hits

mars 2018

Hæ?! Hva?! Hvor er jeg?!

I dag var vi invitert på påskemiddag til svigers. Typisk sånt man takker gladelig ja til uten å tenke seg om. Komme til dekket bord, joviale folk og nydelig mat. Småprate, spise, slurpe kaffe og ha det gildt. Perfekt opplegg! :)

Bare et ørlite problem i dag..

For tidligere på dagen hadde Peter funnet ut at det var en god idé å få klemt inn en skikkelig løpetur for å trimme påskespekket litt. Og det gjorde han. Løp og koste seg, spurtet den siste strekka og kom i mål sliten og svett.

Bare atte.. jeg glemte å spise etterpå. Og etter en løpetur trenger en stor kropp som dette å få i seg noe næring, hvis ikke blir den helt i ulage.

Så da vi ankom Casa La Svigers var det en sulten og tørst Peter som viltert begynte å sniffe på påskesteika straks vi kom inn døra.

Og så snart maten kom på bordet, kastet jeg meg over den som en pirajaflokk. Rev og slet kjøttet i biter, gulpet det ned i store stykker som en krokodille.

Men når kroppen kjører på nødaggregat blir den også helt skutt så fort den får i seg mat. Spesielt veldig store mengder mat på veldig kort tid.

Sånn atte.. Så fort det fantastiske måltidet var inntatt, måtte jeg bare ta meg 2 minutter i sofaen. Skal ikke sove altså, absolutt ikke, må bare...

Spol til 45 minutter senere...

Hæ?! Hva?! Hvor er jeg?!

Og sånn ble altså det at mens de andre satt som anstendige voksne og drakk kaffe mens de småpratet om løst og fast, lå svigersønnen rett ut på sofaen og snorket som en hest.

Altså.. Nå vet jo ikke jeg hva slags fyr mine svigerforeldre hadde sett for seg at Christina skulle ende opp med, om det var en bilmekaniker eller fotballspiller, men jeg er i hvert fall ganske sikker på at dette ikke var drømmen..


 

/ Enda godt de har en datter til x-)

Pluttens superskive

Frokosttid og pappa ordner fortsatt på kjøkkenet. På bordet står alt nesten klart. Litt frukt og grønt, noe godt i glasset, en kurv med brød og masse pålegg. Mangler bare noen skjeer og en kaffekopp. Barna sitter sultne, klare og venter.

Jeg styrer litt frem og tilbake og henter en tørkeklut (noen vil høyst sannsynlig søle noe før eller senere). Jeg setter meg, men kommer på at vi mangler majones. Det må man ha på en påskefrokost. Tilbake til kjøkkenet igjen.

- "Men pappaaaaa, kom igjen da, jeg er sulten!" kommer det klagende fra storebror.

Jeg ser på bordet og de to barna som sitter omringet av mat og pålegg, alle verktøy lett tilgjengelig.

- "Men herregud a mann, alt pålegget står jo rett foran deg. Bare ta det du vil og lag en skive selv, da vel?!" sier jeg litt oppgitt.

Et lurt smil og klagingen opphører. Pappa må hente et par ting til, så er han klar. Det klinger i asjetter og bestikk. Noe er definitivt på gang.

Så går det et minutt, det går nærmere to, og så er skiva klar. Tydeligvis noen som har tatt dette med "ta det du vil" ganske bokstavelig x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Plomme, banan og kiwi på skiva, det MÅ jo bare bli en bra dag :-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillesnupp kjører mer tradisjonelt opplegg.
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mens pappa klamrer seg til kaffen som en mast på stormfullt hav x-)
 

/ God påskehelg! 🐣

Hjemmepåske er også påske

Påsken kan være så mye rart. Den kan være skiturer på fjellet med sol i fleisen og kvikk lunsj i sekken. Anorakker og nikkers, appelsiner og swix.

Men den kan også være dette. Rolige dager hjemme med god tid til å ta det helt piano og bare kose seg.

For det er litt deilig å være hjemme i påsken også. Være turist i egen by og se nye ting. Slurpe på en kaffe og gnafle på en bolle. Påfyll.

sdr

cof

cof

For hjemme skjer det også rare ting i påsken. Naboer som begynner å krype ut på gatene etter vinterdvalen, plutselig si hei igjen. Småprat i sola, småprat om vær. Mye vær, men det er greit det, for godt vær ei på vei. Det var litt av en vinter, sier vi. Ja, nok vinter nå, si.

Bilene som ruller forbi knatrer godt av støv og grus mot tørr asfalt. En herlig lyd. Lyden av vår på vei.

Får håpe dem kommer og børster veiene snart, sier vi. Ja, blir ikke mer snø nå, på tide å finne frem grillen, si. Også humrer vi i skjegget mens vi trekker oss tilbake til hulen.

Ikke stort mer enn det, men det kan være mer enn nok det. Fint på fjellet, magisk på fjellet, men fint her hjemme også. Tid til å preppe litt for våren og bare være sammen.

Rydde litt, fikse litt, leke litt.

Og ta med bamse på kafé.

cof
 

/ Hytta, heimen, syden eller månen - God påske, hvor enn du er :)

* Følg Påskehjerte på Facebook *

Mannen som gjorde meg lykkelig

Hvem hadde trodd at fem små ord skulle bety SÅ mye? x-)

For der sto jeg, litt sliten og dratt i pappatrynet, som alltid. Et par flasker vin i kurven til påskebesøket som ventes i kveld. Greit å ha noe godt å by på når rumpa parkeres i sofaen for kvelden og kubbene lyser opp peisen.

Nok en dag i rekken av mange, ikke stort å skrive hjem om.

Jeg setter flaskene på båndet, de pipes videre og den glade mannen i kassa hilser og sier hei.

Jeg sier hei tilbake.

Så ser han på meg.

Myser litt.

Så sier han det..

Fem små ord som alle over 30 år drømmer om å høre.

Ikke "Hei du, jeg elsker deg", ikke "Du har vunnet i Lotto", men noe langt langt bedre:

Kan

Jeg

Se

Legitimasjon?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Takk, du vakre herre, påsken er reddet! Hilsen plutselig 17-åring :-D

* Følg Fjortishjerte på Facebook *

Min stolteste tatovering

Visse ting betyr så mye mer enn det man ser <3

I går kveld var det nemlig nok en gang duket for nytt blekk på kropp, og denne gangen ble det min kanskje aller stolteste tatovering til nå.

For i forrige uke skrev jeg om tegningen jeg fant på kontoret for en tid tilbake (les: "Tatoveringstrøbbel"). Tegningen var en av de første lillesnuppa har laget til meg. Streket opp rundt håndflatene og laget med kjærlighet mens hun nynnet, sang og koste seg.

Og med én gang jeg så den, visste jeg at den måtte på kropp :)

For det er noe utrolig trivelig over tanken på å ta med seg noen minner fra barnas barndom videre i livet. Hver gang man ser seg i speilet eller flexer på stranda.

Mange går kanskje for barnas navn og/eller fødselsdato når de skal tatovere noe sånt, men jeg har forelsket meg helt i ideen om å tatovere et par av deres kunstverk isteden.

Og basert på gårsdagens resultat er dette en idé med livets rett, for blekkflekken på skulderen verker fortsatt, men varmer allerede i hjertet :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stein, saks, papir og hvadaforno?!

Vi er i barnehagen, det er hentetid. Ingen som vil bli hentet selvfølgelig, bare dra ut tiden litt til.

Kom igjen, sier jeg. Vil ikke bli henta, sier de.

Rart hvordan alt i barnehagen tilfeldigvis ser ut til å være ferdig rundt 15 minutter etter henting.. ;)

Men denne gangen får jeg i hvert fall lov til å være med på leken.

- Skal vi ta stein, saks, papir? spør guttungen.

- Klart vi skal! Gjør deg klar for nederlag, svarer jeg.

Stein..

Saks..

Papir!

To knyttede never suser gjennom luften. Nå skal det avgjøres.

Men jeg har et fortrinn, for jeg har gjort dette i mange år. Det finnes nemlig en hel del vurderinger man kan gjøre for å øke sine vinnersjanser.

Hva tror du motstanderen vil spille og hva tror han/hun at du vil spille? Menn spiller ofte stein fordi den oppfattes som maskulin og sterk, mens mer listige individer gjerne velger saks eller papir.

Men hvis du tror motstanderen vil velge stein, skal du da velge papir, eller har motstanderen fått nyss i din vurdering av ham/henne og vil derfor gå for saks? Disse og ørten andre vurderinger må gjøres i løpet av et mikrosekund.

Og hva spiller man mot et barn? Kommer han bare til å kaste ut noe tilfeldig eller har han peiling? Og ikke minst: Ønsker jeg egentlig å vinne? Ønsker jeg å risikere at han blir en dårlig taper og lei seg nå som energien allerede er på halv tolv for dagen?

Æh, han er seks år nå, jeg kan ikke tenke sånn lenger. Så jeg går for det.

cof

cof

Han kommer til å buse ut med stein. Stein føles tøft, stein slår alt. Jo da, stein er bra det, men det slår ikke papir serru, lille bøllefjomp.

Stein..

Saks..

Papir!!

BOOM! Jeg fyrer av papiret.

Jeg ser på hånda hans. Eller rettere sagt.. hendene. Han holder hendene ved siden av hverandre og bølger dem som vann.

cof

- Hva er det der for noe? spør jeg.

- Lava, vel.

- Lava?! spør jeg.

- Ja, og lava sluker alt, så jeg vinner!

Og så løper han av sted.

bty
 

/ Hakke lest reglene altså, men riiimelig sikker på at det der var juks x-)

* Følg Lavahjerte på Facebook *

Våren er på vei!

Endelig!

Det er fortsatt for kaldt og for mye snø og for lite krokus, men fy flate i dag hadde vi en magisk vårdag i påskesola!

I helgen har vi nemlig vært hos verdens kuleste tante og onkel på Nøtterøy, og i dag skulle vi bare ut på en liten spasertur, lykkelig uvitende om hvilken makaløst god dag det skulle bli.

For ute ventet våren.

Varm og lun og smeltende deilig. Snøen hadde ikke en sjanse og begynte å gi etter i strie strømmer.

For å toppe kaka hadde tante og onkel planlagt å ta oss med på en landkafé. Jeg hadde aldri hørt om landkafé før, tilnærmet bygutt som jeg er, men det viser seg altså å være en kafé som drives på en gård. Enkelt og greit. Og ikke minst: Supertrivelig!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så etter en koselig spasertur gjennom nøtterøyske nabolag, ramlet vi ned på et utebord i sola, fikk hver vår kanelbolle i klypa og nøt livet i store slurp. Såpass var det at vi kunne kaste både jakka, skjerfet og lua.

Plutselig var våren her. Iskaldt i går, helt nydelig i dag. Fortsatt ikke noen tur i parken å oppholde seg i skyggen, men i sola sang fuglene tostemt.

Og det er da man innser hvorfor man bor i Norge. For de lange, kalde vintermånedene har sine øyeblikk, men de er for det meste lange og kalde. Men når det snur, når det endelig snur og sola varmer igjen.. fy søren. Få ting i verden kan toppe det.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og du vet at foran deg ligger den magiske våren og venter. Lusker og flørter i horisonten. Og etter våren kommer sommer! Og høst og sånn.. ja nei det er så lenge til så det tenker vi ikke på nå.

For nå begynner det.

Kanelboller og bringebærsaft, jakker som kastes og blomster som titter frem. Nå begynner våren.

Enda kan vinteren slå tilbake med et slag under beltestedet. Enda kan det komme snø og minusgrader og fandens oldemor, men vinteren er på tapende front. Det vet den selv, det vet vi alle. Den kan gjerne kjempe imot enda noen uker, men våren er på vei og den lar seg ikke stoppe.

Og ingenting gjør meg gladere enn det :-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Vårhjerte på Facebook *

Tassende føtter ❤️

Jeg elsker lyden av tassende føtter. Akkurat mens man sover, men våkner bare litt. Myke og nesten klissete mot det glatte gulvet.

En umiskjennelig lyd, badet i stillhet. Små dråper av lys i mørket. Som en valp på katteføtter. Lydløs, men bare nesten.

Varme totter blir til kalde på vei over gulvet. Kryper opp for å varme seg. Sammen.

Det er akkurat så øynene truer med å stå opp, men natten holder øyelokkene i et jerngrep.

Men før man rekker å sovne, får man et glimt av en liten en som ligger fornøyd under dyna og smiler og smatter seg til søvns igjen.

Tryggere og varmere nå. Her mellom mamma og pappa.

Også ligger man der og kjenner at livet, ja livet det er ganske så fantastisk.

Og så gjesper man.

Og så sovner man.

Med et smil.

* Følg Tassehjerte på Facebook *

Når hjernen har tatt ferie

Jeg våkner opp, det er midt på natta. Først hører jeg det ikke, bare våkner. Men jeg er ganske sikker på at jeg hørte noe. Vet ikke hva, noe ubestemmelig, men fortsatt noe. Jeg hører etter. Ikke en lyd. Bare lyden av stillhet.

Jeg setter meg opp og spisser ørene som en surikat på speiding etter rovdyr. Ingenting. Ikke et knirk i gulvet, ikke en tyv i smykkeskrinet. Jeg legger meg ned igjen. Greit, så var det ingenting.

Men så hører jeg det.

pip.

piiiiiiiiiiiiip.

En konstant pipelyd. Inni hodet. Ikke som en alarm, men mer som en plystrelyd i det fjerne. Konstant.

Jeg rister litt på nøtta og tenker at det sikkert bare er den trøtte hjernen som spiller meg et puss. Men neida.

piiiiiiiiiip.

Hva søren? Pipelyd? Er ikke det sånn... tinnitus? Å herregud, har jeg fått tinnitus?! Jeg hiver meg over telefonen og rett inn på google.

Akutt tinnitus, vedvarende tinnitus, tinnitus hele livet. Jeg leser og leser og blir mer og mer sikker: Jeg har faen meg fått tinnitus. Helsike heller.

Så begynner jeg å tenke på hva jeg gjorde i går. Jeg satt og skrev hele dagen med veldig høy musikk på øret. Hele arbeidsdagen. Ja, med unntak av den halvtimen jeg trente med enda høyere treningsmusikk på øret.

Shit pommes frites. Jeg innser at jeg sitter i saksa. Jeg har ødelagt ørene mine.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Panisk og deprimert røsker jeg tak i Christina som ligger og purker.

- ØY, Christina, våkne!

- Hæ, hva?

Hun våkner helt i ørska og skjønner først ganske lite, men panikken må stå skrevet i øynene mine:

- Faen, jeg tror jeg har fått tinnitus! Herregud, hva gjør jeg?! Jeg kommer jo til å klikke hvis jeg må leve med den lyden resten av livet!!

Hun blunker noen ganger for å forsikre seg om at hun er våken.

- Tinnitus, Peter?

- Ja!

- Sånn pipelyd på øra?

- Ja!

- Sånn som den pipelyden ute i gangen?

- J...hæ?

- Peter... det er jo den rensemodusen på varmepumpa.

Så ga hun meg det oppgitte blikket foreldre gjerne gir barn som kommer slukøret hjem fra skolen med melding fra læreren, før hun snudde seg rundt for å sove igjen.

Så ja..

Det løste seg jo fint x-)


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Sorry pus, hjernen er på ferie <3

Når tannfeen får panikk

Vi sitter i sofakroken og spiser grøt. Tidlig morgen, slurper på en kaffe. Barne-TV surrer mens hjernen sakte våkner.

6-åringen er ferdig med grøten og har lagt seg på teppet. Mykt og godt så tidlig på kvisten.

Alt er bare rolig.

Så plutselig spretter hodet opp fra bak stuebordet.

- PAPPA! TANNA!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Å shit! Kaffen står som en geysir mot taket. Tanna ja! Fabian Stang, den har jeg glemt!

For noen mistet en tann i går og den har ligget i et glass med vann i hele natt, og nå forventes avkastning. Han spretter opp og tripper på teppet. Hvor mye har tannfeen kommet med? Var det sånn at det ble litt ekstra når man mister tanna i barnehagen? 10 kroner? 20 kroner? 40 kroner?!

Han er allerede på vei opp trappa med syvmilssteg, da pappa endelig reagerer:

- VENT! Ehm... ta med lillesøster!

Pappa kjøper seg tid, for noen har visst glemt hele greia.. Hva søren gjør jeg nå?!

Han stopper.

Okei da.. Han går motvillig mot stua.

Det er akkurat det sekundet jeg trenger. Kaster meg ut på kjøkkenet, endevender første og beste sparegris så skillemynten flyr veggimellom, grafser til meg et par tiere og beinflyr opp trappa.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hakk i hæl kommer to små barn. Gira 1 og Gira 2. Dette blir spennende! Jeg rekker akkurat å smette ut av rommet hans og inn på kontoret. Later som jeg måtte noe på macen.

Det knirker i gulvet, fire tassende tottelabber løper inn. Og så... jubel. Tannfeen har vært her! Tanna er borte! Det ligger penger her!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg setter opp en teatralsk forestilling som er Nationaltheatret verdig. Løfter hendene, sprerrer opp øynene, hele pakka. De kjøper´n. Så spretter de glade og fornøyde av gårde for å legge pengene til sparing.

Jeg smiler stort og de smiler tilbake. Heldigvis er det ingen som spør hva jeg har i hånden bak ryggen, hvorfor jeg er våt på fingrene på den andre hånda eller hvorfor jeg hiver andpustent etter luft ;-)
 

/ Pen redning, Tannfeen, denne dagen er reddet :-)

Prøv Storytel gratis i påsken

Reklame | Storytel

Jeg elsker å lese. Altså virkelig! Problemet er bare at jeg har notorisk lakenskrekk, så når jeg først kommer meg til sengs er det sjeldent tid til å bla i bok. Og når jeg først har lagt meg er jeg oftest trøtt som en rumpepinne og kræsjer rett inn i drømmeland så snart hodet treffer puta.

Samtidig går jeg ofte tur med Teo på dagtid og kjeder meg med mobilen i klypa. Jeg har sett stort sett alt på youtube og er litt mellom serier for tiden.

Men nylig har jeg begynt å bruke Storytel og det er jo helt genialt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Storytel er et massivt bibliotek av lydbøker som står klare for å fylle øregangen med glede. Storytel er faktisk nordens største strømmetjeneste for lydbøker med over 60 000 titler i alle sjangre.

Så her har man tilgang på alt et bokhjerte kan begjære av drama, krim, romaner, fakta, barnebøker og mye mer.

Men jeg må trekke frem barnebøkene, for de er så bra! Barnebøkene til Storytel er ikke bare lest inn av en trøtt og monoton stemme nemlig. Å nei, her er det fullt radioteater for alle penga!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Selv en gammel favoritt blir som ny igjen x-)
 

Morsomme stemmer, full dramatisering, sanger og lydeffekter utvider bokens univers til å bli en fantastisk reise. Boken "Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans" er jo i utgangspunktet en veldig morsom bok, men som lydbok er den helt magisk!

Jeg trodde de måte holde seg til manus, men her er det lagt til sanger og greier for å skape ekstra god stemning.

Jeg har prøvd å lese bøker med artige stemmer før, men det har aldri slått an hos de små og det er først nå jeg innser hvordan det virkelig skal gjøres, haha!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Beina oppetter veggen, da koser du deg :-D
 

Og når de små apekattene endelig sover, kan pappa sette voksenbøker på øret. Til husarbeid, på sengekanten eller på kveldstur med Teo.

Jeg er akkurat ferdig med Ernest Hemingways udødelige klassiker "Den gamle mannen og havet", og nå har jeg endelig tatt motet til meg og begynt på Joona Linna-serien til Lars Kepler. Jeg gruer meg allerede til bok nr. 5 "Stalker", som jeg har hørt at kan skremme vannet av selv hardbarkede kriminelle.

Det er med andre ord ikke helt umulig at Teo og jeg får holde oss unna skogen en stund ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

* Storytel har ikke bare et berg av lydbøker, men også veldig mange e-bøker hvis man heller vil ha det.

* Bøkene kan lastes ned til mobilen og spilles av offline, som dermed sparer deg for mye datatrafikk på fjellet.

* Hør på bøker direkte fra mobilen, når og hvor du vil!

* Få boktips om nye titler og legg alle dine favorittbøker i Bokhyllen.

* Storytel er en strømmetjeneste (litt som Spotify etc). Med et abonnement får du full tilgang til hele det massive arkivet og kan lytte så mye du vil.

* Storytel har ingen bindingstid.

* Og ikke minst.. over 60 000 titler!

Høres det interessant ut? Da har jeg en god nyhet :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

30 DAGERS GRATIS PRØVEPERIODE!

Akkurat nå kan du nemlig prøve Storytel helt gratis i 30 dager! Det er ingen bindingstid og prøveperioden er helt uforpliktende :)

Du har med andre ord ingenting å tape, bare en gigantisk stabel av bøker å vinne. Så last ned favorittboken, reis på påskefjellet, kryp ned under pledd eller dyne og la Storytel fylle påsken med bokglede på øret :)

! Få 30 dagers gratis prøveperiode ved å følge denne linken --> storytel.no/pappahjerte

Ukas Krangel: Still klokka, ikke hjernen

- Å shit, å nei, å søren heller!

På vei ut mot stua stopper Christina midt på kjøkkengulvet og setter i gang en lang, frustrert tirade. Hun stirrer på mobilen, så opp på klokka, så ned på mobilen igjen.

Å nei, tenker jeg, er det den tiden av året igjen.

Og ganske riktig, få sekunder senere kommer det:

- Åh åh, Peter, til helgen må vi stille klokka igjen! Det står på nettet. Søren heller, da må vi legge oss tidlig på søndag eller kan vi legge oss senere, eller hvordan ble det her igjen?

Og jeg vet hva som venter meg: En uke med mentalt kaos. For Christina er god på mange ting, kjempemange, men å stille om hodet når klokka stilles, er ikke en av dem. Jeg vet ikke hvorfor, men dette med å stille klokka stresser henne mer enn om noen hadde sluppet inn en grevling her.

Før har vi kranglet om det der, opptil flere ganger, for hun gjør så stort nummer ut av noe som er så lite. Og jeg skjønner det bare ikke. For hun begynner å gnåle om at alle rutiner blir så forandret, at dagslyset blir helt annerledes, at dagen blir lenger eller kortere, og selvfølgelig at leggerutinene til barna blir HELT kaos.

"Nå som vi endelig hadde fått på plass en god rutine" sier hun. Samtidig tenker ikke husets øvrige beboere noe over saken, og det løser seg automatisk i løpet av noen dager uansett. Bare frua som får stressflass og harehjerte noen dager.

Men jeg har i hvert fall lært fra i fjor at jeg ikke skal henge meg på. Ikke prøve å overbevise henne om at dette vil gå helt smertefritt, men bare la henne holde på. Som en hund som bjeffer mot månen.

Men for ordens skyld: Husk å stille klokka én time frem, natt til søndag (25. mars).

Så når du våkner klokken syv på søndag, så er den allerede åtte. Det er ikke verre enn det.

Hører du, Christina? ;-)


 

/ Sliter du også med å forstå opp og ned på klokka? x-)

Jakten på påskeegget

Annonse for Unik

Noe av det jeg husker best fra barndommens påskefeiringer er jakten på påskeegget. Ikke så mye hvor vi var, hva vi gjorde, hvem vi var sammen med og hva vi spiste, men selve jakten.

Spenningen og gleden ved å vite at det lå et egg fullt av godsaker og gjemte seg et sted. Kanskje under sofaen, kanskje oppå kjøleskapet, ute i boden eller under en pute.

Søsteren min og jeg som to sporhunder på los av noe stort. Sniffet og snudde på hver minste ting. Endevendte hus og hytter som i en politirazzia, på jakt etter fargesprakende egg med en eim av godteri.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den tradisjonen har jeg selvfølgelig videreført til egne barn. Nytter ikke å spørre pent om påskesnop her i gården, det må du finne selv. Og pappa er en luring. Ikke tro at du finner egget liggende under puta på stolen, nei her må du løse gåter og virkelig jobbe for godene.

I år har jeg lagt litt ekstra i det, så istedenfor å lete etter bare ett egg, har jeg plassert ut hele 10 egg!

Det er selvfølgelig ikke godteri i alle, men hint som fører dem videre fra ett egg til et annet. Fra postkassen til kjøkkenet, til stua og ut i garasjen, opp på badet og rundt omkring i hele huset.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her synes jeg påskeharen har nailet tegningen x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hmmm...
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nå nærmer det seg!
 

Såpass moro synes jeg det er med jakten på påskeegg at jeg ikke klarer å vente helt til påskeaften. Så allerede i dag startet dagen med eggjakt og mysterier. Når gåtene var løst og eggene funnet, ventet påskefrokost med grøt og god stemning.

Og kjenner jeg påskeharen rett, vil det nok dukke opp enda flere egg her innen påskeaften ;-)

Den store utbetalingen på godterifronten kommer først neste lørdag, så inntil da får barna ta til takke med selve jakten og en tyggis i ny og ne. Og etter dagens jakt å bedømme virker de strålende fornøyd med det :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tyggis!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Grøten blir alltid litt bedre med påskepynt :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
...og kaffe selvfølgelig. Alltid kaffe ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Selv Teo fikk en liten bonus i dag :)
 

Påskeegg, kubbelys og servietter er levert av Unik.

Unik har et vanvittig stort sortiment av "non-food"-produkter til hele huset, og dekker vel stort sett alt fra babyprodukter og tøyvask, til rengjøring, papir og borddekking. De har kubbelys, servietter, påskeegg, vaskekluter, kjøkkenspray, oppvasktabletter, tørkeruller og veldig mye mer.

Unik-produktene er billig og bra, og gjør hverdagen enklere for travle småbarnsforeldre :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
A mor får vente te freddan. Sorry, lørdan ;)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kubbelys setter tonen :)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og selvfølgelig påskeservietter fra Unik. Ingen påske uten!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ett stykk barnslig sønn. Mon tro hvor han har det fra..?
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Å ja.. Selvfølgelig x-)
 

* Unik-produkter finner du hos Kiwi, Meny, Spar, Joker, Bunnpris og Nærbutikken *

NB! For tips og triks i hverdagen --> Sjekk ut Unik på Facebook

Du vet du ikke er 17 lenger...

Når du står på kjøkkenet for å lage middag, pakker opp brokkolien og innser at det er den ferskeste, sprøeste og grønneste brokkolien du har sett på lenge. Kanskje noensinne!

Du kutter i den og toppene spretter til side.

Brokkolistilken ser saftig og crunchy ut, så du tar en smak og den knaser i munnen. Frisk og deilig. Og du tenker ting som:

- Fy fasan for en brokkoli! Å herregud, det er den beste brokkolien jeg har sett!

Og du blir oppriktig glad.

Ikke bare litt glad. Du begynner å ta bilder av den og tar den med ut i stua for å fortelle kjæresten din om den. Og senere på kvelden når moren din ringer, ja da forteller du henne om den også.

- Ja nå må det være brokkolisesong, sier du, for den brokkolien vi fikk i dag, ja det er jaggu den beste jeg har smakt. Ja, det var den virkelig!

Du føler brokkoliglede fra topp til tå og gledes over at en brokkoli akkurat har gjort dagen din mange hakk bedre.

Plutselig er det som om solen skinner sterkere og rett på deg og din lille brokkoli, der dere står på kjøkkenet og danser.

Da først, i nær sagt ekstatisk brokkolirus, inser du at dette muligens, kanskje bare muligens, er et ørlite alderdomstegn x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Vi som elsker brokkoli (hvis den ikke kokes ihjel) <3

Vinn billetter til Operasjon Mørkemann

/ Annonse /

Har du lyst til å se årets store påskemysterium på kino? Delta i konkurransen og vinn 4 billetter!

Tiril og Oliver er på sykkeltur når Oliver plutselig ramler over et hull i bakken. Snart finner de flere slike mystiske hull på hele sletta. Hvem har laget dem og hvorfor? Og hvem er den skumle mannen som lusker i skyggene?

Detektivene Tiril og Oliver er på saken!

Operasjon Mørkemann er den første filmen om Tiril og Oliver i Detektivbyrå nr. 2. Filmen er basert på boken med samme navn, fra bokserien om det lille detektivbyrået drevet av to spesielt snarrådige barn. Og en hund.

Bøkene om Detektivbyrå nr. 2 burde være kjent for mange, for bokserien skrevet av Jørn Lier Horst og illustrert av Hans Jørgen Sandnes, er blant Norges bestselgende bøker for tiden.

Her i huset har vi lest mange av bøkene og liker hver eneste en, så da Operasjon Mørkemann nå endelig skulle bli filmatisert, var vi utrolig spent på hvordan filmen skulle bli. Og den var så bra!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Handlingen er lagt til en koselig liten sørlandsby og alt i filmen foregår på denne idylliske plassen. På sykkel langs trange brosteinsgater, til fots i trolske skoger og på listende labber i skumle kirker og nedlagte fabrikker.

Det er lagt inn mange spenningstopper underveis og for neglebitende idioter som meg, er det lite igjen å bite på mot slutten av filmen. Så da anbefaler jeg heller en stor bøtte med popcorn ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Operasjon Mørkemann løftes frem av gode skuespillerprestasjoner fra mange kjente fjes fra norsk film, men av de som leverer best er hunden Åtto! Han gjør en strålende jobb og uten ham ville ikke filmen vært den samme.

Mye av æren for dette må vel tilskrives Filmkameratene, som har produsert filmen og gjort et mesterlig stykke arbeid i å gjøre Åtto til et morsomt og tidvis viktig innslag underveis.

Nå skal ikke jeg røpe for mye av handlingen, men det er jo tross alt en familiefilm, så hvis du forventer skytescener og voldelige drap, vil du bli skuffet. Er du derimot på jakt etter en kjempetrivelig familiefilm med spenning, mysterier, latter og moro, ja da er dette filmen for dere.

Filmen har for øvrig aldersgrense 9 år (men jeg snek inn plutten og kompisen på festpremieren med listig bruk av løsbart og briller).

Og du: Husk popcorn ;-)


 

VINN 4 BILLETTER TIL OPERASJON MØRKEMANN!

Jeg har fått gleden av å få dele ut 4 billetter til 3 heldige lesere (altså 12 billetter totalt). Har du lyst til å se årets påskemysterium på kino? Alt du trenger å gjøre for å delta i konkurransen er dette:

  • Legg igjen en hilsen i kommentarfeltet! Du kan skrive hva du vil, bare husk å legge igjen e-postadresse.

3 heldige vinnere trekkes ut i løpet av et par dager og kan glede seg til å ta med familie eller venner på kino. Lykke til! :-)
 

NB! Hvis du har lyst til å sikre deg billetter allerede, kan du forhåndsbestille her --> Bestill billetter til Operasjon Mørkemann

Operasjon Mørkemann har Norgespremiere 23. mars.

Uvanlig vårtegn i barnehagen

Da jeg leverte i barnehagen i dag, så jeg at de hadde laget en plakat med typiske vårtegn som barna gleder seg til.

Og her er alle klassikerne: Solen som våkner fra vinterdvalen og varmer godt igjen, biene som kommer for å hilse på, blomster som spretter opp og sølepytter som byr seg frem.

Også skilpadder da..

cof

Jeg har riktignok bare bodd i Larvik noen få år, men jeg er rimelig sikker på at skilpadder er ganske uvanlig her nede også.

Klart, jeg vet jo ikke hvor dette barnet bor eller hva skilpadde egentlig betyr.

For alt jeg vet er det et av mine barn som har ført opp dette som et typisk vårtegn.

I så fall skyldes det hele bare en stor misforståelse.

For det er ikke skilpadder som dukker opp når man drar frem sofaen under den store vårrengjøringen, det er bare et alvorlig tilfelle av hybelkaniner x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tatoveringstrøbbel

Dette kunne blitt så vanvittig kleint! x-)

Jeg har lenge hatt lyst til å tatovere noen fine minner fra de første årene med barna. Fra denne tiden, denne fantastiske tiden. Når livet består av store klemmer, fantastiske øyeblikk og poser under øynene.

Men jeg har lyst til å gjøre noe litt annet enn å tatovere navn og fødselsdato, og heller ta noe de har laget selv.

Derfor har jeg gått en stund og ventet. Inspisert alle tegninger de har med seg fra barnehagen og gledet meg til å finne noe bra.

Så langt har jeg gått tomhendt gjennom jakten. Endel har vært nære på, men ingen utslagsgivende.

Frem til her for noen uker siden.

Plutselig lå den bare der. Midt på pulten på hjemmekontoret. Grønn og fin og helt fantastisk. Med en rar symbolikk og tosidighet som helt umulig kan være tilsiktet fra en 3-åring. Men likevel.. Den traff meg. Den må det bli!

Jeg sendte den til tatovøren og ba henne tegne den opp. Denne må vi ta :)

Jeg var fast bestemt og kom meg helt til tatoveringsstudioet og fikk av meg jakka, før jeg plutselig innså noe som fikk øyebrynene til å rykke helt opp til hårfestet.

Vent. Nå. Litt. Er jeg 150% sikker på at jeg fant denne hjemme? Eeeeller finnes det en viss sjanse for at jeg husker feil og at dette er noe vi fikk med oss hjem fra barnehagen..?

For i så fall..

Plutselig fikk jeg helt panikk. For tenk å ta en tatovering, men så møter du foreldrene til en av de andre barna som ser på deg og bare:

- "Øy, hvorfor i all verden har du tegningen til datteren min tatovert på armen?!"

Det hadde vært mildt sagt kleint. Eller enda verre: Tenk om den ble laget av en av de ansatte som bare var skikkelig dårlig til å tegne. Det hadde blitt historien sin, det.

- "Hva denne tatoveringen betyr, spør du? Nei altså... den ble laget av Kjell, en ansatt i barnehagen til barna. Så... ja"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så med litt kalde føtter utsatte jeg planen frem til jeg fikk dobbeltsjekket med lillesnupp. Og da jeg spurte henne, laget hun en ny. Tok seg god tid til å tegne rundt hendene sine, mens hun nynnet, sang og koste seg. Resultatet ble såpass likt originalen at det er helt unødvendig å sende til politiet for videre etterforskning. Vi har en match.

Så nå har vi en plan. Lillesnuppas første kunstverk til pappa skal på kropp :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
En trist, en glad <3

Tidenes drittstart på uka

Der dagen i går startet så bra med sponset frokost og full baluba, fikk den nye uka den ultimate drittstarten.

Man hører jo ofte folk klage over at det er mandag. Å nei, helga er for kort, mandag er dritt, hele den greia der. Ofte ler jeg av det. Mandag er fin, den. Ny uke, nye muligheter.

Tenkte jeg.

På vei ut porten fra barnehagen så det også lovende ut. Jeg hilste på en liten 1-åring som sto og smattet på votten sin. Han så på meg og sa "gakk". Jeg sa "gakk" tilbake. Overraskende nok fikk jeg ikke særlig respons på det, så jeg prøvde meg på en prompelyd.

Det fungerte. Han smilte. Ny prompelyd og han lo seg skakk i hjel. Da begynte jeg å le også, og så skiltes vi som venner. Dette blir en bra dag, tenkte jeg.

Og kjørte rett inn i en snøfonn..

Og ikke sånn litt heller. Nei da, mer sånn som man hiver seg opp i sofakroken på en fredag kveld.

Og da noterer vi oss selvfølgelig at vi hentet bilen fra service for én uke siden med kliss ny frontskjerm. Den skjermen er nå oppskrapet. Igjen.

Forrige gang var det muuuuligens min skyld og hadde det bare vært min skyld denne gangen også så hadde det vært greit, men denne får vinterføret ta på sin kappe. Speilblank is i nedoverbakke og jeg var Bambi på isen.

Så nå blir det nye vinterdekk. Eventuelt bare flytte til Spania. Ikke en isete nedoverbakke så langt øyet kan se, bare plussgrader, sangria, kokos-is og kortreist avocado. Høres ikke helt feil ut det ;-)

bty

Også denne uka som skulle bli så fin. Ja ja, om ikke annet har jeg i hvert fall lært en viktig lekse:

Jeg har humor på nivå med en 1-åring x-)

Varm toast og selvlysende perler

/ Annonse for Polarbrød /
 

I dag fikk jeg en skikkelig god idé for en ekstra god start på dagen :)

For i helgene er det ofte opp tidlig. Gjerne før hanen. Ofte har Christina og jeg hver vår sovemorgen i helgene. Den ene dagen står man opp tidlig med barna, den andre dagen kan man ligge og pølse seg i senga så lenge man vil. Genialt.

I dag var det min tur til å stå opp tidlig. Helt topp det, for jeg synes faktisk det er veldig koselig å stå opp tidlig med ungene i helgen. God tid til å bare kose oss, ingen som skal rekke noe som helst.

Og helg betyr gjerne litt ekstra god frokost. Spesielt nå som påsken nærmer seg med stormskritt, for påsken er jo det perfekte alibi for å kose seg litt ekstra ;-)

Godt pålegg, sjokolademelk, oppkuttet frukt og grønt. Og når jeg skal kose meg, jeg mener virkelig kose meg, da er det én ting som virkerlig river: Toast!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

90-tallets store helt som fortsatt står til trampeklapp hver gang han entrer asjetten. For toast, det er magi på et sølvfat. Og enda bedre blir det selvfølgelig når man bruker skikkelig godt brød. Og det gjorde jeg i dag.

For nyheten Polarbrød Flerkorn er helt fantastisk når man skal kose seg!

Det har et lavt innhold av salt og sukker, er saftig og sunt, nøkkelhullsmerket og står til ekstra grovt på brødskalaen. Det inneholder heller ikke hele korn og er derfor barnas favoritt.

Smell den sammen med ost, kjøttpålegg, ketchup og krydder i et toastjern, og du har en sikker vinner til påskefrokosten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Polarbrød bakes helt uten konserveringsmidler eller kunstige tilsetninger. Det kan derfor nytes ferskt fra butikken eller fryses ned for kos i fremtiden.

Selv er jeg veldig glad i å ha noen på lur i fryseren til morgener som dette. Bare å ta opp og la de tine på benken eller et minutt i brødristeren, så har du varmt, ferskt og saftig brød som får tennene til å løpe i vann.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Polarbrød er veldig anvendelig og kan nytes med stort sett alt av pålegg. Det passer i matpakka, på tur eller til frokost.

Også er det helt perfekt til toast! Himmelsk frokost på to minutter og en bøtte med bonuspoeng fra ungene ;-)

Polarbrød gjør seg også utmerket til middag. Her i rollen som hamburgerbrød :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Til Polarbrød-toasten skrudde vi på musikk og fant frem perlene, så da Christina etter en stund kom ned utvhilt og fornøyd, satt vi og perlet i samstemt harmoni. Mette, glade og fornøyde. Man kan nesten si at vi var i... perlehumør ;-)

Og en bedre start på dagen enn det kan ingen be om :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Prøv også Polarbrød Fullkorn til påskefrokosten - grov, sunn og god :-)
 

P.S. Polarbrød selges i alle dagligvarekjeder i Norge.

/ God søndag! :-)

På nye eventyr med farmor og farfar ❤️

Ting gikk ikke helt som planlagt i går, men det var også det beste som kunne skjedd :)

For i går våknet vi opp hos mine foreldre for å være på Kolbotn noen dager. Christina og jeg hadde et viktig møte i Oslo, så barna fikk gleden av å ha farmor og farfar helt for seg selv.

Planen var at vi skulle møtes i Oslo etter møtet for å dra på Teknisk Museum sammen, og jeg hadde gledet meg så utrolig mye! For jeg elsket Teknisk Museum da jeg var yngre, men nå har jeg ikke vært der siden.. ja.. De hadde en utstilling om hvor stort og fint alt ville bli i det fantastiske år 2000.

Noe sier meg at den utstillingen ligger på dynga nå. Hadde de bare visst hvor få flyvende biler og hvor mye Paradise Hotel det skulle bli i fremtiden..

Men så gikk jo ikke ting helt etter planen, for møtet varte og rakk. En time ble til to, ble til lunsj, ble til fire og fem.


Nederste punkt: Emojis i kommentarfelt x-)
 

Det begynte å se stygt ut for Teknisk Museum. Søren. Også jeg som hadde gledet meg til å vise frem et stykke barndomsparadis til barna. Så jeg sneik meg til en rask melding:

- "Tror vi kan rekke å være der om en times tid"

Da kom svaret:

- "Vi er her nuh".

Mamma og pappa hadde heldigvis bestemt seg for å ta med seg de to apekattene og reise i forveien. Så mens vi satt og tegnet opp spennende fremtidsplaner på tavlen, løp barna rundt blant gamle biler, rare speil og forskningsduppeditter fra gulv til tak.

burst

burst

Noen timer senere var vi klare for å henge oss på. "Vi reiser om ikke så altfor lenge" skrev jeg. Da satt de og spiste is.

Alt var blitt sett, alt var blitt lekt med, alt var bare harmoni. Barna hadde kost seg glugg i hjel, og nå fråtset de i kantinens gleder mens de døyvet inntrykk og snakket om alt det fantastiske de hadde opplevd på sin magiske lekedag med farmor og farfar.

Og det, å vite at barna har hatt sin beste dag så langt i år, helt uten mamma og pappa, på nye eventyr med farmor og farfar i en magisk verden på en dag de sent vil glemme, det føles fantastisk.

For mamma og pappa er én ting. Mamma og pappa er ok, men de er fortsatt bare mamma og pappa. Farmor og farfar derimot, det er noe helt spesielt. De kjefter mindre og de byr på is. Det er et helt eget bånd og en stor stor glede for to små apekatter. Og, om jeg ikke tar helt feil, to litt eldre apekatter også :-)

dav

Jeg, et klemmemenneske

Jeg er et klemmemenneske og går alltid for klemmen. Det kan ofte bli litt kleint...

Woman giving hug to uninterested boyfriend
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
 

For jeg har alltid vært og kommer alltid til å være et klemmemenneske. Det er vel bare sånn jeg er oppdratt. Når jeg møter folk i familien så venter det en klem. En god og varm en. Sånn har det alltid vært og sånn kommer det alltid til å være.

Men det kan ofte bli litt kleint også, for ikke alle er klemmere. Langt ifra alle! Og problemet er at jeg veldig ofte går for klemmen, selv på folk jeg ikke kjenner spesielt godt.

Som når jeg møter nye folk, for eksempel journalister, medbloggere, mediefolk, samarbeidspartnere etc. Jeg hilser selvfølgelig bare med en håndhilsen når vi først møtes, men når møtet er over, hvis vi har fått god kjemi og stemningen er bra, ja så går jeg for klemmen.

Det føles bare naturlig sånn. Vi har blitt litt kjent, jeg liker deg og vil gi deg en klem.

For mange blir det rart. For alle har vi ulike intimitetsgrenser. Mange er ikke komfortable med klemming, mens andre ser det som det mest naturlige i verden. Det fant jeg ut første gang jeg bestemte meg for å gi svigerfar en klem. Det gjør jeg ikke igjen, for å si det sånn. Det var som å klemme et grantre.

Hug
Licensed from: leeser / yayimages.com
 

Men i møter med ukjente folk er da det kan bli som kleinest. For jeg går ofte for klemmen uten å tenke meg om. Og plutselig står du der og klemmer på en iskald stokk av en person som ikke foretrekker en muskel. Og du innser: Å søren, dette var ikke en klemmer nei.

Er man da i et møte fullt av folk, står man plutselig overfor en pikant problemstilling. For kanskje var dette helt feil setting og ikke et sted for klemming, så fortsetter jeg nå å klemme meg hele veien rundt bordet eller gir jeg meg etter én?

Business people hugging in a circle
Takk for et fint møte, folkens
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Et kinkig (ikke kinky) ultimatum med to feil og ingen rett, for det blir veldig rart å fortsette å klemme et rom fullt av anti-klemmere, men det blir enda rarere å gi seg etter bare én.

Jeg mener, hvilke signaler sender det til resten av rommet? "Alle dere er ok altså, men ikke søren om jeg forlater dette rommet uten å få kose litt med Guro fra HR."

Men sånn er det altså å være et klemmemenneske. Jeg klarer ikke å dy meg. Kan tenke at jeg skal gå for håndtrykket, men før jeg vet ordet av det henger jeg rundt halsen på vedkommende som en minkpels.

Og noen synes merkelig nok at det blir litt mye x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Men ikke hu her da <3
 

/ Er du et klemmemenneske? Legg igjen en kommentar og motta en virtuell klem som takk :-)

Livet på en flyvende stein

I går skrev jeg et innlegg om alle de tingene vi tar for gitt i hverdagen. Hvitevarer, medisiner, strøm og vann.
Les: "10 vanvittige ting alle tar for gitt".

Men det fikk også hjernen min til å dreie seg rundt seg selv, for når man først begynner å tenke på sånne ting... Har du noen gang tenkt over hvor sinnssykt livet egentlig er? At vi LEVER! At alt dette kom fra ingenting. Angivelig. Bare en prikk i universet som eksploderte og noen milliarder år senere, her er vi.

hitchhiker astronaut with travel suitcase
Licensed from: studiostoks / yayimages.com
 

På en stein som ligger og flyter i løse lufta. "Å ja, men det er jo ikke så rart, for jorden holdes i bane rundt sola og greier", tenker du kanskje. Ja ha ja, men hva holder sola oppe da?

Den ligger bare og svever i løse lufta, den også. Har vi bare funnet en slags nøytral oppdrift der vi bare ligger og flyter på ingenting? Og når vi først er inne på det... Hva finnes utenfor universet? Uendeligheten?

Hvordan skal man klare å tenke på noe sånt uten å bli sinnssyk? At det er en uendelig størrelse med milliarder av planeter som bare flyter rundt oss i noe som på et eller annet tidspunkt må ha oppstått fra... ingenting?

For de sier at universet oppsto for 13,8 milliarder år siden. Jaha.. Hva med for 13,9 milliarder år siden da? Eller 40 milliarder år siden? Jeg mener, man kan vel ikke sette en tidsfrist på evigheten, så hva kom før det? Ingenting kan komme fra ingenting, så det må jo ha vært noe. Før tid og sted fantes..

Åh herrejemini, der ble det for mye for meg. Nå ble jeg fysisk kvalm. Skulle gjerne likt å skrive og gruble mer over dette, men jeg må seriøst legge meg ned. Hjernen har takket for seg.

Men jeg skjønner jo nå hvor gud og jesus og gutta kommer inn i bildet, for sammenliknet med alternativet, at universet oppsto ut av løse lufta, virker plutselig tanken om at det står en intelligent skaper bak, plutselig ikke så ulogisk likevel.

Men igjen.. hvis det finnes en Gud... hva ble han laget av da? Og hva med tiden før Gud?

Asså.. jeg kan jo ikke bli religiøs sånn helt plutselig, men ingen av disse alternativene gir særlig mye mening. Om noe vil jeg si at hele konseptet med universet, livet og hvitevarer virker så usannsynlig at jeg forbeholder meg retten til å ikke tro på noe av det x-)

Nei, nå ble jeg sånn svimmel og kald i sokkene igjen. På tide å legge seg nedpå. Men send meg gjerne svaret på livets største gåter hvis du har det. Ville gjort ting så veldig mye enklere ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her ligger Peter og han er litt sånn utbrent i hodet
 

Mvh,
Hjernen som takket for seg

10 vanvittige ting alle tar for gitt

Hva skulle vi gjort uten strøm? Eller toalett? Eller tyngdekraften?

Har du noensinne stoppet opp og tenkt over hvor vanvittig heldige vi er? Som lever i en tid full av fantastiske oppfinnelser eller det at vi lever i det hele tatt.

Livet, kjøleskapet, strøm og universet. Det er jo helt vanvittig!

Modern computer technology photo collage
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com
 

På en stein midt i verdensrommet sitter vi innendørs i 20 minusgrader og prater med folk på den andre siden av kloden. Og ingen tenker over det.

Derfor ønsker jeg å stoppe tiden litt og se på 10 av de mest vanvittige tingene i livet som vi tar for gitt hver eneste dag.

Vi starter på noe ganske enkelt og bygger det gradvis oppover:
 

10. Vannklosett
Jeg synes det er fascinerende jeg, for en do er jo ikke bare en do. Det er rør som går ned gjennom huset og kobler seg opp til flere rør, som igjen kobler seg på vannkilder inn og ut, og dette går bare helt av seg selv. Og hva skulle vi gjort uten vannklosett? Ha en kompostbinge i hagen full av egen avføring? Særlig. Se for deg noen av Paradise Hotel-deltakerne leve med en sånn hverdag.. "Sånn, da har jeg sminket meg i 7 timer, så nå skal jeg bare bære ut bæsjebøtta i komposten, så er jeg klar for fest"
 

9. Varmtvann
Skru på en kran og glovarmt vann kommer ut. Vann som igjen har kommet inn i huset via usynlige rør, varmet opp i varmtvannsberederen og sendt videre. Det er jo nærmest et mirakel.
 

8. Hvitevarer
Du kan sette en frossen matvare inn i mikroen og i løpet av noen sekunder, er den glovarm. Du kan ta en hvilken som helst matvare og i løpet av minutter enten bringe den til kokepunktet eller fryse den ned. Og enda verre er det med mikroen, som bruker bare noen sekunder på å gjøre en iskald ting glovarm.

Har du tenkt over det? "Ja, men det er jo bare mikrobølger som -"
... som hva da? Skyter ut fra veggene og varmer opp bare den ene tingen som står på plata? DET er fascinerende. Og helt umulig å forstå.
 

7. Strøm
Bare konseptet med strøm i seg selv, er jo vanvittig. Elektriske ladninger som føres inn i huset og gjør at vi kan ha lys, varme, kulde og viktigst av alt: Lade opp mobiltelefoner og nettbrett. Om jordkloden hadde vært befolket av bare folk som meg, ville vi ikke funnet opp strøm om du så hadde gitt oss 1 milliard år.
 

6. Bilen
En maskin vi setter oss i hver dag som kan ta oss hvor som helst. Hva skulle du gjort uten bil? Tatt hest? Hadde ikke blitt mange turer til hytta på Trysil i løpet av vinteren da. "Ha det da, jeg stikker på hytta med gutta for helgen. Ja, vi tar hesten, så det vil jo fort ta oss en 3-4 dager å komme dit, men ingen fare, det er bare 15 minus ute. Blir fint det".

Og ikke engang begynn å snakke om bensin og olje. Å ja, så dere bare pumper en væske laget av døde dyr opp fra under havbunnen også kan jeg fylle det på en magisk maskin som gjør at den kan kjøre flere hundre kilometer i timen? Ja vel, nei men den er grei. Hadde du prøvd å selge inn det konseptet for et par hundre år siden, hadde du blitt kastet rett på bålet.
 

5. Flyreiser
Sett 200 mennesker i en gigantisk klump med metall på størrelse med et rekkehus og bare fly av sted over skyene. Det skal jo ikke være mulig. Da jeg var liten vurderte vi å feste bæreposer på en stokk, hoppe ut av vinduet og flakse alt vi kunne. Så igjen, i en verden med bare folk som meg, hadde ingen reist til Thailand med det første. Ville vært en drastisk manko på stokker og bæreposer etter hvert da.
 

4. Butikken
Har du tenkt over at du bare kan gå til en butikk og kjøpe stort sett hva du vil? Ta noe så enkelt som en avocado. En matvare flydd inn fra den andre siden av kloden for å dukke opp fersk og klar i en butikk nær deg. Og det finnes tusenvis av butikker overalt med alle salgs varer som alltid er tilgjengelig. Tenk hvilket vanvittig nettverk av teknologi, transport og logistikk som må til for det.

Tenk om man kun hadde hatt tilgjengelig de ressursene som finnes i området rundt deg. Bare det bonden i nærheten klarer å produsere og de tingene du får laget selv. Da hadde det blitt mye granbar og poteter på undertegnede i hvert fall x-)
 

3. Sykehus og medisiner
Du kan reise til et sykehus og få hjelp til stort sett alt. Brukket bein, bihulebetennelse, mageproblemer etc. Bittesmå piller man kan spise som vet nøyaktig hva de skal gjøre i kroppen. Vanvittige maskiner som kan se gjennom hud og bein og finne ut hva som er galt med deg, eller legeteam som kan dra et ufødt barn ut av magen din, sy deg igjen og gratulerer med dagen.
 

2. Kroppen
For at det ikke skal bli en hel stil om kroppen alene, bare tenk over dette. Et menneske blir skapt inni magen til en kvinne. Der vet hver celle hvor de skal. Hver eneste del kommer på plass nøyaktig etter malen.

Øynene skaper seg selv, skjelettet vet hvor det skal, hjertet bygger seg opp bit for bit og skrur seg på underveis, barnet spiser gjennom et rør i magen og puster vann (...) i 9 måneder før det plutselig slår over til luft. Asså... det blir som at man skulle kastet seg på sjøen nå og bare plutselig blitt en fisk! Det er jo helt hjernesmeltende!
 

1. Livet
På en stein som en gang i tiden var bare lava, sitter du. I levende livet. Du ser opp på himmelen, du hører fugler synge, du lukter pizza fra kjøkkenet. Du føler, du lever, du er. Akkurat nå. Og oddsen for i det hele tatt å bli født, at hver eneste av dine forfedre skulle få akkurat det barnet som skulle få det barnet som skulle få det barnet som langt langt ned i rekken skulle føre til deg.. har du tenkt over det?

Bare for å sette det i perspektiv: Det er minst 20 millioner spermier per millimeter sædvæske. Det er minst 2 milliliter sædvæske per ejakulasjon. Det er altså minst 40 millioner spermier per ejakulasjon ved "normal" sædkvalitet. 40 millioner.. Og det er bare én ejakulasjon.

Så kan du gange det med antall ejakulasjoner per mann per liv og gå tilbake generasjon på generasjon helt til tidenes morgen. Oddsene for å i det hele tatt bli født, er astronomisk små. Men her sitter du. Hvis ikke det gjør deg bare littegrann svimmel i topplokket, så vet ikke jeg.

Og da har vi ikke engang begynt å tenke på jordkloden og oddsen for at jorden med sine levelige forhold og alle elementer på plass i det hele tatt eksisterer. For ikke å snakke om sola, universet og alt det der. Men til det har hodet mitt fått altfor mye juling for i dag. Jeg er fortsatt i sjokk over mikroen x-)

Så tenk litt over det neste gang du står og klager over prisen på avocado eller synes mobilen lader for treigt. Vær takknemlig for alt vi har rundt oss og vit at alt dette, hver eneste bit av det, er så usannsynlig og fantastisk at det nesten ikke er til å tro.

Depressed Man Portrait
Licensed from: stevanovicigor / yayimages.com
 

/ Men nå må jeg legge meg nedpå litt x-)

Når man våkner 2 millioner lysår unna

Det er den rareste følelsen i verden.

Våkne opp i et bekmørkt rom og skjønne absolutt ingenting. Du skjønner ikke at det er et rom engang. Du vet ikke hvem du er eller hva du er, det føles bare som at du blir født der og da.

Ingen tanker, ingen minner, bare svart og forvirring. Det grenser til panikk og rommet føles altfor lite.

Men så begynner ting å demre. Du ligger i en seng, en altfor liten seng. En barneseng. Det siste du husker er at du leste i en bok og sa natta, og så går alt i svart.

Å jaha ja.

Jeg kjenner denne følelsen, jeg vet hva som har skjedd.

Pappa sovnet på sengekanten igjen.

Boka i fleisen, et snorkende barn ved sin side og kledd i en særs ukomfortabel pysj av olabukse og genser. Klamme, trange og altfor varme. Det forklarer panikken.

Jeg ser på klokken, jeg kan ikke ha sovet mer enn i 10 minutter, men det føles som en evighet. Rett og slett en evighet. Og det er så rart, for tar man seg en rask cowboystrekk på sofaen, føler man seg som 1 million dollar etterpå. Sovner man derimot i barnas seng, føler man seg som en råtten agurk. Som tror den er i verdensrommet.

Og resten av kvelden går man rundt i en slags hjernetåke som aldri letter. Og man vet at man egentlig bare burde å gå rett å legge seg, for en voksen mann skal jo ikke normalt sett slukne før åtte om kvelden.

Men det er greit hjerne, jeg tar hintet. Blir tidlig kvelden i kveld. Så er jeg kanskje ekstra klar for Shimmer & Shine i morgen tidlig x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når boka begynner å se sånn ut, er man farlig nære stupet ;-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fattern out.
 

/ Good fight, good night!

Egentlig et B-menneske

Tenk at jeg egentlig er et B-menneske. Jeg som er oppe med barna før hanen galer i helgene.

For noen år siden ville det vært helt utenkelig, men livet som småbarnsfar har verken tid, plass eller rom for B-mennesker. Det er opp tidlig og ingen bønn.

Tror du barn bryr seg om at du ble sittende oppe til 03 om natten med gamle kompiser? Nei. Ikke i det hele tatt faktisk. Snarere tvert imot.

Det lærte jeg den nyttårsaftenen jeg satt oppe til kl. 06 og spilte sjakk og drakk lettbrus med en kompis. For 06.30 var det morgen igjen. Og om det skulle være noen tvil: 30 minutter er litt snaut for en hel natts søvn x-)

I lang tid har jeg synes litt synd på meg selv og tenkt at jeg som B-menneske trenger mer søvn, men det rare er at så fort man har fått barnevakt for en natt og kan sove så lenge man vil.. så står man opp tidlig likevel!

Som om hjernen med tiden har blitt programmert til å sprette opp for grøt og barne-tv etter flere år med spolerte sovemorgener.

Men nå som barna begynner å bli litt eldre, har det gradvis blitt bedre. Ikke flere netter med brødskive på benken midt på natten, ikke gå i halvsøvne og vugge på en urolig baby eller benke seg ned foran TV-en for Drømmehagen fra kl. 05.00.

Men jeg innser at mange av dere er der nå. Bare vit at det blir bedre. Og du kommer merkelig nok til å savne det. Men hvis du er midt i en dårlig søvnperiode akkurat nå og du har en mann/kone å dele hverdagen med, vil jeg bare tipse om sovemorgener i helgene.

En morgen står du opp tidlig, den andre får du sove. Vi oppdaget dette altfor sent og det er helt gull. Man trenger virkelig ikke sitte begge to og se på Drømmehagen på opptak i 3 timer før butikken åpner ;-)

Bare et tips fra et forhenværende B-menneske som har blitt kurert på den harde måten ;-)


 

/ Hva er du - A eller B? Uansett, ha en makaløst god dag! :)

Om postkasser og badekar

I dag fikk jeg en artig påminner om at livet som forelder er en konstant balansegang mellom kamper som er verdt å ta og ikke ta.

Vi ruller inn på gårdsplassen med to slakt i baksetet. Barnehagen er over for i dag og batteriene blinker rødt. Her trengs påfyll og det ganske raskt.

Rett innenfor døra ligger posten på dørmatten og venter. Som er greit for én av dem. Den andre slår seg vrang, for det var visst helt krise å ikke få hente den selv.

Som om det eneste som betyr noe i hele verden og brorparten av universet var å få hente posten selv, akkurat i dag. Ikke så farlig i går, betyr ingenting i morgen, men akkurat i dag er det viktigere enn alt.

Og jeg vet, for jeg har hatt barn noen år nå, hva dette betyr. Enten kan jeg overkjøre helt og si at sånn er det, sorry borry, men posten er hentet og ferdig med det. Men all erfaring tilsier at det kommer til å ende med et gråtebonanza uten like. En verden i tusen knas og en særs dårlig start på ettermiddagen for alle.

Så jeg gjør noe jeg aldri i verden hadde trodd jeg kom til å gjøre, før jeg fikk barn. Etter et par år som fattern har jeg derimot et litt annet syn på saken ;)

Så jeg tar med meg posten ut igjen og legger den i postkassen. Så blir den hentet på ny, til stor glede og entusiasme, og alt i verden faller på plass igjen.

sdr

Kunne trumfet gjennom, kunne vært streng og rigid, men gikk for å gi etter for et tilsynelatende urasjonelt ønske. Sikkert ikke det som står i lærebøkene, men ofte synes jeg magefølelsen skal få sitt. Og det fungerte.

Så mener jeg selvfølgelig ikke at dette alltid er veien å gå, og bare noen timer senere kom et eksempel på det motsatte.

Barna skulle bades for kvelden, men alt ble bare tull. Plutselig skulle den ene dusje og den andre bade, men da skulle ikke den andre bade, men dusje og hurra meg rundt. Sånn holdt vi på, frem og tilbake, og ingen av valgene gikk overens.

Da så pappa seg lei og ned kom hammeren. Begge to i badekaret, nå, fordi sånn er det bare.

Ingen av barna fornøyd, men så går det ikke lang tid før pappas upopulære beslutning fremstår som en grei idé likevel.

For sånn må det også være noen ganger. Kan ikke la seg dytte rundt av to småttiser heller, iblant må man bare legge ned loven.

Og det er dagens visdomsord fra meg: Velg dine kamper.

Hvis, når, hvor og hvorfor er opp til alle og enhver, jeg synes bare det er verdt å nevne at det er ikke nødvendigvis er dårlig oppdragelse å la barna vinne noen kamper iblant.

Snarere tvert imot, for barn er jo ikke barn for alltid, de er bare små voksne under opplæring :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Gjengen rundt bordet

Hva gjør man når snøen laver ned og man er klar for en innedag? Dette :)

For nå begynner det å bli greit. Har fått vår dose snø for i år. Lenge har vi sittet i andreetasje og speidet etter våren, men den kommer visst aldri.

Klar for å kaste jakka og sykle litt nå. Litt tidlig selvfølgelig, for enda er vi langt unna krokus langs husveggen, men det må da være lov å begynne å glede seg.

Heldigvis er det mye moro man kan finne på innendørs. Personlig er jeg ganske fornøyd med at vi er over den første babytiden nå, for jeg begynte å bli ganske lei av klosser, raller og myke bamser som plinger når du tar på dem.

Maling derimot, maling er jo kjempegøy! Samle gjengen rundt bordet, skru på litt musikk og bare kose seg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Og det er ikke fordi jeg verken liker å male eller er spesielt flink til det, jeg er derimot velsignet med en apes malehånd, men å male med gjengen er kvalitetstid på høyt nivå.

Sitte og utforme hver sine kunstverk mens Marcus og Martinus brøler fra høyttaleren om hvordan de skal "spille deg som en gitar". Tydeligvis noen som har ankommet tenårene, der altså.

Så er det selvfølgelig litt forsmedelig å innse at 6-åringen allerede har passert mamma og pappas maleferdigheter og at også 3-åringen er godt på vei, men sånn er det vel å være forelder. Sitte litt på sidelinjen og se at man sakte men sikkert blir akterutseilt av de små tasseladdene ;)

Men det er helt greit det, så lenge vi kan få dager som dette. Der vi bare ler og koser oss mens vi tøyser og maler. Nesten på grensa til kvalmende perfekt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heldigvis kan jeg melde om at jeg mistet et syltetøyglass i bakken like etterpå og lirte av meg noen gloser som fikk nabokattene til å rømme nabolaget, så da blir det liksom litt balanse i regnskapet likevel :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Han nederste der er visstnok Teo. Ikke den avskyelige snømann x-)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
..ikke at jeg skal si noe, altså x-) x-)

/ God ny uke! :-)

Lillesnupp og partytrikset

Tidlig morgen, søndag på kjøkkenet. Pappa ved spakene, lillesnupp på benken. Vi hører på musikk, lager grøt og spiser en drue. Prater litt og koser oss.

Plutselig finner hun en gammel colakork som har ligget i vinduskarmen en stund. Hun viser den stolt frem og pappa kommer på et gammelt partytriks.

Jeg ber om å få korken.

- "Se nå", sier jeg. Varmer opp knipsefingrene og gjør meg klar for å imponere. Denne korken skal fly i lysets gjennom hele kjøkkenet.

Hun ser spent på og jeg vet hun vil prøve etterpå, men det kommer aldri til å gå. Å knipse en ølkork bruskork krever mange år med prøving og feiling. Det krever en ungdomstid, en russetid, en fadderuke på universitet. Og ferdigheter.

Kan ikke bare komme her og tro man klarer å mestre en eldgammel kunst som dette bare fordi man er 3 år og selverklært verdensmester i alt. Så jeg prøver å legge inn et ord tidlig, slik at hun ikke bli skuffet:

- "Dette er kjempevanskelig altså. Man må kunne knipse med tommelen og langfingeren, sånn, også sette korken akkurat riktig mellom fingrene. Sånn. Også må man tilte håndleddet i riktig vinkel, sikte seg inn på målet og få av korken akkurat når den ligger plant. Sånn. Klar? Følg med nå"

Jeg knipser og korken fiser av sted. Gjennom kjøkkenet, over bordet og treffer den bortre veggen med et smell. Jeg gliser stolt. Hun ser på meg. Imponert. Inspirert.

- "Også meg!"

Hun løper bort for å hente korken. Bah. Jeg vet jo at dette bare ender i skuffelse, men men, like greit å innse at sånn er det her i verden. Det er enkelte ting bare vi voksne får til. Barn er barn, tross alt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hun kommer tilbake med korken. Stiller seg ved siden av meg. Jeg begynner å forklare.

- "Okei, så det første du må gjøre er å-"

Hun kaster korken alt hun kan. Ikke knipser, bare kaster. Den fyker av sted. Gjennom kjøkkenet, over bordet og treffer den bortre veggen med et smell. Hun gliser stolt.

Så ser hun på meg med et slags hoverende blikk av triumf, som for å si:

- "Jaha, var det så vanskelig da..?"

Så går hun sin vei. Fornøyd med seg selv, men unektelig litt skuffet over fatterns "vanskelige" partytriks.

I mellomtiden har grøten rukket å brenne seg i gryta. Jeg løper bort for å redde restene. Så lader jeg opp til et knips til. Kaste korken du liksom, det er jo juks. Kork-knipsing er en kunst!

Jeg lader kanonen igjen.

Jeg fyrer av.

Korken skyter ut fra fingrene,

rett opp i vifta

og rett ned i grøten..

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Ja ja, det var det partytrikset. Får lære seg å sjonglere da x-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Live fra Melodi Grand Prix!

Gooood lørdag! Det er duket for festkveld med den norske finalen i Melodi Grand Prix!

Som ivrig MGP-fantast klarer jeg selvfølgelig ikke å la dette gå upaktet hen, men kjører live-blogging fra hele kalaset.

Terningkast, omtaler, sleivspark og festivitas, dette blir ball. Så finn frem bobler og boa og gjør deg klar for fest - nü kör vi!

* Blogginnlegget oppdateres kontinuerlig utover kvelden *


 

19.56: Den norske finalen i Melodi Grand Prix / Eurovision er i gang! Og vi starter like greit med et supercheezy potpurri av MGP-hits. Dette kan vi like! :-D

19.58: Digresjon: Alltid irritert meg når folk fjaser med "My hard is yours" av Didrik Solli-Tangen. Jeg mener, ingen har gitt Celine Dion tyn for å synge "I believe thatch the heart does go on". Litt rettferdighet er alt jeg etterspør.

20.01: Hva skjer med de greiene her da, Kåre Magnus? x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

20.06: Melodi nr. 1: Stella & Alexandra - You got me
Men i helsike?! Det her er jo MGP-greatness rett fra startblokka! Å søren, hva gjør jeg nå da?! Kan jo ikke rulle seksern på første låta. Eller..? Dette svinger, Stella gir sånn rå Beyoncé-vibb, sceneshowet er moro, energien er ekte og publikummet elsker det. Og vet du hva? Det gjør jeg også. Dette tror jeg kan slå an internasjonalt også. Nei føkk it, jeg ruller seksern!

Dice showing 1, 2, 3, 4, 5, and 6 dots isolated on white.
 

20.14: Melodi nr. 2: Aleksander Walmann - Talk to the hand
Aleksander er stødig som fjell og koser seg like mye på scenen som jeg gjør her i sofakroken. Snakk om rett mann i rett jobb. Aleksander, altså. Sangen svinger og jeg får litt sånn Justin Timberlake-feeling over det. Man får liksom lyst til å danse, selv om man hater å danse. En solid hit som fortjener å bli spilt ihjel på radio i hele sommer. Hadde det ikke vært for at damene slo ballen ut av parken på første låt, hadde dette vært favoritten til nå.

Dice showing 1, 2, 3, 4, 5, and 6 dots isolated on white.
 

20.15: Ny sang allerede??? Skal si ting går fortere her enn i Hver gang vi møtes ;-) Rekker ikke brekke meg en eneste pistasjenøtt ;-)


20.21: Melodi nr. 3: Ida Maria - Scandilove
Sang hun: "I can be the cooler, I can be the diaper"?. Uansett, bleie eller ei, jeg liker det. Beinhardt å starte blant publikum og bli båret til scenen mens du fortsetter å synge. Bonuspoeng.  Dette er absolutt såpass rart jeg håper og forventer at innslag i MGP skal være. Jeg mener, den dressen. Den er jo som skapt for de norske curling-gutta! Ida Maria er rå og sangen har absolutt en herlig allsang-faktor i refrenget, men sånn alt i alt savner jeg litt. Vet ikke helt hva. Hun legger igjen rundt 40 000 kalorier på scenen og får for det, men sangen gir meg bare akkurat ikke nok danselyst til at jeg forlater sofaen. Men det er på grensa.

Dice showing 1, 2, 3, 4, 5, and 6 dots isolated on white.
 

20.21: Melodi nr. 4: Nicoline - Light me up
Nicoline..? Er det ikke Mariann Thomassen fra Surferosa? Wætt? Men okei, uansett. Fin radiohit, men ikke sånn kjempemye mer enn det for min del. Føler ikke helt den greatnessen jeg er ute etter. Kommer nok til å mase mye om "MGP-greatness" i kveld, så får forklare det begrepet ytterligere senere. For nå får vi lande på at dette er en fin låt, men ikke helt min kopp for å komme til topps i akkurat denne konkurransen.

Dice showing 1, 2, 3, 4, 5, and 6 dots isolated on white.
 

20.27: Anne i kommentarfeltet har etterspurt en kommentar om barten til Kåre Magnus. Jeg vet ikke om det er så mye å si egentlig, for alle kan jo se at det er to skogssnegler som barker sammen som to konkurrerende hanner i en flokk, der den vinnende parten får parre seg med resten av skjegget.

20.31: Melodi nr. 5: Tom Hugo - I like, I like, I like
Tidligere nevnte Justin Timberlake-faktor er tilbake. Med renter! Dette er så Timberlake at Tom Hugo selv ligner på JT selv. Pen mann, fin sang, høy allsang/alldans-faktor, men litt repetitivt for min del. Ender liksom med å loope refrenget litt mye og føler jeg savner litt sjel. Det blir veldig kommerst, dette. Fin sang, til tross, føler vi må litt mer dybde om vi skal klare å knive internasjonalt.

Dice showing 1, 2, 3, 4, 5, and 6 dots isolated on white.
 

20.40: Melodi nr. 6: Charla K - Stop the music
Hyllesten til Per Gessle i introduksjonen legger grunnlaget for noe virkelig stort. Jeg fylles med forventning og glede. Nå kommer det noe stort her. Nå skjer det. Men så.. Njæ. Jeg synes dette blir litt platt. Jeg får liksom ikke taket på om det er en ballade eller hva det er for noe. Etter en festforestilling så langt, legger denne seg på et mellomnivå som er verken fugl eller fisk. Rett og slett litt kjedelig. Synes ikke det er noen kjempeprestasjon vokalt heller, så her må jeg dessverre være litt vanskelig og bevege meg ned på terningens nedre skala.

Dice showing 1, 2, 3, 4, 5, and 6 dots isolated on white.
 

20.44: Melodi nr. 7: Alejandro Fuentes -  Tengo otra
Asså, en typisk sommerlåt som går på spansk, bare der er jeg fengslet. Dette låter veldig som en slags hybrid av de siste års hiter fra artiser som Ricky Martin og Jennifer Lopez. Om noe, høres den til tider veldig ut som "Amor amor amor" av sistnevnte. Samme det, jeg trodde ikke en spansk sommersnert skulle klare å lande på noe mindre enn en femmer, men jeg.. jeg mangler litt sjel, altså. Det er fint, det låter flott, men det er veldig generisk hva gjelder slike musikkproduksjoner fra de siste årene. Det selger, det svinger, det funker, men jeg synes ikke denne låta byr på noe nytt. Dessverre. Jeg hadde gledet meg betraktelig mer enn hva låta leverer.

Dice showing 1, 2, 3, 4, 5, and 6 dots isolated on white.
 

20.52: Melodi nr. 8: Vidar Villa - Moren din
Umiddelbart doble bonuspoeng for trompetene. Trompetene funker! Vidar og muttern, derimot.. Mulig jeg sliter med å se forbi den banalt teite teksten, men sangen har jo en slags likbarhet over seg. Føles kanskje mer som "Allsang på grensen"-materiale enn MGP, men igjen, det er mulig det er teksten som gjør det. Men jeg synes ikke dette holder, altså. Send gjerne trompetene, de kan gjøre det stort, men sangen som helhet blir litt for studentuka for min del.

Dice showing 1, 2, 3, 4, 5, and 6 dots isolated on white.
 

20.53: Sukk, Mørland og Scarlett - det var sangen sin, det. DER snakker vi MGP-greatness for alle penga.

21.00: Melodi nr. 9: Rebecca - Who we are
Endelig en kraftballade, det var på tide. Her er det absolutt innslag av MGP-greatness og innspillene fra Mørland kjennes ganske tydelig. Men det biter seg liksom ikke fast i sjela og river løs en bit av hjertet. Og det er problemet med ballader. Det må sitte 100% ellers blir det litt kjedelig. Og jeg synes kanskje det ble litt lite kjøtt på beinet her. Men fint da. Bare ikke så mye mer.

Dice showing 1, 2, 3, 4, 5, and 6 dots isolated on white.
 

21.04: Melodi nr. 10: Aleksander Rybak - That´s how you write a song
En sang som egentlig er en oppskrift på hvordan man lager en sang? Dette er rart. Tidenes høyeste fallhøyde for Rybak, som i beste "hoppe etter Wirkola"-stil, hopper etter seg selv. Opptre etter Rybak, det burde vært et uttrykk. Men ja, sangen. Justin Timberlake-faktoren er tilbake for tredje gang i kveld og også denne gangen funker det sånn midt-på-treet. Men fela er tilbake da, så låta har en definitiv X-faktor. Men er det sånn man skriver en sang da, Rybak? Ååååh, også jeg som fortsatt elsker deg for Fairytale og tidenes mest uforglemmelige aften. Men dette funker ikke for meg. Men plusspoeng for fela.

Dice showing 1, 2, 3, 4, 5, and 6 dots isolated on white.
 

21.08: Oppsummeringen så langt bekrefter at det jeg har følt fra start fortsatt stemmer: Sang nummer 1 er min definitive favoritt. Med et hestehode! Her går vi for girlpower og SMS 1 :-D

21.17: Det er så herlig kleint med de utenlandske dommerne - klassisk MGP :-) Men det gir den gode følelsen av europeisk forbrødring over landegrensene og akkurat den nostalgiske gleden jeg husker fra barndommen. Sitte oppe sent om kvelden og høre fra hele Europa. Nesten litt magisk :)

21.20: 12 poeng til han israelske duden som brukte anledningen til å selge inn boka si :-D

21.28: Flashmob er aldri feil! Men hey.. Jeg har glemt noe!! Teo skal ha sin tradisjonelle dentastix, slik vi alltid gjør det her på live-blogg :-D

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

21.38: Bra finaleheat. Føles riktig. Pluss minus.

21.41: Men i all verden! Min dobbeltgjenger sitter i salen!! Han har riktignok skjegg og greier, men jeg ser deg nok, O ukjente tvillingbror. Se bare her, haha!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

21.45: Årets TV-øyeblikk, haha!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

21.51: Begge favorittene mine røyk :-( Enten er ikke min finger på MGP-pulsen i år eller så kvalifiserer dette til fakkeltog og underskriftskampanje i morgen. Oh well, lykke til til de to gullfinalistene!!

GULLFINALE!
I gullfinalen vurderes finalistene på nytt i nytt lys og med nye ark. Og fargestifter.


21.58: Finalist 1: Rebecca - Who we are
Hmmm... Det er jo faktisk en god dose MGP-greatness her. Ikke kjempemasse, men endel. Også masse konfetti a gitt. Jeg er en tøs for konfetti. Liker denne bedre nå. Kan godt vinne.

21.59: Karoline Krüger har visst glemt å bli eldre siden 1988. Spesielt.

22.01: Mens vi ventet på Rybak, ble jeg sittende å se på denne. Dette damper av greatness. Så veldig mye av det. Johnny Logan, altså <3

22.04: Finalist 2: Aleksander Rybak - That´s how you write a song
Jeg beklager altså, men jeg liker ikke denne sangen jeg. Det må være lov. Jeg kan ta feil. Kanskje er dette akkurat det Europa har ventet på. Jeg har tatt feil før jeg. Husker blant annet at jeg i 2007 spådde at interessen for Facebook kom til å dø ut i løpet av et halvår. Det var jo.. ikke helt riktig.

22.05: Av det lille innslaget vi fikk se underveis, må jeg si at jeg holder en knapp på Danmark. Det der virket som en enorm bøtte med pompøs, klisjéfylt og klissete MGP-greatness i store mengder. Jeg. Har. Trua.

22.10: Innser at jeg er litt surpung nå, men jeg får liksom aldri helt taket på fjorårets vinner. Tror jeg er litt for glad i MGP-greatnessen jeg har nevnt en.. tja.. 3-400 ganger i kveld x-)

VINNER - ALEXANDER RYBAK!!

22.14: Nei dæven. Det hadde jeg aldri trodd. Fyttikatta, men så moro! De europeiske juryene holdt jo denne høyt, så det er bra. Vi heier på Rybak og krysser fingrene for nok en festkveld a la 2009. Det gledes!

GRATULERER MED DAGEN, ALEXANDER RYBAK!

...og takk for følget til alle som fulgte med på denne merkelige reisen i kveld <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

/ HAAAAAAAI FAIV!

I kveld skjer det igjen!

Det er 6 år siden sist og den gangen gikk det nesten galt, men i kveld skjer det igjen!

Jeg husker det som om det var i går. Christina og jeg på fødestua. Hun med sin gigantiske mage, jeg med rester av middag i munnviken. På første sjekk for om vi kunne bli for kvelden eller ei. Åpning, rier, generell tilstand, hvordan står det til? Blir det fødsel nå eller må vi tilbake til sofaen og stoppeklokka igjen?

Det så ut til at det gikk mot fødsel, men vi hadde jo dratt midt i middagen, midt i noe jeg fulgte med på på TV. Ikke som en gammel reprise av Ullared, men noe jeg virkelig fulgte med på. Den norske finalen i Melodi Grand Prix.

Og jeg heiet på Tooji. Skikkelig!

Så da vi måtte vente noen minutter mens Christina satt på en benk med tønnemagen struttende, tenkte jeg at det var greit med en liten titt innom pauserommet. For der sto TV-en og gjallet, og DET hadde jeg fått med meg på vei inn.


Gravid? Neida, bare litt for mye julemat x-)
 

Og nå begynte det å bli spennende. Både på TV-en og i livet.

Skulle bare ta en rask titt, men så ble jeg kanskje stående det halvminuttet for lenge da. Tiden flyr når man har det moro, si.

Blikket som møtte meg da jeg kom tilbake, da frua innså at jeg fant det for godt å sette Tooji foran fødsel, det blikket unner jeg ikke selv min verste fiende.

Og siden den gang har jeg aldri satt Christina bak Melodi Grand Prix igjen. Ikke før i kveld, for i kveld er det norsk finale og jeg er klar som et hardkokt egg!

Geeky hipster wearing a party hat with blowing party horn
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

 

Så i kveld blir det live-blogg fra hele festen med særs subjektive omtaler og terningkast for hver eneste låt. Tror ikke jeg skal dra det så langt som å bedømme antrekkene til folk, men vi får se ;-)

Så heng deg på og sving innom bloggen i kveld, hvis du tenker å se MGP-finalen, for da blir det fest! Riktignok den type fest der man sitter i joggebuksa i sofakroken og slurper på et glass lunke bobler, men fest okke som ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Tips! Last ned stemmeskjema fra Nrk i forkant :-D

/ Heia den som vinner!

Ingen chillere enn Teo

Prøv så mye du vil, men du vil aldri bli mer avslappet og i ett med universet enn Teo når han tar seg en cowboystrekk x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Man må jo bare elske den stilen der. På ryggen i kurven, bein og armer kastet ut til sidene og snabelen rett til værs. Han ække flau han der, det skal han ha.

Og jeg tenker: Han MÅ jo kose seg der han ligger. Det er jo ikke en stilling man inntar om man ikke har det som plommen. Det er i stunder som denne jeg skulle hatt en Märtha Låis eller lignende her til å fortelle meg akkurat hva Teo tenker.

Eller... jeg trenger vel egentlig ikke det, for det står jo ganske tydelig skrevet der han ligger og pølser i kurven:

- "Endelig fredag, ingen store planer, bare chille i kurven og gnafle på et tyggebein - la vita è bella".

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... og her ville han sagt: "Hei løkfjes, finn deg din egen kurv a"
 

/ God helg til alle to- og firbeinte :-)

Stoppet av baby

På vei inn til barnehagen. Endelig fredag og solen skinner. For en fantastisk dag det skal bli. Solen har ikke skint slik siden september. Den må glede seg til vår den også.

Ett barn på armen, han andre spretter rundt som en fjellgeit. Jo, denne dagen blir bra.

Vi er på vei rundt siste hjørne og plutselig banker det på ruta. Først ser jeg ikke noe, men så ser jeg det. En liten en. For liten til å se gjennom glasset fra sittende posisjon, så alt jeg ser er noen hårlokker og et bustete hode.

Baby boy playing
Licensed from: olga_sweet / yayimages.com
 

Jeg roper hei, mest for meg selv, tvilsomt at barnet hører stort gjennom glasset, men det er jo litt hyggelig likevel. Skal til å gå videre, men så banker det igjen.

Jeg snur meg og ser at barnet har brukt en gul leketraktor for mer effekt. Traktoren gjorde jobben. Nå må jeg nesten gå helt bort og gi en skikkelig hilsen, dette barnet søker innlysende kontakt.

Så jeg går helt bort til døra. Nå ser jeg hårlokker, øyne, nese og alt. En liten en som sitter på rumpa og ser på meg.

Og i et lite sekund så har vi et øyeblikk. Han ser rett på meg, jeg ser tilbake. Han ser ikke på lillesnupp på armen eller storeplutt som kommer hoppende tilbake. Han ser på meg. Han banket på ruta for meg. Og nå holder han blikket mitt. Hva er det du prøver å fortelle meg, småen?

Kan ikke være mer enn 2 år gammel. Så vidt. Kanskje mindre. Pusher kravene for småbarnsavdelingen.

Hei, prøver jeg igjen og vinker. Vi har kontakt. Han ser på meg. Skulende? Analyserende? Nei, bare.. rett gjennom. Som om jeg ikke er der. Som en politimann som vet du lyver. Et blikk som dette:

baby boy plaing his toy car
Licensed from: maxoliki / yayimages.com
 

Plutselig føler jeg meg mindre enn ham. Står bare ute i kulda og venter på svar. Prøver å vinke igjen. Ingenting.

Jeg snur meg. Skuffet. Men så banker det igjen. Så jeg snur meg igjen med et stort smil. Et stort smil må jo være greia nå. Alle barn liker et stort smil!

Den bittelille politimannen ser bare rett på meg igjen. Fortrekker ikke en mine.

Jeg går enda nærmere og nå er jeg tett på. Så skjer det noe. Endelig.

Han tilter hodet til side, plukker opp traktoren igjen, banker tre ganger, denne gangen saktere, nesten demonstrativt, før han slipper traktoren, ser på meg en siste gang, snur seg rundt og går sin vei.

Og der står jeg. Føler meg avkledd og teit. En annen forelder går forbi og gir meg et halvhjertet smil. Som om hun har sett det hele og føler med meg. Rundspilt av en 2-åring med traktor.

For småen ville jo ikke hilse, han prøvde ikke å signalisere. Han ville bare banke med traktoren sin, han. Så kom det plutselig en voksen mann oppi trynet på ham og ødela hele greia.

Også jeg som prøvde å være en sånn snill og grei fyr.

Men det er greit det. For solen skinner, det er fredag og i kveld er det taco på menyen.

Men skulle jeg mot all formodning møte deg igjen om en 14-15-års tid, smugrøykende ved sykkelskuret bak videregående, så sladrer jeg til foreldrene dine. Så det så :-P
 

/ Hilsen smålig, forsmådd, småbarnspappa x-)

Når lykken blir et mareritt

Tenk å ligge med det vakreste i verden i armene. Kjærlighet i sin reneste form. Magi og forelskelse. Alt du noensinne har drømt om.

Og alt du føler er sorg.

Alt du hadde gledet deg til, alt du hadde trodd, alt var bare løgner. 100 meldinger, gratulasjoner og telefoner, men du føler ingenting. Alt du vil er å grave deg ned. Ingen glede, ingen lykke, bare sorg og frykt og anger.

Kanskje har du følt det gjennom hele svangerskapet. En voksende uro om at noe er feil, men du vet ikke hva. Et helt liv med forventninger om et helt nytt liv med kjærlighet og glede, men så skjer det bare ikke. Kun et stort, svart og endeløst hull av sorg og skam som drar deg inn og sluker deg hel.

Det høres kanskje rart ut, men det rareste med fødselsdepresjon er ikke at det skjer, men at ingen snakker om det! Den siste tiden har jeg nemlig fått flere henvendelser fra mødre som har gått gjennom det alle mødre frykter, men som opplever at de ikke blir hørt.

Derfor har jeg skrevet denne teksten for å prøve å hjelpe dem, for tall viser at rundt 1 av 6 kvinner, i tillegg til en god andel menn, sliter med psykiske problemer etter en fødsel. 1 av 6! Det er veldig mange med tanke på man nesten aldri hører om det.

For det ligger unektelig et tabu der. En skam i å skulle føle noe annet enn ubetinget kjærlighet for det nyfødte nurket. Og det må være så utrolig vanskelig. Å leve med angst og depresjon i en tid der du er forventet å være på ditt lykkeligste.

For alle forventer det. Venner, familie, deg selv. "Nyt den første tiden" sier folk, lykkelig uvitende om at for 1 av 10, vil dette være den mørkeste, vanskeligste tiden i deres liv. Men ingen prater om det.

Loneliness negative emotion concept. Young sad stressed woman lying on couch at home

Jeg husker selv hvordan det var da vi kom hjem med en baby i armene for første gang. Vi var livredde! Men vi hadde hverandre og vi hadde mange rundt oss. Mamma, svigermor, bestemor, tanter, venner og familie. Og vi benyttet oss flittig av dem.

For å komme hjem fra sykehuset med et nyfødt barn, kan i seg selv være overveldende. Som å sette seg bak rattet på en bil, uten en eneste kjøretime. Hvordan må det da oppleves for de som har fått en fødselsdepresjon?

For mange vil det være helt kritisk med den hjelpen man kan få på sykehuset. Hjelp til å komme i gang med amming, komme over de verste smertene og være forberedt på en helt ny hverdag.

Men mange får ikke den hjelpen de trenger og tallenes tale viser at andelen kvinner med fødselsdepresjon øker. Dette tilskrives blant annet dårligere offentlig barselomsorg, kortere liggetid på sykehus etter fødsel, færre jordmødre og dårlig beredskap på ammehjelp i ulike kommuner.

Og som Christina omtalte på bloggen sin for noen dager siden, så skal den nye kvinneklinikken på Haukeland sykehus som skal stå ferdig i 2022 ha mål om å shippe ut 40% av kvinnene 6-8 timer etter fødsel! (Les: "Jeg ville ikke hjem")

6-8 timer?! Hva skjedde med 6-8 dager?

Mange nybakte mødre blir altså sendt hjem fra sykehusene altfor tidlig, med for lite kompetanse til å takle sin nye hverdag. Der man har behov for råd, hjelp og veiledning, blir man heller sendt ut på glattisen med et klapp på ryggen og lykke til kamerat.

Når alt man trengte var noen å prate med. En sykepleier, en ammehjelp, en psykolog eller venn. Noen til å dra deg ut av mørket og ut i lyset. Det gjelder som sagt ikke alle, men 1 av 6 sliter altså med psykiske lidelser etter en fødsel og forlater sykehuset med et rop om hjelp som ingen hører.

Black and white image of a young woman crying and covering her face useful to illustrate stress, depression or domestic violence

Å måtte gå gjennom noe sånt, kjempe seg gjennom en fødselsdepresjon, late som om alt er greit, kanskje alene, kanskje uten hjelp eller støtte, må være helt grusomt. Og sånn er det altså for rundt 1 av 6 nybakte mødre, samt en god andel fedre. Men ingen snakker om det.

Kan det skyldes skammen? Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg har aldri likt begrepet "fødselsdepresjon". Det får det til å høres ut som om fødselen har utløst en eller annen psykisk brist i kroppen. Som om det er noe galt med deg.

Det er ikke noe galt med deg, det er bare livet som tynger deg ned og du får ikke den hjelpen du skulle hatt.

Forventninger, stress, søvnmangel, usikkerhet, hormoner, ammeproblemer, manglede erfaring og det massive ansvaret for et helt nytt liv. En helt ny verden av utfordringer og bekymringer, og du har ikke fått utdelt noen verktøy.


Så kjære nybakte mor eller far,

Du er ikke gal, du er ikke rar, du er ikke unormal. Du sitter ikke engang alene i båten, det er mange her med deg, det er bare ingen som tør å vise seg. Så tenn lys! Prat om det! Ring noen, snakk med noen, spør om hjelp <3

Kjenner du noen som akkurat har fått barn, så ring dem! Ikke si "Nyt den første tiden". Si heller: "Prat med meg. Ring meg, spør meg om hjelp. Jeg er her for deg".

For 1 av 6 nyter ikke den første tiden, ikke engang i nærheten. For dem er det den mørkeste, vanskeligste tiden i deres liv.

Men ingen prater om det.

candle
Licensed from: antpkr / yayimages.com
 

/ Opp fra mørket, frem i lyset ❤️

Edit: Har fått tips om gruppa "Godnokmamma" på Snapchat, for mødre som har opplevd fødselsdepresjon.

Les også: Kona til - "Jeg ville ikke hjem"

Vi som bare går én gang

Vi ere en nasjon vi med, vi som bare går én gang. Uansett. 9 bæreposer, en baby og en blomstervase - null stress.

Jeg KAN jo teknisk sett gå fire-fem turer frem og tilbake, meeen... hvis jeg tar 6 poser i den ene hånda, 3 poser og baby i den andre, og balanserer vasen på hodet, burde dette gå bra. Challenge accepted ;)

Og sånn er det hver eneste dag. Aldri skal man gå to ganger, om man så må bære seg i hjel i prosessen. Og jeg vet ikke hvorfor. Det er bare som om kroppen stritter i mot med hver eneste fiber ved tanken av å gå to ganger.

Det samme gjelder med taco. Bære ting ut i stua i flere omganger eller finne et stort brett, plassere alle skålene i en slags egyptisk pyramide, bære på seg tennisalbue og håpe på det beste? Ja ja, det blir bra ;)

I dag trodde jeg at jeg hadde møtt min overmann på vei opp trappa. En mac, en stabel med bøker, mat, saft, kaffe og mobillader føltes som en utrolig dårlig kombo. Ikke på grunn av vekten, men potensiale for katastrofe.

Jeg så det for meg. Bananen faller først, Peter tråkker på banan, sklir som i en tegneserie, kaffen flyr av sted og pauser midt i luften før den deiser i bakken, macen full av kaffe, bøker fulle av mat og saft, alt ødelagt, gråte litt.

Men selvfølgelig klarte jeg ikke å takke nei ;-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Glovarm kaffe på en stabel av glatte bøker? Lett!
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Støøødig nå
 

Det gikk med nød og neppe, selv om favoritt-bokmerket mitt måtte bøte med livet etter at det skled ned fra bokstabelen, utførte et praktfullt svalestup og endte sine dager i bunnen av en kaffekopp.

Men det er greit. Det er prisen å betale for å leve et liv som enkeltbærer ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
* Til minne om Bokmerket (2014-2018). R.I.C (Rest In Coffee) *
 

/ Andre som har det sånn eller kjenner noen som kjenner noen? ;)

Når katten er borte...

Popcorn, sofa og joggebukse - i kveld blir det fest!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For en herlig følelse det er å være hektet på en tv-serie. Fryde seg over alt som skjer, glede seg til neste episode, tenke på alt som kan komme til å skje.

Brått begynner man å planlegge hvordan man skal få sett mer. Hvis jeg går til butikken istedenfor å kjøre, da får jeg sett noen minutter der. Hvis jeg står opp 10 minutter tidligere, får jeg sneket inn en liten økt der også. Plutselig klarer man nesten ikke tenke på annet.

Sånn har i hvert fall jeg det for tiden, for akkurat nå er jeg superhektet på serien "Manhunt: Unabomber" på Netflix.

Serien er basert på den sanne historien om Theodore "Ted" Kaczynski, kjent som "Unabomberen". Over en periode på flere tiår spredte han frykt og terror med brevbomber som tok livet av mange og skadde enda flere.

I serien får man se hvordan politiet jobbet for å finne mannen som hadde klart å holde seg unna politiets radar i en halv mannsalder. En mann som var ansett som nærmest umulig å spore.

Og det er så spennende!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg lusker meg unna på do eller gjemmer meg på kjøkkenet bare for å få sett noen få minutter til, mens jeg holder pusten og biter negler.

Serien er fort unnagjort og går over bare 8 episoder. Jeg er allerede i gang med siste episode, og som ved et guds mirakel skal Christina til en venninne i kveld! Jeg hadde selvfølgelig tenkt til å bruke kvelden på noe produktivt, men ikke søren.

Er man hekta så er man hekta, og en hel kveld helt for meg selv kan bare bety én ting: Popcorn og joggebukse - seriemaraton for én!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... Eller to ;-)
 

/ Lås døra og skru av lyset - I kveld blir det fest :-D

P.S. Noen anbefalinger til hva jeg burde begynne å følge med på nå? Akkurat ferdig med 8 sesonger Modern Family, så klar for noe med litt mer action. Har hørt gode ting om Ozark, The Killing, Making a murderer og Sons of Anarchy. Takker for tips!

Teo & Christina

Det er rart det der, men Teo sitter alltid på en helt egen måte når han sitter hos Christina. Ydmyk og forsiktig, men fortsatt på alerten. Som om han passer på noe.

cof

For de har et helt spesielt bånd, de to. Teo har vært med Christina gjennom tykt og tynt, i gleder og sorger i mange år, mange år før meg. Vært der for henne, passet på henne og slikket hennes tårer da hun gråt.

Det er ikke en dramatisk setning skrevet for effekt forresten, det er ordrett det som skjer. Hvis Christina blir lei seg og feller en tåre, kommer Teo tassende for å trøste henne. Jeg har sett det mange ganger og det er helt merkelig. Som om han har en syvende sans for hennes følelser.

cof

edf

Jeg husker første gang jeg kom hjem til Christina og fikk møte Teo. Jeg hadde hørt så mye om ham og husker veldig godt hva jeg tenkte: Vi to må bli bestevenner på rekordtid. Hvis ikke Teo liker meg, er jeg sjanseløs.

Aldri har jeg klappet og kost så mye med en hund i løpet av en kveld. Og det fungerte. Vi ble kompiser og da var det greit ;-)

Det kom jeg på da jeg så ham sitte oppå henne med det rare passe-på-blikket sitt i dag. For selv om det er min Christina, så er det hans også. De har tross alt vært sammen 4 år lenger enn oss :-D

cof
🐶❤️
 

P.S. Christina satt i telefon med mormoren sin da bildene ble tatt og har på ingen måte godkjent bruken av dem. Men Teo sa det var greit ;-)

Hemmeligheten

I helgen fikk jeg vite noe hemmelig. Superhemmelig. Ikke fortell det til en levende sjel-hemmelig.


Licensed from: studiostoks / yayimages.com
 

Og det kom fra 6-åringen.

For det hadde skjedd ham noe litt utenom det vanlige og han måtte bare fortelle det til noen. Og han fortalte det til meg. Heldigvis var det noe fint. Men hemmelig. Superduperhemmelig.

Jeg lovte på tro og ære å ikke fortelle det til noen, ikke en levende sjel. Men etter at barna var levert i barnehagen i dag, kom Christina luskende. Hun hadde hørt oss hviske og tiske helgen, og hun var nysgjerrig.

- "Hva snakket dere om? Var det noe hemmelig? Hvorfor sa han det bare til deg? Hva var det for noe? Fortell meg da!"

Hun snuste desperat som en hund som har fått ferten av pølse.

Jeg skulle akkurat til å begynne å prate, for kjærester forteller vel hverandre alt, men så slo det meg: Dette var hans hemmelighet. Til meg. Og bare meg.

Kanskje ikke store tingen, men bare fordi det var en ganske så uskyldig sak, utvilsomt stor for en 6-åring men kanskje ikke avgjørende for resten av menneskeheten, så betyr det ikke at det ikke betyr noe. Det er fortsatt en hemmelighet. Og jeg lovte.

Så jeg sa ikke noe. Låste munnen og kastet nøkkelen. Selvfølgelig gjorde jeg det, for hemmelighet er hemmelighet Og har man først fått den tilliten er det viktig å vise seg den verdig. Det kan komme godt med senere i livet ;)

Så blir selvfølgelig saken en ganske annen den dagen jeg finner øl eller snus i treningsbagen hans og lover å ikke si noe til mamma.

Men for nå er hemmeligheten din er trygg hos meg ❤️

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Ding dong, maten er klar

/ Annonse for Adams Matkasse /

Litt lei av kjøttdeig og spagetti? La Adam hjelpe deg!

For det er vanskelig å finne inspirasjon til ny og spennende mat i en travel småbarnshverdag. Man tenker liksom at man skal ta seg i nakken, men litt for ofte innhenter tiden og hverdagen deg, og brått sitter man der med spagetti. Igjen.

Og når man en sjelden gang faktisk lager noe skikkelig godt og nytenkende, tar det ofte lenger tid enn forventet. Det er ingenting mer frustrerende enn å sitte med to sultne barn og innse at lammelåret må dampes en time til. Ikke har man noen garanti for at de kommer til å like den fancy schmansy maten heller.

Derfor er det så genialt med matkassen Ekspress Familie fra Adams Matkasse! Ikke noe tullball, bare smaksrike retter for hele familien, som lages på under 20 minutter.

Og det er helt perfekt, for da kan barna ta seg en liten pause i sofaen etter en lang dag i barnehagen, mens far står på kjøkkenet og kokkelerer :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 Ingen grunn til panikk, middagen er i boks! ;)
 

Ja vel, så er det kanskje litt juks å ikke lage alt fra scratch, men vet du hva? Det er helt greit det, for Adams Matkasse bruker bare de beste råvarer og leverandører til sine matkasser.

Adams Matkasse leveres rett på døra i en komplett boks full av godsaker. Noe er rene råvarer, noe er laget på forhånd. Og hvis jeg kan spare 30 minutter på å lage potetmos som uansett ikke ville smakt i nærheten av det den Adams leverer gjør, ja da takker jeg gladelig ja til det.

Friske grønnsaker, spennende oppskrifter og utsøkte råvarer. Mindre oppvask, deilig middag og mer tid med familien :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når barna liker maten <3 (Dagen vi oppdaget Salsiccia-pølser!)
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mobiltryne tatt på fersken :-P
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ja... Ingen kommentar x-)
 

Komplisert mat fra bunnen av kan man uansett lage til helgen, for en matkasse inneholder 3 til 5 middager, alt ettersom hva man velger selv. Det etterlater med andre ord nok av dager til langtidssteking av tapirlår på en seng av kompliserte poteter og Hollandaise. Fra scratch.

På travle hverdager trenger man derimot litt hjelp om det skal bli noe annet enn kjøttdeig og spagetti.

Før helgen hadde vi nok en sånn da. Kom hjem fra barnehagen, med hendene fulle av klær og ski, og hadde glemt å kjøpe middag. Typisk en jobb for en kjip frossenpizza, men hva spiste vi? Ovnsbakt lange marinert i en kremet, rød pestosaus med delikatessepoteter og lettstekte grønnsaker..

Godt? Så sjukt godt! Og fiks ferdig på 20 minutter :)

Takk skarru ha, Adam <3

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

TILBUD!
Klar for å bli servert inspirerende mat rett på døra? Akkurat nå får alle mine lesere 50 % på første bestilling. Husk å legge inn rabattkode: BLOGGPAPPAHJERTE.
* Rabattkoden er kun gyldig for nye kunder.

--> Prøv Adams Matkasse! Klikk her og få 50% rabatt på første bestilling

Oss 3 og kosestund

En mårrasveis, en rosa pysj, en lang lang gjesp. Noe gøy på TV, fyr i peisen, sjokolademelk.

Kosestund og søndag morgen, ingenting er bedre. Ikke noe på planen, trenger ikke klokke, hele dagen til å bare være her. Sammen. Slenge på en kubbe til, fylle på med pulver, knusekose alle mann.

Det er ikke når man er på tur uten barn og kjenner at man savner dem. Det er ikke når det er lørdag kveld og voksentid og det er litt deilig at barna sover. Det er her. Når man sitter på en søndag morgen med begge to i armene som to små valper. Varme, glede og store smil. Det er lykken.

cof

dav
 

/ God søndag 😊❤️

Usunn sukkerbombe på 5 sekunder

Klar for noe skikkelig usunt, klissete og totalt forkastelig? Denne snaskete snacksen lager du på bare 5 sekunder!

For det er enkelt: Noen dager må man bare ha noe søtt. Og da holder det ikke med en kjeft rosiner. Vi snakker sjokolade, godteri og sukker. Man kan ha vært så sunn man bare vil resten av dagen og spist ikke annet enn kortreist avocado og selvdyrket stangselleri, men når kroppen brøler må den få svar.

Og her er min fantastiske nødløsning når det ikke nytter å nekte kroppen brukerdosen sin. Og alt du trenger er 1 ingrediens! Marshmallows.

Også trenger du en mikrobølgeovn. Fremgangsmåten vokste frem en gang tidlig på 90-tallet, da mikro var det raffeste man kunne ha i et hus. Tipset er like enkelt som det er genialt. Kanskje det enkleste tipset i verden for å gjøre en matvare som er ganske kjedelig på egen hånd, til å bli en kulinarisk nytelse.

Alt du trenger er en marshmallow, 5 sekunder og litt strøm.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Legg marshmallowsen i mikroen, gå for full guffe og trykk på start. Følg med, for det tar bare noen sekunder.

Plutselig blåser den seg opp som et popcorn og da er det bare å rive opp døra og stappe den i munnen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OBS OBS: Marshmallowsen kommer til å være et sted mellom glovarm og smeltende, så vær litt forsiktig. Det er et visst potensiale for brannsår i munn, men klarer du å treffe balansen helt riktig, har du en frekk og freidig snack som ordrett smelter på tungen.

Stalltips: Funker med alt skumgodteri. Spesielt skumnisser.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

/ Vær så god, lørdagskvelden er reddet ;-)

Ukas krangel: Linsesatan

En knapp halvtime til vi skal være i et møte, og stemningen er mildt sagt amper. For Peter skal sette i linser og det har aldri gått bra. Ikke en eneste gang. Det ender derimot alltid i bannskap som får selv nordnorske sjømenn til å felle en tåre.

For jeg får det ikke til! Født venstrehendt med ti tomler og fingerspitzgefühl som en klønete elefant, har jeg ikke det beste utgangspunktet for å klå rundt på øyeeplet.

Men jeg gir meg ikke.

Min klønete teknikk går i all hovedsak ut på å dra nedre øyevipp så langt ned som mulig, slenge linsa på underkanten av øyet og deretter se ned samtidig som jeg klemmer igjen øyet og napper ut fingeren i én rask bevegelse. Som en tryllekunstner som røsker vekk duken fra et dekket bord.

Og det funker nesten aldri.

Jeg har prøvd andre teknikker, men det funker ikke det heller. Holde øyet oppe fra over- og underside på likt har jeg blitt anbefalt og prøvd før, men det funker ikke. Blir for mye motstand. Øyet skviser seg motvillig igjen, raskere enn sin egen skygge.

bty

Jeg har sett på youtube og latt meg irritere over de kvikke folka som viser hvordan de både tar av og på linser på null komma svisj, uten så mye som et halvkvalt faen. Bare smil og latter. Jeg får så lyst til å klype de folka i tissen, for det funker ikke sånn!

Å sette i linser er ikke 10 sekunder med latter, det er 30 minutter med banning. Hver gang! Så også i går.

Så da klokken begynte å nærme seg "Nå MÅ vi løpe"-tid, begynte stemningen å bli historisk dårlig. Men sta som jeg er, så skulle jeg klare det. Ikke snakk om å gi seg.

Men det gikk ikke. Ikke eff. Inn med finger, pirke på øyet, nappe ut finger, finne linse i vasken. Vaske linse, inn med finger, lukke øye, linsa henger fast i øyevippen. Banne. Banne masse.

bty
Eff-ord!
 

Til slutt ble Christina lei. Så lei og stresset at hun begynte å kle på seg for å dra.

- "Da får du dra alene! Jeg driter i om jeg kommer 2 timer for sent til møtet, den satans linsa SKAL inn!"

Sa den sjarmerende husbonden. På dette punktet kunne jeg selvfølgelig kapitulert og gått for briller, hadde det ikke vært for at det verste hadde skjedd. Den ene linsa hadde nemlig kommet seg på plass! Men det var på ingen måte en seier, for den hadde ramlet på plass i det mest paniske forsøket av alle.

Et sånt forsøk der man i ren frustrasjonsrus bare stapper fingern inn i øyet og roter rundt inni der som om fingeren var en sleiv og øyet var en gryterett.

Og det hadde fungert. Men ikke to ganger. Så nå hadde jeg én linse og ikke mer tid. Jeg var så forbannet. Begge øynene var knallrøde av utmattelse og ondsinnet pirking, halsen var sår av banning. Heldigvis var barna 15 mil unna og kunne ikke høre et ord.

cof

Enda en tirade kom og Christina nådde sin grense:

- "Nei vet du hva, nå gidder jeg ikke høre mer på den banningen din! Du har til og med klart å få MEG i dårlig humør! Jeg går, så får du bare komme etter"

Frustrert og irritert, gikk jeg for det ultimate lavmål. Det steget man tar når man bare er virkelig desperat. Jeg prøvde å dytte skylden over på henne.

- "Jammen se da! Kom inn hit, så skal du få se. Se nå, så skal jeg prøve det teite trikset ditt!"

For jeg ville at Christina skulle innse at det ikke var meg, men de satans linsene som var problemet. Ikke faktisk mitt problem, men en samlet linsebransje som har rottet seg sammen mot intetanende forbrukere.

- "Se her da! Skal jeg prøve den duste teknikken din"

..sa jeg. Så gjorde jeg akkurat som hun sier at jeg burde gjøre:

- "Dra ned nedre øyelokk, sånn."

- "Løfte opp øvre øyelokk, sånn ja."

- "Også bare smelle linsa rett på."

Demonstrativt satt jeg linsa rett på øyet og tok fingern ut igjen.

Og der satt den.

Helt perfekt.

På første forsøk...

Det blikket Christina sendte meg da... Etter nærmere 30 minutter med banning som hadde fått malingen til å flasse av veggene og speile til å blekne... Det blikket kommer jeg aldri til å glemme x-)

bty
Hupps!
 

/ Christina 1 - Linsesatan 0

Humre humre på sengekanten

I går kveld var skikkelig frustrerende.

Jeg hadde jobbet halve dagen og hele kvelden med en tekst som bare ikke kom i mål. Jobbet på spreng for å få den publisert, men klokken tikket i vei og til slutt tikket den ut.

Sånt hater jeg. Hater!

Når jeg har jobbet i mange timer med noe som ikke kommer i mål.

Det er kanskje litt vanskelig å forstå, men det kan være ekstremt frustrerende å ikke få oppdatert bloggen iblant. Som om man har skuffet leserne, men mest av alt seg selv.

Og etter en uke med bare lettbeinte tekster, ønsket jeg sterkt å få ut noe som betyr noe, noe som kanskje kan gjøre en forskjell. Derfor ble jeg ekstra irritert når alt gikk rett i vasken. Men men, alle kan jo ha en dårlig dag på jobb.

Forbannet og irritert klappet jeg sammen macen og straffespiste et par knekkebrød på fjøla. Var ikke egentlig sulten, måtte bare ta det utover noen. De stakkars knekkebrødene hadde aldri en sjanse.

Så gikk jeg tur med Teo og deretter rett til sengs. Sint.

Men Christina, søt som hun er, kunne selvfølgelig ikke la meg ende dagen sånn. Hun prøvde å godsnakke med meg og få meg i bedre humør. Snakke om at det sikkert ikke var forgjeves og alt det artige vi skal til helgen. Men jeg kunne ikke la det slippe så lett:

- "Det er bare så sinnssykt frustrerende!! Prøve å skrive noe kjøttfullt, noe med mening, noe mer enn bare fjas, men så blir det bare dritt!"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
#giopptryne
 

Så brummet jeg som en bjørn og krøp helt inntil henne. Gnukket meg fast og kjente varmen. Stor skje bak liten skje.

Så kom det plutselig. Christinas siste råd, hennes velmente lovord som skulle berge dagen og trøste sin mann. Bare atte.. gitt situasjonen og alt, så kunne det vel kanskje vært bedre formulert:

- "Men Peter, du kan ikke bare presse frem en kjøttfull ting"

... og dermed brøt vi begge ut i brølende braklatter som vekte resten av huset. Og plutselig var det helt greit igjen. For alle kan tross alt ha en dårlig dag på jobb, bare prøv igjen i morgen :)
 

/ Min lille lykkepille <3

5 anbefalinger og 1 advarsel

Det finnes bra apper for barn og det finnes ren svindel. Her skal du få et par tips og en gedigen advarsel.

For barna våre bruker en del tid på nettbrett. Heldigvis er det greit å si det nå, men for noen år siden var det som å banne i kirka ;-)

Men etter en lang dag i barnehagen, tror jeg bare de har godt av å lounge i sofaen med et artig spill og en rolig stund til å senke skuldrene. Men det er en jungel av spill og apper der ute, og derfor tenkte jeg bare å komme med 5 raske tips til apper som barna våre har hatt mye glede av.

Jeg ønsker også å komme med en advarsel til alle småbarnsforeldre der ute, men den tar vi til sist. Først 5 anbefalinger satt opp i vilkårlig rekkefølge :)
 

5. My Boo
En slags Tamagotchi for en ny generasjon. Kos med Boo, gi den mat, vask den, gi den medisiner og spill artige minispill. Hver gang man kommer tilbake med Boo må den mates og vaskes og holdes styr på. Overraskende lang levetid og hyggelig spill uten verken biljakt eller skytescener x-)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

4. Toca Hair Salon 2
Driv din egen frisørsalong! Veldig moro og uendelige muligheter for å klippe, vaske, krølle, farge og herje med hår. Som alle spillene fra Toca Boca er dette en høydare for barn i mange aldre :)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

3. Cittadino Pizza
Driv pizzasjappe! Spillet er akkurat det det høres ut som: Lag pizza. Lag deig, rull den ut, sleng på ingredienser, stek, ha det moro. Utrolig hvor mange pizzaer barn kan steke før de går lei ;) Vi må ha laget minst 200 pizzaer og 0 barn har gått lei så langt ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

2. Color by number
Asså, denne appen er minst like morsom for voksne som for barn. Lag tegninger ved å fylle inn farger i bokser med nummer som matcher fargen. 1 er rød, fyll inn rød i alle bokser med 1 etc. Kjempeenkelt og avslappende. Litt som disse mandala-tegnebøkene alle plutselig ble så forelsket i. Bare lettere og mindre tidkrevende ;-)

Men vær OBS! Det finnes mange slike "fargelegg etter nummer"-apper og flere av dem krever at man betaler ganske mye for å låse opp hele spillet. Se advarsel nederst i saken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

1. Toca Pet Doctor
Nok et spill fra de fantastiske utviklerne hos Toca Boca. Denne gangen er man dyrlege og må hjelpe dyr ut av diverse kniper. Det kan være et dyr som har fått en flis i poten, en skilpadde som ligger på ryggen e.l. Gir barna god trening i problemløsning samtidig som det fremmer å være god med dyra. Det kan vi like :)


 

ADVARSEL!

Følg med på hva barna laster ned OG følg med på saldoen din!

Det høres kanskje selvfølgelig ut, men barna laster ned nye spill hele tiden og spillene har en tendens til å bli mer og mer kyniske hva gjelder å lure penger ut av intetanende barn og naive foreldre.

Noen spill koster penger, andre er gratis. Men tro ikke at noen utvikler en app bare for å være hyggelig. En gratis app betyr derimot at man skal være litt på alerten, for før eller siden dukker det opp en kjøpssituasjon. Enten får man spille en liten del av spillet gratis eller så må man kjøpe gull/energi e.l. for å komme videre i spillet.

Mye av faren ved dette kan unngås ved å legge inn en PIN-kode for hvert kjøp på nettbrettet. Men noen spill har også kommet opp med listige løsninger for å sno seg rundt dette, slik som løpende abonnement som fornyer seg automatisk. Dermed trenger man ikke godkjenne hvert kjøp og plutselig har spillet som først var gratis, gått til å koste 80 kroner i uka! Og tro meg, det er overraskende fort gjort!

Derfor er det viktig å holde styr på hva som faktisk går ut hver måned også. Man legger kanskje ikke merke til at 80 kroner er borte en uke, men i løpet av et helt år blir det over 4000 kroner!!

Så bare noter deg det bak øret. Det høres kanskje innlysende ut, men er verdt å nevne en ekstra gang. For det er moro å bruke penger altså, men ikke fullt så moro å kaste bort 4000 kroner på trylledrikker og smurfedrops ;)

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere