hits

juni 2015

Når pappa gråter

Jeg står ved grytene, du sitter i vippestolen. Gynger forsiktig frem og tilbake mens du ser på meg. Ser på pappa.

En av mine favorittsanger kommer på radioen, jeg skrur opp og synger ut. Bruker visp og stekespade som trommestikker, vrenger stemmen i en 80-tallsvokal. Du ser ikke kjempeimponert ut.

Av en eller annen grunn begynner jeg å tenke på hvilken sang jeg ville sunget hvis jeg skulle sunget i bryllupet til moren din og meg. Hvis den dag kommer da. Jeg kunne ikke sunget denne. For det første går den altfor høyt, for det andre kan jeg ikke synge. Kanskje noe rolig.

Den neste sangen kommer på og DEN kunne jeg sunget. Lett! En rolig ballade uten høye topper eller dype bølgedaler. Var det et tegn? Er det sangen?

Jeg begynner å nynne, synge med, lytte på teksten. Jo, dette kunne jeg klart. For en nydelig sang. Men så ...

Sangen slutter og stemmen i radioen forteller hva sangen handler om.

Jeg legger fra meg alt jeg har i hendene, finner frem telefonen, søker opp sangen og setter den på igjen. Hører på teksten.

Blodet fryser til is.

Eric Clapton - Tears in heaven, en sang han skrev til Conor, hans 3 år gamle sønn som døde etter en tragisk ulykke der han under en runde gjemsel falt ut av vinduet på et hotellrom i 53. etasje.

Hjertet brister.

Jeg ser ned på deg der du ligger i vippestolen og ser på meg, min deilige lille bolle.

 

 

Jeg plukker deg opp og trykker deg tett inntil meg. Frysningene rykker i munnviken mens kjevene går i lås. En liten tåre kiler i øyekroken.

Maten blir glemt, bryllup blir glemt, alt blir glemt. Alt annet er ubetydelig.

Dans med meg.

Jeg svinger deg rundt på kjøkkenflisene, du klamrer deg fast til meg. Dans med pappa.

Jeg slår en jernring av armer rundt deg og beskytter deg. For alltid.

La aldri noe skje med deg. Lov meg det. La aldri noe skje med deg.

En umulig bestilling, jeg vet, men bare si at det er sant.

Jeg takler ikke tanken på at noe skal skje med deg noensinne, så bare bli hos meg. Alltid.

Sangen toner ut og maten svir seg. Dansen stanser og blikkene møtes.

Jeg elsker deg.

Mer enn du aner.

Men enn du noensinne vil forstå.

 

 

P.S. Beklager hvis dette innlegget ble veldig emosjonelt, men det er ikke ofte en mann som meg feller en tåre, men mens jeg skrev denne teksten så jeg Tears in heaven.

Og da brast demningen.

Denne sangen vil for alltid minne meg på å ikke ta livet for gitt og huske å elske barna mine hver eneste dag.

Man vet aldri når livet blir snudd på hodet.

 

 

<3

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Trening med baby!

Vi er på andre uka med pappaperm og allerede nå innser jeg at med ekstra hjemmetid er det lett å bli både romlei og huggærn.

Går man for mye hjemme går man på veggene! Og sånn kan vi ikke ha det.

Derfor har jeg allerede fra start kombinert det beste fra to verdener, nemlig både å komme seg ut av huset og i bedre form.

Så etter formiddagshvilen i går sæla jeg på far og datter, pakket leker og proteinpulver og la i vei på styrketrening.

Og slik gikk det :-)

 

 


Det kommer kanskje ikke så godt frem i filmen, men lillesnuppa benket faktisk 15 kilo i går og satt med det ny pers!

Etter trening sørger jeg alltid for å ha en fruktsmoothie klar til lillesnuppa slik at hun får igjen kreftene etter en tøff økt og tenker at det tross alt er ganske ålreit å være med fattern på trening. Pavlovs hunder, anyone? ;-)

Så får vi se hvor lenge det varer, men for nå er det fire tomler opp fra oss for å ta med bebis på styrketrening i pappapermen.

Det høres selvfølgelig litt pesete ut å ha med en baby på trening, men bare man kommer seg over dørterskelen og har med litt leker, noe å tygge på, drikke og gir masse oppmerksomhet underveis, er det ingen grunn til at pappapermen skal bli en slappaperm.

Inntil videre da i hvert fall, skal bli interessant å se hvordan det går når hun for alvor begynner å krabbe rundt ;-)

 

 

/ God tirsda´n!

* Følg Pappapermhjerte på Facebook *

Videosnutt fra guttetur

I helgen var det endelig duket for guttetur til Oslo igjen!

Og som den bloggnerden jeg jo er, hadde jeg med selfiekamera for å dokumentere det hele.

Fikk dessverre ikke filmet det grasiøst dalende armhulehåret jeg skrev om på fredag (les den motbydelige historien her), men jeg fikk i hvert fall filmet stort sett alt annet.

Så her får du en Guttetur til Oslo komprimert ned til bare 2 minutter. Lystig musikk får du også. Men ikke armhulehår dessverre ;-)

 

 


/ God ny uke!

* Følg Oslohjerte på Facebook *

Stolt dag i dag!

I dag er det lov å feire med kaffe og ei litta kringle, for i dag er det ganske nøyaktig ett år siden jeg sa takk og farvel til den tradisjonelle karrierestigen og gikk solo.

Og det er jeg skikkelig stolt av!

Søkte etter "proud" og dette var det beste internettet hadde å by på.. Sorry :-P

 

Men for å ta dere med litt bak kulissene, så var det absolutt ikke noe enkelt valg.

Jeg var fortsatt i prøvetiden på en ny og veldig spennende jobb og jeg hadde bestemt meg for å satse alt på den nye jobben. Bloggen skulle jeg bare ha som en koselig fritidssyssel på si. Samtidig begynte det plutselig å skje veldig store ting i kulissene..

Trafikken økte for hver dag som gikk, bloggingen tok mer og mer tid, innboksen fylte seg med henvendelser og jeg begynte å se konturene av noe stort. Så kom bloggen inn under Nettavisens vinger ... Og da tok det helt av!

En lang stund prøvde jeg å sjonglere både jobb, blogg, fritid, hverdag, barn, kjæreste, hus, snømåking og alt som hører hverdagen til, men det gikk rett og slett ikke. Døgnet hadde ikke mange nok timer og til slutt kjente jeg at det begynte å bli veldig vanskelig.

Jeg klarte ikke å sjonglere to jobber og samtidig skulle være en tilstedeværende far. Og kjæreste helst. Noe måtte ryke.

 

For å sitere plutten: "Hvilken skal du velge?"

 

Men å ta beslutningen om å hoppe av en jobb i reklamebransjen allerede i prøvetiden føltes som et karriereselvmord av dimensjoner. Slike jobber vokser ikke akkurat på trær, men hva skulle jeg gjøre? Slutte å blogge?

Så derfor ble det å gå all in, verken mer eller mindre. Jeg sa opp jobben og for ganske nøyaktig ett år siden tasset jeg ut fra kontoret med alle mine ting i en pappboks. Uvitende og livredd for hva som ventet. Tenk om det var feil beslutning??

Men nå sitter jeg her da, ett år senere, med en av landets største blogger og jeg er bare så fantastisk glad! Hver eneste dag har jeg gleden av å kommunisere med tusenvis av mennesker og jeg hopper fortsatt i stolen av hver eneste like, tommel opp og high five dere legger igjen.

Det gjør meg glad langt inn i sjela når noen forteller meg at bloggen har vært et lyspunkt i en tøff periode, at den er en inspirasjonskilde til å få barn eller bare får dem til å le og gråte.

Sånt får hjertet til å riste av glede og jeg føler meg utrolig beæret, stolt og takknemlig for at så mange ønsker å være med oss på reisen. Så tusen hjertelig takk for det!

 

Skulle gjerne tatt takkebilde med barna, men de sover. Så da ble det bare meg, men jeg skulle hilse på mye ;-)

 

Og som en liten takk til deg for at jeg kan gjøre dette hver eneste dag og leve ut bloggdrømmen, har jeg lyst til å avslutte med en aldri så liten gulrot..

Selv om jeg ikke kan si så veldig mye akkurat nå, så har jeg veldig store planer for bloggen fremover. Jeg kan ikke avsløre så veldig mye mer enn det, så for nå får jeg bare si:

Tusen takk for at du leser bloggen, liker innleggene, legger igjen kommentarer og generelt bare er en fantastisk person.

Jeg elsker deg!

... okei, det ble litt i overkant. Sorry, ble litt revet med av stemningen.

Men jeg setter pris på deg da i hvert fall, det skal du vite.

... også ser du veldig bra ut på håret i dag ;-)

 

 

/ HIGH FIVE!

* Følg Overentusiastisk og kjempegladhjerte på Facebook *

Kims lek

I dag hadde jeg en god idé: Vi leker Kims lek!

 

Hvilken mangler, mamma?

 

Det har vi faktisk ikke lekt med plutten før og ikke bare er det moro, men også en kjempegod øvelse for å trene opp hukommelsen.

For dere som ikke kjenner Kims lek, går den ut på å legge ut flere ting på gulvet, så fjerner man én mens den andre lukker øynene, så man han/hun prøve å huske hva som mangler.

Og i dag skulle plutten få sin debut. Spent var jeg på å se hvordan det sto til med hukommelsen hans.

Så vi startet enkelt. Fire ting. Bok, penn, slimhånd, telefon. Jeg tok bort slimhånda. Han klarte det. Lett.

Så la vi til en ting til. Fortsatt ingen utfordring.

Men så skjedde det noe uventet.

Plutselig var det hans tur til å legge opp ting og vi som skulle se hva som var tatt bort ...

Men gjorde han det lett for oss, mon tro? Valgte han to-tre enkle ting slik at vi også skulle klare det?

Neida! Viser seg at han har et ganske ugreit konkurranseinstinkt ...

 

Ja, mamma, nå er jeg spent?

 

Å søren. Uhm... slimhånda? Nei. Telefonen? Nei? Uhm...

Hvordan sto det til med den hukommelsen, sa du?

Slike uventede vendinger kommer man ofte over i 3-årsalderen. Spørsmål man plutselig ikke klarer å svare på, oppgaver man ikke klarer å løse. Heldigvis er fattern en slu jævel og kom opp med en god idé.

- "Nei, vi skal ikke ta litt eplejuica a, dere?"

Og med det var leken glemt og kampen vunnet.

.. eller tapt, alt ettersom ;-)

 

/ Kims lek - dagens anbefaling i ruskeværet :-) (inntil 5-6 ting..)

* Følg Kimshjerte på Facebook *

Sommerens morsomste familiefilm?

/ sponset konkurranse

De utrolig morsomme Minions-skapningene fra Grusomme Meg-filmene er tilbake, denne gangen med sin helt egen film!

Se trailer og vinn superkul Minions-koffert!

 

BANANA!

 

Det er noe eget med kino. Si hva du vil om å se film hjemme, men det er noe helt spesielt med kino. Lukten av popcorn, forventningsfull småprat, bustete hoder på rekke og rad og et lite lager med godteri.

Så blir det mørkt. Spenningen fyller salen og alt blir stille. Så ruller gardinene til side og showet er i gang. Jeg blir som et lite barn hver eneste gang og jeg kan med glede meddele at kinoens merksnodige magi lever i beste velgående.

Det kjente jeg i dag, da jeg tok med meg plutten til Oslo, armert med 3D-briller og sursild, for å se førpremieren på den lenge etterlengtede animasjonsfilmen Minions!

 

Starstruck!

 

Lookin´ sharp! ... eller? ;-)

 

Og de høye forventningene til tross: Minions innfridde!

Filmen tar oss tilbake til USA på 60-tallet i tiden før Minions ble kjent med sin onde herre Gru. Vi følger de morsomme, små skapningene i sin skjebnesvangre jakt på å finne en ond herre de kan tjene. Eller også en kvinne...

 

Den mystiske Scarlett Overkill (bilde: Despicableme wikia)

 

Man trenger absolutt ikke ha sett Grusomme Meg-filmene som Minions bygger på, for filmen står helt fint på egne bein. Vi storkoste oss hele veien gjennom og jeg kunne lett sett den igjen!

Filmen har norgespremiere 3. juli, men allerede nå kan du få en kjempemorsom smakebit ved å sjekke ut traileren:

 

 

Filmen anbefales på det varmeste og får to tomler opp fra plutten og meg.

Så hvis du befinner deg i Norge i starten av juli, finn frem popcornbøtta, ta en tur på kino, se Minionsfilmen og kos deg!

 

Storfint besøk i Colosseum i dag :)

 

KONKURRANSE - VINN ÅRETS KULESTE KOFFERT!

Vi er fortsatt helt i starten av sommerferien, så hva passer vel bedre enn å lodde ut en superkul Minions-koffert?!

Sjekk ut denne herlige frekkasen!

 

Årets kuleste koffert? Høyst sannsynlig.

 

Så hva skal du gjøre for å vinne? Enkelt!

  • Legg igjen en kommentar med svar på følgende spørsmål: Hva er Minions´ favorittmat?

  • Hint: Se traileren ;-)

  • OBS: Husk å legge igjen e-postadresse.

Det var alt! Easy peasy lemon squizy.

Vinneren trekkes ut i løpet av noen få dager og kontaktes direkte, så hiv deg på med det samme.

Og kom deg på kino for å se Minions!

Filmen har Norgespremiere 3. juli og billettsalget har allerede startet!

--> Bestill billetter her

 

Klikk på bildet for sikre deg billetter nå!

/ Snurr film!

* Sjekk ut Minions på Facebook *

Norges største rævhøl

Hadde jeg ikke sett dette med egne øyne, hadde jeg aldri aldri ALDRI trodd på det.

Men det skjedde.

Jeg så Norges største rævhøl.

Og da mener jeg ikke i fysisk forstand i form av det litt ufine området syd for ryggraden altså ...

 

På godt norsk..

 

Vi befinner oss på Aker Brygge/Tjuvholmen. Vi sitter på en benk og spiser is. Plutten, hans tante, onkel og meg. I dag. 26. juni 2015.

Det er sol og sommer og livet leker. Praten går lett og ledig etter en bedre middag som nå har blitt toppet med is av beste sort og en utsøkt kopp cappuccino.

Men så skjer det.

(Og jeg minner om: Jeg legger ikke til en smule for å pynte på sannheten, jeg overdriver ikke eller finner på ting. Dette. Skjedde.)

Jeg titter opp og får se en person stående utenfor toppleiligheten sin. Og ta notis av at vi befinner oss på arnestedet for Norges dyreste og fjongeste leiligheter.

Jeg er midt i en setning i det jeg ser personen stå der oppe og jeg ble først så overrasket over det som så skjedde at hendelsen på merkverdig vis gled helt naturlig inn i setningen jeg allerede hadde påbegynt.

Og den gikk noe sånt som dette:

- "Så utrolig deilig at det endelig er skikkelig sommer! .. og det tenker jeg at han som står der oppe og barberer armhulene sine er enig i".

Det tok meg et sekund.

Løgn, det tok meg to sekunder, minst.

Så slo det meg:

Hva. F...?

For på den aller øverste takterrassen sto det altså en fyr med barbermaskin og barberte armhulene sine! Utendørs! OG, dette er særs viktig å få med seg: Når han var ferdig børstet/kastet han det ut i luften!

... men det er ikke det verste. Å nei.

For hva befant seg rett under terrassen hans, sier du? Godt spørsmål! Jo da, der var vi der. Og rundt... tja.. skal jeg si 200 andre som satt ute og spiste is, hamburgere, drakk kaffe, skålet i champagne og koste seg. Rett. Under. Leiligheten!

Så hvor var alt armhulehåret hans på vei hen da, mon tro? Jepp! Rett i suppa til Fru Gabrielsen.

 

Say whaat?

 

Det første jeg tenkte, og dette er nesten litt pinlig å innrømme, men det var:

- "Å yes! Har jeg endelig blitt såpass bloggkjendis at noen går til disse lengder for å lure meg med skjult kamera? Fett! Oookei, hvor er dere? Hvem står bak dette? Else Kåss, er det deg?"

Men ingen kom.

Etter et par sveip med maskinen og et par hårkast ut fra toppetasjen, trasket han inn igjen og ble borte.

Alt som var igjen var buntene med hår som dalte til marken som falne spurver og haken min som hang helt ned til bakken.

Det neste som slo meg var:

- "Det der KAN ikke akkurat ha skjedd!" for mens jeg sto og fysisk så håret dale ned som englevinger, dele seg opp og spre seg som klasebomber begynte det å gå opp for meg at han helt sikkert var et produkt av min fantasi.

Da så jeg bort på tanta til plutten...

Nakken var bøyd bakover, munnen sto vidåpen som en anakonda med kjevene ute av ledd og øynene var store som Finnmark fylke.

Så brøt vi ut i tidenes mest anspente latterkrampe, før vi ganske raskt kvittet oss med siste rest av iskrem, som nå hadde mistet noe av sjarmen...

For jeg mener: Sjokoladeis med strøssel er godt det altså, men da vil jeg helst at toppingen skal smake tutti frutti, ikke rester av gammel deodorant...

 

"Mmm, min smaker sjokolade, hva smaker din?"
- "Fotballtrening"

 

Et sjeldent hår i salaten er én ting, men en kvast med armhulebusk lurkende rundt i en skalldyrsrisotto... Yæææk!

Spørsmålet som nå har tjoret seg fast i hjernebarken er følgende:

Hva slags person gjør noe sånt? Med vilje og viten går UT av sin egen leilighet for å barbere vekk kroppshår og deretter kaste det på folk?

Jeg nevnte jo at dette fant sted på Aker Brygge/Tjuvholmen, så utvilsomt en person med penger. Og det var da det slo meg. Toppleilighet i Norges dyreste strøk, da har du ikke bare litt penger, men ræva full av penger. Må med andre ord være en ganske stor ræv.

Kombinerer man dette med fritidsaktiviteten "Kasting av kroppshår i fremmede folks mat" skulle det pluss minus tilsi en slags norgesrekord i rævhøl. Overført betydning.

Og det er greit det altså, hver sin smak, jeg hadde bare ønsket et slags forvarsel, for da kunne jeg allerede ved bestillingen sagt:

- "En dobbel cappuccino med et dryss av armhulebusk, takk".

 

Mmmm... Axe.

 

Det er ikke meningen å mobbe eller henge ut en enkeltperson her, derfor skriver jeg verken gatenavn eller publiserer bildene av ham og leiligheten, for alt jeg vil si er vel bare dette:

Hvis du skal ut på Aker Brygge/Tjuvholmen og kose deg en dag, ta med parasoll.

Hvis ikke kan maten fort få en bitter smak av Norges største rævhøl.

 

Kommentar unødvendig..

 

/ It´s raining men

* Følg Armhulehjerte på Facebook *

Ikke helt Masterchef

I det siste har lillesnupp virkelig fått smaken på skikkelig mat etter et langt halvår med stort sett bare puppemelk.

Tenk så kjedelig forresten, uansett om du er tørst eller sulten, bare litt fysen eller skikkelig utsultet - melk. Melk, melk og atter melk.

Så da er det jo bare forståelig at hun endelig har fattet interesse for noe litt mer spennende. Frukt, grønnsaker, kjøtt - alt!

Men enda er jeg litt ute av trening på å lage babymat, så i går tenkte jeg å gjøre det lett. Spaghetti med kjøttdeig. Lillesnupp skulle få sin egen babyvariant vi fant i en bok for barnemat.

Fem ingredienser.

Easy peasy japanesy.

 

Uuuh, lookin´ good!

 

MEN, så skulle det ha seg slik at frua i løpet av dagen ble i ganske morken form og sånn ble det at fattern måtte lage middag mens han samtidig våket over to små barn. Godt vi ikke skulle ha noe avansert.

Middag ble produsert og servert.

Men.. ganske tidlig fikk jeg følelsen av at noe ikke stemte. Ikke feil altså, bare ikke helt der. Maten til lillesnupp virket da VELDIG tørr?

Men jeg hadde jo gått etter boka, så det må bare ha vært oppskriften som var litt under pari.

Joda, hun spiste da litt også, ikke mye, men noe. En slags seier.

Selv om jeg måtte innrømme at hun spiste overraskende lite egentlig, spesielt med tanke på hvor godt det så ut i boka.

 

Uhm.. Kjedelig!

 

Middagen ble ryddet av og jeg skulle akkurat til å klappe sammen boka igjen, da jeg i forbifarten la merke til noe:

Jeg hadde glemt fløte.

Av de fem... FEM(!) ingrediensene jeg skulle ha i maten, hadde jeg klart å glemme én.

Det er ganske imponerende.

Imponerende dårlig riktignok, men likevel.

Imponerende.

 

Fortsatt et lite stykke igjen til stjerne i Michelinguiden.. ;-)

 

/ Godt det enda er lenge igjen av pappapermen, si ;-)

* Følg Kokkehjerte på Facebook *

Litt helt med litt hjelp

/ skrevet i samarbeid med FINN

For snart et år siden lovte jeg dyrt og hellig at jeg ENDELIG skulle lære meg å spille gitar.

Siden den gang har det skjedd lite dessverre, men nå ser det endelig ut til at det er håp i sikte! For jeg har nemlig fått profesjonell hjelp :-)

 

Jan Robert, aka min gitarspillende engel, og hans antatt svakeste elev ;-)

 

Du skal selvfølgelig få se en video av hvordan det gikk, men først la meg ta det to skritt tilbake.

For vi har alle en drøss med ugjorte småjobber liggende rundt huset som vi aldri får tatt tak i. Enten det er å lære seg å spille gitar, male det hersens rekkverket eller sette opp et klesskap.

 

Yes da, klart jeg skal få malt det rekkverket! ... i morgen.

 

Dager blir til uker, uker blir til år.

Jobben forblir ugjort.

Hvorfor er det sånn?

 

Fikse terrassen? Klabert! Tar det med en gang.. Skal bare.. Uhm.. på do først.

 

Og det skaper både frustrasjon, uro og dårlig stemning i heimen. Ikke blir man noe flinkere til å spille gitar av det heller.

Men nå har jeg endelig kommet over redningen: FINN Småjobber!

Dette er en helt genial tjeneste for alle de små jobbene og det fungerer slik:

  • Legg inn småjobben på finn.no/smajobber
  • Beskriv småjobben - Dette tar deg bare noen få sekunder. Hva trenger du hjelp til? Hvor mye vil du betale?

  • Du velger selv omfanget av jobben og prisen du ønsker å betale!

  • Velg en hjelper - motta henvendelser fra småjobbere og velg en til å hjelpe deg.

  • Få ting gjort - avtal tid og sted for oppdraget og få det gjort!

  • Enkelt og greit!

 

Tjenesten er noe så sjeldent som en klassisk vinn-vinn situasjon for alle parter:

  1. Jeg får betalt noen som kan og vil gjøre noe som jeg verken kan eller vil.

  2. De får penger.

  3. Jeg får en ting mindre å tenke på.

  4. Frua får mindre rot å klage over ;-)

 

 Tommel opp!

 

Men ikke ta mitt ord på det sånn helt uten videre, sjekk heller ut videoen under da jeg prøvde tjenesten i praksis!

For etter en rask tur innom FINN, gikk det ikke lang tid før jeg fikk en telefon og vipps så var vi i gang med jamming på høyt nivå!

Deretter holdt jeg min aller første konsert!

Og sånn gikk det:

 


Så nå er det bare å glede seg til store gitaropplevelser fremover, plutten :-)

Jeg tenker at gitaren også er ganske fornøyd med at den nå kan brukes til litt mer enn bare dette ...

 

 

Så hvis du har noe i huset som du aldri får gjort: Sett bort småjobben til flinke folk!

Enten du trenger noen som kan lære deg å spille gitar, sette opp et skap, lufte bikkja eller male rekkverket:

Sjekk ut FINN Småjobber!

Byssan lull, bare tull

I går mens jeg prøvde å lulle lillesnupp inn i formiddagshvilen, innså jeg noe rart:

Jeg kan ikke teksten til Byssan Lull!

Det slo meg først mens jeg lå der og mumlet og strøk på den lille kroppen at ordene helt sikkert ikke stemmer med originalen.

Tror jeg da i hvert fall, for jeg dette kan jo umulig stemme?

 

Byssan lull, koka kittelen full, det kommer tre vandringsmenn på veien

Byssan lull, koka kittelen full, det kommer tre vandringsmenn på veien

Den ene heter Hans

Den andre har med gull

Den tredje er en redningsmann fra Vesten

 

For den går vel ikke sånn?

..eller?

Jeg er spesielt usikker på han andre vandringsmannen der, som vel egentlig høres mest ut som han hører med i en fortelling fra bibelen.

Og hva er en kittel? Og hva godt gjør det meg om den er koka full? Og hva er en vandringsmann egentlig? Snakker vi om en slags tater på loffen?

Nei, her trenger jeg hjelp fra noen garvede nattasangere. Eller Per Egil Hegge.

Her er det noe som ikke stemmer.

 

Godt forsøk fattern, men det der holder ikke.

 

/ Mvh språkforvirret

* Følg Sanghjerte på Facebook *

Kjedelig morgen gjort kul!

I går innså jeg noe. Jeg gjør jo for det aller meste ganske kjedelige ting. Henter i barnehagen, handler bleier, skreller gulrøtter, taster på turet, den type ting. Men av og til gjør jeg kule ting også. Lanseringsfester, bloggevents, kjendisparties etc.

Problemet er bare at hver gang jeg gjør noe som er litt over middels kult, så blir jeg så oppslukt av stemningen at jeg helt glemmer å spamme både instagram og snap med selfies.

Og jeg har innsett at jeg ikke klarer å bli noe særlig flinkere på det.

Så derfor har jeg kommet opp med en knallgod plan for å gjøre mitt relativt kjedelige liv så spennende og tilsynelate kult som overhodet mulig.

I form av en film.

Så her skal dere få: "Pappahjerte - The Breakfast" - et helhjertet forsøk på å gjøre en helt vanlig og relativt kjedelig morgen, om mulig litt kulere og mer interessant.

Snurr film!

 

 

Terningkast og omtale i kommentarfeltet ;-)

/ Highfive!

* Følg Hverdagshjerte på Facebook *

Pappaperm, dag 3: Nye rutiner

Vi er bare på tredje dagen i pappapermen, men allerede nå har jeg lært noe viktig: Rutiner kommer og går. Ikke bli for opphengt i dem.

Jeg har jo selvfølgelig gått på pappapermen med klassisk overmot og lagt opp programmet etter når hun sover, når hun skal spise også videre.

Og det er ganske dumt å bli for opphengt i sånt, for er det én ting som er helt sikkert så er det at så snart du begynner å stole på en rutine, vil den endre seg voldsomt så snart du snur deg rundt.

I dag var planen at snuppa skulle sove formiddagshvilen fra 09-ish til så-lenge-som-mulig-ish og så skulle vi være på trening til kl. 11-ish.

... Og nå er klokken 11.30 og hun sover fortsatt ikke. Sånn atte nei da så..

Rutiner er selvfølgelig kjempeviktig, men de er også noen lunefulle jævler, for så fort du begynner å stole på dem så dolker de deg i ryggen.

Og nå, etter ørten runder med ned i senga, opp av senga, ned i senga osv, har jeg dratt i håndbrekket og kalt inn nødpuppen.

Vi prøver igjen i morgen ;-)

 

Vil ikke legge meg!

 

/ Natta

* Følg Pappapermhjerte på Facebook *

Dagens kleineste samtale

I det jeg kom inn døren etter trening fikk jeg sjokkbeskjeden: Vi hadde et piggsvin i hagen som tilsynelatende ikke hadde det så bra.

Fattern tok umiddelbart ansvar og kastet seg på ballen. En klatt med leverpostei og en skål med vann ble servert før jeg inntok dusjen for å la piggsvinet nyte maten i fred.

Da jeg kom ned tittet jeg ut vinduet og svinet lå der fortsatt. I en ball. Hadde ikke så mye som rørt maten engang. Han hadde riktignok flyttet seg en liten halvmeter, men lå fortsatt halvveis ute i solen.

Mens jeg lagde meg en porsjon grøt tenkte jeg litt på hva vi kunne gjøre, snakket med frua og fant ut at vi fikk finne frem en stor pappboks å ha den i og eventuelt ta den med til dyrlegen.

Dyrlegen ja, de vet sikkert råd. Så jeg hev meg på tråden.

Den samtalen gikk ikke helt som jeg hadde sett for meg...

- "Ja hallo?"

- "Hallo ja."

- "Ja hei du, jeg heter Peter og vel.. jeg har et piggsvin i hagen som ja.. hva skal jeg si, ikke er så veldig pigg" (#badumtss)."

- "Jaha?" svarte hun uten en antydning av latter i stemmen.

Vi jabbet litt frem og tilbake om piggsvin og ganske tidlig i samtalen fikk jeg følelsen av at hun tenkte "Hva fasan er dette for en raring?". Det var tydeligvis ikke hver dag folk ringte om småpjuske piggsvin.

 

 

Men piggsvinet holdt seg på nøyaktig samme plass hele tiden, så jeg sto på midt og fortsatte å spørre. Hun foreslo at vi kunne ta det med ned til dem for en sjekk og eventuelt gi det noe å "sove på" om det sto riktig ille til.

Det syntes jeg hørtes dramatisk ut, men jeg tittet ut på svinet og han lå på nøyaktig samme plass halvveis ute i solen som tidligere.

Litt irritert over at det ikke virket som at dyrlegen var så veldig engasjert i min piggsvinproblematikk la jeg på litt om hvor ille det sto. Nevnte selvfølgelig ikke at han hadde beveget seg tidligere, men sa bare at han lå dønn stille og virket veldig slapp.

Mens jeg gikk fra kjøkkenet og ut på terrassen for å ta en ny titt virket det endelig som at hun hadde forstått alvoret. Men akkurat i det hun begynte å prate om ulike behandlingsalternativer, kom jeg til stedet den hadde ligget. Borte.

Det jeg fra vinduet hadde trodd var piggsvinet var i realiteten en lecablokk...

 

#kjøtthue

 

Piggsvinet måte ha stukket av. Jeg så over hele plenen og under terrassen. Ingenting.

Så ble det stille i telefonen. Hun forventet et svar.

- "Ehm.. du?"

- "Ja?"

- "Det kan se ut til at svinet har.. ja.. pigget av."

- "Hva mener du?" fortsatt uten den minste antydning til smil i stemmen.

- "Nei altså.. han har stukket av."

- "Javel?"

- "Ja og eh.. jeg har jo ikke akkurat gitt ham noe navn, så jeg får ikke ropt på ham heller," prøvde jeg meg.

- "Nei," svarte hun igjen uten et hint av berømmelse for mine paniske humorforsøk. Jeg synes det var unødvendig av henne å ha piggene ut, men hun ville nok ikke satt pris på den ironiske morsomheten heller.

- "Så ja.. ehm.. da er det vel greit da."

- "Ja."

- "Jeg ringer dere opp igjen hvis han kommer tilbake jeg."

- "Det er fint."

- "Og du?"

- "Ja?"

- "Bare sånn at du skal huske hvem det er snakk om neste gang, så gir jeg ham navnet Børre."

- "Javel", svarte hun fast og bestemt som en tysk offiser.

- "Yes.. neida, så.. ha det da."

Og med det var samtalen over.

 

Det som startet som en god gjerning, endte i et kleint svineri. Noe sier meg at jeg ikke trenger å oppgi navnet neste gang, for "Har du hørt om piggsvinet som stakk av?" høres ut som en blaut og dårlig vits..

.. eller en sikker vinner fra dyrlegens tale under årets julebord ;-)

 

Takk skarru ha, Børre!

 

/ For noe svineri..

* Følg Piggsvinhjerte på Facebook *

5 tips for barn + solkrem

/ skrevet i samarbeid med Cosmica

 

Det er ingen hemmelighet at det kan være litt knotete å smøre inn små barn med solkrem.

Jeg har derfor skrevet ned mine fem beste tips som kan gjøre solkremsmøringen til en lek :-)

 

Fortell barnet om viktigheten av solkrem

Barn er ikke dumme og med litt smakelig skremselspropaganda kommer man en lang vei. Man trenger jo ikke overdrive, men på en hyggelig måte forklare at hvis man ikke smører seg med solkrem kan man bli solbrent og det er veldig vondt. Dette fungerer veldig godt i kombinasjon med neste tips:

 

Monkey see, monkey do

Gå foran som et godt eksempel og smør deg selv med solkrem først mens barnet ser på. På den måten kan du bruke argumentet "Mamma, pappa, farmor og farfar har på seg solkrem. Alle må jo ha på solkrem før vi kan gå på stranda..." med største selvfølgelighet.

 

Da var fattern klar for stranda!

 

Frist med belønning

Å smøre barna med solkrem trenger egentlig ikke være vanskeligere enn følgende argument: "Det blir ikke noe bading før solkremen er på". Det ville i hvert fall fungert på meg som barn. Det er helt sikkert dårlig pedagogikk, men på en varm og solfylt dag får viktigheten av solkrem går foran prinsipper.

 

Tull og tøys

Lag artige mønstre med solkremen på huden. Tegn smilefjes, dyr, bokstaver etc og lat som du tryller bort solkremen når den suges inn i huden.

Og ikke minst: Tull med deg selv. Man måste bjuda på! Ta en stor klatt midt på nesa, klæsj solkrem utover kroppen og lek litt med det. Lek gjør ofte ting litt lettere, dessuten blir du selv godt beskyttet mot solen for dagen ;-)

 


Takk til muttern for lån av stuntrygg ;-)

 

La barnet prøve selv

Det funker ofte også å la barna få prøve selv og se at de mestrer prosessen og at det absolutt ikke er noe skummelt. Så føler de litt mestring også. Dette kan hjelpe med å bidra til å fjerne barrieren.

 

Øvelse gjør mester.

 

Se der ja!

 

Hva er dine beste tips?

Dette var bare fem av mine tips da, men jeg VET at det finnes mange flere tips blant dere lesere der ute.

Derfor har jeg fått gleden av å kunne arrangere en konkurranse i jakten på flere gode tips! Vinneren stikker av med en knallfin premie fra Cosmica!

 

 

Visste du forresten at...

  • Solkrem er et viktig forebyggende middel mot solbrenthet, aldring på grunn av for høy UVB-eksponering, og selvfølgelig hudkreft?

  • En generell regel er at jo høyere faktor, dess bedre beskyttelse? Det viktigste er likevel at man smører et godt lag med solkrem på hele kroppen. Deretter kommer faktor.

  • Det er viktig at solkremen er av god kvalitet og at barn gjerne trenger en helt egen solkrem med ekstra beskyttelse?

  • Cosmica har en egen serie solkremer spesielt utviklet for barn? Disse solkremene har høy faktor og eget partikkelfilter som gir ekstra beskyttelse mot skadelig stråling, spesielt utviklet for barnas sårbare hud.

  • Cosmica har et samarbeid med Kreftforeningen? For hver kjøpte solkrem med faktor 15 eller høyere donerer Cosmica 1 krone til Kreftforeningens arbeid i kampen mot kreft. I løpet av de siste to årene har de donert over 1,7 millioner kroner til dette livsviktige arbeidet!

 

Klar for en dag ved bassenget!

 

KONKURRANSE!

Hva er ditt beste tips for å få smurt barna med solkrem?

Legg igjen en kommentar under dette innlegget og vær med i trekningen av hele solkremlinjen fra Cosmica, både for voksne og barn!

OBS 1: For å være med i konkurransen må du også følge Cosmica på Facebook

OBS 2: Legg igjen e-postadresse også, ellers får jeg ikke tak i deg.

OBS 3: Hvis du ikke har noe godt tips, men ønsker å vinne solkrem likevel, kan du selvfølgelig fortsatt være med i konkurransen! Sleng igjen en high five eller lignende, så er du med ;-)

Vinneren trekkes i løpet av helgen og kontaktes direkte.

 

Premien det står om + noen til. Delta nå, så er sommerhuden sikret :-)

Ønsker du å sjekke ut de knallfine produktene i premiekurven fra Cosmica, finner du de her:

Sun spray 30 

Kids Sun 50

Kids Sensitive 30

Sun Stick 50 kids

Lip Balm 30

Sun Face 30

Sun Lotion 25

 

/ Lykke til!

* Husk å følge Cosmica på Facebook *

Slutt å lese, hør på deg selv

I går leste jeg et blogginnlegg hos Speiltvillingene som ga meg vondt i magen. Det handlet om alle "feilene" hun gjør som mor.

Les: "Hvorfor omtaler jeg meg selv i tredje person?"

Kort oppsummert handler saken om at hun blir usikker på seg selv som mor basert på veiledende råd og regler.

Og der tror jeg dessverre hun snakker for så utrolig mange av oss. Vi blir usikre på våre egne valg fordi vi leser eller hører et sted at det er feil. Vi skal gjøre sånn, ikke sånn. For gjør du sånn, ja nei da blir barna dine helt umulige til slutt.

Det er som å søke på nettet hvis du føler deg litt dårlig. Du får ørten ulike svar og alle er like dystre. Og du stoler blindt på de fleste.

Spesielt gjelder dette for rollen som forelder, for de fleste foreldre ønsker jo å være de beste mulige foreldre for sine barn. Og i en travel mediehverdag vender vi oss gjerne mot nettet, bøker, råd og vink fra andre foreldre og eksperter for hjelp.

 

 

Og det kan ofte by på problemer, for råd fra ekspertene synes jeg ofte har en tendens til å gjøre mer skade enn nytte. Nettopp fordi vi alle er forskjellige, men likevel lener oss så veldig på rådene vi får fra fagkyndige, fordi vi automatisk antar at om noen med peiling har sagt noe, ja så må det jo være sant. Såkalt ekspertmakt.

Jeg er helt sikker på at hadde f. eks Gro Nylander gått ut i media og sagt "Fra nå av er det helt greit å gi spedbarn honning!" ville mange stolt blindt på det, utelukkende basert på hennes ekspertmakt. Meg inkludert.

Og det er synd, for det er akkurat dette ekspertveldet jeg vil til livs. Jeg tror mange foreldre er usikre og ønsker å gjøre det som er riktig, men å være forelder handler for min del ikke om å være pedagogisk korrekt. Det handler mer om å gjøre sin greie og gjøre så godt man kan.

Ved å lene oss for mye på eksperter og råd fra andre frarøver vi oss for vår naturlige autoritet som foreldre og setter dermed paradoksalt nok opp et dårlig eksempel for oppdragelse hva gjelder å være et godt forbilde. Jeg synes foreldre skal gå foran som et godt eksempel i bresjen for sin familie, ikke følge etter gjeteren som en saueflokk.

 

 

Jo da, jeg kan gjerne ha ørene åpne for råd, vink og veiledning, men i mitt hus er det tross alt mine regler som gjelder. Det er fint å høre hva ekspertene har å si, bla litt i bøkene deres og plukke med seg biter av deres sannhet man synes høres fornuftig ut og prøve dem ut i ens hverdag.

Men på frustrerende vis å prøve å endre egen atferd for å bedre passe inn i malen til en ekspert er ikke noe jeg blindt vil anbefale. Å la et barn gråte til det sovner for eksempel, bare fordi en ekspert sier det.. niet.

Kanskje er ikke reglene i mitt hus alltid korrekte og etter den pedagogiske boka, men jeg trenger å vite med meg selv at jeg bestemmer og følger min vei, ikke noen annens, ellers vil jeg fort bli usikker og inkonsekvent.

Hos oss har vi nok en salig miks av diverse. Vi tar det beste fra vår egen oppdragelse, blander det med elementer vi finner i andres hverdag (venner, naboer etc) og de rådene vi føler passer oss og som høres fornuftige ut, men først og fremst stoler vi på egen autoritet.

Og råd fra foreldregenerasjonen selvfølgelig. Lytt til de som kjenner deg best. Egne foreldre for eksempel, de har kjent deg lenger enn du har kjent deg selv. Men heller ikke de skal blindt få lov til å herje, for de gjør feil de også og det som er riktig for dem trenger ikke være riktig for deg. Du er tross alt den beste ekspert for dine egne barn.

Men selvfølgelig er det én lov som er hellig: Kardemommeloven. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Det synes jeg funker fint.

Å la ekspertene ta for mye plass og google hver minste lille usikkerhet, gjør deg bare nettopp det: Usikker. Og det er ikke bra det heller. Jeg vil heller være konsekvent på mine egne småfeil, fremfor å usikkert tilpasse meg noen annens stil, for å være foreldre handler også om å ta sine egne valg og stå for dem.

Husk at rundt om i landet er det tusenvis av foreldre som gjør stygge "feil" hver eneste dag om man skal se på oppdragelsen med ekspertens bedrevitende øyne, men jeg tror det er bedre å være sin egen ekspert, jeg. Man ser selv hva som funker og ikke funker, så tilpasser man der etter.

Det er din rett til å oppdra barna dine som du vil, du ikke høre på noen som helst. For det er tross alt ditt hus og dine regler.

Les gjerne bøker, plukk gjerne opp råd, men hvis alle rådene og kvalifiserte gjetningene fra eksperter bare gjør deg usikker:

Slutt å lese, hør på deg selv.

 

Fattern er kanskje ikke helt etter boka, men han er ålreit ;-)

 

/ Del gjerne dine erfaringer og meninger :-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Sunn og hjemmelaget is på 1-2-3

Varme sommerdager som dette krever is og her skal du få en sunn og superenkel oppskrift du lager på 1-2-3!

For is er et av sommerens viktigste tilbehør, men man kan jo ikke spise is så ofte man vil uten at det legger seg rett på magen og hofta som en klengete orangutang.

Så hva gjør man hvis man er skikkelig fysen på is, men ikke har lyst til å forringe sommerkroppen?

Man pisker sammen en sunn og hjemmelaget variant på null komma svisj!

Du trenger verken ismaskin eller fancy ingredienser, for i utgangspunktet trenger du egentlig bare én ting: Bananer!

Fryste bananer som utgangspunktet for iskrem er utrolig undervurdert!

Et knippe modne bananer + et par valgfrie ingredienser og vipps så har man is som helt seriøst smaker bedre enn den du kjøper i butikken. Helt uten sukker!

Men før vi starter: Finn frem 4 modne bananer, hakk dem opp i passe biter (del bananen i 5-6 biter), hiv dem i en pose og inn i fryseren.

En liten time eller to senere er du klar for en tur til bananishimmelen.

Let´s go!

 

Seriøst alt du trenger!

 

HJEMMELAGET SJOKOLADEIS

Du trenger:

  • 4 modne bananer
  • 2-3 ss kakaopulver (type Freia Regia, altså ekte kakao, ikke Nesquick)
  • Ca. 1 dl melk (ku, ris, kokos etc)
  • ca. 5-10 dråper vaniljeessens

Dette er grunnoppskriften. I tillegg til dette er det fint å hive oppi diverse smakstilsetninger.

Her er noen forslag:

  • En god håndfull bringebær
  • 2 ss kakaonibs
  • 2 ss kokosmasse
  • Bytt ut melk med fløte
  • En neve rosiner
  • Alle slags bær eller nøtter
  • 1 moden avocado (mest for næring, ikke så mye for smak..)

 

Hele fremgangsmåten ligger ute på min Snapstoy nå ;-) (pappahjerte)

 

Dette gjør du:

  • Du husket å kaste bananene i fryseren? Bra!
  • Ta bananene ut av fryseren og legg dem til tining i ca. 10 minutter. Ellers kommer du til å ødelegge...
  • Foodprocessoren, som du nå skal hive bananene oppi. Sammen med melk, det gjør jobben lettere og isen litt tynnere.
  • Kjør disse sammen til blandingen begynner å få en iskonsistens.
  • Bananene kan være sta i begynnelsen, men de gir seg med litt overtalelse.
  • Hiv oppi resten av ingrediensene og kjør til alt er godt mikset.
  • Deis isen i x antall skåler, finn frem joggebuksa, synk ned i favorittplassen i sofaen og nyt livet.

Denne oppskriften holder til minst to-tre store porsjoner, men obs: Smak på den før du lover at det blir nok til overs til andre ;-)
 
Rask notis:

  • Jeg lager isen oftest på slump, så målene er bare estimater. Smak til sjæl.
  • Du kan som nevnt også trekke fra og legge til dine egne favorittingredienser. Ananas, mango, blåbær, agavesirup etc. Mulighetene er uendelige!
  • Selv bruker jeg bare grunnoppskriften + en neve fryste bringebær. Det smaker helt seriøst som non-stop. Bare bedre. Og sunt.

NB: Hvis ikke dette er noe av det beste du har smakt, så gjør du noe feil. Start så på punkt 1 igjen ;-)

 

 Omnomnom!

 

/ Enjoy!

* Følg Bananishjerte på Facebook *

Gullkorn og brutal ærlighet

I 3-årsalderen kommer gullkornene som perler på en snor, men ordene er ikke alltid bare søte små morsomheter. Noen ganger er de også brutalt ærlige ...

Lørdag kveld og roen har senket seg over huset. Plutten er ferdig kost, strøket og lagt i senga. På rommet til lillesøster er det visst kvelden allerede.

Stillhet.

Jeg ligger på den store sengen ved siden av den lille sengen til plutten og leser i tussmørket.

Så hører jeg fra hjørnet av rommet:

- Pappa?

- Mjaaa?

- Kan jeg få teppe?

- Selvfølgelig, gutten min.

Jeg legger fra meg boka, åler meg bort til ham, finner frem det myke, ikke altfor varme teppet og brer over ham. Han ligger halvdøsig og ser på meg med trøtte øyne.

Han er så søt der han ligger.

Jeg lener meg inn og kysser ham mykt på pannen, rufser litt i håret og trekker meg tilbake.

Det tar ikke mange sekunder før han kvekker til:

- Hva lukter det?

Jeg sniffer rundt meg. Ingenting. Jeg svarer ikke, kanskje han bare snakker i halvsøvne.

- Pappa?

- Hmm?

- Hva lukter det?

Jeg tenker meg om. Han tar sjeldent feil i slike tilfeller. Men det lukter jo ingenting?! Jeg var jo akkurat borte hos ham også, det luktet ikke noe der.

Kan det være meg da? Næh, jeg lukter ingenting. Eller.. jeg har jo akkurat spist taco da, men det kan umulig være ånden min han tenker på?

- Pappa?

- Mjaaa?

- Hva lukter det?

- Jeg lukter ingenting jeg pluttis, svarer jeg, fullt klar over at det muligens er min sjenerende hvitløksånde han prøver å røyke ut.

Jeg later som ingenting.

Han ligger og tenker seg om noen sekunder, jeg kan høre hvordan nesa hans jobber. Snapper til seg hvert eneste luktmolekyl som henger igjen i luften, smaker på dem og prøver å finne noe gjenkjennelig.

Så kommet det ... Rolig og ettertenksomt, uten et snev av humor i stemmen:

- Pappa?

- Mjaaa?

- Jeg synes det lukter bæsj, jeg.

 

 

/ Natta!!

* Følg Bæsjehjerte på Facebook *

Lørdagskos og kosemos

Dager som dette altså.

Våknet opp i et lyst rom og følte meg overraskende kvikk.

Så rart å våkne kl. 07 på en lørdag og være godt fornøyd egentlig. For noen år siden ville jeg ikke frivillig lettet på dyna før minst kl. 10-11. Og deretter hadde jeg trengt en 2-3 timer for meg selv til å våkne opp, ligge og knuge i sofaen med en kopp kaffe og ikke sparke i gang dagen før sånn i 13-draget.

Med små barn er det annerledes. Enten du vil eller ikke, du er på jobb. Alltid. Noen dager kan det være litt slitsomt, men andre dager, på dager som dette, er det bare helt fantastisk.

Siden frua både er litt pjusk og hadde gått gjennom en kjip ammenatt, fisket jeg med meg lillesnuppa, tasset ned på kjøkkenet og begynte på frokosten. Toast med grønnsaker, kaffe og te. Kaffe OG te? Ja.

Mens vi sto på kjøkkenet, hørte på Monica Heldal, gnaflet på en skumpinne og slurpet kaffebrygg, spraket det i babycallen og plutten kunne melde om at han var klar for dagen.

- "Har du sovet godt?" spurte jeg fra min lille walkie talkie.

- "JA!" Ropte han med et smil, så hørte jeg det brake i taket over oss i det han hoppet ut av sengen og kom løpende ned trappa. Kort tid etter sto han ved kjøkkendøren med et stort smil, klar som et egg for en ny dag.

På sånne dager er det lett å glemme alt det litt kjipe ved å ha barn. Gråting, våkenetter, skader og trass. På sånne dager er det lett å føle seg som verdens heldigste og lykkeligste mann.

 

Søskenkjærlighet <3


Storebror er ablegøyemester.


Og lillesnupp følger nøye med ;-)

 

Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg kunne avslutte med noe negativt her, noe med litt schwung som ødela dagen, som at jeg skled på et bananskall og brakk lårhalsen eller noe i den gata, men nei. Det har rett og slett bare vært en helt kvalmende fantastisk dag så langt, ute skinner solen og sommeren er i full anmarsj.

Å våkne opp med to glade barn og ha seg en lang kosemorgen med god tid altså.. Nei, blir det noe særlig bedre nå så dævver jeg :-)

 

Disse to asså!

 

/ Ha en fantastisk lørdag!

* Følg Smilehjerte på Facebook *

Kjærestekveld i kortversjon

Vi synker ned i sofaen, gir hverandre et smask og et stort smil.

Nu jävlar, endelig er det tid for kjærestekveld!

Vi har rigget oss til med et par brødskiver med godt pålegg, en kopp te, yoghurt med litt knusp i og en heeeel sesong av Game of Thrones.

 



Jeg fyrer opp macen, chromecaster episoden via tv-en og stua fylles med frysninger i det kjenningsmelodien klasker til.

Ram pam pa pa pam pam!

Å du hellige brunost, det må jo være et år siden sist!

Jeg kjenner frysningene rutsje opp og ned ryggen. Endelig!!!!

 

Ram pam pa pa pam pam     (bilde: 12dimensions.wordpress.com)

Så spraker det i babycallen ...

Vi ser på hverandre.

Pauser serien.

Venter.

Stillhet.

Okei, falsk alarm.

Setter på serien igjen, holder pusten og håper på det beste.

Så går babycallen bananas.

Ikke falsk alarm. Definitivt ikke falsk alarm.

Takk for i kveld.

 

Og DER var kvelden over.

 

Men det ble 12 minutter da. Nesten 13! Ikke verst bare det ;-)

 

/ Til helga kanskje. Eller kanskje ikke.

* Følg Babycallhjerte på Facebook *

Topp 5 på Snapchat

Den siste tiden har jeg blitt helt hektet på Snapchat!

I den anledning har jeg satt meg ned med en kopp kaffe og tatt en fredagspreik om...

Topp 5 ting folk sender meg på Snapchat!

 

Så. Mye. Rart :-)

 

Og det er litt av hvert skal jeg si deg.

Og ikke minst... en liten bonusting... #flausmiley

Nok sagt. Snurr film!

 

Og du, husk å følge meg på Snap og send meg gjerne bilder og videosnutter!

Jeg rekker dessverre ikke å svare alle hele tiden, men jeg prøver i hvert fall å sjekke alt og gjør så godt jeg kan :-)

 

Sees på Snap!


/ Gooood freddan!

* Følg Snapchathjerte på Facebook *

I dag kom det første ordet!

Jaddaaaaa!!!! Mine damer og herrer, jenter og gutter, hattemakere og statsministere.. Vi har en vinner!

Kampen om det første ordet er avgjort, bare seks dager etter at jeg først skrev om at jeg følte at noe var i gjerdet.

Og nå er det hele avgjort.

En gang for alle.

 

... resultatet?

Trommevirvel ...

... prrrrrrrrrrrrrr ...

Det ble meg.

Det ble pappa.

Hmm... kremt.. la meg bare få legge til en ørliten notis: OH YEEEEEAAAAAAH!!

Og, som en liten digresjon, med fare for å virke en anelse usportselig: In yo´ face, mama!

På vegne av alle menn som i alle år har måttet ta til takke med den sure andreplassen, er det meg en sann ære å kunne dra i land edelt metall som en selvutnevnt representant for alle forsmådde småbarnsfedre der ute. Vi ere en nasjon vi med!

 

Det er jenta til pappa, det!

 

Sekunder etter at hun sa det (pappa altså, ikke mamma, men pappa) spratt jeg opp og spant i vei på sokkelesten for å hente et videokamera i håp om å dokumentere den historiske hendelsen.

Og kanskje, bare kanskje, få et vaskekte videobevis av det faktisk ordet attåt.

Resultatet?

 

 

Jeg innser selvfølgelig at det er helt vilt ufortjent med tanke på alt hu mor har lagt ned av tid og arbeid med pupping og amming og nattevåk og fødsel og svangerskap og jeg vet ikke hva, Men like fullt blir det å godte seg ganske kraftig i kveld, så får jeg heller kjøpe meg ut av knipa med en skikkelig blomsterkvast i morgen.

... får ta med to da, jeg fortjener en jeg også. Siden jeg vant, mener jeg ;-)


/ Gnikke gnikke gnikke :-P

* Følg Åherregudsåutroligfornøyd-hjerte på Facebook *

Knusekos før frokost

Noen ganger skjer det ting i et småbarnsliv som er så søtt at man kjenner at hjertet brister bare littegranne.

Jeg hadde en sånn erfaring her en dag.

Jeg hadde stått opp tidlig for å jogge før resten av huset våknet til. Tenkte jeg skulle være ekstraordinært kvikk og rask og fise rundt min faste runde på en halvtimes tid og være tilbake i god tid før frokost.

 

Kvikk og rrrrask!

 

Men mens jeg sto på kjøkkenet og prøvde å få kroppen til å våkne og få så mye som et ørlite grann av løpelyst i seg, begynte jeg å tvile. Kanskje jeg heller skulle bli hjemme? Hva hvis plutten våkner mens jeg er borte og kommer ned til en tom stue? Da blir det garantert ramaskrik. Eller så går han bare rett inn til mamma og vekker lillesnupp når jeg ikke gir lyd fra meg.

Eller så blir han kanskje bare sittende på rommet sitt og rope etter fattern? Uansett, utfallet blir det samme: Frua må opp. Og etter en lang rekke med kjipe netter er det nøyaktig det siste jeg unner henne.

Så jeg bestemmer meg for å bli hjemme. Løpe kan jeg gjøre senere. Litt kjipt når man allerede har kledd seg i joggeklær og står på trappa til å fise ut, men av en eller annen merkelig grunn har jeg en følelse av at det er det riktige å gjøre.

Jeg er litt skuffet over meg selv. Bruker jeg bare alle disse hypotetiske problemstillingene for å lure meg unna å jogge? Det kommer jo ikke til å bli noe action i dette huset på minst en time til! Men men, nå har jeg da engang bestemt meg.

Litt usikker på beslutningen og en anelse småsnurt fyrer jeg opp kaffemaskinen. Det er fortsatt en stund til sola titter fram. Jeg fisker frem macen og setter meg ved kjøkkenbordet for å tyvstarte på arbeidsdagen, veldig mye tidligere enn normalt.

Men så, som et kall fra oven, går det bare noen få minutter, kanskje ikke det engang, før det spraker i babycallen.

Kan han virkelig være våken allerede? Jeg rister det av meg, det blir stille igjen.

Men så spraker det igjen, jeg tar babycallen til øret og da først hører jeg en usikker stemme som piper forsiktig i mørket:

- "Hallo..? Er det noen der?"

 

 

/ Godt valg, pappa :-)

* Følg Joggehjerte på Facebook *

Norges yngste PT

Yiiiha, i dag ble det comeback på treningsfronten etter et aaaltfor langt opphold!

Og det var fantastisk å være tilbake, men jeg kunne ikke klart det uten hjelp fra Norges aller yngste PT!

 

Kjør på nå fattern, neste er 3x5 franskpress! Go go go!

 

For som du kanskje vet eller ikke vet, så har jeg det siste året hatt et treningsprosjekt gående der jeg skulle komme i mitt livs form i løpet av et år med hard trening, sunn mat og hele pakka. Det gikk jo bare sånn midt på treet. Etter en god start, krasjet prosjektet skikkelig da Fersken kom til verden, så plukket det seg opp igjen, men kollapset helt utpå vårparten.

Siden da har det blitt mye stillesitting, rolig surmuling og en ond sirkel av kronisk sofasliting og manglende evne til å komme seg opp på hesten igjen.

Men nå har jeg endelig kommet meg ut av joggebuksa, inn i treningspants og opp i joggeskoa igjen. Og alt takket være min lille PT som har pushet på for å få det til.

For jeg har nemlig tenkt litt. Fra neste uke skal jeg jo ha pappaperm i nesten et halvt år (gradert 50 %) og siden jeg da plutselig får mange timer med romletid midt på dagen, tenker jeg å bruke endel av den tiden til å få dreisen på pappakroppen igjen.

Klok av skade skal jeg absolutt ikke love store resultater, inngå teite veddemål eller gå ut med skyhøye ambisjoner, men jeg tenker at trening kan bli en fin greie å foreta seg med tuppa på slep. Det er også en fin tanke å vise at man kan gjøre litt sånne ting i pappapermen også og ikke bare sitte på kafé og mumse boller. Men det blir nok litt av det også ;-)

 

Just the two of us

 

Så er det også noe symbolsk flott over at lillesnupp, som jeg til nå ganske ufortjent har gitt deler av skylden for at treningsprosjektet mitt gikk i vasken, blir grunnen til at jeg kan plukke det opp igjen.

For mye av tiden i pappapermen vil både jeg og Christina være hjemme på likt og da er det fint å ha en god grunn til å komme seg ut av huset og finne på noe med snuppelura, slik at hu mor kan få holde på med sitt i fred.

Pluss muligheten for at jeg blir en het potet da. Men det er ikke så farlig egentlig, det viktigste er bare å ha noen knagger å henge pappapermen på og at vi to skal ha noe artig å finne på. Kan jo ikke sitte på kafé hver eneste dag heller ;-)

PT-en storkoste seg i dag og ekstra bra var det når treningsøkten var ferdig og vi slo oss ned på en treningsmatte og nøt en bedre smoothie for å booste musklene igjen. Ja, for det er ikke bare bare å ligge på en matte, snurre rundt, løfte på hodet og dytte rundt på tunge poseklips og lekepingviner heller. En skikkelig treningsøkt det også ;-)

Ja, dette tror jeg blir topp: Pappaperm blir pappakropp! :-)

 

Hun tar kanskje 750 flis i timen, men det er det verdt ;-)

 

/ Gains!

* Følg PT-hjerte på Facebook *

En kontorkropp som gråter

Vi svinger inn på parkeringsplassen.

Det bøtter ned.

Hadde jeg hatt en laks tilgjengelig kunne jeg helt sikkert kastet den ut vinduet og sett den svømme i vei i den regntunge luften.

I det jeg hopper ut av setet og kjenner regnet angripe merker jeg at den sarte kontorkroppen min gråter. Jeg begynner umiddelbart å glede meg til å sitte foran pulten med kaffekoppen, kanskje noen raffe tøfler og være varm, myk og god.

Jeg fisker plutten ut av bilsetet, slenger ham under armen og løper inn i barnehagen.

 



Vel inne rister vi av oss vannet og konkluderer med at vi overlevde turen. Endelig inne, nå er vi trygge.

Ja ja, tenker jeg, da blir det i hvert fall en fin innedag for barna i dag.

Men neeeida, for noen sekunder senere møter jeg en av de ansatte som kan fortelle at i dag gleder de seg til masse lek og moro og plasking i søledammer.

I mitt stille sinn tenker jeg: HÆ? Men det regner jo?!

Jeg titter ut vinduet og ser et par småttiser som allerede er godt i gang med å løpe i søledammene og kose seg glugg ihjel, godt pakket inn i regntøy.

Jeg grøsser.

Så grøsser jeg litt til, i det jeg innser at disse smårollingene faktisk er hakket tøffere enn meg.

Og så slår det meg at barnehagen er såpass flinke til å ikke være så fordømt værredde at de kommer til å lære ham til å bli en hardhaus som beveger seg ute i all slags vær og ikke skyr selv den mørkeste sky. Han kommer til å bli den reneste Lars Monsen og en sånn "Finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær" type fyr.

Han kommer til å dra meg ut selv når det snør kjerringer og hagler elefanter, og jeg er altfor gammel til å bruke den allment aksepterte unnskyldningen "Jeg får ikke lov til å bli våt av mamma"

Og da grøsser jeg litt til.

Det er ikke lett å skulle være tøff pappa med en kontorkropp som gråter ;-)

 

 

/ Regn, regn, gå din vei

*Følg Pinglehjerte på Facebook *

Neglelakk for mannfolk

Man vet aldri hva man kan forvente når man har en nysgjerrig plutt i hus som tilsynelatende skal spørre om alt. Og da mener jeg alt!

Hva er det? Hvem er det? Hva heter det der? Hva var den lyden? Hva lukter det?

Og ikke minst, et av de siste spørsmålene i rekken som spratt inn ganske overraskende en morgen rundt frokostbordet:

Er neglelakk bare for jenter?

 

 

Spørsmålet tok selvfølgelig frua litt på senga, men i disse kjønnsnøytrale tider svarte hun et halvhjertet nei. Nei da, det er for gutter også det.

Jepp, kjempesmart, hvem tror du skulle ha neglelakk da? Riktig.

Og det er egentlig greit. Jeg har ikke noe problemer med at han må prøve ut alt, problemet er jo selvfølgelig at oppfølgingsspørsmålet kom bare noen strakser senere:

- Pappa?

- Hmmm?

- Du er gutt. Skal du ha neglelakk?

- Hæ? Jeg? Nei for f.. det er jo bare for jen..

... men først da så jeg opp og bort på neglene hans og skjønte at frua hadde vært ute med kosten, slo to og to sammen og innså hva som var på ferde.

Så da ble det å gjøre det eneste riktige da:

- Nei, altså. Uhm.. jeg mener.. Eh, ja.

Og vipps:

 

 

Og sånn ble jeg pent nødt til å gå rundt hele dagen helt til han la seg for kvelden.

Ja for vi lyver vel ikke for barna våre, gjør vi vel? :-P

 

/ Ett hakk nærmere vaskekte rosablogger

* Følg Rosahjerte på Facebook *

Dårlig dag? Husk dette!

Vi kan alle ha dårlige dager.

Du kan ha sovet dårlig og våknet opp til en alarm lyder som en vonbroten svigermor.

Kanskje er sjefen en kødd og tvinger deg til å jobbe overtid på et prosjekt du absolutt ikke har trua på.

Kanskje har du en siste eksamen før sommeren som du gruer deg til.

Eller barna nekter å oppføre seg som folk og sove om natta som alle andre.

Eller du har sklidd på et bananskall og brukket hofta som en vaskekte pensjonist.

Kanskje er du gravid, kvalm, dårlig og fysen på kråkeboller.

Kanskje har du bare tidenes mest hårreisende hårdag?

 

Off you go!

 

Uansett hva det måtte være som plager deg og ødelegger dagen din - husk dette:

Du er i hvert fall ikke en fisk.

Som jobber på et fiskespa.

På Ullared.

Og jobben din består ikke av å gnafle og sutte på føttene til svette Ullaredshoppere ...

Dagen lang. Hver dag. Alltid.

 

"Mmm, utsøkt fylde, herlig bouquet!"          (skjermbilde: TVNorge)

Og vipps så var ikke dagen din så ille likevel ;-)

 

/ Vær så god

* Følg Motivasjonshjerte på Facebook *

Babyfrykt og litt dårlig samvittighet

Jeg har en innrømmelse å komme med: Jeg er ikke så veldig flink med babyer.

Jeg vet ikke helt hva det er, men de er så skjøre, så sårbare og de gjør liksom ikke så mye ut av seg. De ligger for det meste ganske stille og er søte. Eller gråter. Og det viser seg at jeg ikke er så flink til å hanskes med sånt.

Jeg blir liksom litt hjelpeløs rundt babyer. Tar ikke ansvaret fullt og helt og er litt tilbakeholden når babyting skal gjøres.

Jeg merket det første gang med plutten og nå med lillesnupp. Jeg er liksom ikke førstemann på ballen for å henge ut med den lille og jeg kjenner en dårlig samvittighet knurre langt inne i magen.

Og det er litt trist, for er det noen som fortjener den fulle og hele oppmerksomhet og dedikasjon, så er det en liten bebis.

 

Lillesnupp <3

 

Med plutten var det verst, for da var jeg urolig for at det alltid ville være sånn og at jeg rett og slett bare var en midt-på-treet pappa og at sånn ville det bli, men så blir jeg heldigvis gradvis bedre etter hvert som barna blir eldre.

Etter hvert som plutten kom seg ut av babytiden ble jeg mer og mer ansvarsbevisst og tettere knyttet til ham og en mer helhjertet fattern for hver dag som gikk, men i den første babytiden altså, der er jeg dårlig.

Jeg er liksom litt redd. Redd er kanskje ikke det beste ordet, men noe som ligger tett opptil i hvert fall. Jeg skyr liksom unna i blant og tenker at jeg ikke er god nok. Kanskje er det fordi ammepuppen funker som en slags vaktmester i starten. Den kan løse absolutt alle problemer og som fattern blir man for vant til å føle seg som en reserveløsning.

Derfor gleder jeg meg nå veldig til å komme i gang med pappapermen med lillesnupp.

Misforstå meg rett, jeg er jo helt forelsket og fattern for alle penga nå også, men så langt har jeg vel følt at jeg ikke har vært helt der. Jeg har gjemt meg unna i puppens skyggedal og tenkt at min tid vil komme. Og den kommer nå.

Og da er det så fint å vite at i tiden fremover vil vi knytte et mye sterkere bånd og komme nærmere hverandre enn vi har vært til nå. Med plutten visste jeg ikke alt dette, men lot den dårlige samvittigheten spise meg opp, men med lillesnupp kjenner jeg igjen mønsteret og jeg gleder meg til å bryte ut av det.

Jeg ser så frem til å "bonde" med henne, bli mye bedre kjent, slippe den dårlige samvittigheten, vandre opp og ut av puppens skyggedal og finne min plass i solen.

Og kanskje, bare kanskje, til og med gjøre såpass godt inntrykk på henne at hun beærer meg med å si "pappa" før "mamma" ;-)

 

Flere som gleder seg, si :-)

 

Men hvorfor skriver jeg dette? Det er ikke bare for å lette egne skuldre for bekymringer, men fordi det helt sikkert sitter noen der ute som enten har det helt på samme måte selv eller har en samboer som har det sånn.

Så hvis denne følelsen traff deg rett i gørra og du kjenner den dårlige samvittigheten så altfor godt, vit at det blir bedre. Mye bedre.

Du er kanskje bare som meg og for min del har jeg bare innsett at jeg rett og slett ikke er så flink med babyer. Det er liksom ikke den tiden jeg er best på og det har jeg forsonet meg med. Kanskje er det sånn for deg også.

Det blir muligheter for å ta igjen forspranget senere, bare gi det litt tid.

Din tid til å skinne vil komme :-)

 

To søte små og en gammal rugg.

 

/ 1 uke igjen :-)

* Følg Babyhjerte på Facebook *

Pinlig levering i barnehagen

Flau og full av selvforakt satt jeg meg i bilen etter å ha levert plutten i barnehagen i dag.

For i dag var det nemlig turdag og på sånne dager vil de helst at barna kommer inn litt tidligere, slik at de kommer seg av gårde relativt tidlig.

Og da er det så pinlig å komme på fire stive inn på parkeringsplassen helt i siste liten med hjertet i halsen, stress i panna og mat i munnviken.

Spesielt ille er det selvfølgelig når man ikke har fått tid til å komme opp en skikkelig unnskyldning og derfor må servere den pinlige sannheten:

- "Ja, eh.. nei, du skjønner.. vi ble litt forsinket i dag fordi atte.. Ja, helt ærlig så ble vi sittende og se på Ullared og glemte helt tiden!"

Det er flaut det.

Blikket man får av de ansatte i barnehagen ... skam.

Men seriøst, Morgan hadde kjøpt seg ny bil, Boris var oppstemt over nok en salgsrekord og stamkunde Maritta hadde kjøpt stringtruse til søsteren sin, så vi måtte jo bare se hvordan alt det der ville gå!

Det tror jeg alle kan forstå. Turdag eller ikke ;-)

 

Gutta på tur :-)

 

/ God mandag!

* Følg Ullaredhjerte på Facebook *

Gullkorn fra pluttemunn #4

I går skjedde det noe som fikk meg til å le så fælt at jeg vekte halve nabolaget, samtidig som jeg ble like mengder skuffet og imponert over egen sønn.

Jeg skulle legge plutten for kvelden, da jeg tok en rask tur innom soverommet mitt for å hente en bok.

Og her kommer det rare. Jeg vet ikke helt hvorfor, men for tiden har han lagt til seg en utrolig sjarmerende vane rundt leggetid. Da skal han på død og liv hente et blått teppe inne på rommet sitt og legge det utenfor døren hver gang jeg er på vei ut av et rom. Veldig merkelig, men også veldig søtt.

Så står han og venter med store øyne til jeg tråkker på teppet og responderer med "Åh, det var mykt og godt", og da smiler han tilfreds og helhjertet som en basartyrker som akkurat har solgt meg gurkemeie til safran-pris.

Men akkurat i går tok jeg ham litt på senga, for han hadde egentlig gått for å legge seg da jeg gikk for å hente boka. Da han oppdaget det, kom han løpende tilbake og var så stresset for at jeg skulle gå ut fra rommet uten et blått teppe å tråkke på, at han bare sto og hoppet og stotret mens ordene kastet seg sammen i halsen hans og dannet en kø av ord der ingen slapp forbi.

Livredd for at jeg skulle gå ut og bryte tepperutinen kastet han seg over første og beste løsning som kom til hjernen og.. vel.. jeg må vel si at jeg først ble mildt sagt overrasket da han kjørte en bestemt pekefinger i været, dro den ut på strak arm, pekte den mot meg og ropte med bestemt tone:

- Bli!

Hvorfor jeg ble så overrasket..? Fordi den gesten, det tonefallet og det ordet er nøyaktig(!) de samme jeg bruker når jeg prater til hunden vår!

 

Bliii ...

 

Jeg kunne ikke tro verken mine egne øyne eller ører, men i det han løp i vei inn på rommet hørte jeg ham gjenta det mens han rotet frem teppet.

- Bliiii ...

Jeg var vel egentlig bare mest sjokkert, men så tenkte jeg at det kunne også være en tilfeldighet. Det er jo et helt vanlig ord. Kanskje han ikke mente det sånn. Det var inntil han kom tilbake, la ned teppet utenfor døråpningen, løftet hånda i været som for å signalisere og pekte deretter ned på teppet og ropte ut:

- Vær så god!

Da klarte jeg ikke å holde meg lenger og lot det stå til! Så beklager til alle i nabolaget hvis barna deres våknet rundt kl. 19.00 i går kveld og trodde de hørte et monster. Det var bare meg. Som lo meg. I hjel.

 

Why you little !

 

For flere gullkorn, les:

Gullkorn fra pluttemunn # 1

Et gullkorn i natten # 2

Gullkorn fra pluttemunn # 3

 

/ God søndag!

* Følg Hundehjerte på Facebook *

Mer enn bare kos

Det er sikkert bare kosestunder for deg.

En hyggelig liten prat med fattern før leggetid. Et lite hvileskjær i en travel hverdag full av mye lek og moro. Du setter nok helt sikkert pris på det, jeg ser jo at du koser deg, men for meg betyr det så ufattelig mye mer.

Å få ligge der i sengen med deg, stryke deg i håret, tulleprate om alt og ingenting, høre pusten din roe seg ned for kvelden, kjenne at du stryker tilbake på hånden min, se øynene som sakte men sikkert begynner å glippe, rulle meg helt inntil deg og krølle meg rundt deg som en katt.

Å ligge sånn og dele på puta, bare oss to i hele verden og jeg har stjerner i øynene og tenker at jeg er så ufattelig takknemlig for at jeg har fått dele nok en dag med deg.

Da føler jeg meg liten.

Da blir jeg brått litt usikker på hvem som er størst.

Det er sikkert bare kosestunder for deg, men for meg er det mer enn bare kos.

Og du vil nok aldri helt forstå hvor mye du betyr for meg.

Inntil den dagen du blir pappa selv.

Når du ligger der med en liten plutt på armen og hjerte som hamrer. Tanker som gjør deg svimmel og du innser noe rart.

Ingenting er større enn dette.

 

 

/ Kjærleik

*Følg Pluttehjerte på Facebook *

Nitrist sitat fra småbarnslivet

Det er jo ikke alle som leser denne bloggen som har barn. Kanskje sitter du akkurat nå og lurer på om småbarnslivet er for deg eller vurderer å fortsette i samme tralten et par år til.

Kanskje har du lyst på barn, kanskje er du usikker. For hvordan er det egentlig å få barn?

Vel, her skal du få et ordrett utdrag fra en samtale vi hadde en kveld midt i den verste babytiden, så kan du jo bestemme selv.

Scenario: Jeg står ved kjøkkenbenken og flikker på mobilen i det frua åpner utgangsdøra for å dra på butikken. Klokken er ca. 20.20.

C: - Herregud, jeg skal ut!

P: - Hæ? Har du ikke vært ute i dag?

C: - I dag?! Jeg har ikke vært ute på tre dager!

Og da snakker vi ikke om "ut" som i ut på byen, men "ut" som i utenfor husets fire vegger.

Jeg sier ikke at det nødvendigvis bli sånn, men det blir gjerne litt sånn i blant. Gjerne flere dager i strekk. Glemmer å gå ut, glemmer å dusje

Det er ganske nitrist ;-)

 

Andre ganger er det helt ålreit ;-)

 

/ Inne eller ute - God lørran!

* Følg Nitristhjerte på Facebook *

Kampen om det første ordet

Inntil ganske nylig har det vært relativt tyst fra lillesnupp. Litt gråting her, noen rare lyder der, ikke stort å skrive hjem om.

Men her for ikke lenge siden begynte hun plutselig å etterape farmor og vipps var startskuddet gått. Jeg visste det, frua visste det. Vi så på hverandre og en ny eim av konkurranse fylte luften. Nå var det på!

Kampen om det første ordet. Blir det mamma? Blir det pappa?

 av konkurranse fylte luften. Nså på hverandre og en ny eim av konkurranse fylte luften. Nskuddet gått. JEg stort å melde hjem

 

 

Krigen er i gang.

 

Ba ba VS ba ba

 

Hver gang lillesnupp nå prøver å få bare en smule oppmerksomhet og ytrer et spakt lite "ba ba ba" kommer vi stormende mot henne, river hverandre over ende og sparer ingen midler i kampen om å komme først. Så begynner det:

- "Ma ma ma, si det da: Ma ma maaa mmmmaaa"

- "Nei nei, ikke hør på hu der. Pappa er mye bedre. Papp paaa. Pa pa paaa. Pa parra pa parra paaa!"

Så ligger hun og ser ganske dumt på oss mens hun helt sikkert tenker noe sånt som "Hva i huleste heiteste feiler det dem?!" før hun igjen kjører i samme spor.

- "Ba ba ba."

Hvem som vinner kampen om det første ordet er så langt ikke godt å si. Frua har helt klart overtaket til nå, med tanke på at hun har mulighet til å jukse til seg mye tid på grunn av ammingen, men bare lillesnuppa holder ut en drøy uke eller to til nå, så skal fattern ut i pappaperm og da blir det andre boller.

På bloggen kommer jeg helt sikkert til å skrive om alle tingene vi finner på og folkene vi møter på vår vei, men egentlig kommer vi nok bare til å sitte i hjørnet av en kafé og terpe på våre pa-pa-pas helt til fattern stikker av med seieren eller Larvik kommune blir utsolgt for fruktsmoothier og andre bestikkelser.

For i krig, kjærlighet og kampen om det første ordet er alt lov ;-)

 

Greit, du får med capsen på kjøpet, men da vil jeg høre "pappa" pronto!

 

/ Let the games begin!

* Følg Babahjerte på Facebook *

Selvrealisering på lavt nivå

Vi lukker dørene til bilen, starter motoren og ruller forsiktig av gårde over grusen.

Stillhet.

Vi ser på hverandre.

Stillhet?

Så buser vi ut i latter, skrur opp musikken, ruller ned vinduene og oppfører oss som rotløs ungdom på road trip i en dårlig amerikansk komedie.

Vi har akkurat levert begge barna til mormor og bestefar og er på vei til Oslo. Bare vi to. Alene. Det er ikke mange timene det er snakk om, bare en svipptur inn, et lite møte, så ut igjen. Men det føles som en to-ukers på Kreta.

For det er alenetid, det er noe annet enn bare trilleturer i nabolaget. Og noen ganger er det mer enn nok. Det er selvrealisering på lavt nivå.

Jeg synes ikke det går to dager mellom hver gang jeg ser på facebook at en av mine venner uten barn reiser på et eller annet råflott opplegg; ryggsekkeventyr til Machu Picchu, surfesafari til Portugal eller guttetur til Barcelona.

Sånt får vi ta igjen senere, når barna blir litt eldre kanskje, men akkurat nå er det mer enn nok med et par timer i bil til å prate uten avbrytelser og drikke farris i fred ;-)

 

Freeeedom!

 

Og bare for å virkelig toppe det hele vil jeg avslutte med et sitat. Et sitat hentet fra hvem? Barack Obama? Mor Theresa? Dalai Lama? Neida, Masha & Mishka!

For kvalitetstid og glede, selvrealisering og livsnytelse trenger ikke bare foregå på toppen av et fjell eller i et varmt land langt borte, det kan også være så kortreist som rett under nesa di. For glede handler ikke bare om store opplevelser, men også de små ting.

Det kan også være så enkelt som dette:

"Være sammen og ikke tenke på tid."

 

 

/ Gooood helg!

* Følg Selvrealiseringshjerte på Facebook *

 

Sistemann ut døra

Det begynner å bli flere år siden jeg var sistemann ut døra på en fest, men nå har det endelig skjedd igjen!

For etter flere år som inngrodde småbarnsforeldre føltes det helt fantastisk å endelig være på en skikkelig fest igjen. Det føltes nesten som å bli født på ny. Slippe løs håret, kaste hemningene og bare la seg rive med av stemningen. Drikke! Danse! Bli med på allsang!

 

Uuuuut mot havet!

 

Det skal jeg si, at det er ikke ofte sånne ting skjer i et vanlig småbarnshjem, så det var artig å endelig være der igjen. Se folk sitte side om side og synge som godt marinerte sjømenn med hjemlengsel.

Det var så rart å være tilbake. For det er noe befriende deilig med å bare kunne sitte der og drikke så mye man vil mens man prater tull og koser seg. Sitte igjen som de siste på festen, mens andre subber rundt og rydder i restene.

Folk hadde sølt drikkevarer overalt og matrester lå slengt både her og der. Men vi satt bare og slarvet, trengte ikke tenke på at vi måtte hjem til barna eller få tak i taxi eller noe som helst

Plutselig innså vi at vi faktisk var de siste som satt igjen og da måtte vi ta en high five, for det begynner å bli noen år siden vi var de aller siste ut døra på et nachspiel. Småbarnsforeldre, små gleder.

Det var ikke før en av de ansatte til slutt ga meg ?Nå må dere dra?-blikket at jeg innså at festen faktisk var slutt. Det var ikke mer kake igjen. Så da reiste jeg meg fra plassen, dro med meg Christina og sjanglet i vei.

Men før vi ramlet ut av porten snudde jeg meg en siste gang mot det tomme lokalet og ropte så høyt jeg klarte:

- Pluttis, nå må du komme! Festen er slutt!

Og med plutten på armen og lillesnupp i vogna labbet vi i vei alle mann som sistemann ut døra. Takk for en fantastisk fin sommeravslutning i barnehagen.

 

Festen är slut, dags att gå hem.

 

/ God sommer!

* Følg Festhjerte på Facebook *

Første forsøk på pappaperm

I dag hadde frua flere viktige ærender i byen og i den anledning tenkte jeg det var en utmerket anledning å prøve seg på en liten forsmak ac pappapermen.

Så mens frua løp ærender tok jeg lillesnupp helt alene, kun armert med barnevogn og stelleveske, klar for å innta Larvik sentrum.

 

Larvik by day

 

Ikke lenge etter kom frua tilbake. Okei, så ble det ikke så lange biten jeg hadde henne alene, men like fullt hadde jeg gjennomført jobben med glans.

Trodde jeg da, inntil frua påpekte at lillesnupp satt rett i solsteiken og at solhatten var helt på halv tolv. Nå hadde vi heldigvis ikke sittet sånn i mange minuttene og som frua påpekte så hadde hun jo også minnet meg på at jeg skulle smøre lillesnupp med solkrem før hun dro.

Det hadde jeg selvfølgelig glemt.

 

 

Men kaffen husket jeg da! For jeg hadde selvfølgelig rukket å hooke opp med bestefar for å dulle med lillesnuppa, drikke kaffe, spise makroner og slarve om stort og smått, så helt alene var jeg kanskje heller ikke.

Alt i alt kan man vel si at til generalprøve å være kunne det vel ikke gått noe særlig dårligere. Men været var fint og kaffen god, så jeg er egentlig ganske fornøyd.

Men eh.. godt det enda er halvannen uke igjen til jeg skal klare meg helt alene, si ;-)

 

 

/ Hvordan skal dette gå? ;-)

* Følg Pappapermhjerte på Facebook *

Gjenkjennelig matteproblem

Hahaha, denne må dere bare se!

Jeg antar at videoen treffer enda bedre på dere som har barn som er noen år eldre enn mine, men allerede nå merker jeg at gjenkjennelsesfaktoren er høy.

Plutten er nemlig såvidt i gang med sine første matteoppgaver og denne videoen belyser på en helt perfekt måte hvordan det er å prøve å lære bort noe komplisert til noen som ikke er helt mottakelig enda :-)

Til info: Videoen består av en helt vanlig samtale mellom to barn som man senere har lagt på en video til. Resultatet er hysterisk!

Enjoy!

 

 

Dakkar, det er ikke vanskelig å se frustrasjonen i øynene til eleven her.

Ikke læreren heller forsåvidt, hehe.

Nå vet jeg hvordan lærerne mine hadde det på barneskolen ;-)

.. og ungdomsskolen. Og egentlig alltid.

 

/ 6-1=1

* Følg Mattehjerte på Facebook *

Minner fra Malaga

Da jeg var ute og labbet med Teo til morgenen og snakket spansk med språkkursappen på telefonen innså jeg plutselig at jeg savner tilbake til Spania.

Frokost ute i det fri, turer på stranda, rare frukter i butikken, nye fjes rundt hver en krok og lune kvelder på takterrassen.

Derfor begynte jeg å rufse litt rundt i bildene og innser at jeg ikke har postet et eneste bildet fra turen vi hadde til Malaga. Og det er synd, for det var en knallfin by!

Så derfor ønsker jeg å gjøre det nå. Så uten videre løsprat og fjas, her er et lite knippe bilder fra da vi besøkte Malaga for drøyt tre uker siden :-)

 

Plutten tar seg en liten Gro-dag mens farfar guider i det fjerne.

 

Lillesnupp mener Malaga bør oppleves fra armene til farmor.


Hello beautiful!

 

Fikk jeg ha den alene mange sekunder? Neppe.

 

Du vet du er turist når du tar ørten bilder av en fontene..

 

Som sagt ;-)



Liten plutt i fullt firsprang!

 

Rett inn i mammas ventende armer <3


Og plutselig, helt ut av intet, dukker det opp en MASSIV kirke midt inne i byen.

 

Vårkåt hawaiirose / hibiskus i full vigør

 

Kjenner at det ikke kan bli så lenge til vi reiser tilbake, men innen da skal jeg ha lært meg litt spansk.

Og da mener jeg mer enn setninger av typen "Apen går under hesten" og "Hun spiser ris med en rød skje" som jeg lærer via spanskappen min nå for tiden.

Men jeg skal ikke love meg bort heller, har brent meg på det før..

Så ideelt sett håper jeg egentlig at den spanske apebestanden plutselig hår gjennom en periode med eksplosiv vekst, for i så fall kan jeg gjøre det rett så bra ;-)

 

/ La mono camina bajo la caballo. Eller noe sånt

* Følg Spanskehjerte på Facebook *

Sommer, sol, tips og gavekort!

/ Skrevet i samarbeid med Polarn O. Pyret

Sommeren har endelig sparket inn døren og danser rundt oss som en brisen charterturist.

I den anledning er det absolutt lov å hive skjorta og bli med på stranda, men husk at barn ikke tåler like mye sol som oss voksne. Veldig mye mindre faktisk. Huden deres er ekstra følsom og bør ikke utsettes for for mye sollys.

Så her kommer et knippe tips som kan være fine å ha med seg inn i sommersesongen:

 

SOMMER OG SOL MED GLEDE!

  • Mellom kl. 11-15 bør man unngå å være ute i solen i lengre perioder for da er solen ekstra sterk. Spis en lang lunsj, ta en pause og finn på inneaktiviteter.

  • Spedbarn skal ikke eksponeres for direkte sol eller høy varme. Hold barnet i skyggen, sleng på en fiffig hatt, lette klær og følg med på at barnet ikke blir for varmt.

  • Er dere på stranden - slå opp en parasoll og nyt livet i skyggen.

 

Nyter livet i skyggen på fanget til mamsen

 

  • Smør barna regelmessig med solkrem og bruk en så vannfast krem som mulig med høy solfaktor. Gjerne egne solkremer til barna spesielt utviklet for barn.

  • Bruk luftige bomullsklær i tettvevd stoff med lange ermer og ben. Lette bomullsplagg av høy kvalitet fungerer veldig bra til å holde varmen ute.

  • Bruk solhatt, tynne klær og solbriller med UV-beskyttelse.

 


Got my shades on, ready to party!

 

  • Små barn som skal bade og være mye i solen bør smøres med solkrem og ha på beskyttende klær mot solen, aller helst med UV-beskyttelse.

  • Drikk mye. Helst vann. Sørg for at barna får i seg mye vann, for væsketapet er veldig høyt på varme dager.

Det er lett å bli litt opphengt i alle sikkerhetsregler og advarsler rundt soling, og det er lett å høres hysterisk ut, men alle som har vært på ferie med et solbrent barn eller vært skikkelig solbrent selv vet hvor ødeleggende det kan være for ferien.

Men er man litt på vakt, bruker god solkrem og klær med UV-beskyttelse er det bare å glede seg til solfylte dager med familien.

 

Storebror har inntatt badestampen til lillesnupp! ;-)

 

Polarn O. Pyret har nylig lansert sin kolleksjon med badetøy til barn for sommeren og akkurat nå får du faktisk 50 kr rabatt ved kjøp av badetøy i deres nettbutikk.

Og det er fint, for badetøy med UV-beskyttelse er en veldig god investering for ferien. I tillegg har de også mye annet fint for små solstråler, slik som badekåpe, solhatt, lette sommerklær og mye mye mer.

 

Godt beskyttet mot solen i badetøy med UV-beskyttelse.

 


Denne hjelper lite mot solen, men gjør mye for gleden :-)

 

Etter et langt bad er det deilig å slenge på seg badekåpa!

 

Badekåpa fra Polarn O. Pyret i bildet over er forresten helt genial, for den gir raskt varme tilbake til litt badekalde barn og den har glidlås i midten, samt belte som henger fast. Finnes i mange størrelser, både i rød og svart.

 

KONKURRANSE - VINN GAVEKORT FRA POLARN O. PYRET!

I anledning lanseringen av den nye sommerkolleksjonen til Polarn O. Pyret har jeg gleden av å kunne utrope en konkurranse på et gavekort på 500 kroner fra deres nettbutikk. Og det burde passe som fot i hose rett før sommerferien.

Alt du trenger å gjøre er dette:

  • Sving over på Instagram, lik bildet jeg har lagt ut der i kveld OG følg @polarnopyret på Instagram.
  • Legg igjen en kommentar under bildet, f.eks "high five" når begge ting er gjort.
  • Alle som liker bildet på min side og følger deres profil er med i trekningen.
  • Vinneren trekkes før helgen og utropes på Instagram.

Lykke til!

 

Søt, smart og fiffig solhatt fra Polarn O. Pyret

 

P.S. I morgen (onsdag 10. juni) starter årets braksalg hos Polarn O. Pyret! Da blir det mange gode tilbud og hele 50 % på en mengde varer, så ikke glem å stikke innom polarnopyret.no for å gjøre noen skikkelige røverkjøp i morgen :-)

Les mer om solbeskyttelse for små solstråler

Snart pappaperm!

Folkens, om bare få uker går jeg ut i pappaperm!

Etter snart åtte måneder med pupp og mammakos er det på tide å rive seg løs fra puppen og komme seg over i fatterns ventende armer. På tide å fylle på med litt maskuline impulser også.

Tiden der lillesnupp lærer om strikking av mor går mot en ende og endelig skal jeg få muligheten til å farge barnet og forme henne som jeg vil.

 

 

Takket være en fin dialog med vår alles NAV har jeg fått et gradert uttak over 20 uker og vil derfor være 50 % i jobb, 50 % i perm frem til den første snøen legger seg.

Det betyr at jeg i det kommende lille halvåret fortsatt vil være aktiv på bloggen og føre bloggen som best jeg kan, men bruke mer tid ute på vift med lillesnupp enn foran tastaturet. Dette vil nok bety litt lengre behandlingstid på e-poster og litt flere skrivefeil, men jeg tenker først og fremst at pappapermen skal bli en berikelse for dere leserne.

Jeg ønsker å rapportere daglig fra hvordan pappapermen brukes, hva vi finner på og hvordan det egentlig går med en far som for første gang er ute i en skikkelig pappaperm.

Sist gang jeg hadde perm ble den nemlig avbrutt etter kort tid pga jobbytte etc, så denne gangen ser jeg frem mot en laaang pappaperm med mye moro.

Spørsmålet er bare: Hva gjør man? Hvor drar man? Kafé? På langtur?

I førsteomgang tenker jeg at det virker veldig naturlig å starte med et skikkelig Seinfeld-maraton for å sikre de kulturelle verdiene og deretter saumfare kommunen i jakt på byggeplasser med store anleggsmaskiner som vi begge kan se på med store øyne.

Men deretter er jeg blank.

Så er spørsmålet: Hva synes du jeg burde gjøre i pappapermen?

Har du tips - sleng igjen en kommentar. Alle tips mottas med takk! Både for aktiviteter i hverdagen og andre forslag.

Vi er klar for alt og vil selvfølgelig følge opp så mange tips vi klarer :-)

 

/ Hvordan skal dette gå??

* Følg Pappapermhjerte på Facebook *

Til ære for Tooji

Ok, så er det ikke sånn kjempespektakulært å stå frem i media som homofil lenger, men å gjøre det i form av en video der det sexes heftig med en mannlig prest inne i en kirke midt under gudstjenesten? Holy mother! Mister, du har større baller enn meg.

Og Tooji, du vet jeg at jeg digger deg, men hvis du ikke mottar minst 15 drapstrusler fra fanatisk kristne for denne videoen, ja nei da skjønner jeg ingenting!

 


Å gjøre noe sånt som dette krever steiner på størrelse med noe man vanligvis finner i Frognerparken, for denne videoen er en rambukk av et budskap og en stor langfinger i ansiktet og et massivt fuck you til kirken og alle homohaterne etter 28 år med innestengte følelser, usagte ord, urettferdighet og stigmatisering.

Og jeg bifaller.

Den norske kirke har selvfølgelig allerede slått tilbake mot musikkvideoen og sagt at det er helt uakseptabelt å bruke kirken til noe slikt som dette. Og det kan jeg faktisk forstå. Kirken skal være et hellig sted. Et sted for kjedelige sanger og spennende fabler. Selvfølgelig er det helt uakseptabelt å antyde at en prest skulle gjort noe slikt! Noe så frekt!

Hadde Tooji kommet utkledd som en uskyldig altergutt derimot ...

 

Haaalve jula!

 

Det er sikkert mange som vil reagere på at jeg poster denne videoen på min blogg også, for å kalle videoen kontroversiell vil ikke være å overdrive det spøtt! Men det gjør jeg gladelig for å gi deg min støtte og en highfive på veien.

For jeg mener at en video som dette, tross sin ganske utagerende stil, bringer på banen noe veldig viktig. For det er ingen meningsløs provokasjon, det er et kjempeviktig budskap. Det er ikke bare kunst, men en dypere mening og et rop om hjelp. Hjelp til å få slutt på fremmedgjøring, diskriminering, frykt og hat. Hjelp til å la folk få elske den de vil, med skjegg eller uten.

Du taler Roma midt imot og går i bresjen for veldig mange som i altfor lang tid har blitt utstøtt og etterfulgt på grunn av sin legning.

Og selv om jeg ikke egentlig kjenner deg sånn kjempegodt personlig, må jeg bare få si:

Jeg er stolt av deg.

Kjærlighet over religion. Alltid.

 

 

P.S. Jeg har selv døpt mine egne barn i kirken, men hvis det skulle oppstå trøbbel fordi jeg mener det er bedre å bruke kirken til å lage en triviell musikkvideo som fremmer kjærlighet fremfor hat, ja da får vi heller bare ta konsekvensene av det.

Les også: Inne i varmen er det helvetes kaldt

 

/ Til ære for dagens mann: Tooji

* Følg Homohjerte på Facebook *

Mattelæreren som feilet

Noen ganger blir jeg overrasket over egen egen reaksjon på spørsmål fra plutten. Overrasket og litt skuffet.

Vi sitter midt på gulvet og leker.

Eller, rettere sagt, han leker. Jeg styrer med telefonen. Prøver å få lagt ut et raskt bilde på Instagram.

Så kommer det:

- Pappa?

- Mjaaa?

- Hva er 4+1?

Overrasket og glad over læreviljen spretter jeg bort og setter meg helt inntil ham, fortsatt med mobilen i hånda. Fortsatt med mobilen i hodet.

- Ja det var et godt spørsmål, gutten min! Skal jeg vise deg det? Se her, sier jeg og holder frem mobilen.

Ivrig etter å lære bort flikker jeg gjennom sidene for å finne kalkulator-appen og gjør meg klar til å innta rollen som mattelærer.

Men på den tiden det tar meg å finne frem riktig app, har han brukt tiden på å tenke.

Og før jeg rekker å åpne kalkulatoren ser han på meg, strekker fem fingre i været og spør ydmykt:

- Fem?

Og det var først da det slo meg at det var på høy tid å legge bort mobilen for resten av dagen.

 Å velge kalkulator fremfor å telle på fingrene... #hjernestreik

 

/ God mandag!

* Følg Mattehjerte på Facebook *

Mine beste tannpussetips

/ Skrevet i samarbeid med Jordan

 

Tannpuss og barn, to ting som gjerne går like dårlig sammen som tannkrem og kaffe. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn, men veldig mange barn legger tidlig tannbørsten for hat og kvier seg for å pusse tennene.

Selv er jeg på andre barnet nå og har derfor rukket å samle litt erfaring rundt dette med tannpuss og derfor tenkte jeg å by på et knippe smarte tips som kan få tannpussen til å gå lekende lett.

 

Sett av tid

Som med veldig mye annet som barna ikke nødvendigvis har kjempelyst til i utgangspunktet hjelper det veldig om man setter av god tid til det. Begynner man på tannpussen når barnet allerede er stuptrøtt og grinete sier det seg selv at man går en kjip erfaring i møte.

 

På barnets premisser

I starten kan det være greit å la barnet lede an i dansen. Kanskje bare starte forsiktig med å la barnet leke med tannbørsten for å venne seg til å ha den i fingrene. Så pusser man litt her, leker litt der og gjør tannbørsten til en venn. Det har i hvert fall hjulpet oss med å rive ned den skumle pussebarrieren.

 

Start tidlig

Jo tidligere man venner barnet til å ha tannbørsten i munnen, dess bedre. Allerede som babyer er det bra å komme i gang med gode pusserutiner. Da er det fint at Jordan har utviklet Jordan Step-By-Step, en serie tannbørster som følger barnets alder, fra baby opp til voksen-tannbørste-alder.

Barnetannbørstene er tilpasset barnets alder, ergonomisk utformet og kommer i sterke, knalle farger for å gjøre de litt mer attraktive og spennende.

 

Jordan Step-By-Step: For mini, litt større og enda større barn :-)

 

Spytt ut tanntrollene

Dette er et stalltips som kommer rett fra en klok mormor. Fortell barna at man må spytte ut tanntrollene man har pusset løs mellom hvert puss. Det funker i hvert fall her i huset ;-)

 

En god tannkrem!

En tannkrem som smaker tuttifrutti og sommerglede gjør alt så mye lettere! Selv om de fleste barnetannkremer smaker helt nydelig kan det jo være en idé å prøve flere for å finne barnets favoritt. Ha gjerne to varianter så man har litt variasjon å gå på.

 

La barnet velge

Ha gjerne et par alternativer barnet må velge mellom, både for at de da føler at de bestemmer litt, men også for å avlede dem fra selve pussingen. "Skal vi pusse tennene da?" funker så utrolig mye dårligere enn en rekke salgsargumenter som lurer dem inn i sekken. "Den blå eller rød tannbørsten? Sitrontannkremen eller den med dinosauren på?"


Et valg mellom blå eller rosa tar fort oppmerksomheten bort fra selve pussingen.

 

En kul tannbørste

En tannbørste som barnet selv har valgt ut er ofte en sikker vinner. Ta med barna i butikken og la dem plukke fra øverste hylle, da blir tannbørste fort en venn.

I kveld fikk for eksempel plutten for første gang prøve den store oransje og veldig kule tannbørsten som egentlig er for 6-9-åringer, og det synes han var såpass spennende at fattern sikkert kunne pusset helt til i morgen tidlig om jeg ville ;-)

 

Bytt tannbørste ofte!

Dette tipset er ikke bare praktisk fordi barna synes det er spennende med en ny tannbørste, men tannbørster skal av hygieniske årsaker helst byttes minst fire ganger i året, gjerne oftere og i hvert fall etter man har vært syk.

 

Ta tiden - 2 minutter

Dette tipset funker faktisk like godt på voksne som på barn. Jeg pleide før å raske over tennene på bare få sekunder, men etter at jeg fikk meg en liten klokke på badet pusser jeg tennene de to minuttene det tar før klokken piper.

Og etter at vi fikk en Jordan barnetannbørste til plutten som kom med eget timeglass, har han begynt å følge ivrig med og han nekter meg å slutte før all sanden har rent gjennom. Ganske enkelt genialt!

 Å shit, bare to minutter? Da må vi kjappe oss! ;-)

 

Voksentips - Hver sin smak

Det er jo ikke bare barn som fortjener pussetips, men her skal dere voksne få et også. Velg en stilig tannbørste som matcher din personlighet. Jordan Individual er en serie tannbørster for voksne med ulike motiver for ulike smaker. Dermed kan frua ha en rosa variant med fulger, mens jeg går skog og elg. Jordan Individual kommer i to ulike varianter; "reach" med lite børstehode og smalt håndtak, og "clean" med stort børstehode og stort håndtak.

Dette er ikke bare for syns skyld forresten, men kan også være veldig praktisk. Så slipper man å innse etter en uke på hytta at man har nøyaktig samme tannbørste som svigerfar og at det er langt over middels sannsynlig at de har blitt forvekslet både to og tre ganger. Snakker jeg av erfaring? Ja. Dessverre.

 

Hver sin alder, hver sin stil, hver sin tannbørste.

 

Legg spesielt merke til elgen som gir meg et slags villmarkspreg. Kjøper´n ;-)

 

Og det var mine pussetips. Som takk for at du har lest så langt kan jeg friste med en liten karamell helt på tampen :-)

 

PUSS PUSS, SÅ FÅR DU EN GOODIEBAG! 

Har du lyst til å vinne en fjong goodiebag fra Jordan med veldig mye snask og spennende saker i?

Del din pusseselfie på Instagram og tagg med #pusseselfie #pappahjerte

Jeg kårer en vinner om to uker og gleder meg stort til å sjekke ut din pusseselfie. Her er mitt bidrag:

 

/ Puss puss and away!

Få flere pussetips: Følg Jordan på Facebook

Vinn min aller siste bok!

Det er sommer, sol og søndag og i den anledning kjører vi på med en konkurranse!

For i går gjorde jeg nemlig en sjokkerende oppdagelse: Jeg er tom for bøker! I hele høst har jeg hatt et lite lager av bøker liggende som har blitt loddet ut til heldige lesere, gitt til presse etc. Men da jeg tittet innom skapet i går så jeg at det bare var ÉN igjen!

Samtidig har jeg akkurat fått meg ny mobil etter at jeg i en liten evighet har måttet bytte mellom to mobiler hver eneste gang jeg skal videosnappe. I den anledning la jeg ut en snutt og spurte om det fungerte og ba om en tommel opp.

Responsen var så enorm at jeg ble helt rørt! Jeg aner ikke hvor mange tomler opp som rant inn fra hele landet, men det var mange. Og det er hyggelig det!

Jeg vet ikke om det er fordi jeg har blitt fattern, myk eller gammel, men det fikk meg i hvert fall i kjempehumør å se så mange glade tomler at jeg rett og slett fant ut at her må noe gjøres for å gi noe tilbake.

Så derfor: Konkurranse!

 

Og det er denna det står om! (boka altså)

 

Og som en liten twist: Konkurransen om den aller siste boka vil kun foregå på Snapchat!

Jo da, jeg hører hva du sier: "Men ææææ har ittj Snæpptjætt æ! Ka me mæ da?!"

Sorry borry, men denne gangen er det snapchatternes tur. Jeg har tidligere loddet ut bøker på både blogg, facebook og Instagram, så derfor går vi for en ny vri denne gangen.

Boken vil selvfølgelig bli signert av meg, med en personlig hilsen, tegning, limerick eller hva pokker du vil. Det er jo din bok, du bestemmer ;-)

Og ja forresten, jeg vet at noen av dere har sagt at jeg ikke sjekker alle snapsene jeg får fra dere og det beklager jeg. Men noen dager kan det bli litt for mye. Med over 5000 følgere tikker det ganske mange snaps i løpet av en dag og noen dager rekker jeg ikke innom alle.

Så, hvordan kan du vinne boka?

Enkelt!

  • Legg meg til på Snapchat: Pappahjerte
  • Send meg et bilde eller en video med akkurat hva du driver med i dag. Sleng på en tommel opp, så er du med.
  • That´s it! Easy peasy japanesy!
  • Vinneren blir den som best treffer mitt søndagshjerte, så ta kreativiteten fatt ;-)

Video med instruksjoner og tips ligger nå på min Story ;-)

OBS 1: Konkurransen går kun til i morgen formiddag, så her gjelder det å være rask på labben!

OBS 2: Jeg kan ikke garantere at jeg rekker å se absolutt alle innsendte bidrag forresten. Ja, det beklager jeg egentlig sånn generelt også, men med så mange følgere blir det umulig. I blant må jeg nesten gjøre andre ting også. Som å sove :-P

Men ålreit, dett var dett. Kom deg over på Snap, add PAPPAHJERTE og knips i vei!

 

Sjåast på Snap! :-)

 

/ Lykke til!

* Følg Snappehjerte på Facebook *

Når baksetet tilter

Kjenn litt på denne følelsen:

Du sitter i bilen en varm sommerdag. Litt for varmt egentlig. Bilen er tettpakket fra gulv til tak og mens du sitter der og småsvetter, titter stresset på klokka og prøver å holde skjemaet, begynner trafikken rundt deg å tetne til. Først litt, så mye, så helt stopp.

Rundt deg står bilene og freser, tettpakket som sild i tønne så langt øyet kan se. Feriekøen er et faktum.

Og DA først har babyen i baksetet fått nok. Hun begynner å grine så mye at lakken på bilen flasser, trommehinnen smeller som en smellbongbong og hvert eneste brøl senker stemningen i bilen med 10 hakk. Og det er langt igjen.

Langt.

 

Deilig da!

 

I sånne stunder tror jeg faktisk det er helt normalt å tenke: "Nei, jeg bare setter på håndbrekket og går meg en tur jeg. Eller hiver meg i havet, alt ettersom".

Men det er jo ingen som sier det. Nei da, for hva sier man når man endelig kommer frem? "Jo da, kjempefin tur. Det blir jo litt livlig i baksetet til tider, men det går så fint så". Eller enda verre: "Barna våre elsker å kjøre bil de."

Hvorfor kan ikke noen bare for en gangs skyld si det som det er?

Hei, vent nå litt, jeg har jo en blogg, jeg kan jo si det som det er. Og det gjør jeg gladelig! Så, here goes:

Det er helt balle! Man blir sittende og angre på at man dro og forbanner at man ikke bare løy på seg en dobbeltsidig høysnue og ble hjemme.

Jeg tenker gjennom alle tingene jeg har hatt lyst til å gjøre det neste halvåret og setter et eneste stort rødt kryss over hele kalenderen.

For mens jeg satt der langs E6 i går og stampet, slo det meg: Det blir ikke så mange flere slike bilturer i sommer. Om mulig, ingen. For når ingenting funker og man blir sittende å høre på grining og skriking mil etter mil, begynner man å spørre seg selv: Er det egentlig verdt det?

6 timer med dette for å møte Kaptein Sabeltann? Kjøss meg!

 

Sorry mate, ikke i år. (bilde: Dagbladet)

 

Men folk er forskjellig. Mange barn elsker å kjøre bil, andre ikke. For oss var det aldri noe problem med førstemann, men andremann derimot ... not so much. Hjelper ikke å stoppe heller, fortsatt like langt til mål. Og da er det ikke så mye man kan gjøre. Eller jo, man kunne jo bare holdt seg hjemme fra start.

Jeg innser at å foreslå noe sånt får meg til å høres ut som verdens kjedeligste person, men den som ikke har sittet et par timer i saktegående kø med et utrøstelig barn i baksetet som skriker så man får tinnitus, hjerteflimmer og stressflass vil aldri forstå.

De andre vil forstå. Så altfor godt.

Og til dere vil jeg si: Nei, det er ikke bare dere som har det sånn. Nei, det er ikke sånn at alle andre får det til. Det er bare sånt man ikke snakker så høyt om.

Så får man velge om man skal trosse barnets hat til bilen og hardnakket stå på sommerens reiseprogram, eller vurdere å kutte det ned til kun det mest nødvendige. Etter helgens strabaser går vi for sistnevnte. Så sorry Herr Sabeltann, vi blir nok ikke fullverdige medlemmer av sekta di før neste sommer. Eller neste etter der igjen.

Det var litt av et tankekors forresten. At det sitter tusener av barnefamilier i Kjuttavika hver sommer som har hatt en helt forferdelig reise, angrer på at de dro og gruer seg til turen hjem igjen. Men det er det jo ingen som vil fortelle deg, kjære kaptein, for samme hvor ille kjøreturen er, så er jo svaret uansett alltid det samme:

- "Gikk kjøreturen fint da? Mye trafikk eller gikk det greit?"

- "Jo da, kjempefin tur. Det blir jo litt livlig i baksetet til tider, men det går så fint så."


For sånn er det jo for alle... yeah right.

 

/ God tur!

* Følg Trafikkhjerte på Facebook *

Bønder i byen

I går var det endelig tid for et storinnrykk til storbyen med hele gjengen.

Full av optimisme og iver gåsestappet vi bilen og feis i vei. Ja forresten, hva er greia med at bilen blir akkurat like stappfull uansett om man skal være borte i 3 uker eller bare 5 timer? Eneste forskjellen er jo mengden bleier og reservebodyer.

Før kunne man på fem minutter gå fra å sitte i sofaen uten planer til å være ute av døra, i bilen, på vei til en spontan opplevelse til hvor som helst i verden. Nå tar det jo halve dagen bare å komme seg på butikken.

Men okei, samme det, hvor var vi? Jo, Oslo!

 

Klar for nye eventyr!

 

Både jeg og frua har begge bodd i Oslo i mange år i de glade studiedager, men etter at vi flyttet ut har vi liksom mistet den vibben. Jeg kjenner at jeg ikke har den samme Oslo-coolheten lenger og blir stresset bare jeg nærmer meg Ring 3.

Og når vi endelig kommer oss inn i bykjernen føler jeg meg som en av de indianerne som aldri har sett andre folk før og kaster spyd etter fly.

That being said så er det herlig å komme seg ut av huset også, spesielt på en dag som i går når Oslo viser seg fra sitt aller flotteste. Grønt og frodig overalt, lukten av nytrukket kaffe på hvert et hjørne og en hærskare av hippe skjegg, Elton John-briller og rare hatter som hilste oss blidt velkommen. Og en tur i Mathallen er aldri feil!

 

Pulled Chicken-burger og rabarbralimonade - YUM!


..og selvfølgelig ei kaffitår.


Fersken hanket inn litt ost for å kose seg på fredagskvelden.



Mens plutten var mest interessert i is. Bombe.

 

Turen i går handlet egentlig mest om å reise inn for å feire en som virkelig fortjener det og derfor må jeg legge inn et par skrytebilder her i honnør til tante T som nå er vaskekte arkitekt og imponerte fletta av alle som kom for å heie på i går.



Bare laget et helt kvartal i papp.. Im. Po. Nert!


.. og disse minimøblene (typ 5 cm). Ser jo helt ekte ut!

 


Og etter seremonien var det opp til tante og onkel for fest og feiring. Og kubb!

 

Men etter en lang og hyggelig dag i Oslo var det endelig på tide å sette snuta hjemover og.. vel.. Selv om besøket i Oslo var trivelig, kan jeg ikke si det samme om verken kjøreturen til eller fra. Fyf...

For nei, det er ikke nødvendigvis bare hyggelig å være på biltur med barn. Noen ganger er det rett og slett helt jævlig.

Og DET kommer det eget innlegg på i kveld ;-)

 

/ God lørran!

* Følg Oslohjerte på Facebook *

Morsom oppdagelse!

Vi hadde strømbrudd her for noen dager siden under en skikkelig ruskete sommerstorm.

Det er ikke så ofte man opplever det og jeg blir like overrasket hver gang det skjer. Plutselig stopper liksom hele verden opp.

I et barnslig håp på et mirakel prøver man likevel å skru på alt som går på strøm. Og innser først da at veldig mye går på strøm.

Så går man også på et par smeller mens hjernen ikke helt har klart å omstille seg til den nye hverdagen. Man prøver å skru på lyset flere ganger og tenker ting som:

"Okei, shit, vi får bare klare oss uten internett en stund da. Ingen krise, får vel bare se på tv så lenge".

Det er ikke før man innser at også kaffemaskinen går på strøm at panikken kommer krypende.

 

 

Så tenner man et par stearinlys og heller seg et glass vann, ikke fordi man har så lyst på vann, men fordi man bare måtte teste om vannkranen fortsatt fungerer. Som tidligere nevnt, hjernen går litt i krøll.

Da strømmen gikk ble vi sittende i stua og prate, og vi innså at under et strømbrudd er det egentlig bare tre ting som fungerer som de skal:

Peisen

Vannkranen

Og puppen :-)

 

 

Og det er fint, for strømbrudd eller ei, lillesnupp skal ha sitt.

- "Hehe, godt at puppene fortsatt funker selv uten strøm da!", sa Christina da lillesnupp begynte å grynte etter en påtår.

- Hehe, ja er du sikker? Ellers kan jeg godt skru litt på dem for å sjekke altså ..." prøvde jeg meg.

Men da fikk jeg fort "Garasjeblikket". Og da innså jeg at det er en annen ting som ikke funker under et strømbrudd: Hjernen til pappa ;-)

 

/ Timing mann, timing!

* Følg Strømhjerte på Facebook *

Nye bleier kan redde havet!

/ skrevet i samarbeid med Libero

Okei, jeg innser at den overskriften kanskje ble litt mer tabloid enn jeg først hadde tenkt, men så er det jo faktisk sant!

Og uansett er den langt bedre enn et par av de andre forslagene jeg gikk og knuget på. Slik som:

Bæsj deg til et levende hav!

Tøm din mave for havet.

Lei av å holde på maten? Lår en pudding for piggskaten.

Enten du er stor eller liten, legg en kabel for gråsteinbiten.

Litt for mye chili i thaien? La det stå til for Rødhaien.

...

Poenget blir det samme: Nå kan dine bleiekjøp være med å støtte kampen for et levende hav!

 

Når naturen kaller.

 

For Libero har akkurat lansert en helt ny, limited edition bleieserie som faktisk støtter kampen for et levende hav!

Denne sommeren har nemlig Libero gått aktivt inn for å støtte Havets Hus i Lysekil i kampen for det biologiske mangfoldet i havet, både nå og for fremtiden.

Helt spesifikt betyr det blant annet at man ønsker å bygge noe så søtt og nyttig som egne babybassenger for truede fiskearter.

I førsteomgang ønsker man å samle nok penger til at babyene til den småflekkede rødhaien, piggskaten og gråsteinbiten skal få helt nye barneværelser!

Og her kommer DU inn!

 

Overbleieskiftinspektøren følger nøye med som alltid.


For hver bleiepakke du kjøper av Liberos nye Limited Edition bleie, doneres penger til aksjonen.

Du kan også hjelpe til bare ved å klikke på videosnutten under og se en kort, viktig, rar og ganske cheezy reklamefilm som tar for seg det viktige budskapet :-)

Hver visning teller, så hvis du har litt kjærlighet for havet, se snutten på 50 sekunder og kjøp Libero Limited Edition neste gang du er på bleiejakt i butikken.

Se videoen her:

 

Piggskaten takker, rødhaien bukker og Gråsteinbiten klasker til med en real high five.

 

Gratis medlemskap i fordelsklubb!

Husk at hvis du melder deg inn i Liberoklubben får du veldig mange medlemsfordeler og bonuspoeng for hver bleiepakke du kjøper som igjen kan brukes på kule ting i deres nettbutikk. Slik som dette raffe badehåndkledet:

 

 

Vår lille Fersken har allerede fikset seg sitt eget lille frosketeppe og er strålende fornøyd med å tulle seg inn i det etter en varm dusj :-)

 

 

VINN ET SØTT BADEHÅNDKLE!

Har du lyst på et slikt kult badehåndkle nå med det samme? Vel, nå har du muligheten!

Alt du trenger å gjøre er følgende:

  • Last opp et bilde på Instagram av barn, bading og strand.

  • Tagg bildet med #LiberoHav2015 og #pappahjerte og skriv noen ord om hvorfor havets fremtid er viktig for deg.

  •  OBS: Du må ha åpen profil.

I løpet av noen dager vil jeg gå gjennom alle bidragene og kåre en verdig vinner av et kjempesøtt badehåndkle.

 

Strålende fornøyd som en frosk!

 

Ønsker du å lese mer om kampanjen og alle medlemsfordelene ved å melde seg inn i Liberoklubben (helt gratis!):

Klikk her og støtt kampen for et levende hav!

 

/ Havet takker :)

Ikke lenger bare en baby

Må bare dele dette bildet fra da vi skulle ut på tur i dag tidlig.

For det er så rart når man plutselig ser et bilde og innser at ting skjer. Tiden går. Barna blir større!

Det er så lett å glemme det i hverdagen, men så ser man plutselig et bilde eller en situasjon eller noe som gjør at det plutselig går opp for deg at ungen har endret seg. Noe har skjedd! Den lille tasseladden har blitt større!

Spesielt ser jeg det på lillesnupp nå som hun har bikket halvåret godt og vel og tar nye hopp i utviklingen hver dag.

Hun begynner å få et større arsenal av lyder, kommunikasjonsformer, bevegelser og uttrykksformer. Hun er i forsvinnende liten grad bare en liten trolldeigklatt av en baby lenger. Hun begynner å bli en liten jente.

Og som far er jo selvfølgelig det like deler fantastisk og skremmende.

Heldigvis er det enda lenge til hun kommer pruttende hjem etter leggetid bakpå knallerten til en eller annen spinkel dunbart fra nabolaget.

Inntil videre er hun bare pappas lille jente.

Men ikke lenger bare en baby.

 

Og Fersken bare: Yo!

 

Tok for øvrig bildet under med mobilen mens vi var ute og gikk.

Må jo være tidenes symbolikk på gang her, ref. baby/larve, jente/sommerfugl ;-)

 

 

/ Ha en makaløs torsdag!

* Følg Sommerfuglhjerte på Facebook *

Babydans og videoblogg

En ting som er sikkert som banken er at man aldri (!) kan stille klokka etter barn.

Man tror man kan det, men så skjærer det ut.

Man har prikket inn en perfekt leggerutine og alt går som smurt, men så, etter noen dager, sklir det helt ut selvfølgelig.

Etter en uke med smoooth sailing fant plutten i går ut at det var på tide å stå opp kl... hold deg fast... 02:50. Jada så. Våknet opp av en liten pysj i døråpningen. Takkskarruha.

Og i kveld var det fersken sin tur. Hun nektet plent å legge seg og etter en liten evighet med nytteløse leggeforsøk fra frua fikk jeg gleden av å overta en overtrøtt lillesnupp.

Så da ble det å finne på noe annet. Som å spontanvideoblogge :-)

Og danse litt ;-)

Snurr film!

 

 

/ Sånn, nå blir hun sikkert lett å legge ;-)

* Følg Pappafailhjerte på Facebook *

Skatter fra barnehagen

Jeg digger at jeg aldri vet hva som venter meg når jeg henter plutten etter en lang dag i barnehagen.

Hver dag en ny historie, nye opplevelser og nye oppdagelser. Hver dag noe nytt.

Men det aller beste er å bli overrasket med en av skattene fra barnehagen. Tingene de har laget med usikre fingre, masse nysgjerrighet og skaperglede. Og kjærlighet.

Det er så jeg kan se det for meg der han sitter og lager ting, hvor mye han gleder seg til å vise det frem når han er ferdig. Først til meg og så til mamma når vi kommer hjem. Og lillesøster selvfølgelig. Se hva storebror har laget!

Jeg ser det fort i ansiktet hans når jeg kommer for å hente ham de dagene han har noe å vise frem. Noe han har gledet seg til. Glede, engasjement og stolthet.

Han klarer ikke å skjule det. Han drar meg bort til hylla si og der står den.

Kanskje en tegning, kanskje et dekorert syltetøyglass eller kanskje noe som dette:

 

 

For et utrent øye ser det kanskje ut som en gammel strømpebukse med litt gress på toppen.

Men for en mamma eller pappa er det alt annet enn det.

For noen vil kanskje betale millioner av kroner for et kunstverk av Picasso eller en diger metallklump formet som et menneske, men jeg tar gladelig heller dette. Et kunstverk helt uten prislapp. Noe helt uvurderlig.

En gammel strømpe pyntet og fylt med bomull, frø

og kjærlighet.

 

Kanskje ingen hit på Tinder, men en vinner i vinduskarmen :-)

 

/ Ja til flere skatter! (ikke sånne som gjør bensinen dyr, men de som rører ved hjertet)

* Følg Gresshodehjerte på Facebook *

La barna klatre!

Det sekundet vi sier at trær er for farlige for barna våre, har vi tapt!

 

 

Verden er farlig. Livsfarlig! Full av farer rundt hver eneste krok. Går du ut i trafikken blir du påkjørt, sitter du i en båt vil du drukne og klatrer du i et tre vil du brekke alt!

Derfor bør vi alle umiddelbart dra på jysk, kjøpe hele lagerbeholdningen av dyner og puter (ekstra myke!) og tettpakke dem rundt barna. Deretter gjelder det bare å holde dem innelåst og bortgjemt fra alle skarpe kanter helt til de blir pensjonister.

Da kan vi puste lettet ut og vite at vi har holdt dem trygge. Vi har lykkes som foreldre. De har aldri blitt skadet, de har aldri opplevd motgang, de har aldri levd. Perfekt.

Er det virkelig det verden har kommet til? Pardon my french, men hva faen?

For hva er greia med at folk ikke lar barna sine klatre i trær? Har sikkerhetshysteriet virkelig nådd de høyder? Har vi blitt så besatt av trygghet at vi gladelig vingeklipper våre egne barn og frarøver dem retten til å vokse opp på egne premisser, utforske sine horisonter, lære og erfare?

Les saken "La barna falle" (VG)

Ønsker vi å oppfostre en generasjon med barn som aldri har vært på legevakten, kjent smerte, tatt lærdom og innsett at livet er fullt av valg og konsekvenser? Ønsker vi at barna våre skal vokse opp i et sikkerhetstyranni helt uten skarpe kanter? Ville ikke det avstumpe oppveksten deres noe helt kolossalt?

 

Avstumpet, trygg og lykkelig ...

 

Jeg mener, faen heller! Trær? Trenger vi virkelig nyhetssaker som sier at vi må la barna våre klatre i trær? Hvor overbeskyttende skal vi foreldre bli før det endelig når et punkt der man sier at nok får være nok?!

Med den moralen kan vi like gjerne nekte å lære barna våre å skrive i frykt for at de vil bruke det til å skrive banneord og tegne peniser.

Og hvorfor stoppe der? Kan vi ikke bare forby fast føde i frykt for at noen vil sette en matbit i halsen?

Barn bør oppdras helt stillesittende i et mykt rom, på en pute, kun iført klær uten glidelåser, snorer eller sømmer, suttende på en smoothie helt uten tilsetningsstoffer, smak eller konsistens. Da er de maksimalt trygge. Det MÅ jo være oppskriften på et langt og lykkelig liv?

Men å leve handler dessverre om mye mer enn å bare overleve og et slikt sikkerhetstyranni har lite å gjøre med god oppdragelse. Jeg mener derimot at det er dårlig oppdragelse. Elendig, rett og slett.

For slike forbud er bare snarveisløsninger som fratar oss muligheten til oppdra barna våre. Det er ikke oppdragelse å si:

- "Du får ikke lov til å klatre i det treet, det har vi bestemt! Det kan være farlig, du kan slå deg, du kan skade deg, det er farlig det. Det får du ikke lov til!!".

Det er ikke god oppdragelse, snarere tvert imot. Det er vingeklipping. Det er ingen lærdom i et forbud. Det er dritt, det er ingenting.

Oppdragelse er å si ting som:

- "Okei, hør her. Du kan gjerne klatre i det treet, men husk at du kan falle ned og slå deg. Så derfor: Vær forsiktig. Ikke klatre høyere enn du tør å falle ned. Du kan jo starte her nede og bli litt kjent med treet først. Visste du forresten at gamle trær er svake og tørre og kan knekke hvis du klatrer i dem? Derfor er det best å klatre i sterke, sunne trær, slik som dette" etc.

 

En myk start er en god start.


Så kan man selvfølgelig tilrettelegge, slik som å opplyse om klatreglene til Norges Speiderforbund, man kan fjerne potensielt farlige steiner som kan gjøre skadene ved et fall mye verre, men vi kan ikke oppdra barna våre til å tro at verden er en utopisk fornøyelsespark der ingen husker faller ned og ingen setter gummibjørner i halsen.

Jeg synes rett og slett det er skikkelig trist å lese om barnehager som fjerner trær eller har kjempestrenge regler for klatring. Jeg synes det har lite å gjøre med god oppdragelse og altfor mye å gjøre med overformynderi.

Ikke bare er det trist, men det er også noe massivt hyklersk og egoistisk over å ikke la barna klatre i trær av sikkerhetsmessige årsaker. For man drar da på ferier med barn, og fly faller ned i blant. Man fiser rundt med dem i bilen, og biler kræsjer hele tiden. Men så fort det kommer til lek som ikke angår oss voksne, som kun er en hobbysyssel som opptar barna, nei da skal det helst unngås for å skjerpe inn på sikkerheten.

Hva er det for noe tull? Man skulle nesten tro at barn renner av greinene som overmoden nedfallsfrukt. Og jeg mener: Faller man ned fra et tre, ja så er det gode muligheter for at man skader seg. Et skrubbsår, en hoderystelse, et kutt som må sys eller et brekt ben. Sånn er livet. Kræsjer man i en bil derimot ...

Så egentlig burde man dyttet barna opp i et tre før man kjører til butikken med dem i baksetet, for oppe i treet er de i hvert fall tilnærmet trygge.

 

 

Og forresten, hvorfor er vi så manisk opptatt av dette med trygghet? Ingenting er trygt. Man kan helt sikkert dø av sukkerspinn også hvis man er skikkelig uheldig, det er ikke dermed sagt at vi skal forby det.

I så fall burde ikke barn tillattes adgang til kjøkken (fullt av kniver), boden (fullt av maling, verktøy etc), badet (barberblader), hagen (kan jo ligge en huggorm der ute, vet jo aldri) og.. tja.. alt annet enn tidligere nevnte stue med pute og smoothie. Det er trygt det. Perfekt.

Så ja, det er helt sikkert farlig å klatre i trær, men det er mye farligere å la være. Mye farligere å gå i den retningen av at alt er farlig. Jeg synes det er ille nok at vi har nyhetssaker om at vi må la barna våre klatre i trær. Da er vi allerede et godt stykke på vei i feil retning. Det burde si seg selv.

Mennesket er et dyr i stadig endring, men noen ganger gjør vi kontraproduktive og merkverdige ting som kan få en til å tvile på menneskerasen. Slik som onepiece, pizzaburgere, omelett på kartong og kaffekopper uten hank.

Jeg har alltid trodd at USA skulle bringe på banen det som skulle bli det endelige tegnet på at menneskerasen er på vei nedover og utfor stupet, men nå er jeg jaggu ikke sikker lenger.

2015 skal være Friluftslivets år, ikke året vi gir opp som rase.

Det sekundet vi sier at trær er for farlige for barna våre, har vi tapt.

La barn være barn. La barn klatre i trær.

 Bli med i kampen: Finn et tre, klatre i det, ta et bilde, legg det ut på Instagram og tagg med #mittre #få15

 

/ La barna klatre!

* Følg Klatrehjerte på Facebook *

Kort om klatring

I kveld skulle jeg egentlig bare skrive et kort og godt innlegg for å kommentere saken som sto på trykk i dagens VG om at vi overbeskytter barna våre ved blant å ikke la dem klatre i trær.

Jeg var til og med ute og tok bilder med plutten tidligere i dag for å ha noe fint å ha attåt.

Jeg skulle bare skrive noe kort og fint, men det går ikke. Det går rett og slett ikke.

Jeg har sittet her nå i hele kveld og uansett hvor kort og rett på sak jeg prøver å skrive, så merker jeg at blodet begynner å koke hver gang jeg begynner å vikle meg inn i et nytt argument og tanken på at barn ikke skal få klatre i trær.

Jeg trodde ikke jeg brydde meg såpass mye om dette, men jeg gjør visst tydeligvis det.

I skrivende stund har jeg.. tja.. ørten siden med raljering, hissig notatskriving, banneord, nevehytting og usammenhengende argumenter som ikke grunner i noe annet enn synsing. Ikke er det spesielt lesevennlig heller.

Så derfor ville jeg bare si helt kort: Mer kommer.

Jeg må bare få renskrevet noe og det vil ta meg mer tid enn denne kvelden har å by på ;-)

Inntil da: La barn være barn.

Så avslutter jeg med et bilde fra da plutten og jeg var ute i skogen i dag, så kan du jo selv gjette hva min holdning rundt denne idiotiske klatredebatten er ;-)

 

 

/ Hilsen litt for engasjert til å skrive bra ;-)

* Følg Klatrehjerte på Facebook *

Mitt lille alibi

Det fine med barn er at de gir deg alibi til å gjøre akkurat de tingene du faktisk vil, og ikke bare de tingene du .

Så hvis man for eksempel heller vil være innendørs og danse som en sjøsyk pelikan til den nye låta til Sandra Lyng og rope "Play mai drøøøm, play my drø hø høm", så kan man faktisk det, i steden for å stå ute i full orkan og vaske bil.

Og jeg vet hva du tenker, men det er en forskjell... For nei da, det er ikke helt innafor at en godt voksen mann på 30 + står og danser til en sang av Sandra Lyng midt på dagen, i bare sokkelesten, helt edru...

.. en far derimot ;-)

 

 

Sjekk ut sangen på Spotify og bedøm selv: Sandra Lyng - Play my drum

Det er jo umulig å ikke bli forelsket i den herrrlige miksen av sommer og saksonfonjammingen! Selv for godt voksne mannfolk.

Hupps, jeg mente fedre ;-)

 

/ Æ vil heller dans!

* Følg Saksofonhjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere