Hva tror du frysebagen er til?" sa Christina.

Og sånn ble det at vi hadde en fantastisk hagefest hele dagen, med nok klær og mat til alle. I sånne øyeblikk, mens jeg sitter der og fråtser i brokkolisalat og grillmat, slår det meg at livet uten Christina hadde blitt kaldt og magert.

For selv om hun av og til er litt treigere enn meg ved avreise, er det jo fint å ha med seg mer enn bare pappas solbriller når hele familien skal være borte hele dagen ;-)


 

/ Flinke folk! Også meg da ;)

Vi som aldri blir lei...

Jeg vet at sommeren er over

og jeg vet at jeg har hørt den en million ganger

og at resten av verden begynner å bli skikkelig lei

og jeg prøver så godt jeg kan å bli lei jeg også.

Men likevel..

Hver gang den kommer på radioen..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
- "DEEE SPA CITO! " Quiero respirararara jito. Ejakekikaki lala lito. Dubidubidubi ditooo.. DESPACITO!"
 

Og jeg blir aldri lei! Alså, virkelig! Om noe, synes jeg bare den blir bedre og bedre. Hvordan er det mulig? Har jeg fått Bieber feber? Burde jeg oppsøke fastlege?

Jeg vurderer seriøst å lære meg spansk bare for å forstå hva i all verden jeg flyr rundt og synger halve dagen, dessuten vurderer jeg å stemme på Bieber i valget til høsten. Det er ikke bra, men jeg klarer ikke å stoppe det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
- "Sobe sobe sobe, sobe sobeee!"
 

Så er spørsmålet: Er det bare meg? Er alle andre lei og jeg er sistemann som står igjen på dansegulvet alene og vrikker på norske-hofta med slipset rundt hodet mens barlysene blinker?

/ You can be des tva pegidåå! Deee spa cito.

Lytt til svigerfar

Jeg hadde gitt opp. Innsett at slaget var tapt. Ny mac må kjøpes inn, minst 15 papp mindre på konto. Sukk. Dobbeltsukk.

Jeg hadde selvsagt stilt diagnosen selv. Slik som da jeg stakk innom apoteket i forrige uke og kjøpte en miks med piller jeg mente burde ta knekken på senebetennelsen i armen. Damen bak kassa var mildt sagt mistroisk, men det er sånn vi menn gjør det. Jeg kan være min egen fastlege fra tid til annen, akkurat slik jeg plutselig kan være ekspert på data og mac-problemer.

Og denne maskinen var dødsens. Bare å få på Tir n´a Noir og bli ferdig med det. Men det var frem til svigerfar fikk nyss i saken...

For han er en sånn seig stayer-type som ikke gir seg så lett. Og ikke lenge etter at han hørte om mac-problemene sto han på døra her med et telefonnummer i hånda. Ring han her.

Ja, sa jeg og la lappen til side. Ikke noe vits å ringe en fyr som liksom har peiling på mac. Jeg har jo allerede fastsatt at løpet er kjørt. Lest litt på nettet, sett noen youtube-videoer og ikke klart å fikse det selv. Så da er det jo kjørt da. Dessuten hater jeg å ringe folk sånn helt uten videre.

Men svigerfar gir seg ikke så lett. Plutselig dukket det opp en mail: Send mail til han her. Eller ring. Han venter på deg. For jaggu hadde svigerfar allerede sendt ham blogginnlegget mitt der jeg klager over at macen var på dødsleiet. Mac-eksperten var ikke enig og mente det var håp i enden av tunnelen.

Ok da, én mail kan vel ikke skade.

To dager senere...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Back in business, så god som ny!! For vi e værdns bæste bæste bæstevenna!
 

/ Lytt til svigerfar. Ikke alltid, men ganske ofte ;-)

Mens vi venter på bryllup...

... må skoene vies ut og jobbes til.

For når det kommer til nye pensko må man sørge for å være på G med skoene i god tid før den store dagen, hvis ikke vil man ende opp med såre tær og gnagsår på størrelse med Østlandet.

Så nå, bare halvannen uke unna den store dagen til tante Tess og onkel Stette, går det i pensko i tide og utide. Mest utide egentlig, for kliss nye pensko passer til overraksende lite annet enn dress.

Men samme det: Tur med Teo, rydding på kjøkkenet og vasking av badet - på med penskoa! I denne prosessen har det selvfølgelig gått sport i å snik-knipse bilder av hverandre og sende til venner og bekjente.

Så mens vi venter på bryllup og at skoene skal begynne å spille på lag, her er en liten sniktitt på det som ganske garantert blir den store høstmoten i år x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Hello, Oslo fashion show!

4 i senga og 1 på gulvet

Helt siden eldstemann kom til verden har soverutinene her i huset vært et endeløst kaos. Nattevåk og amming med en liten baby er én ting, men far i huset har også holdt det gående med prating i søvne og jaging av tyver. Og når Christina først har blir vekket med en lommelykt i fleisen, sovner hun ikke så lett igjen.

Derfor har far i huset til tider blitt forvist til gjesterommet, for uavbrutt søvn er selve gullkalven i et småbarnshjem og alle tiltak som kan bidra med å øke søvnmengde og -kvalitet må straks iverksettes.

Så fikk man barn nummer to, da. På´n igjen. Og etter hvert som barna blir eldre, blir det stadig nye ting. Vi er forbi bleieskift, ammepupp og tisselekkasjer, men er over på kjipe drømmer, diverse basilusker og altfor altfor tidlige morgener. Det trenger ikke være alt på én gang, men det er alltid noe.

Og for at alle skal få sove så mye som mulig, har vi prøvd det meste. Sove på hvert sitt rom, sove på barnas rom, på skift eller hva det måtte være. Praktisk går foran romantisk, for hvis nattesøvnen ryker faller hele korthuset.

Derfor gledet vi oss veldig nå som vi endelig har fått pusset opp "The master bedroom". Endelig skal det bli orden på soverutinene. Ferdig med nattevåk og kaos nå.

Trodde vi.

Men neida.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For selv om bare to store kryper til køys i den store senga, er vi alltid fire par med totter når vi våkner. Barna sniker seg inn i løpet av natten, én etter én helt til Christina og jeg ligger på hver vår side og balanserer på kanten av madrassen som linedansere. Mitt eneste håp er at jeg ikke skal lande oppå Teo som ligger og snorker med potene rett til værs.

For den ene vekker den andre som vekker den tredje og den fjerde, og så har vi det gående til vekkerklokka gjaller. Det er en løsning som funker ganske midt-på-treet og jeg har tenkt at vi burde bli litt strengere på hvem som sover hvor og hvorfor.

Men samtidig.. Det er så utrolig trivelig! Når man våkner opp og ser rett inn i ansiktet til et barn som ligger fredfullt og sover, gjerne med en liten hånd stukket inn i armhulen din. Trygg, varm og kontaktsøkende.

Så ligger vi og småprater og tuller helt til alle er våkne og klare for en ny dag. Ja vel, så er ikke natten stort å skryte av, men hva gjør vel det når man får sånne fantastiske stunder sammen? Og hvor lenge vil det egentlig vare?

For dagen vil komme da det plutselig er slutt. Da først kan vi sove så godt vi bare vil og se tilbake på tiden da barna kom krypende opp i senga i løpet av natten. Tiden da man plutselig kjente en kald hånd mot kroppen og et lite bustehode som stjal til seg store deler av puta. Og jeg vet vi kommer til å savne det sårt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ 4 i senga og 1 på gulvet, akkurat sånn det skal være :)

* Følg Sovehjerte på Facebook *

Nytt pass nå igjen??

Hva skjer med passreglene her til lands? Små barn må jo ha nytt pass før du rekker å komme ut døra på politistasjonen!

For her har vi akkurat gått gjennom hele den kukete prosessen med å dra til fotograf for å ta bilder, bestille tid på passkontoret, ta barnet ut av barnehagen, kjøre til passkontoret, trippe på venterommet mens kølappsystemet lever sitt eget liv, måle høyde, sjekke øyenfarge, skrive under, betale, kjøre hjem og vente på nytt pass i postkassa.

Og når passet endelig kommer, har det holdbarhet som en åpnet melk i solsteika. Så er det på'n igjen med samme tralten. Igjen.

Herregud, det kan jo ikke være mer enn et par uker siden sist vi maste oss gjennom hele denne bøtteballetten!

Tenkte jeg.

Men så tok jeg en titt på bildet i det gamle passet..

Å ja... Kanskje ikke forrige uke likevel da ;-)


/ Baby i går, konfirmert i mårra. Tiden flyr!

Tusen takk, du ukjente venn

Jeg vet ikke hvem du er, men jeg vet at du er et godt menneske og at du akkurat reddet dagen til en liten jente.

For i dag oppdaget vi at vi hadde mistet den fine, hvite lommeboka som lillesnupp akkurat har fått seg. Hun er en liten diva og denne saken er den nyeste dillen. Hun har båret den med seg overalt i det siste, senest i går da vi skulle på piknik.

For en liten diva kan jo aldri vite når man trenger en veske, må vite. Clutch, tror jeg det heter forresten. Egentlig en lommebok, men ikke sånn lillesnuppa bærer den. Som om hun skal rett på gallafest med fiffen.

Men i dag var den plutselig sporløst forsvunnet. Ikke i sofaen, ikke på badet, ikke i senga. Borte vekk. Og sånt er ikke noe man skal tulle med for en liten jente som elsker tingene sine. Spesielt ikke den nyinnkjøpte favoritten!

Men borte var den. Hvor enn vi lette, ingen veske. Så i hele dag har vi gått på tærne, snudd hver pute og holdt pusten. Avledet, funnet på ting og gjort alt for at lillesnupp ikke skulle legge merke til at noe manglet.

Men da Christina gikk for å legge henne, var det bare å innse at slaget var tapt for nå. Bare å gjøre seg klar for hjertesorg fra mini-divaen i morgen tidlig.

Men plutten var ikke klar for senga og hadde masse sprell igjen i beina, så vi tok oss en liten guttetur opp til kirken for å fange pokemons. Han har blitt så hektet på det og lever godt på pappas gamle konto.

Da vi kom opp til kirken skulle vi akkurat til å kapre gymmet fra det blå laget, da plutten plutselig peker på en stein og utbryter:
- "Er ikke det lillesøster sin?"

Og der lå den. Pent dandert på en stein. Som en kald kropp på en varm dag lå den og basket seg i den lune sensommersolen.

Først tenkte jeg at vi måtte ha mistet den der i går. Men så slo det meg at vi ikke var akkurat her i går. Rett i nærheten, men ikke akkurat her. Noen må ha funnet den og lagt den der for at den skulle være lett å finne.

Jeg vet ikke hvem som gjorde det og det virker kanskje ikke som en stor ting sånn sett fra månen, men det er det. For det er akkurat sånne små, medmenneskelige handlinger som er så viktige! For samholdet, for menneskeheten.

Det er ikke meningen å høres ut som en vekkelsespredikant altså, jeg blir bare så utrolig glad av å tenke på at noen der ute har funnet veska og forstått hva den må ha betydd for noen. Og det gjør den. Du har gjort en liten jente helt ufattelig glad i dag, og jeg skulle bare ønske at du fikk vite det.

Så hvem enn du er, hvor enn du er: Tusen takk. Ikke bare for veska, men for at du er et bra menneske som bryr deg. Verden trenger flere som deg :)

/ Hilsen takknemlig pappa

Vår søte, rare piknik-greie

Ikke langt unna der vi bor ligger det et laaangt gammelt steingjerde. Ikke lange veien å gå, men helt perfekt for en liten formiddagstur. Spesielt når far i huset er alene på jobb og må slå ihjel et par timer med barna.

Da er det fint å ha et magisk steingjerde som er kjent for å vokte skjulte skatter.. Og heldig er den som blir med pappa opp dit for å lete etter gods, gull og godis. For hvem vet hva som kan ligge gjemt mellom steiner og mose i det massive steinbeltet...


Jekkpott!
 

Jeg tror vi gjorde dette første gang for flere år siden som en impulsiv greie for å lokke med oss eldstemann ut på tur, men nå har det liksom blitt vår lille greie. Dra på skattejakt for å se om man ikke skulle være så heldig å finne noen godsaker gjemt blant stein og mose.

Så slår vi oss ned på gresset og har piknik etterpå. Og på en fantastisk sensommerdag som denne kan man virkelig ikke be om mer. Bare ligge og slange seg i gresset mens barna jakter, jubler og gomler i seg de godbitene de fant.

Mistenker at 5-åringen begynner å fatte en viss mistanke for hvordan tingene ender opp der, men det er ikke så farlig. Skattejakt er det uansett. Og når utbyttet er skumnisser, kjeks og appelsinjuice, er det bare å la kritiske spørsmål fare, legge seg ned i gresset og nyte livet i t-skjorta mens fattern tar seg en velfortjent cowboystrekk.


Når bare pappa er med, blir det gjerne litt ekstra.
 


Utbyttet nytes over en liten mini-piknik rett på gresset.
 


Lille diva har selvfølgelig med seg lommebok/clutch på tur.
 


Bare ligge og nyte varmen i fleisen. Helt til..
 


Koser som dette ♥
 

/ Thank you, steingjerde!

Lei av bananfluer?

Lag verdens mest effektive bananfluefelle på få sekunder :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det skjer hver eneste høst/sensommer. Du kjøper bananer og tenker ikke noe mer over saken. Men plutselig stiger en lysegul liten jævel til værs. Så en til. Så to til, og plutselig er hele bananflueslekta på besøk.

Hvor kommer de fra? Hva vil de? Og ikke minst: Hvordan tar man knekken på dem?

Detaljert kunnskap om bananfluenes gjøren og laden kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med, men det jeg derimot kan gjøre er å gi deg tidenes mest effektive triks for hvordan du blir kvitt dem.

Du trenger bare 4 ting, hvorav 3 du nærmest garantert har allerede:

  • Et glass
  • Gladpack / plastfolie
  • Zalo
  • Eplecidereddik

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Slik gjør du:

1. Ta et glass, fyll på med en klunk eplecidereddik. Bare et par centimeter nederst i glasset.

2. Drypp noen dråper zalo oppi.

3. Ta plastfolie på toppen av glasset og prikk et par hull med en kniv.

4. Sett glasset i nærheten av bananer.

5. Gratulerer, du har nå laget tidenes beste bananfluefelle.

Bananfluene går nemlig helt bananas av lukten av eplecidereddik. Lukten overgår til og med deres forkjærlighet for bananer, men så fort de har sneket seg ned gjennom plastfolien kommer de aldri opp igjen. Litt uvisst hvorfor, men det funker. 100 av 100 ganger.

Så da vet du det. Aldri mer klaging over de irriterende små fluene, bare bygg en enkel felle på 30 sekunder og si adios muchachos til bananfluene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det sinnssykt ukule foreldrelivet

Denne uka har jeg blitt hektet på en ny tv-serie: Ballers. Den handler om stjernene i amerikansk fotball og det vanvittige livet de lever. De feteste festene, de heiteste damene, de dyreste bilene, de villeste historiene.

Jeg elsker den serien og det er veldig lett å drømme seg bort til et sånt liv. Man begynner å tenke: Hvis jeg kunne spolt tiden 20 år tilbake, begynt å trene seriøst, flyttet til USA og satset alt, kanskje jeg kunne vært der. Tjene titalls millioner i året, kjøpe Lamborghini på impuls og være på hils med de største kjendisene. Tenk for et vanvittig liv.

Samtidig tenker jeg over mitt eget liv og hva vi har gjort i dag. Før jeg ble fattern var nemlig min største frykt at jeg skulle bli sånn kjip småbarnsforelder som var fornøyd med sånt kjipt småbarnsforeldreliv. Ikke lenger være opptatt av de kule tingene, men bare kjipe barneting.

Som å bruke lørdagen på å spise ekstra lang frokost med nystekte rundstykker og sjokolademelk. Eller finne oppriktig glede i å dra på Europris for å hanke inn kaffebønner på tilbud. Eller hoppe i taket for en impulsiv runde bowling midt på dagen. Eller leke med plastelina og søle müsli over hele gulvet. Deretter perler. Eller ta lørdagsgodteriet mens man trasker en tur med hunden og leter etter pokemons. Og se på regnbuen. Som er akkurat det vi har gjort i dag. Og jeg elsker det.

Og i kveld skal Christina faktisk på fest for første gang på lenge. Så hvordan planlegger jeg å bruke kvelden? Dra i gang en fest selv, invitere over noen kompiser, kalle inn barnevakt og stikke en tur på byen? Næh. Jeg skal sparke av meg skoene, slenge meg på sofaen, se på Ballers, spise fjordlands og gosse meg alene. Og jeg gleder meg!

For på tross av sin vedvarende mangel på luksusbiler og glamourmodeller, så digger jeg det helt ordinære foreldrelivet i all sin glansløse ukulhet. Tiden med barna og vår lille familie. Og jeg ville ikke byttet det ut for alt i verden.

 

/ 3 minutter i mikroen, så erre lørran! ;-)

Vil du være med og sparke ball?

Det er så lett å si nei.

Når man burde si ja.

Når man sitter dypt i stolen og tenker: "Tja, tjo, men nei, i morgen".

Når man egentlig burde svare: "Selvfølgelig skal vi gå og sparke ball".

Ikke: "I morgen".

Ikke: "Kanskje, jeg skal bare drikke opp kaffen. Nei vent, se på klokka, vi tar det i morgen".

Ikke: "Er i morgen i dag allerede? Usj. Ok, i morgen da. Jeg lover".

For i morgen er en luftspeiling, et spøkelse, et skrømt. En hvilepute fylt med falske håp. I morgen er ingenting, alt er i dag.

Høsten er rett rundt hjørnet, plutselig kan i morgen være for sent.

"Ikke mens det regner"

"Nei, se på det regnet"

"Det er så kaldt"

"Det snør"

Og vips er i morgen forbi.

Så si ja i blant når du egentlig vil si nei. La et skuffende nei bli et overraskende ja, for et gledens ja er verdt sin vekt i gull :)


 

/ Livet er akkurat her og nå - Kom, så spiller vi.

Min kjære mac takker for seg ♥

Så har det altså skjedd. Min kjære mac, som har vært med meg fra starten av dette fantastiske eventyret og frem til nå, har begynt å slite. Veldig. Den kommer opp med rare feil, den er treig, den sier at disken er full, den slår seg av, den oppfører seg rart.

Det er rart, men det går faktisk an å bli følelsesmessig knyttet til ting. Det vet jeg nå. En metallboks helt uten følelser og sjel. Men likevel en del. For den har vært med på så mye. Det var min første mac og i starten var vi uvenner. Jeg skjønte ikke menyen og synes den var en klønete maskin. Så begynte jeg å forstå. Så forelsket jeg meg i hvor raskt den startet opp. Så hvor lett og fin den var å ta med på tur. Og ganske snart var jeg hektet.

Koser oss med Modern Family i godstolen <3

Første gang vi møttes var i min forrige fulltidsjobb, den jeg sa opp etter et års tid for å satse fulltid på det utrolig merkverdige livet som pappablogger. Mitt kanskje beste valg noensinne. Jeg klarte ikke løsrive meg fra macen jeg var blitt så glad i, og kjøpte den ut fra dens forrige eier. Siden da har det vært oss to. Dag og natt i tykt og tynt. Fra starten av denne rare bloggreisen, frem til nå. I Spania, på hytta, på julaften, på bryllupsdagen og de kveldene Christina lå på sykehuset med lillesnupp og jeg satt hjemme og ventet. Med deg.

Hvor mange timer har jeg ikke sittet og tastet på deg? Vi har skrevet snart 2000 blogginnlegg sammen, vi har skrevet en bok, vi har laget videofilmer, redigert bilder og tatt tøysete bilder av barna med photo booth. Du bærer fortsatt klistremerkene plutten limte på for godt og vel 2 år siden. Du er som et ekstra familiemedlem, du min kjære mac, men nå ser det altså ut til at det er over. Og jeg vet at det er sært og jeg vet at det er rart, men det gjør meg faktisk litt trist.

Men også litt glad, for et eller annet sted står din arvtaker og venter, klar for nye eventyr. Og jeg har så mye moro på trappene fremover! Prosjekter, videoer, bilder, innlegg og mye mye mer. Det er sikkert greit med litt nye krefter nå.

Men å kaste deg på dynga? Aldri i livet! Du blir med videre, bare i en litt annen form. Du kan sitte øverst i skapet og fungere som den kloke gamle rådgiveren. Du vet, litt som den syvende far i huset eller han gamle duden som bor inni det treet i Game of Thrones. Det blir bra, det.

Så hvil deg nå min gode venn og takk for alle de fantastiske stundene.


 

/ Æ kan væra en venn, ser at du falleeeher ♥

Bilder av en blomst

Her en dag fikk jeg plutselig en rar idé: Jeg lager et innlegg om en blomst. Ikke noe mer enn bare bilder egentlig. Så fikk jeg kalde føtter og tenkte at det kanskje ble litt dumt. Men så ble jeg sittende og se på bildene. Og tenke. Og høre på litt avslappende musikk.

Skuldrene senket seg, roen begynte å pjuske meg på ryggen og jeg innså: Av og til føles det utrolig godt å bare legge alt annet til side og bare se på en blomst. Det høres kanskje rart ut, spesielt hvis du akkurat nå sitter på jobb, på bussen eller har en skrikende baby på armen.

Men vi lever livene vår i så vanvittig tempo, det skal skje noe hele tiden, at vi ofte glemmer å stoppe opp, puste og bare være. Eller se på en blomst. Noe så fantastisk vakkert skapt av naturen for oss å nyte som et malerisk kunstverk. Farger så sterke at de kan gjøre deg glad.

Og i sånne øyeblikk blir jeg ofte sittende å tenke på gud. Jeg tror ikke på gud, men ingen kan si noe helt sikkert. Mange begrunner troen på gud med at noe så vanvittig som verden, menneskene, naturen og alt som finnes mellom himmel og jord og utenfor er så vanvittig komplekst at det må stå en intelligent skaper bak. Og det er selvfølgelig utrolig fascinerende å tenke over, men hva hvis det er motsatt?

Hva hvis alt dette bare har blitt til av seg selv? Er ikke det om mulig enda mer fascinerende? At blomstene strekker seg mot solen fordi de vil ha lys, ikke fordi en gud har programmert dem til det, men fordi blomstene selv vet det, tenker det og gjør det? Jeg synes i hvert fall det.

Rare tanker som dette er sånt som plutselig kan boble opp til overflaten hvis man bare tar seg tid til å senke skuldrene, legge vekk verden og se på en blomst. Om enn for bare et minutt. Livet er ikke et kappløp, livet er en reise. Så nyt tiden mens du har den og husk å se ut av vinduet en gang i blant.

Kanskje du ser en blomst :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Blomsterhjerte på Facebook *

Peter svarer leserne #6: Hvordan bevare kjærligheten?

Tidligere denne uka fikk jeg en kjempehyggelig kommentar fra Nina, som også spurte om noe utrolig viktig: - "Småbarnstiden kan være både koselig og fin, men samtidig stressende og slitsom for parforholdet. Så hvordan bevarer man kjærligheten midt oppi alt?"

Det synes jeg var så utrolig bra og ærlig spurt av Nina! For ja, småbarnstiden er fin og koselig, men den er også tidvis veldig utfordrende og en sann prøvelse for parforholdet. Christina og jeg har blant annet sagt at det ikke burde være lov å gifte seg før man har vært småbarnsforeldre i 2 år sammen.

For det er lett å være sammen når man bare er to og nyforelsket og livet er bare kafébesøk og klining på bakerst kinorad. Noe helt annet er det med den 25. natten på rad med babyskrik, bleielekkasje, trassalder og underskudd på alt fra søvn til egentid. Da først blir man virkelig kjent med seg selv og sin partner på godt og vondt ;-)

Så hvordan bevarer man egentlig kjærligheten midt oppi alt dette? Jeg har absolutt ikke fasit, men vi har i hvert fall kommet oss gjennom fem og et halvt år som småbarnsforeldre, og dette er mine beste tips for hvordan man kan ta vare på kjærligheten i en hverdag preget av babygulp og ting som knuser :-)

 

1. Lite biff og dyr champagne - senk forventningene
Livet som småbarnsforeldre er lite glitter og glam, det er mindre tid til fester og kanskje ikke tur til Bahamas med det første, men hva gjør vel det? Det viktigste i livet har man rett i fanget. Så senk forventningene til alt annet og konsentrer deg om det som er viktig.

Åge Aleksandersen sa det allerede i 1984: "Lite biff og dyr champagne, men ka gjør no´ det?". Jeg elsker for øvrig "Fire pils og en pizza" og skal skrive et eget innlegg om den en dag :)

 

2. Sett pris på de små tingene
I tråd med forrige punkt, bli glad i små gleder. Hvis gleden er to uker alene på en strand i Maldivene, er sannsynligheten stor for at du vil bli skuffet. Hvis du derimot kan slå deg til ro med at lykken kan være en rolig tacokveld med kjæresten mens begge ungene sover, har dere de beste forutsetninger for å lykkes :)

 

3. Tider vil komme, tider vil henrulle
Husk at det kommer tider etter dette. Ungen vil ikke skrike seg i søvn eller gulpe på alt du eier hver eneste dag de neste 50 årene. Det kommer en dag, kan plutselig bli i morgen, da barnet runder et hjørne og ting er endret for alltid. Det kan være en fin trøst å ha når du er oppe midt på natta for å brenne sengetøyet etter en historisk lekkasjebleie.

 

4. Sett av tid til hverandre
Det er lett å glemme hverandre midt oppi alt, men sørg for å ha en bit av livet som er bare deres. Bli f.eks enige om at fredag kveld er hellig. Da skal vi kose oss. Sammen. Enten det betyr joggebukse, ostepop og Ullared på opptak, eller om det innebærer barnevakt og natt på hotell, så gjør det. Sett av tid til å bare være sammen.

 

5. Jobb som et team
Å være småbarnsforeldre er helt magisk, men det er også en jobb. Like greit å innse det først som sist. Det er 1000 ting som må gjøres hver dag og jobber dere ikke sammen som en velsmurt maskin, kommer systemet til å bryte sammen. Snakk sammen, hjelp hverandre og gjør hverandre gode.

 

6. Snakk sammen
Det høres utrolig kjedelig ut, men det er faktisk viktig. Snakk sammen og si ifra før det smeller. Om det er noe som plager deg, ta det med en gang. Kanskje ikke rundt middagsbordet med barna til stede, men snakk om det, få det ut, bli enige og jobb med hverandre fremfor mot hverandre før det går for langt. Selv en liten misforståelse kan få enorme ringvirkninger hvis den får jobbe i det skjulte.

 

7. Pass deg for tikkende bomber
Noen dager er alt bra, andre dager kan partneren være en tikkende bombe. For lite søvn og mye stress over tid kan gjøre hvem som helst til en særs mørk utgave av seg selv. Det kan være greit å være klar over dette. Ikke grunn til å gjøre det slutt, bare en dårlig dag. Smør på doble doser med tålmodighet og hold en armlengdes avstand til stormen blåser over.

 

8. Bli enige om husarbeid
Med unger i hus blir det også mer husarbeid og ingen liker husarbeid. Derfor kan det være greit å være enige om hvem som gjør hva, pluss minus i hvert fall. Jeg hater å vaske klær, Christina synes ikke det er fullt så ille, derfor tar hun det. Jeg lager derimot stort sett alt av mat og renser sluket på badet ;-) Uansett hvordan brøken blir, sparer man seg for veldig mange kjipe krangler om man har et godt system på husarbeid.

 

9. Hybelkaniner er ok
Det trenger ikke være plettfritt hele tiden. Det er ikke meningen det. Barn roter og søler, og et småbarnshjem trenger ikke se ut som et laboratorium så lenge det er rent nok. Ingen skal spise mat rett fra gulvet uansett.

 

10. Gjør deres greie
Det er lett å bli opphengt i hva man tror alle andre gjør. Ikke tenk så mye på det. Folk har gjerne helt perfekte liv og gjør alt perfekt. På facebook.. Selv om naboen reiser til Hawaii med barna og lærer dem fransk før de kan gå, betyr ikke det at dere må følge i deres fotspor. Snarere tvert imot. Gjør deres greie. Lek med maten, dans på bordet - glade barn gir glade foreldre ;)

 

11. Husk hvorfor dere fikk barn sammen
Å få barn endrer deg, men ikke så mye at du ikke er deg selv. Iblant kan det føles som at partneren din er en helt annen enn da dere ble sammen, men husk at dere er midt oppi en tøff periode. Husk hvorfor dere fikk barn sammen, hvorfor du elsker den andre, hvorfor dere skal klare dette. Sammen. Ingen er helt seg selv etter 20 netter uten skikkelig søvn ;-)

 

12. Sex på bestilling
Drit i spontaniteten, avtal når dere skal møtes for en runde i halmen. Det høres kanskje sinnssykt usexy ut, men heller det enn å få begynne å krangle om mangel på sex midt oppi alt. For tiden som småbarnsforeldre kan effektivt ta knekken på sexlivet om dere ikke tar litt ansvar.

Det er den uheldige kombinasjonen av å ha født et barn med påfølgende mangel på nattesøvn, overskudd, amming og øredøvende babybrøl som gjerne tar litt piffen av gnisten, så ikke forvent så fryktelig mye spontanitet. Sett heller av tid til "P-dates" (som Komikerfrue og Ørjan kaller det). Og gjerne oftere enn én gang i kvartalet. Sex gjør underverker for teamspiriten :)

 

13. Le
Det høres kanskje banalt ut, men husk å ha det moro sammen! Det er den beste form for parterapi og det er helt gratis. Det kan være vanskelig til tider, men ikke glem å tulle med hverandre, le og ha det gøy.

 

14. Husk hvorfor
Ikke mens barna er våkne, ikke mens du står og lager middag, men en rolig kveld når du sitter i sofaen og skuldrene senker seg, husk på hvorfor dere går gjennom dette hver eneste dag. List deg gjerne inn på rommet til barnet og ta en titt på det lille nurket som ligger der og sover. På den lille kaninnesa som stille puffer seg gjennom natten. Kjenn varmen stige og kjærligheten blomstre.

Det er hvorfor.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Noe å tilføye? Legg gjerne igjen ditt beste råd i kommentarfeltet :-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Det stooore spørsmålet

Jeg elsker deg, det vet du, men det er så mye jeg lurer på. Når jeg ser på deg og du ser på meg og det er bare oss to i hele verden.

Hva drømte du om da du var liten? Hva drømmer du om nå?

Hva tenker du om fremtiden og blir du redd når du ser opp på himmelen og tenker på universets uendelighet?

Føler du deg ensom eller er egentlig alt helt perfekt? Hva ser du i meg og hva ser du i oss?

Ting som dette og mer til lurer jeg på hver eneste gang jeg ser deg. Men mest av alt, mer enn alt dette og enda litt til, lurer jeg på:

Hvor i all verden blir øynene dine av når du smiler??

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Borte vekk! ^_^
 


 

/ Bill. mrk: Forelsket, men forvirret <3

* Følg Smilehjerte på Facebook *

Dronningens nye klær

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi har alltid tenkt at vi ikke skal ha en sånn liten dollejente. Vi skal ikke være sånne folk som bare kler datteren vår i spjåkete kjoler, ballsko og topper med paljetter. Vi skal være sånne folk som etterstreber å nøytralisere kjønnsforskjellene så mye som mulig. Blått til jente, neglelakk til gutt, brunt til alle, det er fint det.

Men så hadde vi jo helt glemt at små jenter har bestemte meninger, de også. Veldig bestemte meninger. Og hvis de vil gå i prinsessekjole, ja så skal de gå i prinsessekjole. Nytter ikke at pappa kommer rekende med en møllspist, brun arvebukse med fire overstrøkne navn på lappen. Hvis lillesnupp har bestemt seg for å gå med den rosa kjolen i dag igjen, så gjør hun det. Henter den ut av skittentøyskurven om hun vil.

Eldstemann var aldri sånn og kunne sikkert gått med en utstoppet grevling på hodet hvis vi satt den der, men med lillesnupp er det noe annet. Hun er visst en liten diva.

Selvfølgelig kunne vi trumfet gjennom og tatt styringen på klesvalget, men det er noe fint over at hun får ta sine egne valg også. Det er selvstendighet i utvikling, om enn litt mer rosapreget enn jeg først hadde trodd.

For lillesnupp har alltid vært en tøffing og jeg hadde nesten trodd hun kom til å velge flanell fremfor tiara. Mmen dronningen befaler og hvis hun vil pynte seg for å ta toget til Tønsberg eller en tur til legen, ja nei da er det bare å finne frem paljettene og adlyde da. Hvis ikke vil hoder rulle ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Lille diva <3

* Følg Tiarahjerte på Facebook *

Til Tønsberg med sukker på

En av tingene vi har gledet oss til i hele sommer er å ta med barna på togtur til Tønsberg.

For hver eneste gang vi kjører over en togovergang, ser et tog, hører et tog eller så mye som enser et hint av tog i horisonten, rykker hun til og stråler som en sol. "TOG!" brøler hun helhjertet, selv om hun aldri faktisk har sittet på et tog før.

Og derfor var det så utrolig moro å overraske barna med en spontant dagstur til Tønsberg i dag. Målet for turen var ikke stort mer enn selve reisen for kos og glede. Og det er så fint med sånne turer, for når planen er ingen plan blir man liksom fornøyd uansett.

Spesielt på en dag som denne, når regnværet blåser rett forbi og etterlater seg et Tønsberg baskende i sol og glovarmt sommervær. Ikke bare det, men det var også et båtrace langs brygga som sørget for masse folk, lyd, liv og røre. Ikke at barna brydde seg så mye om det. De var mest opphengt i at de fikk drikke cola på en søndag, spise is på torget og selvfølgelig den fantastiske togreisen.

Å se reaksjonen til lillesnupp da hun gikk inn på toget, fant setet sitt og kjente det rykke når toget forlot perrongen, er en opplevelse jeg kommer til å leve lenge på. At lillesnuppa krevde å ha på seg pyntekjole og tiara hele veien, gjorde det hele selvfølgelig enda triveligere :-)

Alt etter det var egentlig bare en bonus og når dagen attpåtil ble et overflødighetshorn av opplevelser og gleder, er det bare på sin plass at fattern sovnet på toget hjemover :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En som venter spent på perrongen. Pynta seg og greier :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Høyeste jenta i Tønsberg og ikke så rent lite stolt av det.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nye Moss-Horten-ferga er ikke veldig praktisk, men jækla rask.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hmmm.. et glass hvitt til fisken, mon tro?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke feil på en sommerdag :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Alt jeg hørte var bacon og cheddar ost, så var jeg solgt.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Christina sliter med "Finn 10 feil" x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mens lillesnuppa jobber innbitt med kunstkarrieren.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
A mor går og sniker til seg isrester fra ungene ;)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og fattern bare: Færdi´.
 

/ Takk for besøket! På tide å tøffe inn i en ny uke :-D

Potetgull til middag

Som hardbarket bygutt er det visse ting som aldri slutter å fascinere meg ved å bo litt lenger ut på landet. Og i går kom plutten hjem fra barnehagen med en sekk poteter. Poteter! Hva gir du meg?

Jeg digger at de gjør sånne ting i barnehagen. Tar med barna for å rote i jorda, plukke poteter, nappe opp gulrøtter og lære at det finnes mer til livet enn bare ipad og frossenpizza.

Og når man først har fått overrekt en sekk poteter av en gutt stoltere enn en særdeles stolt hane, må man jo gjøre noe moro med det. Kan ikke by på laks og kokte poteter da ;-) Så derfor prøvde vi oss for første gang som potetgullmakere!

Litt rask googling viste at det ikke var mer til det enn å rifle potetene med en ostehøvel, olje, krydre og steke. Ostehøvel som kutteredskap viste seg for øvrig å være ganske upraktisk, så vi prøvde lykken med en mandolin, men de skivene ble altfor tykke. Så da ble det å høvle løs og heller spare litt flere poteter enn først planlagt til noe annet.

Som sagt så gjort og plutselig sto det grillpølser med hjemmelaget potetgull på menyen. Å dæffen det ble godt, ja! Selv om halvparten ble litt for godt stekt, den andre halvparten litt for lite stekt og absolutt alle altfor salte. Ikke noe et to små store glass med vann ikke kan løse ;-)

Viste seg også at de tykke mandolin-skivene passet utmerket til å steke i panna og servere som "voksenpotetgull". Myke i midten, brent i kanten, men gode som (potet)gull.

For det er ikke så farlig om det ikke blir helt perfekt, det viktigste er å ha det moro. Hjemmelaget potetgull av "egne" poteter er utrolig stas uansett, selv for de over 30 som fortsatt synes det er fascinerende at man bare kan dra mat rett opp av bakken :-D


Stolt plutt med full arbeidsinnsats på vaskefronten.
 


Sjekk de pottisene! Ikke et fnugg av jord noe sted. Gutten sin, det :)
 


Prøver å lage chips av potet og ikke bare huden på fingrene.. (ævv).
 


Overstekt og understekt hånd i hånd.
 


Pølser og potetgull til middag, da er det helg x-)
 

/ When life gives you poteter, make potetgull

Videosnutten alle må se ♥


(skjermbilde: youtube)
 

Jeg elsker små videosnutter som på få minutter kan gjøre noe med deg. Som kan få deg til å føle noe ekte. Glede, sorg eller kjærlighet. Og denne lille videosnutten er akkurat sånn. Rørende, vakker og helt fantastisk, men mest av alt: Viktig.

For jeg tenkte først at vi har kommet så langt i 2017 at slike filmer kanskje ikke er så viktige lenger, men så sjekket jeg kommentarfeltet... Dette er viktigere enn noen gang.

Så sett deg godt i stolen, skru på lyd og kos deg ♥

 

 

/ Størst av alt er kjærligheten ♥ Del med gode venner

Ukas krangel: Du forstår meg ikke

Angry couple mad at each other in their living room

Tidligere denne uka satt vi i bilen på vei hjem fra en litt ugrei handletur med ungene. Fulle av overmot hadde vi dratt på et kjøpesenter etter barnehagen for å handle mat og klær til dem begge. Etter en lang dag i barnehagen mens alle fire var slitne, sultne og tomme for energi.. Også kjent som oppskriften på katastrofe ;)

Og det gikk som det måtte gå: Hele turen endte i et stressmaraton og Christina gikk til slutt på veggen. Jeg husker spesielt da jeg spurte om hun kunne stikke bort og bestille sushi til hele familien, og hun så på meg med desperasjon i blikket, gliste med et påklistret smil og svarte bak et fengsel av tenner: "Jeg.. Jeg er helt ferdig, jeg".

Det var rundt da jeg forsto at hun faktisk mente det. Vi hadde ikke fått kjøpt halvparten av det vi skulle, men når frua vifter med det hvite flagget, kan det være greit å begynne å se etter bilen ;-)

I bilen på vei hjem var det sånn passe god stemning. Helt til jeg begynte å mase om ikke Christina kunne hjelpe meg med noe på mobilen...

Jeg hadde nemlig bedt følgerne mine på Snapchat om å sende inn sine tørreste vitser og jeg hadde håpet at Christina kanskje kunne lese opp et par av dem og legge ut på snapstoryen min. Noe hun egentlig takket motvillig ja til, men hver gang hun løftet på telefonen begynte minst ett av barna å prate og avbryte slik at hun aldri kom i gang. Til slutt la hun irritert fra seg telefonen og sa hun ikke orket.

Og da skjedde det.

man having idea, business concept

For aller helst ville jeg mase på henne og si at hun bare fikk ta seg i nakken og slutte å klage. Herregud, det er bare å be ungene være stille og spille inn et par snapper, ingenting å ta sånn på vei for det vel?!

Men så husket jeg noe jeg hadde sett tidligere på dagen, i en episode av tv-serien: "En Moderne Familie". Familiefaren Phil drar nemlig alene på Spa og blir sittende og prate med de andre damene på spa-et. Kona hans ringer og er sur for noe han har sagt, og alle damene på spa-et overhører samtalen via høyttaler.

Etterpå diskuterer Phil hva som har skjedd på hjemmefronten med spa-damene, og de lærer ham hvordan kvinner fungerer.

Hvordan de tenker og hva de egentlig mener når de sier noe. Hva han burde si, hva han absolutt ikke burde si, hva han kan ha sagt for å irritere henne og hvordan han best kan løse det.

Phil hører på rådene, kommer hjem til kona, bruker teknikken han har lært av spa-damene og det funker som juling. En situasjon som kunne endte i en surmaget krangel, ender med kos, kyss og en stor takk for at han forstår henne.

Men dette er bare på tv, vil det fungere i virkeligheten?

For jeg tenkte ikke over at dette var noe jeg kunne bruke først, men da vi satt der i bilen og alt var bare stress og Christina var sliten og jeg akkurat skulle til å mase på henne igjen, slo det meg: Jeg prøver "spa-dame-trikset". Jeg sier det jeg tror hun vil høre, så ser vi om det funker.

Så istedenfor å si:

- "Æh, kom igjen a, det er bare to-tre snapper, det klarer du! Herregud, det tar deg bare 2 minutter liksom. Kom igjen, chop chop!"

... noe som helt garantert hadde ført til en iskald skulder og en flammende tirade for historiebøkene, sa jeg:

- "Æh, drit i Snapchat, drit i telefonen. Det har ingenting å si. Vet du hva? Nå skjønner jeg at du er sliten. Jeg syns du var sterk som kom deg gjennom den handleturen, for den var sinnssykt stressende. Og du tok barna mye mer enn meg. Jeg tror faktisk hvem som helst hadde klikket i en sånn situasjon. Du er bra du, mamma."

Om det fungerte?

happy young man wink sign

Jeg tror aldri jeg har sett Christina mer innlysende lykkelig, lettet og nyforelsket! Fremfor en kjip situasjon og dårlig stemning, fikk jeg en stor takk og en kjæreste som så på meg med helt nye øyne. Det var som natt og dag. Mitt lille eksperiment kunne ikke drømt om en større suksess!

Og det rare var at der og da var det liksom noe som klikket på plass. Hvorfor i all verden kan man ikke heller berømme hverandre oftere? Hvorfor ikke gi hverandre litt credit for en jobb godt utført og prøve å forstå hverandre, fremfor å bare kjøre på og ta ting for gitt?

Plutselig var mitt lille eksperiment blitt min nye virkelighet, og det føles overraskende bra. Ikke bare fordi frua ble fornøyd, men siden jeg prøvde å tenke som henne, forsto jeg henne også bedre. Det vil igjen gjøre ting langt enklere for meg, i tillegg til å få meg til å fremstå som en bedre mann. Og det er aldri feil ;)

Og jeg vet at dette helt sikkert får meg til å fremstå som tidenes største tøffel, men det er helt greit, for Jacob Oftebro er fortsatt singel og jeg trenger alle de bonuspoengene jeg kan få ;-)


 

/ Thank you, Phil Dunphy <3

* Følg Kvinnehviskerhjerte på Facebook *

Lesernes verste vitser

I går spurte jeg om deres dårligste vitser på Snapchat, og gjett om dere svarte! x-D

Hundrevis av tørre, blaute, teite, morsomme og elendige vitser tikket inn, og jeg har humret meg gjennom stort sett alt. Og her kommer de beste jeg fant. Eller verste, om du vil.

OBS! Advarer allerede om høy pappahumor-føring, så finn frem en pute å gjemme deg bak eller en skikkelig god fuktighetskrem, for dette kommer til å bli tørt ;-)

Screaming woman holding coffee mug next to laughing friend
 

★ Hørt om han som skulle opptre, men så forsov han seg og kom ikke opp før halv fire?
 

★ Hva spiser spøkelser til frokost? Bøskiver.
 

★ Hva får du hvis du putter en hund i en badstue? En hot dog.
 

★ Hva heter det når en dame har forskjellig størrelse på brystene? Titsforskjell!
 

★ Hva har en svidd pizza og en gravid kvinne til felles? En mann har glemt å ta den ut i tide.
 

★ Hva heter muslimenes favorittkomiker? Halal Eia.
 

★ Så var det det narkomane trollet som gikk ut i sola for å bli stein...
 

★ Hvorfor liker ikke Knerten å sove på magen? Han liker ikke å våkne opp på mårrakvisten.
 

★ Vet du hva det står på utgangsdøra til Sædbanken? Takk for at du kom.
 

★ Hva sa den ene snømannen til den andre? "Er det bare meg eller lukter det litt gulrot her?"
 

★ Har du hørt om de to eplene som ble stoppet i døra av en eplenektar?
 

★ Hva slags musikk hører osten på? Ostepop.
 

★ Hørt om selen som var så fryktelig selopptatt?
 

★ Hvilken hunderase drikker mest vann? Olden Retriever.
 

★ Hva heter gynekologen på Island? Fittur tittur.
 

★ Vet du hva man kaller en hund med falske tenner? Gebissevov.
 

★ What do gay horses eat? Haaaaaay.
 

★ Vet du hvorfor Michael Jackson handler alle buksene sine på HM? For der har de billige jeans.

Young handsome businessman feeling upset, kneel down and holding his forehead, full body isolated on white background

/ Jeg advarte på forhånd ;-)

Alt du trenger til skolestart

/ Annonse

Jeg husker så godt den følelsen. Komme tilbake til skolen etter ferien og møte alle vennene igjen. Snakke om hvor man hadde vært, hva man hadde spist, hvem som falt i vannet etc. Og det er rart med det, men jeg husker skolestart som noe fantastisk trivelig!

Man skulle jo tro at barn ikke gleder seg til skolestart, men på tampen av en laaang sommerferie kan man faktisk bli litt mett og savne tilbake til hverdagen. Lære nye ting og tegne på pennalet, kaste papirfly når læreren snur seg og fly etter jentene i storefri ;-)

Men én ting jeg aldri tenkte over da jeg var liten pjokk, var alt man trengte til skolestart. Det var jo sånt som bare ordnet seg selv. Sekk, pennal, penner, tusjer, bokbind, alt sånt sto jo bare klart når det nye skoleåret ringte inn.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nytt pennal, klar til dyst :)
 

Sånn er det ikke lenger, nå som det er jeg som er fattern. Nå er det jeg som jobber i kulissene og klør meg i hodet over alt barna trenger. Til nå har det vært grei skuring i barnehagen, men nå som 5-åringen går inn i sitt siste barnehageår, er det plutselig mer som skal til. Egne uker med skoletilvenning, ekskursjoner og aktiviteter. Fortsatt ikke skolegutt, men faretruende nær ;)

Du har kanskje barn som begynner på skolen for første gang eller som skal tilbake for endte år på rad, og trenger ny sekk og nye greier? Da er det fint å vite at det er ett sted du kan stikke innom for å kjøpe alt du trenger til skolestart: Staples!

Staples har nemlig samlet alt du trenger til skolestart, slik at du slipper å besøke ørten butikker og nettbutikker for å finne alt. Én nettbutikk er mer enn nok, så sparer du både tid og penger på det du trenger stil skolestart :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fyll pennalet og gjør barna klare for skolestart :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillesnupp lager hanemaske til hanefar (fått litt starthjelp, hehe).
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ingen kommentar x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Disse blåsetusjene er så kule at...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...selv mamma måtte prøve :-D
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Se så kult! En drøss med tusjer og sjablonger følger med og er en sikker vinner i skolesekken.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Snakker vi årets kuleste pennal?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hold på hatten, sakseopplæring pågår!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og viktigst av alt: En kul sekk å ha det i!
 

Staples har for øvrig ikke bare ting til skolestart, men stort sett alt til huset, kontoret og mye mer. Det er i det hele tatt ikke godt å si hva de ikke har. Rengjøringsprodukter, møbler, flyttebokser, puslespill, førstehjelpsskrin, kakepynt og veldig mye mer.

Men først og fremst et enormt utvalg til skolestart. Så hva enn barna måtte trenge for et nytt år med lek og læring bak skolebenken: Du finner det hos Staples :)

--> Klikk her og finn alt du trenger til skolestart

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Psssst! Akkurat nå kan du vinne et gavekort på 1000,- fra Staples. Klikk her og/eller følg med på Instagram om noen dager ;-)

> Følg Staples på Facebook <

Til deg som skjelver av barnehagepanikk

Dette innlegget er til deg som akkurat nå sitter og skjelver av barnehagepanikk. Du som kanskje akkurat har levert barnet ditt i barnehagen for aller første gang eller som gruer deg til neste uke. Du som plutselig er livredd for alt og ikke klarer å roe den paniske stemmen i bakhodet som angrer, gråter og synes alt er skummelt.

Jeg lover deg, det kommer til å gå bra.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi har alle vært der, eller vi er der nå. Det gjelder ikke bare det første året i barnehagen, men alle årene. Det er klart det blir bedre, men det første året er helt balle. Like greit å si det rett ut. Jeg husker Christina gråt hver dag i ukevis. Det var langt verre for henne enn det var for barna, men det var ille for dem også. Jeg kunne selvfølgelig skrevet at det går helt smertefritt, men det gir jo ingen trøst, dessuten er det ikke helt riktig. I hvert fall ikke for oss. Det var tøft.

Man har vært sammen barnet sitt hver eneste dag i hele dets liv og plutselig skal man bare si adjøss og ha det på badet, kos deg hele dagen med en haug med folk du ikke aner hvem er. Ikke bare det, men det skrider mot ethvert instinkt i kroppen å forlate et gråtende barn i armene til en helt ukjent voksen. Borte er den tryggheten man har hatt hjemme og plutselig er hele verden åpnet opp. Ikke lenger bare forelder og barn, nå en del av noe mye større.

Og det kan være skummelt, det. Kjempeskummelt! Bare vit at det er helt normalt å føle det sånn og at det kommer til å gå bra. For det er selvfølgelig tøft for barna, men det er ikke noen dans på roser for oss foreldrene heller.

Men ikke ha dårlig samvittighet, ikke sitt hjemme og gråt eller ta deg fri fra jobben fordi du føler deg som verdens verste forelder. Vi har alle vært der og det kommer til å gå bra, jeg lover.

Kanskje tar det en dag, kanskje to, kanskje en uke, kanskje mer. For oss tok det veldig lang tid med førstemann, men bare vær sterk og vit at barnehagen er et fantastisk sted som barnet ditt kommer til å elske helhjertet. Om ikke mange dager kommer barnet ditt til å gråte når han/hun blir hentet på ettermiddagen og da kan du se tilbake på denne tiden og le. Men akkurat nå må du bare stå i det.

Det kommer til å gå bra. Jeg lover.


 

/ Barnehagestart er nesten verst for foreldrene <3

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits