hits

juli 2018

Når to barn deler..

Hvor smålig går det an å bli? x-)

Det er et fascinerende skue å se to barn prøve å dele på noe. For så snart det er bare en anelse knapphet på ressursene, så sparker altså den mest smålige form for grådighet inn.

Dette gjelder selvfølgelig for alt fra brus og godteri til sjokoladepålegg og yoghurt.

Det skal måles og veies ned til det mikroskopiske, og det er nesten så de teller sukkerkornene på hver seigmann før det er greit.

Så kan man selvfølgelig prøve å steppe inn som forelder og si at dette bare er tull, men jeg husker jo godt hvordan det var da jeg selv var ung. Jeg ville heller badet med sultne krokodiller enn å se min eldre søster få en kvart seigmann mer enn meg.

Og sånn er det fortsatt.

Barna mine vil heller helle iskald brus frem og tilbake fra det ene glasset til det andre, til brusen blir lunken, daff og dæv, fremfor å risikere at den andre får en halv dråpe mer enn seg selv.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det rare er at dette tilsynelatende bare gjelder for usunne greier. For setter man frem en stor skål med dampet brokkoli på bordet, ja nei da er det plutselig ikke måte på hvor gavmilde de blir. Men legg frem 5 jelly beans på bordet og se hele deres matematiske verden gå i tusen knas.

Et godt prinsipp er egentlig bare å si at den som deler velger sist. På den måten er man sikret en god demokratisk løsning.

Men det er jo ikke noe moro...

Det er langt mer fascinerende å se to barn bruke 20 minutter på å dele tre bamsemums på to x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Små barn, store problemer 😆

Magisk morgen for 2

Det kunne blitt så perfekt, men du hadde andre planer..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er langt inne i drømmeland, tilsynelatende på en båt, idet jeg hører deg. Du roper på mamma. Ikke panisk, bare søkende.

Men mamma ligger og snorker som en forkjølet grevling med dårlig rygg. Så det må bli meg. Før pappa egentlig er våken, står kroppen hans motvillig ved sengen din.

Hva er det, spør jeg.

Er det morgen, spør du.

Jeg ser på klokken. Den er 06.43. På en søndag. Og jeg var sent oppe i går.

Så nei, lille snupp, det er ikke morgen enda. Vi sover litt til.

Jeg kryper ned i den rosa sengen og er halvveis tilbake i drømmeland allerede før hodet treffer puta. Men du fortsetter å viske.

Dytter og drar i meg. Letter på øyelokk og pirker meg i nesa. Og jeg vet at alt er tapt. Nytter ikke motsi en lys våken apekatt. Det er morgen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg tusler inn på badet. Venter på lyden av deg som kommer løpende. Stille. Jeg labber tilbake og spør om du kommer. Ja da, skal bare først. Greit. Skal bare er godt nok for meg.

Tasser tilbake på badet og gjesper meg vei inn i dusjen. Glovarme dråper gjør nytten og jeg kjenner at maskineriet sparkes i gang. Nå ja, nå er vi i gang! Så jeg tar skjegget og kjører på med min beste parfyme. Hvorfor ikke. Blir bra dette!

Starte dagen litt tidlig med godjenta mi. Bare oss to mens de andre syvsoverne snorker videre. Kanskje får vi en time eller to alene til å pusle rundt. Steke rundstykker, tegne litt og kose oss. Det er lenge siden vi har gjort det nå, bare vi to. Litt skikkelig far og datter-tid. Blir bra, det!

Men.. hvor er du?

Jeg stikker hodet inn på rommet igjen, men nå står senga tom. Hæ?

Titter inn i min egen seng. Og der. Ved siden av mammas lyse hode, et lite hode. Litt mørkere og med en kosebamse i armene.

Øy, hvisker jeg, har du lagt deg?!

Hun later som hun sover, men jeg ser en krusning på leppa.

Døh, hvisker jeg litt mer intenst, kom igjen a! Nå har pappa stått opp for din skyld. Bli med, så lager vi frokost og greier.

Ingen reaksjon denne gangen.

Jaha ja, så du skal plutselig sove hos mamma eller..? hvisker jeg lett oppgitt.

Fra den "sovende" lille apekatten kommer et nærmest umerkelig nikk, før hun snur seg rundt og gnikker seg tett inntil mamma-apen.

Jeg tripper ned på kjøkkenet, skrur på kaffetrakteren og lister meg opp igjen. Titter inn på rommet, klar for å ta en lur liten jente på fersken. Men neida.

Der ligger de begge to og snorker i takt.

...

Og der sto jeg.

Lys våken og påkledd.

Klar for en koselig morgen.

For to én.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den skumle dukkesamlingen

Sorry lillesnupp, men dette går ikke lenger..

For 3-åringen har en del leker.

Deriblant dukker.

Mange dukker.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg synes dukker generelt er ganske creepy, spesielt de gammeldagse med likbleke porselensansikt. Men også naturtro plastbabyer som stirrer livløst tilbake på deg. Det grøsser bare av tanken.

Men det er én dukke som virkelig stikker seg ut på kalde-gufs-nedover-ryggen-skalaen.

Dukken som Gud har glemt og Satan forlatt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En gang i tiden var den tante Tones faste lekekamerat og følgesvenn i livet. En gang var den full av lek og glede.

Men det er lenge siden nå. Noe har skjedd langs veien..

For den én gang så stolte dukken fikk seg først en meget ubarmhjertig hårklipp av en ung pike som trodde hår vokste ut igjen, også på dukker.

Og så har noen stukket den i øyet med noe skarpt, så nå har den bare ett øye igjen.

Og selv det gode øyet har fått grå stær..

Så nå er dukken bitter.

Bitter og forbannet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og det sinnet har den tenkt til å ta det utover meg, jeg vet det bare.

Enten det eller så er den besatt av en demon.

Jeg heller mot sistnevnte.

Ser det når den sitter på skjenken og skuler olmt mot meg. Som for å si: "Bare vent. I natt når du har sovnet..."

Du tenker kanskje at jeg overdriver, men se for deg at du må på do midt på natten, gløtter på dodøra og finner denne jævelskapen stående og stirre på deg:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ja, riktig. Da ringer du en prest og brenner ned huset.

Så beklager kjære dukkesatan, men det blir et "Nei" fra meg. Du får IKKE bli med videre.
 

Mvh,
Mann (36), litt redd for dukker

Unnskyld, beklager, forgive me

Det skal ikke skje, jeg vet jo det, men likevel så skjedde det. Og jeg beklager.

For plutselig satt jeg der. I bilen, utenfor butikken og da var det for sent.

Men du skjønner, vi pusser opp for tiden og tenkte vi skulle være raske med middagen. Svi av en kjapp frossenpizza og ferdig med det. Tenkte liksom ikke mer over saken, før jeg satt meg i bilen og feis av sted.

Enset ikke engang hva jeg hadde på meg. Eller det faktum at jeg tidligere på dagen bare hadde kastet på meg en tilfeldig shorts og passende t-skjorte.

Og sokker.

Og...

Vel...

Crocs.

dav

cof

dav

Selvfølgelig burde jeg skiftet, jeg vet jo det. Man viser seg ikke offentlig med crocs, det gjør man bare ikke. Spesielt ikke med hvite tennissokker i. Står skrevet i grunnloven, det.

Men jeg var bare så fryktelig sulten. Og det var så få biler på parkeringsplassen, så jeg tenkte at det gikk greit. Bare denne ene gangen. Men det er jo ikke greit. Ikke én gang engang.

Alternativet var å gå barbeint, og du skal vite at jeg vurderte det. Lenge. Men det er faktisk verre.

Med slitte klær og nakne tær kunne jeg fort bli tatt for en landstryker på loffen. Og er det én ting som er verre enn å bli sett i crocs, så er det å bli kastet ut av nærbutikken mens man klamrer seg til en grandiosa.

Derfor ventet jeg til kysten var klar og pilte inn. Løp mellom hyllene og unngikk alle på min vei. Holdt på å bli oppdaget av en dame på hjørnet av skalldyr og taco, men rakk å skyte beina inn bak pallen med hermetisk mais.

Den eneste jeg ikke klarte å spare, var mannen i kassa. Jeg så at du så. Og du så at jeg så at du så. Da jeg rundet siste hjørnet og og lyden av gulv mot gummi avslørte meg. Du så ned, og så så du opp.

Blikket.

Skuffelsen.

Du sa ikke noe, men jeg vet.

Og jeg beklager.

Det skal aldri skje igjen.

dav
 

Med vennlig hilsen,
Verdigheten som forsvant

Sommer på søppeldynga

Selv de rareste ting kan bli fine sommerminner :)

Hej hej hålla! Vi befinner oss for tiden på min eldste brors sommerhus i Sverige.

For noen år siden kjøpte han og fru nemlig et stort sommerhus, som tidligere var en gammel butikk, midt i den trivelige svenske feriebyen Grebbestad. Og her nytes livet til fulle.

Borte er alle tanker om alt som skal gjøres hjemme i forbindelse med flytting, nå er det bare epleslang og bading som står på planen noen dager.

Men i dag tidlig gjorde vi noe litt utenom det vanlige.

"Litt" utenom det vanlige..

cof

cof

Akkurat nå pusser de nemlig opp den gamle butikken her nede, og i den forbindelse blir det mange turer på søppeldynga.

Og søppeldynga, det er intet annet enn en kjempestor skattekiste! For i den store haugen med planker og ødelagte møbler kan man gå på oppdagelsesferd og lete etter skjulte skatter. Det høres kanskje rart ut, men har man et gammelt hus og er litt fingernem, kan man få mye moro ut av ting som folk har kastet.

En gammel stol trenger kanskje bare noen spiker og litt maling før den blir helt super igjen. Og midt i plankehaugen finner man kanskje et gammelt bord, en snodig boks eller en artig kurv som kan brukes til noe fint. Alt man trenger er litt kreativitet. Og der er brodern god.

sdr
Og denne bunnplaten fra en gammel kommode, den kan bli et skilt, vettu! Eller en bordplate!
 

Men det skal sies at Pluttadoren ble riiimelig skuffet da vi først ankom. Jeg hadde nemlig lovet ham en stor overraskelse, og jeg er ganske sikker på at han hadde sett for seg noe ganske annet enn en gigantisk haug med søppel. Han ble i hvert fall overrasket, da ;-)

Men så er det sånn det ofte er med barn da. Brått var han i gang med skattejakten og innen 10 minutter var hengeren fylt med flere ting enn da vi kom.

Et sett med gamle årer, et frekt lite bord, en stol, en gipsmåke og mye mer. Og som sagt, har man et stort hus og stor kreativitet, kan alt det bli til knallbra saker :)

cof

cof

cof

sdr

Og sånn ble det at en av årets varmeste og beste sommerdager, startet på søppeldynga.

Så det er dagens ferietips; Man trenger ikke nødvendigvis brenne av 48 700 kroner for å se Kaptein Sabeltann kjøre skute. Man kan også bare dra på dynga og ha en super dag i solen :-)

cof
 

/ Men det var ikke feil med is etterpå heller ;-)

Vestfold leder!

Ingen steder i landet er konsentrasjonen av idioter høyere 😤

Drunk man driving a car vehicle.Licensed from: cookelma / yayimages.com
 

I går hørte jeg en sak på radioen om at folk i Vestfold leder i en ganske dyster statistikk. For ingen andre steder i landet bruker folk mobilen mer mens de kjører bil.

Og det er jo flott, for mobilbruk bak rattet har blitt anslått til å ha tilnærmet lik effekt som å kjøre med 0,8 i promille. Dette tilsier altså at mobilbruk bak rattet er like farlig som fyllekjøring.

2 av 3 innrømmer at de har brukt mobil uten handsfree mens de har kjørt bil, mens 1 av 3 gjør det jevnlig. Jevnlig!

Og verstingen er skremmende nok foreldre med tre eller flere barn. Samtidig vet vi at uoppmerksomhet er en medvirkende faktor til én av tre ulykker i trafikken.

Men mange er kanskje ikke klar over det. Tenker ikke over det i en stresset hverdag. Skal bare sende en rask melding, skal bare sjekke snap.

Derfor synes jeg parallellen til å fyllekjøre er så fin, for den gir et mye bedre bilde på situasjonen enn: "Jeg skulle bare sende en rask melding"

Nei, du gjør ikke det, du fyllekjører med bilen full av barn!

Du utsetter deg selv, barna dine og alle du møter i fare!

Hva slags forbilde er det for barna?

Du burde faen ikke fått lov til å kjøre bil engang!

Hva i helvete er det som kan foregå på en mobiltelefon som er så forbannet viktig at du ikke kan la den ligge i 10 sekunder?!

I akutte nødssituasjoner kan man til dels vurdere å kjøre med 0,8 i promille, men da snakker vi altså om AKUTT NØD! Situasjoner som kanskje vil inntreffe 1 gang i livet. Da er det greit. Men ikke JEVNLIG fordi du skal fange en jævla pokémon eller sjekke en snap.

Så bare husk det: Du ville ikke kjørt med 0,8 promille, så hvorfor gjør du det da?

Parents and baby on a drive
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

/ Ikke driv med fyllekjøring - legg ned mobilen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Imponert over oldefar ❤️

I går fikk vi skubbet ungene ned til mormor og bestefar noen timer for å rydde og ordne i huset. Tiden tikker farefullt fort av sted, og dagen for besøk av både takstmann og fotograf nærmer seg med stormskritt.

Men det var én ting som imponerte meg spesielt i går..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For på vei ut i bilen med nok et søtt, lite møbel, begynte jeg å lure. Hvor kommer dette fra? Når kjøpte vi denne lille saken?

Ser jo unektelig ganske gammel ut, men er den faktisk gammel eller er det bare sånn dansk retro-design?

Du vet, sånn überhipp greie som ser ut som det har stått på loftet i generasjoner, men så er det egentlig laget av en dansk hipster med snurrebart og mokasiner. Og koster da selvfølgelig det hvite ut av øyet (syv og en halv fjers, en firs og en fjomsete tress).

Og jeg forstår meg ikke på sånt, jeg synes bare den var fin.

Så jeg spurte Christina. Og da fikk jeg svaret jeg virkelig ikke ventet meg:

- "Den der er jeg veldig glad i, den lagde faktisk bestefar da han gikk på ungdomsskolen"

Wætt?!

Har han laget den selv?

På ungdomsskolen?!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mine største bragder på de tre årene var å dra jenter i BH-stroppen og vippe på stolen. Men her har han altså gått hen og laget et fantastisk fint møbel!

Christina går og jeg blir stående igjen. Imponert og alene. Minnes barnas oldefar som dessverre forlot oss i fjor, og sender ham et nikk av anerkjennelse. Du var en bra mann.

Men jeg har også min egen stolthet å ta vare på. Så jeg begynner å rettferdiggjøre det hele med at det var andre tider før. Da måtte man ta over gården når man var 9 år og flytte på gamlehjem ved fylte 25.

Tenker jeg.

Før jeg ser at det ene beinet under kommoden trenger litt ekstra støtte etter mange års slitasje.

Det kan jeg ordne. Såpass fortjener et stolt, gammelt familieklenodium.

Så jeg henter en skrutrekker.

Batteridrevet, selvfølgelig.

Setter igang.

Og knekker skruen...

Og det slår meg: Her har oldefar til barna altså designet, snekret og skrudd sammen et møbel med bare nevene i en estimert alder av 14. Og jeg, i en ganske eksakt alder av 36, klarer jaggu ikke skru inn en skrue engang.

Hatten. Av.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Ting var nok enklere i gamledager ;-)

Typisk mann i møbelbutikk

Så sitter jeg her igjen, da.

I en ukomfortabel stol og venter.

cof

Vi trenger visst nytt interiør og frua trenger visst meg.

Ikke vet jeg hvorfor.

Alt jeg mener er jo bare feil likevel.

Feil form og feil farge. Hver gang.

Jeg burde kanskje sagt nei, men likevel sa jeg ja. Ja til å bli med.

Vil du være med? Ja, sa jeg. Som en idiot. Og nå sitter jeg her. Igjen.


Jeg husker jeg kjøpte en blå skål som frua likte en gang.

Det er 3 år siden nå.

Siden den gang.. ingenting.

Alt jeg peker på er enten stygt eller harry.

Gjerne begge.

Likevel trenger hun visst min mening. Kanskje som en slags anti-tese.

For når jeg en sjelden gang sier nei, ender det opp bak i bilen.

Som om mitt nei bekrefter hennes ja.

Som når man var yngre og i opposisjon til foreldre.

Ikke røyke, sier du? Da skal jeg i hvert fall prøve!


Sånn føles det litt nå.

Her jeg sitter og vrir meg.

I dansk design.

Visstnok bra det.

Ikke spesielt komfortabelt da, men det er vel bra det også.

Er jo ofte sånn.

De beste restaurantene serverer halve reker rullet i navlelo.

Men hvem er vel jeg til å si at det ikke skal være sånn?
 

Kan i hvert fall ikke si det nå. For da blir det jo denne stolen.

Som jeg ikke liker.

Så jeg bare sitter her.

På en stol.

I en møbelbutikk.

Og tar feil.

cof

Mvh,

Typisk mann i møbelbutikk

Riktig svar og heldig vinner

Tenk at så mange skulle klare gjettekonkurransen!!

Jeg er helt imponert, jeg. Kanskje var hintene for tydelige eller så er dere bare rett og slett helt rå. Jeg vet ikke, men jeg får vel vurdere å kutte ned på hintene til neste gang, så får vi se ;)

Men ja, som flesteparten av dere har gjettet, så er det en bunad vi ser på bildet.

cof

Selv gjettet jeg både på krabbe, snømann og vulkan, men nå som jeg vet fasit ser jeg ikke annet enn verdens mest sjarmerende bunad. Tegnet med søljer og full pakke.

Og det er egentlig ganske utrolig, for den lille tassen har jo ikke sett bunader mer enn et par ganger i livet, så må si at jeg er litt imponert over hva han fikk til på kort tid her :)

cof

cof

cof

Selv ville jeg sagt "PASS!" og gått videre til neste oppgave.

Nei vent... Bunad?

Herregud, hvor vanskelig kan det være da?

* finner frem penn, papir og timeglass *

Okei.. bunad på 1-2-3, GO!

cof

Å dæven. Det var verre enn forventet x-)

Plutten 1 - Pappa 0
 

Gratulerer til Trine som får en overraskelse i posten (spoiler: det er godteri)

/ Takk til alle som deltok! Får vurdere ny gjettekonkurranse snart 😄👍

Gjettekonkurranse: Hva er dette?

* KONKURRANSEN ER AVSLUTTET! *

Tidligere i dag spilte vi en runde "Ryktet går".

Klart, det ble vel mest tegning og gjetting etter egne regler enn noe faktisk spill ;-)

Men én av oppgavene synes jeg var så søt at jeg ønsker å gjengi den her som gjettekonkurranse.

For hva er det egentlig vi ser på bildet under??

cof

cof

Dere skal få et par hint:

- Det er en ting

- Det er noe man ser ganske få ganger i løpet av et år

- Det er noe typisk norsk

- Det er tegnet av et barn etter hukommelsen


Hva tror du? Sleng igjen en kommentar :)

Alle som legger igjen et forslag og e-postadresse i kommentarfeltet er med i trekningen av en forundringspose med godteri :)

cof

/ Lykke til!

Når barna åpner restaurant i hagen

Man er litt skeptisk i starten. Selvfølgelig er man det. For barna har servert meg så mye rart før.

"Sushi" som bestod av tørr sand på en seng av våt sand og tang, "Spagetti" av gress og kongler, og "Hamburger" satt sammen av diverse, veldig ikke-spiselige plastleker.

Så det var ikke stort jeg forventet da barna plutselig skulle åpne restaurant på hytta i helgen. Utstyrt med en saks og en hel hage full av frukt, grønt og rare planter, lå forholdene virkelig til rette for et spennende fusion-kjøkken.

Men så ble det stille.

I lang tid hørte vi ikke noe som helst, så bare at de turet rundt og styret med sitt. Tenkte at de hadde skrinnlagt de ambisiøse oppstartsplanene.

Men så plutselig, lyden av en bjelle. Etterfulgt av et oppglødd og tostemt:

- "Kom og kjøp!"
 

Det som møtte oss på den store steinen oppe ved jordbæråkeren, var intet mindre enn fantastisk. Der hadde de to små apekattene samlet inn diverse ingredienser i alle regnbuens farger.

Det var jordbær, bringebær, blåbær, grønnkål, gressløk, dill, spiselige blomster og mye mer. De flotteste blomstene lå klare som pynt, mens kål og grønt var kuttet opp i mindre strimler.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På spørsmål om hva de hadde, fikk jeg heldigvis bare to enkle svar. Enten kunne man velge ingredienser selv eller så kunne de sette sammen en rett for deg. Jeg fikk for sistnevnte.

Så ble det å sette seg på ventebenken og vente.

Sammen med mamma.

Og det tok ikke 10 sekunder før de kom med maten heller, nei her skulle det gjøres ordentlig. Et stort blad ble brukt til å legge de spiselige tingene i, og da maten kom lignet den mistenkelig på en overfylt tacolefse.

En tacolefse fylt med alskens godsaker! Grønnkål, blåbær, jordbær, bringebær og min favoritt: Hestemynte. Og vet du, det smakte helt nydelig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Først var jeg rimelig sikker på at den bare var rundt 50% spiselig, men en rask sjekk viste at samtlige ingredienser i bladskålen faktisk var spiselige, og derfor kastet jeg i meg alt.

Mens jeg satt der side om side med min kjære og knasket på en rar blanding av søte bær og bitter grønnkål fra farmor og farfars frukt- og grønnsakshage, laget til en utsøkt rett av to ivrige små barnebarn, ble jeg rett og slett litt rørt.

Og det slo meg: Dette øyeblikket akkurat her og nå, du og jeg på en benk i varmen, på hytta med badetøy på tørkesnora og barn som nynner og lager merkelig mat.. dette er sommerens beste minner.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
❤️

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Her ligger pappa

Og han lader.

Lader og tenker på livet. Og himmelen. Men også på is. Og Sjokolade. Pappa tenker på mye rart når han lader.

Som at hadde det ikke vært et bittelite hull som slipper ut bittelitt luft fra luftmadrassen, kunne jeg ligget her til potetene skal høstes. Bare la meg drifte ørkesløst rundt som en flaskepost på havet.

Slurpe i meg litt vann en gang i blant og kanskje fange en fisk med nevene, men annet enn det; bare ligge. Og se på himmelen. Så mye blått.

Det er rart at man kan se rett ut i verdensrommet og se ingenting. Bare blått og en måke i ny og ne. Hvis man ikke lukker øynene da, for da blir alt plutselig rødt og oransje. Også får man sånne rare mark-lignende tråder som danser foran det rød-oransje på netthinnen. Mon tro hva det er for noe.

Men tilbake til is.

En is hadde ikke vært feil nå.

Eller litt solkrem.

Kommer sikkert til å bli greit solbrent i dag, men det får så være. Sier ikke et ord om det nå.

Sier ikke et ord om noe egentlig, bare nyter luftmadrass-livet i stillhet.

Aller helst til potetene blir modne.

Eller til noen avbryter og tar meg ut av transen.

Men det blir i hvert fall ikke jeg som avbryter dansen.

For her ligger pappa.

Og han lader.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Morgenbadet

Det er en fantastisk tradisjon. Litt kjipt når du står der med tærne i skorpa og gjesper, men det må til.

For det er verdens beste følelse bare man kommer seg uti.

Bråvåkne til et forfriskende bad lenge før kroppen egentlig er våken.

Øynene fortsatt på halv tolv, før det morgenfriske vannet spretter dem opp som en champagnekork.

Mange foretrekker å gå ut, senke seg ned én centimeter av gangen, men sånn seigpining er ikke for meg.

Jeg vil heller hoppe i det. Raskt og gæli, som å rive av et plaster.

Det er en herlig følelse det lille sekundet man ligger i luften. Skrekkblandet fryd. Fortsatt trøtt og tørr, bare for veldig snart å bli våken og våt.

Og ingenting gir en bedre start på dagen enn det.

Stå med tærne i mudderet og kjenne solen tørke vekk de første dråpene, mens fuglene hilser blidt og flyr forbi.

Bare ta inn naturen, roen og gleden.

Og så er dagen i gang :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

☀️💦

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Å våkne i paradis

Våkne til lyden av fugler. Vind og solskinn, lukten av gress. Rett inn. I hjertet, i sjela, i soveposen. Rett inn i teltet.

Tusle ut og tisse i gresset. Fuglene hilser over blikkstille vann. Tasse opp til hytta og sette kanna på kjelen. Pulverkaffe.

Tøfle ned på brygga og bare slurpe. Kaffe, ro og inntrykk. Kjenne skuldrene senke seg og puste med magen.

En ro man ikke finner i hverdagen, men her oppe finnes den overalt. Langt fra asfalt, hus og regninger. Bare vann, gress og lukten av lyng.

Om ikke lenge kvikner ungene til og da blir ro til kaos. Koselig kaos som man har på ferie. Bading og roping, herjing og lek. Skrik og skrål som skremmer sjelefred og fugler til skogs.

Og med det vil pappas magiske lille slurp med sjelefred være over for i dag.

Men det er greit.

Nå er jeg klar.

Skikkelig klar.

Måtte bare lade litt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

To små og Trøttetrynet

Så der sto jeg. Øynene på halv tolv og kjeven hengende tungt som en moden papaya. På lekeland ved åpningstid med to hoppende apekatter rundt beina.

Jeg må ha sett ut som det vraket jeg var. Trøtt som en rumpepinne etter gårsdagens pokerlag som strakk seg ut i de små timer. Uten at barn bryr seg nevneverdig om sånt, selvfølgelig.

Er det morgen så er det morgen, og da er man selvfølgelig lys våken og kvikk nok til å løpe et maraton og tilbake.

Pappa derimot.. litt redusert.

Men nå skulle det bli fint med noen timer på lekeland. Før måtte jeg være med opp i sklier og kanontårn, men nå som barna har blitt eldre, har jeg fått den takknemlige jobben å bare være en slags badevakt. Følger passivt med fra sidelinjen, men stepper inn ved regelbrudd og skader.

cof

Det kan gå minutter, mange minutter, uten at noen snakker til meg. I beste fall glemmer de helt at jeg sitter der. Og det gleder jeg meg til nå. Bare sitte på en stol og stirre i veggen som en apatisk grapefrukt, mens støyen blir til diffus tåke i bakhodet.

Men først, betale for å komme seg inn.

- "Hei", sier jeg til den smilende damen i luken.

- "To små apekatter, ja også meg da", følger jeg opp.

Hun ser på meg.

Holder blikket et lite sekund.

Trenger ikke engang å tenke, før hun legger til:

- "Ooog en kopp kaffe eller?"
 

...og det mine venner, var tidenes enkleste mersalg x-)

cof

Hilsen,
Poser under øya og gratis påfyll, takk ;-)

Tips til danseglade barn

Dans dans dans oppå bordet! :)

Det er ikke ofte jeg kommer med app-tips sånn helt uten videre, men dette spillet må du sjekke ut hvis du har en liten danseløve i hus.

Spillet heter Just Dance Now og er en danse-app du laster ned på mobilen. Spillet er for øvrig en videreføring av et konsollspill, men med mobilversjonen trenger man ikke en rådyr spillkonsoll for å få full danseglede i stua i sommer.

Spillet lastes ned til telefonen og kobles til TV-en via internett. Vi bruker Chromecast og det funker som en drøm.

Poenget med spillet er å danse med til kule sanger for å sanke stjerner og vinne over de andre man danser mot.

Ved å holde telefonen i hånda mens man danser, registrerer spillet alle dine bevegelser. Deretter får du poeng og stjerner alt ettersom hvor godt du klarer å henge med på dansen på skjermen.

Etter et par gjennomkjøringer blir man fort bedre og før du vet ordet av det har du danset deg til 5 stjerner og superstjernestatus. Og med over 400 sanger å velge mellom, er det nok å bryne seg på.

Så sjekk ut danseappen Just Dance Now i sommer - garantert mye glede for små (og store) danseløver ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OBS! Mange sanger er tilgjengelig helt gratis, men man kan også betale for å få tilgang til flere sanger. Å betale for mynter som gir tilgang til én og én sang kan fort balle på seg, så vi skaffet oss heller et VIP-medlemskap med full tilgang til alle sanger.

Dette koster riktignok 39 kr i måneden, men det er det lett verdt! Spesielt på dager der sola slår over til regn og barna har en hel dagskvote med energi å brenne av ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Bailar conmigo! 💃

P.S. Dette innlegget er ikke sponset ;-)

Vi skal bli sånne hagefolk

Jeg ble født med ti tommeltotter, ingen av dem grønne. Men jeg vokste også opp midt i en botanisk hage av blomster, frukt og bær. Noen av mine kjæreste barndomsminner har jeg fra den hagen.

Leke "Boksen går" rundt huset og spille dødball i gata. Klatre i kirsebærtrær og knapre på halvmodne epler.

Plommer nok for en mannsalder, knasende sprø sukkererter og stikkelsbær. Min favoritt. Helst sure, grønne og ikke helt modne enda. Da er de best.

Nesten ingen har stikkelsbær lenger. Kanskje ikke så rart, for selve busken er stikkete og mannevond. Men det gjør det bare desto bedre å få kloa i en haug med bær. Store, grønne og ganske sure.

Og nå som vi skal flytte til et hus med stor hage og mange muligheter, ja da blir det frukttrær. Og blomster og bier og busker og bær.

For er det noe fra min egen barndom jeg virkelig ønsker at mine egne barn skal få oppleve, så er det å vokse opp med en frodig hage med naturens beste lett tilgjengelig.

Men før vi kommer så langt, er det et langt lerret som må blekes, for inntil videre klarer jeg ikke engang å holde liv i et pengetre. Av plast.

Og da vi besøkte et gartneri i dag innså jeg at jeg vet akkurat like mye om blomster som jeg vet om bulgarsk samtidsjazz.

Men likevel så kjente jeg gleden og nysgjerrigheten. Jeg tror det var den japanske klokkeblomsten som gjorde det.

sdr

Den fikk meg til å innse at det er vår tur nå.

Vår tur til å lage et hjem fullt av vakre blomster, søte frukter og sure bær.

Og mest av alt et sted for lek og moro, et sted for gode minner.

For for gode minner vokser på trær, så nå skal vi bli sånne hagefolk.

Og jeg gleder meg :)

cof

sdr

* Følg Hagehjerte på Facebook *

Vårt nymalte gjesterom

Hvorfor i all verden har vi ikke gjort dette før?!

Er det bare meg eller må det hussalg til for å innse at man burde gjort alle mulige småjobber for altfor lenge siden? Slik som å male gjesterommet..

For beklager til forrige eier (eller de før dem) altså, men fargen på det rommet var horribel. Det var vel noe av det aller første jeg tenkte da vi flyttet inn her: DET rommet skal males. Asap!

Så går det 5 år...

Men nå er det i hvert fall gjort og jeg ble superfornøyd!

FØR:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

ETTER:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Til prospekt: "Et harmonisk rom for å slappe av med litt yoga" x-)
 

Fargen er (som flinke fargefolk sikkert allerede har sett): Minty Breeze. Bestilte egentlig Soft Mint, men han kisen i kassa tok feil og det tror jeg egentlig var greit. "Alle" har jo Minty Breeze i disse dager, men nå forstår jeg hvorfor. Fin farge.

Enig?

Inntil videre må jeg bare flytte tilbake mitt gamle rot, men kan jo ikke ha vektstativ, kaffekopper og regnskap flytende utover gulvet her til visning, så innen da må det ryddes. Men for nå kan jeg slurpe kaffen min i ro og mak, og nyte den flotte fargen.

Farvel du gamle 90-talls pizzasaus-farge, hello Minty Breeze :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ut porten for siste gang

Er det greit å gråte litt på en dag som denne?

cof

For i dag var siste dagen du hoppet ut av den knirkete porten i barnehagen.

På den andre siden av sommerferien er du skolegutt. Og jeg vet at det er en fin ting, livet som går fremover og alt det der, men likevel så sliter jeg litt med det.

Jeg husker så utrolig godt da du begynte. Det var skummelt den gangen også. Vi var så vant til å ha deg hjemme, helt for oss selv hele tiden. Plutselig skulle vi begynne å dele på deg. Mange timer av mange dager hver eneste uke. Det føltes bare så rart.

Verst av alt for deg. I starten gråt du og vi tenkte at vi nesten bare skulle hatt deg hjemme. Det var liksom så mye alt sammen. Barnehagen var et stort og skummelt sted og du var bare en liten gutt.

Nå er du større. Så veldig mye større. Snart like store sko som mamma. Og til høsten begynner du på skolen.

Vet du.. jeg tror ikke jeg er helt klar for å innse det enda.

edf

For jeg husker så altfor godt da du først begynte i barnehagen og jeg tenkte: Her kommer du til å gå for alltid.

4 år er jo en evighet! Om fire år er det 2018. Da er det fotball-VM igjen og han er liksom.. 6 år?! Han lille bleierumpa der? Haha, nei nei, det kommer aldri til å skje. Umulig å se for seg.

Men nå er vi her.

Og jeg klarer fortsatt ikke å se det for meg.

Men jeg er utrolig stolt. Og det er fantastisk. Du er fantastisk. Bare så veldig mye større enn du var i går.

Min storelille guttemann ❤️

Drømmen om eksen

I natt drømte jeg om en gammel eks-kjæreste...

Jeg vet ikke helt hvorfor og det var ikke noe snuskete, men plutselig var vi bare et par igjen og alt skulle bli så bra.

Du var liksom bare ute av bildet. Barna var der da. Men de måtte jeg belage meg på å se mindre av. Ja, for det kunne tenkes at vi skulle flytte langt. Jeg vet ikke hvorfor, det var liksom bare bestemt.

Og det føltes så grusomt, for plutselig var jeg bare fanget i en ny hverdag jeg ikke hadde sagt ja til. Gjorde ikke vi det slutt for lenge siden? Hvordan i all verden kan vi være sammen igjen? Og ikke minst hvorfor? Det kommer jo aldri til å fungere!

Hva skjedde med hun jeg var sammen med? Og hva er dette med å flytte langt? Og ikke minst: Se barna mindre?? Hva i helvete er det som skjer?!

Da først våknet jeg til.

Omtåket, trøtt og forvirret. Fortsatt helt i ørska.

Og med en gigantisk klump i magen.

Livet mitt er i ferd med å skli ut av hendene på meg! Bli sammen med eksen og flytte fra barna - hva er det som foregår?!

Men så snudde jeg meg rundt.

Og der lå du.

Sovende, vakker, varm, god og trygg. Og da ble klumpen borte. Byttet ut med sommerfugler. Og livet falt på plass igjen.

Jeg vet ikke helt hvordan det er mulig, men jeg kan finne på å bli nyforelsket i deg igjen og igjen.

Glemmer det litt sånn i hverdagen, når ting blir mest oppussing, barneklær, middager og joggebukse, men så plutselig skjer det igjen. Skal ikke mer til enn en merkelig drøm for å innse hvor vanvittig heldig jeg er. Som har deg.

Sjeldent har det føltes bedre å krype tett inntil. Høre pusten din og kjenne varmen fra deg. Knusekose deg til du begynte å grynte som en misfornøyd gris.

Takk for at du holder ut all pappahumoren, rotet, tørrsveisen, fingerknekkelydene, de fæle crocsene og den falske plystringen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Min misfornøyde gris ❤️

Min mystiske look-alike

Klarer du å se likheten??

For etter at jeg knakk den ene fortanna på Christinas famøse kyllingsalat i helgen, har det begynt å versere rykter om at jeg visstnok ligner på en ikke helt ukjent person fra en ikke helt ukjent film.

Selv er jeg selvfølgelig helt uenig.

Kan ikke fatte og begripe hva folk snakker om.

At jeg liksom skal ligne på Jim Carrey i Dum og Dummere?!

Pøh, det er det dummeste jeg har hørt.

Og bare for å bevise hvor lite vi ligner: Her er et skjermbilde fra filmen og så et tilfeldig bilde av meg, så kan du se selv.

Dette burde raskt og effektivt på slutt på alt dette tannløse vissvasset.

Så altså..

Jim Carrey (Lloyd Christmas):


(skjermbilde: youtube.com)
 

Peter Kihlman (Pappahjerte):


 

/ Well, g´day, mate! Let´s put another shrimp on the barbie x-)

* Følg Jim Carrey-hjerte på Facebook*

Nøkkelen i dodøra

Jeg trodde ALDRI at det kom til å skje. Helt til det skjedde.

Ikke la nøkkelen stå igjen i dodøra, pleier Christina å si. Barna kan låse seg inne.

Yeah right. Hvorfor i all verden skulle de låse døra? Ikke bare det, men hvis de først har klart å låse døra, kan de vel like enkelt låse den opp igjen? Hysteri, har jeg alltid tenkt. Men viktigst av alt er husfreden og derfor har jeg alltid hengt med på notene.

Men i helgen var vi på hytta og glemte helt å tenke på det. Og da skjedde det.

Det jeg ikke hadde trodd at skulle skje på en million år eller mer.

Barn. Do. Nøkkel. Klikk. Skrik. Panikk.
 

Da først forstod jeg greia.

For når du står på utsiden av en låst dør og hører den hikstende gråten til et panisk barn, rekker du å få ganske dårlig samvittighet.

Og alt du kan gjøre er å tenke: Hva gjør vi nå? Hva i helvete gjør vi nå?!

For å besvare mitt eget spørsmål fra tidligere: Nei. Bare fordi barnet klarer å låse døra, betyr ikke det at de klarer å låse den opp igjen. For å låse opp igjen er gjerne tyngre og krever en annen teknikk. Og det er ikke alltid så lett å forklare gjennom veggen til et barn som er redd og forstyrret.

Jeg tenkte at jeg skulle klare å lose henne til å klare å låse opp døra igjen, men det tok ikke mange forsøk før jeg innså at det var nytteløst. Det gikk rett og slett ikke.

Og greia med en slik situasjon er at man sjeldent har en god plan B. Det eneste jeg kunne tenke på var å bryte opp døra. Hente et brekkjern og brekke den opp. Men jeg har brukt 7 lange år på å etablere et godt forhold til mine svigerforeldre. Jeg er ikke veldig lysten på å gjøre dodøra deres til pinneved.

Men desperate tider krever desperate tiltak. Hvis ikke..

Det var da vi kom på vinduene. Kan det virkelig være mulig? Jeg løp rundt, men haspene var på. Kunne det være mulig å be om et ørlite mirakel da?

- Hører du meg? Okei, gå bort til doen, legg ned lokket, stå på doen og åpne vinduet.. Klarer du det?

Tassende føtter..

Lyden av dolokket som smeller ned.

Planen fungerer! Men de gamle vinduene da? Lar de seg i det hele tatt åpne? Jeg løper ut og rundt hytta.

Der møter det meg et fantastisk syn:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den klemmen mellom mor og datter da de endelig ble gjenforent, må være tidenes lengste og hjerteligste <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så heldigvis slapp vi unna med skrekken, men la dette være en lekse til oss selv og andre: Ta ut nøkkelen og legg den høyt når du er ferdig på potta.

Ikke bare kan det redde deg fra en skummel og vanskelig situasjon for barnet ditt, men det kan også spare deg for en kliss ny dodør ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå maler´n gjesterommet!

Se FØR-bildene før det er for sent ;-)

For endelig skal huset shines og fikses før visning og salg, og det første på agendaen er å male gjesterommet.

Så si farvel til 90-tallet, for nå går korken av malingsbøtta. Og det beste av alt: JEG har valgt farge!

Og det kan bli mildt sagt spennende, for er det én ting jeg er spesielt dårlig på, så er det fargevalg.

Skrev jeg spesielt? Jeg mener eksepsjonelt. Fremragende. Sensasjonelt!

...dårlig.

Jeg er ikke fargeblind eller noe, jeg har bare et øye for farger som en dypvannsfisk.

Jeg ser ikke hva som passer sammen, jeg aner ikke hva som blir stygt eller fint. Jeg ser bare farger.

Blå, grønn, rød og resten. Om noe er "et hint av okergul på en lun sommerkveld" eller "blågrønn som en lunken innsjø" sier meg ingenting.

Derfor blir det ekstra spennende når jeg nå har gått hen og valgt farge på gjesterommet. Alene.

Og kanskje ekstra spennende fordi han kisen i butikken ga meg feil farge!

Jeg hadde nemlig bestemt meg for en farge jeg hadde trua på, men i praten om farger og fargevalg må han ha hengt seg opp i det første jeg sa, som var:

- "Jeg gidder liksom ikke å ta XXX, for den har jo alle nå".

... men den ble det x-)

Og som den mannen jeg er, så velger jeg selvfølgelig da å bruke den fargen, fremfor å kjøre hele veien ned til butikken for å bytte spann.

Men.. det har jeg ingen planer om å fortelle til Christina ;-)

Det blir uansett bedre enn fargen som er der nå, som i et interiørblad kunne blitt beskrevet som: "rødvin møter pizzasaus for fyllefest".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kontor, treningssenter og gjesterom - alt i ett!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Så får det bare stå til. Briste eller bære.

ETTER-bildene kommer så snart rommet er malt :)

...og Christina ikke er til stede for å arrestere gubben for hårreisende fargevalg før bildene er spredd på nett x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fortanna er med!
 

/ Hei, du gamle malekost, la oss hooke 🙌

* Følg Malehjerte på Facebook *

Knas! Brekk! Å faen..

Du vil IKKE tro hva som skjedde under middagen i dag 😆

Så der satt vi da.

I solskinnet og spiste middag.

Rester fra i går, digg nok det. Mors hjemmelagde kyllingsalat til de voksne, lomper med smeltet ost og skinke til barna.

Bare oss fire på hytta for helgen, koser oss i solen og nyter dagene i lange drag.

Livet smiler og alt er på topp. Ting er perfekt.

Nesten for perfekt...
 

Når plutselig:

KNAS!

BREKK!

Etterfult av et raskt:

- "Å faen.."

Og vips, så var den overdrevent perfekte harmonien brutt.
 

Så, kjære Christina,

Neste gang du renser kylling...

Sjekk etter bein!
 

Med vennlig hilsen,
Fortanna som knakk

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

* Følg Kyllinghjerte på Facebook *

Mus på hytta!

Ææææsj!

Da vi skulle spise frokost i dag, oppdaget vi noe utrolig ekkelt. Vi har fått mus på hytta!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi har ikke funnet musebæsj, hørt krafsing i taket eller piping under plankene, men da jeg ba om å få osten sendt over bordet under frokosten, oppdaget jeg at det var blitt tatt et stort jafs av den nye osten.

Klassisk museoppførsel!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sett ut feller!

Køp en katt!

Ingen stjeler av pappas ost uten å få svi for det!

Jeg skulle akkurat til å ringe skadedyrkontrollen, da jeg tok en titt på den andre siden av bordet...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Avbestill katten, vi har en mus med melketenner 🐭



Følg @pappahjerte på Instagram