mai 2017

Peter svarer leserne #2: Ost på hodet

Siden vi er så godt i gang med ny spalte, tar jeg én til :-)

Denne kommentaren fikk jeg for noen uker siden og det er flere som har etterspurt at jeg svarer på denne, men jeg har ikke hatt tid. Frem til nå. Kommentaren kommer fra en som heter Anders. Den var ganske lang og delt i tre, derfor gjengir jeg den i sin helhet, men svarer på hver del underveis.
 

Anders sier (del 1): "Vettu det pappahjerte. Følger din blogg fordi det fascinerer meg at du på magiskvis begynte å like unger, altså da du fikk dine egne. Liker du andre sine unger?"

Peter svarer (del 1): Det synes jeg også er fascinerende, for egentlig hatet jeg barn. Det er jo også mye av det denne bloggen handler om, altså den magiske reisen fra mann til far. For det skjer noe helt spesielt når man blir fattern. Tanker, valg og prioriteringer endrer seg over natta. Man går fra å tro man visste alt til å innse at man har så utrolig mye å lære.

Men om jeg liker andres unger? Både ja og nei. Det er som muttern pleier å si: "Egne barn, andres unger". For det er en forskjell der. Før likte jeg ingen unger og fant ingen glede i dem, kun irritasjon.

Men så får man barn og begynner å forstå seg på dem. At de ikke gråter for å være kjipe mot deg. At de ikke slår seg vrang fordi de synes det er så utrolig moro. Og man begynner å forstå andre småbarnsforeldre. At de som oftest gjør så godt de kan, og at det lille man ser er en liten del av et stort bilde. Dessuten blir man litt mer tolerant overfor høye lyder og spetakkel når man har stått i kaos til knærne i en årrekke selv.

Det blir som med jazz. Det er ikke det at jeg hater jazz, jeg bare forstår det ikke. Barn har jeg derimot lært meg å forstå, og nå liker jeg barn. Både egne og andres. Men ikke jazz ;-)

Saxophonist. Man playing on saxophone against the background of sunset

Anders sier (del 2): "Jeg synes unger er oppskrytt, ofte støyende, utakknemlig og storforlangende. Sjelden jeg møter behagelige og sympatiske unger".

Peter svarer (del 2): Selv om det du skriver ikke ser spesielt pent ut på trykk, så kan jeg faktisk forstå deg. Dette er nesten ordrett det samme jeg mente før jeg fikk barn. For er man ikke spesielt glad i barn, føles de mest som uregjerlige apekatter. Les "Min Historie, så skal du se at vi var ganske like før.

 

Anders sier (del 3): "Har venner med unger. Holder mitt syn for meg selv men observerer kampene foreldrene ofte har med sitt avkom. 4 åringen dasker t moren mitt i ett middagsselskap, jeg var spent på reaksjonen. Bare godsnakking og forklaring på rett og galt. Ungen har heldt elektrisk og hadde mamma og pappa filter. Jeg kokte inni meg. Jeg er 37 år og har bestemt meg for ikke å få barn. Ønsker dere lykke til. Osten skal f.eks ikke være på hodet!!!"

Peter svarer (del 3): Beklager å måtte si dette, men her synes jeg faktisk du er feig. Hvis du har så sterke meninger: Gjør noe med det, da vel! Snakk med foreldrene, ikke bare sitt der og klag som en ufordragelig unge.

Problemet er at du aner ikke hva du snakker om, men prater som om du har alle svarene. Jeg skjønner godt frustrasjonen over foreldre som ikke virker strenge nok, men samtidig: Hvem er du? Du sier du har bestemt deg for å ikke få barn, men like fullt sitter du stille som en østers i hjørnet og dømmer andre foreldre. Hva i all verden vet du om å ha barn?

Hva vet du om de 100 situasjonene du ikke så som ledet opp til den ene du så? Og hvordan kan du være så sikker på at din løsning ville vært noe bedre? Jeg sier ikke at foreldrene håndterte situasjonen korrekt, det har jeg ingen anelse om, men tror du virkelig ikke at barnets foreldre vet litt bedre enn deg hvordan de skal håndtere sitt eget barn?

Jeg beklager å måtte si det Anders, og jeg vet at du kommer til å hate å høre dette, men du har faktisk ingen anelse om hva du prater om. Det blir som om jeg skulle kommentert en fotballkamp.

Du tror du vet hva du snakker om, men inntil du har fått dine egne barn og gått gjennom år etter år med prøving, feiling, trening, læring, gråting, kjefting, krangler, trass og kjærlighet, har du faktisk ikke stemmerett.

Det høres kanskje rart ut, men noen ganger skal faktisk osten være på hodet ;-)


 

Gjør som Anders: * Følg Pappahjerte på Facebook *

P.S. Noe du lurer på? Sleng igjen en kommentar.

Peter svarer leserne #1: Sjarmtrollet fra Bergen

Jeg tenkte jeg kunne starte en semi-fast spalte fremover, der jeg svarer dere lesere på spørsmål, kommentarer eller annet som fortjener oppmerksomhet.

Og dagens kommentar kommer fra et sjarmtroll som kaller seg "Off". Han/hun skriver:

- "Du er patetisk og kommer alltid til å vær det, fy faen du er faen meg mer patetisk enn NRK 1 og de er faen patetisk. Og du synker lavere enn en elv full av dritt og piss. Seriøst slutt å blogg og få deg et liv. Patetiske faen :)"

trolling concept: man using a laptop with troll on the screen. Screen graphics are made up.

Jeg kunne selvfølgelig valgt å ta meg nær av dette, problemet er bare at jeg er nygift og lykkelig. Dessuten har jeg blogget aktivt i mange år. Slike kommentarer biter ikke på meg lenger.

Men vi er nok ikke så ulike som man skulle tro, vi to. Vi ønsker bare å uttrykke oss, vi ønsker å bli hørt. Bare at jeg lagde min egen blogg og har jobbet dag og natt med den siden slutten av 2012. Hver eneste dag, også julaften. Den har fulgt meg gjennom hele mitt liv som pappa, den har blitt min lidenskap, mitt levebrød, min hobby.

Sånn sett kan man si at med denne bloggen har jeg faktisk fått meg et liv. Et liv jeg bruker på å være en så god far som mulig (jeg vil si middels god+), samtidig som jeg kan underholde, motivere, engasjere og hjelpe tusenvis av mennesker der ute. I morgen skal jeg for eksempel poste et innlegg som potensielt kan redde mange(!) liv i sommer.

Ikke bare det, men bloggen min har jo faktisk også gitt deg en hobby. Er ikke det litt fint? For jeg vet jo at du har vært inne og lagt igjen tilsvarende sjarmerende kommentarer på andre innlegg tidligere. Under andre alias, selvfølgelig. Du er jo ikke dum tross alt, du vil bare bli hørt.

Så dette er min gave til deg: Jeg hører deg. Og nå som du har oppmerksomheten min, bruk den til noe fornuftig.

Du er jo helt innlysende et skarpt hode med kløktige observasjoner, så til neste gang: Kom gjerne med konstruktiv kritikk. Da blir kanskje bloggen mer fornøyelig enn en elv full av dritt og piss. For selv om du sier at denne bloggen er patetisk, så vet jeg at du leser den ;-)

Happy businesswoman giving the thumbs-up sign of success and approval. Focus on the hand.
 

Og du? Bare vent til du får barn, du kommer til å være så glad for Nrk Super at du med glede ville betalt dobbel nrk-lisens.

/ Men takk for smilefjeset :)

P.S. Noe du lurer på? Sleng igjen en kommentar.

Søskenkos og sommerminner

Jeg elsker dette bildet fra hytta i helgen.

Det er kanskje ikke det teknisk beste, man ser ikke ansiktene deres og det skjer jo egentlig ikke så mye, men det er også det jeg liker så godt ved det. Man trenger ikke se mer for å forstå at det var en fin stund.

Lun vind, blått vann og grønt overalt. En sommerdag i kjolen.

To apekatter på toppen av en stein, et rolig avbrekk i en fartsfylt helg.

Søskenkos og sommerminner, et hvileskjær i varmen for å bare være to.


Her lages sommerminner ♥

 

Les også: "Hva skjedde med å bare være hjemme?"

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Da Syden kom til Kongsvinger

Sjeldent har behovet for støvler vært mindre :-D

For en fantastisk helg det har vært! På lørdag fylte nemlig min kjære muttern 70 år og i den anledning feis hele familien opp på hytta for å feire i lag. På lørdag kom også deler av slekta for å feire den evigunge jubilanten, og plutselig var det både bursdag og slektstreff i én smæla.

Unger løp rundt og fant på sprell, mens de voksne oppdaterte seg på seneste sladder. Og siden værgudene også bestemte seg for å skjenke muttern en gave, ble det brått bading på stort sett alle mann. Ja, ikke Christina da, for da måtte det vært 35 grader i vannet og 40 i lufta.

Men en stor blogghelg har det ikke vært, for arbeidsforholdene på hytta er ikke akkurat optimale for sosiale medier. Jeg måtte knote maksimalt for å finne signal og fant til slutt et punkt 200 meter opp i skogen på toppen av en stein.

Der var det akkurat nok dekning til at jeg fikk oppdatert bloggen og lagt ut et bilde på Instagram. Men det tok så inn i granskævven lang tid og det er bare lenge man kan sitte i huggormland med granbar i rumpa før man innser at det er på tide å legge vekk teknologien for en helg ;-)

Så her er et knippe bilder fra en fantastisk bursdagshelg, så håper jeg dere har fått en knallgod start på uka, og så sees vi senere :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Onkel og to små på bøljan blå.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Asså.. <3
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Pluttisen prøver fiskelykken.

 


Grasiøs pappablogger i fritt svev.

 


Hele gjengen klare for fest :)
 


Hyttekontoret x-)
 


Pilkast i pysjen :-)

 


Én til som ville være med på festen.

 


Bror i solnedgang.
 

/ God ny uke, folks!

Mamma og det magiske huset

Kjære mamma, du vil nok aldri helt forstå hvor tøft det er å oppdra barn. For det er jobb, veldig mye jobb!

Det er klær som skal vaskes, senger som må res opp, matpakker, bleier, tannleger og trass. Men du har liksom aldri fått kjenne på alt det der du, for vi vokste opp i et magisk hus. Jeg har egentlig ikke tenkt over hvor rart det er før jeg fikk barn selv.

Og jeg har innsett at ikke alle hus er sånn, men vårt hus var sånn. Magisk. Uansett hvor mye jeg rotet og uansett når jeg kom hjem, lå sokkene alltid i skuffen og maten sto på bordet. Husker du det? Jeg slang skitne klær i trappen, men dagen etter lå de nyvasket på plassen sin igjen.

Jo da, du måtte jo kjøre til trening ganske ofte, men selv om jeg satte fra meg bagen med snuskete håndballklær i gangen kvelden i forveien, var de alltid nyvasket og klare for kamp dagen etter. Gjerne med en deilig duft av blomstereng.

Så det slapp du.

Men kanskje mest av alt har jeg tenkt på julaften. Det må ha vært så utrolig deilig! For med fire barn, et par slektninger og etter hvert også barnebarn, må det ha vært så fantastisk deilig å bo i et magisk hus. Jeg vet jeg nøt hvert sekund av det i hvert fall.

Bare stå opp om morgenen, og der sto julefrokosten klar. Under treet, en armada av gaver til alle sammen. Julemiddagen sto allerede i ovnen, gulvet luktet grønnsåpe og julekakene hadde bakt seg selv.

Men jeg tror nesten man ha et sånt hus om man skal klare å oppdra fire barn. Hvordan ellers skulle du håndtert all jobben? Jeg har bare to, men jeg tror ikke du forstår hvor mye jobb det er.

For hvis du hadde gjort det, vet jeg at jeg ville hørt deg klage. Klær ville ligget og slengt, støv ville samlet seg i store tropper. Og du ville vært sliten. Kjempesliten. Kanskje også streng og sur.

Men du var aldri det. Du har alltid vært sprudlende, et ord man ikke kan bruke om veldig mange. Men det var det første som slo meg. Aldri et nei innen rekkevidde, alltid energi til overs. Men igjen, kanskje ikke så rart når man har et magisk hus til sin hjelp. Du skulle bare visst hvor tøft det er.

/ Gratulerer med dagen, mamma <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tidenes beste morgengave

Ting har gått så fort siden bryllupet at jeg helt har glemt å fortelle hva jeg fikk i morgengave!!

Og det fortjener så absolutt litt oppmerksomhet, for gaven fra Christina må jo være det ultimate tegn på kjærlighet.

For det kan være vanskelig å vite hva man skal gi til sin kjære i morgengave. Kjempevanskelig! Det skal liksom være noe fint og personlig, kanskje også litt dyrt. Det er den ene gaven du garantert kommer til å huske resten av livet og en gave det skal legges mye omtanke i.

Menn gir tradisjonelt sett en diamantring eller noe annet fint, men for damene finnes det liksom ingen mal. De må komme opp med noe fint på egen hånd og får selvfølgelig ingen hjelp fra oss menn som ikke aner hva vi ønsker oss.

Derfor var jeg så utrolig spent på hva Christina kom til å kjøpe til meg, men jeg burde jo forstått at hun kom til å overgå alle mine forventninger.

Så, hva tror du jeg fikk?

En stor kosebamse?

En boks med konfekt?

En lapdance?

En rull med bobleplast?

Nix, jeg fikk noe som er bedre enn alt det der til sammen!

Jeg fikk nemlig:

Basskasse til bilen!

Og det er så utrolig moro, for Christina haaater sånne store basskasser. Hun synes det er vanvittig harry og kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg har lyst på det. Men jeg har det. Kjempelyst!

Det har jeg hatt siden første gang jeg tok i et førerkort, og jeg vokser liksom aldri av meg gleden av en bil som drønner som en russebuss. Selvfølgelig er det kjempeharry, men sånn er det bare. Jeg kan ikke forklare det, men jeg tror det er en sånn greie stort sett bare menn kan forstå ;-)

Og selv om Christina verken anerkjenner, liker eller respekterer det, så har hun altså kjøpt basskasse til sin mann. Og DET må jo være den ultimate kjærlighetserklæringen. Det ville blitt som om jeg skulle gitt Christina alle sesongene av Sex og Singelliv. Blæh! Nei, da går vi heller for diamantring og yoghurtnøtter ;-)

Jeg har lovet å ikke spille høyt inne på boligfeltet, men bare på motorveien, så nå blir det å booke en haug med møter i Oslo fremover, watte opp musikken og rulle som en russebuss. Bare uten alle de kule folka.

Sorry, Christina. Og tusen takk.

/ Min søte lille 18-tommer <3

* Følg Pappahjerte og Kona til på Facebook *

Himmelsprett og handlelapper

Her sitter jeg altså og skriver side opp og side ned hver eneste dag. Gode ideer, dårlige ideer, alt må prøves ut. Jeg skriver, retter, forkaster og jobber døgnet rundt med å komme opp med gode innlegg. Innlegg som skal glede, engasjere og kanskje provosere.

Jeg vet jo aldri helt hva slags respons jeg vil få og det er noe av det som gjør dette så spennende. Vil dere like en fin tekst om barna, vil dere le av en tullete tekst om parforhold? Vil dere ta meg seriøst når jeg tar opp seriøse ting, vil dere forstå når jeg tuller med dere?

Slike spørsmål har jeg hver eneste dag og uansett hvor lenge jeg har holdt på, skjønner jeg meg aldri helt på dere. Jeg liker å tro at jeg forstår dere, men egentlig skjønner jeg ingenting.

For innleggene som gjerne tar mest av, er de jeg bruker minst tid på. Og engasjement kan vekkes av de rareste ting. Slik som gårsdagens innlegg om handlelapper ("Vi som elsker handlelapper") og dagens snapstory om Kristi Himmelfartsdag. Altså, makan til engasjement!!

Til vanlig får jeg kanskje 5-10 kommentarer på et bra innlegg, men innlegget om at jeg liker å ha med meg handlelapp i butikken (...) har i skrivende stund fått over 100 kommentarer! Hvordan er det mulig?! Haha! Dere er gærne. Altså, den gode typen. Ikke den der man eier et tresifret antall katter.

Og på Snapchat i dag har jeg snakket om at ingen egentlig vet hvorfor man feirer Kristi Himmelfartsdag. Maks 1 av 10 i hvert fall.

Og etter det har det KOKT(!) på snapchaten min. Jeg kan ikke engang åpne Snapchat, uten at telefonen får heteslag. Det må ligge hundrevis (bokstavelig talt hundrevis!) av snapper med forklaring på hva himmelfart er for noe. Og her har jeg snappet i årevis uten å noensinne være i nærheten av en sånn type respons. Fantastisk.

Jeg vet ikke hvorfor jeg lager et helt eget innlegg om dette, jeg tror bare responsen tok meg litt på senga. Dere er en gjeng med gærninger. Og jeg elsker dere x-)

hands in shape of love heart

P.S. Kristi Himmelfart feires 39 dager etter første påskedag og feires til minne om at Jesus farte opp til himmelen 39 dager etter sin oppstandelse.

P.P.S. Handlelapp er magisk <3 #lappMeBaby
 

Les: "Vi som elsker handelapper" og følg Pappahjerte på Snapchat ;-)

Det øyeblikket ♥

Jeg elsker det øyeblikket når jeg våkner og ser rett på deg.

Du har sneket deg inn fra rommet ditt og vil overraske pappa. Et forventningsfullt ansikt som står der og smiler. Klar for en ny dag, klar for livet.

Kanskje hopper du opp i senga og kryper inntil meg, kanskje rapper du telefonen min og løper ned i stua.

Kanskje er jeg egentlig litt for trøtt, men hvordan kan jeg være trøtt når du står der og smiler fra øre til øre?

Spesielt på en dag som denne. En lang og varm fridag til å gjøre akkurat hva vi vil. Når vi vil. Hele dagen.

Så river jeg tak i deg og pakker deg inn i dyna. En stor klem og dagen kan begynne.

Dette lukter sjokolademelk lang vei :-)


 

/ Den beste starten på dagen <3

Vi som elsker handlelapper

Vi ere en nasjon vi med, vi handlelappere :-)

I går skjedde det noe rart. Jeg var på butikken og løp mellom reolene med handlelappen høyt hevet. Da kom en dame forbi, lo litt og kommenterte at jeg brukte handlelapp.

Og det synes jeg var rart, for selvfølgelig bruker jeg handlelapp! Alt annet er galskap og hver gang blir det samme greia. Jeg skal bare ha 3 ting, men så kommer jeg på én ting til og én ting til, og vips er det 5 ting og maks-kapasiteten min er tre. Alt over det glemmer jeg uansett om jeg lager de beste regler.

Jeg kan stå utenfor butikken og nynne på nasjonalsangen:
- "Yååghurt, melk og mais og pølser, ost er bra å haaaa".

Men så fort jeg kommer inn i butikken..
- ""Yåååghurt, melk og... nei. Yåååghurt, mais og ... nei"."

Så kommer jeg ut med yoghurt, bananer, dopapir og saft. Derfor har jeg bare innsett at jeg er helt avhengig av den gode gamle handlelappen. Skrevet på papir og med en penn til å stryke bort underveis. Da kan jeg slavisk følge lista helt til den er tom, uten å bruke halve turen på å rote rundt i hjernen etter ting vi ikke trenger.

Men ja, innser jo nå at det ganske garantert er et vaskekte alderdomstegn. Men men, heller det enn 17 flasker ketchup i kjøleskapet ;-)


 

/ Handlelappen er din venn  (Flere som meg? Legg gjerne igjen et pip Ü)

Overbeskyttende foreldre-syndrom

En sykdom sprer seg blant norske foreldre og jeg er smittet.

Vi river opp døra og valser inn i barnehagen. Barna er allerede på vei ut. Ingen behov for å ta av seg skoene, bare snu i døra og ut igjen. Men som seg hør og bør må jeg alltid vurdere forholdene. Og som alltid tenker jeg slik foreldre ofte gjør: Mer klær er bedre. Gud forby at barna fryser.

Plutten har på seg en tynn t-skjorte under en tynn fleecejakke. Han begynner å ta av seg jakka før han sikter seg inn mot utgangsdøra.

- "Æpp æpp æpp," sier jeg og ber ham ta på seg jakka igjen.

- "Jammen, Tommy har jo bare på seg t-skjorte", klager han.

- "Ja vel, så fint for ham. Du kan kle av deg utover dagen, men for nå: Jakka på."

Jeg er litt fornøyd med meg selv. Streng, men rettferdig. Kan jo ikke gi etter for barnas krav bare fordi de andre har slappere regler enn oss. Makan.

Jeg husker at jeg glemte å se etter om det var skitne klær i hylla i går og tar en tur bort for å sjekke. Da jeg kommer tilbake står han og snakker med en av de ansatte.

- "Steinar sier jeg kan ta av meg jakka."

Hva? Kle av seg jakka allerede? Uhørt! Det er fortsatt tidlig om morgenen, det er fortsatt for kaldt. Herregud, det var jo snø for bare.. noen uker siden.

- "Ja vel... Ehm.. Ja nei, da får dere bare ta av jakka etter jeg har dratt.." sier jeg og innser raskt hvor teit det hørtes ut.

Jeg ser bort på den ansatte som ikke blander seg eller trumfer pappas råd. Det slår meg at jeg var ganske stresset på morgenkvisten og tenkte egentlig ikke over hvor varmt det var ute. Jeg spør den ansatte hva han tenker og han svarer forsiktig at det var 20 grader da han dro hjemmefra.

Jeg ser ut vinduet. Alle barna løper rundt, bare korte ermer. Ikke en eneste fleecejakke å se. Lukten av solkrem. Jeg sjekker mobilen, den viser 22 grader. Knallblå himmel, skyfri himmel, vindstille. Og én gutt med fleecejakke dratt igjen helt opp til haken...

Det var da det slo meg: Jeg har blitt en sånn man lover seg selv å aldri bli. En sånn som synes klatrestativet er for høyt, bakken for bratt, trampolinen for glatt og maten for varm. Jeg har blitt bitt av overbeskyttende-basillen.

Jeg har blitt en sånn pappa.


Lue og skjerf i 22 grader? Blir fort kaldt i skyggen, vettu.
 

Happy child jumping into a street puddle.
Pass deg! Du kan få sølevann på armene!
 

/ I morgen skal barna få gå ut med vått hår! #YOLO

* Følg Puterunderarmene-hjerte på Facebook *

Det reneste huset i Vestfold

/ sponset innlegg

Vi har hatt vaskehjelp på besøk, og jeg sier bare én ting: Hallelujah!

Jeg har aldri likt å vaske huset. Virkelig ikke. Jeg sa selvfølgelig noe helt annet til Christina i "innsalgsfasen", og et av de første bildene jeg sendte til henne var faktisk av meg med et påklistret smil og en sprayflaske i hånda, men sannheten er nok en helt annen.

Av den grunn har jeg alltid drømt om å prøve vaskehjelp. Tanken på at noen kan komme hit og vaske høres ut som et lite stykke himmel, men likevel har det bare aldri blitt noe av. Det har liksom vært et slags stigma forbundet med det, og samtidig har jeg ikke lyst til å ta det svart.

Derfor ble jeg så utrolig glad da jeg ble kontaktet av Freska, et ungt og fremadstormende vaskebyrå som har tatt landet med storm. Nå skal de endelig etablere seg i Vestfold og lurte derfor på om vi kunne vært interessert i å få en av deres ansatte på besøk for å rundvaske hele huset. Det kommer kanskje ikke som noen bombe at jeg umiddelbart ropte "JA!" og hoppet i stolen ;-)

Så da det ringte på døra her, var det en spent Peter som sto på innsiden og trippet. Og der sto verdens triveligste jente og strålte som en sol. 5 minutter før tiden og klar som et egg. God start.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Indeed!
 

Så gikk jeg tilbake til arbeidet. Og mens jeg satt og skrev, kjente jeg hvordan luften i huset sakte mens sikkert ble friskere og friskere. Og så, noen timer senere banket det plutselig på døren. Hun var ferdig. Fortsatt med et smil om munnen.

Og det som ventet meg var et hus som rett og slett var fiks ferdig for visning! Ikke en hybelkanin i mils omkrets og et stuegulv man kunne spist middagen fra. Det var også blitt ryddet i hyller, senger var skiftet på og redd opp, og badet luktet som en blomstereng.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sånn har ingen redd opp sengen her på en goood stund ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er helt sikker på at hun gjorde en million andre ting som jeg ikke ser men som Christina legger merke til, for da jeg kom opp trappen etter å ha sagt farvel til vaskehjelpen, fant jeg Christina sånn her:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Wiiiiii!
 

Så hvis du vil komme hjem til et hus som føles som et hotell og får deg til å bruke kontorstolen som karusell: Sjekk ut Freska!

For i en bransje som har hatt et litt frynsete rykte og mye svart arbeidskraft, har Freska bygget opp et system som baserer seg på kvalitet og pålitelighet:

  • Samme rengjører hver gang.
  • Alle renholderne får betalt tariff og er sikret sosiale goder.
  • Fornøydgaranti (er du ikke fornøyd, kommer de kostnadsfritt tilbake og retter opp).
  • Miljø- og allergivennlige rengjøringsmidler.
  • Gjennomsnittlig rating: 4,72 av 5 stjerner (feedback fra kunder)

I tillegg støtter de Kreftforeningen med 5 kroner for hver vask som leveres!

De er også veldig selektive med hvem de ansetter, da de vet at det er en stor barriere for folk å slippe ukjente inn i sitt hjem. Og det gjenspeiler seg i resultatene, for som nevnt over har vasketjenesten fått en gjennomsnittlig stjerne-rating på hele 4,72 av 5 stjerner i deres feedback-system!

Freska har som mål å gjøre livet ditt litt enklere og at du skal komme hjem til den gode hotell-følelsen. Og vet du hva? DET kan jeg skrive under på. Dette var hverdagsluksus av ypperste sort og frister så definitivt til gjentakelse :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

PRØV FRESKA - FÅ 20-50 % RABATT!

Freska har som sagt akkurat startet opp i Vestfold og for å feire nyåpningen har de klasket til med et skikkelig bra tilbud til alle mine lesere (i hele landet):

20 % rabatt ved bestilling av én vask. Bruk rabattkode --> pappahjerte20

50 % rabatt på første vask ved bestilling av abonnement. Bruk rabattkode --> pappahjerte50
 


OBS: Rabattkoden legger du inn her.
 

Så gi Freska et forsøk og kjenn hvor deilig det er å komme hjem til den gode hotell-følelsen :-)

--> Bestill din første vask og få 20-50 % rabatt her!

Strandet på en øde øy

For en fantastisk helg!

Kl. 08.59 på lørdag morgen, lå min gode venn Steffen og sov. Han hadde sett frem til en lang og avslappende lørdag uten noen store planer. Kanskje en tur ned i byen, kanskje en runde golf.

Kl. 09.00 tok alle de fredelige planen en brå slutt, da 14 feststemte karer og 14 oppspilte damer inntok plenen og begynte å hamre noe voldsomt på vinduet.

Kl. 09.02 var det første glasset med bobler hevet og utdrikningslaget var i gang!


Spent Christina med kjepphest x-) #respecthobbyhorsing

 

Jepp, det stemmer, i helgen har jeg arrangert mitt aller første utdrikningslag og det var så utrolig moro!! Ikke fullt så moro i dag selvfølgelig, men helt fantastisk mens det sto på.

For til høsten skal jeg være forlover for Christinas søsters utkårede, og denne helgen var det duket for utdrikningslag. Som betyr at jeg ENDELIG kan slippe å holde på hemmeligheter!

Det som gjorde det ekstra ille var at siden Christina er sin søsters forlover, fant vi ut at det var en god idé å kjøre begge lagene på likt. Så da det hamret på vinduet kl. 09 på lørdag, var det både 14 menn og 14 damer som sto feststemt og klar.

For å gjøre det hele litt moro, hadde vi fortalt ham at hun skulle ha utdrikningslag, og vice versa til henne. Så da de våknet til det infernalske bråket, trodde begge det var den andres lag helt, til de tittet ut og forsto at de hadde blitt grundig lurt begge to. Fantastisk ;-)


Herr og fru mårratryne :-D
 

Og som utdrikningslag går, har jeg tatt rundt 250 bilder med mobilen i helgen, men stort sett ingen av dem egner seg for trykk, haha! For en sånn dag er selvfølgelig full av haraball og moro, men ikke nødvendigvis en dag med bilder som egner seg for et større publikum ;-)

Men kort fortalt, kan jeg si at det var et lag som gikk over aaaaall forventning. Nå er jo jeg litt inhabil, siden jeg og den andre forloveren arrangerte alt selv, men jeg synes i hvert fall det var helt magisk.

Dagen startet med et par glass bobler på plenen, før vi suste til Megazone for tre runder med innendørs paintball. De gummikulene gjorde altså så inn i hamperæva vondt at jeg tror jeg brukte mer tid på å hyle som en sølvgutt, fremfor å faktisk skyte noen. Men herregud så moro!


Adrenalinrusa og livredd pappablogger.
 

Deretter var det påfyll med pizza og lettbrus, før vi cruiset videre til Oslos beste vestkant, for å fekte! Det kjenner jeg greit på kroppen i dag, for i fekting bruker man tilsynelatende muskler man aldri bruker ellers, og i dag føler jeg meg stiv og støl som en 120-åring ;-)


En garde!
 


Angriiip!
 

Etter fekting tok vi båt over til en liten øy som heter Kjeholmen, der vi hadde leid en liten hytte. Viste seg at hytta overgikk våre villeste forventninger og hadde både grillplass ved vannkanten, sengeplasser i hopetall, innlagt vann, nydelig utsikt og mye mer. Resten av kvelden gikk med til grilling, bading, slarving og forbrødring. Og røverhistorier. Masse røverhistorier.


Et solfylt avbrekk mens vi ventet på båt :)
 


Kjeholmen altså! <3
 


Brudgom i borat-drakt - classic ;)

 


Grill i solnedgang. Vakkert.
 


Røverhistorier og prat om kvinnfolk.
 


Sliten brudgom på vei hjem :)
 

Og etter en sånn heidundranes feiring, var det relativt lavt tempo i går. Eller for å si det sånn: Vi la oss klokken halv ti. Det sier vel egentlig nok. Men fy søren så gøy det var!

Og til helgen er det på´n igjen, for da for da blir det hyttetur med hele slekta for å feire min kjære muttern som fyller.. et rundt tall ;-)

Så håper vi skuddskadene fra paintballen legger seg innen da, så ikke folk tror jeg har fått kopper.


Brudgommen - levert tilbake i ca. samme tilstand som vi fikk ham. Sånn cirka i hvert fall ;-)
 

/ Tusen takk til alle som var med, vi sees igjen i august ;-)

Les om jentenes utdrikningslag her --> Kona til: "Hobby horsing og en naken mann"

1 cm åpning!

Endelig skjer det noe!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dyrking av avocadoplante har til nå vært en av de kjedeligste hobbyene i mitt liv. Kanskje ikke så rart, jeg er en utålmodig sjel og klarer f.eks ikke se mer enn 11 minutter av en fotballkamp før jeg begynner å kjede meg.

Så å nistirre på en avocadostein som ikke har rikket seg så mye som en smule på snart en måned, har vært utfordrende.

Men endelig, ENDELIG, har vi fått et gjennombrudd!! For jeg har tre steiner i vinduskarmen og to av dem står på stedet hvil. Rart egentlig, for det var de jeg hadde mest tro på i starten. De er store, runde, glatte og vakre.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Slik som denne vakre.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og denne vakre.
 

Men den stygge lille andungen derimot.. Den flekkete, bajsbrune og fæle som hele tiden har kastet skam over vinduskarmen - BOOM! Gjett hvem som plutselig har blitt en svane?!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så nå er det stooor glede i det pappahjertenske hjem. Ikke bare fordi det endelig er tegn til liv, men også fordi steinene til Christina viser akkurat like mye tegn til liv som helt vanlig gråstein. Og usportslig som jeg er, finner jeg selvfølgelig ekstra glede i det ;-)

Så nå skal denne lille spiren bare heies videre til den virkelig slår rot og blir til Larviks største og flotteste avocadotre. Det blir kanskje ikke hjemmelaget guacamole med det aller første, men samma det: Det spires! :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Heia lille Steinulf, pappa er så stolt av deg!
 

/ Hilsen familiens grønne fingre

* Følg Avocadohjerte på Facebook *

5 tips for tannpuss med barn

/sponset innlegg

Alle som noensinne har prøvd å pusse tennene til overtrøtte småbarn vet at det kan være like morsomt som å slåss med en brunbjørn. Derfor har jeg satt sammen en liste med 5 tips som kan gjøre tannpussen til en litt hyggeligere affære :-)


Les mer om disse kule tannbørstehettene lenger ned i teksten :)
 

1. La barnet pusse litt selv
Avhengig av barnets alder og pusseglede, kan det være en god idé å la barna pusse litt selv. Da får de litt bedre kontroll på situasjonen og finner ut at det kanskje ikke er så ille med tannpuss likevel. Men etterpå må mamma eller pappa ta en ørliten "kontrollpuss" da ;-)
 

2. Gjør det til en lek
Som med alt når det kommer til barn: Gjør det til en lek! Sett av god tid, skru på musikk, syng, dans, ta tannkrem på nesa - hva enn du trenger for å få jobben gjort. Mest av alt anbefaler jeg å få på en knallbra pussesang.

Jordan har faktisk laget en kjempesøt pussesang som du kan bruke for å avlede oppmerksomheten mens du jobber ;-)

(teksten finner du for øvrig her: "Dyrenes pussesang")
 

3. La barna velge tannbørste
Det er litt stas å ha sin egen tannbørste, spesielt hvis man får velge den selv. Så neste gang dere kjøper tannbørster: La barna velge selv! Da får de litt eierskap til den nye tannbørsten og synes kanskje det blir mer moro i samme slengen.

Riktig tannbørste tilpasset barnas alder kan også ha mye å si for pussekomforten. Jordan har en helt egen serie med tannbørster spesielt tilpasset barnas alder, så kan barnet velge fargen og motivet som passer dem best. Plutten gikk for den blå med tiger på ;-)


 

4. La barna velge tannkrem
Kanskje barnet egentlig ikke hater å pusse tennene, men misliker smaken på tannkremen? Kanskje er den altfor sterk? Prøv ulike tannkremer og la barnet velge selv, så skal du se det blir orden på sakene.

Her i huset har barna vidt forskjellig smak, men barnetannkremen fra Solidox har frisk smak av bringebær og faller i smak hos begge. Selv om de selvfølgelig må ha hver sin i respektive favorittfarge ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

5. Superkule tannbørstehetter!
Sist men ikke minst - et tips som som er både morsomt og motiverende: Artige tannbørstehetter til hele familien!

For en vellykket tannpuss handler mye om å ha det moro, og akkurat nå får du med kjempekule tannbørstehetter på kjøpet ved kjøp av Jordan eller Solidox tannpleieprodukter (tannbørste, tannkrem, tanntråd etc). Alle kan velge seg hver sin, så kan man bytte på og tulle med dem.

Kanskje mamma plutselig blir "Piraten" og lillesøster på 2 år blir "Sjefen"? Ja, her i huset hadde jo ikke det vært helt feil forresten, haha!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Velg mellom Gullet, Superpappa, Søta, Hønemor og mye mer :)
 

Tannbørstehetter er også veldig hygienisk og supre å ha med på reise! Både for å beskytte tannbørsten mens den ligger i toalettmappen, men også for å stenge ute alle basiluskene som flyr rundt inne på badet.

Ikke bare det, men barna digger dem! Og alt som kan gjøre tannpussen bare en anelse enklere får en stor stjerne i min bok.

Ja, det er ikke bare barna som digger dem forresten.. Men heldigvis passer tannbørstehettene fra Jordan like godt til lekne barn som til barnslige voksne ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fornøyd med eget valg ;)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bedre enn "Søta" i hvert fall ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Noen som har stjålet mamma sin tannbørstehette :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Favorittfargen er grønn, så valget var enkelt.
 

Så lær deg en pussesang, la tannpussen bli en lek og la barna velge neste gang dere skal kjøpe tannbørster og tannkrem.

Og husk: De superkule tannbørstehettene fra Jordan er tilgjengelig i en begrenset periode, men finnes i butikk akkurat nå og følger med på kjøpet ved kjøp av Jordan eller Solidox tannpleieprodukter (tannbørste, tannkrem, tanntråd etc). Tannbørstehettene finner du i samme område som øvrige tannpleieprodukter i butikken :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg fant ingen "yrkesskadet blogger", så da måtte det blir "superpappa" ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når Christina ikke følger med, bytter jeg alltid ut "Supermamma" med "Hønemor" ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
* vet hvordan.
 

Les mer på jordan.no og Følg Jordan på Facebook

/ Søt, liten, stor og sterk - spiller ingen rolle hvem du er, for tenner må pusses hver dag ;-)

Men i helskotten!

Her hadde jeg gledet meg til å gå med en hemmelighet bak ryggen i dager, uker og måneder, men hva tror du skjer..?

For i dag tidlig fikset jeg et slarkete veggfeste i dusjkabinettet og rettet opp veggen (les: "Hva har Peter fikset??") og trodde ikke Christina kom til å legge merke til det på denne siden av 2018 i hvert fall.

Eller kanskje etter en stund, en goood stund, men så går altså bare noen usle, små timer før jeg plutselig hører et brøl fra badet oppe:

- "PETER?! Hahahaha, har du fiksa det? Dææææven!"

Så det var den planen i vasken.

Ja ja, da har jeg i hvert fall lært følgende:

  1. Christina har øyne som en jaktfalk.
  2. Det har ikke jeg.

 

Jeg ville aldri i verden lagt merke til en sånn brysom detalj, for i mitt hode forsvinner bare sånne ting. Det høres sikkert ut som overdrevent tullball, men det er faktisk sant. Jeg har til og med beskrevet fenomenet tidligere, i innlegget: "Når kofferten smelter inn i omgivelsene".

Og dette bekrefter teorien. Hvis rot er rot lenge nok, vil jeg til slutt slutte å legge merke til det.

Søren..

Det minner meg på noe..

Jeg har glemt å rydde ut av kofferten fra forrige helg x-)

 

/ Christina 1 - Peter 0

Hva har Peter fikset??

Ja, Christina, nå er jeg fryktelig spent på hvor lang tid det tar før du finner ut av dette :-D

For i kjempelang tid har Christina mast på meg om at jeg må fikse en ting. En kjempeviktig ting, visstnok. Noe som plager henne hver eneste dag! Jeg er ganske sikker på at hun har nevnt det minst to ganger i uka, hver uke de siste tre månedene.

Det er en kjempeliten jobb, men likevel har jeg liksom aldri fått meg til å gjøre det. Frem til i dag. For i dag gjorde jeg det!

Det falt meg plutselig bare inn at tiden var moden, og 5 minutter senere var Mr. Handyman 2017 ferdig med jobben. Så da er spørsmålet: Hvor lang tid tar det før Christina legger merke til det?

Jeg kan godt fortelle dere hva det var, men jeg har selvfølgelig ikke tenkt til å fortelle henne det! Men hvis det var så viktig som hu hønemor skulle ha det til, burde hun oppdage det allerede i kveld.

Det hadde selvfølgelig vært utrolig irriterende om hun faktisk hadde oppdaget det allerede i kveld, men min teori er at det ikke var fullt så viktig likevel og at hun ikke kommer til å oppdage det før om lenge. Men vi får se hvor observant konemor er ;-)

For at dette skal funke må INGEN ødelegge det ved å si noe til Christina. Det er bare utrolig kjedelig og ødelegger hele moroa for alle sammen. Og Christina, hvis du leser dette: Slutt å lese nå!

Og til dere andre: INGEN spoilers, ok??

Greit.

Da kan jeg fortelle det.

Jeg har nemlig fikset dørfestet nederst i dusjkabinettet.

Den ene veggen hadde falt ut av sporet sitt, og både døren og festet sto litt skjevt. Men nå har jeg fikset det. Til og med rettet ut tetningslisten som har ligget i klem langs bunnen av begge dørene helt siden vi flyttet inn. Og Christina har jamret seg over det, som om det sto en horde med blodtørste zombier utenfor.

Så får vi se hvor lang tid det tar før hun faktisk legger merke til det da ;-)

Beautiful smiling cute baby

P.S. Mens vi venter kan du jo lese hvordan det gikk da jeg gjemte Toppris, en boks med mark og sexy undertøy i "den organiserte" veska til Christina i fjor for å se hvor lang tid det tok før hun fant dem. Les: "Kjære Christina, ikke les dette"

/ And now we wait..

OBS! SAKEN ER OPPDATERT --> LES: "MEN I HELSKOTTEN"

* Følg dramatikken på Facebook *

Bjeffulerer med dagen!!

Hipp hurra og hurra meg rundt, i dag har alle bursdag! Men én mer enn mange andre, for i dag er Teobass hele 10 år!

Dagen skal feires med tyggebein, snorking med beina i været, dentastix, en dusj, litt is og kanskje en ørliten pølsesnabb. Perfekt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sarru... pølsesnabb?
 

Og til alle dere andre: Gratulerer med dagen! Førstemann til å spise flest is vinner :-)

/ Hipp hipp!

Spørsmålet alle lurer på

Og svaret er faktisk: JA! Jeg gikk glipp av Eurovision på lørdag.

Men jeg mener: Hvilken større kjærlighetserklæring til Christina enn å gi opp noe av det kjæreste jeg har på tv-skjermen, for å tilbringe en dag i kjærlighetens navn med henne?

Men ja, det var tøft. Og jeg visste jo at det kom, så i år har jeg ikke sett en eneste semifinale eller hørt en eneste sang. Jeg har rett og slett boikottet hele sulamitten. Hvorfor, sier du?

Vel, den kvelden plutten kom til verden for litt over 5 år siden, var det den norske finalen i Eurovision. Jeg heiet så veldig på Tooji. Men så da, midt oppi all spenninga, tror du ikke frua plutselig skulle begynne å føde? Her prøvde jeg å kose meg på en lørdags kveld liksom, men neida, der skulle det fødes barn.

Men jeg ga ikke opp håpet for det, og da vi satt på venterommet på Ullevål, snek jeg meg ut på pauserommet for å se hvordan det gikk med avstemmingen. Jeg kom tilbake etter litt for lang tid, og blikket som møtte meg fra min strandede hval der hun lå og ventet i spenning, forvirring, smerte og redsel, var ikke til å ta feil av..

Det var et blikk som sa: "Hvis du noensinne setter Eurovision foran meg igjen, kommer jeg til å rive av deg ballene og kaste dem på sjøen."

Pomeranian feeling angry

Nå håper jeg vi er skuls ;-)

/ La ballene mine være i fred

Fremtiden er elektrisk

/ sponset innlegg

Jeg har prøvd el-sykkel og har bare dette å si: Yiiiiha, en sånn en må jeg ha!

Jeg har hørt mye rart om el-sykkel. Jeg har hørt folk si det er helt genialt, jeg har hørt folk si det er latskap. Selv har jeg aldri prøvd, men sittet nysgjerrig på gjerdet og ventet. Så da NAF kontaktet meg og spurte om jeg ville prøvekjøre en el-sykkel, kunne jeg ikke få på meg hjelmen fort nok.

Og det tok meg ikke 4 meter før jeg brølte og lo av glede. For en utrolig merkelig følelse!! Sykkelen både ser og føles ut som en helt vanlig sykkel, men så begynner du å tråkke... Da sparker motoren inn, og brått føles det som en kjempestor gorilla løper bak deg og dytter fart.

Og da veien gikk fra flatmark til liten bakke, var jeg solgt. For der satt jeg altså, på vei opp en ganske bratt bakke og tråkket bedagelig i vei uten å svette så mye som en dråpe.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bruk nøtta, på med bøtta ;)
 

Beina måtte fortsatt jobbe, men det var behagelig og jeg slapp å jobbe meg halvt i hjel for å komme meg til toppen. For ofte er det jo ikke det man vil. Man vil fort frem, men ikke nødvendigvis komme dit helt gjennomsvett og utslitt. Og akkurat der er el-sykkelen helt genial!

Den gir gleden av en skikkelig sykkeltur, uten å måtte tråkke på seg strekk og krampe. Skulle man derimot føle for å yte litt ekstra, er det bare å skru av motoren så fungerer el-sykkelen som en helt vanlig sykkel igjen.

Men sannsynligheten er stor for at du lar motoren bli på, for har man først opplevd gleden av å ha en arbeidsvillig gorilla i ryggen, er det vanskelig å takke nei ;-)


93 kilometer igjen på batteriet - burde holde et stykke det ;-)
 


En søndagstur har aldri vært så behagelig.
 

NAF har faktisk 6 ulike sykler i sortimentet. Selv falt jeg for det grønne fartsvidunderet "Sport", men de har også flere varianter som burde passe enhver smak. Alle syklene ser du for øvrig her:


(klikk på bildet for å gå til sykkelutvalget)
 

El-sykkelen lader du raskt og enkelt hjemme. Bare løs ut batteriet og sett til lading i medfølgende lader. Ikke noe fancy utstyr eller mikkmakk.

Visste du forresten at i Eco-modus kan man sykle nærmere 10 mil på fullt batteri?! Det burde holde for de fleste ;-)

El-sykkelen hjelper deg forresten bare i hastigheter under 25 kilometer i timen. Alt over det må du stå for på egen hånd. Det betyr at du ikke får noen ekstra fartsboost i nedoverbakker eller lignende, men derimot i motbakker og når du trenger det mest.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sjekk det gliset!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Batteriet løses enkelt ut med egen nøkkel.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Happy camper :)
 

Det eneste aberet med el-sykkel er det samme som med alle fjonge sykler: Det er jo ikke akkurat gratis. Men der har vi heldigvis NAF MOV!

For NAF har nemlig kommet opp med en ganske genial løsning for alle som har lyst til å kjøpe seg el-sykkel:
 

NAF HJELPER DEG MED FINANISERING, VEIHJELP OG FORSIKRING!

Med NAF MOV får du tilbud om en komplett pakke til en lav månedspris. Du betaler bare en fast, månedlig sum og har både el-sykkel og en rekke smarte tjenester inkludert i prisen.

  • Forsikring
    • Med skadeforsikring og tyveriforsikring fra NAF MOV kan du sove trygt om nettene.  Blir du frastjålet sykkelen får du ny, og skader du den fikser de den.
  • Veihjelp
    • NAF er kjent for sin gode veihjelp for bil, og i NAF MOV får du tilgang til denne tjenesten for deg og din el-sykkel 24 timer i døgnet, syv dager i uken. De fikser dekket ditt om du punkterer, og kjører deg til jobb om du går tom for batteri!
  • Finansering
    • Betal hele beløpet med en gang eller tegn et "miljølån" hos Gjensidige, dersom du har behov for en smart finansieringsordning. Tjenester som Veihjelp og forsikring kommer utenom og kan kjøpes for 129,- i måneden.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Så hvis du er klar for å få på deg hjelmen og sykle rett inn i fremtiden på et elektrisk fartsvidunder:

--> Klikk her og les mer om NAF MOV, el-sykler, pris og goder!

Hilsen fra en rosa sky ♥

Det begynner å bli en ørliten stund kjempelenge siden jeg gikk ned på kne og spurte min høygravide Christina om ikke hun kunne tenke seg å høre på mine tørrvittige morsomheter i pluss minus 70 år til.

Og det ville hun. Takk Nidarosdomen, krøllene til Dan Børge, stemmebåndet til Gaute Ormåsen og alt som er hellig for det.

For Christina er den rareste, søteste, frekkeste, morsomste og mest interessante jenta jeg har møtt. Og en sånn en vil man jo gjerne dele livet sitt med.

En jente som alltid sier de rette tingene. En empatisk jente med et stort hjerte, men som likevel kan vaske vinduene og gi deg fingern på likt.

For hun er en liten tøffing også. Selv om hun ikke engang på en god dag bikker 1,60 på strømpelesten, kan hun blåse seg opp til å bli 7 ganger 7 meter når hun blir sint.

Men mest av alt er hun en fantastisk mor. Jeg hadde aldri trodd at det er den kvaliteten jeg setter høyest, men det er faktisk det. At hun er en søt, kul og morsom person å være sammen med, er bare en ren bonus.

Jeg tror akkurat det siste det, er noe av det viktigste. Jeg har lyst til å være sammen med Christina hver eneste dag. Ikke sånn oppå hverandre, i senga, limt inntil hverandre hele tiden, jeg har bare lyst til å ha henne rundt meg. Høre lydene av henne og vite at hun er der.

Og selv om vi jobber sammen og ser hverandre så godt som 24 timer i døgnet, fra mandag til søndag og på´n igjen, så blir jeg aldri lei. Selv etter 6 år er jeg like glad for å se det trøtte lille trynet hennes hver eneste morgen.

Et av dagens høydepunkter er alltid den store kosen nede på kjøkkenet om morgenen. Barna flyr rundt i pysjen og gleder seg til frokost, mens mamma og pappa tar seg et lite øyeblikk for å synkronisere kroppene og vekke kjærligheten for dagen. Hverdagskjærligheten. Den beste typen.

Og av disse grunnene, og sikkert 1000 til, er jeg nå blitt verdens lykkeligste mann. Gift med hun jeg aldri slutter å elske. Bestevenn og kone i en knøttliten pakke.

Og nå som hun har sagt ja, er det oss to for alltid. Og jeg gleder meg allerede <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ Mye mer om bryllupshelgen kommer, må bare lande først. Hilsen han som svever på en sky <3

Vi har giftet oss!!

I dag er jeg offisielt blitt verdens lykkeligste mann!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg husker første gang jeg så deg.

Ved et fotgjengerfelt foran Sagene kirke.

Et blikk var nok, og jeg visste.

Det der er jenta jeg skal dele resten av livet mitt med.

Og jeg fikk rett.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Kona mi ♥

Kompromiss

 

En viktig del av det å være forelder, er faktisk å være streng.

Men man skal ikke være for streng, heller ikke for snill. Akkurat passe.

Ikke for mye, ikke for lite. Balansegangen er viktig.

Eller som det heter: "The dose makes the poison".

Noen ganger er det ja, andre ganger nei.

Og noen ganger, et sted midt i mellom.

Når Ja og Nei ikke helt blir venner, kan man også lande fint på et kompromiss.

Jeg vil at du skal dusje.

Du vil se på nettbrettet.

Ja vel, så sier vi det.. ;)

 

 

/ Kompromiss :-)

Den beste bursdagsgaven ♥

Lyst på et bænkers tips til bursdagsgaven? Dette smelter ethvert mammahjerte :-)

 

 

På lørdag har Christina bursdag og i den anledning har jeg kjøpt litt diverse smågaver, men det er én gave som topper alt, uansett: Kort fra barna.

Et hjemmelaget kort er selvfølgelig det beste, men det kan også være et butikkjøpt kort, en post-it-lapp eller hva som helst egentlig, for det viktigste er hva man gjør ut av kortet. Noen ganger har man tid til å klippe og lime, andre ganger ikke.

Selv er jeg faktisk fan av å kjøpe et artig butikkjøpt kort og heller fylle det med dikterte ord fra barna. Jeg stiller et par ledende spørsmål av typen: "Nå skal vi skrive et koselig kort til mamma, hva vil vi si til henne? Mamma er...?"

Alt som sies etter det, skriver jeg ned ordrett og vips har man verdens mest hjertevarmende og personlige hilsen. For litt ekstra punch anbefales det å la barna signere på slutten og tegne fritt hvor enn de vil :)

Dette funker selvfølgelig også på tanter, onkler, besteforeldre osv.

Så det er dagens stalltips fra meg til deg: Lag kort neste gang du skal gi noen en gave, så har du en sikker vinner på innerlomma :-)

 

 

 

 

/ 2 dager igjen.. <3

* Følg Bursdagshjerte på Facebook *

Da plutten trodde hodet skulle eksplodere

Jeg vet det er stygt å le, men hva annet kan man gjøre? x-)

For i går opplevde plutten for første gang et illebefinnende de fleste av oss er altfor godt kjent med. En tilstand der hjernen plutselig føles som den skal eksplodere. Hodet blir glovarmt og du får panikk. Det kommer som lyn fra klar himmel og i noen paniske sekunder er du helt sikker på at du kommer til å dø. Det er ingenting du får gjort og smerten er uutholdelig.

Men så, like brått som det kom, er det over. Og alt er ved det normale igjen.

Det kalles "brainfreeze" og er selvfølgelig helt harmløst. Men det var det visst ingen som hadde fortalt plutten.. ;-)

 

 

Så da han satt på kjøkkenbenken og kastet nedpå mammas hjemmelagde bringebær-is, ante han fred og ingen fare. Frem til det traff. Og da brølte han panisk som om han hadde sett mannen med ljåen. Han ropte etter vann og var helt krakilsk.

Først skjønte vi ingenting og kastet alt vi hadde i hendene. Men da vi så den tomme is-skålen som for ikke mange sekunder siden var full, forsto vi. Brainfreeze. Kroppens straff for grådighet.

Men så går det over og alt er tipp topp tommel opp. Det eneste som sitter igjen av varig mén, er synet som brant seg fast på netthinna til lillesnupp. For hun har aldri hatt brainfreeze og vet fortsatt ikke hva som feilte storebror, men etter tempoet hun gafler nedpå is å bedømme, blir det ikke lenger til hun finner det ut ;-)

 

 

 

/ Ha en iskald torsdag! :-)

* Følg Brainfreezehjerte på Facebook *

Bak en kake - vinn kjøkkenmaskin!

/ sponset innlegg

 

Rett før helgen ble jeg utfordret av Freia til å bake deres favorittkake: "Freia Dronningkake med bringebær", og jeg kastet meg selvfølgelig rett over det. Jeg mener: Sjokolade, smør, sukker, bringebær og mer sjokolade - what´s there not to love?

 


Freias versjon av kaken.. <3 Ble min like fin? Den som leser får se ;-)

 

For å gjøre det litt ekstra interessant, tenkte jeg å bruke barna som hemmelige hjelpere. Det var ikke sånn kjempelurt, haha!

For å la barna være med å bake er i utgangspunktet en utrolig morsom ting, men det tar jo gjerne litt ekstra tid. Og når man allerede er langt bak skjema, besøket er ventet om 15 minutter, hunden må tisse og smøret fortsatt står i kjøleskapet, kan det fort bli litt hektisk ;-)

Og det ble det. Og innen vi var ferdige var det mel i taket og eggeskall i røra. Vaniljesukker på vinduet og sjokolade på klærne. Og rundt munnen.

Men så ble det også helt vanvittig bra :-D

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Klar, ferdig, gå!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Det startet bra..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Men utviklet seg fort til å bli et sjokolade-stjele-maraton ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Digg med litt ekstra crunch i kaka.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Husj! Vekk med labbene, din tjuvradd.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lagarbeid :-)

 


In ze making!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kommer seg, men...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bakermester Peter er på saken..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sånn, det var bedre ;-)

 

Det er kanskje ikke så rart at kaken smakte som engelvinger dyppet i honning, for til kaken gikk det med ganske mye Freia Dronningsjokolade, og den beste smaken får man bare ved å bruke skikkelige kvalitetsprodukter.

Hvor mye sjokolade som faktisk endte i kaken er derimot ikke godt å si, for hver gang jeg snudde meg, var det minst ett barn oppi sjokoladebollen på røvertokt. Og så fort de snudde seg, var det fatterns tur ;-)

Men litt svinn her og litt svinn der er vel ikke så farlig, det viktigste er at vi kom i mål og det er tross alt smaken som teller. Og smaken, ja den var himmelsk!!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Altså... <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Stolt far.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Plutselig veldig sulten sønn ;-)

 

Har du også lyst til å prøve deg på Freias bake-challenge? Det burde du, for alle som tar utfordringen er med i trekningen av en kliss ny KitchenAid-maskin til en verdi av 4999 kroner!

 

BAK EN KAKE - VINN KJØKKENMASKIN!

Utfordringen går altså ut på å bake "Freia Dronningkake med bringebær" og alt du trenger å gjøre for å delta er:

  • Gå inn på konkurranse-siden for å lese regler og laste ned oppskrift
  • Sett i gang å bake!
  • Når din tolkning av "Freia Dronningkake med bringebær" er ferdig, ta et bilde av mesterverket og del det på Instagram med hashtag #smakensomteller - eller på konkurranse-siden på facebook.

Vinner av konkurransen kåres 05. juni og kontaktes direkte :)

 

Og husk: Det er faktisk smaken som teller! Et av kriteriene til Freia er nemlig at den mest sjarmerende kaken vinner.

Så ta med barna og ha det gøy! Det blir kanskje ikke helt perfekt, det blir gjerne litt brent og/eller understekt, men det er ikke så farlig. Det viktigste er å ha det moro på kjøkkenet :-)

Så kos dere, bak i vei, delta i konkurransen og lykke til!

--> Klikk her for å gå til konkurranse-siden

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

P.S. Husk at den beste smaken får du bare ved å bruke de beste ingrediensene. Bruk Freia Dronningsjokolade ;-)

Advertisement

Ordene jeg aldri vil glemme

Vi lå på sengen og kysset, da hun så meg dypt inn i øynene og sa...

Ordene jeg aldri vil glemme

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg vet ikke hva som kom over oss. Om det var fordi vi endelig kom oss tidlig i seng. Om det var fordi hun satt oppå meg og masserte meg på ryggen. Om det var stemningen, lyset eller jordens bane rundt solen - men noe var det. Noe som bare fikk det til å si klikk. Og jeg kjente: Denne jenta skal jeg gifte meg med. Denne jenta elsker jeg mer enn noe annet.

Og mens hun masserte vekk en vond skulder, ble vi liggende og prate. Om første gangen vi møttes. Om hvor rart det er at to helt ukjente mennesker kan møtes og bli forelsket. Om hvordan tilfeldighetene dro oss sammen, om hvordan vi skal være sammen for alltid.

Jeg kjente den rare, magiske følelsen av sommerfugler som blafret i magen. Vekket til live av kjærlighet og begjær. Over henne, kvinnen i mitt liv.

Så la hun seg ned med hodet på brystet mitt og jeg strøk henne i håret. Og akkurat da, på en myk seng med regnet dansende på taket, møttes to sjeler og ble opphøyd i ett. Alt føltes riktig, universet var i balanse, sommerfuglene jublet og alt som fantes var bare oss to. Det perfekte øyeblikk.

Jeg trakk pusten og skulle akkurat til å si noe, men hun rakk det før meg og brøt stillheten med de velvalgte ordene jeg aldri vil glemme:

- "Du lukter altså jævlig hvitløk!"

 

/ Jenta si, det ♥

* Følg Hvitløkshjerte på Facebook *

Godterisnoken tatt på fersken

I går tok jeg Christina på fersken med snuta inn i godteskapet og reaksjonen hennes var helt hysterisk :-D

 

 

For ikke bare går vi mot sommer og #SK2017, men til helgen er det stor bursdagsfeiring på gang og i den anledning har Christina snakket om at hun ønsker å komme seg litt i form. Ikke noe radikalt, bare holde seg unna snopet en liten stund for å være sikker på at kjolen sitter som et skudd på den store dagen.

Derfor synes jeg det var så moro da jeg sto ute i stua i går og plutselig hørte det knirke i en skapdør og risle i papir ute på kjøkkenet. For den lyden kjenner jeg så altfor godt. Lyden av godteriskapet til ungene.

Så jeg fisket frem mobilen, løp inn for å ferske henne og la det selvfølgelig rett på Snapchat. Såpass får hun tåle når hun har blitt Norges ukronede smoothie-dronning på Snapchat, for folket fortjener å se at hun har en usunn side også. En side som fyser på toppris og snop ;-)

Og reaksjonen var bare helt hysterisk! Se video under :-D

(elsker hvordan hun instinktivt stiller seg opp i skolerett på slutten der, haha!)

 

 

 

/ Min lille godtesnok <3

Mille er død

Døren inn til barnehagen knirker opp og plutten løper inn. Der møter han kompisene og leken er i gang allerede før vi får av oss skoene. Fra 0 til 100 på 2 sekunder. Nå hopper de rundt og oppfører seg som apekatter, slik gutter ofte gjør.

Men plutselig kommer den ene gutten bort til meg. Han drar meg litt i buksebeinet og ser opp på meg.

- "Du Peter, skal jeg fortelle deg noe?

- "Ja, få høre", svarer jeg raskt.

- "Mille er død."

- "Nei, men uff så leit! Men hvem var Mille da?" spør jeg med min dypeste sympati.

- "Katten vår."

Og den dype sympatien ble plutselig enda dypere.

Jeg setter meg ned på kne og prøver å snakke med største forståelse og ro i stemmen. Her er det viktig at jeg tar sorgen på alvor og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen. Det er lov å være lei seg, det er helt naturlig og han trenger helt innlysende å prate om det.

Så for noen minutter nå får jeg bare glemme plutten og vie all min oppmerksomhet til denne lille pjokken som tappert søker trøst i en sørgmodig tid. Jeg får prøve å pleie sårene med en liten tale om kattehimmelen, det gjør kanskje ting litt mindre sårt. Å vite at katten sitter der oppe og titter ned på oss, mens den ruller seg i tørrfôr og kattemynte så langt øyet kan se.

Det vil han nok sette pris på i denne tøffe tiden. Så jeg kremter og retter litt på brillene, før jeg begynner på talen:

- "Men du vet det at katter de -"

- "RUMPETISS!"  avbryter han høylydt og løper jublende tilbake til gutta.

Okei da, kanskje han kommer seg gjennom dette likevel.. :-)

 

 

/ Sorry Mille, men jeg prøvde i hvert fall.

* Følg Kattehjerte på Facebook *

Denne uka skjer det noe stort!!

Jeg har så utrolig mange hemmeligheter at jeg holder på å sprekke!

 

Man telling an astonished woman a gossip

 

For til høsten skal jeg være forlover i søsteren til Christinas bryllup, og i den anledning er det jo både utdrikningslag og gaver og hemmelige planer. Og hver gang vi møter tante Tess og onkel Stette, må jeg veie hvert eneste ord jeg sier og tråkke meg selv på tærne hver gang jeg holder på å avsløre noe.

Men enda verre, til helgen har Christina bursdag og i år har vi planer om å feire den store dagen på størst tenkelig vis. Det kommer til å bli helt vanvittig rått, men inntil videre er jo det opplegget også hemmelig. Og det ingen vet er at gamle Pete er utrolig dårlig til å holde på hemmeligheter!

Og nå som den store bursdagshelgen nærmer seg med stormskritt, er det like før jeg sprekker!

 

 

Men jeg kan vel si såpass at helgens store happening starter allerede på fredag og varer til søndag. Og reising er involvert. Og ting er planlagt som jeg har hatt lyst til å gjøre i mange år. Men nå kan jeg ikke si mer.

Ja jeg vet, det er utrolig dårlig stil å si A men ikke B, men sier jeg mer nå kommer Christina til å klippe av meg nøttene. Og det er jeg ikke klar for riktig enda x-)

Okei, én ting til da: DERE skal få være med!!

Men NÅ - hysj på seg ;-)

 

DISCRETION

 

Psssst: Flere hint og vift kommer utover uka, men det er bare å gjette i vei i kommentarfeltet om du tror du vet noe ;-)

Klokken 06 på en søndag

 

Det er nok alle de små tingene jeg vil savne mest. Når jeg står der i døråpningen og vinker farvel. Du på vei til Trondheim for å studere. Eller England for å jobbe. Eller Peru for å reise.

Da vil jeg se tilbake på denne tiden og tenke at jeg savner den mest. Da du alltid var nær og det var trygt og best i pappas armkrok. Da verden der ute var litt for stor og hagen var full av muligheter. Da sjokolademelk kunne løse alle problemer og søndagen var en boks med plastelina. Da du vokste en pysjstørrelse i uka og du kunne se på meg som du ser på en helt.

Men pysjene blir stadig mindre og motivene stadig tøffere. Jeg mener, har du sett hvor lang du har blitt i det siste? Det er helt sykt! Jeg kjøpte klær til deg i går, det var som å kjøpe klær til mamma. Og jeg innser at det kommer bare til å fortsette sånn.

Forbi å kunne bære deg på armen, forbi på ryggen opp trappa. Du blir for stor og du har ikke lyst. Jeg skjønner det, herregud, du skal bli en voksen mann. Som meg, bare bedre. Jeg vet alle de greiene der, og én dag kommer jeg til å stå i døra og vinke farvel til deg og vite at du ikke kommer tilbake på en stund. Og jeg kommer til å felle en tåre og bli kvalm og uvel. Og savne og angre på at jeg noensinne tenkte at det var for tidlig å stå opp eller for sent å leke.

Og akkurat nå er det bare litt godt å vite. Her jeg sitter og panisk klamrer meg til en kopp med kaffe. Én dag kommer jeg til å savne dette. Alt dette. Også klokken 6 på en søndag.

 

 

 

<3

* Følg Søndagshjerte på Facebook *

Helt tom i nøtta

For en merkverdig deilig følelse. Å bare ligge på gulvet og kjenne gjennomtrekken suse i hodet. For i kveld er jeg faktisk helt tom i nøtta. Ikke en fornuftig tanke eller filosofisk krumspring å skimte på mils avstand.

 

 

Og det skyldes i all hovedsak at vi, som tidligere nevnt, har åpnet fornøyelsespark i hagen. Så i dag har det gått i ett fra startskuddet gikk rundt klokken 06. Bare det i seg tilsier jo at man gjerne blir ganske susete i skalleriet utover kvelden, men denne dagen har i tillegg vært et eneste stort maraton fra start til slutt.

På godt og vondt egentlig. Godt på så måte at det har vært en fantastisk dag! Vi har hatt en lekekompis og fattern hans på besøk, vi har hoppet en måneferds høyde i trampolinehopp, rasert hele huset, bakt kake, spist is, blitt solbrent, spist taco og hatt det som plommen!

Men samtidig, når kvelden kommer, ser huset ut som en slagmark og hodet.. ja, det er faktisk tomt.

For det tar på å være trampolinevakt. Passe på at alle overholder regler (hvilket de stort sett ikke gjør), løpe etter barn som plutselig går seg en tur, være solkremansvarlig, saftpåfyller, is-lakei, ball-i-thuja-henter, brødskivesmører osv. I tillegg har vi som sagt bakt kake. Nå vet jeg ikke om du har laget kake med to til tre små barn på kjøkkenbenken før, men... det er mye. Kjempe, kjempetrivelig, men mye ;-)

Egg flyr overalt, bare 3% av melet ender i bollen, og så fort du snur deg har noen spist opp sjokoladen. Igjen. Og i ovnen står bunnen og svir seg. Men det er som sagt veldig moro og barna elsker det! Så da får man heller bare stå på litt ekstra, for regningen kommer uansett først på kvelden.

Når begge barna sover og man kommer ned fra et mørkt, stille, svalt og harmonisk soverom, til et kjøkken som ser ut som 19 elefanter har hatt keramikk-kurs der. Og endt i slåsskamp..

Så i kveld skal jeg rett og slett ta meg fri. Bare implodere i sofaen eller legge meg som et tigerskinn på plattingen. Ligge rett ut, stirre på stjernene og tenke.. overhodet ingenting.

 

Without any idea inside businessman head in gray concrete wall background

 

/ Takk for meg, hilsen trampolinevakta

Min frekke, søte vaskekone

 

Tidligere denne uka fikk Christina ånden over seg og ga seg i kast med å vaske vinduene. En jobb som i følge henne selv burde vært gjort for ørten år siden. Dette gjorde hun altså midt oppi et virrvarr av unger, middag, rydding, kveldsmat, klesvask også videre.

Og plutselig fikk jeg en merkelig lyst til å ta et snikbilde av henne når hun ikke fulgte med, og legge det på Snapchat. Gjerne med en litt skrytete tekst, for jeg tuller mye med Christina, men jeg skryter ikke så ofte av henne.

Men det burde jeg, for det kvinnemennesket er seriøst en av de beste folka jeg vet om. Hun er liten, søt og morsom, samtidig som hun er tøff, frekk og smart. Og hun er en vanvittig god mor, som jo har blitt den kvaliteten jeg setter høyest av alt. At hun er en av de kuleste jentene jeg noensinne har møtt, er bare en ren bonus.

Men akkurat da jeg hadde klart å snike meg inn på kjøkkenet og fisket frem mobilen, ble jeg tatt på fersken. Og Christina, som den jenta hun er, reagerte selvfølgelig sånn:

 

 

Og det er noe ved den rare tosidigheten i dette bildet som jeg elsker. Jeg innser at det er en rar kvalitet å verdsette, men jeg gjør faktisk det. Hadde hun vært altfor vaskete, hadde jeg likt det dårlig. Hadde hun gitt fingern hele tiden, hadde jeg likt det enda dårligere.

Men en finger med glimt i øyet mens man står med vaskenalen i hendene og holder øynene i nakken fokusert på barna i hagen, det er, i mine øyne, en perfekt kombinasjon <3

 

 

/ Fuck ju tu, bejb ;-)

Brisen ape har hacket bloggen

Beklager, kjære leser, men i dag får du ingen stor leseropplevelse på bloggen min. Det har seg nemlig slik at Nettavisen legger om designet på sine blogger og nettsider for tiden, og i den prosessen var det visst ikke alt som var 100 % klart før lansering.

Derfor ser det ut som en brisen apekatt har hacket seg inn på bloggens servere og danset macarena på keyboardet.

Bilder ligger hulter til bulter, annonser dukker opp stort sett overalt og teksten mangler alt av avsnitt, font, plassering etc. Så derfor har mine store bloggplaner for dagen blitt satt litt på vent.

Men om noe, kan jeg i hvert fall fortelle deg én liten gla´sak! Jeg har nemlig blitt spurt om jeg vil være gjestesnapper for Mammabanden og det takket jeg selvfølgelig ja til! Så i morgen den dag, fredag 05. mai, finner du meg hos Mammabanden på Snapchat.

De vil gjerne at man har et tema for snapdagen sin, og jeg har både kommet opp med et passende tema OG et spennende oppdrag.

Temaet er "Hvordan er det egentlig å være småbarnsfar i 2017?" (med alt det bringer med seg av hverdagens mange gleder og frustrasjoner). Mengden oppvask er en av dem ;-)

Hva gjelder oppdraget, er det nemlig bare en drøy uke til Christina har bursdag og jeg har ikke kjøpt gave enda, så i morgen tenkte jeg å ta dere med ut på gaveshopping. Jeg har ingen anelse hva jeg skal kjøpe, så det kan bli moro.

Snakker vi sexy undertøy? Sjokoladefontene? 70 par brukte sokker? Jeg har ingen aning, men det finner vi ut av i morgen. Så følg Mammabanden på Snapchat, så sees vi der ;-)

 

 

/ Tjolahopp tjolahej!

Den siste bleia er tatt!

 

Hele livet har jeg vært livredd for å skifte bleier. Livredd! Så til de grader at jeg lenge tenkte at det ville være en avgjørende grunn til at jeg aldri kunne få barn. For å skifte en snuskete bleie som lukter som en fyllesjuk satan? Nei, det går faktisk ikke.

Så slo jeg meg etter hvert til ro med at jeg måtte få meg en kone som kunne leve med å ta alle bleieskiftene selv, så fikk jeg heller briljere på andre områder. Kjøkkenet, for eksempel. Men å stå i en eim av død grevling på badet? Nix, ingen sjanse.

Og i starten sleit jeg fælt. Klaget hardnakket hver gang det var min tur og måtte manne meg opp skikkelig for at det skulle gå. Jeg tok ikke i så mye som en våtserviett uten at det dundret i illsint hardrock på badet. Bare sånn klarte jeg å dra tankene vekk fra drittjobben som lå foran meg.

Men det gikk. Og etter hvert, overraskende fort egentlig, ble jeg vant til å skifte bleier. Ja vel, så var det kanskje ikke som en dag i parken, men det gikk. Og så, etter enda flere skift, synes jeg det var helt greit. Og så, enda senere, satt jeg faktisk pris på det. Likte den koselige lille stunden på badet der man yter det ypperste av service til et lite avkom som trenger din hjelp.

Satt pris på å se smilet til en liten en som kom seg ut av en kjipern bleie og inn i en tørr en, gjerne med litt pulver eller kremer attåt. Blir fort til lune smil av sånt, og det begynte jeg etter hvert å sette skikkelig pris på. Og bli god på attpåtil. For på andre barnet begynte jeg virkelig å få dreisen på det.

Samtidig så jeg hvor glad Christina ble for at jeg tok bleieskiftene med et smil. Etter hvert ble det liksom min greie, det der. Hun tok så mye annet, bleieskiftene kunne jeg ta en broderlig andel av. En liten kosestund på badet og lukten av pulver og kremer, ingenting å være redd for det.

 


Bare en ørliten cowboystrekk, så er vi klar igjen ;-)

 

Men nå er det faktisk over. Og jeg trodde aldri i verden at jeg skulle si dette, men jeg savner det! For det var liksom en fin liten tid inne på badet. Et hvileskjær i hverdagen, en liten pause til å bare være to.

Og for meg som en bleiefryktende fattern var det også en ikke helt ubetydelig seier å bli en bleienes mester. Og hvis jeg kan klare det, som fryktet bleier mer enn jordens undergang, så kan alle klare det!

Men nå er det altså over og jeg kjenner savne knuge litt i magen. Ikke så mye for bleienes del egentlig, jeg kan tross alt spare meg for lukten av vasstrukken søppeldynge, men for greia. For øyeblikkene. Og selvfølgelig for tiden.

For nå som bleiene er lagt på hylla, betyr det at vi har beveget oss over i en ny epoke. En bleieløs tid. En babyløs tid. Selv om jeg helt ærlig må innrømme at jeg ikke er så superglad i den første babytiden, så er det likevel noe nostalgisk urovekkende over å vite at det er en hel fase av livet vi allerede er forbi.

For med to små i hus er man mest opptatt av å få dagene til å gå rundt. Man blir så hypnotisert av den stadig gjentakende tilstanden av morgenrutiner, matrutiner, klesrutiner, rydderutiner og leggerutiner, at man glemmer helt at dagene går.

For ingen to dager er like, og plutselig står man der med en haug med bleier som ingen vil bruke, og tenker: Hvor søren ble tiden av?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lille bleierumpe <3

 

/ Hilsen, Plutselig pensjonert bleieskiftarbeider

Les også: "10 Shades of bleie" (De 10 vanligste bleiene du kan forvente å komme over..)

Yo klippo el thuja!

Nå som solen endelig har kastet ut vinteren som en overstadig beruset gjest i baren, har vi plutselig fått ånden over oss her hjemme. Hageredskapene kommer frem, frua har begynt å gå løs på vinduene, og i dag var det endelig på tide for han far å angripe thujamuren som så altfor lenge har fått lov til å holde både sol og lys gissel.

 

 

Og jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette, men det er jo gøy! Fyre opp maskineriet og se den oransje kjeften jafse løs på forsvarsløse kvister som spruter i alle bauger og kanter. Og da har jeg ikke engang begynt å tenke på hvor mange bonuspoeng det akkumulerer ;-)

Tradisjon tro, i år som i fjor og året før der, betyr hagesesongen også en annen ting: På tide å lære seg spansk! For hver sommer når solen titter frem, blir jeg inspirert til å lære meg å snakke slik Enrique Iglesias synger.

 


Una cerveza para mi mono, por favor.

 

Siden mams og paps har feriehus i Spania har det selvfølgelig et praktisk formål også, for det kommer godt med å faktisk kunne noen gloser når vaktmesteren ringer på døra, fremfor å fortelle ham i fullt alvor at poteten har forsvunnet (les: "Poteten er vekk").

Så får vi se om det blir noe dreis over spansken i år (noe sier meg at jeg legger inn årene ved første antydning til høst), men det er egentlig ikke så farlig så lenge thujaen får seg en lærepenge :-)

 

 

/ Somos tortugas!

* Følg Spanskehjerte på Facebook *

Hagen er en lykkepille

Vet du hva dansk forskning og et kinesisk ordtak har til felles? Begge er enige om at hagestell gjør deg lykkeligere :-)

/ sponset innlegg

 

Det finnes nemlig et kinesisk ordtak som går slik: "Vil du være lykkelig en dag, så drikk deg full. Vil du være lykkelig et år, så gift deg. Vil du være lykkelig resten av ditt liv, så få deg en hage".

Danskene har gått mer vitenskapelig til verks og forsket seg frem til at hagearbeid får humøret til å stige og gir færre depressive symptomer. Og vet du, det kan jeg faktisk si meg enig i!

For da solen endelig slo til for fullt denne uken og både gressklipper og hageslange tittet frem, slo det meg hvor mye jeg faktisk koser meg med hagearbeid. Jeg har vel egentlig aldri gjort det før, men i fjor tok jeg en skikkelig sjau for å få plenen grønn og fin.

Jeg rev opp mose, raket, luket, gjødslet, kalket, sådde, vannet og ba til høyere makter. Gressplenen ble god som gull, og i den prosessen innså jeg at hagearbeid faktisk gjør meg glad!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For det er noe nærmest fortryllende over å klippe gresset til den meditative lyden av en summende gressklipper, mens solen varmer i kinnene. Kjenne lukten av nyklippet gress og høre lyden av glade fugler som jubler fra tretoppene. Tusle rundt med hageslangen og gi påfyll til tørste blomster. Luke litt her, spe på litt der. Sjelepleie.

Trenger ikke ta en langhelg i Riga uten barna - en halvtime til å klippe gresset eller luke litt i plenen er egentid så god som noe. Og i år har jeg en ekstra god grunn til å smile, for nå har vi kalt inn et hemmelig våpen i kampen for å få grønnere plen enn naboen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Vi har nemlig kastet den morkne gamle vannslangen og fått oss slangetrommel fra Fiskars!

Fiskars Waterwheel er en lett og praktisk slangetrommel som gjør vanningsjobben til en rask og enkel affære. Vanlige slangetromler er ofte store og klossete, men Fiskars slangetrommel er designet for å ligge horisontalt, noe som gir 360 graders bevegelse, uten at du trenger å være redd for at den skal velte eller at slangen skal sette seg fast.

Slangtrommelen har et praktisk oppbevaringsrom hvor du finner krankoblinger, justerbar sprøytepistol, klemme for spreder og gressplugg. Produktene er kompatible med de fleste andre hageprodusentenes produkter, noe som gjør at man enkelt kan kombinerer dem med hageproduktene man allerede har.

Fiskars Waterwheel settes opp på 1-2-3 og deretter er det bare å fyre av og komme i gang med vanningen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Foruten Waterwheel og en komplett serie vanningsprodukter, har Fiskars også absolutt alt annet du måtte trenge for egentid i hagen; sakser, spader, gressklippere, rake, rive, rubbel og bit. Legger du litt penger i godt hageutstyr nå, har du mange timer med gledelig sjelepleie i vente i sommer.

For godt verktøy er tross alt halve jobben, men det er lite lykke å finne i en spade som knekker og en morken, gammel vannslange som lekker som en sil.

Så prøv heller vanningsprodukter og hageutstyr fra Fiskars og oppdag hvorfor både kinesere og dansker er enige om at veien til lykke går gjennom hagen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

--> Les mer om vanning av plenen og Fiskars Waterwheel

--> Sjekk ut Fiskars på Facebook

Vi har kjøpt oss barnehage!

I går skrev Christina om at vi har kjøpt trampoline til ungene. Det viser seg å ikke stemme helt.. Vi har visst kjøpt trampoline til hele nabolaget x-)

 

 

For det gikk ikke mange timer fra første sprett til jungeltelegrafen hadde spredd ord om at en ny trampoline hadde inntatt gata. Og som maur til honning, begynte de å myldre. Gjennom åpninger i hekken, over gjerder og stille luskende gjennom gresset. Brått hadde vi en liten barnehage på besøk.

Og det er utrolig trivelig det altså, jeg skjønner bare ikke at Christina ikke hadde forutsett dette på forhånd. For det hadde hun ganske innlysende ikke.

Jeg måtte nemlig ut på et raskt ærend midt på dagen i dag, og da jeg kom tilbake ble jeg møtt av et helt hysterisk syn. Christina har nemlig mast ganske mye om at vi skal ha klare regler for trampolinebruken. Det skal for eksempel aldri være mer enn to stykker på trampolinen på likt. Helst bare én.

Men der sto hun altså, bare en knapp time senere, og viftet med armene som en politimann som prøver å dirigere rushtrafikken.

Aller mest minnet hun egentlig om en overarbeidet barnehageansatt uten verken tilstrekkelig erfaring, kompetanse, utdannelse eller utholdenhet, der hun sto og svettet, mens hun panisk brølte kommandoer til en flokk med jublende, sprettende barn:

- "Sånn, nå kan dere vente, så kan dere hoppe. Ikke tre på en gang! Ja, jeg kan hente vann. Nå kan de store vente litt, så kan de små hoppe, så bytter vi snart. Ja da, jeg skal hente vann. Ikke hoppe tre på likt, sa jeg!"

 

Og sånn har det gått i hele dag. Så da det endelig var tid for å kose puta, var det to små apekatter som sovnet på to sekunder og kommer til å sove som steiner i hele natt.

.. men den som vil sove best av alle, er en 34 år gammel jente som helt plutselig har åpnet egen barnehage ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Good fight, good night ;)

Les Christinas innlegg: "Sommer´n er i boks"

"The chair"

Halvannet år etter at jeg først postet dette, renner det fortsatt(!) inn snapper fra folk som sliter med "the chair", "the badekar" og "the trappegrind", og derfor kjører vi en ønskereprise på innlegget som tar for seg et problem jeg tror de aaaaller fleste småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i ;-) Enjoy!

---

Her for noen dager siden var jeg innom facebook-gruppa Uperfekt og stolt og så dette bildet:

 

(bilde: uperfekt og stolt)

 

Da jeg hadde sluttet å le meg ihjel, kjente jeg at jeg ble så utrolig glad over å se at det er så mange andre som også har "the chair"!

Du vet, den stolen i huset som har en magnetisk tiltrekning til skittentøy og rot. Oppå den havner bukser, gensere, laken, sokker og håndklær. Her står stabler av rene, pent brettede klær under lag på lag av skittentøy og semi-snuskete bukser og t-skjorter som tåler en dag til før de går i vasken.

Her er en av våre:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA ...og dette bildet er tatt etter litt kosmetisk rydding ;-)

 

Legg merke til at jeg skriver "en av våre", for i vårt hus finnes det mange slike. For å være helt ærlig er det vel egentlig "the bathtub" som er verst. Der kan det ofte stable seg så store mengder klær at man skulle tro det var en UFF-container:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Dette bildet er tatt på en meget god / lite representativ dag ;-)

 

Ved nærmere ettertanke har jeg innsett at vi jo egentlig ikke har bare "the chair". For vi har jo også "the bathtub", "the living room", "the trappegrind", "the upstairs sofa" og ikke minst "the vaskerom". Vi hadde også "the ergometersykkel", men den solgte vi for å få det litt mer ryddig. Den planen slo helt feil og gikk bare veldig hardt utover badekaret.

Ved enda nærmere ettertanke tror jeg kanskje bare vi kan konkludere med at vi har "the house".

Eventuelt "the life".

The life of the småbarnsforeldre - der kontrollen opphører og rot blir til kaos.

 

/ Har du også "the chair"?

Les oppfølgingsinnlegget --> "The humor"

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits