hits

mars 2017

Et av mine favorittbilder

Tidligere i dag rotet jeg rundt i gamle bilder og kom tilfeldigvis over et bilde jeg helt hadde glemt. Og jeg elsker det!

Det er noe med det undrende blikket. Den lille plutten som sitter og pusler med plastelina på en rolig lørdag formiddag. Mamma som sniker seg innpå ham med en overraskelse bak ryggen. Gleden, håpet og forventningen.

Stunder som dette, altså :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ I morgen blir det milkshake og plastelina :-) :-)

* Følg Fredagshjerte på Facebook *

Ekstremsport i trappa

Hvem trenger vel fallskjerm eller strikkhopp? Alt du behøver er et trapperom og en malingspensel ;-)

For si hva du vil om å kaste seg ut fra et fly eller kjøre ned stupbratte fjell på to små treplanker. Du skal ikke kimse av adrenalinrushet når du henger et par meter over skarpe trappetrinn og kjenner at sokken begynner å skli mot rekkverket ;-)

 

 

/ 9 av 10 ulykker skjer i hjemmet... #krysserfingra

Lese litt til? Her er en gla´sak fra arkivet --> "En ekte handyman"

Comeback på Snapchat!

Mine damer og herrer, jeg har bestemt meg: Nå blir det comeback!

 

 

Det er rundt 3 måneder siden jeg tok valget om å slette den morsomste appen jeg har på telefonen og koble av fra Snapchat. Tanken var å bruke litt mindre tid med mobilen i trynet. Og det har vært fint. Altså, virkelig. Men har det hjulpet noe særlig? Njææææh.

Viser seg nemlig at jeg er langt over middels glad i telefonen min, og jeg vil finne enhver grunn til å tafse på den. Sletter jeg én app, erstatter jeg den bare med noe annet. Går jeg lei av Netflix, begynner jeg å spille spill. Sletter jeg spillet, begynner jeg å scrolle på Instagram og trapper jeg ned på insta, er jeg tilbake på Netflix igjen ;-)

Så det hjelper egentlig ikke å slette appene jeg er mest glad i, det er bare mer trist for meg. Man kan jo ikke sitte og surfe på nettbanken hele dagen heller, haha!

Men jeg tenkte altså at jeg var ferdig med Snapchat. Tidstyven over alle tidstyver. Men sannheten er at jeg savner det. Masse! Savner å komme opp med tullete videoer, savner å få snapper fra dere, svare på snapper, prøve nye filter, le meg i hjel, lage rare historier og snikskryte hver gang man er på trening ;-)

 

Samtidig ser jeg at Christina (umulius82) har vært tilbake på snap i flere uker nå, uten at jeg har lagt spesielt merke til det. Hun snapper bak min rygg og jeg har ikke en eneste gang irritert meg over at hun sitter med mobilfjes i sofaen. Det eneste som har irritert meg er hvor mye hun koser seg med snappingen. Og det har fått meg til å innse noe: Jeg vil også!!

Så derfor har jeg i dag tatt en sjefsbeslutning og gjort comeback på Snapchat! :-)

 

 

Etter tre måneders fravær var jeg selvfølgelig livredd for å legge ut mine første snaps igjen, men nå er vi igang og det føles så BRA! Jeg kommer nok til å poste litt mindre enn før, for ingen trenger å se 100 videoer av det trøtte trynet mitt hver dag ;-)

Det kommer derimot til å bli mye fjas og haraball, og for å virkelig sprette champagnen sparker vi det hele i gang med en SNAPCHAT-KONKURRANSE!

Vinneren stikker av med to signerte bøker (Pappahjerte + Dagen da Jørgen ble spist), og siden jeg først må pakke boka inn i en stor boblekonvolutt kan jeg like gjerne slenge med litt godteri også ;-)

 

Alt du trenger å gjøre for å delta i konkurransen er:

  • Følg Pappahjerte på Snapchat, resten får du vite der ;-)

 

 

/ Nå skarre faceswappes!

Drømmekvinnen før og nå

Da jeg var yngre visste jeg nøyaktig hvordan drømmekvinnen skulle være.

Hun skulle være ufattelig vakker, smart og fotogen.

Også skulle hun se litt sånn ut på bilder:

 

Sweet girl in swimsuit posing isolated on pink background

 

Sexy woman in a black bikini having fun laughing and throwing her arms in the air above her head with her long brunette hair flying free

 

beautiful long hair female model posing by the pool, outdoor portrait

 

Men så møter man denne drømmekvinnen da.

Også viser det seg at hun er litt mer som.. ja.. dette:

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 


(bilder hentet fra Christinas Instagram)

 

Okei, stryk fotogen, da.

Men sånn bortsett fra det: Helt perfekt ;-)

 

 

/ Love ju, bejb <3

Les også: "Sykt sexy og digg kropp" (en hyllest til Christina)

Hvorfor kvinner lever lenger enn menn?

Fordi de ikke gjør ting som dette...

 

 

For menn utsetter seg selvfølgelig gladelig for enorm risiko, så lenge det betyr at jobben blir gjort. Damer er smartere sånn.

De vet at å balansere på toppen av en babykrakk stablet oppå en bordplate oppå en tynn trekrakk satt opp-ned midt i en trapp, for å komme til med vaskefilla helt øverst på veggen, er en kjempedårlig idé.

Så da dropper de det.

Og spør heller gubben ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
#klarerikkejeg?!

 

* Følg Idiothjerte på Facebook *

Akkurat her hos deg

Jeg kunne vært på en yacht midt i Middelhavet.

Jeg kunne vært på fest.

Kunne stått på toppen av et fjell.

Men jeg vil heller være her.

Akkurat her hos deg.

Høre deg puste og holde deg i hånden.

Rufse deg i håret og pjuske deg på ryggen.

Sitte her på senga og bare være pappa.

Stille og rolig helt til du sovner.

Det er ikke så mye mer som skal til.

For å være lykkelig.

 

 

/ Nattis <3

Les også --> "Dagens gullkorn - Natta"

Knasende knekkebrød-dom

Hvilken side av knekkebrødet skal pålegget på? Folket har talt!

 

 

For en uke siden spurte jeg dere om hvilken side av knekkebrødet pålegget skal på, og kastet med det en brannfakkel inn i den norske frokostheimen.

Noen mener den ene siden, andre mener den andre siden er galskap, noen sier det er forskjell på butikkjøpt og hjemmelaget, mens andre igjen sier at den ene siden er til hverdags og den andre siden til fest.

Uansett, stemmene er nå talt opp og resultatet er en knasende brakseier: Pålegget skal på baksiden! Altså den rette/slette/melete/uhullete siden. Den er lettere å håndtere og mindre pålegg setter seg fast i hullene.

 

 

Så finnes det selvfølgelig de som er uenige, men med 108 mot 49 stemmer, er det et soleklart flertall for å smøre pålegget på baksiden :)

Men enn så uenige vi måtte være hva gjelder knekkebrød, er det i hvert fall én ting vi alle ser ut til å være enige om: Dopapiret skal UT fra veggen! ;-)

 

 

/ Knas knas, knekkebrød er spas

* Følg Baksidehjerte på Facebook *

Kake, kubikk og kaffeslaberas

 

Da vi for snart 4 år siden bestemte oss for å flytte fra midt i Oslogryta til landsbygda i Larvik, var jeg fast bestemt på å ikke miste kontakten med gutta. Jeg skulle være så flink til å komme på besøk og være med på ting at den fysiske avstanden ikke skulle by på store problemer..

Den planen gikk selvfølgelig rett i vasken. Viser seg at det er noe lenger til Oslo og tilbake enn først antatt i en travel hverdag.

Så utover det årlige julebordet, har det blitt veldig tynt. Synes vel også at hverdagen som småbarnsfattern får ta på seg litt av skylden for dette ;-)

Derfor var det så fantastisk trivelig da jeg plutselig fikk melding fra en av gutta som ville komme nedover på kaffe og skitprat en dag! Han begynner i ny jobb i neste uke og hadde derfor noen dager å slå i hjel. Dessuten har han motorsykkel og trengte helt sikkert en god unnskyldning for å kjøre den så langt som mulig ;-)

Så i dag har vi hatt et godt gammeldags kaffeslaberas!

 


Kaffe på termos og medbrakt niste på en egnet brygge i nærheten - Rutinert.

 


Alle koppene sto til oppvask, så måtte låne av ungene - urutinert ;)

 


Et stykke himmel servert i egen solvegg - good times :)

 


Og skitprat. Masse deilig skitprat :)

 

Det er så moro når man møter gamle kompiser man ikke har pratet med på evigheter, men innser at ingenting egentlig er forandret. Humoren er den samme, praten går like løst og fjasete som før. Det eneste som har forandret seg, er kanskje samtaletemaene. Der man før pratet om snowboard, kebab og damer, går det nå mer i barnebøker, oppdragelse og størrelsen på vaskerommet.

En annen ting som har forandret seg, er som sagt at han kjører motorsykkel. Det er tøft, det. Og mens han sto på gårdsplassen i sin ultrabarske motorsykkelbekledning på sin ultrabarske motorsykkel mens jeg sto i crocs og hvite tennissokker, kjente jeg plutselig at jeg fikk utrolig lyst på motorsykkel.

Tenk så kult!

... men bare ved tanken, kjente jeg brått det iskalde blikket til Christina som etset seg rett gjennom husveggen. Og det begynte å kile ubehagelig i familiejuvelene, som ofte er en god indikasjon på at noe er en dårlig idé ;-)

 

 

/ Bedre med en bil i garasjen enn å sove der sjøl, si

* Følg Motorsykkelhjerte på Facebook *

Plutselig fantastisk sommerdag

Med fare for å fornærme alle som bor nord for Sinsen-krysset... For en dag!!

 

 

I dag har vært en sånn dag man bare går og drømmer om hele vinteren. Fra morgen til kveld, en eneste lang parademarsj i sol og glede. For i dag våknet vi til helt vanlig sommer i mars og sånt er det lett å bli i godt humør av. Spesielt siden det i tillegg var søndag og mine foreldre var på vei nedover for å tilbringe en solfylt søndag med barnebarna og favorittsønnen sin ;-)

Og hvis ikke de fikk bare litt lyst til å flytte til Larvik etter en dag som denne, ja nei da skjønner jeg ingenting. For i dag har vi hatt en helt fantastisk dag med kaffe i solveggen, utelunsj på brygga, sommerlig spasertur i sentrum og kos fra ende til annen.

Men det blir vel egentlig bare kvalmt om jeg sitter her og langer ut i syv lange og syv brede om hvor fint vi har hatt det, så da ruller vi heller inn en bildespesial og sier takk for i dag, du fantastiske sommerdag :-)

 


Ut med sommermøblene, her skarre drikkes kaffe!

 


Og Christina bare: #planterus

 


Nevlunghavn <3

 


Og Larvik bare: "Sommeridyll? I got you, fam!"

 


Rekebaggis, eplekake og 20 pluss i solveggen? Yes, please.

 


#baresånnpassefornøyd

 


Altså... <3

 


Mormor leverer :)

 


En gjenglemt vintervott innser at slaget er tapt for i år.

 


Taggerne i Larvik viser at de ikke er til å spøke med.. x-)

 


Wiiiiii!

 

P.S. Beklager til alle som har opplevd regn, snø eller kulde i dag. Eller... beklager og beklager. Dere får vel heller ta selvkritikk for å bosette dere på feil sted. Flytt heller til Larvik - der livet leker og solen alltid skinner ;-)

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Kjære kropp

Jeg vet jeg sa at jeg var ferdig med godteri for en stund. Jeg vet at du har løpt, jobbet og slitt denne uka.

Sammen har vi stått og sett i speilet på en mage som nekter å forsvinne og jeg har fortalt deg at vi skal få det til. Vi står sammen om dette, i tykt og i tynt. Hverdag som lørdag. Kalori inn, kalori ut. "A minute on the lips, a lifetime on the hips" og alt det der. Jeg vet det.

Men seriøst: Har du smakt melkesjokolade eller? Jeg skulle bare hente litt lørdagsgodteri til barna, da jeg kom til skade for å få en eim av sjokoladeduft i nesa. Og da.. ja, da var jeg sjanseløs.

Så får vi heller bare ta en joggetur til uka eller noe, for livet er altfor kort til å ikke spise melkesjokolade på lørdager.

 

Woman's hands with chocolate heart

 

/ Mådaværralovåkosesælitt! ;-)

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Våknet opp til gla´melding!

Travel and Vacation concept. Happy young man having fun outdoors. Joyful man. Summer. Holidays

 

På macen min har jeg en kalender som lever sitt eget liv. Jeg legger aldri inn noe der, men titt og ofte dukker det opp alarmer og advarsler for hendelser som visstnok er viktig at jeg får med meg.

Oftest er det helt banale ting slik som at Dronning Sonja har bursdag eller at en kollega fra 10 år tilbake fyller år. Eller enda verre, ting som dette:

 

 

Jeg mener, takk gud for at den minner meg på at det er julaften! Hvis ikke tror jeg jaggu jeg hadde glemt hele dagen og gått på jobb som vanlig.. x-)

Men i dag, i dag traff den virkelig innertieren! For helt uvitende om hva som ventet meg, satt jeg meg ned i kontorstolen for å jobbe litt i joggebuksa på en rolig lørdags formiddag. Da spratt det plutselig opp en melding og hjertet ble umiddelbart fylt med sol:

 

 

Og vips spratt humøret rett i taket - Sommeren er på vei!

Farvel du mørke vintertid, hallo til sol og sommer :-D

 

/ Ha en strålende lørdag, alle sammen!

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Latterkrampe på direkten

Noen gang lurt på hvordan det høres ut når Christina får totalt latterkrampe? Her får du svaret :-)

 

 

For i dag har vi endelig spilt inn en ny episode av podcasten Gjesterommet, den ellevte i rekken, og episoden startet friskt med en god gammeldags latterkrampe!

Planen var egentlig å prate litt løst og fast om våren, men før vi kom så langt endte vi med å le så tårene trillet.

Jeg kan faktisk ikke huske sist vi lo så godt, men det er kanskje ikke så rart, for etter at vi tidligere denne uka bestemte oss for å gjennomføre bryllupet vi egentlig hadde avlyst, har vi liksom gjenoppdaget litt av gnisten og kjærligheten også. Og da sitter latteren løst :-)

Selv om du kanskje ikke hører på podcast til vanlig, vil jeg absolutt anbefale deg å høre på episoden under. Latterkrampen setter inn etter ca. 1 minutt :-)

 

Du kan også høre episoden ved å klikke her

 

/ Goood freddan!

--> Følg Gjesterommet på Facebook for nye episoder og mer moro :)

Avlyse bryllupet?? Ikke søren!

Tidligere denne uka skrev Christina på sin blogg at bryllupet vårt er avlyst.

For selv så mye vi har hatt lyst til å gifte oss, så har det liksom bare gått i ball. Dessuten hadde jeg klart å sende giftepapirene til feil adresse, ikke hadde vi klart å bestemme oss for hvor eller hvordan vielsen skulle foregå heller, og til slutt ble det rett og slett for mye for to rotete rotehuer. Så da sa vi bare "føkk it, vi tar det senere".

Men å se det sånn svart på hvitt. Å se ordene "Bryllupet er avlyst" det stakk. Og det gjorde noe med oss! For det føltes som en fallitterklæring å ikke klare å hive seg rundt og fikse de tingene som må fikses for å få det slik vi vil på den største dagen i vårt liv. Og innlegget hennes, som egentlig skulle være det endelige punktum, ble ironisk nok startskuddet!

For når det plutselig var opplest og vedtatt at det ikke blir noe bryllup, tror jeg vi begge følte den samme triste skuffelsen. Det er én ting å tenke det, noe helt annet å se det og innse hva det egentlig betyr. Det fikk oss liksom til å kjenne litt ekstra på kjærligheten, og vi innså at den er sterk som aldri før. Og den fortjener mer enn å bare bli avlyst!

Så derfor har vi denne uka kastet oss rundt og gjort alt vi kan for å stable bryllupet på beina igjen! Vi har endelig fått sendt over de nødvendige papirer (til riktig adresse denne gangen), vi har snakket med både prest og tingrett, vi har sett på ringer, vi har satt opp budsjetter, ringt hoteller og alt annet som må til for vår opprinnelige plan.

Og det er med stor glede jeg kan si at endelig ser det ut som vi er på rett kjøl! Fra å ha gitt opp hele sulamitten, ser det nå ut til at det faktisk blir bryllup! Nøyaktig slik vi hadde sett det for oss og til den datoen vi ønsker. Hva slags bryllup vi skal ha, når, hvor, hvem og hvordan, har jeg ikke tenkt til å avsløre, men jeg kan vel si så mye som at det ser blir både uformelt, utradisjonelt, underholdende, uhøytidelig - akkurat som oss, akkurat som vi vil ha det :-)

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Gleder seg til å bli Gubben til <3

* Følg Bryllupshjerte på Facebook *

100 000 husmannspoeng

En skikkelig drittjobb blir straks mer trivelig når man vet det ender med stjerne i margen ;-)

 

 

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Å bli drittlei noe er kanskje den beste motivasjonen man kan få. Jeg jobber aldri så effektivt som når jeg blir drittlei. Og det er klart.. det hjelper jo å vite at man sanker tonnevis med bonuspoeng fra frua også ;-)

Så i dag var det kjøleskapets tur til å få seg en skikkelig rydd, skrubb og vask. Det er bare mange ganger du kan bli angrepet av en fallende sitron, før du til slutt blir drittlei og må gjøre noe med det. Og det gjorde jeg i dag.

Den observante leser vil huske at det er få uker siden sist jeg vasket kjøleskapet, men det var da det andre kjøleskapet. Ja, for man må jo ha to, må vite ;-)

Så med det: Gå på med fatt mot! Endevend hele sulamitten, riv ut innmaten, sorter innholdet, vask, tørk, kast og sett tilbake igjen.

 


Kjære kjøleskap, hvilke hemmeligheter vokter du?

 


Bare å brette opp ermene og komme i gang :)

 


Fylle kjøkkenbenken med alskens rariteter, helt frem til...

 


Boom! Alle mann alle. Herregud, så mange ting!!

 


2 brødre som ikke er brødre. Eller? #torepåsporet

 

Det verste er at selv om jeg hater det, så elsker jeg det litt også. Følelsen av å få orden på ting. For til vanlig lever jeg fint i en svinesti om jeg må, men så fort man kjenner lukten av vaskevann og ser ryddige flater der det før bare var kaos, så kjenner man plutselig at det er ganske ålreit.

Finne brunosten på første forsøk, ikke måtte rote seg forbi ørten pakker med utgått smør eller oppdage råtne agurker som ligger i kunstig koma helt nederst i grønnsaksboksen.

 


Frem med vaskebøtta, her skal gammelt snusk ut døra.

 


Og så er det bare å fylle opp igjen :-)
(de to små koppene er kokosmelk og kraft forresten, haha)

 

Og nå som kjøleskapet står der og glinser som en nypolert Porsche i sommersola, må jeg si at det gjør meg et knepp mer lykkelig. Må være et alderdomstegn.

Eventuelt er det bare fordi jeg vet hvilke enorme mengder bonuspoeng det gir hos frua, som om mulig er enda bedre motivasjon enn å bli drittlei ;-)

 

/ Hippety happety torsdag!

* Følg Kjøleskapshjerte på Facebook *

Heavy metal baby, baby!

 

I går skrev jeg om at jeg synes det er så rart, fint og fascinerende at lillesnuppa er så glad i anleggsmaskiner, samtidig som hun også er forelsket i fine kjoler. Det er noe med kontrasten i de to tingene som er så fint.

Men ved nærmere ettertanke, skjønner jeg ikke hvorfor jeg finner dette spesielt overraskende, for hun har jo alltid vært sånn. Søt som sukker og tøff som jern i én og samme pakke.

Og det beste beviset på det, fant jeg i en gammel videosnutt fra desember i 2015. Da var hun bare 1 år og noen få måneder, men allerede en ganske habil heavy metal-vokalist. Med rosa spenne i håret.

At hun kom til å bli en tøffing lå liksom litt i kortene :-)

 

(Skru på lyd!)

 

/ Gooood torsdag! :)

* Følg Karaokehjerte på Facebook *

Prinsessen med verktøybeltet

 

Lillesnuppa elsker kjoler. Selv om vi prøver å kle på henne andre ting, kan hun finne på å løpe opp og skifte til kjole når vi ikke følger med. Gjerne to kjoler oppå hverandre. For hva er vel bedre enn én kjole? To kjoler.

Det er ikke noe vi har oppfordret til og jeg har aldri tenkt at vi skal oppdra en typisk prinsessejente, men det har visst hun. Og enn så politisk ukorrekt det måtte være, så er det tilsynelatende prinsesse hun skal bli.

Men samtidig så elsker hun også anleggsmaskiner. Hun elsker å lese om dem på sengekanten og roper "kuuult" hver gang vi kjører forbi dem på gata. Et av hennes favorittprogrammer som liten var "Store maskiner", og siden da har vel interessen bare vokst. Ikke vet jeg hvor det kommer fra, det er bare noe hun har funnet ut av selv. Ikke noe vi har oppfordret til, det har bare blitt sånn.

Jeg er så stolt av den lille snuppa og jeg er så glad for å leve i en tid som denne. Der jenter kan være den de er, bli den de vil og ha tilnærmet samme muligheter som menn. Jeg skriver tilnærmet, for enda er vi ikke helt i mål, men vi er på god vei.

Innen barna våre vokser opp vil vi forhåpentligvis være enda nærmere målet. Og når jeg ser på den lille snuppa der hun sitter i sin prinsessekjole og måper ved synet av en gravemaskin, er jeg bare så glad for å bo i et land og i en tid der kvinners rettigheter er på stadig fremferd.

Ganske bra i dag, enda bedre i morgen. Du kan bli hva du vil du, jenta mi.

Prinsesse.

Anleggsarbeider.

Eller kanskje litt av begge.

 

 

 

 

/ Tyllskjørt og spikerpistol <3

* Følg Lillesnupphjerte på Facebook *

Blir du med å skifte sokker?

Lenge har vi ledd av lillesnuppa som liker å gå med to ulike sokker, men i dag følger vi i hennes fotspor. Og det håper jeg du vil også, for i dag har du mulighet til å gjøre noe stort, ved å gjøre noe utrolig lite.

Bare skift sokker.

 

Portrait of beautiful young girl smiling

 

21. mars er nemlig den internasjonale Downs Syndrom-dagen og i den forbindelse arrangeres den veldig sjarmerende Rockesokk-kampanjen. Kampanjen går ut på noe så fint og uskyldig som at man skal gå med to ulike sokker hele dagen for å hylle mangfoldet og vise at man setter pris på at vi alle er forskjellige.

En fin liten gest, men også så utrolig viktig. Denne morsomme videosnutten viser hvordan det kan se ut i praksis, og som du ser: Selv gode gamle Kåre Willoch rocker ulike sokker :)

 

Se filmen i større format her

 

Så i dag blir det å speed-date i sokkeskuffen, og komme opp med artige kombinasjoner. Kanskje en hvit tennissokk og en rutete dress-sokk? Eller hvorfor ikke gå helt bananer og kombinere en meterlang fotballstrømpe med en bitteliten ankelsokk?

Kjenner jeg lillesnuppa rett, kommer hun til å gå for noe sånt som dette:

 

 

Uansett hva det blir så skriver vi tirsdag 21. mars i sokkens tegn, og jeg gleder meg til å hive på meg rockesokkene og bære dem med stolthet. Det virker kanskje ikke som stort, men jeg synes det er et kjempefint tiltak som krever så lite, men som likevel kan bety så mye for noen som virkelig trenger det.

Jeg er klar, plutten er klar, frua er klar og lillesnupp er kjempeklar.

Så er spørsmålet: Er du?

 

Cute little girl with painted hands. Isolated on grey background.

 

/ Del gjerne med gode venner - la oss spre kjærligheten <3

* Følg Rockesokkhjerte på Facebook *

Det store knekkebrødvalget

La oss ta denne debatten én gang for alle: Hvilken side av knekkebrødet skal pålegget på?

 

 

Svaret virker kanskje opplagt, men min hypotese er nemlig at de aller fleste spiser knekkebrød slik jeg gjør det, og at det faktisk er feil!

For jeg har alltid trodd jeg satt på fasit, men jo mer knekkebrødspising jeg ser, dess mer ser jeg at folket er splittet. For meg har det alltid bare vært én løsning, men hvem sier vel at jeg har rett? Kanskje har hele livet mitt vært en løgn hele tiden?!

For når jeg ser på knekkebrødemballasjen, så ser jeg jo forsyne meg at pålegget er lagt på feil side! Eller er feil side riktig? For er det den ruglete/hullete/kornete forsiden som er ment for pålegg, eller er det den glatte baksiden?

Jeg har nemlig gjort et sveip på nettet og til min store forskrekkelse ser det ut til at knekkebrødprodusentene vil ha oss til å ha pålegget på forsiden, men det er vel ingen som har det?! Ikke bare det, men min kjære Christina gjør det også! Jeg trodde alle var enige om at baksiden var veien å gå, men nå er jeg ikke så sikker lenger.

Derfor ønsker jeg nå å finne ut av dette først som sist: Hvilken side av knekkebrødet har DU pålegget på? Legg gjerne igjen et argument for hvorfor du mener at din side er riktig ;-)

Det er altså to muligheter:

1. Baksiden. Siden der melet ofte sitter. Fri for korn, frø og hull, bare en stripe rett som asfalt. Fordelen med denne siden er at den er forutsigbar. Ingen overraskelser, bare en jevn overflate å jobbe på. Dessuten kommer smaken fra frø/korn på andre siden ofte bedre frem om de får være i fred uten å bli tildekket av pålegg.

Ulempen er at den på noen typer kan være litt melete og dermed ikke fange smørbare pålegg spesielt bra. Ikke er den spesielt pen heller.

2. Forsiden. Knekkebrødets fasade og ansikt utad. Dette er siden som gjerne får mest oppmerksomhet og som ville vært knekkebrødets ansikt på forsiden av et moteblad. Fordelen her er at man kan gjemme store mengder pålegg i hullene. Dermed får man et knekkebrød som har mange små lommer av påleggsoverdose underveis. Pent er det også.

Ulempen er at man gjerne drar med seg frø og det som er underveis. Skulle man sitte igjen med overflødig smørbart pålegg, vil det da være fullt av frø og skit som ikke egner seg å dytte tilbake i smørboksen igjen. Dessuten er det ingen som smører på denne siden uansett.. eller?

 

Hvis vi ender i et overveldende flertall, får vi vurdere å sende en felles klage til alle landets knekkebrødprodusenter og kreve at de tar nye bilder til emballasjen, med pålegget på riktig side ;-)

 

 

/ Hilsen forvirret 35

* Følg Knekkebrødhjerte på Facebook *

Lekedag med apene

I dag har vært en typisk dag man enten elsker eller hater. En dag som kan gå helt gull eller helt 100% i bøtta.

For når man våkner litt i overkant tidlig, det er søndag, været er sånn midt-på-treet, kalenderen er tom og man har maaaange timer å svi av med to fulladede barn - da gjelder det å tenke konstruktivt.

For det er lett å tenke at man bare kan holde sofaen for en dag, men man kan ikke det med barn, vøtt. Barna må aktiviseres, fattern må strekke på beina og alle trenger frisk luft. Hvis ikke, kan en sånn dag fort bli en sur affære ;-)

Heldigvis har vi blitt relativt rutinerte på slike dager nå, og derfor endte vi opp med å ha en helt super lekedag med apekattene våre!

Og istedenfor å skrive side opp og side ned med hva vi har gjort, hvorfor ikke bare ta en bildespesial? Det er tross alt søndag kveld. Så her skal du få vår lekedag i bilder :)

 

 


Vi har drukket sjokolademelk (lillesnupp fikk helle selv, hehe)

 


Vi har funnet opp en ny lek (kast gummidyrene i bøtta)

 


Pappa har prøvd å tegne barna sine (og feilet ganske kraftig)

 


Vi har vært på lang trilletur og sett på gravemaskiner

 


Og nytt litt medbrakt (takk til prosjektleder Christina!)

 


Husket

 


Turnet

 


Tatt en ørliten cowboystrekk på pappas skulder

 


Tatt middagen på restæurang med svigers

 


Tatt desserten hos mormor og bestefar

 


Og rett og slett hatt det som plommen :-)

 

Så takk skal du ha, søndag! Vi sees igjen om en uke :-)

* Følg Apehjerte på Facebook *

Årets første vårtegn <3

Endelig er de her! Det første av alle vårtegn og selve beviset på at vi går mot lysere tider. Hagens små soler som stiller seg først i køen for å ringe inn til vår :-)

 

 

Jeg vet ikke om det er et alderdomstegn eller ikke, men jeg blir altså så vanvittig glad når jeg ser de første krokusene snike seg opp av den iskalde marken for å hilse våren varmt velkommen.

For da vet jeg hva som følger. Fuglekvitter, lengre dager, varmere dager, lettere klær. Flere blomster, flere fugler og grønt overalt. En verden som våkner fra dvalen og nå vil ut og leke. Sånt kan man brått bli lykkelig av :)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Snart vår <3

* Følg Vårhjerte på Facebook *

Når alt man trenger er litt kruspersille

I dag var vi i 81-årsdag for barnas oldefar (Christinas morfar).

 

 

Vi måtte jo ha med oss en passende gave til den gamle høvdingen, men hva kjøper man? Hva ønsker han seg egentlig? Christina ringte sin mormor, og da kom det svar: Han har alt han trenger, men han er skikkelig glad i kruspersille og tomater for tiden.

Så da kjøpte vi det. Og han ble kjempeglad!

 

 

Og det fikk meg til å tenke: Tenk så fantastisk privilegert å komme dit i livet at man ikke egentlig trenger å ønske seg noe. Man har alt og trenger ikke noe mer. Sånn bortsett fra noen tomater, kanskje.

Det må jo være så bra man kan ønske å ha det når man bikker 81. Ikke et ønske om å reise til steder man aldri fikk besøkt eller dyre duppeditter som man egentlig ikke trenger. Bare mer av det man liker best og sånn er det med den saken.

Sånn håper jeg å bli når jeg blir 81. Fornøyd med livet i godstolen og gjerne en kopp kaffe attåt. Og litt skiskyting på tv.

Det skal sies at andre i familien hadde slått på stortromma og investert i et kliss nytt munnspill til ham, og det tok ikke 2 sekunder fra han pakket det opp til tonene av "Happy Birthday" fylte rommet. Da kom det lune smilet frem og munnspillet fikk den hedersplassen i kalaset det fortjente.

Men i kveld, etter at besøket har reist og roen har senket seg, håper jeg han fisker frem både tomater og kruspersille og koser i godstolen. Akkurat så lun og lykkelig man kan håpe å være på en dag som denne.

 

 

/ Grattis med (gårs)dagen, Odd :)

* Følg Oldefarhjerte på Facebook *

Tacofredag og toppen av lykke

Da jeg var yngre, var jeg fast bestemt på at jeg en vakker dag skulle besøke Machu Picchu, den forhistoriske inkabyen i fjellene i Peru.

Kunne også være et annet sted egentlig, det var ikke så farlig hvor, jeg ville vel bare reise masse og leve som en eventyrer. Farte rundt i eksotiske land og se nye ting. Oppleve nye smaker, se nye folk, bli kjent med nye kulturer.

Det må jo være toppen av lykke.

Men det var før jeg fikk barn.

Her jeg sitter på sengekanten og stryker på en liten gutt som akkurat har sovnet, mens jeg hører lyden av to gode venner som står nede på kjøkkenet, ler, prater og koser seg mens de hakker grønnsaker og prepper middag for en heidundranses helaften med tacoparty, gullrekka, spillkveld og kalas, tenker jeg.. Æh, til helvete med Machu Picchu.

Akkurat nå har jeg ikke spesielt lyst uansett. Reise langt og være lenge borte fra barna? Næh. Pakke med seg hele familien for over 20-timers flyreise hver vei og dra dem med seg opp i den peruanske fjellheimen? Nei. Takk.

Da tar jeg heller en kveld som i kveld, for vi har småbarn nå - verden kan vente.

En vakker dag vil reiselysten helt sikkert komme krypende, for jeg vil selvfølgelig vise barna verden. Tokyo, New York og kanskje Machu Picchu, men ikke nå. Nå tar jeg mye heller dette. Tacofredag, spillkveld og friske barn som sover trygt - ingenting er bedre enn det :-)

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Goooood hælj!

* Følg Tacohjerte på Facebook *

Velg dine kamper

Her skal du få et råd som muligens virker opplagt, men som kanskje kan være litt godt å høre:

Velg dine kamper.

 

 

Kanskje sier det deg ingenting, kanskje sier det deg alt. For meg har dette vært en viktig nøkkelbrikke for å takle foreldrerollen på best mulig måte. For folk vil gjerne fortelle deg ditt, belære deg datt. Barn skal sitte i ro når de spiser, de skal ikke hoppe i sofaen eller klatre i trær, men takke for maten og sette skoene på plass.

Alt det kan kanskje være fine råd, men er det én ting livet som småbarnsfattern har lært meg, så er det at det ikke finnes noen fasit. Det som funker for dine barn, kan være helt feil for mine.

Til det sier jeg: Føkk it. Gjør din greie.

Selvfølgelig er det fint å lære barna folkeskikk og alt det der, men om jeg for femte middagen på rad må sitte og krangle med 5-åringen fordi han rett og slett ikke liker kylling, ja nei da har jeg et valg. Fortsette å tvinge det på ham fordi jeg har hørt at barn skal spise maten de blir servert, eller slå meg til ro med at han virkelig ikke liker kylling og heller prøve igjen om noen uker.

Selvfølgelig høres det fint ut med barn som sitter skolerett mens de spiser middag, men det viktigste er tross alt at de får i seg mat, ikke hvor rett de sitter. Så hvis min erfaring er at barna spiser mer hvis de får danse til Marcus & Martinus mens vi spiser, kanskje vi bare skal gå for det?

Det betyr ikke at de blir uregjerlige apekatter av den grunn, for det handler selvfølgelig om grensesetting og her kommer foreldrerollen inn. Det er vårt ansvar som foreldre at de forstår hvor grensene går, og at det som er greit her kanskje ikke er greit hos farmor og farfar.

 

 

Jeg synes faktisk det er bedre å oppdra dem slik, fremfor å forby en hel rekke ting jeg egentlig synes er ok, bare fordi det kanskje ikke er greit andre steder. Som å hoppe i sofaen. Så får jeg heller ta på meg ansvaret for å lære dem at det ofte ikke er greit hos andre. Det er faktisk min jobb som forelder. Ta bevisste valg og sette grenser. Min erfaring er at selv veldig små barn forstår seg på sånt.

Så får man heller være snill der man vil og streng der det trengs. For det er lov å være streng også, kjempestreng om man må. For å være foreldre handler ikke om å være mest populær blant barna, men å velge sine kamper og ta de valgene man mener er best for seg og sine barn.

Så stol på deg selv. Ikke stol på google, kvinneguiden, venninna di eller svigermor. Hør på magefølelsen og stol på deg selv. Ta gjerne råd fra andre og lytt til hva de har å si, men hvis det ikke funker for deg og dine barn - føkk it. Ikke tenk at du gjør noe feil eller at du er en dårlig forelder - folk er forskjellig. Også barn. Spesielt barn.

Ikke la andres råd styre dine valg. Lytt til magefølelsen, stol på deg selv - velg dine kamper.

 

 

/ God helg :)

* Følg Hoppehjerte på Facebook *

Hvor fort kan du vaske et gulv?

I kveld hadde jeg egentlig tenkt til å skryte av at jeg satt ny personlig rekord i markløft i går, men det var før jeg fant frem vaskebøtta.

For i dag har jeg for første gang på evigheter hatt en god gammeldags vaskedag, og fytti hæljeroa så slitsomt det er!

 

 

Altså, glem hvem som kan løfte mest eller løpe raskest: Husarbeid er jo den ultimate trimmen! Etter 45 minutter med støvsuger, rydding, kluter og vaskevann, svettet jeg som en sil og lurte et lite øyeblikk på om jeg hadde forvillet meg inn på en spinningtime.

For mens Christina var hos frisøren i dag, hadde jeg bestemt meg for å legge inn en liten innsats for å få det litt ålreit her hjemme. Jeg er nemlig en sånn fyr som helt fint kan leve i en svinesti, og det hater Christina. Hun sier det kanskje ikke, men jeg vet det. Derfor tenkte jeg å slå på stortromma og vise meg som en noenlunde brukelig husbond når jeg først hadde huset for meg selv.

Men at det skulle være SÅ slitsomt, det hadde jeg helt glemt! Og mens jeg beinfløy fra rom til rom med skåldende varmt vaskevann i bøtta og en støvsugerledning som hele tiden prøvde å spenne bein på meg, tenkte jeg på alle kvinner, mødre og bestemødre som i generasjoner har vasket trapper, gulv, hyller, dasser og kjøkken uten å klage.

For noen heltinner! Ikke bare det, men de må jo også ha vært blodtrente og gjemt både sixpack og massive biceps under vaskeforkleet.

 

 

Etter noen timers rundvask var jeg helt kake og måtte ta meg en velfortjent pause. Det fikk meg til å tenke på en ganske genial businessidé. For glem Zumba, spinning, yoga og pilates - alt du trenger er en gammel lagerhall og noen vaskebøtter. Jeg skal kalle det "HouseFit", så kan folk betale 599,- i måneden for å løpe rundt og vaske gulv, tørke støv, flytte på sofaer, løpe opp og ned trapper med støvsugeren, vri opp kluter og gnikke fuger.

De kommer til å renne ned i vekt, strutte med muskler og komme i sin livs beste form! Eventuelt kan man bare starte opp sitt eget treningssenter hjemme. Alt man trenger er litt støv og en vaskebøtte. Men husk å tøye ut etterpå ;-)

Denne vaskeerfaringen har liksom satt den nye rekorden min i markløft litt i skyggen, for hvem bryr seg om hvor tungt du kan løfte, hvor høyt du kan hoppe eller hvor fort du kan løpe? Hvor god form du er i, burde måles i hvor fort du rekker å gjøre rent et helt hus og hvor mange kaffepauser du trenger underveis.

Jeg brukte nærmere 3 timer..

På én etasje.

 

 

* Følg Vaskehjerte på Facebook *

 

Jeg velger meg våren

 

De fleste liker sommer best, men jeg vet ikke jeg. Om sommeren blir man liksom aldri fornøyd. 16 grader og et lite skydekke kan være himmelsk i april, men midt i fellesferien blir man liksom sur for sånt. Det er ikke bra nok. Nå som det endelig er sommer, gi oss sol. Sol og is og ingenting annet.

Men så er det tilløp av magi også, selvfølgelig er det det. Når lukten av grillkull sprer seg, når kjøttet knitrer på glovarm rist, når vannmelonspruten står helt opp til ørene, når solen prikker på nesen og kroppen avkjøles i havet under en glovarm himmel. Da er sommeren magisk, men bare da.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Ofte tenker jeg at jeg liker høsten best, for den har utvilsomt noe forlokkende over seg. Som en mollstemt ballade. Sår og vakker på samme tid. Tanken på kubber i peisen, mykere jakke, varm kakao og fargespillet av dalende løv mot en gnistrende høstsol.

Men høsten er også mye regn, kaldt regn og en kropp som på ingen måte er akklimatisert. Det er hutring og den uomtvistelige skuffelsen av å vinke farvel til sommer og sol for i år.

 

 

Så kommer vinter. Jeg liker vinter altså, jeg gjør det, bare ikke så mye som før. Fyre i peisen, spille brettspill, dra på langrennstur med sjokolade i sekken, base i snøen med ungene. Få ting er bedre enn det, men det er så liten del av det hele. Det kan liksom ikke gjøre opp for et halvt år med mørke.

Kulde, mørke og venting. Venting på bedre tider. Og slaps da, en uproduktiv tilstand der hele verden blir bedriten. Det er liksom så lite som skal til for å vippe en vinter av pinnen. Enten er det for kaldt eller så er det ikke kaldt nok. Uansett er det for mørkt.

 

 

Men så kommer våren. Jeg blir forelsket bare av tanken. Det skal bare et gryende vårtegn til før jeg kjenner sommerfuglene i magen. Lyden av en fugl som traller lystig fra tretoppene eller den første fliken av en krokus som sniker seg opp for å hilse våren velkommen. Tørre veier, gress, lys, en verden som våkner fra dvalen.

Farger. Varme, optimisme, håp og et frampek om at nå er årets beste halvår på vei. For våren leder inn i sommer og er på en måte sommerens oppvarmingsband. Nå skal det blomstres, nå skal det leves. Kast vinterjakka, gjør deg klar for livets fest.

Våren bringer også regn og sure dager, men da er koppen liksom halvfull. For regnet tjener jo bare som næring til en verden i blomstring. Ikke som på høsten, der regnet bare er søle på toppen av en haug med søle. Det har en mening, som for å si: Gled deg menneske, en ny vår kommer. Farger og glede er på vei.

 

 



 

 

* Følg Vårhjerte på Facebook *

Direktesendt talkshow i stua

Om noen tidligere i livet hadde sagt til meg: I 2017 skal du ha et live talkshow i din egen stue med en lettbeint politiker og dere skal prate om livet som pappa og blogger, ville jeg svart:

- "Unnskyld meg, herr/fru, men jeg tror De har glemt å ta medisinene deres"

Men det skjedde altså i dag!

 

 

Norges mest karismatiske og kanskje eneste politiker/talkshowvert kom på besøk for å spille inn Face2Face, et lettbeint talkshow som går direktesendt på facebook. Det er selvfølgelig kjempeskummelt å gjøre ting live, spesielt når det filmes i sin egen stue, men også utrolig morsomt.

Så svarer man kanskje litt borti natta i blant, men det er jo bare endel av moroa ;-)

 

OBS: Hvis videoboksen over ikke funker (eller du vil se i et et større vindu), kan du også se intervjuet her :)

/ Tjallabais!

For mer Talkshowmoro --> Følg Blakstad på Tinget

Barn glemmer aldri en promp

Én gang har det skjedd, likevel får jeg høre det hver eneste dag!

 

Closeup portrait child boy with disgust on face pinches his nose something stinks bad smell situation isolated grey wall background. Negative human emotions facial expressions perception body language

 

Det må ha vært rundt to uker siden. Vi var på vei til barnehagen, bare jeg og barna. Foran satt pappa og sang med til radioen, bak satt barna og ristet på hodet.

På veien passerte vi en gravemaskin, en av lillesnuppas store diller for tiden. Uansett hvor trøtt jeg måtte tro at hun er, så fort vi passerer en stor gravemaskin, roper hun ut:

- Gavemasi!

Så går det noen sekunder før hun følger opp med.

- Kuult!

Så blir vi enige om at gravemaskiner er veldig kult og kjører videre. Men akkurat denne dagen så vi intet mindre enn TO gravemaskiner på vei til barnehagen. Og da hun så den andre, ble hun enda mer gira:

- TO gavemasi!

Og så, ikke lenge etter..

- Kuuult!

Men så skulle det altså ha seg at på denne dagen var far så uforsiktig at han slapp fra seg en øøøørliten... due. Prutt. Varm vind om du vil. Bare et ørlite blaff, men det var nok til at nesene i baksetet raskt plukket opp lukten. Og da tok det ikke lang tid før jeg hørte..

- Lukte plomp. Æssameg!

Så måtte jeg bekjenne mine synder og regnet med det at den saken var ute av verden. Men neida!

For det har seg jo sånn at små barnehjerner er noen jævler på å huske ting, så hver gang vi kjører forbi to gravemaskiner på samme turen nå, hva tror du skjer? Uansett om vi er på vei til barnehagen eller butikken, om vi er alene eller har gjester i bilen..

Den første gravemaskinen hylles uten videre dramatikk, men så kommer vi til nummer to og da lyder det fra baksetet:

- TO gavemasi. Kuult!

Og så, noen få sekunder senere...

- Pappa plompa.. Æssameg!

 

/ Små barn glemmer aldri. Dessverre.

* Følg Prompehjerte på Facebook *

Bokvinnere, live-tv og badeskum

For en rar dag.. Ikke vet jeg hvorfor, men i dag er jeg helt kaputt! Jeg måtte til og med ta meg en time på sofaen midt på dagen, som en helt vanlig pensjonist. Tøfler og kosepledd? Oh yes.

Og på en sånn dag var det helt himmelsendt at det plutselig tikket inn en melding fra svigers som lurte på om vi ville ta med ungene og komme på middag. Ja, takk! Eneste problemet var i følge Christina at jeg dukket opp med putesveis x-)

Ja forresten, angående den flotte penisen jeg malte på veggen tidligere i dag. For å besvare et par spørsmål som har tikket inn.

  1. Nei, det er ikke hobbymaling for barn.
  2. Skulle veldig gjerne hjulpet Christina med å male resten, men har ikke tid dessverre. Jeg er bare inspirasjonskilden som fikk henne i gang.
  3. Viser seg forresten at hun ikke har valgt farge enda, så... da regner jeg med at også den prosessen kommer til å gå ganske mye fortere ;)

 

 

Jeg har også trukket vinnere av signerte utgaver av boka "Dagen da Jørgen ble spist" og vinnerne er kontaktet. Én av dere har forresten ikke svart enda, så sjekk mailen din en gang til i kveld. Kanskje ligger det en bok og venter :-)

 


Noen som koser seg med å signere bøker, si ;-)

 

Men så over til en dobbel tv-spesial! I morgen dukker jeg nemlig opp i det direktesendte talkshowet Face2Face med den karismatiske stortingskandidaten Finn-Erik Blakstad. Intervjuet filmes hjemme hos oss og går live fra kl. 14 på facebook-gruppen Blakstad på Tinget, men jeg kommer sikkert til å legge det ut senere også ;-)

Og som om ikke det var nok, så har jeg klart å sno meg med på en episode av Matkontrollen som sendes på TV2 førstkommende torsdag! Der fikk jeg gleden av å prøvesmake masse forskjellig mat og komme med mine meget uproffe vurderinger, men jeg tror det blir moro.

 

 

Men nok om det, nå må jeg senke meg ned i badekaret, få på noe hvalsang og lade opp til live-tv i morgen, en avtale jeg selvfølgelig hadde glemt helt til jeg fikk reminder i kveld. Så i morgen må alle planer strykes og byttes ut med panikkrydding av hus, haha! #bombethorehus

 

 

/ Tjallabais!

* Følg Hvalsanghjerte på Facebook *

Se min penis

I ganske lang tid har Christina gått rundt og mast om at vi må få malt stua oppe. Hun har kjøpt inn prøvemaling, pensler og utstyr, men kommer liksom aldri helt i gang. Og det er først i dag jeg innså at tross hennes gode intensjoner, så trenger hun bare litt starthjelp.

For det kan være vanskelig å komme seg over dørstokkmila, men til helgen får vi besøk og jeg tror at hun egentlig har skikkelig lyst til å bli ferdig innen da.

Så derfor har jeg tatt saken i egne hender og gitt henne en skikkelig dose motivasjon for å komme i gang så fort som mulig :-)

 

 

 

/ Elsker deg også <3

* Følg Malehjerte på Facebook *

Den siste sjokoladebiten

Du sa du ikke likte kokesjokolade engang, så hvorfor stjal du den siste biten? Er du klar over hvor mye jeg hadde gledet meg? Spinket og spart, ventet og ventet. Som en avstandsforelskelse, bare mer patetisk.

 

Chocolate heart on wooden background

 

Og jeg tenkte: "Jeg skal klare å holde meg. Ikke spise sjokolade nå, du er sterkere enn dette". Men så kom kvelden og jeg klarte ikke vente lenger.

Jeg løp til skapet og rev opp døren, men det var ingen der. Jeg rotet gjennom alt jeg fant, men alt jeg fant var skuffelse. Jeg trodde jeg rørte ved gull da jeg fant et hvitt papir brettet under en boks med frokostblanding.

Et øyeblikk ble jeg glad, men det var før jeg dro ut papiret og innså at det jeg trodde var en bit med fløyelsesmyk sjokoladeglede, i realiteten var en halvspist pose med linsechips. Linsechips! Kan du tenke deg noe verre?

 

 

Og bare tanken på at du har spist den siste biten med min vakreste sjokolade uten engang å nyte den... Kanskje du til og med hatet det litt. Spiste den motvillig fordi du egentlig ikke liker kokesjokolade, men det var da i hvert fall bedre enn ingenting. Kanskje spyttet du den ut. Bare tanken på å se deg stå der og gumle... det sårer.

Hvordan skal vi komme oss forbi dette? Hvordan skal vi kunne fungere som par? Vil ting noensinne bli som før? Jeg vet ærlig talt ikke.

Kanskje, bare kanskje kan det gå seg til en vakker dag. Hvis du sitter på do en gang jeg har fjernet alt dopapiret. Og du roper på hjelp, og jeg åpner døren. Bare for å skru av lyset. Så kan du sitte der i mørket og småprumpe mens minuttene tikker og panikken stiger. Akkurat som når man innser at den siste sjokoladebiten er vekk.

Etter det kan jeg kanskje tilgi deg. Men ikke før.

 

/ Hilsen, NM i fysen

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Plutselig dukkegenser

- "Æh, det er sikkert ikke ull, tenkte du"

Men der tok du feil.

Og vips, så har favorittgenseren til sønnen vår, den han fikk i julegave fra farmor, den hun har strikket i favorittfargen hans, strikket med store doser glede og kjærlighet, i time etter time...

Blitt en dukkegenser.

 


Genser, størrelse gutt 5 år, der altså..

 


Jaha ja..

 


Neida så..

 

Bra jobba, Christina. Den naila du ;-)

P.S. Dette får du fortelle svigermora di sjæl. Jeg sier ingenting.

* Følg Genserhjerte på Facebook *

Barnearbeid og bonuspoeng

Jeg vet fortsatt ikke hva som gikk av meg. En hel søndag formiddag til å bare kaste bort tid, men jeg sparker den i gang med å gjøre noe fornuftig?!

 

 

Kanskje var det kroppens forsvarsmekanisme som prøvde å fortelle meg noe. For etter en kort natt og altfor tidlig morgen, er jeg ganske sikker på at hvis jeg hadde slengt meg ned på sofaen, ville putene slukt meg rå og holdt meg gissel til langt etter lunsj i morgen.

Derfor tok jeg heller tyren ved hornene og kastet i meg to doble kaffer, før jeg satt i gang med en etterlengtet kjøleskapsvask! For du skjønner... Vi har hatt en flekk av ukjent opprinnelse i kjøleskapet vårt så lenge jeg kan huske. Eller flekk.. Det ser vel mer ut som en scene fra Dexter.

Og ikke vet jeg hvorfor, kanskje var det kaffen som pratet, men noe i meg innså at nok fikk være nok. Kan jo ikke ha et kjøleskap som ser ut som et åsted! Jeg måtte uansett holde meg i aktivitet for å ikke ende i sovende fosterstilling under kjøkkenbordet.

Så derfor lurte jeg barna inn på kjøkkenet, ga dem hver sin vaskefille, skrudde på litt musikk og satte i gang. For med to små apekatter i hus, gjelder det å sysselsette dem også, ellers får man aldri gjort noe. Da går det bare 10 sekunder, så har de teipet bikkja til taket.

Dessuten går det mye fortere! For barn virker kanskje som en barnslig gjeng, men de er utrolig undervurdert som arbeidsjern. Gi dem en arbeidsoppgave og de går på med fullt fokus.

Så mens jeg ryddet i glassflasker og råtne agurker, fylte barna kjøkkengulvet med ketchupflasker og gulrøtter. Og når kjøleskapet endelig var tomt, tok vi ut hyller og skuffer, skrubbet ned det snuskete skapet og ga innmaten en skikkelig julevask. Så ble maten gruppert og sortert, før mat og hyller ble satt tilbake.

Og wæm, bæm, thank you mam, så var kjøleskapet så godt som nytt :-D

 


Ting tar litt mindre tid med gode hjelpere :)

 


Ting man finner bakerst i kjøleskapet...

 


All maten ute, nå skarre vaskes!

 


Do you feel lucky, flekk? 

 


Vasket og klart, på tide å hoppe inn igjen.

 


Se det var noe til skap!

 


Se så vakkert!

 


Ka blæm! Det er gutten sin, det.

 

/ Ringer fastlegen i morgen, bare for å være sikker ;)

* Følg Ryddehjerte på Facebook *

Lett å la seg lure

Når man sitter der på sengekanten og ser på sin perfekte lille kreasjon. Som puster fredfullt og stille, som fyller hjertet med kjærlighet. Som lukter svakt av karamell, som får deg til å tenke at livet er en fantastisk ting. Da er det lett å tenke at det å få barn, er den største velsignelse et menneske kan be om.

Men når flomlyset står på soverommet klokken 05:25 en søndag morgen. Når du ikke rekker å gløtte på gluggene før en liten kropp står og gauler om morgen som en overivrig bønneutroper. Når du klamrer deg til kaffekoppen mens det fortsatt er bekmørkt utenfor. Da er det lett å tenke..

Æææh, not so much.

 

 

/ Hilsen trøtt i sofaen ;)

* Følg Søndagshjerte på Facebook *

Pølser, slush og pokémons

For en dag! Med fare for å virke frekk: Christina, du må gjerne ta deg mer egentid fremover ;-)

 

 

For da hu mor børstet snø av bilen og vinket farvel på morgenkvisten, var jeg fryktelig usikker på hvordan denne dagen skulle gå. En hel lørdag å brenne av, ville det bare bli rot, løk og mas etter mamma, eller ville fattern levere varene?

Men jeg kan med hånden på hjertet si at vi har hatt en av våre beste dager på lenge! Selvfølgelig uten riper i lakken, for flere glass har gått i bakken og stua ser ut som et bombet bordell, men hva gjør vel det så lenge man har storkost seg alle mann?

Jeg tror mye av æren må tilskrives at jeg hadde skrevet ned en liste med aktiviteter og planlagt dagen i hodet, slik at vi hele tiden hadde noe nytt på agendaen, fremfor å sitte og glo i veggen.

Og når jeg går over lista nå, har vi rukket over stort sett alt, til og med en liten ryddeøkt! Vi har vært på lekeland og kost oss glugg i hjel, vi har sett på gravemaskiner, vi har fanget pokemons, laget pizza, tatt et bad, spist smågodt og hatt det ball fra ende til annen.

 


Starter friskt med frokost og Molang.

 


Første gang på lekeland og lillesnupp var selvfølgelig ikke redd for en ting. #hardhaus

 


Barn + lekeland = Ubegrenset batterikapasitet.

 


Fattern derimot...

 


Påfyll!

 


Angrip!

 


Så var det hjem for å hjelpe pappa med å snekre pizza.

 


Hei til alle dere som tar denne referansen :-D

 


Stooore maskiner og lillesnupp er i himmelen.

 


Altså... Snakker vi mindreverdighetskompleks her eller? x-)

 


Et ørlite bad for å se ut som folk når mamma kommer hjem, før...

 


Selve indrefileten.

 

Det eneste vi ikke rakk på lista, var å se Frost. Det ble rett og slett ikke tid til å benke seg ned med en film, og et bedre bevis på en godt gjennomført dag får man vel ikke :-)

Etter en dag som denne var det heller ingen overraskelse at begge apekattene sovnet på null komma svisj, og der garantert de garantert til å ligge og snorke som steiner hele natten gjennom. Så nå skal far klappe seg på skulderen for en jobb vel utført, før han sklir på seg tøflene, sniker seg ned i joggebuksa og inntar sofakroken for kveldens finale i norske Melodi Grand Prix.

 

/ Blir´e bedre nå, så dæver jeg :-D

* Følg Pølsehjerte på Facebook *

Drømmedag med barna

- Ha det, mamma!

Og vips så var vi tre. For i dag er Christina på kostholdkonferanse hele dagen og i den anledning er fattern alene med begge barna. Fra morgen til kveld. Det tror jeg faktisk ikke jeg har vært før, og derfor må vi selvfølgelig gjøre det meste ut av det. Så derfor: Kjør drømmedag!

 


Men først: Frokost.

 

Jeg har spurt barna hva de ønsker å gjøre, samt ført opp et par egne ønsker, så i dag blir det en herlig miks av ting. Vi startet med en laaang frokost og sjokolademelk, så blir det en runde med maling og plastelina nå, før vi tar en tur til lekeland! Der blir det selvfølgelig muligheter for både pølser og slush. Så bærer det hjemover for å lufte Teo mens vi stikker bort på byggeplassen for å se på de spennende gravemaskinene.

Så fiser vi av gårde til butikken for å kjøpe lørdagsgodteri (og "nissegrøt" i følge lillesnupp), før vi drar på oss kjøkkenforkler og snekrer hjemmelaget pizza. Og siden det er lørdag, tror jeg jaggu vi skal nyte maten i sofaen med en god film. Kanskje Frost?

Tro det eller ei, den filmen har vi faktisk ikke sett enda. Vi har prøvd et par ganger, men barna blir alltid rastløse og begynner å gjøre andre ting underveis. Problemet er bare at selv om de kanskje ikke er så gira, så har jeg jo jeg lyst til å se den, haha! Men etter en dag med lekeland, herjing, pizza og lørdagsgodteri, tenker jeg det blir poppis å synke ned i sofaen for å se om Anna og/eller Elsa blir lykkelig gift til slutt.

Uansett, en helt fantastisk dag venter. På tide å løpe ut og kapre den :-)

 


Sjokomelk til frokost, da er det lørran :)

 


Starter bra.. ;-)

 

P.S. Bildespesial kommer :)

/ Tjolahopp tjolahei - lua på snei!

* Følg Pizzahjerte på Facebook *

Endelig er navnet klart!

Det har vært en lang jakt, men endelig har jeg funnet navnet på hovedpersonen i barneboka mi!

 

Close-up Of Fingers With Smiley Face Isolated On Green Background

 

Det er snart tre uker siden jeg utlyste en konkurranse om å komme opp med forslag til hva jeg kan kalle gutten som skal ha hovedrollen i barneboka jeg skriver. Det haglet med gode forslag og lenge trodde jeg at jeg hadde funnet en vinner, men likevel... det satt liksom ikke helt.

Med årene har jeg blitt en fyr som lener meg tungt på magefølelsen, spesielt på ting som dette. Jeg kan synes et forslag er så godt det bare vil, men hvis jeg ikke kjenner det i magen, vet jeg at vi ikke er i mål.

Jeg har vært innom mange navn i prosessen og hatt noen hete poteter, men likevel... ikke helt. Men det var inntil i dag, for i dag kjente jeg det! Den varme gnisten i magen som spontan-antenner og forteller meg at DER satt´n!

 

 

Det skjedde faktisk i barnehagen. Jeg hadde plutten på armen mens vi pratet litt om løst og fast. Vi har snakket sammen om barneboka noen ganger og jeg har vist ham et par illustrasjoner. Til nå har han kommet opp med et par forslag til tittelen på boka, men ikke navn på karakterene.

Jeg har tenkt at det hadde vært artig om han helt plutselig skulle komme opp med et navn, men jeg har jo hundrevis av gode forslag å velge mellom på bloggen. Hvis jeg bare kunne klart å bestemme meg for et av dem snart.

Så jeg satte ham fra meg, tenkte ikke noe mer over saken, og gikk for å henge opp regntøyet på knaggen. Da ble han plutselig stille og tankefull, og før jeg visste ordet av det kom det som lyn fra klar himmel:

- Han kan jo hete Aldo!

- Hæ? Aldo?

- Ja, Aldo. Det er et fint navn.

Så hoppet han lystig ut av støvlene og løp inn på avdelingen. Og der var det. Navnet jeg hadde lett etter. Valgt av plutten for en karakter løselig basert på ham selv, det kan jo ikke bli bedre enn det.

Jeg har ingen anelse om det er et typisk hestenavn, om det betyr "fleinsopp" på spansk eller om det i det hele tatt er et navn, jeg vet bare at det er riktig. Jeg kjenner det i magen :-)

 


Aldo <3

 

P.S. Tuuusen tusen takk til alle som bidro med navnforslag! Selv om tilfeldighetene skulle ha det til at jeg ikke gikk for et av deres forslag, skal dere selvfølgelig ikke gå tomhendt hjem. Jeg har derfor kåret en verdig vinner av signert bok + invitasjon til boklanseringsfest, og det ble: Ann-Kristin! Takk og grattis :-)

P.P.S. Jenta i lilla pysj på bildet over har enda ikke fått noe navn... Ny konkurranse og nye vinnermuligheter dukker opp når den tid kommer ;-)

 

/ Gooooooood helg!

* Følg Barnebokhjerte på Facebook *

Min frittalende flaggermus

Jeg har aldri sett på meg selv som prippen, men da jeg så innlegget til Christina i går, trodde jeg det hadde klikket for henne.

 

Shocked man looking at laptop

 

Jeg husker godt første gang jeg snakket med Christina. Vi hadde ikke møttes enda og jeg hadde aldri hørt stemmen hennes før. Jeg var på vei hjem fra jobb og gikk over den grønne lille flekken som utgjør Alexander Kiellands plass.

Selv om jeg var livredd for å ringe henne, så hadde jeg bestemt meg for å gjøre det. Hun som jeg bare så vidt hadde chattet litt med, men likevel på en eller annen merkelig måte klart å bli stormende forelsket i.

For det var noe helt spesielt med henne. Jeg klarte ikke å sette fingeren på det, jeg bare kjente det. I hodet, i magen, i hjertet. Jeg husker hvor nervøs jeg var da det ringte og hvordan blodet frøs til is da hun svarte. Men fra der og ut var det ingen tvil - dette var jenta for meg.

Men jeg husker også at noe av det første jeg innså var at dette var en frittalende jente med bein i nesa. Ja vel, så så hun kanskje liten og søt ut på bilder, men det tok meg ikke mange sekunder å forstå at her var det snakk om en jente som ikke lot seg pille på nesa. Tøff i målet som en hardbarket fisker og ganske innlysende den absolutte antitesen til prippen.

Så til de grader at hun fikk meg til å føle meg prippen. Jeg som alltid trodde jeg var slik en hardhaus. Plutselig satt jeg der med en kvinne som kunne lire av seg drøyere vitser enn meg, som tisset med døra åpen og gjerne tasset naken rundt i leiligheten uten å bry seg.

En selvuhøytidelig selvsikkerhet jeg ikke har sett maken til og som jeg fra første stund fant veldig attraktiv. Men i går satt hun meg på prøve. I går ble det nesten for mye.

For jeg satt på hjemmekontoret og jobbet med en tekst, da hun stakk hodet innom og lurte på om jeg kunne lese over et innlegg hun hadde skrevet. Vi gjør det i blant hvis det er noe vi er usikre på. Ja vel, tenkte jeg og slo opp saken.

Jeg trodde jeg leste feil da jeg så tittelen. For det står virkelig ikke: "Når fitta flagrer hele året"?! Jo, det gjør visst det.

 

shocked bald man in horror looking at the laptop computer

 

Jeg kremtet og rettet meg opp i stolen. Dette kan bli interessant. Sikkert bare et tulleinnlegg som egentlig handler om noe annet. Jeg leste de første linjene... Ikke det nei.

Ja vel, men så lenge hun ikke begynner å prate om sitt eget underliv så... Jo, det gjør hun ja.

Først trodde jeg det hadde klikket for henne. Så tenkte jeg på at blant annet faren hennes, besteforeldrene hennes og min mor leser bloggen hennes jevnlig. Hva vil de tro? Kaste om seg med f-ordet, som om det er konfetti?

Men så leste jeg videre. Så leste jeg mellom linjene, så forsto jeg hva det hele handlet om. Og da ble jeg stolt, så vanvittig stolt. For det er virkelig ikke greit at skjønnhetsmessig intimkirurgi normaliseres. Det er ikke greit at bloggere og andre kjendiser fremmer dyre og potensielt farlige inngrep og plastiske operasjoner både i hue og ræva som om de skifter sokker.

Selvfølgelig skal man få gjøre som man vil med sin egen kropp, men det handler om at noen må tørre å bruke stemmen sin til å representere det vanlige i et hav av vanvidd. I en verden der jenter sparer konfirmasjonspengene sine for å operere nesen sin til å ligne damer de ser i moteblader, trenger vi folk som tør å representere det uperfekte. Som står opp for ammepupper og cellulitter. Som sier at det er helt normalt at man ikke ser ut som en dukke fra et samlebånd uten mangler og skavanker.

At det henger litt der, at det slenger litt der, at rumpa er for liten og hårete er flisete, men at man er lykkelig for det. Og hvis man må bruke seg selv som eksempel og (beklager uttrykket) brette ut sitt eget underliv for å bevise et poeng, ja så er det prisen man er villig til å betale for å kanskje nå ut til noen som trenger å høre det. Og det gjorde hun, jeg har sett noen av mailene hun har fått, og jeg er så vanvittig stolt.

Stolt av å være sammen med Norges kanskje minst pripne dame, så også en av de tøffeste. Min bittelille, frittalende flaggermus <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Les innlegget --> "Når fitta flagrer hele året"

Vinn "min" barnebok

I går kom endelig barneboka jeg har oversatt til norsk, og jeg er så utrolig stolt!! Her er din mulighet til å stikke av med et signert eksemplar :-)

 

* OBS OBS - VINNERE ER KÅRET, KONKURRANSEN ER AVSLUTTET *

 

 

Men først litt forhistorie. For tidligere i høst fikk jeg plutselig en dag en veldig spennende mail fra en dame ved navn Anitra. Hun lurte på om jeg ville prøve meg på å oversette en barnebok. Jeg hoppet i stolen! OM jeg har?! Jeg elsker barnebøker og har lenge gått med en drøm om å gi ut min egen, men å kunne få oversette en allerede utgitt bok, er minst like stort.

Spesielt med tanke på hva slags bok det var snakk om! For bøkene hun sendte meg er noe av det beste og mest underholdende jeg har lest. Skrevet og illustrert av den geniale John Fardell, er bøkene ganske annerledes alt annet jeg har lest.

"Dagen da Jørgen ble spist" handler om Jørgen som er på tur i skogen, idet han helt plutselig blir spist av et monster. "Mats Manet blir rakettpilot" handler om maneten Mats som en dag går lei av å bare drive rundt på havet og ønsker å gjøre noe mer med livet sitt.

Bøkene er så utrolig fine på hvert sitt vis, de har en helt egen humor og er minst like underholdende for voksne som for barn.

 

 

 

 

 

Å bli spurt om å oversette disse fantastiske bøkene til norsk, var et ærefullt oppdrag jeg nesten ikke turte å si ja til. Men når slike fantastiske muligheter en sjelden gang kommer og banker på, er det bare å rive opp døra og hive seg ut i det. Så jeg takket ja.

Og i går kom boka endelig i posten, og jeg er så vanvittig stolt! Alle de rare navnene jeg fant på har kommet med, ord jeg skrev er printet i en bok, det er til og med et bilde av meg på den!

 

 

De to bøkene har blitt slått sammen til én superbok, kalt: "Dagen da Jørgen ble spist og en annen historie". Selv om jeg er en anelse inhabil, må jeg bare få si: Den er helt fantastisk! Og kanskje best av alt: Nå kan boka bli din! :-)

 

 

KONKURRANSE - VINN SIGNERT BOK!

Bare legg igjen en ørliten high five i kommentarfeltet, husk e-postadresse og gjerne en kommentar om hvorfor du ønsker å vinne boka, så er du med :-) :-)

Jeg kommer til å trekke ut TRE vinnere, som får hver sin signerte kopi av boka med en personlig hilsen og en liten tegning attåt :-)

 

/ Lykke til!

* Følg Bokhjerte på Facebook *

Lesestund med en overraskelse på lur

Hver kveld rundt kl. 19 legger jeg meg i senga sammen med plutten. Vi finner frem en liten bunke med bøker og plukker ut 3-4 av dem. Så leser vi og koser oss helt til en av oss blir stuptrøtt. Som oftest meg.

Men ikke i kveld, for i kveld hadde pappa en helt spesiell overraskelse på lur. Tidligere i dag fikk jeg nemlig melding om at boka jeg har oversatt, hadde kommet fra trykkeriet og sto klar på postkontoret og ventet på meg!

Jeg kastet meg i bilen og hentet den tunge boksen. Jeg gledet meg som et lite barn til å lese gjennom, men ventet til jeg lå på sengekanten sammen med plutten i kveld. Og den var heldigvis helt fantastisk!

Nå er jo jeg en anelse inhabil da, men på plutten å bedømme var boka en stor suksess. Han storkoste seg med boka som vi tidligere bare har lest på engelsk, og endelig kunne han også følge med på ordene :-)

 

 

Jeg tror også han synes det var litt stas at jeg hadde oversatt den, selv om han nok hadde synes det var enda kulere om jeg faktisk hadde laget hele boken selv. For hver gang vi kom til en morsom tegning, stoppet han og spurte om jeg hadde laget den. Hvorpå jeg måtte forklare at jeg ikke har laget hele boka, bare oversatt teksten.

Jeg er litt usikker på om han egentlig forsto forskjellen på det. Viser seg at en 5-åring ikke har noen klar formening om hva ordet "oversette" betyr, for det står jo tross alt mitt navn på den. Så i hans hode tror han nok fortsatt at jeg har laget hele boka. Og det er helt greit for meg ;-)

 

 

En herlig lesestund ble det uansett, og for første gang på lenge var jeg ikke i nærheten av å sovne underveis. Og du...

I morgen blir det konkurranse der 3 heldige vinnere stikker av med hver sin signerte utgave :-)

 

 

/ Tjolahopp tjolahopp, den boka var topp :)

* Følg Bokhjerte på Facebook *

Hvem trenger kvinnedagen?

Jeg husker i fjor. Da var det mye snakk om vi egentlig trenger kvinnedagen lenger. Jeg stilte meg selv det samme spørsmålet, for her vi sitter i et land der kvinners rettigheter er på stødig framferd, med en kvinnelig leder som styrer skuta, kan det være vanskelig å se forbi horisonten.

Men i natt hadde jeg en merkelig drøm.

Jeg drømte at jeg var i et rom fullt av politikere. Amerikanske politikere, og jeg var en av dem. Det var valgvake og resultatene var på vei inn. Spenningen fikk rommet til å dirre. Endelig var siste stemme talt opp og jubelen sto i taket. Vår mann hadde vunnet, vi hadde seiret. Nå gikk han opp til talerstolen og alle var så spent. Men så kom sjokket.

Han skulle ikke bli president likevel! Han hadde bare vært med i kampen for å se om det var mulig. Og nå som han hadde vunnet, ga han gladelig fra seg stillingen til en annen mann fra samme parti. Så takket han for seg og gikk. En sjokkbølge av vantro smalt i veggene.

Men så våknet jeg.

Og jeg innså at det bare hadde vært en drøm. Dessverre.

For verdens største, mest nedsettende, mannssjåvinistiske rasshøl, er fortsatt verdens mektigste mann.

Vi trenger kvinnedagen mer enn noensinne.

 

Strong young blond woman flexing muscle, portrait

 

/ Gratulerer med dagen

* Følg Kvinnehjerte på Facebook *

Søk dekning, det er PMS i hus!

Man innser det gjerne så altfor sent. Selvfølgelig burde man skjønt det tidligere, men det er ikke så lett for mannehjernen å forstå seg på sånt. Og det er ikke først etter at man i flere dager har klødd seg i hodet og lurt på hvordan det er mulig at ALT man sier er feil, at man innser det.

Den sure tonen. Den mugne stemningen. Den kjølige luften. Hvordan kunne jeg være så dum?! Det er jo den tiden igjen.

Tiden der den søte lille kattepusen blir en høyst ustabil tiger. Tiden der selv den mest uskyldige morsomhet kan få tigeren til å glefse. Tiden for å finne frem vernehjelm og skjold. Tiden for å gå i dekning. Varsko her - det er PMS i hus.

 


La du et VÅTT håndkle i skittentøyskurven?!

 

Da jeg var yngre, trodde jeg faktisk at PMS var et oppdiktet fenomen. Bare noe kvinner brukte som et alibi for å spise mer sjokolade. Nå vet jeg derimot bedre, her jeg sitter og gjemmer meg på kontoret.

Utenfor døren hører jeg den fryktinngytende brummingen av en mannevond tigerkvinne som ligger på lur. Venter på første og beste anledning til å hive seg over et intetanende mannebein hvis han skulle være så dum å fyre av en upassende morsomhet. Gjerne om sex. Da smeller det så naboen får vondt i øra.

 


Å jasså, så du GLEMTE å kjøpe såpe?!

 

Jeg skulle bare ønske at jeg hadde innsett det litt tidligere. Så hadde jeg sluppet å gå hele helgen og lure på hva som ikke stemmer. Hvorfor vi liksom ikke får det til å funke. Hvorfor vi plutselig krangler om de minste småting. Hvorfor det ligger et kjølig drag i luften uansett hvor mye man fyrer i peisen.

For det er ikke før varmepumpa nærmer seg 30 grader og man fortsatt merker et kaldt gufs i rommet, at man innser det. Og da er det bare å hive seg rundt. For det siste man trenger med en illsint tiger i hus, er å piske den på rumpa.

Så da jeg leverte barna i barnehagen i dag, fant jeg på en unnskyldning for å dra rett til butikken. Vi skulle egentlig gjøre det sammen senere i dag, men her har vi ingen tid å miste. Ned i posen skled tilfeldigvis en Toppris, som tilfeldigvis er favorittsjokoladen til frua.

Så satte jeg posen med matvarer og høyst nødvendig tiger-medisin i gangen, før jeg løp av gårde. På trening og ærender og egentlig hva som helst så lenge det kom til å ta noen timer. Og da jeg kom tilbake, lå pusen atter igjen og malte på sofaen. På kjøkkenbordet lå et istykkerrevet sjokoladepapir med skrapemerker på.

 

Cute little red kitten sleeps on fur white blanket

 

/ Sees igjen om en måned ;-)

* Følg Sjokoladehjerte på Facebook *

Spiser vi bæsjen til hønene?

Vi sitter i sofakroken, det går mot kveld. Fantorangen har allerede lagt seg og barne-tv går mot slutten. Bare Sauen Shaun igjen, så er det førstemann opp for å pusse.

Plutten sitter og ser på skjermen at bonden får et egg smelt rett på brillene. Egget knekker og renner nedover ansiktet hans. Hysterisk. Jeg ser bort på ham. Han tenker. Lenge.

Jeg lar ham sitte der og fundere, og til slutt kommer det:

- Pappa... Spiser vi bæsjen til hønene?

Hah! Jeg må umiddelbart kvele en latter, men så slår det meg... Ehm, hvordan skal jeg forklare dette?

 

- Heh, nei altså, neida. Egg er ikke bæsjen til høna, egg er bare...

Jeg må stoppe meg selv halvveis ut i setningen for å tenke. Jeg kan jo ikke si at egg er hønas ufødte barn. Kan ikke si det til en 5-åring.

Så jeg prøver igjen. Prøver å gå for den litt pedagogiske retningen denne gangen. Man er jo far, må vite. På tide å lære arvingen litt om verden.

- Nei, du skjønner at eggene vi spiser er det man kaller ubefruktet. Det er jo et litt morsomt ord. Nesten som frukt, bare.. noe helt annet. Uansett, egget er altså verken bæsj eller små kyllinger, men egentlig mer som...

Da først innser jeg hva egg faktisk er. Og da blir jeg litt uvel. For egentlig, hvis man tenker over det, så er det jo faktisk... vel... mens på boks.

Jeg grøsser ved tanken og lirer av meg noe tullball om at egg er egg og sånn er det bare, før jeg snur meg rundt i sofaen og ruller meg sammen i en ball. Jeg gir opp. Det får bare bli opp til skolen å forklare ham alt det der med høna og egget, selv har jeg mer enn nok med å komme meg over sjokket.

Jeg mener: Hvordan skal jeg noensinne klare å spise egg til frokost igjen?

 


Hmm?

 


Hmmmm?!

 

/ Mvh, Ødelagt for livet

* Følg Hanehjerte på Facebook *

Knæsje negler og nytt kontor

Jeg mener å ha lest en gang at Caroline Berg Eriksen sa at på mandager burde man freshe seg opp med litt spreke farger for å virkelig sparke i gang uka. Fredag er jo bra uansett, men mandag trenger derimot sårt et sett med livgivende startkabler.

Her er lillesnupp i huset helt enig med Caroline, og hun startet derfor dagen med et røslig lag neglelakk i en knæsj-rosa farge. Pappa fikk også et lag, og kan med det gå inn i uken med stolthet. Lillesnuppa malte for øvrig neglene mine i helgen også, men da hun i morges oppdaget at jeg hadde fjernet det, var det på´n igjen :-)

 

 


Lookin´ good :)

 

Så nå kan den nye uken bare komme med alle sine gleder, bekymringer, utfordringer og overraskelser. Kanskje, kanskje kommer barneboka jeg har oversatt fra trykken denne uka, i så fall blir det konkurranse og utlodning av signerte kopier :-)

Men først må jeg rydde opp i det vanvittige kaoset jeg skapte da jeg prøvde å ommøblere her i går. For kontorkroken ble fin den, men som et resultat av mitt hastige arbeid ser resten av huset ut som en slagmark ;-)

 

 

/ God ny uke!

* Følg Mandagshjerte på Facebook *

Bedre enn vanlig hamburger?

/ sponset innlegg

Du kommer sikkert til å tro jeg er gal når jeg skriver dette, men i helgen har vi prøvd en kjøttfri nyhet som jeg med hånden på hjertet tør påstå at muligens er bedre enn originalen!

 

 

Nyheten det er snakk om, er ingen ringere enn den kjøttfrie vegetarburgeren: Liv Laga fra HOFF. Jeg er jo en svoren kjøtteter på min hals, men de siste årene har jeg også virkelig fått øynene opp for vegetarmat. Spesielt etter at Christina og jeg prøvde oss på en kjøttfri måned i oktober og oppdaget hvor mye spennende og smaksrik mat man kan lage helt uten kjøtt.

For det er lett å tenke at vegetarmat bare er stusselige salater og oppmalt hvetegress, men det er jo så utrolig mye mer! Sant å si kan man vel lage vegetarvarianter av stort sett alt, noe jeg synes Liv Laga-burgeren er et meget godt eksempel på.

For den prøvde vi for aller første gang nå i helgen, og veggisburgeren smakte altså så inn i hampesvarten godt at fattern forspiste seg og måtte ta seg en cowboystrekk i sofaen etterpå!

 


Liv Laga - Real middagsmat uten kjøtt.

 


Teo bare: "Kom igjen - bare ei litta bit a!"

 


Godt tilbehør er halve jobben ;-)

 


Farsan klar for å imponere :)

 


Yum!!

 

HOFF Liv Laga vegetarburger kommer i to ulike varianter, "Original" med smaksinspirasjon fra Mexico, og "Tomat og Ost" med smaker fra det italienske kjøkken. Burgerne inneholder ikke soya, ikke gluten, ikke kjøtt, men derimot et høyt innhold av linser, poteter, soltørket tomat og masse annet snask.

Så gode var vegetarburgerne at jeg faktisk drister meg til å stille spørsmål ved om de muligens kan overgå vanlige hamburgere! Det høres sikkert drøyt ut, men kjøtt er jo bare... kjøtt. Disse vegetarburgerne inneholder derimot en rekke smaksrike grønnsaker, krydder og urter. Og det er gjort til perfeksjon. Synes jeg i hvert fall.

Du trenger ikke nødvendigvis være enig, men jeg anbefaler deg varmt å prøve. Kanskje oppdager du en helt ny favoritt til middagslisten? Det har i hvert fall vi gjort :-)

 


Husk, barn: Det er IKKE lov å leke med maten. Eh..

 


God stemning :-)

 

P.S. HOFF Liv Laga vegetarburgere finner du i frysedisken i de aller fleste dagligvareforretninger.

Les mer og finn fristende oppskrifter --> Real middagsmat uten kjøtt

Drittlei og kjempeinspirert

Glem hva du har lest i kvinneblader, ingenting er mer inspirerende enn dette!

 

 

For i dag kom jeg til det punktet. Du vet, det punktet der du bare sier: NÅ må det gjøres noe her hjemme. Når du er lei av å tråkke i gammelt rot, lei av senga som står på feil rom, lei av å vente på ting som ikke skjer, lei av å ikke komme i gang ? kort sagt: drittlei.

Og jeg vet, drittlei høres ut som et skikkelig negativt ord, men det trenger ikke være det, skjønner du. Fordi for meg, betyr drittlei et vendepunkt. Når jeg ikke gidder å stå i rot til knærne lenger. Når jeg ikke gidder å vente med å flytte kontorpulten fordi vi skal male gjesterommet og finne nye løsninger først.

Når jeg finner frem støvfilla, kaster gammelt ræl, river løs kontorpulten, ommøblerer og får det fint.

Ikke fordi jeg plutselig har funnet ny inspirasjon og glede. Ikke fordi jeg har sett det i et trendy magasin. Ikke fordi en eller annen motegjøk har fortalt meg at det skal være sånn i år.

Nei, rett og slett fordi jeg er drittlei.

Og det kan være bra det :-)

 


Drittlei denne pulten.

 


Drittlei denne flatpakkede senga.

 


Drittlei denne symaskina.

 

/ Nå skarre bli fint her! :-)  #drittlei2017

*Følg Fiksehjerte på Facebook *

Det var bare et eple!!

Kjære nabo,

Jeg vet hva du tror du så, men det var ikke det. Jeg var bare på vei til trening, men så var jeg så fryktelig sulten. Derfor tok jeg med et eple i bilen, men du vet, epler har så mye rart i skallet. Derfor ønsket jeg bare å pusse det litt først.

Og siden jeg ikke hadde verken tørkepapir eller kjøkkenhåndkle, måtte jeg bare ta det på buksebeinet.

Så som du forstår, var det altså helt unødvendig å sende meg det blikket. Det var bare et eple..

 

Eplemos

 

/ .. ET EPLE!

* Følg Eplehjerte på Facebook *

Når hjernen til pappa kortslutter

Det er fredag ettermiddag og vi er midt i ulvetimen. Tiden etter barnehagen da alle går og glefser etter hverandre. Maten burde for lengst vært servert og nå er pappa sulten. Kjempesulten. Og grinete. Dagen har gått i ett kjør og nå må han bare ha mat.

Når alt endelig er dekket og servert, deiser jeg ned i stolen med et lettelsens dunk. Å herregud, nå skal det bli godt med mat.

Inn kommer 5-åringen, travelt opptatt med sitt. Og han prater ustanselig. Det samme gjør lillesnuppa på enden av bordet. Ustanselig og høyt med utestemmen hun har arvet fra faren sin.

Til vanlig en hyggelig ting, men når man burde spist for flere timer siden, men hele tiden må reise seg for å hente noe man har glemt på kjøkkenet, blir saken brått en annen.

Alle prater oppå hverandre, noen slår en skje mot en skål, og her sitter jeg og ikke får spist en smule. Stresset er i ferd med å innhente meg. Nå må jeg bare få spist noe før..

- Pappaaaa?

- Mjaaa?

- Når kan vi fiske etter godteri sånn som Lene i barnehagen?

- Hæ? Å ja, det var i dag vi skulle det ja. Ææh, etterpå. Nå må jeg bare få spist.

- Ok.

 

6-7 sekunder passerer.

 

- Pappaaaaa?

- Hrmf... ja?

- Hvor lenge er det til egentlig?

- Øøøh, si 10 minutter da. Det er like lenge som 3 gummy bear-sanger.

- Ok.

 

Nye 6 sekunder passerer.

 

- Men pappaaaaaaa?

- Ja! Hva er det nå da?

- Hvor mye er klokka egentlig?

- Samma det vel, bare spis maten din.

- Jammen, hvor mye er klokka?

- Jeg vet ikke, bare la meg få én matbit, vær så snill?

- Men se på telefonen din da.

- Jeg gidder ikke ta frem den nå, jeg må bare -

- Jammen sjekk telefonen di-

- MEN FOR GUDS SKYLD DA MENNESKE! DET ER JO EN KLOKKE PÅ VEGGEN RETT VED SIDEN AV DEG! DEN ER HALV SEKS! KAN DU IKKE BARE SE SELV DA?!

 

Og jeg hadde nok ikke skjønt det, hadde det ikke vært for at jeg så bort på Christina og møtte et blikk så fullt av vantro at man skulle tro hun hadde sett et spøkelse. Hun satt bare og gapte.

Ikke fordi jeg hadde brukt utestemmen så til de grader at glassene ristet, men på grunn av det ganske opplagte som hadde sust rett over hodet på meg.

Han har nettopp fylt 5.

Han kan ikke klokka.

 

 

* Følg Idiothjerte på Facebook *

Snapchat-comeback??

Det begynner å bli noen måneder siden jeg logget av, men er det kanskje på tide å logge på igjen?

 

 

For det er snart tre måneder siden jeg logget av Snapchat og tenkte at det skulle bli utrolig deilig med en snapfri tilværelse. Og det har det vært, så absolutt! Men samtidig så kjenner jeg at jeg savner tilbake!

Savner å dele tullete videoer med idiotiske filtre. Savner å dele små godbiter fra hverdagen og sende det ukentlige bildet av tacotårnet som står opp fra tallerkenen som et eiffeltårn. Og jeg savner alle snappene fra dere! Kanskje ikke så mye de som sender 50 videoer av katten sin om dagen, men alle tacofredagene, babyvideoene, reisesnappene og kanskje spesielt de snappene som tikker inn fra fuktige vorspiel rundt kl. 23 på en fredag kveld. Snapper man garantert har angret på morgenen etter, haha!

Men samtidig... Snapchat betyr jo mobiltryne, og mobiltryne er det verste jeg vet. Jeg hater seriøst når jeg prater med noen som snapper, men likevel prøver å ta del i samtalen. Da får jeg lyst til å kaste mobilen deres på havet. Samtidig er jeg ikke det spøtt bedre selv.

Men det er jo så utrolig gøy! Og jeg savner det! Jeg er vel bare litt redd for å bli helt avhengig og få kronisk mobiltryne, for alt er snapverdig bare man er hektet nok. Og sånn følte jeg det ble en periode, derfor logget vi av. Men nå som det har gått noen måneder, kjenner både frua og jeg på abstinensene. Samtidig kjenner jeg at jeg savner han herlige bitmoji-typen min ;-)

 

 

Så er spørsmålet: Skal vi gjøre comeback? Vi har vel ikke helt bestemt oss enda, men det hadde vært moro. Kanskje hvis man legger litt bånd på seg? Ikke snapper stort når barna er tilstede, og legger fra seg mobilen hvis man at man er iferd med å bli en lobotomert zombie?

Dette snakket vi for øvrig mye mer om i den nyeste episode av Gjesterommet som ble sluppet i dag! :-) Der ble det også prat om blåmaling, Bettan, Christinas bråkehue og mye annet rart. Så hvis du har lyst på litt lettbeint selskap til bussturen eller husarbeidet i dag: Hør 10. episode av Gjesterommet.

 

 

/ God freddan! Vi... snappes?

* Følg Snappehjerte på Facebook *

Christina har blitt pensjonist

Det går en hårfin linje mellom å være fornuftig og oppføre seg som en pensjonist, og i går krysset Christina grensen.

For jeg forstår at man blir kald om natten, så absolutt. Det er vinter, man har vinduet på gløtt, jeg ser den. Pysj er fint, ullsokker er også topp. Til og med varmeflaske kan være greit. På grensa, men innafor.

Men det går en hårfin grense, for et eller annet sted bikker det over. Det blir som brodder om vinteren. Gåstaver, kamferdrops, napoleonskake, kongeparet på doveggen, eldretrim, hoftebrudd og gåstol.

For når man kommer inn på badet om kvelden og ser dette...

 

 

Stå der i ullgenser og ullsokker og fylle varmtvann over på varmeflaska med en beskyttende ullsokk på armen...

Jeg skjønner at det er fornuftig, men sorry ass, det går bare ikke. Det blir for mange ullsokker.

#halvveistil70

Den perfekte familie som aldri mobber

Fredag ettermiddag og endelig helg. Barna er i stua, pappa rydder ut matvarer, mamma kommer sist inn døra. Sparker av seg skoene og stråler som en sol:

- Åh, nå skal det bli deilig med helg! Jeg er så drittlei sjefen på jobben. Og den ånden? Hallo, har du aldri hørt om tannkrem eller?

 

Fredag kveld, hele familien sitter benket foran tv-en. Barna med hver sin godteskål, pappa med fjernkontrollen. Et program på tv med gjester i studio. Barna følger sånn halvveis med mens pappa snakker engasjert:

- Ah, hu der er bare så teit! Er det mulig å være så tjukk i huet? Hvis du hadde spist litt mindre, så kanskje du hadde hatt litt mer tid til å følge med?!

 

Lørdag morgen og superfrokost. God tid, rundstykker og te på kanne. Sjokoladepålegg. Familieidyll. Mamma leser i lokalavisen om en lokalpolitisk byggesak som har satt hoder i flammer:

- Altså, han der? Han lyver så han tror det selv. Tror han virkelig at folk er så dumme? For en idiot. Og den skjorta? Hallo, er du helt fargeblind eller?!

 

Søndag formiddag og strålende sol. På vei hjem fra fotballkamp med et sørgelig tap i bagasjen. Grønske på knærne og skuffelse i blikket. Baksetet er stille, men pappa vet å trøste:

- Æh, ny kamp neste helg. Og helt ærlig, han dommern var helt bak mål uansett. For en gjøk! Alle så at det skulle vært straffe. Men men, sikkert ikke så lett når man har briller tykke som en vegg og ser ut som en flodhest på stylter.

 

Søndag kveld og sportsrevyen. Ukas høydepunkt. Barna foran peisen med nydusjet hår og grøt i skåla. Norske utøvere i rampelyset, anklager på tv. Pappa engasjert:

- Men herregud, skal de bry seg om én norsk utøver? Se på russerne da! Hele jævla landet er jo korrupt. Bare en gjeng med neddopa fylliker hele gjengen. Og se på han reporteren der a, er det mulig å se teitere ut? For en tosk.

 

Mandag morgen og tid for skole. Pappa på vei til jobb, mamma allerede på plass. Sekk på ryggen og matpakken parat. Minstemann klar for en ny og spennende uke. En varm klem, litt rufs i håret og et siste råd fra en godhjertet pappa:

- Kos deg i dag da! Husk å være snill og grei, og ikke snakk stygt om andre.

 

/ Bare en vennlig påminnelse om at mobbing ikke er en magisk enhjørning som dukker opp hver fullmåne. Det kan også begynne i hjemmet ;-)

 

 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere