hits

juli 2016

Pinlig avsløring i kjøkkenskuffen

Lørdag kveld og Christina sitter i stua med ungene. Barne-tv går for fulle mugger og kveldsmaten er på vei ned. Ute i gangen står jeg og skrur en skrue. Sulten, tørst og fysen til tusen!

Men barna spiser kveldsmat, det passer seg ikke å begynne å knitre i godtepapir nå. Jeg fortsetter med det jeg holdt på med, men hjernen min har allerede forelsket seg i tanken, og når hjernen først har bestemt seg for sjokolade, vil den gå over lik for å få viljen sin.

Jeg innser at det er nytteløst å kjempe imot, så jeg titter forsiktig inn i stua. Alle er travelt opptatt med mat, lek og tv. Perfekt!

Jeg smetter inn på kjøkkenet og løper langs veggene som en rotte. River opp barnas godteskap og snuser rundt. Hele tiden prøver jeg å stritte i mot, men hjernen har bestemt seg.

Sånn egentlig er jeg midt inni en god periode med trening og sunn mat, men noen ganger må man bare gi etter. Så jeg finner en gammel smågodtpose. Åpner forsiktig og tar en sniff. Vingummi og sure bananer. Nix, neste pose. Colaflasker og skumhjerter. Nope, hva mer? Love hearts, mentos og litt ymse barnekjeks. Neeeeei! Vi har ikke noe! Og nå har jeg allerede stått her i snart et halv minutt og knitret, noen kommer til å legge merke til noe snart!

Men så ser jeg den.

Sommerfuglene i magen våkner til live og smilet strekker seg fra øre til øre.

En siste utvei. Svaret på alle mine problemer. Den reneste form for nytelse: Boksen med sjokolademelkpulver.

 

 

Jeg smyger meg bort til bestikkskuffen, lister den åpen og tar ut en skje. Jeg føler meg som en narkoman, men jeg må bare ha en dose. Tripper på museføtter tilbake og går til angrep. Mens jeg står der og skammer meg mens den første toppede skjeen balanseres mot munnen, minnes jeg at denne forbudte nytelsen har fulgt meg siden jeg var liten. Spise sjokolademelkpulver rett fra boksen, det er noe veldig ufint over det, men den smaken... å du gode gud.

Så ankommer skjeen sin endestasjon og smaker sprer sine vinger. Jeg kjenner jeg letter fra bakken, men akkurat da knirker det plutselig i en dør. Det er 4-åringen.

- "Hva gjør du?", spør han nonchalant.

Ikke egentlig spørrende, bare som en høflighetsfrase. Han har ikke sett boksen. Jeg trenger bare kvittere med noe enkelt, så vil han gå sin vei. Men så kommer jeg på: Jeg har munnen full!

Åpner jeg munnen nå, vil det resultere i en kakaosky som vil fylle hele rommet. Å søren.. Hva gjør jeg nå?

 

Jeg slår ut med armene, drar på skuldrene og prøver å late som ingenting, som for å si: "Æss, du veit. Bare henger litt på kjøkkenet, ikke noe å prate om, lissom."

Og det ville gått fint det, hadde det ikke vært for en ørliten detalj: Kakaodråpen som avslørte meg.

 

 

En liten ansamling kakaopulver har samlet seg i munnviken og formet en dråpe. Og den forræderske lille kakaodråpen har sakte men sikkert begynt å bevege seg nedover. En mørk flekk midt i et blekt ansikt, hvem ville ikke lagt merke til noe sånt? Jeg prøver å snu meg rundt, men det er for sent.

- "Hva er det?" sier han med nyfunnet nysgjerrighet.

Å nei! Et spesifikt spørsmål, hvordan skal jeg lure meg unna nå? Jeg prøver å svelge unna som en gal, men i det han tar et par skritt mot meg, innser jeg at jeg har glemt å lukke godteskapet. Jeg kaster meg rundt for å lukke døren, men glemmer at jeg holder boksen med sjokolademelkpulver bak ryggen.

Med et overrasket gisp ser han først den åpne døra, deretter den gule boksen og så på meg. Jeg skjønner at jeg blir nødt til å gjøre noe, så jeg prøver å lire av meg en passende forklaring. Bare en liten bløff, det klarer jeg fint. Jeg er 30 år eldre enn ham, jeg finter meg enkelt ut av dette.

Men i det jeg åpner munnen og ser reaksjonen i blikket hans, skjønner jeg at jeg har glemt noe ganske vesentlig...

 

 

/ Okei da, sjokolademelk til kvelds..

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Trøtte pappa, dumme pappa

Det er lørdag og tidlig morgen. Litt for tidlig. Jeg sitter halvvåken og halvsover på badet mens jeg venter på at plutten skal bli ferdig på do.

 

 

Vi har akkurat stått opp og jeg er helt i ørska, typisk et sånt tidspunkt da tålmodigheten ikke er helt på topp.

Han gjør seg ferdig og vi prater litt om løst og fast. Men han har ikke vasket hendene sine. Bah, jeg trodde han hadde lært seg det der nå.. Jeg har jo sagt det 1000 ganger! Hvor mange ganger må jeg si fra om det før han begynner å gjøre det av seg selv?! Trøtt, lei og litt oppgitt minner jeg ham på det igjen..

- "...også må du vaske hendene dine."

- "Jammen.."

- "Åh kom igjen a, bare vask hendene dine, okei?"

- "Jammen.."

- "Nei, ikke noe jammen, bare gå og vask hendene dine!"

- "Jammen pappa... Jeg rekker ikke opp til vasken. Du sitter på krakken."

 

 

/ En stor kaffe, takk!

Les også: "Når roteskuff blir rotehus"

* Følg Trøttehjerte på Facebook *

Når fattern får seg en frikveld..

Samme greia hver eneste gang. Christina skal ha seg en kveld utenfor husets fire, og jeg legger opp et kjempeambisiøst løp med ørten planer. Blogge, jobbe med regnskap, ta unna mailer, svare på kommentarer, poste på insta, trene, ta et bad, se en film, lese bok, rydde kjøkkenet, slappe av og legge meg tidlig. Gjerne alt på likt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men i det hun forlater huset, går alle planer rett i vasken. Jeg begynner å stresse med alt jeg skal gjøre og skulle ha gjort. Så løper jeg fra ting til ting og utfører alt rundt 10 % ferdig, før jeg haster videre. Skriver litt, spiser litt, trener litt og stresser masse. Og når hun kommer tilbake har jeg sjeldent fått gjort en pøkk. Vel, ikke noe av verdi i hvert fall ;-)

For så fort Christina forlater huset, tar den kreative / rotete delen av hjernen over. Og den sysler ikke med regnskap og den slags kjedelige ting, nei den fordyper seg heller i noe ufornuftig og ubrukelig som den absolutt ikke har tid til.

Som å lese seg opp på fun facts om Hjemme Alene 2, se dokumentarer om osteproduksjon i Slovenia, søke opp gamle filmsitater fra filmer jeg aldri har sett, eller, om jeg er riktig heldig, lage videoer som dette:

 

P.S. Videoen er en ønskereprise fra et innlegg jeg postet sist jeg hadde en ledig frikveld i fjor en gang ;-)

 

/ God freddan!

* Følg Dansehjerte på Facebook *

Norges beste lunsjsted?

I går var vi på rulletur (ikke sånn rulletur...) med ungene i Larvik sentrum for å hanke inn nye kicks til lillesnupp. For én gangs skyld var vi i forkant av kaoset, så da tuppa begynte å gjespe og gnikke seg i øynene, var vi på plass med vogn og full baluba på flekken. Hun fikk seg en etterlengtet cowboystrekk, og enda bedre: Vi andre fikk oss en lang og deilig lunsj i fred og ro ;-)

Og når man først er i Larvik rundt lunsjtider, er det bare ett sted å dra: Hungry Heart Café!

 

You had me at tacosuppe <3

 

Hey ho, let´s go!

 

Altså, de folka der... Jeg kan rett og slett ikke få skamrost dem nok. Det er noe med at når man prøver å leve litt pluss minus sunt, så er det så utrolig deilig å få et digg lunsjalternativ til bare pølser og hamburgere. For Hungry Heart er et sånt type sted man bare drømmer om å komme til når det suger litt i magen. Fristende retter, deilige smoothier, utsøkt kaffe og en drøss med desserter.

Dessuten har de egen butikk tilknyttet kafeen som selger alt man kan ønske seg av kortreiste, økologiske grønnsaker og hylle på hylle med økologiske matvarer, snop og godterier. Og egne yogakurs, selvfølgelig. Stedet er med andre ord ganske alternativt, men ikke verre enn at de også har sjokoladekake på menyen. For hvis du kommer til et sted der de kun har gjæret te, røkelse og hvetegress, er det bare å snu i døra ;-)

På Hungry Heart får man derimot trivelig service, nydelig mat og dertil egnet drikke. Christina gikk (som alltid) for panini med salat, mens plutten (som allerede hadde spist litt) hoppet rett på en dessert bestående av en glutenfri honnig- og granolabolle med økologisk cola attåt. Selv dristet jeg meg til å prøve en wrap med bakte grønnsaker og guacamole, servert med et glass grønnkål-smoothie og en stor kopp kaffe med kokosmelk. Helt smashing!

 

Så. Godt!

 

Økologisk cola, fordi.. why the hell not.

 

Panini og petini i skjønn harmonini.

 

Så hvis du befinner deg i Larvik sentrum en dag, sving innom Hungry Heart. Hyggelige folk og fantastisk mat :-)

Og du, mitt personlige stalltips: Prøv den grønne smoothien, den er helt ellevill!

 

Slurp!

 

/ Bånn appeti´!

* Følg Lunsjhjerte på Facebook *

Når fattern fikser kveldsmat

I dag skulle Christina på jentekveld og dermed var det opp til fattern å fikse kveldsmat og legging. Og det gikk vel ikke helt etter planen... ;-)

 

 

For da Christina snek seg ut døra en gang rett etter tidlig middag, tenkte jeg at dette fikser jeg lett. Barna skal i seng rundt 19-ish og så har jeg resten av kvelden til å jobbe. Smooth sailing!

Men så tok leking med lekesand betraktelig lengre tid enn planlagt. Og så hadde fattern lovet bort en sykkeltur. Og en tur på lekeplassen. Også skulle vi jo spille fotball. Også hadde jeg tidligere på foreslått at vi kunne sykle en tur på butikken for å kjøpe noe godt til kvelds.

Jeg hadde selvfølgelig håpet at det hadde gått i glemmeboken når tiden plutselig løp fra oss, men alle som har hatt en 4-åring i hus, vet at de har én ting til felles med elefanter: De glemmer aldri! Så da ble det å sæla på, og krysse av på listen over alle tingene fattern hadde lovet bort i løpet av dagen.

Og sånn ble det at kveldsmaten i kveld ble servert rett på asfalten på parkeringsplassen utenfor det gamle rådhuset. Og mens klokken sneglet seg forbi leggetid, satt vi langs en lun solvegg og storkoste oss.

 

 

 

 

Parkeringsplassen var pluttens påfunn forresten. Jeg foreslo en benk som sto perfekt plassert ute på gresset, men niks, han hadde en bedre idé. Så da ble det sånn :-)

Sånn atte, det ble det vel ikke akkurat hjemmelaget og økologisk i kveld, men den var i hvert fall kortreist da..

Og nå sover begge, som tross alt er det viktigste, ikke hvor sinnssykt mye klokka er. Og som en liten bonus: Kjøkkenet har aldri sett bedre ut! Så neste gang Christina drar på jentekveld, tror jeg jaggu det blir å bestille bord utenfor det gamle rådhuset igjen ;-)

 

 

/ Kan 1-åringer få jet-lag? ;-)

Les også: "Liten isbar med store ambisjoner"

* Følg Rutinehjerte på Facebook *

Mysse, mævvle og andre rare Larviksuttrykk

For 3 år siden flyttet jeg til Larvik, og siden den gang har ørene mine hørt veldig mye rart. Her får du noen av høydepunktene.

 

Cassian

Hva kalte du bikkja?

 

I utgangspunktet høres Larviksfolk egentlig veldig ut som Oslofolk, men det tar ikke mange sekunder før man fanger opp noe som river i øret.

For de har en sjarmerende dialekt her nede. Nesten som oslosk, men med sin egen slang. Mer arbeidsklasseaktig. Ganske mye Æ og en hel del ord der all finesse er blitt filt vekk.

Slik som Brøllåpp. Første gang jeg hørte det, holdt jeg på å tisse på meg. Brøllåpp??

Jeg trodde jo selvfølgelig at de tullet, men neida. Ordet skal liksom beskrive noe vakkert, men blir her redusert til noe man heller forventer å finne nederst i en pakke med gammel tobakk. Et brøllåpp foregår for øvrig i kjærka. Igjen, det høres jo mer ut som et slags båtskur enn noe annet.

Og siden vi først er inne på det... Etter et langt og godt brøllåpp, smaker det gjerne godt med kaffi og kårnjakk.

Skal innrømme at jeg trodde svigerfar hadde en helt spesiell form for dysleksi første gangen han lurte på om jeg ville ha en kårnjakk, men så viser det seg bare at larviksfolket har andre norskbøker enn resten av oss.

Og det er ikke bare noe jeg sier, for de lager sine helt egne regler her nede. Slik som ett strikk. Ikke én, men ett. Ett strikk, strikket. Så har vi selvfølgelig også kremeksempelet med bruken av mellom / gjennom. For man sier ikke "Jeg har lest gjennom en bok", neida.. "Jeg har lest mellom en bok" eller "Jeg har sett mellom papirene...".

Skjønner du? Larviksfolk er ikke kloke! Og da har jeg ikke engang begynt å snakke om smeike! Jeg holdt på å svime av første gang et lite barn så på meg med dønn seriøst blikk og spurte om hun ikke kunne få sleike hunden min! Viste seg at hun egentlig sa smeike, noe som betyr klappe/kose.

Men for all del, det er ikke bare rare ord, men ganske mange søte. Som siss og innte. Siss betyr sin og innte betyr inntil, som i: "Hvem eier denne telefonen" "Den er Peter siss", og: "I kveld har jeg lyst på biff med rødvin innte".

I forrige uke skrev jeg om den meget merksnodige varianten brannmanæit (brennmanet), men hva gjelder ord som har nesten "vanlig" uttale, må jeg også få nevne herligheter som hvettebollær (hveteboller) og fævlebikkje (fuglehund).

Som du kanskje merker står Æ-en høyt i kurs i Larvik. Jeg har selvfølgelig en rekke eksempler på dette, som mævvle (maule) pælær (støvler) og skævvmann (flått). Når vi først er i naturens element, la meg også få nevne fly-mævrær (flyvemaur). For de dukket nemlig opp i forrige uke, og du vet hvordan det er med fly-mævrær: Når de først kommer, så myssær det! (myldre).

Det er også noen uttrykk som er på vei ut, men som man gjerne hører blant den eldre garde. Slik som Sansær´u?. Tok meg noen runder med "Sansær´u" "Ja, jeg sansær!" før jeg forsto at det betyr å huske.

Så har man også heller sjeldne uttrykk som jeg ikke egentlig tror at noen bruker, det er bare sånt man sier at man bruker. Slik som Sprettkønn (popcorn). Men igjen, det er fullt mulig at det er i bruk, for jeg hører jo til stadighet frua si ting som hompel (fartsdump).

Akkurat hompel er vel egentlig ganske søtt, og det finnes flere slike ord som bare blir søte i munnen til en larviking, slik som å pelle (plukke) jordbær, "Nei, nå var´n snål" (søt), "Se, det fule (søte/lumske) smilet" og "Tulipanene ble herpa" (ødelagt).

Stedsnavn får også gjennomgå i Larvik, der alt plutselig høres ut som smogfylte drabantbyer, slik som Tønsbærr, Sannefjol og Hæljeroa.

