juli 2017

Plutselig størst av de små

Jeg husker så godt den første gangen vi var i barnehagen. Forsommeren 2014. Bare for å gjøre oss kjent og se hvor du skulle begynne til høsten. Det var en lørdag og alt var stengt, men vi kunne jo prøve sklia og huske litt på huskene.


 

Et ukjent bygg, en ukjent plass, en helt ny verden, en helt ny tid. Og jeg husker jeg gruet meg. Skikkelig.

Hvordan ville denne nye hverdagen behandle deg, du som var så liten og søt? Hele dagen borte fra mamma og pappa med ukjente barn og voksne. Barn som var både større og skumlere enn deg. Jeg hadde tilløp til panikk og tenkte at vi heller bare fikk vurdere å skolere deg hjemme og vurdere å la deg flytte hjemmefra når du bikket 30.

Men så sprang plutselig døra til barnehagen åpen og ut strømmet en hel haug med feststemte barn. De jublet og ropte og var som apekatter i det fri. Vi ble skremt selvfølgelig, vi skjønte ingenting. Men så kom det en bort til deg. En stor en. Han forklarte at han gikk på nest siste året og at det var bursdag og at han hadde fått godteripose og is.

Så kom pappaen til bursdagsbarnet og lurte på om ikke du ville ha en is også. Du lyste opp. Is! Og så satt du plutselig der med en is i hånda og holdt lollipopen som om den var en hellig gral.

Og den store gutten slo seg ned med deg og så satt dere på toppen av sklia, så utover parken og spiste hver deres is. Som to kompiser. Og jeg tenkte: Dette kommer til å gå bra.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Litt skummelt, men veldig trygt med pappas hånd.
 

Og nå har han bittelille blitt kjempestor. Størst på avdelingen og stolt som en hane. Jeg husker jeg tenkte at du kom til å være en liten pluttelutt for alltid. Nå kan jeg ikke kalle deg for plutten lenger.

Fortsatt pappas gutt, men ikke fullt så liten lenger. Vokser som et bambusskudd, lærer nye ting hver eneste dag. Selvstendige ting. Ting som gjør at jeg frykter at du plutselig en dag kan finne på å bli voksen. Og det er jeg liksom ikke helt klar for enda.

Spørsmålene du stiller blir stadig vanskeligere og du søker nye horisonter. Fortsatt vår søte lille gutt, men ikke fullt så liten lenger.

Og det er på dager som dette, da barna rykker opp i gradene og plutselig har blitt et år større enn sist, at man kan få litt foreldrepanikk. Jeg vet ikke om det er et ord engang, men det synes jeg det skal være. For det er det jeg kjenner på nå. Ikke noe farlig, bare bittelitt foreldrepanikk.

For tiden som går og årene som flyr, og at han som var så liten nå plutselig er størst.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pluttelutten <3
 

/ Mvh, Stolt, glad og bittelitt redd

Ferie, ikke ferie, plutselig høst

Tenk at i morgen er det siste dag i juli, første dag i barnehagen og plutselig er sommerferien på hell. Og vet du, det er faktisk helt greit det.

Barna gleder seg til å møte vennene sine igjen og mamma og pappa kan få litt orden på hverdagen. Vi har hatt det helt fantastisk, men ferie med to barn er jo ikke helt ferie uansett. Det er tenna i tapetet og hurra meg rundt fra morgen til kveld. Det er moro, kjempemoro, men ikke spesielt avslappende.

Man må hele tiden holde et øye med dem, spesielt på stranden og alltid ligge to skritt foran neste tissepause, matpause, væskenivå, solkremnivå, leggetider etc. Det er ikke sånn ferie var før, da man kunne ligge en hel dag på stranden og slange seg i solen, sove og dorme i timevis uten en eneste bekymring.

Jeg klager ikke altså, jeg prøver bare å forstå hvorfor jeg faktisk gleder meg litt til å ta fatt på hverdagen igjen. For det er litt sånn. Det har vært tre helt fantastiske uker, men nå er det på tide å se fremover mot en minst like fin sensommer. For selv om sommerferien er over, har sommeren fortsatt mye å by på. August er full av sommerglede og varme kvelder, og enda har vi ikke spist oss lei på is, vært på oppdagelsesferd i Oslo eller overnattet i hagen.

Men selve sommerferien er over for i år og vi vinker farvel med dette bildet. Tatt i starten av ferien, og som i all sin rolige anonymitet ligger an til å bli et av mine favorittbilder fra ferien i år :-)

 


 

/ Fortsatt god sommer, men hei på deg barnehage ;)

Finn deg et kjøtthue

Jeg trekker tilbake alt det fine jeg sa om Christina i går!

For i går skrev jeg et søtt lite innlegg hva man burde se etter i en kjæreste, et innlegg som på sett og vis også var en liten hyllest til min lille fru.

Men i dag var vi ute på tur med barna på en flott og fin sommerdag. Skyfritt, varmt og nydelig. En tur på stranda, en tur på hytta, en liten bukett av sommeropplevelser. Og på vei hjem tenkte vi det var lurt å få vasket bilen.

Og mens vi satt vaskefast i bilen og ventet på at de store tannbørstene skulle få bilen til å skinne som en lønningspose, tenkte jeg at det plutselig ble veldig tungt å blunke. For jeg var på pokerlag til langt på natt i går og kroppen verket etter en ørliten power nap. Og nå så den sitt snitt. Bilen ble varm, jeg ble trøtt og brått gikk alt i svart.

Og det hadde sikkert vært helt greit det, ikke feil med en liten cowboystrekk iblant, men det var inntil jeg sjekket Snapchat...


Jepp da. Både videoer og bilder, faktisk. (Se hele greia --> @umulius82 på snapchat)
 

Så glem det der med å finne deg en som gjør deg glad, finn deg heller et kjøtthue. Et skikkelig kjøtthue som fyller hverdagen med smil.

Ja vel, så ender du kanskje opp med å bli eksponert i full snorketrynemodus på snapchat foran tusenvis av folk som ler av deg og ikke med deg, men livet med et kjøtthue ved din side er i hvert fall aldri kjedelig :-)

/ Burde være unødvendig å si at hevnen vil bli søt ;-)

Finn deg en som gjør deg glad

Det er ikke verre enn det.

En du har lyst til å se hver eneste dag. Våkne opp med, prate med, være rundt. En som får alt til å stemme og får deg til å føle deg hel.

Ikke en som overgår alle dine villeste fantasier, men en som er ekte. Må ikke være sånn, sånn og sånn, kan også bare være seg selv. En du kan prate med, en som lytter. En som respekterer deg, som du respekterer tilbake. Som elsker deg, som du elsker tilbake.

Ikke bare en du kan leve med, men en du ikke kan leve uten.

En som Christina ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gå to turer? Aldri i livet

Det kan være fjorten poser med mat, en ponni og en pall med mel, jeg går ikke to ganger om jeg så må dø i forsøket. Selv om det betyr en hasardiøs ferd ned trappen der tre kopper, to glass og en levende ilder balanserer på toppen av en stabel med bøker, så MÅ jeg prøve.

Og dette bildet sier vel egentlig alt x-)

Det er bare 50 meter ned til hytta, men du kan ta lut på at jeg ikke går to ganger. Over mitt lik! Da bærer jeg heller på meg strekk, krampe og kink i ryggen, for vi som lever etter denne regelen vet at det bare er én ting som gjelder: Carry everything or die trying x-)


 

/ Vi som går én gang, ferdig snakka ;)

* Følg Pakkeselhjerte på Facebook *

Alt kan være ferie

I går kom vi hjem etter en uke på hytta. Soling, bading, grilling og en hel innsjø for oss selv. Is hver dag, sol hver dag og alltid sent i seng.

Etter en sånn uke er det lett å tenke at alt vi gjør fremover med barna blir bare tamt. Men vi har fortsatt en uke med ferie igjen å fylle og to små apekatter fulle av eventyrlyst. Men samtidig, de blir slitne de også.

Men det trenger ikke være mye for å være ferie. Alt kan være ferie. I dag har jeg vært opptatt halve dagen i Oslo, men på ettermiddagen tok jeg med barna ut for å kjøpe deres livrett: Sushi. På vei dit fant vi ut at vi skulle kjøpe med en blomsterkvast til a mor, og vips hadde vi to oppdrag oppå hverandre.

Vi parkerte nede ved havna og labbet i vei for å kjøpe blomster. Så ringte det i klokkene som signaliserer at toget er på vei. Og det er jo bare helt himmel for lillesnupp som elsker tog og store maskiner. Så utrolig mange ganger toget har kjørt forbi oss langt langt unna, men nå sto vi endelig helt inntil togskinna og fikk orkesterplass i Full-HD.

Så var det bort for å kjøpe blomster, krysse broen, finne de riktige blomstene, bære dem tilbake, se et nytt tog passere, krysse trafikken for å hente sushi, leke med pyntegjenstandene i sushisjappa som absolutt ikke var til å leke med, krysse trafikken igjen og komme hjem til mamma med to overraskelser på lur. En hver. Du bærer blomstene, du bærer fisken.

Og vips hadde vi brent av nesten to timer på en spontanutflukt som egentlig ikke var noe som helst. Bare en tur for å hente sushi, plutselig en liten oppdagelsesreise.

Resten av dagen gikk med til trampolinehopp og sofakos, og barna hadde det som plommen. Ikke store greiene, men en perfekt feriedag okke som. For ferie er ikke en bare en strand på Ibiza, kan også være 16.39-toget til Skien :)


Rart, ble avslørt gitt ;-) (Skjermbilde fra Christinas Snapchat: @umulius82)
 

* Følg Toghjerte på Facebook *

Årets beste hyttetur i bilder

En fantastisk uke på hytta er over, og her er noen bilder fra sommerens definitive høydepunkt :-)


Bildespesial - Here we go :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vannmelon servert utendørs i 25 pluss - da er det sommer :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Hei døh, 50 spenn hvis du "mister" en liten salamiskive.. Kom igjen a"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ble så gira da vi kom frem at jeg ikke rakk å finne frem badeshortsen x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En sommerfugl nyter en rolig styrepils før neste flyvning.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillesnupp har samlet alt pålegget og ruller det ut til frokostbordet <3
 


Asså... (tatt med mobilen forresten).
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
To små apekatter styrer hver sin store apekatt.
 


Turen til Magnor Glassverk var helstøpt. Sorry x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sjekk årets julegave da :-D (Laget av en storebror og en hermegås som ville ha akkurat de samme fargene, hihi)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Barna fikk være med og felle trær. Stooor stas!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Urmann i joggebukse x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hiv O hoi og ei flaske med rom!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sjekk hu som flasher 70-tallsredningsvesten a!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Blikket som sier "Øy, kuktryne, kom dere vekk fra redet mitt!"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Flotte blomster, fin humle og pen bakgrunn - rett og slett et godt bilde, sånn summa summarum.. x-) Sorry. Igjen.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Farmor har lært plutten Vri Åtter og det er offisielt hans nye dille :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sommerkvelder som dette <3
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tottelotter som dette <3
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oppvask, hytta style :)
 

* Følg Hyttehjerte på Facebook *

Jacob er singel

Også nå som livet var så bra...

Sommerferie og gode ting, men så skulle selvfølgelige dette skje. Så nå får jeg vel ta meg litt i nakken fremover. Begynne å rengjøre sluket på badet helt uoppfordret. Pakke ut av bagen når vi kommer hjem fra ferie. Slutte å plystre sånn irriterende ustemt som Christina hater. Ikke bruke crocs lenger enn til postkassa. Brenne den gamle joggebuksa. Begynne å ta vare på meg selv.

Så var det hvordan jeg behandler henne da. Gjøre alle de tingene man gjorde i starten. Ryggmassasje så lenge hun vil. Se på gørrkjedelige jenteting på tv. Ta med blomster hjem hver fredag. Kanskje også på tirsdag. Gjøre en innsats, være den drømmemannen hun en gang forelsket seg i.

Det blir jo et helsikes mas selvfølgelig, men jeg må jo det. Kan ikke ta henne for gitt lenger. For jeg trodde kanskje nyheten skulle passere i stillhet, men bare fordi vi befinner oss i en skog midt i ingenmannsland, milevis unna folk og dekning, betyr ikke det at ikke sladder når frem. For så fort vi nærmer oss en flik av sivilisasjon og telefonen til Christina får så mye som et hint av signal, renner det inn med meldinger, snapper, mailer og kommentarer. Jacob Oftebro er singel!

Og med det er mitt liv som avslappet ektemann over. På tide å kjempe for kjærligheten. Begynne å behandle Christina som den juvelen hun er. Ikke fordi jeg seriøst tror hun kommer til å forlate mann, barn, bikkje, stakittgjerde og stasjonsvogn for å prøve lykken hos en Oftebro med kjærlighetssorg, men det kan jo være greit å være på den sikre siden ;-)


 

/ Har de sesongkort på plantasjen? x-)

Midt blant knott og gjedder


 

Midt blant knott og gjedder, har nordmannen funnet sitt hjem.

Med nakne tær og varme fjes fra solens lune klem.
 

En stille ro, et sjelens pust, en fugl som muntert plystrer.

En dukkert her, en pølse der, en kropp som villig lystrer.
 

Men myggen han er alltid klar, sitter som på lur.

Venter på et menneskebein som tror det skal på tur.
 

Biter seg fast og holder tak og slafser som en hest

Et lite smekk til mygghimmelen vekk, der mygger gjør seg best.
 

Vi koser oss, vi koser oss, med tottene i vannet.

Vi griller oss, vi kaster loss, vi fyller hele spannet.
 

Med blåe bær og brente knær og kortspill langt på natt.

Til solen står opp og barna får nok og pappa får litt fnatt.
 

Ingen dekning, ingen klokker, bare ligge på en brygge.

Kjempegod tid, har alle vi, for alt er bare hygge.
 

Når det er sommer og livet er toppen, skal det være litt påfyll i koppen?

For når det er sommer og livet er toppen, hvem bryr seg vel om sommerkroppen.
 

Et stille vak, et digert håp, vi tar kanoen når vinden har løya.

Tomhendt hjem, men ikke glem, den var minst en god meter mellom øya.
 

Sitte på utedassen mens det klør i rassen og lure på hva som i rompa biter.

Er det klegg eller orm eller mygg eller Gorm, jeg sitter jo her og skiter!
 

Men hva slags vær blir det her i morgen og dagen etter den?

Og hva slags vær blir det der, hvilken dag skal vi dra hjem?
 

For det regnet der skal ikke falle her, da kan vi heller snu.

Enn å sitte inne med mager stinne og ukeblader fra nittisju.
 

Vi fyrer i peisen, det varmer i fleisen, og vi har jo en diger grill

Og yatzy og kortstokk og brettspill og uno, jeg tror vi blir litt til.
 

Sitte og se når solen går ned, denne utsikten blir vi aldri lei av.

Det er først på hytta man forstår nytta av den særnorske hyttegreia.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Dikthjerte på Facebook *

Vi har bygget utedass!

Nå kan ikke Christina klage på at hun ikke er sammen med en handyman lenger ;-)

For endelig har vi kommet oss på hytta til mamma og pappa igjen. Midt blant trær, knott og gjedder. Rett i vannkanten og tilbake til mitt barndoms store paradis. Omgitt av trær, vann og lyden av stillhet. Knitring i peisen og brettspill om kvelden.

Barna elsker det her, men det var én ting plutten gruet seg til før vi skulle reise: Utedoen. For utedo er ganske rart for små barn, i hvert fall en som lukter som en død grevling i sola.

Men hva skal´n gjørra? Jeg er jo født med like mange håndverkergener som en helt vanlig abbor. MEN, jeg har jo derimot en far som ble født med en hammer i hånda. Og før vi kom opp hadde han som alltid satt opp en liten liste over ting han gjerne skulle ha gjort i løpet av ferien. Heise brygga, kutte bjerka ved vannet, fikse døra til boden etc.

Og plutselig slo det meg. Farfar vil felle trær og vi har en hel bod full av verktøy og ting - vi bygger bare en ny do! Det er sånt man kan holde på med når man plutselig er på hyttetid. Så armert med øks, sag, tau og hakke gikk vi til verks.

Vi satt opp forslag, tegnet og diskuterte. Christina og mamma lekte med barna i vannkanten mens de trodde gubbene jobbet med noe veldig viktig, mens vi i realiteten la alt vårt engasjement i å bygge en trone verdig en liten konge. Og til slutt, etter mye om og men og altfor mye tid, var den ferdig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den er kanskje ikke vakker og den er i hvert fall ikke stabil, men den er en ekte utedo og hvor mange andre doer kan egentlig skryte på seg det? Ikke bare det, men den er også plassert på en liten kolle med nærhet til bringebærbusker og nydelig utsikt over vannet.

"Tronen" kommer også med moderne fasiliteter som dopapir og Pondus. Så her kan man sitte og kose seg, lese litt og spise bringebær rett fra busken mens man gjør sitt fornødne i guds frie natur :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Med vennlig hilsen do-snekker og handyman ;-)

Pakkesmell nummer 2

Herregud, ærre mulig?! x-)

I går skrev jeg om at jeg bare skulle pakke med meg én ting da vi skulle på stranda i helgen, men at den ene tingen selvfølgelig ble liggende igjen hjemme. Og det hadde sikkert vært greit det, hadde historien bare endt der.

For i dag skal vi på skikkelig hyttetur og må pakke med oss halve huset. Og som seg hør og bør har jeg selvfølgelig utsatt pakkingen til siste liten ;)

Så jeg går til bag-kroken og finner min faste hyttebag. Idet jeg gjør meg klar for å fylle den med klær, tenker jeg på sist jeg brukte den. Gjør ofte det når jeg skal pakke. Alltid moro å tenke tilbake på sist man var på tur. Først husker jeg det ikke, men så slår det meg: Bryllupshelgen 12-14. mai. Bryllup, kjærlighet, bobler og forelskelse, ah for en magisk helg!

Men det jeg derimot ikke kan huske er at jeg pakket ut av bagen. Hvor hang jeg dressen? Hvor satt jeg penskoa? Samme kan det være, jeg vifter det bare vekk som nok et distré øyeblikk i en distré manns liv.

Men så møter jeg Christina på kjøkkenet...

Jeg sier noe sånt som:

- "Heh, en rar ting. Jeg har begynt å pakke bagen, men jeg kan virkelig ikke huske å ha pakket ut av den. Er ikke det rart?"

Men fremfor å svare, står hun bare der. Sier ingenting, bare ser på meg med et ansiktsuttrykk som lyser av sjokk og vantro. Sakte men sikkert glir hun over i et lurt smil. Ikke et hyggelig smil, men mer som et smil du forventer av en kjeltring i en film. En sånn type kjeltring som akkurat har bygget en laser på månen som skal smelte hele jordkloden.

- "Du har ikke lest bloggen min, du?" spør hun mens hun rister smilende oppgitt på hodet.

Jeg skjønner selvfølgelig ingenting, frem til hun legger til:

- "Okei, bare google: kona til en ny vri".

Som sagt så gjort...

Og nå føler jeg meg som verdens største idiot.

For jeg hadde jo selvfølgelig aldri pakket ut av den bagen. Det hadde derimot Christina gjort. For over 5 uker siden! Og selv det var 4 uker etter bryllupet...

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/  ..også jeg som var så stolt for at jeg hadde hengt opp dressen og greier x-)

Les også --> Innlegget jeg ikke rakk å lese før det var for sent: "Kona til - En ny vri"

Når Peter skal pakke selv

Jeg vet at jeg er veldig distré altså, men dette... x-)

For i helgen skulle vi en tur på stranda. Stranda ligger ved hytta til svigers, så etter et forfriskende bad var vi invitert på grillmat og kaffe. Maten var kjøpt inn, alt var klappet og klart, ikke ta med annet enn badetøy og festhumør. Perfekt.

Christina pakket med seg en bag til barna, litt småtteri til Teo og en liten bag til seg selv. Alt jeg skulle gjøre var å ta med meg badeshorts. Ikke noe mat, ikke barneseng, ikke luftmadrass, ingenting annet. Bare badeshorts. Fett nok.

Vi kommer oss ned på hytta, solen steker. Steker! Barna kan ikke rive av seg skjorta fort nok og begynner å løpe mot stranda nesten før pappa har parkert. Godt vi smurte dem med solkrem før vi dro, nå er det bare å få på seg shortsen og sistemann uti er en råtten banan!

Shortsen ja...

Åh...

Søren.



 

/ Hilsen NM i distré 2017

Min delikate blomst av en kone

Vi står på soverommet på hver vår krakk. Vasker oppunder taket, klare for å male. Oss to, kjærester vi. Du og meg, jenta mi.

Tenk så rart å finne en man elsker. I hele denne verden, bare denne ene. Jeg snur meg og ser på henne. En feminin, sterk og nydelig jente. Søt som et eple, delikat som en blomst. En fantastisk mor, en elskverdig kjæreste, en bestevenn for livet. Det er lett å glemme hvor heldig man er.

Hun ser tilbake på meg, smiler lurt som nesten forelsket, og sier:

- "I går hadde jeg altså så vondt i lysken at jeg måtte dra av meg shortsen for å sjekke. Og der lyste det mot meg en kvise så hvit og så svær at jeg ble blendet!"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Milady...♥

Life hack: Lekeland på en solskinnsdag

I går gjorde vi noe som var like rart som det var smart.

For jeg hadde forberedt meg i dagevis. Hørt på hvalsang, pustet med magen og meditert. Jeg hadde spist en stor frokost og pakket med meg et brett paracet. Jeg var klar. Nu jävlar drar vi på lekeland.

Men da vi kom dit var det stille og forlatt som en ødemark. Eller som en sånn mørk bakgate der folk blir ranet på film. Ikke en kjeft. Lyden av gresshopper og fuglesang i det fjerne.

To-tre familier i full harmoni, et totalt fravær av trommehinnesprengende kaos. Som å spasere rett inn i et tidløst vakuum. Hva i all verden er det som skjer?

Og det var da det slo meg: Sola!

Det er jo en varm og deilig solskinnsdag, ikke pokker om iskalde nordmenn skal la en anledning til å brune kroppen gå fra seg! Jeg tenkte kanskje at godt vær ville senke besøkstallene en smule, men at litt sol skulle være effektivt hadde jeg aldri drømt om.

I starten var det litt rart. Som de dommedagsfilmene der hele menneskeheten har parkert tøflene og man er de eneste gjenlevende på kloden. Men fy søren så deilig! Folk er hyggelige de altså, men på lekeland pleier det å være så mange barn, rusa på så mye slush og godteri at det føles som et rave party på 90-tallet.

Men nå var det nesten bare oss. Ungene kunne skli, leke og herje akkurat som de ville. Sist vi var her, ble jeg sittende på sidelinjen og drikke kaffe og litt mollstemt tenke at mine dager som lekepappa i ballbingen var over. For mange folk til sånt og barna hadde nok av ting å drive med.

Nå var det liksom bare oss; et oppjaget trekløver på tur. Og plutselig var pappa kul igjen. I ballbingen og i sklia. Og selvfølgelig når noen måtte betale for slush og pølser ;-)

Og selv om det var litt rart, så var det også helt fantastisk.

Så hvis du har lyst på en dag på lekeland uten å komme hjem med varige mén på øretrompeten; vurder å dra på en ukedag på en solskinnsdag. Ja vel, så kunne du heller vært på stranda, men du skal ikke kimse av å ha et helt lekeland for deg selv heller ;-)

Hilsen mann som har gjenoppdaget gleden med ballrom x-)


 

* Følg Lekehjerte på Facebook *

Kjør med flyt i sommer

/ Annonse

I snart en måned har Christina og jeg duellert om hvem som er familiens beste sjåfør, men til slutt stakk Christina av med seieren. Jeg visste vel egentlig at jeg var sjanseløs, for jeg kjører som en kvisete 18-åring, mens hun kjører som en murrende katt på sofaen.

Men i prosessen har jeg lært utrolig mye om mitt eget kjøremønster og utviklet meg veldig som sjåfør. Nå kjører jeg med bedre flyt og er langt mer behagelig å sitte på med enn før.

Dette gjør meg både til en tryggere sjåfør, og gir meg bedre pris på Smart bilforsikring fra SpareBank 1, som faktisk belønner sjåfører som kjører med flyt. Og det er jo faktisk en seier i seg, selv om jeg selvfølgelig skulle likt å veive pokalen i fleisen på Christina og danset en flåsete seiersdans. Men den fikk Christina stå for istedet.. ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da får jeg heller nøye meg med at jeg har blitt en bedre sjåfør som sparer penger i hver eneste sving. Men bedre pris på bilforsikring og bedre flyt er ikke de eneste fordelene, for med Smart bilforsikring betaler man kun for faktisk kjørelengde. Det er med andre ord slutt på å gjette om man kjører 8 000 eller 16 000 kilometer i året, for dette justeres automatisk underveis.

Smart bilforsikring fungerer ved at man enkelt monterer en smartplugg i bilen, som sender data til den oversiktlige appen Spinn. I appen kan man se kjørescoren underveis, men det følger selvfølgelig også med en bildagbok slik at man ikke trenger å ha appen oppe til enhver tid.

Ikke bare det, men gjennom Spinn-appen får du også tilgang til umiddelbar veihjelp, og det kan komme godt med om uhellet først er ute. Du gir da appen tillatelse til å finne din nøyaktige posisjon og sende veihjelp til deg så raskt som overhodet mulig. Det er altså appen som gis tilgang til å sende lokasjon via GPS fra mobilen, ikke smartpluggen. SpareBank 1 har nemlig tatt et aktivt valg om at smartpluggen ikke kan måle annet enn avstand kjørt og g-kreftene i bilen.

Se for øvrig denne morsomme reklamesnutten for å se hvordan Veihjelp-funksjonen virker i praksis:


Denne er også ganske morsom og viser hvordan det funker med en app som gir deg objektiv tilbakemelding på kjøringen din underveis, fremfor en subjektiv svigermor som gjerne sier litt for mye.. ;-)


Så ikke hør på svigermor, men gå for en bilforsikring som faktisk har peiling ;-)

Ønsker du å vite mer? Klikk her og les mer om Smart bilforsikring fra SpareBank 1

La barna kjede seg

Drit i dyreparken, la barna kjede seg i sommer.

- "I dag har vi ikke gjort noenting! Bare vært hjemme og ryddet. Fy søren så kjedelig for barna" tenker jeg mens jeg vasser rundt i leker til knærne. Togsettet de ikke har lekt med på over et år, skumgummisverdene fra i fjor sommer, den rare dansebamsen som spiller discomusikk og lekekjøkkenet som i lang lang tid bare har stått og samlet støv.

- "Nei nei nei, det var jo ikke sånn her det skulle bli, vi skulle jo more oss!" tenker jeg mens barna hyler av glede på trampolina.

- "Vi skulle jo til Dyreparken, vi skulle jo til klatreparken, vi skulle jo-" stresser jeg videre mens barna fisker til seg en is fra fryseren, hopper opp i hengestolen og gosser seg mens de flirer og ler.Og da først slår det meg: Drit i dyreparken. La barna lage moroa selv. For det er ikke sånn at de beste sommerminnene serveres på et sølvfat. Den beste moroa lager man selv.

Ta mine beste barndomsminner fra sommeren. Turer til Ingierstrand, utsikten fra toppen av 10-meteren, lukter av Frognerbadet, smaken av saftis på en glovarm dag. Men hva husker jeg best av alt? Kjøreturene til Frankrike. To hele dager i en varm og tettpakket bil, lenket fast til en sittepute og helt uten ipad. To hele dager til å kjede vettet av seg og glo ut av vinduet til øynene tørket ut. Som ironisk nok er et av de kjæreste sommerminnene jeg har.

For det skjedde noe i den bilen hver sommer. Viten om at på enden av den endeløse kjøreturen, ventet et forfriskende bad i et deilig basseng. Der ventet Frankrike, softis, strand og sommer. Men først, et helt kontinent på langs. Time etter time gjennom rare land og landskap. Telle biler, høre Postens sommerkassett om igjen og om igjen, krangle litt med søstern, prate med mamma og pappa, få litt godteri, sove litt, se på skyer, tenke. Masse.

Jeg kan ikke én gang huske at jeg tenkte at jeg heller ville være i dyreparken eller et sted mye nærmere. Jeg gledet meg bare veldig til å komme frem. Og jeg hadde god til å glede meg. Er ikke det en stor del av gleden, dette med å glede seg? Se frem til noe, ha et mål i horisonten. Ikke våkne med en sølvskje i munnen hver eneste morgen og bli båret på kongestol fra aktivitet fra aktivitet.

Sånn tenkte nok vi før ferien. Om vi bare skal være hjemme i sommer, skal vi saktens sørge for å gjøre det til tidenes hjemmeferie. Minst to aktiviteter om dagen, skikkelig opplegg hver eneste dag, ikke et ledig sekund til å puste.

Det tok oss heldigvis kort tid å innse at det var et stresshelvete for både voksne og barn. Vi følte ikke at vi gjorde nok, de følte vi gjorde altfor mye. Ting begynner raskt å smake tamt om man blir gåsestappet med det. Også gleder. Du gleder deg ikke like mye til et bad hvis bassenget ligger i hagen som hvis det ligger to hele dager i bil unna. Tro meg, jeg vet ;-)

Derfor har vi i dag tatt en skikkelig hvileskjær.Vi har knapt nok forlatt huset og stort sett bare ryddet, men aldri har jeg sett barna mer aktive og samstemte i leken. Så la barna kjede seg litt, det har de bare godt av. Det høres kanskje banalt ut, men jeg tror det er viktig å ikke glemme verdien av å kjede seg.

Det er jo ikke slik at barn blir sittende og glo i veggen om man ikke aktiviserer dem. Nei, de gjør noe med det, de aktiviserer seg selv. Finner noe å leke med, finner noe å gjøre. Det må ikke være 17 sirkuselefanter rundt dem til enhver tid, det kan også bare være en pinne.

Har du noensinne hørt om et barn som kjedet seg i hjel? Neppe. Man leser derimot stadig om at barn og unge blir utbrent på grunn av høyt aktivitetsnivå. I foreldrenes paniske jakt på å unngå kjedsomhet, blir barna rett og slett utbrent, når alt de kanskje ønsker seg er mer tid med mamma eller pappa.

Og jeg kan forstå det, for barn trenger å slappe av de også, akkurat som oss voksne. Etter skolen, etter barnehagen og i ferien - det ikke være opplegg hver eneste dag. Barna vil ligge med beina høyt og nyte en kaffepause, de også. Det er lov å kjede seg, det er deilig å kjede seg, det er bra å kjede seg. Kjedsomhet gir ro, tid og rom for tanker. Kjedsomhet avler kreativitet.

I morgen skal vi på lekeland og det blir helt sikkert fantastisk, men i dag har vi kjedet oss og det var helt nydelig det også. Så fremfor å prøve å rekke alt i sommer, prøv heller å rekke litt mindre. Senk kravene, ro ned og gi barna mer tid. Dyreparken er der i morgen også, men tiden er bare her og nå.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

* Følg Kjedehjerte på Facebook *

 

Sommerferien i bilder, dag 3

Jordbær, strike og barnehage i hagen - i dag har vi vært i åkern! :-)


I disse Trollpikken-tider... Hva med Jordbær-varianten? x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når du ser dette skiltet vet du at ren sommerglede er nært forestående.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen jobber..
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mens andre stæler ;)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det perfekte jordbæret. The chosen one.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Far fornøyd med dagens fangst. Finn frem fløta kjerring, nå skarre etas! :)
 

Etter en tur i åkeren med påfølgende jordbærlunsj, passet det bra å skvise inn en annen aktivitet barna har gledet seg lenge til: Bowling!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dypt konsentrert herremann. Vi leker ikke bowling.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vet ikke om de har doping i bowling, men dette føles som juks ;)
 


Mor og far i støtet ;-)
 

Etter bowling var det egentlig duket for rydding og orging i heimen, men da banket det brått på døra både en og to ganger, og vips så var det duket for barnehage i heimen :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Én grønn pære? Det blir to tusen kroner, takk.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Plutselig kommer alle lekene frem og stua blir en bilbane.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og etter 2 timer på jobb som barnehagebestyrer føler jeg meg sånn i kveld :-D
 

/ Hipp hopp, den dagen var topp :-)

Villkatt, fnatt og bokskatt

Dag 2 av sommerferien og i dag har vi fått gjort mye!

Dagen kunne forresten ikke fått en bedre start. For etter en litt kjip natt med mange våkeperioder, var jeg trøtt som en rumpepinne da barna våknet. Jeg lukket øynene og tenkte at det må være lov å håpe på et mirakel. Og det skjedde! For TO TIMER senere våknet jeg til lyden av glade barn som lekte nede og lukten av kaffe som fylte huset. Christina... ♥

Og med en sånn start på dagen, skal det mye til at ikke ting går på skinner. Etter et par runder med brettspillet Vildkatten, sæla vi på og dro til biblioteket. Jeg har faktisk ikke vært på Larvik bibliotek etter at vi flyttet hit, men i dag fikk jeg endelig gleden av å gå mellom gamle permer og lukte på støvete sider. Det har et slags magisk drag over seg. Som å gå rundt i gangene på Hogwarts (Harry Potter-referanse).

Men klart, har man med seg to lekelystne barn og møter en venninne med to barn til, er det ikke lenge man kan være på et bibliotek før det bobler over. Jeg innså at det var på tide, da jeg var på den andre siden av biblioteket og alt jeg hørte var lyden av min egen sønn. Så innen noen tilkalte vaktene, tok vi ansvar og kastet ut oss selv ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
A mor på skattejakt.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Se hva vi fant! :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Masse nytt lesestoff!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og far fant seg en skikkelig perle (goodbye nattesøvn).
 

Så bar det ned til Larvik sentrum for å leke i det store klatrestativet, før vi besøkte mormor på jobben, spiste take-away med bestefar og suste hjem igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
A mor prepper favorittmaten til ungene :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Susiiiiiii!
 

Siste halvdel av dagen har vi tilbrakt her hjemme. For vi innså i går at det er jo ikke sånn at barna kjeder seg så lett, det er vi voksne som lett får fnatt hvis vi bare blir gående hjemme og stampe. Så klør vi oss i hodet og tenker at barna kjeder seg, mens de hopper i senger, bygger slott og har det helt ball.

Så i dag lot vi heller barna holde på med sitt, mens vi begynte å ta fatt på det som skal bli "The master bedroom". Ikke lenger forlatt kontorplass / roterom / loppemarked, men et stort og nydelig soverom der mor og far kan slåss om dyneplass. Fint skal det bli! :)

Så var det å fråtse i nye bøker, til barna flatet ut med skoa på. En stor stjerne i taket for dag 2, og i morgen kjører vi på med samme suksessformel: En frisk kombinasjon av utflukter og hjemmemekk :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillesnupp blar en i Lillesøster-bok
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mens plutten leser i en Nora-bok
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
..og pappa demonterer en gammel ribbeseng.

 

Og mobilen? Nei, den har jeg ikke tenkt på engang! Jeg hadde aldri trodd det skulle gå så fint å klare seg uten mobilen i ett døgn, men så langt har det vært null stress joggedress. Og nå som jeg har fått lånt meg en ny bok på biblioteket, burde også kvelden gå bra.

Så er det mulig jeg er litt nyfrelst altså, men jeg synes jeg kan kjenne stressnivået senke seg allerede. Med andre ord en stor fjær i hatten for å la mobiltrynet få seg en hviledag en gang i blant ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ God sommer! Sees i morgen :-)

24 timer uten mobilen

I dag skal jeg prøve meg på et lite eksperiment.

Jeg innser nemlig at jeg er i ferd med å helt hektet på mobiltelefonen min. Altså, virkelig. Jeg har den fleisen stort sett hele tiden, bare for å sjekke. Scroller instagram, sjekker noen snaps og ruller innom nettaviser. Om kvelden blir også jeg liggende å scrolle. Se på Netflix, spille spill og sjekke ting til langt etter leggetid.

Jeg er rett og slett i ferd med å bli helt avhengig, og jeg tror ikke det er bra. Til vanlig går det helt greit, for da tar jeg unna det meste sånt i arbeidstiden og etter at barna har lagt seg, men nå er det sommer. Tid for å spille Vildkatten med barna, tid for å være tilstede. Ikke være en distansert zombie bak en lysende skjerm.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så i dag skal jeg prøve et eksperiment som kanskje høres latterlig enkelt og overfladisk ut, men som likevel virker skummelt på en som er helt hekta: Jeg skal legge vekk telefonen. I 24 timer. Ingen telefon, med mindre det er krise. Bare la den ligge på skjenken og kjede seg, i stille nødmodus og kun til det.

Allerede har det gått en drøy time siden jeg la den vekk og jeg kjenner det kribler. Jeg skal ut på morgentur med Teo, hva skal jeg gjøre uten mobilen å knatre på? Se på trær? Og hva når jeg skal på do etterpå? Og verst av alt: Hva med i kveld? Når jeg ligger på sengekanten og natten, mørket og stillheten som kommer krypende på? Da er mobilen god å ha.

Jeg vet det høres patetisk ut, men jeg mistenker at jeg ikke er alene. Hadde du klart deg helt fint uten mobilen en hel dag? Ingen abstinenser, ingen problemer? Du vet det har gått for langt når du får et bankende harehjerte og tilløp til panikk bare ved tanken på å klare deg uten mobilen en hel dag ;-)

Men sånn har det blitt, og da er det på tide å ta grep. Så, kjære mobil, nyt dagen på skjenken, så sees vi i morgen. Selv skal jeg ut og nyte sommerdagen uten mobilfjes og scrollenakke ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sommer på sparket

Vi tenkte før ferien at vi skulle ta hver dag på sparket. Planlegge rundt frokostbordet og fylle dagene med impulsiv moro. Etter i dag innser vi at vi må komme opp med en litt bedre plan om vi ikke skal gå tom for ting å gjøre allerede før helgen, haha!

Halvveis gjennom det første knekkebrødet var planen klar. Først en tur til oldemor og oldefar for å ta en kaffe og hjelpe til med den kranglete nettbanken. Så en tur til Sandefjord for en øresjekk hos dyrlegen og kombinere turen med en frozen yoghurt underveisn. Du vet, en sånn man lager selv med strøssel, saus og full sulamitt. Stor enighet fra barna.

Så handler vi på vei hjem, dessuten er plutten klar for å gå på en Pokemon-runde med pappa, så det må vi få til. Det som blir igjen av tid, går med til maling, plastelina, vannballonger og trampoline. Og det burde være mer enn nok til å holde oss travelt opptatt fra god morgen til god natt.

God plan, sett til verks!


Vildkatten - sikker vinner for folk med tid å brenne av :)
 


Pokemåååån, gotta kætch em åååll!
 


Han far ute og sanker bonuspoeng hos oldesvigers ;)
 


Og får betalt! :-D
 


En som har fått bestemme selv og gleder seg litt over middels ;)
 


Improvisert vannballong-basket i hagen.
 


Sommerlig kveldsmat med peppa på opptak.
 

Og det hadde vært en helt fantastisk dag det altså, hadde det ikke vært for at allerede rundt lunsjtider var vi ferdig med alt som sto på agendaen. Teo hadde sjekket ørene, oldemor hadde betalt regningen, isen var spist og malingen malt.

Det er da man husker hva som er greia med å ha barn hjemme om sommeren: De er jo vant til barnehagetempo! Full ståhei fra levering til henting, med venner, leker og et aktivitetsnivå som ikke ligner grisen. Vi voksne trenger derimot en kaffe og 10 minutter i sofaen etter 5 minutter på trampolina ;-)

Og det er jo ikke som om sommerferien bare er en veldig lang helg. For i helgene tar man seg gjerne goood tid og lar morgenen slure, men sommeren er til for å nytes, brukes og fylles med moro. Og da vi hadde gjort alt som sto på blokka og det enda var 4 timer igjen å brenne av, ble far litt stresset.

For man får jo litt feriepanikk også, når man innser at tre uker tross alt er ganske lenge og man vil ikke at barna skal kjede seg og synes at sommerferien var et eneste langt gjesp. For all del, barn har godt av å kjede seg, men ikke så altfor mye om sommeren. Da skal livet leves best :)

Så i morgen får vi finne på noe lurt, og satse på bedre tidshåndtering ;-)


Elsker det faceswap-filteret på Snapchat x-)
 

/ Hilsen en som er overraskende dårlig på tidshåndtering til å ha to barn x-)

Sannhetens time - Hvem er best i trafikken?

/ Annonse

Konkurransen er over og stemmene er talt opp, så hvem av Christina og meg er egentlig best bak rattet?


 

I flere uker har det nemlig pågått en vennskapelig konkurranse om hvem av oss som er den beste sjåføren. Til å måle dette har vi inngått et samarbeid med SpareBank 1 og prøvd deres Smart bilforsikring. Forsikringen kommer nemlig med en smartplugg som måler hvor god flyt du har i trafikken, og vinneren skulle være den av oss som kjørte med best flyt.

Det betyr den som får høyest daglig kjørescore basert på akselerasjon, bremsing og harde svinger.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Med live-oppdatering rett i Spinn-appen kan man følge med på kjørescoren fra dag til dag.
 

Ganske tidlig ble det klart at Christina ledet med et hestehode fra start. Hun kjører konservativt og rolig, som om hun alltid er på søndagstur med et smil om munnen. Jeg kjører derimot som om jeg alltid har et tog å rekke. Akselerer hardt, bremser brått og ligger bredt i svingene.

Og det så man raskt i kjørescoren! Christina sto frem som en mønsterelev, mens jeg var han fyren som satt og vippet på stolen på bakerste rad. Men ganske raskt innså jeg at grep måtte tas, og som det konkurransemennesket jeg er begynte jeg straks å "jukse".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jukse for å vinne? Yes please ;) #ingenskrupler
 

Jeg begynte å kjøre langt mer forsiktig enn jeg ellers ville gjort, vel vitende om at smartpluggen fikk med seg alle mine brå bevegelser. Ga ikke bånn pinne når jeg skulle opp i fart, senket tempoet rolig og prøvde å kjøre som om jeg hadde Kongen i baksetet.

Og det virket! Jeg fikk bedre og bedre flyt i trafikken, og det tok ikke mange dagene før jeg innså at jeg var blitt en langt mer behagelig sjåfør å sitte på med. Ja vel, så tapte jeg til syvende og sist konkurransen mot Christina så det sang, men det å vite at jeg har blitt en tryggere sjåfør, er en seier i seg selv :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Flyyyyyt.

 

Smart bilforsikring fungerer også slik at man belønnes for å kjøre med bedre flyt, fordi sjåfører med god flyt statistisk sett forårsaker færre bilulykker. Så jo høyere kjørescore man får, dess mer penger sparer man på bilforsikringen. Ganske enkelt genialt.

Så tusen takk til SpareBank 1 for samarbeidet som har lært meg mer om min egen kjørestil enn jeg hadde sett for meg var mulig. Nå er jeg en langt tryggere sjåfør enn for noen uker siden, og det sitter ganske langt inne å innrømme for en mann som trodde han var kongen bak rattet.

Men hun ser altså slik ut:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Les mer om Smart bilforsikring fra SpareBank 1

På fest(ival) med frua

Når man står på en gresslette med tusenvis av folk og hopper i en gjeng med venner og roper og brøler og bassen får hele verden til å eksplodere, akkurat da er det helt nydelig på festival.

Når solen varmer, ølen kjøler og alt er bare glede. Folk og fe i alle aldre samlet til en gigantisk vennegjeng for å feire sommeren, musikken og livet. Stemningen er elektrisk og musikken hamrer fra alle kanter. Man løper fra scene til scene og det er køer, kaos, rare doer og svette kropper. Da er det fantastisk. Helt helt fantastisk.

Men når man våkner opp av en liten kropp som står i senga og ser ned på deg og lurer på hvorfor det ser ut som du har tapt en krig, ja nei da er saken brått en annen. Og man angrer bittert på at man var ute halve natta og glemte å drikke vann. Men så får man seg en kaffe, og så husker man hvor moro det var, og da er det plutselig greit igjen.

Ekstra moro var det å være på fest med frua, for vi har nesten aldri vært på fest sammen! Vi rakk jo knapt å bli kjent før hun hadde en ørliten rosinbolle til heving, og siden da har det liksom gått i amming, graviditet og småbarnsliv, så det har ikke blitt mange festene på oss.

Derfor er det så moro når vi endelig gjør noe gøy sammen! Utenfor husets fire vegger og bare oss selv. Ingen barn og ikke noe ansvar, bare kose seg og ha det som plommen. Spesielt moro er det på festkvelder som i går, når Christina går fra å være sitt vanlige seg, til å bli sitt feststemte alter-ego: Lopez. En danseglad jente som elsker(!) å danse og ha det moro. Det er ikke så ofte jeg møter fru Lopez, men jeg digger når det skjer.

Og i går fikk vi endelig flere timer til å stifte bekjentskap blant brølende tilskuere og flyvende ølglass. Og det var helt nydelig. I dag.. not so much. Men ikke noe en kaffe, litt plastelina og en sandwich i sola ikke kan ordne ;-)


 

/ Ha en fin søndag!

På med partyhatten!

I dag blir det festival! :-)

På med partyhatten, for i dag blir det tenna i tapeten! Endelig, ENDELIG har vi klart å sikre oss billetter til Stavernfestivalen for første gang.

Sist jeg var på festival var... å herregud, når var det? 2004? Var det Arvika eller Roskilde? Jeg husker ikke, men det var helt nydelig. Rølp, telt og party så langt øyet kunne se.

Regner med at det blir litt mer siviliserte tilstander på Stavernsfestivalen i dag, spesielt med frua der til å holde meg i ørene, men fy fasken som jeg gleder meg!! Jeg har hatt lyst til å se flere av artistene live i en mannsalder, så denne dagen blir bare helt magisk. Sommer, sol, lyn eller torden - jeg gleder meg som et barn!

Så nå er det bare å finne frem dansetøflene, dra litt fett i manken, fiske frem partyskjorta og gjøre seg klare for en festdag uten like. Eller for å sitere den kinesiske filosofen Konfucius, som levde rundt 500 år før Kristus:

- "Her bli det liv, raj raj"


 

OBS: Det kommer til å bli snappet ganske heftig i løpet av dagen, så følg Pappahjerte og Umulius82 (Christina) på Snapchat ;-)

/ Vi sees på Stavernfestivalen!

* Følg Festivalhjerte på Facebook *

Hopp med meg, da

Vi er i hagen, klokken er rundt halv syv. Jentene har akkurat gått opp for kvelden, på gresset er bare lyden av en stor trampoline som knirker under vekten av en liten gutt.

Jeg går litt frem og tilbake, rydder og er i egne tanker. Tar ut av oppvaskmaskinen, rydder ting fra plenen, voksenting. Plutten hopper og spretter.

Jeg ser på klokka, på tide å gå. Greit å stikke opp litt tidlig, så har man god tid på badet, god tid til å lese.

- "Okei pluttis, da var det kvelden"

Han hopper rundt med et kjempesmil, ikke veldig interessert i å gå og legge seg. Og det skjønner jeg vel, senga når ikke trampolina til knærne. Jeg gir det et halvhjertet forsøk til, men han er altfor oppslukt i leken til å komme før jeg legger litt alvor i det.

Men så kommer han plutselig sprettende bort og spør om jeg vil bli med. Selvfølgelig vil jeg det, tenker jeg, men jeg har allerede lagt den mentale planen for tannpuss, pysj og kveldsstell. Jeg føler meg litt kjedelig, men etter en lang dag er hodet fullt av arbeidsoppgaver og leken står i skyggen.

Plutten er tilbake. Ser på meg med store, håpefulle øyne:

- "Kom igjen a, pappa, vil du hoppe med meg?"

Og jeg vet ikke hva det var, men noe der og da traff meg. Kanskje var det ordet pappa. For plutselig fikk jeg en sånn merkelig åpenbaring som man får iblant. Et slags klarsynt øyeblikk om du vil. Der man plutselig innser: Dette er mitt barn. Jeg er pappa. Hele livet har jeg brukt ordet pappa, men aldri om meg selv. Nå er det sånn. Jeg er ham. Pappa.

Han som forventes å ha alle svarene. Pappa som vet alt i hele verden og som alltid vet hva han gjør. Som kan bygge et hus med bare nevene og som kan gjørmebryte med en bjørn. Men også nærme og trygg. En armkrok å slappe av i, en kos å varme seg på.

Selvfølgelig skal jeg være med å hoppe! Så lenge du vil ha meg der. For det er bare lenge pappa passerer som egnet lekekompis, og det siste jeg vil er å angre på at jeg ikke ble med å hoppe. For det er lett å tenke at man heller vil sitte på sidelinjen og slappe av, og la leken være opp til barna, men leken er for alle.

Eller for å sitere George Bernard Shaw (fritt oversatt til norsk av meg): "Du slutter ikke å le når du blir gammel. Du blir gammel når du slutter å le".

Kom så hopper vi.

 

/ Jump up, jump up and get down

 

Vinn billetter til sommershow!

Har du lyst på billetter til sommerens kanskje beste show i Larvik? Les videre :)

/ sponset med gratis billetter

For neste uke sparker Scenegal i gang deres sommershow: "Spillelista - De viktige sangene". Det blir et utrolig fint show der artistene fremfører sanger som betyr noe helt spesielt for en rekke ulike personer.

Og en av de personene er MEG! :-) Gruppa tok nemlig kontakt med meg tidligere i år og lurte på om jeg hadde én spesiell sang som betyr mye for meg, og det har jeg. Sangen som minner meg om den rare perioden rett etter at Christina og jeg ble sammen. Sangen som kan ha berget forholdet. Thom Hell - Over you.

Hvorfor sangen betyr så utrolig mye for oss kan du lese om her: "Dagen det nesten ble slutt".
 

VINN BILLETTER TIL SHOWET!

Showet har premiere neste torsdag, men allerede nå kan du sikre deg to billetter!

  • Legg igjen en kommentar med navn og e-post, så trekker jeg ut en heldig vinner av to billetter!

OBS: Showet har premiere neste torsdag (13. juli), men premieren er fullstappet, så billettene kan brukes hvilken som helst dag resten av spilleperioden 14-23. juli.

Vinner trekkes og kontaktes i løpet av førstkommende helg :-)

Thumbs up from diverse group of people on green background

/ Lykke til!

--> Les mer om showet og bestill billetter her

Lykke for en småbarnsfar

Når du våkner av en finger som står og prikker deg på nesa og spør om det er morgen. Du ser på klokka, den er 04.20. Du sier nei, han sier ja. Du sier virkelig nei, han sier det er lyst ute. Du sier det er sommer, han sier vær så snill. Du prøver igjen, han sier vær så vær så snill. Begge er våkne nå og du frykter du har tapt.

Det er sommer, vi kan sove så lenge vi vil. Ikke stå opp nå, det er urettferdig. Kroppen skriker etter mer søvn, kan ikke stå opp nå. Ute ligger postmannen fortsatt og sover.

Du spør om han ikke vil komme opp i senga og prøve å sove litt. Bare noen minutter, så kan vi stå opp. Han går med på det. Så sovner han. Så sovner du. Og våkner. Mange. Timer. Senere.

Det er lykke for en småbarnsfar.

Bowling, is og utedo

finger family travels at the beach as concept

I går skrev Christina om den sommeren vi plutselig fant Syden på en parkeringsplass. Og det kan fort skje i år også, for hva skal vi i sommer? Litt av hvert og mye rart, men ingen store planer.

For sommerferien trenger ikke være en tur til månen på førsteklasse, det kan også være småttepill og hjemmekos. Og vi gleder oss skikkelig! Så her er hva vi har på blokka for sommerferien 2017 :-)
 

Togtur til Tønsberg
Lillesnuppa har fortsatt ikke kjørt tog og snakker om det hveeeer gang vi ser et tog, så nå er det absolutt på tide. Kombiner det med en is på brygga og møte tante hvis hun kan, så snakker vi heldagsutflukt :)
 

Foldvik familiepark
Vi har fortsatt ikke vært på Foldvik med barna og hver gang jeg sier det til folk i Larvik, får de bakoversveis og hjerteflimmer. Dette skal visstnok være et eldorado for barn, med masse aktiviteter, dyr og moro. Dette står høyt på prioriteringslista i år.
 

Is og Pokémon i Stavern
I vinter var plutten helt hektet på å spille Pokémon Go på pappas telefon. Men i de iskalde vintermånedene når det har vært for kaldt til å reke gatelangs med telefonen, har vi lokket med sommeren er best for sånt. Spesielt i Stavern, der isen er kald, været er varmt og pokémons spretter opp som paddehatter. Og det er det en som gleder seg veldig til! Selv om han ikke spiller så mye Pokémon lenger da.. Isen fra Ingrids Isbar er vel uansett det viktigste ;-)
 

En tur på biblioteket
Det går mye bøker på sengekanten for tiden, så en tur på biblioteket er lenge etterlengtet av både foreldre og barn. Perfekt aktivitet på en regnværsdag.
 

Lunsj på parkeringsplassen
Dette var en av sommerens høydepunkt i fjor og skal selvfølgelig gjentas i år. Først inn på butikken for å kjøpe det man vil til lunsj, baguetter med pålegg, litt frukt og drikke, og deretter nyte lunsjen rett på parkeringsplassen som et omreisende nomadefolk. Jeg vet ikke hvorfor dette er så trivelig, men det har vært stor suksess hver gang vi har gjort det. Kortreist, moro også så billig a gitt.
 

Dyrlegen og yoghurten
Allerede i neste uke må vi en tur innom dyrlegen i Sandefjord, men fremfor å tenke at det er et gjøremål som stikker kjepper i hjulene, gjør vi heller det til en utflukt med muligheter. Mens vi venter på voffen, kan vi sprade gjennom Sandefjords gater, finne en egnet park å leke i, og nyte en stor yoghurt-is med strøssel.
 

Grilling, bading og camping
Oddane Sand er en campingplass i Nevlunghavn med en nyyydelig sandstrand med plass til hele Norges befolkning. Uheldigvis har vi ikke campingvogn der ute, men heldigvis kjenner vi noen som har det og vi lar oss absolutt invitere, haha! Hint hint ;-)
 

Hyttetur og utedo
Den eneste planen som nesten er meislet i stein, er at vi skal på hytte til mamma og pappa. Da blir det road trip med obligatorisk is-stopp, masse bading, harrytur til Sverige, grilling, fisketurer og bålpanne om kvelden. DA snakker vi sommermagi.
 

Hyttetur og innedo
Et annet sted vi lar oss invitere i sommer, er på hytta til Svigers. Vi har ingen konkrete planer om når vi eventuelt skal dit, men siden hytta ligger rett i nærheten, håper vi på en spontan overnatting i ny og ne. Også her er bading og grilling obligatorisk opplegg :)
 

Oppdagelsesferd til Oslo
Tidligere har plutten og jeg vært på mange kule gutteturer til Oslo, men nå er det på tide å innlemme jentene i tradisjonen. Derfor satser vi på en togtur inn til hovedstaden med opplevelser, sushi og hotell. Kanskje en tur til reptilparken? Ja! God plan. Så er det hjem igjen dagen etter. Trenger ikke være lange reisen for å være en stor opplevelse :)
 

Bowling
Bowling er kjempemoro for store og små, og siden vi har en stor og fin bowlinghall like i nærheten, blir det å brenne av første og beste regnværsdag her. Med pizza til ;)
 

Vamos a la playa
Trenger ikke være fint vær, kan også være dårlig, for en tur på stranda kan være så mangt. Kaste fiskesprett, se på skjell, fiske krabber eller bare ligge og slange seg i solen. Aller helst sistnevnte, men tilbringer man sommeren i Norge får man ta det man får ;)
 

Piknik i skogen
Gode sko, mat, drikke - let´s go! Trenger ikke mer for en fin tur i skogen. Trenger ikke gå langt engang. Flere av våre beste turer har endt med mat og retur etter skarve 200 meter. Tur er tur ;-)
 

Telttur i hagen
I fjor kjøpte vi faktisk telt, soveposer og liggeunderlag for å slå leir i hagen, men så ble det liksom aldri noe av. Så i år skal vi være tidlig på´n og få til en kortreist telttur så fort som overhodet mulig :-)
 

Plukke jordbær
Finnes det noe mer sommerlig enn å sitte i en jordbæråker og mumse, mens man sakte fyller kurven? Før har vi brent oss på å skulle plukke i store kvanta med barna på slep, så i år blir det mer fokus på kvalitetstid med barna fremfor kvantitet for fryseren. For sommeren nytes jo tross alt best akkurat her og nå.

Strawberries in a basket in the garden
 

/ Mange sommerminner små, blir en sommer det og :-)

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Frua har blitt fluegal

Christina er smart. Altså, virkelig! Men hun har også sine øyeblikk... x-)

For du skjønner... Christina har et fluetriks. Hun mener nemlig at det er bedre å gi fluene en ny mulighet i livet enn å smekke dem med fluesmekkeren. Helt greit det, men det er bare måten det gjøres på...

Og første gang jeg ble vitne til fluetrikset hennes, ble jeg sittende og måpe, mens jeg tenkte panisk: "Å herregud, hva er det jeg har blitt sammen med??"

For der satt vi altså, samlet rundt middagsbordet som en helt vanlig familie. En flue surret rundt oss og gjorde livet surt for far, som har liten toleranse for sånt når han er sulten.

Jeg skulle akkurat til å hente fluesmekkeren og zappe fluefaenskapen langt ut i neste uke, men da skjedde det. Christina reiste seg, gikk bort og åpnet balkongdøra. Så satt hun seg igjen, løftet en hånd i været og begynte å gjøre store, sirkulære bevegelser i luften. Som om hun prøvde å skrive en O i taket.

- "Hva. I. All. Verden er det du holder på med?" utbrøt jeg overrasket.

- "Prøver å hjelpe flua med å finne veien ut", svarte hun som det mest naturlige i verden.

- "At det var..?"

- "Nei, du vet, hvis du åpner døra og vifter i retning mot døra med den ene hånda, vil flua før eller siden forstå hvilken vei den skal fly for å komme seg ut. Seriøst, det virker!"

Jeg ble sittende helt målløs og måpe. Tom for ord og mildt sagt sjokkert. Det var bare flaks at haken ikke traff bordkanten på vei mot bakken.

For der satt jeg altså og så på en voksen kvinne veive helhjertet med armene for å informere en flue om hvilken vei den skulle fly. Som om de hadde et slags samarbeid på gang. Du vet de folka som står og vifter med flagg på rullebanen for å vise flyene hvilken vei de skal kjøre? Akkurat sånn. Bare med en flue.

Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, for jeg har fått to barn med dette mennesket og her sitter hun altså i fullt alvor og leker trafikkpoliti for fluer?

Det er i sånne øyeblikk man virkelig må gå i seg selv og prøve å huske hvorfor man ble sammen. Hva det var ved den andre personen man falt for. Hvorfor man ble nyforelsket, følelsen av å være nyforelsket. Og deretter klamre seg fast til den følelsen for alt det er verdt, helt til hun slutter å veive med armene.

Men lett er det ikke ;-)


Norges første fluehvisker x-)
 

* Følg Fluehjerte på Facebook *

Har det klikket for strikket?

Finnes det seriøst flere enn Christina som sier "ett strikk"??

Jeg husker den morgenen jeg våknet opp og hørte at Trump hadde vunnet valget. Jeg trodde ikke mine egne ører og trodde det hele var et fremskutt aprilsnarr.

Men det er fortsatt ingenting sammenlignet med da jeg sjekket kommentarfeltet under saken "25 ting du ikke visste om Christina" i dag tidlig. For hva fant jeg der? Side opp og side ned med folk som støtter Christina i at det heter ett hårstrikk! ETT! Hårstrikket!

Altså... Har verden gått bananer? Hvis jeg trekker for gardinene nå, vil jeg se flyvende griser og rosa elefanter? Har hele Norge kollektivt klikket i vinkel?

Misforstå meg rett: Jeg kan forstå at norsk kan være et vanskelig språk. Selv sliter jeg med ennå/enda og må google hver gang jeg skal skrive paralell/parralell/parallel. Det er ikke alltid godt å vite når man skal bruke og eller å, også sliter jeg noe veldig med å uttale navnet til Nadia Hasnaoui.

Det kan også være vanskelig å vite når man skal si han eller ham, og mange sliter med kj-lyden. Men ett hårstrikk? Hårstrikket? Har det rablet helt for dere? Dere sier kanskje én hårstrå også da eller? Ett bil? Én hus?


Ett veske med alt man trenger: Hårstrikket, neglelakket, smykken, kammet og pennet.
 

Dere som støtter Christina skal forresten vite at hun også sier ett tv. ETT TV! Har du hørt på maken til galskap? Det er helt på grensa til skillsmissegrunn.

Men det er greit, bare vær sånn dere. Men tro ikke at jeg lar dette passere, for to kan leke den leken der. Så fra nå av skal jeg også bare lage mine egne språkregler helt utenfor all logikk.

Hvor jeg skal senere i dag? Til doktoret. Så skal jeg åpne kjøleskapen og helle melket i glassen. Så må jeg ikke glemme å mate hundet! Etterpå skal jeg pusse tennene med et tannbørste og lese litt i boket, før jeg legger hoden på putet for kveldet.

Ser dere hvor dette bærer??

Nei, la oss få slutt på denne galskapen og kalle en strikk for en strikk, før gårdsdyra utvikler vinger ;)

A pig flying through the clouds in the sky
 

/ Hilsen, Petet

25 ting du ikke visste om Christina

Lurer du på hvilken kjendis Christina har klina med på fest? Eller hvorfor hun tror hun ble forvekslet ved fødselen? Her er 25 rare fakta du kanskje ikke visste om Christina.

Dette innlegget er kraftig inspirert av innlegget "25 ting du ikke visste om Marte" som Sjur skrev om sin kjære Marte (aka Casa Kaos). Vi synes innlegget var så bra at vi bestemte oss for å skrive en tilsvarende liste for frua og meg.

Here goes :)

1. Det første Christina sa til meg da vi fant ut at hun var gravid for andre gang var: "Din drittpikk".

2. Da jeg startet å blogge, ville Christina være helt anonym og nektet meg å bruke bilder av henne. Så de første to årene var det flere som lurte på om jeg var flau over henne siden jeg ikke ønsket å vise henne frem på bloggen x-)

3. Christina vurderer faktisk å ta sin aller første tatovering, men det er strengt hemmelig ;-)

4. Inntil i forrige uke, har ikke Christina trent på ca. 15 år. Det er ganske imponerende. Om det blir 15 år til neste gang, vil tiden vise.

5. Christina elsker Ronny Brede Aase og sendte ham faktisk fanmail for noen år siden. Han svarte og det snakker hun om fortsatt.

6. Christinas alter-ego på fest heter Lopez og er ei veldig(!) danseglad jente.

7. Christina er ganske liten og har veldig smale øyne, og hvis hun får litt farge om sommeren, har hun flere ganger blitt tatt for å være thaidame.

8. Christina lever i konstant usikkerhet om hun ble forvekslet ved fødselen, moren måtte nemlig ta hastekeisersnitt, og da babyen ble tatt ut, gratulerte legen henne med en stor og fin gutt før de bar babyen ut. Etter en stund kom de tilbake med Christina.

9. Christina likte sesong 3 av Skam best.

10. Hun har hatt en italiensk brevvenn siden hun var 12 år gammel, og de har fortsatt kontakt.

11. Christina sier ETT hårstrikk. Ikke én, men ett. Ett strikk, der altså.

12. Hun tisser ofte med døra åpen. Heldigvis henger hun toalettpapiret med papiret ut fra veggen, ellers måtte vi tatt en alvorsprat.

13. Christina bruker størrelse 35 i sko, som betyr at hun ofte kan kjøpe sko ment for ganske store barn.

14. Hun har alltid hatet å holde i mynter og da hun var yngre måtte godhjertede slektninger som ønsket å gi henne en slant, legge pengene rett i lomma fordi hun nektet å ta i dem.

15. Christina har klina med Gustav Nilsen på fest.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

16. Da vi først ble sammen snakket hun så røft og bannet så mye at jeg måtte be henne tone det ned litt.

17. Hun hater, virkelig hater, sangen "Nine million bicycles (in Beijing)" av Katie Melua.

18. På 1-årskontrollen i 1983 var Christina så tjukk at moren hennes fikk beskjed av legen om å slanke ungen.

19. Christina tok ikke hull i ørene før hun var 27 år gammel.

20. En gang Christina var hos legen fikk hun påvist Downs! Trodde hun. Viste seg at det var Duanes, en ganske uskyldig synsskavank, men i en liten periode var hun altså helt sikker på at hun hadde tilløp til Downs.

21. Da hun var seks år, møtte hun en blotter som lurte på om hun ville se på apekatten hans.

22. Jeg spurte henne en gang hva hun ville gjort om hun vant 10 millioner i Lotto. Jeg prøvde å få henne til å tenke stort. Virkelig drømme. Sportsbiler, jordomseiling, privat-jet og feriebolig i New York. Hun svarte: "Asfaltere oppkjørselen" med stjerner i øynene.

23. Christinas favorittblomst er liljekonvall, mye grunnet den nydelig lukten - og barndomsminner av hennes farfar som var en rev på å finne liljekonvaller.

24. Christina er født med 100 % mangel på stedsans. Det er et mirakel at hun i det hele tatt finner veien fra stua til kjøkkenet.

25. Christina er bittelitt forelsket i den nye verten på barne-tv (Anders) og når han kommer på tv-en, må hele familien være stille.


 

Lurer du på hva Christina har skrevet om meg? Sving innom hennes blogg og les: "25 ting du ikke visste om Peter"

/ Gooooood søndag!

Hyttekos og bæsj i taket

Denne helgen var det meldt om sydentilstander i Larvik og derfor har vi sjekket inn på hytta til svigers. Og nå nyter vi livet i lange drag med ballspill, grillmat, badestrand og is. Masse is. Kan ikke klage på det. Skulle gjerne sett at barna ikke står og hopper i sengen klokken halv syv om mårran, men kan ikke få alt heller ;-)


Pluten og bestefar spiller sånn stang-tennis, mens Spiderman er linjedommer
.


Plutten har startet sushi-bar :-D
 


Sommer i Norge :)
 


A svigermor disker opp.
 


En som prøver å kompensere på all isen med ei litta løpetur ;) #SK2019
 


Et hint av sky kan sees øverst i høyre hjørne. Typisk ass. Drittvær.
 


Noen har bæsjet i taket. Vi vet ikke hvem, men barna skylder på Teo.
 


Verken mer eller mindre x-)
 

/ Sommeren er nå - husk å nyte

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits