hits

juni 2018

Ut på tur, stressa og sur

Kom igjen, nå må vi dra!

Ta på deg skoa!

Finn sekken din, hent maten til Teo, kom her, gå dit, gjør ditt, gjør datt og KOMIGJENDA!


Det er avreisedag og pappa er stressa. Igjen. Som alltid.

En urealistisk forventning om å reise urealistisk tidlig, har blitt til en veldig reell forsinkelse. Hadde det vært opp til pappa hadde vi reist lenge før frokost. Men pappa har jo ikke planlagt. Pappa vil bare på hytta. Ligge og brune flesket i solen, men pappa har ikke tenkt.

Solkrem, badetøy, mat til flere dager. Hundeposer, hundemat, tannbørster og sengetøy. Ingen av disse tingene har pappa tenkt på. Men alt må med.

Og først av alt må vi spise frokost. Så må vi lufte hunden, så ringer det fra jobben, så må vi ringe mormor, så må vi pakke, så er barna ute og leker i hagen og plutselig var det tid for lunsj.

For når en liten familie skal ut og kose seg, ja da tar det tid. Selv om turen er kortvarig. 2 dager eller 2 uker har ingenting å si, hele huset må snus på hodet. Er turen kortvarig nok, kan pakkingen faktisk finne på å ta lenger tid enn selve turen x-)

Og midt oppi noe sånt står vi nå.

Og det én gang så rolige pappahjertet har blitt et turbodunkende stressehjerte. Og han svetter.

Vet ikke hvorfor, men når tiden tikker av sted, blir hvert minutt som en time. Jeg ser for meg alle som ligger og koser seg på stranda og har den beste tiden i sitt liv, mens vi sitter fast her med snuta i toalettmappa.

Så jeg stresser. Og maser. Og er generelt sett litt ugrei. Pisker opp stemningen og oppfører meg som en russisk håndballtrener. Maser på innpust og utpust.

Kom igjen, raska på, raska på! Nå må vi dra, kom igjen!!

Men når vi så endelig kommer frem..

Hva skjer da..?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Tar på å stresse gitt 😆

* Følg Stressehjerte på Facebook *

Hvit..? Hvit..? Hvit!

Mitt nye liv som handyman fikk en utrolig dårlig start...

For her skulle jeg liksom starte et nytt og bedre liv. Som handyman! Voksen nå, klare seg selv. Derfor suste jeg innom fikse-og-ordne-butikken for å kjøpe litt maling.

Ikke noe fancy, bare litt enkel hvitmaling for å male over en liten rift i en dør. Ingen stor sak, men greit å få fikset.

Så jeg valset inn i butikken.

Fant malingsavdelingen.

Og der startet problemene..

For hvit, kjære leser, hvit er ikke hvit!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Å nei, du! Hvit er tydeligvis et helt slektstreff av sjatteringer og nyanser du aldri en gang har hørt om!

For der sto et spann med hvit. Perfekt, tenkte jeg. Men ved siden av hvit sto også hvit. Hæ?

Å ja, for det finnes jo selvfølgelig snøhvit og kritthvit...

Men det ender absolutt ikke der.

cof

For ved siden av der igjen sto et spann med hvit spesifikt for vinduer. Men da fantes det plutselig bare én type: Hvit. Så for vinduer er det bare vanlig hvit som gjelder, men er vindu-hvit det samme som dør-hvit? Og er det da snakk om vinduer utendørs eller innendørs?

Jeg mistet umiddelbart alt av selvtillit og gjorde hva enhver mann i min situasjon ville gjort: Jeg ringte kjæresten.

- "Skal jeg ha snøhvit eller kritthvit, mon tro?" spurte jeg frustrert.

- "Men Peter, har du ikke sjekket dette før du dro..?" spurte en lettere oppgitt stemme på den andre enden av linjen.

- "Nei, selvfølgelig ikke, jeg skulle jo bare ha hvit!" svarte jeg langt mer oppgitt tilbake. Og la på.

Tilbake i hyllene og nå var rådyrene gode. Så slo det meg: Dette er jo en alt-mulig-butikk. Kanskje jeg bør oppsøke en skikkelig byggevarekjede som har spesialisert seg på maling? Ja, god plan.

Så jeg tasset til butikken noen hundre meter ned i gata.

Det skulle jeg aldri gjort.

For der åpnet det seg en helt ny verden av maling og muligheter. Klok av skade gikk jeg derfor rett til betjeningen denne gangen.

- "Skulle hatt hvit, jeg", sa jeg.

- "He he, sa hun, det finnes mange slags typer hvit."

- "Ja du veit.. hvit", svarte jeg. Som en huleboer.

- "Ja, altså tenker du kritthvit?" spurte hun.

- "Øh.. veit ikke?" svarte jeg, som en ganske alminnelig apekatt.

- "Men altså, snakker vi innendørs, utendørs, mur, vindu, lister, våtrom, dør, tak? Tenker du klassisk hvit, Chi, letthet, egghvit, bomull og eggeskall, eller mer mot greige, altså type kaldgrå, tudor, sommersne, hvit lin, teblomst og refleksjon?"

- "Greige? Chi? Tudor? Det er ikke en snakk om teateroppsetning, jeg vil bare ha hvit! Hvit som i føkkings hvit! Ikke snøkrystall, morgenfis eller isbjørnflass ? bare hvit! Hvit som i mal-den-jævla-døra-hvit! Har dere det?!"

- "Dør ja, hvorfor sa du ikke bare det med en gang? Da skal du nok ha bomull."

...

Copyspace with paintbrush and can with white paint lying on white wooden clean table. Top view. Copyspace.

/ Neste gang sender jeg bare Christina x-)

Vi har kjøpt oss hus!!

Hva i all verden har vi gjort?!

For plutselig sto vi der. Telefonen i hånda og SMS fra megler. Gratulerer, du har vunnet budrunden. Den ene mer sjokkskadet enn den andre. Vi har kjøpt oss hus! Hva i all verden har vi gjort?!

Vi har riktignok vært inne på tanken før, men vi har bare slått oss til ro med at vi har det fint der vi bor nå. Vi blir bare her.

Samtidig har vi lenge hatt behov for et skikkelig hjemmekontor. For med to surrehuer som sitter hjemme og skriver dagen lang, trenger vi en egen plass til skrivebord, stoler, regnskapspermer, printer og hele sulamitten. Gjerne også en kaffemaskin.

Så når det plutselig dukket opp et sjarmerende hus til salgs, med plass til hjemmekontor, søt hage med frukttrær, stort vaskerom, stor plass, flotte detaljer og alt vi var på leting etter, ja nei da hadde vi egentlig ikke noe valg.

Men det er galskap da. Man bruker jo lenger tid på å bestemme seg for hva slags frossenpizza man skal kjøpe til middag enn man bruker på å kjøpe hus!

Det morsomme er at vi nå plutselig har helt utrolig mye å skrive om fremover. Nå har vi jo et kjempeprosjekt på gang!

Ikke bare må vi flytte, som i seg selv er en kjempejobb med tanke på alt man har av barneleker, barnevogner, klær, møbler, bøker etc, men vi må jo klargjøre huset, vi må finne megler, vi må holde visninger, vi må selge, vi må flytte, vi må komme i gang i nytt hus.

Og det blir I HVERT FALL spennende, for huset vi flytter til er et kapittel for seg!

Til nå har vi jo bodd i et relativt nytt, nærmest vedlikeholdsfritt hus, men nå flytter vi til et eldre hus med stor tomt og en hel botanisk hage av busker og trær.

Så nå må vi bli hagefolk. Og fikse-litt-på-huset-folk. Og verst av alt: Jeg må bli handy! Kan jo ikke ringe snekker hver gang det faller ut en spiker. Så nå sitter man plutselig og leter på finn etter gode tilbud på tilhengere. Og vi har ikke hengerfeste en gang!

Så dette kan bli mildt sagt spennende 🙈😂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
🎉

Nå skjer det store ting!!

Kjære leser, det er spennende tider!

For en uke siden kunne vi endelig slippe nyheten om at Christina og jeg har valgt å forlate Egmont og Side2 til fordel for de fantastiske folka i AdLINK. Dette er et samarbeid vi ser veldig frem til, for AdLINK er en fantastisk gjeng med mennesker!

Det merket vi allerede første gang vi møtte dem. Sjeldent har jeg følt meg SÅ hjemme med folk jeg egentlig ikke kjenner. Det var som å henge med en gjeng gamle venner, og sånne folk vil man virkelig ha på laget :)

Men det er ikke alt..

For i kveld slipper Christina og jeg "bomben".

Da kommer en nyhet vi har holdt hemmelig noen dager nå og det blir sååå gøy å fortelle dere!

Kan allerede nå avkrefte at det er noe nytt barn på vei, men det er derimot noe veldig spennende som jeg tror kan bli kjempemoro både for oss og dere i lang tid fremover.

Et stort prosjekt, en hårreisende impulsiv beslutning og et valg som kommer til å endre vår hverdag totalt. Så også hva vi vil skrive om i lang tid fremover :-)

Men nå kommer det snart en dresskledd fyr hit som vi må by på kaffe og snakke med, så jeg må løpe.

"Bomben" slippes i kveld og jeg håper dere blir like gira på nyheten som vi er :-) :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når alt er kaos

Når alt er kaos, liker jeg å løpe.

Bare snøre på seg skoene og legge det bak seg. Regninger, hodebry, mailer, telefoner, deadlines, unger, kone, hund, verden. Bak meg.

Ingen andre enn meg og joggeskoene. En befriende følelse det er vanskelig å beskrive. Som om alt stress og mas i verden bare gir slipp. Én fot foran den andre, om igjen og om igjen til man kommer i mål. Bare løpe fra alt.

De første minuttene, mens kroppene er kald og knærne klager, er noe dritt. Da tenker man at i dag var det kanskje en dårlig dag for løping likevel. Men så blir man litt varm og kommer over den første bakketoppen, og da føles det orgasmisk.

Bekymringer slipper taket og skuldrene mister en tung elefant. Man føler seg fri og hjernen får kreativt spillerom. Plutselig renner det inn med nye tanker og spennende ideer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så det er mitt tips til deg. Når alt i verden bare knyter seg rundt deg og veggene kryper innpå deg og du føler for å brøle - løp.

Løp som vinden.

Hvis du ikke kan løpe, gå deg en tur. Hvis du ikke kan gå, kjør deg en tur. Rull ned vinduet, kjenn på vinden, se på verden.

Bekymringer og fastlåste problemstillinger blir som dugg for solen og plutselig kan du puste og tenke klart igjen. For noen ganger trenger man bare å få store bekymringer litt på avstand for å se hvor små de egentlig er.

Kom deg ut av huset, kjenn nye lukter, se nye trær - verden er klar for å dra deg opp av søla :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sydenvarme sykkelseter

Det er stunder som dette vi vil leve på resten av året. Når vinteren kommer og alt blir iskaldt og snøfreseren slutter å funke og pappa banner en hel regnbue av ord han ikke vil at dere skal høre.

Da vil vi tenke tilbake på dager som i dag. Da fønvinden kilte oss kjærlig i nakken mens vi syklet mot butikken for å kjøpe is. I shorts og t-skjorte.

Også kommer vi til å si: Det var vel ikke shorts og t-skjorte, vel? SÅ varmt kan det ikke ha vært. Må ha vært bukse og t-skjorte. Kanskje en tynn genser. Sikkert bare hukommelsen som lurer oss.

Men det er ikke det.

Så varmt og deilig var det faktisk. For i dag var en sånn dag man lever på resten av året. Et Norge så varmt som man nesten aldri får det.

Og når gradestokken kryper ned mot 20 blå og man fryser ballene av seg hver gang man prøver å få hentet posten, vil si se tilbake på disse dagene og tenke at vi savner dem. Og det har vi god grunn, for akkurat nå er det fantastisk :)

For all del, vinteren har sin sjarm den også, men spør du meg så blir det ikke bedre enn når man kan sykle til butikken i bare shorts og t-skjorte og tro man er i Syden :-)

cof
 

/ Sommer i Norge <3

Et halvt år igjen til jul!

I dag skjedde det noe rart. På sykkeltur i varmen med hele familien. Shorts og kjoler som blafret i vinden, solen som stekte på nesa. Vinden som flagret lunt i håret, fuglene som heiet oss frem.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lykke. Sånn idyllisk lykke man hadde forventet å se i en reklame for Danmark. Se på denne lykkelige familien som er ute og sykler i det flotte været. Se som de smiler. Det er deilig å være norsk i Danmark, og hele den greia der.

"Jeg er en motorsykkel!" brøler 6-åringen i ekstatisk sykkel-lykke, mens han leder an i løypa.

Bak følger pappa med hjertet i halsen og bøtte på nøtta. Bakerst kommer jentene på samme sykkel. Én tråkker, den andre holder på kosedyrene. Et merksnodig lite følge, en klassisk familie på tur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og det er akkurat mens vi tråkker oss gjennom det varme landskapet, der korn og kirsebær vokser, og jeg kjenner at den varme sommersolen gjør meg glad langt inn i sjela, at det slår meg:

- "Hey, det er 24 juni. Bare 6 måneder igjen til jul"

Og det er ganske sprøtt å tenke på der man sykler rundt i shorts og basker seg i sommerlykke. For enn så varmt og grønt og vakkert og fint det måtte være... så er vi allerede halvveis til julegaver og gløgg ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når du får en flue i munnen midt i fotoshooten x-)
 

/ Bare 6 måneder igjen - God jul! 🎅

Jeg som pleide å være så tøff!

Hva er det som skjer med meg?!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg husker tiden før barn, jeg. Da jeg hadde et hjerte av iskald stein. Jeg kunne se de tristeste filmer og høre på den tristeste musikk, uten så mye som et hint av skjelving i underleppa.

Det var før barn, det.

Nå skal det derimot ingenting til! Kan ikke så mye som å tenke på en rørende youtube-snutt før øynene blir våte, leppa begynner å danse og knærne blir til bringebærgelé.

Og på vei til barnehagen i dag skjedde det igjen..
 

Vi nærmer oss en kirke og på avstand kan jeg se at de flagger. Jeg roper til baksetet at nå må de følge med. Sier noe sånt som at:

- "Du vet det blir en bra helg, når kirken flagger bare fordi det er fredag."

Men så kommer vi enda nærmere og jeg ser at flagget er på halv stang. Åh..

Norway
Licensed from: Stocksnapper / yayimages.com
 

Så må jeg til å forklare at når vi feirer noe fint, da heiser vi flagget helt opp. Men når vi minnes noen som har gått bort og ting er litt trist, da er flagget bare halvveis oppe.

Da flagger vi på halv stang, for å vise respekt og fordi vi er litt lei oss.

Og da kommer det fra baksetet, ettertenksom og rolig med en barnlig undring i stemmen:

- "Når noen dør... da blir man trist."

Og det er alt tårekanalene trenger for å sveives så smått i gang..
 

Det skyldtes ikke bare ordene, men kombinasjonen med det triste flagget som sto og signaliserte noens bortgang i nasjonens stolte farger. Også denne tynne, melankolske stemmen fra baksetet.

Peter anno 2010 ville ikke brydd seg så mye som en kvart drue, men Peter 2018 feller en tåre og klamrer seg til rattet. For det er akkurat sånne rare ting som kan bringe det tidligere så tøffe mannehjertet ned i knestående.

Jeg prøver selvfølgelig å riste det av meg og late som ingenting, de kan tross alt ikke se ansiktet mitt fra der de sitter. Men et forrædersk lite snufs avslører hele greia.

- "Går det bra, pappa?" hører jeg fra en bekymret liten stemme i baksetet.

- "Ja da", svarer jeg, "bare blitt litt sånn.. forkjøla."

Så går det noen sekunder og jeg tenker jeg har klart å ro det i land.

Helt til en bekymret liten stemme svarer igjen:

- "Da må du love å ta på deg en varm genser i dag. Okei?"


...og brått var forkjølelsen tilbake x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Er det vanlig å bli myk som romtemperert pudding når man får barn? Spør for en venn 😆

Min venn "Øyvind"

Jeg har en venn.

La oss kalle ham "Øyvind".

Øyvind er hyggelig nok han altså, men det er ett stort problem med ham: Øyvind er ikke på Facebook.

Hvem er det som ikke er det i 2018?!

Hillbilly farmer
Licensed from: MaryHathaway / yayimages.com
 

Selv mine ufødte barnebarn er på Facebook!

Men okei.

Selvfølgelig man jo ikke, men når man først skal ha tak i folk, arrangere ting, sende morsomme videoer eller finne ut når folk har bursdag - ja, da er Facebook genialt.

Men nei da, "Øyvind" trenger ikke Facebook han, for livet hans er liksom helt fint uten.

Og sånn har det seg at livet mitt, per veldig overfladisk i-landsstandard, har blitt et helvete.

For jeg har nemlig TO kompiser jeg har daglig kontakt med.

La oss kalle han andre for "Trond".

Trond er flink, Trond er bra. Trond er på Facebook.

Handsome man using laptop
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

Så når vi skal kommunisere, tar vi det direkte på messenger.

Sender beskjeder, svarer med morsomme gifer og livet er topp.

Men så skal vi koble på "Øyvind" på samtalen da. Og hva skjer da? Jo, jeg må kontakte ham på WhatsApp!

Det er som å være tilbake til gamledager med fasttelefon igjen.
 

Meg:
- "Hei Øyvind. Snakker med Trond på Facebook. Klar for kino i morgen?"

Så svarer han, og da må jeg over på facebook-messenger igjen.
 

Meg:
- "Hei Trond, Øyvind er klar for kino, men kan ikke før på torsdag. Funker det for deg?"

Svar.

Over til WhatsApp igjen.
 

Meg:
- "Trond kan på torsdag, men har sett Deadpool 2. Hva tenker du om Jurassic World?"

Tilbake til Facebook.

Tilbake til WhatsApp.

Tilbake til Facebook.

Tilbake til WhatsApp.

Og sånn er det hver gang! Bare fordi han ene kjøttfransen ikke bare kan gi etter for presset.

 

Så, kjære "Øyvind" og alle dere som er som ham, hør min bønn:

Jeg vet at du bare tenker på deg selv, men tenk på foreldrene på fotballaget til barnet ditt. De som prøver å invitere dere på grillfest og moro.

Tenk på svigermor, som endelig har lært seg Facebook (men sliter tungt med øvrig teknologi).

Tenk på kjæresten din, som prøver å tagge deg i en sak om en romantisk tur til Paris (en tur som aldri blir noe av fordi du ikke får sett det).

Tenk på alle oss, vennene dine og familien din, som er nødt til å hoppe mellom apper hver gang vi prøver å prate med deg.

Tenk på landet ditt.

Tenk på flagget.

Tenk på Erna.

Kom deg på Facebook.

 

 

 

Jeg så deg

Da du snudde deg for å se på meg.

Bare sånn for å sjekke. Jeg så deg da.

Og det er jeg utrolig glad for.

Jeg vet ikke om det betydde stort for deg. Kanskje var det stort, kanskje var det lite. Men det var noe.

Det så jeg i blikket ditt, der du sto på rad og rekke med de andre gutta. Klar for din tur til å sparke ballen. Så tittet du opp på tribunen for å se om jeg så deg.

Og det gjorde jeg.

Evig takknemlig for at jeg ikke satt med snuta klint inn i mobilskjermen akkurat da. Jeg skal ikke være skinnhellig, det kunne skjedd. Det skjer vel oftere enn jeg liker å innrømme.

Men ikke i går, heldigvis ikke akkurat da.

Ikke sikkert at det betyyde himmel og stjerner, måne og sol for deg, men det var noe med blikket ditt. Noe som sa meg at det var en del likevel.

Bekreftelsen og gleden.

Jeg var der akkurat da. Ikke opptatt med andre ting, ikke et helt annet sted.

Bare der og da, idet du snudde deg for å se om jeg var der.

Var jeg det.

sdr

Om kjøttboller og kjærlighet

Det er utrolig hvor lite som skal til iblant. Også så uventet! Bare et lite hint av et smil, en kommentar, et vink, hva som helst kan sette det i gang. Et snøskred av følelser som plutselig bare velter innover deg.

I går var det tennis.

Vi var egentlig bare innom hytta til svigers en rask tur for å spise søndagsmiddag à la svigermor. Nystekte kjøttboller. De beste i verden.

Men på vei ned til hytta ligger det en tennisbane. Den så barna og den ville de spille på. Og vi er jo lekne konkurransemennesker og ikke spesielt vonde å be, så ikke lenge etter var vi på plass. Hvite såler og flotte shortser.

Anyone for tennish?

Og jeg vet ikke helt hva som skjedde, men det var noe. Kanskje var det fordi barna elsket det. Kanskje var det fordi det er lenge siden jeg har sett Christina så sprelsk og levende. Kanskje var det fordi hun var langt flinkere enn jeg hadde trodd og faktisk kunne tenkes å gi meg mer konkurranse i en kamp enn jeg liker å innrømme.

Men noe var det.

Som plutselig gjorde meg litt forelsket.

Du vet, hverdagen er så veldig hverdagete. Opp og stå, lage frokost, kjøre barn, jobbe, hente, middag, kveldsmat, legge, rydde, natta. På´n igjen.

Så når man endelig gjør noe helt annet, ser man liksom ting i et helt nytt lys. Og det var kanskje det som skjedde. Lenge siden jeg har sett Christina sprade rundt i en fjong shorts og smelle til den stakkars ballen som om den hadde snakket dritt om moren hennes.

Og det satt av en liten sommerfugl eller to i magen. Og det er fint, for livet som småbarnsforeldre byr jo ikke nødvendigvis på sommerfugler i overflod. Det er lett å ta ting for gitt og fokusere på alt som skal gjøres.

Så da er det litt fint å se at sommerfuglene fortsatt bare kan oppstå av seg selv, fremfor å måtte jage dem frem. Og alt som skulle til var en søndagstur på hytta.

Ingen romantisk middag med store blomster og en større diamant. Bare et uventet øyeblikk i raske shortser og brått var det både tennisballer, lukten av kjøttboller og kjærlighet i luften :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
❤️

Siste dag i Side2!!

Etter nesten 5 år er det kroken på døra :-o

Shocked grandma with hair rollers
Licensed from: phovoir / yayimages.com
 

Jeg husker så utrolig godt den første gangen de ringte. Det var i slutten av september 2013.

Jeg var på kurs i Oslo og kunne ikke tro mine egne ører.

Det er Nettavisen..? Og de ønsker å signere meg..? Som deres potensielt nye toppblogger..?!

Jeg var i sjokk. Jeg hadde blogget i litt under et år og på en eller annen måte dukket opp på radaren deres.

Det var smigrende forbi fatteevne, men en liten stemme i hodet mistenkte at det måtte være noe lureri på gang. Dette kunne vel ikke være mulig?!

Men jo da, uka etter troppet jeg opp på kontoret, ble servert kaffe og lovord, og så var man plutselig signert. Med kontrakt og agenter og hele pakka. Det var stort. Vanvittig stort!

Men nå er det altså over. Dette er min siste kveld som Side2-blogger.

Portrait of thesad and crying mime
Licensed from: Volodymyr Melnyk / yayimages.com
 

Det er litt trist og det er litt rart, men det er også litt fantastisk. For dette er nemlig starten på noe helt nytt!

Men akkurat det kan jeg dessverre ikke si noe mer om før nyheten slippes offsielt i morgen ;-)

For deg som bloggleser vil det ikke bety stort, men i kulissene skjer det store ting. Bloggen vil gå gjennom en design-endring, så ting vil muligens bli litt hulter til bulter noen dager, men det ordner seg.

Det viktigste er at det er nye tider på gang. Og jeg gleder meg!


 

/ Tjoppadoodledoo!

Når oldemor redder dagen

I går var vi på sykkeltur med gjengen. Mamma, pappa, lillesøster, storebror. Og bamse.

Bare en liten tur for å kjenne litt på livet. Lukte på sommeren og strekke på beina. Og kjøpe is i kiosken på stranda.

For det er i hvert fall et av mange gode barndomsminner fra glovarme sommerdager. Få penger av mamma og tasse opp til kiosken. Knuse noen kongler under tærne underveis. Stå der og se på den store tavlen.

Telle penger og steke i solen. Solkrem, iskrem og lukten av pølsegryte.

Sommer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men da vi kom frem til kiosken på stranden i går, var den stengt! Skandale!

Ikke bare hadde vi lovet barna is, men også pappa var blitt lovet is. Og han hadde gledet seg.

Søren. Også storebror som hadde syklet seg svett hele veien dit, med lovnaden om is hengende foran seg som den ultimate gulrot.

Hva gjør vi nå?

Ja, selvfølgelig! En rask telefon. En tommel opp. Et lunt smil mellom mamma og pappa.

Det er stunder som det man minnes hvorfor man flyttet fra Oslo til Larvik. For kiosken er kanskje stengt, men oldemor er åpen :)

Opp på sykkelen igjen, trille noen få hundre meter og bli møtt av et kjempestort smil.

En varm klem.

En kopp med kaffe.

Boller.

Småprat.

Og båt-is.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Neste gang dropper vi bare kiosken og sykler rett til oldemor :)

Dagens gullkorn: Ekstremværet

Vi sitter ved frokostbordet og spiser. Utenfor herjer uværet. Vinden hamrer på vinduene som med trommestikker.

Christina leser en sak om at folk i Bergen oppfordres til å binde fast trampolinene sine.

Vi titter ut på vår egen. Fortsatt representert i sitt hjørne av plenen, men den kraftige vinden deler ut spark og slag i tette byger.

Trampolina nekter å gi seg, men huset er i ferd med å skli av grunnmuren som et speilegg på teflon.

Vi hiver i oss frokosten og suser av sted.

It´s raining
Licensed from: Buckley / yayimages.com
 

På vei til barnehagen og det blåser så asfalten flagrer. Kirkespiret truer med å ta til himmels og bilen danser som et flagg i vinden.

Regn også nå. Sidelengs regn som pisker så voldsomt mot bilen så jeg synes synd på lakken.

Vi kommer over en liten høyde og da åpenbarer det seg et landskap som tatt ut av en apokalyptisk dommedagsfilm. Ravnsvart himmel og trær bøyd til bristepunktet

Det regner katter og hunder, det pisker, det blåser. Det er storm, det er orkan, det er-

- Pappa?

- Ja, gutten min?

- Nå er det skikkelig Drygolin-vær ass!
 

/ Reklame på youtube funker, si 😆

Mitt store lille ungdomsbarn ❤️

Tenk å være så stor, men likevel så liten.

For du er stor. Kjempestor! Løper som en vind på fotballbanen og rekker opp til yoghurten selv. Trenger ikke krakk for å pusse tenner og har snart tatt igjen mamma i skostørrelse.

Det har begynt å føles rart å kalle deg et barn, for du er jo ikke bare et barn. Et barn var du i fjor. Nå er du mer som et barn i et tidlig forstadium til å være ungdom. Et ungdomsbarn.

Du er stor.

Men du er også liten.

Du rekker ikke alltid helt opp og trenger hjelp med lissene. Du kommer til meg når du har vondt og du vet ikke alt. Ikke enda.

Du kan lese mange ord, men ikke de veldig lange som pappa kan.

Jeg kan fortsatt løfte deg opp og sette deg på skulderen, jeg kan fortsatte rundspille deg med en fotball. Hvis jeg vil.

Men det kommer en dag da alt det der vil snu. For du er fortsatt liten, men for hver morgen som gryr blir sokkene litt trangere.

Og det er fantastisk å få være med på reisen. Om enn mer og mer på sidelinjen.

Før var jeg stjernespilleren i livet ditt.

Nå står jeg på tribunen og heier.

Og håper at du vil legge merke til meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Barnas "beste" bilder fra ferien

Jeg skulle bare gå gjennom bildene fra ferien, da jeg oppdaget at det var flere bilder der enn jeg hadde trodd. Veldig mange flere.

Og da kom jeg på at jeg jo har sett barna løpe rundt med kameraet i ferien...

Trodde vel egentlig ikke at de faktisk knipset bilder, men 350 bilder kan ikke ta feil. "Noen" hadde visst tatt seg friheten til å tjuvlåne pappas kamera og knipse frenetisk som rabiate paparazzier.

Nå har jeg gått gjennom alle sammen og fra en bukett av bilder hovedsakelig dominert av uskarpe bein og takbjelker, kan jeg herved bringe dere barnas beste bilder fra ferien :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Øy, hva er det du..?" *knips*
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pappa fersket i scrolling mens storebror leker frosk x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Frosken spretter av gårde
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ørten vinglass senere... x-)
(Til info: Kun brukt til vann og juice altså)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rumpe og sko
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rumpe og sko 2 (ukjent rumpe, for øvrig)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En fornøyd kelner
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jävlar, vad du är duk-tig
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Caps-lek: Liten snupp
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Caps-lek: Stor plutt
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
*sjekker været*
"Men i helsike, det er jo varmere i Bergen enn her?!"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Asså.. 😂
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Torre Del Mar fra lillesnupp-perspektiv
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På tur med dukka <3
 

Jordskjelv? Dinosaur? Hva var den lyden?!

Jeg sitter på kontoret og taster på turet. En solfin dag, en sommerdag.

Så plutselig et dunk.

Selv med hodetelefoner og høy musikk på øret, kjenner jeg det. Det rister.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så blir det borte igjen.

Sikkert ikke noe, tenker jeg og jobber videre.

Så skjer det igjen. Det rister i setet og oppover ryggen. Kaffen slår ringer i koppen og skjermen danser på pulten. Kjenner igjen følelsen fra da jeg var i Japan i for 12 år siden. Jordskjelv.

Jeg pauser musikken og river av meg headsettet. Den fryktinngytende lyden slår til igjen og denne gangen hører jeg den bedre. Et voldsomt knas som om et metallbor knuser seg gjennom stein.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg sjekker nettet, ingen rapporter om dinosaurer på rømmen eller kometregn i apokalyptiske proporsjoner.

Jeg løper ut for å spørre Christina.

Og da ser jeg det.

Gulrøtter.

Sukkererter.

Knekkebrød.

Og et lyshåret bråkehue som sitter og knaser så håret blafrer og vinduene skjelver.

Selvfølgelig. Det hadde jeg glemt. Jeg er jo gift med et bråkehue.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For når min kjære, vakre, flotte, søte, lille kone, spiser mat som krever litt innsats, slik som gulrøtter og knekkebrød, er det bare å hive seg på bakken og ta dekning.

For hun har altså et hode som bråker noe så infernalsk når hun spiser at det kan få flyalarmen til å gå av!

Det er som om hver eneste tann er en forsterker og hodet er en massiv høyttaler. Sammen sprenger de lydskalaen som anlegget på en russebuss.

Og det hadde jeg helt glemt der jeg satt på hjemmekontoret og klamret meg til lamper og pc-skjermer for at ingenting skulle gå i bakken x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Love ju, lille bråkenøtt 🙈😆
(..sa han og redde opp gjestesenga for natten)

Når 2 barn deler 1 juice

Visse ting kommer aldri til å endre seg x-)

Jeg husker det godt fra min egen barndom.

"Her har dere én flaske på deling, vær så god"

Så begynte møysommelig måling.

Litt i det ene glasset, litt i det andre. Litt mer her, litt mer der. Flasken begynte å bli lettere, nå gjaldt det for alvor å være stø på hånden.

For når én flaske skal deles på to, må ikke en millimeters millimeter av en dråpe være skjevt fordelt.

Og det har ikke noe å si om det er 30 grader ute og den iskalde drikken blir lunken i prosessen; det MÅ være likt.

For gud forby at man heller i to glass, også viser det seg at den andre får en halv dråpe mer enn deg.

Gud. Forby.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så det helles. Først en del, så litt, så bittelitt og helt til slutt: Én dråpe av gangen. Helt til begge glassene er helt identiske. Da først er det greit.

Sånn var det da jeg var liten, sånn er det i dag.

Fra bror til søster, fra venn til venn.

Vi kan godt dele, går kjempefint det, men får du én dråpe mer enn meg...

da blir det et helvete x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tidenes dårligste vær-timing

Da vi dro fra Norge var det sydenvarmt.

Hver dag var en stor oppvisning i sol og sommer. Aldri vært så varmt før, ingen forsto noe som helst.

Da vi landet i Spania, var det.. kaldere.

Skyer på himmelen, mye vind og behov for lange klær. I Spania.

Og hele ferien har forløpt seg sånn. Mens vi har klamret oss fast til palmer og parasoller for ikke å blåse bort, har nettavisene vært fylt med svette fjellaper langs norske strender.

Hver dag. Glovarmt. Rekordvarmt. Folk har regelrett smeltet bort i solen!

Samtidig har vi hatt typisk norsk sommer i Spania, der vi har stått i langermet genser og snakket med vår trofaste vaktmester Juan, som kunne fortelle oss at i hele hans 70 år lange liv, har han aldri opplevd maken. Eller som han sa:

- El tiempo es loco!

Jeg klager ikke altså, vi hadde tross alt et stort basseng å baske oss i, men bare to økter på stranda og en badetemperatur som hadde vært helt perfekt om det var snakk om temperaturen på kule-is, er jo ikke akkurat noe å skrive hjem om.

Men igjen, takket være det halvveise været, har vi fått gjort mye annet isteden. Vært på fjelltopper, utforsket huler, besøkt nye byer og gjort spennende ting.

Men etter to og en halv uke på ferie, var vi klare for å hoppe på flyet. Det har vært fantastisk på tur, men nå skal det bli deilig å endelig ta del i den norske rekordvarmen.

Men da vi endelig landet på norsk jord, kjente vi allerede idet døren til flyet åpnet seg at varmen hadde pakket sakene og reist på partytur.

Og som om ikke det var nok: Idet vi tok det første steget ut på den vinglete trappen fra flyet ned mot bakken..

... begynte det å regne x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ God ny uke! 😊

Unik lunsj på stranden

Reklame | Unik

Sitte på stranden med tærne i sanden og spise deilig mat i varmen. Kan det bli bedre?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det var vel egentlig et retorisk spørsmål, men svaret er nei. Det kan faktisk ikke bli bedre.

Kose seg på stranden, hytta, fjellet eller hvor enn man vil. Mat i det fri med folk man liker.

En brødbit her, en oliven der, litt brus i glasset og søl på teppet. Sånt skjer. Det er sommer det. Bryte brød og skravle, nyte livet i lange drag.

Frisk bris i fleisen og toner fra lystige fugler.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En sulten gribb går inn for landing :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Iskald gazpacho fra frysebagen på en glovarm dag - ikke feil!
 

Trenger absolutt ikke være fullt så idyllisk heller, for en av våre rareste sommertradisjoner hjemme er å spise lunsj på en parkeringsplass. Kjøpe noe godt i butikken og spise der og da. På en gresstust i det bakre hjørnet av parkeringsplassen. Sommeridyll det også.

Men i dag var vi så heldige å ha både hav og strand til fri disposisjon.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mens noen jobber med tænen...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...tjuvstarter andre på lunsjen ;-)
 

Til den deilige strandlunsjen hadde vi med praktiske produkter fra Unik.

Unik er en serie praktiske og billige non-food-produkter til nesten alle formål. De har et vanvittig sortiment av forbruksvarer for alt fra klesvask og husvask, til bordpynting og lunsj på stranden. Dessuten har de nærmest alt man måtte trenge til kjøkkenet.

De har vaskekluter, tørkeruller, klesklyper, kubbelys, mikrofiberkluter, vaskebøtter, kjøkkenspray, plastfilm og mye mer.

Og for en finfin lunsj på stranden, har de blant annet papptallerkener, smoothiebeger, engangsbestikk, kopper, fruktbeger og servietter :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pappkopper, -beger, -tallerkner og trebestikk fra Unik.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sjekk de raffe flamingoene!
 

Jeg liker spesielt godt at Unik har lansert engangsbestikk i tre, fremfor plast. Emballasjen er riktignok i plast, men den legger man jo bare igjen hjemme eller tar med seg når man går :)

Produkter fra Unik finner du hos Kiwi, Meny, Spar, Joker, Bunnpris og Nærbutikken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Engangsbestikk i tre - smart! Kan selvfølgelig skylles og brukes flere ganger = enda smartere.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

For tips, triks og smarte produkter --> Sjekk ut Unik på Facebook

Kan dette være mor og datter??


 

Dette er Christina:

Christina har nå vært 2 strake uker i Spania.

Uten å dyppe så mye som en tå i vannet. Ikke i havet, ikke i bassenget.

Frisk bris, vindstille, overskyet eller sol - Christina holder seg på land.

Vurderer ikke engang å hive seg uti, bare krøller seg bare sammen som en katt på teppet og myser lumsk på alle som bader.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Dette er lillesnupp:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hun har nå gått 2 timer uten å bade, og det må nesten være ny rekord. For hun elsker å bade! Kan ikke få nok.

Vi må regelrett fiske henne opp av vannet med håv for å få henne ut.

Og så fort hun har blitt litt tørr i luggen, er det ut igjen.

Lillesnupp elsker å bade.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og det slår meg: Kan dette virkelig være mor og datter? Den tørre katten og den badeglade badeløven?

Det er nesten så jeg ringer Sykehuset i Vestfold og får dobbeltsjekket at Christina faktisk er barnets mor.

Men så kommer jeg på at hun har jo tross alt to foreldre...

... og da faller brikkene plutselig på plass igjen ;-)

Sydenferie før og nå

For en del år siden var jeg på guttetur i Ios. Drakk oss pære kanakas hver eneste kveld og festet hele natten lang. På dagtid lå vi utkjørt på stranden som strandede hvaler. Så var det å presse i seg noe dårlig middag og kjøre på igjen. Hver. Eneste. Dag.

En tur til Spania med familien er selvfølgelig mye det samme.

Eller ikke ;-)

For nå har vi blitt hekta på kryssord! Mine egne foreldre løser nemlig en del kryssord her nede, gjerne sammen, gjerne på stranden, og her for noen dager siden ble Christina og jeg nysgjerrig.

Så vi fant frem et uløst kryssord og skriblet i vei. For moro skyld. Kan jo ikke begynne med kryss på denne siden av AFP.

Men så skjedde det..

Instrument på 7 bokstaver.

Eksisterer på 2.

Prins Sverre (...)?

Og plutselig var vi hekta! Så nå ligger vi på teppet, skulder mot skulder, vifter med tærne og krysser i vei. Sammen. Slik gamle ektepar gjør. Og det er så trivelig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Blir for det mest lek og moro med barna når solen steker og livet leker, men når farmor og farfar tar over som lekekamerater, hiver vi oss over pennen igjen. Plante på 3 bokstaver, Entertainer på 6.

Og vi koser oss.

Blir lite vodka red bull og skumparty til morgengry, men hva gjør vel det når man kjenner den forløsende følelsen av å endelig spikre Transaksjon på 20 bokstaver ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Du tror

Du tror vi koser oss, du.

Du tror livet er bra.

Du tror du vinner, jeg ser det på deg.

Men du aner ikke hva som er på vei..

sdr
 

/ Trekk ørten kort, takk ;-)

7 rare ting man gjør på ferie

Et av de sikreste tegnene på at man er på ferie, er at man plutselig begynner å gjøre ting helt annerledes enn hjemme.

Da tenker jeg ikke på at man bruker unormalt mye tid ved bassenget, betaler i ny valuta eller ruller seg i solkrem 7-8 ganger om dagen, men rare ting.

Ting som plutselig bare dukker opp av seg selv.

Ting som:
 

1. Ta sukker i kaffen
Jeg bruker aldri sukker i kaffen. Aldri! Jeg liker den svart som en bunnløs avgrunn. Men på ferie? Plutselig hiver jeg alle slags greier i kaffen. En pose med sukker og en klunk med melk. Suketter? Tja, hvorfor ikke!


Bilde fra Snapchat --> @pappahjerte
 

2. Kjøpe seg rare plagg
Jeg har aldri vært en hattefyr, men plutselig har jeg fått det for meg at hatt er det nye. Og vet du, det er det faktisk! Så nå går det i hatt dagen lang. Litt for å skjerme nøtta mot solen, mest fordi det er ferie. Ja, for da er det plutselig greit!

Det startet med en uskyldig stråhatt for moro skyld, men endte med hattekjøp og full intensjon om å bli en hattefyr. Og jeg tenker det er greit, så lenge jeg holder meg unna sarong ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

3. Få rare fritidssysler
Plutselig og helt ut av det blå, blir man kjempeinteressert i kryssord. Og puslespill. Og Uno!

Ting man aldri egentlig gjør til vanlig, blir den virkelig store dillen. Man tror man skal få lest en drøss med bøker, men plutselig går all romletiden med til kabal og kortspill :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

4. Få dilla på ny mat
Matvarer man til vanlig gjerne avskriver, kan plutselig bli den nye livretten. Plutselig slurper man iskald gazpacho til frokost, bestiller reker i hvitløkssaus til middag og gnafler hele tomater til kvelds. Og skjønner ikke helt hva som har skjedd.. x-)
 

5. Snakke et fremmed språk
Ja, for et par dager i et nytt land burde vel være tilstrekkelig med tid for å lære seg flytende spansk, gresk, tyrkisk eller arabisk? Klabert!

Så etter bare få dager klinker man til. Bruker det lille man har lært og drister seg utpå. Hilser på folk, bestiller mat og spør etter veien. På et nytt språk. Et språk man virkelig ikke forstår..

Og det er først når man får svar tilbake at man må krype til korset og vende tilbake til syden-engelsk:

- "Øøøh.. skjus me, bøt could you take that in engelsk? I.. I.. no comprendo, på en måte"
 

6. Bruke crocs ute blant folk
Det er noe med verdigheten som forsvinner når flyet forlater norsk luftrom. Plutselig tror man at det er helt greit å vise seg ute blant folk i crocs. Men det er ikke det vettu. Det er ikke greit i det hele tatt. Spesielt ikke i kombinasjon med tidligere nevnte hatt og sarong ;-)
 

7. Bli kjempeinteressert i nordmenn
Dette gjelder selvfølgelig ikke når man ligger langflat langs bassenget i et charter-mekka, men beveger man seg et par steinkast unna Lollo & Bernie, blir man plutselig supergira hver gang man møter en nordmann.

Helt vanlige folk blir plutselig kjempeinteressante, som om man var ensom oppdagelsesreisende som ikke har sett folk på 20 år.

- "Å, hør på de der borte da! De snakker norsk! Å shit, jeg tror de er trøndere. Jeg har jo vært i Trondheim! De må vi hilse på!"

... bare for å innse at nordmenn på tur er mye det samme som nordmenn hjemme.

Bare med rare hatter og styggere sko ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Noe jeg har glemt? Legg igjen et pip ;-)

Tassetur til bakeren

En av tingene jeg liker best her i Spania, er vår lille morgentur til bakern. Bare oss tre gutta. En lang, en bred, en liten. Tre generasjoner på trøtte totter i litt for bratt nedover så tidlig om morgenen.

Gå forbi det lilla treet og snakke om hvor fint det er. Solen som titter frem og spanjoler som hilser.

cof

cof

Den lille butikken, klemt inn mellom restauranter og minibanker. Den gamle damen som virkelig ikke forstår et halvt ord engelsk. Lukten av nystekt brød. Den lille boksen med minimuffins øverst i glassmonteret.

2 lyse baguetter, 1 grov baguette og 6 små muffins, takk.

Så tasser vi opp igjen.

cof

cof

Prater litt om dagen, gleder oss og lurer på hvorfor den gamle damen tar betalt for minimuffins i vekt, fremfor stykk. Vi kunne kanskje spurt, men så gode i spansk er vi ikke.

Dessuten er det fint å ha noe å prate om. Der vi går. Tre generasjoner med bleke bein og småprat :-)

cof

sdr

Kveldskos på takterrassen

En av de beste tingene her nede i Spania er når kvelden faller på. Barna sover trygt i hver sin seng og gresshoppene konkurrerer mot fuglene som gidder.

Og da trekker vi ut. Finner frem et pledd, noe godt å spise, noe godt i glasset. Også prater vi. Og ler. Masse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og jeg kan ikke helt forklare, men det er noe magisk over disse sene kveldene under den bekmørke himmelen, bare opplyst av duftlys og stearin.

Mamma, pappa, Christina og jeg. Et lite firkløver i et stort land langt hjemmefra, men likevel så hjemme. Sitter og skravler og sladrer til klokketårnet nede i den lille landsbyen slår sine siste slag for kvelden.

Først fire kling, så tolv klang. Og da vet vi at det er på tide å gå. Legge seg med et smil om munnen og gjøre seg klar for apekatt-rock fra to små spirrevipper om noen få timers tid.

For det er jo ikke noe man kan ta for gitt, det der. At ens hjertes utkårede går så til de grader overens med opphavet, at de egentlig helt fint kunne klart seg uten meg.

Men nå må jeg gå. For jeg har laget guacamole, mamma har kjøpt inn chips, Christina har dratt på seg go´gensern og pappa har tent lysene. Det er duket for nok en koselig kveld på takterrassen.

Og for det er jeg evig takknemlig :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her står jeg

Her står jeg og ser utover verden.

I et land jeg ikke kjenner. Et nytt sted, et varmt sted, et deilig sted. Hva tenker jeg på? Det vet du ikke, men jeg koser meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bare står her og nyter. Kanskje tenker jeg på åkrene foran meg og alle de rare fruktene som vokser der? Hva var det du sa det het igjen? Papaya? Det har jeg aldri hørt om.

Eller de fjellene bak der. De var store. Tenk at det bor folk i de fjellene. Det må være varmt.

Eller bare er jeg her? Nyter her og nå uten større tanker. Det er fint det også.

Kanskje kunne jeg tenkt meg å bo her i varmen. Sammen med mamma og pappa og storebror.

Men da må noen hente Teo.

Han kommer til å trenge mye vann, han som har så mye pels.

Kanskje er det det jeg tenker.

Her jeg står.

Og bare er.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
❤️

Hot med hatt?

Tommel opp eller ned - hva tror dere?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det startet som en spøk. For jeg har aldri hatt hatt.

Har riktignok prøvd å kjøpe meg hatt før, men det har aldri fungert. Jeg har ikke et typisk hattehue og hatt ligger litt i samme landskap som bart. Såpass ut at det blir litt in.

Noen bærer nok både hatt og bart på ekte, men de fleste gjør det som en greie. Som å lage komplisert kaffe. En sær løkka-hipster greie.

Og sånn har jeg det litt med hatt. Jeg skulle gjerne gått med det, men jeg har ikke lyst til at det skal være en greie. Dessuten har jeg et gigantisk basshue, så de aller fleste hatter passer meg ikke uansett.

Men i går så jeg den. Hang der på hattestativet og gjorde seg deilig. For meg.

Jeg var solgt.

Først som en spøk, men så tok jeg den på meg. Det føltes rett. Men likevel da.. Hatt? Kan det virkelig være?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og så slo det meg: Vi er jo på ferie. Er dette et typisk tilfelle av ting man tror er kult på ferie, men så kommer man hjem og innser at det ikke funker nord for Kiel-ferga? Jeg tenker da på ting som vannpipe, sarong, Henna-tatovering og afrikanske perlefletter.

Så derfor spør jeg deg, kjære leser: Er det hot med hatt?

Jeg synes den var rett så raff, men klarer ikke å bestemme meg.

Hatt or natt?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

 / Legg igjen et pip i kommentarfeltet 🤠

Liten, lett og fiskesprett

Det er en nobel kunst nedarvet i generasjoner. Fiskesprett.

Finne den rette steinen og sende den i sprettende bane rundt jorda. I hvert fall nesten.

Den perfekte steinen, rund, flat og glatt. Som et romskip. Ikke for tung, ikke for lett. Som ikke synker, men danser på vannet. Helt perfekt for sprett.

Det perfekte kastet. Lav underarm, sikter inn kursen. Pekefingeren spent på steinen, ladd som hanen på en pistol. Justerer for vinkel, vind og vær. Sikter lavt. Armen svinger som en slynge. Full kraft. Skuddet går.

Steinen suser av sted. Seiler som en vind, i flat bane mot horisonten. Ut mot det åpne hav, der delfinene hopper og hvalene synger. Reis, lille venn, reis så langt du kan.

Stå der og telle mens steinen hopper. 2 sprett, 5 sprett, 20.

Lengre og lengre til den sakker av og slår opp små bølger. En siste dans på overflaten, før den stuper ned i havet og synker til bunns.

Så du det? Ny rekord! Vi ser på hverandre og jubler.

Så gjør vi det igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Ha en fantastisk helg! ☀️

Hold meg

Det fine med å være på farten, det er å holde lanke.

Klamre seg fast til hverandre for nærhet og trygghet.

I trafikken og ute blant folk.

Hold meg i hånda, så går vi sammen.

Men også for kos. I hvert fall for meg.

Det er ikke så ofte man leier barna, men det slår meg hver gang.

For en myk og god hånd. Som en valp med fem haler. Varm, myk og god.

Også min hånd i din. En ru og værbitt voksenhånd. Hårete og fæl.

Men trygg.

For begge.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA



Følg @pappahjerte på Instagram