mars 2014

Takk for alt, barnehagetante

Det er søndag og på høy tid å stikke pinnen inn i vepsebolet og bli ferdig med denne debatten en gang for alle.

 

Blogging er rart det. Her kan man skrive de flotteste tekster og tro man skal få ny norgesrekord i likes, men så glir innlegget like taust forbi som en fjert på havet. Men sier man en liten glose eller to om holdningen til norske barnehagetanter... Hold deg fast Johnny-Bob, her kommer stormen!

I skrivende stund teller vi 323 kommentarer og X antall e-poster, meldinger og kommentarer på facebook. Istedenfor å bruke de neste tre årene av mitt liv på å svare på en etter en, så samler jeg heller alt i en og samme pose. Svaret får du her:

Før denne helgen tenkte jeg at barnehagetante var et helt røddig uttrykk og en betegnelse som alle brukte. Det har rett og slett aldri falt meg inn å tenke på det som noe annet enn utelukkende trivelig og fint. Men så er jo jeg en mann av min tid. Mine assosiasjoner til ordet går tilbake til min egen barndom og den klassiske parktanten, de damene som fortsatt blir kalt Tante Tulla og den slags også privat.

Jeg har aldri pratet med noen om ordet fordi det rett og slett ikke ville falt meg inn. Det ville vært som at "håndverker" skulle være nedsettende. Noe det kanskje er, for alt jeg vet. Jeg har aldri vært en del av det universet der man diskuterer slikt. Jeg har aldri kjent tantebegrepet på kroppen slik barnehagefolket gjør. Og det innså jeg først denne helgen.

Det er utrolig å se hvor mange som dro denne debatten til et helt annet sted enn hva jeg hadde forventet. Det var aldri snakk om at jeg ikke kan lære meg navnet på de ansatte i barnehagen eller at jeg skal lære barna mine å omtale dem som barnehagetanter. Det var aldri snakk om at jeg tvilte på deres kompetanse eller anså dem som gamle tanter som bare kan lage grøt og har verdens enkleste jobb.

Det eneste jeg prøvde å si var at jeg synes det var merkverdig på grensa til skremmende og nesten idiotisk hvor fort man kan hisse seg opp for et utrykk som i mitt hode er ment som noe positivt. Og det står jeg for. Denne voldsomme aggresjonen noen viser rett fra startblokka synes jeg fortsatt virker upassende. For noen som påberoper seg mange års utdannelse innen pedagogikk, virker det som en dårlig innfallsvinkel å starte med sinne og aggresjon. Man trenger ingen voldsomt lang utdannelse for å påstå såpass. Men nok om det.

 



I løpet av helgen har jeg altså gått fra uvitende til belært. Jeg ser nå at det finnes veldig mange flere sider til denne saken enn jeg var klar over. Sider som på sett og vis kan rettferdiggjøre mye av aggresjonen. Det er kvinnekamp, det er mangel på anseelse, kompetanse utover grøtlaging, lønnskamp og mer attåt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det ble litt i overkant mye fokus på utdannelse, bachelorgrader, spesialpedagogikk meg i hue og akterspeilet, men det viser vel bare at folk er så til de grader engasjert og at det ligger mange tungtveiende grunner bak argumentene.

Det har også blitt sagt at barnehagelærer nyter liten respekt blant mange småbarnsforeldre som dumper av barna i barnehagen og behandler de ansatte som tjenere. Slik jeg forstår det, så får tantebegrepet mye av skylden for dette og har blitt en slags syndebukk for mange av grunnene som gjør at barnehageansatte føler seg diskriminert. Derfor vil mange ha seg frabedt å bli redusert til en tantetittel, som høres veldig forenklende og utdatert ut.

Selv om mange fortsatt mener at tantebegrepet er helt uproblematisk og synes hele saken er helt idiotisk, så er det også mange som tar dette veldig seriøst. Og det har jeg tenkt til å respektere.

For stikk i strid med hva mange har hevdet denne helgen, så er jeg ingen idiot. Hvis det betyr så mye for så mange, ja så får jeg vel bare innse at det ligger mer bak dette enn jeg kanskje aner og at tiden er moden for å oppdatere vokabularet. Av alle kommentarene som har kommet inn, er det fortsatt ingen som har argumentert veldig sterkt for å la tantebegrepet bli værende.

De aller fleste som taler for begrepet synes det er en hyggelig sak på lik linje med min oppfatning. Argumentene for å fjerne tantetittelen er derimot veldig fyldige, så da synes jeg bare vi gjør det. Selv om jeg ikke helt har latt meg overbevise av alle som har lekset opp hva de har studert de siste ørten årene, så synes jeg like fullt at det viser et engasjement og en innbitt ekthet som jeg akter å respektere. Det er uansett ikke akkurat dette som opptar meg mest her i verden, så hvorfor klore seg fast i en gammel vane bare på trass.

Jeg henter spaden og begraver barnehagetanta i hagen i kveld. Så fra i morgen av blir det: "Okei plutten, nå må pappa på jobb, så da kan du løpe bort til spesialpedagog innen psykologi tre års høyere utdannelse og mellomfag i lingvistikk, barns adferd og valgfag matte-lærer Tone". (Haha, sorry klarte ikke å dy meg.)

Men er ikke det en god deal da? Dette er på ingen måte noen unnskyldning eller beklagelse, for i mitt hode er fortsatt barnehagetante et fint ord, men jeg er villig til å sette henne igjen i grøftekanten og fortsette livet uten.

 


Helt til slutt vil jeg bare få takke alle som har skrevet inn og deltatt i denne debatten på begge sider av saken. Blant annet Siri som har gått gjennom noen tøffe tak i helgen og du som delte linken på "Feministisk forum" på facebook. Der inne tenker jeg aksjekursen min ligger rekordlavt akkurat nå, så til uka skal jeg legge ut noen søte bilder av plutten for å veie opp. Det siste jeg trenger nå er en gjeng med snauklipte lesber på døra. (Haha, sorry. Igjen.)

Nå skal pappa logge av og slutte å provosere folk.

Ha en fortsatt knallfin søndag og god ny uke, folkens :)

P.S. Vi har planer om å få fikset litt på huset, så i morgen skal jeg ringe og ta en prat med en erfaren håndverker med fagbrev og mange års utdannelse. Eller som jeg liker å kalle det: luksuspolakk. (Humre humre)

 

/ high five for verdensfred


Les også:
- Faen, så fort de lærer (det ene ordet som startet debatten)
- Kjære barnehagetanter (innlegget som fikk igang bålet)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Kjære barnehagetante

Kjære vakre vene: Har vi som nasjon gått helt av skaftet?

I går skrev jeg et innlegg om små barn og banning. Underveis i dette innlegget kom jeg til skade å skrive denne setningen: "Og greit er det, for jeg vil jo ikke at plutten tropper opp i barnehagen en dag og begynner å lire av seg kraftuttrykk så hårreisende at tantene får hetetokter." Les hele teksten her: Faen, så fort de lærer.

Og dette førte til en haglebyge av kommentarer som hang seg opp i bruken av ordet tante. Det er jo ikke måte på hvor frekt det er å kalle en barnehagetante for en barnehagetante! Hvordan våger jeg?! Sånt sier man bare ikke!

Hallo, har vi virkelig kommet dit? Barnehagetante, er det virkelig der slaget skal stå? Voksne mennesker som river seg i håret i aggresjon fordi man bruker en benevnelse de mener ikke står i stil til deres egne oppfatninger av arbeidsoppgaver og viktighet? Jeg har virkelig ingen forståelse for hvordan barnehagetante kan oppfattes som fornærmende. Jeg prøver verken å være frekk eller spydig, jeg har bare ikke deltatt i debatten og forstår ikke hvor fornærmelsen kommer fra. Er det bare jeg som er helt ute og sykler her eller virker denne hårsåre holdningen til et så trivielt ord en anelse fordummende?

Jeg mener at dette representerer det beste eksempelet på at vi har det litt for godt her til lands og altfor god tid til å bruke på uviktige bagateller. Det er fullt mulig jeg tar feil her og at barnehageansatte som leser dette nå står og hopper i sofaen i sinne. Til den kritikken har jeg bare dette å si:

Rull inn puppen a.

 


Primærnæringskontor

 

For en som ikke har fått med seg denne debatten, så virker dette helt latterlig. Når ble dette en fornærmelse? Når ble dette automatisk knyttet til negative assosiasjoner? Om noen, trodde jeg barnehagetanter skulle være de siste i verden til å være så fisefine at de henger seg opp i titler og den slags. Er ikke det veldig 80-talls da? Hvem bryr seg egentlig hva man blir kalt så lenge man gjør en god jobb og trives i jobben sin? Jeg trodde jappetiden var over jeg, men så viser det seg altså at den bare har spredt seg fra hvitsnippene til barnehagene. Har vi blitt så selvhøytidelige som folk at vi må kalle en spade for et manuelt graveredskap? Hvis dere ønsker mer respekt i jobben, så vil jeg anbefale å stille i dress. Det er bevist å gi et mer seriøst inntrykk og vil helt sikkert også kunne funke som drahjelp ved neste lønnsforhandling.

Og hva er galt med barnehagetante egentlig? Hva betyr tante egentlig? Det betyr familie det. Søster til mamma eller pappa. Det er nær familie det. Jeg vil påstå at det er et kjempekompliment! Noen vil si at å bli tante er nesten like stort som å bli mamma, men jeg forstår at Barnehagemamma blir å dra det litt langt. I vår familie har vi flere som vi kaller tante og onkel som ikke egentlig er det, biologisk sett, men som står oss så nær og fungerer på samme måte, så da gir vi dem den ærebenevnelsen okke som. Fra nå av får jeg bare begynne å kalle dem slektsbastarder eller noe annet passende, for gudene vet at jeg ikke skal håne dem med tantetittelen igjen.

Er de barnehageansatte redd for å bli assosiert med tante Sofie fra Kardemomme by, mon tro? Er det den gneldrete kjeftesmella der som har devaluert tantetittelen? I så fall mener jeg Thorbjørn Egner bør legge seg flat. Hva skal vi kalle tante Sofie fremover forresten? Nå kan ikke jeg si med sikkerhet at jeg kjenner hele det universet der, men jeg er rimelig sikker på at hun ikke er tante for alle innbyggerne i Kardemomme by. Det jeg derimot vet er at hun er en habil sanger, så da får vi vel kalle henne artist Sofie da. Dette er jo også dårlig nytt for Pål Tøien som over en årrekke har bygd opp en respektabel karriere som rapperen OnklP. Siden jeg liker musikken hans og ikke ønsker å betegne ham på et nedsettende vis skal jeg fra nå titulere ham som musiker Pål, rapartist Tøien eller musikkindividet Pål Tøien. I hvert fall ikke OnklP. Å huffamei, å huffamei!

 


Jaa9 og Artist P... har liksom ikke samme schwungen. (Bilde lånt av Side2)

 

Ja da, jeg vet at mange vil la seg irritere over denne holdningen og helt sikkert kalle meg ignorant, respektløs etc, men ikke vet jeg hvorfor. Jeg kan ikke fatte og begripe når barnehagetante ble nedsettende og respektløst. For meg har det alltid vært ensbetydende med noe koselig, fint og kjærlig.

Og misforstå meg rett: Jeg har ikke vært del av denne diskusjonen, jeg har aldri hørt et ord om den. Se for deg at jeg nyss kom hjem fra 15 år i jungelen og dette er første gang jeg hører om det. Kan du da forstå hvor latterlig det må høres ut for meg? Da jeg dro herfra var barnehagetante et koseord man brukte for de høyt elskede damene som hver dag gjør sitt ytterste for at barna våre skal ha det bra, men så kommer jeg hjem til dette? Betente kommentarer, surmaga holdninger og hatsk retorikk over et ord? Sett fra månen vil jeg si at dette er helt på høyde med idioti.

Selv er jeg bachelor av grad og tekstforfatter av yrke. Jeg krever ikke å bli titulert med verken og synes vel egentlig at tekstforfatter er litt i overkant fisefint. Så hvis du vil kan du gjerne kalle meg noe langt triveligere og nedpå. Bokstavonkel, for eksempel. Jeg lover å ikke rive av meg håret av den grunn.

Noen vil selvfølgelig argumentere for at det ligger en lang utdannelse bak yrket og at man ønsker en tittel som står i stil til dette og ikke bli kategorisert som en "tante" av den grunn. Og spør du meg: Det er helt greit. Jeg forstår det. Det jeg IKKE forstår er hvordan man kan bli så ufattelig provosert bare ordet blir brukt. Vi er gaaaanske langt fra at barnehagetante er det norske motsvaret til neger, men på måten noen uttrykker seg så skulle man tro det var nøyaktig samme greie. Er disse to benevnelsene i det hele tatt i samme ballpark? Neppe! Nix, nada, niet. La meg fort få beklage til alle som ble støtt av at jeg skrev n-ordet i denne teksten, men det er kun for å sette debatten i kontekst. N-ordet har en lang og mørk historikk bak seg, og argumentene for å ikke bruke ordet er velbegrunnet og berettiget. Det er et bevisst nedsettende ord som ikke hører hjemme noe sted. Men eh.. Barnehagetante?

Rull inn puppen a.



Plutten og fattern koser seg på et oppvekststimulerende underholdningsområde (aka lekeplass)


Men okei, jeg er ikke her for å lage trøbbel, så la oss avslutte med å bygge bro. Jeg har nå forstått at dette er et betent tema for mange og derfor skal jeg være såpass ridderlig at jeg presenterer et ultimatum, en slags våpenhvile om du vil. Jeg kan være villig til å slutte å si barnehagetante/-onkel hvis dere synes det er så kjipern. Men som kompensasjon for min velvilje krever jeg da å få bruke en av følgende egenkomponerte titler som jeg føler passer bra til stillingen:

  • Oppdragelsesingeniør
  • BAM (Barnehage Account Manager)
  • Oppdragelsesmoderator
  • Barneveiledningsrådgiver
  • Foreldreassistent
  • CEO (Child Education Officer)

Og en siste ting: Selve ordet barnehagetante er vel ikke noe vi bruker for oss voksne, er det vel? Er det ikke for barna? Er det ikke for at barna skal ha et samlende og familiært navn de forbinder med en trygg og kjærlig autoritetsfigur i barnehagen? Må pedagogikk og det fordummende ekspertveldet bre sine mørke vinger over dette også? Kan vi gå så langt som å si at dette for en utenforstående virker en anelse barnslig? Jeg synes i hvert fall det. Men igjen, hvem er jeg. Jeg er jo bare en simpel bokstavonkel.

Problemet er at jeg vil så gjerne forstå, men jo flere argumenter jeg leser fra forsmådde barnehageansatte, jo teitere synes jeg dette virker. Er ikke dette helt utrolig barnslig? Legg gjerne igjen en kommentar og forklar meg hvorfor jeg tar feil, men jeg gidder selvfølgelig ikke svare på surmaga ræl. Jeg trenger fornuftige argumenter fra noen som puster med magen hvis jeg skal klare å forstå hvorfor jeg evt. fornærmer noen ved å bruke begrepet barnehagetante/-onkel. Inntil da velger jeg å tenke på det som et positivt ord, ensbetydende med en trygg autoritetsfigur som står barna nært.

Hilsen mann som flerfoldige ganger har vurdert et karrierebytte til barnehageonkel uten å anse seg selv som noe mindreverdig av den grunn.

DEL 2 - Takk for alt, barnehagetante

 

/ lik hvis du er enig eller legg gjerne igjen en krass kommentar dersom du er uenig

*Følg Pappahjerte på Facebook*

Faen, så fort de lærer

"PETER, nå MÅ du slutte med den banninga di!!"

Skyllebøtta kommer med kraften til en liten orkan og ørene mine bretter seg ned som på en valp som har tisset i sofaen. Så har det altså skjedd igjen: Noe har gått galt og kjeften til far har løpt løpsk. Det trenger ikke å være at bilen har kollapset, det holder lenge at en gaffel går i gulvet for at far skal lire av seg et ukvemsord. Jeg har ikke tenkt til å gå i detaljer på hvilke ord som gjerne bobler opp til overflaten, men kroppsdeler under beltestedet er jo populært, så vel som klassikere som omtaler djevelens bopæl og stort sett alle ord på F.

Dette er selvfølgelig ikke bra og jeg legger meg paddeflat for kritikken. Det er ikke det at jeg ikke har prøvd å gjøre noe med dette, for det har jeg. Men det funker rett og slett ikke med sånne  familievennlige erstatningsord av typen: "Men for fasanjakt da!". Jeg har prøvd, men det funker bare ikke. Det er rett og slett ikke nok trøkk i det. Det blir som å prøve å kjøre i 100 i førstegir.

 


Ka farsken?

Men jeg har jo innsett at nå som jeg har en liten hermegås i hus, så har jeg ikke lenger den samme retten til å banne som før. Jeg har prøvd å påberope meg banning som en menneskerett, men frøkna kjøper det rett og slett ikke. Og greit er det, for jeg vil jo ikke at plutten tropper opp i barnehagen en dag og begynner å lire av seg kraftuttrykk så hårreisende at tantene får hetetokter.

Så hva skal man gjøre da? Problemet er vel ikke at jeg ikke klarer å slutte å banne, for hvis jeg skal være ærlig: Jeg elsker å banne. Det føles så riktig når det bare må ut. Når stekepanna går i bakken og hele middagen danderer seg fint utover kjøkkenflisene. Når man måker foten rett inn i et bordbein og skreller av halve lilletåa som en banan. Da er det ingenting som smaker bedre enn å brøle ut de verste banneordene man kan komme opp med. Og da kan du bare glemme at det hjelper å si: "Kamomille og plysj, der gikk den dukken gitt". Da må det langt kraftigere lut til, det er bare sånn det er.

 


"Jammen, stekepanna..."


Banning føles som en søt hevn, en slags rettferdiggjøring av urettferden som har veltet seg over meg. Og jo verre banningen er, dess søtere er hevnen. Men jeg har altså innsett at jeg blir nødt til å slutte, for her forleden dag skjedde nemlig det som ikke skal skje...

Jeg sto på kjøkkenet og frua satt ute i stua. Jeg husker ikke hva det var hun ville, men hun ropte nå i hvert fall på meg i kjent stil. Da jeg først ikke responderte på hennes lokkende kall, klemte hun til et jungelbrøl med større kraft. Peter, ropte hun. Peter!! Akkurat i det jeg snur meg for å gå ut i stua og sjekke hva som er på ferde, ser jeg plutten komme tassende inn fra stua og rett mot meg. Så stopper han i døråpningen, tenker seg om litt og så roper han helt plutselig ut sitt aller første skjellsord.

"PETEEEE!!"

Jeg knakk sammen av latter på kjøkkengulvet og hørte at Christina gjorde det samme ute i stua. Vi lo oss fillete mens plutten sto lettere sjokkert og så på. Det var så hysterisk ironisk, søtt og merkelig alt på en og samme gang. Plutten likte responsen på det nye ordet sitt såpass godt at han nå går rundt og sier det i tide og utide. Peter ditt og Peter datt.

Jeg har ikke ord for hvor godt det føles at plutten glatt har oversett mine kraftsalver og heller gikk for å kopiere apebrølet til moren sin. Det føles som en personlig seier og jeg vet at selv om Christina holder tett om det, så må det ha vært et stort moralsk nederlag for henne.

I sånne stunder må man bare elske livets ironi og til deg Christina, har jeg bare følgende å si:

 

Ædda bædda buse, du er ei truse


Her har vi gått rundt og fryktet dagen lille pluttemann skal ta etter vokabularet til far sin, men så ender han altså opp med å gå i motsatt retning. Vår lille hermegås, klok som han er, gikk til slutt for å bruke det "skjellsordet" som oftest blir kastet rundt her i huset.


"Peteeee"

 

/ lik hvis du også liker livets ironi

Les også:
- Plutten spiller thujaball
- Søtest ved leggetid

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Norges ukjente nasjonalsport: Thujaball

I dag ble jeg helt tilfeldigvis kjent med Norges ukjente nasjonalsport: Thujaball.

 


Stang inn. Denne ballen er fortsatt i spill.

Thujaball er en relativt enkel idrett som ligner veldig på fotball, men med et par uventede tvister. Først av alt så spilles Thujaball helst med én spiller på hvert lag, der aldersforskjellen helst skal ligge på rundt 20-30 år. Det er veldig vanlig at det ene laget stiller med en spiller som er totalt uten erfaring og helst akkurat har lært seg å gå, mens det andre laget stiller med sin beste stjernespiller. Denne spilleren er gjerne overivrig, snakker med babystemme og har minst en kneoperasjon eller ryggprolaps å se tilbake på.

Spillet er veldig utbredt blant norske småbarnsforeldre og vurderes nå som OL-gren. Spillet foregår ved at ballen spilles rolig frem og tilbake på en plen eller terrasse. Poenget er å holde ballen i spill så lenge som mulig. For den yngste spilleren, la oss kalle ham "plutten", er taktikken å spille presise stikkpasninger til den eldre spilleren, la oss kalle ham "fattern". For hvis han klarer det lenge nok vil sistnevnte før eller siden få overtenning og dra frem gamle kunster fra ungdomsskolen...

Dette innebærer triksing på lavt nivå og et par enkle driblinger, som til slutt ender med at han flesker til Mikke Mus-ballen med full kraft og måker den langt over thujahekken. Den yngste spilleren må da fortest mulig rope ut "Ball?" mens den eldste roper ut "Nei, for helv-" og stillingen er dermed 1 - 0.

 

Aaarg, men for fabian stang!... Plutten 1 - Fattern 0

Etter dette blir reglene litt mer intrikate, for når ballen først har blitt sendt himmelhøyt av gårde og inn i naboens bakhage må man enten bestemme seg for om spillet er slutt eller om man ønsker å fiske til seg ballen. Her har man to valg. Enten så presser man seg gjennom thujakvistene som en katt og snapper til seg ballen uten at naboen merker noe eller så tar man den feige varianten og ringer på for å be om tillatelse.

Problemet er at begge valgene kommer med en kjip variabel. Alternativet med å snike seg inn på naboens eiendom som en tyv i natten er jo helt opplagte. Det er ok når en 7-åring smetter innom hagen, men langt verre når det er en blekfet 30+-åring i joggebukse og tredagersskjegg. Hvis noen ringer politiet er spillet umiddelbart tapt.

Problemet med det andre alternativet er at det både anses som en anelse pysete OG at det kan føre til ubehagelige overraskelser, for siden Thujaball ofte spilles av mange naboer i samme område vil ballene som brukes ofte gå i sirkulasjon. Dermed risikerer man plutselig at naboen svarer: "Å ja, den ballen der som vi har lett etter i snart et halvt år? Favorittballen til minstemann som han har grått etter hver kveld? Så det var DU som stjal den?!"



Hårfint innafor, her går det mot straffekonk

 

Som en siste mulighet kan man også bare vente, for det er uansett bare et spørsmål om tid før noen i nabolaget drar av en real kraftstøvel som sender ballen i bane og inn på din plen igjen. Nå på forsommeren kan det ventes god sirkulasjon på varme solskinnsdager. Og slik holder man det gående.

Ballene går i sirkulasjon og ingen vet egentlig hvem som lenger eier hvilke baller og hva stillingen er. Og det er ikke så farlig heller. Det viktigste er at fattern alltid taper. Dette selvfølgelig til stor glede for den lille spilleren som alltid synes det er like hysterisk morsomt hver gang fattern med stort overmot retter litt på buksene, rister litt på fotbladet og måker ballen langt ut i neste uke.

Så sier han "Ball?" og matchen er tapt.

Og slik fungerer Thujaball, spilt og elsket av nordmenn i generasjoner.

 


Plutten er i farta og dundrer mot mål!


/ lik hvis du også er en habil Thujaballspiller

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Spicy, sunn og snaskens søndagsmiddag

Søndag er ikke dagen for grillpølser og nudler til middag. På søndager skal man spise god mat for å kompensere for den ellers litt mollstemte stemningen som henger over denne restposten av en dag. I dag følte jeg en sterk fysing på noe skikkelig DIGG til middag og du verden, kjøkkenet leverte!

Derfor tenkte jeg at tiden var moden for å gjøre noe nytt her på bloggen og hooke dere opp med en oppskrift på en spicy middag som er både rask, sunn og superdigg. Ikke bare det, men den er også genial! Retten består egentlig bare av en veldig enkel base og resten av ingrediensene kan du fritt variere i nært sagt uendelig mange smakskombinasjoner.

Og oppskriften? Den har jeg laga sjæl :D Så la oss ta på oss kokkehatten og komme i gang.

 

Fædi om silka kvatte´

 

* Språkforvirret laks a la Pappahjerte *

Ingredienser (4 voksne + 1 plutt)

  • 800 gram laks (gjerne salma) (eller kylling)
  • 2 gulrøtter
  • 1 løk
  • 2 hvitløksfedd
  • 1/2 lime
  • 1 bit ingefær
  • Valgfrie grønnsaker (vannkastanjer, bambusskudd, brokkolitopper, brekkbønner etc)
  • Grønn chilipaste
  • 2 bokser kokosmelk
  • 3 limeblader (hvis tilgjengelig)
  • Sitrongress (hvis tilgjengelig)
  • Et dryss gurkemeie
  • Salt og pepper
  • Ris, aller best smaker jasminris, men gjerne villris etc

 

Slik gjør du:

 

1: Kok ris. Du må selv måle opp hvor mye ris dere trenger, men jeg tok ca. 360 gram jasminris (tørrvekt). Det ble altfor mye. Rundt 300 g holder sikkert. Bytt gjerne ut hvit ris med brun ris, villris, byggris etc, men akkurat i dette tilfellet gikk jeg for sjassmin. Både fordi det passer best til retten og fordi vi fikk svigers på besøk, så da tok jeg ingen sjanser.

2: Lag basen: Løk, hvitløk og kokosmelk. Hakk opp løk. Bruk gjerne slalombriller for å unga løktårer. Fres løk i panna med olje til den er blank og fin. Du skal ikke svi lauken, bare få kvesset ned den rå løksmaken. Press hvitløk og kast oppi. Hvitløken må ikke blir brun/brent, den skal bare mingle litt med løken.

Deretter kaster du over kokosmelken og gir dette et oppkok, gjerne sammen med litt finhakket ingefær og et dryss gurkemeie for en fin farge. Du har nå satt basen. Dette er også utgangspunktet for uendelig mange kombinasjoner av smaker. Mer om det senere.

 

Lukten av løk som freser #omnomnom

 

3: Er du helt grønn? Nå er tiden kommet for å kaste oppi det du vil av grønnsaker. Her har jeg gått for en enkel variant med tynne strimler av gulrot, men du kan bruke hva du vil av grønne erter, brekkbønner, bambusskudd etc. Mulighetene er uendelige. Selv pleier jeg å bruke bambusskudd, vannkastanjer for ekstra smak og konsistens.

4: Og inn kommer spice girls: På tide å gi retten litt spicy personlighet og her kommer de asiatiske impulsene inn. Bruk hva du vil, men i dag gikk jeg for tre limeblader, et strå sitrongress (kuttet i tre), en dæsj grønn chilipaste, en skvis lime og litt salt & pepper. Du kan gjerne også raspe limeskall hvis du vil ha litt ekstra syrlig piff på sakene.

OBS: Husk å smake! For lite salt gjør maten uinspirert og livlaus og pass på kryddermengden når du lager mat for hele familien. Med små barn i hus må du være varsom med chilien. Ta heller litt ekstra hot stuff på egen tallerken i etterkant.

 

#duckface

 

5: All aboard? Gi alt et lite oppkok, men reduser varmen når kokosmelken har blitt kokende varm. La retten stå og godgjøre seg på middels varme mens du tar av risen og gjør klar fisken.

 


God stemning i panna, klare for laks som vil bade :)

 

OBS: Før du legger i fisken kan det være greit å ta ut både sitrongress og limeblader. Disse burde nå har avgitt det meste av smaken og skal ikke være i sausen når maten serveres. Hvis du glemmer å ta ut disse, vil det være ubehagelig å tygge på, så ha evt. en marsipangris klar i skapet og lat som om det var meningen ;-)

6: For et kjøttmarked! Nå er tiden kommet for litt kjøtt i retten. Du kan helt utmerket bruke kylling, men jeg gikk for salmalaks. Kutt laksen i små eller store biter og legg oppi.

 


Laksen tar seg en siste dukkert før middag

 

OBS: Det er viktig at retten ikke er fosskokende varm, for da vil fisken bare gi opp og gå i oppløsning. Laksen skal bare varmes opp. Du kan gjerne skru opp varmen for å gi maten et raskt oppkok, men ta av plata så snart du ser at det bobler og la den stå og trekke litt og varme laksen ferdig mens du dekker på.

7: Presto! Som de sier: Bon appétit. Server, gjerne med en dusk koriander hvis du har. Easy peasy japanesy :)

 


Ett stykk dutteporsjon klar for servering

 


Yum!

 

Enkelt, raskt, sunt, kjempegodt og genialt utgangspunkt for nye variasjoner.

Snusen på andre smaker?
Som sagt, så kan du egentlig kombinere den enkle basen av løk, hvitløk og kokosmelk med stort sett hva du vil. Kylling, paprika, koriander, ingefær, sitron, rød chili, bambusskudd, bønnespirer, brekkbønner, kamskjell, epler, ananas etc. Bare fantasien setter grenser.

Og du, kjære leser: Sleng igjen en kommentar hvis du ønsker flere oppskrifter i fremtiden :) Hvis ikke, så dropper jeg det bare. Tenkte bare at du var sulten og har så mange improviserte, spennende oppskrifter å by på :)

 

Andre oppskrifter:
- Grønn smoothie - Verdens sunneste frokost
- Sukkerfrie vafler
- Tacokrydder

/ Lik hvis du ble litt snusen på å prøve

Er dette Norges blideste baker?

For noen helger siden kom muttern og fattern nedover på helgebesøk. Hver gang de er her prøver vi å finne på nytt og utforske nye steder av Larvik og omegn. Denne gangen gikk turen til det trivelige lille stedet Nevlunghavn og der møtte vi blant annet Norges blideste baker.

 


"Skal ha, skal ha!" - Måke, 2014

 

Fattern var spesielt gira på å reise til Nevlunghavn, blant annet fordi han ikke hadde besøkt stedet siden han var på sommerleir her da han var yngre. Stor var gleden da vi fant frem til den lille piren på brygga der han hadde vært på dans da han var ungdom. Smilet og gjensynsgleden var såpass stor at jeg ikke våget meg å spørre om ytterligere detaljer rundt hva som skjedde den kvelden for rundt 50 år siden. Men det må ha vært litt av en fest.



Og akkurat der kjære sønn, der ble du unnfanget. Neida. Joda.


Jovial fiskeidyll for den som liker sånt

 

Etter turen på havna knurret det greit i magen og på vei tilbake svingte vi innom Nevlunghavn Bakeri og Conditori i jakt på ei litta matbit. Lite visste vi at vi akkurat var i ferd med å bli kjent med det som må være Vestfolds desidert største smil.

 

Ville du kjøpt brød av denne mannen? Absolutt :)

Med årene har jeg blitt en mann som elsker god kundeservice. Jeg synes oftere og oftere at jeg blir møtt av uentusiastiske fjortiser i alle butikker jeg besøker, og derfor blir jeg så utrolig glad når jeg møter folk som elsker det de driver med. Nevlunghavn Bakeri og Conditori er et typisk familiedrevet sted som du bare må elske for den gode stemningen og folkene.

Atmosfæren er lun og behagelig og praten summer rundt bordene. Med jevne mellomrom går det av en latterkule i lokalet og smilende ansatte kommer rundt med påfyll og bakst. Fra tid til annen kommer sjefen sjøl ut fra bakrommet også, for han må jo slå av en prat med stamgjester og nye besøkende han også. Han er en sånn fyr som du umiddelbart blir glad i og det smitter over på stemningen.

 


Pluttens aller første rekebaguette



Plutten, far hass og far hass

 

Steder som dette representerer egentlig mye av det jeg har falt for ved Vestfold. Det er den lune stemningen, tempoet som er skrudd ned et lite hakk og skuldrene som holder seg behagelig langt unna ørene. Folk er liksom ikke redd for å prate med hverandre, ganske ulikt større byer der man ofte hilser på naboen den dagen man flytter ut.

Så neste gang du er i området, får du svinge innom Norges blideste baker og slå av en prat. Stalltips: Det runde steinovnsbrødet deres er helt mmmagisk :)

 


Lett å se fra veien, så bare å svinge innom :)


P.S. Dette er ikke reklame, kun en personlig anbefaling fordi jeg elsker god kundeservice. Sjekk ut Nevlunghavn Bakeri og Conditori på Facebook

God helg!


/lik hvis du liker god kundeservice

Les også:

- Gravid, oppblåst og full av promp

- Erigert løk gir godt humør

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Søtest ved leggetid

"Jammen... Jeg kan jo ikke legge ham nå, har er jo i knallhumør! Se på´n da, hør som han ler!" Dette er lyden av en pappa som har gått rett i fella.

En velkjent strofe fra Sun Tzus "Kunsten å krige" lyder: Hold dine venner nærme og dine fiender nærmere. Litt sånn føles det rundt leggetid. Trebilene han ikke enser tidligere på dagen er plutselig de morsomste lekene i universet. Fatterns prompelyder som tidligere ble mottatt med et halvhjertet smil, hylles plutselig med trampeklapp og stående ovasjoner.

Nå vet ikke jeg hvordan det er i de tusen hjem, men her i huset gjelder dette stort sett bare for fattern. Kanskje er det også derfor mor i huset oftest legger plutten. Når jeg får ansvaret for leggingen kan det ofte gå helt skeis. Problemet er kanskje at jeg undervurderer ham og tenker at han bare er et lite barn. En liten kladd med godhjertet trolldeig som velvillig lar seg forme.

Hvis han roper ut sin misnøye som en italiensk operasanger når jeg prøver å legge ham, så tar jeg ham opp igjen. Koser litt, leker litt og prøver igjen. Funker ikke det, så er han sikkert sulten. Ja, for noe må det jo være. Jeg ser Christina riste oppgitt på hodet når jeg kommer ned trappen bærende på en livat liten pysj. På vei inn i stua passerer jeg speilet på garderobeskapet og alt jeg ser er et lite barn i armene på en stor kladd med trolldeig.

 


Overtrøtt? Neida, måtte bare sjekke noe viktig på macen til pappa

Etter hvert som våre metoder for å få plutten i seng utvikler og forbedrer seg, ser vi også at hans forsvar utvikler seg for å holde tritt. Det er et slags evolusjonskappløp mellom ham og oss, som kjent fra evolusjonsteori på skolen. Sjiraffen med den lengste halsen når opp til mat som er utilgjengelig for de andre. Rovdyret med de raskeste labbene får tilgang på byttedyr som andre må gi tapt for. Små barn som setter opp sitt søteste smil og ler av alt pappa gjør, slipper å legge seg.

Det føles litt som slangen og eplet fra kunnskapens tre i Edens hage. Jeg vet jeg ikke burde, jeg vet det er feil, men så ser jeg bort på plutten og han smiler så søtt. "Kom igjen a pappa, du kan ikke mene at jeg skal legge meg nå? Vi som har det så gøy. Jeg er så glad i deg, pappa min. Kan vi ikke leke bare litt til?". Ordene står skrevet i øynene på ham og jeg vet jeg ikke burde, men så tenker jeg: "Er det så farlig da? Kan han ikke bare få lov til å leke litt med fattern? Livet er for kort til å være streng hele tiden". Dette er lyden av en pappa som har gått rett i fella. Igjen.

 


Plutten 1 - Pappa 0

 

Trikset er å tidlig identifisere når man blir manipulert. Som en grunnregel bør man egentlig behandle leggetid som en tyrkisk basar: Du vet de kommer til å prøve å lure deg, så mistenk alt, alltid. Er det egentlig et ekte smil eller er det bare et spill? Er pappas grimaser egentlig så morsomme eller er det mulig noen smører litt tykt på? Er det egentlig bare gurkemeie eller er det faktisk safran?

Straffen for å få etterkomme slik søt kveldsmanipulasjon merker man fort. Han er egentlig trøtt som en rumpepinne, men det er jo mye morsommere å leke med biler og plastelina enn å ligge stille i en seng og glo i taket. Men det er her man må takke nei til det fristende eplet. Det er ikke noe hyggelig å måtte legge et barn som ikke vil legge seg, men det er jaggu ingen kopp med te å fly opp og ned trappene for å forgjeves prøve å legge et overtrøtt barn som står og hopper i senga. Spesielt når man vet at det er sin egen skyld.

 


Manipulert igjen... #idiotfjes

 

På sånne kvelder tenker man: Nå har jeg lært. Endelig har jeg lært. Men noen kvelder så er det på´n igjen. Den ødelagte episoden av "På tur med Dag Otto" er for lengst glemt og man ser ned på et pjokk som ikke kunne vært noe søtere om han hadde vært en dvergkanin tyllet inn i sukkerspinn. Jeg vet jeg burde si nei, men det er bare så vanvittig søtt når han smeller opp sitt mest hjerteknusende smil og ler så han ramler over ende. Jeg har så vanskelig for å akseptere at det bare er et spill for galleriet. Kanskje har han bare endelig innsett hvor morsom fattern faktisk er?

Men så kommer jeg på at det er det samme med bikkja. Hvis vi lar ham hoppe opp i sofaen begynner han å ta seg friheter og før du vet ordet av det så ligger han på puta om natta og spiser ostepop. Gi´rem lillefingern så tar´em hele hånda, sies det. Så sorry plutten, jeg skulle gjerne latt deg sitte oppe halva natta og spise kornbjørner og spille Papa Pear på iPaden, men jeg vet at regninga blir så altfor høy hvis du får bestemme.

 

Det er lett å la seg lure av dette uskyldige ansiktet...
men gi det et minutt.



Busted!

 

Det er som å befinne seg på et nachspiel milevis hjemmefra når du vet du skal på jobb eller skole dagen etter. Er det egentlig verdt det? Er jeg villig til å ta den sure regningen for dette? Er det virkelig så gøy å sitte i en sofa med fulle folk og høre på Scooter og spise Grandiosa? Skal jeg la plutten bli med ned i stua igjen eller skal jeg bare manne meg opp litt og ta kampen i noen få minutter? I slike situasjoner er ofte det kjipeste valget på kort sikt, det beste valget på lang sikt.

Men men, det får være greit. Det er jo faktisk bare min egen svakhet som skaper problemer. Jeg får bare anerkjenne at jeg har en akilleshæl for søte smil. Like greit å bare akseptere at plutten til stadighet prøver å manipulere fattern til å få viljen sin. Viten om at man er et utpekt mål for stadige manipulasjonsangrep er litt kjip, men på en måte så er det jo faktisk litt søtt også.


Jeg mener, noe må han jo arve fra moren sin.

 



/ lik hvis du liker

Les også:
Først pysj, så rosin
Den perfekte start på dagen

* Følg Pappahjerte på Facebook*

Bli med ut og lek

/ inneholder reklame

Våren er en fantastisk tid for å komme seg ut og leke. Hvor enn man snur seg er det lekeapparater, enten i form av en smeltende snøhaug eller en stor søledam. En av de tingene som er så artig med å leke utendørs er at det skaper så mye god lek ut av ting som i utgangspunktet er kjedelig.

 


Okei fattern, jeg er klar! Show me the way.



Jasså, så Jesus kunne gå på vannet? Lett.

 

På gråtriste søndager med rusk i vinden og frost i nesa kan det være en utfordring å komme seg ut for å leke. Da virker det langt triveligere med enkle løsninger i tørre omgivelser og dørstokken vokser plutselig helt opp til taket. På sånne dager kan det være fristende å holde seg innendørs mens sportssendinger og barne-tv ruller og går i bakgrunnen.




Ja, jeg skulle gjerne bestilt en body full av sand.
Takk skarru ha.




Eat this, søledam!

 

Men selv ikke en søt seier i skisporet eller en knall episode av Tinga Tinga, kan slå en time på lekeplassen med dumphusker, sandkasser og klatrestativ. Små barn utforsker fortsatt verden med antennene på stilk. For oss voksne er ikke en vannpytt eller en kladd med snø noe å hoppe i taket for, men for et lite barn er en sølepytt og et sett gode gummistøvler er alt de trenger for å more seg halvt i hjel. De trenger ikke en TV med 70 ulike kanaler eller en iPad med ørten forskjellige apper for å ha det gøy. Gi plutten en pinne til å rote rundt i sanden eller en stein til å kaste i søledammen og du har kjøpt deg timevis med lek og moro.

 


Hmm, hva kan det være? En tyggis? En sneip? My precious!



En, to, tre, fire, fem sandkorn. Nei, så sannelig... Der kom jeg ut av tellinga igjen.

 

Men med plasking i vann og grafsing i sand kan det fort bli kaldt, spesielt på denne tiden av året. Derfor er det viktig å snøre på seg godt med tøy så ikke man ender opp med iskalde totter og dårlig stemning. Du vet det finnes ikke dårlig vær og alt det der. Trenger du nye klær til lekeglade barn? Da skal du få et stalltips!

Akkurat nå får du både 100 kr i rabatt på skalljakker og fri frakt hos Polarn O. Pyret. Det er en god deal for knallfine klær som tåler en støyt. Men tilbudet varer ikke evig, så vær rask på labben. Sjekk ut Polarn O. Pyret.

 

Klikk på bildet for å komme til Polarn O. Pyret på nett


/ High five for søledammer og sandslott

Les også:
Fattern på lekeplassen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Søndag og barnepass - endelig litt voksentid!

Vi ringer på døra, ser på hverandre og smiler. Det knitrer i callinganlegget og en velkjent stemme gir seg til kjenne. Plutten lyser opp og piper tilbake. Den elektriske porten åpner seg og vi løper inn. Vi gir oss i kast med trappetrinnene, jeg holder plutten i armene opp den lange trappa, men lar ham løpe de siste meterne bort til døra og løfter ham opp så han får ringt på.

Døren slår opp og der står mormor og stråler som en sol. Fra godstolen i andre etasje hører vi bestefar rope på plutten, og plutten svarer. Vi stikker hodet inn for å ta en rask tekopp før Christina gir meg blikket, blikket som sier at det er på tide å snike oss ut. Plutten og bestefar herjer runder på gulvet og mormor henger allerede over grytene, og vi vet at guttebassen er i de beste hender.

 

 

Så da ser vi vårt snitt til å pile i vei. Som to tyver i natten smetter vi ut døra. Vi løper ned trappene, springer ut døra og hopper nedover veien som to nyforelskede tenåringer. Bilen brummer i gang og vi suser av sted. Endelig skal vi få litt sårt etterlengtet alenetid. Ingen av oss kan huske sist vi gjorde noe koselig og romantisk sammen, som ikke innebar verken sofa, joggebukse eller husarbeid. Endelig har vi fått barnepass og skal nyte litt kvalitetstid alene. Bare oss to. Ingen grøt i håret, ingen blåbær på skjorta. Bare to slitne sjeler som fortjener litt tid til å nyte hverandres selskap. Vi holder stø kurs rett mot Farris bad og snakker om sist vi var der. Var det mai i fjor? Nei, var det året før?! Du verden som tiden flyr.

 

 

Vi hadde fortjent et slikt luksusopphold igjen, men kjører rett forbi spa-hotellet og fortsetter videre. Dette er ikke dagen for boblebad og ryggmassasje. Endelig kommer vi derimot frem og parkerer bilen på første ledige plass. Inngangspartiet bugner over av frodige planter, palmer og sitrustrær. De står på rekke og rad for å ønske oss velkommen, det er nesten som en rød løper. Det føles litt som Hollywood.

Etter en stund er vi tilbake i bilen igjen. Vi ser på hverandre og smiler. Virkelig smiler, med hjertet. Så susser vi. Ikke noe spektakulært, bare et helhjertet smask for å vise at vi elsker hverandre. Det er så sjeldent vi får tid til å sette pris på hverandre, men dette var akkurat det vi trengte nå. Litt tid til å bare være sammen og faktisk se hverandre i en hverdag som ellers alltid er travel.

På veien tilbake går praten lett, løst og ledig. Vi kakler som høner og ler med roser i kinnene. Med små barn i hus er det alltid noe å gjøre og man glemmer helt å sette av tid til hverandre. Det er så viktig å ta seg en liten ferie i blant. Komme seg vekk fra bleier og legoklosser, gjenoppdage kjærligheten utenfor husets fire vegger. Litt kvalitetstid var nøyaktig det forholdet vårt trengte akkurat nå.

Takk og lov for at det er søndagsåpent på Plantasjen.



/ lik hvis du heier på enkel hverdagsromantikk

Les også:
- Ukas krangel - Nyttårsforsetter
- Ukas krangel - Det ordner seg

Erigert løk gir godt humør!

Effekten av den fantastiske vårstemningen som har forbarmet seg over oss, er til å ta og føle på. Du merker det når du hilser på naboen og ser det i smilet til kollegene på morgenkvisten. Det er en ekstra schwung over alt man foretar seg og en nyfunnet optimisme gløder ut av øynene på alle og enhver.

 

Yes ass, endelig kan jeg rulle meg
i hundebæsj igjen.
Sweet!

 

Det er noe helt fantastisk med denne fremskutte vårstemningen! Løken spretter våryr opp av bakken og fuglene traller i vei på gamle schlägers. At vi nå er på vei inn i årets kanskje beste årstid er likevel ikke det beste, for hva våren markerer bedre enn noe annet er det faktum at vi nå endelig beveger oss ut av vintermørket for i år.

Ja da, jo da, det er fint med vinter, artig å stå på ski og alt det der, men la meg være den første til å innrømme at jeg fint kunne klart meg uten mørket, slapset og kulden. Mørket er det verste. Noe så deprimerende! Mørkt når man står opp, mørkt når man kommer hjem. Det er så stusselig at selv ikke Dan Børge klarer å få deg i godt humør.

 


Livet... så mange spørsmål.

Og hvordan kommer steinene inn i druer egentlig?
Her kan jeg sitte og gruble i vårsola. Livet er godt.

 

Men nå har mars kommet susende inn som en reddende engel for å dra oss alle ut av vinterdvalen. Det er bare så fantastisk herlig å kunne sæla på med unger, vovs og barnevogn og legge ut på lange gåturer i solskinnet. Terskelen for å gå lange turer med hele familien på slep er liksom litt høyere når slapsen kiler deg oppunder ørene.

Håper alle får en knallfin helg, enten du har planer om gulpe fruktsukker i birkenløypa eller spise ostesmørbrød i sofaen. Jeg logger herved av jobbmodus og entrer fredagstacomodus, og avslutter uka med et knippe vårbilder for å få opp den gode vårstemningen og virkelig sparke i gang helgen!

 


Et par våryre løkær er oppe og sjekker stemningen.


Saft, sol og kjeks.
It doesn´t get much better than this.


Ut på tur, aldri sur!
(Ikke i dette været i hvert fall)



En liten tott, en måne, en eng.
God vårstemning.
 

P.S. Jada, jeg har TV og ser at det er meldt dårligere vær, men satser på at jeg ved å vise nok entusiasme får så mye karma og bonuspoeng av værgudene at de hopper over Norge og sender drittværet rett til Sverige.

Foreslår at dere gjør det samme ved å legge igjen en hyggelig hilsen i kommentarfeltet og dermed vise værgudene at de har å oppføre seg pent i helgen ;-)

/ God helg folkens!

* Følg Pappa "Vårhjerte" på Facebook *

Er det greit å utlevere barna på nett?

Leste akkurat en artikkel i Nordlys om voksne som utleverer barna sine på nett. Da jeg først så artikkelen tenkte jeg at det sikkert var nok en hysterisk regle med forstå-seg-pående fjas, men så kjente jeg fort at den traff meg midt i gørra.

 

 

Som aktiv pappablogger kjenner jeg ofte på dette med grensesetting, utlevering, privatliv og bildebruk. Jeg tror alle foreldrebloggere stiller seg spørsmålet daglig om hvor grensa går. På en side ønsker man jo å fortelle om seg og sitt til hele verden, men på den annen side så er det ganske mye som ikke egner seg på trykk også. Men hvor går grensa? Går det en definert linje eller er alt greit?

Her mener jeg det er ekstremt viktig at man er seg sitt ansvar bevisst og husker at vi som foreldre har et enormt ansvar. Inntil barna er gamle nok til å ta egne valg og legge ned loven, kan vi ta oss den friheten til å si hvor grensa går. Vi tar valg på deres vegne for hva vi mener de synes er innafor å dele med resten av verden, selv om det til syvende og sist kan bli de som må stå til rette for våre handlinger. Dette er det veldig viktig å være klar over.

Jeg har selv vært inne på siden "Reasons my son is crying" og sett gjennom bildene uten å tenke stort mer over saken. Men hvem er det egentlig som eier problemet her? Det er ikke faren som holder et barn med en body full av tiss. Når vi foreldre skriver om at noe gikk skeis under et bleieskift eller at en misfornøyd unge har holdt oss oppe hele natta, så er det ikke bare vår egen hverdag vi snakker om. Det er barnas hverdag også. Jeg har så absolutt ikke tenkt til å være skinnhellig eller rette belærende pekefingre her, men det kan være greit å notere seg bak øret.

I den grad man skal fremheve negative ting ved sitt eget barn må dette gjøres med fornuft og varsomhet. Dette med "kid shaming", altså at man legger ut bilder av sure, gråtende eller triste barn og gjør humor ut av dette, høres isolert sett helt grusomt ut. Man skal ikke profittere på barnas sorg, såpass burde være selvforklarende. Det kommer vel unntaksvis an på tekst og kontekst, men som en generell hovedregel vil jeg si at gråt og triste følelser ikke er humor.

Jeg er derimot godt kjent med "dog shaming", altså samme greia bare med hunder, og da er saken brått en annen. Dog shaming er hysterisk morsomt! Hunder risikerer ikke å bli stilt til veggs med dette når de begynner på ungdomsskolen. Hunder er mest interessert i å snuse hverandre i hekken.

 

 

Selv om mange nok mener at jeg på denne bloggen går over linja for hva som er innafor, så vit at jeg alltid har det i bakhodet. I den grad jeg bevisst henger ut noen så må det være min kjære, meg selv og vår rolle som både foreldre og samboere. Og her er det mye god humor å hente, slik som fruas evinnelige frustrasjon over at jeg aldri klarer å rydde etter meg. Les for eksempel Ukas krangel - treningsbagen.

Jeg prøver bevisst aldri å henge ut plutten, men bruker ham heller som et eksempel på hva man møter i hverdagen som småbarnsforeldre, slik som i Den perfekte start på dagen. Jeg tar mange bilder og videosnutter som aldri finner veien til bloggen, rett og slett fordi det blir for nære, sårt og personlig.

MEN jeg er jo et surrehue av dimensjoner og kan sikkert ha gått over grensa både en og to ganger. Så med fare for at jeg med tiden ubevisst har utlevert plutten velger jeg derfor å ta straffen for dette her og nå. Jeg ønsker derfor å avslutte denne saken med en serie dagsferske, utleverende bilder av meg selv. Dette burde være grei betaling for tekster om våkenetter, tannpuss og bæsjebleier. OG ikke minst fungere som et eksempel til etterfølgelse. Spør deg selv: Hvis jeg ikke kan legge ut bilder som dette av meg selv, hva da med tilsvarende bilder og historier om barna? Smatt litt på den karamellen.

 

Viktig å trimme neglene i tilfelle selveste Krompen kommer på besøk.


Vikene vinner terreng for hver år som går.
Det samme gjør de blå handleposene under øya.

 

"Nei, ikke rydd i klærne, det kan være at jeg kan bruke noe av det en dag til"
- Peter, 2014.

 

HIGH FIVE!

/ trykk gjerne på "like" :) ...ellers blir det mange flere bilder av tær

* Følg Pappa "Tåhjerte" på Facebook *

Når blir det gøy å leke med barn?

Når man femte natten på rad står med en skrikende baby i armene som helst vil bruke natten på å vræle som Ozzy Ozbourne og gulpe som han var på russekro, kan det være lett å tenke: Vil det alltid være slik eller blir det bedre? Når begynner det egentlig å bli mindre arbeid og mer gøy? Jeg har kanskje ikke alle svarene, men jeg kan i hvert fall si én ting: På 2-årsdagen blir alt plutselig mye mer moro.

Det sies at alle aldre har sine fordeler og ulemper, men jeg er jo ikke her for å være politisk korrekt, så la meg bare raskt bryte ned de første årene slik jeg opplevde dem.

Det er selvfølgelig noe helt spesielt ved å ha en baby i hus, men år 0 handler for det meste om å stable på plass nye rutiner, både for foreldre og barn. Bli kongen av bleieskift, finn gode leggerutiner, lær deg å holde den lille geleklumpen stødig og legg opp en røddig diett. I tillegg til dette kommer selvfølgelig store mengder kos, sussing og nye bleieskift. Selv om det første året er fullt av fantastiske følelser, så er det også en tøff periode med mange inntrykk, kaos i rekkene og en konstant bekymring for alt man tror man gjør feil. Det er en magisk tid med søte smil, nye oppdagelser og foreldrehjerter som smelter, men ikke nødvendigvis spesielt gøy.

 


Fotball? Nææh, tror jeg bare chillern.

 

1-årsalderen er tiden for flere av de virkelig store fremskrittene, slik som de første vaklende skrittene og bablende glosene. Det er en tid preget av store skritt for bebisen i jakten på å bli et vaskekte menneske og ikke bare en sjarmerende kladd med trolldeig. I denne perioden må man for alvor begynne å reorganisere huset og sette ting høyere opp i skapene. Barnet får nye krav til serveringen og går ikke lenger for "Pupp 7:0-dietten", så se frem til kvelder med grøt i håret og blåbærflekker på alt. Det er en tid med mange nye utfordringer og gleder, men det er fortsatt ikke spesielt morsomt.

 


Suttekopp og luddeteppe - life doesn't get much better than this

 

Men så... Hvis 1-årsalderen handler om store skritt, handler 2-årsalderen om daglige kvantesprang. Nye ord dukker opp hver dag fra en lærenem hermegås og plutselig har alle de lekene jeg har hatt lyst til å leke med blitt de kuleste i huset. Fra å tegne kruseduller og leke med de samme trøtte treklossene, ble det nå for alvor fart i sakene. Stua har blitt en racerbane for den radiostyrte bilen som fyker veggimellom og kræsjer i alt, til pluttens elleville jubel.

 

Bånn pinne!

 

Terrassen har blitt en fotballstadion der Larviks neste storspiller er i gang med å slå sine første tunneler. Der plutten tidligere satt på sidelinjen som en kamferdrops-pensjonist på teater, er han nå aktiv i leken og konkurranseinstinktet har for alvor sparket inn. Endelig kan vi henge ut på lekeplassen og brenne av en halvtime på dumphuska, selv om jeg fortsatt må gjøre det meste av jobben...

 

På tide å gå over til lavkarbo, gamle Pete?

 

Alle barn vil selvfølgelig utvikle seg i ulikt tempo, men her i huset inntraff den eksplosive veksten nærmest på selve 2-årsdagen. Det betyr ikke at tiden alderen 0-2 år er kjedelig, jeg sier bare at for lekne fedre som spesifikt har sett frem til å leke med radiobiler og sparke fotball, så begynner denne tiden for alvor etter ca. 24 måneder. Dette vil variere veldig basert på kjønn, utviklingstempo etc, men legg inn en naturlig variasjon på pluss minus 6 måneder, så burde de fleste være inkludert.

 


Her har det gått litt hardt for seg og plutten må inn til pitstop hos bestefar

 

Jeg skriver dette fordi jeg selv aldri har vært oppdatert på barns utvikling og hadde ingen anelse om hvordan logaritmen for vekst og lek så ut. Ingen har noen gang fortalt meg om hvordan dette fungerer, så derfor sier jeg det nå og håper det sitter en undrende far der ute som takker og nikker bifallende.

Du vil selvfølgelig ha muligheter til å tørrtrene på ballsparking før dette også, men da mest med barnet som passiv tilskuer eller klønete assistent. Fra fylte 2 år har du derimot en verdig motstander i all slags ballspill og det meste som har å gjøre med lek og moro. Og først da begynner det virkelig å bli gøy.

 

Mikke visste aldri hva som traff ham...

 / lik hvis du liker /

 

Les også:
- Først pysj, så rosin
- Dagens tips: Skaff dere vaskehjelp

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Gravid, oppblåst og full av promp

* Gjesteinnlegg skrevet av Christina Mammahjerte *

Det begynner å bli noen år siden jeg gikk gravid med lillegutt nå, men jeg har fortsatt friskt i minne hvor slitsomt det til tider var. For ikke å snakke om alt det rare som skjedde med kroppen...

Fire år før jeg ble gravid selv, kom jeg i snakk med ei svanger dame på en fest, og samtalen mellom oss satte spor. Den høygravide frøkna var vel ikke kjent for å bruke små ord, og heller ikke for å underdrive historiene sine. På mitt spørsmål om hun syns det var fint å være gravid, svarte hun sporenstreks at hun måtte prompe hele tida. At det var egne teknikker for hvordan gravide damer skulle ligge på alle fire med rumpa i været, for å lette på trykket. Puppene var så ømme at bare hun streifet borti dem med armen, piplet tårene fram. For ikke å snakke om den evinnelige tissetrangen. Kunne ikke ta bussen til byen før krisen var et faktum. Skjønt bussen var forresten helt uaktuell uansett, folk luktet jo så vondt at hun brakk seg bare hun tenkte på å sjekke rutetidene.

Jeg forstod heldigvis tidlig at dersom det skulle være noe som helst håp om at jeg en dag skulle bli gravid selv, så måtte jeg for all del ikke treffe på dette kvinnemennesket når fødselen hennes var overstått. Historiene ville sannsynligvis skremt meg ut av mitt gode skinn. Da min graviditetstest viste to røde streker i mai for tre år siden, må jeg innrømme at jeg med ett fryktet både prompen, tissingen og kollektivtrafikken.

 

Skulle dette bli meg..?

 

Alle som har vært gravide, skjønner hva jeg mener med at alt virker helt usannsynlig i starten. For hvordan i huleste kan graviditetstester slå ut positivt når man ikke merker noe som helst? Det skal liksom være en liten spire som vokser inni der. Inni magen. Men det ville jeg vel følt på en eller annen måte. Jeg ville jo merket noe? Helt klart. Det måtte med andre ord være noe feil med testene jeg hadde kjøpt.

Den første og den andre og den tredje, der kom de to strekene fram i et litt for langsomt tempo. Ganske sikker på at de ville ploppet fram i en fei hvis jeg virkelig var gravid. Men den fjerde og femte testen var såkalte digitale - og de kunne ikke bare fortelle at jeg var gravid, men i tillegg at jeg hadde vært det i to-tre uker. Så var det altså ingen tvil... Hurra! Dette måtte jo bety at jeg var en av de få som kom til å få et symptomfritt svangerskap? Jeg merket ikke noe! For en lykke. Å være gravid var jo lekende lett!

 

Pluttens første selfie

 

Helt til jeg plutselig en dag våknet og måtte hoppe ut av sengen og løpe ut på badet for å rekke fram til toalettet i tide. Den kvalmen! Det var det verste jeg hadde kjent. "Hjelp! Jeg har fått omgangssyken!", ropte jeg til Peter, "hold deg langt unna meg så du ikke blir smittet!" Lite visste vi da at dette slett ikke var smittsomt - men at det derimot skulle vise seg å være starten på 17 uker med intens kvalme. Morgenkvalme? Å nei du, kvalme kun om morgenen er for pingler. Hva med litt hele-dagen-kvalme? Sånn at man bare orker å spise et par kjeks i ny og ne?

Magen vrengte seg ved lukten av hvitløksånde, parfyme, stekt mat, tøymyknere, kjøleskap - ja du vet vel at kjøleskap lukter som.. kjøleskap? Fysj. Selv dunsten av folk i offentligheten. På hjørnet hvor jeg pleide å gå tur med hunden, lå et catering-firma. Lufterunda måtte legges om, for her kjente jeg nå matosen på 100 meters avstand. Jeg gikk for nære en gang, og måtte kaste opp bak en rosebusk.

Så begynte Peter å gå meg på nervene. Hvorfor i huleste hadde jeg egentlig valgt å etablere meg med han? En mann som bet negler. Som slamret med skapdørene. Som måtte ha musikk på i alle rom. Som gaflet i seg salat med hvitløksdressing i kantina på jobben hver bidige dag. Som elsket å knekke minst 10 ledd i fingerne. På hver hånd. Som syns det var kjempetrivelig hvis jeg sovnet en kveld, slik at han kunne snike til seg en runde fifa og spille xbox halve natta. En mann som aldri ryddet etter seg og iblant glemte at han hadde sluppet ut hunden på verandaen - for så å stikke ut en tur. Deodoranten hans begynte å lukte gammelmanns-parfyme, og jeg gidder ikke engang nevne stæsjet han brukte i håret. Fysj. Gud som den mannen gikk meg på nervene. Og nå skulle vi ha barn sammen? Tenk om jeg kom til å hate ham for resten av livet!

Heldigvis var det mye god trøst å hente i appelsiner. Jeg måtte ha appelsiner! Plutselig bare var trangen der, og det var klin umulig å undertrykke behovet. Men det var ikke bare appelsiner som plutselig ble populært. Om natten drømte jeg om potetstappe, ikke hjemmelaget eller posevariant - nei, den typen som man fikk tak i på gatekjøkken på 90-tallet.. Da mamma og pappa og lillesøster og jeg stoppet for å ta oss en matbit da vi var på bilferie. Hadde ikke denne potetstappa smakt helt ufattelig godt? Handlekurven ble fylt av varer jeg ikke hadde spist på årevis, jeg måtte ha corn flakes, jeg måtte ha rømmegrøt, jeg måtte ha Smash, jeg måtte ha Pringles. Og nåde den som stod i veien for noe av dette.

 

Praktisk med eget popcornstativ

 

Midt oppe i det rare behovet for diverse matvarer, begynte fredagene å synke i kurs. Yndlingsmåltidet i uka, når man endelig hadde tatt helga og var klar for to dager med avslapning og kjærstetid; fredagstacoen! Den smakte plutselig som noe bikkja hadde dratt med seg inn og slengt på tallerkenen. Peter stirret på meg med store øyne mens han gnaflet i seg maten, hva var det jeg mente? Smakte det vondt? Endret noe i oppskriften? Den var jo lik som den alltid hadde vært? Å nei du, noe hadde skjedd med tacoen - den var jo ikke spiselig! Akkurat dette var veldig tøft for Peter.

Også var det godt å gråte litt. Hvis noen skumpa borti meg på bussen for eksempel. Da kunne det komme en liten tåre. Snufs. Hvis jeg tenkte på Pjusken, min avdøde katt, da måtte jeg kanskje hulke litt. Når Peter sa meg imot, måtte jeg ofte liste meg inn på badet og gråte ut, pusse nesa og gå tilbake til stua igjen som om ingenting hadde skjedd. Triste filmer var bare å glemme. Jeg husker jeg fikk tilsendt et youtube-klipp fra ei venninne om hunder som døde og som havnet i regnbue-himmelen, og jeg hylgråt i sofaen fordi jeg så for meg at hunden vår en dag skulle dø fra oss. Jeg hadde "Fødeavdelingen" på serieopptak, gråt og hulket i en symbiose av frykt for den forestående fødselen og de rørende øyeblikkene når de stolte fedrene fikk se sine små nyfødte for første gang.

 

Ready to pop, med påklistret smil

 

I ettertid har jeg tenkt en del på at jeg ikke skulle bekymret meg så mye for det hun gravide frøkna fortalte meg på fest den gangen. Alle svangerskap er forskjellige, ingen opplever ting likt. For min del fikk jeg verken ømme pupper eller ekstrem tissetrang - men folk på bussen luktet faktisk vondt, og... så var det en episode til...

Jeg var høygravid, med ca. tre uker igjen til termin. Peter og jeg satt i sofaen og så på film, da jeg helt ut av det blå slapp den høyeste, mest uventede prompen du kan tenke deg. Peter, som setter svært liten pris på jenter som fiser, hoppet en halv meter opp - av sjokk eller fordi han skvatt, det vet jeg ikke. Han hadde aldri hørt meg prompe før, og jeg holdt pusten... Jeg hadde overhode ikke merket at den skulle komme, og var definitivt i sjokk selv. Jeg kjente rødmen bre seg i hele ansiktet. Jeg stirret rett frem, det samme gjorde Peter. Så strakk han seg etter fjernkontrollen, og pauset filmen. Stillhet.

"Hva faen var det der?", sa Peter, høyt og tydelig.

Jeg fikk ikke fram et ord, og hadde bare lyst til å synke gjennom gulvet. Så begynte jeg å le. Jeg lo så jeg trillet ut av sofaen, klarte ikke stoppe, jeg hylte av latter og hikstet etter luft. Til slutt klarte ikke Peter å holde seg alvorlig lenger han heller. Han humret motvillig, og episoden har brent seg fast i minnet hans...
Så i et eventuelt neste svangerskap, skal jeg vurdere tipset til hun på festen; ned på alle fire med rumpa i været for å lette på trykket i kontrollerte former.

Så unngår vi i hvert fall at far får ødelagt kvelden med et brak.



/ lik hvis du kjenner deg litt igjen - og legg gjerne igjen en kommentar

Les tidligere gjesteinnlegg:
- Gassen og bremsen i et forhold
- Innerst i skapet

* Følg Mammahjerte på Pappahjertes Facebookside *

Uplanlagte barn er vår tids bastarder

Folk spør ofte om barnet var planlagt eller ikke. Det er i utgangspunktet et helt kurant spørsmål, men det som derimot er litt mer beklemt er de usagte ordene som ligger mellom linjene.

For det hviler liksom en implisitt sannhet blant befolkningen om at planlagte barn er bedre enn uplanlagte. Jeg vet at veldig få sier dette rett ut, men da passer det jo fint at jeg gjør det. For ofte møter man nemlig en slags stille, gjerne ubevisst tilbaketrekning når man sier at barnet ikke var planlagt. De aller fleste reagerer på samme måte: de trekker til seg ordene som hånden på en varm stekeplate.

Dette er ikke nødvendigvis noe man sier høyt, men så fort reaksjonen er etablert så etterlater den en nyanse av skam i luften. Det er ikke noe utalt negativt over reaksjonen, men man klarer ikke styre seg. Reaksjonen kommer instinktivt før ordene og det første mange tenker er: "Oj sann, det var ikke bra...". Så da spør jeg: Er uplanlagte barn blitt vår tids bastarder?

 


Bildet er lånt av Clearblue.com

 

Jeg merker selv at jeg drar litt på det når jeg skriver om det. Det er som et usagt tabu som ligger og lusker mellom linjene. Det er kanskje ikke alltid like tydelig, men det er der. De uuttalte ordene i luften er de samme som tankene som danser på hjernen: Hva vil barna tenke hvis de får vite at de ikke var planlagt?

La oss vri på det: Er det egentlig noe bedre å fortelle barna at de var planlagt? Er det bedre å vite at man kom til verden fordi man passet inn i et skjema satt opp i excel, som selvfølgelig var synkronisert med fristen for barnehageopptak? Er det ikke noe litt kynisk over å planlegge livet etter en kalender? Hva skjedde med spontaniteten?

Jeg vet at mange må gjøre det slik fordi alt må times og tilrettelegges for å gå opp med jobb, studier, økonomi etc, men har vi muligens blitt litt for opptatt av timelister og planlegging? Jeg dømmer ingen for god planlegging, selv om jeg mener at vi kanskje strekker det litt langt til tider. Jeg er enig i at det er både rasjonelt og fornuftig å planlegge når det passer å få barn, men da forventer jeg samme respekt tilbake.


 

Plutten var aldri planlagt, men tok affære selv og det elsker jeg ham for. Jeg synes faktisk det er noe ekstra kult over uplanlagte barn. De har kommet til verden på sine premisser. De har ikke blitt gitt livets rett, de har tatt den. De bryr seg lite om stjernetegn eller barnehageopptak, de har bare lagt ned loven og sagt: "Øy, jeg vet at dette sikkert passer dårlig, men hold dere fast for her kommer jeg!"

Da min kjære ble gravid var timingen, som man jo gjerne sier, helt uperfekt. Hun var midt i studier, jeg var godt i gang med en relativt ny jobb og hadde på ingen måte verken tid, penger eller lyst på barn. Vi hadde heller ikke vært sammen spesielt lenge. Utgangspunktet var altså ikke det man vil kalle optimalt. Hadde det vært opp til meg, så ville jeg nok fortsatt sittet i en ungkarsleilighet og fordømt småbarnsfamilier, revet meg i håret når småbarn kom på bussen og sagt at jeg ikke har tid til unger, for først vil jeg leve. Men heldigvis: Noen ganger lar livet seg planlegge, andre ganger tar livet ansvar selv.

 

 

Jeg har funnet ut at de største gavepakkene i livet ofte kommer helt uventet. En bukett med påtvungne butikkroser på Valentines Day kan ikke måle seg med markblomster på en dag du minst aner det, men trenger det mest. Og hvem planlegger egentlig å vinne i Lotto?

Jeg ser ikke hvorfor det skulle spille noen rolle om barna er planlagt eller ikke, og hvorfor man skal skjule dette for dem. Noen ganger lar livet seg planlegge, andre ganger ikke. Hadde det ikke vært for at plutten slo neven i bordet og sa "Nei nå er jeg klar for å leve litt", så hadde jeg aldri opplevd det beste som noensinne har hendt meg. At plutten kom til verden er mitt livs største lykke, men hadde det vært opp til meg så ville det aldri skjedd. Bare tanken gjør meg kvalm. For som alle nyfrelste småbarnsforeldre kan være enige om: barna er alt. Det er ingenting i livet så kjært og ekte som blikket til et stolt barn som ser rett på deg og snakker gjennom øynene. Ingen lykke sterkere enn et lykkelig barns trillende latter og ingen opplevelse så stor som deres første vaklende skritt.

Planlagt eller ikke.



 

Les også:
- Min historie: fra barnehater til pappablogger

* Følg Pappahjerte på Facebook *

 

/ lik hvis du liker og legg gjerne igjen en kommentar

Konkurranse - Vinn Lego Duplo

/ inneholder reklame

Etter noen hektiske dager med spørsmål og svar, synes jeg det passer bra å klinke til med en konkurranse i dag. Og i samarbeid med Libero og Lego har jeg fått æren av å dele ut Lego Duplo-klosser til en verdi av 500 kroner til fem av mine lesere! :) Så hva trenger du å gjøre for å vinne? Hah, det er like enkelt som å steke kjøttdeig. Reglene for konkurransen finner du ved å klikke deg inn her: Libero Duplo-konkurranse

Alt du trenger å gjøre er altså å ta et bilde av barnet ditt som leker med Lego Duplo og legge det ut på Instagram (obs: du må ha åpen profil) og hashtagge med # liberoduplo. Easy peasy japanesey :) Du kan delta med så mange bilder du vil, så da burde det være gode muligheter for å knipse en vinner. Men ikke tro det blir noen enkel sak å vinne, for her skal du få knive med andre ivrige Lego-entusiaster. Her er bidraget fra Mr. Plutten:

 


Bjørnen Bjørnleifs siste time før stormen


Slagordet til konkurransen er for øvrig: "Fang et øyeblikk av lek", så kan du ha det i bakhodet når du skal i gang med knipsinga. 5 heldige vinnere kontaktes på Instagram i uke 16 og annonseres på Liberos facebook-side. Der kan du også lese mer om hvordan du kan få kloa i gratis legoklosser ved å kjøpe Liberobleier. Husk at du kan følge med på konkurransen og like andre bilder (eller ditt eget...) på konkurransesiden. For å gjøre det, klikk deg inn her: Libero Duplo-konkurranse

Det var alt, enkelt og greit. Så, kom deg i vei nå. Sleng deg ned på parketten, fyll gulvet med legoklosser og prøv å få knipset gullbildet. Men du kan banne på at akkurat når du har det perfekte bildet på gang, så blir det uklart eller du får fingern foran linsa ;-) Og barn som leker er jo ikke akkurat lette å ta bilde av til tider. Hei hvor det går! Gleder meg til å se deres fjonge innslag i konkurransen. Og du: Løkke tell!

 

Ikke mine barn...

/ high five og lykke til

Les også:
Du vet det er PMS i huset når...
Frykten

Svar på spørsmålsrunde, del 4

Har du en favorittblomst? Har du mistet venner etter at du fikk barn? Hvor lang er penisen din? (...) Alt dette og mer får du i fjerde og siste del av Svaaaar på spørsmålsrunde! Fyll på tekoppen, trykk Play på Celine DIon-skiva og la oss hoppe i det.

 

 

Tina spør:
Jeg lurer på hvilke egenskaper som er mest irriterende hos fruen? Og vice versa, selvfølgelig...


Haha, jeg tror det mest irriterende ved meg er at jeg gjør det aller meste halvveis ;-) Dette kommer det faktisk et eget blogginnlegg om, haha! Det mest irriterende ved frua er at hun blir fortere sint enn meg og det tar meg ofte på senga, men så klarer hun å vinne meg over med kos og smask etterpå :P Jeg var tidenes blodsukker-monster før, men så sluttet jeg med sukker. Presto, no monster no more. Kan anbefale å prøve det.

 

Nysgjerrig! Spør:
Da du og samboeren fikk "plutten", forandret deres forhold seg mye? Isåfall på hvilke områder?
Har svart lengre på dette i en av de tre første innleggene, men for å gi et raskt sammendrag: Mer ansvar, flere hverdager, mindre dating, mer samarbeid, tettere bånd og viktigere å vite at man er der for hverandre. Mindre glitter og mer joggebukse, egentlig :)

 

Cecilie Deinbollen spør:
Hva heter plutten?
Gustav :)

Tenkt på flere plutter med årene?
Jepp, absolutt! Før hatet jeg barn, men nå elsker jeg jo de små rakkerne, så da er jeg klar for fler.

 

Vilde&Birgith&Ane spør:
Har du en favorittblomst?
Hmmm? Nå er ikke blomster min sterkeste side, men liker peoner i hvert fall. Kanskje også hvitveis, på grunn av våren og alt det der. Evt. Grorudpalme.

Spiser dere noen gang sushi, eventuelt HVA?
Jepp! Pleier vel bare å bastille et brett med litt av alt. Kan faktisk anbefale Rema 1000 sin sushi. De er knallgode!. Serr!

Når dere drar på kino, kjøper du popcorn eller baconsnacks, eller går du for godteri?
Sluttet med sukkersnop for noen år siden, så det må bli baconsnacks. Mmmmm, bacon. Snacks. Det er latterlig godt.

Grillpølse eller wiener, og så må vi jo huske på, lompe eller brød?
Wiener selvfølgelig. I brød. Eller lompe. Eller begge. Sørger for å spise nok wienere til at jeg får prøvd alt tilbehøret som finnes ;-)

Mac eller PC?
Begge. Bruker begge hver dag, men har ikke hatt mac så lenge. Begynner å like den, spesielt når man er på farten (Macbook air).

Favorittfarge?
Blå. Smask til dere også, hvis det egentlig er et kompliment fra en ubarbert og godt voksen herremann.

 

Line spør:
Vil du ha flere barn? isåfall hvor mange og hvilket kjønn?
Jepp! Gjerne 1-2 barn til, men kjønn er helt likegyldig. Jeg er klar for alt, bare ikke snøugle. Det blir for mye ansvar.

Hva er det beste og det verste ved å være pappa?
Det beste er kort og godt: Å bli pappa. Å gå fra ungkar til far er en vanvittig omstillingsprosess som krever sin mann, men så er det også helt magisk når man innser at man har satt et lite barn til verden som er helt avhengig av at mams og paps representerer og tar ansvar. Det verste er vel nattesøvnen og den konstante ugne følelsen om at noe kan gå galt. Les innlegget: Frykten for mer om dette.

Har forholdet ditt med Christine forandret seg noe etter at dere fikk barn?
Absolutt! Har svart på dette lengre opp også, men kort fortalt så føles det vel som at man har gått fra ungdom til voksen. Vi har nok i større grad enn tidligere blitt litt som kolleger, men passer på å sette hverdagskjærligheten høyt. Man har jo ikke samme mulighet til å bare fly rundt på måfå slik som før, så en kinotur nå settes umåtelig større pris på enn tidligere, for mengden tid man bruker i heimen i helgen har skutt i været. Antallet byturer med venner har kræsjlandet.

Har du mistet noen venner etter at du fikk barn? (f.eks som følge av at du drar mindre ut)?
Jeg tror ikke jeg har mistet noen venner, men jeg har vel ikke så mye kontakt med dem som før. Dette kan også skyldes at jeg har flyttet fra Oslo til Larvik. Behovet for å henge ut med venner blir betraktelig mindre når man plutselig har en liten småttis i huset og mengden tid man har til dette blir også vesentlig mindre, men da setter man også mer pris på det når man først har tid til venner. Men jeg har absolutt blitt en dårligere "hverdagsvenn" siden jeg sjelden blir med på hverdagsaktiviteter lenger. Større tilstelninger får man derimot alltids prioritert inn ;-)

Hvilke stadie av livet ditt liker du best? (barndoommen, ungdomstia, 20-årene osv)
Aaaah... Aj aj aj... den var lei. Jeg synes alle stadier av livet har hatt sine høydepunkt og har vel egentlig storkost meg i alle stadiene så langt. Hver tid har sin sjarm. Jeg har alltid trodd at ingenting kan slå tenårene, men jeg liker måten 30-årene har startet på. Holder kanskje en knapp på dem så langt :)

Liker du plutten bedre nå som han er i den alderen her eller likte du han bedre som baby?
Meget godt spørsmål! Som i spørsmålet over, så har hver tid sin sjarm, men jeg tror jeg har lettere for å omgås ham nå enn da. Nå kan vi spille fotball i stua, finne på tøys, kjøre radiobil og han kan i mye større grad kommunisere direkte med oss. Jeg tror jeg er mye flinkere på dette stadiet enn på babynivået ;-)

Hvilke hobbyer har du?
Fiske, jogge, blogge, se på tv-serier og lese. Er selvfølgelig kjempeglad i å reise, men blir ikke så mye av det for tiden. Planlegger å bli hekta på sykling, men ikke helt der enda. Har også planer om å komme i gang med noe sært, slik som å bygge plastmodellsett, men har ikke kommet så langt enda. All in due time, som det heter.

Hvem stod opp om natten da plutten var baby?
Det var i all hovedsak frøkna gitt. Jeg sto opp mye i helgene, men som oftest var det puppen som var svaret på problemet og da hadde ikke jeg mye å stille opp med.

 

Marie spør:
Hvilke tre råd har du til bonusmødre/-fedre?
Her er jeg litt usikker, med tanke på at jeg ikke har noen erfaring verken med eller som bonusforeldre. Jeg kan se for meg at det er viktig å balansere ut forholdet mellom foreldrerollen og venn. Jeg tror rollen som bonusmor/-far kan by på store utfordringer, men hvis man gjør så godt man kan og ikke overkjører bonusbarna, men lytter til dem og tilpasser seg i takt med hverandre, så burde det vel være noenlunde som å være vanlige foreldre. Men du vil ha tre spesifikke råd? Det får bli etter "fingern i lufta"-prinsippet. 1. Husk at siden man ikke er biologisk knyttet, er man helt avhengig av gjensidig respekt og kjærlighet. 2. Vær forelder, ikke bestevenn. 3. Et barn kan aldri få for mange klemmer.

Hva er de viktigste tre tingene dere gjør for å opprettholde
kjærligheten å unngå at den blir rutinepreget?
- Jeg tror det er viktig å ikke være redd for å vise følelser, både på godt og vondt. Hvis man bare lar alt skure, kan livet fort bli rutinepreget. Hvis du plutselig får et innfall der du synes kjæresten er litt ekstra søt, så si det. Og hvis man føler seg hoppende glad, så hopp da vel.
- Ikke ta hverandre for gitt! (obs obs og to streker under svaret)
- Sett av tid til å prate, gjerne på sengekanten. Skal ikke være skinnhellig og si at man skal gjøre det hver dag, men gjerne så ofte man kan. Det er veldig fint å prate sammen og man glemmer ofte det i en hektisk hverdag. Og da mener jeg ikke bare "Hei, hvordan gikk det på jobben?", men litt mer inngående ;)

 

pappalivet spør:
Hvordan finner du tid til å skrive innleggene? Føler Jeg aldri får tid til å oppdatere bloggen.
Jaa du gamle bardun, det er et evig dilemma. Å blogge tar jo helt vanvittig med tid, selv om mange tror det er en enkel sak som er gjort på få minutter. Jeg har nok blitt nødt til å prioritere det foran mye annet. Jeg skriver på toget til og fra jobb hver dag, når kveldsstellet til plutten er over legger mor ham for kvelden og da løper jeg rett til pc´n. Da blir det gjerne et par timer med skriblerier. Så svarer jeg på kommentarer mellom slaga, på sengekanten, mens jeg spiser frokost før jobb etc. I tillegg har vi vært så privilegert at plutten har verdens beste besteforeldre som kommer innom ganske ofte for å henge ut med ham og hjelpe til i heimen, så da får jeg frigjort mye bonustid til å jobbe. Men som et tips til alle som ønsker å få mer tid til å blogge vil jeg si at man må tenke hvor man kan finne små lommer av tid i løpet av dagen til å blogge, slik som på toget til jobb etc OG, kanskje viktigst av alt: Ta av tv-tiden ;-)

 

Emma spør:
Hvor lang er penisen din? :-)
Begynner å bli noen år siden jeg fomlet rundt med målebåndet, men siden alt skrumper inn med alderen så vil jeg vel anta at jeg snart ligger på nivå med en vassen IKEA-pølse i brød. Tenk på det neste gang du er ute og handler du.

 

Stinus34 spør:
Hvordan overtale min kjære til å få barn? (Vært sammen i 5 år, jeg er 36 og han 32.... Han er skeptisk, da han mener vi har det bra som vi har det)
Aah, det evig dilemmaet. Utrolig mange kvinns som spør meg om akkurat dette. Jeg tror ikke det er noe godt triks å tenke at du må overtale ham, altså i form av en slags tvang. Aller helst burde lysten komme naturlig, men for meg så skjedde det jo bare og først da innså jeg at det var akkurat det jeg egentlig hadde lett etter hele livet. Jeg tror jeg vist ham innlegget Min historie og fått ham til å lese dette. Jeg tror nemlig mange menn er i samme situasjon som jeg var i og da kan du egentlig ikke si stort for å rokke på dem. Jo mer du maser, dess mer skyver du det vekk for ham. Det du trenger er en som snakker hans språk. En som har vært der selv. En som har hatt de nøyaktig samme tankene, men så fått barn og innsett at det er et liv på den andre siden også. Et bedre liv. Det du trenger er meg :D Hvis du får lurt ham til å lese Min Historie, kanskje det kan så et lite frø?

Og en ting til: Jeg kan dessverre ikke si så altfor mye om dette akkurat nå, men jeg har noe på gang om akkurat dette temaet. Som sagt så er det mange damer som spør meg om dette og derfor er jeg litt i prosessen med å komme opp med noe som vil kunne være til hjelp, men det er litt sånn hysj hysj og på lengre sikt. Så for nå altså: Send ham link til Min historie. Si at det er en sak om motorsykler eller noe, for all del ikke si at det er en pappablogg ;-) Lykke til! Bare rop på meg igjen hvis det ikke virker, så finner vi på noe annet :)

 

Monica spør
1. Hvilke tre kjente personer ville du invitert på middag og hvorfor?

#1: Vladimir Putin. Han skulle kommet til et tomt bord og jeg skulle spurt: "Hvorfor er du så dust? Slutt å være dust, så skal du få mat."

#2: Heston Blumenthal. Mot at han lager maten selvfølgelig.

#3: Ari Behn. Rett og slett av ren sympati. Jeg har ikke egentlig noe særlig til overs for ham, men jeg tenker at selv Ari fortjener en kveld vekk fra kjerringa. Han kanskje mer enn noen andre. Tenker han begynner å bli rimelig drittlei av å høre om hester, engler og annet vissvass. Så velkommen skal du være, Ari. Nei vent, jeg angrer. Jeg vil heller ha Eminem på besøk. Snakk om inspirerende type! Jeg kunne gjerne tenkt meg å høre mer om oppveksten hans, men så unner jeg jo Ari en kveld vekk fra heimen også. Hmm, kanskje jeg skal droppe Heston Blumenthal da. Uff, eller kanskje Vladi Putt Putt? Ja, jeg dropper Vladimir. Han er uansett for opptatt med krig og fred og politikk og sånn.

2. Hva engasjerer deg mest i hverdagen utenom jobb og familie?


Her må jeg faktisk helt ærlig svare bloggen. Det er den jeg bruker absolutt mest tid på og den har blitt min lille baby. Jeg elsker å komme opp med nye ideer, formidle følelser, få tilbakemeldinger fra dere og svare på kommentarer. Jeg har heldigvis andre interesser også, men akkurat nå er det faktisk bloggen som opptar meg aller mest utenom jobb og familie for tiden.

3. Hvilken "superpower" ville du valgt og hvorfor?


Lett! Fly. Da kunne jeg enkelt og raskt tatt meg til nye og spennende steder. Jeg har ikke noe behov for å kunne brenne i hjel mine fiender med laserøyne eller løfte enormge kampesteiner, men jeg kunne betalt en god slump med penger for et sett med raffe vinger.

4. Nevn en guilty pleasure
Hah, at ingen andre har spurt om dette! Men okei... oj... æsj... Nå bestemte vi oss for å slutte å se på Paradise Hotel i går, så da teller ikke det. Jo, jeg har en. Dansebandmusikk. Jeg hører ydderst sjeldent på det, men når det skulle dukke opp, ja så hater jeg det ikke. Selv om jeg prøver ;-) Min kanskje mest "guilty pleasure" var en gang i tiden at jeg faktisk, oppriktig likte sangen Rosa Helikopter. Det har jeg holdt hemmelig helt frem til nå. Ut av skapet med seg!

5. Hvilken Arnold Schwarzenegger film er din favoritt?


Uten tvil Terminator 2. Jeg kunne skrevet en hel bok om den symbolske verdien den filmen har for meg, men det var altså den ultimate "Fåkke lov av mamma og pappa"-filmen da jeg var yngre. Alle kompisene ville se den, men ingen fikk lov. Jeg husker jeg gikk inn i tv-stua til en av storebrødrene mine mens han så på den. Jeg fikk helt hakeslipp og husker enda hvilken scene i filmen som sto på. Jeg ble jagd ut raskt, men skrøt til alle kompisene på skolen dagen etter at jeg hadde sett noen sekunder av det som utvilsomt måtte være tidenes beste film. Da jeg fikk lov til å se den en goood stund senere, så var det jo ikke lenger tvil: Tidenes aller beste film. Den ikoniske verdien den filmen har for meg, er helt på høyde med Flåklypa Grand Prix.

6. Love Actually eller PS I love you?


Har faktisk bare sett Love Actually, men den er jo til gjengjeld helt fabulous å se i juletider, så stemmer lett for den. Christmas is all around me! ;)


Ooooooog vi er ferdig!! Hæ? Kan det stemme?




Hellige moses, det ble mye tekst og mange spørsmål!!! Men takk, takk takk takk :) Håper dere satt pris på svarene og er fornøyd. Nå skal pappa kræsjlande i sofaen etter flere dager med spørsmål og svar fra mårra til kveld :P Peace and love til alle pappaliebers der ute :) Sleng gjerne igjen en kommentar hvis du har noen tanker om spørsmålsrunden, men hey: Ingen. Flere. Spørsmål! :D Haha

HIGH FIVE!!!


Les også:
Svar på spørsmålsrunde, del 1
Svar på spørsmålsrunde, del 2
Svar på spørsmålsrunde, del 3

/ lik hvis du leste samtlige spørsmål og svar

* Følg Norges mest skjeggete rosablogger på Facebook *

Svar på spørsmålsrunde, del 3

Tjolahopp tjolahej! Det er tirsdag og på tide å rulle ut de siste svarene i spørsmålsrunden. Dette er del 3 og i denne runden får vi blant annet få svar på hva Mammahjerte synes om all bloggingen, hvor all hvitfargen tar veien når snøen smelter og hvem som egentlig er sjefen i heimen. Brygg opp en kopp te og grafs i vei :)

 

Grabbarna Grus ruller igjen!

 

Silje spør:
Hva vil du si er ditt største øyeblikk?
Da jeg satt nede på fødestua på Ullevål med dutten i en sånn sykehustralle ved siden av meg og ventet på at Christina skulle bli ferdig på overvåkning. Da var det bare han og meg, og jeg innså plutselig at jeg hadde blitt fattern. Det var helt vilt.

Hva vil du si er det beste å gjøre i Larvik?
Har ikke hatt så mye tid til å nyte Larvik enda, men det er jo utrolig mye å se og oppdage. Flotte turer i historiske omgivelser vil jeg tro. Besøke alle de fantastiske stedene i området som Stavern, Bøkeskogen, Nevlunghavn, Ula etc. Selv elsker jeg å suse rundt i båten og fiske. Nyt den fantastiske skjærgården om du kan.

Hva håper du kommer ut av bloggingen din, nå som den er blitt ganske populær?
Jeg håper jeg kan bruke bloggen som et fundament for å bygge videre til andre artige påfunn og her har jeg mange visjoner: bok, forum, foredrag, kurs etc etc. Den som lever får sjå ;-)

 

Ole Martin spør:
Hvem er mest interessert i å fornye i heimen? Er du med på avgjørelsen?
Frua er mest interessert, men jeg får jo lov til å gjøre mye av jobben da. Det dukker stadig opp nye ting her som jeg ikke har vært med på å avgjøre, men hun har fritt løyve til sånt.

Har dere middagsplan for en uke omgangen? Hvem lager mest mat?
Vi prøver å ha ukesplaner, men det går oftest bajs. Jeg pleide å lage mest mat, men grunnet mye jobbing og blogging, har det blitt til at hun har tatt over grytene. Jeg håper å gjøre et comeback der etter hvert ;-)

Trives du i Larvik og jobb?
Jeg elsker Larvik og omegn. Jobber i Tønsberg, så det er helt gull. Fin liten togtur gjennom lunt Vestfoldsk landskap hver dag og det gir ro i sjela. Det passer nok ekstra bra når man har passert 30 og fått en kid, for ungkarspeter ville nok synes det var rimelig kjedelig her ute, men nå for tiden setter jeg langt mer pris på en time i båten enn en tur på byen, så da passer det utmerket å bo litt lunt til utenfor storbyens kjaaaas ;-)

 

Larsen spør:
Men du som er mann, sammenlikner dere frua deres med andre damer? Eller er fokuset mindre på andre damer enn vi vil ha det til? (Nå høres jeg ut som en vanvittig sjalu person, noe jeg egentlig ikke er, men dette bunner mest i dårlig selvtillit).
Jeg tror man gjør det ubevisst uansett jeg. Sammenligner ikke du mannen din med andre menn? Jeg tror dere damer gjør best i å bare puste med magen og være dere selv. Men du, tenk over dette: Hva kommer egentlig dårlig selvtillit av? Er ikke det egentlig din egen oppfatning av hvordan du tror at du fremstår i andres øyne? Da er det egentlig ikke "selvtillit" lenger. Ikk legg altfor mye i andres mulige vurdering av en selv, tenk heller hva du er mest stolt over av deg selv og fokuser på det. Ikke bry deg så mye om hva andre folk mener, for DU er deg og det er DEG du må dele resten av livet ditt med, så hvorfor ikke bare ha det mest mulig gøy langs veien og være fornøyd med deg selv akkurat slik du er? Hadde du vært noe som helst annerledes, så hadde det ikke vært deg vettu ;-) Hvordan andre damer ser ut eller er, burde være revnende likegyldig. Snakk litt med deg selv om du må, det gjør jeg i blant, bli bestevenn med deg selv og ikke vær så hard mot deg selv. Klarer du det, ja da kan det vel være det samme om mannen sammenlikner deg med andre damer, for du er ikke andre damer. Andre damer finnes det flere milliarder av, men det finnes jo faktisk bare én av deg! Sug på den karamellen du! :)

 

Skruepappa spør:
Hva syntes du om Larviks eneste lokalavis Østlands Posten?
Jeg synes alle steder trenger en god lokalavis og ØP er et viktig innslag i hverdagen, selv om jeg ikke rekker å lese den så ofte. Satser på at ØP er til stede når plutten begynner å spille håndballkamper, for å ta bilder og skrive flotte tekster om unggutten fra Larvik og den fantastiske karrieren han går i vente. Ellers peser jeg svigerfattern på dem ;-)

Har du planer om å engasjere deg i politikken i Larvik? Ordfører kandidat i 2015 eller 2019?
Aldri. Politikk er for folk som har orden i sysakene. Men jeg kan tipse om en røddig kandidat hvis du vil. Hvis han tid til å stille til valg da. Har hørt at han planlegger et rimelig tett treningsopplegg og konkurranser nedover i Europa de kommende årene.

 

interiorgirl1 spør:
hei! har du en fin dag?
Jepp! Har hatt bøttevis med hyggelig familiebesøk innom i helgen og det er alltid topp stemning. Men nå har det jo faktisk rukket å bli tirsdag, så akkurat nå gleder jeg meg litt til å få ut svarinnlegg og deretter deise ned i sofaen for kvelden ;-) Har sjekket ut kinobillettene forresten, aner ikke hva som har gått galt, men beklager det på det groveste. Har det orndet seg? Hvis ikke må du rope ut :)

 

Astrid spør:
Kan du si 3 positive egenskaper du har og 3 negative?
Positive: Kreativ, ærlig og udelt positiv.
Negative: Usystematisk, surrehue og notorisk uformell.

Hvordan møttes du og mammahjerte?
Har svart på dette tidligere også, men raskt sammendrag: På nettet :D Først via blogging for mange år siden og deretter via en felles bekjent på facebook.

Hvordan er ditt forhold til trening?
Jeg elsker å trene! Har spilt aktiv håndball i mange år, men etter den første korsbåndsskaden måtte jeg bryte. Etter det har jeg prøvd mye rart og røket på tre nye kneoperasjoner, men gir meg ikke. For tiden blir det litt lite tid til trening, men tar en joggetur når jeg kan og har hengt opp en boksesekk som får kjørt seg i blant.

Er det vanskelig med avholdsåret ditt?
Nix, det er faktisk lett som en plett så langt. Begynner å bli røddig glad i munkholm ;-)

 

Maria spør:
Føler du at forholdet med Christina har blitt bedre eller dårligere etter at dere fikk barn?
Forholdet forandrer seg veldig når man får barn og man går nye prøvelser i vente. Vårt forhold har nok blitt både bedre og sterkere, selv om det er langt mindre hete kvelder, vampete dater og nysgjerrige ungdomskjærlighet enn før. Som småbarnsforeldre blir man litt kolleger til tider, men sånn er det bare. Da blir de søte stundene bare enda finere :)

 

Carina spør:
Hva var det som inspirerte deg til å bli en (pappa)blogger? De fleste gutter(menn?) jeg kjenner synes blogging er tull.
Har svart på dette lenger opp i teksten, men kort fortalt så har jeg alltid elsket å skrive og da plutten kom til verden så var det altfor mange følelser som steg opp til overflaten til at jeg klarte å holde dem innesperret. Da ville jeg eksplodert.

 

Silje, unga mamma til pseudio tvillinger spør:
Hva jobber du med?
Tekstforfatter i et kommunikasjonsbyrå.

Hva jobber kona/samboeren din med?
Hun ble plutselig gravid midt i studiene, så står vel på status quo der inntil videre.

Hva syntes hun om at du blogger?
Hun støtter det fullt og helt, selv om det går med mye tid. Veldig mye tid, faktisk. Men hun vet hvor mye jeg setter pris på det og at det gir meg utløp for kreativiteten, så da er det god stemning. Så får hun mer tid alene til å se på sine "guilty pleasures" på tv ;-)

Vil dere ha flere barn?
Jepp! Minst én til i hvert fall. Så får vi se ;-)

 

Busta spør:
Hvordan møttes du og Christina? Tok det lang tid før dere fant ut at dere var en match?
Som svart over, så møttes vi litt tilfeldig via blogging på nett og deretter på facebook noen år senere. Da vi først møttes ansikt til ansikt var det faktisk kjærlighet ved første blikk. Og resten er historie :)

 

Ida spør:
Jeg lurer på hva som fikk deg til å bestemme deg for å skrive en blogg, dele så mye privat (med så mange) og hvordan du har tid?!
Hei Ida! Tusen takk for den lange og hyggelige kommentaren :) :) For å svare på spørsmålet: Har svart på dette lenger opp i teksten, men kort fortalt så har jeg alltid elsket å skrive og da plutten kom til verden så var det altfor mange følelser som steg opp til overflaten til at jeg klarte å holde dem innesperret. Det regelrett fosset over av følelsen fra første sekund. Deretter har egentlig bare gått sin gang og jeg tror jeg deler så mye privat fordi jeg ser at det potensielt kan hjelpe og inspirere mange. Min misjon er jo å få menn der ute til å bli litt mindre redd for å få barn, for jeg var jo veldig lite glad i barn tidligere selv, så prøver å nå ut til vordende fedre, ungkarer, nybakte fedre og fruene deres. Det er nok denne misjonen og alle de utrolig hyggelige kommentarene som får meg til å droppe alle timene jeg kunne brukt i sofaen med ostepop og søple-tv. Men tiden er absolutt det største problemet ja. Prøver å reorganisere hverdagen litt fremover for å få kabalen til å gå opp, så får vi se da ;-) Og igjen: Tusen takk for den egentlige kommentaren din :) Gleder meg til å tilbringe mange timer sammen med deg også og hvis det er noe, så må du bare kommentere i vei eller sende meg spørsmål. HIGH FIVE!

 

Ida (trønderen) spør:
Hvis du hadde muligheten til å reise tilbake i tid og rette opp i noe, uten at det forandret framtiden og det livet du lever i dag, hva ville det vært? Tenker ikke på "noe" som å hindre at Hitler ble født, men mer i den personlige gata altså....
Jeg har faktisk bestemt meg for at jeg aldri ville reist tilbake og endret på så mye som en smule, for sommerfugleffekten ville uansett gjort at livet ville endret seg dramatisk. Jeg har det så bra der jeg er nå, så jeg ville ikke endret på så mye som en drue. Det er faktisk blitt en slags livsfilosofi, for jeg angrer bevisst aldri på noe. Alle feilskjær er bare erfaringer langs veien. Men okei, for å gi deg det svaret du egentlig ønsker da: Jeg ville gått tilbake til ungdomsskolen og gitt meg selv en lusing rett i neserota og sagt "Oppfør deg!", så er det et par episoder der jeg helst skulle droppet å forårsake. Rektors kontor, oppvask med skoleledelesen og alt det der.

 

Jan-Erik spør:
Hey Bro!!

Mitt spm er:

Når kunne dere tenke dere å dukke opp på besøk? :)

Koz & klemz
Hah, anytime bro! Men da må dere tillate brunost først!! Og forresten: Håper printeren har dukket opp? /bro fist

 

Magnus spør:
Har du noen spesielle hobbyer?
Veldig glad i å fiske. Annet enn det så går det vel litt i trening (jogging, boksing) og blogging. Blogging telles vel som en spesiell hobby eller? Det er jo der all fritiden min går med. Og selvfølgelig: Kairosoft-spill på mobilen, haha. Okei, DER har vi sær hobby. Har kjøpt inn et plastbyggesett av HMS Victory og tenker at jeg skal få tid til å bygge det sammen og høre på chill musikk, men ser aldri ut til å få tid til sånt.

Hva slags forhold har du til musikk evt hva slags musikk liker du?
Jeg har et meget sterkt forhold til musikk. Jeg hører på musikk hele tiden og har en ganske snodig musikksmak. Jeg har alltid musikk på ørene når jeg jobber og konsentrerer best med høy musikk i øretrompeten. Kunne svart "hører på alt" men det svarer jo alle, så kan bryte det ned til noen godbiter. Jeg kan være like glad i kommers klissepop, som jodling. For to minutter siden hørte jeg på "Mojo - Carnival" (fantastisk dubstep-låt, sjekk ut), men akkurat nå hører jeg faktisk på Jutullaget (trekkspillmusikk!). Når jeg jobber så hører jeg stort sett alltid på Dubstep/EH, Black Metal eller ambient chill. Ellers går det mye i generell rock og radiohits. Om jeg skal trekke frem et potpurri av favorittartister: Philter, Eminem, Savant, Dimmu Borgir, Muse, System of a Down, Beatles, Emil Jensen.

Hvilket år var dine beste år før du fikk plutten?
Ungdomsskolen og videregående var hysterisk. Da var det kun moro og ingen konsekvenser. Good times. Og ikke minst det halvåret jeg bodde i Japan. Mmmm, magic.

Hvilken fase av livet syns har vært vanskeligst hittil evt. hvorfor?
Var en periode for noen år siden der mye stanget og både jobb og forhold røk relativt på likt. Det var en litt kjeksete periode naturligvis ;) Men så ble det raskt vridd til optimisme og da ordna det seg fint for han far.

 

Bonusspørsmål fra Facebook

 

Bent Engebretsen spør:
Hvor blir det av all hvitfargen når snøen smelter?
Den selger svenskene til tyskerne som vaskepulver.

 

Marius Engesrønning spør:
Hvorfor plukker ikke hundeeiere opp driten?
Fordi de er noen late pungfjes. Alle burde plukke opp etter bikkja si. På samme måte krever jeg egentlig at alle naboene kommer til hagen min og plukker opp skiten etter kattene sine også, for det begynner å gå meg på nervene.

 

Linn Grimm spør:
Når kommer neste"plutt"?
Som de sier i en av tidenes beste filmer, Flåklypa Grand Prix: Time will show ;-)

 

Jaakko Lintunen spør:
Hva har du i pannekakerøren din?
Havregryn, rismelk, stevia, en klype salt og sammalt speltmel. Klin på med litt jordbærsyltetøy, kanskje litt kanel og ei skive brunost på pannekaka og du er i himmern, bror.

 

Espen Andersen spør:
Tjener du penger på bloggingen?
Joda, tikker nå inn ei og anna krone. Hele det første året jeg blogget tror jeg ikke jeg fikk så mye som en banan til sammen, men nå har det tatt seg opp litt. Blir vel ikke akkurat fet av det, men kanskje på sikt :) Skulle vært interessant å regnet på timelønna for en gjennomsnittsblogger. Den tror jeg ligger på nivå med anleggsarbeiderne i Sochi.

 

--- slutt på del 3 ---

 

We're cooking with gas now! Da var 3 av 4 svarinnlegg i boks og siste innlegg kommer om ikke så fryktelig lenge. Da får du endelig svar på spørsmålet vi alle har lurt på: Hva er det egentlig som gjemmer seg i joggebuksene til han far? Og en bøtte med andre spørsmål også selvfølgelig. Og hva har Ari Behn med saken å gjøre? Følg med ;-)

 

 

Les også:
Svar på spørsmålsrunde, del 1
Svar på spørsmålsrunde, del 2

/ lik hvis du liker, tommel opp i kommentarfeltet hvis du er klar for del 4

*Følg Norges mest skjeggete rosablogger på facebook*

Svar på spørsmålsrunde, del 2

Ålreit folkens, fyll opp tekoppen, sett på litt rolig musikk og gnikk dere godt ned i sofakroken. Svar på spørsmålsrunde, del 2 er her. Here we go again :)

 

 

Mia spør:
Kan du svare på video?
Jeg hadde planer om det, men så ble det så sinnssykt mange spørsmål, så da gikk jeg for tekstsvar. Den videosnutten ville tatt en evighet og det er det vel ingen som vil se på ;-)

 

Maria spør:
Kan du fortelle oss litt om Christina? Hvordan ble dere kjent, og hva er det du liker best med henne?
Se svarene i del 1 fra rett over til spørsmål fra Fria og Lene :)

 

Sykepleier Ann spør:
Min samboer misliker barn, sånn som du gjorde før du fikk barn selv. Kan han få komme på "omvendingskurs"?
Hei Ann. Planen er faktisk å mekke noe på dette! Jeg kan ikke si så altfor mye akkurat nå, men i løpet av året kan det faktisk være at jeg kan møte dine bønner med et svar. To be continued ;-)

 

GuriMalla spør:
Hvis du skulle vært med på et realityprogram, hvilket hadde du valgt og hvorfor?
Dette har jeg tenkt på mange ganger. Jeg tror det ville blitt Robinson. Fordi det er varmt, på en strand og i tillegg får man en knallfin slankekur på kjøpet.

Hvilken personlige eiendel ville du tatt med i realityprogrammet du velger over?

Tannbørste, uten tvil. Får helt mark av å ikke ha tannbørsten i nærheten. Eller kanskje en røddig kniv. Ja vent, vi går for det isteden.

Hvis noen skulle få lage et portrettintervju med deg, hvem skulle få æren?
Du :)

Hvilken kjendis ser du mest opp til, og hvorfor?
Må bli Michael Jackson. Han har alltid vært en barndomshelt (les mer om dette HER), hans historien er viden kjent og musikken hans er tidløs. En sann legende.

Hva synes du om Mette-Marit?
Jeg synes hun og gubben gjør en knallbra jobb som ambassadør for landet og hun har effektivt tatt livet av alle fordommer jeg hadde mot henne.

Har du en kampsak, evt hva?
Ingen kampsak dessverre, får vurdere å få meg en sånn. Brenner for dere bloggleserne jeg ;-) (smisk)

Hva er din kommentar/mening om abortsaken?
Jeg mener at alle kvinner burde ha råderett over egen kropp og liv. Jeg synes det er galskap om noen skal kunne reservere seg mot å gjøre et hvilket som helst ønsket inngrep og jeg mener folk som kobler abort opp mot religion og skjuler seg bak dette, burde fått seg en smekk på lanken.

Hvor bor dere egentlig?
Rett utenfor Larvik, flyttet fra Oslo i sommer. Rart å flytte fra storbyen til "bygda" etter å ha bodd stort sett hele mitt voksne liv i Oslo, men Vestfold fortsetter å vokse på meg. Luvin it.

Sett for meg at dere egentlig er Løkka-beboere.
Ikke umulig ;-)

Hva synes du om Dorthe Skappel sin innsats som kommentator i OL?
Gikk glipp av åpningsseremonien og etter det så hørte jeg aldri fra henne. Trodde hun ble tatt av skjermen, men hun kommenterte kanskje bare ting jeg ikke så på.

Hva ville dine lærere på barneskolen aldri trodd om deg idag?
At det ble folk av meg. Jeg var så til de grader klassens klovn og sto nok svartelistet hos de aller fleste lærere. Les innlegget: Bare litt annerledes, så vil du forstå.

Hva var ditt favorittfag på skolen?
Gym og storefri ;-)

Synes du vi spør mange usaklige spørsmål, og angrer du egentlig på hele spørsmålsrunden nå?
Angrer ikke, men tok kanskje liiitt lengre tid enn jeg hadde trodd å besvare alle spørsmålene. Men det er egentlig bare knall, for da betyr det i hvert fall at dere lurer på noe :)

Hvor går neste ferietur, og hva er drømme/favorittreisemålet?
Neste ferietur går til Tyrkia. Blitt veldig glad i Tyrkia faktisk, men favoritten er helt klart Tokyo. Elsker Tokyo.

Skal Plutten snart bli storebror?
Inshallah! Vi får se, jeg har i hvert fall lyst på flere barn etter hvert.

Hva er din favorittfilm, og favorittskuespiller?
Inception, Flåklypa Grand Prix og Tombstone. Favorittskuespillere må være Val Kilmer, Philips Seymour Hoffman og Leonardo DiCaprio.

Har du en favoritt tv-serie?
Mange! For å nevne noen: Breaking Bad, Entourage, Modern Family, Scrubs, Sherlock, Arrested Development og Game of Thrones.

Ser for meg at du kan like Barney i How i met your mother? Bro!
Hah! Meh. Tror faktisk ikke jeg ligner så veldig på Barney. Ikke er jeg noen smooth talker og aldri har jeg vært så slick som ham, haha. Men har liksom ikke helt blitt forelsket i serien heller. Burde nok sett det kronologisk fra starten.

Hva er du utdannet som, og hva jobber du med?
Jeg er utdannet bachelor i markedskommunikasjon og jobber som tekstforfatter i et kommunikasjonsbyrå.

Hvordan gikk det egentlig med innsamlingen til bartesaken?
75 kroner!! :D Haha! Fail much?

Hva liker du best med din kjære?
At hun er oppriktig morsom og ikke bare "jentemorsom". Og at hun har bein i nesa. Ja ja, så er hun søt også da.

Har du et spesielt barndomsminne som har endret deg som person?
Har vi ikke alle? Jeg har aldri vært så glad i tanken på å dø og hadde et par episoder som yngre, da jeg plutselig fikk veldig voksne tanker i hodet og ikke helt klarte å forstå dem. Et par av de gangene har brent seg fast. Det formet meg vel ganske mye som person og har blitt en stor del av meg, frykten for døden altså. Eller ikke like mye frykten som bevisstheten.

Hva husker du best fra barndommen?
Nugatti og håndballtreninger.

Hva er favorittgodteri?
De kremfylte påskeeggene, smash, lakris-is, punsjeknapper og vingummi.

Hva er din verste frykt?
Se svaret over ang. døden og alt det der.

Har du noen fobier?
Ikke sånn kjempebegeistret for edderkopper, men ellers ok.

Takk for runden, high five!
Puuuh, det var en tall order! Men vi er gjennom ;) Takk sjæl. High five!

 

Eva spør:
Hva synes du om at folk spør om barnet ditt var planlagt?
Tusen takk for dette spørsmålet, Eva. Dette spørsmålet fortjener et eget blogginnlegg til svar. Har bestemt meg for å skrive et eget innlegg om dette i løpet av denne uken eller neste. Så følg med ;-) Og igjen: Tusen takk for veldig godt spørsmål!

 

Iselin spør:
Hvor kommer kallenavnet plutten fra?
Tja.. avart / kosevariant av hans egentlige navn, hihi.

Hva er din største uvane?
Den fordømte neglbitinga!! Har skrevet om problemet HER

Ønsker du flere barn?
Jepp!

Vinter eller sommerbryllup?
Samme rakkern, bare bruden er riktig :) Begge sesonger har sin egen sjarm, gjerne vinter her.

Date night hjemme, eller ute?
Ute er selvfølgelig ekstra hyggelig, men det blir jo oftest hjemme. Men en tur på restaurant og kino slår lett fredagstacoen og Thomas & Harald ;-)

Kort eller kontant?
Sist jeg hadde kontanter var i 1994.

Rydder og vasker du kjøleskapet ofte?
Ca. hver gang jeg selger leiligheten / huset jeg bor i.

De gangene du vasker tøy, hender det at du ødelegger det?
Jepp! Er vel ikke helt umulig at jeg har sendt en og annen ullgenser til de evige jaktmarker ;-)

Hvis dere fikk jente, hva skulle navnet vært?
Hah, det er strengt konfidensielt. Hvem vet, kanskje dukker det opp en jente i fremtiden og da får du vite det, hehe.

 

Hanne spør:
Vet du hvor båt-nøklene er akkurat nåh?
Tror de ligger i roteskuffen for gamle regninger og båtting. Kan ikke love noe.

Hvor lang tid tok det før PMS-innlegget var tilgitt?
Æh, Christina er en kul katte, så det gikk fort over. En stor bukett med blomster og en bamseklem dagen etter og alt var tilgitt.

 

AnnET spør:
Hvor ofte trekker du Mensa-medlemskapet ditt frem i diskusjoner?
Aldri. Jeg vil ikke at folk skal tro jeg er smartere enn jeg er. Anser meg selv som Norges smarteste idiot og liker å holde det på det nivået ;-)

Hvem vinner oftest diskusjoner? På hjemmebane altså.

Jeg får lov til å vinne noen diskusjoner i blant, men selv ikke den smarteste mannehjerne kan lirke seg rundt den listige kvinnes sinn.

 

Mamma spør:
Hvorfor klarer du å skille deg ut?
Jeg er en av ytterst få haner i høneburet  ;) Jeg prøver å forstå hva leserne er interesserte i og skriver saker deretter, fremfor å bare mase på om meg og mitt hele tiden. Dessuten elsker jeg å skriver og legger mye kjærlighet i tekstene.

 

Mr.Tusj1 spør:
Har du noen tips til meg som går ut i pappaperm om to uker? Er det noe gøy som du ønsker du gjorde mer av da du var ute i perm?
What´s happenin´ fool! Har ingen knallsterke tips egentlig, men prøv å komme deg ut litt, for man blir veldig romgal og huslei av å gå rundt hjemme. Min pappaperm ble ganske kort grunnet diverse årsaker, men jeg tror jeg ville prøvd å bruke tiden på å bli kjent med kiden og etablere noen rutiner for å få dagene til å gå, ellers kan det bli lange dager. I starten kan det være uvant, rart og vanskelig, men gi det noen dager så blir det bedre. Detta klarer du, bro!

 

--- slutt på del 2 ---

Da takker jeg for meg i kveld, men fortvil ikke: Mer snask kommer i morgen. Da vil alle de resterende spørsmålene bli besvart, til og med det snuskete spørsmålet om hva som er å finne på innsiden av mine joggebukser... Følg med ;-)

 
Alle som følger med i morgen er søteste, fina, pena

 

Les også:
Svar på spørsmålsrunde, del 1

/ lik for en high five og legg gjerne en kommentar

* Følg Norges mest skjeggete rosablogger på Facebook *

Svar på spørsmålsrunde, del 1

Samtlige spørsmål er nå besvart og jeg må bare få si tusen takk til alle som har sendt inn frågor! "Samtlige spørsmål, sier du"? Jepp!

Så dere som har sendt inn 20 spørsmål har også fått 20 svar. Dette har ført til en massiv arbeidsmengde som kom som julekvelden på kjerringa. Men siden dere har tatt dere bryet med å stille spørsmål, vil jeg gi alle et utfyllende og personlig svar, fremfor å bare håndplukke noen få favoritter. Derfor har svarrunden tatt litt ekstra tid og må brytes opp i flere innlegg, siden bloggverktøyet ikke takler hele tekstmengden under ett. Haha! Snakk om opplegg :) :) Men nok pjatt fra meg, la oss gå rett til første spørsmål. Nu kör vi!

 

 

Geriatriks spør: Tog A kjører fra Bergen mot Oslo. Start er klokka 10.00 og toget holder konstant 70 km/t.

Tog B kjører fra Oslo mot Bergen. Start er klokka 12.00 og toget holder konstant 80 km/t. 1) Når passerer tog A Myrdal?
2) Når passerer tog B Nesbyen?
3) Når passerer togene hverandre?
4) Hvor mye koster en Duggfrisk i bistrovogna?

1: Toget ble forsinket (NSB) og var ikke der før 18.35.
2: Toget ble forsinket (NSB) og var ikke der før 20.10.
3: Akkurat bak den gule låven til gamle rullings-Johansen i dalum.
4: Det hvite ut av øyet.

 

Mari spør: Har du noen tips til hvordan man lokker en arbeidsnarkoman til å være hjemme med kjerring og barn en helg?
Finn ut hva som egentlig er problemet. Min erfaring er at jobb gjerne kan være en unnskyldning for å holde seg borte fra hjemmet eller vanskelige situasjoner på privaten. Har man kone og barn burde det gå foran det meste, i hvert fall jobb. Selvfølgelig kan man ta harde jobbhelger, men det burde være unntaksvis. Kanskje har dere noe uoppgjort han ikke ønsker å bli stilt til veggs for, kanskje gjemmer han seg på jobben fordi han føler at han ikke helt vet hvordan han skal omgås barnet i helgedagene? Det kan faktisk være ganske utfordrende å gå hjemme to hele dager når man er vant til å være lite hjemme på hverdager, så kanskje ligger det noe her? Valgte å svare litt seriøst her, fremfor å fjase det bort med å si "ta på sexy undertøy, kjøp inn øl" eller annet svada. Håper det løser seg, Mari :)

 

RaMia spør: Hva er likheten mellom en giraff og Victor Tsjernomyrdins liv og levnet?
Hah, lett! Begge har hatt utuktig omgang med Eli Rygg.

 

Kristine spør:
1. Kan du fortelle om din første date?
Husker ikke, var tidlig på´n. Må ha vært på typ barneskolen.

2. Hva er din favorittbutikk?
Rema 1000.

3. Hvor handler du de fleste av klærne dine? De er så fine!
Pøh, lurespørsmål.

4. Ditt favorittprodukt?
Tacokrydder.

5. Skal du ha flere giveaways?
Fo shizzle!


6. Vil ikke Christina at du legger ut bilde av henne?
Nei, hun er ikke så oppmerksomhetssyk som meg dessverre.

7. Hvordan går det med avholdsåret ditt?
Easy peasy japaneasy! Det går faktisk knallbra og har bare røket på et par munkholm i festlige lag. Liker livet som avholdsmann overraskende bra faktisk.

8. Hvor gammel er Plutten nå?
2 år og et par uker.

9. Hva jobber du med?
Tekstforfatter i et kommunikasjonsbyrå ;-)

10. Hva er favorittmaten din?

Taco, taco og atter taco.

 

Olle (verdens kjekkeste svenske) spør:
1: Alfred undrar när Gustav med mor och far kommer till Trollhättan?
Så snart som mulig!!

2: Har inte du friat Peter;) när blir det av??
Venter bare på dere. Converse og good times? Vi er med!

3: hur lång är en Utter ?
Litt lenger enn en planke, men vesentlig kortere enn en lang rekke med bananer.

4: Vart har jag lagt min sax?
Trodde det sto sex. Står det sex? I så fall: Det la du igjen da du valgte å bli far. #OH!

5: Vi saknar er
Miss ju too, brotha. Vi kommer snart og da skal vi handle grilldresser.

 

Jeanette spør:
Hva er drømmejobben din?
Tror faktisk det er en slags drømmejobb å kunne være både tekstforfatter og blogger attåt, men i tillegg drømmer jeg om å gi ut bok. Så det blir det neste på lista nå ;-)

Drømmeferien?
Mest av alt ønsker jeg meg nok tilbake til Tokyo igjen. Jeg savner Tokyo ofte. Var der tre ganger mens jeg bodde i Japan i 2006 og det er bare helt magisk by.

Har du lyst på flere barn?
Jepp! Hvis jeg blir bare halvparten så glad i barn nummer to som i plutten, så vil det fortsatt være det beste som kunne hendt. Skjønner at folk får mange barn. Det står vel egentlig bare på nattesøvnen hvor mange man har energi til å avle opp :P

 

Jannicke ~Mamma til Erica Emelie~ spør:
Var plutten planlagt?
Nix. Skriver et eget innlegg om dette til uka :)

Hva var det første du tenkte da du fikk vite at det var en liten på vei?
"Oj... hvaaa? jeg mener... øøøh... *hjernesmelt*

Var det noe du gledet/gruet deg ekstra mye til?
Jeg gruet meg aller mest til å skifte bæsjebleier og var livredd for å begi meg ut på noe jeg ikke kjente noe til, men gledet meg til å få en liten "mini me" som jeg kunne herje og leke med.

Hva er det rareste som har skjedd med deg etter at plutten ble født(type synger og koser med maten på butikken fordi du er så vant med en liten en)?
Det er vel ikke én stor ting, men mange små. Slik som at man rugger handlevogna frem og tilbake i butikken som en barnevogn og at jeg selv åpner munnen når jeg forer plutten med grøt. Det er for så vidt ganske pinlig å bli fersket i å nynne på barne-tv-sanger på jobb :D

Hvis dere fikk ei jente neste gang, hva skulle hun hett?
Hah, det er hemmelig. Men vi har et par kandidater. Vi visste jo ikke kjønn sist, så alle kandidatene fra da plutten ble født ligger fortsatt i valghatten ;-)

Er du flink til å stå opp med plutten og å finne på ting med ham?
Både ja og nei. Jeg er relativt flink til å stå opp med ham i helgene sånn at mor skal få sove litt, men jeg er ikke så überflink til å finne på aktiviteter og nye ting med ham. Vi kan jo fjolle rundt, gå ut i søla etc, men jeg er nok ikke best på å legge ut på turer i skog og mark etc. Blir nok litt mer av sånt når han treffer grille-pølse-på-bål-alderen.

Hva er det beste med lillegutt i dine øyne?
At han er så utrolig glad og fornøyd, stort sett hele tiden. Også er han verdens søteste selvfølgelig.

Hva er hans dårligste egenskap?
Helt klart at han ikke går på do og trekke opp etter seg som voksne folk. Hele dette bleiekonseptet virker jo veldig barnslig :P

Vil dere ha flere barn?
Japp!

 

Hege spør:
Når vil mammahjerte få faste innslag på bloggen, eventuelt sin egen blogg?
Haha, så gøy at så mange er snusne på at Mammahjerte skal få egen blogg. Vi får se, akkurat nå har hun nok med å snike inn et gjesteinnlegg fra tid til annen, men hvis hun blir mer ettertraktet enn meg, så får jeg vurdere å abdisere :P

Hvorfor er det sånn at pappaer alltid får lov til å være de morsomme, kule og avslappende, mens vi mammaer må være de som opprettholder orden i systemet? Det er urettferdig.
Jeg tror det ligger i genmaterialet, kjønnsrollene og alt det der. Vettu Hege, det spørsmålet der krever et eget blogginnlegg. Skriver en egen sak på dette i løpet av en uke eller to :) Takk for tips!

 

hverdagssnerk spør:
Hva var grunnen til at du startet å blogge?
Jeg har alltid elsket å skrive og da plutten kom til verden så kjente jeg at det var så utrolig mange følelser som eksploderte rundt om i kroppen at jeg ikke hadde sjanse til å holde igjen. Måtte bare formidle hva jeg følte ut til verden. I tillegg så hadde muttern en sterk magefølelse for at jeg burde starte en pappablogg, så da ga jeg det et forsøk. Resten er historie :)

Vil det alltid kun være plutten, eller vil det kanskje komme en plott og?
Haha, jeg synes det høres utrolig hyggelig ut med en liten plott også, så vi satser vel på at det dukker opp en sånn en etter hvert. Inshallah.

Nevn kjapt din største hjertesak og why?
Jeg tror kanskje ikke jeg egentlig har noen hjertesak. Jeg har alltid vært dårlig i å engasjere meg helhjertet i noe som kan kalles en hjertesak. Om noe, så vil jeg kanskje dra frem mitt relativt kjølige forhold til religion. Jeg snakker bevisst aldri om dette på bloggen, fordi politikk og religion helst bør holdes utenfor festlige lag (slik bloggen er), men jeg har ikke noe særlig sans for sånt no. Religion altså. Politikk er ålreit ;-)

 

Linn spør:
Pleier dama di å godkjenne innleggene dine før du legger de ut? Eller hender det at hun blir sint hvis du har skrevet om noe intimt eller noe hun ikke liker?
Godt spørsmål, Linn! Hvis jeg vet at innlegget er litt på kanten, så lar jeg gjerne henne få se over og evt. justere litt. Jeg er jo ikke helt idiot heller, for jeg vet at selv helvete ikke kjenner slik harme som en kvinnes vrede, haha. Hva gjelder intime detaljer kan det nesten gå motsatt vei, for frøkna i huset er ikke helt tam og virkelig ikke skuddredd. En kul dame skal jeg si og uten henne ville nok bloggen aldri vært som den er i dag.

 

Frida spør:
Kan du fortelle hva ditt flausete øyblikk i livet er?
Hmmm... blir sjeldent flau egentlig. Men tja, jeg tror kanskje det må være den perioden jeg prøvde meg på stand-up. Det var en av mine første opptredener og jeg sto på scenen i et kjellerlokale i Tønsberg. Det gikk utrolig dårlig, folk forsto ikke humoren og stemningen var rimelig laber. Da ble jeg både flau, forlegen og ekstremt muggen. Det var en kjip kveld, men sånt lærer man heldigvis mye av :)

Kan du fortelle om hvordan du møtte Christina/første date?

Vi møttes faktisk.. hold deg fast: på nett! Ble kjent gjennom blogging for mange herrans år siden faktisk, men fikk først virkelig kontakt for noen år siden over nettet ved en tilfeldighet og da gikk ting slag i slag. Første date var en rar affære, for det var kjærlighet ved første blikk og så var det egentlig ikke noe mer å lure på :)

 

Mari-Anne Dale spør:
Hvor ble det av vaskehjelp min?? ;)
Han fikk så mange bestillinger etter opptredenen på bloggen at ventelisten strekker seg nesten hele veien ut 2014. Dette lukter fagforening lang vei.

 

Anna spør:
Hva er pluttens egentlige navn?
Gustav :)

 

Jannicke spør:
Hva er det du setter mest pris på etter Plutten kom?
Fisketurer, enten alene eller med kompiser. Trenger bare et par timer ute i båten for å hanke inn litt makrell, så er jeg fornøyd. Setter jo selvfølgelig ekstremt pris på alenetid med dama også, og her trenger det ikke være turer til Paris. En kveld i armkroken der begge klarer å senke skuldrene og bare nyte roen, det er gull verdt. Og sist men ikke minst: Plutten, selvfølgelig ;-)

 

linnjones.com spør:
Pleier du å fjernet loet mellom tærene etter du har tatt av deg sokkene eller bare går du rundt til de detter av?
Takk for et viktig spørsmål som mange nok lurer på. Jeg er ikke så fryktelig plaget av sokkelo, men tar det vel helst av om det skulle oppstå. Det samme gjelder ved tilfeller av navlelo.

 

Lene spør:
Kan du fortelle, vise bilde av kåna di?
Fortelle / vise bilde? Jeg går for å fortelle. Hun er relativt litta, har langt hår i ulike farger, briller, en artig nese og et temperament som en tyrker. Men så er hun også kjempesøt, morsom og irriterende smart.

 

Kenneth Ørsjødal Rostad spør:
Hvordan forstå kvinner og deres tankegang?
Hah, lurespørsmål! Det finnes ingen mann som kan komme under en kvinnes panser. Menn er som hunder, kvinner er som katter. De er slu og kalkulerende, mens vi menn bærer følelsene våre på utsiden. Vi menne har fortsatt ikke klart å knekke den koden, selv om vi har satt folk på månen og sendt roboter til mars. Førstemann til å klare å dechiffrere kvinnen kommer til å bli en rik mann.

--- slutt på del 1 ---


OG DER var vi i mål for del 1 av svarene. Del 2 kommer utover kvelden. Må bare jobbe så svetten står først :) Stay tuned, godtfolk. Og igjen: Tusen takk for alle spørsmål!

 

 

Legg gjerne igjen en kommentar med en tommel opp eller ned. Det kommer nok uansett til å bli en stund til neste gang, haha!

/ lik hvis du liker, men ikke legg igjen spørsmål. Ingen flere spørsmål, takk :P

* Følg Norges mest skjeggete rosablogger på Facebook *

Spørsmålsrunde

I jakten på å bli Norges neste store rosablogger, tar jeg enda et skritt inn på deres territorie og gir meg i kast med det som til nå har vært eksklusivt forbeholdt tyggis-, extensions- og cake pops-bloggere: Spørsmålsrunde!

Hakke pipling på om det vil lande i god jord eller ikke, men krysser fingerene for at minst ett spørsmål dukker opp. Så da er det vel egentlig bare å kjøre på. Minner om at dette muligens er første og siste gang i verdenshistorien at det arrangeres en spørsmålsrunde på en pappablogg, så bruk anledningen godt ;-) Sleng inn spørsmål i kommentarfeltet, så smeller vi opp et eget svarinnlegg i morgen kveld. Eller mandag. Jeg svarer på absolutt alt, men husk: Som man roper i skogen, får man svar ;-)

 

Kjøyr på!

 

Gleder meg til å høre fra deg, kjære venn (og/eller uvenn), dette blir spennende. Lykke tell!

 

/ High five / bro fist / koz oxo klemmz

Svarinnlegg blir annonsert på Pappahjertes Facebookside <-- følg den

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits