hits

juli 2018

Når barna åpner restaurant i hagen

Man er litt skeptisk i starten. Selvfølgelig er man det. For barna har servert meg så mye rart før.

"Sushi" som bestod av tørr sand på en seng av våt sand og tang, "Spagetti" av gress og kongler, og "Hamburger" satt sammen av diverse, veldig ikke-spiselige plastleker.

Så det var ikke stort jeg forventet da barna plutselig skulle åpne restaurant på hytta i helgen. Utstyrt med en saks og en hel hage full av frukt, grønt og rare planter, lå forholdene virkelig til rette for et spennende fusion-kjøkken.

Men så ble det stille.

I lang tid hørte vi ikke noe som helst, så bare at de turet rundt og styret med sitt. Tenkte at de hadde skrinnlagt de ambisiøse oppstartsplanene.

Men så plutselig, lyden av en bjelle. Etterfulgt av et oppglødd og tostemt:

- "Kom og kjøp!"
 

Det som møtte oss på den store steinen oppe ved jordbæråkeren, var intet mindre enn fantastisk. Der hadde de to små apekattene samlet inn diverse ingredienser i alle regnbuens farger.

Det var jordbær, bringebær, blåbær, grønnkål, gressløk, dill, spiselige blomster og mye mer. De flotteste blomstene lå klare som pynt, mens kål og grønt var kuttet opp i mindre strimler.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På spørsmål om hva de hadde, fikk jeg heldigvis bare to enkle svar. Enten kunne man velge ingredienser selv eller så kunne de sette sammen en rett for deg. Jeg fikk for sistnevnte.

Så ble det å sette seg på ventebenken og vente.

Sammen med mamma.

Og det tok ikke 10 sekunder før de kom med maten heller, nei her skulle det gjøres ordentlig. Et stort blad ble brukt til å legge de spiselige tingene i, og da maten kom lignet den mistenkelig på en overfylt tacolefse.

En tacolefse fylt med alskens godsaker! Grønnkål, blåbær, jordbær, bringebær og min favoritt: Hestemynte. Og vet du, det smakte helt nydelig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Først var jeg rimelig sikker på at den bare var rundt 50% spiselig, men en rask sjekk viste at samtlige ingredienser i bladskålen faktisk var spiselige, og derfor kastet jeg i meg alt.

Mens jeg satt der side om side med min kjære og knasket på en rar blanding av søte bær og bitter grønnkål fra farmor og farfars frukt- og grønnsakshage, laget til en utsøkt rett av to ivrige små barnebarn, ble jeg rett og slett litt rørt.

Og det slo meg: Dette øyeblikket akkurat her og nå, du og jeg på en benk i varmen, på hytta med badetøy på tørkesnora og barn som nynner og lager merkelig mat.. dette er sommerens beste minner.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
❤️

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Her ligger pappa

Og han lader.

Lader og tenker på livet. Og himmelen. Men også på is. Og Sjokolade. Pappa tenker på mye rart når han lader.

Som at hadde det ikke vært et bittelite hull som slipper ut bittelitt luft fra luftmadrassen, kunne jeg ligget her til potetene skal høstes. Bare la meg drifte ørkesløst rundt som en flaskepost på havet.

Slurpe i meg litt vann en gang i blant og kanskje fange en fisk med nevene, men annet enn det; bare ligge. Og se på himmelen. Så mye blått.

Det er rart at man kan se rett ut i verdensrommet og se ingenting. Bare blått og en måke i ny og ne. Hvis man ikke lukker øynene da, for da blir alt plutselig rødt og oransje. Også får man sånne rare mark-lignende tråder som danser foran det rød-oransje på netthinnen. Mon tro hva det er for noe.

Men tilbake til is.

En is hadde ikke vært feil nå.

Eller litt solkrem.

Kommer sikkert til å bli greit solbrent i dag, men det får så være. Sier ikke et ord om det nå.

Sier ikke et ord om noe egentlig, bare nyter luftmadrass-livet i stillhet.

Aller helst til potetene blir modne.

Eller til noen avbryter og tar meg ut av transen.

Men det blir i hvert fall ikke jeg som avbryter dansen.

For her ligger pappa.

Og han lader.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Morgenbadet

Det er en fantastisk tradisjon. Litt kjipt når du står der med tærne i skorpa og gjesper, men det må til.

For det er verdens beste følelse bare man kommer seg uti.

Bråvåkne til et forfriskende bad lenge før kroppen egentlig er våken.

Øynene fortsatt på halv tolv, før det morgenfriske vannet spretter dem opp som en champagnekork.

Mange foretrekker å gå ut, senke seg ned én centimeter av gangen, men sånn seigpining er ikke for meg.

Jeg vil heller hoppe i det. Raskt og gæli, som å rive av et plaster.

Det er en herlig følelse det lille sekundet man ligger i luften. Skrekkblandet fryd. Fortsatt trøtt og tørr, bare for veldig snart å bli våken og våt.

Og ingenting gir en bedre start på dagen enn det.

Stå med tærne i mudderet og kjenne solen tørke vekk de første dråpene, mens fuglene hilser blidt og flyr forbi.

Bare ta inn naturen, roen og gleden.

Og så er dagen i gang :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

☀️💦

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Å våkne i paradis

Våkne til lyden av fugler. Vind og solskinn, lukten av gress. Rett inn. I hjertet, i sjela, i soveposen. Rett inn i teltet.

Tusle ut og tisse i gresset. Fuglene hilser over blikkstille vann. Tasse opp til hytta og sette kanna på kjelen. Pulverkaffe.

Tøfle ned på brygga og bare slurpe. Kaffe, ro og inntrykk. Kjenne skuldrene senke seg og puste med magen.

En ro man ikke finner i hverdagen, men her oppe finnes den overalt. Langt fra asfalt, hus og regninger. Bare vann, gress og lukten av lyng.

Om ikke lenge kvikner ungene til og da blir ro til kaos. Koselig kaos som man har på ferie. Bading og roping, herjing og lek. Skrik og skrål som skremmer sjelefred og fugler til skogs.

Og med det vil pappas magiske lille slurp med sjelefred være over for i dag.

Men det er greit.

Nå er jeg klar.

Skikkelig klar.

Måtte bare lade litt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

To små og Trøttetrynet

Så der sto jeg. Øynene på halv tolv og kjeven hengende tungt som en moden papaya. På lekeland ved åpningstid med to hoppende apekatter rundt beina.

Jeg må ha sett ut som det vraket jeg var. Trøtt som en rumpepinne etter gårsdagens pokerlag som strakk seg ut i de små timer. Uten at barn bryr seg nevneverdig om sånt, selvfølgelig.

Er det morgen så er det morgen, og da er man selvfølgelig lys våken og kvikk nok til å løpe et maraton og tilbake.

Pappa derimot.. litt redusert.

Men nå skulle det bli fint med noen timer på lekeland. Før måtte jeg være med opp i sklier og kanontårn, men nå som barna har blitt eldre, har jeg fått den takknemlige jobben å bare være en slags badevakt. Følger passivt med fra sidelinjen, men stepper inn ved regelbrudd og skader.

cof

Det kan gå minutter, mange minutter, uten at noen snakker til meg. I beste fall glemmer de helt at jeg sitter der. Og det gleder jeg meg til nå. Bare sitte på en stol og stirre i veggen som en apatisk grapefrukt, mens støyen blir til diffus tåke i bakhodet.

Men først, betale for å komme seg inn.

- "Hei", sier jeg til den smilende damen i luken.

- "To små apekatter, ja også meg da", følger jeg opp.

Hun ser på meg.

Holder blikket et lite sekund.

Trenger ikke engang å tenke, før hun legger til:

- "Ooog en kopp kaffe eller?"
 

...og det mine venner, var tidenes enkleste mersalg x-)

cof

Hilsen,
Poser under øya og gratis påfyll, takk ;-)

Tips til danseglade barn

Dans dans dans oppå bordet! :)

Det er ikke ofte jeg kommer med app-tips sånn helt uten videre, men dette spillet må du sjekke ut hvis du har en liten danseløve i hus.

Spillet heter Just Dance Now og er en danse-app du laster ned på mobilen. Spillet er for øvrig en videreføring av et konsollspill, men med mobilversjonen trenger man ikke en rådyr spillkonsoll for å få full danseglede i stua i sommer.

Spillet lastes ned til telefonen og kobles til TV-en via internett. Vi bruker Chromecast og det funker som en drøm.

Poenget med spillet er å danse med til kule sanger for å sanke stjerner og vinne over de andre man danser mot.

Ved å holde telefonen i hånda mens man danser, registrerer spillet alle dine bevegelser. Deretter får du poeng og stjerner alt ettersom hvor godt du klarer å henge med på dansen på skjermen.

Etter et par gjennomkjøringer blir man fort bedre og før du vet ordet av det har du danset deg til 5 stjerner og superstjernestatus. Og med over 400 sanger å velge mellom, er det nok å bryne seg på.

Så sjekk ut danseappen Just Dance Now i sommer - garantert mye glede for små (og store) danseløver ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OBS! Mange sanger er tilgjengelig helt gratis, men man kan også betale for å få tilgang til flere sanger. Å betale for mynter som gir tilgang til én og én sang kan fort balle på seg, så vi skaffet oss heller et VIP-medlemskap med full tilgang til alle sanger.

Dette koster riktignok 39 kr i måneden, men det er det lett verdt! Spesielt på dager der sola slår over til regn og barna har en hel dagskvote med energi å brenne av ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Bailar conmigo! 💃

P.S. Dette innlegget er ikke sponset ;-)

Vi skal bli sånne hagefolk

Jeg ble født med ti tommeltotter, ingen av dem grønne. Men jeg vokste også opp midt i en botanisk hage av blomster, frukt og bær. Noen av mine kjæreste barndomsminner har jeg fra den hagen.

Leke "Boksen går" rundt huset og spille dødball i gata. Klatre i kirsebærtrær og knapre på halvmodne epler.

Plommer nok for en mannsalder, knasende sprø sukkererter og stikkelsbær. Min favoritt. Helst sure, grønne og ikke helt modne enda. Da er de best.

Nesten ingen har stikkelsbær lenger. Kanskje ikke så rart, for selve busken er stikkete og mannevond. Men det gjør det bare desto bedre å få kloa i en haug med bær. Store, grønne og ganske sure.

Og nå som vi skal flytte til et hus med stor hage og mange muligheter, ja da blir det frukttrær. Og blomster og bier og busker og bær.

For er det noe fra min egen barndom jeg virkelig ønsker at mine egne barn skal få oppleve, så er det å vokse opp med en frodig hage med naturens beste lett tilgjengelig.

Men før vi kommer så langt, er det et langt lerret som må blekes, for inntil videre klarer jeg ikke engang å holde liv i et pengetre. Av plast.

Og da vi besøkte et gartneri i dag innså jeg at jeg vet akkurat like mye om blomster som jeg vet om bulgarsk samtidsjazz.

Men likevel så kjente jeg gleden og nysgjerrigheten. Jeg tror det var den japanske klokkeblomsten som gjorde det.

sdr

Den fikk meg til å innse at det er vår tur nå.

Vår tur til å lage et hjem fullt av vakre blomster, søte frukter og sure bær.

Og mest av alt et sted for lek og moro, et sted for gode minner.

For for gode minner vokser på trær, så nå skal vi bli sånne hagefolk.

Og jeg gleder meg :)

cof

sdr

* Følg Hagehjerte på Facebook *

Vårt nymalte gjesterom

Hvorfor i all verden har vi ikke gjort dette før?!

Er det bare meg eller må det hussalg til for å innse at man burde gjort alle mulige småjobber for altfor lenge siden? Slik som å male gjesterommet..

For beklager til forrige eier (eller de før dem) altså, men fargen på det rommet var horribel. Det var vel noe av det aller første jeg tenkte da vi flyttet inn her: DET rommet skal males. Asap!

Så går det 5 år...

Men nå er det i hvert fall gjort og jeg ble superfornøyd!

FØR:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

ETTER:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Til prospekt: "Et harmonisk rom for å slappe av med litt yoga" x-)
 

Fargen er (som flinke fargefolk sikkert allerede har sett): Minty Breeze. Bestilte egentlig Soft Mint, men han kisen i kassa tok feil og det tror jeg egentlig var greit. "Alle" har jo Minty Breeze i disse dager, men nå forstår jeg hvorfor. Fin farge.

Enig?

Inntil videre må jeg bare flytte tilbake mitt gamle rot, men kan jo ikke ha vektstativ, kaffekopper og regnskap flytende utover gulvet her til visning, så innen da må det ryddes. Men for nå kan jeg slurpe kaffen min i ro og mak, og nyte den flotte fargen.

Farvel du gamle 90-talls pizzasaus-farge, hello Minty Breeze :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ut porten for siste gang

Er det greit å gråte litt på en dag som denne?

cof

For i dag var siste dagen du hoppet ut av den knirkete porten i barnehagen.

På den andre siden av sommerferien er du skolegutt. Og jeg vet at det er en fin ting, livet som går fremover og alt det der, men likevel så sliter jeg litt med det.

Jeg husker så utrolig godt da du begynte. Det var skummelt den gangen også. Vi var så vant til å ha deg hjemme, helt for oss selv hele tiden. Plutselig skulle vi begynne å dele på deg. Mange timer av mange dager hver eneste uke. Det føltes bare så rart.

Verst av alt for deg. I starten gråt du og vi tenkte at vi nesten bare skulle hatt deg hjemme. Det var liksom så mye alt sammen. Barnehagen var et stort og skummelt sted og du var bare en liten gutt.

Nå er du større. Så veldig mye større. Snart like store sko som mamma. Og til høsten begynner du på skolen.

Vet du.. jeg tror ikke jeg er helt klar for å innse det enda.

edf

For jeg husker så altfor godt da du først begynte i barnehagen og jeg tenkte: Her kommer du til å gå for alltid.

4 år er jo en evighet! Om fire år er det 2018. Da er det fotball-VM igjen og han er liksom.. 6 år?! Han lille bleierumpa der? Haha, nei nei, det kommer aldri til å skje. Umulig å se for seg.

Men nå er vi her.

Og jeg klarer fortsatt ikke å se det for meg.

Men jeg er utrolig stolt. Og det er fantastisk. Du er fantastisk. Bare så veldig mye større enn du var i går.

Min storelille guttemann ❤️

Drømmen om eksen

I natt drømte jeg om en gammel eks-kjæreste...

Jeg vet ikke helt hvorfor og det var ikke noe snuskete, men plutselig var vi bare et par igjen og alt skulle bli så bra.

Du var liksom bare ute av bildet. Barna var der da. Men de måtte jeg belage meg på å se mindre av. Ja, for det kunne tenkes at vi skulle flytte langt. Jeg vet ikke hvorfor, det var liksom bare bestemt.

Og det føltes så grusomt, for plutselig var jeg bare fanget i en ny hverdag jeg ikke hadde sagt ja til. Gjorde ikke vi det slutt for lenge siden? Hvordan i all verden kan vi være sammen igjen? Og ikke minst hvorfor? Det kommer jo aldri til å fungere!

Hva skjedde med hun jeg var sammen med? Og hva er dette med å flytte langt? Og ikke minst: Se barna mindre?? Hva i helvete er det som skjer?!

Da først våknet jeg til.

Omtåket, trøtt og forvirret. Fortsatt helt i ørska.

Og med en gigantisk klump i magen.

Livet mitt er i ferd med å skli ut av hendene på meg! Bli sammen med eksen og flytte fra barna - hva er det som foregår?!

Men så snudde jeg meg rundt.

Og der lå du.

Sovende, vakker, varm, god og trygg. Og da ble klumpen borte. Byttet ut med sommerfugler. Og livet falt på plass igjen.

Jeg vet ikke helt hvordan det er mulig, men jeg kan finne på å bli nyforelsket i deg igjen og igjen.

Glemmer det litt sånn i hverdagen, når ting blir mest oppussing, barneklær, middager og joggebukse, men så plutselig skjer det igjen. Skal ikke mer til enn en merkelig drøm for å innse hvor vanvittig heldig jeg er. Som har deg.

Sjeldent har det føltes bedre å krype tett inntil. Høre pusten din og kjenne varmen fra deg. Knusekose deg til du begynte å grynte som en misfornøyd gris.

Takk for at du holder ut all pappahumoren, rotet, tørrsveisen, fingerknekkelydene, de fæle crocsene og den falske plystringen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Min misfornøyde gris ❤️

Min mystiske look-alike

Klarer du å se likheten??

For etter at jeg knakk den ene fortanna på Christinas famøse kyllingsalat i helgen, har det begynt å versere rykter om at jeg visstnok ligner på en ikke helt ukjent person fra en ikke helt ukjent film.

Selv er jeg selvfølgelig helt uenig.

Kan ikke fatte og begripe hva folk snakker om.

At jeg liksom skal ligne på Jim Carrey i Dum og Dummere?!

Pøh, det er det dummeste jeg har hørt.

Og bare for å bevise hvor lite vi ligner: Her er et skjermbilde fra filmen og så et tilfeldig bilde av meg, så kan du se selv.

Dette burde raskt og effektivt på slutt på alt dette tannløse vissvasset.

Så altså..

Jim Carrey (Lloyd Christmas):


(skjermbilde: youtube.com)
 

Peter Kihlman (Pappahjerte):


 

/ Well, g´day, mate! Let´s put another shrimp on the barbie x-)

* Følg Jim Carrey-hjerte på Facebook*

Nøkkelen i dodøra

Jeg trodde ALDRI at det kom til å skje. Helt til det skjedde.

Ikke la nøkkelen stå igjen i dodøra, pleier Christina å si. Barna kan låse seg inne.

Yeah right. Hvorfor i all verden skulle de låse døra? Ikke bare det, men hvis de først har klart å låse døra, kan de vel like enkelt låse den opp igjen? Hysteri, har jeg alltid tenkt. Men viktigst av alt er husfreden og derfor har jeg alltid hengt med på notene.

Men i helgen var vi på hytta og glemte helt å tenke på det. Og da skjedde det.

Det jeg ikke hadde trodd at skulle skje på en million år eller mer.

Barn. Do. Nøkkel. Klikk. Skrik. Panikk.
 

Da først forstod jeg greia.

For når du står på utsiden av en låst dør og hører den hikstende gråten til et panisk barn, rekker du å få ganske dårlig samvittighet.

Og alt du kan gjøre er å tenke: Hva gjør vi nå? Hva i helvete gjør vi nå?!

For å besvare mitt eget spørsmål fra tidligere: Nei. Bare fordi barnet klarer å låse døra, betyr ikke det at de klarer å låse den opp igjen. For å låse opp igjen er gjerne tyngre og krever en annen teknikk. Og det er ikke alltid så lett å forklare gjennom veggen til et barn som er redd og forstyrret.

Jeg tenkte at jeg skulle klare å lose henne til å klare å låse opp døra igjen, men det tok ikke mange forsøk før jeg innså at det var nytteløst. Det gikk rett og slett ikke.

Og greia med en slik situasjon er at man sjeldent har en god plan B. Det eneste jeg kunne tenke på var å bryte opp døra. Hente et brekkjern og brekke den opp. Men jeg har brukt 7 lange år på å etablere et godt forhold til mine svigerforeldre. Jeg er ikke veldig lysten på å gjøre dodøra deres til pinneved.

Men desperate tider krever desperate tiltak. Hvis ikke..

Det var da vi kom på vinduene. Kan det virkelig være mulig? Jeg løp rundt, men haspene var på. Kunne det være mulig å be om et ørlite mirakel da?

- Hører du meg? Okei, gå bort til doen, legg ned lokket, stå på doen og åpne vinduet.. Klarer du det?

Tassende føtter..

Lyden av dolokket som smeller ned.

Planen fungerer! Men de gamle vinduene da? Lar de seg i det hele tatt åpne? Jeg løper ut og rundt hytta.

Der møter det meg et fantastisk syn:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den klemmen mellom mor og datter da de endelig ble gjenforent, må være tidenes lengste og hjerteligste <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så heldigvis slapp vi unna med skrekken, men la dette være en lekse til oss selv og andre: Ta ut nøkkelen og legg den høyt når du er ferdig på potta.

Ikke bare kan det redde deg fra en skummel og vanskelig situasjon for barnet ditt, men det kan også spare deg for en kliss ny dodør ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå maler´n gjesterommet!

Se FØR-bildene før det er for sent ;-)

For endelig skal huset shines og fikses før visning og salg, og det første på agendaen er å male gjesterommet.

Så si farvel til 90-tallet, for nå går korken av malingsbøtta. Og det beste av alt: JEG har valgt farge!

Og det kan bli mildt sagt spennende, for er det én ting jeg er spesielt dårlig på, så er det fargevalg.

Skrev jeg spesielt? Jeg mener eksepsjonelt. Fremragende. Sensasjonelt!

...dårlig.

Jeg er ikke fargeblind eller noe, jeg har bare et øye for farger som en dypvannsfisk.

Jeg ser ikke hva som passer sammen, jeg aner ikke hva som blir stygt eller fint. Jeg ser bare farger.

Blå, grønn, rød og resten. Om noe er "et hint av okergul på en lun sommerkveld" eller "blågrønn som en lunken innsjø" sier meg ingenting.

Derfor blir det ekstra spennende når jeg nå har gått hen og valgt farge på gjesterommet. Alene.

Og kanskje ekstra spennende fordi han kisen i butikken ga meg feil farge!

Jeg hadde nemlig bestemt meg for en farge jeg hadde trua på, men i praten om farger og fargevalg må han ha hengt seg opp i det første jeg sa, som var:

- "Jeg gidder liksom ikke å ta XXX, for den har jo alle nå".

... men den ble det x-)

Og som den mannen jeg er, så velger jeg selvfølgelig da å bruke den fargen, fremfor å kjøre hele veien ned til butikken for å bytte spann.

Men.. det har jeg ingen planer om å fortelle til Christina ;-)

Det blir uansett bedre enn fargen som er der nå, som i et interiørblad kunne blitt beskrevet som: "rødvin møter pizzasaus for fyllefest".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kontor, treningssenter og gjesterom - alt i ett!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Så får det bare stå til. Briste eller bære.

ETTER-bildene kommer så snart rommet er malt :)

...og Christina ikke er til stede for å arrestere gubben for hårreisende fargevalg før bildene er spredd på nett x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fortanna er med!
 

/ Hei, du gamle malekost, la oss hooke 🙌

* Følg Malehjerte på Facebook *

Knas! Brekk! Å faen..

Du vil IKKE tro hva som skjedde under middagen i dag 😆

Så der satt vi da.

I solskinnet og spiste middag.

Rester fra i går, digg nok det. Mors hjemmelagde kyllingsalat til de voksne, lomper med smeltet ost og skinke til barna.

Bare oss fire på hytta for helgen, koser oss i solen og nyter dagene i lange drag.

Livet smiler og alt er på topp. Ting er perfekt.

Nesten for perfekt...
 

Når plutselig:

KNAS!

BREKK!

Etterfult av et raskt:

- "Å faen.."

Og vips, så var den overdrevent perfekte harmonien brutt.
 

Så, kjære Christina,

Neste gang du renser kylling...

Sjekk etter bein!
 

Med vennlig hilsen,
Fortanna som knakk

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

* Følg Kyllinghjerte på Facebook *

Mus på hytta!

Ææææsj!

Da vi skulle spise frokost i dag, oppdaget vi noe utrolig ekkelt. Vi har fått mus på hytta!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi har ikke funnet musebæsj, hørt krafsing i taket eller piping under plankene, men da jeg ba om å få osten sendt over bordet under frokosten, oppdaget jeg at det var blitt tatt et stort jafs av den nye osten.

Klassisk museoppførsel!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sett ut feller!

Køp en katt!

Ingen stjeler av pappas ost uten å få svi for det!

Jeg skulle akkurat til å ringe skadedyrkontrollen, da jeg tok en titt på den andre siden av bordet...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Avbestill katten, vi har en mus med melketenner 🐭



Følg @pappahjerte på Instagram