Det morsomste er kanskje når frua spiller Nintendo, for hver gang hun dør, sier hun: "Å nei, jeg blei!". Det betyr visst å dø. Andre varianter av det, er å rusle.

Tilbake til ord som ikke er fullt så søte, så har vi selvfølgelig også stæia/stega (stige). Det er noe med den breie Æ-en som gjør det så veldig bredt. "Har´u en stæia?". Det river godt i øret til en kis som er vant til å si brennmanet ;-)

Men når det kommer til rare larviksuttrykk, kommer jeg ikke utenom å gi en spesiell honnør til svigermor, som har introdusert meg for intet mindre enn tre av de kanskje aller mest særegne lokaluttrykkene. Jeg tror ikke vi rakk å hilse før hun lirte av seg "Trudderudderantan?" (trodde du det rant av den?) og "Det var da vakent!" (veldig).

Det tredje og siste uttrykket har veldig mange av dere spurt om før, for hva betyr egentlig: "Trøtt som en rumpepinne?"

Dette er et uttrykk jeg tidlig la merke til at svigermor brukte, og travelt opptatt som jeg var av å bli akseptert av både lokalbefolkning og familie, begynte jeg å bruke det selv. I etterkant viser det seg derimot at dette ikke er noe larviksuttrykk i det hele tatt, bare noe hun har funnet på selv! Ikke vet hun hva det betyr engang!

Men nå som jeg allerede har begynt å bruke det, kommer jeg til å fortsette med det og håper selvfølgelig at det blir anerkjent som et lokaluttrykk på lik linje med hompler og strikket. Så får jeg heller ta årene til hjelp for å bli fullblods larviking og slå om til stæia, brøllåpp og kårnjakk ;-)

 

ORDTIPS FRA LESERNE!

Her legges ord og uttrykk til som jeg glemte i første runde, med kreditering til alle gode hjelpere :-)

For Æ kombineres jo også ofte med en hel drøss med k-er, men selv uten Æ vil dobbel k sprette opp som paddehatter, slik som i ordene: skakke (skal ikke), måkke (må ikke), vikke (vil ikke), ække (er ikke), og selvfølgelig et av de viktigste larviksuttrykkene der ute: Hælække (orker ikke). (* Takk til Tonje for tips).

Christina har bodd i Oslo endel år og har derfor slepet ned litt av den verste larviksdialekta, og derfor er det noen ord jeg ikke hører hver dag. Men som det blir nevnt i kommentarfeltet: Larvikinger har et veldig diffust forhold til ordet hvem, som i "Hvem bok?" eller "Hvem sofa?" (*Takk til Cesilie for tips).

For å virkelig understreke den breie delen av språket, må vi ikke glemme jolbær (jordbær) og mjælk (melk) med NM i tjukk L. Og når vi først er på det virkelig breie, må vi for all del ikke glemme: tutær, bråkær, guttær, lakkris, drekke og påsa! (*Takk til Helene Viktoria og Karine for tips).

Den tidligere eieformen "siss", kommer også igjen når den skal spesifiseres, og blir da fort til: hanses, demses og dises :-) (*Takk til C for tips).

Et par andre herligheter som Christina bruker daglig er "Josh du på?" (gjør du det på tull / med vilje), og selvfølgelig harahjerte (nervøs / hjertet i halsen). (*Takk til Karro). Og på vei ut døra er det heller ikke uvanlig at hun sier til barna at de må ta på seg skona (sko) ;-) (*Takk til Inger Marie for tips).

Men nå, over til et uttrykk som plutten faktisk allerede har begynt å bruke flittig: Vårs! Som i: "Vent på vårs" (oss). Og er man sulten/fysen på noe godt, sier man selvfølgelig hol. (*Takk til Kine og Kine for tips).

"Å herregud, vi har på oss makan kjole!" (lik kjole). (* Takk til Christine for tips!).

Som tidligere nevnt, er det flere ord som kanskje er spesielt forbeholdt den eldre garde og to veldig gode eksempler på det, hører jeg hver gang jeg er på besøk hos barnas oldeforeldre. "Jeg gjør det i sta" (jeg gjør det etterpå) og selvfølgelig "sjule pletten" (skylle asjetten). (*Takk til Henriette for tips!).

... Og hvis grasskleppærn er løen (ødelagt) er det bare å levere den på dynga ;-) (*Takk til Thore for tips!).

 

Saken oppdateres fortløpende med nye ord ;-)

 

Senior couple having fun playing video games.

Dem spellær! (helt te gubben dævva og blei)

 

Har dere noen rare lokaluttrykk? Del gjerne i kommentarfeltet :-)

/ Snakkas!

Les også: "Hva kalte du bikkja??"

* Følg Rumpepinnehjerte på Facebook *

Borte bra, men...

Du kan si mye fint om en natt alene på et staselig hotell..

 

Tray with breakfast on a bed

 

En stor og myk seng.

Nytt sengetøy som knirker når man legger seg.

Ingen arbeidsoppgaver.

Stillhet.

Varm dusj.

Kritthvite håndklær.

Frokost i verdensklasse.

God tid til å nyte den.

Kaffe som fortsatt er varm.

 

Men det er fortsatt én ting de mangler:

Følelsen av å våkne til dette..

 

 

/ Hotellseng bra, men hjemme best :-)

Les også: "I Oslo uten barn"

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Storm i et pølsebrød

Jeg vet aldri helt effekten av et innlegg, og sjeldent har det blitt mer innlysende enn da jeg for en ukes tid siden skrev ett frustrert innlegg om grillmat...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For noen innlegg får en tommel eller to, andre får et pipekor. Noen ganger treffer jeg en nerve, andre ganger roter jeg meg bort som en fjert i en kurvstol. Jeg blir liksom aldri helt klok på hva som vil slå an eller ikke, derfor skriver jeg bare det jeg føler for.

Enten det er et sårt ærlig hjertesukk til barna eller et dikt til en edderkopp.

Men ikke i min villeste fantasi kunne jeg klart å forutse hvilken storm det skulle blåse opp til, bare på grunn av et innlegg om min frustrasjon knyttet til grillmatprodusentenes manglende matteferdigheter.

Det var jo bare et artig innlegg og det forsto de aller fleste av dere, men da en journalist fra VG plutselig var på tråden, ble det brått litt annerledes. For når man har skrevet et innlysende fjasete innlegg, men plutselig har en kjempeengasjert journalist på tråden som ønsker å grave i vei og slå opp ditt ektefølte raseri i store bokstaver... Ja, da spiller du jo med! :-)

Jeg tenkte jo selvfølgelig at saken skulle ha en ganske innlysende ironisk undertone, jeg hadde jo aldri i verden trodd at VG kom til å kontakte både pølseprodusenter og vegetarianere på stranden for å komme til bunns i saken, hele tiden med en tilsynelatende dønn seriøs agenda i bunn. Men det gjorde de..

 


Les hele saken fra VG (foto: faksimile, vg.no)

 

Reaksjonene lot selvfølgelig ikke vente på seg. Jeg tror snart ikke jeg har en eneste venn igjen på facebook, som ikke har tagget meg i en eller annen tråd der min idiotiske i-landsfrustrasjon diskuteres, med til tider ganske kraftig bruk av adjektiv.

Om noe, må jeg si at jeg elsker at de stakkars folka i Nortura har måttet bruke deler av sommerferien sin på å svare seriøst på denne saken. Det er så utrolig moro, samtidig som det er ganske frustrerende. For jeg forstår jo at det sitter folk rundt lunsjbordene der ute og river av seg håret i frustrasjon over disse overfladiske bloggerne som ikke tror det finnes problemer i verden som stikker dypere enn selvbruning og neglelakk.

Jeg gidder bare ikke svare på det. La dem få holde på. For 99 av 100 er heldigvis såpass oppegående at de forstår at dette selvfølgelig bare er en gladsak som lukter agurknytt lang vei. Jeg burde kanskje klart å forutse at det kunne by på problemer, da jeg på spørsmål fra journalisten om dette var en sak jeg irriterte meg kraftig over, svarte:

- "Ja, visst faen er jeg irritert!"

 

Elderly old man using computer sitting at table isolated on grey wall background. Senior people and technology concept
"8 pølser, sa jeg! Er det så inn i hampesvarten vanskelig da?!"

 

Så jeg ville vel egentlig bare si det. Jeg er ikke skikkelig irritert, bare litt. Jeg synes fortsatt at Nortura eller noen andre burde invitert alle pølse- og pølsebrødprodusenter til et helgseminar for å lære seg den lille gangetabellen, men jeg vet jo at det også finnes noget større problemer i verden. Jeg er muligens et kjøtthue, men selv jeg klarer å åpne en dør ;-) (...og telle til 10, som er mer enn hva jeg kan si om pølseindustrien, Red. anm.).

 

Grilled sausages on the barbecue with mustard
5 pølser, klare for servering!

 

Om jeg derimot skulle adressert et stort samfunnsproblem jeg synes vi burde ryddet opp i én gang for alle, så er det diskriminering av oss venstrehendte! Alle produkter lages først og fremst for høyrehendte og det er sinnssykt frustrerende for den forfordelte minoriteten.

Stort sett ALLE kopper har hanken på høyre side, sakser er formet for høyrehånden, kjøleskapsdøra har alltid håndtaket på feil side og penner vil alltid etterlate en blå, blekkfylt håndbak og lange striper av blått blekk på arket når vi skriver og drar hånda etter oss. Det vitner om diskriminering og mobbing av en allerede utsatt folkegruppe. Men hvor er politikerne? Hva sier Erna? Pennprodusentene? De korrupte koppfabrikantene? Nei, DET er det ingen som tør å prate om!

Så jeg sier bare én ting: VG - ring meg. Jeg har en jækla sak til dere!

 

Grilled sausage on a fork against white background

 

/ Ikke ring meg ;-)

Les også innlegget som sparket i gang det hele: "Kjære grillmatprodusenter"

* Følg Pølsehjerte på Facebook *

Farvel, Pokemon GO

I går skjedde det noe rart. Vi var på vei hjem fra en koselig spasertur på Aker Brygge, da jeg plutselig stoppet opp, fisket frem mobilen og gjorde det utenkelige.

 

 

Jepp, jeg slettet Pokemon GO! Og det er ikke bare litt rart, for jeg er jo totalt hektet på det spillet! Men vet du, det var noe med å labbe gatelangs i Oslo og både se og føle hva spillet har gjort med oss, som fikk meg til å kjenne at tiden var moden.

For det var gøy så lenge jeg var i Larvik. Folk i alle aldre som spilte og koste seg, var med på dillen, gjorde noe nytt. Og jeg ble hektet, som stort sett alle andre. Men å komme inn til Oslo og se effekten i stor skala, var rett og slett skremmende.

 

 

Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at 1 av 2 vi så på gata i går gikk med snuta limt inn i mobilskjermen. Spesielt ille var det på Aker Brygge, der forekomsten av Pokestops også er veldig intens. Venner som gikk 3-4 i bredden vekslet ikke et eneste ord, foreldre enset ikke barna sine og kjærestepar gikk med flere meters mellomrom fordi en av dem måtte stoppe og fange en Pokemon. En av årets varmeste og flotteste sommerdager, men ingen så ut til å nyte den.

Det var lek og moro da det bare var meg og noen få andre i nabolaget, men å gå i en massiv zombieflokk av pokemon-sauer som ramler over hverandre og ikke har et sekund å avse til livet rundt seg, der vi apatisk vandret mot nok en meningsløs fangst, gjorde meg rett og slett uvel.

Men jeg skjønner jo hvorfor. Det du fanger på en ukes tid i Larvik, rasker du med deg på 10 minutter i Oslo. Det var Pokemons i overflod og ingen så ut til å la en eneste slippe unna. Og det var da det slo meg: Det er da for faen ikke slik jeg ønsker å huske sommeren 2016!

 

 

Ikke tid til å se på himmelen, snakke med barna eller holde kjæresten i hånda? Christina hadde all tålmodighet i verden og ventet på meg, selv da jeg stoppet opp midt på gata og ble stående altfor lenge for å fange en Magikarp som nektet å gi seg. Fra å være midt i en hyggelig samtale, ble jeg borte i flere minutter og kom tilbake brydd og irritert fordi den latterlige fisken hadde kostet meg unødvendig mange pokeballer.

Så går man atter igjen og koser seg, inntil man få strakser senere husker at det er et Pokestop rundt neste hjørne og tankene går rett til lomma. Så fisker man frem mobilen og er ute av samtalen igjen. Det gikk som sagt greit i lille Larvik, men i Oslo var det så mange pokemons overalt at det var helt umulig å føre en vanlig samtale i mer enn 15 sekunder før det dukket opp noe nytt og spennende.

 

Det gjaldt ikke bare meg, men rundt halvparten av alle som var på Aker Brygge i går. Den resterende halvparten gikk og ventet på partneren sin som sto og sveipet noen meter bak. En vakker sommerdag med gnistrende sol, knallblå himmel, fugler og folk som fyller gatene med liv og leven, men alle er for opptatt med å fange Pokemons til å nyte den. Og vet du hva? Det funker ikke for meg lenger.

Misforstå meg rett: Det er helt strålende at spillet har fått folk opp og ut av sofaen og all honnør til Pokemon GO for å gjøre mer for folkehelsa enn mange politikere vil gjøre i løpet av en livstid, men for meg har det blitt for mye.

Så derfor, kjære Pokemon GO, takker jeg for meg. Jeg kom meg nesten til level 21 og jeg hadde mange magiske øyeblikk (som da jeg fikk en 1200+ Hypno, fanget en Onix og ramlet over Pikachu bak sykehjemmet), men jeg har også et liv å leve. Jeg ønsker å høre hva folk rundt meg sier, jeg ønsker å se solen igjen. Så takk for alt, men nå skal jeg gå tilbake til å gjøre det jeg har gledet meg til i hele vinter:

Fange sommerminner, ikke pokemons ;-)

 

Mindre av dette..

 

Mye mer av dette :-)

 

/ R.I.P. Vattnisse

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

I Oslo uten barn

Dette kan muligens virke en anelse frekt, men altså... Herregud, så deilig å bare være to for en dag!

 

 

Vi har seriøst ikke vært borte fra barna i mer enn noen få timer til sammen de siste par årene, så å endelig kunne sette seg i bilen, kjøre i vei og sjekke inn på et stort og deilig hotellrom uten en eneste smokk, bleie eller babycall i mils omkrets, føltes rett og slett fantastisk. For én gangs skyld skal vi kose oss, bare oss to alene, og vi har brukt dagen til fulle!

Det så stygt ut et lite sekund, for da vi la oss ned på senga etter å ha sjekket inn på hotellet, var det noe med den litt for store og litt for myke dobbeltsenga som slurpet til seg all energi. 4 år uten pause kom plutselig til en full stopp og begge kollapset helt.

 

 

Det tok all vår energi og gidd å klare å dra oss ut, men etter en times tid var vi tilbake på Karl Johan for å se på livet, få oss en matbit, gå hånd i hånd og nyte tiden alene som turister i vår gamle hjemby.

Og det var helt fantastisk! Ikke at vi har gjort stort, men vi har kost oss så fælt i hverandres selskap. Vi har pratet, ledd, susset og fjaset. Spankulert gatelangs, tatt glassheisen "Tjuvtitten", sett på livet i byen, prøvd gatemat, holdt hender, kjent på kjærligheten og bare vært to.

 

 

 

 

Til slutt toppet vi vår lille Oslo-date med et helt fantastisk måltid på den indiske restauranten "Der Peppern Gror", der vi prøvde en smaksmeny med mange rare retter, indisk øl og veldig god stemning.

 

 

 

Nå er vi tilbake på hotellrommet, trøtte som to rumpepinner og langt over middels klare for en lang natts søvn uten en eneste lyd. Mette på mat og kjærlighet, fulle av savn, men også en anelse nyforelsket.

Så tusen takk til barnevakta og til Oslo som leverte langt over alle forventninger på en solfylt søndag.

 

 

/ Så Oslo, ta min sång, jag älskar dej <3

P.S. Kjære plutt og lillesnupp: Hvis dere noensinne skulle lese dette og kjenne at dere blir litt snurt over at vi koser oss så fælt på en kveld alene: Bare vent til dere får egne barn. Dere vil forstå ;-)

* Følg Oslohjerte på Facebook *

Du vet det er lenge siden når...

Du vet det er lenge siden du har bodd på hotell når du vurderer om du skal ta med macen din på tur til Oslo eller om du bare skal la den ligge igjen hjemme og lander på å la den ligge fordi (og jeg siterer):

- "Jeg har jo ikke nett eller noen ting. Eller... tror du kanskje de har nett på hotellet?"

Christina, 2016.

 

Hva sier du? HAR dere internettet? (Christina, 86 år)

 

Hipp hurra, nå blir det date og internett på Gubben og gamla! :-)

 

/ Førstemann til å forsove seg ;-)

Les også: "Kona til - Telefonsamtalen"

Handle med én, handle med to

Det er lenge siden jeg har vært sammen med bare ett av barna alene. Altfor lenge. Såpass lenge at jeg helt har glemt hvordan det var å bare ha én.

For de sier jo at 1 er som 1, men 2 er som 10. Men er mant vant til 2, blir 1 som 0. Og det merket jeg veldig da jeg dro på butikken med bare én i dag!

 

 

For å handle med to små barn på slep, kan være, og vil oftest være, et rent mareritt. Spesielt på en lørdag. De girer hverandre opp, løper rundt som idioter, tar på alt, river i alt og oppfører seg i det hele tatt som villdyr. Selv om de er rolige som østers i bilen, er det som om butikklukten gjør dem gale. Fra å være en samkjørt familie på tur, føler man seg brått som en løvetemmer uten verken stol eller pisk.

Men i dag, for første gang siden Ålesund luktet grillpølse, hadde jeg med bare én av apekattene på tur. Og det var... himmelsk. Altså, jeg har aldri opplevd makan til harmoni! Jeg tok en kurv, lillesnupp tok en kurv, så gikk vi inn i butikken. Det pleier å være startskuddet for et eviglangt stress-maraton gjennom godtehyller og haraball, men i dag var det bare store smil og god stemning hvor enn jeg snudde meg.

Klart, er man med pappa på butikken, vil det jo selvfølgelig havne visse ting i kurven som ikke står på lista, men en pakke kjeks, litt snop og en smoothie er en liten pris å betale for en handletur uten verken stressflass eller hjerteflimmer. Også på en lørdag! Det var nesten så jeg ble litt beroliget da vi kom hjem og sølte et helt beger med yoghurt på gulvet, som en slags bekreftelse på at jeg var våken og ikke befant meg i et eller annet slags merkelig drømmeland.

Happy days!

 

 

 

 

/ Note to self: Max 1 barn per butikk ;-)

* Følg Smågodthjerte på Facebook *

Småbarnsfattern tatt på kornet

I dag startet jeg faktisk dagen med en stor kopp kaffe og et tegneserieblad!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Etter frokost klarte nemlig barna det sjeldne mesterstykket å leke sammen i minst 3 minutter, som ga meg akkurat nok tid til å sparke beina opp på bordet og nyte en kort pust i bakken.

Og hva passer vel bedre for å nyte et sjeldent avbrekk, enn en stor kopp kaffe og litt kvalitetslektyre. Her en dag kom jeg nemlig over en pappa-spesial av tegneserien Hjalmar, og sjelden har noen tatt livet som småbarnsfattern mer på kornet. Jeg kan i hvert fall føle meg veldig (med trykk på veldig!) igjen i stripene under, haha!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men nå er den harmoniske leken over, og det sedvanlige kaoset tilbake, så da får fattern løpe i vei og gjøre det fattere gjør best (fredsmegler/klatrestativ).

/ God lørran!

* Følg Rotekopphjerte på Facebook *

Et tegn fra oven?

Jeg er ikke egentlig en troende mann, men med årene har jeg lært meg å tro på tegn og stole på magefølelsen.

Derfor velger jeg å avlyse prosjekt "finn min biologiske alder" allerede på første dagen! Hvorfor, spør du? Vel...

 

Dirty hands holding an old bible. Very short depth-of-field

 

Vel, jeg minnes å huske historier fra bibelen om landeplager, gresshoppesvermer etc. I går prøvde jeg å måle min biologiske alder og ble nær sagt angrepet av to grevlinger. I dag prøvde jeg igjen. Denne gangen løp jeg hele intervalløkta til fulle. Jeg har ALDRI løpt så fort og sprengt meg så til de grader, for virkelig å gi ALT.

Da jeg passerte Bjønnesstranda, var jeg nær ved å omkomme. Mens alle andre lå på stranden og sleiket sol, var jeg ute og spurtet som om jeg hadde gamle-Erik i hælene. Men jeg bet tennene sammen og tenkte at det ville være verdt det når jeg fikk se resultatene. Alt blodslitet, det ville bli verdt det!

Men hva skjedde..?

 

MERDE!!

 

Og dette til tross for at jeg på samme tid hadde ørten andre apper gående som både brukte gps og fungerte helt som normalt. Og vet du hva, da jeg kom inn døra og innså at den bedritne appen hadde lurt meg og akkurat kostet meg en nær-døden-opplevelse for ingenting - ja nei, da innså jeg at det bare var å kaste hele sulamitten i bøtta. For etter den store skuffelsen i dag, finnes det ikke en sjanse i Arendal at jeg kommer til å løpe den intervalløkta frivillig igjen på minst 28 år.

Jeg tenker fortsatt å trimme på, skrive litt om trening når det passer seg og prøve å komme seg inn i de gamle olabuksene, og jeg hyller fortsatt "Alt for laget"-initiativet til Prior som ønsker å sette fokus på folkehelsa og motivere folk til å komme i bedre form, men min biologiske alder vil forbli et mysterium jeg tar med meg i grava.

Tror man trenger avansert utstyr til sånt, ikke en app som ikke virker. Og skulle det være noen tvil: Jeg anbefaler IKKE å laste ned Mybioage-appen. Teamet bak appen får derimot ukens kaktus med klar margin og en velrettet støvel i hekkområdet.

Så får vi heller satse på andre ting fremover. I morgen blir det blant annet en lang remse med merkelige ord og uttrykk jeg har plukket opp siden jeg flyttet til Æ-ens hjemland, Lærvik ;-)

God hælj!

 

/ Trudderuderantan? (Lokal morsomhet. It´s a Larvik thing, you wouldn´t understand) ;-)

* Følg Brannmanæithjerte på Facebook *

Fyrstekake eller Pokemon - What´s my age again?

Å finne biologisk alder kan være vanskelig, men mental alder er jo mye verre! Jeg mener: Er jeg egentlig fjortis eller pensjonist?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I går kveld skulle jeg endelig finne min biologiske alder, men for alle som følger meg på Snapchat, vet dere at ikke gikk helt etter planen. For det første, misforsto jeg intervall-testen og trodde jeg måtte løpe nøyaktig den samme bakken fire ganger.

Dermed brukte jeg "pausen" på å sprinte alt jeg kunne tilbake til start. Innså fort at det ble feil, men før jeg rakk å komme i mål på andre runde ble jeg, som seg hør og bør, overrasket av grevlinger!

 

Pappablogger i grevlingsjokk.

 

Plutselig kom den ut av skogen bare 50 meter foran meg og kom i full galopperende sprint rett mot meg. Etter at jeg leste Beatles for mange herrans år siden, har jeg vært livredd for grevlinger og fryktet den dagen jeg skulle møte en grevling uten å være utstyrt med verken støvler eller koks. Og det er man jo stort sett... aldri.

Heldigvis løp den rett forbi meg, der jeg sto og nesten tisset på meg. Jeg gikk videre og 30 meter senere kom det en til ut av skogen og sprintet andre veien. To grevlinger på én kveld! Mon tro hva de har gjort der inne, men jeg har bange anelser... Men uansett om de har rullet i høyet, tagget eller tatt seg en røk: Intervalltesten var ødelagt.

Ny test kjøres senere i dag, men inntil da er jeg veldig spent på hvordan i all verden den stakkars appen skal klare å finne min biologiske alder. Eller... det er nok lettere det enn å finne min mentale alder, for DEN er jo helt på jordet!

Jeg har innsett at jo eldre jeg blir, dess mer aldersforvirret blir jeg, og akkurat nå er jeg jaggu ikke sikker på om jeg mentalt sett ligger nærmest fjortis eller pensjonist, for:

  • Jeg ser ikke på nyheter, men digger barne-tv.
  • Jeg elsker sjokoladepålegg, men er ikke fremmed for krokan-is heller.
  • Jeg er helt hektet på Pokemon og bidro til å ødelegge snittalderen på Skam.
  • Jeg liker å starte lørdagen med kryssord i lokalavisa.
  • Jeg utstår ikke Nrk P2, men hører tross alt på radio.
  • Jeg liker Babybel, men elsker fetaost.
  • Jeg digger russemusikk, men har også blitt veldig glad i klassisk.
  • Jeg går gjerne med utendørs med tøfler.
  • Jeg har begynt å like fisk og oliven.
  • Selv om jeg hater å innrømme det, så liker jeg Marcus & Martinus.
  • Jeg kunne helt fint lekt med plastelina uten barn til stede.
  • Jeg liker varme bad med en god bok, men er også glad i skumbad.
  • Jeg bruker caps, men har også blitt glad i flanellskjorter.
  • Jeg har begynt med briller, men har fortsatt lyst på ny tatovering fordi det er så kuuult.
  • Jeg kan godt pusse opp, men tar helst betaling i boller og brus.
  • Jeg liker å leke med ungene, men setter også pris på en god søndagstur.
  • Jeg ville aldri kjøpt fyrstekake, men setter du den frem med en kopp kaffi attåt, blir dagen brått et hakk bedre.

 

Så, mitt beste estimat er en mental alder på 12, med innslag av 78. Biologisk alder får vi derimot svar på senere, men det får bli etter intervall-testen i kveld. Frem til da skal jeg henge ut med ungene, kjøre sparkesykkel, lage vannsøl og haraball, mens Christina er på halvdags-safari hos frisøren.

Prekas!

 

 

/ I en råååsa helikopter!

* Følg Gæmlisungdomhjerte på Facebook *

Hva er din biologiske alder?

Det begynner å bli en stund siden sist jeg tok fatt på en skikkelig utfordring, men nå har jeg endelig kommet over noe som passer meg midt i blinken: Hvor mye klarer jeg å redusere min biologiske alder på 30 dager?

/ samarbeid med Prior

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg så nemlig en filmsnutt om biologisk alder her en dag, og den motiverte meg skikkelig! Filmen er produsert av Prior i forbindelse med et eksperiment som tar tempen på folkehelsa og ser på hva man kan gjøre for egen helse på bare 30 dager!

For selv så mye vi snikskryter og poster bilder i sosiale medier, så er faktisk nordmenn blant de minst aktive i Europa. Usunt kosthold og mindre aktivitet har gjort at stadig flere nordmenn er mye eldre i kroppen enn vi er på papiret. Dette ønsker Prior å gjøre noe med og derfor kom de opp med "Alt for klubben", en utfordring der fire karslige fotballsupportere møtes til duell for å prøve å senke sin biologiske alder så mye som mulig på bare 30 dager.

Utgangspunktet er kanskje sjokkerende, men resultatene er helt fantastiske! Se videosnutten og bedøm selv:

 

Ser du ikke hele? Du kan også se videoen her :)

 

Og da jeg så dette, tenkte jeg selvfølgelig:

- Hei, vent nå litt! Hva er egentlig min biologiske alder?? Og hvor mye hadde jeg klart å redusere alderen på 30 dager?

Og DET har jeg tenkt til å finne ut nå. Derfor tar jeg herved utfordringen fra Prior og starter allerede i kveld på min egen 30 dagers utfordring for å se hvor mange år jeg klarer å kutte av min biologiske alder!

Aller først må jeg finne min egen biologiske alder, og til det har jeg en app utviklet av et team fra NTNU. Dette betyr dessverre at jeg må ut på en grusom 4x4 intervalltest nå i kveld, men fasan heller, nå er jeg så vanvittig nysgjerrig, spent og motivert at jeg MÅ prøve. Det er uansett altfor lenge siden jeg har tatt på meg en hårreisende utfordring ;-)

Dette er ikke en hysterisk slankekur eller én ert om dagen-diett, men 30 dager med fokus på sunn mat, trening, aktivitet og søvn. Sistnevnte kommer nok til å bli vanskeligst, men jeg innser at jeg blir nødt til å gjøre noe med lakenskrekken om jeg skal klare dette.

Jeg kommer til å blogge jevnlig om utfordringen de neste 30 dagene og føre en personlig dagbok med matinntak, form og søvnmønster, for å se på den mentale og kroppslige formkurven og ikke tallene på klokka. Jeg kommer sikkert til å ryke på en liten sjokoladebit eller to underveis også, viktig å kunne unne seg en liten klapp på skulderen underveis og ikke bli helt nazi heller, men for det aller meste: Jobba på!

 

Go Pete, go!

 

Jeg oppfordrer selvfølgelig alle som føler at det rykker litt i ostepoppen til å bli med. Bare last ned appen Mybioage (itunes eller google play), så er du i gang. Eller dropp appen og bare bli med okke som. Så tar vi en ny test om 30 dager og ser hvordan det står til. Målet er å senke biologisk alder til rundt 17 år, slik at jeg får med meg russetiden til våren ;-)

Så gjenstår det store spørsmålet: Hvor mye yngre er det egentlig mulig å bli i løpet av bare 30 dager? Time will show!

 

 

P.S. Resultat av intervalltest og biologisk alder kommer i morgen, så snart jeg har kommet meg ut av fosterstilling ;-)

/ Let´s do this!

* Sjekk ut Prior Norge på Facebook *

Hva kalte du bikkja??

Noen ganger, gjerne hvis vi er ute på kjøretur og jeg ser det deilige, late landskapet ligge foran meg i lange flater, kjenner lukten av havet og roen fra de landlige omgivelsene, tenker jeg at jeg er glad vi flyttet til Larvik.

Mitt nye hjem, der jeg fant kjærligheten og lykken. Et sted å vokse opp, et sted å bli gammel. Andre ganger føler jeg meg bare som en fisk på land. Slik som i går..

Vi var på stranden og nøt en nydelig sommerdag med et godt vennepar ute på Oddane Sand. Et sted jeg aldri før har hørt om, men som hadde alt man leter etter av sommerlig idyll. Nydelig strand, finkornet sand og en kiosk som selger is. Hvem trenger Syden?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men akkurat da vi hadde det så fint, ble jeg nok en gang minnet på at jeg er langt hjemmefra. For jeg skulle bare sette meg ned på håndkledet og ta en liten pust i bakken, da Christina spurte om ikke jeg kunne passe på plutten som lekte i vannkanten isteden.

- Æh, han klarer seg. Vi er jo bare noen få meter unna. Dessuten er det langgrunt og fritt for bølger.

- Jo, men allikevel da..

- Æh slabba, det ordner seg.

- Ja, men det er jo fortsatt maneiter da.

- Hæ?

- Ja, det er jo fortsatt masse maneiter her!

- Hæ?

- Hva?

- Hva er det du sier for noe?

- Hva da?

- Det er fortsatt... hva?

- Manæiter!

- Man.. æiter?

- Ja! Brannmaneiter, blåmaneiter og -

 

Og der kunne samtalen sikkert fortsatt, hadde det ikke vært for at jeg brast ut i et latterbrøl så høyt at det slo ut på richters skala. Resultatet er selvfølgelig at Christina og hennes venner nå mobber meg for å si brennmanet, som visstnok er litt for pent for det trevlefingrede larviksfolket.

Men altså... Brannmaneit?! Etter at jeg flyttet fra Oslo til Larvik, har jeg innsett at jeg blir nødt til å leve med en del rare dialektsforskjeller, men et eller annet sted må grensa gå. Og den går ved brannmanæit. Det er ingen som sier brannmanæit. Det heter brennmanet og det tror jeg vi alle kan være enige om.

Så beklager Larvik, men der blir jeg nødt til å trekke et poeng. Dere er kjempeflinke på å lage snitter, har nydelig kystlinje, verdens beste jordbær og gode fiskevann, men norsk er dere dårlig på ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Manæit... x-)

* Følg Larvikshjerte på Facebook *

Kjære grillmatprodusenter: HVORFOR?!

Jeg ber ikke om en lang utredning.

Jeg spør ikke om innsyn i styrets årsberetning eller generalforsamlingsprotokoll.

Jeg vil ikke vite deres nøkkeltall, hva dere stemte ved sist valg eller hvordan dere liker det i senga.

Jeg bryr meg ikke et fnugg om hvilken blodtype dere har eller hva dere tenker om Donald Trump.

Men én ting spør jeg dere, og jeg forlanger faktisk et svar!

 

  • 8 grillpølser
  • 3 bratwürst (3 for 2-tilbud = 9)
  • 10 lomper
  • 6 store pølsebrød
  • 12 små pølsebrød
  • 8 hamburgere (én type)
  • 4 hamburgere (en annen type)
  • 2 veggisburgere
  • 6 hamburgerbrød

 

HVORFOR?!!??!?!

Kan det virkelig være så forbannet vanskelig å lære seg å telle?! Én pølse, ett pølsebrød - hva er problemet? Kan dere vær så snill å ta et møte med produsentene deres og bli enige en gang for alle?! Det burde ikke ta mange minutter, bare en rask kaffe for å si:

- "Okei, Leif og Børre, hør nå. Fra nå av lager vi LIKT antall pølser som pølsebrød per pakke. Så når Leif lager 10 pølser per pakke, følger Børre opp med 10 lomper. Eller pølsebrød. Det samme gjelder for hamburgere. Er det forstått?"

Og vips, på 10 sekunder har dere løst en av sommerens desiderte mest irriterende logistikkproblemer. Eller er dere sånne folk som liker å kjøpe ny bil med bare tre hjul? Fire flasker øl i en six-pack? 11 kurver jordbær på et brett? 7 dl melk på liter´n?

Nei, for dere er ikke ravende gale psykopater, dere er bare litt dårlig i matte. Det høres kanskje ikke ut som en stor sak, men sånn som dette kan vi faktisk ikke fortsette. Man sitter jo og lurer på hvorfor det er krig i verden, men er det så rart, når ikke en gang pølse- og pølsebrødprodusenter kan prate sammen?

Så la oss heller spille hverandre gode. La oss jobbe sammen som tangentene på et piano og danse gjennom livet i full harmoni.

10 pølser, 10 pølsebrød - det er ikke så forbanna vanskelig.

 

 

/ All grill - no chill

* Følg Pølsehjerte på Facebook *

Vinn 1 år med gratis lesestoff!

Følg med, alle lesehester: Nå kan du nemlig vinne et helt år med gratis lesestoff!

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Er du en sånn som liker å lese i ferien? Ligge på stranda og kose deg med et magasin? Dorme i godstolen på terrassen med et inspirerende blad? Kanskje sitte på utedoen på hytta og bla i gamle Donaldblader? Hva enn du liker å lese i sommer, her skal du få en veldig god nyhet: Nå kan du vinne et helt år med gratis lesestoff!

Egmont har nemlig nylig lansert den ganske geniale appen Flipp, som gir deg fri tilgang til nærmere 50 av Norges største tegneserier og blader. Utvalget er massivt og inkluderer flere av mine og fruas personlige favoritter, som Foreldre og Barn, Det Nye, Kamille, Vi Menn, Bonytt, Det Nye Shape Up og Donald!

Du leser blader og magasiner rett i appen, og bladene kan selvfølgelig lastes ned før avreise, så du slipper å slite med høyt forbruk av datatrafikk og dårlig 4G på stranda eller utedassen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Bare en liten smakebit av utvalget :-D

 

Appen gir overraskende god lesbarhet selv med liten skrift på mobilen, og fra nettbrett er det selvfølgelig enda bedre. Zoom, bla og les så mye du vil. Med nærmere 50 blader å velge blant og opptil 6 utgaver av hvert blad tilgjengelig, burde det være mer enn nok lesestoff for hele familien i sommer.

Bare TENK hvor mye det ville kostet deg i overvekt å prøve å få med alle de magasinene i bagasjen på flyet ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

KNALLTILBUD OG KONKURRANSE!

Alle som registrer seg nå, får en gratis prøvemåned!

Abonnementet kan sies opp når som helst og den første måneden er som sagt helt gratis. Alle mine lesere får deretter en spesialpris på 99,-/mnd (ordinær pris 129,-). Abonnerer du allerede på et av bladene fra Egmont Publishing, får du en ytterligere rabattert spesialpris til kun 49 ,-/mnd.

 

Slik gjør du:

  1. Register deg på flipp.no --> Bruk denne linken!
  2. Last ned appen
  3. Logg deg inn for 30 dager med gratis blader og magasiner.

 

Vinn 1 års gratis abonnement!

  • Legg igjen en kommentar under dette innlegget med din e-post-adresse, så er du med i trekningen av gratis tilgang til Flipp i et helt år!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg anbefaler sterkt alle lesehester der ute å prøve Flipp-appen. Det er jo uansett gratis den første måneden og hvem vet, kanskje stikker du av med et helt år med gratis lesestoff ;-)

--> Prøv Flipp gratis i 30 dager!

/ Lykke til!

Jeg har vært på Pokemon-party!

Så har det altså skjedd. I går stakk jeg på pokemon-treff og det tok faktisk helt av!

 

Active happy people enjoying rock concert, many lights from the stage where playing famous musical band, night entertainment concept

 

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg hadde i hvert fall ikke forventet det synet som møtte oss. For da vi rullet opp på parkeringsplassen der vi tenkte at det var muligheter for å finne liv, så... altså...

Her passer det fint med en kjapp forhistorie: Larvik er en nydelig by. Vakker og flott, og plassert rett ved havet. Med Bøkeskogen som bakteppe, klatrer den opp fra havet, speiler seg i Larviksfjorden og hilser blidt på Stavern hver morgen. Men... det er også en ganske stille plass på kveldstid. Med mindre det er noe stort arrangement på gang, trenger du ikke være redd for å møte folk i gatene etter at solen går ned. Men etter at Pokemon GO kom til landet, har det endret seg radikalt!

Opp fra kjellere og ut fra bak steiner kommer de krypende, spillere i alle slags former og fasonger, og det fikk jeg et endelig bevis på i går. For jeg hadde nemlig fått hastegodkjent en søknad hos frua om å brenne av en kveld på god gammeldags råning med min minst like spillnerdete svoger.

Så med fulladet pokemonmaskin (mobiltelefon) og ekstra batterilader, la vi i vei. Ja for spillet sluker(!) batteri og derfor har vi selvfølgelig investert i hver vår bærbare batterilader. Leker ikke butikk heller ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og plutselig sto vi der. Hadde ikke vinduet vært lukket, ville haken min garantert flydd ut og blitt slept langs asfalten. For jeg har aldri sett maken til folk! Bilene sto på rad og rekke, fylt med glødende mobiler. Utenfor sto syklene tett i tett, og overalt stimlet det av folk som gikk parvis eller flere og lyste vei i mørket.

Fra å være et sted hvor ganske nøyaktig null mennesker vil ferdes på kveldstid, må det til enhver tid ha vært minst 100 mennesker der de to timene vi var på stedet! Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd det var en festival eller lignende. Biler kom og gikk, hele tiden lysende baklykter og sykler som svirret rundt. Folk overalt! Latter, prat og moro, og på et tidspunkt må noen ha fått en veldig sjelden Pokemon, for fra dypt inne i Bøkeskogen hørte vi plutselig et jubelbrøl så intenst at det ga gjenklang hele veien til Danmark.

Bare én bil stakk seg ut, for på et tidspunkt passerte det en bil med et eldre ektepar gjennom bølingen. De gjorde store øyne og viste få tegn til å forstå hva i all videste verden som foregikk. Mon tro hva de stakkars hvitkrøllene må ha trodd. Eller... på den annen side: Hvem vet, kanskje var de der for å spille de også ;-)

 

Senior couple having fun playing video games.

 

/ Sees rundt Bøkeskogen ;-)

P.S. Lover å begynne å skrive om andre ting igjen også, hehe. I kveld får dere blant annet vite hvem som vinner signerte Pappahjerte-bøker OG muligheten til å bli med i konkurransen om et helt års gratis lesestoff! :-)

Les også: "Hva er greia med Pokemon GO?"

* Følg Flareonhjerte på Facebook *

Hva er greia med Pokémon GO?!

Da jeg først hørte om Pokemon GO, tenkte jeg som alle andre over 12 år: "Næææh, ikke noe for meg." Så hørte jeg om det igjen. Og igjen. Og igjen. Og til slutt tenkte jeg: "Okei da, jeg får vel laste ned da, bare for å se hva alle maser om."

Og nå... er jeg helt hekta!

Fra å tenke at jeg er minst én generasjon for gammel for Pokemon, flyr jeg nå gatelangs for å jakte på Eevee, Zubat, Squirtle og selvfølgelig den ultimate gullkalven: Pikachu.

 

 

Jeg vet ikke om jeg skal gidde å prøve å forklare hvordan spillet fungerer, men kort fortalt skal man altså jakte på ulike dyr/pokemons. Disse finner man overalt på tilfeldige plasseringer og spillet tar plass på et ekte kart. Derfor må man bevege seg rundt for å finne pokemons, pokestops og gyms, og det er grovt sett alt du trenger å vite for å lese videre.

Jeg har alltid ansett Pokemon for å være en av de tingene som skaper en tydelig generasjonskløft, og derfor er det så herlig ironisk at det er akkurat Pokemon Go som skal smelte generasjonene sammen igjen. For her en kveld tok jeg meg en joggetur. På turen tok jeg med mobilen for å se om jeg fange pokemons på veien.

Rett oppi gata for oss er det et Pokestop, der man går for å samle goder i spillet. Når jeg kom joggende den kvelden, så jeg en bil stå parkert der pokestoppen er. Jeg tittet inn og der satt to karer i 20-årene og sveipet iherdig på mobilene. Bak dem sto firer karer til, disse kanskje 15-ish, alle med hver sin sykkel og mobil. Alle tittet på meg da jeg jogget forbi. Jeg ga dem et lite nikk og viftet med mobilen. De sendte anerkjennende nikk tilbake. Vi er dus.

 

 

Rent økonomisk er dette også et pengeeventyr uten like for alle som har utviklet spillet. Nintendos aksjer fyker til værs og Apple ligger an til å tjene astronomiske summer på kjøp-i-app.

Men den virkelige revolusjonen i spillet ligger i at det over natten har klart det ingen andre har klart før: Få de mest hardbarkede spillnerdene opp fra kjellerstua og ut i naturen! For selv om spillet har vært ute i hardt vær og man leser saker der fanatiske spillere hopper over gjerder til stengte lokaler eller skaper farlige situasjoner i trafikken på jakt etter pokemons, hylles spillet kanskje først og fremst for at det har klart å knekke koden til hvordan man skal klare å aktivisere den stillesittende dataspillpopulasjonen.

Og det er faktisk ganske stort, for plutselig har de som kanskje ikke har sett solen på en god stund, begynt å fly gatelangs, enten til fots eller sykkel, og dekker avstander på opptil flere mil om dagen!

 

Vattnisse in tha house! ;-)

 

Og dette er ikke bare noe jeg har lest, dette ser du overalt. Spør en som spiller om hvor det ligger et pokestop eller gym i nærheten og legg merke til hvor mye aktivitet det er rundt der for tiden. Spesielt på kveldstid. Barn, ungdom og voksne, alene eller i grupper, flokker rundt dem til alle døgnets tider. Mange sykler for å dekke større avstander over kortere tid, mange har med hunden.

Uansett form eller fasong: Du kjenner dem fort igjen der de virrer rundt som sankthansormer med mobiltelefonen som sin ledestjerne i en konstant jakt på pokemons, baller, egg og XP.

 

 

Dette er også strålende nyheter for alle landets hunder, som får flere og lengre lufteturer enn noen gang før. Bare spør Teo ;-)

Så enten du er med på greia eller ikke, nå vet du i hvert fall litt mer av hva det går i. Jeg skal ikke stikke under en stol at det fortsatt er utrolig nerd, og som tobarnsfattern føler jeg vel egentlig at jeg er hakket for gammel, men samtidig... Må fange alle ;-)

 

 

/ Game on! #pokemonkroppen2016

* Følg Pokemonhjerte på Facebook *

Plutselig kan alle trenge en klovn

Sommeren skal liksom være livet på sitt beste, men ikke for dem som må tilbringe den bak en sykehusgardin. Hjelp Sykehusklovnene å spre store smil blant de som trenger det mest!

/ samarbeid med Sykehusklovnene

Fra innspillingen til Oslo Universitetssykhus sin video om barneavdelingen.
Sykehusklovnene Bare Babette (Elisabeth Helland Larsen) Tv. og Arturo Tovar holder Halvo Songe (5) med selskap. Sykepleier Elin Brinchamn styrte sykesengen. Halvor holder godt fast til bamsen Kuraffen, en krysningen av ku og giraff.
Foto: Brian Cliff Olguin

(Foto: Brian Cliff Olguin)

 

Som småbarnsforelder er det jo ikke sånt man ønsker å tenke på. Kanskje det absolutt aller siste, men det skjer jo. Små barn kan også bli syke. Veldig syke, også i ferier. Det er kanskje ekstra ille med sykdom og skader i sommerferien, for da skal liksom livet være på topp. Man tenker jo at sommeren skal være sand mellom tærne, is på nesa og sol i fleisen, men livets kjipe realiteter tar seg aldri en fridag.

Hele året har man gått og gledet seg, men for mange vil sommeren bli noe ganske annet. Glede blir til redsel og latter blir til smerte. Solsenga byttes ut med en steril sykehusseng og solen pakkes inn bak mørke gardiner.

Kanskje er det også derfor denne videoen treffer meg så hardt. Det er så fint å tenke på hva det må bety for et lite barn å få besøk av to klovner som for en velsignet liten stund tar oppmerksomheten bort fra smerten og erstatter alt det triste med latter, smil og glede.

Se denne korte snutten, for 1 minutt kan bety veldig mye for veldig mange :-)

 

 

Får du ikke sett videoen over? Prøv denne :-)



 

 

Så hjelp Sykehusklovnene å spre litt latter og glede i sommer:

Send Ferievenn til 2160 - gi 200 kr.

Du kan også vippse til vippsnummer 10221 og donere valgfritt beløp.

 

For man vet aldri.

Plutselig kan alle trenge en klovn.

 

(Foto: Morten Eik)

 

(Foto: Margrethe Myhrer)

 

--> Send Ferievenn til 2160

* Følg Sykehusklovnene på Facebook *

8 timer og helt alene?

Så rart. Når man er vant til å bli vekket flere ganger hver natt. Folk som må tisse, andre som roper, bikkja som tasser og far som går i søvne. Så rart å kjenne på den følelsen igjen. Du vet, når man våkner og det første du tenker er: Nå er jeg faktisk uthvilt. Den treffer gjerne inn rundt 8 timer med sammenhengende søvn.

Jeg har to små barn. Sist jeg sov åtte timer uavbrutt må ha vært en gang i 2011.

Men så skjedde det plutselig. Jeg våknet opp, merkverdig harmonisk og i ett med universet. Helt alene. Christina har vel tasset inn til lillesnupp i løpet av natten, men hvor er plutten? Han pleier jo å komme inn her hver natt for tiden. Så ligger han resten av natten og gjør sitt aller ytterste for å stjele alt av dyner og puter, mens jeg dyttes nærmere og nærmere stupet.

Men ikke i natt. Det føltes som om jeg hadde vært på spa.

Det gikk ikke mange våkne strakser, før jeg hørte at det knirket i gulvet utenfor. Så en dør som åpnet seg, så noen tassende føtter og så en ny dør som knirket. Og der sto plutten i sin lille pysj med katter i verdensrommet. Han gnikket hendene i trøtte øyne, før han tasset mot sengen, krabbet opp, la seg tett inntil meg og sa:

- Jeg savna deg.

 

 

 

 

/ Ja, denne dagen tror jeg blir fin :-)

Les også: "Ikke den skarpeste kniven..."

* Følg Sovehjerte på Facebook *

Liten isbar med store ambisjoner

Si hva du vil om engasjement og ambisjoner - du kommer aldri til å være like lidenskapelig opptatt av noe, som en 4-åring som akkurat har åpnet egen isbar ;-)

 

 

For i dag har vi vært travelt opptatt med å brekke opp siste del av terrassen og kvitte oss med gamle kurvstoler. Mens vi har drevet med det, har barna vært på hytta og kost seg. Da vi kom ned dit, viste det seg at plutten hadde jobbet stort sett hele dagen med å etablere isbar. Og tro meg, et slikt prosjekt er ingen liten ting for en 4-åring. Altså, jeg har aldri sett på maken til dedikasjon!

Butikken var blitt flyttet på flere ganger for å finne beste beliggenhet. Varer og ingredienser var hanket inn fra fjern og nær. Kiosken hadde fått eget navn og skilt for når det var åpent og stengt. I tilegg var det en bjelle som ringte hver gang det åpnet og et eget system for de ørten tusen smakene. Lys pistasj, mørk pistasj, grønn drue, mango, flat jordbær, appelsinblomst, fersk sjokolade, sitron med kesam, kaffe osv.

Alle som var på hytta, måtte innom isbaren. Alle ble fortalt hva de kunne velge i og fikk listet opp de ørten smakene, hvor mye det ville koste også videre også videre. Og når isen etter veldig mange valg var ferdig, ble det tatt bilde av den med et lekekamera, før man ble pent bedt om å bevege seg videre for å ikke skape kø ved kassa. Haha!!

Til nå har jeg alltid trodd at plutten lå an til å bli ingeniør eller noe i den gata, men etter å ha sett hvordan han med innbitt entusiasme og ektefølt glød drev den isbaren, holder jeg nå en knapp på enten isbilsjåfør, butikkmedarbeider eller kremmer ;-)

 

 

Én mormor spesial!

 

/ En is med pistasjblomster, lys blåbær og rund kaffe, takk :-)

* Følg Ishjerte på Facebook *

Det slitsomme kjendislivet

En av de litt kjipe tingene med å ha vært på tv, er at man blir gjenkjent hele tiden. Greit nok når man er på kjendisfest, men sånn til daglig er det ikke alltid like artig. Jeg er ikke høy på meg selv altså, det bare er sånn.

Slik som tidligere i dag. Jeg var ute og loffet morgentur med Teo. Udusjet og fæl, klar for en lang dag med terrassejobb og svetting.

 

 

I det vi nærmer oss nærbutikken ser jeg noen sitte utenfor. En av jentene ser på oss, snur seg mot de andre og sier noe. Så snur alle seg og ser rett på oss.

Jeg blir litt stolt, men også litt brydd, for jeg vet jo hva som kommer nå. Kjenner lusa på gangen og kan se det på en mils avstand, vi kjendiser kan nemlig forutse sånt. Hun kommer til å hoppe ned fra benken, løpe mot oss og spørre om en selfie. Ikke autograf, men selfie. Det er sånn man gjør det i 2016.

Og ganske riktig, i det vi nærmer oss, spretter hun ned fra plassen sin og kommer mot oss. Øyne store som tinntallerkener med tydelige stjerner i blikket. Hun ser rett på meg, og jeg angrer på at jeg ikke tok på meg noe litt finere. På grunn av nært forestående arbeidsdag i hagen, er jeg lastelig antrukket i "småbarnspappa-uniformen"; grå joggebukse, slip-ons og en romslig t-skjorte.

Søren heller, jeg burde kanskje tatt på meg noe litt mer representabelt. Jeg er tross alt kjendis nå.

Så stiller hun seg opp rett foran oss og tar mot til seg.

- "Ehm... du?"

- "Ja" svarer jeg med et lite smil.

- "Atte..."

- "Liksom..."

Å kom igjen da, ikke drøy det lenger, du vet hva du skal spørre om. Jeg gir deg faktisk honnør for å tørre å komme rett opp og spørre på denne måten. Og selvfølgelig kommer jeg til å svare ja. Ingenting er hyggeligere enn det! Vi kjendiser gjør sånt.

Så var hun endelig ferdig med å manne seg opp, kremtet et siste kremt og spurte rett ut:

- "Kan jeg få klappe hunden din?"

 

 

/ Får vurdere å endre navn på bloggen til "Eieren til" ;-)

* Følg "Eieren til" på Facebook *

Morsom utfordring til alle som tør!

Okei folkens, hvem er klar for en artig utfordring?

Det er sommer, fredag, sol og alt det der, så derfor tenkte jeg at vi kunne kjøre på med en artig utfordring til alle dere som er innom bloggen i dag. Jeg tror dette kan bli latterlig morsomt hvis mange henger seg på og ingen jukser ;-)

Utfordringen er like enkel som den er genial:

Legg igjen en kommentar med teksten du akkurat nå har liggende som copy/paste-tekst!

Slik gjør du det:

  • CTRL + V på pc
  • CMD + V på mac
  • "Lim inn" på nettbrett / mobil

 

Det er alt, enkelt og greit. Høres jo veldig veldig enkelt ut, men vet du egentlig hva for en tekst du kopierte sist? Tror mange kan få seg en overraskelse og etter hvert som kommentarfeltet fylles opp, kan det komme veldig mye moro!

Tar du utfordringen? Vær gjerne anonym hvis du vil, hehe ;-)

Jeg kan jo selvfølgelig ikke være noe dårligere selv, og ruller ut den første kommentaren. Spent på hva som kommer!!

 

Challenge concept in word tag cloud of speking bubble shape

 

/ Lim inn og la moroa begynne! :-)

* Følg Utfordringshjerte på Facebook *

Norges største kjøtthue?

I forrige uke fikk jeg en kommentar fra en leser som mente at jeg er en skam for norske menn. Først lo jeg av det, men etter det som skjedde i går, tror jeg jaggu meg at han er inne på noe...

For man tenker jo at en voksen mann skal ha visse ferdigheter og et slags talent for enkelt håndverksarbeid, men hva gjelder det å være handy innser jeg at jeg ligger tungt på minussiden. Og aldri har det blitt mer pinlig innlysende enn i går.

 

 

Vi befinner oss i hagen for dag 2 av "Prosjekt: Rive terrasse". Etter tirsdagens fadese, ligger fortsatt det monstertunge rekkverket foran meg og hviler på gresset. Noe må gjøres. Jeg bestemmer meg for å skjære det opp i mindre biter. Til dette har jeg ett stykk motorsag, det kanskje ultimate manneverktøyet. Det er bare ett problem: Den er like effektiv som et esel uten bein.

Tidligere i uka gikk jeg nemlig til anskaffelse av motorsag for akkurat denne type jobber, men da jeg fyrte den opp og satt tennene mot treverket, ble jeg ekstremt skuffet. Den fryktinngytende kjeften bet såvidt fra seg og på 10 sekunder hadde jeg ikke gjort mer skade enn man ville gjort med en skje. Alle som noensinne har prøvd en motorsag, vet at 10 sekunder er alt du trenger for å kutte ned halve Østerdalen. Denne motorsaga ville derimot hatt problemer med å skjære seg gjennom et eple.

Jeg kunne ikke fatte og begripe hva som var galt, jeg bare ga opp ganske raskt og aksepterte mine egne sannheter om at motorsager jo først og fremst er ment for trær, ikke planker. Kanskje plankene blir så komprimert i prosessen, at de blir for tøffe å skjære gjennom. Maling og alt det der, sikkert ikke ment å kuttes i med motorsag. Ja, noe sånt må det være.

Dessuten hadde jeg kjøpt en drittbillig motorsag. Burde gått for toppmodellen, en som kan kutte planker og ikke bare trær. Men men, sånn går no dagan. Så da sto det mellom å bruke håndsag, bajonettsag eller bare prøve å løfte hele skiten igjen..

 

Og mens jeg satt på terrassen, slurpet kaffe og tenkte meg nøye om, la jeg merke til en ørliten detalj. Piler på sagkjedet. Piler som alle pekte i samme retning. Det tok meg ikke mange sekunder å innse at pilene helt sikkert indikerte sagbladets retning.

Kunne det virkelig være...?

Nei, det er ikke mulig.

Men like fullt, jeg måtte prøve.

Så fyrte jeg opp motorsagen og fulgte spent med på sagkjedet...

Joda, det var faktisk mulig.

Jeg hadde montert det feil vei.

Sånn atte... Det jeg i praksis har drevet med, er å prøve å kutte brød med baksiden av en kniv...

Ehm... ja.

Så da skrudde jeg den fra hverandre igjen og la sagkjedet riktig vei. På første forsøk kuttet jeg meg gjennom den tykkeste stolpen på typ 2 sekunder. Sagflisen sto til værs og gjennom alt larmet, en ond latter lik en gal professor. Men det tok meg altså en hel dag og ørten miserable forsøk å innse at noe var alvorlig galt ;-)

Så til deg som ikke bare kalte meg gay, men også en skam for norske menn: Jeg tror kanskje du har et poeng likevel ;-)

 

 

/ You´re a love machiiiiine, oh you make me dizzy!

Les også: "Dumme menn og overmot"

* Sees på Snap - Følg Motorsaghjerte på Facebook *

Horehuset rives!

I dag kom sjokkbeskjeden om at Larviks mest populære horehus legges ned etter bare tre år, og lokalbefolkningen er i harnisk!

 

Modern villa with pool, night scene

 

Etter at nyheten om at det populære horehuset "Chez Chien" skal rives ble sluppet tidligere i dag, har lokalbefolkningen i Larvik vært i fyr og flamme. Noen jubler, men de aller fleste er fresende forbannet.

Vi har snakket med "Gråpus", en av husets faste gjester og han er mildt sagt irritert:

- "Om jeg er forbannet? Visst faen er jeg forbannet! Endelig hadde vi fått et sted med ordnede forhold, og alt var så fint, men så river de selvfølgelig hele dritten etter bare tre år. Hvorfor? Hvor skal vi gå nå?! Må vi trekke ut i gatene igjen, akkurat som i gamle dager? Vise oss frem i full offentlighet og få stygge blikk fra naboene? Faen asså, vi som hadde en bra greie på gang. Og hvor er politikerne? Hakke hørt et kvekk fra verken ordfører eller rådmann før de plutselig begynte å rive opp gulvplankene her. Nei, her er det bare å dra nisselua nedover øra, grattulerer med da´n og Heia Norge!"

 

Angry red cat isolated on white background

"Visst faen er jeg forbannet!" (Gråpus, 2016)

 

Det har ikke lykkes verken lokalavis eller regionale medier å komme i kontakt med noen som står ansvarlig for arbeidet, men en anleggsarbeider, Peter Kihlman, som jobbet på stedet, virket derimot veldig fornøyd:

- "Jeg er så glad! ENDELIG får nabolagets katter gå et annet sted når de skal baske seg i hor og dævelskap. Jeg har stått som passiv tilskuer i tre år og sett på hvordan de renner inn til alle døgnets tid og har gjort bakhagen vår til sitt eget Sodoma og Gomorra. De bråker, de krangler, de kliner, tafser og parrer seg. Og ikke nok med det, men mange legger også igjen et lite "visittkort" som blir liggende her og stinke opp hele gården. Men nå er det slutt! Ikke bare kommer det ny platting uten en eneste glipe, men vi skal også gjerde inn hele eiendommen, slik at bikkja kan løpe fritt og jage bort eventuelle lykkejegere som prøver seg på et lite napp i gamle trakter."

 

Men en ny terrasse og nytt gjerde for å bli kvitt noen katter, er ikke det litt voldsomt?

- "Joda, og selvfølgelig er det andre grunner. Vi vil at hunden skal kunne løpe fritt og at barna får en platting som ikke knekker når man går på den. Men å bli kvitt det kattehorehuset som har vært under terrassen, er så absolutt en velkommen bonus."

 

Det er viden kjent at noe av det beste man kan gjøre for å slippe katter i hagen, er å kjøpe katt selv. På spørsmål om ikke dette hadde vært en bedre løsning, svarer han bare kort og kontant:

- "Joda, jeg har hørt det, men i mine ører blir det litt som å begynne å røyke for å slippe passiv røyking."

 

Så går han tilbake til arbeidet og vi forstår at han er urokkelig. Rivingen er i gang og i løpet av kort tid vil det populære horehuset "Chez Chien" være historie. Dette har selvfølgelig satt mange sinner i kok. På spørsmålet om en facebook-gruppe som nylig har dukket opp, svarer han bekreftende, men også her uten et hint av anger:

- "Joda, jeg har hørt at facebook-gruppa til Gråpus "La kattene kose, din kødd", er oppi 78 medlemmer, men det får så være. Nå ser jeg bare frem til å nyte grillmat og kos på terrassen i hele sommer, uten å måtte stå i kattekabler til knærne."

 

"Endelig blir det grillmat uten smak av kattebajs!" (Peter Kihlman, 2016)

 

/ Adiós, gatos molestos

Les også: "Min hårete bestevenn"

* Følg Kattehjerte på Facebook *

Dumme menn og overmot

Bestemte meg for å rive terrassen i dag og det gikk jo knallbra i ca. 40 minutter, men så var det slutt gitt...

 

 

Teite mannekropp, hvorfor må du alltid få meg i trøbbel?! Eller, rettere sagt, kroppen er det ikke noe galt med, ikke egentlig. Litt mye kake rundt navlen, men ellers sterk og fin. Det er hodet det er noe galt med. For oppi hodet sitter en bitteliten mannehjerne og den sender så mange rare beskjeder.

Slik som i dag. Etter rundt 40 minutters tid med rydding, riving og skjæring, sto jeg plutselig med et helt rekkverk på rundt 8 meter liggende foran meg på bakken. Brått innså jeg at alle skruehodene lå på undersiden, og jeg skulle veldig gjerne kommet til dem, for å redde et par påler fremfor å skjære opp hele sulamitten.

 

 

Og sånn var det at jeg fikk en idé: Prøv å løfte hele greia og flipp den rundt. 8 meter med solid rekkverk + bunnplanke. Jeg tok et ørlite prøveløft, men hele den massive plankerekka må ha veid flere hundre kilo.

Den rasjonelle delen av hjernen var raskt ute og sendte en grei beskjed:

- "Beklager kompis, men det kommer aldri til å gå. Bare å finne frem motorsaga"

Jeg hater å gi meg og overvurderer ALLTID egen styrke. Derfor tenkte jeg at vi biter tenna sammen og prøver en gang til. Samme resultat, plankehaugen rikket seg bare noen centimeter. Denne gangen var den rasjonelle delen av hjernen mer bestemt:

- "Men for satan da mann, hva var det jeg sa? Det kommer ikke til å gå, slutt før du skader deg!"

Dette var jeg forsåvidt helt enig i, men akkurat i det jeg skulle til å høre på den og gi opp, våknet den dumme mannedelen av hjernen til live og hev seg over spakene:

- "Klarer ikke JEG? Det høres ut som en utfordring, spør du meg! Er ikke du MANN a? Kom igjen Pete, vis dem hva du er laget av!! Det er jo bare en haug med planker, detta klarer du LETT!"

Og snipp snapp snute, her ligger jeg på sofaen og håper at Teo ikke har spist noe han ikke tåler...

#vondtiryggen #prøverigjenimårra

 

Én smyger nå, så er det over og ut.

 

/ mannfolk.

Les også: "Sommerprosjekt og mannepoeng"

* Følg Mannehjerte på Facebook *

Sommerprosjekt og mannepoeng

Så er det altså besluttet, etter tre år med nøling: Vi river terrassen!

 

Do you feel lucky, rekkverk?

 

Christina og jeg ikke er de mest nevenyttige menneskene, og prosjekter som krever hammer, spiker og plank lar ofte vente på seg, men terrassen har vært en stein i skoen så altfor lenge. Råtne planker, store hull og et fundamentet som tilsynelatende er laget av tannpirkere. Til nå har vi bare utsatt og utsatt, men nå har vi endelig bestemt oss for å plukke opp hammeren og gjøre noe med saken.

 

Når glippene blir så store at hele barn kan falle nedi, er det på høy tid å gjøre noe ;-)

 

Og dermed er årets sommerprosjekt i boks og fattern kan finne frem det tunge verktøyet fra boden. Må ærlig innrømme at det føles rimelig maskulint å stikke ut for å kjøpe brekkjern og motorsag, og jeg synes allerede jeg kan se et lite hint av et oppglødd lys i øynene til Christina. Hennes mann, den tøffeltassende tastaturhelten, plutselig ikledd arbeidsklær og ødelegger ting.

Ja for altså si hva du vil om å være seg sjæl altså, men du føler deg ikke så veldig mandig når frua kommer inn på badet for å pusse tenner om kvelden, og finner sin mann i badekaret omgitt av badeskum og duftlys. Men nå, kjære Christina, nå skal du få se på mannfolk. Så nå skal det rives, hamres og svettes til den store gullmedaljen!

Må selvfølgelig ha litt hjelp til å sette opp ny terrasse, man blir jo ikke supermann sånn over natta, men det er noe. Med musikk på øret blir jobben til og med rett så trivelig. Får vel gå over til noe litt tøffere musikk der også, for tidligere i dag hørte jeg gjennom et par spor fra ABBA Gold, og selv om musikken er magisk, føler jeg liksom at det tar litt brodden av disse mannepoengene ;-)

Så få på noe Creedence, her skal det rives!

 

Say your prayers, terrasse!

 

Oh yeah, vi er i gang!

 

Selfie med brekkjern = 1000 mannepoeng!

 

/ Young and sweet, only seventeeeeeeeen

* Følg Brekkjernhjerte på Facebook *

Posekake eller hjemmelaget - hvem f... bryr seg?

Jeg hadde egentlig tenkt til å la hele debatten om posekake vs hjemmelaget passere, men i dag lagde jeg muffins med barna og da fikk jeg plutselig et helt nytt perspektiv på saken.

 

 

For dere som ikke vet hva jeg prater om, så har det en stund vært en pågående debatt om hvorvidt det er innafor å stille til skoleavslutning etc med posekake fremfor hjemmelaget. Uperfekt mammablogger Casa Kaos har gått i bresjen for posekake og selvfølgelig eglet på seg en hel armé av mammapoliti, samt konfektkonge Pascal, som tilsynelatende mener at hjemmelagde kaker er minst like viktig som jord, sol, luft og ild.

Jeg hadde egentlig tenkt til å la hele debatten skli, men det var inntil jeg sto på kjøkkenet i dag og det slo meg: Dette synes jeg er skikkelig trivelig! Vi knekker egg, vi søler og koser oss, og det skikkelig moro! Men... det tar tid, det blir grisete og resultatet er ikke garantert perfekt. Man kan potensielt ha kastet bort en times tid på en kake som smaker grevling, men hva så? Hva er viktigst? Å sette tenna i mest mulig kakestoff eller kose seg langs veien?

Videre følger en ektefølt raljering skrevet i ett strekk uten en eneste pause, ei heller for å puste ;-)

 

 

For debatten handler jo ikke egentlig om kakebaking, men om prioriteringer, holdninger og verdier. Hva noen mener er latskap, mener andre er en prioritering av andre interesser. Der noen ser muligheter, ser andre tidsklemme. Konfektkongen Pascal har gått ganske langt i å antyde at de som bruker posekake er en gjeng med latsabber som bruker tiden sin feil. På motsatt side er det blitt sagt mye godt om posekaker for de som ikke nødvendigvis bryr seg så fryktelig mye om kaker.

Og det var ikke før jeg sto der med slikkepott og eggeskall og kakaopulver overalt, at jeg endelig fikk et klart perspektiv på hva jeg mener om alt jeg har hørt nevnt i denne saken.

 

1. TID

De som sier at det tar like lang tid å lage hjemmelaget kake som en posekake, lyver. Det tar lengre tid. Fra litt lenger tid, til veldig mye lenger tid, alt ettersom. Å si at det tar like lang tid, blir like Johnny som å si at det tar like lang tid å smelle sammen en hjemmelaget pizza som en frossen grandis. For det gjør det ikke, så ikke gidd å prøv dere engang.

Jeg skal innrømme at å lage hjemmelaget muffins fra scratch i dag gikk mye fortere enn jeg først antok, men man må fortsatt knekke egg, piske opp eggedosis, smelte smør etc og til slutt står man knedypt i et hav av oppvask. Men så kommer spørsmålet da: Hva er egentlig hensikten med kake? Er det ikke å kose seg? Hvis man ikke har tid til å lage en stusselig kake for å kose seg, har man da egentlig tid til å kose seg?

Og la oss være ærlige her: Posekake er latskapens krykke. Jeg sier ikke at det er feil, jeg bare kaller en krykke for en krykke. Og det er ikke alltid bra, for å lage kake kan være skikkelig kos! I hvert fall hvis man får med seg to små hjelpere på kjøkkenet. Men igjen, det var meg i dag, på en fridag, ruset på kaffe og med god tid på klokka. Hadde jeg vært på min syvende kveld med kommandokake til nok en skoleavslutning, ville jeg garantert gått for et posekake-maraton uten like.

For kake handler jo nesten mer om en slags sosial kontrakt enn noe annet. Man kan liksom ikke møtes til staselig lag uten at det skal være flere kaker enn hoder involvert. Jeg har ikke tenkt til å bite av hodet på noen her, jeg mener bare at hvis ingen har verken tid, gidd, lyst eller råd til å lage kake - kan vi ikke bare drite i det og heller servere potetgull? Men for all del, la oss inntil videre holde på fasaden og mikse pulver og vann mens ingen ser på ;-)

 

2. SMAK / NÆRING

Så er det dette med smak da. Og næringsinnhold! Helt ærlig: Når det kommer til kake, er jeg ikke så fryktelig opptatt av næringsinnhold. Man spiser ikke kake for c-vitaminene, man spiser det for kos. Om den inneholder 150 eller 160 gram sukker pr bit, er ikke så veldig farlig. Selv liker jeg å eksperimentere med dadler og den slags, men noen ganger det like greit å kjøre full pupp og heller legge ved en gratis tannbørste.

Å spise kake for næringsinnholdet, blir som å røyke for å få seg litt frisk luft. Om næringsinnholdet i kakene derimot er et stort problem, burde man heller vurdere hvor ofte man befinner seg rundt kakefatet.

Og hva gjelder smak: Posekake kan være vel så godt, om ikke bedre, enn hjemmelaget. Posekake er tross alt laget på en idiotsikker mal. Du får ingen orgasmisk smaksopplevelse for historiebøkene, men ofte er det mer enn godt nok. Det er bare kake. Du vil bare stappe fjeset med noe søtt inntil kaffen. Om det er økologisk vanilje eller first price vaniljesukker spiller oftest liten rolle.

Hjemmelaget kake er dessuten en lang prosess med russisk rulett i hvert ledd. Eggeskall kan snike seg med, bunnen kan brenne seg, glasuren kan bli for tynn, vitale ingredienser kan bli glemt etc. Og hvis du ikke liker å gamble, blir posekake som å sette penger på Rosenborg på 90-tallet.

Dette blir kanskje som å si at billigvin kan være bedre enn franske skatter fra 19-pil-og-bue, men igjen: Hvert til sitt bruk. Skal du på din niende skoleavslutning for uken, trenger du ikke diske opp med croquembouche. Skal du derimot bidra i et bryllup, blir det litt klamt med en langpanne fra toro ;-)

 

 

3. VERDISYN

Folk som er lidenskapelig opptatt av kaker vil selvfølgelig skilte dette som det viktigste i verden, men sånn er det jo med alle ting. En baker vil si at godt brød skaper folk, en bilselger vil liste opp ørten tusen grunner for hvorfor man bør legge veldig mye penger i bil, en madrasselger vil gi deg antall timer du sover i løpet av et liv og heve ett øyebryn og ikke en gang tenk på å spørre en gymlærer om viktigheten av å bevege seg.

Jeg skjønner hva Pascal mener når han føler at posekaker truer våre verdier og hva vi lærer våre barn, jeg mener bare at det blir helt banalt å sette streken ved kake. Hvorfor ikke hjemmebakt brød? Eller pizza? Eller brun saus? Kake er tross alt bare snop, uansett hvordan man vrir og vender på det. Brød derimot. Eller vaskehjelp. Eller robotgressklipper. Eller automatgir. Eller fuckings omelett på kartong!

Noen barn vil lære å bake kaker fra bunnen av, andre vil bare mikse pulver med. Noen barn vil lære å bygge en bil med bare nevene, mens mine barn vil lære hvordan man fyller spylervæske...

Visse ting er viktigere for noen enn andre, og enten det er kaker, politikk eller bildeler, poenget blir det samme: Folk må få gjøre hva pokker de vil. Om det betyr å pelle buser, lage posekake eller sove på spikerseng, får bli deres sak. Og uansett: Lager man posekake, så lager man da i hvert fall noe - er ikke det tross alt bedre enn ingenting?

Nå er ikke jeg noen stor kakesnobb, men folk har ofte sine grunner til å gjøre som de gjør og jeg synes ikke noens nese hører hjemme i andres pepperkakehus. Rent personlig mener jeg det er verre å være en moraliserende gjøk som hever seg over andre og ser ned på deres valg basert på en antakelse om at ens egen sannhet er den eneste rette, fremfor hva enn den andre personen måtte servere på en skoleavslutning.

 

 

Sånn. Det var alt. Jeg velger derfor å avslutte denne raljeringen med en leveregel jeg mener burde overgå det meste annet og stå aller fremst for ens valg her i livet: Kardemommeloven.

"Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil"

(med mindre du lager posekake, da kan du brenne i helvete, red. anm.)

 

 

/ Sing it, politimester Bastian!

P.S. Del gjerne egne meninger i kommentarfeltet :-)

* Følg Kakehjerte på Facebook *

Pikante bilder på avveie

En serie med særs uheldige bilder har blitt lekket på nettet og jeg har derfor bestemt meg for at det er like greit at jeg deler dem her først.

Det var bare en greie vi gjorde der og da, som plutselig ble til en hel serie ganske snuskete dusjbilder i bare nettoen.

Jeg ønsker ikke at dere skal se disse bildene på en annen nettside og få helt feil inntrykk, derfor deler jeg dem heller her først.

NB! Vi advarer om nakenhet og sterke inntrykk!

 

contrast shower with water stream

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God ny uke! :-D

* Følg Teohjerte på Facebook *

Venteskuffen - tidenes beste idé?

At ingen har tenkt på dette før! Jeg er ingen spesielt smart mann, men kan dette faktisk være tidenes beste idé??

For en tid tilbake skrev jeg om "The Chair" - den stolen man legger fra seg klær som ikke er skitne nok til å gå til vask, men for skitne til å gå tilbake til skapet. Du vet, venteklær. Klær som godt kan brukes én gang til før vask. Det viste seg at veldig mange av dere hadde nøyaktig samme problem. Og det var ikke bare The chair det gikk i, men The badekar, The trappegrind, The seng, The sofa og ikke minst: The hus.

 

The Chair.

 

The badekar.

 

Mens klærne ligger og slenger, skaper de rot og dårlig stemning, men frem til nå har det liksom ikke vært noen god løsning på problem. Men nå, mine damer og herrer, har jeg altså kommet opp med tidenes kanskje beste idé: Venteskuffen!

Vi har nemlig nylig snekret opp to kommoder og mens de enda var kliss nye, tomme og fulle av muligheter, slo det meg. Hvorfor ikke bruke én skuff hver til å legge alt ventetøyet i? Istedenfor å la det ligge over badekaret eller tynge ned trappegrinda, legg det i venteskuffen! Nedi skuffen skjemmer de ingen, huset føles ryddigere og klærne får et egnet sted å vente på deg til neste gang.

 

The ventekommode.

 

The venteskuffen!

 

Som en ekstra bonus oppdaget jeg også at når jeg først skulle legge klærne i venteskuffen, ble det til at jeg brettet dem sammen og la dem i et slags system, fremfor bare i en stor haug. Plagg til overkropp på den ene siden, underkropp på den andre. Nesten som et godt organisert klesskap, bare litt mer snuskete.

Venteklærne blir "borte", huset blir ryddigere og for første gang på mange år, kan man faktisk sitte i The chair! :-D

Jeg vet ikke om dette holder hele veien til Nobels fredspris, men jeg stryker skjorta og legger frem dressen bare for å være på den sikre siden ;-)

 

The trappegrind - fri for klær for første gang siden 2013.

 

Muy bueno!

 

/ Dear distinguished members of the Nobel comittee, I would like to thank...

Les originalinnlegget --> "The Chair"

Og oppfølgerinnlegget --> "The humor!"

* Følg Ryddehjerte på Facebook *

Søndagstur og blomst på lur

Ute på formiddagstur med Teo og barna. Bare en runde rundt nabolaget for å lufte litt på svansen. Bare en rask liten tur for å lette litt på trykket. Men barna har andre planer. Lillesnupp insisterer på å holde båndet og plutten sakker akterut, spretter opp og ned i grøftekanten som en fjellgeit.

 

 

Jeg skulle likt å si at alt er bare fryd og gammen, men oppi hodet svirrer tusen tanker. Vi er midt i arbeidstiden og hjernen går på høygir. Jobb, mailer, gjøremål og regninger, tusen ugjorte ting som holder hodet varmt og glødende. Har egentlig ikke tid til å ta meg god tid, men barna derimot, de tar seg god tid. Veldig god tid. Stressende god tid.

Det skulle bare være en rask runde, men det går jo ikke fremover. Om jeg stopper helt opp og holder pusten, kan jeg så vidt se at det går fremover, men ellers føles det som se ned på et skip fra høyt på himmelen. Du vet det beveger seg, det ser bare virkelig ikke sånn ut. Til slutt blir jeg nødt til å husje dem videre. Først lillesnupp og Teo, men også plutten blir kommandert fremover i rekkene.

Han kommer løpende, men bøyer fort av og kaster seg ned i en grøft igjen. Plukker og herjer, ordner og styrer. Jeg roper på ham igjen, rastløs og litt lei av å stå og vente på den samme fartsdumpen.

- "Kom igjen a kompis, vi har ikke hele dagen på oss. Hva er det som tar så sinnssykt lang tid egentlig?"

Så kommer han hoppende blid og fornøyd, stiller seg foran meg og strekker frem en hånd.

 

 

- "Jeg bare plukker litt blomster til mamma, jeg."

 

... og brått fikk pappa plutselig veldig god tid.

/ Sånne øyeblikk <3

* Følg Blomsterhjerte på Facebook *

Dette gjorde dagen min!

Hahahaha, dette må jo være NM i perfekt plassering!

Men først, en rask forklaring: Som partnerblogger for Nettavisen/Side2 har jeg alltid reklame liggende på toppen av bloggen. Det er ikke jeg som styrer hva som dukker opp her, men for det aller meste er det reklame for solkrem, kjeks etc. Ofte treffer bannerannonsene skikkelig bra, som en bleiereklame når man skriver om bleier eller en forfriskende brus når det er strålende sol.

Andre ganger går det ikke like bra, og plutselig dukker det opp en reklame for en ny og fleskete burger på toppen av et innlegg om jogging og sommerkropp ;-)

Og en sjelden gang i blant får man også helt fantastisk morsomme kombinasjoner!

Slik som da jeg gikk inn på bloggen til Christina sent i går kveld og oppdaget dette:

 

 

/ God helg da ;-)

--> Sjekk ut bloggen til Vibrator-kona

* Følg Bruschettahjerte på Facebook *

Kongen av vaskemaskina

I går fikk jeg nok en hyggelig påminnelse om hvorfor jeg aldri i livet må finne på å gå fra Christina...

For midt på dagen i går skulle frua bare en rask tur ut med hunden, og plutselig fikk jeg en lur idé. Jeg har ikke satt på en klesvask siden Ålesund brant, så her burde det være gode muligheter for bonuspoeng. Og jeg mener, hvor vanskelig kan det være? Hvitt i én haug, mørkt i en annen, fiks ferdig, kjør på max.

 

soap coming out from broken washing machine.

 

Men så glemte jeg jo at jobben som småbarnsforelder ofte ligner veldig på å være sirkusdirektør for en gjeng rabiate bavianer. For jeg skulle bare sette på én vask, ÉN VASK og haugen lå allerede grovsortert på gulvet. Men innen jeg hadde sortert hva som skulle på 40 og 60 grader, hvilket vaskeprogram jeg skulle bruke, riktig dosering for vaskeball, intensitet på sentrifugering, lengde på vaskeprogram, hva jeg skulle gjøre med spesialtøy som mine dyre løpesokker og hvor mye det egentlig var plass til, hadde Christina rukket å gå baklengs til Kina og hinket rolig tilbake.

For ute i stua hadde begge barna plutselig bestemt seg for å gå helt bananer og jeg rakk ikke så mye som å lukte på en kork med tøymykner, før noen ropte eller skrek. Så var det ut igjen for å sjekke. Å ja, du falt ja, å ja så han stjal den fra deg, ja ha ja så hun rev ned puteslottet ditt ja. Og sånn holdt de det gående uten stans. Før jeg visste ordet av det, knirket det i døra og Christina var tilbake. Ingen klesvask var klar. Bare en halvfull maskin og en helfrustrert far.

 

portrait of man view from washing machine inside

 

Og det var da det slo meg: Hvordan i all verden overlever aleneforeldre??

Altså seriøst, jeg hadde ikke overlevd en halv dag! Eller okei, hvis alle kunne kjøpe nye sokker hver dag og vi kunne flytte til nytt hus hver gang det forrige var brukt opp / rotet i stykker, skulle vi klart oss. Men om jeg skulle gjort alt som skal gjøres i løpet av en dag helt alene, uten å klikke i vinkel og ta av som en rakett, hadde jeg på få timer krøllet meg sammen som en ball og ligget i et hjørne til noen hadde ringt etter hjelp.

Så hatten av til alle aleneforeldre! Hvordan dere overlever hverdagen vil jeg aldri forstå, men jeg vet dette: Christina kan se frem til en stor bukett blomster i morgen. Klærne hennes passer kanskje ikke lenger, også er de kanskje litt rosa, men roser skal hun få ;-)

/ Jeg holder meg til plenklipping og middag ;-)

 

P.S. Siden det er freddan og alt, legger jeg med en video av alle snappene jeg tok fra hele dette katastrofale vaskestuntet, så kan du selv se hvordan det hele foregikk ;-)

 

* Følg Vaskehjerte på Facebook *

På hyttetur med familien i bur

Det føles så enkelt til å begynne med. Bilen står der tom og enorm, og ser ut til å kunne huse et hus. Her er det ikke noe stort poeng å tenke verken logistikk eller pakkelister, vi har plass til alt.

 

Traveling by car, vector illustration

Få på no sommerkassett, nu kör vi!

 

Men så kommer barnevogna på plass. Og den første bagen. Så den andre bagen, så et par småbager og en pose. Så en madrass, så plutselig en stor bag til og en koffert og en pose full av ting til hunden. Men du får plass til alt. Med nød og neppe. Du dytter og jobber og fyller på med bager og kofferter fra gulv til tak. Du stapper og presser, og føler deg mer som en pølsemaker enn en feriepakker.

Når bilen endelig er stappet til bristepunktet, børster du hendene fornøyd og slår deg på skulderen for en jobb godt utført. Men så går du inn i huset igjen, og på den tiden du har brukt på å fylle bilen så full at den buler som en boks med surstrømming, har frua rukket å hente ned enda flere ting fra skuffer og skap. Og fjellet som venter deg inne i gangen er ganske nøyaktig like stort som det du allerede har båret ut. Og du innser at det er sjanseløst. Noe må ryke. Enten det, eller så får alle sitte med beina ut av vinduet, sjåføren inkludert.

Og da har vi ikke engang begynt å tenke på hvor hunden skal sitte. Må bli et sted mellom bagen full av kjøleelementer og fatterns gamle strandsandaler. Eller kanskje i posen med strikketøy og sladreblader. Nei vent, der har vi allerede lånt plass til smokker og tåteflasker. Bagasjerommet er helt uaktuelt, for åpnes bakluka nå, kommer den til å eksplodere som en nyttårsrakett. Vi får sette ham på taket og be ham klore seg fast. Det er ikke lange veien til hytta uansett.

Når man endelig får stappet alt og alle inn i bilen og sitter klemt mot rattet som sild i tønne og hører på at barna har NM i skrik og brøl fra baksetet og man føler seg som burhøns og solen steiker i fleisen og gjør asfalten til pudding og bilen truer med å gå tom for bensin og man står der og stamper langs E6 i en uendelig lang kø som går saktere enn en snegle i motvind og hunden uler klagende fra taket og hytta føles uendelig langt unna og humøret bikker over på faretruende rødt, da først kommer man på den ene tingen man så veldig skulle ønske at man ryddet plass til.

Hyttenøkkelen.

 

 

/ God sommer!

P.S. Teksten ble først publisert i den dagsferske sommerutgaven av gratismagasinet PlussTid :-)

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Tjen penger fra sofakroken

Har du sterke meninger om saker og ting? Sånt kan det fort bli penger av!

/sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Tenk om man kunne fått betalt hver gang man sitter i sofaen og brøler til dommeren på en fotballkamp på tv. Eller hver gang man vet bedre enn samtlige politikere i en partidebatt. Vi har alle meninger om så mangt, men sjeldent resulterer de i stort mer enn en opphetet diskusjon rundt middagsbordet. Hadde det ikke vært fint om man kunne tjent noen ekstra kroner på å si sin mening?

Meningstorget.no kan du delta i undersøkelser og tjene penger fra sofakroken. Måten det fungerer på er at man deltar i undersøkelser om produkter og tjenester som virker relevante for din profil, så blir man belønnet for innsatsen. Slik input er nemlig gull verdt for store bedrifter som mest av alt ønsker å høre hva du tenker og mener om deres produkter, hvor du handler, hva du liker, ikke liker også videre.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

En undersøkelse er unnagjort på få minutter og selv om man ikke blir rik over natta, vil poengene fort stable seg opp til en hyggelig bonus. Det kommer jo ekstra godt med nå i sommer når det gjerne går med litt ekstra penger til is, brus og ny bikini ;-)

I dag har jeg blant annet svart på spørsmål om bruk av datatjenester i heimen, hvilke møbelkjeder vi liker, hvor vi kjøper barneklær, og gitt min mening om noen artige, små videosnutter. Ting man utmerket fint kan gjøre mens man uansett bare ligger og sløver på sofaen og ser en fotballkamp på tv :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Som takk for hjelpen får man poeng som enten kan utbetales kontant via PayPal eller gjort om til gavekort i en rekke ulike nettbutikker (HM, Zalando, G-Sport, ToysRus etc). Undersøkelsene varierer i art og lengde, og godene man mottar varierer. Lengre undersøkelser betaler gjerne bedre og gir deg tilleggsgoder som lodd i trekningen av pengepremier blant alle som gjennomfører undersøkelsen.

Mange undersøkelser vil også premiere deg med en liten donasjon gjort i ditt navn til en veldedig organisasjon! Det er absolutt en veldig hyggelig bonus, og i dag har jeg allerede gjort tre små donasjoner til World Animal Protection. Og som sagt, alt dette mens jeg uansett bare lå og sløvet på sofaen. Ganske genialt.

Bedriftene får verdifull informasjon, mens du får sagt din mening, penger i lomma og donert penger til en veldedig organisasjon. Vinn, vinn, vinn :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Si din mening - tjen penger fra sofakroken --> Sjekk ut Meningstorget.no

NB! Registrering er gratis, men du må være 18 år eller eldre for å for å kunne registrere deg og tjene penger.

Lytt alltid til svigermor

Svigermor peker mot himmelen, den er svart med et hint av mørkeblått:

- "Okei... Ta inn putene og dra ut tv-en, her kommer det snart ei skikkelig skur"

Få meter unna sitter en optimistisk innflytter med joggeskoene på. Regn? Nå? Men atte, jeg skulle jo akkurat ut og jogge..? Jeg går ut og ser opp på den samme himmelen. Dommedagssvart med et drag av køl.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men samtidig... Pulsklokken er fulladet, headsettet er på og skolissene lisset opp. Og jeg tenker som så: Det regner jo ikke nå, og jeg mener, ingen kan si noe 100 % sikkert om været. I hvert fall ikke svigermor, hun er da for pokker ikke meteorolog. Jeg stoler på egen vurdering og tar meg en tur. Snakkas.

Og da har vi vel kommet til det punktet i fortellingen hvor det er greit å komme med litt tilleggsinfo: Svigerfars far (min svigerbestefar?) bygde hytta i 1968. Siden den gang har hytta blitt flittig brukt hver eneste sommer og svigermor har peilet været her siden hun fant mannen i sitt liv en gang på 70-tallet. Det er over 40 år siden, det. Så når svigermor sier at det kommer til å regne elefanter om få minutter, kan du regne med at det stemmer.

Så også denne gangen. Jeg rakk ikke å komme mange meterne før det begynte. Først ganske forsiktig og i mitt stille sinn tenkte jeg:

- "Pøh, det blåser over. Go Pete, go!"

 

Under 2 minutter senere kan jeg sverge på at jeg kunne svømt gjennom lufta. Det var som om himmelens sluser sto på vidt gap og et hav av regn angrep landet. Tordenskrallet brølte og plutselig slo lynet ned såpass nærme at jeg hylte og spratt opp som en overrasket fjellgeit som akkurat hadde satt seg på en prompepute.

Men jeg nektet å snu. Ikke søren om jeg skulle gi dem rett. Jeg skulle vise dem, jeg. Og dessuten, har man først blitt våt, blir man jo ikke våtere enn våt uansett. Tenkte jeg, og turet på. Viser seg at man faktisk kan bli våtere enn våt...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Da jeg endelig kom tilbake til hytta, følte jeg meg som en nyvasket genser. Til svigermors store fryd, selvfølgelig. De siste 50 meterne inn mot hytta, kunne jeg skimte minst to rader med kritthvite tenner som sto og gliste på kjøkkenet gjennom en vegg av regn.

Men men, aldri så vondt at det ikke er godt for noe, for sjeldent har en varm dusj, tørre klær, en kopp kruttsterk kaffe og en runde med Svarte-Per smakt bedre ;-)

 

 

/ Lesson learned, lytt til svigermor ;-)

* Følg Joggehjerte på Facebook *

Hva skjedde med deg?

Du som var så søt og liten, hva skjedde egentlig?

Er det maten vi har gitt deg, er det det? Med fæle karbohydrater og fett og alt. Eller er det den hersens morsmelka? Er det alle de gangene vi ba deg spise og du faktisk spiste?

Kanskje er det også han der broren din. Du tar jo etter ham i alt. Som en nysgjerrig ape følger du med, studerer hans vaner og kopierer alt han gjør. Jeg mistenker at det kan være hans skyld.

Noe er det i hvert fall, for her for bare noen få dager siden var du kun en liten kladd, men så snudde jeg meg bort et par sekunder, og nå står du her. En ganske lang jente med store føtter, grus i håret og lange bein som løper.

Du har dine egne preferanser, du river opp fryseskapet, du smiler, klager, roper og ler. Et eller annet sted langs veien har du i bestemt deg for å ikke være baby lenger, og jeg vet bare ikke om jeg er helt klar for det enda.

Misforstå meg rett: Du må gjerne vokse opp altså, for all del, bare... ikke så fort.

 

 

/ Mvh Stresset pappa

Les også: "Den nye jenta i bar(nehag)en"

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Utsatt sommeridyll

Dette innlegget skulle være så kvalmende perfekt.

Du vet, sånn tekst man bare elsker å hate. Et innlegg om hele familien i jordbæråkeren, smaken av sommer og jordbær så langt øyet kan se. Det skulle være fullt av flotte bilder og en familie på tur. Fire bustehoder i åkeren, rompene rett til værs og jordbærflekker overalt. For i går tikket endelig gladmelding inn på facebook: "I morgen kl. 09 starter vi med selvplukk igjen!". Men så er det jo sånn at har man først små barn, så går jo ting aldri helt etter planen...

Så i dag var vi tidlig oppe, friske og raske, klare for en dag i åkeren. Plutten ble informert og begynte tidlig å glede seg. Minnene fra sommerfangsten i fjor står tydeligvis fortsatt friskt i minne. Kanskje ikke så rart. Hvis noen hadde satt meg på en hel eng full av taco, ville jeg ikke glemt det med det første ;-)

Men så måtte pappa sjekke en mail, så ble det et bleieskift, og hvor var den solkremen igjen, også må Teo ut en tur, og så må du gå på do før vi drar, så var det de skoa da og kanskje vi skal ta med vogna i tilfelle lillesnupp blir trøtt? Innen vi var ute av døra, var vi allerede en time på overtid. Og det skulle vi ikke vært, for vi var ikke de eneste i området som har sett frem til å baske i verdens beste jordbær....

Så da vi kom rullende, spente og ivrige, spratt allerede rumpene opp som paddehatter bak hver eneste busk. Såpass mange at de ikke lot seg telle. Langs veien sto bilene på rekke og rad, mens enda flere kom til. Jordbærkasser i hendene, jordbærglød i blikket.

Og det var bare å kaste inn håndkledet og innse at vi var kommet for sent. Vi hadde somlet vekk gullbilletten og innen vi kom frem var det lille feltet med selvplukk for lengst stappet over evne og ribbet til beinet.

Så da ble det å avbryte hele greia. Kan vel mildt sagt si at det ble rimelig dårlig stemning i bilen på vei hjem, men for min del handler selvplukk av jordbær like mye som jakten og gleden, som selve bærene. Hele poenget er jo å ligge langflat langs rekkene og baske seg i bær som en maktgal despot, ikke stå som sild i tønne og krangle om kartene.

Heldigvis selger de jordbær på rema også. Ikke helt det samme, men det får gå inntil videre som et slags plaster på såret. Neste gang får vi heller komme kvelden før og slå opp telt i jordbæråkeren. Så, istedenfor et innlegg fullt av kvalmende perfekt familieidyll, her er et par bilder fra da jeg krøp til korset og skrubbet plattingen foran huset isteden.. :-P

 

Også så veldig slitsomt da!

 

Ålreit kosteskaft, let´s do this!

 

Så gjør vi så, når vi skrubber vårt gølv.

 

Bare sånn passe fornøyd med seg selv ;-)

 

/ Skrubb skrubb, så får du en jordgubb :-)

* Følg Skrubbehjerte på Facebook *

1. mai 1994 - videospesial!

Kjære lesere, vi har kommet til siste oppføring fra det dramatiske og turbulente kjærlighetsåret 1994, og siden så mange av dere har spurt, skal jeg selvfølgelig innfri deres ønske om høytlesning, men OBS OBS, ADVARSEL: Finn frem flaueputa ;-)

 

Mann møter dagbok 22 år senere...

 

Tusen takk til alle som har vært med på ferden, men nå nærmer vi oss altså slutten. Og det er kanskje like greit, for de siste dagene har vært så grusomt flaue at jeg knapt har kommet meg ut døra. Så la oss bare spole tiden tilbake til 1. mai 1994 og nyte et siste lille utdrag fra en kjærlighetssyk liten gutt som akkurat har opplevd noe stort. Og ikke er redd for å dikte om det...

NB: Hvis du synes det er vanskelig å se på, er det 1000 ganger verre for meg. Så finn frem den største puta du har, sett på Ace of Base, gjør deg klar og bli med tilbake til 1994 :-)

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

P.S. Til alle som spør: Jepp, Grete har lest innleggene fra dagboka.

Og ja, hun er minst like flau som resten av oss, og ler så hun dør på seg ;-)

 

/ Stay Cool

Les hele dagboka! --> Dagboka

* Følg Dagbokhjerte på Facebook *

25. april 1994

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag var Grete - Jeg - Torgeir - Karianne sammen. Jeg kysset Grete da også. Men det er noe annet som får meg på gråten. Det virker av og til som om hun ikke liker at jeg kysser henne. Jeg snikhørte på Grete og Karianne etter besøket, de sa noe som:

"Nei, ikke jeg heller.", "Jeg vet", "Det gjør jeg ikke", "Ja" o.s.v.

De hørtes sjokkerte ut?!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

<3 G <3

I love you, I hope you love me too.

Stay Cool

Peter

<3 G <3

 

P.S. I kveld kommer siste kapittel i dette dramatiske kjærlighetseposet. Og da blir det høytlesning ;-)

Les mer fra --> Dagboka

* Følg Dagbokhjerte på Facebook *

23. april 1994

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har bare tullet om Monicka. Jeg var forelsket i henne før, men hun er stygg nå.Det har skjedd mye siden sist: Jeg har vært sammen (kjærste) med Heidi. Det varte ikke lenge før jeg slo opp. Fordi jeg ble forelsket i noen andre. Jeg spurte Bente, fikk NEI! Spurte Grete, fikk JA! Jeg har kysset Grete mange ganger det er utrolig deilig. Denne gangen er det ekte. I truly love Grete.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg elsket å kysse henne det er det deiligste jeg har opplevd på mange 100 år.

When i kiss you i am in heaven. Her er et dikt om:

GRETE.

Når jeg tenker på deg. Slår hjertet fortere hos meg. Jeg tenker på da jeg kysset din munn. Den kost var helt klart sunn. Jeg lente hodet mitt mot armen din. Og du lente deg mot armen min. Kyssene vi vekslet de gjorde godt. Ja alt sammen var bare helt flott.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg ble så glad den dag da vi kyssene ga med smak og behag. Tiden rant ut vi måtte hjem men når vi sa hadet ble ingen klem. Kyss med stil ja sikkert og visst. Men det var ikke noen små kyss som kom sist. Så hadde den opplevelsen satt punktum for seg, men det hadde vært en herlig stund for meg.

Slutt!

Stay Cool

Peter

 

Les mer fra --> Dagboka

* Følg Dagbokhjerte på Facebook *

27. februar 1994

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå har jeg et problem. Jeg er sammen med Helene (<3), men jeg er forelsket i Monicka. Jeg kan ikke slå opp med Helene fordi da blir jeg kalt for rundbrenner. Fordi jeg bare har vært sammen henne ca. 1 uke. Vi var sammen på leiskolen også, men da slo jeg opp. I WAN´T MONICKA! Jeg ringer å snakker med Monicka nesten hver eneste dag. Jeg er redd for at jeg begynner å savne Monicka i påskeferien.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Monicka liker Steinar også. Forresten, er er to andre notater:

Torgeir + Karianne

Ole-A + Grete

I love MONICA!

Det er skrevet noe av det samme tidligere i boken når jeg var forelsket...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(...) i Bente og Grete.

Det var ikke ekte.

Det er det Nå.

MONICA

Stay Cool

MTV

 

P.S. I morgen blir siste dag med dagbok-bonanza, men da kliner vi også til med en supersaftig avslutning. Veldig mye action og en gammel kjenning kommer tilbake... Og ja: Det blir høytlesning fra den aller siste, og desidert pinligste, siden x-)

 

Les mer fra --> Dagboka

* Følg Dagbokhjerte på Facebook *

24. februar 1994

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå er klokka 23:59

Nå er klokka 0:00

I love Bente

To the end

BENTE (dårlig)

Stay Cool

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hei!

Bente: Nei

Helene: Ja

Nå er det lørdag. i morgen tidlig skal jeg på leirskole jeg tar med meg denne boka (smart). Vi skal dit med Prinsdal (yuck).

Stay Cool

Peter

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Yo!

Nå er jeg på Spiterstulen. Det er kult, jeg ligger på rom med Ole-A og Anders. Pene/kule fra prinsdal:

Cecillie (Ha, ha) (Hu stinker)

Britt Camilla (Britt?)

En annen også!

Monica

Monica

Monica (Æh!)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I lover (litt hver):

Helene

Bente

Cecillie (kødda)

Britt Camilla

Monica!!!!!!!!!

Stay Cool

Peter

(utstrykning pågår)

 

P.S. Jeg må bare få legge til en kommentar: Som man kan se av teksten, endrer den store kjærligheten seg hele tiden. Jeg gikk derfor ofte tilbake i teksten og la til ting som "kødda" eller "hu stinker!" for å overbevise meg selv om at jeg nå hadde funnet rette person (eller mest sannsynlig fordi vedkommende ikke var interessert i meg). Jeg var vel også livredd for at noen skulle finne boka og si at jeg var forelsket i noen jeg ikke var forelsket i lenger. Det betyr ikke at jeg ikke mente det da jeg skrev det, bare så vi har det på det rene :-)

 

Les mer fra --> Dagboka

* Følg Dagbokhjerte på Facebook *

11. februar 1994

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå er jeg på skolen. Klokka: 12.45. Grete er mere forelsket i meg nå tror jeg. Nå lærer vi om energi (kropp). Her er et dikt (jeg har laget det selv):

DOEN!

En utedo står på marken blant busker og bær. Hvem vet, kanskje Frøken har vært der. Den lukter vondt og det er ikke tull. Den lukter som brent ull.

Stay Cool

Peter

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå har Grete, Silje slått opp. Vi hadde tenkt på det samme. Nå skal det bli slik:

Torgeir skal spørre Karianne. Jeg skal spørre Bente.

Stay Cool

Peter

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag var jeg og Espen i byen. Vi var på Mega Zone. Jeg kjøpte Kings lue. Etterpå var vi på McDonald å spiste big mac meny. Vi fikk brus i 0,4 liter beger. Jeg fikk påfyll to ganger altså drakk jeg 1,2 liter brus.

Jævelig dumt.

Stay Cool

 

Les mer fra --> Dagboka

* Følg Dagbokhjerte på Facebook *

10. februar 1994

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag spilte vi Håndballkamp mot Oppegård. Den gikk rett i dass. Jeg tror Ole-A er forelsket i Bente, Solveig og Grete. Jeg begynner å tro at Grete er forelsket i Ole-A.

Klokka er nå 23.04. Jeg ligger å hører på radio, og tenker på Grete! Ole flørtet med Grete på spillinga. Den lørdagen jeg skulle til byen (kanskje) da skal kanskje Ole være med Meg. Fortsettelse -->

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå har pappa skrudd av lyset jeg ser ingen ting. I morgen skal jeg, Grete, Torgeir og Silje være sammen. Da skal jeg kysse Grete.

Stay Cool

Peter

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

DIPLOM!

Utleveres til Grete. Får å ha gjennomgått "Kyssekurs". Karakter: "S". Vi håper at vi hører fra deg om lignene saker senere.

Arrengørgeneral: Peter Kihlman

1. plass

 

Les mer fra --> Dagboka

* Følg Dagbokhjerte på Facebook *

7. februar 1994

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå er jeg på skolen. Ole-A flørtet med Helen og Silje.

Vitsesider: 10 på topp!

10. Mamma, mamma, Pappa har skutt seg på loftet!

Hva er det du sier gutt!

Aprilsnarr, Han har hengt seg i kjelleren!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

9. Alle som er duste si hæ. Hæ?

8. To engelske gensere møtte hverandre: Do you want to play with me? No, i can´t! How com? I´m a jumper.

7. En senil gammal dame tok P-Piller, fordi hun ikke ville ha flere barnebarn.

6. Alle barna het Knut, Utentatt Olaf for han het Gunnar.

5. Hva er 9 meter langt og lukter hvitløk? Lokaltog til Holmlia.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

4. En hai og et sandkorn møtte hverandre. Sandkornet: Hay! Hai: Hei sann!

3. Hva er det du driver med Ole gutten min. Vet du ikke at barberblader/kniver er farlige. Ok, jeg skal ikke gjøre det mer, og han smilte fra øre til øre.

2. Alle barna kom ut av fabrikken unntatt Madikken hun ble solgt sammen med resten av hermetikken.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

2. Lille Lise i kommode inn med skuffen av med hodet.

1. Amerikanerne har Bill Clinton, Jhonny Cash, og Bob Hope. Vi har Gro Harlem Brundtland, no cash og no hope.

 

Nå har jeg bestemt meg for å kysse Grete 11. feb. YES! Nå er klokka 23.18 Mandag 7. feb.

Peter + Grete = Kiss kiss kiss kiss

Stay Cool!

Peter

 

Les mer fra --> Dagboka

* Følg Dagbokhjerte på Facebook *

6. februar 1994

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag fra klokka 11-18 var jeg på spilling (seminar). Jeg og Anders er sammen nå!! Ole-A flørter fortsatt med Grete! Jeg har funnet ut dette: Hvis Grete kysser meg (det skal være et stort kyss) så skal jeg kjøpe noe "stort" (dyrt) til henne.

G - I love you!

Stay Cool

Peter

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lørdag 12 Feb. Skal kanskje jeg til Oslo (Byen). Da skal jeg spørre om Grete blir med. Håper det!

Forresten: Lørdag 12 Feb. Starter Lillehammer OL!

Stay Cool

Peter Peter Peter Peter Kihlman

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Grete do me a favor, kiss me now and forever.

Grete i want you. I love you.

I´m after you. I´m gonna getch you.

That´s what i´m going to do.

G Gæren

R Rype

E Elskling

T Takk Gud for Grete

E Enke. Not!

 

Les mer fra --> Dagboka

* Følg Dagbokhjerte på Facebook *

5. februar 1994

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Peter + Grete = Sensurert.

I dag var jeg på seminar. Det var treigt. Vi ble jaget av KinaTown. Etter det var jeg og kuuule Anders (6B) sammen. Han sover over. I dag har jeg runnet Boat Duel (Nintendo). Jeg tror at Ole-A er forelsket i Grete. Anders har slått opp med Bente. Håvard er heller ikke sammen med Solveig.

Fortsettelse -->

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette er Peter og Anders enige i:

Ole-A flørter med Grete og Bente!

Håkon P flørter med Bente og Solveig!

Sonja tror hu er noe!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Grete is Best in test!

 

Les mer fra --> Dagboka

* Følg Dagbokhjerte på Facebook *

4. februar 1994

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Yo! Nå starter jeg å skrive "dagbok"!!? Nå er klokka 0:15"

" I dag spilte jeg på sparebanken NOR takket når OL fakkelen kom. Etter det var Grete, Jeg, Torgeir og Silje sammen. Det var kult. Vi spiste Pizza. Slik er det:

Torgeir + Silje = ?

Peter + Grete = Smaask. (ikke enda)

Peter

 

Side 2

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kiss me!

I want to kissyou!

Kiss kiss kiss kiss (x9)

G

 

Les mer fra --> Dagboka

* Følg Dagbokhjerte på Facebook *

Peter åpner dagboka

Har du noen gang skrevet dagbok? Da vet du hvor privat den er. Da vet du at du får frysninger bare av tanken på at noen skal finne den og gosse seg med dine mest intime betroelser.

Jeg har en sånn bok.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

En rosa liten sak jeg begynte på i det herrens år 1994. Jeg gikk vel i 6. klasse det året, et år skrevet i OL-pinsens tegn. Ace of Base regjerte verden og det store målet i livet var å danse rolig på ungdomsklubben til "I swear" (All-4-One). Og midt oppi det hele, en ganske forvirret tenåring med midtskill.

 

 

En tid da jeg var travelt opptatt med å være tøff og kul, klassens overlegent mest irriterende klovn som jeg var. Men jeg hadde også en dyp, mørk hemmelighet. Jeg hadde nemlig en pusemyk side. En side jeg aldri viste til noen, selvfølgelig. For bak alt klovneriet, turene til rektors kontor og slåssingen i skolegården, gjemte det seg en liten gutt med et poetisk indre.

Han måtte få utløp for alle sine skjulte følelser, men han kunne ikke fortelle det til noen. Derfor grep han pennen fatt og begynte å skrive dagbok. Og slik ble den til: Min aller første blogg ;-)

Siden den gang har boken ligget lukket, låst og gjemt for verden. Jeg har prøvd å glemme den, jeg har skammet meg over dens eksistens, men likevel har den også en viktig plass i hjertet. De brutalt ærlige memoarene til en hormonell tenåring, en snarvei til en forvillet unggutts hjerte. Dramatikk, kjærlighet, intriger og hat. Datidens Skam, om du vil.

Jeg har alltid voktet boka med livet som innsats. Men nå, 22 år etter at den første linjen ble skrevet, har boken blitt dratt frem fra dypet. Det var ikke før Christina skrev om sitt lidenskapelige forhold til OP fra ungdomsskolen, at det slo meg. Jeg hadde jo selv en slik dagbok, men hva i all verden skrev jeg om? Jeg hadde veldig(!) sterke følelser for opptil flere jenter den gangen, slik ungdomsforelskelser går, men hvordan beskrev jeg det?

Jeg har alltid lovet meg selv at den boka skal ligge bortgjemt og låst til jeg blir 50 år, altså i 2031, men i går gjorde jeg det utenkelige. Jeg måtte få svar.

Og svaret jeg fikk..

Oh lord...

Det er så ille. Jeg klarer ikke lese uten å snu meg bort. Det er noe med den rare blandingen av å skulle være kul, tøff, søt og morsom, alt på likt og gjerne på engelsk. Og alt dette mens jeg i realiteten skrev til meg selv!

I den samme posen som jeg fant den lille boka, lå for øvrig tre skoledagbøker fra de påfølgende årene. En rask titt bekreftet at de ikke var det spøtt bedre. I et svakt sekund lot jeg Christina fråtse fritt i bøkene, og ikke lenge etter dukket dette innlegget opp på hennes blogg: "No boys allowed!".

Det innlegget fikk meg til å innse at jeg blir nødt til å dele flere utdrag fra den aller første dagboka med dere. Selv om det er helt vanvittig flaut, så er det også altfor juicy til å ikke deles med verden, haha! Hadde Peter anno 1994 hørt om dette, ville han gått til frontalangrep (og klaget om det i dagboka etterpå).

Men han om det: Verden trenger å se dette. Det er forferdelig flaut, men likevel.. Man kunne ikke klart å finne opp disse greiene om man var manusforfatter av ypperste klasse. Det er så ekstremt fjortis!

Men nok babling, jeg er bare nervøs. Så la oss heller hoppe rett til godsakene og starte det som fort kan bli en lang og herlig pinlig føljetong. Finn frem flaueputa, dette kan bli stygt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Oppdatering kommer snart. Må bare manne meg opp ;-)

Les også: "No Boys Allowed!" på bloggen til Christina :-)

* Sees på Snap - Følg Dagbokhjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere