februar 2017

Syk, trøtt og lykkelig

I dag våknet jeg med bæreposer under øynene og et hode som verker, men likevel spinner av lykke. For i natt fikk jeg ENDELIG sendt over mitt første grovutkast av barneboka til forlaget!

 

 

Selv om jeg ble sittende halve natten for å komme i mål og er trøtt som en rumpepinne i dag, så var det så fantastisk verdt det for å bli kvitt vekten av elefanten på skuldrene som endelig spratt av.

Som et resultat av dette har selvfølgelig den begynnende nøttepinen jeg kjente i går, slått ut i full blomst i dag. Så da jeg våknet til mårran, føltes det som jeg hadde røyka rullings hele natten i et lufttett rom.

Men selv ikke den verste skallebank kan legge en demper på denne dagen, for jeg er så overlykkelig! Tenk at jeg har sendt utkast på barnebok! Akkurat nå sitter det kanskje en redaktør med skjørt og smykker og kaffekopp og leser gjennom mitt manus. Kanskje hyller hun det, kanskje bruker hun det som dopapir.

Uansett så skal jeg bare bli på sofaen med verdens beste samvittighet og nyte en elefant-fri tilværelse. Så får heller redaktøren og sykdommen hjerte fritt mens jeg ligger i vater med en tekopp, litt kjeks og Ullared på repeat :-)

 

 

 

/ Mvh, Syk, trøtt og lykkelig

Tre konkurranser i én smæla

Endelig har jeg fått ut fingeren og trukket ut vinner av kliss ny telefon og signerte bøker :-)

 

 

Planen var egentlig å kåre vinner av telefon for lenge siden, men så var det plutselig vinterferie og alt gikk litt i ball, så beklager å ha holdt dere på pinebenken. Men tusen takk til alle som har deltatt!

Ja forresten, til dere som skrev: "Med så mange kommentarer er det nesten ikke vits å prøve en gang..". Det høres kanskje lite sannsynlig ut å bli trukket ut som vinner blant 1500 påmeldte, men da er det moro å tenke på at sjansen for å vinne i Lotto er som å bli trukket ut i et kommentarfelt med over 5 000 000 kommentarer. Det er ganske sinnssykt.

Men noen vinner hver gang, så også denne. Og vinneren eeeeeer: Marie!

Vinneren ble trukket ved loddtrekning, og pilen stanset på Marie som hadde svart:

"Jeg vil si at 128 GB lagringsplass er den største fordelen. Da kan jeg lagre mange bilder tatt med det vanvittig bra kameraet. I høst mistet jeg flere tusen bilder under overføring fra telefon til minnekort, i tillegg til koselige filmer av min avdøde mormor. Så en telefon som kan lagre viktige minner er gull :)"

Hun vant dermed en kliss ny Huawei Mate 9 Pro, så gratulerer til Marie og lykke til neste gang til alle dere andre :-)

 


Og Marie bare...

 

Så over til de to andre pågående konkurransene som jeg for lengst skulle kåret en vinner av. Nemlig konkurransene tilknyttet arbeidet med barneboka! Her har jeg spurt dere både om navn på gutten i boka, samt hva dere kaller tær (av alle rare ting å spørre om).

Tærne først. Jeg ante virkelig ikke hva jeg bega meg ut på da jeg ba dere om navn på tær, men 160 kommentarer senere innser jeg at tær engasjerer, haha! I denne prosessen har jeg forelsket meg helt et av kallenavnene på storetåa, nemlig Store Gubben Hesten.

Dette var det flere som foreslo, og en av dem var Jill, som stikker av med signert bok, en hilsen i bokas takkeside og selvfølgelig invitasjon til boklanseringsparty når vi kommer så langt :-)

 

 

Så over til hva gutten i boka skal hete. Å herregud, for et engasjement! Dere er helt RÅ og jeg må bare få si tusen tusen takk til ALLE som har kommet med navneforslag. Jeg trodde tidlig at jeg hadde en vinner, men det er bare ett problem... Jeg klarer ikke å bestemme meg!!

Jeg skal ta en beinhard elimineringsrunde med frua i kveld, men inntil videre er det altså ikke avklart. Akkurat nå har jeg rundt 50 navn på blokka og vinner kontaktes så snart jeg har bestemt meg.

Men jeg kan vel avsløre såpass at noen av navnene som står igjen er: Patrick, Sverre, Bo, Pelle, Alfred, Mikkel, Jacob, Dennis, Kåre og Cornelius. Pluss 40 til ;-)

 


Ah sukk, hva skal du hete?!

 

Og når det er sagt, så skal jeg faktisk sende over første manus + illustrasjoner og utkast på sideoppsett til forlag I KVELD og jeg må ærlig innrømme at jeg er så spent og nervøs at jeg holder på å tisse på meg! Men fy søren så moro!

Så tusen takk til alle som har deltatt og grattis til vinnerne. Til dere andre: Flere sjanser kommer før du klarer å si høyesterettsjustitiarius baklengs ;-)

 

 

/ Prekæs!

* Følg Konkurransehjerte på Facebook *

For 5 år siden i dag

Jeg tar meg selv i å elske den minner-funksjonen på facebook. I hvert fall på dager som dette, på en helt vanlig mandag mens man egentlig er godt innsyltet i sin egen hverdag. Da er det moro å plutselig få et uventet tilbakeblikk fra hvordan ting var før.

Dagens minne går 5 år tilbake. Til da man plutselig var gått fra ungkar til fattern og ikke visste opp eller ned på en bleie. Da jeg fortsatt trodde jeg var kul som hatet barn, men brått innså hvilken idiot jeg hadde vært i alle disse år.

For det tok meg ikke mange sekunder fra jeg møtte den lille pluttisen for aller første gang, til jeg var nyforelsket og frelst. Brått fikk pipa en annen lyd og jeg skjønte at jeg hadde en hel del med ord jeg måtte svelge.

Jeg trodde det skulle sitte langt inne, for det er jo litt flaut å innrømme at man har tatt feil og levd på falske sannheter i mange år, men egentlig føltes det bare godt. Godt å vite at man var på vei inn i noe nytt og fantastisk. Skremmende og kjempeskummelt, men likevel fantastisk.

Og det var for 5 år siden i dag. 5 år siden det gamle livet tok slutt og det nye tok over. Når det for alvor begynte å gå opp for meg. En liten fjomp i et blått teppe, et stellebord og en forfjamset Peter. Den skrekkblandede fryden av å bli fattern for første gang og erkjennelsen av at ingenting kan være større.

 


(status feb. 2012)

 

/ Baby-plutten <3

* Følg Puddinghjerte på Facebook *

 

Middag før VS middag nå

Å lage middag er noe helt annet før og etter man får barn ;-)

/ sponset innlegg

 

Jeg husker før, jeg. Fredagskvelden var et eneste stort gilde. Fra rett etter jobb til langt uti gullrekka kunne man stå på kjøkkenet og kokkelere. Aller verst var nok tacokveldene. Butikkjøpte snarveier og ferdigmiks? Aldri i livet. Det var hjemmelaget krydder på hjemmelaget kjøttdeig pakket i hjemmelaget tortilla dandert med alskens grønnsaker og hjemmelaget salsa.

Så får man barn..

Middag lages i den kritiske ulvetimen etter barnehagen, der alle er som sultne villdyr i bånd. Smak, impulser, tekstur og alt går ut vinduet, det eneste som betyr noe er å få mat på bordet. Helst så fort som overhodet mulig. Brått er det ut med fritert soya og marinerte tapirlår, og inn med pasta og ketchup.

Man prøver jo iblant å finne på noe litt mer spennende, men det er bare så mange ganger man gidder å bruke halve dagen på å piske sammen et herremåltid, bare for å innse at barna mye heller ville hatt noe raskt og enkelt. Problemet er bare at raskt og enkelt ofte betyr smakløst og kjedelig.

Derfor DIGGER jeg Adams Matkasse!

For i en travel småbarnshverdag ønsker jeg helst å bruke så lite tid som mulig på middag, samtidig som jeg er så kravstor at jeg også ønsker å spise sunt, godt, variert og spennende. Og derfor er Adams Matkasse helt perfekt for oss! Variert, spennende og enkel mat som går raskt å lage.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Alle grytene i gang, fattern er tilbake!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Fornøyd med egen innsats ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og høster highfives rundt bordet :-)

 

Maten leveres på døren hver mandag og kommer komplett med råvarer, oppskrifter og alt man trenger. Så er det bare å sette det i kjøleskapet og gjøre seg klar for en ny uke med spennende middager.

Akkurat nå er vi helt hektet på matkasse-nyheten Ekspress Familie, som er skreddersydd for familier som ønsker mat som tar mindre enn 20 minutter å lage, som etterlater lite oppvask, er barnevennlig, sunn og samtidig smaker godt. Denne uken har vi for eksempel storkost oss med deilige retter som sprøstekt torsk, currygryte, pasta carbonara med bayonneskinke, karbonader i peppersaus, og mye mer.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette var så usannsynlig godt!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Lillesnupp prøver ruccola for aller første gang.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Du vet det er et godt tegn når begge barna spiser :-)

 

Adams Matkasse har et bredt sortiment av matkasser som burde dekke ethvert behov. Det er blant annet Originalkassen for de som har litt bedre tid, Fri-for-kassen for de med cøliaki og/eller glutenintoleranse, Sunn & Lett-kassen for de som ønsker å kneppe inn et hakk på beltet og mange fler.

Vi har som sagt blitt store tilhengere av den bestselgende nyheten Ekspress Familie, som passer perfekt for en husholdning med 2 voksne og 2 små barn, men Adams byr også på Ekspresskasser for større familier (Ekspress familie Pluss) og de som bare er to.

Inne på nettsidene kan man også bestille andre tilleggsprodukter som en deilig fruktkasse full av frisk frukt, eller den særdeles snasne nyheten "Vinterkos", som er en frekk liten sak full av utsøkte fristelser, som eksklusiv te, gourmetkaffe, ost og kjeks, trøfler som smelter på tunga og mye mer. Anbefales på det varmeste!

 


Fruktkassen - en sikker vinner hos barna :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Trøfler med havsalt..? Jeg er forelsket <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Oppskriften på kvalitetstid i sofakroken.

 

SPESIALTILBUD FRA ADAMS MATKASSE!

Ved å klikke på linken under eller bruke rabattkoden BLOGG_PETER får du akkurat nå et eksklusivt spesialtilbud: 50 % rabatt på din første matkasse + velkomstgave til 239,- på kjøpet! Bare klikk på linken, velg din kasse og gled deg til å få din første matkasse levert rett på døren :-)

--> Ja takk, jeg ønsker en matkasse til spesialpris + gratis velkomstgave!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

P.S. Hvis du allerede er stamgjest og får Adams levert på døra, ikke glem å sjekke innom Klubb Adam, der du kan bytte inn klubbpoeng i råflotte premier.

/ Bueno appetito :-D

Det verste med å komme hjem

Etter den søte ferien, kommer den sure bagen...

 

 

Da jeg kom hjem fra vinterferien i går, var jeg så glad og fornøyd. Borte bra, men hjemme best og hele den greia der. Men jeg hadde jo helt glemt en vesentlig detalj.

For i gangen står tre store bager med klær, sokker, sko og sengetøy. I tillegg er det noen poser med litt ymse som ikke fikk plass andre steder. Så er det den bagen som har ligget på vent på hjemmekontoret siden Vixen. 19. januar.

 

 

Den har jeg gjemt bort på hjemmekontoret (/ gjemmekontoret), men da vi våknet i dag hadde Christina "blikket". Du vet, det blikket som sier: I dag skal det ryddes og vaskes her, hvis ikke kommer jeg til å klikke i vinkel. Og som voksen mann i et langvarig forhold har jeg lært meg å velge mine kamper. Det er viktig å være mannen i huset og iblant stå på sitt på tørre møkka, men viktigere enn det, kanskje viktigst av alt, er husfreden.

Så derfor, kjære brukte sokkepar som har vært på langtidsmarinering i over fem uker og du ondsinnede langrennstøvel som har forskanset deg på et trappetrinn og gjør livet vanskelig for alle som prøver å passere: I dag er dagen. Det er nå eller aldri, for hvis jeg ikke tar et krafttak i dag, lukter det isfront fra frua og et eksklusivt opphold i garasjen i natt. Og selv så mye jeg hater å rydde i gamle bager, er det tross alt bedre enn å sove ute i minusgrader ;-)

 

 

/ Ålreit, Mr. Støvsuger - Let´s dance!

* Følg Ryddehjerte på Facebook *

Når storebror kommer hjem igjen

Tiden flyr når man koser seg, og dagene på fjellet har føltes som en champagnekork i taket. Fart og moro fra morgen til kveld og plutselig sitter man i bilen med snuta vendt hjemover.

Etter en ferie som dette, er det lett å få leirskolefølelsen. Du vet, den litt kjipe følelsen der man plutselig savner alle man har vært sammen med i helgen, internhumoren og gleden. Typisk en sånn følelse som sitter i hele avreisedagen og frem til lunsj dagen etter.

Denne gangen rakk vi heldigvis ikke kjenne stort på det savnet, for i dag gikk turen rett fra familiekos til familiekos. Fra hyttemoro med med min side av familien, til Christinas familie og bursdag for oldemor med lapskaus, karamellpudding, kaffe, is og kaker.

 

 


Førstemann til matfatet. Jenta til pappa det ;-)

 

Selv om vi bare var borte noen få dager, var det utrolig godt å komme hjem til jentene girls igjen. Spesielt rørende var det å se reaksjonen til lillesnupp da hun så plutten igjen. Hun møtte oss i gangen da vi kom inn døra og sto som lamslått og stirret på storebror med stjerner i øynene. Så fikk hun et rørt blikk over seg, slo ut armene og omfavnet ham i verdens største kos.

Da var det plutselig helt greit å komme hjem igjen. Fra hyttekos med den store slekta til gjensynsglede og søskenkjærlighet for to.

Nå ligger begge de to små apekattene og sover søtt for kvelden, så nå skal vi krølle oss opp i et hjørne, rulle oss inn i et teppe og ha kjærestekveld i sofakroken :-)

 

 

/ Borte bra... <3

Pølser, gløgg og brettspill

I dag fikk jeg endelig oppfylt mitt største ønske for ferien.

 


Pyls O rama! :-)

 

Tidligere denne uken kom barna hjem fra barnehagen og luktet som bål og brente pølser. Den lukta gjorde meg så misunnelig og det slo meg at det er evigheter siden sist jeg brant en stakkars pølse over åpen ild, for så å nyte den i guds frie med bålrøyk i fleisen og sol på nesetippen.

Men i dag ble heldigvis min drøm for vinterferien oppfylt. For er man en stor familie på tur, så må man jo finne på litt med barna. Så i dag var vi tilbake i langrennssporet og fant oss til slutt en egnet plass for bålkos og pølser. Barna løp opp og ned bakken med akebrett og stoppet bare tidvis innom for en pølsesnabb eller marshmallows.

Og mens jeg satt der i en improvisert sofa av snø og is, innså jeg at det er slik kvalmende idyllisk familiekos man bare drømmer om. Å kunne sitte sammen i en stor gjeng og bare fjase. Ake, leke og bare være sammen. Herlig.

Da glemmer man fort den paniske formiddagen man endevendte huset fra topp til tå på jakt etter superundertøy og langrennhansker, samt timene man ålet seg gjennom biltrafikk i sneglefart og bannet lavt til lyden av Marcus og Martinus.

Resten av dagen har vi tilbrakt på sedvanlig vis: I solveggen, i badstua og i boblebadet. Ingen store planer, bare ligge i kokende vann og kjenne at livet leker mens vannet danner istupper i luggen.

Og da jeg endelig fikk dratt på meg joggebuksa og smugspist en bit Crispo fra godterilageret, oppdaget jeg til min store glede at muttern hadde kokt gløgg, og brettspill var blitt fisket frem til både store og små.

Og med det er agendaen satt for kvelden: Det får så være om klokka blir seks i morgen tidlig, det puslespillet skal i boks ;-)

 


Er i farta!

 


Yum!

 


Diamantjakt på høyt nivå.

 


Og der var den kvelden i boks ;-)

 


Stort land, liten plutt :-)

 

/ Hipp hurra for familieidyll :-)

P.S. Jeg så forresten at noen spurte om Christina og lillesnupp. I år har vi gått for å splitte oss i ferien og det har Christina skrevet mer om her: "Vinterferie hver for oss"

* Følg Feriehjerte på Facebook *

"Kan ikke JEG?!"

Jeg har mange ganger lurt på hvor familiens sterke konkurranseinstinkt kommer fra. I går fikk jeg svar ;-)

 

 

For det er noe med den familien min, oss gutta i sær. Hver gang vi kommer sammen, ender det i idiotiske utfordringer. For nevner man noe som bare så vidt minner om en utfordring, vil noen umiddelbart hive seg over den. Småprat over en kaffe kan brått ende i isbading eller påmelding til maraton.

Klarer ikke jeg? Tør ikke jeg? Kan ikke jeg? Hah, challenge accepted!

Det høres kanskje barnslig ut, men med et aldersspenn fra 35-70, ser det ikke ut til at dette er noe vi kommer til å vokse av oss med alderen. Og i går kom fasit fra hvor konkurranseinstinktet springer ut fra.

Det var over en samtale i solveggen. Temaet var trening og jeg bød på egen-erfart livsvisdom: De som sier at livet er kort, har aldri stått i planken.

For alle som har prøvd Planken, altså at man står i pushups-posisjon, bare på albuene og prøver å holde kroppen oppe så lenge som mulig, vet hvor vanvittig slitsomt det er.

Fattern spurte hvor lenge jeg klarte og jeg svarte stolt at jeg ligger på halvannet til to minutter. Da svarte han kvikt og eplekjekt at han lett skulle klart 4 minutter.

- Yeah right, avfeide jeg kjapt.

- Å nei?, svarte han kontant.

Og vips så sto han der på albuer og tottelotter. Grasiøst vaiende i vinden som en palme på en tropisk strand. Eller som en farfar på vinterfjellet.

 


Og ja da, han sto faktisk i 4 minutter med letthet. #seigmann

 

/ I dag lukter det jaktstart i langrennssporet ;-)

* Følg Konkurransehjerte på Facebook *

Poolparty og kondomdrakt

Når man våkner til en stille hytte, fyller kaffekoppen til randen, subber ut på terrassen og ser solen stige i det fjerne bak lag på lag med trolsk skog, og man kjenner lukten av snø og vinter og et hint av peis, ja nei da er det ikke lett å ha det noe særlig bedre.

 

 

Så våkner resten av hytta til liv og det fullkomne kaos er et faktum. Og det er akkurat sånn vi vil ha det. Hele storfamilien på tur, unger, folk og leven i hver krik og krok. Helt perfekt hytteklima, og i dag har vi kost oss max fra start til slutt.

Det startet med en lang frokost etterfulgt av et morgenbad for barna i jacuzzien. Så var det å sæla på for å gi seg i kast med nasjonalsporten. For er man først på fjellet, må man gå langrenn. Sånn er det bare.

Jeg vet forresten ikke hva det er med langrennturer i norsk natur som gjør at man plutselig blir så vanvittig nasjonalromantisk. Plutselig står man der og ser utover viddene mens man kjenner stoltheten bruse og nasjonalsangen gjalle i det fjerne. Så bli man glad og kry og tenker: Norge ass.. for et fantastisk land.

Men så møter man plutselig en råbratt motbakke og mye av sjarmen er borte. For si hva du vil om skog, elg, nisser og troll - fiskebein er fiskebein.

Plutten hadde sin første skikkelige skitur i dag og jeg ble så vanvittig stolt og overrasket over hvor fort han tok det. Akkurat her må jeg nok takke barnehagen for å ha fylt inn der vi foreldrene har kommet til kort. For da vi møtte den første motbakken og jeg skulle lære plutten å slå over til fiskebein, fikk jeg bare høre:

- Jeg vet det. Elin har lært meg det i barnehagen.

Så takk skarru ha, Elin ;-)

Etterpå var det hjem for brødskivepåfyll og en colaskvett, før barna atter igjen inntok boblebadet og vi voksne inntok solveggen. Og når man sitter der og skravler og kjenner solen steike som på den beste påskedag, og barna ler og alt er harmoni, ja da er det lett atter en gang å høre den vage lyden av nasjonalsangen i det fjerne.

 

 

 

 

/ Norge ass <3

* Følg Langrennhjerte på Facebook *

Ulvespor og pannekaker

Vi har reist på fjellet!

 

 

La oss bare starte med det negative først: Jeg hater å pakke. Jeg vil faktisk sidestille det med kokt torsk, beinbrudd, og en tur til tannlegen. Gjerne på likt. Det strider liksom mot hver eneste fiber i kroppen, spesielt siden jeg er en notorisk anti-pakker.

Jeg planlegger ingenting og begynner helst å pakke rundt 20 minutter før avreise. Som gikk helt greit så lenge jeg var ungkar. Noe litt annet er det når man skal ha med seg en plutt og alt vi begge trenger for en vinterferie i fjellet.

Langrennsski, langrennsstaver, langrennsklær, langrenns- etc etc. Så er det innetøy og utetøy og kosetøy og badetøy. Ja, for denne ferien skal vi tilbringe på en hytte som mine foreldre har leid, og som seg hør og bør har den utendørs boblebad :-)

Jeg var faktisk litt usikker på om plutten kom til å våge seg oppi stampen, for han har ikke vært noe stor badeløve tidligere. Men det gikk vel ikke 5 minutter fra ankomst på hytta til han satt med boblende vann til haka og smilte fra øre til øre.

Og da våknet badeløven i fattern også ;-)

 


Bare en liten dukkert i snøfonna først ;-)

 


Røddig :-)

 

Og her skal vi tilbringe de neste dagene med min side av familien. Til alt hell og glede hadde en av mine nevøer bursdag i dag, så da ble det supermiddag med pannekaker og is.

Enda er bare halvparten ankommet, men i morgen kommer resten av kortesjen og da blir det haraball. For jeg kommer fra en stor familie der alle er født med mye energi og kronisk utestemme, så her kommer det til å bli skikkelig rusetreff de neste dagene. Og jeg gleder meg!

Ørlite skår i gleden at vi oppdaget det som ser ut til å være ulvespor på tomta! Det legger i hvert fall alle lokk på mine planer om å gå koselige kveldsturer for å se på stjernene og den type ting. Ja ja, så får man heller bli inne, fyre i peisen, dra på seg joggebuksa, finne frem ullsokker og briljere i brettspill. Helt greit det også :-)

 

 

Burstags-barnet <3

 

/ Ulv ulv

* Følg Gråbeinhjerte på Facebook *

Den beste lukta i verden

Det er når barna kommer hjem fra barnehagen og lukter bål. Og jeg vet at de har vært på tur i skogen, hørt på lydene, spikket på pinner, tent bål, følt varmen, kjent lukten og kost seg på tur.

Så kommer de hjem til oss kjedelige voksne som bare har sittet som lobotomerte apekatter foran en dataskjerm hele dagen. Ikke rikket oss stort, bare rikket rundt på tall og bokstaver.

Og da er det så deilig å vite at barna har hatt det bra. Bedre enn meg. At de går i en barnehage der man drar på tur, der man tenner bål, der man lærer skogen å kjenne, der man koser seg stort.

Derfor elsker jeg når barna kommer hjem og lukter som røyk og brente pinner.

Til helgen skal vi også pakke sekken med godsaker, øks og pølser. Jeg vil også lukte bål.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Turdager i barnehagen <3

* Følg Pølsehjerte på Facebook *

Dagens rare bidrag til boka

Kjære leser, jeg trenger din hjelp igjen. For i dag holder jeg på med en illustrasjon til barneboka mi og håper muuuuligens å få oversendt aller første manus til forlaget!

Men før jeg kommer så langt: Hva kaller dere tærne? Har dere egne navn på dem eller går dere bare for storetå, lilletå og den pakka der? For jeg vet at det finnes mange andre varianter, men jeg vet ikke hva som er vanlig å bruke. Kan noen hjelpe meg her?

 

 

Et raskt google-søk viser nemlig bare et vanvittig opplegg jeg aldri selv bruker, og jeg nekter egentlig å tro at noen faktisk sier: Titil, Tåtil, Tillaros, Abelfru og Store Gubben Hesten. Eller er det noen som bruker dette? Har dere eventuelt andre navn? I så fall har jeg veldig lyst til å høre fra dere. Kreative forslag mottas også med takk ;-)

Vi gjør selvfølgelig som sist gang: Vinnerbidraget kommer med i bokens takkeside, samt får signert spesialutgave og invitasjon til boklanseringsparty :-)

Og siden vi er inne på det: Jeg har bestemt meg for hva gutten i boka skal hete!!! Jeg må bare ta en ekstra runde på de vanvittig mange kommentarene, for å være helt sikker på at jeg ikke har oversett noe før jeg avslører navnet. Uansett: Tusen tusen tusen takk til alle som har sendt inn bidrag! :-)

Men nå, let´s talk about toes, baby x-)

 

 


NB: Kun min særs amatørmessige skisse.
Sluttresultatet blir forhåpentligvis 1500 ganger bedre ;-)

 

/ Mvh Store Gubben Hesten

* Følg Tåhjerte på Facebook *

Bli med på TV-innspilling

I dag startet uken med en veldig uvanlig arbeidsdag :-)

 

 

En av mange fantastiske ting ved å være blogger er at man i blant blir invitert med på rare og morsomme ting. Denne uken startet for eksempel friskt med at jeg fikk delta som dommer i en blindtest av matvarer for Matkontrollen på TV2!

Det skal sies at jeg følte meg raskt ganske malplassert når jeg benket meg ned rundt bordet med mine tre meddommere, som alle viste seg å være kjente, erfarne kokker. For selv med over 35 års erfaring med å spise mat, er jeg absolutt ingen matkjenner. Jeg er ganske glad i å stå på kjøkkenet, men håpløst dårlig på å grille biff, jeg aner ikke når poteter er ferdigkokt og jeg under-/oversteker kaker. Alltid.

Derfor kjente jeg et ørlite skjelv i buksa når jeg plutselig skulle komme med velformulerte begrunnelser for hvorfor jeg foretrakk det ene syltetøyet fremfor det andre. Heldigvis innså jeg raskt at det ikke var min rolle, for jeg var jo ikke der som fagmann. Jeg var der som folkets mann! Vi som aldri har sett snurten av en kokkejakke, vi som har ketchup i kjøleskapet og spiser grandiosa uten å blunke. Og det var så utrolig gøy!!

 


Når andre stiller i kokkejakke og du sitter der med et kjøkkenforkle... x-)

 


Tallerken nummer 1 inne til audition.

 


Hmmm, hva er dette for noe godt da?

 


Vi leker ikke matkontroll ;)

 

Jeg vet ikke hvor mye jeg har lov til å si forresten, for programmet kommer ikke på luften før i mars og frem da har jeg fått munnkurv. Men jeg kan vel røpe såpass at vi smakte på ulike billigprodukter fra flere av landets største dagligvarebutikker.

Kokkene i panelet analyserte maten nærmest som kunst, mens jeg tenkte mer på hva smaksløkene kunne fortelle meg. Det er ikke så farlig for meg hvor mye lever det er i leverpostei, så lenge det smaker godt. Men mer enn det tror jeg ikke jeg kan si, før jeg plutselig får Solveig Barstad på nakken ;-)

Hele testen kan du se 16. mars på Matkontrollen på TV2 og jeg anbefaler alle å se programmet, for konklusjonen på et par av produktene du kanskje kjøper hver eneste dag, var faktisk ganske slående :)

 


(foto: Matkontrollen, TV2)

 

/ Sjallabais!

* Følg Mathjerte på Facebook *

Vårflørt i det fjerne

Jeg vet at det er altfor tidlig å sprette champagnen, rive av seg jakka og løpe i saktefilm over en blomstereng med snoppen flappende i vinden som ørene på en hund med hodet ut av bilruta, men etter i går må det være lov å ta frem champagnen.

 

 

For da vi var på lekeplassen i går, skjedde det noe rart. Jeg tok av meg lua. Så hanskene. Så åpnet jeg jakka. Og jeg var varm! Solen stekte som på en middels sommerdag og jeg kjente varme i fleisen for første gang på over et halvt år. Og da slo det meg: Våren er på vei!

Pluttens bursdag har blitt en påminner om at nå snur det. Dagene blir lysere, dagene blir lengre. Sakte men sikkert, nå snur det. Det skjer hvert år rundt bursdagen til plutten og hans store dag har sånn sett blitt årets aller første vårtegn. Selv om det selvfølgelig er altfor tidlig å sprette champagnen, så er det fortsatt et fremskutt forvarsel om at årets beste årstid er på vei.

Enda kan det bli bikkjekaldt, nitten meter slaps og dårlig stemning, men uansett hvordan man vrir og vender på det: Våren er i anmarsj og det er seriøst den BESTE følelsen i verden! Å vite at man har den beste årstiden liggende og luske i horisonten, forsiktig flørtende i det fjerne - og jeg er avstandsforelsket.

Blomstrende blomster, kvitrende fugler, lukten av asfalt og lyden av gressklippere. En verden som våkner fra vinterdvalen og kommer sammen i perfekt harmoni. Vår <3

 

 

 

 

 

/ Ha en strålende ny uke :-)

* Følg Vårhjerte på Facebook *

Tips, triks og egentid

/ sponset innlegg

Jeg er kanskje litt gammeldags av meg, men jeg elsker magasiner. Det er noe med en massiv blekke med glinsende forside, tykke ark og flotte bilder som bare oser kvalitetstid. Man får liksom umiddelbart lyst til å slenge seg ned på sofaen, fyre igang en kopp te, kose seg glugg og blafre i vei.

Og for oss småbarnsforeldre på konstant leting etter tips, råd, vink og hjelp, er det spesielt ett blad som stikker seg ut i mengden: Foreldre & Barn.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Som far, så sønn:-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
... og datter ;-)

 

For det er mye man lurer på som småbarnsforeldre. Mye man ikke visste at man lurte på også. Det kan være alt fra hvilke votter man burde velge, til hvordan man best takler trassalder. Hvilken solkrem som gir best beskyttelse og hvordan man kan lage sine egne karnevalkostymer.

Og da er det så utrolig fint å ha et månedlig magasin som samler alt dette i en tykk blekke fullstappet med nyttig informasjon, smarte tester, fine artikler, tips, råd, oppskrifter og mer. Dessuten har det glinsende forside ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gæmlistriks #1: Slikke på fingeren for å gjøre det lettere å bla om x-)

 

I hele 40 år har faktisk Foreldre & Barn vært familiens gode hjelper, og hjulpet svarskyldige småbarnsforeldre i allslags vær. Jeg liker spesielt godt at de har en allsidig miks av innhold og at man aldri helt vet hva man får.

I det siste nummeret har de for eksempel en strikkeoppskrift på en hettejakke, tips til hvordan man takler sinte barn, oppskrift på fastelavensboller, forslag til morsomme aktiviteter for hele familien og mye mer.

Så hvis du er i markedet for et magasin som gir deg en super blanding av info, kunnskap og underholdning, kan jeg lett anbefale Foreldre & Barn som det perfekte lesestoff for slitne småbarnsforeldre som trenger litt påfyll og egentid på sofaen :-)

Akkurat nå får du dessuten få et knallbra introduksjonstilbud!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Tilbud? Voff!

 

* SPESIALPRIS OG VELKOMSTGAVE *

Alle som ønsker å gi bladet en sjanse og abonnere på Foreldre & Barn, får akkurat nå en spesialpris på 6 utgaver til kun 269 kr!

I tillegg får du en supermyk one-piece fra Vossatassar som velkomstgave. One-piecen er supermyk og deilig, og har blitt en kjempehit som kosedress her i huset. Den leveres i størrelsene 60-90 i blå eller rød/rosa farge, og sendes til deg rett etter bestilling av abonnement.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Myk og deilig fleecedress - helt perfekt for kveldskos i sofakroken :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Som å tasse rundt i en dress laget av myke håndklær :-)
(den største størrelsen passet akkurat på en 5-åring)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ingen one-piece i størrelse "sofahund, 9 år"? Dårlig ass.

 

Alle som abonnerer på Foreldre & Barn nå får også tilgang til Foreldre+, som gir deg skreddersydd digitalt stoff tilpasset ditt barns alder, samt egne kampanjer og tilbud.

Så klikk på linken under og få spesialpris på 6 utgaver med egentid + kosedress på kjøpet :-)

--> Ja takk, jeg ønsker meg spesialpris + gratis one-piece!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva skal gutten i boka hete?

Kjære leser: Nå trenger jeg din hjelp.

For som jeg skrev i går, så er jeg endelig godt i gang med barneboka mi. Jeg har hele historien fra A til Å klart for meg i hodet. De store linjene er på plass og det begynner virkelig å lukte fugl. Men selv om jeg er godt i gang, er det enda langt igjen.

Jeg har fått på plass skjelettet, men mangler stort sett alt annet. Og det er her jeg tenker at du kommer inn :-)

 

 

For jeg har hele tiden ønsket å skrive denne boken sammen med dere, der jeg gjør det meste av jobben, så fyller dere inn der det er plass for litt moro. Det kan være ting som fargen på et hus, valg av kjæledyr, eller som i kveld: Bestemme navnet til en karakter i boka. Derfor utlyser jeg en helt spesiell navnekonkurranse! :-)

Skriv ned så mange navneforslag du vil i kommentarfeltet (ev. facebook, mail, brevdue etc) på en gutt du føler matcher kriteriene under. Det kan være hva som helst og jeg blir overlykkelig for alle forslag. Ingenting er for vanlig, kjedelig, teit eller rart.

Vinnerbidraget vil foruten heder og ære, kapre navnet på en viktig person i boka. Vinneren selv får selvfølgelig en signert spesialutgave av boka OG invitasjon til boklanseringsfesten når vi kommer så langt :-)

Men nok om det: Kjør konkurranse! OBS: Husk e-post, slik at jeg får kontaktet deg :-)

Jeg ser for meg at han er litt som dette:

  • 4-6 år gammel.
  • Litt mørk i luggen.
  • Glad i lego, plastelina og ballspill.
  • Veldig glad i prompehumor.
  • Vil bli ninja, sjørøver eller brannmann når han blir stor.
  • Favorittfarge: Blå.
  • Livrett: Is med sjokoladesaus.

 


Mine skisser :-)

 


Ørlitegranne proffere illustrasjon ;-)

 


Sånn cirka hva slags type vi ser for oss :-)

 

/ LYKKE TIL! :-)

* Følg Barnebokhjerte på Facebook *

P.S. Boka er ikke basert på vår egen 5-åring (men som gutter flest har de en del likhetstrekk, red. anm.)

Sjokolademelk i pysjen

Morgener som dette.. Finne frem melk og pulver, glass og skjeer. Bære selv. Tasse ut i stua, skru på tv-en. Skje i pulveret, blande selv. Søle selv.

Nyte klumpete gleder av sjokoladebomber i melka. Barne-tv med kjente fjes og masse farger. Nyte melka, nyte tiden.

Vite at vi har hele lørdagen foran oss. Dette lukter toast.

 

 

 

 

 

 

 

 

/ Morgener som dette <3

* Følg Pysjhjerte på Facebook *

Gjennombrudd med barneboka

Altfor lenge har jeg tvilt på om det i det hele tatt vil gå, men nå har det endelig skjedd ting her!

 

 

For jeg har lenge drømt om å skrive barnebok. Og for snart en måned siden fikk jeg endelig møte redaktøren i et stort forlag for å snakke litt om tanker og ideer. På vei ut av møtet var jeg superentusiastisk og tenkte jeg skulle ha noe klart over natta, men så kom det ene og så kom det andre. Syke barn, syke foreldre, regnskap og årsoppgjør, ny runde med syke barn, og brått var dager blitt til uker.

Ikke bare det, men etter hvert som tiden gikk, satt også ærefrykten seg som en propp i vasken. Du vet, den lille stemmen som sier at: "Dette er dritvanskelig, dette klarer du ikke". Den som hele tiden får deg til å tvile på deg selv og hockeytakler selvtilliten.

For man må hoppe på spontanitet før tvilen kommer og tar deg. Og den fella var jeg i ferd med å gå i. For hver gang man utsetter noe, blir det litt verre å starte. Sånn er det med alt egentlig, enten det er å begynne å trene, lese til eksamen, ta en telefon eller skrive en bok.

Utsetter man det lenge nok, blir det til gruff. Og da er det ikke noe gøy lenger. For når ting blir gruff vil man bare ha det ut av verden, men man klarer bare ikke gjøre noe med det. Som en heldagseksamen du ikke har lest til, eller et årsregnskap med deadline i morgen og alt du har er en bærepose med kvitteringer.

Og der var jeg litt nå. Livredd for å starte og langt ifra så selvsikker som jeg var for noen uker siden. Heldigvis har jeg en blogg. Heldigvis kastet jeg ut mine første tegninger så fort jeg fikk dem på papir og stolt fortalte at jeg endelig var i gang. For vips så var proppen borte. Brått var gleden og selvtilliten på plass og ga den lille drittsekken av en tvilende stemme, er real omgang buksevann.

 


Tusj må´n ha :)

 

Og nå, kjære du som leser dette, nå har jeg endelig fått et gjennombrudd! For i dag har stort sett hele puslespillet samlet seg og ramlet på plass i hodet. Jeg har skissert opp et manus, satt opp handlingen fra side til side, og kan for første gang se for meg stort sett hele boka i hodet. Og jeg elsker den!

Så det var egentlig alt jeg ville si. Jeg er overlykkelig og begeistret og gleder meg til å meisle videre på handling, ord og illustrasjoner.

Jeg lovte forresten at dere skulle få en mulighet til å legge en hånd på verket allerede i går (eller i dag), men grunnet tidligere nevnte propp, ligger vi litt bak skjema. Men siden det fungerte så fint å legge press på seg selv tidligere i uka, går vi for samme suksess igjen.

I morgen, lørdag 18. februar, LOVER jeg at det blir en konkurranse helt utenom det vanlige her på bloggen, og vinneren kan fort få avgjørende betydning for barneboka! Så sjekk innom i morgen :-)

Og du: Aldri la noen fortelle deg at du ikke klarer noe. Minst av alt deg selv.

 


Uferdig skisse på den aller første siden i boka :-D

 

/ Gooooood freddan!

* Følg Barnebokhjerte på Facebook *

Vi er tilbake på luften!

Hipp hurra og tralala - Norges mest upålitelige radiostemmer er tilbake!

 

 

Som du kanskje vet eller ikke vet, har Christina og jeg vår egen podcast: Gjesterommet. Problemet er bare at vi har vært utrolig dårlig på å spille inn nye episoder, selv om vi lenge har hatt lyst til å ha jevne, faste sendinger.

Men nå ser det endelig ut til at vi er inne på rett spor. For nå har vi spilt inn vår første episode på lenge, den niende episoden totalt, og det var så utrolig gøy! Vi har bestemt oss for å prøve oss på å slippe en episode annenhver fredag, så får vi se.

Håpet, entusiasmen og gleden er det i hvert fall ikke noe å si på. Så enten du har hørt oss før eller er litt snusen på en helt ny podcast: Få oss på ørene og la oss vandre inn i helgen sammen :-)

I denne episoden snakker vi hva som egentlig foregikk på hotellrommet i de skjebnesvangre timene før Vixen Blog Awards, vi ender opp med å småkrangle på lufta og vi får svar på hvilken norsk kjendis Christina har mest lyst til å ligge med i år (hint: det er i hvert fall ikke meg).

Enjoy :-)

 

 

/ Goooooood freddan!

--> Følg Gjesterommet på Facebook

Sånn metallgreie vettu..

Jeg hater når jeg føler av barna er smartere enn meg, men nå for tiden synes jeg det skjer oftere og oftere..

 

 

Vi ligger på senga og leser. Om bamsen Kokos, hunden Bassa og alt de finner på. Jeg leser høyt mens Plutten lytter lavt med øynene halvveis igjen. Like før han sovner nå.

Det er en sånn pek og let-bok der man først skal lese litt tekst og deretter finne ulike elementer på siden. Jeg sier ordet og han peker trøtt. En tinnsoldat, en blomst, en fugl.

Det tar ikke mange sidene før han nærmest snorker våken, men jeg fortsetter litt til og han peker trøtt. Så kommer vi til en kjent side med en brannbil i bakgrunnen, ripsbusker, pinnsvin, fugler og en... ja, hva var det nå det het igjen...

 

 

- Tekanne?

- Der.

- Dukke?

- Der.

- Ehm.. sånn... metallgreie.

- Hæ?

- Nei altså, sånn vannsklie liksom. Eller ikke sklie da, men liksom.. Åh hva heter det igjen da?! Sånn metallgreie vettu, eller vannrør liksom, eller -

- Takrenne, pappa.

- JA! Takrenne, selvfølgelig. Takk.

- Joda..

Så latet vi som ingenting og leste ferdig boka. Så skrudde han av lyset og sovnet tvert. Og der lå jeg i tussmørket og følte meg som en idiot, for han trengte ikke si mer, jeg forsto godt hva han tenkte: "Og du skal liksom lære meg om livet? Trukke det. Jeg mønstrer på så fort jeg blir gammel nok".

... og vet du hva, jeg kan ikke klandre deg. God tur ;-)

 

 

/ Hilsen pappskalle

* Følg Vannskliehjerte på Facebook *

En prinsesse og en superhelt

Karneval i dag og planen var klar: Vi går for noe enkelt. Christina ble sendt ut på kostymejakt og kom tilbake med en bie og en svartbjørn. Perfekt. Som forventet, siden vi har én av hver, hoppet lillesnuppa rett inn i biekostymet og var stolt som en bie. Plutten nektet å prøve sin, men kunne forsikre oss om at han ville bruke det når morgendagen kom.

Spol frem til i dag tidlig. 10 minutter på etterkant som alltid og fullt kaos i gangen. Lillesnuppa skulle ikke være noen bie på tørre møkka og plutten nektet fortsatt å være en kosete liten svartbjørn. Han er jo 5 år må vite. Plutselig var det en veldig reell mulighet for at begge barna ville stille utkledd som seg selv. Igjen. For til nå har vi aldri fått plutten til å stille i kostyme av noe slag, og vi har heller ikke tvunget ham.

Men så forsvant Christina på badet mens jeg prøvde å finne frem litt uteklær og klekke ut en alternativ plan. Plutselig kom pluttens hittil ubrukte batman-kostyme flyvende ned trappa. Det han fikk i gave i fjor, men som han nektet tvert å prøve. Nå derimot.. stormende jubel! Sist han så det, tror jeg faktisk han gråt en skvett, men nå kunne han ikke innta rollen som Batman fort nok.

 


Noen som har trent vekter i vinter, ser jeg.

 

Og brått hørte jeg en stolt liten pipestemme fra toppen av trappa. Det var lillesnupp som hadde sneket seg opp og tatt saken i egne hender. For når man blir bedt om å være bie, men absolutt ikke har lyst til å være bie, får man fikse biffen sjøl. Og mens Christina var på badet og pappa fant frem luer og votter, hadde hun vært på skattejakt i klesskuffen. Og det ble, ikke helt uventet, en finkjole. Prinsessekjole.

 


Wiiiiiiii!

 

Vi prøver å være sånne folk som ikke forsterker kjønnsstereotypene ved å kle jenta som en rosa prinsesse og gutten som en superhelt, men når hun kommer ned trappen med verdens største smil og snurrer seg stolt på gulvet, mens gutten står og flexer muskler i speilet og for aller første gang lyser opp i et kostyme, ja da er det bare å levere tilbake bien og bjørnen og heller bekjempe stereotypene neste år.

Det er uansett ikke helt umulig at barnehagen i år får se sin aller første superheltprinsesse ;-)

 


På slottsball om dagen, fanger skurker om natten.

 

/ Vi prøvde i hvert fall - Hipp hurra for karneval!

* Følg Superprinsessehjerte på Facebook *

Lava, vulkaner og jubelbrøl

Slik gikk det da plutten fikk kjemisett til bursdagen :-)

 

 

Noe av det mest spennende jeg kunne tenke meg da jeg var yngre, var kjemisett. Blande pulver og væsker i reagensrør, tenne på ting og føle seg som en gal professor. Derfor har jeg nesten ikke klart å vente på at plutten skal bli litt eldre, slik at vi kan sette i gang med våre egne eksperimenter.

Derfor var jeg også helt henrykt da han til 5-årsdagen forrige helg pakket opp et "Lag din egen vulkan"-kit. Ja vel, okei, så var det kanskje jeg som hadde gitt det til ham, men de beste gavene er tross alt de man ønsker seg selv ;-)

For da jeg gikk forbi boksen i butikken klarte jeg rett og slett ikke å dy meg. Det sto riktignok "10+" på boksen, men jeg mener, jeg har jo tross alt passert 10 år med god margin, så det får holde. Jeg kan ikke vente i 5 år til før vi kan begynne å eksperimentere med ting som potensielt kan smelte voksduken og brenne ned huset.

Og i dag fikk vi endelig tid til å rydde plass på kjøkkenet, finne frem kjemisettet, ta på hansker og briller, og begynne å mikse.

 


Å jadda - let´s do this!

 


Alt en gal professor behøver for en smak av verdensherredømme.

 


It´s alive!

 


Det virker, muhahaha!

 


Når det bikker over for fattern og plutten må redde dagen.

 


Hupps, ble kanskje litt overivrig på miksingen #vulkanutbrudd

 

Nå skal ikke jeg gå foran som et dårlig eksempel og anbefale potensielt farlige gaver til smårollinger, men jeg kan i hvert fall lett anbefale å kjøpe ting man egentlig ønsker seg selv i gave til egne barn.

Alt innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig, for hvis en nyfødt baby plutselig pakker opp en drone til 15 000 kroner, vil mor i huset fort lukte lunta ;-)

 

/ Varsko her!

* Følg Vulkanhjerte på Facebook *

Nå blir det barnebok!

I dag har jeg endelig begynt på arbeidet jeg har gledet meg så utrolig lenge til.

 

 

For i dag er første dagen jeg endelig kan jobbe med min helt egen barnebok! Jeg har allerede møtt et forlag og lovte selvfølgelig å sende dem utkast og illustrasjoner for flere uker siden, men med syke barn og regnskap for 2016 som skal i boks, har de blitt pent nødt til å vente.

Men jeg har gledet meg så veldig, og de siste ukene har jeg følt meg som en hund i bånd som kommer bare centimeter unna et saftig kjøttbein. Derfor føltes det så fantastisk å endelig bryte fri, fylle kaffekoppen og gi seg i kast med arbeidet! Arbeid er vel egentlig ikke ordet, for dette er mer som en drøm enn arbeid :-)

 


Proft. Kan ikke tegne da, men det ække så farlig.

 

Det viste seg derimot fort at jeg ikke har den fjerneste anelse om hvordan man faktisk skriver en barnebok. For det er fint med ideer, men å få ideene fra hode til papir er en helt annen ting. Så i dag vil tiden for det meste gå med til å tømme hodet for tanker, starte på et manus og prøve å forstå formatet.

Og det er så mye jeg ikke har tenkt på! Skriver jeg ferdig manus først eller begynner jeg med en tegning? Skal jeg ha dialog eller bare fortellerstemme? Skal jeg holde det lettbeint og gjenkjennelig, eller burde jeg skrive inn et romvesen?

 


Utkastet er i gang! Innholdet må dessverre holdes litt konfidensielt inntil videre.

 

For det er jo det som er så fantastisk: Jeg kan skrive hva jeg vil! Hvis jeg plutselig føler for å slenge inn en kamel, ja så gjør jeg bare det. Men det er kanskje også denne friheten som skremmer meg, for jeg har stor respekt for barnebøker og er livredd for å stupe i det, bare for å lande på glattisen.

Samtidig skal man også prøve å tenke som et barn, som viser seg å være langt vanskeligere enn først antatt. Her har jeg heldigvis et ess i ermet, da jeg for tiden er i besittelse av en meget leseglad 5-åring. Å kunne bruke ham som testpublikum og dommerpanel er helt fantastisk og føles nesten litt som juks. Som doping for barnebokforfattere.

Men det blir uansett ingen lett oppgave, og derfor har jeg i det siste studert bøkene til barna med lupe.

 


Dagens pensum.

 

Jeg har også kjøpt meg tegnebrett til macen for å prøve å lage noen digitale skisser. Ikke fordi jeg skal lage illustrasjonene selv, men en viss fremstilling av hva jeg ser for meg, kan jo være greit.

Problemet er bare at jeg har tegneferdighetene til en nyfødt ape, men men: Ett sted må man jo starte. Og nå som jeg endelig er i gang, gleder jeg meg så sinnssykt til reisen videre :-)

 


Seriøst min beste tegning siden 1994!

 

OBS! OBS! Jeg har tidligere skrevet at jeg ønsker å inkludere dere på denne ferden, og det har jeg selvfølgelig ikke glemt. Så første mulighet for å legge din hånd på verket kommer allerede i morgen ;-)

 

/ Dette blir gøy!

* Følg Barnebokhjerte på Facebook *

Vinn verdens kanskje beste mobiltelefon

/ sponset innlegg

* OBS! KONKURRANSEN ER AVSLUTTET - VINNER ER TRUKKET *

 

Greit, dette er et sponset innlegg, så jeg er kanskje litt inhabil, men likevel mener jeg at Huawei Mate 9 Pro er verdens beste mobiltelefon! Og her er 4 grunner til hvorfor:

 

1. Vanvittig bra kamera
Jeg har brukt min Mate 9 Pro i halvannen måned og i skrivende stund har jeg tatt over 1300 bilder. I denne perioden har alle de andre kameraene mine bare ligget og støvet, for med en telefon som tror den er et kamera, har jeg alt jeg trenger. Og den tar så vanvittig bra bilder!

Jeg kunne selvfølgelig snakket om megapiksler, dybdeskarphet, samarbeidet med Leica, de to kameraene foran, svart/hvit-linsen etc etc, men da blir det fort et foredrag. Så bare ta meg på mitt ord: Kameraet i denne telefonen er ulikt noe annet du noensinne har sett i en telefon.

For en drøss med eksempler, sjekk ut bildespesialen: "Stockholm i bilder"

 


Lillesnupp i kaleidoskop-hypnose.

 

2. Mye lagringsplass
Telefonen leveres med hele 128 gigabyte lagringsplass. Det betyr at selv med mine 1300 bilder, har jeg fortsatt plass til rundt 90 000 til. Sånn atte... det burde jo holde en stund ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
90 000 bilder...

 

3. Stor batterikapasitet
Advarsel til alle iPhone-folk: Ikke les neste avsnitt.

Batterikapasitet på denne telefonen er nemlig over dobbelt så stor som iPhone 7. Før denne telefonen var jeg helt avhengig av å ha ladere i nesten hvert rom og alltid en i bilen, men nå glemmer jeg ofte å lade. Den bruker veldig lite batteri, selv under aktiv bruk og kan gå opptil 2 dager uten å lade.

Sånn, nå kan dere lese igjen.

 


Tidenes partytriks og bursdagsgave fra lillesøstern i går :-)

 

4. Lynrask SuperCharger
Hupps, sorry iPhone-folk, jeg ville nok hoppet over dette avsnittet også.

Huawei har nemlig utviklet en SuperCharger som lader batteriet opptil 400% raskere enn iPhone 7. Du kan seriøst legge den fra deg i 5 minutter og se en markant forskjell. Og når den først er fulladet, kan du pakke ned laderen og si farvel for noen dager.

 


Og Teo bare: "Har dem begynt å pynte bikkja også nå? Jeg hater barnebursdag" (han fikk godt betalt i hundesnacks).

 

Og dette er altså bare fire av veldig mange grunner til hvorfor jeg mener at dette er verdens beste mobiltelefon. Den er også superrask, har stor skjerm, lekkert design og en drøss med smarte funksjoner. Og den leveres med gratis deksel, så man slipper å skade telefonen før man får kjøpt deksel selv. Smart.

Men ok, du tar poenget: Jeg elsker denne telefonen. Og det da er det jo bare så fantastisk moro at den nå også kan bli DIN!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

VINN SUPERTELEFONEN - HUAWEI MATE 9 PRO!

Jeg tror faktisk ikke det var meningen fra Huawei sin side å ha en konkurranse på bloggen, men da jeg var i møte med dem klarte jeg å grine meg til å få lov til å lodde ut en telefon til en av dere :-)

Så hva må til for å vinne herligheten? Enkelt!

1. Legg igjen en kommentar med navn, e-post og hvilken av disse fire fordelene du synes høres best ut ved Huawei Mate 9 Pro:

  • Vanvittig bra kamera
  • 128 GB lagringsplass
  • Stor batterikapasitet
  • Lynrask SuperCharger

2. That´s it! Lett som en plett og gjort i en skvett :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Lykke til!!

Les mer om supertelefonen Huawei Mate 9 Pro her

Kjære muttern

 

Visse ting tenker man aldri over som barn, slik som hvor de skitne sokkene tar veien. De bare forsvinner, for så plutselig å dukke opp igjen noen få dager senere. Brettet og på plassen sin, med en frisk duft av blomstereng.

Og maten, den var jo bare der. Sto klar på middagsbordet når man kjente sulten komme. Rykende varm og ofte med dessert. Hvordan? Hvem vet, det er bare sånn det er med mat. Sengen skiftet på seg selv og det var utrolig deilig. En gang i blant kom man til oppredd seng og dyne med press i trekket. Hvor kom det fra? Hvem vet, det er jo bare sånn.

Men det var deg. Alle de årene, all den maten, all den klesvasken, det var alltid deg. Og pappa selvfølgelig, men kanskje først og fremst deg. I vaskekjelleren og på kjøkkenet.

Fra eldstemann ledet an, til attpåklatten flyttet ut. 35 år. Hvor mange brødskiver blir det? Hvor mange sokker har møtt sin partner i dine hender? Og alt sengetøyet, alt det forferdelige sengetøyet. Vaske, stryke, legge på, ta av og så vaske igjen.

 


Familien sin, det :-) (yours truly på mutterns fang)

 

Og aldri har jeg hørt deg klage. Kanskje gjorde du det der nede i vaskekjelleren, men jeg hørte deg aldri. Jeg hadde bare alltid rene sokker i skapet, og jeg vet ikke om jeg noensinne takket deg.

Så tusen takk. Og helt ærlig: Jeg skjønner ikke hvordan du har klart det. Jeg synes det er slitsomt nok å lage mat til to voksne og to små sneiper, men da tenker jeg på deg og alle årene du og fattern har stått på og laget middager til alle seks i familien. Alt sengetøyene, alle sokkeparene.

Det kan ikke ha vært like sømløst som dere fikk det til å virke, og ikke brukte dere posesuppe heller. Ikke som jeg vet om i hvert fall.

 


Mams med nest eldste brodern på fanget.

 

I går lagde jeg kake og det tok meg en hel dag. Du kunne gjort det med én hånd på ryggen, eller brukt den ledige hånden til å smelle sammen en middag fra scratch. Du kunne gjort det med én hånd. I blinde. Og brukt den andre hånden til å vaske gulvet.

Eller lage brødskiver. En av 5 millioner du må ha smurt. Uten å klage et eneste sekund, selv alle de kvisete årene der jeg stort sett ikke gjorde annet. Så unnskyld for det, og takk for absolutt alt. Bortsett fra den gangen du lagde fisk på 18-årsdagen min. Det kan jeg fortsatt ikke tilgi.

Hilsen go´gutten ;-)

 

5 år med frykt og glede

Jeg husker enda godt da det slo meg. Må ha vært noen dager etter at vi kom hjem fra sykehuset. Innkapslet i ammetåke og lykkerus, fra to nyforelskede turtelduer til to foreldre med et barn. En liten tass uten bruksanvisning og fire hender helt uten erfaring. Hva i all verden gjør vi nå?

 

 

Jeg var så redd. Jeg har aldri vært noe flink med barn og plutselig sto jeg der med mitt eget. En forvirrende følelse av å føle seg viktigere enn noensinne, samtidig som man bare vil flykte til skogs. Det vanvittige ansvaret og alle følelsene som tettpakker hjernen med forvirring. Du er glad, du er redd, du er sårbar, du er sterk. Som en forelskelse egentlig; lykkelig, men livredd.

Og her står vi nå, 5 år senere. Startgropa er forsert og bleier er parkert. Du har blitt stor storebror nå og store gutter vil ikke bli dullet med, men tatt på alvor. Jeg skjønner det, men i blant er det lov å bare være barn også. Som når jeg spør hva kamelen din heter og du svarer: "Pappa, kameler har ikke navn, de er bare kameler".

Plutselig fjollete, plutselig alvorlig, du er et sted mellom voksen og barn. Med tanker og spørsmål som ligger langt utenfor hva vi kan forklare, men heldigvis også med en forkjærlighet for barne-tv og godteri.

Du har din mors empati og lune smil. Kvaliteter så gode at du får meg til å se dårlig ut. Og det er helt fint det, for jeg trenger ikke stå fremst på scenen så lenge jeg dukker opp i rulleteksten din.

Lykke og bekymringer, frykt og glede, himmel, planeter og kjærlighet, alt kokt ned til to små bustehoder i sofakroken.

Gratulerer med 5-årsdagen, gutten min!

Hilsen pappa

 


Alt klart for bursdagsfrokost på senga.

 


Med litt hjelp fra lillesøs.

 


Bursdagslykke :-)

Fatterns frisørsalong

Her hos Fattern´s er vi ikke så nøye på det. Vi har ikke fagbrev, for å si det sånn. Vi kan én klipp og den holder vi oss til. Ikke er den spesielt bra engang, men den duger. Du blir kanskje kalt tilbake flere ganger for å etterjustere og stusse hårtuster som tidligere hadde sluppet unna, men sånn ellers er det bra.

Dessuten er klippen gratis og du får et varmt bad og is etterpå. Hvis ikke dét holder til stjerne i margen, ja nei da vet ikke jeg.

 

 

For når man plutselig innser at 4-åringen ser ut som et skogstroll på nøtta kvelden før den store 5-årsdagen, ja da må fattern til pers. Det passer egentlig fint, for jeg har alltid hatt en slags hemmelig drøm om å bli frisør.

Jeg vet ikke hvorfor, men da jeg var yngre likte jeg ofte å ta med meg en saks ut i hagen og klippe små gresstuster i ulike sveiser. Det gjør jeg vel på en måte fortsatt, bare at i morgen har en av de små gresstustene bursdag.

Og nå som hår er i bøtte, gelé er i form, kake er på fat og febermåleren endelig har begynt å blåse grønt, er det all grunn til optimisme i forkant av den store store morgendagen :-)

 

 

 

/ Men først: Gulvvask.. faen Johuu!

* Følg Klippehjerte på Facebook *

Når lillesøster redder dagen

Etter i går kveld var jeg helt sikker på at denne dagen kom til å gå rett åt skogen, men å neida: Lillesnupp til unnsetning!

 

Funny little power super hero child (girl) in a blue raincoat. Superhero concept

 

For i går var jeg på pokerlag. Og som pokerlag går, det ble ganske mye senere enn først antatt. Og da jeg parkerte bilen og listet meg inn døra her sånn i halv tre-tiden i natt, tenkte jeg at dagen i dag var kjørt.

Ja vel, så hadde det vært en fantastisk morsom kveld, for pokerkvelder er noe av det aller beste jeg vet, men når alt kom til alt: Var det egentlig verdt det? Når jeg vet at barna garantert kommer til å stå opp om 9 minutter og hele lørdagen vil være ødelagt...

Så både litt glad og litt angrende, snek jeg meg til sengs. Christina lå inne hos snart-5-åringen som er nede med feber og dårlig stemning, og jeg var i lillesnupp-beredskap. Som kunne bli interessant, for hun pleier å våkne en gang eller to i løpet av natta, men da er det alltid mamma hun roper på. Hvordan ville det gå hvis hun våknet og fikk servert en rufsete pappa?

Og ganske riktig: Hun våknet. Jeg smatt opp og prøvde å late som ingenting, men lillesnuppa lot seg ikke lure. Bristen på natterutinene gikk ikke ubemerket hen og brått satt hun i et hjerteskjærende hyl av sjokk og vantro. Hvor er mamma? Hva gjør du her? Hva skjedde nå?!

I en tåkete tilstand et sted midt mellom søvn og gjesp prøvde jeg så godt jeg kunne å stryke og trøste. Detta ordner seg. Håper jeg. Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde sovet, men det må truffet det mest uperfekte punktet der man akkurat har nådd den dypeste R.E.M-søvnen. Den man helst ikke skal avbryte.

Så lå jeg der og tenkte: Dette er kjørt. Hun kommer ikke til å roe seg, jeg må vekke Christina, jeg får sove 1 time i natt, alt er min skyld og herregud for en idiot jeg er. Men så, som ved et trylleslag, ble det stille. Helt stille. Jeg skjønte ingenting, men kastet ikke bort et sekund og sovnet før jeg traff puta.

Og så.. våknet jeg.

Lyst i rommet. Hva skjer nå? Ved siden av meg lå lillesnuppa og smilte. Jeg så på klokka. Den var 09.30! Jeg løp ned trappa og følte meg som Maria Von Trapp! Aldri har hun sovet så lenge før, så velger hun å gjøre det på en dag som dette? Halleluja! Tusen takk, lillesnupp, jeg skylder deg en!

Så nå er alt duket for en makaløst god lørdag med forberedelser til en litt amputert, men fortsatt lystig bursdagsfeiring i morgen. Kake skal bakes, gelé skal gelees, gulv vaskes og hår klippes. Og alt dette kan nå gjøres med et smil, og 10.000 bonuspoeng til lillesnupp :-)

 

 

 

/ Ha en knakende fin dag! Hilsen opplagt

* Følg Gulrotkakehjerte på Facebook *

Når pappa nesten brenner ned huset

Det er utrolig hvor fort ting snur, og i kveld kunne vi gått fra hjemmekos til hjemløs på under 1 minutt.

 

Chef shocked holding a pot with flames

 

Jeg står på kjøkkenet og kokkelerer mens Christina sitter oppe og skriver. Lillesnuppa sitter på kjøkkenbenken og hjelper til med matlaging, mens plutten ligger på sofaen og løser verdensproblemer på nettbrettet.

Det er fredag kveld og jeg lager min desiderte favorittrett i livet: Taco. Matlagingen tonesettes av dundrende høy musikk og alt er bare velstand. Glade barn, god musikk, taco på gang - alt er perfekt.

For å virkelig sette prikken over i-en, lager jeg tacokrydderet selv. Og det begynner, som alltid, med å steke koriander- og spisskummenfrø i panna. Dette gir smaken det lille ekstra, men frøene kan fort bli brent så det gjelder å følge med.

Nå sitter lillesnupp på en krakk på gulvet i bare pysjen. Sitter og ser på fattern. Kjøttdeig på den ene panna, krydder på den andre. Men så, helt uten forvarsel søler hun et glass saft over hele seg. Hvor kom det glasset fra? Samme det, brått er det klissvått på krakk, pysj og gulv.

Jeg skrur av varmen på kjøttdeigen og plukker opp den lille tulla. Skal jeg skru av varmen på frøene? Næh, jeg rekker det. Eller? Jeg går for å skru av varmen, men blir avbrutt av lillesnupp som trenger umiddelbar hjelp.

Jeg tar henne under armen, løper opp trappa, spør om frua kan overta og setter den lille tutta i dusjen. Men så, fra bunnen av trappa, hører jeg et massivt brøl. Det er plutten. Jeg hiver meg rundt og sprinter ned. Han skulle løpe opp trappa, men skled på et ullplagg som lå på gulvet.

Nå ligger han og holder seg på leggen mens han roper av smerte. Jeg setter ham på fanget og trøster som best jeg kan, mens han skriker utrøstelig. Må ha vært veldig vondt. Så vi blir sittende litt og trøste. Jeg skrudde jo uansett av varmen på stekeplatene.

Jeg tar pluttisen i armene og skal til å bære ham opp trappen, da jeg hører en knitrelyd fra kjøkkenet. Hva kan det være for noe? Sikkert ikke noe, kanskje bare... FRØENE!!

 

 

Jeg løper inn og der står panna på full guffe med svart røyk som velter opp fra gryta og inn i vifta. Jeg kaster fra meg plutten og drar panna av varmen. Alt er svartbrent og freser som en illsint slange. Det stinker av brent røyk i hele rommet, selv om vifta står på.

Det går opp for meg at istedenfor å slå av varmen, må jeg ha satt den på maks. Frøene er som små kullbiter.

Og alt dette på under 60 sekunder. Hadde jeg gått opp på badet med ungene, hadde jeg ikke hørt den svake knitringen.. Hvem vet. Jeg vet ikke om frøene plutselig kunne selvantent eller ei, men det slipper jeg heldigvis å finne ut av.

Selv nå, timer senere, stinker det fortsatt på kjøkkenet. Selv om vifta sto på full guffe, lukter det fortsatt intenst brent over hele kjøkkenet. Og det er egentlig helt greit, for det funker som en påminnelse om hvor fort det kan gå, og at man aldri aldri skal forlate noe på plata uten oppsyn.

For taco er kanskje det beste jeg vet, men fortsatt ikke bedre enn tak over hodet.

 

 

/ God (og trygg) tacofredag! :-)

* Følg HMS-hjerte på Facebook *

Topp 10: Beste Super Bowl-reklamer

Forrige helg var det Super Bowl; en av årets desidert største sportsbegivenheter. I år meldes det om at ca. 111 millioner tv-seere fikk med seg Super Bowl-finalen i amerikansk fotball. 111 millioner!

Men selv om finalen er kjent for å benke vanvittige mengder med amerikanere foran skjermen, er den årlige begivenheten også berømt for noe annet: Reklamene.

 

 

Prisen for å kjøpe seg reklametid under tv-sendingen av Super Bowl er nemlig viden kjent for å være de dyreste sekundene med tv-tid man kan kjøpe. I år skal prisen for en 30-sekunders reklamesnutt ligget på ca. 40 millioner norske kroner, så da sier det seg selv at reklamene ofte er veldig forseggjort.

Nettopp derfor har Super Bowl også blitt et av årets høydepunkter for reklamenerder som meg. Vi som ikke forstår en pøkk av sporten, men som elsker artige, rørende, provoserende og engasjerende reklamesnutter om alt fra avocadoer og biler, til vaskemidler og øl.

Og nå har jeg endelig rukket å se gjennom alle fra årets Super Bowl (tro meg, det er mange!) og plukket ut mine favoritter. Jeg legger ingen profesjonelle krav til grunns, annet enn at det må engasjere meg på en sånn måte at det skaper effekt, vekker kjøpslyst eller får meg til å huske merkevaren.

Så len deg tilbake, skru opp lyden og gjør deg klar for det jeg mener er de 10 beste reklamefilmene fra Super Bowl 2017 :-)

 

10. Skittles - Romance
Vi starter med denne gladsnutten som viser amerikansk humor akkurat slik jeg liker den: Overdreven, banal, teit og sjarmerende :-D

 

9.Mr. Clean - Cleaner of your dreams
Jeg er ikke egentlig noen fan av dansende, animerte skikkelser, men avslutningen er så ekstremt gjenkjennelig at den lett berger en plass på topplista :-)

 

8. Lexus - Man & Machine
Bilreklamer pleier ikke å være min greie, men jeg elsker dynamikken mellom mann og maskin. Ikke bare det, men musikkvalget og klippingen, gjør dette til ren kunst!

 

7. Wendy´s - Cold storage
Altså... hvordan kan man ikke elske han duden med hårføneren? :-)

 

6. It´s a 10 haircare - Awful hair
Dette er bare nydelig. Å gå rett i strupen på den grusomme sveisen til den nyvalgte presidenten, krever baller. Tror ikke vi får se samme taktikk brukt i Norge med det aller første ;-)

 

5. Hulu - My name is Offred
Sånn skal det gjøres! Det tar meg ikke mange sekundene her før jeg innser at denne serien jeg se! Aldri hørt om Hulu før, men det må jeg visst skaffe meg. Og det er definisjonen på effektiv reklame ;-)

 

4. Avocados from Mexico - Secret society
Reklamene fra Avocados from Mexico har sneket seg inn på topplista mi i tidligere år og gjør det lett igjen, med denne utrolig teite og morsomme snutten om en av avokadofruktens best bevarte hemmeligheter.

 

3. Audi - Daughter
Som far til et råskinn av en datter bare elsker jeg denne reklamen. Veldig i tiden og viktigere enn noensinne, med tanke på holdningene til kvinner uttrykt av en ikke helt ukjent, nyvalgt president.

 

2. Evony - Let your reign begin
Det er så stort, så pompøst, så utrolig amerikansk, men det funker. Dette kunne like gjerne vært trailer for tidenes beste krigsfilm, dokumentarserie eller noe i den gata, men neida. Det er et mobilspill. Legger ved "langversjonen" på 2 minutter og anbefaler varmt å se hele. Mobilspill, der altså...!

 

1. 84 Lumber - The journey begins
Dette er uten tvil den reklamen som har høstet mest omtale i år. Og ikke uten grunn, for denne videoen går rett i strupen på det kanskje mest omtalte "fenomenet" i verden for tiden: Donald Trump og hans fascinasjon for høye vegger. Kortversjonen på 90 sekunder ble vist på tv (veldig mot manges vilje), og da 84 Lumber la ut fullversjonen på nettet underveis i kampen, kræsjet nettsidene ;-)

Selv om denne kanskje ikke vekker noen umiddelbar kjøpslyst, så er det noe med å bruke verdens dyreste reklametid på å vise noe så sterkt og politisk betent som dette. Uansett om man ser denne som et stikk til Trump eller bare et kall til verden om å ønske andre velkommen, denne snutten skapte mer liv og røre enn alle de andre til sammen. Og igjen: Ikke uten grunn.

 

Tv-versjon (90 sek):

 

Fullversjon (6 min):

 

/ Takk for meg - Ha en makaløs fredag! :-)

* Følg Reklamehjerte på Facebook *

Dette leste vi på sengekanten i kveld

Trenger du tips til hva du kan lese på senga med småttisen? Dette er hva som sto på menyen hos oss i kveld :-)

 

 

For til vår store glede, er barna veldig glad i å lese bøker på sengekanten. Skal sies at far er en røver på å gjespe kjeven ut av ledd flerfoldige ganger underveis, men det leses dog hver eneste kveld. Og gjerne så mange bøker som mulig.

Dette var altså det som sto på menyen i kveld, og siden jeg antar at det er flere enn meg der ute som er på evig leting etter gode barnebøker, koster jeg på meg en ørliten omtale av samtlige ;-)

 

 

1. Postmann Pat - i tåka
Verdens mest berømte postmann kjører seg vill i tåka og må stole på kirkens klokker for å lose ham på rett spor igjen. Det virker jo uskyldig nok, men kjenner jeg lukten av et subliminalt budskap? Jeg så nemlig et klipp fra en dansk tv-kanal som hadde analysert byen der Pat bor, og selv om han er den eneste voksne med rødt hår, er det overraskende mange barn med rødt hår der. Som igjen stiller spørsmålet: Hva slags "pakker" er det egentlig han leverer?

Man kan jo forstå at med så mange svin på skogen, vil han før eller siden bli sittende fast i "tåken" som har blitt kaoset i hans liv. Heldigvis er kirken der for å pense ham tilbake på rett spor i livet. Boken kan også leses som en helt vanlig barnebok, men det er jo ikke noe gøy ;-)

 


(NB: Ikke sikkert boken er så lett å få tak i. Vår er fra mars 1984)

 

2. Vi drar på kjøretur!

En kjempemorsom og lettlest bok om Gisse og Gerhard, to herlige kompiser som skal ut på kjøretur. Før de reiser, pakker de med seg stort sett alt mellom himmel og jord. Men i det dramatiske klimakset mot slutten, viser det seg at de har glemt en vesentlig ting! Men mer kan jeg ikke avsløre i fare for å bli saksøkt.

Boka er for øvrig oversatt av Anders Bye og alle bøkene i serien er absolutt verdt en varm anbefaling :-)

 

 

3. Ku uten hode
Løveunge-serien til Cappelen Damm er kjempefin for de som har leselystne småttiser. Korte, lettleste bøker med bare én setning per side. Løveunge-serien inneholder en hel haug med bøker fra ulike forfattere og illustratører, men bøkene til Reidar Kjelsen stikker seg helt klart ut.

Denne boka besvarer spørsmålet om hvordan livet må være for en ku uten hode, men jeg må også få anbefale "Æsj" som mest sannsynlig er tidenes kvalmeste barnebok, og "Tissemus", som er en fantastisk morsom beretning om en mus som er over middels glad i å tisse :-D

 

 

4. Ingrid vil spise
Ingrid-bøkene er kanskje kjent for mange, og denne boken holder seg til den vanlige oppskriften. I denne boken er Ingrid sulten og setter hele verden i sving for å mate både seg selv og kosedyrene. Ikke noe dyptstikkende plott akkurat, men 4-åringen storkoser seg med de fine tegningene, de søte kosedyrene og all den spennende maten.

At Ingrid har appetitt som om hun var på vei hjem fra en fuktig kveld på byen, sier boken ingenting om.

 

 

/ Når du begynner å gjespe på side 3, men fortsatt har fire bøker igjen ;-)

* Følg Lesehjerte på Facebook *

Barneboka sendt til trykk!

Jeg er så utrolig stolt! For i dag tidlig fikk jeg den beste mailen jeg har fått på lenge: Boka er på vei i trykken.

Jeg har nemlig oversatt/gjendiktet min aller første barnebok! :-)

 

 

Boken er egentlig to bøker av John Fardell, slått sammen til én heftig samlebok. Bøkene er noe av det aller beste jeg har lest, og da jeg ble spurt om jeg ville prøve meg på å oversette dem til norsk, ble jeg både livredd, ydmyk, beæret og supergira. Og nå er bøkene endelig godkjent og sendt til trykk!

Selv om all ære selvfølgelig skal tilskrives den meget geniale John Fardell, som må ha et kreativt univers på størrelse med to vanlige universer, må det være lov å hoppe i taket for en ydmyk oversetter også. "Min" aller første barnebok og jeg er så fryktelig stolt!

Boka kommer fra trykken i begynnelsen av mars og da blir det selvfølgelig konkurranse og utlodning her på bloggen, men inntil da: Her er en liten smakebit :-)

 

 

 

 


... fortsettelse følger i mars ;-)

 

/ Hipp hurra, jeg er så stolt i da´ :-)

* Følg Barnebokhjerte på Facebook *

Er dette slutten?

Jeg som hadde så store tanker for fremtiden... Hvordan skal jeg komme over dette og gå videre i livet?

 

 

For i dag tidlig skulle jeg bare være litt høflig og ta en runde med dobørsten. Jeg skrubbet i vei mens jeg plystret og gjorde meg klar for en fin dag på jobb.

Jeg må ha blitt for overivrig. Jobbet for hardt med børsten, glemte å tenke på hva som skjer når børste møter vann.

For plutselig kjente jeg det.

En iskald dråpe mot en varm leppe.

En dråpe på vei opp fra et plask.

Hvem vet hvor de andre landet, for som vi alle vet: En dråpe reiser sjelden alene. På en tann? På tunga? Rett gjennom gapet som en høydehopper og plopp ned i magen?

Uansett, det er slutt. Jeg kan ikke leve med dette. Skammen, den snuskete skammen. Tanken på fragmenter av bajs, blandet med dobørstebakterier, mikset sammen i en grusom cocktail og skutt inn i fjeset som en pistol. Det er over.

Så ikke bli bekymret hvis jeg ikke svarer på mail eller telefon på et par dager. Jeg ligger bare her og hører på litt Celine Dion, mens jeg tenker på glansbilder og enhjørninger.

Kommer jeg noensinne tilbake? Hvem vet. Det eneste som er sikkert er at når Christina har lest dette innlegget, blir det ikke aktuelt med noe kyssing før langt uti 2017 2018 ;-)

 

 

/ Aaaaall by myseeeeelf

* Følg Leppehjerte på Facebook *

Hjemmekontor med kjerringa

I går skrev Christina et innlegg om hvordan det er å dele hjemmekontor med sin bloggende, bråkete, tidvis nakne og lydisolerte mann.

Alt hun skrev stemmer for så vidt på en prikk, men så "glemte" hun visst et par ting, for jeg er absolutt ikke den eneste som bidrar med rare uvaner her på kontoret...

 

 

Bråkehue
Christina lider av det man på godt norsk kaller Bråkehue. Det er et sånt type hode som fungerer som en forsterker når man tygger ting som lager lyd, for eksempel gulrøtter, knekkebrød og potetgull.

Det høres kanskje ikke ille ut, men en gang så jeg en kopp falle ned fra hylla idet hun satt tenna i en gul rot og knapret så bakken ristet. Forferdelig irriterende når man prøver å konsentrere seg, som er bare en av mange grunner til at jeg ofte limer hodetelefonene på ørene om morgenen.

 

Katt, ninja, ninjakatt
Christina veier ikke stort mer enn en økonomipakke med salami, i tillegg går hun ofte med innetøfler. Ikke er hun spesielt høylytt heller. Sett alt dette sammen og du har en skapning som sniker seg rundt i huset som en vind. Jeg vet aldri hvor hun er og plutselig står hun en millimeter bak meg, som ganske ofte resulterer i at hun skremmer livet av meg.

 

Husarbeidmonsteret
En litt forvirrende ting med hjemmekontor, er nettopp det: Hjemme. Kontor. Og med to små barn som gjør sitt ytterste for å ødelegge alt vi eier når de er hjemme, står huset ofte på hodet. Men arbeidstid er arbeidstid, og ikke tid for å støvsuge. Mener jeg da. Christina er litt uenig og så fort hun fersker meg i å ta meg ei litta pause med en rolig kopp kaffe og litt youtube, smeller det:

- "Asså, hvis du har tid til det der, så ser det jo helt bedritent ut her og badet har ikke vært vasket på evigheter og støvdottene bla bla bla..."

 

Ting tar tid
Christina klarer ikke å gjøre noen halvveis. Det er fint det altså, men noen ganger (ganske ofte egentlig) har jeg andre ting som haster litt mer enn å henge over henne i en evighet for å finne et passende synonym.

Dette gjelder også for mailer, for en mail er ikke bare en mail, det er en stil. Så da er det jo bare naturlig at for å svare på en sånn, så trenger man 5 timer, matpakke og tissepause.

 

Egentidsspiralen
Hvis jeg en sjelden gang fersker Christina i å gjøre noe annet enn å jobbe i arbeidstiden, gjør hun stort sett alltid det samme: Ser på maling eller interiør. Og da blir hun gira. Kjempegira. Og hvis jeg skulle være så dum å vise mitt fjes mens hun sitter der og drømmer, ryker resten av dagen med til å høre om ting jeg aldri i verden kan klare å forholde meg til:

- "Hvis vi flytter senga vår over på kontoret, flytter kommoden fra kontoret inn i stua, så maler vi i minty breeze der inne med en spenstig kontrastvegg, eller burde vi gått for en litt mørkere bla bla bla"

 

Avbrytelsesmonsteret
På en arbeidsplass er det jo vanlig å prate med hverandre. Sparre, kaste rundt ideer, spørre om hjelp. Men hvis jeg nærmer meg Christina i arbeidstiden, oppfører hun seg stort sett alltid som en italiensk fotballspiller. Hiver med armene, pruster som en okse og gjør det ganske innlysende at jeg har avbrutt det som må ha vært tidenes desidert viktigste arbeidsoppgave. Helt sikkert bare en evighetsmail eller jakten på en fargeprøve ;-)

 

Dovakta
Jeg skal innrømme det: Jeg tar meg lange dopauser. Ikke for å gå på do egentlig, men for egentid. Enn så trist det høres ut, så har vi ingen kjeller eller ledige rom, så det har på sett og vis blitt min man cave. Der sitter jeg og svarer på mailer, ser på Netflix, scroller Instagram og koser meg. Vel, inntil jeg hører små kattepoter knirke i trappa, tett etterfulgt av en skygge foran nøkkelhullet, et bank på døra og en snurpete stemme som smeller:

- "Herregud, erru ferdig snart eller? Trengeru hjælp?"

 

Men sånn bortsett fra det, er det helt fantastisk å dele kontor med frua. Hun hjelper meg ofte når jeg står fast i en tekst, hun er en knallbra sparringspartner for ideer og hun lager kjempegode smoothier. Dessuten er det et stort pluss å når som helst kunne gi kollegaen sin et kyss, uten å få rare blikk fra de andre på kontoret ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
<3

 

/ Bråkehue + Surrehue = Sant

--> Les innlegget til Christina: "To bloggere, ett hjemmekontor"

Nybarbert og nydelig

Følelsen av å stryke seg over ansiktet og føle seg som en babysel <3

/ sponset innlegg

 

Jeg har alltid sett for meg at jeg skal bli en sånn fyr som tar skjegget hver morgen like naturlig som jeg pusser tennene, men det har liksom aldri blitt noe av. Hvilket er rart, for jeg elsker jo følelsen av å føle meg som en babysel i ansiktet, og være nybarbert og nydelig.

Problemet er bare at jeg er bittelitt vanvittig ustrukturert, samtidig som jeg også er litt gjerrig. De store tingene i livet kan jeg godt bruke penger på, men småting som barbersaker vil jeg helst betale minst mulig for. For jeg vet ikke om du vet dette, men barbersaker i butikken er grisedyrt.

Derfor feiger jeg ofte ut når jeg ser prislappen på hyllekanten og tenker at jeg heller kan tyne barberbladene hjemme en ekstra runde. Men så kommer jeg hjem til barberhøvelen og innser at jeg heller kunne tatt skjegget med en rusten ostehøvel, og lander på å droppe det. Og vips så er man skjeggefrans igjen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Derfor er jeg glad for at jeg endelig har oppdaget barbersakene fra Wilkinson Sword!

Produktene løser nemlig en hel rekke utfordringer i en og samme smekk:

  • Produktene holder høy kvalitet, men fortsatt lav pris, som er en perfekt kombinasjon for en kravstor fyr med et hint av sunnmørsblod ;-)
     
  • De gir en glatt, jevn og kjempegod barbering uten lugging og dårlig stemning. Og den lave prisen tatt i betraktning kan man skifte blader oftere, som igjen gjør det mye lettere å se frem til å ta skjeggstubbene jevnlig.
     
  • Wilkinson Sword har også en helt genial abonnementsløsning! Man velger den høvelen man vil ha, så får man tilsendt jevnlig påfyll av blader eller engangshøvler én gang hver 3. måned. Da slipper man å kjøpe rådyre blader i butikken, er sikret å ikke gå tom og kan begynne å barbere seg jevnlig uten å bli flådd ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Quattro Titanium - den ultimate 4-bladshøvelen.

 


Engangshøvelen Extreme 3 Sensitive.

 

Selv har jeg prøvd både premiumhøvelen Quattro Titanium og engangshøvelsen Extreme 3 Sensitive. De har også en egen serie med produkter for kvinner.

Selv har jeg faktisk landet på at jeg skal gå for abonnement på begge de førstnevnte en stund. På den måten får jeg en jevn utskiftning av sylskarpe blader til Quattro-høvelen i hverdagen, samtidig som jeg kan spare meg opp et lite lager av den meget behagelige engangshøvelen.

Sistnevnte er for øvrig perfekt å bruke hvis man ønsker å barbere seg i dusjen eller til å ta med ut på reise! For etter å ha stolt én gang for mye på engangshøvlene i den lokale matbutikken i Spania, gjør jeg ikke det igjen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ekte menn tar barberskum på nesetippen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ikke lett å bli tatt seriøst med en kremklatt på nesa x-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Engangshøvel, super til bruk i dusj - for de som klarer å gjøre to ting på én gang ;-)

 

Og det beste av alt: Du kan bestille en gratis startpakke! Du betaler kun 39,- for frakt, så får du en rikholdig startpakke for å teste produktene.

Du er ikke forpliktet til å kjøpe noe mer og kan enkelt avlyse abonnementet når du vil, men jeg holder en knapp på at du kommer til å like produktene, prisen og følelsen av å være nybarbert og nydelig ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sånn man føler seg etter en barbering..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Sånn man ser ut underveis ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her hadde jeg egentlig tenkt til å gro en skjeggvits, men det ble liksom litt for åpenbart... :-P

 

Så hvis du er som meg: Glad i en skikkelig god barbering, men ikke fullt så glad i prisen på hyllekanten - bestill en gratis* prøvepakke med kvalitetsprodukter fra Wilkinson Sword :-)

--> Bestill gratis startpakke med Quattro Titanium*

--> Bestill gratis prøvepakke med Extreme 3 Sensitive*

--> Se hele serien med produkter for kvinner

* betal kun for frakt (39,-)

Dævver av latter!

Visse ting slutter aldri å være morsomt og dette bildet får meg til å le meg ihjel hver gang jeg ser det!

Bildet ble tatt på vårparten i fjor og er et resultat av en meget vellykket faceswap på Snapchat. Det er noe med det lure lille trynet som er så grusomt feil og hysterisk morsomt :-D

At det har blitt kommentert fra flere hold at den lille skapningen på armen ligner en smule på Lars-Kristian Eriksen (gubben til Caroline Berg Eriksen) gjør det selvfølgelig ikke noe mindre festlig ;-)

 


"Carolineee? Har du sett løvepysjen min?!"

 

/ Hihihi - god ny uke! :-)

* Følg Fotballfruehjerte på Facebook *

Ukas krangel - Ryggesensoren

På mandag skrev Christina om da hun var ute på kjøretur med bilen da den plutselig sa "doink" og traff en vegg...

Hun skyldte på at ryggesensoren ikke hadde gitt lyd fra seg, og at hun har blitt så vant til den at hun stolte blindt på at den ville komme henne til unnsetning da hun skulle parkere. Noe den ikke gjorde.

Dette hadde hun for øvrig "glemt" å fortelle meg, inntil jeg leste det på bloggen hennes, fikk hjertet i halsen, løp ut for å sjekke skaden og så at det bare var et lite hakk. Jeg taklet det hele med tilsynelatende sindighet:

- "Ja ja, nei men... ok. Det var jo dumt at det var noe galt med bilen da" sa jeg høyt med en overbevisende ro, men jeg i mitt stille sinn tenkte: Herregud, erre mulig! Kvinnfolk bak rattet ass... Gi meg styrke!

 

Businessman giving woman alarm keys of car
"Vær så god, kjør denne inn i en vegg, er du snill."
"Den er grei"

 

Siden den gang har det vel vært litt rar stemning i huset. Tidvis ganske småkranglete og uforstående fra min side, for jeg skjønner liksom ikke hvordan det er mulig at bilen bare plutselig har pådratt seg en mystisk feil som tilfeldigvis skulle inntreffe akkurat mens Christina kjørte...

Først trodde vi kanskje det kunne være fordi bilen har vært veldig skitten i det siste og at søla kunne ha ødelagt sikten for ryggesensoren, men ikke etter selv en skikkelig rundvask ga sensoren lyd fra seg.

Det er ikke så altfor lenge siden vi hadde bilen på service fordi de måtte oppdatere noe programvaregreier i kjørecomputeren eller noe i den gata, og jeg har holdt en knapp på at de gutta der må ha kludret til noe.

Eller kan det bare ha vært Christina? La oss bare si at jeg ved flere anledninger har "mer enn antatt" at det kan være hennes ferdigheter som kunne trengt en ørliten justering. Merkelig nok ikke til trampeklapp og vill jubel.

Men så var det altså ikke før på fredag at vi endelig skulle få svar. Vi satt i bilen på vei ut for en kjøretur med begge barna om bord, denne gangen med en mann bak rattet. Kan jo ikke ta sjansen på å la en kvinne styre med så dyrebar last i baksetet.

Mysteriet med ryggesensoren var fortsatt uoppklart og derfor kjørte jeg bilen litt frem og tilbake på gårdsplassen, for å teste igjen. Fortsatt ikke et pip. Men så skjedde det katastrofale...

- "Vi får vel bare ta den med tilbake på service da", sa jeg med innlysende resignasjon og bitterhet i stemmen, "Det ha skjedd noe da den var der sist.. Great!"

- "Nja, men den har vel fungert lenge etter det?" kontret frua.

- "Jo, sant det, men noe må jo ha skjedd og jeg tenkte kanskje det kan ha vært noe de har fiklet med." fortsatte jeg.

- "Men den har jo fungert helt fint frem til den siste uka eller noe?" kontret hun igjen.

- "Jo, men samtidig så husker jeg at den var helt klikk da jeg hentet den på Gardermoen på søndag også. Jeg vet ikke om det var fordi det snødde så sinnssykt eller fordi den var så skitten at de ryggesensorene ble dekket til eller hva det var, men den bare peip og styra og maste konstant! Det var så sykt irriterende og til slutt måtte jeg faktisk... Åh."

- "Hm?"

- "Nei... samma."

- "Kom igjen a, hva mener du med "åh"?

- "Nei, altså.... Å herregud, er det mulig."

- "Hæ? Hva skjer?"

- "Vel... Det kan ha vært sånn at da jeg kjørte hjem fra Gardermoen så var det snøstorm og vi kjørte i typ 10 kilometer i timen, og snøen dekket til sensorene som sikkert trodde at bilen var omringet eller prøvde å parkere eller et eller annet, for den hylte og peip hele veien fra Gardermoen til Kløfta, og da kan det jo tenkes atte... ja, at noen derfor skrudde av de sensorene da, også ja... glemte å skru dem på igjen."

 

Resten av samtalen verken vil eller kan jeg huske, over lyden av Christinas vedvarende, hjerterå og triumferende latter, som fortsatt sitter som et tykt lag over interiøret.

Med rette.

Jeg kunne jo selvfølgelig prøvd meg på å si at det fortsatt skal være mulig å rygge uten ryggesensor, men etter en hel uke med vitser av typen "Skal vi feste kubjeller på barna sånn at du vet hvor du har dem?", så var det ikke stort mer å gjøre enn å sitte stille, ta det som en mann og la regnet av hovmodig latter skylle nedover kroppen.

Jeg tar den. Jeg er en idiot.

Jeg vet ikke om det er karma, livets ironi eller tingenes iboende faenskap som kommer i spill her, men uansett hva det er: Det er i hvert fall siste gang jeg prøver meg som mannssjåvinist ;-)

 

 

/ Mannfolk bak rattet ass...

* Følg Ryggehjerte på Facebook *

Plutselig raveparty

Det er ikke det at jeg ikke liker lekeland, jeg elsker lekeland, det er bare... jeg hadde glemt det.

Og akkurat nå er jeg litt sånn her:

 

 

Mens lekeland er litt mer sånn her:

 

Night club picture made with long exposure, no recognizable faces
Scootaaah - back in ze house!

 

500 unger rusa på sukker, alle fanget i en massiv katedral av leker, lyd og kaos. Det er selvfølgelig supertrivelig at plutten har blitt invitert i bursdag og skal kose seg med pizza, slush og haraball, det var bare så veldig brå omveltning av forventninger til dagen. Fra sofakrok til ballbinge, fra kanelbolle til ecstasy.

Men samtidig... Når vi først kommer dit så vet jeg jo hvem som kommer til å eie lekeland i dag. Og det er ikke en 5-åring med bordet fullt av gaver og sjokoladekake i fleisen, men en vill og hyperaktiv 10-åring, fanget i kroppen til en sliten 35-åring ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Angrip!!

 

/ Sistemann i ballbingen er en råtten banan!

* Følg Lekehjerte på Facebook *

Vi som elsker sjokoladepålegg

Da jeg var ute med Teo på kvisten i dag, innså jeg raskt at det er en sånn dag da man må ha på seg skøyter for å bevege seg utendørs. Men inne er det varmt, lunt og fullt av folk i pysj. Perfekt, innedag it is!

Og på en dag som denne kan jeg ikke tenke meg noe bedre enn å mekke litt godsaker sammen med barna på kjøkkenet. Ikke bare får man aktivisert de små apekattene, men man får også brent av masse tid og ender opp med noe godt på fjøla.

Og i dag kjenner jeg at det er bare én ting som gjelder: Sjokolade. Jeg vet ikke hvorfor, men den siste uka har jeg nemlig vært så inn i hampesvarten fysen! Hver dag går jeg rundt som en sulten løve og leter etter forsvarsløse sjokoladebiter som ligger og gjemmer seg.

Så da passer det ekstra bra å dempe det verste godtesuget med et sukkerfritt og superdigg alternativ, nemlig hjemmelaget sjokoladepålegg :-)

 

 

Jeg må innrømme at jeg i fysne stunder er ganske svak for nugatti, men det er jo ikke akkurat lavt på sukker, så da er det jo fint at man kan lage et sukkerfritt alternativ når man får ånden over seg. Det er gøy å lage, enkelt er det også, også smaker det helt faaantastisk!

Kan spises som pålegg på skiva, rullet inn i en pannekake eller kanskje best av alt: Rett fra slikkepotten ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rart hvor hjelpsomme barn blir så snart det står godsaker på menyen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Å du hellige Olav - nå snakker vi sjokkispålegg!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
På skiva, på lompe eller rett fra slikkepotten ;-)

 

Oppskrift? Klabert! Sjå her:

--> Slik lager du hjemmelaget sjokoladepålegg!

 

/ Ha en makaløst fin lørdag!

Rømme, løk og banneord

- Tomat!

Vi står på kjøkkenet og jeg hopper i været. Hun kan si tomat! Kanskje ikke så rart egentlig, jeg bare glemmer at hun ikke er en baby iblant. Tenker at hun vil være en liten kladd for alltid, men på dager som dette innser jeg plutselig hvor stor hun har blitt og hvor mange nye ord hun har lært.

 

 

- Mass!

Mais? Seriøst, hvem har lært henne å si mais? Hun må ha plukket det opp langs veien. På dager som dette slår det meg at ting utvilsomt har skjedd i tiden mellom babystadiet og nå. Alle dagene og timene tilbrakt med andre barn i barnehagen, og ikke minst i læra hos broren sin.

Det føles kanskje som at hverdagen går sin vante gang i uke etter uke, men tiden står aldri stille. Hver uke et nytt ord, et nytt spørsmål, en ny centimeter på sokkelesten.

- Papikaaa... Løk!

Det er taco på menyen og på kjøkkenbenken foran henne står skålene klare med nye ord. Paprika, rømme, mais og agurk. Ord jeg trodde lå langt frem i tid, men hun har gjort kvantesprang mens pappa har snudd seg bort. Litt skummelt, men mest av alt fantastisk.

- Lømme!

Jeg klarer ikke dy meg og fisker frem mobilen. Filmer mens jeg peker fra skål til skål og hører henne rope ut hvert eneste ord. Lømme, løk, tomat, agukk og mass. Pappa stolt. Pappa så veldig stolt.

 


"Mmm, shisss!" (chips)

 

Jeg tar lillesnupp under armen og løper inn i stua for å vise videoen til Christina. Hun ligger småsyk og slanger seg på sofaen med plutten på armen. Han ligger og spiller et spill på nettbrettet, men akkurat idet vi kommer inn døra må han ha bommet, tapt eller dødd, for plutselig roper han ut en rekke banneord så fargerike og fæle at de får frua til å hoppe i sofaen.

Og det eneste jeg kan tenke er: Å hei sann, det er visst andre som har lært seg nye ord også. Så slår det meg at det er andre enn bare lillesnupp som utvikler seg her i huset. Han som før var bare en liten tass som vi badet i vasken, i neste uke fyller han 5. Nå rekker han opp til vasken selv.

... og banner som en brisen fisker. Må være noe han har lært i barnehagen ;-)

 


Vi leker ikke tacotårn ;-)

 

/ To skritt frem og ett tilbake - ha en fantastisk fredag!

* Følg Agukkhjerte på Facebook *

Fysen pappa tatt på fersken

- "Nei, skal jeg gå ut og rydde litt på kjøkkenet, kanskje?"

Jeg sier det som om det er en god gjerning, men egentlig er det bare en dekkhistorie. Et skalkeskjul. En bløff.

For egentlig er jeg bare så vanvittig fysen at jeg melder meg frivillig til å ta kjøkkenet fordi jeg vet at resten av gjengen vil sitte benket foran tv-en en stund. Dermed er kysten klar for at fattern kan gå på tokt i godteskapet uten at noen bryter inn.

 


A mor har på seg strikkatøfler - kysten er klar.

 

For si hva du vil om grønnkål og laks og fine saker, noen dager bare må man ha sjokolade. Eller skumnisser. Aller helst begge. Og gjerne i mengder.

Men jeg rekker så vidt å kaste meg over de intetanende godsakene før jeg hører en lyd bak meg:

- "Pappa?"

Det er lillesnupp.

- "Mhmmm?" mumler jeg med lukket munn og prøver å snu meg bort.

Men plutselig og helt ut av det blå, roper hun:

- "Godteri!"

Jeg skjønner ingenting, frem til jeg ser at noen (...) har glemt å lukke døra til godteskapet etter seg. Jommen sa jeg listig godterityv...

 

 

- "M-mmm", prøver jeg å mumle i et negativt tonefall.

Men hvem er det jeg prøver å lure. Lillesnuppa er som meg, har hun først fått ferten i noe godt, slipper hun ikke taket.

- "Pappa? Godteri?" hun endrer taktikk og slår over til en spørrende og langt søtere tone. Pappas svakhet.

Men jeg vil ikke at de skal spise godteri midt i uka. Det er fortsatt rett etter middag, hun burde være mett nå, ikke fly rundt og mase om godteri. Men så kjenner jeg det nappe i beinet. Der står hun med utstrakte armer.

- "Bære."

Jeg har fortsatt ingen planer om å gi henne godteri, men det nytter ikke å prøve å skyfle henne unna nå, kanskje jeg klarer å forhandle meg til en drue eller to? Men akkurat i det jeg lener meg ned, ser hun på meg med store øyne.

- Pappa..? Munn?

Å søren.. Har jeg sjokolade i munnviken? Eller kan hun lukte det? For i min overivrige jakt etter godteri gikk jeg for en av mine tykkeste uvaner og spiste en skje med o´boy rett fra boksen. Og det tørre pulveret holder fortsatt munnhulen som gissel og nekter å la seg svelge.

Jeg prøver å holde munnen lukket, men hun myser mot meg med et granskende blikk. Analyserende og mistenksomt, som en fornærmet politiker.

Jeg klarer ikke å holde meg og bryter ut i et gigantisk glis. Hun stirrer på meg i sjokkert vantro og utbryter triumferende:

- "Sjolade!"

Dette magiske nøkkelordet går selvfølgelig ikke ubemerket hen for plutten, som brått kommer stormende inn fra stua med oppjagede gledeshyl.

... og jeg innser at slaget er tapt. Nytter ikke å prøve å prøve seg på moral og pekepinn, når dobbeltmoralen står så altfor høyt i kurs ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Hupps!

 

/ Ha det på badet, gamle sjokkis ;-)

* Følg Sjoladehjerte på Facebook * og @pappahjerte på Instagram

Min lille lesehest

Jeg står på kjøkkenet og lager frokost til familien. Kutter bananer, deler agurk og fordeler mandler i små hauger. Kaffen er klar og snart er det frokost for alle penga.

Da hører jeg en pipete liten lyd fra rett bak ovnen et sted. Jeg tar en pause i kuttingen og hører at det er en stemme. En tynn liten jentestemme. Jeg snur meg for å se og kjenner umiddelbart at hjertet smelter som smør i sommersola.

For der sitter lillesnupp på sin lille krakk og leser. Lever seg inn i teksten og storkoser seg med en god bok før frokost. Ikke at hun faktisk kan lese, men det er ikke så farlig. Hun husker hver side og vet når hun skal le.

Hvem trenger vel ord når man bare vil kose seg med en liten lesestund på kjøkkenet en tidlig torsdag morgen :-)

 


"Hvor er smokken??" (favorittboka)

 


"Plottet er så som så, men babyen gjør en kjempeprestasjon i hovedrollen" (lillesnupp, 2017)

 

/ Min lille lesehest :-)

* Følg Bokhjerte på Facebook *

Den egentlige hjernen bak bloggen

Det er vel like greit å innrømme det først som sist. Jeg føler nok litt ekstra på det nå som jeg plutselig vant Årets Livsstilsblogg, og det føles feil å ikke være ærlig på at jeg får litt hjelp i blant. Mer enn bare litt forresten, ganske mye egentlig.

 

top view of woman working with laptop in office or at home studying

 

Jeg mener, herregud jeg hadde jo aldri i verden klart å komme opp med nok ideer på egen hånd! Og når skulle jeg hatt tid til å skrive dem?

Jeg publiserer 1-2 innlegg hver eneste dag, og da sier det seg selv at man må hyre inn litt hjelp om det skal gå rundt. Jeg er riktignok kreativ, men inntil 700 innlegg i året? Nei, da betaler jeg heller noen til å jobbe for meg.

Misforstå meg rett, jeg skriver jo noen av tekstene selv, men de aller fleste setter jeg bort til en som virkelig vet hva hun snakker om. Ikke fordi hun har mange års utdannelse, egne barn eller erfaring fra å jobbe med barn.

Men fordi hun er barn selv :-)

 


"Yes, da var morgeninnlegget klart - på tide med en toddy"

 

/ Ingen fare, hun får avspasere i helgene :-)

* Følg Lillesnupphjerte på Facebook *

Det beste jeg har sett på lenge

Jeg håper alle som er innom bloggen min i dag tar seg 3 minutter til å se denne snutten. Jeg lover deg, du kommer til å gå ut av det med et smil :-)

Den er så rørende, fin og viktig. Spesielt nå som verden er i ubalanse og folk bygger murer, fremmer hat, frykt og fordommer, er det viktigere enn kanskje noen gang tidligere å huske:

Ingen er bare det du ser.

 

Mobil? Prøv denne:

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits