august 2016

Jeg glemte visst noe

I dag tror jeg faktisk jeg satt ny norsk rekord i distré. For selv om det kan være både stressende og hektisk å hente i barnehagen, er det fortsatt et par ganske viktige ting man ikke må glemme...

 

Head is spinning. Surprise astonished man. Closeup portrait man looking surprised in full disbelief wide open mouth isolated on grey wall background. Human emotion face expression body language.

 

Vi reiste begge to, for i dag skulle vi ha med både ditt og datt. Ekstra bilstol, redningsvest, klær, støvler og alt det der. Og da vi kom inn porten, sto lillesnuppa fullt oppreist oppå huska hun så vidt turte å sitte i for tre uker siden, så man kan vel trygt si at vi ble litt oppspilt.

Også møtte vi en bekjent vi ble stående og prate med, helt til Christina sendte meg av gårde for å spore opp 4-åringen, og jeg forsvant på andre siden av bygget. Jeg fant pluttisen og vinket iherdig, men han viste ingen tegn til at han var klar for avreise. Synd for ham, for i dag står det pasta carbonara på menyen og jeg har ikke tenkt til å bli forsinket.

Derfor lot jeg ham få et minutt ekstra og stakk innom avdelingen til lillesnupp først, for å se om det var noen klær å ta med, hvor lenge hun hadde sovet og alt det der. Jeg sjekket lister, rasket med meg noen støvler, litt klær og en pose å ha dem i, og spratt ut igjen.

På vei ut ble jeg stående og prate med en liten jente som hadde forvillet seg inn på avdelingen, selv om alle andre var ute. Jeg innså at min kompetanse som far ikke strekker lenger enn at den ikke gjelder for andre barn, og siden hun hadde lyst til å bli der inne og jeg ikke klarte å overtale henne til å gå ut, fikk hun bare bli der.

Så på vei ut igjen, med hendene fulle av klær, sa jeg fra til de ansatte, før jeg takket for i dag og løp videre. Sånn, da var alt i boks.

Jeg rundet det siste hjørnet, passerte Christina og på vei ned mot porten ropte jeg:

- Yes, da var alt klart - førstemann til bilen!

Men akkurat da slo det meg...

Jeg slang fra meg klærne og løp tilbake igjen. Der møtte jeg raskt en av de ansatte som jeg akkurat hadde sagt ha det til.

- Deg igjen?

- Ja, eh... Jeg glemte visst noe...

- Hva da?

- Guttungen..

 

 

/ Flaks at hodet er skrudd fast skikkelig ;-)

Les også: "Min bittelille lesehest"

* Følg Hentehjerte på Facebook *

25 tips til meg selv som 20-åring

Hvis jeg kunne spolt tiden tilbake og møtt meg selv som 20-åring, hvilke tips ville jeg gitt den uflidde ruslebiffen?

Bli med til det herrans år 2001, for å møte en aldersforvirret Peter som akkurat er ferdig med vernetjenesten. Han har ingen anelse hva han skal gjøre med livet, men han vet han må ta opp fag om det skal være håp. Men først vil han på guttetur til Ios, voksenlivet kan vente.

Han har også lagt på seg ganske kraftig det siste året, og har vel enda litt kjærlighetssorg, men han er fast bestemt på at verden ligger for hans føtter, selv om han teknisk sett ikke har så mye å by på og et vitnemål som vitner om lite mål.

 

 

Og hvis jeg kunne spolt tiden tilbake til da jeg var 20 år, dette er 20 ting jeg ville fortalt meg selv:

 

1. Du vet ikke alt, ditt kjøtthue.

2. Tro på deg selv. Jeg vet det høres cheezy ut, men ting ordner seg for folk som tror på seg selv. Hvis du tror på deg selv, vil andre tro på deg og det er sånt som åpner dører.

3. Ha gjerne en plan B, men fokuser alltid på Plan A.

4. Du kommer ikke til å bo hjemme på promperommet til du blir 45.

5. Uansett hvor smart du er, kommer du aldri til å klare å forutse veien videre, så bare gjør det du gjør best, så blir veien til mens du går.

6. Spis litt mindre kebab, er du snill. Det er jeg som må ta av den dritten senere.

7. Du er en rar fyr og det er bra det. Ikke prøv å være som alle andre.

8. Å bli 30+ er faktisk ganske ålreit. Ikke vær redd for å bli eldre, for jo eldre man blir, dess friere blir man. Dette gjelder dessverre bare helt til du får deg kone. Misforstå meg rett, det er veldig ålreit altså, men det er også litt som å ha en streng sjef som aldri forlater kontoret.

9. Stol alltid på magefølelsen. Alltid.

10. Ikke tro blindt på hva sjefen sier, for sjefer går med mange hatter.

11. Ingenting er forgjeves, alt skjer av en grunn. Så hvis du er midt oppi noe som virkelig helt meningsløst, tenk at det ikke er forgjeves, for du kommer garantert til å få bruk for det senere i livet.

12. Lær av erfaringer. Noen erfaringer er billige, andre veldig dyre. Det viktigste er at du lærer av dem, så slipper du kanskje å betale to ganger.

13. Bare legg fra deg tanken om en Slipknot-tatovering. De er ikke så kule som du skal ha det til, de er egentlig ganske harry.

14. Vær ålreit mot folk. Det virker sikkert fristende å være litt drittsekk i blant, men du vet aldri når han kjipe dusten i taxikøen plutselig dukker opp på andre siden av bordet under et jobbintervju.

15. Det var forresten Osama Bin Laden som sto bak 11. september. Ingen fare, han får sin straff, det tar bare sinnssykt lang tid.

16. Du kommer til å begynne å elske sushi. Jeg vet, det høres helt sykt ut, men livet har mange overraskelser i vente.

17. Fortsett å skrive på ditt merkverdige vis. En vakker dag vil det bli til noe stort.

18. Du kommer til å begynne med briller. Like greit å forberede seg på det først som sist. Og det er ikke så ille det altså, det er ikke voksenbleier liksom.

19. Du kommer på et tidspunkt til å stripe håret ditt og det kommer til å se helt forferdelig ut, men gjør det likevel. Man lærer litt om livet av sånt. Som å aldri stripe håret igjen.

20. Drømmedama di finnes faktisk der ute. Du må bare lete noen år til ;-)

21. Ikke gjør så mye annerledes. Jeg kunne fortalt deg at du må gjøre ditt og gjøre datt, men hvis du endrer på noe, kan det føre til at du ender opp et annet sted enn jeg er nå, og det vil du ikke. For akkurat her og nå er livet ganske fordømt fantastisk.

22. Ikke bit negler, da kommer du til å dø i en grusom bilulykke!! Seriøst! Okei da.. kanskje ikke helt da, men slutt å bite negler, det er sinnssykt usexy.

23. Du kommer tilsynelatende aldri til å bry deg om verken jazz eller politikk, så bare la det gå. La den gå, la den gåååå! (sorry, 2014-referanse).

24. Du vet hvordan du liker å prate høyt og lenge om deg selv hele tiden? Slutt med det. Hold kjeft. Lytt. Og vær en ålreit fyr.

25. Og du, det der med at du hater barn og alt... Jeg antar at du er ganske spent på hvordan det skal gå. Men det har ikke jeg tenkt til å si noe om. Du får bare vente og se. Jeg kunne selvfølgelig fortalt deg det, men du ville aldri i verden trodd meg. Det jeg derimot kan fortelle deg, er dette: Du tror du vet alt. Du vet ingenting.

 

 

/ 15 år siden 2001... mindfcuk!

--> Innlegget er inspirert av Tine Monsen: "20 ting du skulle ønske du kunne fortelle deg selv om 20-åring"

* Følg 20-årshjerte på Facebook *

Kjære lille museflette

Har ingen fortalt deg at jenter liksom bare skal være små og søte?

Da jeg først fikk vite at jeg hadde fått en datter, ble jeg glad for at jeg endelig hadde fått en liten tulle jeg skulle passe på og beskytte. En sårbar liten skapning som trengte pappas sterke armer. Hver dag, hele tiden, i hvert fall i rundt 20-30 år til.

Men du ser ut til å ha misforstått alt, for du ble så altfor tøff så altfor fort.

Slik som i går, da du ramlet ned fra sofaen og deiset ansiktet rett i stuebordet. Det smalt så det ristet i bakken. Vet du ikke at du skal få vondt da? Når et rødt sår spretter frem og strekker seg langs hele ansiktet, er det ganske vanlig å gråte ganske lenge. Har ingen fortalt deg det?

Når de eldre guttene i barnehagen dytter deg, er det vanlig å bli litt lei seg. Men du fyrer deg bare opp og dytter tilbake. For du er en jente av din generasjon, en sånn som setter uttrykk som "jentekast" på hylla. En tøffing kledd i rosa.

Også jeg som trodde at jenter skulle være litt forsiktige og feminine. I hvert fall noen år til. Men du har vel ikke tid til det du, for foran løper storebror og han skal du ta igjen. Jeg ser det nok i øynene dine. Og jeg heier på deg.

Men selv om du nok aldri kommer til å være pappas lille porselensfigur - museflettene slipper du ikke unna ;-)

 

 

/ Pappas lille tøffing :)

* Følg Museflettehjerte på Facebook *

Nå sover Erna

I kveld var en sånn kveld der lillesnuppa plutselig får lakenskrekk og nekter å sovne. Du vet, en sånn kveld som gjerne kan vare en ørliten evighet. På sånne kvelder tyr jeg ofte til Fantorangens nattasang, som er både fin og ganske effektiv. Det er bare ett problem med den sangen...

 

 

For selv om Fantorangen synger så rolig i vei om alle som skal gå og legge seg, blir det fort ganske mange navn på blokka.

Det starter jo greit:

- "Nå sover mamma, nå sover pappa, nå sover Gustav, nå sover Nora, nå sover Teeeooo. Sove sove sove, sove lille snuppa, sove sove sove, snorke som en gris. For nå sover onkel, tante og katten, nå sover farfar, farmor og beste, nå sover mormooooor. Sove sove sove, sove lille snuppa, sove sove sove, drøm om sjøbanan."

 

Men så må man liksom finne på noe nytt for hver runde. Og versene går fort men tiden sakte, og med 12 navn som går til sengs hver runde, blir det fort en krevende øvelse. Jeg pleier først å dra gjennom hele familien, før jeg begynner på venner og bekjente. Deretter går jeg over på gjenstander i rommet. Men så går det ikke lang tid før både smokk, dyne, pysj, pute, bok og lampe sover. Og så sover mmmmadrasseeeen.

Så tror og håper man at det lille kreket i senga har sovnet, men nei da. Hun vil ha flere vers! Og etter hvert som man selv blir trøttere og versene blir flere, blir det vanskeligere og vanskeligere å komme opp med navn. Og man må jo holde tempoet oppe, ellers kvekker ungen til og da må man kanskje starte helt på nytt igjen. Gud forby.

Kan helt ærlig ikke si at jeg husker halvparten av det jeg kom opp med i kveld, der jeg hang over ripa på ribbesenga halvveis utmattet i Fantorang-rus, men jeg tror det siste komplette verset gikk noe sånt som dette:

- "Nå sover Jagland, nå sover juicen, nå sover bloggen, nå sover Marcus. Nå sover Martinuuuuus"

 

Jeg var godt i gang med et vers der både havet, barten og Erna var på vei til sengs, før pappa smalt leppa i rekkverket og erklærte at nok fikk være nok. Da kom det heldigvis ikke et pip. Hun sov.

Takk og lov for det, for jeg hadde virkelig ikke et eneste navn igjen i hatten. Jeg vurderte å gå løs på ulike typer ferskvannsfisk, fakta fra andre verdenskrig og ingredienser i taco, og da vet du at det er på tide å kalle det kvelden ;-)

 

Cute little red kitten sleeps on fur white blanket

 

/ God natt da, Erna :-)

* Følg Fantoranghjerte på Facebook *

Da barna møtte CD-spilleren

Jeg har lenge lurt på hvordan det vil gå når mine barn møter det hotteste fra min barndom. I helgen fikk vi endelig svar :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Dagens barn er jo nedlesset med ny og spennende teknologi. Allerede fra 2-årsalderen kan de med letthet koble opp nettbrettet mot stereoanlegget via bluetooth og spille den musikken de vil via Spotify. Eller chromecaste youtube fra pappas mobil til tv-en.

Med fare for å høres ut som en gammel mann: Sånn var det ikke da jeg var ung! Det hotteste på teknologifronten da jeg var yngre, var å ha egen cd-spiller. FM-radio, AM-radio og selvfølgelig kassettspiller som ofte fulgte med på kjøpet ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Da jeg var yngre trodde jeg at cd-en for alltid ville stå seg som det ultimate musikkformatet. Mye mer praktisk enn plater, lettere i bruk enn kassetter og alt i alt et komplett produkt. Hvordan i all verden skal man klare å komme opp med noe bedre enn cd-en? Umulig!

Selv ikke når man trasket rundt med en discman som hoppet og sleit hver gang man bevegde seg litt raskere enn en sneglefjert, tvilte jeg på cd-ens verdensherredømme. Jeg hadde jo ikke den gang tenkt at det en dag ville finnes et musikkformat der musikken ikke i det hele tatt er fysisk tilstede. At man kan gå på pc-en og få tilgang til all verdens musikk på den tiden det tar cd-spilleren å snurre i gang.

Og derfor har jeg lenge vært spent på hvordan dagens barn vil reagere på det som en gang i tiden var det heite top of the pops og state of the art. Men selv om jeg var en cd-samler av rang en gang i tiden, ble jeg plutselig lei av å drasse rundt på den massive samlingen sist vi skulle flytte, og kastet i prosessen hele min samling av rundt 600 cd-er! Det føltes brutalt der og da, men jeg har aldri sett meg tilbake ;-)

Derfor var det veldig spennende da Christina kom tilbake fra en tur på loftet til sine besteforeldre i helgen, med en knallrosa cd-spiller og et knippe cd-er. Noen kjøpe-cder, men for det meste hjemmebrente godsaker. For det var jo alltid de beste. De man brukte evigheter på å sette sammen og laste ned, med fare for å gi datamaskinen aids i prosessen, og til slutt ga et kult navn og cover.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men hvordan ville barna reagere på å gå fra å ha hele verdens samlede musikk-kolleksjon tilgjengelig, til å være begrenset til 13-14 sanger per cd (19 hvis man var heldig)? Jeg har lenge trøstet meg med at det sikkert ikke er så spennende for barna å høre på våre gamle cd-er som vi kanskje skulle tro, og jeg fikk rett.

Pluttens første kommentar da han så den rosa pensjonisten var bare:

- "Mamma, hva ER det der?"

 

Men så ble de sittende og spinne noen plater og hadde det veldig moro med det. Kassettspilleren som gikk opp og igjen, cd-spilleren som lagde en merkelig lyd hver gang man byttet sang og hvordan cd-ene snurrer fort om man åpner lokket midt i en sang. Og det var kjempegøy!

... i typ 10 minutter. Så var vi tilbake på bluetooth og internett og 2016 igjen ;-)

Kanskje ikke så rart, for ikke et vondt ord om Aqua og New Kids On The Block altså, men de var kanskje best på 90-tallet ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Backstreets back, ålreit!

* Følg CD-hjerte på Facebook *

Mitt stolteste skaperverk

Ja vel, så har jeg kanskje vært med på å sette to barn til verden, men dette... Dette er kunst!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For siden svigerfar var slik en knupp og hjalp til både høyt og lavt med bygging av terrasse i forrige uke, syntes jeg han fortjente en påskjønnelse for jobben. Etter en rask rådslagning med svigermor, som kunne konstantere at han jo stort sett har alt han trenger, landet jeg på en flytende gave.

Det hadde sikkert vært fint nok i seg selv, men under besøket fra tante Tess og onkel Stette i helgen, fikk vi gutta plutselig ånden over oss og satt i gang med å lage noe fint å ha gaven i.

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg har håndlaget til en påkjørt gullfisk, og så vidt meg bekjent står det ikke så mye bedre til hos den andre svigersønnen heller, men dæven døtte - sammen er vi dynamitt! For vet du hva? Vi naila det!

Når fire ukyndige hender jobber sammen, funker de tilsynelatende som én kyndig en, og det var mer enn nok for å få stablet kassa på plass.

Det ser kanskje ikke ut som stort, men jeg er faktisk skikkelig stolt! Bare se på den vakre konstruksjonen! To etasjer med skiller til alle flaskene, forsterkede sider, komfortable håndtak og ikke minst - hele sulamitten er i vater!

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Satt sammen av et restparti småplank, en boks med spiker, fire ustødige hender og en hel del kjærlighet. Dette er dessuten det første jeg har bygget med egne hender siden jeg lagde en avlang dinosaur i sløyden på barneskolen.

Så da oppdaterer jeg CV-en med "snekker på lavt nivå", og på blikket vi fikk fra svigerfar tror jeg han nå endelig kan slå seg til ro med at dette er svigersønnene han ble tildelt her i livet og at det faktisk ikke er så verst :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Kan det fikses? Klart det kan!

* Følg Snekkerhjerte på Facebook *

Den ultimate ære

I går skrev jeg ingenting på bloggen for første gang på evigheter, og det var det GOD grunn til!

 

 

Denne helgen har vi nemlig besøk av Christinas lillesøster og gubben. De skal gifte seg om et års tid og planleggingen av den store dagen er allerede godt i gang. Lokaler, fargetema og kirke er allerede i sving, men de hadde også med seg en stor overraskelse til to av festdeltakerne. For da vi satt og utvekslet røverhistorier over et glass vin på fredagskvelden, kom det plutselig.

- "Vi lurte på om dere ville holde takk for maten-talen sammen?"

Ja! Hurra! Allerede oppspilt og gira, hoppet vi rett i gang med det ærefulle oppdraget. Skulle vi lage den som en adjektivhistorie? Si annethvert ord? Ta det på rim? Kanskje på spansk? Vi humret og lo, men før vi rakk å komme lenger i våre skumle planer ble vi avbrutt.

- "Altså, unnskyld, men... ja, det var egentlig bare tull. Vi lurte faktisk på om dere har lyst til å være forlovere?"

Og da kom det en tåre. Eller to. Og så ble det feiring og latter og jubel og glede langt ut i de små timer, og resten av helgen har vel egentlig bare fortsatt i samme sporet. For jeg trodde at det skipet hadde seilt for lengst. Jeg har liksom aldri vært helt forlover-materiale og har motvillig måttet slå meg til ro med at jeg antakeligvis aldri ville få den æren. Men nå har det altså skjedd og jeg er så fantastisk glad! Og stolt!

Så derfor ble det en fridag med iskos i varmen og ost og kjeks og enda mer moro på kvelden. Og nå ser vi frem til neste år med brøllåpp og tale og utdrikningslag og full jubalong! Og de tidligere nevnte skumle planene ble selvfølgelig akkurat mye skumlere.. ;-)

 

Forlover, brudgom og kids på isjakt :-)

 

Hundenes svar på Torstein Bae følger med ;-)

 

Feiring anno 2016 - Ost, kjeks og mobilkveld ;-)

 

/ Hipp hipp hurra!

* Følg Forloverhjerte på Facebook *

Evig solskinn i et tacosinn

Wohoooo, endelig tacofredag og jeg gleder meg så vanvittig!

Men i dag slo det meg: Hvor lenge har jeg egentlig holdt på sånn her? Glede meg som en unge hver gang det lukter tacosaus og krydderfest? Og hvorfor blir ikke gleden mindre? Det er jo helt julaften hver eneste gang det er taco på menyen!

Kan jeg virkelig holde på slik resten av livet? Vet du hva, jeg tror faktisk svaret er ja! Er ikke det fantastisk?

 

O helga natt, det er tacofreddan!

 


Tacokjærlighet går tydeligvis i arv ;-)

 

Det må jo være sånn her de folka som er lidenskapelig opptatt å følge et fotball-lag føler det. At hver kamp er like stor, at hver søndag er like viktig. For sånn føler jeg det med taco. Den ubeskrivelige gleden av å skulle møtes igjen, nesten som å treffe en bestevenn. Eller julaften.

Og det er ganske sært, for jeg har spist taco minst 2-3 fredager i måneden i sikkert 10 år, men likevel blomstrer kjærligheten like sprudlende intenst som første gang jeg satt mine perlehvite i et knasende skjell for første gang og kjente sommerfuglene blafre i magen.

Og det på tross av alle de fredagene jeg har endt opp slik på sofaen:

 

 

Så hvor enn du er, hvem enn du er: Ha en strålende helg! Og husk, helgen blir alltid litt bedre med taco ;-)

 

Fitness dance studio zumba class. Dancing woman in gym during exercise dancer workout training with happy fresh energy.

Do the taco dance!

 

/ Hipp hurra - det er tacofreda´! :-)

* Følg Tacohjerte på Facebook *

Når menn drar til legen

Når menn drar til legen kan du være bombesikker på at det er noe galt. Det har vi nemlig forsikret oss om.. ;-)

 

Mature male surgeon gazing and looking at camera at hospital, close up shot

 

I dag skal jeg til legen, og som den mannen jeg er, har jeg selvfølgelig samlet opp en hel gjeng med vondter og plager som trenger ettersyn. Jeg har selvfølgelig ventet til jeg har flere ting som plager meg, for det aller verste en mann kan tenke seg er å dra til legen bare for å høre at han er frisk som en fisk.

Den skammen kan vi rett og slett ikke bære, så derfor samler vi heller opp et potpurri av problemer og tilstander som må utbedres, slik at vi er nærmest garantert at det feiler oss noe!
 

Male patient tells the doctor about his health complaints

"Hva er det du sier, er jeg helt frisk? Å gud, nei!"

 

Derfor har jeg fire ting på lista i dag, og jeg er spent på hva legen har å si om saken. Ikke at jeg egentlig trenger legens mening, for jeg har jo selvfølgelig googlet meg frem til en ganske presis diagnose på hvert eneste problem, men det kan jo være greit med en second opinion. Spesielt siden google-basert helsesjekk er som russisk rullet. Selv "litt vondt i hodet" kan plutselig være et tegn på spanskesyken eller svartedauden.

Oj shit, der hostet jeg også gitt. Ja ja, fem ting da. Og hvis ikke leger finner noe, så får jeg finne på noe. Eller eventuelt overdrive hvor vondt jeg har i kneet, for ikke pokker om jeg kommer tilbake til Christina uten at det feiler meg noe ;-)

 

Close-up mid section of a doctor holding patients hands at medical office

Dårlige nyheter, herr Kihlman, prøvene dine kom tilbake negative. Du er frisk som en fisk.

 

/ Med vennlig hilsen, Typisk mannfolk

Les også: "Uempatisk og kjempesyk"

* Følg Legehjerte på Facebook *

Glem ikke musikken

Denne uka har jeg endelig begynt å løfte vekter igjen!

Etter at mitt ambisiøse treningsprosjekt "Sofagrisprosjektet" kræsjet hardt for halvannet år siden, tenkte jeg at mine vektløfterdager muligens var talte, men nå er jeg endelig tilbake og det føles fantastisk å være tilbake i gorillaburet for å løfte metall som en primat. Vel, med ett ganske sjenerende unntak...

 

Powerful muscular man lifting weight

 

For i dag hadde jeg min andre trening og rutinene er ikke helt på plass enda. Jeg glemte blant annet å ta med både håndkle og musikk. Selv om jeg trener absolutt best med musikk på øret, tenkte jeg at det fikk stå sin prøve og turet på. Jeg startet med markløft og benkpress og kjørte på. Endelig tilbake, svetten siler, dette føles bra! Men det tok ikke lang tid før det hele ble litt beklemt...

For som seg hør og bør på slike treningssentre var jeg hele tiden omringet av treningsentrenes alfahanner. Du vet, blodtrente bisonokser som ferdes to og to fra apparat til apparat for å legge på maks vekt, brøle som aper, smelle med metall og snakke så høyt som overhodet mulig. Denne gangen var intet unntak. Mens jeg lå der og prøvde å løfte saltstenger som en underernært chihuahua, prøvde de tilsynelatende å løsne bygningen fra grunnmuren. De stønnet, svettet, pustet og gryntet. Gjerne i takt. På polsk. På likt. Og det luktet svette mannebein lang vei.

Ikke bare det, men av en eller annen sinnssyk grunn var den vanlige treningsmusikken som dundrer og går i bakgrunnen, byttet ut med julemusikk! Helt seriøst, O Holy Night i gospel-versjon- Og med fire måneder igjen til jul, virker det enda litt for tidlig til å begynne å velte seg i amerikansk vokalonani.

Og alt dette lå jeg og hørte på mens jeg prøvde å konsentrere meg om å ikke få jernstanga over meg rett i fleisen. Så jeg prøvde å lukke øynene, men det gjorde saken bare enda verre. Den tykke luften, den svette lukten, julemusikken, den taktfaste gryntingen og menn som stønnet til hverandre på et fremmed språk - plutselig føltes det som å stå midt oppi produksjonen av en polsk voksenfilm.

Det gjorde absolutt ikke saken noe bedre, og resten av økta måtte jeg bare snu meg bort og late som ingenting når de begynte å grynte og snøfte som parrende elger. Resultatet ble nok der etter også. Jeg kom meg riktignok gjennom økta, men jeg vet ikke om svetten kom mest fra trening eller rødming.

Så bare et lite tips fra meg til deg: Neste gang du skal på treningssenter - glem ikke musikken ;-)

 

 

/ O heeeeeeeelga naaaaaaaaaaatt!

* Følg Svettehjerte på Facebook *

En liten mann i store sko

Det er ganske rart å tenke på, når han står der i en liten pysj og altfor store sko. Rett foran deg, kledd på seg selv og klar for en dag i barnehagen. Skoene på feil bein, pysjen på halv tolv, frokost fortsatt i munnviken - denne gutten skal bli en mann.

Kanskje en dag større enn meg. Kanskje viktigere enn meg, kanskje smartere. Grovere i stemmen, sterkere i klypa. Det er en liten mann det der, han bare vet det ikke selv. Ikke jeg heller egentlig, det bare slår meg i blant. Og jeg skjønner det ikke.

Det er en skikkelig fæl tanke, egentlig. Fin selvfølgelig, men også fæl, for han er jo bare en liten valp. Begge er det, to søte små valper. Snubler når de går og vet ikke veien videre, bare leker seg gjennom livet med et smil. Myke og søte og helt uskyldig, deres verdensbilde er bare her og nå. Ikke enda farget av livets mange realiteter.

Og noen dager så tenker man vel bare at man gjerne skulle hatt dem sånn for alltid, som to bustete små valper.

 

 

Jeg gleder meg jo selvfølgelig til alt som kommer, det er bare noen dager jeg har så lyst til å stoppe tiden og si at det rekker nå. Vi blir her litt. Kan ikke hele verden bare vente littegrann, for jeg trenger at dette sekundet blir til to.

Når de plutselig står foran deg med skoa på feil bein, og snakker med søte små barnestemmer og du kjenner at det stikker varmt i brystet og du får lyst til å stoppe tiden. For noen ganger frister det bare å velge seg et øyeblikk, pause verden og si at jeg ønsker å bli litt her. Med en liten pysj og skoa på feil bein.

 

 

/ Mine to små bøllefrø <3

Les også: "Lille frøken yoghurtfjes"

* Følg Pysjhjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Fisketuren

Onsdag morgen og pappa er i barnehagen for å levere to små apekatter. Vi tar oss litt ekstra god tid så ikke det blir så skummelt når pappa drar. Jeg blir stående og småprate med en av de ansatte. Om alt, ingenting og været.

Bak oss jobber en av de ansatte med å ta ut en drøss med redningsvester og det viser seg at noen av barna skal på tur i dag, ut på bøljan blå. Da blir 4-åringen pratelysten, for han har vært på tur i kano i sommer og deler gladelig hver minste detalj...

Han forteller om hvordan han, pappa og farfar var ute i kanoen og fisket. At alle fikk fisk, men at han bare fikk én. Han har hengt seg litt opp i det der, for det var tydeligvis et stort nederlag for ham at vi andre fikk to, mens han bare fikk én.

 

 

Jeg prøver å forklare, som jeg har gjort ørten ganger før, at det viktigste ikke er å få flest fisk, men å være med på tur og ha det gøy. Den ansatte i barnehagen stemmer i og kan gladelig fortelle at hun også har vært på mange fisketurer uten å få en eneste fisk.

- "Og ikke minst, du fikk jo faktisk den første fisken!", sier jeg.

- "Jo, men.."

- "Ja, og ikke bare det, men siden du var sånn en flink fisker, så fikk du faktisk godteri også. Det var det ingen av oss andre som fikk!"

Da smiler han stort, før han snur seg mot den ansatte og sier fornøyd:

- "Nei. De andre fikk bare øl."

 

 

 

/ Øøøh, eeeh haha, jammen liksom atte det var lett-øl på en måte liksom... #flauetryne

Klar for et gullkorn til? Les: "Dagens gullkorn - Grøten"

* Følg Fiskehjerte på Facebook *

Min bittelille lesehest

Tenk at det var min feil hele tiden. Også jeg som skyldte på deg! Irriterte meg over at det tok lenger og lenger tid hver eneste kveld, uten å tenke over at det var på tide med noe nytt. For i mitt hode har du fortsatt å være bare en baby rundt leggetid.

Jeg er lei for det, men jeg ble bare så stolt da jeg klarte å legge deg helt alene - mens du enda bare var en liten bylt med utestemme. Så da holdt jeg meg til det. Men i det siste har det tatt lenger og lenger tid. Du vil ikke ligge i armene mine lenger, du vil fortsatt bare leke. Du ligger urolig og kjeder deg, du prater med bamser og leker med tærne. Og jeg har ikke skjønt hvorfor, selv om jeg har prøvd alt mulig.

Jeg har tenkt at det sikkert er en fase som går over, bare noe midlertidig, noe ved deg. Men først i kveld innså jeg at det var meg hele tiden. For i kveld har vi gjort en ny oppdagelse, og leggingen har aldri gått bedre!

For da lukket døren og skulle til å plukke deg opp, så jeg tre små bøker på nattbordet. Sikkert noe Christina har lagt der. Og det var først da det slo meg: Mon tro om ikke...

- "Skal vi lese en bok?" spurte jeg.

- "JA!" brølte du lykkelig.

At jeg ikke har tenkt på det før! At jeg ikke har forstått at du hele tiden prøvde å fortelle meg noe.

Selvfølgelig ville du ikke bare ligge på armen til pappa og kjede deg! Selvfølgelig er du ikke klar til å krype til sengs når du akkurat har hoppet rundt med storebror. Du vil også ha dine kveldsrutiner og små ritualer. Selvfølgelig, for du er ingen baby.

Du ville ikke bli lagt rett på armen, hvordan kunne jeg være så dum? Du ville bare lese, du. Akkurat som storebror. Kanskje har du vært inne hos ham hver kveld, sett på alle bøkene ved senga hans og lurt på når det skulle bli din tur. Og det ble det endelig i kveld, og vi har aldri hatt det bedre!

Så i morgen skal vi gå opp enda tidligere, finne ende flere bøker, bruke enda mer tid og kose oss, så lenge du vil. For du er en liten jente nå og hvis du vil lese med pappa, er ingen ære større enn det.

 

 

 

 

/ Min bittelille lesehest <3

Les også: Dagens gullkorn - Godnatthistorien"

* Følg Lesehjerte på Facebook *

Når leggingen går skeis

I kveld ble en sånn kveld der legging av barna tar en evighet. Det er mye følelser og frustrasjon i sving på en sånn kveld, og derfor lagde jeg en liten bildespesial jeg tror mange småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i ;-)

 

























 

/ Mer av dette? Følg Pappahjerte på Snapchat :-)

Kjære idiot i blå mercedes

Noen tekster treffer rett i gørra, og da jeg logget på facebook i dag, ble jeg møtt av en sånn tekst skrevet av en god venninne. Ikke bare var den fryktelig godt skrevet, men budskapet er også så skremmende og viktig at jeg ønsker å dele det videre.

Les og del gjerne - for dette fortjener å bli lest av alle!

 

Teddy Bear buckled with safety belt in a car

 

"Til deg i den koboltblå Mercedesen som kom kjørende sørfra her på Fylkesvei 156 ved Langhus lørdag 20.august rundt halv sju på kvelden.

Er det lenge siden du har vært hos optikeren? Hadde du vært på tidlig vors og tenkt at det sikkert gikk greit å kjøre likevel? Fikk du lappen din i en eske med Tom og Jerry-kjeks?

Jeg ser ingen som helst grunn til at du plutselig skulle befinne deg på vår side av veien. Vi kom nordfra, sikten var god og vi holdt fartsgrensen. Det gjorde også vedkommende du lå rett opp i rumpa på før du så brått vrengte ut uten å se deg for. Hva faen tenkte du med?

Det kunne ha gått så veldig, veldig galt! I fjor mistet 117 mennesker livet i trafikken, mens 693 ble hardt skadet. I går kunne du ha bidratt med fire til om milisekundene bare hadde utspilt seg litt annerledes.

For det var fire av oss i bilen du ikke enset. Far, mor og to små, på vei hjem fra familiebesøk. Felix er fire år, elsker å bygge med lego og gleder seg allerede til jul. Sunniva er litt over året og har akkurat tatt sine første, pingvinvaglende skritt.

Heldigvis for oss får hun stabbe videre, og Felix får fremdeles spurt hvor lenge det er til Julenissen kommer, hver eneste gang. Men det er jaggu ikke din fortjeneste!!

Sannsynligheten for at du blir tatt er liten. Du kommer sikkert ikke til å lese dette engang. Men jeg håper du fikk deg bare halvparten av det støkket vi fikk. At du kanskje, muligens, ser deg bedre for neste gang og at jeg slipper å se den blå merca di klistret i kreppapirversjon over forsiden av en avis. At du ikke setter andres liv i fare igjen.

Se deg for! Ingenting haster så veldig at det er verdt å risikere sitt eget og andres liv. Og hvis det gjør det, ring 112 og få politieskorte."

 

 Baby sleep in the Baby Car Seat

 

/ Lik og del for å spre budskapet!

P.S. Tusen takk til Kjersti som lot meg bruke teksten. Sammen kan vi kanskje gjøre en forskjell :-)

Ja til mat med smilefjes

Kanskje trikset rett og slett er å la barna få lov til å leke med maten?

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Den siste tiden har vi hatt våre krangler rundt matbordet. Til nå har jeg kjørt en stram linje med at all mat skal smakes på, dessuten skal man helst sitte relativt pent rundt bordet og ikke tulle med maten. Men i det siste har det slått meg: Hvorfor? Kan man ikke heller ha det litt moro?

Selvfølgelig skal de ikke få lov til å løpe rundt som brisne apekatter, men er det så farlig om man leker litt med maten? Jeg tror tvert i mot at man kan være tjent med å ha det litt moro og lage mat med smilefjes :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sjekk det lokket! :-)

 

Her i gården går det veldig mye leverpostei i løpet av en uke, og derfor digger jeg ting som det utrolig kule leverposteilokket over. Ikke bare ser det raft ut, men ting som dette er også med på å gjøre måltidene til en artig greie. Min erfaring er at barna ofte spiser mer dersom vi har det litt moro med maten, og det viktigste er jo tross alt at barna får i seg mat, ikke hvor pent de sitter.

Eller som jeg pleier å si til 4-åringen: Det er viktig at du får i deg mat og energi, ellers blir du bare liten og spinkel og mindre enn lillesøster. Det pleier å funke ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hvis ikke dét funker, er det én ting som alltid er like sikkert som banken: Leverpostei! For 4-åringen elsker leverpostei, så hvis fattern har vært så teit å lage kylling til middag, har vi alltid leverpostei som Plan B. Ikke at leverpostei egentlig er middagsmat, men det er tross alt et ganske bra alternativ.

Til frokost er det derimot en selvfølge og her i huset er vi storforbrukere av Stabburet Leverpostei. En gul boks er alltid fast inventar rundt frokostbordet, for styrke starter et sted og jeg mener den beste starten på en lang dag er et godt måltid, med eller uten lek. Helst med ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Smak av far... x-)

 

Kjærleiken for leverpostei gjelder ikke bare for barna for øvrig, for en av fatterns favorittkombinasjoner for tiden er brødskive med smør, leverpostei, majones, salt og pepper. Hosianna for en kombo!! :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

LAG DITT EGET LEVERPOSTEILOKK!

Akkurat nå har Stabburet Leverpostei en utrolig kul kampanje der alle som kjøper tre bokser Stabburet Leverpostei kan lage sine helt egne leverposteilokk! Plutten ble helt fra seg da han oppdaget dette og krevde å få lage egne for seg selv og lillesøster. Men inntil videre må vi leve med fatterns kreative tøyselokk ;-)

Å lage lokkene er helt gratis, tar under 1 minutt og gjøres enkelt her --> Lag ditt eget leverposteilokk!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så enkelt at selv en 4-åring kan gjøre det :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

... eller en barnslig 34-åring ;-)

 

/ Ja til mat med smilefjes :-)

--> Gjør som plutten - Bestill gratis leverposteilokk her

På jobbintervju i pornobransjen

Jeg har vært på mange rare jobbintervjuer, men dette er utvilsomt det rareste.

 

 

Det var sommeren 2010. Det må ha vært veldig varmt den dagen, eller så var jeg bare nervøs, eller hadde syklet for fort. Eller litt av alt - svett var jeg okke som. Skjorta var en eneste stor løkring.

Jeg husker veldig godt at førsteinntrykket ikke var helt som forventet. Jeg parkerte bysykkelen i et stativ i nærheten og spaserte det siste stykket. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde sett for meg, men da jeg kom frem, håpet jeg inderlig at jeg hadde gått feil. Hadde visst ikke det.

Lokalet var mer som en brakke enn et kontor. Lavt under taket og dårlig med plass. Det føltes som å ha gått rett inn i en hockeygarderobe. Rot overalt. Fryktelig dårlig med plass. Innestengt luft. Og kaffemaskinen var ikke spesielt imponerende den heller.

Det var en gullalder for unge, arbeidssøkende i hovedstaden og jeg var på en bråta med jobbintervjuer. Etter hvert begynte jeg å vurdere plassene på bakgrunn av kaffemaskinen. Serverte de god kaffe, ga jeg alt jeg hadde, men var kaffen dårlig, mistet jeg litt piffen. En god arbeidsplass bør respektere en god kopp kaffe. Og denne suppa sto så absolutt ikke til ståkarakter.

På vei inn ble jeg fortalt at de var midt i en flytteprosess. Jeg kjøpte den ikke helt, men valgte å la tvilen komme tiltalte til gode. Og så, etter en rask hilserunde, var det plutselig alvor. Et stort kontor og stramme masker. Så satt jeg der igjen, i et stille rom fullt av spenning. Pent kledd med skjorte og det hele. Foran meg satt to gravalvorlige mennesker, også disse ulastelig kledd. Foran seg hadde de en bunke papirer med mitt navn og ansikt på, men denne gangen var noe annerledes.

 

Managers are interviewing candidate for job

 

For bak dem, i et ufattelig antall, i meterhøye bunker fra gulv til tak, tett i tett i tett, men fortsatt i så vanvittige mengder at de okkuperte halve rommet: Pornofilmer! Titler så hårreisende at jeg ikke engang kan gjengi dem her. Stabel på stabel lyste de mot meg. Nakne kropper i alle slags former, fasonger og stillinger, og ingen av dem egnet for noen under 18. Eller 40, for den saks skyld. Jeg så tilbake på de alvorlige blikkene, men de røpet ingenting. Ikke en mine. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Var det ingen her som skulle påpeke det innlysende banale i at vi var omringet av pornofilmer? Tydeligvis ikke.

Kanskje ikke så rart, jeg hadde tross alt valset rett inn i lokalene til en stor aktør i pornobransjen. Og det var vel først da det slo meg: Hva i all verden gjør jeg her? Det hadde ikke engang slått meg at man kunne ha en slik jobb uten en viss form for ironisk distanse, men her satt de altså. Like alvorlige som bankfolk, bare omgitt av peniser og underliv på alle kanter. Og de enset det ikke. De tok pornoen sin på alvor.

Samtidig satt jeg og konsentrere meg så hardt om å ikke begynne å fnise, rødme eller gapskratte, at jeg ikke klarte å svare vettugt på et eneste spørsmål. Kanskje ikke så rart når alt du ser er penisringer, dildoer, underliv og sex hvor enn du snur deg. Hver gang jeg skulle legge ut om tidligere jobberfaringer, skolegang eller positive egenskaper, falt øynene på stablene med filmatiserte tissefanter og tankene spant avsted.

Det hjalp heller ikke da jeg midtveis i intervjuet plutselig husket hvor jeg hadde navnet til den ene herren fra. Jeg hadde nemlig et par år tidligere skrevet en erotisk novelle og sendt til dem. Jeg hadde hørt at det skulle være gode penger for sånt, jeg var fattig student og hadde gitt det et forsøk. Og det fungerte! De kjøpte den for 2000 kroner og jeg var helt fra meg av begeistring!

Men selve betalingen tok en evighet, og etter hvert som ukene passerte, gikk maildialogen fra hyggelig til amper. Og dette var mannen jeg hadde mailet med... Men husket han meg? Kjente han igjen navnet?

Etter hvert som intervjuet varte og rakk, ble jeg mer og mer paranoid. Selvfølgelig kjente han meg igjen, han ville bare se meg sitte og svette. Etter hvert klarte jeg nesten ikke tenke på annet, sånn rent bortsett fra pornostablene og gummipenisene som truet med å velte over oss og begrave oss i flere tonn med skaft og underliv.

Så da gikk det jo som det måtte gå. De ringte aldri tilbake.

Og det var kanskje like greit, for jeg visste ikke den gang at jeg bare var noen måneder unna å møte Christina! Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan svigers hadde reagert hvis han hadde hørt at eldstedatteren hans hadde blitt sammen en fyr som hadde slått seg opp i pornobransjen. Hilse på svigermor og bare:

- "Hei hei, ja jeg jobber med kuk og balle fra 08 til 16 hver eneste dag".

Men det hadde blitt et utrolig interessant første møte da. Nesten like interessant som et jobbintervju i et rom fullt av porno ;-)

 

sexy teacher girl on the table sitting

 

/ Moralen i visa er: Vær alltid hyggelig på e-post, du vet aldri når en surmaga mail kan koste deg en karriere i pornobransjen ;-)

* Følg Pornohjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Lørdag i barnehagen

Noe av det herligste med 4-åringer er det rare brytningspunktet mellom barn og veslevoksen, og i dag kom pjokken med en ganske uventet salve :-)

 

 

Det er lørdag morgen og vi tasser ned i stua, bare 4-åringen og jeg. De andre sover fortsatt, de latsabbene. Det er tidlig, Teo ser ut som han kommer rett fra nachspiel, plutten har herlig bustehår og fattern ser ut som han har tapt en krig.

Jeg stasjonerer plutten foran tv-en i stua og subber ut på kjøkkenet for å starte dagen med det viktigste: Lage kaffe.

Så hører jeg plutselig et pip. Det kommer fra ute i stua. Jeg tasser bort til døråpningen og ser inn. Ingen plutt i sikte. Jasså ja, så det er gjemsel på gang? Jeg er med.

Jeg lister meg rundt på elefantføtter og snakker høyt og teatralsk til meg selv...

- "Å neeei, hvor kan han være? Å nei, har han dratt på hytta? Kanskje han har reist i barnehagen allerede? Nei og nei, også jeg som ikke rakk å si ha det engang."

 

Så spretter den lille pjokken opp fra bak bordet med et kjempehopp, et kjempesmil og et kjempehøyt: "HER!"

Jeg hopper bakover og later som jeg nesten besvimer av sjokket. Han kommer svinsende fornøyd bort til meg og jeg rufser til det allerede rufsete håret.

- "Haha, så det var så det var der du var. Trodde du hadde dratt i barnehagen, jeg."

Da stopper han opp, ser på meg med et rart blikk og tenker seg om. Det rare blikket endrer form og blir til en lettere oppgitt og forklarende mine. Jeg mistenker at noe veslevoksent er på vei, og jeg har rett.

- "Nei jeg hadde ikke dratt i barnehagen, fordi.. For det første, det er stengt. For det andre, det er lørdag nå. Og for det tredje, jeg har akkurat stått opp."

 

Den er grei, lille lektor ;-)

/ God hælj!

--> Flere gullkorn finner du her :-)

* Følg Gullkornhjerte på Facebook *

Oldefars profftips

I dag fikk vi plutselig overraskelsesbesøk fra en gammel ringrev i faget. En som har satt opp byggverk helt siden Dovre var bare en liten småstein. Jeg liker å kalle ham "Den ultimate byggherren", men Christina kaller ham ofte for "Vaktmesteren" eller bare Bestefar.

For Christinas bestefar, er av den generasjonen menn som gjerne skulle kastet hele min generasjon av menn på sjøen. En sånn du bare kan gi en hammer og en formiddag, så setter han opp et hus - trenger ikke materialer en gang. Du vet, den typen der.

Og i dag kom både han og kone på visitt for å se hvordan det gikk med byggingen av plattingen, armert med både småkaker og kloke råd. Jeg er jo relativt klønete i utgangspunktet, men å bli fulgt med blikket av en som kunne bygget et helt land gitt nok filterkaffe og spiker, gjorde meg bare enda mer nervøs.

Han sa det ikke, men jeg kunne kjenne frustrasjonen brenne i ham over alle mine nybegynnerfeil. Og dem er det mange av. Men både han, a bestemor og svigerfar delte gladelig av sine beste tips og sannelig hjalp det også!

På slutten av dagen gikk det unna i en fei og jeg klarte ENDELIG å gjøre noe vettugt! Planker ble lagt, spiker skruer ble skrudd og plattingen begynte endelig å ta form. Helt til jeg fikk overtenning og trodde jeg kunne sage et fint snitt i en planke, da.

Først ble det kjempeskjevt, så skulle jeg rette det opp, og da ble det enda skjevere. På tredje forsøk ble vondt verre, og nå var planken i tillegg blitt så kort at vi måtte hive hele skiten. Men svigerfar tok grep og løste floken. Og det, kjære venner, er slik man lærer. Ikke bare det, men det er jo faktisk et strålende eksempel på livets gang. Den klønete ungsauen som lærer av de gamle bukkene.

Så nå kan jeg ikke bare et og annet om å bygge platting, men jeg har også fått med meg et par skikkelig stalltips på ferden. Slik som å banke ned en hel rekke med skruer før man setter drillen på dem. Mye lettere og sparer masse tid.

Og, ikke minst: Skal du skru platting, beskytt knærne! Bruk knebeskyttere, en pute eller hva som helst, for med 30 lengder à 12 meter og festeplanke hver 60 cm, blir det gaaanske mange ganger skruer som skal på plass. Profftips, der altså. Fra meg til deg ;-)

Så tusen tusen hjertelig takk til dem som bidro med god hjelp i dag. Jeg kan ikke TRO at vi ble ferdige med alt grovarbeidet på TO dager! Jeg kunne ikke klart det uten dere. Eller jo, jeg kunne jo for så vidt det, men en platting bygget utelukkende av meg, ville nok ikke vært egnet for menneskeføtter. Dessuten ville den ikke stått ferdig før i 2085 ;-)

 

Gutta som veit hva de driver med.

 

Gutten som ikke har pipling.

 

Men han har en pute og det skal du ikke kimse av!

 

Og kaffe.

 

Og en hammer.

 

Preppa skruer, klare for å fyre løs.

 

Når Peter løker det til, må svigerfar rette opp (gammelt jungelord) ;-)

 

/ Nå blir det grillfest! :-)

* Følg Skruehjerte på Facebook *

Bare nesten en av gutta

Dæsken, i dag klarte jeg nesten å bli tatt opp i gjengen av håndverkere som en av deres egne, men det var selvfølgelig bare et spørsmål om tid før jeg ble avslørt. Og det skjedde.

Men det begynte så bra! Allerede fra start fikk jeg være med på å skru spiker og kutte planker. Følte til og med at jeg klarte å svare relativt bra på et par typiske håndverkerspørsmål:

- "Hva tror du om den skjøta her?", spurte han.

- "Joa, er vel innafor det", svarte jeg.

Og en ganske lang stund ble jeg anerkjent som en av deres egne. Som om de helt hadde glemt at jeg egentlig bare er en sau i ulveklær.

Før vi startet i dag, vurderte jeg å begynne å røyke bare for å passe inn, men nå følte jeg plutselig at jeg var på god vei til å bli akseptert som fullblods håndverker. Men ja, det var jo selvfølgelig bare et spørsmål om tid før luftslottet ville falle. Og det skjedde.

For da vi var kommet på den femte lengden med planker, ble jeg spurt om hvilken side som var glattest. For det er jo greit at den fineste siden legges opp. Jeg kjente jeg, men begge sidene føltes ganske like. Helt like faktisk. Derfor tok jeg bare en råsjanse på at den ene siden var best og sendte planken videre.

Men da møtte jeg blikket til svigerfar.. Han så på meg som om han så på noe rart. Så kjente han etter selv og la planken på plass. Jeg merket at jeg ble litt irritert, for jeg hadde jo akkurat kjent setter selv. Stoler han ikke på meg? Må han liksom dobbeltsjekke alt jeg gjør?

Men så kikket jeg ned på hendene mine...

 

Hupps!

 

Og det tristeste er jo faktisk ikke at jeg kjente etter med hanskene på, men at svigerfattern ikke sa noe. Det betyr jo bare at han må ha sett hva som skjedde og tenkt: "Stakkars gutt. Får bare late som ingenting.."

Også nå som alt gikk så bra! Søren heller.. Dette lukter "viktige" ærender etter lunsj ;-)

 

 

/ Bææ

* Følg Hanskehjerte på Facebook *

Dusten på arbeidsplassen

Denne dagen gikk vel ikke helt som forventet... Er det bare meg eller er det noe som skurrer her?

 

08.45: Snekker ankommer. Skitprat, løsprat, kaffe og småprat. Svigerfar ankommer. Mer av det foregående.

09.15: Peter forlater for å levere barn i barnehagen. Ingen ser ut til å bry seg nevneverdig.

09.45: Peter tilbake på byggeplassen, klar for å jobbe! Snekker identifiserer en sterk mangel på materialer. Peter settes på jobben og fiser av sted.

10.30: Returner med nevnte materialer og får lovord. Har også kjøpt spade, da svigerfar oppdaget at spaden jeg skrøt av at jeg hadde i garasjen, viste seg å være en liten snøskuffe. Har også handlet sånt jeg tror håndverkere spiser til lunsj. Cola, iskaffe, kneippbrød, sjokoladeboller og kjeks.

10.30-11.30: Må ta pause fra terrassebygging for å blogge. Ingen ser ut til å bry seg nevneverdig. Fundamentet begynner å ta form. Fortsatt ikke et eneste registrert hammerslag på undertegnede.

11.45: Returnerer til bakhagen, klar for å ta i et tak! Blir informert om at nye materialer mangler så jeg legger i vei, men ikke før de humrer høylytt da det viser seg at jeg ikke vet forskjellen på en stikksag og en håndsag. Legger også merke til at jeg er den eneste med hansker. Og t-skjorte med blomster på. Det var nok en bommert. Får handleliste og suser avsted.

11.55-13.15: Bruker en halv mannsalder på å kjøpe plank og sag. Gir meg selv bonuspoeng for å klare å spore opp to-tom-fire-planker på øyemål, men minuspoeng for å bruke rundt en time på å feste dem til taket. Plusspoeng for at jeg klarte å bløffe meg til å høres ut som en håndverker da en annen mann som var ute på plankekjøp kom bort og ville løsprate.

- "Skal du ha mange?" spør han.

- "Næh, du veit åssen det er. Når du først begynner å smelle det opp, så mangler det fort et par", svarer jeg og sparker i dekket på bilen.

Viste seg at han egentlig ga balla, jeg sto bare skikkelig i veien med bilen..

 

13.15: Tilbake og klar for å ta i et skikkelig tak! Plusspoeng for at materialene holdt seg på taket hele veien. Nå kjenner jeg at jeg begynner å komme inn i varmen. Endelig! Nå skal det snekres. Prøver å droppe hanskene for å være en av gjengen. Får et rift på leggen og tar det som et tegn. Tar på meg hansker igjen.

13.20: Husker at jeg har avtalt et nettmøte med regnskapsfører. Løper inn og slår meg ned foran macen. Det tar veldig mye lenger tid enn forventet, men svigerfar stikker ofte hodet innom og sier at det går helt fint. De trenger meg visst ikke akkurat nå. Bare akkurat nå altså...

13:50: Endelig ferdig og klar å ta i et tak! Kommer så langt som å høre noen prate om planker og dimensjoner jeg ikke forstår et kvekk av, før telefonen ringer. Nettavisen. Den må jeg ta.

15.00: Adios, henter barn i barnehagen.

15.30: Tilbake på byggeplassen, nå skal det hamres! Men med en gang jeg kommer ut, blir plutselig begge gutta borte. Jeg står alene noen minutter, før jeg går inn igjen.

15.45: Alle tilbake, nå skal det bygges! Se her ja... Fundamentet er klart gitt. Jeg har fortsatt ikke tatt i en hammer, vingmutter, drill, spiker eller sag. Og nå skal det visst røykes, drikkes cola og snakkes om andre jobber, materialer vi må kjøpe til neste gang og hvor mye plank det går med til en lettvegg.

16.30: Snekkeren må stikke, rydder med seg sakene og drar. Endelig er det min tur, nå skal det legges plank! Fundamentet står stødig, jeg har fått den ærefulle jobben å bli med svigerfattern å legge på plankene oppå. Han ser på meg. Jeg ser på ham. Han ser på meg.

- "Næh, skal vi si oss fornøyd for i dag?"

Og dermed var den arbeidsdagen i boks!

 

Sånn atte... Jeg innser at jeg er han fyren som alle prater om på pauserommet. Du vet, han som omtales slik: "Asså, det ække noe gærnt med´n, han er bare litt... spesiell". Han som ingen skjønner hvorfor jobber der. Han som blir sendt på butikken for å kjøpe en skrutrekker med et hode som ikke finnes. Han som blir satt til å slå spiker i en planke som ingen skal bruke. Han som sitter inne med hanskene på og spiser opp alle bollene.

Men jeg er blitt lovet jobb i morgen, så da venter jeg spent og gleder meg til å ta i et tak.

Men basert på dagen i dag, har jeg en snikende mistanke om at noen "plutselig" er så "uheldig" å miste alle skruene og spikrene i samme bøtte, så må jeg gjøre den "superviktige" sorteringsjobben som vil ta halve dagen..

Men den jobben vil jeg gjøre med et smil, for jeg er tross alt en viktig brikke i det store puslespillet! Riktignok det tannhjulet som surrer og går for seg selv, men fortsatt en brikke.

 

Stikksag / håndsag..

 

Fortsatt ingen anelse hva dette er for no..

 

Eller dette.

 

Men det der er skruer.

 

Det de andre rakk mens jeg ble sendt på "viktige oppdrag"..

 

Og lunsjen til snekkern :-)

 

/ Tøft å værra arbeidskar! I natt skal jeg sove godt :-)

* Følg Håndverkerhjerte på Facebook *

I dag er jeg mann

Til vanlig er jeg ikke mye til mann. Sitter når jeg tisser, hører på ABBA, tar varme bad og spiser hamburger med kniv og gaffel. Men i dag er jeg en mann, for i dag bygger jeg platting. I flanell.

Jeg skal riktignok bare hjelpe snekkeren og det føles vel mest som å være på Operasjon Dagsverk, men fasan heller, jeg skal melke det for alt det er verdt. Drikke kaffen svart, banne på nordnorsk, begynne å snuse, spytte ganske mye, sparke i grusen, klage over prisene på kneippbrød, si ting som "Han derre Jagland kan du få billig av meg!", og selvfølgelig gå i flanell. Selvfølgelig.

Det er veldig sannsynlig at jeg på et eller annet tidspunkt skjærer av meg en hånd eller spikrer meg fast til fundamentet, men dersom jeg mot alle odds skulle overleve, kommer det oppdatering senere ;-)

 

Ingen aaanelse om hva dette er.

 

Klassisk arbeidskar :-)

 

Detta blir bra!

 

/ Hamre, spikre, sage, banne.

* Følg Mannehjerte på Facebook *

En storebror er god å ha

Når alt plutselig blir litt skummelt, når mamma og pappa er langt borte og veien blir litt for lang å gå - en storebror er god å ha.

 

 

De første dagene i barnehagen kan være en skummel tid for en ny og ukjent kropp. Da er det godt å ha noen å klamre seg til. En stolt storebror som gjerne vil leke. Vise deg syklene, alle de kule stedene og vise hvor høyt han kan hoppe fra. En storebror som kan ta deg bakpå og sykle deg rundt, en storebror å holde i hånda når ting blir litt skummelt.

Men det er ikke så ille med en lillesøster heller. En som alltid lyser opp når hun ser deg. En liten apekatt som alltid vil være med og leke. En du kan lære opp, tøffe deg for, vise frem og prate med. En hermegås som gjør alt du gjør, som ser opp til deg og synes du er den aller kuleste personen i hele verden.

Og plutselig er det ikke fullt så skummelt i barnehagen likevel.

 

 

/ Søskenkjærlighet <3

Les også: "Dagens gullkorn - Noe rart i halsen"

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Den bitre, slappe mammakroppen

Her for noen dager siden skjedde det noe rart...

 

En klassisk mammakropp. Eller..? Følg med videre ;-)

 

Jeg sitter på hytta med hodet syltet ned i macen og jobber. På motsatt side av bordet sitter frua og søsteren hennes. De blar gjennom gamle bilder på pc-en og de storkoser seg. Minner, historier, latter og flauepute. Jeg innser raskt at det kommer til å bli en kaklete affære og popper i ørepropper. Med musikken på full watt kan jeg endelig få konsentrert meg litt.

Plutselig ser jeg frua vifte med armene som om hun prøver å vinke inn et jagerfly. Jeg demper musikken.

- Hva er´e?

Hun fortsetter bare å vinke meg inn.

Jeg napper ut øreproppene og tusler bort for å se hva som står på. Oppstemt, full av iver og med et merkelig smil ser hun på meg med stolthet i blikket før hun snur pc-skjermen rundt og viser frem et bilde.

- Se der!

Jeg ser. Det er et bilde av frua fra gudene vet hvor lenge siden. Lenge før vi møttes i hvert fall. Jeg rekker ikke se stort før hun avbryter meg:

- Ja, ser du? Hæ? Ser du?

- Ser hva da? spør jeg, forvirret.

- Pupper! Se da! Pupper! Jeg hadde pupper den gangen. Se de puppene da!

Hjernen min klasker umiddelbart på den store røde knappen og alarmen går i hele kroppen. Dette. Lukter. Felle.

 

Peter, dette er hjernen. Vi forstår ikke helt hva som foregår, men vær forsiktig. Noe er på ferde!

 

Jeg ser på henne og tilbake på bildet igjen. Jeg skjønner ikke hva hun mener. Vi forstår hinanden ikke. Hva pokker svarer jeg? Jeg kommer ikke opp med noe. Hjernen får panikk og kaster ut noe bare for å bryte stillheten:

- Uhm... ja?

- Yes, ja men da er det greit. Da kan du gå og sette deg igjen.

Hjernen slår ut med begge armene i et oppgitt stønn og resten av kroppen gjør det samme. Hæ?

- Men eh.. correct me if I´m wrong, men atte, du har pupper nå også..?

- Jo, men ikke som det der! Se den utringningen da! Jeg så jo helt smashing ut.

- Åååh ja, så..

- Ja, jeg ville bare at du skulle se det. Så vet du hvordan jeg egentlig ser ut, eller så ut da, før.. ja, mammakroppen.

- Men jeg forstår ikke.. Du har jo pupper? De på bildet er jo ikke noe større, kanskje snarere tvert imot faktisk..

- Jo, men det er NÅ det. Bare vent til ammingen er over du, da er det goodbye til disse melkefylte herlighetene og hello slappe patter. Så jeg ville bare at du skulle se hvordan jeg egentlig ser ut.

Hyttegulvet er offisielt minebelagt og jeg kan ikke snu meg på en 5-øring uten å tråkke på 9 av dem...

 

Hjernen kaller Peter: Du er omringet. Jeg gjentar: Du er omringet. Trå varsomt!

 

Tross den store risikoen involvert, jeg må ha svar. Så jeg kniper igjen øynene og prøver meg på en slags konklusjon:

- Okei, så det du i klartekst sier er at.. ja.. Du hadde fin kropp før, men den kommer jeg aldri til å få se snurten av?

- Jepp!

- Og hvordan skal det hjelpe meg på noen som helst måte?

- Nei, jeg ville bare at du skulle se at jeg hadde fin kropp en gang, ja før alt dette. Før mammapattene og føderumpa. Bare sånn at da vet du det.

- Ja...

- Sånn, da kan du gå tilbake til å jobbe igjen, avsluttet hun med et smil og en mine som var smilende og rolig. Litt for rolig, vil noen si.

Dette skjedde altså for bare noen dager siden og jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal gå frem nå. Bør jeg ta det opp eller la det ligge? Er hun bitter? Er hun vonbroten? Eller ville hun bare minne meg om at hun egentlig hadde en smashing kropp før to tøffe fødsler herjet med den?



 

For atte.. Det trenger hun ikke. Det setter jeg allerede pris på hver eneste dag.

Arret på magen og de slappe ammepattene er det absolutt beste ved henne. Bevisene på hva hun har ofret for å sette våre to fantastiske barn til verden. Hun er et levende bevis på en kropp som har gått gjennom det tøffeste en kropp kan utsettes for. To ganger!

Og jeg vet at en fødsel ikke teknisk sett er et mirakel, men når man har vært med på to av dem og senere ligget i samme seng som de små nurkene og sett den lille kaninnesa som spretter opp og ned mens de sover og man vet at det er et helt liv som ligger i sengen ved siden av deg, et liv du har laget selv, et liv bestående av 50 % deg selv, 50 % kvinnen du elsker og 100 % kjærlighet.. da føles det veldig som et mirakel.

Og det tenker jeg på hver eneste dag, og det betyr veldig mye mer enn en mage man kan spille skarptromme på eller en rumpe man kan sprette en 20-kroning på.

For en fin kropp betyr kanskje noe, men barna våre betyr alt.

Og det elsker jeg deg for. Mer enn du aner.

 

 

/ Mammakroppen <3

P.S. Dette innlegget ble første gang publisert sommeren 2015, men deles igjen for de som ev mistolket teksten "Sykt sexy og digg kropp" ;-)

* Følg Mammakropphjerte på Facebook *

Sykt sexy og digg kropp

Jeg har alltid hatt klare tanker om hva jeg ser etter i en jente, men noen ting endrer seg kanskje litt med alderen.. ;-)

 

 

For jeg husker da vi var yngre og snakket om hvordan drømmedama skulle være. Et meget aktuelt tema for våryre tenåringer, men den gangen var det bare to parametere i spill: Utseende og personlighet. Og personlighet tapte stort.

Jo eldre man ble, dess viktigere ble personlighet, men aldri mer enn 50/50. Selv husker jeg at jeg tenkte veldig mye på saken og landet på den perfekt kombinasjonen. 30 % personlighet, 70 % kropp og utseende. For joda, det er jo fint at hun kan prate for seg og åpne en dør, men hvis hun ikke er sjukt sexy og har digg kropp, vil det jo aldri fungere i lengden!

Men så blir man litt eldre, og innser at det muligens er andre ting som også betyr litt. Det slo meg egentlig ikke før vi var på søndagstur i går og jeg så Christina i et helt nytt lys. Jeg vet ikke om det var på grunn av det gode været eller hva det var, men plutselig følte jeg meg liksom litt nyforelsket og begynte å tenke over alle de tingene jeg elsker ved henne, som man kanskje ikke ville tenkt over da man var 14.

Slik som at hun liker å stelle på graven til sine besteforeldre. Det er en kvalitet som sier mye om et menneske. Jeg er ikke så god på sånt, Christina er det. Dessuten er hun empatisk, kul og selvironisk. Rett og slett en person jeg gleder meg skikkelig til å dele resten av livet med.

Selvfølgelig synes jeg også at hun er smart, morsom, pen og alt det der, men kanskje viktigst av alt: Hun er en fantastisk mor! Streng når det trengs, rettferdig, leken og omsorgsfull. Og tenk at det skulle bli den kvaliteten jeg setter kanskje aller høyest! Kanskje til og med foran sykt sexy og digg kropp. Rart hvordan ting forandrer seg...

Kanskje like greit ;-)

 

A mor ute og luker og fikser opp.

 

Mens resten av oss venter :)

 

Hu der ass :)

 

/ Love ju, beib!

Sjekk ut bloggen til kjerringa --> Kona til :-)

Alt klart til barnehagestart

I morgen starter årets første skikkelige barnehageuke med sand i skoa, skrubbsår på knærne og nye oppdagelser. Er du klar?

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For i år stiller vi godt forberedt, men jeg husker enda at jeg ble tatt på senga over hvor mye klær barna trengte da plutten begynte i barnehagen. Det er sokker og undertøy, langbukser, kortbukser, langermet ditt og kortermet datt. Klær til varme dager, kalde dager, våte dager, innedager og plutselig har man bilen full.

For et notorisk rotehue som meg, var det et mareritt å ha den logistikken klar hver eneste dag, men etter hvert som man kommer inn i det, lærer man seg å pakke etter vær, vind og sesong. Dessuten er det jo ikke alt som er like viktig. Han overlever sikkert med et sokkepar for lite eller en lue som ikke matcher vottene.

Det man derimot ikke skal kimse av er godt yttertøy! For dæven steike, de barna er ikke redde for å være ute i all slags vær. Selv de dagene det regner sidelengs, lever barna livets glade dager blant vanndammer og sølepytter. Og det er jo ikke så rart, for å leke ute i ruskeværet er jo noe av det morsomste som finnes! Spesielt om man har klærne i orden ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Halsen på hue, bruttern? Den er grei ;-)

 

Derfor er det greit å være godt rustet for barnehagestart og være sikker på at barna har de klærne de trenger. Viktigst av alt er kanskje skikkelig utetøy og der har jeg en soleklar anbefaling: Kjøp kvalitet. Skikkelig yttertøy, regntøy, fleeceplagg og ullundertøy kan redde en hvilken som helst værmelding, for selv om jeg hater å bruke gamle klisjeer, så finnes det som kjent ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

Der er vi skikkelig heldige i år og kan kle barna i årets høstkolleksjon fra Polarn O. Pyret. Jeg har hatt gleden av å samarbeide med dem tidligere også, og klærne deres er blant mine desidert største favoritter, fordi de holder høy kvalitet, leverer mer enn forventet og tåler skikkelig juling.

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg ser det bare på klærne lillesnupp skal arve fra storebror i år. Klærne han har herjet rundt med i flere år, ser seriøst fortsatt ut som nye!

De ansatte i barnehagen har dessuten fortalt meg at skallklærne til 4-åringen er så bra at de også kan brukes som regntøy. Men klart, skal man ha skikkelig regntøy, kommer det jo godt med at det egentlige regntøyet til Polarn O. Pyret nylig fikk terningkast 6 i en test utført av Foreldre & Barn.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Polarn O. Pyret har selvfølgelig også alt annet av klær til skole- og barnehagestart, og inne på nettsidene deres finner du alt barna trenger, både innendørs og utendørs. Knallfine pysjer, kjempedeilig ullundertøy, myke gensere, røffe bukser og mye mer. Og som sagt: Helt fantastisk yttertøy!

Befinner du deg i Oslo, kan jeg varmt anbefale å sjekke ut den nye butikken deres i Grensen, vegg i vegg med Bare Jazz. Kjempefin butikk og supertrivelige folk :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så hvis du er klar for å få alt klart til høsten sparker i gang:

--> Stikk innom Polarn O. Pyret - Alt av klær til skole- og barnehagestart

 

/ Gode klær gir en god start på dagen :-)

Dagens gullkorn - Noe rart i halsen

I dag fikk vi verdens herligste forklaring på hvorfor 4-åringen er litt kresen i matveien.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Tidligere i uka skrev jeg et innlegg om en 2 timer lang krangel vi hadde rundt middagsbordet, da 4-åringen nektet å spise kylling og ris. I går skjedde det samme igjen, men denne gangen var han riktignok superflink og smakte på alt pappa hadde laget, men det gikk liksom ikke ned. Og det er rart, for ting han liker kaster han i seg som en ulv på pinnekjøttlag.

Men istedenfor å mase om at han skal smake på alt, tenkte jeg vi heller kunne prøve å se det fra hans perspektiv. For jeg husker jo selv fra da jeg var liten at jeg i en lang periode ikke taklet å spise potet. Det var ikke noe galt med smaken, jeg bare klarte ikke å svelge det.

Og i går slo det meg at det kanskje ikke har noe med å være vanskelig, kresen eller bortskjemt å gjøre, maten går bare ikke ned. Litt på samme måte som at mange voksne ikke takler å spise blåmuggost, fisk eller oliven.

Så da 4-åringen ble sittende rundt middagsbordet i går og drøvtygge på en matbit som ikke gikk ned, spurte jeg om det gikk bra.

Han sendte meg det velkjente "jeg sliter litt her"-blikket og svarte ydmykt og nesten litt unnskyldende:

- Jeg får ikke svelget det..

Jeg så at tyggingen nå hadde gått helt i stå, så jeg sa han kunne gå og spytte ut maten i søpla. Helt innlysende lettet og glad kom han tilbake og satt seg. Da tenkte jeg at tiden var inne for å prøve å grave litt.

- Men okei kompis, hva mener du egentlig med "Jeg får ikke svelget det?". Smaker det vondt eller har du vondt i halsen eller hva er det som skjer?

Så ble han sittende og tenke en stund, før han endelig landet på et svar. Forklaringen jeg fikk, var både veldig uventet og helt fantastisk :-)

- Nei asså.. Atte egentlig... Det er liksom som en trampoline i halsen. Så når jeg spiser mat jeg ikke liker, bare spretter den opp igjen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Trampoline i halsen <3

Les også: Flere gullkorn fra plutten :-)

* Følg Gullkornhjerte på Facebook *

Forskjell på folk, si!

I dag har jeg sett ferdig en av tidenes beste norske filmer om en av våre aller største helter, og den fikk meg til å innse en pinlig sannhet...

 

Colonial style adventurer with digital tablet exploring jungle wilderness.

 

For denne uken har jeg sett Kon-Tiki på mobilen mens jeg har sittet på do, ligget på senga eller vært ute med Teo.

Filmen som handler om larviksmannen Thor Heyerdahl som i over 100 dager krysset Stillehavet rundt på åpent hav i en liten flåte laget av balsatrær og hemptau, for å bevise en teori bare han trodde på. En teori som ganske sikkert ville dra ham ned i et våt grav. En ferd han fryktløst la ut på, da hele verden vendte ham ryggen. 8000 saktegående kilometer, kun drevet av vær, vind og håp. 8000 kilometer som naturens skyteskive. Det er Oslo-Trondheim tur/retur 8 ganger, det! Uten motor! På åpent hav!

Uten tvil en av tidenes mest spektakulære bragder, utført av en kar fra Larvik!

 


(bilde: p3.no)

 

Og her sitter jeg da, nesten 70 år senere...

Den siste uken har jeg kjøpt meg crocs, jeg har ligget våken halve natten på hytta fordi jeg synes det var for mørkt og skummelt til å gå ut på do, jeg har stjålet smågodt fra ungene, jeg har begynt å sitte når jeg tisser, jeg bruker hansker når jeg holder på i hagen og jeg krever bonuspoeng for å rense sluket i dusjen.

I går måtte jeg ta meg en times ettermiddagshvil fordi jeg forspiste meg på burritos og i hele dag kommer jeg til å holde sofaen siden jeg våknet med bare bittelitt vondt i hodet og 37,001 i feber.

Forskjell på folk, si!

 

 

/ Thor 1 - Peter 0.

* Følg Eventyrhjerte på Facebook *

Kundeklubb i hue og ræva

Det er godt mulig det bare er et alderdomstegn, men det må da være flere enn meg som begynner å bli litt lei av dette?

 

Assistant seller help buyer by demonstrating paint roller for painting at hardware store

 

For det går jo faktisk ikke an å kjøpe seg en tyggis lenger uten å få det samme forbanna spørsmålet hvor enn man går:

- Er du medlem av vår kundeklubb?

Og hver gang prøver jeg meg:

- Øhmmm, nei, men-

Men før jeg rekker å si mer, er det samme tralten hver eneste bidige gang.

- Ikke?! Oj oj, jammen det må du vettu! Får så mange fordeler atte! Alt jeg trenger er ditt telefonnummer.

- Ok?

- Ja, også navn.

- Selvfølgelig.

- Og fødselsnummer, nettbank-ID, pass og en blodprøve.

- Hæ?!

- Jammen herregud, tenk så mye penger du vil spare! For hvert kjøp får du en tiendedels promille på kundekortet ditt, og over tid vil det bli til millioner av kroner som du kan bytte inn i en bamse.

- Jammen, jeg ville jo bare kjøpe litt badeskum..?

- Yes, men det skal vi få til vettu. Skal bare få meldt deg inn her, så får du prosenter allerede på første kjøp. Og for hvert kjøp får du et sånt fint klistremerke av meg, og når du har samlet opp 250 000 av dem, tar du med de tilbake og får en kjempefin penn med en gigantisk logo på. Knalldeal!

- Jo ja, men ellers takk altså, jeg tror bare jeg-

- Telefonnummer, takk.

- Men jeg sa jo-

- TELEFONNUMMER!!

- Okei, sorry.

 

Customer buying food at supermarket and making check out with cashdesk worker in store

Telefonnummer, takk.

 

Customer buying food at supermarket and making check out with cashdesk worker in store

Hører du dårlig? Jeg sa: Telefonnummer. Nå!

 

Så står man plutselig der og motvillig skaper kø for alle andre som bare har lyst til å kjøpe en liten ting eller to, lykkelig uvitende om at de er nestemann inn til avhør. Og brått har man nok et kundeklubbkort som krangler til seg plass i lommeboka ;-)

Så går det noen dager og vips så hamrer det inn ørten mailer og kjedebrev på tilbud du aldri i verden kommer til å benytte deg av. 70 % på vaser som var populære i 1996, 5 % på forbrukslån, 3 for 2, 2 for 1, 5 for 10. Og hvis du skulle gå glipp av disse fantastiske tilbudene på mail: Ingen fare, SMS vil komme. Sann mine ord: SMS vil komme.

Misforstå meg rett altså, det finnes flere fine kundeklubber med veldig gode fordeler. Jeg skulle bare ønske jeg fikk lov til å velge selv, fremfor å bli påtvunget medlemskap av overengasjerte ansatte i samtlige av landets bedrifter, som tilsynelatende har vært på det samme mersalgskurset med den samme pågående kurslederen som terper kursdeltakerne på at alle, uansett form, fasong eller alder, SKAL bli medlem i kundeklubben.

Men men, jeg fikk i hvert fall 40 % på badeskum da ;-)

 

Pushy salesman with an oversized grin, coming in for a handshake. Isolated on white.

 

/ Velkommen i klubben!

Følg Pappahjerte på Facebook og få 25 % på neste facebookside du følger, f.eks konatil ;-)

Brødskiver og smarte 4-åringer

Jeg burde jo skjønt at det bare var et spørsmål om tid før 4-åringen fant en måte å manipulere matreglene på.. ;-)

/ annonse + konkurranse

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Å få barna til å spise variert og sunt kan være en utfordring. Eller glem det, å få barna til å spise noe som helst kan være utfordrende nok. Dette gjelder kanskje spesielt middag, men også frokost kan være en tålmodighetsprøve.

Brødskiver pleier derimot å være en slager og mange bruker en klassisk regel som funker like bra hver gang: Først en skive med noe sunt, så en skive med noe søtt. Den prøver vi å holde oss til også, for hvis 4-åringen fikk bestemme, hadde det vært godteri og is til frokost og middag hver eneste dag. Men regelen om noe sunt før noe søtt har vært sikker som banken frem til nå, for nå har selvfølgelig 4-åringen funnet en måte å lure systemet på ;-)

I forrige uke var vi nemlig på hytta og når vi er på hytta kjøper vi gjerne inn litt ekstra godt pålegg. Mamma får gräddost og pappa får Nugatti. Skrev jeg pappa? Jeg mente barna ;-)

Men selv om Nugatti er helt fantastisk godt, så kan man ikke bare spise sjokoladepålegg heller, og derfor sverger vi til sunt/søtt-regelen. Det har fungert som bare juling frem til nå, men det var inntil vi satt på hytta og spiste frokost en dag. For 4-åringen ville veldig gjerne ha en skive med Nugatti, men den første skiva med noe sunt var han derimot ikke så klar for. Han kunne jo risikere å bli mett! Like fullt innså han at han ikke slapp unna noe sunt før det søte, så derfor...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sjokoladepålegg + Grønnsaker = Sant! :-)

 

Og det verste av alt: Han digget det! Jeg vet da søren om det smakte spesielt godt eller om det var smaken av seier som smakte best, men samme kan det være: Hele brødskiven og alle grønnsakene gikk ned. Vinn-vinn ;-)

Og mens jeg satt der og så på den lille luringen, kom jeg på en smakskombinasjon jeg husker fra min egen barndom: Brødskive med Nugatti og salami. Og plutselig slo det meg hvor den lille luringen har det fra..

 

Saklig å ta bilde midt i en munnfull, haha!

 

Nugatti har fått ord på seg for å være ganske usunt, men det er ikke verre enn at to brødskiver med Nugatti inneholder mindre sukker enn en god porsjon yoghurt. Og som de sier selv: "Nugatti er definitivt ikke quinoa. Det er heller ikke grønnkål, men det er veldig, veldig godt".

Og det kan jeg så absolutt si meg enig i! Jeg lager gladelig smoothie med grønnkål, chiafrø, spinat og masse annen sunn snask jeg altså, men når jeg virkelig skal kose meg, er det seriøst ingenting som kan slå en skive med ferskt brød, et tynt lag med smør og et tykt lag med Nugatti.

Dessuten kan man jo ha sine egne Nugattiregler! Inne på nugatti.no kan man akkurat nå skrive inn sin egen regel, printe den ut og henge den på kjøleskapet, slik at hele husstanden får det svart på hvitt :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

--> Klikk her og lag din egen nugattiregel :-)

 

VINN KUL NUGATTILÅS!

Mitt eneste problem med Nugatti er at så fort vi har det i hus, får jeg en helt ustanselig trang til å spise opp hele boksen. Å sette Nugatti i kjøkkenskapet mitt, er som å daske en biff i fleisen på en løve. Dette er jeg tilsynelatende ikke alene om, og derfor har det blitt utviklet en helt spesiell nugattilås!

Låsen er spesialkonstruert for å plasseres på toppen av boksen, der den biter seg fast og vokter innholdet mot sjokoladesnuter og påleggstyver ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

You shall not pass!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sorry pluttis - no code, no sjokkis.

 

Kunne du også tenke deg en slik kul Nugattilås?

Den er faktisk ikke mulig å få kjøpt noe sted, men jeg har derimot fått lov til å dele ut 5 stykker til sjokoladelystne lesere. Så hvis du har lyst på en nugattilås til deg selv eller en du er glad i (som er litt for glad i sjokoladepålegg):

  • Legg igjen en kommentar med e-postadresse.

Fem heldige vinnere trekkes ut i løpet av en ukes tid. Lykke til! :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Omnomnom!

For oppskrifter, nugattiregler og fun facts --> Sjekk ut nugatti.no

Ny rekord i barnehagesykdom?

Se der ja, så kom vi ikke lenger enn til dag 4 før vi får gleden av å melde inn "Sykt barn" for første gang. Snakker vi seriøst ny norsk rekord?

 

bear in bed with thermometer and plaster

 

For i hele natt har lillesnuppa hostet og harket som en innrøyka countryartist og tar seg derfor en Gro-dag i dag. Dag 4 altså...

Og først nå husker jeg hvordan pluttens første år i barnehagen var med sykdom og snufsing og hosting og harking. Så får vi håpe at fatterns immunforsvar holder stand, ellers går det nok ikke lang tid før dere får høre noe vanvittig med sutring og selvmedlidenhet her inne. For ingen sykdom er som kjent verre enn manneinfluensa ;-)

Men men, aldri så galt at det ikke er godt for noe: Skulle jeg bli syk, har jeg i hvert fall en solid unnskyldning til å fylle opp lageret med nesespray. Nice!

Slik gikk det forresten da jeg testet nesespray med menthol for å se om den muligens inneholdt spor av illegale stoffer... ;-)

 

 

/ Goodbye barnehage, hello nesespray!

* Følg Mentholhjerte på Facebook *

Tålmodighet til middag

I dag har vi hatt en sånn dag. Du vet, en sånn dag der man må telle til 10 oftere enn man rekker å komme til 10.

 

 

For i dag kom det til et slags metningspunkt for 4-åringens mattyranni. Han er, som 4-åringer flest, ikke spesielt interessert i middag, men i dag kom vi til et vendepunkt. For far hadde stått lenge på kjøkkenet og kokkelert. Stekt i ovn, kokt, frest og krydret. Ovnsbakte kyllinglår med risotto og bakte grønnsaker.

Jeg visste på vei inn i måltidet at han ikke er spesielt begeistret for kylling, derfor hadde jeg lave krav allerede fra start. For han trenger ikke like alt vi lager, han trenger heller ikke spise mye, men han skal smake. Spesielt om det er noe han aldri har smakt før, og denne retten var helt ny for alle.

Derfor skar jeg bare opp et par smakfulle kyllingbiter i små firkanter og la en liten dæsj risotto på siden. Ingen grønnsaker i dag, ovnsbakt løk hadde vært helt sjanseløst. Men jeg skjønte det allerede da jeg satt ned tallerkenen: Dette kommer til å bli en lang kveld. For han blånektet rett fra startblokka og satt opp sitt staeste eselfjes.

Men det han ikke hadde regnet med, er at fattern er ganske sta han også. Og før vi visste ordet av det, befant vi oss i en stahetskonkurranse av de sjeldne. Det jeg ikke hadde regnet med derimot, var hvor inn i granskauen sta en 4-åring som slår seg vrang kan være!

 

Here we go..

 

Jeg tror vi prøvde alle triks i boka, men ingenting fungerte. Jeg prøvde meg som både good cop og bad cop, ingen av betjentene fikk jobben gjort. Jeg prøvde meg som pedagogisk lærer og gikk for en forklaring a la nrk-serien "Den magiske kroppen". Om hvordan arbeiderne i magen måtte ha næring og hvordan litt ris og kylling ville gi energi til kroppen, slik at han kan vokse seg stor og sterk, men nei. En annen dag kanskje, men ikke i dag. Ikke nubbsjanse.

Etter hvert som tålmodigheten ble mer og mer tynnslitt ble forsøkene på overtalelse mer og mer tynnslitt, og til slutt ble det vel bare mer eller mindre helt nytteløs krangling og patetisk bønn om hverandre. Til slutt handlet det utelukkende om prinsippet. For det som en gang hadde vært et måltid var blitt redusert til, vel.. dette:

 

 

Men man KAN jo ikke gi seg når man først har begynt. Det var ikke snakk om å spise mat han hater, men å svelge unna et halvt gram med mat før eventuell kveldsmat. Og det var BARE på prinsipielt grunnlag. I en sånn prosess begynner man etter hvert å betvile sin egen autoritet og valg som forelder. Er dette riktig fremgangsmåte? Skal jeg sette hardt mot hardt eller burde jeg gitt meg nå? Hvor går grensa og hva gjør jeg hvis han seriøst ikke gir seg? For tomme trusler har jeg ikke mye trua på, men vil jeg virkelig sende et sultent barn i seng? Er vi sånne folk? Men samtidig, om han får viljen sin nå, har jeg helt klart tapt.

Men så, etter hva som føltes som en halv evighet (i realiteten var rundt 2 timer) skjedde det. Endelig!! De tre riskornene gikk motvillig ned og på 3 sekunder var det hele over. Ikke klagde han på smaken engang. Det var det jeg ante, mistenkte og visste - det var bare snakk om prinsippet fra hans side også. Og da føltes det ekstra godt å vinne.

Det er helt sikkert en pedagogisk kjempebommert å kalle det for "å vinne", men sånn føltes det i dag. Men ingen fare, det var flere vinnere her i kveld, for i min desperasjon etter å vinne, hadde jeg selvfølgelig lovet bort både det ene og det andre om han bare ville spise de fordømte riskornene. Og det hadde han ikke glemt når maten var satt til livs ;-)

Men men: Kveldsmat OG godteri i bytte mot tre riskorn, et hint av en kyllingbit og en viktig seier om prinsipper for mor og far? La oss kalle det vinn-vinn ;-)

 

/ Blir lenge til neste kylling, kjenner jeg.

* Følg Kyllinghjerte på Facebook *

Barnehagetilvenning med nr. 2

Denne dagen har vi gruet oss lenge til. Den fryktede dag 3 av barnehagetilvenningen. Dagen da vi liksom bare skal gå.

 

Colorful painted hands over the wooden background

 

Første dagen var vi der hele tiden, i går var vi litt her og der, men i dag skulle vi bare dra etter levering. Og alle som noensinne har hatt barn i barnehagen og gått gjennom den tilvenningsprosessen, vet hvor tøft det kan være. Enda tenker vi tilbake med skrekk og gru på denne dagen for to år siden, da 4-åringen gråt desperat og ropte etter oss fra vinduet. Hvordan det var hjertesmerte og landesorg i dagevis, så til de grader at mor i huset vel ikke helt har kommet over det enda.

For det er noe utrolig trist over barnehagestart. Veldig fint når man er godt i gang, men frarivelsen i starten kan være tøff og brutal. Barna blir plutselig kastet inn i en ny hverdag, det samme gjelder foreldrene, og begge parter kan slite like mye med det nye livet.

Og i dag var vi kommet til det kritiske vendepunktet.

Og vi gruet oss.

Kanskje ikke så mye meg, for jeg har lenge hatt en følelse av at lillesnupp kommer til å skli inn i barnehagehverdagen som en varm kniv i smør, men Christina har gruet seg stort, spesielt med tanke på hvor tøft det var med førstemann. "Men dette er jo lillesnupp, hun er tøffere enn herdet stål", har jeg sagt i et forsøk på å roe den frynsete morens nerver, men det ikke hjulpet stort.

Kanskje kan det også være fordi hun ikke fikk plass i fjor og dermed har gått hjemme helt til nå at det blir ekstra vanskelig. Man har liksom vokst så tett sammen. Hvordan vil hun takle denne nye, ukjente hverdagen??

Svaret fikk vi i dag.

Forberedt på det verste, hadde vi forberedt oss godt. Smørt niste og tatt med drikke. Så spurte vi om det var et ledig rom vi kunne låne og etablerte hver vår lille kontorplass. Frem med mac og notatbøker, her skal det jobbes! Prøv å ikke tenke på den lille jenta som savner oss, håpe at ikke en av de ansatte kommer inn etter 5 minutter og sier at alt håp er tapt.

Men så skjedde det...

Etter maks 5 minutter kom en av de ansatte inn. Han så på oss og vi tenkte vårt. Det var ikke mange minuttene siden vi forlot den gråtende lille jenta, selvfølgelig hadde det ikke gått etter planen. Selvfølgelig var det for tidlig å dra fra henne allerede på tredje dagen! For en idiotisk plan, vi burde bare blitt der inne i dag også, og kanskje i morgen og et par uker til. Han kremtet.

- "Ja, så... Da kan vel egentlig dere bare dra hjem".

 

Viste seg at hun storkoste seg og var godt i gang med lek og moro allerede. Mamma og pappa var for lengst gått i glemmeboka :-D

Så da ble det å pakke ned både saftflaske og nistepakke, og begi seg hjemover. Enda er vi litt i sjokk, men vi burde kanskje forventet noe slikt. Hun er jo tross alt nr. 2 ;-)

 

 

/ Mvh, herr og fru overflødig ;-)

* Følg Barnehagehjerte på Facebook *

Min lille paparazzi

Frem til nå har jeg trodd at jeg var den eneste i familien som har blitt en anelse yrkesskadet av bloggen, men da vi lagde frokost i dag skjedde det noe rart. For akkurat da Christina skulle til å rydde inn posen med tørket aprikos fra kjøkkenbenken, fikk vi plutselig protester:

- "Nei mamma, vent litt."

Uten helt å vite hvorfor, satte hun posen tilbake på benken. Sekundet senere lyste hele rommet opp. Vi snudde oss rundt og der sto plutten og knipset i vei med pappas kamera! Så tasset han videre og knipset et par bilder til, før han så seg ferdig for dagen, godt fornøyd med eget arbeid.

Og da jeg sjekket kameraet etterpå, fant jeg en aldri så liten samling med blinkskudd fra den gryende fotografen. Så med det, mine damer og herrer, la meg presentere pluttens første bildegalleri fra morgenkvisten i dag :-D

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Muttern og Jakob i skjønn forening ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Aprikos i soloppgang :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kryddertyv tatt på fersk gjerning.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fattern fra froskeperspektiv.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Bilder selges hbo 1 million dollars :-D

* Følg Paparazzihjerte på Facebook *

Fra crocs til løpesko

I det siste har jeg vært ganske flink til å trene og spise sunt, men det var før vi dro på hytta...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

La oss bare få det unna først som sist: Ja, jeg har kjøpt meg crocs. Jeg beklager, men jeg trengte tissetøfler på hytta og dama i butikken mente at crocs var knall. I mange år har jeg stått i mot presset, men nå har jeg altså gitt etter. Det var med meget ambivalente følelser at jeg stakk min første tå ned i det omdiskuterte fottøyet, men når de først var på... Altså, jeg angrer ikke, for å si re sånn! De satt som et skudd, selv om de fortsatt ser ut som to sprengte bavianrumper. Men sånn bortsett fra det: Crocs er magisk.

Men crocs er også et produkt som får deg til å føle deg ganske pudding. For å sitere meg selv:

"Når du kommer til det punktet der du ikke lenger skammer deg for å gå med crocs, da har du tapt"
(- Peter, 2016).

Og da passet det så fint da jeg tidligere i dag ryddet litt i klærne fra hytteturen, og fant mine nye, blå, hullete plastbestevenner. Mens jeg satt der og fomlet, dukket det også opp noe annet fra hytteturen: Den stooore godteposen!

I forrige uke skrev jeg nemlig om at vi var på harryhandel i Sverige og kjøpte en ukristelig mengde smågodt. Den massive godteposen ble selvfølgelig med oss hjem, men da jeg pakket den opp og tittet nedi, innså jeg at noe har gått galt. Det viser seg nemlig at vi har fått med oss altfor lite godteri hjem.

Altså, hallo?! Av den store haugen, var det bare noen stusselige biter igjen, og jeg skjønte raskt at det måtte være et hull i posen.

Derfor helte jeg alt godteriet over i en skål, og sjekket posen.

Fra topp til bunn.

På kryss og tvers.

Innside og utside.

Null hull...

Mhm.. Så neida. #1millioncalories #avmedcrocsa #påmedjoggeskoa #snakkas :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

* Følg Crocshjerte på Facebook *

Stor dag for liten jente

Akkurat nå sitter jeg på en bitteliten stol ved et bittelite bord og ser en bitteliten jente bli stor.

 

 

Det er første dagen i barnehagen og et helt nytt liv er i gang. Ikke lenger bare lillesøster, men nå en del av noe større. Og det er så bra, men samtidig også veldig skummelt! Kanskje ikke så mye for en hardbarket lillesøster, men mest for mamma og pappa som sitter i kulissene og holder pusten. Hvordan skal dette gå? Så mange nye fjes og saker og ting. Stjele leker, miste leker, le, danse, gråte.

Vil hun trives, vil hun le, vil hun savne å bare være hjemme? Blir det tårer og trist eller vil hun bare spasere rett inn i sitt nye liv og aldri se seg tilbake?

Jeg hadde helt glemt hvor høyt skuldrene satt på nøyaktig samme tid for to år siden, når nye gleder og bekymringer kommer på løpende bånd. Det er en rar ting, for å gå i barnehagen er en fantastisk ting for de små tasseladdene, som fra første stund begynner å knytte kontakter og relasjoner som kanskje vil vare livet ut. De finner sin plass, lærer nye ting, smaker nye ting og får en hel verden av nye ferdigheter.

Men... så har de jo vært hjemme ganske lenge også. Og som muttern og fattern innser man plutselig at livet har tatt en helt ny vending, og man tenker at barna skal synes det er litt skummelt, men så sitter man plutselig der på en bitteliten stol og innser at man kanskje synes det er mest skummelt selv.

Og det er kanskje best sånn :)

... men akkurat i dag hadde det vært fint med en hånd å holde i for mor og far ;-)

 

 

/ Ikke voks opp sånn superfort, da.

* Følg Barnehagehjerte på Facebook *

Ferien ble ikke helt som forventet...

Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive et par innlegg om dagen. Lage video av sopptur, bærtur, kanotur, svensketur og bading. Et innlegg om fisking, et annet et om soppstuing. Litt om bok, sofakrok, hyttekos og peislukt. Jeg hadde med kamera og ørten linser, ladere og stativ. Videokamera, actionkamera, notatbøker og penner. Det skulle bare være en liten uke på hytta, men tenk så mange muligheter! Snappe litt her, skrive litt der, dokumentere det hele i bilder og detaljer.

Men så skjedde det noe rart. Det ble ikke så veldig mange innlegg og ikke en eneste videosnutt. Ingen sopptur i HD eller fotobonanza fra fisketur med ørten ulike kameraer og vinkler. Ikke en eneste snap og bare et par små innlegg. For ferien ble ikke helt som forventet...

Den ble nemlig akkurat det: Ferie. Og det var så fantastisk deilig!

 

 

 

 

Da vi først ankom hytta og jeg innså at jeg måtte kjøre i 10 minutter gjennom skogen for å komme til et sted med dekning, ble jeg naturlig nok superstresset. Som yrkesskadet heltidsblogger inntok kroppen panisk makspuls ved å plutselig være omgitt av trær, fugler, utedo, blåbær, tyttebær og fint lite annet. Ikke en trådløs-router eller pokestop i mils omkrets.

Christinas telefon hadde tidvis 4G hvis man gikk helt opp til bilen, men hvor lenge kan man holde på sånn? Og uansett, skulle ikke jeg være på ferie?

Det tok meg vel en dag eller to å vende meg til rytmen, men når skuldrene først begynte å slippe taket, føltes det helt herlig. Videokameraer ble skuffet under senga og pulsen kom tilbake på grønt. Og fra der og ut, hadde vi noe så rart som en helt fantastisk familieferie nesten helt frakoblet fra verden. Jeg sier nesten, for hallo, det får da være måte på ;-)

 

 

Men nå er det tilbake til hverdagen og den starter allerede i morgen. Vekkerklokker og trøtte tryner, høstjakker og ukeplaner. Men vet du, det er faktisk helt greit, for etter en fantastisk uke med kantareller og peiskos, er jeg skikkelig klar for å ta fatt på en helt ny start!

 

/ Heisann hoppsann, snakkes i bakken :-)

* Følg Kanohjerte på Facebook *

Da gaffelen gikk til angrep

Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg var som barn. På hytta står et bord som gir et ganske greit svar på det... ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For jeg husker jo at jeg var ganske bøllete. Snill og ålreit sånn egentlig, men for det aller meste en bøllete liten ramp. Og på hytta står det gamle kjøkkenbordet vårt, som vel egentlig sier alt man trenger å vite.

For jeg husker ikke helt situasjonen, men jeg tror jeg var sammen med mormor. Verdens snilleste og triveligste dame, men på et eller annet tidspunkt må hun ha gjort den fatale feilen å snu seg vekk fra sitt lille barnebarn, der han satt og spiste sin formiddagsmat. Og i neste øyeblikk...

 

 

Raskt, lydløst, iskaldt. Gaffelen gikk til angrep og bordet hadde ikke en sjanse. Det stakkars bordet. Forsvarsløst og uskyldig, offer for et viltert barns herjinger. En stødig konstruksjon med mange års lojal tjeneste for familien, kun for å bli et offer for gaffelens vrede. Bordet står enda og tilbringer livets høst her på hytta, men arrene fra dets dramatiske fortid vil prege det for alltid.

Når jeg tenker tilbake, var det flere episoder som dette, og det begynner å gå opp for meg hvorfor fattern en periode kalte meg for Destroyeren :-D

Sånn atte... Selv om det begynner å bli lovlig sent: Unnskyld for stuebordet. Og glassbordet. Og den bokhylla. Og TV-en, skapet i gangen, speilet nede, bakdøra, halve kjøkkenet og stort sett alt som har vært i familiens besittelse siden 1981 ;-)

 

Soggiii!

 

/ Så får man bare håpe at oppførsel ikke går i arv... ;-)

* Følg Gaffelhjerte på Facebook *

Familiekos på høyt nivå!

Da jeg var yngre, var det litt hverdagsluksus å bestille pizza. Heldigvis er det veldig lite som har endret seg der med årene.. :-)

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Da jeg var yngre, var det litt hverdagsluksus å bestille pizza. Sitte og vente til det ringte på døra, løpe ned trappen med penger i hendene, kjenne tennene løpe i vann. Den lukta er det få ting som kan måle seg med. Når man har sittet sulten og gledet seg og plutselig får lukten av nystekt pizza servert rett i armene. Bare tanken gjør meg glad. Og veldig sulten!

Heldigvis er det veldig lite som har endret seg der med årene. Forrige helg bestilte vi nemlig pizza fra Peppes, og da det ringte på, er jeg jaggu ikke sikker på hvem som jublet høyest av barna eller meg ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ved nærmere ettertanke er jeg ganske sikker på at det var meg forresten, for til oss voksne hadde vi nemlig bestilt en av mine nye favoritter på pizzafronten: Pulled Veal! Revet kalvebryst vendt i sterk Chipotle-mayonnaise, med fersk mozzarella, aromasopp, og masse annet snask. Altså den pizzaen... Maj gådd!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Barnas..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mama og papas..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og Teo bare: "Jaha, og hvor er min da? Tørrfôr igjen? Asshole."

 

Barna klagde heller ikke, som fikk en gigantisk pizza med skinke til fri disposisjon, og sjelden har jeg sett de to apekattene spise mer. Når pappa serverer hjemmelaget grøt, er det liksom ikke et smil å se, men så fort pizzaen kommer på bordet får pipen brått en annen lyd. Merkelig det der ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Pulled Veal er forresten bare én av flere smaksrike nyheter fra Peppes. Med en tynn og crispy bunn som knaser i fleisen, er den en sikker vinner for sultne pappabloggere og alle som liker en deilig pizza med masse smak.

Peppes har også en helt ny meny med et bredt utvalg og reduserte priser på flere kjente favoritter. Men de har også flere ess i ermet:

  • Pizza med tynn bunn tilbys nå også for levering og henting
  • Ny og bedre glutenfri bunn (Det kan jeg skrive under på!)
  • Porsjonspizza
  • Sterke nyheter (Red Hot Taco og Chili Short Rib)
  • Pizza under 600 kcal!

--> Sjekk ut ny meny her!

Som småbarnsfattern er det også et kjempeargument at bestillingspizza er en sikker vinner blant barna. For med kresne små snuter i hus, er det jo ikke alltid middagen faller i smak, men pizza spiser de til siste skorpe. Dessuten sparer det meg en hel runde med matlaging og oppvask ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og som sagt, den nye menyen byr ikke bare på spennende nyheter, men også reduserte priser på allerede populære favoritter for hele familien, slik som Ham, Pepperoni, Ham & Mushroom, Thai Chicken og Beef&Onion.

Så hvis du er klar for fredagskos på høyt nivå på en hvilken som helst dag i uka: Ring Peppes. God stemning, god pizza og en runde mindre med oppvask ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Omnomnom - it´s pizza time!

--> Se ny meny og bestill her

* Sjekk ut Peppes på Facebook *

Verdens største godteributikk

Tenk deg å være 4-åring og det beste du vet i hele verden er godteri. Altså, virkelig. For plutten er ikke bare litt glad i godteri, han elsker godteri.

 

 

Men som de kjipe foreldrene vi er, må vi knappe inn på mengden, meget mot 4-åringens vilje, for han kunne mer enn gjerne spist godteri til frokost, middag og kvelds.

Så når helgen nærmer seg, gleder han seg stort til lørdagsgodis, selv om posen selvfølgelig aldri er stor nok ;-)

Og derfor var det veldig moro å overraske ham med tidenes største gladsak rundt frokostbordet i går. Og du kan tro han gjorde store øyne da jeg sa:

- "Du plutten...?  Vi har en liten overraskelse til deg...  I dag tenkte jeg nemlig at vi kunne... Besøke verdens største godteributikk!!"

 

Hadde det ikke vært for at han satt litt bakover, tror jeg øynene hadde ramlet ut av hodet på ham! Kjeven gikk nesten ut av ledd og smilet ble så stort at munnvikene møttes et sted i bakhodet.

Og godteributikken skuffet ikke. Rad på rad på rad med snoperier og ikke en brokkoli i sikte. Og det må være lov. For når man først er på hytta, legger vi alltid inn en runde med harryhandel og da er det lov å dra på litt. Ingen som reiser til Sverige for å kjøpe reddiker og neper ;-)

 

 

 

 

Siden jeg har vært så flink med trening og lite snop i det siste, innvilget jeg meg å kjøpe en liten pose selv også. Men bare en liiiten pose.

Sånn atte... den planen gikk i hvert fall rett i vasken, haha!

Men men, så lenge den holder helt til neste sommer  påske  jul  helga, får det værra greit :-P

 

 

/ Og tannlegen bare: Jippi!

* Følg Godterihjerte på Facebook *

Kanoterapi på bøljan blå

Noe av det beste med å være på hytta, er den der hyttegreia, du vet; lukten av lyng og myr. Stillhet. Trær som knirker i vinden. Og kanoturer. Altså, seriøst: Kanotur burde skrives ut på blå resept! Makan til sjelepleie skal man lete lenge etter.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det bryter selvfølgelig litt med harmonien når lillesnupp blir lei og setter i et gorillavræl som skremmer selv fanden på flatmark, men sånn bortsett fra det: Magisk. Bare sitte og duppe mens man sakte og lydløst bryter vei i vannskorpa og farer gjennom landskapet. Det beste er kanskje lyden av vann som drypper fra åra. Eller lukten av skog som sveiper forbi. Eller lyden av vak. Eller en fugl i det fjerne og følelsen av skuldre som slipper sitt jerntak rundt nakken. Eller egentlig alt det der i skjønn forening.

Blir det for stille og harmonisk med kanotur for to, kan jeg også varmt anbefale å ha med barn, for da har man et tilleggselement av risiko og livsfare, når de rett som det er legger halve kroppen over ripa for å se ned i vannet, eller bestemmer seg for å reise seg opp og danse litt. Sorry unger, ingen Freddy Kalas i båten, bare ro, kos og sommerminner :-)

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Hiv O´Hoi!

* Følg Kanohjerte på Facebook *

Virru værra med på sopptur?

Kniv, kurv, tursko og falkeblikk - jeg er klar. Jakten på Skogens Gull kan starte!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Let´s do this!

 

Jeg vet ikke om det er jegerinstinktet som sparker inn eller om det er det faktum at det er så få av dem, men det er noe med jakten på kantarell som gjør meg skikkelig gira! Snuse rundt i skogen som en sporhund og jakte på små gullknapper blant gammelt løv og busker.

Det er kanskje ikke elgjakt og haglskudd, men så er det også maks barnevennlig og trivelig. Godt med tid til å spise blåbær underveis og småprate mellom slagene uten å skremme soppen til skogs.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Svensk spraglemøll.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sopp, men ikke helt riktig type. Lenger inn i skogen med oss.

 

Trikset er selvfølgelig å ha et par kantarellsteder på lur før man legger i vei, for å bare labbe og gå i skogen på må-få, er like effektivt som å ta en laks over skulderen, sette deg på en stein og vente på bjørn. Kantareller er nemlig sjelden vare og som alle kantarellfolk vet: Et godt kantarellsted holdes alltid hemmelig ;-)

Og jaggu traff vi gull! Det var ikke store sakene og ikke var de spesielt mange heller, men de var der, de lyste opp skogsgulvet og de prydet kurven som en inkaskatt. Og selv om plutten ble kjempegira, jobbet som en helt og børstet jord av alle de små skattene med engasjert hånd, tror jeg fortsatt ikke han klarte å overgå engasjementet fra sin 30 år eldre far ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Norsk urskog. Her lukter det kantis lang vei!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Pluttisen på jakt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jekkpott!!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Plukke, børste, skjære.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 Mormors gamle soppkurv <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Great success!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jaggu støtte vi på Bartesam i skogen også :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Winning!

 

/ Heisann smør i panna :-)

* Følg Sopphjerte på Facebook *

Bli med på hytta vår i skævven!

Så har vi endelig ankommet mitt barndomsparadis for en uke med bading, peiskos, blåbær og kantareller. Hytta er av typen klassisk norsk kosehytte, plassert rett ved et lite tjern midt ute i skogen. 4G-nettet er milevis unna, knapt nok mobilsamtaler rekker ut hit. Ikke strøm, ikke vann, bare kos.

Et aggregat fyres opp en time hver kveld, slik at alle får ladet mobilene og fattern får sett Dagsrevyen. Men det er alt. Ingen Snapchat eller printer. Selv om det selvfølgelig er bortimot det verste en yrkesskadet blogger kan tenke seg, så er det også det beste. For det gir sjelefred. En sårt etterlengtet restart av systemet, før høsten trår til igjen.

Så nå, den neste uken, blir det kos. På blokka står det ikke stort annet enn brettspill og luftgevær. Koke kaffe, plukke blåbær, padle kano, fiske og bade. Masse. Uten strøm og vann blir det daglige turer til butikken for påfyll og nødvendige ærender, samt en harrytur til rånernes hjemland (tjena Sverige), så frykt ikke, bloggen oppdateres daglig fra rasteplasser og bensinstasjoner, men sånn bortsett fra det: Bading, peiskos, sjelepleie :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utsikten fra brygga :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Obligatorisk.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Grønnsakssuppe i klassisk hyttestil.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Teo prøver seg som badeløve.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tøfler, rødvin og solnedgang - good times.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Norsk ferskvannspalme.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter et bad :)

 

/ Heia utedo!

* Følg Hyttehjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits