juni 2017

Jeg har bygget noe!

Halleluja og hurra meg rundt - endelig er gjerdet ferdig!

Og vet du hva? Jeg er dritstolt! For jeg er født uten et snev av håndverkerferdigheter og hadde vel egentlig slått meg til ro med at jeg aldri kom til å bygge noe som helst. Men nå har det altså skjedd!

Så kan man vel si at å bruke halvannen uke på å sette opp et vaklete hagegjerde av stolper og netting kanskje ikke er noen kjempebragd, men for meg er det faktisk det. For jeg er like handy som en blind grevling, men likevel har jeg klart å komme i mål med et gjerde jeg har tenkt ut helt på egen hånd.

Ikke har jeg fulgt noen arbeidstegning eller kjøpt et ferdig "gjerdekit" heller. Jeg har bare tenkt meg frem til en løsning og gått for det. Og ved Odins skjegg; det fungerte!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det er så vanvittig tilfredsstillende, for du aner ikke hvor mange ganger jeg har gått inn på Felleskjøpet, Jula, Jernia etc og tenkt "I dag skjer det. I dag skal jeg kjøpe gjerde", bare for å stå ved hylla og bli slått av tanken: "Øy, hva gjør du her egentlig? Du aaaner jo ikke hva du driver med!", og gått slukøret og tomhendt ut igjen.

Men nå har jeg altså bygget noe! Ja vel, så er det kanskje ikke spesielt vakkert, ei heller superstabilt, men det funker! Poenget er uansett ikke at det skal se pent ut, men at Teo skal kunne løpe fritt i hagen. Det kan han nå, fra mårra til kveld om han vil.

Dessuten har det blåst sterk vind i hele dag og gjerdet har ikke rikket seg en millimeter, og det er mer enn godt nok for meg til å slå meg på kassa og nedjustere tommelindeksen fra 10 til 8 ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Ikke lenger bare pappa, nå også mann

* Følg Handyhjerte på Facebook *

Dans med meg, jenta mi

Dans med meg på kjøkkengulvet.

Jeg kan fortsatt bære deg. Kanskje ikke for alltid, men i hvert fall for i dag.

Så hold deg fast og la oss danse til taket snurrer.

Du klamrer deg fast, smiler stort og ler litt nervøst. Enda er det litt langt ned.

Frykt ikke, jenta mi. Pappa holder deg.

Jeg vil hjelpe deg, jeg vil beskytte deg. Alltid.

Dans med meg, lille bustehue.


 

/ Fersken ♥

Litt dritt, men også helt fantastisk

Samme livsløgn hver eneste helg. Ah digg, lørdag i morgen, da trenger vi ikke å ha på klokka, bare sove så lenge vi vil. Men vi trenger jo ikke klokke, vi har jo barn. Og de står opp nøyaktig når de føler for det. Gjerne alt for tidlig.

Og før man vet ordet av det, sitter man i sofaen med en dag som truer med å starte. Øyne som knirker og en sjel som skriver trøtte klagebrev til kroppen. Men så har jeg funnet ut at jeg faktisk elsker den tiden. Bare sitte i beroligende stillhet og vente på at kaffen skal sparke inn.

Sitte inntil hverandre i sofaen, småprat og rufsing i luggen, bare være til. Spille på nettbrettet, lese litt bok, skrive ned planer for dagen, slurpe litt kaffe og skåle i saft. Sakte men sikkert begynner kroppen å spille på lag.

Skru på ovnen, fiske frem rundstykker, ta ut litt pålegg og vente på at jentene våkner. Og når det endelig knirker i gulvet fra andreetasjen, er jeg fulladet og klar for en dag med familien. Min familie. Det er, tross litt rusk i øyet, en helt fantastisk følelse ♥


 

/ Goood hælj!

Orange is the new tacokveld

Vi skulle bare prøve én episode, men nå er vi helt hekta!

For i lang tid har Christina og jeg snakket om at det hadde vært moro å ha en tv-serie vi kunne fulgt med på. Det er jo så gøy å bli superhektet på en tv-serie, men de siste årene har det blitt lite tv-tid sammen.

Så tidligere denne uka bestemte vi oss for at vi må bli flinkere til å prioritere litt rolig kjærestetid i sofaen, og bestemte oss for å prøve en episode av en tv-serie vi begge har hatt lyst til å se på. Valget falt på "Orange is the new black" og nå er vi heeeelt hekta!!


Duket for en helaften :-)
 

Vi har jo såvidt startet, men serien virker kjempebra og vi er så gira at det nesten er som å være nyforelsket. Vi går og snakker om hvem vi liker, hvem vi ikke stoler på, hva som har skjedd og hva vi tror kommer til å skje. Og den følelsen er helt nydelig. Glede seg til neste episode og kjenne det krible når det nærmer seg tv-tid for de voksne.

Etter at barna er lagt. Og kjøkkenet er ryddet. Og trampolina ryddet. Og man har fjernet det klisne greiene ute på verandaen som ingen vet hva er. Og rotet i stua. Og klærne på badet. Og alt annet som står på hodet i et helt vanlig småbarnshjem.

Men det som blir igjen av tid etter det, ja det skal gå med til å kose seg glugg i hjel med tacofredag, joggebukse, sofakrok og jenter bak lås og slå. Og det skal vi nå i kveld og jeg gleder meg så veldig. Sprett jalapeñoen og snurr film!

/ God freddan!

Christina har kjøpt katta i sekken

Den følelsen når kjæresten din bruker evigheter på å finne den perfekte sofaen, men glemmer én avgjørende ting...

For Christina har brukt flere måneder på å finne den perfekte sofaen. Hun har saumfart hver eneste nettbutikk og oppsøkt alle byens møbelbutikker for å se, titte og kjenne. Hun har lest seg opp og fulgt med på tilbud. Sett på typer, farger og stoff.

Hele denne tiden har hun ikke ønsket noen innblanding fra meg, for dette har liksom vært hennes lille prosjekt. Og i dag, etter mye frem og tilbake, og åtte ukers ventetid, kom endelig den massive stoffklumpen. Det er bare ett lite problem...

For det tok meg bare to sekunder å innse at Christina har oversett en ganske vesentlig detalj: Vi har trapp. En smal trapp. Og det finnes ingen sjanse i verden for at vi får den opp der. Det er ikke meningen å virke pessimistisk altså, men å få presset den gigantiske sofaen opp gjennom den bittelille trappen, blir som å føde en storspist 3-åring.


Får den ikke opp første trinnet engang..
 

Og så fort sofaen skal opp trappen, ja nei da er det plutselig min jobb. Men selv etter iherdige forsøk er det bare å innse: Det går ikke. Virkelig ikke. Så inntil videre må vi rett og slett bare la den stå. Midt i gangen og veldig i veien. Selv Teo må åle seg sidelengs for å komme forbi den.

Mest av alt har jeg bare lyst til å la den stå og håpe at den smelter inn i omgivelsene som en mammut i et tomannstelt.


Mr. Ikke-spesielt-imponert.
 


Logistikksjefen innser at hun har lagt en kabel i skuffen..
 

Men vi kan ikke gi oss uten en real kamp, så akkurat nå lukter det Plan B: Balkongen. Kjøpe alt tauverket i hele Larvik og heise den opp som en elefant.

Dette blir en kjempejobb for ingen ringere enn svigerfar og meg, for Christina selv har gitt opp for lengst og holder vel egentlig bare pusten frem til problemet løser seg selv. Så får vi bare krysse fingrene og håpe at sofa, tauverk, rekkverk og rygger holder.

Men putene har hun fått opp, da..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Synes du er flink, jeg.. x-)

* Følg Sofahjerte på Facebook *

Verdens beste tacokrydder

Slik blir du kongen av tacofredag!

I morgen er det fredag og derfor synes jeg det er på sin plass at jeg én gang for alle lærer deg hvordan du lager verdens beste tacokrydder. Seriøst. Du kan sikkert finne andre oppskrifter og du kan kjøpe ferdigkrydder, men dette er det aller beste.

Oppskriften har jeg laget selv, gjennom nøye prøving og feiling, så påstanden om verdensherredømme er kanskje en anelse subjektiv, men prøv selv. Jeg lover deg at du kommer til å bli forelsket.
 

Du trenger:

  • En morter (kjøpes i jernvarehandel eller lignende)
  • ½ potte koriander
  • ½ - 1 rød chili
  • 2 fedd hvitløk
  • 3 ts korianderfrø
  • 2 ts spisskummenfrø
  • et dryss pepperkorn
  • ½ ts oregano
  • 1 ts salt
  • ½ lime

* Mengde og type krydder kan selvfølgelig varieres i det uendelige, men jeg anbefaler å prøve dette først ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Slik gjør du:

  • Varm opp pepperkorn, spisskummen- og korianderfrø i en stekepanne/gryte til de begynner å ryke. OBS: Skal bare varmes opp, ikke brennes.
  • Kvern frø til fint pulver i morter.
  • Fjern frø fra chili og del i mindre biter.
  • Ta skallet av hvitløk og del i mindre biter/skiver.
  • Kutt ned halve potten med koriander. Fjern stilkene, ta vare på bladene.
  • Hiv chili, hvitløk og korianerblader i morter og mos sammen med pulveret som ligger der.
  • Spe på med øvrig krydder.
  • Tilsett en skvis limesaft når krydder og urter er most til en klump med "tacokrydder-paste".
  • Du er nå ferdig og klar for tidenes taco-opplevelse.

 

OBS: Dette er "rolls royce"-varianten for de som virkelig vil slå på stortromma. Ønsker du å gjøre det litt enklere kan du også lage en variant med bare vanlig krydder fra krydderhylla. Bruk ferdigmalt krydder, så hiver du det sammen på 1-2-3.

For Verdens nest beste tacokrydder, bruker du:

  • 1 ts salt
  • 2 ts spisskummen
  • ¾ ts hvitløkspulver
  • ½ ts oregano
  • ½ ts paprika
  • ¼ ts pepper
  • ¼ ts chilipulver

Blander sammen og smækk i gryta. Kan tilpasses og justeres fritt etter egne smaksløker. Hva med f.eks ingefær, kanel, sukker, cayenne, gurkemeie eller muskat? Smak deg frem til tacohimmelen :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Highfive!

* Følg Tacohjerte på Facebook *

Hvem er kongen i trafikken?

// Annonse //

Endelig skal det avgjøres!

For hvem av Christina og meg er egentlig best bak rattet? Den diskusjonen har vi hatt mange ganger og jeg mener jo selvfølgelig at jeg er best. Christina er selvfølgelig ikke enig. Ja vel, så er jeg ganske dårlig på høyreregelen, men sånn bortsett fra det så kjører jeg som et sveitserur. Tror jeg da.

Christina mener jeg gasser og bremser for mye, ligger for nærme bilen foran og tar for brå svinger. Jeg på min side mener at hun er for usikker i trafikken og kjører uten selvtillit. Venter for lenge og stopper for fort. Frem til i dag har det ikke vært noen måte å avgjøre hvem som faktisk har rett, men nå blir det andre boller!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
This stasjonsvogn isn´t big enough for both of us..
 

SpareBank 1 har nemlig lansert Smart bilforsikring som måler hvor god flyt du har i trafikken og belønner tryggere sjåfører!

Dette gjøres ved å montere en smartplugg i bilen, som kommuniserer med telefonen via en egen app (Spinn). Smartpluggen gir deg fortløpende tilbakemeldinger på kjøringen og gir deg en score basert på hvor god flyt du har i trafikken.

Dermed er det faktisk mulig å måle hvem som kjører med best flyt og sparer familien for mest penger. For kjører du med flyt, minsker du risikoen for bråbrems, rask akselerasjon og hard svingning. Og gjør du det, blir forsikringen din automatisk billigere!

Dette lukter selvfølgelig konkurranse lang vei og derfor gleder jeg meg veldig til å komme i gang med testing av Smart bilforsikring fra SpareBank 1!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Denne lille smartpluggen kan spare deg mange penger.
 

Smart bilforsikring byr også på flere fordeler:

  • Du betaler kun for den kjørelengden du faktisk kjører. SpareBank 1 justerer prisen for deg, så slipper du å tenke på hvor mange kilometer du har kjørt.
  • Du får lavere priser hvis du har god flyt i kjøringen, men du får uansett ikke høyere pris.
  • Få tilbakemelding på kjøringen din mens du kjører, så blir du en enda tryggere sjåfør.
  • Har du et uhell på veien, kan du enkelt bestille veihjelp direkte i Spinn-appen.
  • Du får egen bil-dagbok med oversikt over hvordan bilen din blir brukt.

Smartpluggen måler flyten i kjøringen din, altså om du bremser, akselererer eller svinger for hardt. Pluggen måler ikke hvor du er i verden. Den benytter altså ikke posisjon, GPS, kart eller lignende.

Her kan du også se en video av hvordan det fungerer i praksis:
 


Konkurransen om hvem som er den tryggeste og således beste sjåføren kommer til å pågå i de nærmeste ukene, og vi vil selvfølgelig holde dere løpende oppdatert underveis.

Jeg må innrømme at jeg er utrolig spent, men uansett hvordan det går skal det bli fint å bli en tryggere sjåfør, få bedre flyt og spare penger på forsikring i prosessen :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bring it on, sistah!
 

Les mer om Smart bilforsikring fra SpareBank 1

/ Vrooom vrooom!

Lille gullkorn: Spørre pent

Vi spiser frokost og alt er ved det normale. Knekkebrød, sanasol, frukt og litt grønt. Barna sitter og gomler mens mamma og pappa drikker kaffe og prøver å våkne til live. Lillesnuppa lener seg frem og fisker til seg koppen sin. Titter nedi. Tar en slurk. Skuffelse. Bare vann å få.

Hun ser bort på mamma. Mamma vet hva som kommer. Hun kommer til å be om noe annet å drikke. Men mamma ser bare bestemt tilbake og viser ingen tegn til svakhet. Og lillesnupp er smart, hun vet når hun kommer til å tape.

Så hun snur seg mot pappa..

- "Pappaaaaa?"

- "Mjaa?"

- "Sjokkolademeeek?"

Så tilter hun hodet litt på skrå og setter opp sitt søteste smil. Det er utspekulert og det er sleipt. Jeg vet at hun bare prøver å manipulere meg, men jeg har gått i denne fella før.

Jeg vet at hun vet at jeg er det svakeste ledd, men denne gangen hjelper det ikke å være søt som sukkerspinn. Pappa har bestemt seg.

- "Sorry snuppis, men sjokolademelk har vi bare i helgene".

- "Sjokkolademeeeek?" prøver hun seg igjen.

- "Nix, sorry, no can do. Bare i helgene, gitt".

- "Væsåsniiiil?"

Jeg merker jeg begynner å bli svakere. Ordene hakker løs på fasaden som en øks. Men vi kan ikke begynne med sånne unntak midt i uka bare fordi pappa ikke klarer å si nei. Eller..? Nei, skjerpings Peter.

- "Sorry, jenta mi. Bare i helgene og bare når man spør veldig veldig pent".

Jeg vet ikke hvorfor jeg la til det siste der, men det var vel bare munnen som prøvde å prate seg ut av situasjonen.

Men lillesnuppa har sett en åpning i rustningen, et svakt punkt, en akilleshæl. Og hun går for det. Først blir det stille et lite sekund og jeg tror jeg har vunnet, men så...

- "Pappaaaa?"

- "Mjaaaa?"

- "Veldig veldig peeeent?"
 


 

/ Smelt. Sjanseløs. Sjokolademelk. Vær så god.

* Følg Sjokkohjerte på Facebook *

Årets første uteis!

I dag følte vi for å overraske barna, så etter barnehagen i dag kjørte vi rett til Stavern for årets første uteis!

For det er så lett å tenke at sommeren er rett rundt hjørnet. Skal bare vente til helgen, da skal vi nyte sommeren. Skal bare vente til fellesferien, vente til det blir enda varmere og enda mer perfekt. Kan jo ikke spise is sånn helt uten videre.

Men dagene går fort og regnet skal også ha sitt, og plutselig kan man ha ventet for lenge.

Så derfor tok vi heller sommeren ved hornene og gjorde en super sommerdag ut av en helt vanlig ettermiddag. Så var vi også såpass rutinerte at vi pakket med nistemat til barna som de kunne nyte i bilen, slik at de ankom iskiosken relativt mette ;)

Og da vi ankom Stavern lå den idylliske lille sommerbyen og badet i sol. Skyfri himmel, blått hav, fugler som jublet og en iskiosk full av fristelser. Gjett om det ble populært!


Ingrid skuffer aldri ;-)

 


Salt karamell-is er seriøst det beste jeg har smakt! (bare så synd den var Christina sin..).
 


En god nummer 2 ;)

 


Møtte en rusa blekksprut.
 


A mor sitter med fars caps våker over lekeplassen som en hauk x-)
 


Overskyet og utrygt for regn. Skuff ass :-(
 

Så i dag scoret mamma og pappa rundt 50 000 bonuspoeng og gikk dermed kanskje forbi mormor på rankingen for en stund ;-)

/ God sommer - spis is

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Kan en pappablogger flippe?

Hele livet har jeg hatt lyst til å ta backflip på trampoline, men så har jeg liksom aldri hatt baller til å prøve.

Og nå som jeg har bikket 35 år, kan man spørre seg: Er det for sent å lære en gammel hund noen nye triks? Kan en pappablogger flippe? Og vil de gamle håndballknærne holde?

På tide å finne det ut ;-)

(Musikk: "Bummin on Tremelo" Kevin MacLeod (incompetech.com). Licensed under Creative Commons: By Attribution 3.0 License http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/)
 

/ Stakkars trampoline x-)

Trass eller gorilla?

Har barnet ditt plutselig blitt besatt av mørke krefter? Slapp av, det er sikkert bare litt trass.

Closeup portrait angry child, Boy Screaming hysterical demanding, having nervous breakdown isolated grey wall background. Negative human Emotion Facial Expressions, body language, attitude, perception

For trassalder er noe av det rareste jeg vet. Det høres jo litt rart ut at barna plutselig skal komme i en alder der de klikker for hver minste lille ting. Har man ikke opplevd trassalder på nært hold er det lov å spørre seg om det faktisk finnes.

Men ta det fra meg som er på mitt andre barn: Ja, trassen finnes. Ved djevelens skjegg, snuskete dobørster og alt som er fælt: Trassen er veldig, veldig ekte.

Jeg hører de sier at man ikke skal kalle det trassalder lenger, men selvstendighetsalder. Jeg er ikke en av de folka. Selvstendighet impliserer at perioden har noe produktivt over seg. Det har den ikke, det er en skikkelig drittperiode. Og jeg mener at fremfor å sukre pillen med forfinede begreper, kan man like gjerne kalle en spade for en spade.

Jeg tror nemlig det kan være bedre for både barn og foreldre å slå seg til ro med at det finnes en slik periode, og puste med magen. For som foreldre vil man jo gjerne ha høflige, veloppdragne, pliktoppfyllende barn. Så når datteren din en dag klikker i vinkel fordi hun får et grønt glass istedenfor et gult, kan det være greit å vite at det ikke nødvendigvis er barnet som har blitt halvt gorilla eller besatt av mørke krefter. Det er bare litt trass.

Closeup Headshot side view Portrait Angry Child Screaming, fists up in air isolated grey wall background. Negative Human face Expressions, Emotion, Reaction, Perception. Conflict confrontation concept

Jeg husker i hvert fall at det hjalp meg veldig da vår eldste kom i en alder der verdensproblemer dukket opp for hver minste ting. Prating hjalp ikke, trøsting hjalp ikke, kjefting hjalp i hvert fall ikke.

Ikke noe å ta på vei for, ingen vits å ringe barnevernet og fortelle at man har feilet som foreldre. Det er bare litt trass.

La oss ta en typisk trass-situasjon: Du og barnet ditt skal ut døra. Du åpner døra og går ut først. Burde være grei skuring, men barnet ditt klikker i vinkel. Hyler og skriker om at du må komme tilbake, hun skal klare det selv, hun skal gå først.

For all del, du kan gjerne prøve å prate deg vei ut av det. Du kan stå på ditt og drasse barnet ut, men da må du være beredt på 30 minutters panisk apebrøl. Greia er at du snakker ikke egentlig til barnet ditt. Du snakker til trassen.

Bare gå inn igjen, lukk døra og se hva som skjer. Barnet åpner døra selv, går ut først og lyser opp som en sol. Alt er tilgitt, alt er glemt!

Det virker kanskje ikke logisk, men sånn er reglene i denne perioden. Normalt sett vet jeg at dette høres ut som et kjempedårlig råd som garantert gir barn som snurrer foreldrene rundt lillefingeren, men jeg mener at trassalderen må håndteres som et helt eget fenomen. Og i den perioden tror jeg man har alt å vinne på å være mer ettergivende. For en periode.

Med eldstemann husker jeg at jeg trodde vi hadde mistet taket. Han hadde tatt kontroll over oss og vi var tidenes dårligste foreldre. Men så plutselig en dag fikk jeg lov til å gå ned trappen først uten at hele verden falt i tusen knas. Trassen var over og jubelen sto i taket. Vi hadde fått godgutten vår tilbake.

Så følg mitt råd eller ikke, det er helt opp til deg, men det har i hvert fall funket for oss. For når datteren din som normalt sett er ei søt litta tulle, går inn i full vinkelklikk på badet fordi du har brukt feil tannkrem... Er det virkelig verdt å kjempe for? Trenger du egentlig å ta den kampen?

For alle aldre mellom 0-2 og 3-99, er svaret ja. Men under trassalderen? Nei. Skyll børsten, prøv igjen, problemet løst. For all del, du må gjerne prøve, men da vil jeg anbefale hørselsvern. Industristyrke.

Så slapp av. Du har ikke mislyktes som foreldre. Barnet ditt er ikke en umulig gorilla. Det er bare litt trass.

happy child girl with hands thumbs up

/ Enig? Uenig? Sleng igjen en kommentar :)

* Følg Trassehjerte på Facebook *

Ikke at jeg ikke elsker deg

For det gjør jeg altså. Virkelig. Men det må da være mulig å få sove litt lenger?!

Det er søndag morgen, klokka er ikke seks engang, hva i all verden gjør du oppe? Jeg skjønner at du har lyst til å stå opp, men det er fortsatt midt på natta!

Du går bort og letter på gardina. Solen sparker seg vei inn i rommet.

Okei, kanskje ikke midt på natta da, men hadde det vært vinter, så har det fortsatt vært dritmørkt og... og.. æh, du bryr deg ikke.

Men hei, du skal holde hviledagen hellig, vet du ikke det? For dette er ukristelig tidlig. Er det virkelig verdt å komme til helvete for et legospill på ipaden?

Kom igjen a, kom opp hit og legg deg. Her hos meg. Slutt å sparke med føttene. Ligg rolig. Hvorfor er du oppe og går igjen? Pappa er så sinnssykt trøtt og nå er det helg og jeg trodde kanskje at endelig skulle jeg få sove ut og... æh, du bryr deg ikke.

Du er våken du, er du ikke? Okei, kaffemaskin, da var det oss to igjen.

Men siden vi allerede er våkne, la oss være litt optimistiske. For jeg elsker jo egentlig denne tiden. Timen før de andre står opp. En god bok, en kanne med kaffe og god tid til å bare drunte. Sitte sammen og småprate og sakte våkne til mens dagen gryr. Rolig kvalitetstid sammen med deg.

Aller helst skulle jeg kanskje sovet, men dette er absolutt en god nummer to :-)

/ God søndag!

* Følg Kaffehjerte på Facebook *

Vi har laget Colalon

Klar for noe nytt og forfriskende i sommervarmen? Prøv pluttens egen oppfinnelse med bare 2 ingredienser :-D

Etter barnehagen i går løftet jeg barna opp på kjøkkenbenken for å lage en oppfinnelse som verden aldri før har sett: Colalon!

Hva er Colalon? Vel, det er faktisk Pluttens egen oppfinnelse og det aller første han sa til meg da jeg våknet i går. Klokken 06.40 våknet jeg nemlig av at han kom tassende inn på rommet, og før jeg rakk å løfte på gluggene begynte han engasjert å fortelle meg at han hadde kommet opp med en idé.

En is bestående av vannmelon og cola. Colalon! Helst i kjeks og helst i dag.

Og en sånn bestilling kan man jo ikke takke nei til. Så etter barnehagen i går, var det rett opp på kjøkkenbenken for å lage et stort parti Colalon. Om produktet var en godt kamuflert unnskyldning for å få cola eller om smaksløkene hans faktisk hadde et eureka-øyeblikk vil jeg aldri få vite, men samme kan det være, for gøy var det uansett og resultatet ble helt fantastisk!


Kutt.
 


Hell.
 


Bland.
 


Doser.
 


Juster.
 


Server!
 

Oppskrift?

  • Mos eller juice vannmelon (vi brukte blender)
  • Bland med cola
  • Hell i egnet isform
  • Sett i frysern
  • Nyt!

Så nå er det bare å vente på neste sesong av Skaperne og gjøre seg klar for innsalgsturné og Power Point-slides ;-)


Hadde ikke kjeks, men det ble fort glemt ;-)
 

/ Colalon - Copyright Plutten AS ;-)

* Følg Ishjerte på Facebook *

Peter svarer leserne #4: Du utnytter barna!

Alle spørsmål fortjener et svar, så også dette.

Anonym skriver:

- "Du bruker også barna dine aktivt i reklameannonser ser jeg. I lys av debatten som har foregått i Aftenposten nå, så lurer jeg på hvordan du selv forsvarer dette? At du ikke viser ansiktene deres trenger du ikke bruke som argument. Synes du det er uproblematisk å utnytte dine egne barn i økonomisk hensikt?"

Jeg liker at du inviterer til en diskusjon med føringer på hva som er relevant og ikke. Spesielt når du sier at det ikke er relevant at jeg ikke viser ansiktene deres, når jeg ser det som det absolutt mest relevante punktet i debatten. Ansiktene utgjør jo hele forskjellen! En skulder er bare en skulder, et ansikt er noe mer personlig.

Men okei, ditt inngangsargument er for så vidt en god isbryter, for jeg synes debatten om bruk av barn i sosiale medier er både fornuftig og fordummende. Fornuftig på så måte at det er veldig bra at vi setter lys på det og sørger for at folk tenker seg godt om før de legger ut bilder og info om barna på nett.

Men så er den også fordummende i den forstand at den gjerne bærer preg av å være en heksejakt som grer alle over samme kam og lager syndebukker av samtlige foreldrebloggere. Bloggere generelt, egentlig.

For det er jo rimelig å anta at de aller fleste foreldrebloggere bryr seg mer om sine egne barns beste enn hva leserne gjør. Det finnes absolutt bloggere som fronter barna i langt større grad enn jeg selv ville vært komfortabel med, så at du velger å være kritisk til akkurat min bildebruk finner jeg litt overraskende. Da barna var yngre var jeg nok mer slepphendt med bildebruken, men etter hvert som de blir eldre er jeg blitt veldig bevisst på at deres liv ikke skal preges av min jobb.

Selvfølgelig dukker de opp fra tid til annen, men jeg vil ikke at deres rolle først og fremst skal være som barna til han derre bloggern. Derfor takker vi stort sett alltid nei til forespørsler fra tv og aviser der barna skal inkluderes. Mer og mer etter hvert som barna blir eldre. Dette gjør oss selvfølgelig langt mindre attraktive for en del samarbeidspartnere, men det er viktig for oss å kunne drifte bloggene med god samvittighet, nettopp med tanke på det du skriver.

Vi kan godt benytte barna som en naturlig del av blogghverdagen, men vi skal ikke utnytte dem. Det er en forskjell der. Men hvis du mener jeg utnytter barna, vel, så får vi bare være uenige. Ikke at jeg skal fraskrive meg ansvar altså, men etterhvert som barna har blitt eldre har jeg jobbet hardt med hvordan jeg kan fortsette å blogge om familien uten å utlevere og overeksponere dem.

Barna brukes mer som referanse-eksempler enn seg selv, og hvis du har fulgt bloggen en stund vil du f.eks se at de ikke lenger dukker opp i toppbildet og sjeldent med hele ansiktet. Men når det føles naturlig, bruker jeg bilder av barna, kommersielt eller ei, men vit at jeg tenker på og overveier dette hver eneste dag og klarerer all bildebruk med Christina.

Det er kjempefint at du viser omtanke, men hvis du mener at et bilde av en skulder og et bakhode er å utnytte barna, har vi veldig ulik forståelse av ordet. Jeg er tross alt en blogger, det er tross alt min familie, dette er tross alt min jobb, min lidenskap.

Det er ikke hverdagstekster om edderkopper på vinduet jeg lever av, det er reklame. Ingen reklame, ingen blogg. Og når jeg f.eks skal skrive om en ny middagsrett for barn, klær til barn etc ville det vært veldig rart å ikke inkludere barna. Men jeg gjør mitt aller ytterste for å ikke utnytte barna samtidig som jeg skal blidgjøre alle parter: leser, annonsør og selvfølgelig barna.

Og bare for å ha det på det rene: Bloggen er familiens levebrød. Jeg tjener ikke mine penger på denne bloggen, men familiens penger. Jeg er utrolig priviligert som kan leve av å skrive om familien og hvis det innebærer at barna må by på en skulder eller en tommel for et bilde av et sponset produkt, så tenker jeg at det er en helt grei byttehandel :-)



 

/ God freddan!

P.S. Ønsker du kommentere svaret eller har noe annet du lurer på? Sleng igjen en kommentar.

Den store bokjakten

Jeg spurte og dæven døtte: Dere svarte!!

For på søndag postet jeg et innlegg om at jeg trenger hjelp for å finne meg en ny favorittbok. For alle de siste bøkene jeg har begynt på, har endt med avbrutt lesning og skuffelse.

Men i det endeløse bokhavet av muligheter, er det ikke så lett å vite hva man bør lese og derfor spurte jeg dere. Og årreheite som dere svarte! Over 200 boktips har tikket inn og det er så mye spennende!! Bøker jeg har hørt om, bøker jeg ikke har hørt om, bøker jeg gleder meg så utrolig til å lese!

Lista over favorittbøkene deres er faktisk så lang at jeg ikke har rukket å se gjennom hele enda, men jeg skriver ned stort sett alle jeg finner på en lang liste og innser at jeg har bøker nok til å vare meg livet ut, haha!

Noen av bøkene jeg gleder meg mest til er for eksempel:

  • "Det henger en engel i skogen alene" av Samuel Bjørk
  • "Svøm med de som drukner" av Lars Mytting
  • "Ondskapens hjerte" av Chelsea Cain
  • "Ready Player One" av Earnet Cline
  • "Sannheten om Harry Quebert-saken" av Joel Dicker
  • "Mesteren og Margarita" av Michail Bulgakov
  • Alt av Lars Kepler
  • Og mange mange flere
     

Og jeg kan glede dere med at jeg allerede har funnet meg en ny favorittbok!! For et av de første tipsene jeg fikk, var en bok som heter "En femte årstid" av Torkil Damhaug. Full av bokvigør stakk jeg innom nærmeste bokhandler og der sto boken og lyste mot meg. Full av terningkast og omtaler.

Og det tok meg.. tja... 2 sider å innse at dette, ja dette smaker fugl. Og nå er jeg totalt hektet. Leser i kaffepausen, krøller tærne på sengekanten om kvelden. Gleder meg til å lese og storkoser meg med hver eneste side. Og den følelsen er faktisk helt magisk!


Bok- og kaffepause i skyggen :-)
 

Så tusen tusen takk for alle gode boktips!

Og hvis noen leter etter en ny favorittbok selv, er det jo bare å sjekke kommentarfeltet fra det første innlegget. Det er en gullgruve! :-)

Finn din nye favorittbok her: "Skuffet bokorm søker hjelp"

Education concept. Bookshelf with books as like symbol. 3d

* Følg Bokhjerte på Facebok*

Pappa forklarer: Blomsten og bien

Vi sitter i bilen på vei til barnehagen. Hører på musikk, ser litt på været. Jeg aner fred og ingen fare, men så, helt ut av det blå, snur plutten seg til lillesnupp og sier:

- "For to år siden, kom du ut av mamma."

Og jeg bare: Hæ? Hvor kom det fra?

Hun svarer forvirret:

- "Ut av mamma?"

Og han følger ivrig opp:

- "Ja, for to år siden kom du ut av..."

Han stopper opp og tenker seg om.

- "Ut aaaav...."

Jeg fryser til. Oh no! Jeg vet hva dette betyr: Han kommer til å spørre meg! Skal vi virkelig gjøre dette nå? Blomsten og bien og hele den greia der? Er ikke det først om typ 10 år? Selvfølgelig er det fint at de spør, men jeg hadde jo håpet å få forberedt meg litt da. Øh, hvordan skal jeg gå frem?

Herregud, hvordan forklarer jeg en 5-åring at barn kommer ut av jentetissen? Og når jeg tenker over det, så er jo faktisk helt vanvittig! Et egg, en celle og en mage er alt som skal til. 9 måneder senere har det blitt til et barn. Et vaskekte barn! Med hender, fingre, hjerte og føtter. Som lever under vann! Og som spiser gjennom et hull i magen!

Og så, helt plutselig skal det bare dras opp av vannet og presses ut av et aaaltfor lite hull. Som å dytte an melon gjennom en hvitløkspresse. Det er jo helt sinnssykt! Jeg forstår det nesten ikke selv, så hvordan i all verden skal jeg klare å ?

- "Ut aaaav... Magen til mamma".

Puh!

Der slapp jeg billig unna. Og jeg har selvfølgelig ikke tenkt til å endre på fasit. Ja vel, så er det ikke helt riktig, men det er godt nok for nå. Jeg har ikke drukket kaffe engang og har ingen planer om å gå på min første time med seksualundervisning på tom mage. Så får jeg heller stille bedre forberedt neste gang, med pute på magen, en liten dukke og en drøss med Power Point-slides ;-)

Cute bee carrying a wooden honey spoon and a jar of honey

* Følg Biehjerte på Facebook *

Hagegjerde på 1-2-treeelvete heller

Jeg skulle hatt 75 meter med gjerde jeg nå. Jeg har knapt nok 3..

For det viser seg nemlig, som med alt annet innen oppussing, bygging, fiksing, rydding, hagestell og husarbeid: Ting. Tar. Tid. Masse tid! Mye mer tid enn forventet.

I hvert fall for en ihugget tidsoptimist som meg, som helt oppriktig tror jeg kan rekke å lese en hel bok på en kveld, samtidig som jeg skal jogge, slappe av og rydde kjøkkenet.

Og den realiteten traff meg hardt da jeg sto med en gjerdestolpe i den ene hånda og en rull med nettinggjerde i den andre. Jeg har ingen anelse om hva jeg gjør eller om delene jeg har kjøpt i det hele tatt prater sammen.

Men det rare er, så fort man begynner, så får man til ting! Selv ting man aldri har gjort før, selv en fyr som meg! Ja vel, så tar det kanskje ørten kaffepauser og man må kanskje rive det opp og begynne på nytt et par veldig mange ganger, men det er jo sånn man lærer! Og jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men det er jo faktisk moro!

Når man står der og lurer på hva i all verden man holder på med, men så plutselig kommer opp med noe lurt og så funker det. Det er som å få rett svar på en vanskelig matteoppgave. Brått går matte fra å være hakket under klamydia til å passere sjokolade med god margin.

Og sånn hadde jeg det i dag. Selv om jeg på den tiden jeg hadde regnet med å få satt opp hele gjerdet, bare rakk å få opp ca. 3 av 75 meter. Men nå er jeg i gang! Den vanskeligste nøtta er knekt og i morgen er det på´n igjen. For nå har jeg forsert det vanskelige hjørnet og herfra og ut er det bare plankekjøring!

Sa tidsoptimisten.. ;-)


Se så vakkert!
 


Den minste byggherren tilbake fra bhg for å inspisere fatterns ærbe.


Noen som ringte etter en handyman? ;-)
 

/ Bare 72 meter igjen :-)

* Følg Håndverkerhjerte på Facebook *

Nå skal tommeltottene til pers!

Nå er jeg så utrolig spent, for i dag skal jeg faktisk bygge noe!

Cheerful carpenter looking at camera with tolls in six hands, white background

For Christina trenger en mann i sitt liv, jeg innser det. En som kan passe på og beskytte henne. En som kan være stor, sterk og tøff, slik ekte menn er. Og handy, slik ekte menn er. Problemet er bare at jeg er akkurat like handy som en brunsnegle. Og akkurat som en snegle, pleier jeg derfor å sleipe meg unna handymann-jobber.

Jeg sier jeg skal gjøre det, men så skjer det liksom aldri. Mye basert på egen erfaring egentlig, for jeg vet hvor dårlig jeg er på praktiske ting. Jeg har prøvd å sette sammen IKEA-skap og kjøkken, og endt opp med å bore hull midt på skapfronter, knekke plater og måtte legge inn nye bestillinger på ekstra deler.

Men samtidig så er jeg fattern nå, og det føles som fatterns ansvar å klare å fikse litt ting. Smelle opp en platting, skru sammen en utebod, bytte filter på alt og fikse gressklipperen med en sløv kniv. Altfor lenge har jeg løpt fra dette ansvaret, men i dag har jeg tenkt til å plukke opp hansken og utfordre mine 10 tommeltotter. For i dag skal jeg lage hagegjerde!

Vi har lenge snakket om det, vi har lenge vurdert det og hver gang Teo kaster seg gjennom hekken i frenetisk jakt etter katter, sier vi at må vi få opp et gjerde. Men jeg vet ikke opp eller ned på en gjerdestolpe og derfor har vi utsatt det. Hver dag siden vi flyttet hit for snart fire år siden. Men alt det tar slutt i dag, for her kommer fattern og han er handy til 1000!

Vel.. Jeg har i hvert fall satt av noen timer i dag til å sprade rundt i arbeidsbukse og flanell, jeg har kjøpt inn materialer og en liten slegge, så får vi se. Noe sier meg at vi ender opp med et gjerde som faller når første pinnsvin lener seg på det, og selvfølgelig at jeg skader meg i prosessen og ender opp med en brukket tommel. Men men, da er det jaggu godt jeg har 9 til å ta av ;-)


 

/ Hilsen mann med hår på kassa

* Følg Handyhjerte på Facebook *

Så utrolig stolt av Christina!

I går postet Christina et innlegg hun har gått og gruet seg til å skrive i veldig lang tid. Om sin sykdomshistorikk og hvorfor vi først ikke vaksinerte barna våre. Typisk et sånt innlegg som setter sinner i kok, for det er visse ting man ikke kan skrive om uten å forvente en haglestorm. Vaksiner er så absolutt en av dem og reaksjonene lot ikke vente på seg ;-)

Men vaksinedebatten er så utrolig viktig og man skal ikke la frykten for andres reaksjoner stå i veien for å si hva man har på hjertet. Og det gjorde hun. Og jeg er så utrolig stolt av henne!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så i kveld har jeg egentlig ikke tenkt til å si mer enn at hvis du ikke allerede har lest innlegget hennes, anbefaler jeg deg varmt å gjøre det.

Du trenger ikke være enig, du trenger ikke like det, men vær så snill: Les hele innlegget før du kommenterer ;-)

Les: "Derfor vaksinerte vi ikke barna"

God Morgen Norge ringte!

Og jeg bare:

- "Heeeei!"

Euphoric woman watching her smart phone in a train station while is waiting

Så ble jeg både fnisete og smånervøs, for det er jo litt stas når TV2 ringer. Selv om jeg har vært der et par ganger før, er det like stort hver gang. Direktesendt tv, sminke, kjendiser, lyskastere og Wenche´s kjøkken.

Og før hun rakk å si stort mer, begynte jeg å glede meg. Lurte på om jeg kanskje skulle tatt på meg en kort t-skjorte for å flashe den nye tatoveringen eller om det blir litt harry. Kanskje greit med en kul skjorte isteden. Også må jeg klippe meg! Herregud, jeg ser ut som en dass på håret.

Kanskje en skulle kjøpe seg noen flashy sko også? Folk legger jo merke til sånt. Har jeg virkelig blitt så forfengelig? Jaja, samme det, moro blir det uansett!

Jeg spratt ut av dagdrømmen og inn i samtalen igjen.

- "Ja, så hva skjer?" fulgte jeg opp, litt non-chalant. For man blir jo litt høy på pæra når man brått er ettertraktet og ønsket på tv i beste sendetid.

- "Nei, altså... Jeg ringer deg egentlig bare for å spørre om telefonnummeret til kona di?"

Young boy wearing a balloon hat with an angry face
Og jeg bare..

 

/ Hvorfor de skulle ha tak i Christina? Les: "Derfor vaksinerte vi ikke barna"

Pizzaparty i sofakroken

/ reklame

Helt siden jeg var liten har jeg synes at det er noe magisk over å bestille hjemlevert pizza. Bare ta en telefon, vente litt og plutselig ringer det på døra.

- "Pizzaen er her!"

Der står et stort smil og venter, med hendene fulle av bokser som ryker av nystekt pizza. Den lukta. Den fortryllende lukta! Magedyret tar bølgen og tennene løper i vann.

Og den gleden har jeg selvfølgelig lyst til å arve videre til barna, for å bestille pizza levert på døra - det er hverdagsluksus av beste sort :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pizzaen er her!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Omnomnom!
 

Og nå har det faktisk blitt enda bedre å bestille pizza på døra, for Peppes Pizza har nylig lansert en helt ny pizza-serie for alle som elsker smaken av saftig pizza, men også tenker på kaloriene.

Serien heter Peppes Greenlight og består av tre vegetar-pizzaer som kombinerer det beste av to verdener: Saftig, smaksrik pizza OG lite kalorier! Det skal jo egentlig ikke la seg gjøre, men alle pizzaene i Greenlight-serien inneholder maks 680 kalorier!

Dette har de blant annet fått til ved å lage en tynn bunn på surdeig og erstattet 15 % av melet med blomkål. Toppingen er også listig satt sammen for å kombinere mye smak med lite kalorier:

  • Cauli & truffle Greenlight
    Trøffelolje, blomkål, hvit saus av fire oster, rødløk, bladpersille og parmesan.
     
  • Citrus Kale Greenlight
    Cherrytomater, avocado, grønnkål, oliven, marinert aromasopp, artisjokk m.m. Nyrevet limezest og pepper etter steking.
     
  • Philly Greenlight
    Marinert aromasopp, tomater, fersk mozzarella m.m. Toppes med philadelphiaost blandet med persille, hvitløk og lime.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Slafs!
 

Selv klarte vi ikke å velge borte noen og måtte prøvesmake alle tre :-) Vi bestilte også salat attåt og ble veldig positivt overrasket over det spennende utvalget. Til slutt landet vi på et par forskjellige sidesalater som fungerte perfekt sammen med pizzaen.

Så godt smakte det faktisk, at jeg helt glemte at det var vegetar! For pizzaene er spesiallaget for å tilfredsstille alle smaksløker, selv uten kjøtt og masse kalorier. Og det klarte de med stjerne i margen :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pizza og salat i skjønn forening.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Barn vil være barn ;)
 

Bare for å være på den sikre siden, bestilte vi en liten vanlig barnepizza til apekattene også. Og med saft i glasset og barnefilm på tv, ble det en helt perfekt middag i sofakroken, på en dag der jeg virkelig ikke var klar for å lage middag selv.

Thank you, Peppes Pizza! :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Barna koser seg.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Christina koser seg.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pappa koser seg.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Teo koser seg ikke ;-)
 

SPESIALTILBUD!

Alle som prøver Greenlight-pizzaene nå i juni, får dem for kun 98 kroner (enten i restaurant, om du henter selv eller får levert hjem).

Prøv selv da vel, bestill pizza i kveld :-)

--> Klikk her for å gå rett til den fristende menyen!

/ Go green!

Skuffet bokorm trenger hjelp

Jeg er så lei av å avbryte bøker! Jeg vet ikke om jeg har blitt kravstor, om jeg er lat eller om jeg bare leser feil bøker, men jeg synes jeg avbryter stort sett alle bøker jeg leser for tiden. Krim, novelle eller roman - ingenting ser ut til å fenge meg.

Men jeg elsker jo å lese! Er det meg eller er det bare at jeg rett og slett leser feil bøker?

Jeg forventer ganske mye av en bok, for når man først skal legge ned så mange timer i å lese den, så må den levere. Jo lenger bok, dess høyere krav. Men alle bøker får 100 sider på seg til å engasjere. Det burde være mer enn nok. Hvis jeg kommer så langt uten å føle noe, gidder jeg ikke fortsette i 700 sider til. Da er det adios muchachos og tilbake i hylla.

Så derfor spør jeg deg, kjære leser: Har du en god bok å anbefale??

For å gi noen referanser, her er noen av mine favorittbøker:

  • Havets katedral (Ildefonso Falcones)
  • Alt lyset vi ikke ser (Anthony Doerr)
  • Shantaram (Gregory David Roberts)
  • Wienerbrorskapet (Ingar Johnsrud)
  • Fluktens vinger (Ken Follett)

Og her er noen av bøkene jeg nylig har avbrutt:

  • Jeg er pilegrim (Terry Hayes)
  • Kjempenes Fall (Ken Follett)
  • De som faller (Noah Hawley)
  • Ut av ilden (Ingvar Ambjørnsen)


 

Så er spørsmålet: Har noen en kjempebra bok å anbefale? Kan gjerne være favorittboka di! Vi går inn i sommerferien og jeg trenger noe nytt og spennende. Eller morsomt. Eller søtt. Eller rart.

Kan egentlig være hva som helst, så lenge det engasjerer og får meg fra første til siste side. Helst noe man ikke klarer å legge fra seg om kvelden ;-)

Cup of hot coffee with book on table on dark background
 

/ Boktips mottas med stoooooor takk! :-)

P.S. Legg gjerne igjen et par ord om boka og hvorfor du liker den. Type: "Pappahjerte-boka handler om en kjip fyr som er livredd for å få barn, men er sjukt bra skrevet.." ;-)

La meg spise i fred!

Kan vi få sjokolademelk?

Pappa?

Jeg trenger en klut!

Kan vi få sanasol?

Jeg vil ha prim!

Pappaaaa?

Klut!

Is?

Pappa, jeg er fæææærdiiiii!

Og jeg som hadde sett frem til en rolig frokost i ro og mak. Et rundstykke som knaser, en kaffekopp som slurper, en avis som blafrer. Ikke stort mer, men selvfølgelig blir det motsatt. Et maraton mellom bord og kjøkken og do og gulv. Hente ditt, plukke opp datt, vaske hender, hente kluter også videre også videre.

Og etter 20 minutter var hodet fullt av kok. Kan jeg ikke bare få 10 sekunder til å spise i fred?! Ett minutt uten pappa, pappa, pappa og ting som går i bakken?

Men så, plutselig... Stille.

Barna var ferdig og løp ut i stua. Helt stille. Jeg så på Christina og der satt vi plutselig. Med et mylder av pålegg, smuler og rot rundt oss, men fortsatt helt stille. Og det slo meg: Dette er sånn det kommer til å bli. Når barna flytter ut og alt som står igjen er oss to. Når ingen kluter hentes og sjokolademelka står trygt i hylla. Da er det bare dette. Stillhet og et ryddig bord.

Og det slo meg: Jeg kommer til å savne dette så sinnssykt. Når alt er bare stille og ingenting går i bakken. Er det lov å si at man gruer seg?

Om ikke annet er det en fin tanke å ta med seg inn i helgen, for i morgen er det på´n igjen med brutte forventninger og en frokost som et russetreff. Men da skal jeg nyte hvert sekund av det. Hvert sekund så lenge det varer.

The nice breakfast with love

/ God laurdag! Ü

* Følg Frokosthjerte på Facebook *

Den fantastiske fredagsfølelsen

Jeg elsker følelsen av tacofredag!

Watte opp musikken på kjøkkenet mens kjøttet freser i panna, kniven hakker så grønnsakene flyr veggimellom og den fortryllende lukten av krydder får neseborene til å juble.

Og du vet det er fredag. Foran deg ligger en hel kveld med go´stemning i sofakroken, og etter den igjen: Helg!

Fri til å sove litt lenger, leke med barna, drikke sjokolademelk til frokost, dra på lekeland, kjøpe lørdagsgodteri, lage pizzadeig med barnetotter på kjøkkenbenken, plaske i sølepytter, drikke kaffe hos oldeforeldre, ta en joggetur, ta et bad, snuggle opp i kosekroken og se en film.

Så er det ikke alltid man rekker alt det der, men det er ikke så farlig, for halve gleden er å glede seg. Og helgen byr jo ofte på høysnue og husarbeid den også, men på fredag føles det ikke sånn. Ikke når man står der med stekespaden i lanken og føler seg som kongen på haugen.

Da er det fredag og verden ligger for ens føtter. Og der er jeg nå. Herlig!
 

/ Hilsen sulten mann som gleder seg til mat ;-)

* Følg Tacohjerte på Facebook *

Peter svarer leserne #3: Mannen som ikke vil bli far

Ukens spørsmål kunne like gjerne kommet fra Christina for 6 år siden, for dette er som å lese om seg selv!

Tonje skriver:

- "Hei Pappahjerte! Digger bloggen din som jeg faktisk relativt nylig startet å lese. Synes du og dama har hatt en flott reise sammen.

Det var også dette som etter litt googling fikk meg inn her tilslutt. Jeg er nemlig i en litt kinkig situasjon selv - jeg er gravid, og samboer med faren som dessverre egentlig ikke vil ha barn, men har "gått med på å gjøre det beste ut av det" siden jeg ble gravid på prevensjon og var flere uker på vei allerede.

Jeg elsker ham og har det bra ellers med sambo, men han har hatt innstillinga til barn du en gang hadde så lenge han kan huske. Han forholder seg til fakta og tar sitt ansvar nå altså. Det er bare litt kjipt at jeg ser at han ikke gleder seg. Veldig kjipt faktisk. Det gjør meg trist at vi ikke kan dele dette som noe positivt nå, samtidig føler jeg at han blir fratatt noe av å få barn, det var jo aldri hans ønske.

Jeg prater meg bort, men: Jeg leste innlegget hvor du forteller om at kjæresten din fortalte om graviditeten og at du ble sjokka. Men ikke noe mer enn det.

Var det opplagt at dere skulle beholde når du hadde det forholdet til barn som du hadde og det skjedde tidlig? Hvordan tenkte dere rundt det i så fall? Kjæresten din, hvordan taklet hun å finne ut av dette når du på forhånd hadde vært tydelig på at du faktisk hatet barn? Var aldri abort inne i bildet?

Setter pris på svar, jeg trenger innfallsvinkler til hvordan jeg kan hjelpe typen til å se positivt på dette. Greit nok at han sikkert blir glad i ungen når den er ute og alt det der. Men jeg vil at dette skal bli hans ønske etter hvert i svangerskapet også...".

drawing persons on pregnant belly

 

Hei Tonje og tusen takk for et fint og vanskelig spørsmål :-)

Jeg skal svare som best jeg kan, men husk at jeg ikke har kompetanse utover egen erfaring, så rådene jeg kommer med kan være helt feil. Likevel skal jeg gjøre mitt beste, for dette kjenner jeg meg veldig igjen i og jeg tror det er mange som befinner seg i samme situasjon som dere. Så, here goes :-)

Først og fremst tror jeg man skal være veldig forsiktig med å legge for mye press på en mann i en slik situasjon. Bare fordi det er ditt ønske å få barn, betyr ikke det automatisk at det må være hans ønske også. Og han kan ikke presses til det. Han må ønske det selv. Jeg skjønner at du gjerne skulle delt denne erfaringen med ham, men inntil videre tror jeg du skal se deg fornøyd med at han er med på notene. Gi ham litt tid. La ham finne ut av det selv.

Vi menn er rare sånn. Ofte er det best å bare plante en idé å la den spire og gro. Det kan ta en uke, en måned, kanskje lenger, men plutselig en dag våkner vi til. Det beste er om vi føler at vi har funnet ut av det på egen hånd, for han kan ikke plutselig få lyst til å bli far fordi du forteller ham det.
 

Det tok meg en god stund, men utover i svangerskapet begynte jeg å glede meg. Skikkelig! Så Christina vokse som gjærbakst og fikk tid på meg til å innse hvor fantastisk det er å sette liv til verden. For det er jo helt sykt! Et helt liv, satt sammen av deler fra bare dere to. En liten celle og et lite egg, ni måneder inne i en mage og vips: Liv!

Jeg tror kanskje det var noe med denne prosessen jeg falt for. Og tanken på å sparke ball med den lille fjompen. Dra på fisketurer, lære ham fiskeknuter, hvor gjedda ofte står etc. Kanskje det kan være et tips? Ta noe mannen din liker og forsiktig hinte frempå hvor trivelig det kan være å ha med et barn på det etter hvert? Med trykk på etter hvert, for du vil ikke si: Tenk så gøy å ha med en baby i barnevogn på jakt... Men kanskje: Når han/hun blir eldre kan dere jo dra på jakt sammen, du kan lære ham alle sangene til Liverpool, dere kan stikke på fotballtur til England, fisketur i marka etc. Sånne ting pleier vi menn å falle for ;-)
 

Men om abort var et tema? Det husker jeg faktisk veldig godt, for det var noe av det første jeg sa til Christina da hun først ga meg sjokkbeskjeden.

- "Hva gjør vi nå da..?" spurte jeg fortumlet.

- "HVA GJØR VI NÅ?!" svarte hun skarpt og freste.

Da innså jeg at det ikke var noe tema og slo meg raskt til ro med at det tross alt er bedre å sette liv til verden enn å vekke en kvinnes vrede, haha!

Så nei, abort var aldri et tema. Og det er jeg så glad for, for beslutningen om å få barn når først naturen hadde tatt ansvar, ja det er jo den beste jeg noensinne har tatt. Uten tvil.
 

Kunne du kanskje prøvd å få ham til å lese "Min historie" eller boka mi: "Pappahjerte - Fra ungkar til far"? Disse tekstene er myntet på akkurat slike menn som han: Godhjertede, bra karer som bare er litt redd for hva som venter. Som tror de ikke vil ha barn, men som kanskje egentlig bare ikke vet hva de kan forvente.

Det er en ærlig sak å ikke ønske barn også, men da skal man virkelig være fast bestemt altså, for jeg mener: Når en som meg kan gå fra å være kynisk barnehater til å bli tidenes mykeste pappablogger, ja da er det håp for alle ;-)

Heart shaped hands of pregnant woman and her husband
 

Som takk for spørsmålet sender jeg deg gjerne en signert bok (til deg eller gubben) hvis du vil :) Send meg en mail <3

P.S. Noe du lurer på? Sleng igjen en kommentar.

Lyden av familien som våkner

Jeg liker den tiden på kjøkkenet om morgenen. Bare kaffemaskinen og meg. Helt alene. Tidlig morgen og hele huset sover. Stillhet akkompagnert av lav musikk og en kaffemaskin som putrer.

Tid til å våkne og vente på det beste jeg vet. Lydene fra overetasjen. Oftest først Teo. Lyden av poter som klikker som steppesko mot parketten. Så rister han seg og høres ut som en trommesolo, før han dunker ned trappa som en liten elefant. Litt kos bak øret, så venter vi igjen.

Stille. En god stund. Men så et dunk. Så lyden av tassende totter. Helt fra rommet bort til toppen av trappen. Så en trøtt, tynn og knirkete jentestemme:

- "Pappaaaa? Du våkeeee?"

Jeg svarer og hun jubler. Så tar de morgenstellet der oppe, før mammaelefanten kommer bærende med den lille på ryggen. Så stiller den lille seg i døråpningen inn til kjøkkenet, helt lydløst helt til jeg snur meg. Da roper hun "Bø!" og lyser opp som en sol idet pappa hopper forskremt i været. Trikset hun har lært av storebror funker hver gang. Så får kanskje pappa en kos hvis han er heldig, men ikke alltid. Må gjøre seg fortjent til sånt.

Ikke hos alle, heldigvis. Ikke hos den trøtte joggebuksa med rosa t-skjorte som alltid kommer subbende for en klem og litt kjærlighet. Jeg stryker på ryggen og rufser i håret. Etter en lang natt i hver vår verden er vi endelig ett igjen.

Nå mangler bare storebror. Skal ikke han våkne snart? Joda, snart høres lyden av to tunge poter som treffer gulvet med et drønn, som fort blir til små kattepoter som løper. Over gulvet, ned trappa, rett inn på kjøkkenet og med et enda større "BØ!" kommer han stormende.

Så er vi komplett. Alle lydene samlet på kjøkkenet og dagen kan begynne. Stillheten er over for i dag og jeg har fått min dose. For selv så mye jeg liker tiden alene, elsker jeg lyden av en familie som våkner <3

Klar for mer? Les: "Glad og trist av gammel pysj"

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Topp 5: Golden Buzzers

Gråt, grin, sipp og snørr - jeg har blitt hekta på Golden Buzzers og her er mine 5 favoritter denne uka!


(collage: skjermbilder fra youtube.com)
 

Tidligere denne uka skrev jeg om det kleine øyeblikket da jeg var ute med Teo og så på rørende audition-klipp på mobilen og tårene begynte å renne, akkurat i det en nabo stoppet meg for å småprate.

Siden da har jeg vært helt hektet på Golden Buzzer-klipp. Hvis du ikke vet hva Golden Buzzer er, så er det gullknappen som dommerpanelet i tv-programmet America/Britain´s Got Talent har. Hvis de ser noe som er helt enestående, kan hver dommer én gang per sesong sende noen direkte til finalerundene ved å trykke på gullknappen.

Dette skjer altså bare en sjelden gang i blant og bare når de har sett noe helt utenom det vanlige. Og når det først skjer, er det helt magisk.

Publikum blir i ekstase og Artisten på scenen har akkurat fått sin største drøm oppfylt og blir så sjokkert og glad at det er klin umulig å ikke felle en tåre (les: en elv av tårer). Hver eneste gang tenker jeg at jeg skal klare å stå imot, men så blir det for mye og plutselig er jeg Mr. Sippefjes igjen.

Disse øyeblikkene ønsker jeg å dele med dere, så her skal dere få mine Topp 5 Golden Buzzer-øyeblikk jeg har sett denne uka. Og jeg sier bare én ting: Hvis du klarer å se disse fem klippene uten å felle en tåre, er du bygget av et helt annet materiale enn meg :-)

 

1. Mandy Harvey - Mistet hørselen i voksen alder, men nekter å gi opp drømmen <3

 

2. Grace VanderWaal - 12 år? 12 år! Et ekte sjarmtroll med en unik stemme.

 

3. Darci Lynne - Så søt og så full av talent. Helt vanvittig!

 

4. Sal Valentinetti - En ekte entertainer med 1000 i selvtillit.

 

5. Kyle Tomlinson - ung gutt med en stemme av gull

 

Hvilken var din favoritt? Og klarte du å holde igjen tårene?

Les også: "Kleint møte med naboen"

Dagens gullkorn: Regn, regn, regn

Vi sitter på kjøkkenet, det er frokost. 7 juni og det regner i bøtter og spann. Og en stor Ikea-pose. Som om noen der oppe har tippet et hav og nå laver det ned.

red coffee cup with smoke and sun sign on water drops glass window background

Rundt frokostbordet sitter vi og gomler brødskiver og vitaminbjørner. Plutten er travelt opptatt med å sortere grønnsaker og frukt, lillesnuppa fikler med en hårspenne. Ingen av dem har egentlig fått med seg været enda.

De tror kanskje de skal i barnehagen for å leke i bare t-skjorta. Tror kanskje det er varmt og deilig. Ta inn sommeren og bli solbrent på nesa.

Det er i hvert fall det de har blitt fortalt i hele vinter. Nå er det kanskje vått og kaldt, men til sommeren, barn, da blir det deilig. Til sommeren skal vi kose oss. Bare sol og varmt og shorts hver dag. Ja, til sommeren blir det fint.

Men plutselig ser plutten ut vinduet og han ser den himmelske innsjøen som skyller inn over plen og plank.

Ingen lun og varmende sol å skimte, bare en himmel grå og kald som granitt. Han hopper i stolen, slår ut med armene og utbryter oppgitt:

- "Hæ?! Hvorfor regner det sånn skikkelig? Det er jo juni, vi skulle jo kose oss denne måneden.."

happy baby girl with an umbrella in the rain runs through the puddles

/ Sorry plutten, men du vet: Det finnes ikke dårlig vær, bare då... æh, glem det. Det finnes dårlig vær. Punktum.

Les også: Dette hjertesmeltende gullkornet --> "Smittsom"

Endelig alenetid!

KA-DONK!

Klikk.

Bipp bipp.

VROOOM!

Jeg ser på klokken, den er 20.00. Begge barna sover og lyden jeg akkurat hørte var Christina som låste seg ut for å dra til en venninne.

- "ENDELIG ALENE! Muhahahaha, nå kan jeg gjøre hva jeg vil!"

Jeg skal lage meg mat og stjæle fra godteskapet til ungene og slenge meg på sofaen for å se en film. Jeg skal ta meg et bad, lese litt bok, jobbe, svare på mailer og legge meg tidlig. Verden ligger for mine føtter!

Young man sitting on the couch watching a football game on tv with arms up

Tenkte jeg.

Problemet er bare at jeg er så sinnssykt dårlig på alenetid! Hver eneste gang frua er ute av huset får jeg så utrolig store planer, men klarer aldri å gjennomføre en eneste av dem. Jeg løper bare fra ting til ting som en valp med en pølsesnabb i nesa. Ser 5 minutter på film, pauser for å sende en mail, tar en bit av brødskiva før jeg går på do, så er det tilbake på macen og da ryker oftest mye av kvelden på endeløs scrolling i totalt unyttig tullball.

Slik som i kveld. Jeg svinger innom VG for å se hva som skjer i verden. Boligpriser, vær, korrupsjon, Johaug, fotball ooog... Hey, George Clooney har fått tvillinger! Jøss, trodde han var 80 år nå. Ja ja, grattis til ham.

Så begynner jeg å tenke: Hmm... Hvem andre enn Clooney var med i Oceans Eleven igjen? Så må jeg google det og da ender jeg opp på IMDB eller Rotten Tomatoes, der jeg blir sittende å lese om en film jeg bryr meg fint lite om. Men nå er jeg allerede solgt og må selvfølgelig rett inn på youtube for å se trailer og høydepunkter fra filmen.

Men vent, var ikke Clooney sammen med Catherine Zeta Jones? Hun var pen, husker jeg. Mon tro hvor gammel hun er nå? Rett inn på Wikipedia for å sjekke og sånn går stort sett resten av kvelden. Og innen Christina kommer har alle de deilige, saftige timene med vakker alenetid blitt til et sammensurium av nettsøk, stress og brødskiver.

Så da jeg kom ned fra annenetasjen nå i kveld og så at kjøkkenet ser ut som etterlatenskapene etter en fest med 78 ville aper, ble jeg nesten litt glad. Bare å hive alle planer på dynga, skru på musikk og komme seg i ærbe. Adjøss film og nettsøk etter George Clooneys samlede verker, hallo snuskete asjetter og sjelefred.

Men hey: Kjøkkenet er jo skjulestedet til sjokoladen, så det løste seg jo fint ;-)

George Clooney attends the 'Money Monster' photocall during the 69th annual Cannes Film Festival at the Palais des Festivals on May 12, 2016 in Cannes, France.

Er det bare jeg som har det sånn?

/ Hilsen stresset og alene (men rik på Clooney-kunnskap)

* Følg Clooney-hjerte på Facebook *

Hekta på skjønnhetsfilter

Nå skjønner jeg hvordan de andre toppbloggerne har det.. ;-)

For telefonen min har et sånt innebygd skjønnhetsfilter man kan skru av og på, akkurat på samme måte som filtrene på Snapchat. Eller tilsvarende et årsbudsjett i sminke og pudder.

Problemet er bare at det står som standard og det glemmer jeg hver gang.

Så da jeg var på vei ut for en joggetur og knipset et bilde av meg sjæl i går, tenkte jeg:

- "Gaddææææm, denne jogginga gjør jo underverker for huden! Se på han kjekkasen a! Se den gløden! Kråketærne er borte, posene under øynene er borte - herregud, det ser jo ut som jeg er 15 år igjen. Nice!"

Men så kom jeg på at skjønnhetsfilteret sto på..

Og da jeg kom tilbake fra løpeturen, tok jeg et bilde til.

Og vips så var man 35 igjen. Minst x-)
 

/ Opp som en løve, ned som en skureklut ;-)

Jeg har blitt avocadobonde!

Nå er det bare å sparke av seg skoene og vente på hjemmelaget guacamole :-)

For i dag har jeg endelig tatt det store steget: Jeg har plantet min lille avocadostein i jord! Jeg kaller ham Avocadulf og jeg er uendelig stolt av ham. Ikke bare fordi han vokser og spirer som en superhelt, men også fordi Christina sine fortsatt tror det er påske og står på stedet hvil. Avocadulf derimot, har begynt å bygge i høyden!

Og som det usportslige konkurransemennesket jeg er, gjør jo det alt selvfølgelig rundt 3-4000 ganger bedre.


Go, lille plante, go!
 

For etter noen utrolig kjedelige uker der avocadosteinen oppførte seg mest som en gråstein, skjedde det plutselig ting - og siden da har det gått raskt! Og takket være en kommentar på Christinas blogg, innså jeg at det var på tide med et taktskifte. For Avocadulf var plassert på toppen av et laaangt glass og den stakkars spiren har lett etter bunn i ukesvis nå.

Og da vi våknet i dag, var det varmt og solrikt som i Mexico, og da innså jeg at det var på tide å ta forholdet vårt til det neste nivået. Så nå, mine damer og herrer, har jeg for første gang i verdenshistorien plantet noe selvskapt i jord. Med mindre vi teller karse fra barnehagen, der var jeg god. Siden da har jeg for det meste tatt livet av korianderplanter og druknet kaktuser i 30 år, men nå, NÅ, er jeg offisielt avocadobonde!


Muhahaha, Larviksk avocado skal ta over verden!
 

Jeg har riktignok lest at det kan ta rundt 10-15 år før man ser snurten av en frukt, noe som i seg selv er ganske usannsynlig, men det er bedre enn ingenting. Dessuten ligger Avocadoulf og jeg rundt halvannen måned foran Christina og vi har ikke tenkt til å gi oss nå.

Så da er det bare å slenge beina på bordet og begynne å glede seg! For dette lukter gullrekka og tacofredag med hjemmelaget guacamole!

... en gang i løpet av 2032 ;-)


 

/ Larvik + Avocado = Larvocado! (copyright)
(eller vent.. det navnet funker ikke)
(godt vi har 15 år på oss til å komme opp med noe bedre)
(#avocadomåsvare)

Fordi jeg heier på meg selv

Jeg trodde egentlig jeg var litt ferdig med løping, men nå har jeg bestemt meg!

For de siste ukene har jeg funnet frem joggeskoene og begynt å løpe litt igjen, og det viser seg at jeg elsker å løpe!

Jeg vet ikke helt hvorfor, for det er jo egentlig helt forferdelig. Reke gatelangs mens slimet renner og kroppen skriker etter å gi opp. Ikke er jeg bygget for det heller, firkantet og pluggete som jeg er. Dessuten har jeg dårlige knær etter et par kneoperasjoner (takk til deg, håndball).

Men hjernen elsker det! Det er en kreativitetsboost uten like, og for hver løpetur jeg tar, kommer jeg tilbake med 5 nye blogginnlegg og et hode som fosskoker av ideer. Og så er det en fantastisk måte å bli kvitt slagg. Du vet, det kjipe stresset man aldri helt blir kvitt. Det som blir spesielt fremtredende hvis man blir gående litt for lenge inne med overgira barn på en regnfylt langhelg. Da er det deilig å spenne på seg skoene og bare løpe i vei når småttisene snorker. La slagget fare og tankene komme. Nydelig.

Og bare så det er sagt: Jeg hadde virkelig ingen planer om å blogge om trening igjen etter at det overambisiøse treningsprosjektet mitt "Sofagrisprosjektet" (hvis noen husker det) gikk på en real kræsjlanding for rundt 2 år siden.

Jeg har ikke tenkt til å piske deg opp av sofaen eller gi deg dårlig samvittighet for å hate å jogge, for den er jeg helt med på. Kanskje er det også derfor jeg er så gira. Jeg gjør ikke dette for deg, for sommerkroppen, for familie eller venner, jeg gjør det rett og slett fordi jeg heier på meg selv.

Og jeg tror jeg kan takke min kjære svoger Håvard for å tenne joggeflammen. For han har løpt seg i superform denne våren og fortalte meg hemmeligheten forrige helg. Du må løpe i all slags vær. Det er bare å bestemme seg og gå for det.

Så det skal jeg. Gå for det. Så nå, klokken 22 på en søndag kveld, skal jeg ut og løpe. Jeg er trøtt, sliten, drittlei og har på ingen måte lyst til å løpe. Men jeg vet at kroppen min kommer til å takke meg. Kanskje ikke med én gang, men på sikt. Og hjernen gleder seg allerede.

Og til høsten blir det halvmaraton! Jeg er ikke i nærheten av å klare å gjennomføre noe sånt nå, jeg vet bare at til høsten skal det skje. Ikke fordi jeg hater å løpe, skal tvinge kroppen ned i vekt eller se deilig ut på panseret av en bil, men fordi jeg har bestemt meg. Og heier på meg selv.


Og knærne bare: Nooooo!

 


Ække seriøst før sko og sokker matcher ;-)
 

/ Ha en makaløs søndag!

Det magiske plasteret

Hvis man aldri har sett det med egne øyne, kan det være vanskelig å tro de nærmest guddommelige kreftene som gjemmer seg i et helt vanlig donald-plaster.

Det som først høres ut som en tur til legevakten, er plutselig som dugg for solen. I det ene øyeblikket roper barna som om beinet har falt av, i det neste er alt glemt. Og alt som skulle til var et ørlite plaster.

Lillesnuppa kan snuble, treffe bakken hardt og sette i et operaskrall som får vinduene til å vibrere. Vi kaster oss opp fra stolen og det er like før jeg ringer etter luftambulanse, men så, klok av skade, prøver jeg meg:

- Plaster?

Da nikkes det bifallende og like brått som smerten oppsto, er den borte. Såret også. Ja, for det trenger jo ikke være sår for å trenge plaster. Plaster kan også brukes forebyggende, for man vet jo aldri når man plutselig skulle finne på å slå seg og da er det greit å være godt forberedt ;)

Men det mest fantastiske med plaster er faktisk at det ikke engang trenger å sitte på riktig sted for å funke. Jeg har flere ganger satt plasteret på feil bein og oppnådd nøyaktig samme effekt. Gråten stilner og smerten forsvinner. For det er ikke så viktig akkurat hvor det er plassert; plaster er plaster ;-)

/ Ha en trygg søndag! ;)

* Følg Plasterhjerte på Facebook *

Kleint møte med naboen

Sååå... Det var jo flaut!

Jeg er egentlig en ganske tøff mann. Jeg vet at det kan være vanskelig å tro, men jeg er det. Ser på blodig kampsport uten å blunke, gråter ikke i begravelser, drikker melka rett fra kartongen. Men det er én ting jeg ikke takler: Rørende overraskelser på tv.

Det er mitt kryptonitt i livet, og så fort jeg ser noe som er bare på kanten av fint eller rørende, er jeg solgt. Det verste er auditions på talentkonkurranser.

Å se noen skjelve nervøst på scenen, for så å ta hele salen med storm, før alle bryter ut i trampeklapp, vill jubel og halleluja-stemning. Jeg kan prøve å kjempe imot så mye jeg vil, men da kommer tårene.

Spesielt hvis det er barn på scenen, selvfølgelig. Da kommer pappatårene frem og plutselig sitter jeg der med røde øyne, rennende nese og en strøm av rørte tårer. Og det burde jeg kanskje tenkt over før jeg tok med meg headset og telefon ut for å gå morgentur med Teo i dag.

En venn av meg hadde delt et klipp på facebook som jeg tenkte jeg skulle se, og hva tror du skjedde? En kjempesøt jente som leverte en opptreden som blåste hatten av meg. Og vipps: Grinetryne.

Og det hadde sikkert gått fint det altså, hadde det ikke vært for at akkurat i det videoen var over og ansiktet mitt var som et vått håndkle, kom plutselig en nabo kjørende forbi meg. Og stoppet. Og der sto jeg. I joggebuksa, rødsprengte øyne og en pose hundebajs i klypa.

Jeg prøvde å late som ingenting og snakket iherdig om været. Så meg litt rundt, unngikk øyekontakt og la i vei om været som om det skulle vært det største som har skjedd siden vannklosettet.

Jeg tenkte jeg kunne skylde på pollen (ikke at jeg er allergisk altså), men like brått som han kom, kjørte han videre. Han må ha enset at noe var galt. Hva i all verden han må ha trodd det feilet meg, vet jeg ikke. Subbe gråtende og gatelangs i joggebuksa kl. 10 om morgenen på en helt vanlig lørdag? Noe sier meg at vi får blomster på døra i dag ;-)

Det er siste gang jeg ser på America´s got talent utenfor husets fire vegger i hvert fall :-D

/ God laurdag!
 

P.S. Her er klippet jeg så på forresten. OBS: Høy grinefaktor for lettrørte småbarnsforeldre ;-)

 

Bilder fra bryllupshelgen ♥

I dag er det faktisk tre uker siden Christina sikret seg drømmemannen og i den anledning unner vi oss en liten bildespesial fra den store bryllupshelgen :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Brura klar for vielse :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ett suss så var det gjort :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skaul!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hupps! Bildebevis av brudgommen med en ørliten mækkærn i fleisen.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fyr i solnedgang.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Far i solnedgang.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oslo by night.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Morgengavekurv fra forloverne.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rebusløpet er i gang.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Escape games asså - anbefales!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Burritostopp hos Freddy Fuego.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Burritohimmelen <3
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Shuffleboard!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Everyday I´m shufflin´
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Et ørlite godtestopp før..
 


Middag på fjong restaurant :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Endelig offisielt Kona til ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nygift og nyforelska <3
 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

* Følg Kona til på Facebook *

Stor og stygg, men god som gull

/ sponset innlegg

Det finnes mange gode grunner til å bake en kake. Enten det er bursdag, til gjester, som en gave, eller bare fordi kake er kake og kake er godt. Dessuten er det kjempemoro å lage!

Jeg har alltid vært glad i å prøve meg frem på kjøkkenet og mye av det er takket være mamma og pappa som lot meg holde på, men også en helt spesiell kokebok for barn. Jeg elsket den boka. Tenk at det fantes oppskrifter som var ment for barn!

En gang i blant dro jeg frem boka og spurte om jeg ikke værsåvæærsåsnill kunne få lage noe fra den. Selv om boken selvfølgelig inneholder ørten oppskrifter på alt fra middager og supper til desserter, landet jeg stort sett alltid på det samme. Kake. For det er noe magisk over å kunne blande sammen noen få ingredienser, som bare minutter senere har forvandlet seg til en deilig, saftig kake!

Den magien og gleden ønsker jeg å videreføre til mine barn, og derfor har vi bakt kaken som for meg er selve symbolet på kjøkkenkos og glede: "Den store stygge ulvens sjokoladekake" :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Viktig å studere oppskriften nøye.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når man baker med barn, er det lurt å sette frem ingrediensene i forkant.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når smør og sjokolade skal blandes og smeltes, må man regne med ganske mye svinn ;-)
 

Til kakebakingen brukte vi Freia Dronningsjokolade. For skikkelige kaker fortjener de beste råvarer! Og med to barn på kjøkkenbenken kan det fort bli både eggeskall i røra og mel i håret, men med Freia Dronningsjokolade er man i hvert fall sikret at sjokoladesmaken er god som gull :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Viktig å prøvesmake råvarene underveis.. ;)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
My name is Dosis. Egge dosis.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bare sånn midt-på-treet klare.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oh baby! #cakeporn
 

BAK EN KAKE - VINN KJØKKENMASKIN!

Kribler det litt i kakeklypa? Bra! Freia har nemlig lyst til å utfordre alle mine lesere til en artig bake-utfordring! Bak deres favorittkake "Freia Dronningkake med bringebær" og bli med i trekningen av en KitchenAid-maskin til 4999 kroner!

Alt du trenger å gjøre, er dette:

Og husk: Det er ikke den flotteste eller vakreste kaken som vinner, men den mest sjarmerende. Så kos dere, bak i vei og lykke til! :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nystekt sjokoladekake med et dryss raspet Freia Dronningsjokolade = Himmærn <3
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Les også: Slik gikk det da jeg tok bake-utfordringen

Advertisement

Den lille gutten på brygga

I helgen fikk vi oss en veldig ubehagelig overraskelse og nå har jeg en viktig oppfordring til alle: Vær så snill og følg nøye med i sommer!

For man tror jo at man får med seg alt, og det er lett å tenke at barn som faller i vannet vil plaske og sprute og lage et helsikes leven, men virkeligheten er ikke alltid som på film..

Det fikk vi raskt erfare.

A hand of a drowning person stretching out of the water in a swimming pool asking for help. Stress concept.

Det er fredag og hele familien er samlet på hytta. En kladd med voksne, en haug med barn.

Noen er på brygga, noen spiller kubb, andre er på kanotur. Nede ved brygga sitter to voksne og småprater, mens de følger med på barna som veksler mellom å leke i sandkassen og den lille brygga. Alle øynene er på barna og alt er kontroll.

Trodde vi. Men i det ene øyeblikket alle ser bort, skjer det.

Ikke en lyd, ikke et plask, ikke en dråpe. Ingenting. Bare ett barn mindre på brygga.

Så plutselig et hjerteskjærende skrik og blodet fryser til is. To små hender ligger i vannet og kaver, bare toppen av hodet stikker opp. Søsteren min kaster seg ut i vannet og drar opp den lille kroppen. Hosting, gråting, trøsting.

Men det går bra og alt er heldigvis over på sekunder. Men hadde det ikke vært for en observant storebror som reagerte på sekundet og voksne som satt tre meter unna.. Vel, la oss ikke tenke mer på det, men heller prise oss lykkelige for at vi slapp fra det med skrekken.

Så, til alle: Det høres kanskje banalt opplagt ut, men jeg sier det likevel: Ikke la små barn leke i vannkanten alene. Jeg sier ikke at man skal ha løpestreng på dem, men så lenge barna er i nærheten av vannet, må man ha voksne på vakt. Alltid. Du aner ikke hvor fort det går.

Ett sekund alene, kan være ett sekund for lenge.

A hand of a drowning person stretching out of the water in a swimming pool asking for help. Stress concept.
 

/ Del med gode venner, det kan faktisk redde liv ♥

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits