januar 2016

Pappa <3

Det er søtt med en liten baby som prater og mumler, men det betyr jo egentlig ingenting. Frem til nå, for i dag opplevde jeg noe helt fantastisk...

 

Vi er på soverommet, det er bekmørkt og langt forbi leggetid. Noen spinkle stråler fra et gatelys sniker seg forbi gardinen og gir rommet et visst omriss. Men annet enn det, er rommet helt mørkt, kaldt og stille. Vel, nesten stille.

For i senga ligger lillesnupp og vrir seg. Like lite trøtt som en kanne med kaffe, og leken som en valp. Så fort jeg ser en annen vei, står hun og hopper. Straks jeg snur meg rundt, kaster hun seg ned og later som hun sover, den sniken.

Så ligger hun stille i noen få strakser, før hun igjen begynner å bable, mumle og vrikke på rumpa. Mon tro om hun noensinne vil sovne. Tydeligvis ikke. Jeg plukker henne opp og går noen runder rundt i rommet. Gluggene blir tunge og kroppen som en sekk med poteter, hun er like ved å sovne.

Jeg legger henne ned og hun snur knapt før hun finner roen og blir liggende helt stille. Jeg stryker henne varsomt langs ryggen til lyden av pusten hennes som kommer taktfast og rolig fra den lille nesa.

I det jeg tror hun har sovnet, trekker jeg meg forsiktig et skritt tilbake. Står helt i ro og lytter. Ingenting. Jeg tenker at kysten er klar og skal akkurat til å forlate rommet, da jeg hører det. Fra det øverste hjørnet av sprinkelsenga, en spinkel stemme så klar og tydelig i den bekmørke natten:

- "Pappa?" spør hun, spakt og usikkert.

- "Ja?" svarer jeg, lunt og rolig.

Jeg beveger meg nærmere, men intet svar kommer. Hun har allerede sovnet. Ville bare vite at pappa var nær. Og det var første gang hun pratet til meg. Ikke bare som et ord, men som pappa. Som en trygg beskytter i et hav av mørke.

Og jeg var der.

 

 

/ På sånne kvelder... <3

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Speeddate med single sokker

Her står jeg med et tørkestativ fullt av sokker. Først er jeg håpefull og optimistisk. Ser ut til at alle har funnet hver sin dansepartner, ja dette var vaska si! Her blir det ingen singelsokker til overs nei, endelig har vaskemaskina roet ned sin glupske appetitt.

Men neida, for etter hvert som jeg bretter meg vei gjennom vellinga ser jeg at det begynner å dukke opp enkelte ensomme som henger alene. Jeg tenker jo selvfølgelig at jeg vil finne en partner før eller siden, men etter hvert som det tynnes ut i rekkene, ser de bare mer og mer ensomme ut. Henger ute i kulden, helt alene uten noen å holde rundt seg. Bare en singel sokk på en snor.

Hvordan er det mulig?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Et raskt søk på Gooogle bekreftet at jeg er langt fra alene. Andre desperate og håpefulle har også vendt seg mot internettet når frustrasjonen har blitt for stor.

 






(ownposters.com)

 

Men men, når livet gir deg sitroner, lag limonade, så nå har jeg tatt grep og etablert en singelsokkeklubb! Der kan alle de single sokkene henge ut når de blir alene, for å slappe av, møte andre sokke-enker og prate om det mystiske tapet av sin partner.

Og så, en sjelden gang i blant, samler jeg sammen alt jeg finner av avstedkomne singelsokker på rømmen (for som alle vet, ligger jo de både her og der og høyt og lavt), og lar dem møte singelsokkeklubben. Så kjører vi en halvtimes speeddating, der alle sokkene får møte hverandre og lete etter en ny make.

(NB! Bare så det er sagt: Det vil aldri bli aktuelt, uansett hvor desperat situasjonen måtte bli, å parre sammen to sokker som eeegentlig ikke hører sammen. Sokker er monogame og kan kun ha én partner gjennom livet, for bare en minimal forskjell i lengde, elastisitet, form eller farge, får det til å føles som å gå med én støvel og én ballettsko.)

Og vet du hva? Det funker som bare juling!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Alt klart for romantisk date!

 

Resultatet av dagens dating ble at hele 24 kontoer på sokke-Tinder nå kan legges ned. Hurra! Enda gjenstår det rundt 50 single i klubben, men det er en god start.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Love is in the aaaair <3

 

Men fra spøk til alvor: Hvor blir de av?! En sjelden gang kaster jeg en brukt sokk, men da ryker ofte partneren også, nettopp for å unngå slik enkeltsokkproblematikk. Vaskemaskinen inspiseres grundig etter hver vask og jeg tar aldri med enkeltsokker hjem fra barnehagen. Så hva er det som foregår? Og hvorfor har alle det sånn?

Jeg er ingen troende mann, ikke egentlig, men ting som dette gjør meg jaggu usikker. Kall det Gud, Allah eller Tor med jekken, men kanskje finnes det faktisk mer mellom himmel og jord enn vi kan forklare? Krefter der ute i universet som vi ikke kan forstå? Eller, stryk det med universet, vi trenger ikke å gå så langt. Vi trenger bare å se til den halvmeteren mellom vaskemaskina og tørketrommelen for å finne et av livets store mysterier...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Hvor blir de av?

* Følg Sokkehjerte på Facebook *

Jammen, det er jo lørdag!

Det er ikke det at jeg er konfliktsky, jeg bare orker ikke å krangle med deg akkurat nå. For jeg er ikke dum, jeg vet hvor dette ender. Jo mer vi diskuterer dette frem og tilbake, dess mer vil krangelen gå i din favør. Det er ikke min første gang, dette.

Jeg er vant til å bli fintet ut, jeg har tross alt vært i noen forhold oppigjennom, men jeg har også lært. Vet at damer er eksperter på å vri ting rundt og bruke dine egne argumenter mot deg. De er som kung fu-munker. Din største styrke blir din største svakhet, og i det du tror du slår ned den spikeren i kista, ligger du plutselig i boksen selv. Men jeg har lært meg å jobbe rundt det der. Klok av skade kjenner jeg igjen feller og fallgruver på mils avstand.

Men det hjelper jo fint lite, for du er ingen kvinne. Dette er et helt nytt monster, jeg innser det nå. Du er som meg, du. Og du er sta. Og verst av alt: Du har rett.

Vi kan krangle om dette til krampa tar oss, jeg kan nekte så mye jeg vil og kjempe imot med nebb og klør. Men faktum er, at enn så mye jeg hater å innrømme det, så har du rett.

For du vet.

Og jeg vet.

At det er morgen.

Pappa er bare så veldig veldig trøtt.

Og det er lørdag.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men du bryr deg jo ikke, du har jo ikke tid til å sove. Det er jo lørdag!

Pappa, pappa, du må stå opp, det er lørdag!

Ålreit da. Så står vi opp og jeg tenker at det er jo tross alt lørdag, du får få en liten kosebonus, det har du helt sikkert fortjent. Så jeg fisker frem glass, melk og pulver fra kjøkkenet. Hello, sjokolademelk.

Og du blir glad! Kjempeglad! Hopper og jubler som om det var julaften.

Da er det plutselig greit å stå opp tidlig likevel :-)

 

... og der kunne selvfølgelig historien sluttet. En fin liten oppsving på en ellers trøtt morgen, og en flott liten twist på slutten. Men neida.

For akkurat i det jeg setter frem glassene og melk og pulver, sjekker du både melkebeholdning og pulverbestand, og finner ut at det dessverre ser ut til at det kun er nok til én. Og det er ikke meg.

Så da sitter jeg der og gnir meg trøtt i øynene og glor i veggen, mens du mesker deg med den deiligste sjokoladeforlystelse. Og jeg må si, jeg føler meg en anelse forfordelt.

Men det er greit altså. Absolutt, helt greit. Pappa er ikke sur, for jeg vet. Jeg vet så inderlig godt. Det vil komme en dag, en gang i fremtiden, når du er ungdom eller kanskje før, men det vil komme en dag. En vakker dag da du også vil våkne opp og tenke at det hadde vært deilig å sove lenge. Det er jo lørdag. Det har du fortjent. Sove til 10-11 minst, høres deilig ut det?

Da skal jeg stå i senga di og hoppe og brøle klokken seks om morgenen, og jeg skal tvinge deg opp av senga og ta deg med ned i sofaen for å se på 5-mila på tv. Og vi skal se hele. Og bare én av oss skal få sjokolademelk.

Og det blir ikke deg ;-)

 

/ God morgen! (Hvor er kaffen?)

* Følg Trøttehjerte på Facebook *

Heia pappa!

Småbarnsmødre tror de er så kule. Som om de er mer spesielle og flinkere enn oss fedre. Se på oss, vi er så flinke vi, med våre ammepupper og vårt morsinstinkt. For vi kan føde, vi. Og amme. Og gå på gravidyoga! Ååå, så spesielle vi er.

Men det finnes ting bare vi gutta kan også. Ting som er langt mer spesielt og unikt enn å fleske opp en kjipern ammepupp i tide og utide. Slik som det jeg gjorde i dag.

For bare en pappa kan dra på kaffeslaberas med besteforeldre uten å ha med verken skift, mat eller bleier. Og ikke tenke ett sekund på saken før det plutselig lukter gjeddelik og grevlingpung i hele huset. Og da først tenke: "Å søren... Ja ja, får vel ta seg en tur på butikken da".

Få se en mamma gjøre det! Hah, mødre, du liksom. Tror de er så spesielle...

 

Family of football fans cheering for their favorite team.

 

/ Heia pappa!

*Følg Glemmehjerte på Facebook *

Livets harde mattenøtter

Vi sitter i bilen, jeg bak rattet, han bak setet. Sitter og knatrer på telefonen til pappa, mens jobben som DJ holder ham travelt opptatt. Som vanlig går det i et middels enerverende potpurri av Marcus & Martinus, og hits fra godt og vel 15 år med MGP junior. La oss bare si: Det er nok å ta av.

Plutselig stopper musikken.

- "Pappa?"

- "Mjaaa?"

- "Hva er sju pluss åtte?"

Rask notis: Plutten er veldig opptatt av tall. Hans nye favorittleke er kalkulator-appen på telefonen min, og der kan han sitte og legge til og trekke fra hele veien til Dakar. Ganske ofte kommer han opp i matteproblemer, men da er det fint for meg å kunne steppe inn som et slags mattegeni og løse selv den tøffeste gåte.

 

Cheerful boy student has idea in classroomEg tek saka!

 

Så også denne gangen. For jeg skal vel ikke gå så langt som å si at jeg er noe mattegeni, men pluss og minus har jeg ganske god dreisen på. Og den lille gangetabellen. Og i en 3-årings verden gjør det meg til et slags allvitende orakel.

 

- "Hah, enkelt! Det er femten."

- "JA! Riktig, pappa."

- "Klart det, pappa kan alt!"

- "Okeeei... Hva er hundre pluss fem?"

- "Hundre og fem."

- "Hundre pluss to, da?"

- "Hundre og to."

 

Og akkurat i det jeg svarer på den siste nøtta, kommer jeg plutselig opp et kjempetriks jeg aldri har tenkt på før. Ganske stolt fisker jeg frem min beste lektorstemme og forklarer belærende:

- "Vet du, jeg skal lære deg et triks. Å regne med hundre virker kanskje vanskelig, men du trenger faktisk bare bytte ut pluss med og, så har du svaret! Og det gjelder for ALT der du skal legge til noe med hundre. Hundre pluss to, er hundre og to. Hundre pluss fem, er liiiiik? Hundre og fem. Hundre og ti, hundre og åttito og så videre. Skjønner?"

- "Ehmmm... ja."

- "Bra!"

Samtalen avsluttes og jeg klapper meg selv på skulderen. Hah! Pappa er smart. Kom opp med sin egen matteregel sånn helt ut av det blå. Flinke mannen. Dette kommer til å gå bra det, Peter. Du er en smart fyr, du kommer til å oppdra fine barn som i mange år kommer til å tro at du er verdens smarteste fyr. Og den illusjonen kan vi leve godt med. I hvert fall en 10-15 år til.

Stolt som en hane og kry som en rev, skrur jeg opp musikken igjen. Med da skjer det...

- "Pappa?"

- "Mjaaa?"

- "Hva er hundre pluss hundre?"

- "Ja, hva var det jeg fortalte deg da? Hundre pluss hundre, er hundre ooog... nei vent nå litt."

Crap.

 

 

/ Skakke tro man er smartere enn folk ;-)

* Følg Mattehjerte på Facebook *

Kjære, jeg vasket badet

Jeg vasket badet i dag. Ikke for å skryte eller noe sånt altså, jeg bare gjorde det.

Sånn helt uten videre, fordi jeg så at vi trengte det. Nå var det virkelig på tide med en skrubb og det var ikke bare lett, skal jeg si deg.

 

 



Jeg måtte gå på med den sterkeste såpa jeg fant, en type som kun er tilgjengelig på svartebørs. Forbudt i flere land den såpa der. Utviklet på skyggesiden av Øst-Tyskland, opprinnelig ment for kjemisk krigføring og grovvask av serbiske elefanter. Men jeg gjorde det. Kun armert med et kaffefilter av et munnbind. Men jeg gjorde det.

For deg. For oss, egentlig, for jeg bryr meg jo om at det er rent og fint her for ungene selvfølgelig. Og nå er det det. Altså virkelig!

 


 

Du kan spise frokost rett på gulvet i dusjkabinettet om du vil. Det er så rent at det føles som å gå inn i et laboratorium. Jeg tror kanskje såpa svei av nesehårene mine og tuklet med noen sensorer i hjernen, for alt jeg spiser og drikker smaker plutselig tutti frutti. Selv kaffe. Tutti frutti med multekrem. Jeg tror ikke det er bra. Men jeg gjorde det. For deg. For oss egentlig, og for barna våre.

Tenkte bare jeg skulle si det.

Glad i deg <3

 

 

/ P.S. Øyvind lurte på om jeg ville komme bort på Fifa og øl i morgen. Greit om jeg tar meg en tur?

* Følg Vaskehjerte på Facebook *

Fatterns frisørsalong

Når fattern leker frisør, går ting litt over stokk og stein. Det blir vel ikke alltid helt jevnt, eller rettere sagt, det blir alltid skjevt.

 

 

Og små tuster av nakkehår stikker ut både her og der. Sommerkort i luggen, høstlangt på toppen. Men rundt ørene og nakken blir det kort da. Gjerne litt for kort, i hvert fall midt på vinteren.

Men bær med meg lille venn, det er den eneste sveisen jeg kan. Så nå vil du for en liten stund likne litt på fattern, om enn med litt tykkere hår. Og uten et hårfeste i stadig tilbakegang, da. Det er jo en slags trøst. For deg.

 

 

Jeg er et godt stykke unna svennebrev, men jeg gjør så godt jeg kan. Klipper litt mellom slagene og kjenner kunden godt. Når du ser på youtube og vi er på vei inn i refrenget av "Elektrisk" med Marcus & Martinus, da tar jeg en liten pause, for da vet jeg at det kommer et lite hopp. Så fortsetter jeg.

Og sånn holder vi på helt til jeg ser meg ferdig. Og det tar gjerne litt tid. Selv om det ikke blir helt rett. Eller pent. Men det er billig, moro og kos.

 

 

Jeg kunne selvfølgelig tatt deg med til en ekte frisør, men jeg tror ikke du hadde likt det. For ekte frisører er skikkelig gjerrige på skumbadet. Det er ikke pappa. For etter en skikkelig klipp fortjenes et skikkelig bad. Og et skikkelig bad fortjener skum. Masse skum!

Så plasker vi rundt og fjaser helt frem til kveldsmat. Så kan du sitte der med ditt lille kråkereir på hodet og mumse yoghurt til Fantorangen takker for seg. Og jeg kan sitte kry og fornøyd og sanke bonuspoeng fra mamma.

For når fattern leker frisør blir alle fornøyd. Det blir kanskje ikke helt rett, men det er ikke så farlig. Av og til er ikke helt rett, helt rett likevel.

 

 

/ Klipp klipp!

* Følg Frisørhjerte på Facebook *

Fersken & Pappa

Dette korte lille innlegget, er egentlig bare et bilde fra tidligere i dag. Jeg kommer til å skrive mer om forskjellene på de to små apekattene våre litt senere, for det er utrolig morsomt å se hvor ulike to små barn kan være, selv om man oppdrar dem helt likt, for Gud Bruttle - dissa to kan jo ikke være støpt i samme forma!

Men selv så forskjellige de er, så kan man kjenne igjen seg selv i begge og deres ulike egenskaper.

Og denne lille dama her... Altså, hvis hun likner like mye på far sin som jeg frykter/mistenker, har jeg bare én ting å si: Kjære lærerstab i Larvik og omegn - dere er herved advart ;-)

 

 

/ Kos deg på rektors kontor, lillesnupp ;-) <3

* Følg Propellhjerte på Facebook *

Fysemys og skammelys

Å være fysen er én ting. Greit nok det, alle blir fysne på noe godt i blant. Noe helt annet er det å bli skikkelig skikkelig fysen når man ikke har noe annet i skapene enn byggryn og gulost. Og det skjer jo i blant. Nytt år og nye forsetter, selvfølgelig skal man ikke kjøpe noe snop som ligger og frister i skapet.

Men har du noen gang vært så fysen at du er villig til å spise harsk, frossen kransekake og stjele godteri fra barn? Det har jeg ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Hupps!

 

Plutselig sitter man en kveld og kjenner magen rumle utrøstelig mens hjernen sender panikksignaler gjennom kroppen. Du kjenner det suger i magen og bare tanken på en liten sjokoladebit får sommerfuglene i magen til å gå bananer.

Jeg leter gjennom skuffer og skap, som en politihund på jakt etter dop. Ironisk nok. Hvor er mitt dop? Men ingenting er å oppdrive. Alt jeg finner er litt frossen kransekake, men den er ganske sikkert harsk. Er jeg virkelig desperat? Men så kommer jeg på det. Godteskapet til ungene! Den store sorte skåla med diverse snoperier og slikkerier. Jeg slår umiddelbart fra meg tanken og prøver å finne på noe annet lurt, men det er alt for sent. Tennene løper i vann og hjernen holder seg for ørene, den har for lengst bestemt seg.

Så jeg snapper til meg en liten ting. Bare en liten gummibønne, han kommer aldri til å legge merke til det. Okei da, en liten ting til da. Jeg sørger selvfølgelig for å bare ta ting det er flere igjen av, jeg er ikke dum heller. Men hver gang jeg prøver å forlate kjøkkenet, drar kroppen meg tilbake og krever et større offer. Til slutt stjeler jeg et kinderegg og piler i vei som en tyv i natten.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Kom til pappa!

 

Og det hadde gått fint det, jeg hadde helt utmerket godt klart å leve med den litt patetiske følelsen av å ryke på et skikkelig ulvefråts, hadde det ikke vært for én liten ting...

For hvem tror du SELVFØLGELIG hadde lyst på kinderegg dagen etter?? Og den følelsen når du går rundt i huset og leter etter godteriet til ungene, godteri du utmerket godt vet at du selv har stjålet kvelden før... La oss bare si: Da er det godt å ha et skammelys på kjøkkenet der man kan stille seg under, gå i seg selv og skamme seg litt ;-)

 

 

P.S. Jeg vet ikke om det finnes noen definisjon av ordet "fysen", men jeg er rimelig sikker på at det er noe sånt som: "Fysen - Når du er villig til å spise harsk kransekake og stjele godteri fra barn".

 

/ Hupps!

* Følg Fysehjerte på Facebook *

Store tanker i et lite hode

I går var vi ute på tur: frua, plutten, lillesnupp, vovsen og meg. Bare en luftetur rundt kvartalet og en svipptur innom skogen. To skravlende voksne med to små på slep. Og en hund som hoppet rundt oss som en fjellgeit.

Underveis på runden, da forholdene i skogen ga uventet motstand, lå plutselig plutten og jeg et godt stykke foran jentene og vi måtte stoppe opp og vente litt.

Mens vi ventet der, ble jeg stående og titte på tretoppene og innover skogen på den andre siden av et jorde. Jeg gikk inn i apatisk drømmemodus, og for et lite øyeblikk ble resten av verden borte. Jeg sto og så på trærne og undret på alt mellom himmel og jord.

Hvor lenge har de stått her og hvordan så det ut her da de var små? Hva kan de ha sett på all denne tiden og hvordan føles tid for et tre? Sto dette jordet under vann i vikingtiden og hvordan vil det se ut her om 1000 år?

Uten at jeg tenkte over det hadde hodet mitt falt bakover og munnen sto på vidt gap, der jeg sto i total meditasjonsmodus og tok inn alt. Tankene, luften og evigheten.

Tanker så store at de gjorde meg svimmel.

 

 

Plutselig kvakk jeg til av plutten som sto og så på meg med store øyne:

- "Pappa? Hva ser du på?"

Og jeg måtte svare helt ærlig:

- "Eh, ingenting, jeg bare... så på trærne og tenkte litt. Det var så fint på en måte."

 

Så så jeg bakover i løypa på de to jentene som sakte men sikkert stabbet seg vei gjennom snøen mot oss. Det tok litt tid og jeg måtte smile litt av hvordan de klønet seg fremover med akebrett på slep og stakkete skritt. Sporete snø og is er visst ikke Christinas rette element.

Så tittet jeg bort på plutten igjen. Og der sto han, midt i traseen og stirret opp mot tretoppene på den andre siden av jordet. Hodet lent bakover og munnen på vidt gap. Langt langt borte i egne tanker. Jeg sto og så på ham litt, men han enset meg ikke.

- "Plutten? Hva ser du på?" spurte jeg nysgjerrig.

Han våknet til og svarte med et hint av overrasket forundring i stemmen:

- "Ingenting, egentlig"

Jeg trodde først han bare hadde tått der og hermet etter meg, men i blikket hans så jeg noe annet. Så ristet han det av seg og kom mot meg med et stort, lurt smil. Men jeg så deg nok, jeg så det klart i blikket ditt. Du kjente det, du. Gleden av å stå i total meditasjonsmodus og bare ta inn alt.

Tankene, luften og evigheten.

 

(bilder fra Bøkeskogen i høst)

 

/ Små hoder har store tanker de også <3

* Følg Pluttehjerte på Facebook *

Smarte klær lar deg overvåke barna

Ville det ikke vært utrolig om man kunne ha full kontroll over barna uten å måtte ta del i leken selv? Nå kommer endelig klærne som tar deg ett steg nærmere total kontroll!

 

Children in winter. Happy kids on snow

 

For jeg leste nemlig en sak i VG i går om at det til høsten skal lanseres en helt ny serie ytterklær utstyrt med en chip, slik at foreldrene kan måle hvor aktive barna er i løpet av en dag. Dette skal motivere barna til å leke mer utendørs fremfor å sitte inne og spille.

Klesprodusenten som står bak klærne sier at det også på sikt kan bli aktuelt med GPS-sporing og deling på facebook, slik at man til enhver tid har full kontroll, og samtidig kan dele og diskutere deres aktivitetsnivå med venner og bekjente.

Les hele saken: "Dette yttertøyet måler om barnet ditt er aktivt nok" (vg.no)

 

Og alt dette slår meg selvfølgelig umiddelbart som en helt strålende idé.

Jeg kan i hvert fall ikke tenke meg noen bedre måte å vise barna hvilke fantastiske muligheter for lek og moro man har utendørs, enn å dytte dem ut døra med en chip i nakken, mens jeg selv tar plass i sofaen for å kartlegge det hele via app og mobil.

Produsenten av klærne sier at GPS og facebook kan komme etter hvert, og det merker jeg at provoserer meg litt. Jeg vil ha det nå! For når jeg sitter der i godstolen og koser meg, vil jeg jo for pokker vite om barna er på lekeplassen eller ute i gata. Og inntil de kommer opp med en oppfinnelse som gjør at jeg kan fjernstyre barna dit jeg vil, synes jeg det er helt håpløst å ikke bare ta denne teknologien i bruk med det samme.

Jeg har allerede sendt et irritert leserbrev til ledelsen i Reima og bedt dem sporenstreks legge inn et wifi-hotspot i dressen med direktesent live feed fra et skuldermontert 4K-kamera. Hvis vi kan lande roboter på Mars, må det da for pokker være mulig for meg å delta aktivt i leken mens jeg tar meg et avslappende fotbad?!

 

Slike skrekkscener kan snart være en saga blott!

 

Og hvorfor i all verden lanseres dette kun for ytterplagg? Hva med når de er inne? Er det virkelig for mye forlangt å få en chip i både sokker og undertøy for å måle aktiviteten innendørs også? Dette ville blant annet gjort det mye lettere å få en oversikt over hva som foregår i barnehagen, slik at man kan reagere raskt og ringe når man ser noe man ikke liker: "Ja hei, det er Peter. Nå har ikke plutten beveget seg på nærmere 15 minutter, tro meg, jeg har sittet her og fulgt med. Er det ikke på tide at dere finner på noe snart?!"

Jeg har også etterspurt hva denne aktivitetsmåleren faktisk måler, for på sikt håper jeg de har høyere ambisjoner enn å kun måle at barnet er i aktivitet. Jeg ønsker et oppgradert pedimeter som gir barnet et lite støt om de ligger på noe særlig mindre enn 600 skritt/timen. I tillegg ønsker jeg selvfølgelig at chipen måler oksygenopptak, makspuls og kaloriforbrenning, for å se om barna faktisk utretter noe eller om de bare ligger og drar seg i snøen. Det siste jeg vil er at barna koser seg utendørs uten å være i konstant aktivitet.

Dessuten ønsker jeg at chipen skal kunne synkes opp mot en vektklubb på nettet, slik at besteforeldre, de ansatte i barnehagen etc kan loggføre nøyaktig hva barna spiser i løpet av en dag. Jeg vil vite om barna mine går gjennom dagen med pluss minus 30 % protein i kosten eller ei. For man har jo ingen garanti for hva de spiser eller gjør når de er ute av huset. Slik som i forrige uke, da plutten var ute med mormor. Jeg trodde jo de var ute og jogget, men så viste det seg at de var på biblioteket! Og slappet av! Og spiste boller! Med en skikkelig aktivitetsmåler kunne jeg grepet inn før det var for sent og sørget for at han la inn noen squats og intervall-økter underveis.

 

La barna dra seg selv, mens du følger med fra sofakroken. Vinn-vinn!

 

Men inntil videre er alt dette kun fremtidsvisjoner, dessverre, men du verden som jeg gleder meg! For i mangel av en slik nyttig chip har jeg selv måttet ta del i leken mang en gang, og det begynner jeg å bli så utrolig lei av. Jeg vil sitte inne og kose meg, ikke fly rundt utendørs og fryse. Som travel småbarnsfar har jeg ikke tid til sånt, og derfor er det helt perfekt med en chip som kan motivere barna til å leke utendørs.

Da kan jeg sitte inne på mobilen og få med meg alt de gjør, samtidig som de lærer at det ikke er bra å sitte inne og spille dataspill hele dagen. Det krever uansett utrolig mye av nettet og får facebook til å gå kjempetreigt.

 

/ Hurra for ny teknologi!

* Følg Chiphjerte på Facebook *

Historien bak bildet

Noen bilder er helt spesielle og kan vekke til live en hel verden av minner. I helgen ble vi sittende og se på et sånt bilde mens vi lo og mimret oss tilbake til en helt annen tid. En tid da vi var bare to.

Christina skrev litt om bildet i helgen (les: "Lørdag kveld og smilefjes"), men det hun ikke fortalte er den søte historien bak. For det beste med dette bildet er faktisk det man ikke ser...

 

 

Juni 2011. Jeg hadde blitt med på hytta til tanta til Christina for å bli godkjent av slekten.

Vi var fortsatt ganske nyforelsket og dette var en utmerket anledning for meg å få innpass i familien. Beise hytta på dagtid, spille brettspill om kvelden og kose seg rett inn i slektens armkrok. Og det gjorde vi i bøtter og spann. Som jo kan ses ganske tydelig på bildet, der jeg står med munnen stappfull av småkaker og knuger meg fast til frua.

Vi hadde på dette tidspunktet allerede vært sammen i snart et halvt år og kost oss såpass mye med god mat og kjærlighet, at gamle Pete allerede hadde rukket å bli rett så kjærestefeit, noe som også kommer ganske klart frem i bildet. I blikkene våre står kjærligheten klart skrevet, og malingsflekkene på hendene mine er et vitnesbyrd på en mann som er villig til å gjøre en innsats for å bli akseptert i den nye flokken.

Det er en del slike små detaljer som gjør dette bildet så trivelig, men det desidert beste med bildet er faktisk det man ikke ser. For kvelden i forveien husker jeg fortsatt veldig klart da tanta til Christina spurte meg hva jeg tenkte om barn. Likte jeg barn? Hadde vi pratet om barn? Hvor mange barn skulle vi ha?

Og da svarte jeg det som gjorde at jeg nesten mistet gullbilletten inn i familien:

- "Barn? Jeg hater barn."

Ikke bare det, men jeg la ut i de lange og brede om hvor irriterende jeg synes de var og hvor lite jeg hadde til overs for sånt. Bleier og grining og alt det der, nei takke meg til. Hakke tid, hakke lyst og ferdig med det.

Sa jeg. Og mente det. Lykkelig uvitende...

For lite visste jeg den gang at på det symbolske bildet av oss to nyforelskede turtelduer på tur, er vi egentlig allerede tre <3

 

 

/ 9 måneder senere... <3

* Følg Mimrehjerte på Facebook *

Lekedag og friske slurp

Med barn i hus blir søndagen en lek: Tøys og moro og ting som går i bakken. Les mer om hvordan vi tilbrakte dagen og vinn gavekort!

/ sponset + konkurranse 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Timbeeer!

 

En av de mange gledene ved å få barn er at man endelig får søndagene tilbake! For jeg husker hvordan søndager var før man fikk barn. Ligge på sofaen dagen lang og vente på en ny jobbuke. Fint lite ble gjort og hele dagen var bare et eneste langt gjesp. Men så får man barn da, og plutselig er det opp før hanen brøler, også på søndager. Det høres kanskje brutalt ut, men helt ærlig: Det er egentlig bare helt rått!

For alt er stengt på søndager og verden står stille. Ingen gressklipper i det fjerne, ingen snøfreser som spyr hvitt over hekken. Bare ro og fred og tid til overs. Resten av uka freser man gjerne rundt med turtallet på rødt, men søndager står i krabbegirets tegn.

Da man endelig tar seg god tid til å henge ut på gulvet med ungene og setter av tid til både pusling og perling og playdoh og pek. Og brått har dagen som før var fint lite annet enn et kjølig venteværelse, blitt til lystig lek og en av ukas beste dager.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Catch me if you can, paps!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Pluttisen tar seg en pust i bakken med alfabet-pusling


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Mens fattern bygger lego

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Og lillesnuppa råner. Baklengs :-)

 

Og på sånne lekesøndager er det viktig med påfyll av god energi, og for en rask påtår underveis er det helt supert å fylle på med smoooooothie. Dette kan man jo lage selv, men hvis man heller føler for en raskere variant til de aller minste: Sjekk ut Lev Vel-smoothiene fra Rema 1000!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA 4 av i alt 5 spennende smaksvarianter.

 

For den nye Lev Vel-serien fra Rema 1000 inkluderer stort sett alt man trenger av stelleprodukter, men også smakfulle smoothies som passer helt perfekt når batteriet blinker rødt. Jeg liker spesielt godt at smoothiene ikke bare inneholder de vanligste to-tre fruktene, men også inkluderer ting som grønnkål og søtpotet.

For når barna får prøve nye smaker tidlig, blir det lettere å gi dem et bredere smaksrepertoar senere. Og da er det jo bare helt suverent at smoothiene kombinerer spennende smaker fra frukt, bær og grønnsaker, samt at de er økologiske og debiomerket!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Og grønnkålen bare: "Halla jordbær. Netflix and chill?"

 

Her i huset er vi unormalt glad i grønnkål, så at Lev Vel også kommer i en egen Jordbær & Grønnkål-variant synes vi er helt suverent! Perfekt for de aller minst, men også de aller eldste, for gamle gubber trenger påfyll av god energi de også ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Aprikos og solbær - ikke feil for store guttær!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Hei døh, ta rei en smoothie a!

 

Så da vet du det. Når søndagen er i ferd med å falle sammen, fyll på med noe godt, så er det på´n igjen :-)

Men når jeg først har deg her, hvorfor ikke lodde ut noe kult i samme slengen? Jo, det gjør vi, det er jo søndag tross alt. Kjør konkurranse!

 

VINN GAVEKORT!

Kunne du tenkt deg å dra på handletur uten å betale en krone for varene? Da er dette konkurransen for deg! For jeg har nemlig den store gleden av å få lodde ut hele tre gavekort á 500 kroner på Rema 1000!

Og alt du trenger å gjøre for å delta i konkurransen, er å svare på dette latterlig enkle spørsmålet:

Den nye produktserien til Rema 1000 med trygge produkter for barn, inkluderer alt fra stelleprodukter til smoothier og gir deg høy kvalitet til lav pris. Men hva heter serien?

a) Lev Vel

b) på en karamell

c) Kjell Pell Potetskrell

Legg igjen en kommentar med riktig svar og e-postadresse, så er du med :-)

Vinnere trekkes i løpet av uka. Lykke til!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Lev vel, på en karamell :-)

Les mer om Lev Vel-serien (bra for poden, bra for kloden)

Min første gang

Jeg hiver meg på bølgen og forteller historien om den kvelden jeg entret de voksnes rekker...

 

Sexy couple"Jasså, døkk sit og glor?"

 

Jeg ser at flere og flere bloggere høster klikk, likes og følgere på å lokke lesere til bloggen sin med frekke avsløringer og saftige historier om sex.

Derfor tenkte jeg at det er på høy tid at jeg henger meg på den bølgen der. Jeg er tross alt en blogger, jeg trenger klikkene og går ikke av veien for å by på en dampende het historie når jeg faktisk har noe ganske saftig å fortelle.

Så nå, kjære leser, kryp godt ned i sofaen, sprett en flaske rødvin, tenn i peisen og gjør deg klar for den pirrende historien om min aller første gang...

 

PAPPAHJERTE - THE SEX STORY!

Det var ikke noe særlig.

Så sov jeg litt.

The end.

 

/ Tror jeg holder meg til pappablogging... ;-)

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Min mystiske dobbeltgjenger!

Her en dag satt jeg og scrollet tankeløst gjennom Snapchat, da jeg plutselig fikk se et bilde som fikk meg til å hoppe i taket!

 

A picture of two funny faces over white background

 

For der, på et bilde fra en forelesningssal i Trondheim, satt jeg!

I mangel på å forstå noe som helst ropte jeg bare "CHRISTINAAAAA!" og løp ut fra do med telefonen flagrende.

- "Se! Se! Det er meg!!"

Jeg viste henne bildet og hun brøt totalt sammen i latter. Ikke helt umulig at hun tisset på seg litt. Og det skjønner jeg godt, for jeg har sett bilder av folk jeg likner på før, men ikke som dette. Dette er perfeksjon.

Så, mine damer og herrer, jeg gir dere: Peter 2!

 

 

Etter å ha sett dette bildet vurderer jeg sterkt å sette Tore på Sporet, for her må det jo være noe ukjent tvilling-opplegg på gang. Og nå som jeg vet at han finnes, er det så mye jeg lurer på! Tenker vi likt? Kan vi avslutte hverandres setninger? Er du en kul kis? Er du en kødd?

Tenk om jeg møter "Peter 2", så viser det seg at han har åtte katter, elsker jazz, ser fotball på tv og spiser fiskegrateng på fredager! Jeg vet ikke om jeg kunne levd med seg selv! Altså.. han selv da. Oj oj, tenk så mye moro vi kunne funnet på. Sånn tvillinghumor i beste Mot i brøstet-stil, der han går ut av et rom akkurat i det jeg dukker opp bak sofaen, og den type ting. Så kan feire jul hos hverandre og forvirre alle vi er glad i. Tenk så moro!

Og kanskje en vakker dag vil vi faktisk møtes igjen. Okei da, så har jeg kanskje aldri møtt deg før, og teknisk sett er vi ikke tvillinger, men likevel føles det litt sånn. Føler du det også?

Å, du mystiske skapning, jeg har så utrolig mange spørsmål!

 

/ Mvh Peter 1.

P.S. Jeg vet ikke om det egentlig er lov å legge ut bilde av en person uten deres samtykke, men siden det jo tross alt er meg på bildet, tenker jeg at det er greit :-)

* Følg Dobbeltgjengerhjerte på Facebook *

Rydd skapet - Vinn premie!

Ikke alle ryddetips kan redde liv, men det kan faktisk dette.

/ samarbeid med bl.a. Statens legemiddelverk*

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Når ryddet du sist i medisinskapet? Og har du egentlig tenkt over at gamle medisiner og legemidler som ligger og slenger kan være livsfarlig for barna?

I 2015 mottok Giftinformasjonen i snitt 10 samtaler hver eneste dag (totalt over 3500) fra livredde foreldre til barn som hadde fått i seg noe de absolutt ikke burde. Og det kanskje vanligste er også blant det farligste, for selv små doser av vanlige preparater som jerntabletter, Paracet og nikotintyggegummi kan være livsfarlig for små barn.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt godt nok over dette selv, og kan ikke huske å noensinne ha tatt en skikkelig rydderunde i medisinskapet. Sant å si har vi vel ikke egentlig noe medisinskap heller. Det ligger bare litt her og der.

Resultatet blir at gamle piller og hostesafter blir liggende igjen lenge etter at sykdommen har forsvunnet, og utgjør dermed en langt større fare enn den de i utgangspunktet ble satt til å kurere.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Dette er kanskje blant de vanligste og farligste unnlatelsessynder i norske hjem, og det kan så lett unngås - bare rydd skapet! Samle sammen nødvendige medisiner og hold de trygt oppbevart, mens utgåtte piller, halvfulle salvetuber og gammel medisin returneres til apoteket. Ikke kast det i søpla, do eller vasken, men ta det med til apoteket, der sørger de for korrekt behandling av slikt avfall.

Nødvendige medisiner og legemidler bør samles og oppbevares tryggest mulig, og Statens legemiddelverk har følgende anbefalinger for trygg oppbevaring av medisiner:

  • Ha medisinene samlet på ett sted
  • Utenfor barns rekkevidde
  • Gjerne med mulighet for å låse
  • I vanlig romtemperatur
  • Unngå direkte sollys
  • Rydd jevnlig

Og med disse rådene friskt i minne, tok jeg rydderunde i mitt eget hus. For å være helt ærlig var jeg litt spent på hva jeg ville finne, men hvor ille kunne det egentlig være? Resultatet var langt verre enn jeg hadde trodd!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Medikamenter og tabascosaus? Ehm...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Å heisann! 2013, der altså.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Diverse medisiner til hund, funnet i boden. Ingen anelse hva det er, men bra er det ikke.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Gjemt blant popcorn og teposer fant jeg flere skatter.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Hva med her nede? Jo, her også. Dessverre.

 

Resultatet av jakten var et overraskende stort bytte av medisiner i alskens farger og fasonger. Noen med utløpsdato fra før ungene ble født! Jeg fant så utrolig mye mer enn jeg hadde trodd og overraskende mye av dette var bare å kaste rett i en pose og kjøre til nærmeste apotek.

En ekstra tur innom apoteket koster meg ikke en drue, spesielt ikke med tanke på de potensielt fatale konsekvensene hvis barna hadde funnet medisinene før meg.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Alt dette fant jeg.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Og alt dette skulle rett til nærmeste apotek.

 

Nå har jeg endelig kontroll på medisinene igjen og det tok meg kanskje 10 minutter. Uten tvil den best investerte tiden så langt i år. I dag har jeg bestilt medisinskap på nettet, men inntil det kommer på plass, er alle medisiner samlet og gjemt bort i en boks helt øverst i et kjøkkenskap.

Så min klare anbefaling for helgen: Rydd skapet! Og hvis du finner medisiner du ikke trenger - få det ut av huset. Hvis du trenger litt ekstra motivasjon for å sette i gang et rydderøsk, skal du få det nå:

 

RYDD SKAPET - VINN FETE PREMIER!

I samarbeid med "Rydd-skapet"-kampanjen har jeg gleden av å kunne dele ut flere råflotte premier til dere som rydder skapet nå i januar. Blant premiene har vi blant annet et Canon PowerShot G7-digitalkamera til en verdi av 6000 kroner! Tenk det, et kliss nytt kamera bare for å rydde litt i skapet? DET kaller jeg en god deal.

Slik deltar du i konkurransen:

  1. Rydd skapet. For tips om rydding og oppbevaring, les mer her --> Ryddskapet.no
  2. Ta bilde av ditt ryddige skap, dine gamle medisiner, deg selv i skranken på apoteket eller hva enn du måtte føle for, men gjerne med en humoristisk vri.
  3. Last opp bildet på Instagram eller facebook og tagg med: #ryddskapet.
  4. Du kan delta med så mange bilder du vil. Konkurranseperioden er ut januar.

NB: Du trenger absolutt ikke vise hva slags medisiner du tar bilde av, så skjul gjerne det hvis du ønsker.

Vinnere trekkes 02. februar, men uansett utfall av konkurransen:

Rydd skapet - det har du alt å vinne på :-)

 

 OLYMPUS DIGITAL CAMERA #ryddskapet

 

/ * "Rydd-skapet"-kampanjen er et samarbeid mellom Statens legemiddelverk, Apotekforeningen, Legemiddelindustrien (LMI) og Norsk Vann. Og meg :-)

--> Les mer på Ryddskapet.no

* Følg Rydd skapet-kampanjen på Facebook *

Grønn smooooothie!

Klar for en skikkelig energiboost i vinterkulda? Denne enkle smoothien sparker deg garantert opp av sofaen!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Jeg hadde ikke egentlig tenkt til å legge ut denne oppskriften på bloggen, rett og slett fordi jeg ikke ønsker å være en sånn "Lag smoothie, kom i form, you can do it, kroppen er ditt tempel"-type fyr. Men hver gang jeg legger ut bilde av denne herligheten på Snapchat, tar det helt av med skjermbilder og forespørsler.

Og for noen dager siden la jeg ut en steg-for-steg guide, og jeg har aldri i mitt liv sett makan til skjermbilde-eldorado! Så derfor, siden jeg ikke rekker å svare alle som spør om oppskriften på Snapchat: Her er´n :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Pappahjertes Snapsmoothie

Du trenger (til en hel familie):

  • 1 gulrot
  • 1/2 agurk
  • 2-3 håndfuller grønnkål
  • 2 ss linfrø
  • Ca. 1 dl kokosmelk / tjukkmølk / yoghurt
  • Frossen frukt, minst 250 gram
  • 7-10 dl vann

Valgfrie bonusingredienser: kanel, kakaonibs, ingefær, appelsin, blåbær, kokosmasse etc.

 

Slik gjør du:

  • Legg alt i blender og kjør på. La blender jobbe i ca. et minutt.
  • OBS: Start gjerne med 7 dl vann, og spe ut etter hvert alt ettersom hvor tykk du ønsker smoothien.
  • Fyll opp i kopp, slurp, nyt og kos deg. Kjenn energien kommer sprintende!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og det var faktisk alt! Enkelt og greit. Vi liker å slurpe denne til lunsj og sørger for at barna får i seg så mye som mulig, for grønnkål og annet snask kommer godt med i disse sykdomstider.

Enjoy!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Smoooooooooood :-)

* Følg Smoothiehjerte på Facebook *

Når alle mobber alle

Nok en gang spilles mobbekortet feil og nå begynner jeg faktisk å bli skikkelig lei. Finnes det noe som ikke er mobbing lenger?

 

Concentrated young man with his head melting in tangled lines

 

Senest i rekken av fordummende mobbekort er hylekoret mot teksten "Skilt ved fødselen", der Ørjan Burøe sammenligner diverse kjendiser med ting han mener de likner på. I saken sammenlignes blant annet Erlend Bratland med en Ken-dukke, Ingeborg Heldal med en fisk, Sophie Elise med en klovn og Erlend Elias med en uteligger.

Jeg er selv en av personene det harseleres med, og jeg sammenlignes for øvrig med Sven Nordin. Er dette mobbing? Virkelig? Nei, steike heller. Det er kanskje slett humor, men mobbing er det ikke. Ikke på langt nær.

Digresjon 1: Mange har poengtert at sammenligningen mellom Lene Alexandra Øien og en mannskropp i borat-bikini var spesielt ille. La meg bare få påpeke at det implisitt betyr at man mener han har et poeng, for ellers ville man ikke reagert på det. Hadde han lagt ut et bilde av en rød ballong ville ingen reagert, men det at man ser poenget i parallelen beviser vel bare at han har et poeng. Ondsinnet eller ei, du er uvitende litt enig. Sorry.

Digresjon 2: Hvis det er slik at det er et dypere nivå av satire her, og Ørjan mener at jeg har humor på nivå med karakteren Nils fra Mot i Brøstet, kjenner jeg at det stikker ganske dypt. Ikke mobbing, men like fullt et meget godt stikk. Så dypt tror jeg derimot ikke at humoren stikker her. I så fall: Kreds.

Young man winking to camera

 

Mobbing er et viktig tema, men å spille mobbekortet i tide og utide er ikke å ta mobbing på alvor, snarere tvert i mot. For når det brukes så altfor ofte vannes det bare ut og over tid mister sin kraft. Og når man trenger å ha en felles diskusjon om hvorvidt noe var ment som mobbing eller ikke - så var det ikke det.

Jeg vet ikke om det er fordi man rett og slett ikke vet bedre og bruker ordet som en slags fellesbetegnelse for all form for erting og harselas, eller, og kanskje enda verre, så gjør man det bevisst fordi man er veldig klar over ordets kraft, men bruker det for effekt. Det er som å rope voldtekt for oppmerksomhet. For mobbing er et ord som tas på alvor, alltid. Det er ikke ord som bare skummes forbi, men et ord som får deg til å dra i brekket.

Problemet oppstår kanskje der vi som vet hva ordet egentlig betyr møter de som bare liker å bruke det for effekt. For det er ikke et ord man bare slenger ut, det er en alvorlig anklage. Mobbing er vedvarende og ondartet, og i en helt annen liga enn et fjåsete bilde av Sven Nordin. Hvis du er litt usikker på akkurat det, så vet du ikke hva mobbing er. Kanskje er det også derfor man opplever at nær sagt alt stemples som mobbing i disse dager - folk vet rett og slett ikke hva mobbing egentlig betyr.

Den nøyaktige definisjonen av mobbing svinger litt utifra ulike diskurser (digitalt, skole etc), men som en slags fellesnevner kan vi si at mobbing omfatter ondsinnet erting gjentatt vedvarende over tid. Så hvis du mener at du blir mobbet fordi noen (i en helt innlysende tøysete kontekst) kaller deg for en ørret, har du ikke den fjerneste anelse om hva mobbing faktisk betyr.

 

(bilde: orjanburoe.com)

 

/ Ulv ulv!

P.S. Jeg vet at du ikke tok deg nær av fiskebildet, Ingeborg. Kun et eksempel :-)

 

 

Les også:

- Mobbeinflasjon (skrev om dette temaet allerede i april 2015 og teksten er like høyaktuell i dag)

 * Følg Ertehjerte på Facebook *

Hei på deg, peach canei

Man skal se mye rart her i livet, men da jeg åpnet døren inn til badet i går kveld, så jeg noe jeg sent kommer til å glemme...

 

Photo of a sick teddy bear with a blue bandage in bed

Men først, la meg ta deg med et par timer tilbake, til ca. kl. 15.30-ish. Plutten er tilbake fra barnehagen og kveldsprogrammet skal akkurat til å begynne, da mor kaster inn håndkledet. Hele dagen har hun gått og hanglet, men nå er det endelig helt slutt på reservetanken. Hun treffer senga med et dunk og blir der. Ikke helt sikker på hva som feiler henne, men noe er det. Samme kan det være, far er etterlatt med to barn uten plan.

For et års tid siden ville dette ført til umiddelbar panikk, men jeg begynner å få dreisen på dette nå. Klarer å sjonglere to små apekatter på strak arm. Det skal sies, jeg er nok ingen verdensmester, for på tampen av dagen så det ut som et bomba horehus her, men samme det, så lenge man kommer seg gjennom dagen.

Til middag serverte jeg et utsøkt herremåltid bestående av nydampet tapirlår på en seng av økologisk råkostsalat og kortreist couscous. Neida. Det ble frossenpizza.

 

Når mor er syk, kan Hellstrøm ta seg en bolle (gammelt jungelord).

 

Til kvelds: Yoghurt. Rett fra begeret. Da jeg etter en lang ettermiddagsøkt bar begge barna opp trappa, vegret jeg meg for å se meg tilbake. Hele glass med saft var blitt sølt, middagsrester lå overalt og teppet i stua var marinert i yoghurt. Men vi hadde kommet oss helskinnet gjennom.

Så la jeg begge ungene etter tur og sovnet selv på tampen av Bukkene Bruse i Badeland. Hater følelsen av å våkne i senga til plutten og tenke "Hva skjedde? Hvor er jeg? Hvor mye er klokka?!", men når kroppen krever en cowboystrekk er det lite man kan gjøre for å stå i mot.

Forvirret og trøtt tasset jeg ned og fant frua liggende i sofaen, fortsatt som et slakt. Jeg så på klokka, den var litt over åtte. Jeg var helt kjørt. Alle planene om å få skrevet et kveldsinnlegg, sende noen mailer og gjøre litt regnskapsgreier, gikk rett i vasken. Her var det bare å gjøre det eneste riktige: Lytt til kroppen. Gå og legg deg.

Jeg lider av en sykdom som kalles "Kronisk lakenskrekk", men akkurat i går innså jeg at et unntak var hjertelig velkommen. Tanken på å treffe puta før klokken ti om kvelden var både besnærende og forlokkende. Tenk så opplagt jeg ville bli! Og for å virkelig toppe marsipankaka, skulle jeg ta meg et glovarmt bad først. Ja! Ingen jobbing, ingen rydding - bare kos. Først en iskald kveldstur med Teo, så et kokende varmt bad og deretter rett i seng. Kose seg med en god bok og sovne før kveldsnytt. Yes, dette blir bra.

Nå vet ikke jeg hva galt jeg har gjort i år, men noe må det være, for akkurat i det jeg hadde bestemt meg for denne planen, våknet karma til live og sa: Åååå nei du!

Og her kommer øyeblikket: Jeg var akkurat kommet tilbake og lukket døren bak meg mens jeg pratet med muttern på telefonen. Huset var stille, ikke uventet. Men så hører jeg fra andreetasje:

- "Peteeeeeeeeeeer!!!!!"

 

Jeg kaster fra meg telefonen og løper opp trappen, med lue, jakke og hansker fortsatt på. Jeg hører lyder fra badet og dytter opp døra. På vei inn sklir jeg i noe og holder på å gå rett i bakken, men finner balansen igjen. Så ser jeg dem...

Det er vanskelig å forklare synet som ventet meg uten å tegne opp veldig grafiske bilder, så la oss bare forsiktig forklare at midt i badekaret med en fortumlet baby på armen, satt Christina. På skulderen hennes, på babyen, i håret, på klærne, på badekaret, på gulvet, på sokkene, på veggene, på... ja, praktisk talt alt: pizzabiter. Og med pizzabiter, mener jeg den typen som allerede har vært innom kroppen... Nok sagt.

Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd at lillesnupp hadde vært på russefest og gått på sin første smell med rusbrus og Peach Canei.

 

Man vomiting in toilet bowlBlærgh!

 

Mens jeg senere sto over badekaret og skylte bort "diverse" fra både laken og klær, slo det meg at det da i hvert fall ble et slags varmt bad, om ikke helt som planlagt. Det er da noe.

Natten fortsatte i samme spor, i tillegg til at 3-åringen pådro seg kennelhoste. Så nå ser jeg frem til en lang og innholdsrik dag med syk kjæreste og syke barn, og pizzabiter i hue og ræva. Ja, denne dagen tror jeg blir fin.. ;-)

 

bear in bed with thermometer and plaster

 

/ God bedring!

* Følg Pizzahjerte på Facebook *

Tips for å takle dumme barn

Med barn i hus kan små situasjoner fort blusse opp til store krangler hvis man håndterer dem feil. Spesielt i den herlige tiden vi kaller trassalderen. Du vet, den tiden da barnet oppfører seg som en obsternasig besserwisser som kan alt om alt og ikke tar dritt fra noen.

I sånne situasjoner blir man fort til "Dumme pappa" eller "Bæsjemamma". Da er det lett å bli litt irritert og svare i affekt, som ofte gjør lite for å bedre situasjonen.

Men hva svarer man når barna kaller deg dum? Løsningen er like enkel som den er genial.

 

Side view portrait angry child screaming, alphabet letters coming out of her mouth, isolated grey wall background. Negative human face expressions, emotion, reaction. Conflict, confrontation conceptDumme pappa!

 

Mange vil nok takle dette forskjellig, men jeg har tatt i bruk et eldgammelt prinsipp som ser ut til å fungere hver eneste gang. For jeg har aldri vært noen tilhenger av å si ting som "Når du sier, det blir pappa lei seg". Jeg synes ikke barna skal bære på ansvaret for de voksnes følelser, samtidig som jeg ikke tror et barn egentlig klarer å ta noe sånt innover seg. Dessuten mener han jo ikke at jeg er dum, han er bare irritert fordi han ikke kan få godteri til frokost eller lignende.

Da synes jeg det er både enklere og bedre å besvare ild med ild og angripe apeinstinktet. Derfor er jeg tro til den gode gamle regla som fungerer like godt i dag, som i 1985: De som sier at andre er dumme, de er dumme selv.

Så når 3-åringen sier "Dumme pappa", svarer jeg bare lett og rolig: "Jaha, da er du dum også".

Ikke overraskende svarer han: "Neeeei!", hvorpå jeg følger opp med: "Jo, for de som sier at andre er dumme, de er dumme selv. Så hvis du kaller meg dum, er du dum også".

Og uansett hva han kontrer med etter det, kan jeg i ro og mak bare svare med: "Jaha, da er du en bæsj også". Da gir det seg relativt fort ;-)

Closeup side view portrait sad tired disappointed teenager girl face on hand looking down isolated white background. Negative human emotion facial expression feeling life perception body languageSøren, den må jeg tenke litt over...

 

Jeg har tenkt litt over hvorfor dette funker så bra, og funnet ut at det kommer av en ganske genial to-trinns-rakett. I første fase lanserer man konseptet "De som sier at andre er dumme, de er dumme selv" som en opplest og vedtatt sannhet. Og det aksepterer barna. Det er liksom ikke noen diskusjon rundt akkurat det, sånn er det bare.

Og når først har etablert det premisset, er det ingen vei tilbake, for uansett hva du kaller andre, ender du bare opp med å bli det selv. Så enten det er dum, bæsj, tiss eller promp, må du regne med å få det tilbake rett i fleisen. Og den stille anerkjennelsen av at han selv kommer til å ende opp som det han kaller meg, biter ham raskt og effektivt i rumpa. Og vips, ikke fullt så morsomt lenger.

Jeg vet ikke om det er god eller dårlig pedagogikk, men det funker som bare pokker, og det låter som god pedagogikk i mine ører ;-)

 

Closeup portrait Angry young girl Blowing Steam coming out of ears about to have Nervous atomic breakdown isolated grey background. Negative human emotions Facial Expression feeling attitude reactionSjakk matt ;-)

 

/ Det enkle er ofte det beste.

* Følg Prompehjerte på Facebook *

Ler så jeg tisser på meg!

Hvis ikke dette videoklippet får deg til å skvette både her og der, nei da skjønner jeg ingenting :-)

 

Close up portrait of hard laughing young man. Isolated on white background, mask included

Så her er greia: Jeg er en dust. Jeg vet det. Men siden jeg først er smertelig klar over det, kan jeg like gjerne omfavne det og gjøre det aller beste ut av situasjonen.

Så i går, akkurat i det frua på elskverdig vis tilbød seg å snekre en utsøkt smooothie til lunsj, fant jeg ut at det var på tide å finne på no hyss.

På hennes bekostning selvfølgelig.

Og legge det ut på Snapchat (pappahjerte). Selvfølgelig.

Resultatet ble en videosnutt som er så morsom at jeg helt sikkert har sett den 100 ganger på repeat. Problemet er at den bare varer i 3 sekunder, så jeg har tatt meg friheten til å snekre sammen en liten remix av klippet. Og resultatet?

VELDIG høy tisse-på-seg-faktor :-)

Enjoy!

 


P.S. Klippet blir bare bedre og bedre dess flere ganger man ser det. Det er noe med den herlige duetten som oppstår mellom de to og får dem til å høres ut som Agnetha og Anni-Frid i ABBA. Fantastisk.

 

/ Får vel sove med ett øye åpent i natt ;-)

* Følg Dustehjerte på Facebook *

Mas, mas, akemas

Jeg hadde ikke mer enn såvidt rukket å pakke ned macen og sprette ned trappen, før det begynte:

- "Kan vi dra i akebakken?"

Næh.

- "Kom igjen, tenk så gøy! Ja, jeg vil ake!"

Fortsatt ingenting. Jeg tittet ut vinduet og verden strålte tilbake. Snøen blinket som diamanter i det gnistrende lyset fra solen, på et bakteppe av nydelig himmelblått. Da begynte masingen igjen:

- "Jo, kom igjen da, se ute da! Det er jo perfekt! Kom igjen, jeg vil ake!"

Som å prate til en vegg. Så ble det stille, men ikke lenge. 10 sekunder senere var det på´n igjen:

- "Ake? Kom igjen, a! Ake? Hallo?! Ake?"

Det begynte å virke nytteløst. Uansett hvor mange ganger det ble mast, mast og mere mast, var svaret det samme. Næh, ikke i dag. Puslespill.

 



Og det var ikke før jeg slo meg ned på gulvet sammen med pluttisen og tok del i puslespillingen at jeg innså at det var rett så trivelig det også. Ake kan vi gjøre i morgen. Eller på tirsdag. Eller til helgen.

Noen ganger har barna bare lyst til å gjøre noe annet. Trenger ikke ha dårlig samvittighet for det. Noen ganger, i den febrilske jakten etter å være perfekte foreldre, tror jeg faktisk vi voksne kan mase høl i huet på ungene våre.

Selvfølgelig er det bra å oppfordre barna til å leke ute i guds frie, men det er ingenting som sier at det ikke blir folk av de som ønsker å ta det piano en dag og heller slappe av med litt rolig hjernetrim. Snarere tvert imot. Etter fem intense dager i barnehagen kan jeg lett forstå at det er deilig med en Gro-dag ;-)

Så da dro jeg på meg tøflene, sluttet å mase, fylte kaffekoppen og fant frem et litt vanskeligere puslespill. Ikke kjempevanskelig, bare akkurat såpass at han ville komme til å trenge hjelp. Ake kan vi gjøre i morgen.

 



 

/ +20 er helt greit det også :-)

* Følg Puslehjerte på Facebook *

Mysepys og bakemorgen

Søndag morgen, 10 blå på termometeret og ingen store planer. Da er det lett å skru ned tempoet til rolig krabbegir og ta det helt piano. På sånne dager passer det perfekt å starte dagen med en skikkelig søndagsfrokost, og for sånt er det bare én ting som gjelder: Ferske rundstykker!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Takk til Christina for stunthånd ;)

 

Hvis noen tidligere i livet hadde fortalt meg hvor latterlig enkelt det er å lage kjempegode rundstykker, ville jeg antakeligvis gjort det hver eneste helg. For lite kan danke ut følelsen og smaken av å knase seg gjennom skorpa på et nybakt rundstykke med smør og brunost mens kaffen kiler i nesa og søndagsmysepysen leker i luften.

Det finnes sikkert ørten tusen måter å gjøre dette på, men jeg ønsket den raskeste og enkleste. Derfor gikk jeg for eltefrie rundstykker som man raskt kaster sammen kvelden før og lar stå over natten. Da er det bare å stå opp, skru på ovnen, sette over kaffen og gjøre seg klar for en harmonisk symfoni av dufter. Raskt, enkelt og helt perfekt.

Sjekk oppskrift--> Eltefrie rundstykker av spelt

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Deigen setter du på 1-2-3 kvelden i forveien, gjerne med en god hjelper på laget.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dagen etter våkner du til dette. Klar for neste fase.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Smikk smakk, klar for ovnen!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Mens du venter, gjør du dette. Rundstykker + kaffe = Bæstevænna <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Å, kom igjen a!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Og DER var søndagen i boks :-D

 

Og nå som dagen endelig er godt i gang og kroppen full av spring, er det vel bare å sæla på og komme seg ut i akebakken! Da er det jo fint at man har fått særs usexy, men veldig effektiv, termodress av kona til jul, haha!

Men kaldt blir det okke som, så sannsynligheten for at det blir kakao om et par timer er veldig veldig høy ;-)

Ha en super søndag, folks!

 

/ Sistemann ned er en råtten banan!

*Følg (B)akehjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Godteri

Dagens gullkorn er et populært innslag her på bloggen, men denne gangen kom gullkornet fra litt uventet hold...

 

 

Vi freser rundt på Rema, det er lørdag, det er middagstid. Vogna er full og listen er tom. Alt som gjenstår er en liten mengde lørdagsgodteri, så er det straka vägen.

Plutten fiser rett mot godteriland og stopper ved smågodtet, mens beina fortsetter å trippe engasjert. Vi har en vinner.

Jeg slenger ham opp på armen, fisker frem en pose og gir ham en spade. Go for it, lille dude.

Den første boksen han angriper er full av sure, gule munner. Jeg er litt usikker på om han egentlig vet hva han har valgt seg ut, for akkurat de bitene kjenner jeg godt, og de er sure som et regnskapsår. Så derfor stiller jeg et raskt kontrollspørsmål:

- "Du vet at de der er skikkelig sure eller?"

Han svarer raskt og kontant:

- "Jeg elsker sure ting!"

Og før jeg egentlig rekker å tenke meg om, svarer jeg tilbake:

- "Aha, så det er derfor du er så glad i mamma!"


Boooom!

 

P.S. Ja da, jeg vet. Når frua leser dette... Men ingen fare, jeg har allerede lagt klar både sovepose og termodress ute i garasjen ;-)

 

/ Detta blir kaldt.. fortsatt verdt det ;-)

* Følg Godtehjerte på Facebook *

Dagen derpå og tanker om Vixen

Ja ja, så ble det ingen pris under Vixen Blog Awards i går. Helt greit det, jeg hadde det mer enn moro nok med å ha snapchat-maraton og henge ut med frua, uten barn!

Du vet det er for lenge siden man har funnet på noe, når bilturen inn til Oslo ble som en langhelg i Paris :-D

 

 

Men i dag er det uansett litt dagen derpå-stemning, for man blir jo tross alt ganske sliten av å stresse rundt med alt som skal orges for å komme seg på fest, kjøre ørten mil hver vei og henger ut på klein kjendisfest i mange timer.

 

 

Her kommer for øvrig et triks jeg lærte i går: På sånne fester, si alltid: "Takk for sist" når du møter nye fjes. For selv om du ikke har den fjerneste anelse om hvem du prater med, så har du i hvert fall ikke fornærmet vedkommende ved å si "Æææh, trukke jeg har hilst på deg før?" - og det er jo selvfølgelig det verste sånne folk vet ;-)

Og tro meg, den revesaksa har jeg tråkket rett i en rekke ganger. Kanskje ikke så rart, for på sånne fester sminker damene seg noe så inn i hampen mye at du ikke har nubbsjanse til å kjenne dem igjen med mindre du er moren deres. Og selv da kan du trenge et forsøk eller to ;-)

Selv gjorde jeg ikke annet enn å ta meg en dusj og bytte ut tøfler med caps, så kanskje ikke rart det holdt hele veien inn.

 

Mr. Hilton og meg med en ærlig reaksjon på årets priser :-P

 

Eller, det er ikke helt riktig, for da jeg våknet opp i dag og sjekket Snapchat, viste det seg at jeg faktisk hadde vunnet den kanskje aller gjeveste prisen av alle i går!

 

<3 <3 <3

 

Andre tanker jeg gjorde meg i går: Hun dama som var ansvarlig for å hanke inn folk til å bli tatt bilder av ved presseveggen, leser helt innlysende ikke pappablogger. Det tok meg 20 minutter og rundt 50 blikk av typen "Hvem eeer du egentlig?" før jeg forsto. Innen jeg var ferdig var de tom for velkomstdrinker. Men men, jeg skulle kjøre hjem likevel, så det fikset seg jo bra.

 

(bilde: vixen.no)

Noe av det triveligste med gårsdagen var å bli bedre kjent med nye og utrolige hyggelige folk som Fitfocuse, Rockstar Charlie og Tine Monsen, og selvfølgelig henge ut med gamle favoritter som Ingeborg Heldal, Espen Hilton og StyleConnection!

 

 

1. Se på Christina som har sneket seg med a :-) 2. Mobilen min... #snapchat Haha! (bilde: vixen.no)

 

Dessuten veldig kult å se Ørjan Burøe stikke av med prisen for årets nykommer, for vi trenger flere menn i bloggtoppen!

Og Casa Kaos som Årets Gullpenn - foreldrebloggere lenge leve!

Og selvfølgelig SuperSophie Elise som både Folkets Favoritt og Årets Blogger. Helt rått og så utrolig velfortjent!

 

Kjedet meg i pausen.. :-P

 

Men det var i går, i dag er det tilbake til normalen. Og helt ærlig? Ganske deilig.

Den siste uken har hodet vært en stor bøtte med bomull og alt har handlet om Vixen, så nå skal det bli deilig å lande i Larvik igjen. Og det startet bra, for det er virkelig ingenting som slår å våkne opp med de to beste barna i hele verden, spesielt når de er i knallhumør og starter dagen med et stort smil :-)

 

 

 

Pippi og søskenkos <3

 

Og i dag er det bare 364 dager igjen til neste gang, så på tide å komme seg rett opp på hesten igjen, for neste år er det min tur! Eller rettere sagt: Vår tur, for allerede nå setter jeg 50 polske zloty på Konatil.blogg.no som Årets Nykommer 2016 :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAMilady <3

 

/ Sees neste år, men nå: Langstrømpe og pannekaker :-)

* Følg Festehjerte på Facebook *

Vixen i kveld - Bli med på fest!

I dag skal det skje. I dag skal det endelig skje! Landets beste bloggere skal kåres under Vixen Blog Awards og jeg er nominert i den gjeveste kategorien!

På Snapchat hagler det nå med videosnutter fra toppbloggere som løper fra selvbruning til negldesign til manipedi og jeg vet ikke hva. Og her sitter jeg i joggebukse og tøfler, med kaffekoppen i hånda og ser på jodlevideoer på youtube. Forskjell på folk, si!

 

 

Og det rare er: I kveld kan jeg bli Årets Blogger! Jeg! En mann som både i vekt og alder er rundt dobbelt så stor som mine konkurrenter ;-)

Jeg er i det hele tatt usikker på hva det sier om verden at to av finalistene til Årets Blogger er voksne menn, men det gjør meg stolt. Jeg regner så absolutt ikke med å vinne, men jeg er i hvert fall blant topp fem og det er helt rått. Heeeeelt rått!!!

I dag har jeg vært på tråden med både Nrk, Tv2 og lokalavisa (ØP represent!), og stemningen er så absolutt i ferd med å bygge seg opp noe kraftig i forkant av kvelden.

Det er helt merkelig å tenke at jeg er en av de fem som kjemper om kveldens kanskje gjeveste pris, men som sagt: Det gjør meg stolt. Såpass stolt, glad og nervøs at jeg ikke klarer å skrive skikkelig, så dette innlegget tror jeg bare blir vrøvl og pølsevev.

 



Kort om dagen: Mens de andre finalistene nå sikkert er inne for sin femte skjønnhetsbehandling for dagen og sikkert har brent av flerfoldige tusen for å se superduperfreshe ut for kvelden, har jeg ladet opp med to dårlige netter på rad, med en liten snupp som savner pupp. Jeg har ikke brukt en krone på verken kropp eller klær, og hva gjelder skjønnet... Det skipet har seilt for mange år siden.

Så alt jeg kan gjøre nå er å få klipt det verste ragget (gjør det sjæl), stusse skjegget og ta meg et glovarmt bad etter lunsj, så er jeg klar.

Klar for å suse inn til storbyen og snappe gullmedaljen fra rett under nesa på de usannsynlig vakre og moteriktige. Det hadde vært så hensynsløst rått at jeg har ikke ord.

Men nå, altså: Legge seg til å marinere i et glovarmt bad og øve på takketale. Jeg holder vel en knapp på Sophie Elise, men det må da være lov å drømme.

Ønsk meg lykke til!!

 

Og du: Vil du være med på Vixen-festen?!

Jeg kommer til å kjøre Snapchat-maraton i hele dag og snappe meg gjennom eksklusive finalist-vorspiel, møte med andre toppbloggere, prisutdeling etc etc, så hvis du er klar for å bli med på fest fra sofakroken:

Følg Pappahjerte på Snapchat!

 

 

/ Hørte jeg Ååårets blogger??

* Følg Optimisthjerte på Facebook *

Årets viktigste spørsmål

Drit i nyttårsforsetter og annet tullball, skal du få noe gjort i år er det ETT spørsmål du må stille deg.

 

man facing to a challenge

 

For man sier jo ofte at for å få til noe, må du bare ville det nok. Altså virkelig virkelig. Men det er jo bare fjas! Jeg vil lære meg å spille gitar. Virkelig virkelig. Men like fullt, her er jeg, 34 år gammel og fortsatt ikke kommet meg forbi Bæ bæ lille lam. Og det er ikke fordi jeg ikke ønsker å lære meg å spille gitar, det er rett og slett fordi jeg ikke er villig til å legge inn innsatsen som kreves for å få meg dit.

Jeg liker tanken på å sitte ved sengekanten og klimpre ut låter for barna, kanskje en dag dra av noen riff i godt lag og bli en sånn gitarfyr, men hva er jeg villig å gjøre for å komme dit? Tydeligvis ikke nok.

For den litt kjedelige veien som leder til resultatet jeg drømmer om, krever litt. Det koster. Det innebærer at jeg må ofre noe. Ofre tid jeg kunne brukt på andre ting. Ha en pågående dedikasjon for et mål i horisonten og legge ned time etter time med jobb og såre fingre før jeg endelig en dag er i mål. Og det viser seg at jeg ikke er villig til å gi meg i kast med den biten av drømmen. Jeg ønsker bare sluttresultatet, jeg er ikke villig til å legge inn det faktiske arbeidet som kreves eller ofre noe særlig for å komme dit.

Og det er DET det handler om: Hvor mye er du villig til å ofre?

For drømmer er billig, det er hva du er villig til å ofre for dem, som betyr noe.

 

Vintage style photo of a crowd, happy people enjoying rock concert, raised up hands and clapping of pleasure, active night life conceptÅ komme hit krever veldig mange timer av...

 

An image of a handsome guitar player with a curly hairdoDette. Hardt arbeid er veien som gjør drømmer til realitet.

 

Alle kan drømme om å stå på toppen av Mount Everest og speide utover verden, men det er jo ikke selve jobben. Jobben er å planlegge reisen, legge ned år etter år med klatring og fysisk arbeid, spare mange tusen kroner til turen, planlegge, trene, tilrettelegge og vite at å stå på toppen bare er den siste mikroskopiske delen av det hele. Du må ønske resten. Du må ville klatre i fjellet, ønske risikoen, ville sette av penger, trene, trene, jobbe og slite.

Det er DET som definerer ditt egentlige ønske - ikke hva du ønsker på slutten, men hva du er villig å ofre for å komme deg dit.

Det er lett å forelske seg i sluttresultatet, men det er veien dit som er selve jobben. Hvis du ikke ønsker å gå den lange veien, vil du aldri komme i mål. For det er lett å drømme om å spille på landslaget i fotball, men hvis du ikke er villig til å sparke rundt på en fotball i 10-20 år for å komme dit, er det ikke egentlig en drøm, bare drømmen om en drøm.

Det er gøy å drømme, men om man ønsker å gjøre mer enn å bare drømme, handler det om å sæle på seg sekken og gjøre den faktiske jobben som kreves for å komme dit.  For drømmer uten innsats er som en bil uten bensin: Sikkert fint å ha, men teknisk sett ubrukelig.

 

Soccer player in action on sunny stadium background

 

For med mindre man er villig til å legge ned time etter time, år etter år på fotballbanen, er det ikke noe poeng å drømme om å spille på landslaget. Drømmer er bortkastet tid om man ikke gjør noe med dem, for drømmer krever innsats. Uten innsats er det bare en luftspeiling.

Dette gjelder jo selvfølgelig ikke bare for om man ønsker å lære seg å spille gitar eller klatre i fjell, det gjelder for alt. Alle ønsker seg høyere lønn, spørsmålet er om du er villig til å jobbe for det.

Det har blitt sagt at hvis man ønsker å bli god i noe, må man være villig til å legge minst 10 000 timer i det. Tenk på det. Du sier du har lyst til å lære å spille gitar, men er du villig til å sitte i 10 000 timer å klimpre? Hvis ikke, må du faktisk spørre deg selv om det er et ekte ønske eller bare en drøm om et sluttresultat du ikke egentlig er villig til å jobbe for. For i så fall er det bedre å finne noe du virkelig ønsker, noe du er villig til å ofre for, og gå for det.

Og det er DET det handler om: Hvor mye er du villig til å ofre? For drømmer er billig, det er hva du er villig til å ofre for dem, som betyr noe.

 

 

P.S. Denne teksten er inspirert av: Mark Manson - The most important question of your life.

/ Drømmer uten innsats er bortkastet tid

* Følg Drømmehjerte på Facebook *

Romantisk kosemorgen

Man hører jo ofte om hvordan par mister litt av gnisten når de får småbarn og glemmer å sette av tid til hverandre.

Det synes vi er noe skikkelig tullball og derfor var jeg såpass dristig å ta med meg kamera til sengs da vi følte for å ha en skikkelig romantisk kosemorgen i dag.

Se og nyt!

NB: Burde kanskje vært 18-årsgrense på dette, men la gå. Du er herved advart.

 

 


P.S. 18-årsgrensen hadde ingenting med at det var drøyt å gjøre, snarere tvert imot. Tenkte det var greit å holde den unna ungdommen for å ikke vise hvordan det egentlig er og dermed ødelegge for befolkningsveksten ;-)

 

/ Tar det til freddan ;-)

* Følg Kosehjerte på Facebook *

Hilsen fra en skuffet venn

Kjære Peter,

Hva skjedde? Vi skulle jo på fest, du og jeg. Men du har forandret deg. Så skylder du på meg?! Helt greit det, jeg kan ta det, men Peter: Helt ærlig, hva tror du selv?

 

Disappointed puppy stearing into an empty pizza boxSukk. Minner.

 

Du kan gå rundt og lure deg selv så mye du vil, men jeg vet og du vet, og du vet at jeg vet: Det er ikke meg, det er deg.

Husker du julebordet da du spiste så mye pinnekjøtt at du våknet mett dagen etter? Hva med alle tacofredagene? Eller den gangen du sa: "I år skal jeg være forsiktig på julekosen" og deretter gikk rett inn i et fire uker langt godteri-bonanza? Hvorfor kom du ikke til meg da? Hvorfor først nå? Trodde du virkelig at det ikke ville komme for en dag?

Du må gjerne skylde på meg og si at jeg ikke var der for deg, men sannheten er at jeg var der hele tiden. Lå her og ventet på deg. Kald og ensom.

Sist gang vi fant på noe sammen var den Side2-festen i mars.

Den gangen du skrev:

"(...) Ja vel, så blir man kanskje ikke festens vinner uten et par drinker innabords, så danser man ikke med alt man har og river ned drinker og blir kastet ut og sovner på nachspiel, men hva har to tomler og er kulest kl. 07 om morgenen når klokka ringer og bamsepysjen takker for seg?

This guy ;-)"

 

Sukk. Minner.

 

Husker du det? Det var gøy, det.

Nei vent, sist gang var vel konfirmasjonen til Oline. Helt ærlig, spiller det noen rolle? Det er lenge siden nå, og siden da har jeg ikke hørt fra deg. Du lovte at vi skulle finne på masse moro sammen, men du ringte aldri. Og nå er det for sent.

Du lovte at vi skulle dra på Vixen Blog Awards sammen, men nå, bare to dager før, får jeg høre at du avlyser? Du velger å ta med deg en annen? Jeg er ikke dum, jeg vet hva dette betyr. Du gjør det slutt med meg. Vi har vokst fra hverandre.

Jeg kunne pakket det inn i bomull og usannheter, men for å være helt ærlig: det er ikke meg, det er faktisk deg. For vi har ikke vokst fra hverandre, du har vokst fra meg.

Så til neste gang: Ikke kjøp deg nye venner på slutten av en slankekur.

Og du? Kos deg på shoppingtur a.

Dust.

 

Hilsen,

Den "bedritne" røde buksa som "plutselig har krympet i skapet"

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Damn you, julemarsipan!

* Følg Buksehjerte på Facebook *

Mann på shopping omkom i ventestol

Det startet, som alltid, med en fatal tabbe. Frua stakk hodet innom kontordøra, la hodet litt på skakke, klistret et smil på leppene og spurte med sin søteste stemme:

- "Jeg skal bare ut og se på en kjole. Har du lyst til å bli med? Vi kan jo ta en kaffe."

Jeg burde allerede da forstått hva som var på ferde, men i mitt dumme mannehode tenkte jeg som jeg alltid gjør: "Én kjole? Det kan jo ikke ta så lang tid. Og jeg har jo lyst på kaffe... Og hvis jeg sier ja til dette får jeg helt sikkert bonuspoeng som takk for hjelpen."

For hun vet at jeg ikke vil være med. Og hun vet at jeg vet. Og jeg vet at hun vet at jeg vet, og nettopp derfor skal jeg takke ja. Sjansen for en anselig mengde bonuspoeng er så absolutt til stede. Jeg går for det!

Og hva skjedde? Planen gikk bajs. Selvfølgelig gjorde den det.

 

 

For jeg tenkte jo som en mann. Finn en butikk, finn noe som passer og kjøp det. Du er nå klar for kaffe.

Det jeg helt hadde glemt å ta med i vurderingen er jo at kvinner ikke er riktig naglet. De prøver ikke klær, de flørter med klær. De skal ikke bare ha på seg klærne, de skal ha et forhold til dem. De skal bli bedre kjent og vite at sammen vil de bli et vakkert par. Det er som et mattestykke med et ukjent antall ukjente, og de går gjennom hver eneste tenkelige variabel.

 

 

De vurderer topp mot bunn mot sko mot smykker. Så tenker de anledning, vær, dag, humør og hva absolutt alle andre på festen muligens hypotetisk sett kan ha på seg. Så tenker de pris mot nytte, temperatur og kroppsfasong. Hva hvis vi må gå fra bilen og det er sprengkaldt? Hva om det er langt varmere inne enn ute? Blir det for stramt? For feminint? For pyntet? For casual? Funker de skoene med den vesken, og den blusen til den buksa, blir det litt mye eller for lite?

Og ikke minst: Hvordan vil dette få håret til å se ut? Hva om jeg krøller håret, burde jeg kanskje ta det smykket? Jeg vet at jeg sa at jeg likte det skjørtet, men nå er jeg ikke sikker lenger, for da burde jeg vel ta de skoene, som igjen snakker best med den toppen, men da kan jeg ikke ha det smykket, som igjen selvfølgelig betyr at jeg må gå for bukse og da ryker i hvert fall den jakka!

 

Lite visste jeg hvor veldig langt unna "begynner å ligne på noe" vi faktisk var...

 

Og alt dette, absolutt alt dette, går gjennom en massiv informasjonstrakt og komprimeres ned til akkurat den størrelsen der det lar seg presse rett inn i øretrompeten til en kaffetørst stakkar som sitter uvitende og pjusk i en gubbestol og venter. Venter og fortviler. Skulle ikke vi drikke kaffe?

Mens jeg ble bedt om en fyldig tilbakemelding på nok en svart topp som lignet faretruende på svart topp nummer 1,5 og 98, begynte jeg å se for meg avisoverskrifter som: "Mann på shopping omkom i ventestol" (sikre kilder vil ha det til at han kjedet seg i hjel).

 

 

For uansett hva man som mann sier, så går jo damene bare for det motsatte uansett. Kanskje det faktisk er vår rolle opp i alt dette? Å være et slags motekræsj-filter? Alt vi liker går rett i dunken, og slik finner de sin vinner.

Og hva i huleste er "deponering?" Jeg er rimelig sikker på at det er uttrykk man ikke kommer spesielt langt med i en klesbutikk for menn:

- "Hei, jeg skulle gjerne deponert på -"

- "Unnskyld, men hva sa du? Deponere? Hva er det?"

- "Næh, jeg vet ikke helt. Tar et par med sokker, jeg."

- "Utmerket valg, sir"

 

Flatt batteri? På tide med en liten bløff ;-)

 

Til slutt kom vi faktisk i mål, men det var ikke før jeg fisket frem mobilen (som for lengst var tom for batteri) og ropte: "Å herregud, se på klokka! Vi må hente i barnehagen!". Da våknet frua endelig fra motetåka og tok beina på nakken.

Så i dag er det MIN tur til å dra på shopping, og hun får pinadø være med. Jeg skal riktignok bare på butikken for å kjøpe noen avocadoer og filterkaffe, men tro meg... det vil ta tid.

For hva slags kaffe skal vi ha? Jeg vet at jeg sa at jeg liker filterkaffe, men nå er jeg ikke sikker lenger, for hvis vi heller går for hele bønner ønsker jeg litt fløte, men hvis den skulle bli sur, da ønsker jeg frysetørret, men hvis den ikke blir sur vil jeg heller ha filterkaffe, men da må vi ha suketter, og hvis vi ikke har suketter vil jeg heller ha frysetørret enn hele bønner, men da må vi nesten kjøpe et helt glass og det trenger vi ikke. Dessuten er filterkaffe på tilbud, men jeg liker ikke det merket de har her, men hvis vi drar videre og de ikke har det på tilbud der, så...

Og slik skal jeg fortsette helt til hun mister livsgnisten i øynene. Først da skal jeg kjøpe te og gå.

 

/ Fool me once...

P.S. For mer shoppemoro og annet fjas --> Snapchat --> Pappahjerte

* Følg Shoppehjerte på Facebook *

En god start på dagen!

Start dagen som en blogger - her er en titt på våre frokostrutiner :-)

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Og det starter alltid med kaffe ;-)

 

Her i huset er vi skikkelig frokostfolk og hver gang vi legger ut bilder av våre bugnende tallerkener på Snapchat, koker det over av spørsmål og kommentarer. Spiser vi alltid så fancy frokost? Hva spiser vi? Har jeg noen tips?

Sannheten er som sagt at vi er vaskekte frokostfolk og lager søndagsfrokost nesten hver dag. En kanne med kaffe og tallerkener fullastet med alskens godsaker. Plutten kaller det "litt forskjellig". Det passer egentlig bra, for på frokosttallerkenen kaster vi på litt av alt, gjerne noe fra alle kriker og kroker av kostsirkelen.

Så sent som i dag la jeg ut en lang snapstory om hva vi hadde til frokost :-)

 


 

Jeg innser at mange kanskje verken har tid, ork eller matlyst til å starte dagen slik, men for meg er det helt avgjørende med et herremåltid til frokost om jeg ikke skal bli helt snappy-bitch før lunsj.

For uten en skikkelig frokost blir jeg som en diva med knekt stiletthæl i regnvær uten paraply. Og når man har to små barn, funker det dårlig. Jeg må ha skikkelig drivstoff! Så derfor prøver vi så ofte vi rekker å stelle i stand en skikkelig frokost, slik at alle går en ny dag i møte fulle av piff og energi.

Et annet pluss ved dette er at ved å tilby barna en rekke ulike alternativer og muligheter på tallerkenen, har de mye å velge mellom. Vi har erfart at hvis det ligger oppskåret frukt og grønt foran plutten, så hender det at han gnafser i seg litt. Hva han spiser og hvor mye, varierer derimot fra dag til dag. Derfor er det så fint med "litt forskjellig", for da kan han prøve seg frem og spise det han vil. Restene spiser fattern til lunsj ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Har skive, trenger pålegg. Bll. mrk. <Frokosthjerte>

 

Til pålegg spiser vi gjerne også "litt forskjellig". Men også her prøver vi å svinge innom de fleste avdelinger av kostsirkelen. Leverpostei, salami, gulost, brunost - du vet, typisk norsk opplegg.

Og selvfølgelig Stabbur-Makrell! For dette må jo være det sunneste pålegget på den vestlige halvkule? Masse sunn fisk i en frekk tomatsaus, som bugner av smak og næringsstoffer. Stabbur-Makrell med en stripe majones, et dryss pepper, en kopp kaffe og Petter Pilgaard på radioen - da snakker vi!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Personlig må jeg få si at jeg ble hoppende glad da jeg så det var kommet en ny variant Stabbur-Makrell med pepper, for min holdning til pepper er at det aldri kan bli for mye pepper ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Ingen skade, bare 3-åringen som startet dagen med å dele ut plaster til alle :-D

 

Akkurat nå får du også en kul og praktisk matboks ved kjøp av tre bokser Stabbur-Makrell i de aller fleste butikker. Fin å ha med på tur eller som praktisk oppbevaring av pålegg i kjøleskapet :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Kjøp tre bokser Stabbur-Makrell, få med en knallfin matboks på kjøpet :-)

 

En skive med Stabbur-Makrell smaker ikke bare godt, men dekker også dagsbehovet for omega-3, og inneholder også en masse vitamin D som er spesielt viktig nå i vinterhalvåret! Så smør litt solskinn på skiva og nyt en frokost full av næringsstoffer, smak, glede, energi og "litt forskjellig" :-)

 

/ Bon appetit og goood morgen! :-)

Les mer om Stabbur-Makrell

Dagens gullkorn - Fleece

I dag tidlig leverte plutten et gullkorn så herlig at jeg holdt på å smelte pladask rett på grusen.

 

 

For mens far i huset orget og styret med å få klar bilen, sørget mor for å kle på den lille pjokken. Jeg gikk litt frem og tilbake med klær og ting mens de holdt på, og fra bak en halvåpen utgangsdør hørte jeg noe så herlig at det fikk underleppa til å slå krøll på seg:

- "Det er så deilig å ha på seg fleece om vinteren, vet du. Varmt og godt. Først tar vi ull, så fleece" sa Christina med moderlig omtanke i stemmen.

- "Den jakka her?" spurte plutten litt forundret.

- "Ja, det er fleece"

- "Jammen, det er jo sånn vi får på verandaen om sommeren..?"

- "Hæ, hva mener du nå?"

- "Ja, i fingern... Er ikke det flis da, mamma?"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA #smelt #hjertesmerte

 

/ Fleece i fingern <3

* Følg Fleecehjerte på Facebook *

Endelig ekte kjendis!

Så har det endelig skjedd: Jeg har blitt kjendis!

 

famous woman posing in front of paparazzi

 

Endelig kan jeg med rette si at jeg er på hils med kultureliten, og ser nå frem til både hageselskaper og klamme kjendisfester med hippe DJs og økologisk fingermat.

Jeg skal ikke gå så langt som å si at dette er en livslang drøm, men samtidig er det jo litt stas. Jeg kommer nok fortsatt til å hilse på folk i butikken og dukke opp i familiebursdager, men det er også det eneste. Ikke lenger småprate med naboer eller plukke opp hundebajs. Ferdig med sånt nå. Har folk til slikt. Det er for vanlige folk. Ikke sånne som meg.

Det høres kanskje rart ut, for hva er egentlig en kjendis? Hvor går grensen? Er det når man dukker opp i lusekofte på forsiden av Se & Hør i et bilde fra hytta med undertittel "Her koser vi oss" eller er det når man blir invitert til rekesmørbrød på slottet? Er det når man blir invitert til klam samtale hos Thomas & Harald, eller når man får sitte i sofaen til Skavlan og bli avbrutt en halvtimes tid?

Næh.

Det er selvfølgelig når man får egen fanpage på Instagram!

 

 

Jeg skal innrømme at jeg ikke trodde mine egne, slitne briller da jeg oppdaget dette, jeg mener, hallo, jeg er en skjeggete og sliten kis på 34 år. Fanpages og den slags er for de som ligger på rundt en tredjedel av min alder, men like fullt: Veldig stas.

Så nå tenker jeg å bruke resten av kvelden på ringe rundt til ymse folk på A-lista og spørre hva som skjer.

Førstemann på lista: Aksel Hennie. Hørte han var blitt nevnt i en tale under Golden Globe-utdelingen i går. Det må jo ha vært litt stas og sikkert sånt vi kjendiser prater om.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA

...og han bare "Kom igjen, ketchup!" Haha! Tog du ´an?

 

P.S. Aksel Hennie har ikke fanpage på Insta forresten. Just sayin´... ;-)

* Følg Kjendishjerte på Facebook *

Av med hatten for ammepatten!

Etter tre netter som puppe-substitutt har jeg bare én ting å si...

 

Extensive series of a crowd of fans inside a stadium watching their favorite football team. Wearing team jerseys, having fun, eating, etc.Puppen! Puppen! Puppen!

 

Min tredje natt som pupp-avløser er over, og i natt gikk alt så utrolig mye bedre enn fryktet. Jeg våknet bare én gang, tittet på lillesnupp, sa "så så", strøk henne på ryggen, og så sovnet vi begge igjen. Deretter våknet jeg kvikk og pigg halv åtte, klar for en ny dag!

Glad var jeg for det, for jeg var fortsatt helt kjørt etter den første natta. Og helt seriøst: Hvordan i huleste heiteste overlever ammende kvinner??

Jeg tenker tilbake på da jeg i helgen lå i en svart saccosekk og gråt fra sjelen etter bare ÉN natt som puppeslutte-vakt. ÉN NATT! Hvordan i all videste verden er det mulig å stå opp flere ganger om natta, hver natt i pluss minus et år?! Etter ett forsøk var jeg helt ødelagt! Hadde det blitt dårlig stemning bare en natt eller to til, måtte jeg tatt inn på et spa-hotell alene, for noen dager med hvalsang og aromaterapi.

Jeg tror kanskje dette er en av grunnene til at kvinner føder barn og ikke menn, for kvinner er seige som tusan! Vi menn liker gjerne å si at vi er tøffe og barske, men ingen mengde push-ups kan konkurrere med livet til en ammende kvinne. Ikke engang i nærheten.

For etter denne helgen innser jeg at jeg rett og slett må ta av meg hatten for ammepatten. Og det verste er at dette innser jeg først nå! Alle de gangene Christina har klaget sin nød over hvor trøtt og sliten hun er, og jeg har svart "Ok", men inni meg tenkt "I dag igjen? Var da vakent til klaging på den dama...".

Vel, jeg trekker det tilbake. Alt. Med renter! Du har holdt på med dette i to perioder, hver seg på rundt halvannet år. Det er mange netter det. Rundt regnet 1000! Jeg har hatt tre og føler meg godt fornøyd med det, for allerede etter første natt var jeg villig til å betale en anselig mengde kontanter for å slippe en eneste natt til. Så bare tanken på å skulle holde på sånn hver natt i et helt års tid...

 

 

/ Av med hatten for ammepatten :)

 

Les også:

- Ammeslutt, natt 1

- Ammeslutt, natt 2

* Følg Pattehjerte på Facebook *

Lag mat med barna!

Husarbeid og kjøkkentjeneste kan fort bli kjedelig, men ta med barna, så blir det brått både moro og interessant :-)

/sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Så gjør vi så.

 

Jeg er en svoren tilhenger av å inkludere barna i hverdagslige aktiviteter, slik som rengjøring, rydding og matlaging. Man tenker jo at små barn ikke vil finne mye glede i sånt, men ofte synes de det er stor stas å få være med på det vi voksne anser som kjedelig.

I går hadde jeg blant annet med barna på å måke snø, og i dag har de vært med på kjøkkenet. Det tar kanskje litt ekstra tid, men de digger det! Dessuten er det langt morsommere å gjøre kjedelig husarbeid med barn på slep ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Sjokoladepålegg in the making!

 

Spesielt moro er det kanskje med ekstrahjelp på kjøkkenet. Så går det kanskje litt over stokk og stein i blant, men det er jo sjeldent noen stor krise om gulrøttene er kuttet skeive og mengden kakaopulver ikke er helt etter boka. Sånt retter man bare opp når de ser en annen vei ;-)

I dag har jeg for eksempel fått god hjelp av plutten til å lage hjemmelaget sjokoladepålegg (som for øvrig ble helt himmelsk) og fra bæresela fulgte lillesnuppa nøye med mens bananpannekakene ble pisket sammen og stekt. Og deretter klint utover hele kjøkkenbordet ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Gimme gimme gimme!

 

Også til middag var det god hjelp å få i dag. Jeg vet ikke om det er maten som er god eller om det er bare flaks, men det virker som om barna spiser mer hvis de er med på å lage den! Da er det liksom ikke så skummelt lenger og plutselig er det litt stas med middag likevel.

... og selvfølgelig kan mamma og pappa bekrefte at det må være den beste middagen vi noensinne har smakt ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Du vet det er bra når barna spiser som ulver.

 

Det skal sies at middagen faktisk var utrolig god også: Saftig kylling i pitabrød med salat og tzatziki. Yum!

Maten var faktisk så god og sommerlig frisk, at den fikk fattern til å fyre opp litt gresk musikk midt i middagen, for å virkelig sette stemningen. Og med ett begynte vi å lire av oss gamle røverhistorier fra den gang vi var festglad ungdom på Hellas-ferie, men det får bli en helt annen historie.. ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Jamas!

 

Middagen ble levert av Adams Matkasse og smakte som sagt helt fortreffelig!

Maten fra Adams leveres på døra, klappet og klart med komplett meny og råvarer. Perfekt opplegg, spesielt nå i den verste snøstormen ;-) Som den første og eneste kasseleverandøren i Norge leverer dessuten Adams Matkasse nå kylling fra Ytterøy Kylling helt uten narasin.

Så hvis du også har lyst på forfriskende enkel og smakfull middag på 1-2-3 - prøv Adams Matkasse.

 

KNALLTILBUD!

Akkurat nå får du hele 50 % rabatt på din første bestilling fra Adams Matkasse! Husk å bruke rabattkode: BLOGG_PETER (tilbudet gjelder i hele januar). Sleng i vei en bestilling og prøv en matkasse, så er du klar for rask, enkel og smakfull matlaging på null komma svisj. Og du? Husk å ta med barna da :-)

--> Les mer og bestill (50% rabatt)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God ny uke!

Les mer om Adams Matkasse

Ammeslutt, natt to: Smokkens seiersdans

I natt var det duket for den kritiske andrenatten av prosjekt "ammeslutt". Hvordan den første natten gikk, kan du lese her: Ammeslutt - Første natt oppsummert.

 

Winter is coming...

 

Det ble liksom ikke helt lørdagskvelden i påvente av natten som sto foran oss. Ville det bli bedre eller verre enn den første natten? Ville det gå helt bajs eller smooth som en babysel? Stemningen var både spent, nervøs og forventningsfull. Hvordan skulle dette gå??

Vedlagt følger komplett logg fra nattevakta:

 

Kl. 00.07: Endelig i seng. Burde lagt meg tidligere, men sen middag og alt det der. Så en episode av Dama til. Live Nelvik og Anja Hammerseng-Edin ville blitt et fint par.

Kl. 00.14: Svart på snapper og lest bloggen til frua. Noterer meg at hun er irriterende flink til å skrive. Ler selv når hun driter ut meg. Note to self: Husk å ta hevn.

Les: Kona til - Puppelupp (fruas morsomme oppgjør med min ammeslutt-sutring)

 

#optimist

Kl. 00.21: Kom på at det er kaldt i rommet, har bredd dyne over lillesnupp. Flink pappa. Sove nå. #nowmywatchbegins

Kl. 01.52: Here we go. Skal vi seee, hva gjør vi her da? Hun virker bare litt i ørska, vi prøver å stryke litt. Se der ja! God stemning. Nattis!

Kl. 01.57: Og der var vi oppe igjen. Denne gangen står hun i senga og virker like trøtt som en kanne med kaffe. 5 minutters søvn? Ja ja, det er da noe.

Kl. 02.03: Har oppdaget noe hysterisk festlig. Jeg reiste meg opp for å plukke henne opp, men hun trakk seg bare unna og ble liggende rolig. La meg ned på senga, men da sto hun opp. Hver gang jeg snur meg rundt og ser på henne, kaster hun seg bare ned igjen! Haha, hun later som hun sover for å slippe å bli lullet i søvne. Utspekulert eller faktisk trøtt? Det vil tiden vise.

 



Kl. 02.22: Nye 15 minutter med søvn, nå er hun våken igjen. Jeg snur meg mot henne og hun kaster seg ned i senga som en keeper i fullt tigersprang.

Jeg morer meg med dette et par ganger. Hun er lys våken, men så fort jeg snur meg går hun rett i bakken. Hun minner meg om en brisen ungdom på hjemme-alene-fest. Plutselig og helt uventet dukker foreldrene opp fra intet, og DER var vi edru igjen. Rart det der.

Kl. 02.27: Skal vi seee, hva gjør vi nå da? Vi prøver smokken. Henter smokk i vinduskarmen, men hun virker ikke interessert. Ikke for fem flate. Men hva med om jeg bare gir deg smokken, så kan du disponere den selv? Se det var bedre. Hun blir stille, nysgjerrig og opptatt.

So far so good, men dette er veikrysset. Det har vært en urolig halvtime og hvis hun ikke sovner snart nå, kommer hun til å våkne skikkelig. Og da blir pappa sånn drama queen igjen.

 

Heia smokken!

 

Kl. --.--: Gjennom musikken hører jeg et pip. Jeg våkner til og tuppa virker misfornøyd. Helt innlysende klar for en påtår nå. Hun står og trommer hendene mot toppen av ribbesenga som en sjanglete kis ved bardisken. Jeg har ikke sjekket klokka, jeg vet ikke helt hvor jeg er enda, men jeg håper den nærmer seg seks. Den kan være halv tre, jeg har ingen aning.

Planen er at hun skal få seg et godt stykke mårrapupp hvis hun våkner rundt seks-ish. Da er det innafor. Så sant hun ikke gråter og brøler som en fotball-supporter. Da må vi i så fall roe henne ned først, så hun ikke tenker at hun kan mase seg til pupp (det funker i hvert fall ikke for fattern, red. anm.).

Jeg fomler meg gjennom dynestoff og skjortekrøller for å finne telefonen. Jeg skrur den på. Tallet lyser mot meg.

Den er 06.24... Null Seks Tjuefire..? Halv syv?!

Jaddaaaa!!! Han har gjort det! Hun har gjort det! De har gjort det!!

 

I believe I can flyyyy!

 

Nattens hendelser har holdt meg våken i maks 10 minutter totalt, så vi noterer oss med andre ord en stor seier for menneskeheten!

Hele natten har jeg hatt i øretelefoner med musikk, og det er først når jeg virkelig begynner å våkne til at jeg legger merke til sangen som spiller. En av mine gamle favorittlåter, en sang ment for selvtillit og moro. En sang som sjeldent har passet bedre enn akkurat nå. Goldfinger - Superman.

For supermann, det er meg.

 

 

Ja, jeg vet at karma helt sikkert kommer til å straffe meg ganske brutalt for å danse seiersdans etter bare to netter, så ny rapport kommer i morgen om det er noe å rapportere. Hvis ikke, blir det Superman på maks volum hver dag fremover ;-)

Nå skal det bli godt med frokost!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Brunosthjerte <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Bare sånn litt over middels stolt og fornøyd :-)

 

P.S. Utrolig hyggelig å se så mange nye fjes på Snapchat, så fortsett å følge Pappahjerte på Snapchat :-)

/ Goooood søndag!

* Følg Supermannhjerte på Facebook *

Ammeslutt - første natt oppsummert

Å jasså, du tror du er sliten? Her er den komplette loggen fra alle nattens hendelser...

 

 

Det startet så bra. Så altfor bra. Da jeg la meg nydusjet, fresh og klar for min første nattevakt som puppesubstitutt, følte jeg virkelig at det kom til å gå bra. Det ordner seg! Det gjør det jo alltid. Tenk så gøy, i morgen kan jeg blogge om tidenes solskinnshistorie og natten som gikk helt uten problemer. Jeg burde forstått at det bare var en luftspeiling...

Her er den komplette loggen fra nattskiftet:

 

Kl. 00.07: Jeg ankommer senga, alt er stille og rolig. Jeg fisker frem mobilen og skrur på lommelykt-appen, så drar jeg med meg min nervepirrende krimbok under dyna og leser en stund. Tre gjesp melder sin ankomst, på tide å slukke lyset.

Kl. 00.29: På tide å gå stemple inn og koble ut. Jeg går til sengs med tær og fingre krysset. Godspeed.

Kl. 00.36: Varmepumpa står og blåser på en pose, det var da fryktelig irriterende. Dessuten må jeg tisse. Og lillesnupp er urolig. Jeg setter på litt musikk på øret, det burde hjelpe. Nattis!

 

Kl. 03.46: Midt i en herlig drøm, våkner jeg til brølet fra en bitteliten gorilla. Viser seg at det er min datter. Hun er våken, veldig våken.

Kl. 03.50: Hah, var det alt?! Asgeir kan ta seg en bolle, det er JEG som er sjefen over alle sjefer! Lillesnupp har aldri sovet med smokk før, men jeg prøvde meg i kveld, og det fungerte! På tiden det tok henne å finne ut hva smokken var for noe rart, rakk hun å bli trøtt og sovnet igjen. Og det tok meg 4 minutter maks. Herregud, jeg må ha et talent for dette.

Kl. 03.51: Faen. Hun er våken.

Kl. 04.30: Mer faen.

Kl. 05.02: Javel, så ikke helt sjefen kanskje. Jeg innser at jeg glemte å klekke ut en plan med Christina for hva jeg skulle gjøre om hun ikke sovnet igjen. Jeg var forberedt på gråting, problemet er derimot noe jeg ikke var forberedt på... Hun er i kjempeform! Smiler, prater, hopper rundt og koser seg. Nei da så...

Kl. 05:15: Jeg hører på partylåter og smådanser til "Jeg danser best når jeg er full" med lillesnupp på armen. Og jeg ler litt for meg selv, det er neppe dette de så for seg da sangen ble laget.

Kl. 05:43: Okei, er det skjult kamera? Seriøst, Thomas & Harald er det dere som har stelt i stand dette? To timer våken og ikke det spøtt trøtt. Hun altså. Jeg kunne bitt av meg en finger for en rask cowboystrekk.

Så langt har jeg rukket å se tre episoder "Comedians in cars getting coffee" på mobilen. For en utrolig kul serie! Innser at jeg digger Jerry Seinfeld. Men jeg hater folk som sover.

Kl. 05.50: Ironisk nok har jeg innsett at det jeg fryktet mest, er det jeg savner mest. Gråt. For om hun gråter betyr det at hun er trøtt eller sulten, og det kan jeg jo gjøre noe med. At hun er våken og fornøyd får jeg ikke gjort det spøtt med. Jeg prøver å ikke bære henne for mye, vil ikke vende henne til å bli plukket opp hver gang hun roper, men fasan heller, jeg er i ferd med å gå tom for triks.

Kl. 05.55: Hvorfor i svarte pungfjes spurte jeg om gråt?! Nå gråtes det tett og jeg savner stillhet. Vil det hjelpe å skjære av seg et øre? Jeg lar det gå noen minutter, så ryker det første.

Kl. 06.09: Hosianna, se i nåde! Hun sovnet! Christina våknet av gråten. Vi møttes på do. Begge tisset, så ble det en suss på truten, før vi gikk hvert til vårt. Å du herlige skaper, nå skal det soves!!

Kl. 06.39: Men for f...

Kl. 06.41: Christina kommer stormende inn, morgenpupp er visst ok. Vi bytter. Jeg lusker meg inn til G-star The Plutt og legger meg tett inntil den varme kroppen. Tror jeg har glemt å sove med dyne, jeg er iskald.

Kl. 07.13: Våkner av at plutten roper "Ædda bædda buse, du går med bleie" til meg før vi begge sovner igjen.

Kl. 07.19: Plutten pirker meg i nesa og sier at det er morgen. Jeg er motvillig enig. Han løper ut, jeg løper etter. Vakten er omsider over. Jeg er så trøtt, hvordan i all verden skal jeg komme meg gjennom dagen?

Kl. 08.18: Ligger i saccosekken foran peisen og prøver å få opp varmen. Fyrer for harde livet og må samle nok energi til å klare å få satt på kaffetrakteren, men den står helt ute på kjøkkenet. Om jeg bare kunne få sove et lite sekund. Plutten er travelt opptatt på nettbrettet, peisen varmer godt. Mon tro om ikke..?

Kl. 08.40: Våkner i saccosekken, sammenkrøllet i fosterstilling som en nypillet reke. Kaffen er innen rekkevidde, skiftet er over, jeg kommer til å overleve.

 

 

 


 

Så slik gikk det. Akkurat på halvveien mellom topp stemning og total katastrofe. Og i kveld er det på´n igjen.. :-/

P.S. I natt blir det live-oppdateringer på Snapchat! Så husk å følge Pappahjerte på Snap :-)

Les del 1: Nattpupp, nå er det slutt!

 

/ Lik hvis du ønsker ny rapport i morgen :-)

* Følg Nattevakthjerte på Facebook *

Nattpupp, nå er det slutt!

Så har dagen endelig kommet. I kveld er kvelden. Puppen skal ut, Peter skal inn, nattammingen har kommet til veis ende. Sjeldent har jeg gledet meg så lite til helgen ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Hva er det jeg hører? Puppen ut? Nei nei nei. Kom igjen a!

 

Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg gleder meg, men jeg kan jo ikke klage spesielt høyt heller, siden jeg stort sett har fått sove uavbrutt helt siden tuppa ble født, mens Christina har vært ute med krana hver eneste natt, gjerne flere ganger om natta. Men nå er det altså slutt. Eller, det er i hvert fall lov å håpe.

I forkant av den store kvelden har lillesnupp og jeg fått oss et par timer alene i dag, til å bonde og henge ut før den store kvelden. Den brukte vi på best mulig vis: Se på Tour de Ski og spise en av mine livretter: Knekkebrød med avocado og sitronpepper.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Lillesnupp leverer brasende som kryddermester.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Heia den som vinner, buksa full av sitronpepper!

 

Men nå som kvelden nærmer seg med faretruende store skritt kan jeg vitterlig kjenne de blå posene danne seg under øynene, for selv om hun ikke er store krabaten, er lillesnupp så absolutt en dame med sterke meninger. Jeg vet allerede nå at når hun våkner opp for en liten påtår i natt, men ikke finner annet enn sin skjeggete far på puta, kommer det til å bli et helvete. Spørsmålet er hvor lenge jeg skal la det gå før jeg drar i nødbremsen og kaller på frua.

Trikset er visst å ikke gi seg. Så da er det bare å sørge for fulladet batteri på mobilen og en spilleliste full av usedvanlig bråkete musikk, så skal øreproppene få kjørt seg. For jeg sovner lett med bloddryppende dødsmetal på ørene, men lyden av en furten og forfordelt baby er en helt annen sak. Sånt noe kan få malingen til å flasse av veggene.

Og bare så det er sagt: Joda, det er ikke uvanlig å slutte med nattamming mye tidligere enn dette, men det er heller ikke uvanlig å nattamme langt uti i barnets andre leveår. Med pluttisen sluttet vi tidlig, men lillesnupp nekter å bruke smokk og for oss har det fungert makaløst bra med nattamming, men nå er det altså på tide å legge nattpuppen på hylla.

Og ja da, vi har trålet nettet på jakt etter råd og vink, vi har lest oss opp og vet at denne løsrivelsen bør gå gradvis etc etc. Ingen fare, vi vet sånn pluss minus hva vi driver med.

Det er jo uansett ikke snakk om å kaste noen på sjøen for å lære seg å svømme her. Eller jo, kanskje litt, men da er det i så fall jeg som blir kastet over ripa, for dette er virkelig ukjent farvann. Bedre enn det, dette er jo selve ildprøven - for kommer jeg gjennom i natt, kommer jeg gjennom alt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Mine!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Jeg bare: "Lykke til i natt a, du". Og hu bare: "Sjæl!"

 

Men okei, fattern, på tide å vise hva du er laget av. Let´s get this baby off the boob!

/ "God natt"

* Følg Ammehjerte på Facebook *

Mens vi venter...

I dag jobber jeg på en massiv kjempetekst som jeg håper kan bli både inspirerende og motiverende for noen av dere. For det har den vært for meg!

Men sånt tar tid, og nå får jeg opplyst at frua plutselig skal til frisøren her, og som alle vet, når en kvinne skal til frisøren kan jo det fort ta like lang tid som en Mars-ekspedisjon. Og i mellomtiden må jeg steppe inn som fattern på heltid og utsette alle andre prosjekter.

Så inntil min inspirasjonsroman av et innlegg er klart, slenger jeg ut et lite bilde av vår kjære Teo. Dakkars Teo. Han som var en viktig del av tre-kløveret vårt før, har nå måttet innfinne seg med å bli et slags femte hjulet på vogna, og jeg synes dette lille blinkskuddet gir et godt bilde på situasjonen.

Skuffa og forfordelt bak lås og slå, utestengt av trappegrinda. Jeg kaller det: Hund i trappeoppgang.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Bah, ikke se på meg med det blikket da!

Okei, okei, jeg gir meg. I kveld skal du få en ekstra godbit.

Okei da, så skal du få sove i senga mi også. Fasan heller, det er jo freddan!

 

/ Voff!

* Følg Teohjerte på Facebook *

Ørepropper i skjeden..?

Man skal lese mye før øynene ramler ut, med da jeg leste om dette begynte det virkelig å skramle stygt i øyehulene...

 

"Jag trodde änglarna fanns, bara, bara i himmeleeeeeen"

 

Noen ganger leser man ting som får deg til å tenke: "Jeg tror, håper og ber om at dette er tull". Og det var nøyaktig min reaksjon da jeg leste artikkelen: "Babypod skal gi fosteret musikk via skjeden" (kk.no).

Men, så viste det seg å være ekte. Dessverre. For hva er Babypod? Jo, det er øretelefoner som gravide kvinner skal stappe opp i skjeden for å spille musikk til den kommende babyen, vel.

 

Neida så... De finnes. (bilde: telegraph.co.uk)

 

Man ønsker jo selvfølgelig at ting som dette er oppspinn, men det er dessverre mange som ønsker å utnytte verpesyke og hormonelle kvinner som igangsetter smådesperate søk etter råd og vink på nettet for hvordan de best kan legge til rette for den kommende babyen. Og det får de, i bøtter og spann. Det betyr ikke dermed at alle råd bør kjøpes. Slik som Babypod.

Som en generell hovedregel tror jeg vi kan si at alle råd som går på å føre ting inn i skjeden for å skape en emosjonell tilknytning til barnet, bør forbigås i stillhet. Alt disse rådene gjør for deg er å skape en emosjonell distanse mellom deg og resten av verden.

Hvis du virkelig er så desperat etter tilknytning med babyen i magen at du er villig til å stappe ørepropper opp i skjeden fordi det teoretisk sett kanskje muligens kan ha en slags effekt, trenger du å gjøre følgende:

  1. Ta øreproppene ut av skjeden.
  2. Kle på deg igjen.
  3. Ring en venn.
  4. Si: "Hei, jeg tror kanskje jeg trenger en klem".

For la meg bare berolige deg med følgende: Nei, du er ikke en dårlig mor om du ikke kjøper og prøver alle råd og produkter der ute. Men du kunne kanskje hatt godt av litt frisk luft. Svangerskapet er en prøvelse og en lang prosess med neglebitende venting, det viktigste du gjør er å beholde roen og ikke miste hodet.

Ta det helt piano, les en bok, drikk litt te. Ikke dytt verken øretelefoner, ingefær eller grønnkål opp i skjeden bare fordi et spansk ekspertpanel synes det høres ut som en god idé. Om du ønsker å skape en emosjonell kontakt med babyen via musikk, syng. Spill gitar. Sett på musikk i rommet eller sett øretelefoner på magen. Det får holde.

 

Portrait of pregnant woman putting headphones on her belly."Hei muttern, spell no Creedence!"

 

Vi småbarnsforeldre er så hinsides besatt av å være de beste foreldrene verden noensinne har sett, at vi stresser barna våre halvt i hjel. Undersøkelser viser faktisk at stadig flere barn blir utbrent. Utbrent! Og det er jo ikke så rart, for alt skal jo være perfekt og ingen skal ta oss på at vi ikke har gjort alt i vår makt for å sørge for det. Barna skal være med på så mange aktiviteter som overhodet mulig, de skal grille pølser i 20 minus og de skal for pokker aldri kjede seg!

Men barn har godt av å kjede seg, det er en naturlig del av oppveksten det. I hvert fall mens de... (trekker pusten dypt) FORTSATTLIGGERINNIMAGEN! Mein gott...

Tro meg, det finnes langt bedre ting man kan gjøre for barnet enn å dytte ørepropper opp i skjeden. Slik som å ikke dytte ørepropper i skjeden. Det er en god start.

Og hvis du fortsatt på alvor synes det høres ut som en knakende god idé å ligge med et sett ørepropper for babyens beste, har du langt større ting å bekymre deg over enn manglende emosjonell tilknytning.

Du trenger å komme deg ut og hilse på verden igjen. Gi barnet tid til å utvikle seg på egen hånd. Det vil bli mer enn nok tid til Ole Ivars senere.

 

 

/ Verden...

*Følg Oppgitthjerte på Facebook *

Finalist i Vixen Blog Awards!!

Finalistene til årets Vixen Blog Awards er klare og hold deg fast... trommevirvel...

JEG ER FINALIST I "ÅRETS BLOGGER"!!!!

 

Can I get a WOOP WOOP?!

 

Jeg innser at jeg er tidenes underdog i denne kategorien, som en veddeløpshest med tre bein, men dæven steike, jeg skal klore meg fast og bli med hele veien inn til mål, om jeg så må plukke opp hesten og bære den på ryggen.

Jeg må innrømme at jeg er bittelittepittelitt granne skuffet over å ikke gå videre i kategorien Årets Gullpenn, for den følte jeg virkelig at jeg hadde en viss sjanse til å gripe. Men det er mange verdige kandidater i tet, så nå hopper jeg bare av løpet og heier mine favoritter inn til mål. Heia den som vinner, buksa full av pinner!

Jeg kan vanskelig se for meg at Årets Blogger skal bli noen annen enn den enestående Sophie Elise, men kanskje, bare kanskje, kan jeg klare å lure meg forbi basert på forklaringen til prisen, som går slik:

"Årets Blogger har i løpet av det siste året utmerket seg med sitt unike innhold, sterke personlighet og det lille ekstra som inspirerer og engasjerer leserne - hver dag".

Det kan jo være meg det? Kanskje? Ved nærmere ettertanke ser jeg jo tilbake på året som har gått og ser hvor mange fantastiske tilbakemeldinger jeg har fått fra slitne småbarnsforeldre som finner inspirasjon, glede og energi ved å følge bloggen hver eneste dag og få et inspirerende lite hvileskjær i en tøff hverdag.

Jeg har til og med fått en leser til å begynne på Antabus (avvenningsmiddel ved alkoholisme)! Hvilken annen blogger kan si det? ;-)

 

Men men, alt dette er nå i hendene til juryen og alt jeg kan gjøre er å blogge på som vanlig og krysse fingrene for et lite mirakel.

Så gjenstår bare én ting: Å takke deg. For at du har stemt meg hele veien til finalen. For at du leser denne bloggen. For at du følger min lille familie på reisen gjennom livet. Å kunne få skrive for deg hver eneste dag, betyr mer for meg enn du aner. Så tusen tusen hjertelig takk for at du velger å bruke tiden din sammen med oss.

Stor, hoppende, høy og helhjertet HIGHFIVE fra en spent finalist!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Sprett champagnen, ungær - fattern skal til finalen!!

 

/ Årets Blogger?

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Hvordan er det egentlig å ha barn?

Jeg blir ofte spurt om hvordan det egentlig er å være småbarnsforelder.

Er det like fantastisk som jeg fremstiller det på bloggen?

Sannheten er at nei, det er faktisk ikke det.

 

Exhausted man sleeping with head resting on pillow in the living room

Slik som nå i dag.

Jeg ligger rett ut midt på gulvet. Nå orker jeg ikke mer. Ikke i dag. Jeg er utmattet, sur, trøtt og drittlei. Kan ikke denne dagen snart være over? Jeg trenger at de to apekattene snart går og legger seg. Jeg ser på klokka. Minst halvannen time igjen. Hvordan i all verden skal dette gå? Alt jeg trenger er litt tid for meg selv, men barna henger i beina på meg som pirajaer på et ku-kadaver. De spiser meg hel.

Jeg vet at jeg ikke burde si dette, men hadde gulvet kunne slukt meg nå, hadde jeg gladelig smurt meg inn i honning og takket ja. For i dag er jeg tom. Og på sånne dager hadde det vært fint å kunne skru av foreldrerollen, bare for en liten stund. Bare finne den pauseknappen som ikke finnes, og være kun seg selv. Ligge på sofaen uten en tanke i hodet, bare være til. Så vidt.

99 av 100 dager et det bare glede, men i dag er ikke en av dem. I en slags stille resignasjon lukker jeg øynene og kobler ut hjernen. Jeg bare må. Må få skrudd av maskinen og hvilt hjernen, om enn for bare ett sekund.

 

 

Men det går to. Det går tre. Det går opp mot fem.

Og så skjer det noe rart.

Det knirker i gulvet ved siden av meg. Noen setter seg ved hodet mitt. Jeg kjenner en hånd som stryker meg varsomt over håret. Så på fingrene, så langs armen. Så begynner han å synge for meg med en stemme som er spinkel og varm. En nattasang jeg ikke kjenner, med en varsom stemme jeg elsker. Jeg lukker opp øynene og der sitter plutten på gulvet og synger for meg mens han pjusker meg på armen.

Den kjærligheten man føler i en sådan stund lar seg ikke forklare med ord. Og uansett hvor sliten man er, så er det å ha barn så uendelig verdt det. For livet som småbarnsforelder er et konstant, altoppslukende ansvar, men selv om det en sjelden gang kan tynge meg ned, ville jeg aldri vært de to apekattene foruten. Aldri.

Jeg blir ofte spurt om hvordan det egentlig er å være småbarnsforelder. Er det like fantastisk som jeg fremstiller det på bloggen? Sannheten er at nei, det er faktisk ikke det.

Innimellom er det enda bedre.





 

/ Mine to apekatter <3

* Følg Apehjerte på Facebook *

Henger ut i åpen barnehage

I dag startet dagen med den sure pipingen fra en kjip vekkerklokke. En tidlig time hos helsestasjonen var booket inn, og alle måtte være oppe og hoppe i god tid. Så da ble det å stå opp på kommando, spise frokost i en fei og stappe hele familien inn i ørten plagg med vinterklær før fattern hadde drukket opp kaffen.

Ah sukk, folk uten barn vil aldri forstå. Forskjellen på å dra hjemmefra med og uten barn. Spesielt om vinteren! Uten barn = 1 min. På med jakke, sko og lue, raskt kyss, ha det da.

Med to små barn derimot... Ull under, oppe og nede, begge to, kom igjen, også var det fleecebukse, skal vi seee, nei andre beinet, ikke tull med hunden nå. Kan du ta hu før hun tråkker i vannet på bakken? Fint, så var det på med skoa, nei ikke tull med hunden, nå har vi dårlig tid. Hvor halsen hennes er? Sjekk vaskerommet. Hei du, legg fra deg sprettballen! På med jakka, lua, sånn ja, hvor er vantene? De ligger til vask, ja vel, men for fasan nå tråkket hun jo RETT i vannet! Okei, du skifter på henne, jeg kler på ha- atdetvar? Ja så NÅ må du tisse ja! Mother of ---!!!

20 minutter senere er man på vei. 20 minutter på en god dag ;-)

 

 

I dag hadde vi ekstra god tid etter timen mens vi ventet på at stikket til lillesnupp skulle sette seg skikkelig. Dessuten var det lenge til butikken åpnet, så da svingte vi innom den åpne barnehagen, som ligger i samme bygg.

Fy flate for et genialt tiltak! Nå som lilletuppa snart bikker halvannet år, kan det være greit med litt flere fjes og utfordringer å bryne seg på, og til det er jo åpen barnehage perfekt! Her kan man slappe av, drikke kaffe og ha det spas, mens barna krabber rundt, leker og herjer. Så suser man hjem igjen når det passer. Topp stemning!

Så hvis du går hjemme med en småttis og trenger tips til hvordan du kan slå i hjel tid og samtidig gi barnet nye utfordringer og lekekamerater, sjekk om det finnes en åpen barnehage i nærheten der dere kan henge ut :-)

 

5 minutter, folkens - Uber er på vei!

 


Allitd spennende med nye leker! (spesielt dinosaurer, red. anm.)

 


"Én stor pizza med honning? Den er grei! Ferdig om ca. kvatteh"

 


Wiii, moro med klessnor!

 

/ Ja til åpne barnehager og flere dinosaurer!

* Følg Barnehagehjerte på Facebook *

Sliten pappa søker støtte

Å lese for barna på sengekanten høres så nobelt og flott ut. Og det er det. I 15 sekunder, men så...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Samme greia hver eneste gang. Vi legger oss ned for å lese, jeg er klar som et egg. Han velger ut en bok eller to, så spretter vi opp i senga. Jeg er klar, han er klar, nå skal det leses!

Og når pappa leser, ja da leses det med full entusiasme og glød! Karakterene får egne stemmer, det byttes mellom dialekter og det hele går meget teatralsk for seg. Små dyr med pipestemmer, store monstre med brølete monsterstemmer, her en trønder og der en bergenser.

Det ligger i det hele tatt an til en festforestilling av en høytlesning og entusiasmen er på topp!

Men så..

Etter kanskje to sider...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Okei, yes, here we go! Her skarre leses!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
*GJESP* Oisann.. Så fryktelig trøtt a gitt..

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så bare....zzz... bukkene br.... brus. bruse. *GJESP!*

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA schmukkne.....bus.... zzz

 

Jeg skjønner ikke hva det er, men jeg blir så inn i hampesvarten trøtt! Det tar jo ikke 30 sekunder engang før jeg begynner å gjespe og vri meg ukomfortabelt i senga.

Og der de første sidene går unna i et forrykende tempo, halveres både tempo og innlevelse for hver nye side. Innen vi er på side 5 har jeg gått fra å høres ut som Bjarte Hjelmeland i medvind, til å høres ut som en vissen, trøtt og sidrumpa værdame i motbakke.

Og i ærlighetens navn: Ja, det har hendt at jeg har sovnet midt i en setning og våknet av en bok som treffer meg rett i fleisen. Stakkars plutten ligger på sidelinja og forstår selvfølgelig ikke et kvekk av hva som foregår, mens fattern kjemper mot trøttemonsteret.

Jeg har prøvd å drikke kaffe, jeg har virkelig prøvd å skjerpe meg, men det hjelper ikke enn hvor våken jeg er, for i det sekundet hodet treffer puta, er det som om det går av en automatisk sove-respons i hjernen, og den er sterk. Sterkere enn den største Bukkene Bruse, og det sier litt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så er spørsmålet hva jeg kan gjøre? Er det bare meg? Andre som kjenner igjen dette hos seg selv eller partneren og har stalltips å komme med? Kom igjen a, det kan vel ikke bare være meg?

Sliten pappa søker støtte ;-)

 

/ Ogsåsådenmellomstebukkenebr... znork.

* Følg Bokhjerte på Facebook *

Stolt av kjerringa!

Fy feite, i dag må jeg bare få si at jeg er skikkelig stolt av Christina! For i går tok hun et stort steg i retning av noe skikkelig spennende, da hun offisielt ble Side2-blogger og dermed føyde seg inn i rekkene til den norske bloggeliten!

 

 

Det er ganske sprøtt det her, for det føles ikke lenge siden hun skrev sitt første innlegg og vi satt der i neglebitende spenning og ventet på tilbakemeldinger. Men de lot ikke vente på seg, og var utelukkende positive. Og nå har hun altså endelig plukket opp nok medvind til å komme innunder vingene til Nettavisen / Side2, og jeg er så stolt av henne!

Men det er egentlig ikke så veldig overraskende, for hun skriver utrolig bra og har en formidlingsevne av de helt sjeldne. Jeg kan le godt og storkose meg med historiene hennes, selv om de handler om å utlevere meg. For det er liksom vår greie det; utdriting, kos og hverdagsromantikk. Og det gjør hun mesterlig.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sant å si så har Christina på rekordtid rukket å bli min nye favorittblogger, og da er det jo ganske kult at vi også endte opp sammen. Tenk så fint å kunne våkne opp hver morgen med en person du ser litt opp til. Det er en fin start på dagen, det.

Men nå som hun har rykket opp i bloggosfærens tippeliga, blir vi jo faktisk både kolleger og konkurrenter. Hvordan det skal gå må gudene vite, men én ting er sikkert: Det kommer til å bli veldig interessant. Det vil bli krangler og moro, utdriting og tullball, diskusjoner og hverdagsromantikk. Og det kommer til å bli helt rått!

Så sving innom bloggen til Christina og følg henne på Facebook, så er du garantert et friskt, nytt og veldig selvironisk innslag i bloggbuketten ;-)

Og med det, spretter vi inn i 2016 med høye støvleskaft og en hoppende highfive til alle våre fantastiske lesere :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et par av hennes beste innlegg så langt:

- Svigerfar og sokkene

- Hemmelig kodespråk (OBS: Høy le-seg-ihjel-faktor)

 

Sjekk ut --> Konatilblogg.no

* Følg Kona til på Facebook *

Full pupp og flatt batteri

I det siste har vi slitt med å få plutten til å sove om kvelden. Syv ble til syv-ish, ble til halv åtte, ble til senest åtte, ble til åtte-ish, ble til hva i svarte er det som foregår?!

Fra å ha et skikkelig sovehjerte, skulle han plutselig ligge våken i evigheter. Uansett hvor sent vi har prøvd å legge ham, har det vært full pupp og bånn gass. Null interesse for en liten cowboystrekk. Null! Og det er ganske frustrerende når man endelig har fått i gang en god rutine på å legge begge barna pluss minus på likt.

Men i dag var første dag i barnehagen etter ferien. Og vips, så var det problemet løst! :-)

I kveld sovnet han som en stein, raskere enn du kan si "flatt batteri". To foreldre og en liten baby når tilsynelatende ikke en hage full av barn til knærne, for når det kommer til å tømme batteriet, er det ingenting som kan måle seg med barnehagen.


OLYMPUS DIGITAL CAMERA En romjul tilbrakt oppunder takbjelkene var tydeligvis ikke nok ;-)

 

/ Nattis!

Les også:

- Romjulskos og leketid

- Slik holder vi forholdet HOT!

* Følg Sovehjerte på Facebook *

Genialt triks for bråkete leker

Altfor mange ganger har hodet mitt nærmest eksplodert av bråkete leker, men nå har jeg kommet opp med en genial løsning.

At jeg ikke har tenkt på dette før!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Vi har jo huset fullt at leker som spiller og bråker og roper og herjer, og noen dager går den endeløse lyden av bråkete leker raskt gjennom øret og rett inn i hjernen. Og da kan man plutselig klikke, slik som i denne videoen fra i sommer:

 



Mang en gang har jeg sittet med et hode som holder på å sprenge av irriterende lyder og tenkt på om jeg ikke skulle prøvd å gjøre noe med problemet, men jeg har liksom aldri kommet så langt. Vel, ikke nå lenger!

For i går fant to tanketråder endelig kjemien og en idé gnistret til live. Så da tok fattern turen ut i redskapsboden for å se om ikke det skulle være mulig å få seg littegranne hjernefred. Og slik gikk det:

 

 

Jeg kan ikke tro at det faktisk fungerte! Men nå har vi altså en perfekt fungerende skumfrosk, som vet å holde tyst. Perfekt :-)

Så, kjære gåbiler, keyboard, lekehus, dukker, bamser og gudene vet hva: Nå har dere sett hvordan det kan gå. Litt lyd er greit, men kjenn din besøkelsestid. Hvis du ikke oppfører deg, kan det være du som ender opp på operasjonsbordet neste gang. Du er herved advart.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Hva skjedde? Hvor er jeg? Hvilken dag er det?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Wiiiiiiiii!

 

/ Lifehack - vær så god ;-)

* Følg Froskehjerte på Facebook *

Uventet valg av leketøy

Barn er rare.

Her får de altså de flotteste gaver penger kan kjøpe til jul, så har man hele huset fullt av nytt og spennende lekestoff å fylle romjulen med.

Så tenker man i sitt stille sinn at det er helt himmelsendt, for da kan man sende inn leke etter leke til barna i en endeløs rekke med avledninger, mens mor og far får tid til et sårt etterlengtet ryddeløft.

Men hva skjer?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Vi har fått oss slott!

 

Roboter, puslespill, plastelina, bamser eller bøker - ingenting kan visst måle seg med et tomt klesskap.

Om noe, er det artig å se at barn synes det er minst like gøy å ta del i husarbeidet, som å leke med elektroniske duppeditter som blinker og lyser. Nå har de holdt på der nede i to dager og vi får fortsatt ikke lov til å henge opp jakker i slottet deres. Så gi barna et tomt klesskap og du har et stort og spennende lekeslott en konge verdig.

Årets julegavetips 2016? ;-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA 50 cm vollgrav rundt slottet? Jo, det burde holde.

 

/ Barn er rare :)

* Følg Skaphjerte på Facebook *

Nye tanker for et nytt år

Dette er ikke et "New year, new me"-innlegg, for jeg kommer til å være den samme gamle idioten også i det nye året, men jeg har derimot funnet ut hvordan jeg kan få mye mer gjort bare ved å endre litt på måten jeg tenker!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Veien er målet, fattern. Veien er målet.

 

For nyttårsforsetter er fint og flott det altså, men jeg er litt ferdig med vidløftige visjoner for en stund. Klok av skade skal jeg ikke gå inn i et nytt år med hårreisende ambisjoner, for jeg har innsett at slike lovnader er noe man gjør fordi man frydes over tanken på sluttresultatet. Så lover man dyrt og hellig å gjøre ting som høres fantastisk ut, men glemmer helt å tenke på at man faktisk må gjøre jobben også.

Det er fint å ha noe å strekke seg etter altså, men det er lett å la seg blende av det idoliserte sluttresultatet. Å gjøre den faktiske jobben burde være målet, ikke drømmen om sluttresultatet, for et vellykket sluttresultat er jo ikke noe annet en lang, ubrutt rekke med arbeidsoppgaver.

"Gi ut bok" høres fint ut, men en bok er jo egentlig bare et resultat av at man setter seg ned og skriver side på side på side på side, til det en vakker dag blir en bok.

"Få sommerkropp" er ikke noe annet enn å spise sunt og trene regelmessig over tid, dag etter dag inntil man en dag kan se seg fornøyd.

"Bygge et hus" er egentlig ikke noe annet enn å legge stein på stein og hamre spiker etter spiker hver eneste dag, dag etter dag, inntil huset er på plass.

For som det heter: "A remarkable, glorious achievement is just what a long series of unremarkable, unglorious tasks looks like from far away." (kilde: waitbutwhy.com).

Å komme i mål er gøy, men det er veien som fører deg dit.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Hold on, be strong ;-)

 

Hvis man fokuserer for mye på målet tror jeg det er mindre motiverende å gjøre jobben underveis, fremfor motsatt vei.

Slik som akkurat nå. Vi har startet året friskt med å sette av denne helgen til rydding. Men fremfor å ha som overordnet mål å shine hele huset, har vi brutt det ned i mindre biter vi faktisk kan klare å jafse i oss. Hvor mye rekker vi på en helg? Rydde ut julen, vaske alle gulv og tømme/rydde skapet i gangen? Ja, det høres bra ut.

Vi starter der og lar oss motivere av at vi kanskje kommer i mål med alt. Så kan vi heller legge til mer hvis vi kommer så langt. Og det er så UTROLIG mye mer motiverende enn "Rydd alt, vask alt, få alt perfekt". Å vite at man kan komme i mål føles veldig motiverende!

For hvis man peker seg ut flere små delmål kan man hanke inn mange små seire langs veien og berømme seg selv for det, fremfor å hele tiden dytte rundt på en uhåndgripelig stor oppgave. Når man kan stryke "rydd skapet i gangen" fra listen, føles det så utrolig mye bedre enn å rydde skapet og vite at det bare er en liten fis i det altoverskyggende målet "Rydd HELE huset".

Så, mitt lille tips for dagen: Ikke la deg lure av drømmen, la veien være målet. Bryt store, skumle arbeidsoppgaver ned i små porsjoner, så jafser du det i deg bit for bit :-)


OLYMPUS DIGITAL CAMERA Å du hellige julenisse! #skaptømming #rotorama

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Har funnet 11 slike refleksbånd så langt. Mon tro hvor det ender...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Til UFF, fra Ryddenissen
.



OLYMPUS DIGITAL CAMERA Og vips hadde barna fått seg lekeslott :-D

 

/ Godt nytt og lykke til! Veien er målet ;-)

* Følg Ryddehjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits