hits

februar 2015

Et merkelig savn

I alle mine år som barnløs ungkar er det én ting jeg har fryktet mer enn noe annet: Bleieskift. Tanken på bleier som stinker av grevlingrap og bajs fra gulv til tak. Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at jeg har vært livredd for det. Selv ved fylte 30 år var jeg overbevist om at bleieskift fikk bli mors oppgave og ikke noe jeg noensinne ville omgås.

Stå der med bajs i håret mens en utakknemlig unge bare bajser videre og tar null hensyn til fatterns vemmelse? Flere ganger om dagen inntylle meg i lukter så ille at de kan få malingen til å flasse av veggene? Nei takk.

 

 

Men så går det noen år ...

Og i dag innså jeg noe rart. For når barna en dag er tørre og helt ferdige med bleier kommer jeg til å savne det. Skikkelig. For der jeg før så frykt ser jeg nå kos.

Det er noe lunt og hyggelig med et bleieskift. Gleden av å utføre det ultimate innen personlig service, sette på en tørr og god bleie, slenge på nye klær over og se smilet til den lille tassen på stellebordet som smiler fornøyd som en stor takk for hjelpen.

Det er litt kosestund over det hele. Det hadde jeg aldri trodd. Og jeg kommer til å savne det.

 

 

Så er spørsmålet: Er det rart eller bare helt normalt?

 

/ hilsen bleieskiftarbeidet

* Følg Bleiehjerte på Facebook *

Norges nest beste pappablogger

Aj aj aj, det var nære på!

Kåringen til Mammanett.no av årets beste mamma- og pappablogger har akkurat blitt avduket og det holdt. Nesten!

Tusen takk til alle som har stemt på meg i denne konkuransen, men til slutt var det ingen ringere enn Superpapsen som trakk det lengste strået. Congratulini!

Men men, ingen grunn til å gråte over spilt melk.

Det er ikke som at jeg er skuffa liksom.

Neida. Joda.

Sist jeg tapte en slik konkurranse endte det opp med et nakenbilde i dusjen, men denne gangen akter jeg ikke å gråte over spilt melk.

Man kan jo ikke være best i alt heller. Jeg får bare jobbe hardere, skrive mer og by mer på meg sjæl.

Men én ting kan ingen ta fra meg: Jeg er muligens ikke Norges beste pappablogger, men INGEN kan slå meg når det kommer til velfylte tacotårn.

 

Onsdag..

Fredag ;-)

 

Men men, mye godt kan komme ut av å være en god nummer to også. Se bare på Margaret Berger.

Nå vet jeg hvordan du har det Margaret, men se på deg nå. Jeg skal følge i dine fotspor jeg, det er akkurat det jeg skal gjøre, så kanskje en vakker dag vil det bli min tur også.

Men for nå vil jeg bare si én ting:

Tusen tusen hjertelig takk til alle dere som har stemt og heiet på meg gjennom denne konkurransen! Det gjør meg stolt, glad og rørt. Og akkurat som hu Margaret vil jeg bare få si: Fra meg, til deg, kjære leser:

I feed you my love <3

 

(bilde: wiwibloggs.com)

 



/ hilsen Norges nest beste pappablogger

* Følg Pappahjerte på Facebook *

 

Vekkerklokka

I dag har vi en viktig avtale. Hele familien skal være med og vi må være ute i god tid. Bommer vi på denne timen blir det lenge til neste gang og det kan vi ikke risikere.

Derfor sov vi begge med doble vekkerklokker i natt. Her skal det ikke slumres.

Vi må ha glemt at vi er småbarnsforeldre ...

 

 

I skrivende stund har vi rukket å dusje, spise frokost, drukket kaffe, lekt litt, sett på Masha & Mishka, fått god fyr på peisen, vært ute med hunden og nå sitter jeg her og blogger.

... og alarmen har fortsatt ikke ringt.

For med to små i huset, hvem trenger vel vekkerklokke?

 

 

/ God, men trøtt, fredag ;-)

* Følg Kaffehjerte på Facebook *

Skattejakt i skogen

/ sponset innlegg

I dag kom jeg på en artig idé jeg ikke har tenkt på før: Lage skattejakt i skogen. Plutten er jo allerede glad i å traske rundt i skogen og peke på stort sett alt han finner og spørre hva det heter. Igjen og igjen. Pinne, plutten, det heter pinne. Det er også en pinne. Og det. Og det. Nei, det er en kongle gitt. Ja, det er en pinne.

Men i dag tenkte jeg å finne på noe nytt og inviterte ham derfor med ut på skattejakt! Jeg kan vel trygt si at lyden av en skattejakt fikk det til å stråle i øynene hans. Jeg avslørte tidlig at jeg var ganske sikker på at det skulle være mulig å finne godteri i skogen hvis vi lette skikkelig. Og det gjorde vi. Under steiner, inni kratt, langs bekken og på trærne.

 

Ikke her.

 

Ikke der.


Hvor kan de være?

 

For de var skikkelig godt gjemt. Og det var jo selvfølgelig litt av poenget også, for det var jo turen og oppdagelsesreisen som var det egentlige målet. Godtebiten på slutten var bare for kosens del og for å fylle på med litt ekstra energi og gi plutten en velfortjent dusør etter en lang skattejakt.

Pappa hadde selvfølgelig vært ute i bare joggebuksa tidligere på dagen og plantet skattene, men tyst, ikke et ord om det til plutten ;-)

 

Alley oop!

 

Det tok litt tid med leting, pappa snuste rundt og kunne banne på at han kunne lukte at det lå godtebiter gjemt et eller annet sted ute i skogen. Plutten plukket med seg pinner og kongler på veien og lærte seg nye ord underveis. Stubbe. Bark. Tresopp.

Men så, plutselig og helt ut av det blå stoppet pappa opp. Her måtte det være noe! Plutten snuste rundt som en sporhund og saumfarte området med lupe. Og vipps, plutselig, liggende under et knekt tre, den første skatten!

 

Aha! Der ligger det noe.



Great success!


Den andre skatten var like vanskelig å finne, bortgjemt på en kvist oppe i et tre, men etter noen hint og instrukser fra fattern falt den på plass til slutt. Deretter ble det å finne seg en egnet stubbe eller stein å sitte på for å se hva vi hadde funnet for noe spennende og selvfølgelig mumse en velfortjent bit.

 



Skatten i dag ble to stykk Bixit Havrebar; smaksrike mellommåltid bakt med havre som passer perfekt når man trenger litt påfyll mellom slagene i en travel hverdag.

Et smart alternativ å ha liggende i veska når det plutselig blir litt for lenge mellom måltidene eller etter en spennende skattejakt i skogen ;-)

Bixit Havrebar er bakt med havre og finnes i to varianter: Mandler & Sjokolade, og Blåbær & Tranebær.

 

 

Så da er det bare å sæla på, pakke med seg noen smarte små skatter og trekke til skogs. Etter dagens fangst kommer nok ikke plutten til å bli vanskelig å lokke med seg ut i skogen igjen i hvert fall ;-)

 

Les mer om Bixit på Fabook

/ Happy hunting

Gode rollemodeller

Iblant bekymrer jeg meg over hvordan de eldre barna i barnehagen behandler småttisene. Er de store og skumle eller er de egentlig ganske ålreite?

I går opplevde jeg noe i barnehagen som virkelig varmet hjertet <3

 

 

Jeg satt på gulvet i mellomgangen og ventet på deg mens du løp frem og tilbake og showet for pappa. Å kle på deg jakke, hals eller lue kom ikke på tale, du var altfor opptatt med å løpe på deg hull i sokkene.

En av de eldre guttene passerte oss og gikk ut i det ytterste påkledningsrommet, klar for å dra for dagen. Du løp ut etter ham, ropte på ham, spurte om dere skulle løpe om kapp til bilen. Så kom du tilbake til meg. Jeg hørte ikke svaret, men det var blitt stille der ute.

Ja ja, han måtte vel dra for dagen, ingen fare det. Pappa kan løpe om kapp med deg. Du må forstå at de store guttene ikke alltid har tid til å leke med deg, det er jo bare sånn det er. Ikke tenk mer på det.

Så fikk vi kledd på deg, kastet de blå plastsokkene til pappa i bøtte, snørt lua og dyttet opp døra. Og der sto han. Med et stort smil om munnen sto han og ventet. På deg.

Du lyste opp som en sol og sprintet mot ham, og sammen løp dere om kapp hele veien ned til gjerdet.

Og det beste av alt. Du vant. For han lot deg vinne.

Du pratet om det på veien hjem og fortalte mamma om det så fort du kom inn døra. Hele den dagen satt smilet mitt løst, holdt oppe av en indre glede. Å se de litt eldre barna ta vare på de yngre barna og vise seg som de beste rollemodeller, sånt varmer et bekymret pappahjerte.

 

 

/ rørt og litt stolt på andres vegne

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Dåp eller navnefest?

Dåp eller navnefest, hva velger man egentlig?

Hva velger man egentlig når man er døpt og konfirmert i kirken, men ikke selv er personlig kristen? Det er et litt vanskelig valg det der, for det er så mange faktorer som spiller inn og jeg innser at det er et valg som på en måte setter premissene for barna allerede tidlig i livet.

For enten man velger det ene eller andre så vil det legge føringer for dem videre i livet. På så måte er det egentlig litt dramatisk å skulle ta et valg på deres vegne så tidlig i livet, for jeg har jo på ingen måte noen forutsetning for å svare for hva de vil tro og gjøre senere i livet. Så hva gjør man?

 

Hvor vil du gå, lille venn?

 

Først tenkte jeg at siden jeg selv ikke er personlig kristen, så bør vi gå for navnefest. Men så kom jeg på at jeg selv hadde en ungdomstid med konfirmasjon i kirken, kristenleirer og mer. Og det satt jeg jo kjempestor pris på! Turene til Hemsedal med poker og snowboard, sommerleirene med bading og nattevåk for å fly etter jentene. Det var magiske tider!

På den tiden var jeg kanskje litt mer usikker på min tro, men holdt døren åpen og jeg tenkte over saken. Men etter hvert som jeg ble eldre tenkte jeg mer og mer på hva jeg ble fortalt, hva jeg selv trodde og hva magefølelsen hadde å melde. Til slutt landet jeg på at det var noe som skurret og for meg virket det hele som tullball og derfor forkastet jeg til slutt troen.

Men jeg ønsker at barna skal få ta denne vurderingen selv også, for jeg mener det er en viktig del av deres identitet. Det er et ganske definerende valg og jeg vil ikke legge føringer for dem, så egentlig vil jeg bare ta det valget nå som gir minst føringer for deres vurderinger senere. Og jeg har vurdert det dithen at dåp i kirken fremstår som det valget som vil farge deres beslutning minst.

Det føles i større grad ut som å la begge dører stå åpne fremfor å lukke den ene helt. Høres det logisk ut?

 

- Jeg lover, den var så stor. 7-8 kilo, minst!

 

For selv om jeg er ateist, betyr ikke det at jeg har svaret. Selv om jeg 99 % sikker på at Gud og alt det der bare er oppspinn, må jeg holde døren på gløtt for at jeg tar feil, på samme måte som en religiøs person må legge inn et forbehold om at de også kan ta feil, for så langt kan ingenting bevises 100 %. Og det valget synes jeg mine barn får ta selv.

Om de ønsker å tro på historiene om Jesus så vær så god, jeg kommer vel ikke til å oppfordre dem til det, men jeg skal ikke nekte dem det heller. Men jeg vil gi dem muligheten.

Er det en god vurdering eller bare et feigt valg? Jeg vil jo ikke tvinge dem til å tenke som meg og jeg hadde tross alt mange veldig fine stunder i kristne miljøer tidligere, men så kan jeg ikke lenger stå foran presten å love at vi skal oppdra barnet i en kristen tro.

Men like fullt: I mitt hode er den tradisjonelle dåpen så langt normalen og jeg tenker at jeg heller lar døren stå på gløtt og la valget være deres, så kan de selv velge å lukke den når de kommer til konfirmasjonsalder. Eller senere. Eller ikke i det hele tatt.

 

Dåp eller navnefest, hva velger man egentlig?

 

Hva tenker dere om dette? Er det greit å døpe barna i kirken når man ikke selv er kristen eller burde man da gå for navnefest? Det må være flere enn oss som har bitt negler og fundert over dette.

/ amen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hvem er du egentlig?

Jeg lurer ofte på hvordan du har det i barnehagen. Hvordan du oppfører deg når mamma og pappa ikke er der? Hva slags fyr er du egentlig? Er du den samme kosebamsen som hjemme eller er du et lite monster i forkledning?

I dag fikk jeg svar.

 

 

Jeg kom for å hente deg, men du var ikke helt klar. Helt greit det, pappa har tid. Vi satt sammen med de andre, lagde gullmedaljer og hang dem rundt halsen. Når tiden kom for å dra sa du ha det til alle og småløp mot utgangen. Der møtte vi et hinder.

Et av de eldre barna hadde stilt seg i veien og så ikke ut til å ville rikke seg. Med hendene slått ut, boltet fast i døråpningen var det ingen vei utenom. Han hadde en alvorlig mine, han mente det. Døren var så definitivt stengt.

Jeg lå et lite steg bak deg i løypa og lurte spent på hvordan du ville løse utfordringen. Ville du forstå? Mitt frynsete pappahjerte er jo hele tiden redd for at du skal møte slike utfordringer og gi tapt. For hva skal man vel gjøre mot en langt større gutt som har bestemt seg for at døren er stengt? Du kan jo ikke dytte ham unna. Uff, det er ting som dette du sikkert må møte dagen lang, men som jeg synes er så skummelt. Små drypp av urettferdighet og usikkerhet jeg ikke synes du fortjener.

Men like fullt, det er en naturlig del av livet, slike oppgaver må også løses, så hva gjør du? Hva slags fyr er du egentlig?

Du går rett bort til ham og ser på ham et sekund. Innser at du ikke kommer deg forbi armene som står rett ut og blokkerer døren som et gitter.

Jeg ser en hindring, men du ser noe annet. Du ser åpne armer. Så du lener deg inn og gir ham en stor, helhjertet hadet-kos. Han blir forfjamset og vet ikke helt hvor han skal gjøre av seg, men blir nødt til å slippe ned armene og gi etter for kosens kraft. Låsen sklir opp, porten er åpen.

Du er en liten smarting du, kanskje smartere enn pappa. Jeg ville aldri prøvd å åpne en steng port med åpne armer, men du ser muligheter der andre ser utfordringer. Du hilser verden varmt velkommen med et smil.

Og jeg vet. Du er en sånn fyr. En bra fyr.




/ stolt pappa

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vi som utleverer barna på nettet

Det siste året tror jeg ikke det har gått en eneste uke uten at noen spør meg om hva jeg tenker om å utlevere barna på nett, hvor grensen går, hvilke bilder man kan legge ut, hva dette vil si for barna i fremtiden etc.

Denne uken er intet unntak, men først i dag slo det meg at det sikkert ikke bare er journalister og den slags som lurer på dette, men også mange av dere der ute.

 

- "Hva tror du barna dine vil si om at du har brettet ut oppveksten deres på nettet?" (sitat: alle journalister noensinne)

 

Så derfor kommer mitt utfyllende svar på det her, i form av svar på 10 spørsmål jeg mottok fra en ivrig student som skriver masteroppgave om akkurat dette (Hei Joachim).

Så, som de sier: Here goes.

 

1. Hva er dine generelle tanker rundt deling av barn og unge i sosiale medier?

Jeg antar at det er bilder det siktes til her og jeg mener det er helt naturlig at folk ønsker å dele både bilder og info om sine barn i sosiale medier. For sosiale medier er et sted man prater om seg og sitt, og for småbarnsforeldre er barna en stor del av deres liv og hverdag, på samme måte som fluefiskere deler bilder av både fisk og fiskeutstyr.

 

2. Noen deler mer enn gjerne fra hverdagen med sine barn, mens noen er veldig restriktive på hva de legger ut av bilder og info. Hva gjør at du er såpass komfortabel med å skrive en slik blogg?

Jeg har hele tiden vært bevisst både på at det går en grense og hvor grensa går. Denne vissheten om at det faktisk foreligger en grense for sensur har gjort at jeg også føler meg komfortabel med å dele bilder og info som ligger innenfor min komfortsone. Dessuten har jeg frua som dommer og jury i tvilstilfeller.

 

3. Får du ros og/eller kritikk for å skrive en slik blogg som du gjør? Hva pleier det i så fall å gå ut på og hvordan håndterer du det?

Ja, jeg får veldig mange tilbakemeldinger, både ris og ros. 99 % ros heldigvis, men noen vil selvfølgelig være uenig i mine vurderinger. Noen er kritiske til å dele så mange bilder og info fra barnas liv, men for det meste er det vel helt vanlig uenighet rundt meninger og holdninger. Og det er greit, vi er jo ikke født like tross alt. Noen vil la barna ligge og gråte seg i søvn, for meg virker det helt unaturlig. Folk er forskjellig.

Saklig kritikk og tilbakemeldinger tar jeg til meg eller gir et berettiget svar tilbake, men usakligheter og tullball lar jeg skli ut i evigheten. Eller svarer med samme mynt ;-)

 

4. Har du regler eller prinsipper på ting som du bevisst ikke deler på bloggen eller sosiale medier? I så fall, har du eksempler på ting du ikke deler og som du mener ikke hører hjemme på sosiale medier, i blogg eller på internett generelt?

Selvfølgelig har jeg grenser for hva jeg deler med resten av verden. Veldig intime ting og nakenhet faller naturligvis inn under denne kategorien. Barnas nakenhet da i hvert fall, selv har jeg jo posert naken på bloggen for ikke lenge siden. Overraskende nok.

 



Jeg deler heller ikke stort av det som oppfattes sårt og nært, slik som triste øyeblikk og ting som føles mer privat. Det er en privat sfære også og den tror jeg det er veldig viktig å holde på. Jeg vil ikke og synes ikke at man nødvendigvis må dokumentere absolutt alt man gjør. Det må være en egen del av livet forbeholdt kun familien også.

Dette kjenner jeg for øvrig mer og mer på etterhvert som eldstemann nå begynner å bli eldre og leverer fantastiske gullkorn hver eneste dag. Veldig mye av dette er små skatter som vi beholder for oss selv.

 

5. Ser du ofte eksempler på delinger du reagerer på og som du tenker at ikke burde blitt delt? I så fall, hva pleier dette å dreie seg om?

Tja tjo, jeg vil vel heller si at jeg ser eksempler på at folk omtaler og portretterer barna på en måte jeg selv ikke ville gjort. Men igjen: folk er forskjellig. Jeg tror de aller fleste foreldre har god selvjustis for hva som virker riktig for seg og sin familie.

Med fare for å henge ut noen vil jeg ikke komme med spesifikke eksempler, men med så mange foreldrebloggere og en hel nasjon på sosiale medier, vil man jo ganske ofte se eksempler på ting man ikke selv ville gått for.

Jeg antar for øvrig at mange synes at min blogg går langt utover hva de selv synes er ok for sine barn, så her skal jeg ikke kaste stein i glasshus.

 

6. Som en blogger bak en populær blogg, føler du at du har en annen forventing til det med å dele bilder og info av dine barn enn det "vanlige" folk har? Hva tenker du i så fall om det?

Ja, absolutt. Bloggen min handler om meg og min familie og da er det bare naturlig at det dukker opp mange bilder og info om barna. Hadde jeg ikke hatt bloggen ville jeg ikke delt like mye på mine private sosiale medier. Jeg tror fort jeg hadde blitt slettet av mine facebook-venner om jeg la ut bilder og historier om barna mine hver eneste dag ;-)

 

7. Er det mer akseptert å dele skriftlig info om barn og unge enn å dele bilder? I så fall, finnes det info man heller ikke bør dele når det kommer til tekst?

Ja, til en viss grad, men tekst legger et helt annet premiss enn bilder. Tekst kan formes og tilpasses i det uendelige, et bilde viser alt og er langt mer grafisk også som senere referansemateriale. Jeg tror det er lettere å trampe over med bilder og med en tekst kan man også forme historien i langt større grad i den retning man selv ønsker.

Et bilde er tross alt et bilde, men med tekst har man full kontroll over hva leseren ser. Når det er sagt så kan en tekst være like upassende som et bilde, igjen kan man se for seg ting av en intim karakter som ikke egner seg verken som tekst eller bilde ute på nettet.

 

8. Hva tror du grunnen er til at noen er komfortable med å dele mye mens noen omtrent ikke deler noe?

Nei, hva er det man sier da? Folk er forskjellig. Noen er introvert, andre er ekstrovert. Noen vil gjerne dele av sitt liv med andre, mens andre vil leve mer for seg og sitt. Litt på samme måte som at noen gjerne vil krysse hav i en pappkano, mens andre er godt fornøyd med å jobbe på NAV.

 

9. Ser du noen farer ved å dele på sosiale medier, eller i ditt tilfelle, blogg? Hvordan håndterer du i så fall det?

Joa, man åpner jo huset for hele Norge. Absolutt hele Norge. Og uten filter kan man heller ikke sile ut de man kanskje ikke normalt sett ville invitert inn. Det kan være en skummel tanke, men folk flest er ålreite dyr og så langt har det ikke vært et nevneverdig problem.

Men jeg har installert boligalarm og trener boksing regelmessig, bare sånn i tilfelle ;-)

 

10. Ser du noen forskjeller ved å legge ut ting på bloggen din og på sosiale medier som Facebook og Instagram? I så fall, hva er disse forskjellene?

I mitt tilfelle utgjør blogg, facebook og instagram den hellige treenighet, så her er det ingen forskjell for meg. Jeg lenker alle tre sammen til én stor flate. Men det er stor forskjell på hva jeg legger ut på bloggen og min private facebook-profil.

For på min private profil er det stille som i grava. Før skrev jeg ofte artige små statuser og la ut bilder når jeg gjorde kule ting, men nå følger jeg stort sett bare med på andres snikskryt og scroller meg forbi all reklamen i stillhet, slik som alle andre.

 

Dett var egentlig dett, men spørsmålene tar ikke opp dette med barnas fremtid og det vil jeg veldig gjerne si noen raske ord om også.

For mange spør om hva jeg tror barna vil si om at oppveksten deres brettes ut på nettet. Ja, jeg vet at det er et sjansespill og ja, det er en sjanse jeg er villig til å ta på vegne av min familie. Barna våre ble født inn i dette, litt på samme måte som kongebarna (ingen sammenligning for øvrig). Dette er kortene de har fått utdelt.

Ingen vet hva fremtiden bringer, om barn av kjente bloggere vil bli hengt ut på skolen eller om de får heltestatus. Dette tror jeg uansett henger mer på deres personlighet. Men teamet har vært oppe mange ganger her hjemme og vi har landet på at vi tror det kun vil være positivt.

Det at jeg er så privilegert at jeg har mulighet til å jobbe med denne bloggen fører med seg så mange goder for barna at vektskålen uansett blir tung på den positive siden. Som en generell hovedregel tenker jeg at alt jeg selv ville synes var ok at mine foreldre hadde lagt ut om meg, er greit.

Å ta en slik vurdering på andres vegne er et stort ansvar, men selv om bloggen inneholder mange bilder og info er den verken utleverende eller sjenerende på en uforsvarlig måte. Så håper jeg barna er enige i den vurderingen når den tid kommer.

 

Sånn, da var vi i mål. Da har jeg gitt et skikkelig svar på det en gang for alle.

Men hvis DU sitter inne med flere spørsmål i samme gate, så er DETTE tidspunktet å komme med dem. Legg igjen en kommentar, intet spørsmål er for teit.

... eller jo, det er det jo, men jeg svarer på alt okke som ;-)

 

Me sjåast!

 

P.S. Jeg har for øvrig skrevet om dette tidligere også, i innlegget: Er det greit å utlevere barna på nett?

 

/ utleverende hilsen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Tenna i puppen

Så er vi der igjen. Jeg husker denne fasen i livet fra noen år siden. Lydene fra sofakroken når ammepausene har tatt en helt ny vending. Hva snakker jeg om?

Tenner + Pupp = Trøbbel.

 

Fersken har fått tannebisser!

 

Rådet fra ammehjelpen lyder som følger:

"Det er fort gjort å rope ut når en blir bitt, både fordi det er vondt og fordi en blir så overrasket. Likevel er det lurt å lære seg å ikke gjøre det, fordi du enten kan skremme barnet, eller så synes barnet det er en smule morsomt med reaksjonen din, og prøver det ut flere ganger. Prøv heller for eksempel å si rolig: "Ok, vil du ikke ha mat nå?", og samtidig ta henne vekk fra brystet en stund.

For et kjempefint tips. I teorien! Hvis noen biter deg i puppen med sylskarpe tenner vil jeg tro at de aller fleste kvekker til. Men men, nå skal ikke jeg være han negative kisen her, så jeg utformer heller et par passende råd bygget på samme lest for andre situasjoner i livet.

På kjøkkenet: Hvis du opplever at kokeplaten er glovarm når du tar hånden på den, før hånden sakte vekk og si "Jeg har visst brent meg". Gå deretter i kontrollert tempo bort til vasken og påfør rikelig med kaldt vann. Raske bevegelser og banneord kan skremme resten av familien.

I trafikken: Hvis du kjenner at du kommer til å falle av sykkelen, ikke rop og skrik og vift med beina. Si heller "Jeg er visst i ferd med å miste kontrollen over denne sykkelen". Plasser deretter armene rundt hodet for beskyttelse og vent til du har falt av sykkelen før du reiser deg og forsikrer omgivelsene om at du er ok. Rop og skrik vil kun påføre naboene unødvendig stress og bryderi.


Heisann hoppsann, jeg har visst falt

 

Selv om det helt sikkert ikke er pedagogisk forsvarlig kan jeg forsikre dere om at rop og raske bevegelser når man blir bitt i puppen ser ut til å fungere helt utmerket det også. Og hvis det er godt nok for frua, så er det godt nok for meg.

Jeg har i hvert fall ikke tenkt til å gå bort til henne å si: "Nei nei nei, Christina da. Nå må du bare roe deg helt ned, ta Fersken bort fra puppen og ta det helt piano. Det du viser her er ikke akkurat korrekt oppførsel".

... til det har jeg livet altfor kjært ;-)

 

/ tenna i puppen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hårreisende priser!

Sulten knurrer i magen, så jeg stikker innom en butikk i nærheten. Trenger ikke stort, kanskje bare en pølse eller noe.

Ja, pølse hørtes godt ut. Kanskje ikke det sunneste alternativet, men skitt la gå. Yolo og alt det der.

 

Pølse? Sikker på at du ikke skal ha et dusin asparges?

 

Jeg finner frem det jeg skal ha og går til kassa.

Varene blir slått inn som normalt, men når jeg ser prisen på pølser får jeg så hakeslipp at kjeven klasker rett i flisene.

- Over 60 000 kroner for en pølse?! Jeg brøler i forferdelse og slår oppgitt ut med armene.

Mannen bak kassa er helt uanfektet og rolig som skjæra på tunet. Han ser på meg med en selvfølgelig mine uten å fortrekke en mine.

- Men.. men, hallo? Er du helt teit eller? Det må jo være noe alvorlig galt med kasseapparatet ditt!

Han snur det bare rundt og viser meg prisen.

60212 kroner.

For en pølse.

 

Jeg innser at jeg ikke kommer noen vei med å argumentere, så jeg aksepterer bare prisen. Det er vel det det koster da.

Jeg slenger en grønn paprika på båndet. Han slår den inn. 3521 kroner.

Nei, nå får det være nok! Dette er bare latterlig.

Neste gang stikker jeg heller på Coop.

 

Svindleren i aksjon.

 Julegaven ble raskt en stor suksess og et AS ble stiftet.


Og tross stive priser fortsetter kundene å strømme inn ;-)

 

/ God ny uke!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Svampebob og lørdagsgodis

/ sponset innlegg

Det er noe helt spesielt med kino. Selvfølgelig kan man kose seg med film hjemme også, men det blir liksom ikke helt det samme.

Lyden av folk som småprater, lukten av popcorn, poser som knitrer, spenningen mens reklamene pågår. Det er en helt spesiell stemning i salen og hver gang jeg drar på kino minner det meg på hvor mye jeg faktisk elsker det. Og at jeg må huske å gjøre det mye oftere.

 



Og nå som plutten endelig har fattet interesse for å bli med fattern på kino, har jeg endelig både en unnskyldning og påskuddet jeg trenger for å komme meg opp og ut av sofaen litt oftere.

For noen uker siden feiret vi pluttens kinodebut med filmen om Bamse, verdens sterkeste bjørn, og denne helgen var det jaggu på med kinobuksene igjen.

For i helgen var det premiere på filmen SvampeBob Firkant - Svamp på land, så da var det bare å komme seg på kino, suse innom kiosken for å hanke inn litt lørdagsgodis, slenge 3D-briller på nøtta og finne sin plass i mørket.

Og så: Snurr film!

 

(bilde: svampebobfilmen.no)

 

Vi har ikke sett så altfor mye SvampeBob her hjemme til nå og jeg var derfor spent på hva plutten ville synes om SvampeBob, Patrick, Herr Krabbe og alle de andre der nede på Bikinibunnen. Og ikke minst hva han ville synes om å bruke 3D-briller.

 

Plutten har sin første utavdegsjælopplevelse i 3D og lett Gomp-rus.



Rutinert miks av medbrakte godsaker og litt snop fra kiosken.



Wiii, Svampebob Firkant! (privat snikfoto)

 

Og det må jeg si: Filmen var overraskende bra!

Jeg både lo og humret oppriktig flere ganger og koste meg hele veien gjennom. Skaperne av filmen har også vært elskverdige nok til å tenke på oss voksne og slengt inn litt subtil humor som flyr rett over hodet på barna. Og ungdommen som var kommet for litt enkel prompehumor ble heller ikke skuffet.

 

(bilde: filmweb.no)

 

Hva plutten synes om filmen er jeg litt usikker på, da han er litt i yngste laget for å komme med noen vettug omtale, men hver gang jeg synger på kjenningsmelodien lyser han opp og sier "Stor tv!" (mitt kodeord for kino) og det er et godt tegn.

Avslutningen ble kanskje litt langdryg, men det kan vel også skyldes at det begynte å gå mot pluttens leggetid og fattern begynte å føle klokken tikke i nakken. Dessuten hadde jeg glemt stellebag ;-)

Men alt i alt vil jeg kort oppsummert si at det var en veldig fornøyelig film med mange morsomme høydepunkter underveis som jeg absolutt kunne sett igjen.

 

Gutta boys med en 3D-selfie #trefie


Selv om plutten storkoste seg, mistenker jeg at han inntil videre setter aller mest pris på lørdagssnopet og den veldig store tv-en. Jeg tror han kunne vært like fornøyd med gamle repriser av Bonanza og det er helt greit for meg, så lenge vi kan henge ut og være bare oss to gutta for en stund.

Men en dom skulle avses og etter litt diskusjon landet vi til slutt på å gi hele fire av seks svamper til SvampeBob Firkant - Svamp på land, med en klar anbefaling om å gå og se den.

 

 

Klør det litt i kinofoten?

--> Les mer og bestill billetter

 

... og husk popcorn da ;-)

/ high five!

Jeg er pappa

Du våkner midt i natten og roper på pappa. Du roper på meg. Jeg er pappa.

Det føles godt. Jeg er han som bærer deg. Ned trappa, opp på kjøkkenbenken, ut i livet. Jeg er din bauta. For nå.

Men en dag vil jeg ikke klare å bære deg lenger. Du vokser så mye fortere enn meg.

Jeg vil enda en stund kunne løfte deg opp for en kos eller kaste deg i været når du vil, men ikke lenger bære deg rundt på armen i skogen mens du peker og lurer på hva alt heter. Kongle, kvist og skyer. Et tre, flere trær. Mange trær, en hel skog.

En dag vil du vite alt dette og du vil ikke trenge meg til å bære deg gjennom livet lenger. Det er en sannhet som er tung å bære. Jeg vil savne deg på armen min. Men jeg vil alltid gå ved din side, leie deg gjennom livet og være her for deg. Selv når du tror du er alene vil jeg alltid være med deg.

For jeg er pappa.

Jeg vil alltid være pappa.

 

 

/ Oss to, gutta boys

* Følg Plutten og pappa på Facebook *

Hva er det med bjørnen?

Hva er det med bjørnen og den lille jenta med pipestemmen som vi elsker så høyt? Hvordan har denne rare russiske tegnefilmen krøpet seg rett inn i den norske hjerterota?

Jeg trodde først jeg var den eneste som hadde falt pladask for den meget enerverende Masha og den ekstremt tålmodige bjørnen Mishka, men det var inntil jeg la ut dette bildet på Instagram i går:

 



Jeg har aldri opplevd maken til kok! Til vanlig får jeg typ 5 kommentarer på et bilde på Instagram, men denne gangen var det full fres i hele går. 70 kommentarer fra hele landet, side opp og side ned om hvor mye folk elsker denne serien.

Plutten er ikke det spøtt bedre. Da han var syk her i forrige uke, var det eneste han ville å se på én spesifikk episode av "Mashka". Så da gjorde vi det. Jeg tuller ikke om jeg sier at vi forrige onsdag så episoden "Syltetøys" kanskje 30 ganger på repeat. Den kan jeg nå utenat.

Og det er ikke bare på tv heller, neida, barna tar youtube fatt for å se enda mer bjørn og jente, gjerne også på russisk.

Og nå har hans umettelige appetitt for serien tatt en ny og merkelig vending. For her en dag kom jeg ut i stua og fant min lille plutt i sofaen, øyne store som tekopper limt til tv-skjermen der han spilte av Masha og Mishka via youtube på russisk!

Han har altså klart å lære seg å bytte kildesignal på tv-en, finne frem Masha & Mishka på youtube på telefonen og slå den over på chromecast-sending utelukkende motivert av å se enda mer Masha & Mishka. I følge kommentarene er han langt fra alene om det. Vi kommer altså til å få en generasjon med barn som er ganske stødige på russisk allerede når de begynner i 1. klasse. Hvis ikke DET smelter et iskaldt Putin-hjerte, vil ingenting gjøre det.

En rask titt på youtube kan for øvrig bekrefte at det ikke bare er vi fjellaper som har trykt denne serien til vårt bryst. Denne episoden her for eksempel.. hold deg fast.. 461 millioner visninger!

 

 

Jeg kan forstå at serien er populær i moderlandet, det er helt sikkert mye skjult symbolikk med den russiske bjørnen og alt, men hvorfor her hjemme i Norge?

Hvorfor?

Når de har valgt tidenes aller mest skjærende stemme på den stakkars lille jenta?

Og hvorfor gjør hun alltid om stemmen til å høres ut som en gammel dame hver gang det kommer en sang?

Og hvorfor bor hun alene på en gammel togstasjon?

Og hvorfor gidder Mishka å være venner med henne?

Hvorfor sletter han henne ikke bare fra Facebook?

Og hvorfor tar hun alltid på seg den grusomt stygge trekanthatten hver gang hun skal pynte seg?

Og hva er den rosa gugga hun spiser hele tiden?

Og hvorfor vurderer jeg å se en episode selv etter at barna har lagt seg?

Og hvorfor klarer jeg ikke å slutte å se på Masha og Mishka hver. eneste. dag?!

 

(skjermbilde: youtube)

 

Flere som har det sånn? Sleng igjen en kommentar hvis du og/eller dine barn også er tullete avhengig av den lille jenta med skrikestemmen og verdens mest tålmodige bjørn.

 

/Miiiishka!

* Følg Mashahjerte på Facebook *

Ingenting er hva det var

*Gjesteinnlegg av Christina Mammahjerte*

Jeg svinger rundt på kjøkkenet med lille Fersken i armene. Fra radioen i hjørnet runger Freddy Kalas' "Pinne for Landet", og det er (dessverre) umulig å stå stille. Den lille frøkna er superfornøyd over å være i bevegelse, og det er nesten som om jeg kan kjenne at hun er like glad som meg.

Tankene mine farer med ett tilbake til den glade ungdomstida, da en tur ut på byen en lørdagskveld førte til støle dansemuskler søndag morgen. Dansegulvet med jentegjengen, hvor mange år er det siden sist? Et par svangerskap, minst..

 

Undertegnede fra vorspill anno 2010.

 

(Bildet er for øvrig fra før jeg traff Peter, før jeg fikk barn. Håper de kledelige hornene ble værende igjen på vorspillet, og at jeg dekket til kløfta før jeg dro ut på byen. Ja, jeg gremmes. Men hey, jeg har hatt kløft en gang. Jeg har hatt kløft!)

Jeg svinser videre på kjøkkenet og beveger meg mot det store speilet i gangen. Vent nå litt. Jeg ser meg selv i helfigur, og smiler anstrengt. De moovsene jeg ser for meg i hodet at jeg utfører, ser utvilsomt ikke bra ut i virkeligheten. Jeg tar noen dansetrinn til, det beste jeg kan, liksom.. Herregud.

Jeg møter mitt eget blikk i speilet, og innser at jeg rødmer, jeg er faktisk like rød som lua til Plutten som henger på en knagg bak meg. Og plutselig smeller en tanke inn, en tanke som tar pusten fra meg. For siden sist jeg var ute på dansegulvet, har jeg fått barn.

To barn.

Noe har skjedd med kroppen.

Ingenting er hva det var.

Jeg danser som en mamma.

 

 

/ God helg, med eller uten kløft

* Følg Mamma- og Pappahjerte på Facebook *

Bleie for landet

Vinterferien er i gang og det betyr afterski for hele nasjonen. Vel, nesten alle da..

 

 

Jeg sitter på gulvet som så mange ganger før. Foran meg ligger en baby på stellematten og smiler lurt med en bleie som buler. Dette kan bli stygt. Nå ryker det et årsforbruk med våtservietter her.

Før jeg skrider til verks går jeg bort i kroken og skrur opp radioen, trenger musikk om jeg noensinne skal komme i mål her.

Noen sekunder senere er jeg midt i bleieskiftet da jeg hører den, årets kanskje ultimate festlåt. "Pinne for landet - Freddy Kalas". Jeg vet ikke hva det er med den sangen, men jeg elsker den. Begynner å rocke med, synger til versene og digger refrenget.

Så slår det meg: Dette må være nøyaktig det siste kjære Freddy har sett for seg at sangen hans skal brukes til. Han må ha sett for seg übercool snowboardungdom på Gaiastova iført det hotteste innen afterskibekledning som skåler i store vennegjenger og nyter livets konsekvensfattige partydager.

 

 

Jeg tviler sterkt på at han hadde sett for seg at sangen også skulle fungere utmerket for slitne småbarnsforeldre med poser under øynene, dramatisk ustelt hår og frynsete joggebukse med hendene fulle av lekkasjebleier og sinksalve.

Men vi ere en nasjon vi med, vi småbarnsforeldre mange. Vi som ikke nødvendigvis blir å finne på noen afterski i år, men som feirer afterbleie hver eneste dag.

Så plukker jeg opp lille fersken, nyskiftet og fornøyd. Vi går ned på kjøkkenet og plugger i telefonen i anlegget. Nå skal det danses og feires at det er helg på gang. Vi skrur på favorittsangen vår og mens pappa slenger lillesnupp rundt i dansen synger vi med til refrenget:

- Vi tar en bleie for Hemsedal, bleie for Trysil, bleie for Hafjell, en bleie for landet.


Fersken og fattern klar for no jägerbombs

 

/ God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Del et nært øyeblikk med Norge

/ sponset innlegg

Vi har alle nære små øyeblikk som vi setter høyt. Enten det er å gi barna en klem, lukten av nyklippet gress eller følelsen av å spise frokost på en fjelltopp.

 

 

Det trenger ikke være noe stort, men uten disse øyeblikkene er man liksom ikke seg selv. Sånn er det i hvert fall for meg og det tror jeg gjelder for mange av dere også.

Det er litt artig å tenke på at rundt om i det ganske land sitter det millioner av mennesker med hver sin forståelse av hva som utgjør et skikkelig godt øyeblikk som de setter spesielt stor pris på. Og det kan jo være så mangt!

For en nysgjerrig sjel som meg skulle jeg veldig gjerne likt å være flue på veggen i de tusen hjem og få vite akkurat hva folk setter mest pris på. Og nå kan jeg endelig det!

For Freia Melkesjokolade har nemlig satt i gang kampanjen #detnære der de samler nære øyeblikk fra folk og fe langs land og strand. Alt legges på en egen nettside der man kan se andres innsendte "detnære"-øyeblikk og hva de virkelig setter pris på.

Og jeg skal ærlig innrømme at det gir en skikkelig herlig feel-good-følelse å se hva andre har skrevet.

Her er noen utvalgte smakebiter:

 

 

 

 

Og selvfølgelig kunne jeg ikke være dårligere enn at jeg la inn mitt eget øyeblikk også, for jeg elsker slike små øyeblikk som betyr så utrolig mye.

Men siden jeg skriver om barn og familielivet dagen lang gikk jeg for et øyeblikk som symboliserer det absolutte høydepunktet av min alenetid. Når huset er stille, verdens settes på pause og sjelen fylles med fullstendig ro:



 

Og for å understreke at dette ikke bare er noe jeg sier ...

 

#detnære

 

Til denne kampanjen er det også blitt laget en knallfin og stemningsskapende reklamefilm for de nære øyeblikkene.

Anbefaler varmt å ta en titt på den her:

 

 

Har du også lyst til å dele et nært øyeblikk med Norge og bli med i trekningen av raffe premier fra Freia Melkesjokolade?

--> Klikk her og del ditt øyeblikk

 

/ Lykke til!

Mvh badeand (33)

Gjemsel for nybegynnere

- Gi et lite pip!

Jeg lusker rundt i andreetasjen på jakt etter en bortgjemt 3-åring. Sist jeg så ham løp han vekk fra meg med et lurt smil om munnen. Nå har han gjemt seg igjen.

Vi leker gjemsel og denne gangen har hatt gjort sitt ytterste. Funnet husets beste plass hvor han vet at pappa garantert ikke vil finne ham.

Ikke så mye som et pip. Kom så, gi pappa et lite pip. Så kommer det:

- Pip!

Det kom fra soverommet til mamma og pappa. Jasså ja, så det er der han har gjemt seg. Sist jeg sjekket var det ikke mye å gjemme seg bak der inne, men ok, han har vist seg verdig denne leken før, la oss se hva han har fått til.

Jeg runder siste sving før jeg titter inn døråpningen og der inne ser jeg bare et tomt rom. Ingen plutt. Umulig å finne ham, helt bortgjemt og perfekt kamuflert av sine omgivelser.

Vel ...

Nesten da.

 

 

Det beste er smilet hans når han endelig spretter frem og avslører det fantastiske gjemmestedet som for å si "Se her, jeg var her hele tiden! Er det ikke utrolig?!"

Gjemsel med en 3-åring er kanskje ikke spesielt vanskelig, men så er det også doble doser sjarmerende.

 

/ Den som ikke har gjemt seg nå, den må stå

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Takk til dere som ser

Du henger slapt på armen min, ikke helt klar for å slippe taket enda. Jeg kan ikke si at jeg ikke forstår deg. Du er fortsatt litt trøtt, fortatt litt pjusk. Ikke helt klar for å herje rundt med alle de andre, gå fra 0 til 100 og plutselig være en racerbil. Jeg forstår det, men pappa må på jobb.

Du ser på de andre barna, følger med på hva de driver med, begynner å smile, begynner å glede deg. Du vil også leke, bare gi det et lite minutt så er du klar. Du ser rundt deg, leter etter favorittlekene og hvor du skal starte i dag. Og jeg vet du er klar.

Så da går vi for den faste rutinen. Du løper bort og hopper opp i det lave vinduet mens pappa går ut. Du åpner vinduet og roper at jeg skal løpe og jeg løper. Løper, snur meg og vinker hele veien ned til bilen. Så vinker jeg litt til og sender av gårde en liten tut sånn helt på tampen.

 

 

Men ikke i dag. Vi kommer ut i gangen og der står det allerede to barn i vinduet. Du fryser til, dette var ikke planen. Jeg kjenner deg så godt, dette funker ikke for deg. Du roper ikke ut din misnøye, bare avventer og lurer på hva du skal gjøre.

Jeg gjør det samme. Hva gjør jeg nå? Jeg kjenner ikke helt min plass her, for jeg kan vel ikke jage bort de andre barna heller, kan jeg vel? Hjemme er pappa sjefen, men i barnehagen har jeg ingen makt.

Jeg tar meg et grublesekund mens du spretter opp i armene mine igjen. Mens jeg legger en slagplan, dukker plutselig en av de ansatte opp. Hun tar med seg de andre barna slik at du kan få vinduet alene. Fordi hun vet at du liker det sånn.

Jeg blir så overrasket og glad, hadde ikke tenkt at noen ville forstå hvordan du vil ha det. Jeg som tenkte det ville bli for banalt å spørre en av de voksne om litt hjelp "Fordi du skjønner at plutten liker liksom å stå i vinduet alene og vinke til meg". Hun vet. Hun kjenner deg. Kanskje bedre enn meg noen ganger.

Med vinduet for deg selv kan pappa snøre på seg skoene og løpe til bilen. Selv om jeg slenger en takk inn i fellesrommet tror jeg ikke hun hører det, lyden av elleville barn overdøver det meste.

Så jeg ber deg takke henne. Flere ganger, bare for å være sikker.

Men bare i tilfelle plutten glemmer det.

Takk.

Takk for at dere ser og forstår barna våre.

Takk for at dere gjør en fantastisk jobb hver eneste dag og tar vare på det kjæreste vi har.

Takk for at dere jobber med hjertet.

 



/ Hilsen takknemlig pappa

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hvor mye koster en fødsel?

Har du noen gang tenkt over hvor mye en fødsel egentlig koster? 100 kroner? 2000 kroner? 100 000 kroner?

I Norge er vi såpass privilegert at vi slipper å tenke stort over sånt og kan forlate sykehuset uten en eneste regning, men tenk om det ikke var sånn? Tenk om du måtte ta den regningen selv?

 

 

Tenk å ligge på sykehuset med en nyfødt baby i armene og en regningen på inntil 100 000 kroner. Det er vel bare et fåtall som kunne klart den regningen på stående fot, så hva skal man gjøre? Risikere mor og barns helse ved å satse på hjemmefødsel helt uten hjelp eller reise på sykehuset og bli gjeldsslave?

Jeg har selv overvært to fødsler som begge har krevd sitt av redskap, mannskap, kompetanse og ressurser. Hadde vi måttet risikere å ta disse fødslene hjemme på grunn av manglende økonomi til en fødselsregning tør jeg ikke tenke på hvordan det kunne gått.

Ingen burde få en fødselsregning, uansett hvor i verden de bor og derfor har Den Norske Jordmorforening og Redd Barna satt i gang en kampanje som tar for seg nettopp dette.

Videoklippet "Fødselsregningen" viser et eksperiment med skjult kamera der et nyutviklet apparat blir testet på jordmødre underveis i en simulert fødsel for å belyse hvilke hårreisende summer det fort blir snakk om i løpet av en fødsel.

Resultatet er mildt sagt skremmende, kanskje aller mest for jordmødrene som ikke vet sin arme råd når de blir fortalt at slikt vil bli normalt i tiden fremover. Anbefales varmt!

 



Ønsker du å lese mer eller støtte kampanjen? Les mer om Fødselsregningen her

 

/ Hilsen mann uten regning

P.S. Ikke sponset samarbeid, kun en god gjerning for en god sak :-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Min lille hjerteknuser

Om noen år vil de komme rekende på dør, en etter en.

Slaskete, kvisete fjortiser som prøver å sjarmere deg til å bli med ut på tur på den rustne mopeden sin.

Og du skal vel få lov til det.

Men ikke før pappa har tatt dem veldig hardt i hånda, stirret dem dypt inn i sjelen og fortalt dem nøyaktig hvor skapet skal stå.

Hva som vil skje om du kommer tilbake med så mye som et hår ute av stilling.

Det blir sikkert flaut, men sånn får det bare bli.

Jeg skal prøve å ikke være så mye i veien, men du må også forstå at pappa må bare.

Helt til du blir gammel nok til å ta egne valg som jeg kan leve med, vil jeg ta noen for deg.

Og du kommer deg ikke bakpå noen rusten moped før fattern har hatt lømmelen inne til avhør.

Sånn er det bare.

Det virker sikkert rart, men så vil du kanskje heller aldri forstå hva du betyr for meg.

Du, min lille hjerteknuser.

 



/ Sees om 16 år, beiler (hvis du tør)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Tid for kos

Noen dager må man bare kaste seg på sofaen for å kose litt.

/ sponset innlegg

I hele dag har jeg gått og tenkt på plutten mens han har vært i barnehagen. Hatt en liten klump i magen faktisk. Jeg vet at han har det helt strålende bra, men likevel... etter to uker hjemme, hvordan blir det å vende tilbake?

Jeg høres sikkert ut som verdens mest pjuskete kis, men jeg kjente det godt i magen da jeg snudde meg og kikket etter den lille pjokken som sto og vinket tilbake fra sin faste plass i vinduet i barnehagen. Vinket hele veien til jeg satte meg i bilen og kjørte av sted. Skrudde på radioen og selvfølgelig var det "Alphaville - Forever Young" som spilte. Da hadde jeg nesten lyst til å snu.

På dager som dette går man bare og gleder seg til man kan komme tilbake og hente i barnehagen. Se det lille smilet som kommer løpende mot deg og river deg overende i en eneste stor kos.

På sånne dager passer det også å kose seg litt ekstra i sofakroken når man kommer hjem. Lørdagsgodt på en mandag? Ja, hvorfor ikke. Etter at plutten var syk på bursdagen sin, feiret de dagen først i dag i barnehagen, så teknisk sett har han litt bursdag fortsatt.

I sånne øyeblikk er det få ting som smaker bedre enn en skikkelig godbit. Og med skikkelig godbit mener jeg selvfølgelig sjokolade ;-)

 

Et velfortjent hvileskjær etter en lang dag i bhg



Freia Sjokoklem - litt lørdag på en mandag

 

Har du også litt bursdag - eller bare fortjent et hvileskjær i hverdagen, men ikke ønsker å vente helt til lørdag for å kose deg litt? Prøv Freia Sjokoklem, en perfekt symfoni av nydelig sjokolade og sprø kjeks snurpet sammen i en utsøkt sjokoladekjeks som får tennene til å bade i vann.

 

#DelEnKlem


Vinn middag!

Husk at du fortsatt kan delta i konkurransen om en middag for 2 til en verdi av 1000 kr. Les mer og delta her


/ Nyt en stund i sofaen, del en klem

Del en klem med Freia på Facebook

Min lille lesehest

I helgen mottok jeg en liten bokpakke fra forlaget som takk for et godt år. Jeg fant fort en bok som fattet min interesse og tok derfor et raskt bilde av forsiden og fant frem et artig sitat fra inni boka:

 

Viktig livsvisdom ;-)

 

Mens jeg gjorde dette var plutten borte ved stabelen og rotet litt i bøkene. Så gikk han tilbake til sofaen og satt seg godt til rette, før jeg hørte ham si:

- Og så bilde av meg med bok

Det var flere barnebøker i stabelen og mange artige titler som burde falle i smak for en leselysten 3-åring, men hva falt valget på?

 

 

Sånt smelter et mørt Pappahjerte.

Og det var verste var at han leste med største iver! Bladde seg gjennom hele boka og pekte på mange varianter i alle slags artige fargevarianter han kunne tenke seg. Så når han kommer hjem fra barnehagen i dag blir det supersunn juice til lunsj!

 

P.S. Santiago Bernabéu er hjemmebanen til Real Madrid. Du vet, der Martin Ødegaard spiller. Ja, han har du hørt om ja ;-)

/ God ny uke!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Prøvekjør bil, vinn lappen!

Kunne du tenke deg å få førerkortet helt gratis? Nå har du muligheten!

/ sponset innlegg

Jeg husker den gangen jeg tok førerkortet jeg. Det gikk ikke helt som forventet. Først strøk jeg på teorien en gang, helt greit det, hadde regnet med å stryke den et par ganger uansett, men selve oppkjøringen?! Det var kanskje det største slaget i trynet jeg hadde fått til da.

23. desember 1999. Lille juleaften, der altså. Hjemme ventet både muttern og kjæresten på unge og lovende Pete som skulle komme hjem som storkar med førerkort til jul. Men neida, gikk ikke sånn vettu. Jeg hadde vært så opptatt av å ikke kjøre for fort at jeg hadde sneglekjørt meg hele veien UT av førerkortet.

Jeg trenger vel ikke fortelle hva dette gjorde for julegleden det året. Det ble ikke jul det året. Riskremen smakte ikke likte søtt, Sølvguttene hørtes ut som et kattekor og juletreet var som en spjåkete kaktus.

 

Skuff!

 

I tillegg måtte jeg jo betale for en ny oppkjøring også og det er jo ikke gratis. I hvert fall var det ikke det for meg, men det kan det derimot bli for DEG!

 

PRØVEKJØR BIL OG VINN LAPPEN!

For akkurat nå har Skoda en ganske fiffig kampanje på gang: Prøvekjør en Skoda Fabia og vær med i trekningen om å vinne førerkortet!

 

 

Alt du trenger å gjøre er å gå inn på kampanjesiden og melde din interesse, så befinner du deg snart bak rattet på en Skoda Fabia. Ønsker du å være med i konkurransen må du ha med en person med førerkort som kan kjøre bilen mens du sitter på og nyter kjøreturen, så er du med i trekningen.

Og det kan bli rett så hyggelig, for Skoda Fabia er en trivelig bil som er lett å bli glad i.

Jeg har faktisk aldri kjørt Skoda før, men ble overrasket over hvor fort jeg ble vant til bilen. Allerede før vi var ute av parkeringsplassen var vi ett. Bilen er veldig nett, lettkjørt og oversiktlig. Den er lett på rattet, lett på gassen og lett å håndtere.

Samtidig har den mange smarte og fornuftige detaljer som gjør bilturen litt smidigere, slik som mobilholder, kroker til handleposer og mye mer.

 

 

Skoda Fabia kommer både som vanlig sedan og stasjonsvogn, og sistnevnte er helt super som liten familiebil med plass til det meste.

Samtidig får du også veldig mye bil for pengene! Til prisen av en god bruktbil kan du rulle ut på veien i en kliss ny bil med de seneste finesser og stort bagasjerom.

 

Godt med plass i bagasjerommet

 

Pent smil har hu også

 

Gamle Pete på tur :)

 

Så enten du er i markedet for en ny familiebil eller bare ønsker å vinne lappen - prøvekjør lille store Skoda Fabia. Det kan lønne seg ;-)

Lyst til å prøvekjøre? Klikk her

 

/ Lykke til!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Helt ræva Valentines

- "Ehm, du Peter.. Se på rumpa mi.."

Det er lørdag kveld og selveste Valentines Day. Vi står på badet og pusser tennene da frua snur seg mot meg.

- "Hva med den?", svarer jeg.

- "Den er veldig flat, er den ikke?"

Kode rød, kode rød! Okei mann, kjøp deg tid. Dette lukter felle lang vei. Her gjelder det å svare riktig, hvis ikke blir det haraball. Jeg tenker kjapt:

- "Flat, hva mener du?" 

- "Nei, den er jo ikke akkurat særlig spretten?" 

Oh lord, hva skal jeg svare? Hva vil hun at jeg skal svare? Hva sier man? Skal jeg lyve og si at det ser ut som hun trener crossfit flere ganger om dagen? Skal jeg ta en liten spansk en og si at hun har ganske stram rumpe? Eller skal jeg være helt ærlig og si at rumpa ligner litt på Danmark, men at jeg syns den er perfekt som den er? Eller skal jeg gå for en blanding av disse? Tenke tenke.

 

Dat ass (lastelig antrukket i "uniformen")

 

- "Spretten ... Det kan jo bety så mangt ...", prøver jeg meg spakt i mangel på noe smartere å si.

- "Men se her da", avbryter hun. Hun tar tak i rumpeballene sine, løfter dem opp og slipper dem ned:

- "Se her! De disser! Skikkelig lissom."

Hun har rett. De disser, kan ikke argumentere mot det. Men likevel, her gjelder det å svare smart ellers er det kroken på døra, for dette må jo være en slags test.

- "Jo, men alle rumper disser når man gjør sånn. Tror jeg ...", prøver jeg videre.

- "Tror du det?", sier hun med fortvilet blikk.

- "Ja, jo, vel..", svarer jeg forvirret. Jeg er ikke så god på dette spillet, jeg.

- "Det er akkurat som om noe av rumpa mangler.." 

- "Mangler?" 

- "Du skjønner det, at da jeg gikk på videregående, så sa kompisen min Fredrik at når man når en viss alder, så får man det som kalles "gift rumpe". Fredrik sa at gifte rumper var veldig flate. Jeg skjønte aldri helt hva det ville si, men nå tror jeg at jeg har fått gift rumpe. Herregud Peter..." 

- "Gift rumpe?!", ler jeg, "det er det dummeste jeg har hørt. Du er jo ikke gift engang!"

Mitt halvhjertede forsøk på humor går ikke inn.

- "Nei, den er superflat..", fortsetter hun, "Se her da.." 

Hun stiller seg i profil og kikker på rumpa si i speilet. Jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre nå enn å gi henne en tommel opp og late som ingenting. Her kan det plutselig gå av en bombe, jeg bare føler det. Det hjelper i alle fall ikke å si noe.

 

 

I et siste desperat forsøk på å tilføre samtalen noe slår jeg armene rundt henne og gir en god klem. En klem er aldri feil. Da hører jeg henne mumle:

- "Jeg tror jeg vet det.. Jeg lurer faktisk på om jeg presset ut deler av rumpa mi da jeg fødte for fire måneder siden. Det forklarer hvorfor den har flyttet på seg! Den sitter ikke der den gjorde før og det mangler noen deler. Rett og slett."

- "Sååå ... det du mener, hvis jeg har forstått deg rett, er at du har fødet istykker rumpa di?"

- "Ja!", roper hun oppglødd og overrasket, "Der sa du det! Det er rett og slett det som har skjedd. Okei, skal vi legge oss?"


 

/ Hva skjedde? Hilsen forvirret, men lettet mann

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Will you be my sexslave?

Valentines Day er her og i år vil mange feire kjærlighetens og romantikkens nasjonaldag ved å ta med sin hjertes utkårne på kino for å se 50 Shades of grey, en film som i stor grad handler om snuskete sex og sexleketøy.

Det MÅ jo være toppen av ironi? For ingenting sier "Jeg elsker deg" som å binde noen fast til senga og behandle dem som dritt. Da snakker vi ekte romantikk!


Ah, sukk, klassisk Valentines Day.

 

Jeg må vel egentlig ta hatten av for de som tør ta med seg noen på første date for å se denne filmen i dag, som for å si:

- "Dette, min kjære, dette er det som venter deg. Du er så vakker, dine øyne gnistrer som tusen sjøer, ditt hår blafrer som englevinger og dine øyne speiler evighetens mysterier. Derfor, min vakre blomst, ønsker jeg en vakker dag å kunne lene meg mot deg, kysse dine røde lepper og ... binde deg fast til senga og piske deg som en hund".

Misforstå meg rett, jeg er så absolutt ingen Ottar-fantast, det er bare så langt sprang fra nysgjerrig og vakker kjærlighet til ridepisk og håndjern. For i mine øyne har Valentines day alltid vært en dag for søte små kort og keitete kjærlighetserklæringer, men det var kanskje på tide med noe nytt, for vi begynte vel å bli litt lei av overprisede bamser og billig hjertesjokolade uansett.


Først gullrekka, deretter slavesex. Da snakker vi kjærlighet.

 

Som en artig liten bonus kan man anta at dette vil føre til en liten babyboom rundt midten av november. Kan jo bli en fin historie av det om rundt 20 år når barna spør foreldrene hvordan de kom til verden:

- "Jo, jenta mi, det skal jeg fortelle deg. Du skjønner det at når en mamma og en pappa er veldig glad i hverandre så kan det noen ganger skje at pappa kommer inn på soverommet i en Felleskjøpet-dress mens mamma ligger utkledd som en gris på senga og grynter. Så må pappa binde fast den slemme grisen og straffe den litt og ... ja ... 9 måneder etterpå kom du".

Hei vent... jeg har jo bursdag 18. november (#realitycheck). Vel vel, så feiret de tilsynelatende Valentines day i 1981 også.

 

 

Her i huset har frua og jeg faktisk aldri feiret Valentines Day. Jeg tenker at hvis man ikke klarer å vise kjærlighet de resterende 364 dagene i året, kan man like gjerne droppe den siste dagen også. Derfor går vi heller for hverdagsromantikk på helt vanlige dager og lar denne dagen skli.

Men i år har jeg tenkt til å gjøre et unntak. Jeg har jo også lyst til å gjøre stas på min kjære tross alt og nå som 50 Shades er i støtet er tiden moden for å gjøre en innsats.

Så derfor, kjære Christina, din gave for årets Valentines Day i år er at du skal få SLIPPE å komme hjem fra handletur etterpå å se meg stå og vente i døråpningen utkledd som en kåt cowboy med åpne skinnbukser, rumpa på vift, ridepisk i hånda og sjekkereplikker som:

- "Jasså, er det du som har vært en uskikkelig liten ridejente? Bli med inn i stallen, så skal du få hilse på gampen min".


Men du skal få en skikkelig god kos og en nuss på truten sånn rett før leggetid.

Hvis jeg husker det.

Fordi jeg elsker deg.

 



/ Happy valentine, lovers and sexslaver

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Endelig kjendis

Snart er helgen her og for første gang i historien kan jeg endelig gå inn i en ny helg og kalle meg for kjendis. Det føles bra.

Jeg tenker ikke så mye på dette oppslaget:

 

 

... som en litt søt og rar hendelse som skjedde på toget forrige helg.

Plutten og jeg var på vei hjem fra Oslo og etter å ha båret ham halve byen rundt med en blytung sekk på ryggen, var jeg svettere enn Hans-Erik Dyvik Husby etter en halvtime på kjøkkenet. Så da vi endelig deiset ned i togsetet var det ikke et sekund for tidlig.

Jeg begynte å rote litt rundt i bagen for å finne frem en liten godbit til ham til togreisen samt noe å leke med, da det skjedde...

Plutselig hører jeg fra den andre siden av gangen en jentestemme som brøler ut så hele toget skvetter til og setter hjertet i halsen:

- "MEN DU ER JO PAPPAHJERTE!!!!!!!!"

Jeg følte meg brått som et rådyr i frontlysene til en semitrailer idet alle togkupeens øyne rettet seg inn mot meg. Jeg så på henne og svarte spakt:

- "Eeeh, ja, jeg.. jo, jeg er vel det".

Jeg mener: Hva sier man? Kan liksom ikke kline til med: "Yes, det er MEG!" når 9 av 10 passasjerer tenker "Pappahjerte, hva er det for noe?".


Der har du meg lissm


Men men, overrasket, svett og spak fikk vi nå i hvert fall pratet litt før hun spratt av noen stasjoner senere.

Da hun skulle gå avsluttet hun med:

- "Så utrolig artig å møte deg!"

Igjen ... hva svarer man til det? Jeg møter jo meg selv hver eneste dag og synes jo ikke det er spesielt stort, spesielt ikke de dagene jeg har sovet dårlig og møter et ansikt i speilet som ser ut som det har blitt dratt langs fra havets bunn. Også her viste jeg meg som en dårlig kjendis ved å svare:

- "Ja.. jo, takk, det er kanskje det?" før jeg fumlete fikk lagt til at det var veldig hyggelig å møte henne også.

Synes for øvrig det var rimelig egoistisk av henne å la meg i stikken resten av togturen, for nå satt jeg der med en drøss med mennesker som lurte spent på hva i all verden som skulle være så spesielt med meg.

Resten av togturen måtte jeg passe hvert minste steg: suge inn magen når jeg reiste meg, snakke uten schlæng eller banneord, ikke spise nei-mat, hele den pakka der. Du vet, typiske kjendisting.

Men men, nå får jeg logge av. Skal ta Rolls Roycen ned til byen for å kjøpe gullsmykker og Cristal før jeg skal på kjendisfest i kveld og svi av en mill.

 



...eller på godt norsk: Får ta den rustne konebilen bort til Coop for å kjøpe mandler og druer til gullrekka i kveld. Med litt flaks blir jeg kjent igjen der også. Da er helgen komplett ;)

 



/ Living the dream!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Gratulerer med dagen, plutten!

Hurra, i dag har pluten bursdag! Tenk at vår lille hjerteknuser av en blidfis har blitt tre år!

Tre år siden jeg satt på fødestua på Ullevål sykehus og forsto nøyaktig ingenting av tilværelsen.

Tre år siden jeg var en iskald barnehater som absolutt ikke hadde tid eller lyst til å få barn.

Tre år siden min verden ble snudd på hodet.

 


 

Selv om du er en kløpper på tall og bokstaver er du ikke helt der at du kan lese selv enda, så jeg får lese høyt for deg fra skjermen:

Gratulerer med dagen, Gustav! Mamma, pappa og Nora er kjempestolt av deg! I dag har du bursdag og blir hele 3 år gammel (ikke 55 som du ofte insisterer på). I dag skal du få se så mye Masha og Mishka du vil og male på både ark og sofa. Du er en knallbra storebror, verdens triveligste fyr og en utrolig kul kis.

High five og tommel opp for plutten vår som blir 3 år i dag.

Hilsen

Mamma

Pappa

Lillesøster

Julenissen

og promp.


Wiiii!

 

Selv om du fortsatt er syk og ikke får feiret den store dagen i barnehagen, som jeg vet du hadde gledet deg veldig til, skal vi nok klare å få det litt trivelig her hjemme i dag også. I kveld blir det lørdagsgodteri! På en torsdag! :-)

Og på bursdagen må man selvfølgelig stå opp til bursdagsmuffins og pakker :-)

 

Pappas lille hjelper slår til igjen, selv på den store dagen.

 

Tre lys, tre år - hurra!

 

Muffins og pakker, det er bursdagsmorgen det :-)

 

P.S. Sleng gjerne igjen en bursdagshilsen :-) Plutten har nemlig blitt over middels interessert i å se hvem som har bursdag i avisen hver dag og ville nok blitt kjempeglad for bursdagshilsener. Kan ikke love at han svarer alle, men skal prøve å få ham til å knatre ned noen velvalgte gloser tilbake :-)


/ Hipp hipp hurra for pluttifar!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Alenetid med god samvittighet

/ i samarbeid med Farris&Juice

Livet som tobarnsfattern byr iblant på mye arbeid og lite annet. I hvert fall i disse dager, da det ikke ser ut til at jeg noensinne skal få ha en hel uke i fred uten at noen skal bli syke. I forrige uke var det falsk krupp, bronkitt, influensa og fandens oldemor. Denne uka har vi tatt et røsk med feber hele gjengen.

Men nå ser det omsider ut til at far endelig er på vei tilbake i slag og det må feires med litt skikkelig kvalitetstid. Men siden mor ligger helt utslått på sofaen og småsnorker blir det alenetid på høyt nivå og jeg vet AKKURAT hva jeg skal bruke den på!

 

Marco Polo, ikke porno, der altså.

 

For tiden er jeg nemlig massivt hektet på Marco Polo på Netflix og bruker enhver anledning til å få sett noen minutter. Og nå som frua ligger nede og prutter kan jeg endelig få sett mer enn bare noen snikminutter på do.

 

Å Marco, din luring, du har klart det igjen. Sukk, my hero.

 

Og etter en liten uke med feber er kroppen ganske lav på både væske og energi, så da passer det bra å hanke med seg et par flasker god drikke til å ha med på sengekanten.

Farris&Juice er et helt nydelig produkt som tar det beste fra to verdener og slår det sammen i en smakfull og utsøkt kombo. 50 % Farris, 50 % fruktjuice, 100 % nydelig. Rett og slett god smak med god samvittighet. Finnes i to varianter: eple og mango.

Perfekt når man ønsker noe godt å drikke uten at det blir for søtt og klissete. Dessuten har jeg i løpet av de siste par dagene drukket meg lei på vann og derfor er dette helt perfekt for en kveld som dette.

Og alenetid med god samvittighet synes jeg man har gjort seg fortjent til etter nok en dag med å stå opp midt på natta og være barnas lakei. Og når man først skal kose seg litt, så må det være lov å kose seg litt også.

 

Kooose med dæ

 

...ja, og siden vi er inne på det med at det må være lov å kose seg litt... her er en av mine guilty pleasures.

 

Hmmm, ord for "økt" på syv bokstaver...

 

Jeg vet, det er skikkelig gæmlisungdom, men kryssord er avhengighetsskapende når man først kommer i gang! Prøv selv.

Ja jo, du kommer til å få rare blikk fra vennene dine, men alt er verdt det når man plutselig knekker koden og finner et ord for "skapt" på åtte bokstaver. Gæmlis eller ikke, kryssord er helt rått og med noe godt i glasset kan man ligge i flere timer og skrible. Good times!

 

Farris&Juice - god smak med god samvittighet


/ Marco! Polo! (for dere som tar den referansen)

Sjekk ut Farris&Juice på Facebook for forfriskende nyheter og mer moro.

Et gullkorn i natten #2

Selv når alt virker fortapt skal det bare et lite gullkorn til for å snu verden på hodet.

Jeg våkner opp av et brak. Deretter gråt. Ved siden av meg ligger en febersyk plutt som akkurat har slått hodet i veggen. Ingen håp for å sove mer nå.

Jeg tar plutten på armen og tasser ned på kjøkkenet mens gråten stilner for hvert skritt vi tar mot kjøleskapet. I halvsøvne babler han om mat, smilepostei og smileprim (vanlig leverpostei og prim som pappa har gitt artige navn for å lokke frem appetitten).

Jeg setter ham på kjøkkenbenken og begynner å snekre litt mat mens jeg skrur på radioen. Klokken er 01:47. Hele verden sover. Pappa sover på en måte fortsatt.

 

 

Jeg har et lite håp om at litt mat vil gjøre susen, men man vet jo aldri. Hvis dagen starter nå er jeg ferdig. Da er det bare å ringe Gud, Julenissen eller hvem pokker som har ansvar for sånt og si at jeg må gi opp.

Plutten begynner derimot å kvikne til mens han babler i vei. Om mat og om bursdagen sin. Den er bare få dager unna nå og han gleder seg. Se navnet sitt i avisa, få krone, spise lørdagsgodteri på en torsdag og bli hele 55 år gammel (hans egne ord).

Men akkurat nå er det litt for tidlig for fattern å glede seg. Kroppen verker og kjemper imot, hva har jeg gjort for å fortjene dette? Jeg tenker at denne dagen kommer til å være spolert uansett, men da kommer det fra plutten som plutselig lyser opp som en sol med sitt største smil og en stor tommel opp i været:

- Brødskive med fisk og leverpostei, det blir deilig!

 

Og med det er fattern frelst. Det var ikke mer som skulle til. Jeg kaster meg rundt ham og gir ham en kjempekos som han ikke nødvendigvis er enig i, men det får så være. Pappa vil kose. Med et stort smil innser jeg at den lille plutten sikkert bare er kjempesulten og tross alt syk, og det er dette som hører med når man mønstrer på som fattern.

Vi smører noen skiver, brygger litt te, kutter litt frukt og setter oss i stua. Skrur på tv-en og konstanterer nok en gang at det er aaaltfor tidlig å se på barne-tv.

Men det er ikke så farlig. Et lite smil, en tommel opp eller et blikk som viser at han forstår, det er ikke så mye mer som skal til.

Fattern forstår.

 

Og vi noterer oss tidspunktet ;-)

 

Heldigvis var plutten enig med meg og ble med tilbake til sengs etter halvannen times tid. Ikke at fattern fikk sove igjen da, men så lenge han får sove er alt bra.

Og når man da etter noen timers søvn våkner opp igjen, litt mer uthvilt og får slengt disse to i fanget, ja nei da er ikke livet så verst likevel :-)

 

Mine to nurk <3

 

/ Trøtt, syk og lykkelig hilsen fra sofakroken

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Det verste ved å ha barn

Jeg blir ofte spurt om hva som er det verste ved å ha barn. Jeg tenker da f.eks på journalister som sier ting som:

- "Du skriver ofte om hvor fint og flott det er å ha barn, men hva er egentlig det verste ved å ha barn?"

Til nå har jeg egentlig aldri hatt noe godt svar på det, men det var inntil i dag. Nå har jeg endelig funnet ut hva det er.

Det verste ved å ha barn er å ha syke barn når man selv er syk.

 

 

Til min barnløse svoger prøvde jeg tidligere i dag å forklare det på følgende måte: Se for deg at du er så fyllesjuk som du aldri før har vært. Altså, den virkelig ille typen med full fylleangst, kvalme, kaldsvette, dundrende hodepine, oppkast, tom lommebok og cheeseburger i lomma.

Og så: Legg til en graverende mangel på søvn og to syke, misfornøyde og hylende barn oppå det. Ja nemlig. Ikke spesielt kult.

Og det mest frustrerende er at med et barn i barnehagen skjer dette om igjen og om igjen hele tiden! Jeg vet at det er helt naturlig altså og at barnehagen han går i er et fantastisk sted å være, men det går jo ikke TO uker på rappen uten at han kommer hjem med en ny cocktail basilusker som gjerne slår ut resten av familien også.

Før plutten begynte i barnehagen var han aldri syk, nå er han stort sett aldri frisk.

Og det er så frustrerende.

 

 

Og DET er i mine øyne det verste med å ha barn. Det er sikkert mange ting jeg kunne sagt som stikker dypere, slik som å oppdra barn i en verden full av krig og urettferdighet, men neida. Syke barn når man selv er syk, det er vinneren i min bok.

Eller taperen da, teknisk sett. Så veldig veldig taperen.

 

/ Hilsen drittlei

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Farvel apefjes, hello handsome

Lei av å se ut som en sirkusape hver gang du tar skjegget? Gjør slutt på det en gang for alle!

/ sponset innlegg

Det er ingen hemmelghet at man ikke nødvendigvis ser kjempesmart ut når man tar skjegget. I hvert fall ikke jeg. For å komme til i alle ansiktets kriker og kroker må man vri og vende hodet i alle usannsynlige vinkler for å komme til. Og det ser jo ikke alltid like smart ut ...

 



Dessuten er det irriterende. Med alle innovasjonene som har kommet på barberingsfronten de siste ørten årene, hvorfor er det ingen som har gjort noe med dette?

Vel, NÅ er det endelig det!

Gillette har nemlig utviklet en ny barberingshøvel med navn Gillette Flexball.

 

 

Dette er en helt unik barberingshøvel som følger ansiktet alle rare vinkler og konturer, slik at du skal kunne barbere deg med en viss verdighet. Og det er supert for oss tobarnsfedre som ofte må ta skjegget mens minst ett barn ligger på gulvet og følger med og lurer på hva i all videste som er galt med pappa.

 

- Ææh.. går det bra, pappa?

 

Se så, smooooth sailing helt uten grimaser.



Ville du kjøpt bruktbil av denne mannen? Absolutt!

 

Er du som meg, altså at du er for gjerrig til å kjøpe deg ny høvel og blader så ofte som du egentlig burde og derfor er kjempelei av den gamle kjøttøksa, men er over middels klar for en ny høvel som seiler over ansiktet som en seilbåt laget av fløyel og englehår? Sjekk ut dette!

 

KONKURRANSE - SEND INN SHAVEFACE, FÅ GRATIS HØVEL

I forbindelse med lanseringen av Gillette Flexball har Gillette lansert en veldig artig konkurranse der 500 kliss nye høvler skal finne veien til nye hjem.

Alt du trenger å gjøre er dette:

Easy.

Peasy.

Japansey :-)

De første 100 bidragene hver dag får tilsendt en kliss ny Gillette Flexball, så her er det førstemann til mølla!

 --> Delta i konkurransen her


 

/Farvel gamle apefjes, hello Brad Pitt

* Følg Apehjerte på Facebook *

Party på badet

Du vet du er småbarnsfattern når du oppdager at det har kommet et nytt design på Rema-bleia og merker at du blir kjempegira!

 

- Ååh, hva er dette? Nytt design? Yes ass!

 

Det er kanskje ikke så rart at mange tror man blir litt kjipere av å få barn ;-)

... og enda kjipere er man vel når man tar selfier med en bleie i hånda.

 

 

Så det er altså dette det har kommet til. For noen er kanskje den store gleden i livet at fotballaget de heier på vinner en kamp, for andre er det kanskje å spille på hest og mange får glede av å jakte ryper i fjellet. For meg er det altså bleiedesign... triste greier. Litt morsomt, men mest trist.

Men hey, samme det, jeg er bare fattern.

... og de nye Remableiene rocker! ;-)

 

Noen andre som har det sånn? (please si ja)

* Følg Bleiehjerte på Facebook *

Bønder i byen

I helgen var det endelig duket for guttetur med plutten, bare gutta boys. Denne gangen tror vi egentlig bare ens ærend for å kose oss og stikke innom en Moods of Norway-event. For å være helt ærlig var eventen bare et påskudd for å få lov til å reise (ja, for man må jo søke om lov).

Nok en tur til Oslo, nok en gang har vi hatt det helt prima! Det er så utrolig trivelig å bare være oss to og oppdage verden i det tempoet vi finner det mest hensiktsmessig. Tusle litt rundt, stikke innom en butikk, kanskje kjøpe en liten gave til Nora eller benke oss ned for en eplejuice. Vi er herre over vår egen tid og tiden den er god.

 

Å kjøre blå trikk var et av turens store høydepunkt.


Og selvfølgelig å gå bananas på Riktige Leker.

 

Jeg merker på plutten at han elsker å være ute i den store verden og oppdage nye ting, og det er en sann fryd å være sammen med ham på reisen. Hjemme er det kanskje jeg som er sjefen, men ute på tur lar jeg hans nysgjerrige snute lede an.

Som pappa er det veldig gøy å se ham sitte og gnafle i seg frokost mens han titter ut av vinduet med store øyne og lurer på hva for noe nytt og spennende vi vil oppdage i dag.

 

Blå trikk!


Joda pappa, den er fin, men hvordan sitter den over rumpa?

 

Skål!

 

Den store dillen denne gangen ble trafikklys. Grønn mann, rød mann, grønn mann, rød mann. Å se, grønn mann blinker!! Tenk så fantastisk å finne så mye glede i et trafikklys. Da snakker vi virkelig store gleder over de små ting. Etter hvert som man blir litt mer livsvant blir man ikke giret over sånt lenger, men det er fantastisk å se når et barn virkelig fatter interessen for noe nytt og rart for første gang.

Slik som da vi gikk forbi Spikersuppa og så den store rare maskinen som lagde is på banen. Der ble vi stående en stund, for å si det sånn.

 

Neida plutten, dette blir aldri kjedelig. Aldri ...

 

Vi fikk også lurt oss inn på en event avholdt av Moods of Norway i forbindelse med lanseringen av deres kleskolleksjon for barn. Det var en veldig trivelig affære med popcornmaskin, ballongmann, sverdkamper, traktorvafler og hyggelig minglesteming. Fikk jaggu anledning til å hilse på et par av mine medbloggere i samme slengen også.

 

Traktorvafler og egen ballongkis = good times!


En garde, din gamle skrotnisse

 
Tommel opp fra Casa Kaos og fuck you fra Inspirato (ballongring gone bad) ;-)

 

Enda er de nok litt unge for ham, men om noen år kommer han tilbake med mopeden og brylkrem i håret for å sjarmere de helt utrolig søte Speiltvillingene.

 

... men tross alt dette: Det beste var nok å møte tante og onkel å se på kino for aller første gang. Eller "stor tv" som jeg prøvde å forklare det som. Sjeldent har jeg sett en gutt så hypnotisert av glede som da filmen om Bamse og Tyvenes By rullet over det gigantiske lerretet og pappa bød på lørdagsgodt mange timer før tiden!

 

Min første kinobillett

 

Jeg har så langt aldri vært på kino med plutten, men kjenner at det skal vi gjøre igjen. Veldig snart. Det var så utrolig mye triveligere enn jeg hadde sett for meg! Jeg trodde bare det skulle være skrik og skrål, men en sal full av barn viser seg å ha langt mer respekt for kinolerretet enn voksne har. Sjeldent har jeg hørt så mye av dialogen uten å bli overdøvet av godteriknirking, småprat, mobilpiping, smatting og enda mer godteriknirk. Nei, dette var gøy!

 

Tommel opp fra fattern mens plutten chiller max.



Og forresten: Hatten av til den rutinerte herremannen et par rader foran oss som helt sikkert for lenge siden har innsett at barnekino er en genial arena for litt sårt etterlengtet alenetid, for han brukte like godt tiden til å spille litt quizspill og dune med egne hobbyer mens sønnen satt limt til lerretet. Rutinert mann.

 

Zero fucks given

 

På kvelder etter en tur som dette er det lett å få den "leirskolefølelsen". Du vet, den litt utilpasse følelsen av å ikke helt ha landet enda. Hodet er fortsatt på tur og man tenker på alt man har opplevd og sett, og om det rare båndet man knytter når man reiser sammen.

Da er det fint å ikke komme hjem til et tomt hus, men til to søte jenter og en logrende hund som står på trappa og venter :-)

 

Jentene mine <3

 

/ Takk for turen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Del en klem

Hvem vil du dele en klem med?

/sponset innlegg

Jeg vil faktisk dele en klem med muttern og svigermor. Jeg er utrolig glad i dem begge to og setter vanvittig stor pris på all hjelpen vi får av dem og alle rådene oppsamlet gjennom et helt liv med morserfaring selvfølgelig: Gjør sånn, ikke gjør sånn, den er for varm, den er for kald etc.

Dette er to fantastisk trivelige damer som alltid har et smil på lur, men de er også tøffe som toget og har til sammen oppdratt seks fantastiske barn (meg inkludert ja). Og siden de begge ved en ren og skjær tilfeldighet var innom her på likt PÅ selve morsdagen, ja nei, da ble det bare å dele en klem da :-)

 

 Fersken syntes det hørtes ut som en god deal og snek seg med på klemmen ;-)

 

Hver av mamsene fikk for øvrig hver sin lille gavepakke til morsdagen i dag. Godt lesestoff og en pakke Freia Sjokoklem. Hvis ikke det er kvalitetssmisk på øverste hylle, så vet ikke jeg.

 

#delenklem

 

Men man jo ikke dele en klem med andre heller hvis man ikke har noen å klemme. Det er lov å dele en klem med seg selv også. For egentid og selvpleie er viktig det også og med en kopp kaffe, litt godt lesestoff og Freia Sjokoklem i klypa er det duket for good times i joggebuksa :-)

 

..."good times i joggebuksa" hørtes feil ut, men du skjønner hva jeg mener.

 


Ingen bukse, bare good times! ... nei vent, det ble feil det også.

 

Konkurranse - Hvem vil du dele en klem med?

I disse dager lanseres Freias nye, utsøkte kjekssjokolade Freia Sjokoklem og i den anledning har de kjørt i gang den morsomme instagram-konkurransen #delenklem

  • Ta et bilde av et magisk "sjokoklem-øyeblikk". Hva dette er bestemmer du selv. Kanskje en selfie med noen du ønsker å dele en klem med eller et bilde av deg selv i godstolen med en pakke Freia Sjokoklem og et lite glass vin?

  • Legg ut bildet på Instagram og tagg det med #delenklem

  • Du må ha åpen profil og være over 18 år for å delta

Hver uke frem til 30. april kåres en vinner av et gavekort på en romantisk middag for to til en verdi av 1000 kroner.

Så knips i vei og husk å tagge med #delenklem

 

 

Og du: Er du over middels glad i god sjokolade? Følg Freia på Facebook

/ god klemming

Til Mammahjerte

Det er ikke så ofte jeg sier dette, men jeg er utrolig stolt av deg.

Du er den beste mammaen en liten familien kunne hatt og jeg er så utrolig glad for at du valgte akkurat oss. Barna våre er det aller viktigste i livet ditt, du setter barna foran alt og du ligger alltid et hestehode foran meg. Akkurat slik en mamma skal.

Og noen ganger må du være mamma for meg også. Med to små barn og et forvokst rotehue av en aldrende tenåring som løper rundt i huset og lager kaos, må det være tøft til tider. Men du klager aldri. Vel, stort sett aldri. Noen ganger går det over alle støvleskaft, men et par minutter på skulderen er alt som skal til for at du er fulladet igjen.

Jeg fatter det ikke, hvor får du det fra? Hvordan klarer du alltid å ha kontroll på alt?

 

to barn og en til


Det som kanskje er mest uforståelig for meg er hvordan du kan stå opp flere ganger om natten for å amme og likevel fungere dagen etter. Dag etter dag. Hadde det vært meg hadde jeg stemplet ut for lenge siden. Hvor får du det fra? Noe er det, for det er som om du har utviklet superkrefter.

Superhørsel som får med seg en hostende baby på 78 kilometers avstand.

Superfølelser som kan ense en bryggende forkjølelse tre dager før den inntreffer.

Superinstinkter som gjør at du ikke glemmer noe noensinne. Glemmer aldri å vaske smokkene om kvelden, pakke ned bleier når vi skal ut på tur eller vaske hendene før maten. Jeg glemmer sånt. Hele tiden. Jeg er bare fattern, jeg har ikke de samme superkreftene. Jeg glemmer å gå ut med søpla og bytte bleie før vi drar på butikken. Men ikke du. Ikke en eneste gang.

Egentlig burde jeg være litt grinete på deg, for du får meg til å se dårlig ut, men du kan jo ikke noe for det. Du er jo bare mamma.

Og jeg er så utrolig stolt av deg.

 

 

/ gratulerer med dagen

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Gutta på tur

Om noen timer er vi hjemme igjen, men akkurat nå er det bare oss. Gutta på tur. Bare du og jeg og den store åpne verden for våre føtter. Biler som fyker forbi, folk overalt, nye lukter, nye lyder, nye smaker.

 

 

Alt er spennende når verden er en lekeplass. For alle rundt oss er det kanskje bare veien hjem, en arbeidsplass og den samme gamle tralten, men for oss er det en oppdagelsesreise. Et eventyr av nye erfaringer og spennende rariteter. Røde busser, blå trikker.

Du fråtser i inntrykk. Jeg ser det i øynene dine, de glimter og skinner og går av som fyrverkeri. Hver trikk et fabeldyr, hver person en medpassasjer på reisen. Verden er så mye morsommere sett gjennom øynene til en 3-åring.

Om noen timer er vi hjemme igjen, tilbake til det vanlige livet og alt vi kjenner så godt. Men akkurat nå er det bare oss to i hele verden. Plutten og pappa, gutta på tur.

 

 

/ god tur

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Er dette innafor?

I forrige uke var det Super Bowl i USA og det i seg selv er egentlig revnende likegyldig for min del. Jeg bryr meg akkurat like mye om amerikansk fotball som kinesisk curling og gresk innebandy, men en ting som derimot er veldig interessant med Super Bowl-arrangmentet er reklamene. Og de elsker jeg!

Jeg storkoser meg hver gang disse reklamene slippes etter at Super Bowl er over og ser hver eneste en flere ganger.

Det er så utrolig mye tid, perfeksjon og håndverk som går med til å utforme disse reklamene, rett og slett fordi sendetiden under Super Bowl er noe av det dyreste du kan betale for på en tv-skjerm og derfor legges det også ned utrolig mye innsats i å gjøre disse reklamene så bra som mulig.

Og mange er gode. Sinnssykt gode. Amerikanere er eksperter på å spille på følelser, fortelle historier og få deg engasjert, overrasket, glad, munter eller trist, alt ettersom.

Slik som denne reklamen. For øl. Vet ikke om jeg har lov til å linke til den siden det i bunn og grunn er en øl-reklame, men jeg tar en råsjanse, den ligger jo på youtube så da får det være greit.

Hvis ikke denne reklamen rører deg bare ørlitte grann i hjerterota, trenger du pacemaker.

 



Men okei, det var ikke dette innlegget skulle handle om. Tilbake på sporet.

For det er jo sånn at selv om man ofte tenker at nordmenn og amerikanere virker ganske like, så er det også forskjeller. Og det får man en klar pekepinn på i denne neste reklamen. For er det bare meg eller er denne skikkelig... hva skal jeg si.. feil?

Altså, misforstå meg rett, budskapet er kjempeviktig, effekten er så absolutt til stede, men denne reklamen ville nok aldri blitt godtatt på norske tv-skjermer i hvert fall! Og som sagt: Budskapet er kjempeviktig, det er virkemidlene jeg stusser litt over.

Så er spørsmålet: Er det bare jeg som har blitt sær eller er ikke dette innafor sett med norske øyne?

 



Innafor? Tipp topp eller i grenseland? Sleng igjen en kommentar, spent på å høre hva dere mener.

 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Vinnerne er kåret!

Ålreit ålreit, ro dere ned nå, ikke alle på en gang. Så så, slæbbæ!

Greit, nå som alle har roet seg, la meg bare først få si TUSEN HJERTELIG TAKK til alle som har deltatt i konkurransen! Responsen har vært helt overveldende og jeg takker og bukker og nikker og neier for alle som har sendt inn kommentarer, likt, delt og smilt.

Men okei, jeg vet at du ikke har kommet hit for å høre meg bable, så la oss gå over til det du kom hit for. Hvem har vunnet?!

 

 

 

1. HTS-gruppen - BeSafe bilbarnestol, Voksipose, stelleveske

Helene S.

 

2. Alfabetika - 3 stk. læringspakker: Gøy å lære tall og bokstaver

Tonje A.

Silje

Caroline

 

3. Rana Produkter - Matchende ull til hele familien

Stine

 

4. TomTom - GPS-klokke

Kine

 

5. MakeStyle - Klippemaskin

Silje Elisabeth

 

6. Virrevapp - Gavekort på litt finere barneklær

Laisa

 

7. Skinlove - Gavekort på hudpleie

Birgitte

 

8. Blenda Sensitive - Årsforbruk av vaskemidler/tøymykner

Benedicte

 

9. Sam & Sofie - Gavekort på barne- og babyklær

Anne Grete

 

10. Rått & Sanselig - Hvit HAY-stol

Linn Christine

 

11. Arbeidsfolk - Tøffe arbeidsklær til barn og mor/far

Helge

 

12. Firstbike - Balansesykkel for barn

Ann Christin

 

13. VTHS - Hundekurs (Vestfold)

Mari

 

14. Helti100 - Tre gavekort på klær, leker og mer

Lizbeth

Marianne

Signe Lill

 

15. Nails & Lashes - Gavekort på negldesign/vippe-extensions

Silje Kristin

 

16. easyFiks - Gavekort på reparasjon av telefon eller duppeditt

Marianne

 

17. Aurora Blomster - Gavekort på blomster (Sandefjord)

Regine

 

18. Barnevaderen - Komplett sett med sølepyttbekledning

Kamilla

 

19. SmartPack - Smart bag for smart oppbevaring

Siri Amanda

 

So, there you have it :-) Takk til alle som deltok!

P.S. Det er sikkert 746 439 personer som heter Marianne, Silje, Kamilla etc her til lands, så hvis du lurer på om det DU som har vunnet premie eller ikke: sjekk mail. Hvis du ikke har fått mail, var det ikke deg. Dessverre. Men løft ditt hode du raske gutt, nye dukker opp før du vet ord av det ;-)

 

/high five

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Morgener som dette

Førstemann opp er pappa. Jeg gnikker søvnen ut av øynene og tasser ned i stua. Det er iskaldt som vanlig, så jeg fyrer i gang peisen. Nestemann opp er Teo. Jeg hører ham tasse rundt i etasjen over meg mens jeg står på kjøkkenet og snekrer dagens første kaffekopp. Så kommer han tuslende ned og vi smetter ut døra med det samme.

Ute er det iskaldt og det biter godt i lungene, men himmelen er blå, snøen knirker under tottene og verden er stille. Stille og vakker.

Så kommer vi tilbake og fattern begynner på dagens gjøremål. Sjekker litt mail, slurper i kaffekoppen. Så hører jeg lyden av små totter som tasser der oppe. Så knirker det i trappa og plutselig står han midt på stuegulvet:

- HEI!

Det er umulig å ikke smile med hele kroppen når den lille skilpaddepysjen med det rufsete håret ser på meg med et helhjertet smil og et blikk som bare leter etter ting å utforske. En helt ny dag, en helt ny verden av muligheter.

Jeg plukker ham opp og knusekoser ham hele veien ut til kjøkkenet, der han inntar rollen som frokost-controller, mens pappa lager brødskiver. En med leverpostei, en med prim. Og sylteagurk attåt selvfølgelig. Kjempeglad i sylteagurk, akkurat som far sin. Det er gutten sin det.

Så stikker vil tilbake til stua og mumser på frokosten mens vi ser på det beste tv-en har å by på en tidlig morgen ...

 

Tommel opp for frokost og Ullared ;-)

 

Det tar ikke mange minuttene før samvittigheten innheter meg. Sitte her og se på tykke svenske pensjonister som handler? Jeg er ganske sikker på at dette er den type underholdning som gjør hjernen din til ostepop, likevel klarer jeg liksom ikke helt å rive meg løs.

Heldigvis er plutten en langt bedre person enn meg og før jeg vet ordet av det har han sett seg lei på å se på Ola-Conny som leter etter pølsebrød og heller bygd et putetårn i sofaen. Og hva gjør man med putetårn ..?

 


Det er gutten sin det :-)

 

/ morgener som dette

* Følg Pappahjerte på Facebook *

...eller Instagram (@pappahjerte)

Veskejenter rett i luksusfellen

Heisann, der satt jeg kaffen i vrangstrupen gitt! Sitter her og leser om jenter som kjøper seg vesker til 9000 kroner for å være en av gjengen. Eller rettere sagt, foreldrene kjøper. Ingen normal 15-åring har 9000 kroner å avse til noe som helst, minst av alt overfladiske tøyseprodukter.

Det er jo mildt sagt sjokkerende at ting som dette anses som viktig og såpass definerende for ens personlighet at små barn, unnskyld, ungdom, føler de MÅ ha disse produktene for å skli inn i gjengen.

Men okei, i rettferdighetens navn, jeg husker hvordan det var selv. I min tid var det Levis-bukser, Converse-sko, Fruit of the Loom-gensere og silkeboksere. Ved Odins skjegg, jeg kunne skrevet en hel bok om hvor grusomt det var å gå med silkeboksere, men jeg gjorde det for å være en av gutta, selv om det føltes som å pakke seg inn i gladpack og late som at alt var greit.

- Jeg er klam. Så veldig veldig klam.

 

Forskjellen fra da til nå er at det her er snakk om enorme summer. Og med et økende merkevarepress ser det også ut til at prislappens betydning er økende og summen eskalerende.

Det kanskje mest alarmerende her er at prisen presenteres som en merkevare. Det virker som at prisen er en viktigere varemerke enn selve merkevaren og det er litt trist. Nei vent, det er veldig trist. Noe sier meg at hvis man hadde kommet over vesken man ønsket på et kjempesalg ville man ikke kjøpt den om den var redusert med 90 %, for da ville den jo plutselig bare være en veske til en skarve tusenlapp. En veske kjøpt på tilbud til og med! Æsj!

Men okei, over til noe matnyttig. Problemet her er jo ikke at man kjøper seg vesker til 9000 kroner, men at det føles som viktig for identiteten og at man får dette rett i fanget av mamma og pappa. For spør du meg er det helt innafor med en svinedyr veske hvis du har jobbet for den. Har du fått den av mamma og pappa fordi du er helt hinsides bortskjemt, ja nei da er det vel bare harry. Og igjen, litt trist.

 

 

For problemet med å gi barn/ungdom så dyre produkter uten noen egentlig verdi annet enn å bygge oppunder en overfladisk identitet er blant annet at man ødelegger deres forutsetninger for å forstå pengers verdi senere i livet. Pengenes verdi går gjennom en kjempeinflasjon og blir redusert til nærmest ingenting. Hvis du bare får en veske til 9000 kroner rett i fanget, hvordan skal du da vite hvor inn i hampesvarten mye penger 9000 kroner faktisk er?

For la oss ta et rent teoretisk eksempel. La oss si at en jobb på McDonalds betaler 150 kroner i timen. Etter skatt vil man sitte igjen med ca. 111 kroner. Hvor mange timer må man da jobbe hardt med å flippe burgere, vaske på do og slå inn på kassa? 81 timer. Ja, det er 10 fulle dager med 8 timers arbeidstid det. Det er to hele uker det. Det er lang tid.

Ikke et vondt ord om å jobbe på McDonalds altså, jeg har gjort det selv og synes det var helt topp, men SÅ gøy var det ikke at jeg ville tatt meg to uker fri fra skolen for å stå og svette der dagen lang for å få råd til en bag.

 

Voila! Bare 6724 til, så har jeg råd til en bag

 

Men hvis man er villig til å flippe burgere i 10 hele arbeidsdager for en veske: Vær så god! Da er det faktisk litt kult. Da snakker vi et ektefølt ønske, dedikasjon og arbeidsmoral. Hvis man vil ha en veske bare for å kunne vise frem kvitteringen til venner og skryte av prislappen som på ingen som helst måte har gått utover egen lommebok ... niet. Med fare for å fremstå som en gretten gammel gubbe synes jeg bare det fremstår som en ørliten anelse superharry.

Og bare sånn apropos: Å gi ungdom rådyre luksusartikler helt uten å måtte jobbe for det er i mine øyne en massiv bjørnetjeneste som før eller siden vil bite dem i hekken. Å venne seg til at vesker skal koste 9000 kroner og dukke opp på skulderen ved et knips av fingrene, er en sikker vinner for senere deltakelse på Luksusfellen. Sann mine ord.

 

- Ja hallo, er det Hallgeir?

 

Jeg vet at det er en gruppepressmekanisme gående her, men hele dette "fordi de andre har det"-argumentet kjøper jeg ikke. For jeg vet at merkevarepresset er stort blant ungdom, men et eller annet sted går grensa. Det må da være lov for oss foreldre å sette ned foten eller?

Som et hypotetisk eksempel: Hva hvis to velstående naboer kjøper Ferrari til sønnenes 18-årsdag? Må man da pantsette huset for å sørge for at ens egen sønn ikke er noe dårligere? Eller kan man være såpass freidig at man faktisk sier at nok er nok?

Eller kan det faktisk være innafor med en Ferrari til 1 million kroner til 18-årsdagen? Absolutt! Man kan jo kjøpe det i gave til seg selv! Bare å ringe Mækkærn det. Spør om de har mulighet for å gi deg noen ekstravakter fremover. Hvor mange? Tja, tilsvarende 9009 timer. Hvor kul ble den bilen da, sa du? Ikke spesielt kul nei.

Og som sagt, jeg har jobbet på McDonalds. For det meste var det skikkelig trivelig, men til tider er det en drittjobb, som alt annet. Når du står og skrubber dassen fordi noen har tisset utover hele gulvet (det skjedde), så skal jeg love deg at det aller siste du tenker er: "Jeg håper flere folk kommer inn og miger utover gulvet slik at jeg kan gjøre dette i 80 timer til, så jeg får råd til den veska jeg har siklet på så lenge".

Det er en skikkelig drittjobb, men det lærer deg et og annet om verdien av penger.

 

/ hilsen mann med kjip tilbudsveske til 500 flis


Kjøpe veske til bare 500 kroner? YOLO!

 

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Sammen om kjærligheten

I dag leste jeg en artikkel om samliv, brudd, kampen om barna ved skilsmisse og hele den pakka der. Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive et artig innlegg om tematikken, men så slo det meg at det kanskje var på tide å snakke litt rett fra levra igjen. Ikke bare fordi jeg føler for å lette litt på hjertet, men jeg tror kanskje du trenger å høre det også.

For det er lett å legge ut fine bilder på Instagram, skrive positive statusoppdateringer på Facebook og holde på en plettfri fasade, men faktum er jo at det faktisk er en skikkelig prøvelse for forholdet å få barn. Plutselig er man aldri ute og spiser lenger, men henger for det meste ut hjemme i joggebuksa. Og er trøtt.

Hverdagen går plutselig fra å være to mennesker med god tid til seg selv, hverandre og venner, til å bli et rutineliv i barnas tjeneste. Og det kan være tøft det. Når man er vant til å bare ha seg selv å passe på blir det plutselig en helt annen dans når man har en liten person i hus som er 100 % avhengig av din tilstedeværelse. Enda mer utfordrende blir det selvfølgelig med to. Selv om de er verdens søteste.

 



Jeg tror ikke det er helt uvanlig at man fokuserer såpass på barna i de første par årene, at parforholdet foreldrene i mellom kommer i andre rekke. Eller tredje rekke. Etter en stund blir det stående i skyggen og visne. Statistikken på samlivsbrudd i løpet av barnas første leveår bekrefter dette. Og det er synd, for alt man vil er jo som oftest bare at alle skal ha det bra. Men det krever mye å være forelder og man ofrer gladelig energi, egentid og overskudd for barna.

Hvorfor skriver jeg dette? For å skremme deg til å ikke få barn? For å si det at jeg og frua har det nøyaktig motsatt? Absolutt ikke, snarere tvert imot. Jeg tror derimot det er viktig å være bevisst på dette før man får barn, eller når man står midt i det. For selv om det for det aller meste er helt fantastisk, så er det heller ingen dans på roser, det er ikke alltid moro og det er 24 timer i døgnet. Man kan ikke skru av foreldrerollen, selv på dårlige dager.

Selv har vi fått smake mye på dette i det siste, for de to siste ukene har hele husholdningen vært syke. Og det er først når man er syk selv og har to syke unger i hus at man innser at foreldrerollen ikke er noe man kan slå av sånn helt uten videre. Det blir ikke nødvendigvis så veldig god stemning av sånt. Her må jeg nevne at vi hadde utrolig flaks som er i besittelse av tidenes svigermor som kom og bodde hos oss i helgen og hjalp til så det ikke gikk helt på stumpene løs, for det gjør det noen ganger.




Frua og jeg har helt siden starten vært klar over at det vil bli slik en periode. Mindre romantiske suss på sofaen, færre turer ut på dansegulvet, mer joggebukse og sjeldent helt fri. Men det er greit det, for vi har sett dette komme lenge. Og det tror jeg man gjør lurt i å prate om så tidlig som mulig. Legge inn en realistisk forventning om at livet fremover vil bli litt glitter og mye gulp. Da er man liksom bedre rustet til å stå gjennom de kjipe tidene.

Dessuten er det en veldig fin tanke å ta med seg at man jobber for noe mye større enn seg selv. Man oppdrar barn og det finnes vel ingen jobb mer nobel og ekte. Å oppdra barn er et kjempestort ansvar og ingen jobb man skal ta lett på, så at det kan gå på bekostning av andre ting er fullt forståelig.

Men jeg tror man gjør lurt en gang i blant å stoppe og minne seg på hva man gjør, snakke sammen, forsikre seg om at man sitter i samme båt og ror i samme retning. Det har i hvert fall hjulpet oss på dager der tålmodigheten kun er et malingsstrøk tykt.

 

At du aldri kan ta ned dolokket!!

 

Å få barn er det mest fantastiske man kan oppleve. Å få se små bein stabbe i vei og vite at det er sitt eget kjøtt og blod, er en følelse som kjennes nærmest magisk. Det kan være tøft til tider, men så er det heller ingenting som er bedre. Og det tror jeg man gjør lurt i å minne hverandre på når det blåser nordavind fra alle kanter. Huske å vanne parforholdet når man kan.

Jeg skal så absolutt ikke si at vi sitter på fasiten, men fem raske tips som funker bra i vårt forhold er i hvert fall følgende:

  • Si unnskyld. Ikke gå rundt som en stolt idiot og forbli på din høye hest etter en krangel. Når du har fått litt tid til å roe ned hodet og du innser at krangelen delvis var din skyld: si unnskyld. Sjansen er stor for at du får en unnskyldning tilbake. Og en kos. En kos er aldri feil.

  • Ha realistiske forventninger. Før man får barn er det lett å tenke at man skal forbli akkurat som før, gjøre de samme tingene og ikke bli "en av dem", du vet: de kjipe foreldrene. Det kan være greit å ha realistiske forventninger til hverdagen som foreldre, for hverdager blir det mange av. Så setter man også ekstra pris på når man kan finne frem danseskoene ;-)

  • Gi komplimenter. Det høres kanskje banalt enkelt ut, men lett å glemme. Og jeg tenker ikke på komplimenter som går på utseendet, men for eksempel arbeidsoppgaver. For det er faktisk ganske hyggelig å høre at den andre setter pris på at man har gjort rent sluket eller hengt opp en vask. Da føler man at man blir sett og det føles godt. Det er lett å ta slike ting for gitt, men det er alltid hyggelig med en liten klapp på skulderen. Det er ikke så mye som skal til.

  • Aldri gå til sengs sur. Dette tror jeg er et viktig punkt på mange måter. Å legge seg sur skaper urolig søvn, fører bare med seg mer surmuling og kan ødelegge dagen etter også, så skvær opp før dere legger dere. Et lite suss på truten setter alltid et godt punktum på dagen.

  • Spis. Jeg skriver det så barnslig tydelig jeg. Uten mat og drikke duger helten ikke, så sørg for å spise. Når man blir sulten og sliten blir man såkalt "hangry" altså sulten og sur, og da er det lett for å fyre seg opp unødvendig. Så gå ikke inn en krangel på tom mage, for kanskje kunne den vært unngått.

Det trenger altså ikke være de store greiene, bare en liten påminnelse om at man fortsatt er om bord og ror i samme retning. Vi er sammen om dette, du og jeg, sammen om kjærligheten. Og ingenting er større enn det.


/ Sammen om kjærligheten

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Gullkorn fra pluttemunn #1

Noen morgener er ment for god tid. Ikke av typen kosetid altså, men tid til å våkne. Øynene er som limt sammen og kroppen knirker stygt i alle ledd. I går var en sånn morgen. Da hjelper det å ha en liten plutt ladet med gullkorn.

Vi sitter i sofaen, bare plutten og jeg. Han mumser på en brødskive og suser rundt med sitt. Selv sitter jeg tilbakelent i sofaen og prøver å våkne. Jeg fisker frem mobilen, suser innom youtube og sjekker ut en ny spillvideo der man skal bygge katapulter som senere brukes til å ødelegge festninger. Den svenske spillkommentatoren i videoen hopper og jubler og skriker. Jeg humrer med.

 

(skjermbilde: Youtube/PewDiePie)

 

Plutten følger med, men sier ikke stort.

Så tenker jeg også at det er fint at plutten får se at fattern fortsatt kan være litt ungdommelig. Er ikke bare Dagsrevyen og snømåking her i gården, fattern er fortsatt ungdommelig.

Etter rundt et halv minutt titter han opp fra skjermen. Han har gjort sine vurderinger og dommen er klar. Jeg venter spent mens han tenker seg om:

- Ikke den, pappa. Bråker så fælt. Mamma sover.

Sukk.

Få ting kan virke så ødeleggende for moralen en trøtt mandags morgen som å innse at man er barnsligere enn en 2-åring ;-)



Ser litt Elias jeg, så kan du gjøre din greie i fred ...


/ God tirsdag i hvert fall

* Følg Pappahjerte på Facebook *

G I V E A W A Y ! ! !

* KONKURRANSEN ER AVSLUTTET *

 

Ventetiden er over, endelig er det tid for giveaway! Jeg har gledet meg veldig til denne dagen, ikke bare fordi det betyr at jeg får gleden av å gi noe tilbake til dere, men også fordi det betyr at bloggen nå har passert en stooor milepæl.

25 000 følgere på Facebook!!

Det er helt vilt. For akkurat ett år feiret vi 7000 følgere. Og nå.. 12 måneder senere.. 25 000?! Det er helt sykt. Helt helt sykt. Så tusen hjertelig takk til alle dere som følger med på vår reise gjennom hverdagen som småbarnsforeldre. Jeg kan liksom ikke få takket dere nok med ord og synes derfor det er på sin plass å kline til med et gavedryss av dimensjoner.

Nedenfor står alle premiene listet opp en etter en. Så se gjennom hva du kan vinne, les litt om premiene, plukk deg ut noen favoritter (eller alle), så kommer regler og instrukser helt nederst i teksten. Dette blir knall!

Men nå, uten flere utsettelser: Let´s do this!! :-)

 

 

1: En sikker vinner

Premien leveres av HTS-gruppen som setter sikkerhet i høysetet. Denne lukrative gavepakken består av en valgfri bilbarnestol fra BeSafe, Voksipose og en Ida Ising stelleveske. Premien har en verdi på hele 10 000 kroner!

 

2: Komplett læringspakke med tall og bokstaver

Premien leveres av Alfabetika. Dette er en komplett gavepakke for små barn som ønsker å bli bedre kjent med tall og bokstaver på en morsom og lærerik måte. Hele tre vinnere får hvert sitt komplette sett med ABC-bok, tall-bok, plakat og to strikkeoppskrifter.

 

3: Matchende ull til hele familien

Premien leveres av Rana Produkter, en populær attføringsbedrift i Mo i Rana som blant annet lager disse meget raffe ullklærne. Premien består av strømpebukse med matchende votter og lue til både gutt og jente. I tillegg kommer en kul saggelue og votter til både mor og far. Vil du ha en familie som matcher er dette premien for deg :-)

 

4: Innovativ GPS-sportsklokke

Premien leveres av TomTom. TomTom Multisport-Cardio er en helt genial GPS-sportsklokke som gir nøyaktig pulsmåling uten behov for stropp rundt brystet. I tillegg har den egne program for løping, sykling, sykling og mye mer, med andre ord en perfekt klokke for alle som liker å holde seg aktive.

 

5: Klippe klippe klipp

Premien leveres av Makestyle. Moser ChromStyle en klippemaskin av typen frisørene selv bruker. En maskin laget for å vare med en kvalitet du ikke finner i vanlige butikker. Makestyle har et rikholdig utvalg innen skjønnhet og velvære for ham og henne, 1-3 dagers levering og gratis frakt på alle bestillinger.

 

6: Gavekort på litt finere barneklær

Gavekort på 2500 kroner leveres av Virrevapp. Med slagordet "From Drøbak with love" både designer og selger Virrevapp litt finere barneklær (og dameklær) til alle anledninger. Ønsker du å lese mer og følge med på spennende nyheter, Følg Virrevapp på Facebook.

 

7: Hudpleie av beste sort

Gavekort på 2000 kroner leveres av Skinlove. Skinlove er nettbutikken for deg som er opptatt av en giftfri hverdag, av at hudpleieproduktene dine ikke skal være testet på dyr eller til skade for miljøet. Bredt utvalg innen trygge og effektive produkter for hele familien. Spesielt utvalg for gravide og små barn.

 

8: Årsforbruk av vaskemidler

Med små barn i hus går det mange vask i løpet av en uke, for ikke å snakke om et helt år! Nå kan du vinne et helt års forbruk av vaskemidler og tøymykner fra Blenda Sensitive. Blenda Sensitive vasker tøyet rent og er spesielt utviklet for å være skånsom mot huden og tøff mot flekker. Perfekt for familier med skittentøyskurver fra gulv til tak.

 

9: Fyll klesskapet

Gavekort på 2000 kroner leveres av Sam & Sofie. Akkurat nå har de salg på over 4000 forskjellige plagg hos Sam & Sofie, så sjeldent har det passet bedre enn å vinne et gavekort for å hamstre i et stort utvalg moteriktige baby- og barneklær.

 

10: Sitt som en konge

Premien leveres av Rått & Sanselig. Hay leverer stoler av aller høyeste kvalitet og denne modellen er en kjent og kjær klassiker blant norske interiørentusiaster. Stolen leveres av Rått & Sanselig som har et bredt utvalg interiør, klær, smykker og sko. Anbefales spesielt av frua, som må innom hver gang vi er i Larvik sentrum ;-)

 

11: Tøffe arbeidsklær

Premien leveres av Arbeidsfolk og består av et sett tøffe arbeidsklær både for barn og for mamma eller pappa. Arbeidsklær selger tøffe klær av og for arbeidsfolk, klær som er ment for å tåle en trøkk. Med et slikt sett kan barna også hjelpe til i boden og være like tøff som mamma eller pappa.

 

12: Balansesykkel for barn

Premien leveres av Firstbike. FirstBike er den perfekte treningsykkelen til å utvikle barnets følelse av balanse, motoriske ferdigheter og selvtillit. Enestående funksjoner gjør læring og utøvelse trygg og morsom. Premien inkluderer også en kurv og sykkelhjelm.

 

13: Hundekurs i Vestfold

Gavekort på 1650 kroner leveres av Vestfold og Telemark Hundeskole. En lydig hund er en lykkelig hund og et kurs hos VTHS vil hjelpe deg med å kommunisere og bli bedre kjent med hunden din. Ta gjerne med barna på kurs, så er hele familien med å å skape et positivt samarbeid med deres firbeinte familiemedlem. OBS: Kurset avholdes kun i Vestfold.

 

14: Gavekort på mye moro

Tre gavekort pålydende 500 kroner leveres av Helti100. Helti100 er en nettbutikk som renner over av fine leker, gaver, kakepynt, mammaklær, bursdagsartikler og bæreseler. Tre heldigve vinnere stikker av med hvert sitt gavekort og kan se frem til å vasse i utvalg til knærne.

 

15: Bli festklar i en fei

Gavekort på 1500 kroner leveres av Nails & Lashes. Nails & Lashes tilbyr både negldesign og vippe-exstensions, så hvis du er klar for å pimpe deg opp litt før en fest er denne premien så absolutt for deg. OBS: Behandling utføres i Tønsberg.

 

16: Ødelagt duppedings? Ikke nå lenger

Premien leveres av easyFiks. Har du knust skjerm på telefonen? Gikk lesebrettet i bakken og oppfører seg merkelig? EasyFiks utfører reparasjon på det meste av smarttelefoner og duppedingser. De kan også hjelpe til med service, vedlikehold og installasjon på de aller fleste produkter pc-er og duppeditter.

 

17: En perfekt blomst til en perfekt anledning

Gavekort på 1500 kroner leveres Aurora Blomster. Aurora Blomster er en liten blomsterbutikk med et stort hjerte. Hit kommer du for glede, kreativitet og genuin nordnorsk gjestfrihet. Aurora Blomster lager buketter, dekorasjoner og annet binderi til de fleste anledninger - i sorg og glede. OBS: Butikken ligger i Sandefjord.

 

18: Leking in the rain


Premien leveres av Barnevaderen. Barn elsker å leke i søledammer når det øsepøser. Med et komplett sett fra Barnevaderen kommer de i tillegg tørre tilbake. Barnevaderen leveres i mange farger og varianter for barn i alle aldre. Les mer og følg Barnevaderen på Facebook.

 

19: Smart oppbevaring med smart veske

Premien leveres av SmartPack. SmartPack er en nyutviklet bag/oppbevaringsløsning for klær og utstyr i barnehagen og på reise. SmartPack kommer i 2 modeller; Basic og Exclusive. Vinneren får valgfri modell. Inkludert i begge versjoner er merkelapper for merking av hyller og skittentøysbag/gymbag. Smart!

Puh! Dett var dett

 

Hele 19 premier å velge mellom med en samlet verdi på rundt 50 000 kroner! Her er det med andre ord mye snask og mange vinnersjanser :-)

Men nå: over til reglene.

 

KONKURRANSEREGLER:

  • Delta ved å legge igjen en kommentar med hva du ønsker å vinne
  • Slik gjør du: Kopier lista under og fjern de som ikke passer
  • Ekstralodd: Alle som deler konkurransen med gode venner på facebook, får et ekstra lodd :) Så klikk på "Share" for dobbelt vinnersjanse!
  • Skriv gjerne "Delt" sammen med premielisten din, så vet jeg det. Pga. innstillinger kan det nemlig være noen jeg ikke ser.
  • OBS: Husk å legge igjen gyldig e-postadresse, slik at jeg får kontaktet deg.
  • Konkurransen avsluttes torsdag 5. februar kl. 12.00.
  • Vinnere utropes samme kveld.
  • Lykke til!

 

Hele lista (kopier og evt. stryk)

1. HTS-gruppen - BeSafe bilbarnestol, Voksipose, stelleveske
2. Alfabetika - 3 stk. læringspakker: Gøy å lære tall og bokstaver
3. Rana Produkter - Matchende ull til hele familien
4. TomTom - GPS-klokke
5. MakeStyle - Klippemaskin
6. Virrevapp - Gavekort på litt finere barneklær
7. Skinlove - Gavekort på hudpleie
8. Blenda Sensitive - Årsforbruk av vaskemidler/tøymykner
9. Sam & Sofie - Gavekort på barne- og babyklær
10. Rått & Sanselig - Hvit HAY-stol
11. Arbeidsfolk - Tøffe arbeidsklær til barn og mor/far
12. Firstbike - Balansesykkel for barn
13. VTHS - Hundekurs (Vestfold)
14. Helti100 - Tre gavekort på klær, leker og mer
15. Nails & Lashes - Gavekort på negldesign/vippe-extensions
16. easyFiks - Gavekort på reparasjon av telefon eller duppeditt
17. Aurora Blomster - Gavekort på blomster (Sandefjord)
18. Barnevaderen - Komplett sett med sølepyttbekledning
19. SmartPack - Smart bag for smart oppbevaring

 

LYKKE TIL!!!! 

/ Lik hvis du liker gavebordet og husk å dele innlegget på facebook for et ekstra lodd.

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hele verden på et akebrett

Vi står på toppen av den lille bakken, ser nedover sporene, prøver å finne leia. Snøen gir et rolig påfyll til løypene mens andre barn farer av sted.

Vi pakker oss sammen på det lille akebrettet og det slår meg at det er så lett å glemme å gjøre ting som dette. Hverdagene har så lett for å innhente oss, selv helgedagene har den brysomme uvanen å drasse med seg ting på tapetet. Dette må vi gjøre oftere, bare slenge på vinterdressen og utforske verden. Oppdage nye ting, slik som å sitte tettpakket på et akebrett og vente spent på å sette utfor kanten.

Så sparker vi fra og vipper over kanten. Du hyler av glede og jeg smiler med hele meg.

Vi plukker raskt opp fart og suser av sted mens vinden fyker forbi og kaster snøfnugg på oss. Jeg kjenner en merkelig glede, jeg føler meg fri. En følelse av at hele verden er det bare dette øyeblikket. Ingenting annet, vi er bare oss selv. Vi er ikke plutten og Pappahjerte, vi er bare oss. Vi to, gutta boys.

Ingen telefoner, jobbmailer eller kameraer som skal ta bilde av alt alltid. Bare oss. Ingenting i veien, bortsett fra kanskje et tre, men det styrer vi rundt. Fattern tar seg av det. Bare sitt foran og le du, det fyller meg med glede.

I en kjempefart hopper vi over en asfaltkant og dæljer inn i en søppelkasse. Du ler så du rister. Så snur du deg rundt og ser på meg med store øyne:

- En gang til?

Klart det gutten min, klart vi kan kjøre en gang til. Oss to sammen, bare du og meg.

 



/ tiddelibom

* Følg Akehjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere