april 2016

La russen leve!

I kveld smeller russetiden til for fullt, men årets russefeiring har allerede vært preget av en debatt som har tatt den voksne generasjon sans for det politisk korrekte til hysteriske tilstander. For i år ser det ut til at hele den voksne befolkning har satt seg ett mål for øye: Ta livet av russetiden. Til det sier jeg et høyt og rungende: Fuck det! La russen leve!

Jeg snakker ikke bare om den fordummende debatten rundt russemusikken, men måten folk omtaler russen i leserbrev, kommentarfelt og sosiale medier. Det har blitt en heksejakt med ørten syndebukker. Enten det er sikkerheten på bussene, innholdet i musikken eller hvor sent den spilles, ser formålet ut til å være den samme: Slå beina under russefeiringen, legg lokk på stemningen og bring russen i stillhet.

 

(bilde: russ.no)

 

La oss ta musikken først. Ja, russelåtene er avskyelige. Tekstene er forferdelige og burde ikke være en rettesnor for noen.  Med strofer som: "Bli med inn i hælvete, hooker en tøs. Jeg vil se deg naken, så slipp deg løs", "Drar deg med til bingen for å se noe sykt",  "Jeg er så våt våt våt at det renner over" og "Vis meg dine patatas, jeg vil bare være kanakas", har russemusikken satt fyr på det politisk korrekte bålet. Jeg tenker da blant annet på saker slik som denne: "Årets russelåter er syke!"

Det snakkes om at lettpåvirkelige gutter i 18-årsalderen kan finne på å normalisere voldtekt og dop på grunn av innholdet i russelåter. Men helt ærlig; er vi så dumme? Undervurderer vi dagens ungdom så til de grader at vi tror de baserer sine valg og verdier på noen linjer fra en russelåt? Hva med å heller se på de 18 årene som har ledet opp til dette, fremfor innholdet i en sang?

Hvis 18 års oppvekst kan brytes ned på 3 minutter, vil jeg si at det ikke var mye til fundament og heller noe alvorlig galt i måten vi har oppdratt barna på. For det er altså ikke slik at man går fra prikkfri mønsterelev til iskald voldtektsmann så fort man hører en russelåt. På måten vi voksne omtaler musikken, skulle man derimot tro det.

Russemusikk er en egen musikksjargong som mange voksne ikke forstår seg på. Tekstene er ofte frastøtende, men det er jo også hele poenget! Russen er de nye punkerne og vi de forbikjørte foreldre som klør oss i hodet og river oss i håret.

Selv digger jeg russemusikk, for det er utrolig fengende og hysterisk morsomt, så lenge man tar av seg de politisk korrekte brillene og tar det for hva det er. Det er bare musikk. Det er ikke noe verre bare fordi det er på norsk, det gjør det bare lettere for foreldrene å tolke teksten. Kanskje er det også det som er problemet. For teksten er kanskje drøy, men det er langt drøyere å stemple en hel generasjon unge menn som potensielle overgripere.

 

"Skløtte, sier du?!"

 

Herregud, er vi i det hele tatt det spøtt bedre enn våre besteforeldre, da de kritiserte våre foreldre for å la håret vokse langt som The Beatles og danse som Elvis Presley? Nix. Om noe, er vi verre, for vi burde vite bedre nå. Man får ikke firkantede øyne av å se på tv, man blir ikke satanist av å høre på Elvis.

Selvfølgelig anerkjenner jeg ikke innholdet i sangene som normalt, men det er bare musikk. Selv vokste jeg opp med mye gangster rap, der sangene ofte handler om å drepe andre, ligge med horer, skyte politiet og selge dop. Men selv etter alle disse år har jeg fortsatt ikke drept noen, solgt dop eller ligget med horer. Ikke er jeg spesielt sur på politiet heller. Jeg må ha gjort noe feil. 187 on an undercover cop? Næh, tror jeg dropper det.

Hvis vi skal legge skylden på noen, kan vi ikke i det minste kalle beistet ved sitt rette navn og henge ut alkoholen? Å skylde på musikken blir for teit. Det er ikke slik at man helt plutselig forandrer atferd totalt, basert på teksten i en sang. Kall meg gal, men jeg vil anta at hvis noen har gjort seg bort og harvet over sjefen på et julebord, har det antakeligvis mer å gjøre med overdrevent alkoholinntak enn hva slags musikk som ble spilt...

 

Drunk sleeping young people after a party

"Jeg var egentlig på vei hjemover, men plutselig satt noen på en låt av Rune Rudberg. Og vel.. resten er historie"

 

Samtidig heier man frem at politiet avskilter russebusser som ikke har papirene i orden eller for mange om bord. Sikkerhet kommer tross alt først. Jeg sier ikke at det ikke er viktig, men hvem sa vel et eneste ord om dette da de selv var russ for 15-20 år siden? Hva er annerledes nå? Er dagens ungdom mer uforsvarlig enn vi var, eller er det bare nok et eksempel på at reglene som gjaldt for oss, ikke er gode nok for barna våre fordi de bare er små barn som ikke klarer å ta vare på seg selv? De skal ikke få lov til å holde på som vi gjorde, nei herregud, det har de ikke godt av.

Selvfølgelig skal man adressere problemene forbundet med russetiden og ta grep mot uanstendig oppførsel, men la oss starte i riktig ende. Selvfølgelig er det lov å ringe inn en naboklage om det spilles kjempehøy musikk midt på natta, men la oss ikke glemme at vi også var unge en gang i tiden. Vi har også ønsket å ha det moro. La oss ikke forby moro, bare fordi vi har blitt voksne, politisk korrekte og vil sove i fred uten å bli vekket av sanger med grove tekster. La russen leve.

 

(bilde: russ.no)

 

/ Bli full på det gode liv!

* Heng ut med Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Pinlig stille i kassakø

En klein samtale ment for to, blir selvfølgelig ikke mindre flau når den foregår der alle kan høre på...

 

Customer buying food at supermarket and making check out with cashdesk worker in store

 

Vi står i kø på butikken, kurven er lastet med godsaker. Noen få timer til nå, så kan fredagen endelig starte. På tampen av en lang uke har jeg hodet fylt med tanker og ideer og er mentalt sett på en helt annen planet. Kanskje var det også derfor jeg helt glemte både tid, sted og volum, da jeg plutselig kom på noe viktig:

- "Hey! Det er jo fredag i dag!" ropte jeg.

- "Ja... og så?" svarte en brydd Christina.

- "Hæ? Det er jo freddan! Og da veit du hva som skjer i kveld, eeeey?" svarte jeg med et lurt smil.

- "Hva snakker du om?!"

- "Come oooon baby, it´s friday!"

- "Ehm, Peter..?"

- "Kødder du eller? Jeg har gledet meg HELE uka, jeg! Hvis vi er litt raske og bare tar det med en gang ungene har lagt seg, så rekker vi kanskje litt Idol etterpå også!"

- "Peter!!", freset Christina mellom sammenbitte tenner.

- "Jammen..."

Med et blikk som kunne smeltet polisen la hun ballen død.

Først skjønte jeg ingenting, men så innså jeg raskt hva som hadde skjedd. For mens Christina trodde jeg siktet til noe helt annet, hadde jo jeg snakket om at det endelig var duket for en ny episode av Skam.

Jeg hadde tenkt til å oppklare det hele, men å se henne stå der brydd og forstyrret og vri seg ukomfortabelt og kleint, med en mine som etterlot liten tvil om at hun helst bare ville synke gjennom gulvet, var rett og slett helt herlig. Så jeg droppet det. Hvorfor? Bare på dritt ;-)

Og fordi det er fredag.

 

Young man winking to camera

 

/ God helg!

Les også: "Pikkbilder på Snapchat"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Lag superjuice med ungene

Lag juice på 1-2-3 og få en smaksrik start på helgen!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Dette er et knallbra aktivitetstips for deg som ønsker å fyre i gang dagen med en aktivitet som er morsom for ungene, og som samtidig produserer en utsøkt superjuice til frokosten! Det eneste man trenger er en juicemaskin, ett eller flere barn og hva enn du måtte ha av frukt og grønnsaker i kjøleskapet.

Selv dro jeg frem alt jeg fant av interesse i kjøleskapet og endte opp med denne lille samlingen:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så er det bare å brette opp ermene, skru på, kjør på.

Her i huset elsker ungene å få være med på slike ting, og ekstra spennende er det selvfølgelig å se frukt og grønt bli kvernet til det ugjenkjennelige og komme ut av maskinen som juice og mos. Og stort sett alt kan kvernes! Frukt, grønnsaker og bær, bare kast det oppi og se hva som funker. Av erfaring kan jeg melde om at grønnkål gir veldig lite juice for penga, mens appelsin er et juicemirakel.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og når man endelig er ferdig, har man brent av masse tid, hatt det kjempemoro og sitter igjen med en stooor porsjon improvisert superjuice som alle kan kose seg med. Sunt, godt og smaksrikt. Min erfaring er også at barna gjerne spiser/drikker mer hvis de selv har fått være med å lage, og denne juicen gikk i hvert fall ned på høykant!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så det blir dagens tips for helgen, dersom du har litt tid til overs og lyst til å sparke i gang frokosten på best mulig måte. Også trenger du en røddig juicemaskin da. Vi har Wilfa Juicemaster. Ikke sponset, bare vet at mange kommer til å spørre hvis jeg ikke skriver det ;-)

Hvis man ikke har juicemaskin, kan man selvfølgelig presse appelsiner på den gode gamle måten, men vil ikke anbefale å prøve å presse f. eks grønnkål for hånd. Men annet enn det: Go for it! Moro, forfriskende og en goood start på dagen :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Skål! :-)

Les også: "Småbarnslivet i et nøtteskall"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Kan det knuse, vil det knuse

Her kommer et raskt lite tips til uerfarne småbarnsforeldre: Gir du barna ting som kan knuse, vil det knuse. Så vet du det.

 

Closeup of child's bare feet standing in spilled milk on wood floor

 

Jeg sier ikke at det skje med det samme, men det kommer til å skje før eller siden. Det er jo greit å være klar over det, så kanskje man sparer man seg for en dyr pyntegjenstand eller to.

Sist det skjedde her i huset var for bare få dager siden. For barna våre elsker å leke på kjøkkenet og derfor lar jeg dem i blant leke fritt med såpe, vann og oppvask. Jeg har jo noen år på nakken som småbarnsfattern nå, og rydder derfor unna det meste som kan knuses. Men som et lite eksperiment lot jeg det stå igjen to knuselige ting; en skål og en liten asjett. Kanskje var det på tide å gi barna litt slækk og la dem vise seg tilliten verdig?

 

 

Men neida. Det tok ikke mange minutter før den lille asjetten gikk i bakken. Ja ja, et lite uhell bare, det ordner vi. Frem med støvsuger og mopp. Uff, det var dumt. Vel vel, da har vi kanskje lært.

2 minutter senere gikk skålen i bakken. Sånn, da har vi lært. Altså, misforstå meg rett: Barna har ikke lært en pøkk, men jeg har lært. Kun hardplast frem til 2030 ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Les også --> Slik lager du hjemmelaget "cola"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Kjære sommerkropp

Jeg tror det er best at du setter deg ned, for dette kommer til å svi...

Large fitness man in a Superman pose

 

Kjære sommerkropp, det blir ikke oss i år heller.

Jeg vet. Jeg vet. Jeg hadde gledet meg til å henge ut med deg også, men det kommer bare ikke til å skje. Det er ikke det at jeg ikke ønsker å finne på ting med deg, slikke sol på stranden, flexe solbrun og fin og alt det der, jeg vil det bare ikke nok.

Jeg har det rett og slett for bra uten deg til å bry meg nok. Ta helgen som eksempel da. Da vi dro på kaffeslaberas til oldeforeldre på søndag, og de sitter ute i solveggen og steker vafler. Kaffe på kanna, rømme og syltetøy i sine fineste skåler. Hvem er jeg til å takke nei?

Når bestefar fyller 60 år og varter opp med kaker og godsaker. Når vi bruker planleggingsdagen i barnehagen til å spille bowling og plutselig finner ut at det hadde vært maks trivelig å bestille en pizza på deling... Selvfølgelig kan jeg takke nei, ikke noe problem det. Jeg har tidligere gått flere år uten verken sukker eller alkohol, jeg sluttet å drikke brus på dagen. Jeg kan helt utmerket fint klare slike ting, spørsmålet er bare... hvorfor?

Når vi koser oss som mest og livet smiler som best, hvorfor skal jeg gidde å sitte med et sultent blikk og se på? For hva betyr egentlig mest: Å kose seg på kaffeslaberas med en nystekt vaffel i klypa og spise is med ungene på varme sommerdager, eller droppe det og sitte muggen og sur på sidelinjen, fordi det muligens kan gi et hint av flatere mage til sommeren? Skjønner du hva jeg mener? Du er viktig, det er ikke det. Du er bare ikke viktig nok akkurat nå. Ikke viktigere enn kos med ungene og friheten til å gjøre hva søren jeg vil.

Enten det er dette:

 

 

Eller dette:

 

 

For det er ikke det at jeg ikke spiser sunt, det er ikke det at jeg ikke trener. Jeg gjør det, begge de der. Fisk, grønnsaker og hele regnbuen. Joggeturer, knebøy og pushups. Men ikke alltid. Jeg vil vel heller si at jeg trener nesten hver dag. Slik som i dag. I dag trente jeg nesten.

Det er ikke det at jeg ikke bryr meg. Jeg bryr meg. Bare ikke nok til at du vinner. Og jeg er vel egentlig bare drittlei av å ha dårlig samvittighet for det. Noen ganger rekker jeg det, andre ganger ikke. Og jeg er så lei av å føle at jeg gjør det for deg. Jeg vil gjøre det fordi jeg liker det, ikke fordi du sier at jeg må.

Jeg vil kunne nyte en iskald is med god samvittighet uten at du sitter og glor på meg som en dritsur torpedo.

 

Funny brown bear and a bird on the background

 

Så, kjære sommerkropp, jeg tror bare vi får utsette det et år til. Lillesnupp begynner i barnehage til høsten og livet blir litt mer kontrollert, så kanskje da. Eller kanskje ikke. Jeg gidder i hvert fall ikke love deg noe, for da begynner du bare å stresse meg igjen. Og akkurat nå er livet for bra til at jeg gidder å ta mer dritt fra deg. Jeg er ikke ute etter å snu hoder på stranda i år, uansett.

Sånn atte... Ha det bra da! Og ikke la døra treffe deg på vei ut. Du kan forresten ta med deg den kjipe grå dressen fra klesskapet også, den sitter ikke spesielt godt for tiden uansett ;-)

 

/ God sommer, hilsen vinterkropp :)

Les også: "Reise jorda rundt?"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - 60-åringen

60-årslaget gikk fint det. Kjempefint faktisk, men det var inntil plutten åpnet brødsaksa...

 

 

Kaker og gaver, pølser og sang. Stemningen sto i taket og sjeldent har jeg sett svigerfar så glad og full av liv. Og siden det var et rundt tall fikk jeg lurt til meg en klem (10 år til neste gang). Feststemte venner var innom dagen lang og fra stereoen dundret Freddy Kalas på repeat. Kanskje er det noe i det de sier om at alder bare er et tall, for aldri har 60 føltes mer som det nye 30. Eller vel... Det var det i hvert fall frem til plutten åpnet munnen og drepte stemningen.

For i det siste har vi prøvd å forklare ham litt rundt dette med liv og død. At hjertet dunker og hamrer helt til man blir veldig veldig gammel, og at hjertet en dag slutter å slå. Men så er det jo sånn med barn, at man aldri helt vet hvordan det som går inn i ørene, ser ut når det kommer ut av munnen igjen.

Og i går kom det ut på verst tenkelig vis. For midt i feiringen, akkurat da vi satt oss ned for å nyte sjokoladekake med seigmenn, så plutten plutselig opp på bestefar. Han så på jubilanten med en tankefull mine, før han sa, med fullt alvor og en slags omtenksom bekymring i stemmen:

- "Arne, du er nesten død"

Og vips ble 60 det nye 90. Godt at jubilanten er sporty og tok det med et smil, men et liiiite sekund der hoppet hjertet til fattern over et par slag ;-)

/ Hipp hipp!

 

Svigers, back in the day :-)

 

Les flere gullkorn:

"Dagens gullkorn: Grøten"

"Dagens gullkorn - Smittsom"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Overraskende ord fra liten snupp

I går sa lillesnupp endelig sitt tiende ord, men aldri i verden om jeg hadde klart å gjette hva det skulle bli!

 

 

Mamma

Pappa

Hei

Lys

Se

Oj

Du vet, den type ting. Typisk de første ordene man lærer seg. Jeg tror de fleste er ganske like for de fleste. Men i går kom endelig det tiende ordet, ordet som offisielt tar lillesnupp til nye høyder. Ikke lenger énsifret, men tosifret! Hvilket ord det ble? Vel, ikke et ord jeg noensinne ville gjettet på at hun skulle lære seg såpass tidlig i hvert fall!

Men det har seg nå engang slik at hun har en storebror og han er den store helten. Så hva enn han gjør, vil hun gjøre også. Hans mat er den beste, hans leker er de kuleste. Monkey see, monkey do. Siden plutten har vist stor interesse for elektronikk og duppeditter fra ung alder, har han både overtatt våre gamle telefoner og har eget nettbrett til dispensasjon. Det har lillesnupp fått med seg...

Og da hun satt og kjedet seg i sofaen i går, uten noen leker eller andre ting å fikle med, kom endelig det tiende ordet... Ikke mildt og forsiktig, langt fra spørrende og pent. Heller mer som om hun satt på restaurant og hadde ventet i over 3 timer på maten. Og da kom det, i form av et bestemt og kjempehøyt brøl:

- "PÆÆÆDD!!"

 

* Pædd er vårt kallenavn på iPad/nettbrett

Sånn atte... Vet ikke om jeg skal være stolt eller flau, men jeg liker å tro at det er en slags toneangivende trend for kommende generasjon. Og helt ærlig: Det kunne vært langt verre. Pædd er tross alt bedre enn faen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Krysser fingrene - ingen banneord før tresifret ;-)

Les også: "Hei hei hei!" (det første ordet)

* Heng ut med Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Pæddbook *

Endelig bevist - Vi har fått en av hver!

Det er helt sprøtt hvor ulike to barn som er oppdratt helt likt kan bli, og i dag fikk vi det endelige beviset.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For i dag var det tid for å ta med lillesnupp på 18-måneders kontroll. Dette er en sjekk for å se hvordan barnet ligger an på mange ulike områder. Finmotorikk, grovmotorikk, lek, kommunikasjon etc.

Og mens vi satt der og fylte ut papirene, kom jeg på hvordan det sto til med plutten da vi fylte ut akkurat de samme papirene. Og da slo det meg: Svarene kunne ikke vært mer motsatt! Altså, det er helt sprøtt! De to barna er nært sagt perfekt komplementære og utfyllende. De er seriøst som natt og dag! Der han er høy, er hun lav, der han var dårlig, er hun god, og sånn fortsetter det hele veien. Han liker biter, hun liker mos, han vil ha smokk, hun vil ha kos.

Man tenker kanskje at søsken skal være like på mye, men det gjelder i hvert fall ikke her i familien. Vi har prøvd å oppdra dem helt likt, men likevel er de som sukker og salt, Peter Pan og Kaptein Krok, Fantorangen og Eddie. Og endelig har vi bevis!

For underveis i 18-månederskontrollen er det en test man skal utføre med barna. Tegn to rette streker, gi pennen til barnet og se hva de tegner. Etteraper barnet og tegner det samme som deg, eller blir det bare krusseduller og tullball?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og det som er så artig, er at vi filmet den samme testen både da vi tok den med plutten for to og et halvt år siden, og da vi tok den med lillesnupp i dag.

Og resultatet...? Vel, det kunne ikke blitt stort mer motsatt ;)

 

18-månderskontroll - Plutten (sept. 2014)

 

18-månderskontroll - Lillesnupp (apr. 2016)

 

/ Mr Kruss & Ms Straight :-)

Les også: "Når fattern bretter strekklaken"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Du vet det er mandag når...

Jeg mener ikke å klage altså, jeg sier bare at på fredag var det sånn:

 

 

 

Og på lørdag var det sånn:

 

 

 

Og på søndag var det sånn:

 

 

 

Sånn atte når man våkner opp på mandag og det er sånn:

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ja, da er det lov å tenke at mandag kanskje ikke nødvendigvis er ukas aller beste dag ;-)

/ God ny uke! (mandag til tross) :-P

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Les også: "Den sjokkerende sannheten om nesespray!"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Ukas krangel - Lørdagsfrokosten

Noen lørdager fortoner seg som en sukkersøt romantisk komedie. Andre dager er litt mer såpeopera...

OBS: Dette innlegget ble første gang publisert i 2014, men til glede for nye lesere og gamle kjennere, her er en lenge etterlengtet ønskereprise :-)

 

Søndag formiddag

- Duuuu..? sa jeg forsiktig.

- Ja? svarte hun.

- Jeg tenkte kanskje jeg skulle lage en sånn "Ukas krangel" på bloggen igjen jeg. Er det greit eller?

- Jada, men hva skal du skrive om egentlig? Vi har vel ikke kranglet noe særlig i det siste, har vi det da?

- Eh.. hva med frokosten i går da?

- Jo jo, men det var jo bare teit, var det ikke?

 - Men allikevel da, jeg tenkte kanskje det kunne vært litt artig å skrevet om på bloggen.

- Jeg husker ikke hva vi kranglet om en gang, jeg.

- Hehe, det gjør jeg. Vi satt og koste oss med lørdagsfrokosten, kaffen var fortsatt glovarm og kryssordet i Østlands-Posten lå rykende ferskt, klar og ventende foran meg, da du begynte å lekse opp alt vi skulle få gjort. Om alt husarbeidet som ventet på oss og alt vi skulle rekke. Så prøvde jeg å si at jeg bare ville nyte lørdagsfrokosten i to sekunder før du skulle begynne å gnåle om alt som måtte gjøres i huset. Så ble du kjempesur og stormet opp trappen, bare fordi jeg ikke finner samme glede i å gjøre husarbeid som deg.

- Å hallo? Det var jo ikke akkurat det som skjedde, da! Problemet er at vi har masse som må ordnes her hjemme, som jeg trenger din hjelp til å få gjort, og hele uka har du sagt at du ikke har tid, men at vi kan se på det til helgen isteden. Også kommer helgen, så blir du sur og forbanna så fort jeg tar opp alt som skal gjøres..? Er det rart jeg blir littegranne oppgitt?

- Ja faktisk! Er det helg så er det helg, og -..

- .. både du og jeg vet at dersom vi ikke legger en plan for lørdagen eller søndagen, så sitter vi plutselig der søndag kveld og lurer på hvor helgen tok veien. Og vi har ikke fått gjort en dritt. Bare susa rundt uten noe som helst form for effektivitet.

- Jo, men er det så farlig da? Det må jo være lov å slappe av litt og ta det piano i to sekunder når det først er helg...

- Aaaaah, det er så typisk deg! Hva er greia med å utsette alt mulig da? 

- Men i kråkenes navn...

- Hvorfor kan vi ikke bare bli sånne folk som får ting gjort med en gang? Tenk så deilig det hadde vært med et ryddig hus hvor alt var på stell?

- Herregud, det er jo ikke så ille her da!

- Kjekt for deg å si som ikke ser rotet! Jeg går jo her hjemme og har i tillegg den evnen at jeg registrerer hvordan ting henger sammen, jeg ser når rommet til plutten er helt bomba, jeg ser når hårdottene til bikkja flyr veggimellom så fort noen åpner et vindu - og når skal vi få tatt et røsk dersom vi ikke kan bruke helgedagene når du har fri?

- Men asså, det er jo ikke snakk om å ikke gjøre noe hele helgen, det er bare det at jeg vil spise frokosten min uten at du begynner å mase om - ...

- NÅR skal jeg ta det opp da egentlig, skal jeg legge ut små diskrete lapper til deg rundt omkring i huset og satse på at du finner dem, eller skal jeg sende deg en sms som du kan lese når du er klar, eller skal jeg sende en snap av en støvdott så du muuuligens forstår hva jeg hinter til?!

- Æsj, hvis det skal være sånn så driter jeg i hele "ukas krangel", sorry at jeg tok det opp! Bare glem det. Glem det!

- Nei, bare skriv den dritteksten din, du. Og se hvor mange likes du får! Kos deg med frokosten, jeg går i dusjen!

 

 

Erre muli´

 

En halvtime senere

- Unnskyld, pus.

- Unnskyld selv.

- Jeg bare tenkte det hadde vært litt artig å gjort noe ut av den krangelen i går, for det er liksom så typisk at man går og gleder seg til helgen, så ender man opp med å ødelegge hele lørdagsfrokosten med krangling.

- Ja uff, unnskyld altså jeg bare kjente at det irriterte meg at det virket som at du fortsatt ikke hadde forstått greia. Det er ikke meningen å være så snappy, det er bare så slitsomt å gå rundt og tråkke i rot hele uka, men jeg skjønner jo at du ikke kjenner like mye på det. Jeg tror kanskje det er litt ekstra slitsomt siden jeg er gravid også.

- Det er jo ikke det at jeg mener at vi ikke skal gjøre husarbeid, men jeg klarer liksom ikke å glede meg til det på samme måte som deg.

- Ehm.. tror du jeg gleder meg til å gjøre husarbeid?

- Nei eller.. jo. Det var liksom noe i måten du kastet deg over meg og ikke lot meg ikke få nyte frokosten i to sekunder før du begynte å prate ivrig om alt som måtte gjøres.

- Men.. skjønner du ikke at jeg har gledet meg til å bli kvitt alt rotet? Til å endelig kunne få puste uten å være redd for å få en hybelkanin i kjeften? Er det så vanskelig å forstå?

 - Hehe, la oss ikke starte igjen nå da. Kan vi ikke prate helt normalt uten at du fyrer deg opp?

 - Jo da, men du skjønner jo ikke problemet?!

- Jo da jeg skjønner problemet, men jeg gidder jo ikke å prate med deg hvis du ikke klarer å prate om det uten å tilte helt?

- Tilte?! Er det rart da, når du har lovet å hjelpe til hele uka, så kommer helgen så gidder du ikke løfte en finger?!

- Men i h... Jeg sa jo at jeg skulle hjelpe til, jeg klarer bare ikke å få lyst til å bruke helgen min på det!

- Lyst?! Du skjønner det FORTSATT ikke du?!

- Nei vet du hva, jeg dropper hele "ukas krangel", glem at jeg noensinne spurte. Det her gidder jeg ikke!

- Fint!

- Flott!!

 

 

 

Enda en halvtime senere

- Unnskyld, pus.

- Unnskyld selv.

- Det var teit av meg å ta det opp en gang til. Jeg tenkte bare vi kunne prate om det, siden det egentlig var litt artig at vi ble så sure midt i den koselige lørdagsfrokosten, men jeg skriver bare om noe annet jeg.

- Det går bra. Jeg bare ble litt frustrert når det virket som at du fortsatt ikke forsto problemet.

- Hehe, ja jeg skjønner det. Jeg tror vi egentlig bare misforstår hverandre.

- Ja, det tror jeg også.

- Hehe, det kunne egentlig vært litt morsomt å skrevet om det som "Ukas krangel" på bloggen egentlig. At jeg hadde tenkt til å skrive om lørdagsfrokosten, men hver gang jeg prøver å ta det opp så blir du så forbannet at vi ...

- Hva for noe "...blir du så forbannet"? Det er jo ikke det som er problemet.

- Nei nei, jeg vet jo det. Eller... jo, for jeg mener jo bare at jeg hadde lyst til å spise frokost i to sekunder før-

- PETER!!

 

Det var da som pokker

 

Og sånn sluttet faktisk samtalen. Så nå sitter jeg her og gjemmer meg bak macen, og én ting er i hvert fall helt sikkert: Neste lørdag er det opp før hanen galer for å støvsuge stua!

Les også:

- Ukas krangel - Treningsbagen
- Ukas krangel - På sengekanten

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Sjokolademelksøndag!

Fordi noen dager fortjener en fantastisk start :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

"Ooooh boy!" (pun intended)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen som har fått seg ny livrett, hehe.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Greit fornøyd med hvordan dagen startet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skikkelig sjokolademelk skal ha en massiv chocolate surprise til slutt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Blikket som sier: Alle som prøver å ta glasset mitt, vil bli bitt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Du vet det blir en bra dag når du har sjokolademelk i panna ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og ikke en smule skal gå til spille ;-)

 

/ Ha en smakfull dag!

Les også: "Dagens gullkorn - Det beste svaret"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Karpedam og skadefryd

Egen lykke er vel og bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte, og i dag skjedde det noe hysterisk morsomt jeg kommer til å leve lenge på!

 

 

Lørdag ettermiddag og vi lusker rundt på et hagesenter. Igjen. Eneste forskjellen er at denne gangen er det min skyld. Jeg har plutselig fått hagedilla og bestemt meg for å friske opp litt.

Så mens jeg jaktet på plenrens, løp ungene rundt med Christina på slep. De herjet høylydt og koste seg stort, men plutselig ble det stille. Helt stille. Altfor stille. De var ikke så langt unna meg, så jeg tittet rundt et hjørne for å se hva som var på ferde, og rakk heldigvis akkurat å få med meg det som kommer til å stå seg som et av helgens store høydepunkt.

For der, foran et stort stativ fultt av kaker og bakverk, sto ungene som lamslått og gjorde store øyne. De kunne ikke tro sin flaks. Midt blant planter og maurmiddel, et stort bord fullt av fristende boller, kaker, frukt og godteri. Er det mulig å ha sånn flaks?!

Og før jeg rakk å si noe, kastet lillesnuppa ut en grisk og sulten labb, og snappet til seg en kringle. Så satt hun tenna i den med et kjempejafs. Og så kom det...

Det fantastiske blikket av vanvittig, utilslørt og helhjertet skuffelse når det raskt viste seg at godsakene var veldig langt fra ekte, men bare billig juggel av skumgummi og hardplast.

 


Sekundet før skuffelsen inntreffer....

 

Plutten forsto greia fort nok, men skuffelsen i blikket til lillesnupp... Priceless!

På et sånt nivå at jeg mistenker at det brenner seg fast og at hun en vakker dag kommer til seg og sier: "Husker du den gangen vi spiste de kringlene som smakte bildekk? Hva var det for noe a?!"

Herlig. Helt herlig. Si hva du vil om moral og sånt altså, men akkurat der og da holdt jeg på å tisse på meg. For egen lykke er vel og bra, men andres ulykke er absolutt heller ikke å forakte ;-)

 

/ Sorry lillesnupp. Neida. Joda.

Les også: "Sleipe, lille snik"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Kjipern alderdomstegn

I dag kom jeg hjem til en merkelig overraskelse: Jeg har blitt truffet av et ganske patetisk alderdomstegn...

 

 

Var det grått hår? Hårtap? Rynker? Nei da. For på vei inn døra løp lillesnupp ut på plenen, og jeg løp etter. Og plutselig sto jeg midt på plenen. En plen som ikke har blitt behandlet siden i fjor. En plen som ikke så ut i måneskinn.

Uflidd gress, overgrodd mose, ukult ugress og aspirerende løvetann i vekst. Og det var da det slo meg: Jeg gledet meg skikkelig til å sette i gang med å jobbe med plenen! Såpass mye at selv om vi hadde kjempedårlig tid, gikk jeg rett til redskapsboden, fisket frem løvetann-stikkeren og nappet ut et par jævler med et smil, før jeg måtte ta lillesnupp under armen og løpe inn igjen.

Og når du står krokbøyd over plenen en fredag ettermiddag og kjenner at du gleder deg til å bruke mye av helgen på å jakte løvetann, ja nei da er det vel bare å innse at man har passert 18 år med GOD margin ;-)

 

 

 

/ You can run, but you can´t hind, løvetann!

Les også: Slik lager du hjemmelaget "cola"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Det beste svaret

"Hva skal du bli når du blir stor da?"

Et spørsmål jeg har lurt på så utrolig mange ganger, men aldri spurt direkte. Men nå hadde hun stilt det, og jeg ventet spent på svar. Veldig spent.

Dyrlegen sto og så ned på plutten med store øyne og et inviterende blikk. Bak et varmt smil ventet et forventningsfullt fjes. Helt sikkert spurt 100 unger det samme spørsmål tidligere, og antakeligvis alltid fått samme svar. Dyrlege. Kanskje en og annen brannmann eller prinsesse, men for det aller meste dyrlege. Omgitt av plakater og bilder av dyr og legeutstyr, hva annet kan man vel svare?

Det var da plutten så på henne med et rolig blikk og en stødig mine, som om han hadde bestemt seg for lenge siden. Trengte ikke betenkningstid, allerede godt bestemt. Og før vi rakk å tenke over hva han kunne komme til å svare, kom det uten et hint av tvil i stemmen:

- "Pappa."

 



 

/ I dag blir det is til middag, pappa spanderer ;-)

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Ekte, rart og ganske dårlig

Jeg vet ikke helt hva det er med dette bildet, men jeg elsker det.

Mens jeg rotet gjennom gamle babybilder fant jeg dette fantastiske bildet. Tatt i sofakroken på Sagene da plutten var kun en liten kladd. Det er noe med stemningen i bildet og hvordan de prater sammen gjennom blikk.

Som om Teo spør om hun vil huske ham midt oppi alt dette nye, og hennes lure smil som en betryggende bekreftelse tilbake.

 

 

Jeg liker det kanskje også ekstra godt fordi det ikke egentlig er et spesielt bra bilde, men det har den nerven som gjør at kvalitet ikke har noe å si. Det er uklart, rotete og teknisk sett ikke spesielt imponerende, men det gjør heller ingen verdens ting. For det er så utvilsomt ekte.

 

/ God kveld i stuggu!

Les også: "Mitt nye favorittbilde"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Babybilder gjør meg kvalm!

Jeg har innsett en ganske rar ting: Babybilder gjør meg rett og slett kvalm!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For i forrige uke skrev jeg et par saker om vår historie fra å være to single sjeler til å bli en hel familie. I den forbindelse ble jeg sittende og bla gjennom gamle bilder fra da barna kom til verden. Og mens jeg satt der og blafret, innså jeg at jeg bare ble mer og mer uvel. På en god måte eller egentlig ikke. Jeg vet ikke helt. Sant å si var det utrolig forvirrende. Det er så rart å se de to små apekattene som babyer og hvor mye som har skjedd siden da.

Hvor store de har blitt og hvor fort alt har gått. For jeg vet at vi aldri får denne tiden tilbake og jeg blir bare helt dårlig av tiden som bare renner og renner, og at det ikke er mulig, bare én eneste gang å få rope ut "Stopp den jævla tiden!" og sette verden på pause og bare være tilstede i øyeblikket uten at noen ting er i endring, om enn bare for et minutt.

Men samtidig så ønsker jeg jo ikke det. Bare litt. Eller jeg vet ikke. Og når jeg sitter og blar i gamle babybilder, kaster disse rare, ambivalente følelsene seg frem og tilbake til jeg blir uvel og kvalm. For det er jo fantastisk å se dem vokse, men samtidig... Hvert skritt langs veien er et skritt forbi.

Det er ingen vei tilbake og noen ganger, når man sitter og flikker gjennom de første bildene av de myke små prompenissene, der de ligger i sine babyklær og er helt upreget av verden, livet og alt, ja så blir det bare for mye. For mange tanker og følelser, for mye for hjernen å ta inn over seg.

For de betyr jo ikke bare litt, de små apekattene, de betyr absolutt alt.

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

/ Mine to små apekatter <3

Les også: "Når 1 blir 2" - "Når 2 blir 3" - "Når 3 blir 4"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Kjære kvinner, jeg har en høne å plukke med dere...

Tidligere i uken postet crohnsglede et innlegg der hun listet opp 10 ting hun er misfornøyd med ved oss menn. Som en av få mannlige bloggere der ute, føler jeg meg derfor kallet til å plukke opp hansken og skrive et passende motsvar. Så here goes...

 

angry woman shouting at the tired man over dark background

 

1. Det er ikke det at jeg ikke lette skikkelig, men da jeg så gjennom skuffen etter ostehøvelen var den borte vekk. At den dukket opp på magisk vis da jeg ropte på deg, er ikke min skyld. Det må være svart magi eller noe.

 

2. Hvordan er det mulig å klage på at jeg er et rotehue - har du sett oppi veska di i det siste? Ikke bare har du nok drit oppi der til å overleve en måned på vidda, men hvem er det som alltid finner bilnøklene du ikke kan finne oppi der? Nemlig.

 

3. Det tar et sted mellom 1-3 sekunder å ta ned dosetet. Det klarer du, ingen grunn til å starte borgerkrig av den grunn. Jada, jeg skal prøve å huske det til neste gang, men hvis jeg glemmer det... 1-3 sekunder. Det klarer du.

 

4. Ikke gråt. Det gjør ikke noe om vi ikke rakk å vaske vinduer før svigermor kommer på besøk. Eller at favorittkarakteren din i Grey´s anatomy parkerte tøfla. Ingen grunn til å skru på den store vannkrana.

 

5. Du kjører i 30, ikke 250. De andre bilene er ikke ute etter å ta deg og dette er ikke en tidsinnstilt bombe, det er bare en bil og vi er bare på søndagstur, så ta det heeeelt rolig.

 

6. Du har bare ett ansikt og vi har bare ett bad, så kan du vær så snill å roe ned litt på alt stæsjet? Jo da, fint med sminke og sånt altså, men trenger vi virkelig så mye sminke, kremer, maling og børster at vi kunne fullsminket et helt omreisende sirkus, dyrene inkludert?!

 

7. Beklager å måtte si dette, men Dirty Dancing var dritkjedelig. Titanic også.

 

8. Fifty shades of grey er ikke noe annet enn dårlig forkledd porno, så kom ikke her. Dere er akkurat like grisete som oss, bare for feige til å innrømme det.

 

9. Bare fordi det viser seg at du er helt udugelig til å strikke og at den genseren aldri kommer til å bli ferdig til jul, verken i år eller neste år, betyr ikke det at du er en forferdelig person som fortjener å føle deg som dritt. Du er bare dårlig på å strikke. Who cares? En genser koster typ 50 kroner på nettet uansett.

 

10. Hvis vi ser en pen dame på gata, må vi bare titte, sånn er det bare. Gjerne på puppene først. Det betyr ikke at det er noe galt med deg, vi er bare skapt sånn. Men siden vi fortsetter å være sammen med deg, får du bare tenke at du vant.

 

11. Slutt å bruke tid på selvhjelpsbøker. Hvis du har lyst til å gjøre en endring - gjør det. Ingen selvhjelpsbok kan gjøre det for deg, så bare hold kjeft og gjør det. Dump typen, bytt jobb, begynn med yoga, hva enn du må for å kompensere for det håpløse strikkeprosjektet som aldri blir ferdig.

 

12. Jeg prøver ikke å lure deg, men jo, jeg klarer helt utmerket fint å sitte og se på tv med alt rotet rundt meg. Enten fordi rotet for det meste sitter i hodet ditt, eller fordi jeg har såpass lyst til å se på tv at jeg er villig til å blokkere ut rotet fra hjernen. Går helt fint det. Og dessuten, du er ikke noe bedre selv, for hvor var hjernen din da jeg snakket om helgens fotballresultater, hendelsen på jobben eller hva som var galt med bilen? Nemlig. Du blokkerer ut ting du også.

 

13. Det er ikke det at jeg er ufølsom eller noe, men jeg kunne sikkert hatt sex på ryggen til en illsint bjørn. Ikke se på meg sånn, det er bare slik hjernen fungerer. Du vet, fordi vi stammer fra aper og hele den greia der.

 

14. Og mens vi er på temaet: Hvis du tidligere på dagen har hintet til at det kan bli sex på kvelden, men så blir det ikke det, kommer jeg til å bli dritsur og muggen. Bare sånn at du vet det. Og det er din skyld. Ikke vær så teit at du ikke forstår det. Det blir som å sette frem mat til hunden, men så holde ham tilbake hele dagen, før du til slutt setter maten inn i skapet igjen. Og deretter ikke forstå at hunden har over-middels lyst til å bite deg i beinet.

 

15. Jeg har aldri, absolutt aldri lyst til å bli med på et hagesenter. Det gir meg veldig liten glede å kikke på planter, jeg blir bare med for bonuspoeng og chilinøtter. Og sånn karpedam, hvis de har.

 

16. Det er helt umulig for meg å forstå meg på kvinnelig logikk, så det vanvittige sjakkspillet av følelser og intriger du har med dine venninner og som du prøver å forklare meg, blir som å snakke gresk til en blind ape.

 

17. Dersom selfien din ikke får så altfor mange likes, betyr ikke det automatisk at du er stygg. Det er først når du stiller deg opp foran et speil og det begynner å slå sprekker, at det er på tide å få panikk.

 

18. "Jeg spiser for to" sier du og klapper deg på magen, mens nok en sjokolade går ned på høykant. Hvem prøver du å lure? Babyen veier et sted mellom 7-15 gram, den trenger virkelig ikke en stor melkesjokolade til.

 

19. Og mens vi er inne på det: Du skulle bare visst hvor bedritne humørsvingningene dine kan være mens du er gravid. Jeg sier bare ikke noe om det siden det delvis er min skyld, jeg er takknemlig og alt det der. Jeg bare vil at du skal vite det. Bare fordi jeg ikke sier noe mot deg, betyr det ikke at jeg er enig. Jeg orker bare ikke 9 timer med grining.

 

20. Jeg kan godt rense sluket i dusjen, bare vit at det er 90% din skyld. Du røyter mer enn bikkja, jeg har bare ikke sånn kjempelyst til å si det til deg.

 

portrait angry woman on grey background

 

/ Lik og del hvis du motvillig kjenner deg igjen ;-)

Les også: "15 tegn på at dere ikke er nyforelsket lenger"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Plutselig tur i parken

Det lå an til å bli en veldig løkete dag, men et lite triks var alt som skulle til for å gjøre den fantastisk.

 

 

For i går måtte vi en tur til dyrlegen og hele familien ble med på tur. Vi andre hadde ikke noe særlig på tapetet mens a mor skulle inn for å sjekke vovsen og vi visste ikke heller hvor lang tid det ville ta. Det er en sånn typisk situasjon som kan gå begge veier: Enten finner man på noe lurt, ellers ender man opp med å stresse seg halvt ihjel mens man bare løker rundt og sjekker klokka ørten tusen ganger.

Men jeg lærte noe da plutten og jeg var på bilverkstedet i går tidlig, og de brukte noe så inn i hampesvarten mye lenger tid enn avtalt. Jeg kunne stresse meg halvt i hjel og bli irritert, men tiden er jo den samme uansett. Ikke noe jeg får gjort fra eller til, så da kan man like gjerne bare se på det som hyggelig bonustid med barna som man ellers ikke ville tatt seg tid til.

 

 

Og senere på dagen skjedde noe av det samme igjen! For vi visste ikke hvor lang tid det ville ta hos dyrlegen, men vi antok at det ville gå raskt. Typisk en situasjon der man bare setter seg utenfor, så tar alt lenger enn forventet og blir bare løking, stress og dårlig stemning. Så derfor parkerte vi heller bilen, fant frem vogna og la ut på tur!

 

 

 

Christina fikk heller ringe når hun var klar, så kunne vi komme tilbake da. Og så la vi i vei, og vi hadde det bare helt fantastisk! Som en slags overdrevent symbolsk klisjé, gikk det faktisk fra regn til sol akkurat da vi gikk ut av bilen. Så da fisket vi frem vognen og travet av sted. På veien stakk vi innom et lite bakeri og tok med litt å gnafle på og tilhørende drikke, før vi slo oss ned i en park og bare hang ut en times tid.

Og da Christina var ferdig og lurte på hvor vi var, var vi travelt opptatt med å hoppe i en sølepytt et eller annet sted i Sandefjord sentrum :-)

 

 

Vi kunne så veldig fort bare hengt ut på parkeringsplassen, mens jeg sjekket klokka hvert nittende sekund og sendte surmaga meldinger til frua når stresset begynte å ta overhånd. Eller vi kunne bare akseptere at tiden er den samme okke som og heller kose oss med bonustiden. Og det gjorde vi. Til fulle!

Det er nesten flaut å innrømme det, men med tiden har jeg blitt litt sånn at jeg tenker at alt skjer for en grunn. Og det har ofte faktisk hjulpet meg, for enhver erfaring kan man trekke lærdom ut av og tenke at det er noe man kan lære av det.

Hadde ikke han fjompenissen på verkstedet brukt så veldig mye lenger tid enn antatt tidligere på dagen, ville jeg helt sikkert ikke løst situasjonene slik jeg gjorde, som resulterte i to fine turer og alt i alt en helt fantastisk dag :-)

 

 

P.S. Innser at dette virker som snikskryt over egen dømmekraft, og det er helt greit. Med alt det idiotiske jeg gjør i løpet av en uke, fortjener jeg såpass ;-)

 

Les også: "15 tegn på at dere ikke er nyforelsket lenger"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Skammelig hektet på Skam!

Whaaat?! Har Eva brutt opp Ingrid og Jonas?? Da skjønner jeg i hvert fall at det klikka for Iben når hun i tilegg hooka med Chris (ikke Chris da, men Penetrator-Chris). Men serr, var det Isak som sladra?

Uansett er det bare helt latterlig av Vilde å oute Eva som slut når hun sjøl hooket med William BARE for å få rulleplass. Sana hadde faen meg rett. Serr!

Og hva skjer med at Noora negga William foran alle brosa hans? Tipper han blir sykt keen nå, men håper ikke hun faller for en 97-er ass.

Draaaama!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Hvis du ikke skjønte et eneste ord av det der, går ditt 2016 helt etter planen og du har ingenting å bekymre deg for.

Hvis du derimot skjønte alt, så er du som meg. For ja, jeg har blitt helt sykt hektet på Skam!! Og det er ikke så verst med tanke på at det er 16 år siden jeg gikk ut av videregående ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Heldigvis er ikke Christina det spøtt bedre, så nå diskuterer vi frem og tilbake dagen lang. Rimelig banalt å levere i barnehagen mens man går og diskuterer om Noora egentlig er lesbisk, om Isak og Chris kommer til å hooke eller om han går rett i vennefella, og hva er egentlig dealen med Elias?! Draaama!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Å shit, skal Eva hamle opp med rad-jentene?? Men tenk om det var Pepsi Max-gjengen som sto bak mensenbrevet?!

 

/ Lik hvis du også er pinlig avhengig av Skam ;-)

Og du: Skam ser du her --> NRK TV - Skam

NB! Ingen spoilers, takk!

* Heng ut med Pappahjerte på Snapchat og Følg Skamhjerte på Facebook *

Bowling og barndomsminner

Bowling er kanskje noe av det morsomste og mest harry jeg vet om. På en god måte. Litt som Melodi Grand Prix egentlig. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har bare en sånn trollbindende fascinasjon for det. Og i går var dagen endelig kommet for å teste vannet med plutten. Ville han like det?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Diskolys? Kuler? Freddy Kalas på megahøyt? Hva er dette for et sted?

 

Da jeg vokste opp på Kolbotn, hadde vi en stor bowlinghall der vi jevnlig hang ut som småpjokker. Bowling var noe av aller det gjeveste man kunne gjøre på bursdager og den slags, og har på grunn av det mye den samme statusen i hjernen min som bestillingspizza. Det er noe spesielt over det, en slags evigvarende bursdagsvibb. Kanskje er det der noe av fascinasjonen kommer fra. Et slags forherliget barndomsminne brent fast i tiden.

På tampen av videregående fikk jeg også anledning til å jobbe deltid på "Lille Paris". Dette innebar rimelig høytstående frynsegoder som gratis bowling og sterkt rabatterte priser på ihjelkokte wienerpølser. Jeg ble dessverre nødt til å si opp jobben etter bare få måneder, da fedrelandet plutselig en dag banket på. Og jeg svarte. For om gamle Norge trenger meg til å bo 12 måneder i en brakke for å spise frossenpizza, skyte på pappfigurer og snakke om Britney Spears, ja så gjør jeg da selvfølgelig min plikt.

Derfor var det med en viss spenning jeg for første gang tok med plutten til en bowlinghall i går. Ikke at det betyr alt, men det betyr litt. Vil han kjenne den samme rare gleden for denne rare sporten som meg eller vil hele opplegget gå i renna?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det gleder meg langt inn i hjerterota å kunne si at han elsket det! Altså, virkelig! Jeg har aldri sett gutten så i fyr og flammer, og på en drøy times tid er jeg sikker på at han brant av flere kalorier enn Northug på fem-mila. Han hoppet og danset og koste seg glugg ihjel, og vi hoppet med.

Og for en stund var vi liksom bare som en helt vanlig vennegjeng. Onkel, tante, plutten og meg, fire venner ute for pizza og bowling. Og det var så gøy! Såpass gøy at jeg klarte å bite i meg to strake tap uten å furte som en drittunge - og det sier litt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Onkel Stette i storform! (helt sikkert dopa. Just sayin... #dårligtaper)

 

Men denne teksten handler ikke om meg, den handler om hvor fantastisk det er å kunne gå ut og finne på slike ting med pluttisen. Finne slike fellesarenaer der man bare kan være venner og leke på likt nivå. Ikke som far og sønn egentlig, men som venner. For han er 4 år nå, og det er så mye mer enn jeg noensinne hadde forestilt meg at 4 år er.

Jeg hadde liksom ikke trodd at man kunne bonde på et sånt nivå med barna før senere. At de første par årene var mest oppvekst og oppdragelse, jeg visste ikke at det kunne være så gøy. Men som jeg skrev om en gang for lenge siden, allerede fra de treffer 2-årsalderen begynner det å bli oppriktig gøy. Det er jo det tidligere også, men ikke på samme nivå. Ikke som dette.

Og på vei hjem slo det meg at nå som lillesnuppa har bikket halvannet år, er hun på god vei inn i nye tider hun også. Tider da man kan finne på litt mer sammen. Reise på turer, finne på bøll og henge ut som venner. Det gjorde meg så glad, for livet trenger ikke alltid være så vanskelig, kjedelig og komplisert.

Det kan også bare være moro, og noen ganger trenger ikke livet være stort mer enn diskolys og Freddy Kalas på repeat for å være helt perfekt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lader kanonen og gjør seg klar.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Go!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Cue seiersdans! :-)

 

/ Next time, Gadget! #fortsattlittbitter

Les også: "Skyt, Ella Margarita!"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Små barn eier jo ikke filter!

Problemet med små barn er at de gjerne sier nøyaktig hva de tenker, nøyaktig når de vil. Høyt. Og det skjedde i dag...

 

 

For i dag startet uka med en tur til et bilverksted for å fikse litt her og trekke litt der. Og siden vi hadde time tidlig på dagen, tok jeg med plutten for å trivelig liten kaffedate før barnehagen. God plan! Det eneste problemet med å ha med en pratsom 4-åring på tur, er at du aldri vet når han plutselig sier noe ganske upassende, ganske høyt. Og det skjedde selvfølgelig i dag :-)

For dagen startet bra den. Vi leverte nøklene og slo oss ned på en nærliggende kafé. En kaffe og en kakao, takk. Løsprat og god stemning. Plutten må også ha kost seg, for han lånte telefonen min underveis og la ut dette bildet på min snapstory helt på egen hånd :-)

 

 

Tilbake på bilverkstedet gikk ting sakte. Uvisst hvorfor, men vi ble i hvert fall sittende og vente og kjede oss. Men det var inntil vi oppdaget kaffemaskinen. Ny runde med kakao før lunsj på en mandag? Ehm... okei da, men ikke si noe til mamma!

 

 


Greit med litt ekstra søtt i kakaoen... haha!

 

Og det er mens vi står der og venter på kakao, at det skjer. I stolen nærmest kaffemaskinen sitter en godt voksen mann og leser avisen mens tiden tikker lydløst avsted. Venterommet er stille, rolig og veldig veldig stille.

Plutten står bak ham og ser på ham, mens han undrer. Så spør han meg, med en stemme som er minst dobbelt så høy som nødvendig for at absolutt alle i rommet skal høre hva han sier:

- Pappaaa?

- Mja? svarer jeg litt halvhjertet med begge øynene på kaffemaskinen.

- Han mannen har ingen hår...

- Eeeeeeh, hehe, jaaa, neeei, han synes nok det er fint da, svarer jeg forfjamset, vel vitende om at håret har reist sørover for mange år siden.

Men plutten gir seg selvfølgelig ikke, peker rett på bakhodet hans og sier:

- Jammen, han har ingen hår! Hvorfor det?

- Eeeh.... ja altså.. jeg har jo også klippet meg kort før, altså... HEY, kakaoen er klar!

 

#kleinface

 

Da vi satt oss ned igjen, lå det en veldig klein tone i luften. "Heldigvis" varte det ikke lenge, for det tok ikke mange sekundene før plutten etter en halv slurk klarte å slå koppen overende og søle kakao over heeeeeeele bordet. Hele.

Og akkurat mens jeg hang over bordet og panisk prøvde å redde unna mobiler, salgsbrosjyrer og fjernkontroller, ja da kom mannen fra kassa og sa at bilen var klar. Blikket han sendte meg liknet veldig på blikket fra den hårløse mannen.

Det er en av de tingene som er så forfriskende/frustrerende med småttiser: Du vet aldri når et koselig kaffeslaberas kan bli til en fornærmet gammel mann og kakao overalt. Så nyt de gode stundene, for en veltet kopp og et uventet "gullkorn" er aldri langt unna ;-)

 

 

/ God ny uke!

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Hipp hurra for Nora!

Gratulerer med 18-månedersdagen, jenta mi - det er nå det begynner :-)

 

 

Det er egentlig ikke det at du er 18 måneder som er så rart. Det har ikke gått spesielt fort, jeg savner ikke den første tiden eller noe i den gata. Det er bare tanken på alt før det. Tiden før du i det hele tatt fantes. Tiden da jeg med største selvfølgelighet levde uten en av de viktigste personene i livet mitt. 33 år. Nå kunne jeg ikke levd en dag uten deg.

Du har lært meg så mye om livet, du er så tøff til å være så liten. Jeg tror ikke du kommer til å like å bli kalt lillesøster, for du er ikke liten. Du passer ikke inn i det formatet. Du ble født selvstendig og allerede nå tror jeg at du kunne overlevd fint ute i skogen i to uker alene med bare en lommekniv. Du er litt den typen.

Det er litt kjipt, for noe sier meg at du kommer til å flytte utenlands før du rekker å bli tørr bak øra, men jeg har ikke tenkt til å stoppe deg. Bare ikke tro at pappa ikke følger med, for det gjør jeg. Alltid.

For jeg er faren din og jeg kjente deg før du kjente deg selv. Jeg kjenner deg nå. Og jeg elsker deg mer enn du noensinne vil forstå. Vel, frem til du får dine egen barn i hvert fall.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Denne dagen markerer også et skille, for nå er det slutt på måneder og uker. Nå er det bare halvår og år. Ingen som sier at barnet er nitten måneder. Og dermed er det vel også på høy tid å sette strek over babytiden en gang for alle. Du sluttet vel egentlig å være baby for lenge siden, du har vært en bestemt liten dame fra dag én. Fortsett med det.

For du er tøff som jern og det synes jeg er så kult, for du er jo egentlig bare en søt liten jente. Men det tror jeg ikke jeg skal kalle deg så altfor lenge, for da tror jeg du kommer til å tuppe meg i nøttene. Du er litt den typen. Du er ikke sterk til jente å være, du er bare sterk. Og jeg digger deg.

Så gratulerer med 18-månedersdagen, jenta mi - det er nå det begynner :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

Les også: Historien om da Nora kom til verden

* Heng ut med Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Når 3 blir 4

Du vet det de sier om at én er som ingen og to er som ti? Vel, det viser seg å stemme... ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Vi var jo enige om at vi ønsket et barn til, bare ikke når. Vente et år, kanskje to? Jeg var klar for å kjøre på, men Christina ville gjerne nyte livet som ettbarnsmor en stund til, før det kanskje braket løs igjen.

Og kanskje var det også derfor hun reagerte som hun gjorde da hun følte seg litt rar og tok en test. Og jeg tror aldri jeg har fortalt dette til noen før, men vet du hva det aller første Christina sa til meg da hun fant ut at hun var gravid med nummer 2?

- "Din drittpikk!"

Haha! Sagt med et sjokkert smil i munnviken, altså. For som jeg skrev i "Når 1 blir 2" så ser hun ut som en blomst, men prater som en rørlegger ;-)

 

 

Og plutselig sto vi der med tissepinnen som glødet "gravid". Igjen. Men det hadde jo gått så fint med ett barn, så å ta et til på strak arm, burde ikke være noe problem. Eller?

Det skulle vise seg at det er noe i det folk sier, du vet, det der med at én er som ingen og to er som ti... For med én var vi kongene på haugen. Full kontroll og orden i alle sysakene, vi klarer lett én til! Hvorfor ikke to til? Eller tre? Eller syv! Eller førtifem! Lenge følte vi at vi måtte ha en slags gudegave, for alt i alt så var det jo så lett å være foreldre! En rolig baby som stort sett aldri gråt, en familie i harmoni. Hva er det folk klager over, egentlig?

Men så kom nummer to...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ha det da, illusjoner. Adjøss trommehinne. Farvel, gudegave. Plutselig var vi satt nitten hakk tilbake og var brått nede på jorda igjen. For to er absolutt ikke det samme som en pluss en. Med ett hadde vi hendene fulle hele tiden, og det som en gang hadde vært et fredelig hjem ble til fest hele døgnet rundt og sysaker overalt!

Storebror skjønte verken opp eller ned på hva dette nye vesenet var for noe rart og hvorfor hun til stadighet krevde pupp som en øltørst tysker i baren. I tillegg skulle Teo ha en velfortjent bit av oppmerksomhetskaken. Plutselig sto alt på hodet og alt var bare kaos.

Hva skjedde? Vi skulle jo ta nummer to på rutinen? Vi hadde jo en fra før, vi skulle jo bare gjøre samme greia igjen! Men alle de gamle triksene hadde gått tom for futt og ingenting fungerte som det gjorde før. Det var ikke før etter en stund vi innså at vi hadde fått en av hver. To motpoler som oppførte seg stikk motsatt.

Han liker biter, hun liker mos, han vil ha smokk, hun vil ha kos. Til slutt ble det urutinerte en rutine og det motsatte en selvfølgelige. Og det er gjerne da rutinen flipper rundt, og så er det på´n igjen.

Og midt oppi det hele sitter to døgnville foreldre som klør seg litt i hodet og lurer på når det skal bli tid til oss. Men det blir det, om en stund. Bare ikke akkurat nå, men det er helt greit, det. Akkurat nå spiser vi lunken middag og drikker kaffen kald, for akkurat nå er det ikke vi som er viktigst, men de to små apekattene som drar i hver sin arm.

De leker og krangler, tuller og tøyser, ler og bråker, og de gjør det sammen! Denne helhjertede søskenkjærligheten hadde vi helt glemt å ta med i beregningen, og den varmer mer enn kakao på en vinterdag :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men hva gjelder det der med plass til pappas ting... La oss bare kort fortalt si at jeg vet at jeg eier ting, jeg vet bare ikke hvor de er. Kanskje i boden.

Men det er ikke så farlig, jeg var derimot mer bekymret for at det ikke skulle være mer plass i hjertet til et barn til, siden plutten allerede hadde fylt opp hver minste lille krok allerede. Viser seg at han bare holdt av plass til lillesøster <3

 

 

/ Mine to små apekatter <3

Les også --> Første del: "Når 1 blir 2"  og andre del: "Når 2 blir 3"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Når 2 blir 3

Om man tror at det er en stor omveltning å gå fra 1 til 2, har man en betydelig overraskelse i vente, for når 2 blir 3...

 

Jeg kommer aldri til å glemme dagen da jeg først fikk høre at noe stort var på gang. Jeg hadde vært i Frognerparken og hengt ut med gutta hele dagen, dødset fra 10-ern og hatt det ball. Og plutselig sto jeg i gangen med haka på gulvet. Jaha ja, sånn atte... javel? Jeg skal bli hva, sier du? Fattern? Javel ja.

Vi hadde ikke rukket å være 2 så veldig lenge, før det ble klart at vi skulle bli 3. Et knapt halvår maks, hvis man teller med alt. Og på det inkluderer tiden da tuppelura fortsatt bodde i Larvik og bare sjeldent kom på besøk, de månedene da alle 200+ leilighetene i mitt borettslag måtte skifte ut hele(!) badet fordi en eller annen jokkapelle hadde klart å bygge badene uten verken sluk eller fall i gulvet.

Sant å si gikk det under to måneder fra nøkkel og innflyttingsglede, til sjokkbudskap og bleiefrykt. Og 9 måneder senere...

 

 

Vi rakk egentlig aldri å gjøre så mye mens vi bare var 2. Brått var vi 3. Men jeg husker at vi hadde dårlig tid den gangen også, men når jeg ser tilbake på det nå, kan jeg ikke forstå hvorfor. Hva gjorde vi med all tiden vi nå bruker på barn og rydding og legging og mer barn? Hvordan i all verden kunne vi noensinne ha dårlig tid før?

For når man plutselig blir 3, blir ting snudd på hodet. Plutselig en dag sitter man der og tenker "Hva i all verden er det sykehuset tenker med?! Sende oss hjem med en baby?! Hva gjør man med en sånn? Hvor skal vi få plass til en sånn? Hva spiser den, når sover den, kan den noen triks?"

 


"Triks? Jeg kan forvandle en voksen mann til karamellpudding, hva synes du om det?" <3

 

Og brått går pappas plass i heimen gjennom nok en dramatisk nedskjæring. På badet kommer stellebord, i badekaret kommer nye såper, baljer, leker og greier. I gangen stables vognene i høyden og skapene gåsestappes med bittesmå sokker og arveklær. Og bilen... den bilen man en gang var så glad i, der man kunne puste ut og legge ut på tur. Der man kunne kose seg og ta livet med ro. Den blir en krigssone uten en ledig millimeter til å puste.

På kjøkkenet ryker alle de rare matvarene og erstattes med smakløs grøt og tåteflasker. Og plutselig en dag ser frua først på cd-samlingen, så på deg, så tilbake på cd-samling, så tilbake på deg, og på det tidspunktet er det meningen at man skal forstå. Det er dags.

Det er ikke plass til sånt lenger. Den siste lille biten av ungkar ryker på dynga, men det stopper ikke der. Heldigvis stopper det ikke der. For det skal også ryddes plass et annet sted. Et lite sted man trodde var fullt. Et sted som heldigvis rydder seg selv.

For når man først gløtter på døren og ser om det er plass til et barn der inne, viser det seg at det nesten sto tomt. Et barn og en mor passer perfekt. For når 1 blir 2 og 2 blir 3, får man plutselig godt med plass i hjertet.

 

 

/ "Når 3 blir 4" - kommer på bloggen i morgen :-)

Les første del --> "Når 1 blir 2"

Les tredje del --> "Når 3 blir 4"

OBS! Les Christinas svar på "Når 1 blir 2" --> "Jeg skulle jo finne meg sjæl!" (konatil)

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Når 1 blir 2

Det er først når du slutter å lete, at hun plutselig står på døra...

 

For det skulle jo være min tid! Min tid til å skinne, min tid til å leve. Etter mange år var jeg ute av et langvarig forhold og en jobb som ikke fungerte, og endelig klar for å være fri, frank og høy på livet.

Jeg hadde akkurat landet drømmejobben og gikk fra sommer til høst med gnist og bravur. Ny jobb, nytt liv, nye muligheter. Og jeg skulle nyte det. Lenge. Og det startet bra. Festing, flørting, fyll og fanteri. Et rotløst ungkarsliv uten tanker og hemninger. For et liv, for et herlig liv!

Jeg var så absolutt ikke ute etter å finne den store kjærligheten, snarere tvert i mot. Jeg var litt ferdig med sånt og trivdes godt alene. Plass på badet og spise hva man vil. Men så er det jo sånn da, at kjærligheten har en merkelig sans for humor...

 

fat blonde love cupid with bow and arrow portrait

 

For det er gjerne sånn at når man aller minst søker kjærligheten, akkurat da treffer den deg som verst. Men den visste at jeg virkelig ikke var på leting, så den måtte lure seg innpå meg, og kjærligheten den er listig. Så den kom opp med en snedig plan. For hvem blir vel forelsket på facebook? Ingen. Så en liten facebook-melding kan vel ikke skade. Og plutselig en dag dukket den opp...

 

 

Et nytt vennskap på facebook, ganske uskyldig egentlig. Ingenting å hoppe i taket for det. Så jeg svarte. Først litt nonchalant, deretter nysgjerrig. Og før jeg visste ordet av det, før jeg i det hele tatt forstod noe som helst, var jeg hodestups forelsket.

 

 

Ikke lenge etter sto hun på døra med tannbørster og planter. I starten prøvde jeg å kjempe mot det med nebb og klør, for jeg var jo ikke klar for noe nytt forhold! Men kjærligheten hadde lurt meg inn i en felle og nå satt jeg fast i revesaksa. Skikkelig fast og jeg likte meg der. Så da var det bare å pakke bort danseskoa og si farvel til sene kvelder. Mitt nye liv som ung og lovende ungkar var over før det kom skikkelig i gang.

Brått gikk jeg fra å ha hele livet for meg selv, til å dele på alt. Der jeg før hadde hele badet, var jeg plutselig stuet sammen i en liten flik av det ene skapet. På soverommet mistet jeg halve senga og halve skapplassen. Minst! På kjøkkenet kom nye smaker og rare teer, og ikke lenge etter røyk den kølsvarte kontrastveggen i stua. Min kølsvarte kontrastvegg var brått blitt til vår fine tapet.

Men hva annet kan man vel gjøre når hun banker på? Hun som får deg forelsket på facebook, hun som ser ut som en blomst, men snakker som en rørlegger. Hun som får hodet til å føles lett og beruset. Hun som stjeler hjertet ditt og får én til å føles som én for lite.

For når man møter den rette og 1 blir 2, blir ting plutselig dobbelt så bra. Og resten er historie... <3

 

 

 

NB! Les andre del --> "Når 2 blir 3" og tredje del: "Når 3 blir 4"

Les om vårt aller første møte :-)

1. Kjærlighet på et busstopp - Min versjon

2. Kjærlighet på et busstopp - Christinas versjon

 

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Lys i mørket

I kveld har jeg tenkt til å gjøre noe så hyggelig som å dele en tekst du kommer til å bli skikkelig glad i, for dette er noe av det fineste jeg har lest på en god stund <3

 

(foto: ryggenmotveggen.blogg.no)

 

Det kommer nok til å stikke litt, men til slutt vil du ende opp med et smil. For det er så sårt, åpent, fint og ærlig skrevet om et liv med utfordringer mange nok sliter med, men som få skriver om. Så elsker jeg folk som klarer å se utfordringer og muligheter fremfor problemer, og tenke at ingenting er så ille at det ikke er godt for noe.

Som puddingmyk småbarnsfattern er jeg jo selvfølgelig også veldig svak for hjertevarmende historier der en liten tass er helten i en ellers litt vanskelig fortelling. Og når det i tillegg er skrevet av en mannlig nykommer på bloggfronten, ja da er jeg solgt!

Det var Christina som først tipset meg om denne teksten, og den traff meg rett i gørra! Og nå er det din tur :-)

God lesning!

Les --> "Lys i mørket" av Ryggen mot veggen

P.S. Legg gjerne igjen en like og/eller en kommentar hos ham hvis du liker teksten. Da blir han sikkert glad som sola :-)

 

/ Hatten av for deg, mister!

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Det blå været

Jeg elsker hvordan barn tenker i blant. De har en helt egen form for herlig logisk tenking som på sitt særegne vis er både sjarmerende enkel og genial.

De finner sine egne forklaringer på et eget barnlig vis og tolker hva øyet ser med en slags naiv logikk som ofte treffer bare en hårsbredd fra sannheten. De stiller aldri spørsmålstegn ved eget resonnement og kan lett se seg fornøyd med at "sånn er det bare". Ingen grunn til å gå noe særlig mer i dybden.

Slik som i dag.

Vi sitter i bilen på vei til barnehagen. Pappa manøvrerer seg trøtt gjennom morgentrafikken, mens plutten sitter i baksetet og titter på himmelen. Overskyet, med små muligheter for sol. I bakspeilet ser jeg at han sitter og tenker og grubler, før han med en ettertenksom mine sier, slik bare et barn kan:

- "Hmm... Skyene har gjemt bort det blå været."

 

 

/ Så da er det vel bare sånn da :-)

Les også: "Dagens gullkorn - Så deilig!"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Vi har fått oss rumpe-spa!

Du ville aldri vasket bilen, barna eller hunden uten vann, så hvorfor skal rumpa ha det noe dårligere?

/ sponset

"Vann? Næh, han kan bare gni det av seg på sofaen"

 

Har du noen gang tenkt over dette: Hvis du skal vaske bilen, hva bruker du? Vann. Kroppen? Vann. Oppvask, klær, barn, hund, dusjkabinett og stort sett alt annet? Vann. Så hvorfor skal ikke våre edlere deler få ta del i den samme luksusen etter et dobesøk?

Det spørsmålet har jeg tenkt til å få svar på, og derfor har vi nå fått installert et AquaClean dusjtoalett! Jeg vet, det høres litt rart ut og derfor liker jeg å se på det som et slags rumpe-spa, så nå skal det endelig bli litt hverdagsluksus i heimen :-)

Geberit AquaClean er en serie dusjtoaletter som rengjør deg med kroppstemperert vann etter et dobesøk. Man går på do som vanlig, men når man er ferdig har man muligheten til å få rengjort akterspeilet med en behagelig dusj!

 

Well, hello there..

 

Trykk - vent - wiiiii!

 

Man kan selvfølgelig gå på do som vanlig uten å bruke dusj-funksjonen, men dette er hverdagsluksus man fort blir glad i. Det høres litt rart ut, men egentlig er det jo bare logisk. Eller altså, for all del, du kan jo prøve å ta oppvasken eller rengjøre et tilgriset barn med bare tørkepapir og tørre kluter ;-)

 

"Vann? Nei, vi bare ruller ham rundt på teppet til han blir ren..."

 

"Vann? Nei nei, litt tørkepapir tenker jeg gjør susen"

 

Da jeg var i Japan for over 10 år siden var disse toalettene allerede overalt og nå ser det endelig ut til at det kommer til å bli mer utbredt i Norge også. Man trenger absolutt ikke noe stort toalett for å få plass til en slik herlighet, og i vårt tilfelle fikk den faktisk lett plass på det bittelille gjestetoalettet under trappen.

Så nå kan også alle som kommer på besøk til oss få gleden av litt rumpe-luksus i hverdagen ;-)

 

FØR vs ETTER

 

Foruten den behagelige dusj-funksjonen, er det mange kule finesser ved AquaClean-toalettene: luftavsug som fjerner sjenerende lukt, stilrent design og soft-close sete. Toalettet har dessuten et behagelig LED-lys som er veldig fint om man må på do om natten, men ikke ønsker full flombelysning fra taket.

Dette er spesielt fint for oss som har småbarn man veldig gjerne vil at skal sovne raskt igjen. Toalettene finnes for øvrig både i gulvstående og vegghengt modell.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Vi gikk for AquaClean-modellen "Sela", men går man opp til toppmodellen får man all verdens kule detaljer som varme i setet, lokk som åpnes og lukkes automatisk, luktavsug, toalettsetevarme, orienteringslys i flere farger, egen ladydusj, varmlufttørrer(!!) og mye mer.

Og slik hverdagsluksus tror jeg mange stumper hadde satt stor pris på, for selv om man er en rumpe, trenger man ikke å bli behandlet som et rasshøl ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nysgjerrig? Klikk her og les mer om Geberit AquaClean

/ Clean as a whistle :-)

Perfekt sitat om småbarnslivet

Må bare dele denne herligheten som dukket opp i facebook-feeden min i dag!

For jeg elsker når noen klarer å sette ord på noe man kjenner seg veldig igjen i, og med bare én setning treffer dette sitatet spiker´n på nøtta og oppsummerer mange av mine tanker om livet som småbarnsfattern :-)

 

(hatten av for maykristinlockert.no)

 

P.S. Bildet er hentet fra den herlige facebook-gruppa "Uperfekt og stolt!" - som anbefales varmt for alle døgnville småbarnsforeldre :-)

--> Les også: "Vi har fått oss au pair"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Trilletur og fotosafari

I dag la lillesnupp og fattern ut på trilletur og fotosafari i det strålende vårværet, og dette er bildene vi kom tilbake med. Enjoy! :-)

NB: Tenkte jeg skulle legge til litt info i bildetekstene, men viser seg at jeg bare er glad i å ta bilder av blomster og fugler, mens jeg i realiteten ikke kan det spøtt om hva de heter eller hvem de er. Men har gjort så godt jeg kan og gjettet/bløffet der jeg manglet litt fakta..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En pust i bakken mens lillesnupp tar seg en røk og nyter utsikten.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Løvetann! (hah, lett som en plett)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Blek kråke.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mest sannsynlig måke eller veldig liten albatross.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Togskinner, også kjent som sviller. Må ikke forveksles med sveler, som smaker utsøkt. Spesielt med brunost.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvit pærelilje.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skilt (norwegicus plassus forklarium).

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Blåspraglet hagefjoms.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Finsk dverg-brugle.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En vårkåt råners desperate parringsrop.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Løvetann. Nei, hestehov. Nei, løvetønn. Nei vent a... Hesthov!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så glad ble den homofile møllen for at han endelig kan gifte seg i kirken, at han fant frem det gamle homoparade-kostymet og trakk til gatene. Gratulerer, mister møll :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dansk havugle.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Plukket opp en haiker på veien (hvit hibiscus-selleri)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og lillesnupp bare: "Æh, sover litt til, får sikkert se bildene på bloggen uansett."

 

/ Note to self: Kjøp bøker om flora og fauna ;-)

Les også: "Russebuss i baksetet"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Mitt nye favorittbilde

I helgen var vi på trilletur med et vennepar i det nydelige vårværet. Litt skyer, litt sol, litt regn og masse røverhistorier - perfekte turforhold.

Mens vi hang ut i strandkanten og lekte med skjell og steiner, knipset Morten dette herlige bildet av Christina og lillesnupp. Og nå klarer jeg ikke å slutte å se på det.

Det er noe med de to jentene som speider ettertenksomt utover havet. Et rolig øyeblikk på en dag full av liv og leven. Det er så mye mer enn bare et bilde, det er et minne fanget i tiden. Et minne vi kommer til å ha med oss for alltid.

 


Foto: Morten Holbein

 

/ Jentene mine, det <3

P.S. Tusen takk, Morten - dette bildet kommer vi til å ha med oss lenge :-)

Les også: "Dagens gullkorn - Idol"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Pimp my brille!

Jeg har vært hos brillestylist og pimpet opp brillegarderoben! Se resultatet og få et knallbra brilletilbud :-)

/ sponset

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I høst fant jeg til min store skrekk ut av jeg trengte briller. For meg som alltid har hatt perfekt syn og blikk som en ørn, var dette et stort nederlag. Men det gikk fort opp for meg at en brille absolutt ikke er så ille, men faktisk ganske trivelig.

Og nå som jeg er godt vant med briller, har jeg innsett at de funker som et slags smykke for ansiktet. Og på et fjes som dette, kommer det godt med ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det slår meg at briller har utrolig stor betydning for utseendet, og derfor synes jeg det er så rart at man ofte bare har ett par briller man bruker til alt.

For man kler seg jo ganske ulikt på resten av kroppen for livets mange anledninger. Sjeldent man stiller til bryllup i joggedress eller tar på findressen for en tacofredag i sofakroken, så hvorfor skal det være noe forskjellig med briller?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Derfor oppsøkte jeg Interoptik i jakt etter noe nytt og spennende til flere anledninger, for det kan jo være litt artig å variere briller alt ettersom hva man skal. Ikke minst er det praktisk å ha et par reservebriller liggende rundt i huset... ;-) #rotekopp

Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle se etter, men da er det praktisk at Interoptik har egne brillestylister som hjelper deg med å finne de perfekte brillene tilpasset deg og ditt ansikt. Etter en hyggelig prat med brillestylisten, endte jeg faktisk opp med hele 6 ulike brillepar perfekt tilpasset min hodefasong og stil.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Halla damer, kiosken er åpen ;-)

 

Jeg var også gjennom en imponerende synsundersøkelse med optomap, som gjennom en rekke tester og maskinelle avlesninger av øyet, avdekker nøyaktig hvor landet ligger. Jeg mener, bare se på dette bildet! Vet du hva det er? Innsiden av øyet mitt!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg vet ikke om det er et alderdomstegn eller ikke, men jeg har også begynt å sette mer og mer pris på skikkelig kundeservice. At butikken faktisk er oppriktig interessert i å tilby deg det som er riktig for deg og tar stolthet i faget sitt. Sånt skaper tillit og det synes jeg de var utrolig gode på hos Interoptik.

Så basert på praten med brillestylisten, egne preferanser, synsundersøkelse og hele sulamitten, endte jeg opp med å prøve 6 ulike innfatninger og tok med alle hjem for en skikkelig test i det pappahjertenske hjem. Men nå klarer jeg selvfølgelig ikke bestemme meg...

Hvilke(n) synes du funker best?

 

 

  1. Thomsen - Thomsten T227
  2. Nine - Nine2513
  3. Oakley - OX3125
  4. Emporio Armani - EA1028
  5. Ørgreen - Vanderbilt 422
  6. Jean Paul - JP 111

 

Knallpris på brilleglis!

Akkurat nå er det kjempesalg hos Interoptik, med 50 % på et stort utvalg merkevarebriller. Salget varer frem til 23. april og gjelder for en hel drøss med innfatninger, deriblant mine 6 brillefavoritter.

Så hvis du er på utkikk etter briller som er perfekt tilpasset deg og din stil, en skremmende nøyaktig synsundersøkelse med optomap og et knalltilbud på kliss nye briller: Sving innom Interoptik!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

--> Les mer om salget og se utvalget!

Skyt, Ella Margarita!

- "ELLA MARGARITA!"

Bang!

Sploing!

Kadonk!!

- "JEG ER DANMARK, JEG ER PETT!"

- "Margarita? Spark da. Spark da, Margarita!"

- "Ella Margarita, du må flytte deg!

- "MÅÅÅÅÅÅÅL!"

... tenk deg å skulle være en sånn kjip fyr som setter seg opp for å skrive på en søndags formiddag, når dette er lydene du hører fra stua. En langt-over-middels-supergira 4-åring som endelig får lov til å spille ball med mamma i stua, mens lillesøster løper rundt på banen og hyler ekstatisk.

Litt usikker på hvor navnene kommer fra, men plutten har laget navn og akkurat nå er han keeper for Danmark og heter Pett. Mamma er Margarita og spiller for Norge, mens Ella Margarita spiller litt for begge lag.

Det er et fantastisk leven som jeg gleder meg til å ta del i igjen. Skulle bare opp for å skrive litt og ta en kopp kaffe, men akkurat nå er stillingen 3-3 der nede, jeg tror Margarita kan trenge en spiss på laget, det er lyden av glede, og ikke rakkernpokkern om jeg vil gå glipp av det.

Så da sier jeg bare GOD SØNDAG, kos dere, nyt livet, så snakkes vi senere :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

To mot én er feigt!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ella Margarita tar seg en liten 5 minutter på sidelinja :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og Teo bare: "Ballspill inne? Uhørt. Tsk tsk."

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mååål!

 

/ Skyt, Ella Margarita!!

Les også: "Mer enn bare kos"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Dumme ord fra en dum manns munn

Til glede for nye lesere og gamle kjennere, her kommer en ønskereprise av et av mine mest populære innlegg. Teksten ble første gang publisert knappe to uker etter at lillesnupp kom til verden... ;-)

 

I helgen gjorde jeg en klassisk kjempetabbe. Hvorfor kan jeg aldri lære meg å tenke før jeg prater?!

 

 

Det var lørdag morgen. Jeg våknet opp etter en lang natts søvn. I løpet av natten hadde plutten våknet og vært litt misfornøyd, så da heiste jeg ham bare opp fra sengen sin og bar ham over til min. Etter at lillesøster kom til verden har mamma og hun sovet på gjesterommet sammen, så den store dobbeltsenga har plutselig blitt veldig stor og ensom. Derfor var det egentlig bare velkomment med besøk fra en glad liten blidfis som gladelig la seg på puta til pappa og smattet søtt på smokken.

Noen timer senere våknet vi og lå på sengen og tullet en stund før vi sto opp for å gå på badet og starte dagen. På vei mot badet tittet vi inn til mams og lillesøster som også så ut til å ha stått opp for dagen. Jeg satt meg ned på sengen hennes og plutten begynte å fortelle mamma om alt som hadde skjedd i løpet av natten. Om hvordan han hadde fått ligge på puta til pappa og lekt med telefonen hans.

Men så hadde det seg slik at jeg hadde sovet på Christinas side av sengen etter at plutten okkuperte mitt domene halve natten. Hennes halvpart av sengen har en mye mykere madrass enn min og det førte til at ryggen min klagde misfornøyd. Jeg får ofte vondt nederst i korsryggen hvis jeg sover for lenge, spesielt på en annens madrass. Så ja, da var jeg dum nok til å si det rett ut før jeg tenkte meg om:

- "Usj, jeg har så fryktelig vondt i korsryggen i dag jeg. Får ofte det hvis jeg sover rundt 8 timer av en eller annen grunn. Skikkelig irriterende og plagsomt."

Først da innså jeg hva jeg hadde gjort. Jeg hadde klaget over en hel natts søvn til en nybakt mamma som ikke har sett en hel natts uavbrutt og god søvn siden første trimester av svangerskapet. Jeg hadde sutret over noen småplager i ryggen til en kvinne som akkurat hadde gått gjennom en tøff fødsel som hadde etterlatt henne i så sterke smerter at hun ikke hadde forlatt huset på over en uke. Og de smertene hadde på ingen måte gått over...

 

Din idiot, dette betyr trøbbel ...

 

Jeg tittet bort på henne. Hun sendte meg blikket ... Du vet, det blikket... Blikket som får testiklene til å krympe sammen og kaste seg inn i kroppen for dekning, ørene til å legge seg ned langs siden og får alle hårene på ryggen til å sprette opp i forsvarsposisjon. Jeg begynte umiddelbart å kaldsvette mens hun så på meg med et intenst blikk fullt av hat, bak øyne så trøtte at man skulle tro hun ikke hadde sovet noe særlig siden Einar Gerhardsens glansdager.

 

Angry old woman making fists on white background
Why you little!

 

Da tok jeg plutten under armen og løp. Ned trappen for å lage frokost, ut døra for å gå tur med hunden, hva som helst, bare bort. Det var et klassisk "fight eller flight"-øyeblikk og jeg valgte sistnevnte. Jeg er kanskje en sterk mann, men ikke pokker om jeg utfordrer en utkjørt kvinnes vrede. Ikke på 100 år.

Så, en vennlig advarsel til alle nybakte pappaer der ute: Husk å tenke. Tenke tenke tenke. Ikke si dumme ting, for det blir så veldig kostbart i lengden. Et sitat som dette kunne fort kostet meg et ballespark, men jeg slapp unna med frokost på sengen, en kvast roser, hjemmelaget eplekake og ekstra husarbeid før skaden var gjort opp for.

Og selv da... hva som først er sagt vil aldri bli glemt. Jeg sover fortsatt med ett øye åpent ;)

 

/ Tenk før du prater ;-)

Les også: "Drømmehagen for nybegynnere"

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Pikkbilder på Snapchat

Jeg burde jo skjønt at jeg ba om det, men jeg ramlet helt uvitende ut i det og nå er mobilen full av peniser.

 

Closeup portrait anxious shocked young business woman looking at phone seeing bad news or photos with disgusting emotion on her face isolated grey wall background. Human emotion, reaction, expression

 

Man hører jo mye rart om hva folk sender hverandre på Snapchat, og før jeg kom skikkelig i gang med snappingen var jeg litt usikker på hva jeg kunne forvente meg. Men ikke én gang slo det meg at jeg skulle bli den snapperen i Norge som kanskje mottar flest pikkbilder i løpet av en dag!

Og det er kjempemoro! Folk sender inn og jeg titter. Og det er så mye rart! Store, små, tykke og tynne. Overraskende mange som er helt misformet, men jeg synes det er like morsomt uansett.

Jeg burde jo selvfølgelig skjønt at jeg ba om det, da jeg selv startet trenden med å filme at man åpner en ny boks med Bremykt. Jeg vet ikke hva de har hatt i det smøret, men når man river av det øverste plastlaget, venter det ofte en ufin overraskelse på undersiden. Veldig ofte har smøret formet seg så det ligner veldig på en penis.

Dette synes jeg var så morsomt at jeg mange ganger har dokumentert smørpakkeåpningen på snapchat og skrevet om fenomenet i ulike fora og facebook-grupper. Og plutselig, helt uten å mene det, har jeg blitt en slags ambassadør for dette rare fenomenet. Så hver gang jeg sjekker innom Snapchat, ligger det alltid en drøss med smørpeniser i alle slags former og fasonger på lur.

Jeg burde kanskje blitt brydd, men jeg mener: Fasan heller, hva annet skal man bruke Snapchat til? Resterende bilder jeg får består vanligvis av følgende:

Katt, katt, barn, barn, hest, skyer, hest, barn, barn, mat, barn på hest, katt i sofa, strikketøy, katt foran tv-en, smågodt, øl, barn, øl, skål og "se på meg da, jeg legger hodet på skakke og lager trutmunn og later som at jeg ikke synes jeg er litt søt på dette bildet, selv om sannheten er at jeg tok 150 bilder før jeg endelig nailet det" etc.

Så et knippe tykke, svulmende, fete, erigerte Bremyktpeniser er faktisk et velkomment avbrekk.

 

 

Det eneste aberet jeg har kommet opp med, er hvis det plutselig en dag skulle hendt meg noe og politiet må lete gjennom mobiltelefonen min etter spor. Og der, blant bilder av barn, natur og joggebukser, finner de en hel mappe med hundrevis av smørpikker. For da kommer de til å se på hverandre og si: "Nei dæven, han sjuke jævelen der får klare seg selv" og avslutte etterforskningen.

Men frem til den dagen kommer, får jeg vel bare prise meg lykkelig for at det heldigvis er snakk om smør og ikke ekte vare ;-)

 

Surprised shocked scared doctor woman afraid and frightened covering her face with hands showing funny expression shocked and surprised. Female medical health care professional in hospital.

 

/ God freddan!

P.S. Fortsett for all del å sende smørpeniser på Snapchat --> Pappahjerte :-)

P.P.S. Bremykt, hvis dere er klare for et samarbeid: Send en mail da. Hahaha!

Les også: "Ekte eller fake"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Smørpenishjerte på Facebook *

Russebuss i baksetet

Mange har skrevet mye om hvilken retning barn bør sitte i bilen, men akkurat dette er det ingen som har advart meg mot!

 

 

Etter å ha lest side opp og side ned om hvilken retning barn helst bør sitte i bilen, besluttet vi for lenge siden av plutten skulle sitte bakovervendt så lenge som mulig. Og det har vi tviholdt på i lang tid, men nå er det på tide å snu.

For over natten har han plutselig skutt i været og er snart like høy som moren sin. Buksene som før var for lange har blitt altfor korte, og der han før kunne sitte komfortabelt i bilsetet, sitter han nå med beina klemt opp mot stolryggen som et trekkspill. På høy tid å bytte retning.

Men da vi satt inn nytt sete, innså vi umiddelbart en stor endring som ingen før har omtalt. Ikke i en eneste test, artikkel eller omtale. Derfor synes jeg det er på sin plass at jeg bedriver litt etterlengtet folkeopplysning på området.

For den dagen du snur barnet fra bakovervendt til forovervendt sittestilling, vil være den siste dagen med stille og rolige bilturer på en god stund. Plassbyttet har nemlig ikke gått upåaktet hen, og fra å ha det relativt stille og rolig i bilen, er det nå som å være sjåfør på en fullsatt russebuss!!

Han er altså så overgira og glad for alt han endelig får med seg, at han avlegger full rapport om alt han ser. Kanskje ikke så rart, for fra å se nærmest ingenting annet enn den samme gamle seteryggen, har han nå fått full panoramautsikt til alt. Og når jeg sier alt, så mener jeg alt.

- 60!! Her er det 60! Hvor fort kjører du?

- Mjaaa... ca. 60.

- Ja, for her er det 60. Pappa, her er det 60 vet du. Visste du det?

- Joda, jeg visste vel-

- STAVERN!!

- Hæ?

- Det står Stavern på skiltet. St st st, staaavern. Stavern. Hei, det står Stavern der!

- Hehe, ja sant -

- 50!!!

- Men i helv-

- Kjører du i 50 nå?

- Nja, nesten, jeg b-

- Ti tretti. Hei, klokka er ti tretti!

- Hæ, hvor ser du det?

- På radioen. Ti tretti. HEI, NÅ ER DEN TI TRETTIEN!! Nrk. Enn ærrrr kååå. Pe tre? Pappa, står det petre?

- Hehe, ja det er-

- HEI, DER ER REMA!! Og her er det 40! Og der står det Larvik! Hei, vi kjører på 303! Det er vår vei, det! Larvik! Sandefjord! HEI, PAPPA SE TOGET!!!!

 

Så vit dette: Å snu barnet fra bakovervendt til forovervendt sittestilling øker lydnivået med rundt 3-400 %.

Men når det er sagt: Lydnivået kom med en stor bonus! For nå som barna sitter hver sin vei, har de endelig klar sikt til hverandre. Det betyr at de kan tulle og tøyse og brenne av tid langs veien på å lage rare lyder og finne på sprell sammen. Og DET er gull, for ingenting er triveligere enn lyden av to småttiser som koser seg, tuller og ler seg halvt i hjel :-)

 

Heeey, brodern, jo!

 

Nei, hva sier dere unger - Kongeparken eller Tryvann?

 

/ På godt eller vondt, nå er du i hvert fall advart ;-)

Les også: "Dagens gullkorn - Farfar på spansk"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Godnatthistorien

Jeg kan ikke tro at dette faktisk skjedde! Det er mulig jeg er litt i overkant emosjonell her altså, men dette er kanskje det mest rørende jeg har vært med på.

 

 

Men først, litt forhistorie:

Å lese godnattfortellinger for plutten er noe av det aller koseligste jeg vet, men som jeg har skrevet tidligere så medfører det også et stort problem. Jeg blir nemlig så inn i hampesvarten trøtt at jeg ofte sovner midt i en setning eller i det jeg legger ned boka.

Så blir jeg liggende og snorke til langt på kveld, klemt mellom plutten og veggen i en bitteliten barneseng.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men i kveld måtte jeg jobbe og hadde absolutt ikke tid til noen cowboystrekk, og derfor tok jeg med meg macen opp på sengekanten. Tanken var å lese noen bøker, og så sette meg til å skrive mens han druntet seg i søvn. Ingen optimal løsning kanskje, men nød lærer naken kvinne og alt det der.

Og sånn var det at jeg satt meg til å skrive, da jeg hørte en tynn, liten stemme som spurte om jeg ikke kunne lese opp det jeg skrev. Jeg skulle akkurat til å starte på en tekst, men hadde ikke rukket å få ned et eneste ord.

Og akkurat da kom jeg på ideen! Ideen jeg fikk fra en av mine fantastiske lesere sist jeg skrev om dette problemet i teksten "Sliten pappa søker støtte".

Forslaget var like enkelt som det var genialt: "Hvis du sliter sånn med å holde deg våken mens du leser bøker på senga, hvorfor ikke bare legge ned boka og heller dikte opp deres egne eventyr?"

Til nå har det aldri falt meg inn å faktisk prøve dette, men så slo det meg plutselig i kveld. Jeg spurte plutten om han ikke kunne tenke seg å hjelpe meg litt med hva jeg skulle skrive. Kanskje en historie eller noe..? Responsen lot ikke vente på seg, og før det var gått 2 minutter hadde han lekset opp en fiks ferdig godnatthistorie! Et par små ledende spørsmål underveis var alt som skulle til, og vips var vårt første eventyr i boks!

Jeg vet ikke om det er jeg som er trøtt, pjuskete eller rar, men det er kanskje noe av det mest rørende jeg har vært med på. Den lille pjokken som lå i sengen og rotet rundt i hjernen for å komponere en improvisert historie.

Og resultatet?

Det får du her. I all sin fantastiske, oppfinnsomme tilfeldighet.

 

Herr Tisserumpe

Det var en gang en mann som gikk ut. Han het Tisserumpe. En dag var han med på Idol i Bergen. Han var veldig flink til å synge og han sang:

- "Love you."

Love you med e på slutten. Han sang kjempefort, akkurat som i fjor! Akkurat som når man løper fort som en strøm. Dommerne synes det var bra, men han fikk tommel ned fordi at han var syk. Han hadde vondt i håret.

Så sa de:

- "Du ble tommel opp og ned"

Da sa han:

- "Jeg vil bare ha tommel opp, uten tommel opp og ned."

Og det var derfor han ble lei seg.

Og det var bare hele historien.

 

 

/ Pappahjertet smelter <3 <3

Les også --> "Gullkorn fra pluttemunn - Mobiltelefonen"

* Følg Gullkornhjerte på Facebook *

Min rosa lille tøffing

Det er så rart med deg. Du har lært meg så mye om livet, og enda kan du ikke engang prate.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For jeg er så altfor mann til tider. Tenker som en mann på sitt enkleste. Så da jeg skulle få en datter tenkte jeg at det enkle liv var over, nå var det frem med silkehanskene for å passe på den sarte lille kroppen herfra og ut. For du er jo bare en liten jente, du trenger en stor og sterk mann til å våke over deg, passe på deg og holde deg trygg for alltid.

Det slo meg aldri at du kunne bli så tøff! Du kan løpe på dører, gå med nesa først i grusen eller treffe bakken med et smell, men du børster det bare av og er på´n igjen. Selvfølgelig kan du gråte, men det er mer som et brøl, for du blir ikke lei deg, du blir bare sint. Og jeg skjønner det ikke! Du som er så liten og søt, hvordan kan du være så tøff?

Tidligere har jeg bekymret meg mye over at jeg må passe på deg hele livet, spesielt når du blir eldre og det begynner å ringe på døra her. Men nå er jeg egentlig mest bekymret for de pjuskete dunbartene som lar seg lure av et søtt lite fjes med rosa lue.

Nåde han som kødder med deg, han kommer til å trenge både omsorg, hjelp og en pose frosne erter på nøttene ;-)

For du er ikke sterk til jente å være, du er bare sterk. Og bak nydelige øyne er du tøff som natten er lang.

Min rosa lille tøffing <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Pappa stolt :-)

Les også: "Noen ganger kommer tårene" (skrevet da Nora var bare 1 månned gammel!)

For mer moro og historier om rosa, små tøffinger --> Følg Pappahjerte på Facebook

Dagens i-landsproblem: Snikskryt på Snapchat

I dag kom jeg over noe som føltes så utrolig urettferdig, men som likevel var så vanvittig overfladisk at det med god margin kvalifiserer til dagens definitive i-landsproblem ;-)

Du skjønner: For fire år siden kjøpte jeg meg nemlig det ultimate innen sporty foreldreskap: Joggevogn! Den skulle jeg bruke til å komme i form samtidig som jeg fikk luftet både barn og tanker. En joggende far med barn i vogn, tenk så sporty! Vel... det ble med tanken. Frem til i dag!

For i dag var det duket for vognens tredje tur på fire år og sånt må jo selvfølgelig dokumenteres i sosiale medier. Jeg mener: Hallo, det er 2016. Jeg legger ikke ut på en tøff treningsøkt uten å snikskryte kraftig i prosessen.

Så jeg snørte på meg skoene, startet å filme det hele, kledde på datter, filmet litt mer, og la i vei. Nu jävlar skal det jogges og snappes, her!

 

 

Men jeg hadde ikke kommet meg langt av gårde før jeg kom over det som raskt skulle vise seg å være "Dagens i-landsproblem". Og det er: Når du legger ut på joggetur for å snikskryte på Snapchat, men går tom for strøm på mobilen før du har kommet halvveis.

Også jeg som hadde så mange gode idéer! Jeg skulle filme den flotte naturen, jeg skulle vise meg selv svettende og pesende, jeg skulle zoome inn på lilletupp i vogna, og det skulle bli så moro! Men neida, dritten gikk i svart og plutselig sto jeg der i mine svarte løpetights, to tomme hender og ingen snikskrytemaskin.

Det var først da jeg seriøst vurderte å snu og avblåse hele joggeturen bare fordi hele Snapchat-opplegget hadde gått i vasken, jeg innså hvor patetisk overfladisk dette var. Jeg mener, det finnes problemer av alle slags størrelser og fasonger i verden, men sannsynligvis ingen mer ubetydelige enn dette.

Om noe, er jeg både glad og trist for at dette i det hele tatt var et problem. Glad fordi det betyr at livet mitt må være ganske bra, men også trist, for som voksen mann på 34 år burde jeg ha andre ting å bry meg. Som krig og fred og politikk og sånn.

Men akkurat der og da føltes det bare så utrolig urettferdig, og derfor kvalifiserer det med god margin til å være dagens definitive i-landsproblem ;-)

 


High five for fattern? Ikke sjans ;-)

 

/ Om jeg skammer meg? Selvsagt.

Og du: Gjør som 10 000 (!!) andre --> Følg Pappahjerte på Snapchat!

For mer moro og teite problemer: Følg i-landshjerte på Facebook

Drittmat med et smil :-)

I blant er det best å bare gi slipp på prinsippene og ta livet som det faller seg :-)

For i dag var det en sånn dag... Ting kokte bort i kålen og plutselig var all tiden vi skulle bruke på å handle middag, brukt til alt annet.

Plutselig står man der uten verken tid eller lyst til å handle. Og da må man ta et valg: Bite det i seg og kjøre den originale planen. Gi seg i kast med å kjøpe inn og lage den sunne, tidkrevende middagen med alt det sunne tilbehøret eller bare gi blanke og kjøre pølser og spagetti?

Det gjorde vi. Og det smakte fortreffelig. Og vet du, noen dager må man bare det. Noen dager er det lov å gi elitismen, mammapolitiet, regelrytterne og ekspertene fingern og si at i dag blir det kjipe pølser og den upedagogiske smaken av herlige barndomsminner.

 

 

Nå føler jeg kanskje ekstra på det som blogger som åpner mitt hjem fra halve landet hver dag, men jeg får også mange kommentarer både på blogg og privat fra folk som ofte føler at de ikke er bra nok. Har dårlig samvittighet for ditt, og strekker ikke til for datt. Foreldre som gjør det de kan for å få det til å gå rundt, men som likevel føler at de ikke er bra nok. De har hørt at man bør gjøre sånn, lest at man skal gjøre sånn.

Hvordan barna skal bæres, når de skal slutte med smokk, når de må sove på eget rom, de må spise ditt og drikke datt. Men det ingen forteller deg er at hvis du prøver å holde deg i front av det rotteracet vil du sannsynligvis kollapse før du kommer til første indre.

For tiden leser jeg "Føkk Lykke" av Marte Frimand-Anda, aka Casa Kaos, en herlig upedagogisk bok fra en mor som har sett seg lei på perfeksjonskappløpet. Jeg synes hun gir veldig mange gode eksempler på hvordan jaget etter å være perfekte foreldre faktisk kan rive oss ned, fremfor å bygge oss opp. Om hvordan man jobber så hardt for å holde et nivå man tror alle andre ligger på, et nivå som i realiteten er kunstig høyt. For ingen er så flinke som de skriver på facebook ;-)

Sjekk ut boka: Føkk Lykke av Marte Frimand-Anda

Og vet du, helt ærlig, i 2016 synes jeg det må være innafor å si at det til tider kan virke som vi småbarnsforeldre er en gjeng med hysteriske fanatikere. På måten mange uttrykker seg, skulle man tro at man får kreft bare av å ta på en oppdrettslaks og at bæreseler kun hører hjemme i kjelleren til Josef Fritzl. Sannheten er vel at for det aller meste så ordner det seg. Barna ender ikke automatisk opp som pleietrengende krøplinger fordi man bærer dem i en vanlig bæresele, fremfor en økologisk, kortreist, resirkulert, hempsele fra de australske skoger. Det kan også gå bra.

Helt ærlig tror jeg det er bedre at man i blant senker forventningene og tar livet som det faller seg, fremfor å stresse seg halvt i hjel. Vær heller til stede for barna og lek med dem en halvtime ekstra, fremfor å MÅTTE servere frittgående snegler i henhold til planen. Det er ikke så farlig, det ordner seg helt sikkert. I blant er det eneste riktige rådet å følge magefølelsen, for alle er forskjellig. La barnet bruke smokk en stund til, la det sove på rommet ditt og bær barnet ditt som du vil. Så lenge man gjør det beste for barna og det beste man kan, så får det være mer enn godt nok.

Noen ganger gjør man alt etter boka, andre ganger ikke. Noen ganger blir det kortreist alt, andre ganger pølser og spagetti, for i blant er det best å bare ta livet som det faller seg og servere drittmat med et smil :-)

 

 

/ Bånn appetit! :-)

Les også --> "Hei på deg, Peach Canei"

* Følg Pølsehjerte på Facebook *

Endelig tilbake på Bloggerne!

Etter en lang pause er vi endelig tilbake på Bloggerne i kveld! :-)

 

Hællelujah!

 

Eller... endelig og endelig, for å være helt ærlig så gruer jeg meg også. Det er jo selvfølgelig veldig stas å få være med på Bloggerne, men det er også ganske skummelt. For det er lett å bli litt skjelven i buksene når man tenker over at man faktisk åpner dørene for X antall hundre tusen seere som plutselig får et direkte innblikk i vår upedagogiske hverdag.

Ikke bare det, men selvfølgelig håper og tror man også at man skal klare å fremstå bare bittelittegranne cool på skjermen, men man vet jo aldri hva som kommer til å skje og plutselig dukker man opp i rutete tøfler og hvite tennissokker og ødelegger hele greia ;-)

 

 

Spesielt skummelt er det selvfølgelig siden vi etter vår første uke på Bloggerne fikk så fantastisk mange hyggelige tilbakemeldinger fra dere. Kommentarer, mailer og snaps har haglet inn, og veldig mange har skrevet at forholdet vårt er "goals". Det er jo selvfølgelig utrolig trivelig, men nå som vi er tilbake for vår andre uke, må vi liksom klare å dra med oss den stafettpinnen videre også. Så da spørs det om vi klarer å holde det gode inntrykket oppe eller om hele korthuset raser sammen... ;-)

Samtidig har jeg ikke den fjerneste anelse om hva som dukker opp på skjermen utover uka, og derfor er jeg både spent og uvel. Men jeg gleder meg. Og gruer meg. I kanskje like store mengder. Dette er for øvrig den siste uka i årets sesong av Bloggerne og jeg er helt sikker på at de har spart mange freske høydepunkter til den siste uka. Enda større grunn til å både grue og glede seg. Blæh.

Men men, for sent å snu nå! Flaueputen er vasket, batteriene er ladet og vi er klar for en ny runde, så får resten bare bli opp til gudene (og klipperne i TV2).

 

 

 

 

 

/ Sees vi der?

Bloggerne ser du på TV2 Livsstil, mandag - torsdag kl. 21.30

OBS OBS: Husk å følge Pappahjerte og Umulius82 på Snapchat for artig livesnapping under alle ukens episoder :-)

* Følg Bloggernehjerte på Facebook *

5 ting du vil elske og hate: Barneteater

Aldri vært på barneteater før? Her er fem ting du antakeligvis vil elske og hate :-)

 

Cute sock puppet on bright background

 

Vi har faktisk aldri vært på barneteater før, men på fredag så vi "Bukkene Bruse på Badeland" og det ga skikkelig mersmak! Ikke bare for den over-entusiastiske 4-åringen, men også for opphavet.

Men barneteater er absolutt ikke som vanlig teater, og et par ting kan det være greit å være klar over hvis man aldri har vært på det før, så her er 5 ting du antakeligvis vil elske og hate ved et barneteater :-)

 

La oss ta unna de kjipe punktene først.

1. Hva er det som lukter? Det er ikke til å stikke under en stol at med en sal full av overgira unger i alle aldre vil det hagle med både småfis og tåfis gjennom hele forestillingen, som etter hvert vil gjøre luften tykk, tåkete og en verdig utfordring for nesen.

2. Bråk fra salen - Barn på teater oppfører seg pluss minus som voksne på byen. De roper ut og stemmer i akkurat som de føler for, så hvis du er av typen som synes barn burde sitte presterett ved enhver anledning og spise mat med sølvbestikk, kan gleden et barneteater frembringer bli en utfordring.

3. Plott tynnere enn bibelark - Et barneteater er myntet på de aller minste og plottet vil være deretter. Ikke forvent de helt store overraskelsene eller sub-plott som blåser fletta av deg, slik som at trollet viser seg å være bukkenes ukjente halvsøster. Det er bare et troll. Du vet hvordan det ender.

4. Spoiler alert! Ref. punkt 2 vil tidligere nevnte barn, bli såpass tent av stemningen og spenningen at de gjerne brøler ut alt hva de tenker og føler akkurat når de føler for det. Og vips er både plott og videre handling avslørt. Men igjen, ref. punkt 3 så vet du jo hvordan det ender uansett.

5. Mye lufting - Mange barn, mange blærer små. Døra ut til toalettet går som en svingstang hele forestillingen gjennom, men igjen, det kan jo også bidra til å friske opp luften fra punkt 1, så dette kan vel også anses som noe særs positivt.

 

Badeland på gang!

 

Med de negative punktene ryddet av banen, la oss se nærmere på det som var utelukkende positivt!

1. Engasjert publikum - Det er faktisk verdt å dra på barneteater nærmest utelukkende for å oppleve reaksjonene fra salen! Du tror det er stemning på en fullsatt fotballstadion? Jaha ja, da har du ikke opplevd gleden, latteren og jubelen når trollet blir skutt ut av vannsklia og rett ut av badeland ;-)

2. Underholdningsverdi - For en fantastisk glede å kunne få se et teaterstykke som er utelukkende morsomt og laget for å underholde. Mine erfaringer med voksenteater er time etter time med dørgende kjedelig og overdrevent skuespill, med endeløse dialoger, gjerne på nynorsk. Med barneteater er det et helt annet tempo over sakene, og jeg tror ikke jeg rakk å klemme inn en eneste gjesp underveis.

3. Sanger - Da vi forlot salen gikk jeg og nynnet og sang på flere av sangene resten av dagen (bukkene bukkene bukkene bruse, brødrene bruuuseeeee). Og da jeg senere på kvelden fant ut at samtlige sanger lå ute på Spotify, må jeg ærlig innrømme at jeg ikke ble så rent lite glad ;-) #repeat

4. Ingen etikette - Teateretikette har alltid irritert meg. Ta på seg finstasen, spise kamferdrops, klappe med håndbaken, adlyde bjellen som en sau og generelt sett oppføre seg som fintfolk på 1800-tallet. Nei, gi meg smågodt i salen og jublende barn isteden. No etikette, no problem!

5. Tid - Igjen altså, sammenlignet med vanlig teater, som gjerne varer et sted mellom 7 og 150 timer, var "Bukkene Bruse i Badeland" ferdig på en snau time og det var egentlig helt perfekt. Akkurat passe dose og man kunne dra fra salen mett og god, men fortsatt sulten på mer.

Så alt i alt må jeg bare si at jeg digget min første tur på barneteater og holder absolutt en knapp på det fremfor tradisjonelt teater. Det positive overskygger så til de grader det negative, og man går derfra med nye historier, inntrykk og minner. Goood stemning!

 

 

/Tommel opp!

P.S. Har du tips til andre ting jeg kan lage en "5 ting du vil elske og hate"-liste om? Legg igjen et pip i kommentarfeltet :-)

Les også --> "Facebook-statusen som beit meg i ræva"

* Følg Teaterhjerte på Facebook *

Vodka, barn og livet før alt dette

Det har vært så rart den siste uken å se tilbake på hvordan livet var for 10 år siden. Før barn, før hus, før blogg, før alt dette. Så utrolig forskjellig alt er! Den eneste likheten jeg har funnet til nå, er den slående likheten mellom reaksjonen på litt for mye mongolsk vodka og litt for mye barnepass.

For enten man befinner seg på et studenthjem i Japan og skal tøffe seg for eplekjekke amerikanere, eller man prøver å holde styr på to små barn ruset på store mengder påskegodteri, er effekten den samme:

 


Lights out! (0 % vodka, 100 % barn) ;-)

 

Det er i det hele tatt rart hvordan livet tar så mange uventede vendinger langs veien. Jeg husker så godt fra tiden i Japan at jeg ikke hadde den fjerneste anelse om hva jeg skulle gjøre senere i livet. Jeg tenkte at det halvåret ville være en fin mulighet til å få tenkt seg litt om, men om jeg så hadde tenkt i 1000 år, ville jeg aldri klart å tenke meg til dette!

Puddingmyk pappa, boende i Larvik med verdens fineste to småttiser, en av landets største blogger og en kjæreste som er søtere enn en kurv full av valper.

 

 

Men tenk så gøy det er at livet holder så mange overraskelser på lur! Man vet jo aldri hva som kan komme til å skje, hvor man er i morgen og hvem man møter der. Og det er vel egentlig både like skummel som det er fantastisk. Heldigvis er jeg langt fra så voksen som jeg alltid har trodd jeg skulle vært innen nå. Kanskje blir jeg aldri helt voksen. Den tanken liker jeg godt.

Og med den tanken i hodet skal jeg skru av macen, løpe ned i stua og kose plutten halvt i hjel mens vi titter ut på regnværet. Når lillesnuppa våkner, skal vi sæla på og besøke et vennepar borti gata. Og sånn går no dagan. Og vi har aldri hatt det bedre!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Mon tro hva som venter rundt neste sving :-)

Les også: "Dagens gullkorn - Smittsom"

For mer moro --> * Følg Pappahjerte på Facebook *

Pass deg for maten!

Hvis du noensinne har tenkt å reise til Japan: Pass deg for maten!

 

OSAKA, JAPAN - NOVEMBER 17: Japanese Curry Chef in Osaka, Japan on November 17, 2013. A Japanese curry chef prepares rice with curry at his restaurant in Dotonbori street

 

Da jeg suste til Japan for 10 år siden, hadde jeg hørt mye godt om maten. Misosuppe, sushi, grønnsaker, fisk, alt sånt som kroppen liker. Problemet var bare at de hadde veldig mye annet godt også. Ting som kanskje ikke nødvendigvis var like sunt, og det fikk jeg raskt kjenne på kroppen... ;-)

Før avreise lovte jeg daværende kjæreste at jeg skulle være litt flink med maten og komme tilbake freshere enn da jeg dro. Men vi kan vel pent si at det ikke gikk helt etter planen. Det startet kjempedårlig allerede i Tokyo. Livredd for å bestille noe feil eller vondt, gikk jeg for enkle snarveier. McDonalds og småkaker. Ingen fare, det var jo bare noen få dager.

 


The food of champions... niet ;)

 

Men som student boende på campus langt oppi fjellene, ble de fleste måltidene inntatt i skolens kantine. Og der fikk jeg meg fort en ny livrett: Katsu karre! En nydelig japansk karrirett, servert med masse ris og en panert, fritert snitsel (tonkatsu). Jeg stiftet også fort et litt for nært vennskap til friterte kyllingbiter med hoisin-saus og ris. Jeg ble også veldig fort kjent med to nye begreper: Nomihoudai og tabehoudai; drikk så mye du vil, spis så mye du vil.

Det ene førte til det andre, og det tok ikke lang tid før konsekvensene kom til overflaten, på høyst ydmykende vis...

 

japanese curry and tonkatsu with rice on wooden table
Katsu karre! #omnomnom

 

Den friterte kyllingen hadde aldri noen sjanse... (R.I.P)

 

For vi hadde kommet spesielt langt i studieåret før vi alle måtte stille til skolens obligatoriske legesjekk. To dager senere var det tilbake igjen for resultatene. Én etter én fikk man utlevert papirer, tommel opp og takk for i dag. Men da det endelig var min tur, skjedde det som ikke skulle skje.

Jeg fikk mine papirer og skulle akkurat til å gå videre, da jeg kjente at noen prikket meg i siden. Og der sto det en bitteliten sykepleier. Hun må ha vært rundt 1,30 høy, hvitkledd og helt innlysende underkuet. Som en varsom katt nærmet hun meg, mens hun så på meg med store, ydmyke øyne.

- "Ehm..."

Det var tydelig at hun hadde noe viktig på hjertet, men hennes blyge natur gjorde det vanskelig for henne. Men etter å ha snakket til seg selv på japansk en god stund, fikk hun stotret det frem på vinglete engelsk:

- "Yooou...? Ehm... Youuuuu... Weight. Over?"

Så ga hun meg et nervøst smil og en bunke papirer. På papirene var det bilde av en slags merkelig tegneseriefigur som smilte til sunn mat og så surt på usunn mat. Det var kostholdsråd på ape-nivå. Jeg fant det hele rasende festlig og fylte lokalet med rungende latter.

Men da tittet den mikroskopiske kvinnen bare på meg igjen, fisket frem en bitteliten finger og pekte på arket. Så pep hun fra seg igjen, så ydmykt og forsiktig som bare en japaner kan. Men effekten var total:

- "Yooou... ehm... fat?"

Latteren dro i nødbrekket og kjeven stanset midt i et gapskratt. Stillhet. Jeg hørte hvordan gjengen rundt meg gjorde alt de kunne for å ikke bryte sammen av latter. Jeg prøvde å skylde på dårlige knær, jeg prøvde å skylde på feil utregning av BMI, jeg prøvde mye rart, men den pittelille kvinnen bare smilte høflig og nikket intetsigende.

Da jeg prøvde meg igjen, pekte hun på den delen av testen som viste at jeg hadde et kolesterolnivå som gikk OVER maksverdien! Så viste hun igjen til figuren på arket som smilte til gulrøtter, men ga surmunn til kake.

Og da kjente jeg at det var på høy tid å gå. Slukøret, utspilt og avkledd. Jeg følte et veldig behov for å hevne meg og kunne sikkert spist hele den lille sykesøsteren i ett jafs om jeg ville, men det hadde vel bare blitt feil det også. Så hvis du skal til Japan, ta det fra meg: Pass deg for maten ;-)

 

Et lite monter av ting som kan få deg i trøbbel ;-)

 

Egg og mais kokt i vann fra varm(!) kilde.

 


Hei døh: Pass deg for maten ;-)

 

/ Opp som en brølende løve, ned som et fullstappet pølseskinn.

P.S. Dette blir min siste historie fra Japan for denne gang. Håper dere har likt japanske dager, men nå er det tilbake til 2016 igjen :-)

Les også: "Slik holder vi forholdet HOT!"

For mer moro og tullball --> Følg Pappahjerte på Facebook

Den mystiske fabrikken

Dette er historien om den fantastiske utsikten fra rommet mitt i Japan, og den sjokkerende sannheten om den mystiske fabrikken.

 

 

Jeg husker så godt den fantastiske utsikten fra rommet mitt på studenthjemmet i Japan. Fra første gang jeg gikk inn på rommet og dro fra gardinene, var jeg forelsket. Hjemme i Norge var jeg blitt vant til den relativt nitriste utsikten fra leiligheten, rett ned på tungt trafikkerte Sars gate på Tøyen. Der asfaltstøvet lå som et brudeslør i vinduskarmen og bilene brummet forbi i en evigvarende kakofoni av motordrønn og eksos.

Men fra det store vinduet på rommet mitt i Japan, var jeg fri. Bare den store skogen som ledet ned til havet, og den lille byen på den andre siden av bukta. Fjellene som ruvet i bakgrunnen og en stor himmel til å ramme det hele inn. Fortryllende.

 

 

Time etter time kunne jeg sitte der og drømme meg bort. Se på de rare trærne og aldri slutte å la meg fascinere over at verden endrer seg så mye bare man flytter på seg. Trærne blir annerledes, dyrene blir annerledes, luktene, smaken, folket, lufta, ja alt blir annerledes bare man reiser langt nok.

Og tanker som dette satt jeg og koste meg med mens jeg nøt utsikten fra rommet. Og selvfølgelig; fabrikken. For det idylliske bildet der hav møter natur, ble brutt av bare én ting: Den mystiske fabrikken. Midt i det hele lå den som plommen i egget og slurpet til seg oppmerksomhet. Hver gang jeg tittet ut var den der, og hver eneste gang var den i drift. Morgen og kveld, natt og dag - alltid i drift.

Det fikk meg til å lure: Hva lager egentlig der nede? Det må jo være umåtelig populært siden de aldri tar seg pauser. Jeg så for meg hvordan det dag ut og dag inn satt japanere på rad og rekke i fabrikken, hvordan de snekret i vei på et eller annet, mens sjefen pisket dem rundt. Hvordan så det ut der inne når salget gikk så det sang, og hvor i all verden kunne jeg få kjøpt det de lagde?

Jeg kunne jo spurt noen, men jeg likte også tanken på å ikke vite. Mysteriet og de mange spørsmålene. Men en vakker dag fikk jeg nok. Jeg MÅTTE ha svar! Hva i all verden er det de lager på den lille fabrikken?

 

 

En dag vi var på busstur ned til byen, la jeg merke til at det gikk en vei helt ned til fabrikken, så dagen etter fant jeg frem joggeskoene og la i vei. Ned de bratte bakkene fra den lille fjellknausen skolen lå på.

Og etter en god stund, etter å ha jobbet meg nedover en lang nedoverbakke som snirklet seg frem og tilbake gjennom spennende japansk natur og over falleferdige broer, kom jeg til slutt rundt en sving. Der så jeg et lyskryss og en liten avkjøring et stykke unna. Og et skilt. Jeg snudde meg og så opp mot skolen. Jo, dette måtte være stedet. Det lå ingenting annet i disse traktene, dette måtte være stedet!

Jeg kjente gleden og spenningen blafre i magen som sommerfugler. Svetten rant mens joggeskoene knitret mot grusen. Endelig skulle jeg få svar! Alle mine tanker og teorier, endelig lå svaret bare noen få meter unna.

 

 

Men da jeg så skiltet, stoppet hele verden opp. Ikke bare beina, også hjertet takket for seg og stupte ned i magen. Blodet frøs til is, nakkehårene reiste seg og kalde gufs red ryggen som en mare.

Den trivelige lille fabrikken som i mitt hode hadde vært full av liv, viste seg nemlig å være nøyaktig det motsatte. For det var så absolutt ikke et trivelig lite verksted der lystige alver lagde artige små leker på oppdrag fra julenissen.

Å nei da.

Ikke engang i nærheten.

Det var et krematorium.

 

 

/ Snipp snapp snute, så var utsikten ute.

Les også: "På villspor i Tokyo - del 1"

For mer moro --> Følg Japanhjerte på Facebook

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits