hits

mai 2014

Også så veldig mett da!

/ skrevet i samarbeid med Ving

Nok en fjong dag går mot slutten her i det herrrlige Turkiet. Fordi far klarte å pådra seg en operasjon som har satt ham på en hestekur av medikamenter har livet gått litt stille for seg de siste par dagene. Jeg har fått streng beskjed om å ikke sole meg frem til antibiotikakuren er over og dessuten får jeg ikke lov til å være i nærheten av vann. Topp stemning!

 

Litt muggen og ikke spesielt brun, men ellers tiff toff

 

Men jeg er ikke en kis som gråter over spilt melk av den grunn, for dette har bare gitt meg enda mer tid til å bli kjent med hotellet.

 

Du vet det er bra når blomstene matcher logoen ;)

 

Plutten ute på nye eventyr

 

Smokketre: Både søtt og litt vemodig :)

 

I Miniland er det husker og mye annet gøy

 

Stor stemning med show for barna hver kveld!

 

Og det hadde vært greit det, hadde det ikke vært for at jeg har vært dum nok til å kjøpe sånn Sunwing Inclusive-pakke før jeg reiste. Det betyr at man spiser alle frokoster på hotellet, samt 5 av 7 lunsjer og middager. Det hadde sikkert også vært fint om det ikke var for at jeg plutselig har veldig god tid til å nyte maten OG at maten her er helt utsøkt! Så nå er det kanskje like greit at jeg må holde meg innendørs noen dager, for etter snart en uke med lekre retter til hvert eneste måltid føler jeg meg nesten mer gravid og oppblåst enn madammen. Se bare på dette knippet av lekkerbiskener.

 

Yum!

I hvert fall yum!

 

Og dette bildet er til deg, Hellstrøm ;-)

 

Men i dag har jeg faktisk  legens anbefalinger og dristet meg en rask tur ned på stranden for å knipse noen blinkskudd av pjokken som for første gang dristet seg til å leke i det virkelig store bassenget: Havet!

 

Den lille plutten og havet

 

Wiiiii, party time!


Men det er også nok av ting å gjøre rundt om på hotellet, som å henge ut med Lollo & Bernie, leke i Miniland, se på show, dra i spillerommet, leke ved bassengkanten og mye mye mer.

Ving har for øvrig akkurat lansert en fiffig tjeneste på sine nettsider, der man med et par raske tastetrykk kan sette sammen bilder og video fra ferien til å bli en rett så cool feriefilm som man kan dele med venner og bekjente på sosiale medier. Dette er gjort på få minutter og resultatet ser du under. Ganske kult :)

 

Beklager manglende tekst på slutten. Jeg jobber med én hånd her, okei? ;-)

 

Lag din egen video her: Ving - Min feriefilm.

Men men, da takker jeg for meg for i kveld etter nok en glitrende dag her på Sunwing Side East Beach. I går tapte jeg yatzykampen med bare 3 poeng totalt, så ikveld lukter det payback!!

Vi prekas!




Les også:
- Plutselig sykehus

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Plutselig sykehus

/ skrevet i samarbeid med Ving

Dagen i går startet helt knall! Akkurat slik en god feriedag skal starte.

 

Gutta på tur!


Dyp konsentrasjon når pjokken er i arbeid

 

Wiiii, engler i sanden!

 

Men så...

Etter middag skulle jeg bare vise min sønn hvordan man setter high score på boksemaskinen i spillrommet på hotellet. Jeg la på en polett, ladet kanonen og fyrte av en saftig venstre hook av dimensjoner. Det eneste jeg ikke tenkte på var glassmonteret som sto plassert helt inntil boksebagen... Det endte slik.

 

Nede for telling...

 

Glassveggen gikk i tusen knas. Plutselig sto jeg der med en blodig knyttneve og et hav av sjokkerte blikk vendt mot meg.

Da Ving sendte meg på tur for å slappe av på ferie med familien tror jeg kanskje ikke det var dette de så for seg... Det gjorde i hvert fall ikke jeg. Det er kanskje derfor man oftest sender mammabloggere av den litt roligere typen på tur :)

Men hey, jeg har i hvert fall lært én ting: Sørg for å sjekke at hotellet du skal bo på i ferien har et skikkelig opplegg hvis uhellet først er ute. Jeg hadde sinnssykt flaks som befant meg på et hotell som virkelig har orden i sysakene. Hotellet har egen lege på plass som raskt kom til for å sjekke ståa. Han kjørte meg deretter til en nærliggende klinikk for å utbedre skaden før jeg ble sendt videre til et større sykehus for å operere og sy sammen hånda igjen.

Jeg kan love deg én ting: Det siste du ønsker å tenke på når du plutselig ligger på operasjonsbordet i Tyrkia er om sykehuset er til å stole på. Smertene er mer enn nok å holde styr på. I en sånn situasjon er det lett å bli paranoid og jeg skal love deg at det dempet nervene å vite at jeg lå på et sykehus som Ving hadde godkjent. En tolk som forsto norsk hadde de også.

 

Og der har du resten av ferien min... #pillerus

 

Så nå har jeg én hånd igjen å skrive med, går på en hestekur av piller og må holde meg i skyggen noen dager. Topp stemning, der altså. Men men, det er ikke bare ille heller, for se hva som dukket opp på rommet i dag!

 

Plaster på såret fra Sunwing kommer godt med når man er langt hjemmefra

 

Så alt i alt: Tusen takk til Sunwing Side East Beach som tross alt leverte brasende når det virkelig gjaldt. Tommel opp!

 

Fortsatt én frisk finger å gå på :-P

 

/ lik hvis du også har slått hånden din gjennom en glassvegg... eller ikke.

Les også:
- Hellige hotellfrokost

* Følg ferien videre på Facebook *

Hellige hotellfrokost!

/ skrevet i samarbeid med Ving

Merhaba! Jeg er 70 % sikker på at det betyr "hei" på tyrkisk. Det kan også bety "Vil du kjøpe Converse-sko", men samme kan det være. Jeg befinner meg som du kanskje forstår i kebabens hjemland, Tyrkia! Jeg kunne selvfølgelig sagt at været er dritt og maten er vond, men der må jeg beklageligvis være såpass ærlig og si at jeg har det som plommen.

Vi kom ned i går etter en lang og kurant reise som tok knekken på plutten. Det er jo bare så typisk at han skal holde seg våken hele veien, men sovne 200 meter fra bussen kjører inn på hotellet. Så da ble det en power nap når vi kom frem, hvilket selvfølgelig resulterte i at kvelden gikk med til den klassiske leken: Opp av senga, ned i senga, opp av senga, ned i senga. Sånn holdt vi det gående selv lenge etter at smørsangeren på hotellets diskotek tok kvelden.

 

"Gjør døren høy, gjør porten vid! Her kommer en som skal bade!"

 


For sent...

 

Dessuten gjorde babyen som satt bak meg på flyet sitt mest fornødne akkurat idet vi begynte på nedstigninen. Det ble altså ikke anledning for foreldrene å skifte på henne. Luften fra hennes etterlatenskaper gikk dermed rett opp i ventilasjonsanlegget og ble returnert rett ned i fleisen på undertegnede. Ingen knallstart der altså, men sånn er det alltid på avreisedagen.

Da er det så sinnssykt deilig å våkne opp til en hotellfrokost som er en sann konge verdig! Jeg har alltid vært svak for hotellfrokoster og hadde gledet meg på forhånd, men at de skulle levere så til de grader hadde jeg ikke våget å håpe på. For et overflødighetshorn av godsaker! Man vet aldri hva man kommer til på hotellfrokost i utlandet, men dette var en innertier. Og det er selvfølgelig ikke noe jeg bare sier uten å komme med fotobevis.

 

Lystig juicedame


Jovial eggtype


Hyggelig pannekakebaker

 

Trivelig fruktkis

 

Etter frokost hadde jeg motvillig gått med på å bestille en behandling på hotellets spa sammen med madammen. Jeg vet at man burde ta seg en real skrubb før en uke med sol, men "Pasha Ritual" hørtes litt i overkant ut. Jeg så for meg ofring av geiter og tilbedelse av mørkere makter. Jeg fikk delvis rett. Den hyggelige damen som behandlet meg så kanskje søt og uskyldig ut først, men ved Odins skjegg(!) den dama var besatt av noen mørke krefter som garantert ikke står på CV´n.

 


You talkin´to me, little blogger man? I show you pain!

 

Jeg ante fred og ingen fare da jeg først lot meg skrubbe og skummes som en bil i bilvasken. Pulsen begynte å roe seg, dette virket som et ryddig opplegg. Hun snakket heller ikke spesielt mye engelsk, så da slapp jeg unna klein small talk. Perfekt! Men så... Vi ble ført inn i et annet rom der vi skulle få massasje. Først tok hun i meg som om hun pirket borti kadaveret av en overkjørt grevling. Men så kjente jeg plutselig noe veldig rart. To knær på rumpa, deretter to albuer plantet mellom skulderbladene. Hun satt oppå meg! Og først DA startet massasjen. Å gå du hjem!

Jeg mener... jeg veier ca. 90 kilo og er en ganske kraftig mann i min beste alder. Spa-damen kan ikke ha veid mer enn et nett med appelsiner, men i en hel time var jeg som plastelina i hennes hender. Etter at hun hadde knekt opp alt en klassisk kontorkropp har å by på av utfordringer, masserte hun vekk smertene. Det endte selvfølgelig som det måtte gå når jeg får ligge stille i mer enn 5 minutter i et varmt rom med harmonisk musikk.

"Hellååå?" hørte jeg i det fjerne.

"I think he´s asleep" hørte jeg fra min kjære.

Først da spratt jeg opp fra benken og prøvde å late som ingenting, men det var ganske tydelig at jeg hadde sovet en god stund. Ikke visste jeg hvor pokker jeg var heller. Men kroppen kjentes ut som om den var kliss ny! På vei ut gikk vi smilende og fornøyde hånd i hånd. "Å søren, jeg glemte å spørre om en happy ending" sa jeg spøkefullt til min kjære. Den vitsen slo visst ikke sånn kjempegodt an. Heldigvis smakte lunsjen langt bedre enn mine morsomheter.

 

Plutten har fått seg ny livrett: Vannmelon!

Så, annet enn en midlertidig frykt for å dø av massasjesmerte og en bleie som gikk sin seiersgang på flyet, har det vært en fantastisk start på ferien. Vi befinner oss for øvrig på det ikke helt uefne hotellet Sunwing Side East Beach, som nylig ble kåret til det beste familiehotellet i Tyrkia 2014.

 

Helt kurant utsikt, men best av alt er frokosten

 

Men nå må jeg løpe, frøkna sitter og tripper etter en runde yatzy. Jeg kommer tilbake med mer senere. Til da: Ha en knallfin dag videre i moderlandet :)

/ Elveda!


Les også:
- Sommer kommer

* Følg ferien videre på Facebook *

Sommer kommer, sommer kommer

Du verden som ting forandrer seg når man får barn. Å pakke til ferie for eksempel. Det var noe annet før det.

For noen år siden bestemte jeg meg plutselig en kveld for å ta en impulsferie til Egypt. Bestillingen ble lagt inn kl. 01.30 på natten og flyet gikk kl. 08.00 morgenen etter. Kofferten ble pakket med klær som enten var skitne og måtte vaskes straks jeg kom ned, eller nyvaskede klær som var 100 % klissvåte. Men det gikk så fint atte, ferie ble det okke som selv om klærne luktet loslitt bikkje.

Å pakke til en ferie med barn derimot... Gud hjelpe meg. Vi har så vidt begynt og allerede står hele huset på hodet. Heldigvis har frøkna i huset tatt kontroll over pakkingen. Far i huset er egentlig mest opptatt med å spinne rundt som en valp og glede seg til å bade i basseng og kjenne lukten av solkrem. Derfor priser jeg meg lykkelig for at tuppa har innført et pakkeregime som lukter av tysk ordenssans. Alt skal mikroplanlegges ned til hver minste detalj og loggføres i lister. Se vedlagte bevis.

 


Uleselig skrift? Fruas ordre ;-)

 

Kanskje like greit, for far i huset er et rotehue uten like som er født helt uten genetisk anlegg for all form for planlegging og pakking. Jeg tar unna praktiske ting jeg. I går klipte jeg plenen. Det er ikke så mye, men det er noe. Kofferten tenker jeg å planlegge i all hast kvelden før avreise.

Heldigvis er det ikke bare jeg som henger litt etter på pakkingen. Plutten har også bidratt i forsvinnende liten grad. Og det er egentlig ganske lumpent, for det er jo hans ting som forårsaker alt kaoset. Men han er rolig som skjæra på tunet og er egentlig mest opptatt av å prøve nye solbriller, øve inn sjekkereplikker og lære seg et par engelske gloser. Så til alle dere som snart skal på ferie: Hold på døtrene deres, plutten er klar for en sommerflørt.

 

How you doin´?

 

Men ålreit, jeg får vel komme i gang med litt pakking da før frua får hjerteflimmer av min "æh, tar det i mårra"-holdning. Neste gang du hører fra meg befinner jeg meg i et land langt langt borte. Håper dere blir med på ferden, for selvfølgelig skal det blogges flittig fra turen! Hvor og når turen går gjenstår å se, men vi sees om ikke så lenge. Mens vi venter, la oss nyte den ultimate sommersangen sammen.

 


Jeg var så vanvittig forelsket i jenta i baren da jeg var yngre. Sukk. Good times :)

 

P.S. Kjære alle innbruddstyver: Beklager å måtte si dette, men jeg ligger faktisk et steg foran dere og har ordnet husvakt som skal bo her hele uka mens vi er borte.

/ Vaya con dios! /

Les også:
- Mine guilty pleasures

* Følg Pappa feriehjerte på Facebook *

Tanker om å bli tobarnsfar

Det er fortsatt lenge til vårt andre barn har planlagt å gjøre stor entré, men frem mot den dagen kjenner jeg at det er så utrolig mange tanker og forventninger som begynner å bygge seg opp. Sa jeg forventninger? Jeg mente bekymringer.

Man hører jo så mye rart om det å gå fra å ha ett barn til to. Jeg har ikke tall på hvor mange som allerede har skrevet "Én er som null og to er som ti". Hvorfor folk til stadighet ønsker å minne meg på dette vites ikke, men da ligger det helt sikkert noe i det. Og det skremmer meg litt, for jeg har jo mer enn nok å passe på min halvdel av vår "null". Hva skal skje når det plutselig rykker inn en arbeidsmengde tilsvarende 10 unger til høsten?

Jeg som er så glad i å ta lange dopauser med Pondus på fanget og litt rolig musikk på mobilen. Er jeg dømt til en fremtid med åpen dodør og tissepauser etter et skjema frem til begge barna sover?

 

To av denne? Ja takk! Men hvordan skal det gå med far?

Hva med fritid? Det er jo ikke som at jeg har så mye fritid per akkurat nå, men blir det enda mindre av den? Med en 2-åring i hus har man i det minste kveldene for seg selv, men nå som vi venter en liten skrikert, vil ikke det opplegget ryke og atter igjen gjøre meg til gulpeklutassistent?

Så er det dette med kjærligheten da. Hvordan skal jeg klare å få plass til mer kjærlighet enn jeg allerede har for plutten? Jeg regner egentlig med at når jeg dukker opp på fødestua, står de klare med en hjertetransplantasjon og bygger ut det jeg allerede har, slik at jeg får litt ekstra å rutte med.

Og hva vil dette si for parforholdet mellom Mammahjerte og meg? Jeg regner med at hverdagsromantikken går sin vante gang videre. Det er jo egentlig fint med å få barn nummer to da, at man allerede er innkjørt i livet som småbarnsforeldre, så det byr ikke på så mange overraskelser der. Det er lenger siden det var jordbær og sussing til frokost og Jørn Hoel på soverommet til kvelds.

 

Slik nytes jordbær nå for tiden. Alene.

Det er noe utrolig søtt og rart over dette med hverdagsromantikk forresten. Her i går skulle jeg gi min gravide kone en liten suss, men ble møtt med en snurpemunn som trakk seg vekk. "Kondens", lød svaret. Vi kaller det kondens når nesa renner litt. Så da ble jeg stående og holde rundt henne og føle meg litt rar. Det var så uventet. Her hadde jeg forventet et romantisk øyeblikk, så får jeg den slengt i ansiktet. "How ladylike", svarte jeg i en munter tone med et vagt hint av bitter undertone.

Jeg hadde regnet med at dette ville resultere i en unnskyldning og et romantisk kyss som ville få Barry White til å rødme. Det fikk jeg selvfølgelig ikke. "Men hva skulle jeg gjøre da? Jeg kunne jo ikke risikere at du plutselig fikk snørr i kjeften heller?".

I sånne øyeblikk må man stoppe opp og tenke seg om. Er det et slikt forhold jeg vil ha? Liker jeg at vi er blitt såpass gode venner at romantikken for lengst har seilt sin vei? Og hvordan skal dette gå med ett barn til, med enda mindre tid til å pleie forholdet og tenke på hverandre?

Og det er vel akkurat i sånne øyeblikk jeg vet at alt kommer til å gå bra. Det er akkurat slike sjarmerende øyeblikk av tilsynelatende banal hverdagsromantikk jeg etter hvert har begynt å elske. Som småbarnsforeldre har vi verken tid eller ork til å dra på kino eller dele en flaske vin med dempet Marvin Gaye i bakgrunn for å finne tonen. Det holder lenge med et kleint øyeblikk og et søtt smil.

Og med det var plutselig alle bekymringene rundt det å barn til stilnet for i dag. Jeg tror dette kommer til å gå bra jeg. Noen ganger kan alle tankene ta overhånd og skape altoverskyggende bekymringer under topplokket, men nå er alt bra igjen. Alt som skulle til var litt kondens.

 

 Det kommer ordna sig, det gör det alltid     (tekst: Timbuktu)

 

/ lik hvis du heier på hverdagsromantikken /

Les også:
- 15 tegn på at dere ikke er nyforelsket lenger

* Følg hverdagsromantikken på Facebook *

Blir det gutt eller jente?

Nå som vi har fortalt at frua er smelt på tjukka igjen er det mange som lurer på om det blir en gutt eller jente. Så langt har vi ikke fortalt dette til noen, men før eller siden må jo sannheten komme for en dag. Så her kommer svaret:

Hakke pipling!

Da vi gikk gravide (sier man "vi gikk gravide"?) med plutten synes vi i starten at det var noe besnærende ved tanken om å ikke vite hva storken en dag ville ha med seg på bagasjebrettet. Så da bestemte vi oss for å leve i uvissheten, i hvert fall på den første ultralyden. Men etter hvert som tiden gikk vendte vi oss til den spennende nysgjerrigheten. Så da bestemte vi oss for å holde det sånn hele veien inn til mål.

 

 

Og den tradisjonen tenker vi å føre videre. Det blir liksom litt ekstra krydder og noe mer å glede seg til. Så får man også gleden av å sjonglere doble sett med navnelister, hvis man liker den slags. Blir det en Ronny eller blir det en Hjertrud? Spenningen er til å ta og føle på, hele veien til fødestua.

Med plutten var vi uansett ganske sikre allerede fra et tidlig tidspunkt, for 3D-ultralydbildene viste en liten klump med veldig maskuline trekk. Det er rart hvordan man ser for seg ting når man venter et barn. Man begynner å tolke selv de minste tegn og legge spådommer for fremtiden.

"Da vi så ham på ultralyden hadde han hendene hevet som i en bokseguard. Han kommer nok til å bli en tøffing, kanskje en bokser. Så får han sikkert mørkt hår også, akkurat som far sin. En tøffing med mørkt hår, det skal han bli. Kanskje blir han bankmann, han er jo litt typen til det egentlig".


Pluttens første selfie, 2011

Men da vi så lå på fødestua og det store øyeblikket nærmet seg, husker jeg en av legene som ubeskjedent tittet både her og der på min kjære, plutselig sa: "Jaha, nå kan jeg så vidt se et lite hode der inne. Synes jeg ser lyst krøllete hår ja".

Det kom som et sjokk og hjernen begynte å sende forvirrede beskjeder: "Lyst, krøllete hår? Nei, det kan ikke være vårt barn. Eller vent, hva mener du? Har han ikke mørkt hår? Da er det kanskje ikke en gutt heller da? Vi har jo vært sikre på at det er en gutt så lenge, hva hvis det blir en jente? Hvilke jentenavn har vi på topplista egentlig? Å herregud, må vi kjøpe rosa barnevogn nå da? Nå som jeg hadde planlagt at vi gutta skulle bli to mot en og dermed rotte oss sammen mot mor i huset".

Men så kom det en dude likevel og fattern kunne vende tilbake til planene om fisketurer og guttepreik om damer.

Nå skal ikke jeg si hva andre skal gjøre, men jeg kan i hvert fall varmt anbefale å ikke få vite kjønn hvis man klarer å temme nysgjerrigheten. Vi satt i hvert fall pris på den ekstra spenningen og kommer til å gå for den en gang til.

Så får vi bare vente til utover høsten med å se om det dukker opp en liten plutt eller pluttinne. Fantastisk blir det okke som, selv om jeg virkelig ikke forstår hvordan det skal være plass til mer kjærlighet i dette lille pappahjertet. Plutten tar jo allerede opp all plassen, så det regnestykket får jeg ikke helt til å gå opp, men jeg gleder meg til å finne ut av det.

P.S. Mange har spurt om når vi har termin, men det velger vi å holde for oss selv. Dette fordi mor ikke ønsker det ekstra presset når folk begynner å spørre om det ikke har skjedd noe enda. Og mors ønsker er fars lov, såpass har jeg lært. Flink bisk.

 

God søndag!

Les også:
- Papparutiner (skrevet av Mammahjerte)

* Følg graviditeten på facebook *

Smelt på tjukka og full av promp - igjen!

* Gjesteinnlegg skrevet av Christina Mammahjerte *

Så var det på'n igjen! Jeg må innrømme at det var en befrielse å slippe katta ut av sekken. Blikkene fra naboer og bekjente begynte å bli lange - og bare så dere vet det; det er lett å lese tankene deres når det står skrevet i panna: «har hun blitt feit eller er a' gravid?!» For ikke å snakke om den stakkars gutten i kassa på butikken som må lure på hvorfor jeg kjøper tre kurver med jordbær hver eneste dag. Bortsett fra de gangene som jeg har kjøpt corn flakes, rømmegrøt, oliven eller potetgull med eddiksmak... Jeg som hater eddik! Men som jeg sier til Peter; det er ikke meg, det er babyen.

 

Ta fire, ta åtte, ta mange

 

Ingen svangerskap er like, sies det. Men hvorfor endre oppskriften fra forrige gang, for eksempel nytelsen ved å gå kvalm fra morgen til kveld? Denne gangen får jeg kanskje litt mer omtanke fra Peter, tenker du. Peter som klager opp og ned og i mente hvis han føler seg litt uggen et par timer en dag. Neida. Når man ikke er kvalm selv, er det umulig å huske på at andre kanskje er det. «Å sorry!», kan han si, «jeg har spist masse hvitløk i dag, håper det går greit»
Nei! Det går ikke greit. Det er ikke greit at jeg må brekke meg resten av kvelden bare fordi du ikke klarte å styre unna hvitløks-oliven til lønsj.

Siden sist jeg var gravid har apotekene skrudd opp prisene på urinprøveglass. Fryktelig irriterende. Er det noe vi gravide blir gode på i løpet av ni måneder, så er det å tisse på prøveglass. Jeg lurer på om urinprøveglassene er den største utgiften i et svangerskap. Ja, ved siden av jordbærkurver, da. Det koster å spise jordbær også. Da min mor var gravid for 30 år siden, kunne man tisse på syltetøyglass. Det var en fordel at de var vasket relativt rene først. Men det er altså ikke lov lenger.

En annen merkelig ting, er at nå trenger kroppen min næringsrik mat mer enn noen gang. Men jeg har ikke lyst på næringsrik mat. Vi kjøper inn sunne ingredienser, men jeg vil helst bare få sitte i fred med brødskivene og knekkebrødet mitt. Heldigvis har jeg noen måneder til å skjerpe meg på, da. Jeg skal skjerpe meg. I morgen.

Det er en vanvittig følelse å tenke at vi skal bli fire! Takk og lov at vi har en hel sommer hvor vi kan forberede oss mentalt. Plutten har liksom blitt så stor, og nå skal vi ta fatt helt fra scratch igjen... Er det fordi vi er gode foreldre at vi har fått en pjokk som stort sett har vært fornøyd og tilfreds fra første stund, eller er det bare flaks?

 


Flinke foreldre eller bare flaks?

 

I går kjente jeg babyen hikke for første gang. Som jeg har savnet den følelsen! Peter kastet seg over magen min, presset hånda hardt og stødig mot den harde kula.
«Jeg kjenner ikke no!», sa Peter.
«Bare vent litt», sa jeg, «det kommer snart igjen». Et halvt minutt gikk.
«Der!!», ropte Peter, «Jeg kjente det!! Åååå, herregud så fantastisk!»
Men det var slett ikke et hikk han kjente, det var en promp som lette etter veien ut. Resten av kvelden klarte jeg ikke tenke på annet. Lykkelig uvitende hadde han kjent en promp, og han syns det var fantastisk.

Jeg droppet å fortelle ham sannheten. Det er straffen for å spise mat med hvitløk til lunsj.

/ God helg folkens, ha en flott 17. mai - og tusen takk for alle hyggelige hilsener!


Les også:
- Gassen og bremsen

* Følg graviditeten på facebook *

Endelig er det offisielt!

Endelig er dagen kommet for å sprette korken av flasken! Jeg lovet dere en stor nyhet og her kommer den:

Jeg har kjøpt meg innendørs fotballsko!!

 

 

Jeg gikk mange runder på om jeg egentlig trengte det, for jeg har jo både håndballsko og løpesko, men så landet jeg til slutt på at jeg ønsket et par fargeglade støvler til å spelle ball med.

 

 

#shoefie


Regner med at dere forstår hvorfor jeg er så gira. Wiii! De fjonge fargene a gitt! Ha en super dag alle kjære lesere og tusen takk for at du stakk innom bloggen for å dele denne store opplevelsen med meg.

/ lik hvis du liker fotballsko

 

Ja og forresten, frua er gravid.

 

Hipp hurra! Høsten 2014 blir plutten storebror :) :)

 

/ En enorm HIGH FIVE fra en vordende tobarnsfar og tjukkasen hans

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Kan vi stoppe tiden?

Det er så rart å se deg nå. Det er så vanskelig å vite hvordan fremtiden vil bli og jeg er så redd for at ting skal endre seg for mye. For akkurat nå er du perfekt.

 

Stolt liten blomsterplutt

 

Når du sitter og fomler med plastskjeen din og sender yoghurten i alle himmelretninger. Når du sitter i badebalja og leker nysgjerrig med vannpistolen og gjentar alle ord jeg sier.

Som i går da jeg ga deg en bit lekepizza. Pitt-as, svarte du. Jeg vet at om ikke lenge så vil du mestre alle slike ord, du vil utvikle deg skremmende fort og etter hvert vil du ikke trenge meg til å holde deg i hånden. Ikke når du skal opp trappen eller når du skal ut og gå. På en måte så gleder jeg meg, men jeg er også litt redd. Du er så perfekt akkurat nå og mitt lille hode klarer ikke å se for seg hvordan ting kan bli noe bedre, så da kan det jo bare bli verre.

Du er som en fomlete valp jeg bare ønsker at skal forbli liten og søt. Jeg vil ikke at du skal bli et stort og bjeffete beist. Jeg gleder meg jo selvfølgelig til å se deg vokse opp, men akkurat nå kunne jeg godt tenkt meg å stoppe tiden. Bare for et øyeblikk.

Du vokser opp så fort og jeg føler ikke at jeg får sett deg nok. Uansett hvor lenge jeg sitter og ser på øynene dine, så får jeg aldri nok. Uansett hvor mye vi koser oss, så har jeg konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke ser deg nok. Det er så mye man må tenke på og ting som må gjøres. Mest av alt vil jeg bare sitte med deg og nyte ditt nærvær. Du er så ufattelig søt og jeg savner deg hvert eneste sekund jeg er borte fra deg.

Det høres kanskje rart ut, men noen ganger er jeg redd for at jeg ikke er god nok for deg. Ikke morsom nok, ikke flink nok. Jeg mener, jeg er jo bare en helt vanlig fyr. For deg er jeg bare pappa, men for meg er du mitt alt.

 

Kan vi stoppe tiden? For akkurat nå er du perfekt


Les også:
- Mer enn bare pappa

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Klask. Splæsj. Tørk!

/ skrevet i samarbeid med Serla

Noen dager går alt i bakken. På sånne dager føles det som at man jobber som au pair i sitt eget hus. Fra morgen til kveld gjør man ikke stort annet enn å fotfølge den lille krabaten og tørke opp alt som ikke går helt etter planen. 

 

Ah, utmerket!

 

Sekundet før behovet for tørkepapir melder seg

 

På sånne dager er det greit med et ess i ermet. For det er jo ikke akkurat som at man drar frem vaskebøtta for hver gang en kopp med vann går i gulvet eller en overivrig pjokk sender en skje med yoghurt i bane rundt sofaen. Et effektivt tips er selvfølgelig å skaffe seg en hund som er over middels glad i å slurpe i seg rester av frokostblanding eller middag som faller på gulvet.

 

Så fort dere snur dere rundt...

 

Har man ikke hund eller er allergisk, så gjør også tørkepapir susen.

 

Se så, fattern kan brasende!

Men det er selvfølgelig ikke bare småtten i huset som forårsaker situasjoner som krever tørkepapir. Tacofredag, for eksempel. Når man sitter der og slafser i seg og rømmen renner nedover armen i strie strømmer, trenger man en rask løsning. Kjøkkenet er for langt unna og rømmesvineriet nærmer seg skjorteermet i alarmerende tempo. Her kan jeg faktisk lett anbefale å ha en boks Serla tørkeark stående på tacobordet. Raskt, effektivt og langt mer appetittlig enn en sur klut eller en rull med dopapir.

 

 

Med praktiske tørkeark som kommer i en fjong boks, er hjelpen aldri langt unna.

 

Æsj, nå fikk jeg lyst på taco også. Hmmm... Hei vent litt, vi har jo rester! Oh yes, dette lukter restepizza lang vei! Vel vel vel, dette lukter gooood søndag lang vei!

 

Lukten av gooood søndag!

/ God søndag!

Les også:
- Guilty pleasures: pinlige innrømmelse

Mine guilty pleasures

Ok, folkens, la oss prate guilty pleasures. Vi har dem alle sammen, men veldig få snakker høyt om dem. Og med veldig få, mener jeg ingen.

Til nå! For finværet har endelig veltet inn over landet, solen skinner, det er lørdag og stemningen er på topp, så da tenkte jeg: Hvem bedre til å by på noen saftige guilty pleasures enn meg selv?! Så derfor, fra en skjeggete mann som prøver å holde på imaget som en anelse tøff, her kommer en lang liste som vil avkrefte nettopp det.

Mine 12 verste guilty pleasures: 

 

12. Bobleplast

Denne er jo grei, for hvem elsker vel ikke å åpne en pakke og se at den er full av bobleplast? Ofte vil dette totalt overskygge det egentlige innholdet i pakken. En skål pistasjenøtter og en stor rull bobleplast, da er det freddan!

 



11. Bukseseler

Dette hadde ikke egentlig vært en guilty pleasure, hadde det ikke vært for at jeg på ingen måte egentlig er en bukseselefyr. Det er forbeholdt radmagre blindernstudenter med John Lennon-briller og resirkulerte sandaler. Ikke skjeggete rosabloggere med sexylubb.

 

10. Rare lukter

Noen lukter kan få meg til å bli helt salig. Og det er selvfølgelig ikke noe så logisk som lukten av nystekt brød eller lavendel. Nei da, fem av mine favorittlukter er følgende: Bensin, gjær, gamle kjellere, våt asfalt og plastelina.

 

9. BTP-humor

Jeg vet ikke om dette egentlig hører hjemme på lista, men det føles likevel såpass banalt at det må med. Min sans for barnslig bæsj-, tiss-, promp- og penishumor hører ingensteds hjemme hos en voksen person, men likevel... Så snart jeg ser noe som ligner ei litta fallos, så kniser jeg som en skolejente.

 

Noe sier meg at den frukten der ikke smaker spesielt digg...



Peppa gris, aka Familien p...fjes (Foto: Deichman.no)

 

 8. Klippe negler

Ah, finnes det noe deiligere enn å gå løs på både tær og fingre med klipperen og gi dem en real omgang? Nå som jeg endelig har klart å slutte å bite negler betyr det enda mer klipping. Herrrlig!

 

7. Pinsett

Når vi først er inne på det kroppslige. Jeg er helt besatt av å pirke på meg selv med pinsett. Det startet vel en gang i tiden da jeg fant ut at jeg måtte holde området mellom øyenbrynene velstelt for at de ikke skulle vokse sammen og danne en veldig lite moteriktig bro. Fra det ble pillingen med pinsetten plutselig en slags hobby. Jeg trodde egentlig at ingen hadde lagt merke til dette, helt til jeg i fjor fikk en Fred Hamelten-pinsett av svigermor til jul! Det var først veldig flaut, men til gjengjeld har jeg fått mange timer med frydefull pilling. Her forleden dag nappet jeg forresten et skjegghår som foresyne meg var rødt! Er jeg i ferd med å miste pigmentene? Jeg skal holde dere løpende oppdatert på situasjonen. Eller ikke.

 

6. Varme bad

Vi holder oss på badet litt til. Jeg har alltid elsket varme bad og dette kjærlighetsforholdet ser ikke ut til å dabbe av med alderen. Et badekar fylt til randen med vann så kokende varmt at det skolder huder, litt såpeskum å leke med, P3 på radioen og en halvtime alene. Da er jeg i himmærn!

 

iCQ8LpxJco
Good times!

 

5. Chick flicks!

Hva er det med sånne sukkersøte romantiske komedier jeg ikke klarer å hate? Selv så barsk en fyr jeg prøver å være, så innser jeg at jeg elsker alt med Meg Ryan. Det er ikke bare flaut, men filmteknisk også helt uforsvarlig. Selv om Inception helt klart er favorittfilmen, så må jeg innrømme at You´ve got mail absolutt er å finne et sted på topplista den også. Hvor høyt? Nei, det nekter jeg å innrømme.

 

4. Rørende videoer

Det er rart. Jeg har aldri klart å gråte i begravelser og blir ikke så lett rørt av triste ting fra virkeligheten, men gi meg et rørende klipp på youtube eller et utdrag av en episode "Extreme makeover: Home edition" og se meg tute. Jeg husker jeg så en elefant som holdt på å drukne i en myr en gang. Det ødela hele resten av dagen. Og for noen uker siden så jeg et klipp av en jodlende svensk same på et talentprogram. Da satt tårene løst gitt. Elsker sånne øyeblikk. Bortsett fra det med elefanten da, det var bare trist.

 

3. Synge i bilen

Kom så, la oss bare være ærlig, vi gjør dette alle sammen. Bare når man er alene selvfølgelig. I det siste har jeg gang på gang prøvd å matche Chris Martin i Coldplay på låta "Magic", men jeg tror ikke jeg melder meg på Idol med det første foråsiresånn.

 

2. Musikalske rariteter

Det ser ut til at jeg er født med et øre for musikk som de fleste andre skyr som pesten. Selv om jeg til vanlig hører mest på dubstep og kølsvart black metal, så er listen over guilty pleasures lang. La oss ta noen høydepunkter: Jeg likte faktisk "Rosa helikopter" da den spredte seg som en landeplage en gang på 90-tallet. Det samme gjelder Kelly Family. Selv om jeg prøver å hate dansebandmusikk, så faller jeg for det gang på gang. Min siste dille er dog trekkspillmusikk. Akkurat nå hører jeg for eksempel på denne gladlåta:

 


Tordis med røykebeinet... Snakker vi århundrets låttittel eller?


Og når vi først er inne på musikk, la oss bare gå rett for plass nummer 1. Min ultimate guilty pleasure! Og det er selvfølgelig:

 

1. Eurovision

La oss bare få det klart én gang for alle: Jeg elsker Eurovision! Jeg vet ikke hva det er, men det er noe med forbrødringen mellom landene, alle de rare menneskene, kjærligheten, gleden, den rare musikken og og og... ja nei, alt er bare fantastisk. Hvert år finner jeg nye godbiter av musikk som jeg trykker til brystet og hvert år blir jeg rørt av alle de glade menneskene og den gode stemningen. Så man kan trygt si at jeg gleder meg til i kveld. Det er juleaften uten snø, men med en helsikes mye glitter. Yiiiha!

 

nv5Rw0RJaL
Bare i Eurovision kan en mann med skjegg være heitere enn en dame med store fordeler

 

Fattern sitter klar med skjemaet!

 

So there you have it. Puh, det var godt å få det ut. Men nå som jeg har bydd på alle mine innerste, mørkeste hemmeligheter, er det for mye å be om å få en liten avsløring i retur? En massiv high five til alle som deler en guilty pleasure eller to :)

Og selvfølgelig: Heia Carl Espen!!

 

/ lik hvis du også har en guilty pleasure gjemt under panseret

 * Følg Pappahjerte på Facebook *

Vis dem ryggen, gutt

Det holder nå. Og det er egentlig alt jeg ønsker å si om alt kjøret rundt Petter Northug for tiden. Det holder nå.

Hvor mange flere bloggere og mediepersoner skal sko seg på hans ulykke? Er det ikke nok snart? Alle er vi enige om at promillekjøring er djevelens verk, men vet du hvem som allerede vet det bedre enn noen annen? Petter Northug. Du ser det på bildene, hører det på uttalelsene. Han er radbrekt, knust og ferdig. Han gjorde det ultimate idioti, men han vil få betale for det. Og det vet han. Heldigvis gikk ingen liv tapt, men han trenger ikke en hel nasjon av hissigpropper med høygafler på gjerdet for å fortelle ham det. Han vet det allerede.

Selvfølgelig er det helt uakseptabelt å kjøre i påvirket tilstand, men det er så mye mer enn dette folk drar inn i debatten. Det er hele hans person, det er hele hans holdning og karriere. Endelig skal alle få utløp for all den innesperrede frustrasjonen de har følt når Northug gang på gang har krysset de uskrevne reglene for norsk jantelov. Du skal ikke tro du er noe. Du skal ikke tro du er bedre enn oss. Hvem tror du at du er egentlig?!

 

 

Det folk glemmer å tenke på er at Northug har en vinnerskalle, et konkurranseinstinkt som trakter helt mot et usunt nivå. Han pisser på svensker og han brauter i media, men det er bare en del av hans person, en del av hans taktikk. Han legger lista høyt og han vet at han må backe det opp med gode resultater. Det er akkurat denne eplekjekke holdningen som har gjort ham så god, som har formet ham til å bli den atleten han er. Ved å si at han skal knuse konkurrentene legger han ut en enorm utfordring ikke først og fremst til konkurrentene, men til seg selv. Og dette er noe av det som får ham til å levere på så høyt nivå som han gjør.

Men som for alle offentlige personer og kjendiser så har også han et privatliv. Også han er bare seg selv når han ligger på kvelden og ikke får sove. Når kameraene er skrudd av og sesongen er over, er han bare seg selv, akkurat som alle andre. Kanskje kan det være greit å huske det nå som han ligger nede? Kanskje skal man snu litt på flisa og tenke at selv om han kjørte i påvirket tilstand og selv om han er en profilert kjendis, så er han også en person som akkurat har gjort noe helt grusomt som han angrer bitter på og som han nå betaler for med renter.

Selvfølgelig skal han stå til ansvar for sine handlinger slik som alle andre, men er det egentlig innafor at han skal piskes og hetses i stort sett alle landets nettaviser attåt? Er det egentlig moralsk forsvarlig? Med alt som skrives om netthets og mobbing blant ungdom for tiden, burde vi kanskje ta en ørliten titt i speilet for å se hvor slike holdninger skapes. Ville vi gjort dette mot noen vi kjenner hvis liv allerede ligger i ruiner?

 

 

Tenk om det var broren din. Er det ikke nok å si: "Din forbanna idiot, man kjører ikke i fylla! Du har så flaks at ingen menneskeliv gikk tapt. Men nå håper jeg du har lært en lekse for livet og kommer deg tilbake på beina." Er det noe poeng å sprette ham opp i buken og gjelle ham som en fisk? Jeg forstår behovet til mange for å gjøre ham til syndebukk, men skal vi virkelig henge ham opp på korset når han allerede ligger nede? Ville man gjort dette mot noen andre enn Petter Northug? Hva hvis det hadde vært Marit Bjørgen? Neppe! Det er den eplekjekke holdningen til Northug som folk nå endelig kan gå til livs og det gjør de på særs usmakelig vis. INGEN ville behandlet Therese Johaug på samme måte. Ingen!

En av Northugs store inspirasjonskilder i livet var hans bestefar, som han også fikk navnet Petter fra. Det siste han sa til sitt barnebarn før han døde var: "Vis dem ryggen, gutt". Dette er ord som Petter ikke klarer å uttale uten å få tårer i øynene. Dette er ordene som har hjulpet ham til å levere idrettsprestasjoner på et nivå som vi andre bare kan drømme om. Kanskje kan det være noe å tenke på. Ja, han er kanskje en eplekjekk jævel som pisser på janteloven, men han er også en person som har viet livet til å levere prestasjon etter prestasjon med hele nasjonens forventningspress på ryggen. Men denne gangen har han tapt. Stort. Og vi svarer på det med å vende ham ryggen. Var alt hans harde arbeid forgjeves eller fortjener han, som alle andre, en sjanse til i livet? Han er brutt ned og sønderknust, så kanskje tiden er kommet for å legge idrettsikonet til side og se personen bak navnet?

 



Det går et skille mellom Northug som idrettspitbull og privatperson, det er viktig å ikke glemme det. Forskjellen på ham og oss andre er at ingen journalister er der for å smøre opp alle våre skandaler i rikspressen. Men vi har alle våre skjelett i skapet. Vi har alle ting vi ikke prater om under et jobbintervju. Vi har alle gjort ting som ikke gjør seg på forsiden av tabloidavisene. Tenk litt over det. La ham uten synd kaste den første stein.

Og til deg, Petter Northug, hvis du noensinne skulle ramle innom denne bloggen: Jeg trenger ikke fortelle deg at du har gjort noe dumt, det vet du selv nå. Jeg stiller meg like lite bak dine handlinger den kvelden som du gjør selv. Men nå har du endelig møtt din største konkurrent noensinne: deg selv. Du som har jobbet så hardt for å bli bedre enn resten av verden er nå i ferd med å bli ødelagt av deg selv. Ta utfordringen, Petter! Vis hva du er lagd av og at du er den mannen vi alle ønsker og håper at du er. Bit tenna sammen og kjemp deg gjennom dette og kom seirende ut på den andre siden. Vis dem ryggen, gutt!

 


Foto: Skjermbilde VGTV / TV2

 

/ lik hvis du synes det holder nå

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Utfordring - Hopp i havet

Jeg hadde et lite håp om at "Hopp i havet" skulle blåse forbi uten å krysse mine veier, men neida...

Sent i går kveld ble jeg selvfølgelig utfordret av min kjære bror til å hoppe i havet. Nå er ikke jeg egentlig den første til å henge meg på slike diller, men er det én ting jeg derimot er særdeles svak for, så er det idiotiske utfordringer. Så da ble det å stille alarmklokken på "Grytidlig" og starte uken på følgende måte:

 


Sånn atte da var den utfordringen i boks! :) Budstikka er herved sendt videre til Casa Kaos og Lodgelady. Gudd løkk tjejer, ikke la gjedda bite dere i tottelotten.

/high five

5 tips til kjøp av babyting

Baby på vei, men hva trenger dere egentlig? Her kommer fem smarte tips for deg som sliter med å finne frem i utstyrsjungelen.

Første gang man setter fot i en butikk som selger barneutstyr kan man fort miste både munn, mæle og livsglede. Det er hylle på hylle med ting man aldri visste man hadde behov for og alt er dyrt. Jeg husker min første visitt til en slik butikk. I hodet mitt så jeg hvordan leiligheten min ble fylt til taket av plastdingser og duppeditter, og fra lomma hørte jeg lommebokens mollstemte blues. Farvel mynter og sedler, jeg vil nok aldri se dere igjen. Jeg følte meg tom innvendig. Hva gjør jeg nå?

Jeg antar at jeg ikke er den eneste som har opplevd dette. Det kan være vanskelig å vite hva man trenger og hvordan skal man få råd til alt? Derfor har jeg snekret sammen fem raske tips som vil guide deg gjennom utstyrsjungelen. Dette er ikke tips om hvilke spesifikke produkter du trenger / ikke trenger, men en mental rettesnor som forhåpentligvis vil spare deg både plass og penger.

 

1. Trenger vi egentlig dette?

Dette er et fint mantra å jobbe etter når man skal i gang med å kjøpe produkter til en baby. Hva er det egentlig vi trenger. En bleiebøtte kan være kjekt å ha, men trenger du egentlig en bleiebøtte eller er det bare tull? Vi skaffet oss bleiebøtte og brukte den to ganger. Refillposene til de bøttene koster flesk og man kan like gjerne henge en vanlig bærepose på dørhåndtaket. Så, selv om en bleiebøtte kanskje virker praktisk, så er den dyr i drift og tar opp unødvendig mye plass. Trenger du egentlig en bleiebøtte? Jeg kan ikke bestemme hva du skal kjøpe, men jeg kan love deg at utvalget av ting du kan kjøpe er massivt, så gjør noen prioriteringer underveis. Start med det du MÅ ha og se hva som blir igjen til bleiebøtter og duppeditter.

 

Joda, det er absolutt kjekt å ha, men trenger du egentlig en orangutang?

 

2. Dekker produktet et behov eller skaper det et nytt?

Det kan være lett å bli lurt når man står i en butikk og lar seg overtale av en drivende dyktig selger. Men husk at selgere ikke bryr seg om deg, de bryr seg kun om pengene. Du har ingen forpliktelse til dem, selv om det kan være vanskelig å si nei. Den gylne regel går slik: Dekker dette behovet et behov eller skaper det et nytt? En god selger får deg til å føle at du må kjøpe et produkt fordi det dekker et viktig behov, men hvis du ikke var klar over dette behovet før du gikk inn i butikken, er det fullt mulig at selgeren skaper et behov som kanskje egentlig ikke er der. Husk dette når du leter etter info på nettet også. Mange artikler på nett er kjøpt og betalt. Det kan være en ny type vugge du ikke har hørt om før, babyhjelm, ammepute eller andre ting. Husk at ALT barneutstyr kan virke uunværlig om det selges inn riktig, så husk hovedregelen: Trenger du egentlig dette?

 

Excellent... muhahaha

 

3. Kjøp brukt

Babyting er ofte overdrevent søtt og overdrevent overpriset. Kan det være en mulighet for å finne det dere leter etter på nettet? Husk at veldig mange kjøper veldig mye og babyer vokser opp fort, hvilket igjen betyr at mange sitter igjen med babyting de gjerne vil bli kvitt. Det betyr at du kan få lite brukte produkter til en billig penge og her er det mye penger å spare. Vi kjøpte f. eks. en elektrisk brystpumpe på nett som fungerte som juling. Husk bare å vaske og desinfisere slike ting en ekstra gang før det tas i bruk.

 

4. Ta min hånd og la oss arve

Mye lar seg kjøpe brukt på nett, men brukte babyklær kan være greit å unngå. Du vil ikke motta en pose med snuskete klær som noen bare vil bli kvitt. Men kanskje har du venner eller familie som har klær dere kan arve? Arveklær er en gullgruve og en gylden mulighet til å spare massive mengder med penger. Send ut en etterlysning på facebook eller ta et par telefoner. Plutselig er du  med i det fantastiske pyramidespillet også kjent som: Arvekarusellen.

 

Sånn kan det også føles å arve klær...

 

5. Peters stalltips

Så hva trenger du egentlig? Vel, i utgangspunktet er det faktisk ikke så mye du trenger. Mitt tips er å ikke gå helt bananer før barnet kommer til verden. Den første tiden trenger du egentlig bare noen helt enkle bodyer, klær tilpasset sesongen, en seng å sove i, sinksalve, gulpekluter, bleier, tåteflaske ved morsmelkerstatning, et bilsete og muligens en smokk. Jeg har sikkert glemt noe viktig, men det skal ikke være så mye mer du egentlig trenger. Få barnet i hus og la det gå noen dager for å kjenne litt på rytmen. Først da begynner du å merke hva du faktisk trenger. Ikke kjøp masse rask i forkant fordi du antar at du trenger det. Spar heller pengene til senere, for de vil tidsnok få bein å gå på.

Det er derimot to ting en liten baby absolutt MÅ ha: Nærhet og kjærlighet. Gi beng i om klærne ikke matcher eller om stelleveska er fra krigens dager. Du trenger ikke dyre merkeklær til en baby, det viktigste er at du er der for den lille kroppen. Det er utvilsomt det aller viktigste og ikke noe man kan kjøpe for penger. Det viktigste i livet kan sjeldent kjøpes for penger.

 

Plutten som baby. Chillin' 

 

Om jeg skal anbefale én ting å faktisk legge litt penger i, så må det være en god barnevogn.

...eller ørten barnevogner da, slik det ble her i huset. I prosessen med å finne den perfekte barnevogna, gikk frøkna på en klassisk smell og fikk barnevogndilla. Men det er en annen historie,,,

 

/ lik hvis du egentlig liker dette innlegget.

Les også:
- Slik fungerer pyramidespillet med arveklær

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hysterisk vaskedilla

Jeg anklager ofte min kjære for å være hysterisk når det kommer til vasking og rengjøring. Ja da, det er fint når det lukter sitron i alle kriker og kroker, men det får da være måte på?

Før vi ble sammen kunne jeg fint la det gå uker mellom hver gang jeg vurderte å gå en runde med støvsugeren eller finne frem vaskebøtta. Det er ingen hemmelighet at husarbeid ikke ligger mange menns hjerter nærmest og jeg er en av disse. Sant å si så tror jeg kanskje aldri at jeg har vasket et vindu i hele mitt liv, med unntak av rengjøring i forbindelse med salg av hus/leilighet.

Situasjonen blir selvfølgelig en litt annen når man både har hund og barn i hus. Jeg sverger på at den hunden arrangerer hjemme-alene-fester når vi andre er borte, for det er rett og slett ikke mulig at én hund kan røyte så mye. Når jeg har gått over hele huset med støvsugeren forventer jeg både en medalje, stjerne i taket og at gulvene selvfølgelig holder seg plettfri i minst to-tre uker. Men nei da, dagen etter begynner hårene hans å danne nye konstellasjoner og rotte seg sammen på kjøkkenflisene. Hvordan er det mulig?!

Så er det han lille plutten da. At det ikke skal være mulig å holde yoghurten i begeret, plastelinaen på bordet og grøten ute av håret. Jeg løfter jo selvfølgelig ikke en finger for at han ikke skal få rote litt, men en viss ansvarsfølelse hadde jeg håpet at han kunne bringe til bordet snart. Han er en kløpper på å rydde, det skal han ha, men hva er greia med å kladde til vinduene hele tiden? Selv jeg som hater å vaske vinduer, innser selv jeg at tiden er moden når en liten pjokk har gått bananas med plastelinaen og sluttresultatet ser slik ut:

 


På tide å vaske, sier du? Sikker..?

Men men, det er vel bare prisen for popen. Hunden røyter, plutten kladder, mamma fortviler og pappa betaler Men jeg skal ikke klage: Heller en liten pjokk som kladder ned vinduene, enn ingen liten pjokk som kladder ned vinduene.

OBS: Dette betyr ikke at jeg gir mitt ord på at jeg kommer til å vaske vinduene med det første, jeg bare anerkjenner at det må gjøres. Ofte er det nettopp dette som er problemet, at jeg ikke ser tingene som må gjøres. Derfor vil jeg jeg bare anerkjenne at i dette tilfellet så ser jeg faktisk at vinduene er snuskete. Det er ikke dermed sagt at jeg kommer til å hoppe rett på løsningen. Jeg kan absolutt gjøre det altså, jeg bare... eh, tråkket over noe skikkelig her i går.

 

/ God helg, folkens

Hvor tidlig bør barn få nettbrett?

Nå for tiden raser debatten om bruk av nettbrett blant norske barn. Mange er skeptiske, mange er for og mange vet ikke. Det som slår meg er at de som er i mot egentlig, er det litt ubegrunnet. Det ser ikke ut til å ligge noen tungtveiende årsaker bak skepsisen annet enn den evinnelige frykten for nyvinninger. For meg virker det hele som debatten om fargefjernsyn bare i en mer moderne setting.

 

Travelt opptatt med å bryne seg på en heisekran-simulator.

 

Selvfølgelig skal man få lov til å være skeptisk til bruk av nettbrett blant små barn, men da ønsker jeg flere argumenter enn bare at det kanskje kan være dumt. Selvfølgelig skal barna aktiviseres utover å bare sitte med snuta ned i nettbrettet, men her kommer selvfølgelig sunn fornuft på banen. Det er helt sikkert usunt for et lite barn å sitte limt til skjermen mange timer i strekk hver dag fremfor å leke ute i det fri, men en fin balansegang tror jeg ingen har vondt av. Jeg kan selvfølgelig ikke snakke for alle, men jeg kan snakke for min egen situasjon.

Vår pjokk fikk eget nettbrett allerede da han var halvannet år gammel. Hvorfor? Fordi elektronikk er spennende og han begynte å bli lei av fjernkontrollene. Han begynte derimot å vise stor interesse for pappas datamaskin som fungerer mye på samme måte som et nettbrett, bare dyrere og langt viktigere for pappa. Vi hadde planer om å kjøpe et liksom-nettbrett, men innså at han aldri ville la seg lure. Dagens halvannet-åringer er langt smartere enn å la seg lure av billige etterlikninger. Derfor gikk jeg til innkjøp av en pad type i og har aldri sett tilbake. Jeg sørget for å kjøpe med et deksel som tålte både vann og fall fra lave høyder.

 

Dyp konsentrasjon, skulle tro det var sjakk-VM.

 

Å gi pjokken nettbrett i så ung alder har fungert helt utmerket og nettbrettet passer glimrende som en avkobling når man trenger en pust i bakken mellom slagene. Her går det selvfølgelig mye på bruken, men igjen så lener jeg meg her på sunn fornuft. Hvis solen skinner og Book-Jensen mimrer minner så tar vi selvfølgelig ikke frem nettbrettet, men nyter det gode været utendørs. Men på dager med mollstemte byger og storm i kastene, kan han få lov til å herje rundt med appene sine rett så ofte.

Mange liker å si at barna deres selvfølgelig spiller pedagogisk korrekte spill som utfordrer deres evner og skaper god grobunn for bla bla bla. Det er ikke alltid tilfellet her i huset. Pjokken kan like gjerne spille et racingspill som et lett-å-lære-alfabetet-spill. Ikke alt trenger å være pedagogisk korrekt hele tiden. Selv med denne slepphendte holdningen er han en racer på å legge puslespill både i fysisk form og i app-versjon. Jeg tror det er sunt at dagens unge lærer litt av begge. Jeg synes bare det virker helt naturlig og som en kjempegod mulighet for dem til å få en god start på et liv som vil bli preget av elektroniske hjelpemidler.

 

IT-support, det er Plutten. Jaha... har du prøvd å skru den av og på?


Ikke ser jeg helt hva som er problemet heller. Hvorfor skal man være redd for å eksponere barn for elektronikk i ung alder? Vi lever tross alt i en tidsalder der slikt blir en større og større del av hverdagen, så hvorfor skal vi sitte som sure besteforeldre og mene at denne nye teknologien helt sikkert ikke er bra for de små barna basert på vår egen skepsis til endring? Det finnes helt sikkert forskning som kan motbevise alt jeg sier, men her velger jeg å stole på egen autoritet. Nå har ikke jeg tall på hvor mange av de som vokste opp med å se mye på tv på 80- og 90-tallet som faktisk endte opp med firkantede øyne, men jeg tror ikke det var så mange prosent.

Nei, gi barna elektronikk, det er hva jeg mener. Ingen kan helt sikkert si hva fasiten av dette vil være i fremtiden, men jeg holder en knapp på at det vil utvikle fremfor å skade. Jeg tror det inspirerer til læring og et nettbrett kan brukes på veldig mange spennende måter hvis man er bevisst på å bruke det som et verktøy og ikke bare en leke. Jeg tviler på at han tar skade av det senere. For meg virker det heller som at å introdusere ny teknologi tidlig gir et mulig fortrinn inn i fremtiden. Selvfølgelig skal de også herje rundt med treleker og plastelina, men jeg er i hvert fall ikke flau for å si at min lille pjokk på bare 2 år allerede kan håndtere et nettbrett bedre enn mor i huset.

 


Når nettbrettet ligger til lading...


Så hva mener du? Bør barna vente til de er ørten år før de skal få leke med nettbrett eller er det greit å la dem utforske slikt allerede i ung alder?

Les også:
- En helt vanlig ettermiddag

* Følg Pappahjerte på facebook *

Vinner av årsforbruk av engangsmopper

Da var dagen kommet for å kåre vinneren av et års forbruk av engangsmopper!

Tusen tusen takk til alle som sendte inn mange gode tips! Jeg har utvilsomt lært mye og kommer blant annet til å prøve eddik, sitron og tannbørster på måter jeg ikke hadde tenkt over før. MEN, vi har en vinner. Her har jeg ikke gått for en tilfeldig kåring, men valgt det tipset jeg likte aller best selv. Vinneren ble ingen ringere enn Nina! Og hun bidro med dette snedige tipset:

"Vask huset til underholdning fra en podcast av typen Antonsen og Golden eller Tusvik og Tønne (varighet omtrent en time). Det er nesten ukas høydepunkt her i huset:-) Ok, høydepunkt er å ta i, men det har blitt mye lettere å ta et ekstra tak der jeg helst pleide å hoppe over, fordi jeg allikevel skal høre ferdig:-) Anbefales!"

Gratulerer, Nina! En massiv pall med engangsmopper er snart på vei til en postkasse nær deg ;-)

 



Jeg kjenner meg for øvrig veldig godt igjen i tipset og har flere ganger brukt dette med stort hell. Derfor håper jeg flere nå får øynene opp for dette supertrikset som får tiden til å fly forbi! Selv så sent som i dag (tilfeldigvis) så klipte jeg hele gressplenen mens jeg gikk og hørte på det rykende ferske albumet til Kent. Huhei så greit det gikk å klippe plenen! Jeg husker også i høst da vi malte stua, så hørte vi hver kveld på podcasten til Tusvik og Tønne, og det gjorde den intenst kjedelige malejobben så utrolig mye hyggeligere.

Kan for øvrig varmt anbefale podcasten til Tusvik og Tønne som er helt fantastisk morsom. Langt over streken og drøyere enn vokabularet til en vonbroten sjømann, men hysterisk morsom.

 

Hipp hipp hurra og takk til alle som deltok :)

/ high five

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere