hits

april 2018

Tips til alenedag med barna?

Hei folkens, hva kan jeg finne på med barna i morgen?

For i morgen skal Christina være borte hele dagen, som betyr at jeg får gleden av å ha en lang lekedag alene med mine to små apekatter. Men hva skal vi finne på?

Det føles liksom som om vi har brukt opp de fleste lekeplassene i nærheten og jeg er klar for å finne på noe nytt. I morgen er det dessuten meldt 14 grader og strålende sol, og det ønsker jeg å utnytte!

Derfor tenkte jeg å spørre om deres beste stalltips for en lystig lekedag i solen. Hva ville du funnet på med barna?

Tanken er å fullstappe dagen med så mange aktiviteter som mulig, for jeg orker ikke å suse rundt her hjemme og se at timene tikker sakte av sted uten at man kommer seg ut døra.

Så fyr av ditt beste tips, jeg blir glad for alt. Innendørs, utendørs, på land, strand, fjell og vann. Det kan være billig eller dyrt, kreve masse utstyr eller absolutt ingenting.

Kanskje dra på en gård for å ri på hest? Samle skjell på stranden? Lage pasta? Kjøpe en gris? Male en vegg? Tenne et bål? Jeg er åpen for forslag og blir glad for alt :-)

Så får vi se hva det blir til til slutt, men én ting er i hvert fall helt sikkert: Jeg gleder meg!

Og med deres hjelp håper jeg å få til en dag som barna sent vil glemme :)

Sorry for det der med TV-en

Det var ikke meningen å skremme livet av deg x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men jeg var helt sikker på at det var en innbruddstyv på vei ut av TV-skjermen. Jeg mener 100 % sikker. Ti kniver i hjertet, mor og far i døden, hele den pakka der. Jeg så ham jo!

Snek seg ut i tussmørket med den ene foten først. Klart jeg måtte hoppe opp av senga og stoppe ham. At jeg muligens brølte litt høyt i prosessen og at du tilfeldigvis lå ved siden av meg akkurat da og våknet til et sjokk som må ha laget arrdannelser på hjerteklaffen, er jo ikke min skyld. Jeg kunne jo ikke vite at jeg sov..


Licensed from: TheBlackRhino / yayimages.com
 

Den følelsen er forresten helt utrolig klein. Når man hører noen som roper:

-"PETER, hva er det du driver med?!"

..og så våkner man sakte men sikkert opp midt i en forklaring om hvorfor man måtte angripe TV-en midt på natta fordi man trodde det kom folk ut av den.

Og det rare er at der og da er man fortsatt ikke heeelt overbevist om at det bare var en drøm, så man prøver å ro det i land og få det til å høres pluss minus fornuftig ut.

Så blir man gjerne litt snurt på sin bedre halvdel også, for jeg mener: Her har man ofret liv og lemmer for å redde vedkommende fra livsfare og alt man får er en iskald skulder?! Makan.

Så tasser man slukøret ut på badet, der man sitter og småpromper i tussmørket mens det sakte men sikkert går opp for deg at innbruddstyver sjeldent tar seg inn i hus via TV-en..
 

/ Jeg snorker hvertfall ikke så høyt, da x-)

Er Christina gravid??

I forrige uke skrev jeg et innlegg om at Gnisten er tilbake i forholdet!

Det fikk overraskende mange til å spekulere: Kan Christina være gravid?!

For flere kunne melde om at de hadde vært gjennom noe slikt selv og det hadde endt med en attpåklatt.

Naboen sendte melding og spurte om jeg var våryr, og kompiser sendte meldinger om at det luktet som at nummer tre er på vei.

Enda verre ble det da en leser her for noen dager siden begynte å spekulere i om personen Christina peker på i bildet under kan være en liten spire i magen:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men neida. Det er ingen spire.

Det er bare et hårete matvrak ved navn Teo x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så, beklager til alle som har sendt snapper og meldinger: Ingen spire er på vei. Ingen esende mage (undertegnedes ikke medberegnet) og behovet for større bil har ikke meldt seg. Enda.

For om hun kommer til å bli gravid, er jo derimot en helt annen sak..

Men det skal ikke jeg legge meg opp i, det får bli mellom hu og postmannen x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Klar for mer? Sving innom bloggen til Christina og les: "Når gubben faktisk fikser noe"

Ikke lenger het potet

Det er mange situasjoner i livet som kan være litt vanskelige å tolke. Som når man har laget mat til noen og de sier: "Oj, det var en interessant smak..."

Eller når sjefen kommer inn til deg og sier: "Du gjør en knallbra jobb! Såpass bra faktisk at du godt kan begynne å få ulønnet fri på torsdager."

Eller den leseren som sa at hun heiet på meg til å vinne Årets Gullpenn i Vixen Influencer Awards fordi: "alle de andre bloggerne kan tross alt surfe litt på utseendet og et spennende liv"...

Og den følelsen fikk jeg da vi var på et aldri så lite familiebesøk i helgen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For jo da, det var supertrivelig det altså. Gode kaker, utsøkt kaffe, latter, prat og hygge.

Men da jeg gikk en runde rundt i stua for å strekke litt på beina, kom jeg plutselig over dette:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Her har altså et takkekort fra et vakkert brudepar blitt satt opp i en allerede eksisterende ramme. Ikke så spesielt for et hvilket som helst øye kanskje, men dette er altså meg:

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Det kan jo såklart skyldes at man her bare er i drastisk manko på bilderammer, eller at man bare prøver ut nye bilder på ulike plasser for å se hvordan de funker i ulikt lys, for eksempel.

Men det er vel ganske mye som tyder på at man rett og slett har blitt degradert og gjemt bak et nytt og mer spennende bilde av et nydelig brudepar :-P
 

/ Ikke lenger het potet 😅

Full fest i barnehagen

I dag slo det meg at å jobbe i barnehage iblant må føles som å ha huset fullt av en gjeng brisne idioter på fest.

painted children's hands
Licensed from: adam121 / yayimages.com
 

For alle løper ansvarsløst rundt og finner på jævelskap, mens du må passe på samtlige til enhver tid. Plutselig har de liksom glemt alt av folkeskikk og gjør akkurat som det passer dem.

Ingen har et fnugg av respekt for dine eiendeler, men kaster ting veggimellom. De snakker altfor høyt og så fort du snur deg rundt, så danser de på bordet.

Så må du bruke masse tid på å forklare dem de enkleste ting. Ikke krangle, ikke spis jord, ikke vis rumpa til alle sammen.

Det er som en tikkende bombe som til enhver tid kan gå av. De som er perlevenner i det ene øyeblikket, kan plutselig begynne å slåss. Så må du steppe inn som fredsmekler og redde festen.

I hjørnet sitter to gutter som har tegnet seg i ansiktet og vrir seg i uforklarlig latterkrampe, mens jenta ved vinduet roper på mamma.

Hodet er fullt av stress og lyder, men du klarer å holde det i sjakk. Dette er tross alt ditt hus. Så du tar hånd om det og får kontroll på situasjonen.

Plutselig blir ting ganske rolig. Litt for rolig... Da kjenner du plutselig en lukt... En eim, en stank, et hint av råtten grevling. Okei, hvem har kastet opp?!

Så må du frem med vaskebøtta. Ingen vits å klage, bare få det vekk.

Endelig ferdig og du har atter gjenvunnet kontrollen. Ingen tårer, ingen lukt, ingen problemer.

Men når du så endelig slår deg ned i sofaen for å slappe av i 2 sekunder...

...er det selvfølgelig noen som bæsjet på seg.

Smiling children
Licensed from: ALotOfPeople / yayimages.com
 

/ Skål! x-)

P.S. Dette har ingenting med reelle situasjoner å gjøre, kun mine rare tanker om livet som festarrangør/barnehageansatt ;)

Når pappa blir en pute

Jeg skulle egentlig blogge. Jeg skulle skrive fantastiske ting.

Jeg skulle legge det ut med knallgode bilder og en fengende tittel og alt du måtte begjære.

Men når en 6-åring plutselig har ting på hjertet og trenger en kos og litt tid til å prate, er det alt jeg har tid til. Så lenge han vil.

Så for noen timer i kveld har jeg vært pute. Lagt vekk tanker om bilder og jobb og mailer og likes, og bare vært et mykt stykke putestoff for han å legge hodet sitt på.

Først ble jeg litt stresset, yrkesskadet som jeg er. Foreldreskadet kanskje. Så for meg alt jeg hadde tenkt jeg skulle rekke for kvelden. For nå som vi har kost og lest og pratet og klemt, nå begynner kveldsprogrammet.

Nå skal kjøkkenet ryddes, bloggen oppdateres og klær gjøres klar for i morgen. Skjegget må tas, så må jeg få skrevet ut de dokumentene, lufte Teo, rydde stua og.. sover han ikke enda?!

I sånne øyeblikk er det lett å la seg rive med av stresset rundt alt man skulle ha gjort. Så mye at man glemmer det eneste som betyr noe. Å være der for de små når de trenger litt mer.

For små hjerter kan ha noe stort på seg de også, og små hoder tenker ofte større enn store. Noen kvelder blir det bare for mye å gå til sengs med og da trenger man kanskje litt ekstra. Tid til å prate, lytte, kose og forstå.

For verden er et stort og rart sted, og noen ganger blir det bare for mye å ta inn. Jeg forstår det, jeg er der selv i blant og jeg har hatt 30 år mer på meg.

Så i kveld har jeg vært et lyttende øre, en varm armkrok og en myk pute å ligge på. Først var jeg stresset, men så slo det meg: Dette er alt jeg har tid til. I hele verden. Så lenge han vil.

For pappa vil ikke være pute for alltid, og når den tid kommer er det ting som dette jeg vil savne aller mest.

Og da først kom det første snorket <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Blogger, fjompeløk og apekatt, men først og fremst pappa ❤️

Søndag på stranden (bildespesial)

I dag har vi, av alle steder, vært på stranden!

Været har plutselig bestemt seg å hoppe rett fra vinter til sommer, så da føltes det riktig å bruke den første søndagen i år med et brukbart antall plussgrader, på stranden.

Ikke for å bade, spise is og sole på seg bikiniskille, men for å lete etter skjell, slå i hjel litt tid og leke i vannkanten. Og vi ble ikke skuffet.

Så her kommer en liten bildespesial fra årets første stranddag :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En dag, lillesøs, vil alt dette være ditt.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Stresset småbarnsmor som prøver å nyte roen, men følger barna med falkeblikk x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
"Må jeg flytte meg? Måke en dritt, jeg"
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette må jo være en slags ringdue..?
(jada jada, jeg vet hva slags fugl det er da. Måke værra så seriøs hele tiden vel?)
(ordspillshumor slutt)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillesnupp med støvlene oppdager at det er mye rart man kan finne på stranden.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En stein / kollektiv.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Forlatte boliger.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Skjell.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En rusten ring.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og gull! Tenk han ble fornøyd da han fant helt vanlig gull under skattejakten! :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mens a mor har sitt første møte med en stillehavsøsters.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Den lille jenta og havet <3
 

/ God ny uke til alle!

Gnisten er tilbake!

De første årene med barn i hus kan være en prøvelse for forholdet. Plutselig går man fra romantiske middager og hele søndager i sengen, til grøt i håret og våkenetter.

Det som før var impulsivt, gøy og spennende, blir til hverdager og rutine. Romantikk er en by i Kina, og når kvelden kommer vil man enten bare ligge som en potet i sofaen eller sove som en stein.

Senga går fra å være et sted der magi skapes til å bli en høyst nødvendig ladestasjon for slitne kropper. Ikke noe sexy undertøy her takk, vi går for komfortable pysjbukser og den enorme t-skjorta med en kattepus på.

For det er så mye som skal gjøres og det er liksom ikke tiden for å jakte romantikken i en hverdag preget av barn som skriker, bleier som stinker og en sofa som marineres i yoghurt. Og midt oppi et sånt liv er det lett å bli opphengt i arbeidsoppgavene og legge hverandre litt på vent.

Og der har vi nok vært en stund. Latt det skure uten å tenke stort over det. Vært enige om at vi har det bra, men at akkurat nå er det barnas beste som står i høysetet. Lite biff og dyr champagne, men det går greit. Vi klarer oss.

Det har nok ikke vært den helt store gnisten i denne perioden. Ikke noe fyrverkeri av følelser som får Celine Dion til å gå i fistel. For hver gang Celine setter i gang, får man heller lyst til å legge seg ;-)

Men nå, nå som yngsteapen har passert 3 år med god margin, nå begynner det å skje ting med mor og far. Nå er vi liksom gjennom den tykkeste tåka og kan se hverandre klart igjen. Og det har ført til en gnist ⭐️

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke rosa skyer og "la oss dra til Maldivene i 4 uker"-gnist, men vi ser hverandre igjen. Vi husker hvorfor vi ble forelsket, husker hva vi falt for og hvorfor vi sitter her med to små apekatter. Og det er så fint!

For de første årene med småbarn i hus kan være tøffe for parforholdet, men kommer man seg først gjennom de årene helskinnet, tror jeg man kan stå gjennom alt. Og det er kanskje det vi føler nå. Nettene har blitt lengre, tårene færre og fremtiden er lysere enn noen gang.

Smokker og bleier er pakket vekk, barnevogna er solgt på finn. Vi klarte det. Nå kan vi se hverandre igjen. Og vi liker det vi ser.


 

/ Hipp hurra for kjærligheten :)

Plutselig bare "voksen light"

Det er rart hvordan man plutselig ikke blir skikkelig voksen lenger når mamma og pappa kommer på besøk. Brått er man bare "voksen light".

For joda, riktignok har vi bikket 30, har barn, hus og bil, men man blir liksom aldri voksen-voksen som foreldrene sine. Ikke som i eldre altså, bare voksenere.

Slik som i går. Mamma og pappa rakk ikke få av seg ytterjakka engang, før de satt i gang med en storstilt redningsaksjon for samtlige av husets blomster og planter. Avocadoplantene ble badet i vann og roser rushet rett til vasken som på en akuttavdeling.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så var det de større plantene oppe sin tur. Pappa bar ut store mengder vann til de pjuskete plantene mens han ristet på hodet og kom med dystre diagnoser som en godt skolert doktor i legefrakk:

- "Herregud, denne må behandles med mye vann, stakkar. Kan prøve å gi den en skikkelig dose nå, men jeg er redd det er for sent."

Da føler man seg brått litt sånn midt-på-treet voksen. Barn og hus og sånt, men fortsatt ikke helt fullverdig voksen enda ;-)

Enda verre var det på kvelden, da vi satt foran TV-en og nøt ost, kjeks og et ørlite glass lettbrus. Plutselig kom det et ekkelt kryp krypende mot meg på sofaen. Ikke spesielt stort og ikke spesielt skremmende, men like fullt et kryp.

Til vanlig ville jeg bare håndtert situasjonen selv, men pappa var jo der, så helt automatisk hoppet jeg livredd opp av sofaen og ba ham ta hånd om det. Som han gjorde.

Og vips så var jeg enda litt mindre voksen. Igjen.

Men det er greit da. De gamle er eldst, tross alt. Så er det jo også noe litt fint over at uansett hvor gammel og selvstendig man blir, så er man alltid barn av sine foreldre :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi klarer ikke holde liv i en kaktus og de bare: "Tok med noen sitroner fra hagen i Spania, vi" x-) #forskjellpåfolk
 

/ Hilsen tørre planter og skumle biller x-)

Live fra Adresse Lisboa - del 1

Bli med på live-blogg! :-D

Eurovision nærmer seg og fire fredager fremover skal ekspertpanelet på NRK presentere låtene og artistene som skal delta på det ekstremt ekstravagante showet. Og selvfølgelig, som MGP-fantast på min hals, må jeg henge meg på og live-blogge fra sendingene og rulle poengene fra 0 til 12 :)

* Blogginnlegget oppdateres utover kvelden *

Music microphone, music saturated concept
Licensed from: JanPietruszka / yayimages.com
 

21.33: Noterer meg at statskanalen er bak skjema. Tsk tsk tsk. Terningkast 1.

21.37: Gleder meg til å se Ingeborg Heldal på skjermen, en av mine absolutte favorittpersoner :-) <3

21.42: Liker fortsatt ikke det norske bidraget i år jeg. Sorry asså. Jeg elsker fortsatt Fairytale, kommer nok alltid til å gjøre, men denne nye låta gnikker meg liksom litt feil. Men samma det, mannen har energi, glede og entertainer-gen til tusen, så jeg heier okke som :-D
 

Låt 1: Israel, Netta - Toy
Men i helvete. Klukket hun? Som en.. høne? Dette er det rareste jeg har sett. Og hørt. Men.. Det funker. På et eller annet vis så funker det. Og man blir jo faktisk sittende og klukke i sofaen. Jeg skjønner ikke hvorfor det funker, men det gjør faktisk det. Fengende og med masse energi. Og klukking som er helt umulig å glemme.
Poeng: 8.
 

21.51: Dette er gøy! Elsker ekspertpanelet :)
 

Låt 2: Russland, I want break
Sorry ruski, men dette er kjempekjedelig. Det er alt jeg har å si. Silje Nordnes kan melde om at artisten har en muskelsykdom og det er jo veldig beklagelig, men jeg kan kun ta utgangspunkt i låta, dessverre. Og dette er det aller kjedeligste jeg har hørt på kjempelenge.
Poeng: 0.
 

Låt 3: Danmark, Rasmussen - Higher ground
Her smører vi tungt på med vikingklisjeer, Game of thrones og MGP-greatness, men det funker. Det funker så det griner. Savner et lite hint av noe, men vet ikke helt hva. Mannen synger vakkert, men det er nesten så det blir for mye klisjé. Hvis det er mulig. Sliter med poeng-givningen og må spørre panelet i sofakroken; mamma, pappa og Christina. Og Teo.
Poeng: 10.
 

Låt 4: Polen (rakk ikke lese låtnavnet)
Svak vokal og veldig generisk sang. Dette fenger ikke meg i hvert fall. Kan sikkert være en fin festsang, men kommer ikke gjennom skjermen.
Poeng: 3.
 

22.05: Tradisjon tro her på Peters live-blogg: Teo har fått godbit :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Låt 5: Storbrittania, Surie - Storm
Annie Lennox? Jøsh, det var lenge siden sist. Et hint av Adele i starten av låta der også. Vel, uansett hva dette slekter mest på, ganske kjedelig er det uansett. Det virker litt uinspirert og det er jo ingen glede her! Som fattern sier: "Eurovision skal jo være glede, det skal være fest!" Dette er mer som to lunke wiener i en lompe. Uten ketchup. Helt greit, men ikke noe å skrive hjem om.
Poeng: 4.
 

Låt 6: Ungarn - AWS
Bonuspoenget for å synge på eget morsmål trekkes raskt tilbake for lyden av heavy rock. Misforstå meg rett, jeg elsker Dimmu Borgir, Satyricon, Devildriver m.m, men i Eurovision synes jeg det blir feil. Og jeg liker denne typen musikk. I sin setting. Fint med mangfold altså, men for meg handler også Eurovision om låter jeg kan høre mange ganger på en kveld foran TV-en uten å gå lei. Og dette ble litt dopause for meg.
Poeng: 3.
 

Låt 7: Estland - La forza
Jeg vet ikke hvorfor, jeg vet virkelig ikke hvorfor, men dette funker for meg. For å sammenlikne med forrige låt der jeg liker sjangeren, men ikke låta. Her liker jeg ikke sjangeren, men elsker låta. Dette traff meg rett i magen. Det er pompøst og altfor mye, men jeg liker det. Må si meg helt uenig med ekspertpanelet her, for dette funker for meg. Fattern er enig, og det er godt nok for meg :)
Poeng: 10.
 

Låt 8: Armenia, Sevac
Jasså Sevac, la meg gjette: Favorittfilmen er "300" eller? x-) Ålreit, så du ser ut som en hardbarket spartaner og reiser til Lisboa for å gå i krig, men er dette våpenet å vinne kampen da? Jeg føler vel at dette blir litt for sløvt til å hugge hodet av noe som helst. Fin skjeggvekst til tross, blit lite å bite i her.
Poeng: 3.
 

Låt 9: Belgia, Sennek - A matter of time
Melodisk og fint dette, perfekt radiolåt og absolutt en sang jeg skal legge på spillelisten for våren. Liker taktskiftet og mystikken, men er det noe for Eurovision? Nja. Tja. Jeg ville heller bare hatt den som en knallgod radiolåt. Vi håper på et godt sceneshow for å redde dette i land.
Poeng: 7.
 

Låt 10: Finland, Saara Aalto - Dreamers
Ah, dette kan jeg se for meg på vinnerscenen med flagg og konfetti og full fres. Dette kan absolutt være årets vinnerlåt. Det er melodisk og kult, det er fest og moro. Det er litt rart, det er klart det er det, men det er jo akkurat det Eurovision skal være. Det er litt harry, litt fest og masse moro. Nei, dette blir kveldens vinner for meg.
Poeng: 12.
 

Konklusjon: Mye å glede seg til i Lisboa i mai! Vet ikke om det er tilfeldig eller nordisk forbrødring, men Finland og Danmark kommer høyt ut i kveld. Holder en knapp på Finland som har designet en låt skreddersydd så til de grader for Eurovision at det nesten er litt flaut. Men det funker :-D

/ Hepp hepp!

Svart katt på fredag den 13!!

På vei til barnehagen i dag, skjedde det. Plutselig hoppet en svart katt ut i veien og labbet nonchalant rett foran bilen vår.

Oh no! Denne dagen er offisielt ødelagt! For svart katt over veien betyr ulykke, det er noe alle vet. Og i tillegg er det fredag den trettende!! Fly kommer garantert til å ramle ned i hodet på oss og bilen vil eksplodere.

Så jeg ville bare skrive det her, i tilfelle noe skulle skje.

Men nå som jeg først har skrevet det, er jeg faktisk oppriktig spent på hva dagen vil bringe. Selvfølgelig legger jeg ikke veldig mye lit til gammel overtro, men overtro er fortsatt en greie. Alle er litt overtroiske.

Det er lett å fnyse av folk som tror på engler og UFOer, men litt overtro har vi i oss alle sammen. Ikke jeg, tenker du kanskje. Ikke? Nei vel, så si dette her og nå: "Jeg håper virkelig at bestevennen min blir påkjørt i dag".

Si det høyt. Nei, du vil jo ikke det. Og hvis du faktisk sier det, så knyter det seg litt i magen. For man vet jo aldri og det er ikke noe poeng å ta sjansen heller. Og plutselig var du litt overtroisk du også, gitt ;-)

Det samme gjelder for de fleste tror jeg, enten man banker i bordet, samler på firkløver, er livredd svarte katter, stiger, fredager eller speil som knuses.

Men er det noe i det? Vi får se. For med meg selv som prøvekanin skal jeg i dag sette gammel overtro på prøve. Og bare for å øke innsatsen, skal jeg legge til to andre faremomenter i tillegg til katten for virkelig å gjøre det interessant.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gå under en stige? Nei nei!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Slå opp en paraply innendørs? Galskap!
 

Så vil jeg overleve svart katt over veien, passering under stige og innendørsparaply på selveste fredag den 13?? Tvilsomt, men vi får se.

Men skulle eksperimentet gå helt bajs og jeg ender opp med å stryke med i løpet av dagen, vil jeg bare si dette: Det var den hersens kattens skyld.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
(Grå stuntkatt fra Nøtterøy. Rakk ikke ta bilde av den svarte rabagasten som gikk over veien)
 

/ Lykke til alle sammen!

Til mannen i kassakøen

Du hadde ikke trengt å gjøre noe, men du gjorde det likevel.

Grocery Shopping
Licensed from: leaf / yayimages.com
 

Og du aner ikke. Jeg hadde bare tre ting jeg skulle ha. Tre små ting, men likevel måtte jeg løpe inn for å kjøpe dem.

I bilen satt Christina og ungene. Det var rett etter barnehagen og stemningen var allerede sånn midt-på-treet. Og ustabil som en håndgranat. Så jeg løp målrettet inn med nesa rettet mot mine tre små ting. Dette må gå fort. Kom igjen, Peter.

Jeg hadde en drøm om å klare alt på bare 10 sekunder, men der sto du. Bare én kasse åpen, bare én foran meg i køen, men det var deg. Og handlevogna di kunne fylt et rom.

Du må ha kjøpt to av alt de hadde. Hadde jeg kjent deg bedre, ville jeg sagt lykke til på ferden til sydpolen.

Men jeg følte ikke for å spørre om jeg kunne hoppe foran deg. Din tid er like dyrebar som min, så jeg ventet. Tittet ned i bakken, gikk i ett med tapetet og aksepterte min skjebne. Dette vil ta en stund.

Det var da du snudde deg. Du så på meg, du så ned på din egen kurv, så utbrøt du:

- "Æmmen herregud, hvis du bare skal ha de tre tinga så må du jo bare hoppe foran meg!"


Og for alle som leser dette så virker det kanskje ikke som stort, men jeg synes det. For det er en holdning vi må ivareta og sørge for at ikke forsvinner ut av folkesjela.

Ja vel, så er ikke min generasjon nødvendigvis den beste til å sette opp flagg og ta det ned igjen til nøyaktig riktig tid, men la oss i hvert fall ta vare på dette. Gleden i å gjøre hverdagslige småting for andre.

Trenger ikke male hele huset til naboen, et lite hei eller et frikort i kassakøen kan være mer enn nok.

For som det sies: Den største glede man kan ha, det er å gjøre andre glad :)

La oss aldri glemme det.

Takk.
 

/ Hilsen han stressa småbarnsfaren med bare tre ting i hånda

Foreldre til kamp for barnehagen

Tenk på en ansatt i barnehagen til barnet ditt. Gjerne den ansatte du liker aller best. Han eller hun som alltid møter deg og barna med et stort smil hver eneste dag.

Som ser barna og kjenner dem, som vet hva som trengs og når. Alltid et lunt smil på lager, alltid er trygt fang å sitte på. Som barna liker så godt at du nesten blir litt sjalu.

Family drawing
Licensed from: shalamov / yayimages.com
 

Hadde det ikke vært fint om denne personen måtte jobbe på spreng i en underbemannet avdeling hver eneste dag? Som ikke lenger har tid til å være den trygge bautaen i barnas hverdag, fordi det trygge fanget må være 9 steder på likt til enhver tid? Presset så til de grader på tid at vedkommende til slutt blir utbrent.

Som skulle vært der, som skulle sett, som skulle trøstet, men også har en bleie å skifte, tre barn som krangler i et annet rom og et skjema som må fylles ut. Som halve dagen må jobbe alene i en avdeling der ingen lenger blir sett. Og smilet du er vant til å møte i døra, blir gradvis til en fortvilet mine og en frustrert rynke som bare vokser og vokser.

Vil vi ha det sånn? Nei. Har mange det sånn? Ja, dessverre. Altfor mange. For realiteten er at mange barnehager er dramatisk underbemannet. I mange barnehager drives det rovdrift på de ansattes tid og kompetanse, og innsparing på kroner går foran både barnas og de ansattes beste.

Kindergarten
Licensed from: kaarsten / yayimages.com
 

Jeg mener dog, som jeg har sagt flere ganger før, at barnehageansatte er noen av de viktigste folkene vi har i samfunnet. De utgjør en vanvittig viktig rolle i barnas liv og de har et massivt ansvar. For den jobben de gjør og de valgene de tar, vil ha direkte innvirkning på barnas liv, både nå og i fremtiden.

Spør du meg så fortjener de egentlig millionlønn for jobben de jobber, men likevel må de jobbe motstrøms i et yrke som sjeldent får den anseelsen det fortjener.

Men det er ingen grunn til at vi som foreldre trenger å stå passivt på sidelinjen og la denne uretten skje. Vi både kan og bør engasjere oss, ikke bare for de ansatte, men også for våre barn. For bedre vilkår for de ansatte, vil ha direkte innvirkning på våre barns hverdag.

Plutselig et ekstra fang å sitte på, alltid en voksen til stede. En varm skulder å gråte på, ikke en kald skulder som skynder seg av sted. En voksen med omtanke og tid, ikke 17 andre ting på vent. Bli sett, bli møtt, bli hørt.

happy kid with magnifying glass
Licensed from: tomwang / yayimages.com
 

Heldigvis er det faktisk noe du og jeg som foreldre kan gjøre for å bidra.

For småbarnsmødrene Caroline, Andrea, Mari og Janne har sparket igang et initiativ de kaller Foreldreopprøret 2018. Dette er en gruppe som ønsker å vise foreldrenes solidariske støtte til de ansatte i barnehagene og deres kamp for en bedre jobbhverdag.

Det handler altså ikke om millionlønn til de ansatte, men et krav om større bemanning i barnehagene og et nytt politisk søkelys på barnas beste.

Gjennom en underskriftskampanje ønsker de å nå gjennom til regjeringen og få politikerne til å prioritere mer midler til barnehagesektoren, sørge for økt bemanning og prioritere barnehagene som en samfunnsinvestering.

I klartekst ønsker man enkelt og greit å ha nok folk på jobb til at man kan utøve jobben på best mulig vis til enhver tid. Det er alt.

Såpass synes jeg de fortjener, og som far til to små apekatter som har en enorm glede av barnehagen hver eneste dag, ønsker jeg selvfølgelig å vise min støtte til denne fantastiske saken. Vi snakker tross alt om de som har ansvaret for barna våre rundt 8 timer om dagen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Foreldreopprøret 2018 på Facebook kan du lese mer og selvfølgelig vise ditt engasjement i saken, men det kanskje viktigste du kan gjøre for barna dine i dag, er å bli med på underskriftskampanjen.

Foreldreopprøret har i skrivende stund over 8300 følgere på facebook og 9000 underskrifter, og det øker for hvert minutt!

Så hvis du vil bruke 10 sekunder på å støtte en viktig kampsak for barnehageansatte, som igjen vil ha direkte innvirkning på ditt barns velferd og hverdag:

--> Skriv under på "Foreldreopprøret 2018"

group of school kids showing thumbs up
Licensed from: dolgachov / yayimages.com
 

/ Lik, del og spre ordet - sammen er vi sterke 👊

--> Følg Foreldreopprøret 2018 på Facebook <--

En hel dag uten nettbrett

En hel dag uten nettbrett er i boks, men hvordan har det egentlig gått?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Her sitter jeg og knatrer i vei mens begge apene er lagt for kvelden og snorker trygt fra hvert sitt rom. Nettbrettene ligger fortsatt der jeg la dem i går kveld og jeg kommer ikke over hvor bra dette har gått.

For jeg forventet motstand, mye motstand, men det kom liksom ikke. Jeg hadde selvfølgelig sett for meg et filmatisk mareritt der begge barna lå på gulvet og hamret panisk i gulvet mens tårene sto veggimellom, men nei. De har knapt nok brydd seg.

Jeg hadde fryktet at ulvetimen mellom barnehage og middag skulle bli det verste, men da lekte de med bilbanen, tegnet litt og slappet av. Hadde ikke tid uansett, for i dag var det fotballtrening for eldstemann og langt viktigere å få i seg litt mat og gjøre seg klar.

Og takket være at nettbrettet satt på innbytterbenken, rakk vi alt vi skulle rekke og kom frem i tide. Uten krangling. Ikke: "For siste gang, legg ned den hersens ipaden nå", men bare medgjørlighet og velstand. Rart. Fantastisk, men rart.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det virker kanskje som det ultimate i-landsproblem å skrive om at man legger bort nettbrett og mobiler for bare én dag, men jeg synes det har vært en interessant og lærerik øvelse.

Ikke bare har det vært fint å se hvor tilpasninsdyktige barna har vært, men det har også vært utrolig oppsiktsvekkende å se hvor utrolig avhengig jeg har blitt av mobilen min. Jeg sjekker jo telefonen hele tiden!

Bare jeg skal opp trappen og hente noe, fisker jeg opp telefonen. For hva?! Jeg får jo både pip og melding hver gang noe viktig skulle skje, og det gjør det sjelden. Likevel titter jeg innom hvert 5. sekund, som om telefonen er mitt opium.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter hvert begynner man også å skape unnskyldninger for å sjekke telefonen..

- "Jammen, jeg må jo bare... tjaaa... google hva alle medlemmene av Paw Patrol heter, så finner vi ut av det med det samme"

Men sånt kan vente. For litt rask googling blir fort til en sjekk av nettaviser, scrolling på insta og brått sitter du der med mobiltrynet. Igjen.

Det har faktisk vært skremmende å se, så der har jeg i hvert fall fått meg en skikkelig oppvekker. Legg vekk mobilen, din løkfjott.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En liten tv-pause er lov å unne seg, skal ikke bli urfolk tross alt :-P
 

Tross gode resultater i dag, er det ikke dermed sagt at vi skal kaste nettbrettene på lopphavet og gå over til kortreiste treleker, men vi har i hvert fall lært noe ganske viktig: Barna klarer seg helt fint uten konstant tilgang på nettbrett. Faktisk ser de ut til å trives veldig godt med det.

De voksnes forhold til mobiltelefonen er derimot langt mer alarmerende, for barnas avhengighet til nettbrett når ikke de voksnes mobiltelefonavhengighet til knærne ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Mobilhjerte på Facebook *

Frokost uten nettbrett

Systemoppdatering var det vi skyldte på. Kan ikke sitte på nettbrettet i dag dessverre, for det er sånn systemoppdatering i hele dag. Fra morgen til kveld faktisk. Rart det der.

I går bestemte jeg nemlig at vi skal prøve en hel dag uten nettbrett for barna i dag.

Jeg hadde forventet et helvete. Barn er glad i rutiner og har sine greier, så jeg hadde vel regnet med at dette ville føre til opprørske tilstander og pappa i giljotinen.

Men barna klagde ikke. Ikke i det minste! Aksepterte bare at nettbrettene var utilgjengelige og fant på andre ting.

Ja vel, så ble det litt tid foran tv-en mens grøten boblet i gryta, men det tenkte vi at var greit. TV og nettbrett er to forskjellige ting og det er aansett greit med en myk start.

Grøten ble spist på kjøkkenet etter bare én runde med: "Barn, maten er klar!". Til vanlig tar det minst tre, fire ganger før noen motvillig løfter på seg.

Stemningen var god og ingen prøvde å luske til seg spilletid rundt bordet.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter at maten var inntatt, snek barna seg ut i stua igjen. For å se på TV, tenkte jeg. Det er jo litt skrell. Hjelper ikke å bytte ut nettbrett hvis de uansett ser tilsvarende lenge på TV. Så jeg tasset ut i stua for å be dem om å finne på andre ting før avreise til barnehagen.

Men der satt de på gulvet og lekte. Sammen. Det er lenge siden jeg har sett så tidlig på morgenen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi tjuvstartet nemlig litt på eksperimentet i går kveld og på den lille tiden barna var borte fra nettbrettene, fant de ut at de ville ta frem bilbanen. Bilbanen! Jeg kunne ikke vært mer fornøyd :-D

Kanskje har dette eksperimentet virkelig noe for seg? Jeg gleder meg til å se hvordan det går i den famøse ulvetimen etter barnehagen i dag :)

Hvordan det har gått med oss voksne, sier du..? Vel.. Jeg rakk ikke å stå opp av senga før jeg innså hvor mye jeg har mobilen i fleisen. For det første jeg gjør om morgenen er tilsynelatende å sjekke nettaviser. Det FØRSTE jeg gjør!

Det er ikke fordi jeg leter etter relevante nyheter eller har et higende behov for politiske oppdateringer, nei det er bare for å få litt lys i trynet for å våkne opp. Som en slags digital kaffekopp. Det er rart. Og et ganske tydelig tegn på en usunn avhengighet.

Så det blir spennende å se utover dagen hvem som kommer til å slite mest ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Ny oppdatering kommer i kveld!

P.S. Takk til dere som har bidratt med innsikt fra egne familier :-)

Prosjekt: Legg vekk ipaden!

I dag leste jeg en sak som gjorde meg kvalm, men som også fikk meg til å tenke. Den handlet om Guro, som fikk nok av initiativløse zombiebarn som kun brydde seg om nettbrettet sitt. Derfor solgte hun nettbrettet deres!

Mens jeg leste saken, kjente jeg en kjip, synkende følelse. Denne saken kunne med letthet vært skrevet om våre barn.

For nettbrett er fint det. En liten pause i hverdagen, en mulighet til å gjøre noe annet, litt lett underholdning mellom slagene. Men i det siste har det nok bikket over. Flaut å innrømme, men like greit å være ærlig.

Så mens jeg leste saken om Guro og guttene som plutselig fikk et mer aktivt og hyggelig liv sammen etter at nettbrettet ble solgt, begynte jeg å tenke på hva som ville skjedd hvis nettbrettet her hjemme ble borte en dag.

Og det tenker jeg å finne ut i morgen!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har ikke tenkt til å selge nettbrettene til barna altså, men en dags pause for å teste og se effekten høres veldig bra ut. Både for barn og voksne!

Ja, for det må være likhet for loven her, så hvis barna skal legge bort skjermen, må vi voksne gjøre det samme. Det betyr null mobilfjes på mor og far, og der er det i hvert fall rom for forbedring! For det er så lett å fiske frem mobilen for å scrolle litt, sjekke noe eller sende en rask melding. Brått sitter man der med trynet i mobilen. Igjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men ikke i morgen!

For i morgen blir det skjermfritt når vi er sammen med barna, både for store og små. Det vil i hovedsak si TO perioder som jeg er like mengder spent på: Før og etter barnehagen.

Før barnehagen, når barna ofte sitter litt på nettbrettet mens mamma og pappa gjør klar frokost, klær og fyller kroppen med kaffe. Og etter barnehagen, når barna tar en pust i bakken mens middagen prepareres.

I tillegg får vi voksne en bonusutfordring og det er mengden tid vi bruker på mobilen i arbeidstiden og på kvelden. Vi snakker da om ikke-produktiv scrolletid.

For i morgen blir det altså nix und nein, og jeg er utrolig spent. Kanskje går det helt knirkefritt? Eller vil vi innse at vi sitter mye mer på nettbrett og mobil enn vi har vært klar over? Og hvem vil egentlig slite mest: Voksne eller barn?

Selv ville jeg satt 50 kroner på at barna kommer til å takle det helt fint, men at pappa blir tatt på fersken med scrollefjeset bortgjemt inni et garderobeskap allerede før frokost ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Hvordan ville dette gått hjemme hos dere? Knirkefritt eller kanskje litt ugreit?
P.S. Oppdatering kommer både etter frokost og til kvelden i morgen :)

Helg MED og UTEN barn

I helgen fikk jeg oppleve verden på to vidt forskjellige måter. Med og uten barn.

For på søndag morgen våknet jeg til lyden av stillhet. Hvite vegger og rent sengetøy i et hus helt tømt for lyder. Alt jeg hørte var et tog passere i det fjerne.

Tusle ned i stua. Mer stillhet. Få seg en kopp kaffe, småprate litt, spise egg og bacon i full harmoni. Lite prat og forstyrrelser.

Dumpe ned i sofaen og ligge helt uforstyrret i fred. Se hva man vil på TV, på et fornuftig lydnivå. Senke skuldrene. Ro.

En time senere satt jeg i bilen på vei hjem. Rolig og harmonisk, i ett med universet. Tenkte å ringe frua og høre hvordan det gikk der hjemme. Brått var jeg over i en helt annen verden.

Christina rakk ikke ta telefonen før hun ble avbrutt av barn som kranglet om hvem som skulle si hva først. Og etter 20 minutter med historier om kutt i fingeren, hva de hadde spist til lørdagsgodt, hvordan sjokolademelken hadde endt utover bordet og litt krangling mellom slagene, fikk jeg Christina på linjen igjen.

- "Hei pus, hvordan går det?"

- "Hehe, joda, det går så- ØY, ikke! Vent.. Hallo, kan dere.. Peter? Jeg må ringe deg opp igjen..."

Så kommer man hjem og alt er bare lyder og kaos. Borte er stillheten fra noen timer tilbake, for her har ikke stillheten en ledig krok å gjemme seg i.

Og på en dag der man egentlig er litt i underskudd på alt, kunne man gjerne trengt et sånt sted. Men nei da, for barn gir totalt blanke i om du har sittet oppe halve natten og spilt poker med gutta.

Det var i går, nå er i dag og vi vil leke, høre på kjempehøy musikk, danse på gulvet, lekeslåss og spille brettspill.

På likt.

Og du må være med.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I sånne stunder er det rart å se for seg livet uten barn. Hele helgen på seg til å samle overskudd og krefter, ingen tid brukt på å få klissete yoghurtfingre opp i nesa.

Samtidig tror jeg kanskje jeg ville kjedet meg halvt i hjel. For etter en halvtimes ro, begynner man å savne lydene. Kaoset. Gleden av å leke med barna og rufse dem i håret.

Men klart, noen dager hadde det heller ikke vært helt feil å bare kunne krølle seg opp i en ball og ligge i hundekurven hele dagen x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ God ny uke! ...fra og med i morgen ;-)

Bleier og fotballsko

Det er ikke det at jeg ikke er stolt, det er bare..

Det føles som i går at vi måtte gå tilbake til butikken for å kjøpe en ny pakke med bleier, fordi den vi hadde kjøpt var altfor stor.

Og når du endelig begynte å ta dine første, vaklende skritt og jeg så på deg og tenkte hvor usannsynlig rart det var at de små pailabbene dine en dag skulle hoppe, løpe og sprette. Det går jo ikke, se bare så ustabile de er. Kommer seg jo nesten ikke over dørterskelen.

Men i dag kjøpte vi fotballsko. I nesten samme størrelse som mamma. Og leggskinn. Og ball. Og drakt. Og du skal bli fotballgutt.

På bein som bare i går tok sine første skritt.

Det er fantastisk, men også fantastisk rart. For tiden flyr den, gutten min, og snart har du større føtter enn mamma og scorer ditt første mål i en stor kamp.

Og du vil se på oss og vil se på deg og vi vil være verdens stolteste. Du vil føle deg som verdens største, og akkurat der og da så vil du også være det, men for oss vil det også være en del av deg som for alltid vil være den fine, lille gutten vår.

Selv når du får større føtter enn pappa.

cof
 

* Følg Fotballhjerte på Facebook *

Fredag, sol og vårglede!

Altså, nå begynner det virkelig å lukte fugl her!

Og ikke den type fugl som har ligget i veikanten en ukes tid..

For i dag kom våren og hilste på!

Lovlig sent må jeg si, men vi tar det vi får.

06. april skulle altså bli dagen da isen endelig forsvant fra plattingen, det første hint av krokus er å se på siden av huset og tidligere i dag tror jeg jaggu jeg så en hestehov. Kan også ha vært en sneip. Greit nok det også, så lenge det ikke er is eller snø.

Men det har vært varmt i dag. For første gang siden gudene vet hvor lenge. Varmt nok til å ta av seg jakka og føle seg som et hulemenneske som ser solen for første gang. Man blir liksom bare stående og slurpe i seg hver eneste solstråle og glede seg over at man ikke fryser på seg koldbrann på minuttet.

For nå er vinteren virkelig i saftig retrett. Jeg hadde nesten, nesten, gitt opp håpet om vår i år. Vinteren har vært så standhaftig og holdt gata i et skikkelig balletak, men nå renner vinteren endelig av gårde ned i grus og gress. Og det er fantastisk. Fan. Tastisk!

Også at det attpåtil er blå himmel og tacofredag - nei, blir det bedre nå så dævver jeg :-D

Folkens, det er bare å hive jakka, få på smilet og glede seg over livet - våren er på vei!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Vi kommer!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sacre bleu!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
I´m freeee!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Gooood helg, hilsen overlykkelig vårfantast :)

Gnist i en malekost

Det er rart hva man kan finne i et spann med maling. Kjærlighet, for eksempel.

Jeg hadde egentlig gruet meg til å male. Litt fordi det er ganske kjedelig, litt fordi vi akkurat har malt de veggene. Men veggene maler ikke seg selv, og så lenge gangen vår oser av "mensenrødt" (beklager ordet, men det er bare det vi kaller fargen for tiden), så må vi ta tak.

Så i helgen fikk barna noen timer med is og lek hos mormor og bestefar (tusen takk!), mens herr og fru Klonk spratt det første malingsspannet.

Og det tok ikke mange strøkene før jeg kjente det. En slags indre ro. En merkelig følelse av velvære og glede. For det er noe meditativt over å male. Bare sitte i ro og varsomt påføre farger på vegg. Strøk på strøk mens veggen sakte men sikkert endrer farge.

Alene kan det være ganske kjedelig, men sammen er det noe helt annet. For sammen går det over dobbelt så fort. Arbeidet blir morsommere og mye mer inspirerende, for hver gang man snur seg og ser så har den andre kommet et stykke videre. Et stykke vegg man slipper å male selv. Det er en god følelse.

Så skrur man på litt musikk som står og går i bakgrunnen, mens man prater litt om løst og fast. Rykter og planer, tanker og drømmer. Man ler litt og koser seg og glemmer litt at man jobber.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og for hver vegg som kles i kliss ny drakt, stiger humøret enda et hakk. Helt til det punktet hvor man føler en oppløftende glede som totalt overskygger den litt kjipe følelsen man hadde før start.

Og jeg vet ikke om det skyldes den forløsende følelsen av å få ting gjort eller om det skyldes løsemidler i malingen, men plutselig oppsto det en liten gnist nedi malingsspannet. Vi kjente det begge to. Så godt å få litt tid sammen, uten ørten andre ting i hodet. Bare male og prate og være sammen om et prosjekt.

Brått ble musikken litt søtere, fnisene flere og smilene varmere. Ikke bare to malende kamerater på et kjedelig oppdrag, men kjærestepar i gamledager på vei mot noe finere. Sammen.

Det er rart det der, hvordan parforhold fungerer. Noen ganger er man oppe, andre ganger er man nede. I blant er det fest, men for det aller meste hverdag. Og midt blant oppvask og hverdager kan man plutselig finne kjærligheten i bunnen av et spann med maling <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Min lille malekost ❤️

Teo har tatt sommerklippen

Gikk han for permanent? Highlights? Extensions? Rottehale? Se FØR- og ETTER-bilder.

Når bloggere drar til frisøren er det ofte masse opplegg. Det er krøller og botox og negler og spons i hue og ræva. Teo er ikke så fin på det. Han nøyer seg med litt kort i nakken og på øra.

Og endelig har vi funnet en hundefrisør vi er superfornøyd med, som behandler ham som den divaen han er. Barberer ikke ned til beinet, men klipper og vasker og gir ham full Spa-behandling. Og han digger det!

Såpass synes jeg han fortjener når han tross alt er langt mer populær og ettertraktet her på bloggen enn undertegnede x-)

Så her får dere et par FØR-bilder og ETTER-bilder av go´gutten som nærmer seg 11-årsdagen i mai :-)

FØR

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

ETTER

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Extensions får bli neste gang x-)

Surströmming - Kongen av drittlukt

Tidligere i dag skrev jeg et innlegg om at lukten av råtten snø er det verste som finnes. Men jeg hadde glemt én ting..

For det finnes et produkt som topper alt, og får selv råtten snø til å fremstå som vanilje-is.

Et produkt så grusomt at det kan jage fanden på flatmark.

Et produkt så råttent at det har fått flyforbud på grunn av eksplosjonsfare!

Et produkt med en lukt så intenst horribel at det senest i går fikk evakuert en hel ungdomsskole!!

 

Jeg snakker selvfølgelig om den ubestridte kongen av drittlukt: Surstrømming.

Og sommeren for to år siden åpnet Christina og jeg en boks med denne bedervede jævelskapen. Og tro meg: Det finnes ingen over, ingen ved siden, ingen engang i nærheten - Surströmming ER og blir den verste lukta i verden.

Her er videobeviset.

OBS: Vi advarer mot sterke gloser og lukter i innslaget ;-)

Musikk: "Scheming Weasel (faster version)" Kevin MacLeod (incompetech.com) - Licensed under Creative Commons: By Attribution 3.0 License - http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/


/ Fysen på en prøvesmak? x-)

Verdens verste lukt?

Rekeskall? Søppel? Avføring? Nei, jeg har noe mye verre.

Søppeldynge er notorisk kjent for å være litt ugreit for luktesansen. Mange mener også at våt hund får neseborene til å vrenge seg. Selv er jeg ingen stor fan av gamle rekeskall på en varm sommerdag,

Sur melk, brukte bleier, fiskeslo og oppkast er også gode kandidater for å lokke frem brekningsrefleksen, men i går oppdaget jeg noe som topper alt dette.

Det skjedde da jeg skulle hente barna i barnehagen i går. Lukten traff meg som en slegge idet jeg åpnet døra.

Det første som slo meg var bæsj. Å ja, noen har tråkket i en hundekabel, fort gjort det. Men så gikk lukten over i et slags oppkast-landskap, for så å touche innom gammel melk i sommersol med et hint av råtne egg og kadaver. Og alt dette på likt!

Og det var da jeg innså det.

Råtten snø!

For har du vært i et rom fullt av vinterdresser marinert i råtten snø? Det lukter seriøst som en bedervet grevling, rullet i bæsj og tent på.

Etter et raskt søk på nettet fant jeg blant annet denne saken i Aftenposten, som forklarer at lukten skyldes et naturfenomen kalt "isbrann". Lukten kommer altså ikke av oppkast eller hundebajs, men smørsyre som oppstår under en gjæringsprosess fra gress og planter som ligger stengt inne under isen.

Så all honnør til de ansatte i norske barnehager som ikke klipper av seg nesa med saks i disse dager, for den lukta der hadde drevet meg til vanvidd på 5 minutter x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Ja til høyere lønn for barnehageansatte!

* Følg Nesehjerte på Facebook *

Pass dere for kanten!

Pass dere for kanten, har vi alltid sagt. Den skarpe kanten på kjøkkenbenken som henger faretruende over matskåla til Teo. Dere kan slå hodet oppi og da kan dere få kjempevondt. Slå hull i hodet til og med, så pass dere for den, har vi sagt.

Og vi har vært bekymret. Veldig bekymret. Hengt på beskyttelsesgreier og dempere for å gjøre kanten mindre skummel, men sånne ting har det med å falle av.

Så vi har levd i frykt.

Og her i går løp barna rundt på kjøkkenet igjen. Jagde hverandre rundt mens de hoiet og lo.

Pass dere for kanten, sa jeg strengt av gammel vane.

Da først la jeg merke til noe..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Å ja, så ikke bare ett av barna, men begge har faktisk vokst seg så lange på sokkelesten at de er langt forbi skallefare. Når skjedde det?! Hallo, jeg har sittet og fulgt med på dere hver eneste dag, når i all verden har dere skutt i været?

Plutselig sitter man der og tenker på alt som har vært og for lengst er forbi. Bleier, for eksempel. Tenk at vi er helt ferdig med bleier! Og vippestol! Og stellebenk, babygrøt, barnevogn, smokk og ammeputer. Alt det der, ferdig for lengst. Men man glemmer å tenke på det når hverdagene bare tøffer av sted.

I det ene øyeblikket sitter man og klager over babyen som er oppe syv ganger om natten, i det neste kjøper man barnesko som er bare noen få størrelser unna mammas.

De sier at tiden med småbarn flyr.

Og de har rett.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Pass dere for... taket da.

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Mann treffer på interiørvalg!

Etter 36 år har jeg endelig klart det!

For det er ikke det at jeg er fargeblind, absolutt ikke, jeg er bare fargekombinasjonsblind. Jeg er født helt uten evne til å se om to farger går godt overens eller kræsjer totalt.

Jeg har heller ikke greie på klær og mote. Aldri hatt, vil aldri ha. Kombinert med mangelen på forståelsen for farger, betyr det at jeg stort sett aldri gjør spennende krumspring på motefronten. Kjøper meg kanskje en hatt sånn i ny og ne, men bruker den aldri.

Dessuten eier jeg ikke engang et hint av forståelse for interiør. Altså virkelig ikke. Jeg kan kjøpe en sofa kun egnet for tyske bunkere og synes den er rett så raff. Derfor holder jeg meg gjerne unna sånt og lar Christina ta det, for alt jeg liker er enten stygt eller harry.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke du da, grisen <3
 

Men her en dag skjedde noe rart. Virkelig rart.

Vi skal nemlig male det grusomt 90-tallsrøde gjesterommet, som for tiden også er mitt hjemmekontor (og treningsrom). Derfor synes jeg det var bare rett og rimelig at jeg skulle få en finger med i spillet på fargevalget. For jeg gidder ikke sitte å jobbe, enda mindre trene, i et lyserosa softis-rom. Nei, rommet skal være litt mandig.

Men hvilken farge skal man gå for?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det siste halvåret har jeg sett hvordan Christina jobber som en narkohund hver gang hun skal velge maling til et nytt rom. Hun googler, leser seg opp, henter fargeprøver, henger opp prøvene på veggen, lar dem stå der i forskjellig lys, setter de opp mot hverandre, leser litt mer på nett, prøvemaler kanskje og snakker med venninner. Om maling!

Må det virkelig være komplisert eller kan det gjøres enklere? Det første som slo meg var blå. Så jeg gikk inn på google, skrev "maling blå", klikket på fanen for bilder og det første bildet jeg så.. Smækk bæng, der har vi den. Det er fargen for meg! Hele prosessen tok meg kanskje 7 sekunder.

Rimelig sikker på at fargen var like ukul som en fyldig rottehale, tok jeg nølende med meg macen bort til Christina (som tross alt er hoveddommer i slike ting) for å sjekke.

- "Denne liker jeg. Funker den?"

Hun så på meg med store øyne og et overrasket blikk, litt sånn du ville sett på en ape som plutselig begynner å synge på nynorsk.

- "Ja, den er jo kjempefin!"

Og dermed var det gjort. Jeg har for første gang i livet truffet med et interiørvalg som har falt i god jord hos en kvinne! Og alt det tok var 36 og et halvt år.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Bilde lånt av Lady Inspirasjonsblogg (ikke sponset, ikke reklame etc)
 

/ Nå blir det 5180 Oslo for alle penga :-)

* Følg Interiørhjerte på Facebook *

Påskedeppa på Facebook

I dag skjedde det noe rart. Jeg startet dagen i sofakroken med en kaffekopp og et trøtt mobiltryne på facebook. Litt for tidlig å starte dagen, må bare scrolle og slurpe litt sånn på tampen av en god påske. For det har det vært. Virkelig.

Vi har hatt familie på overnattingsbesøk, vi har vært på utsøkt middag hos svigers, vi har hatt venner over på vin og sladder, vi har syklet i gata og spist is i solveggen. Kort sagt, vi har hatt det som plommen.

Men så sitter man og scroller på Facebook, da. Plutselig får man følelsen av at man ikke har gjort en dritt. For alle er tilsynelatende på fjellet. Alle er lykkelige og atletiske og se på oss og vår perfekte familie på det perfekte fjellet i den perfekte ferien.

Beautiful ski instructor
Licensed from: Anna Om / yayimages.com
 

Og det er greit det altså. Jeg forventer ikke annet enn at folk deler snutter av livet når livet leves best, men hvorfor er vi så opptatt av å vise kun den beste versjonen av oss selv?

Disse vennene man aldri hører noe fra resten av året, plutselig deler de 50 bilder på 3 dager. Og det er skyfri himmel på alle.

Jeg sier ikke at jeg er noe bedre selv altså, det hadde bare vært så morsomt om det var spalteplass til hverdagen også.

Jeg mener, nå som alle er så opptatt av at det skal bli slutt på retusjert reklame og falske idealer i media, hva med å ta en titt på egen hverdag og hvordan man fremstiller seg selv på nettet? Er ikke det en ganske retusjert versjon av livet vi lever? Satt på spissen, altså.

For av alle påskebilder jeg har sett, av ski i løypa, pølser på bålet og fyr i peisen, har jeg ikke sett ett eneste bilde av lammelåret som ble svidd, nesa som knakk i skibakken, eller pappaen som spiste en bedervet pølse og fylte bilen med magesjau. Det er bare lykke, lykke og atter lykke.

Og plutselig satt jeg altså der og kjente på det. Følte at vår påske kanskje ikke hadde vært god nok likevel, vi har jo "bare" vært hjemme.

Så får man dårlig samvittighet. Vi er jo ikke dårlige foreldre, men de folka der er nok et par hakk bedre.

happy couple at ski resort
Alle andres påske..
Licensed from: phovoir /
yayimages.com

 


Min påske x-)
 

Det er selvfølgelig en utrolig teit tankegang, jeg vet det, men likevel skjønner jeg nå litt bedre de folka som føler seg tjukke av å se Caroline Berg Eriksen se ut som en toppidrettsutøver bare 4 dager etter en fødsel. Absolutt ikke Carolines skyld det, men jeg skjønner til dels tanken nå.

Dette med at man sammenligner seg med andre. For når andre først stikker frem hodet, er det stort sett bare når ting er på sitt aller beste. Så sitter man der i joggebuksa og scroller og føler seg kjip.

Så hvis du har det litt sånn nå, bare husk: Virkeligheten er mer enn det du ser på facebook. Mange har mistet påskelammet i bakken, bulket bilen og bannet stort foran barna. Mange har falt i bakken, kastet opp på afterski og slengt langrennsskiene på dynga.

Du ser det bare aldri, for det får så fryktelig lite med likes ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

* Følg Påskehjerte på Facebook *

Grinegrisen Babe

I dag nådde tårekanalene et nytt bunn-nivå..

For jeg har lært meg å akseptere at jeg har mistet totalt kontroll over tårekanalene etter at jeg fikk barn. Greit nok.

Før kunne jeg se de grusomste, fineste, rareste, mest fantastiske ting, uten å felle så mye som en fluefis. Nå derimot.. nå trenger jeg nesten bare tenke på noe rørende, så begynner det å skje ting i øyekroken.

Men en GRIS som gjeter SAUER?!

I dag satt vi nemlig og spiste grøt i sofaen, da vi zappet innom filmen om Heldiggrisen Babe på TV. Du vet, storfilmen fra 1995 om en gris med en merkverdig lugg som bor på en gård.

Jeg har aldri sett den før og tenkte at det ikke var stort å hente, men barna ville gjerne ta en titt. Dessuten var det bare 10 minutter igjen.

Så vi så på. Jeg slurpet kaffe og var ikke fryktelig opptatt av hva som foregikk på skjermen. Men det var frem til den lille grisen skulle prøve seg som gjeterhund i en stor gjeterhund-konkurranse. Alle lo av den lille grisen, alle lo av eieren. Idioter, tenkte de. En gris som skal gjete sauer, det vil aldri gå!

Men det gikk. Grisen fikk lære et hemmelig triks av en annen gjeterhund og plutselig gikk alt som smurt og publikum jublet ekstatisk!

Og da gikk tårekanalene til pappa bananas.

cof

bty

Men vet du hva, det kan jeg faktisk ikke leve med. Jeg skjønner at det kan være rørende å se et barn synge i en talentkonkurranse eller en vakker scene i en film, der en familie gjenforenes etter mange års ulykke, men kjære tårekanaler, en gris som gjeter sauer?! Det blir for teit ass.
 

/ Hilsen mann skuffet over egen kropp x-)

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere