januar 2013

Janteloven - en folkefiende

Siden jeg nylig har slått et slag for vordende fedre, så tenkte jeg at det var på tide å ta et lite skritt ut av papparollen og se på noe annet. Noe som kanskje er like viktig, om ikke viktigere. En del av folkesjela. Dette er mitt åpenhjertige innlegg om janteloven.

(Hvis du allerede nå tenker: "Å nei, kommer dette til å bli et langt innlegg med et fjåsete skråblikk på livet?", så kan jeg bekrefte det med det samme. Hvis du derimot liker den type ting, vel mister/misterinne, gå og hente deg en kopp med rooiboos. På tide å skli på seg dynetøflene og nyte et lite avbrekk.)

Vi kjenner den så godt. Merker det brenner i nakken hver gang vi kommer først i en konkurranse eller vinner en fjong flaske vin på kontorets vinlotteri. Misunnelsen. Sjalusien. Hvem i helvete tror du at du er? Komme her og stikke av gårde med en kjip flaske J.P Chenet og den boksen med tørre ritzkjeks som jeg hadde så lyst på?! Tror du kanskje du er noe bedre enn meg bare fordi du løper 100-metern som om du skulle hatt en far fra Jamaica?

Hva er janteloven?

Jeg har lenge tenkt at janteloven er noe sørgelige greier. Det er et slags begrensende stempel vi brennmerker oss med. Det er et selvforminskende mantra. Det er en felles frykt for at den som strekker seg etter stjernene vil kaste en gedigen skygge på resten. Det er en råtten valgkrets, en dømmende bør å bære, et forhåndstapt valg. Det er korken som hindrer brusen fra å bruse over. Det er en storebror som forteller deg at du er liten. Det er sjalusiens forsmådde lillebror og misunnelsens svaksynte lillesøster. Det er et felles løfte om å aldri være så flinke at andres bragder ser ut som middelmådighet. Det er en form for underbevisst kommunisme. Det er bortimot det mest erkenorske en kan komme over. Det er en del av folkesjela.

Jeg har vel alltid narret meg selv til å tro at dette var smålighet som var langt under meg. Men så slo det meg her for snart to uker siden. Jeg satt nemlig hjemme og bedrev en av mine favorittaktiviteter: Tacofredag. Premiere på ny sesong av Idol og jeg var hektet ved første vaklende stemme som ble sendt slukøret ut igjen. Men jeg la også merke til en annen ting: Jeg kunne ikke fordra Tone Damli! Måten hun prater, ter seg og kler seg. Der satt jeg i min sørgelige grå joggebukse og utvaskede Sommeråpent t-skjorte og tenkte: "Jasså ja, så hvem er hun til å sitte der med sin perfekte sminke, sin sjarmerende dialekt, sin kule klesstil, sitt overraskende vampete hår, sine smilende øyne og sitt blendende smil, og si nøyaktig de samme tingene jeg også ville sagt til disse håpefulle unge talentene?! Ååå, se på meg a! Se så pen jeg er a!"

Der har'u meg lissåm

En erkjennelse ser dagens lys

Det var da jeg innså at smertegrensen min hva gjelder jantelov toppet seg ved Tone Damli. Det eneste jeg egentlig har imot henne er at hun er pen og at hun har lykkes. Og hvis ikke det er patetisk, nei da vet ikke jeg. Heldigvis har jeg nå tatt tak i det og endret syn på henne. Tone, du er kjempeflink. Jeg tror kanskje jeg var litt sur på deg fordi jeg en gang for rundt 10 år siden mente at du seilet litt for langt på utseendet i Idol, men så innser jeg først nå at det bare er min egen barnslige oppfatning. Du er ålreit du, det var jeg som var teit. Og til deg Jo Nesbø, beklager at jeg har sagt til dels teite saker om deg oppigjennom. Det er ikke fordi jeg egentlig synes bøkene dine er "så som så" eller at jeg synes at " plottet er vel egentlig det samme, bare bytt storby og drapsvåpen, enkel oppskrift det". Det er bare fordi jeg har hatt så inderlig lyst til å gi ut en krimbok selv og synes vel det var urettferdig at du skulle være så flink da. Men vettu, jeg synes du er et bemerkelsesverdig dyktig multitalent og din suksess i utlandet gjør meg en anelse stolt. Og de av bøkene dine jeg har lest, har jeg elsket (i smug).

Med denne søte valpen, regner jeg med å være tilgitt for alltid

Nå vet jeg ikke helt hvorfor jeg har vært så hard mot Tone, for jeg har aldri hatt noe ønske om å være pen, synge vakkert eller ligge med Aksel Hennie, men kanskje er janteloven hardere mot damer? Man hører jo til stadighet om hvor mange unge jenter som mobber og plager hverandre i mye større grad enn med gutta. Neimen om jeg vet, og med mindre et eller annet spesielt sært tverssoversløyfe-forbund på Blindern kunne tenke seg å donere rikelig med forskningsressurser, vil jeg nok aldri heller bli helt klok på det. Det jeg derimot vet er at min jantelov er langt mer tilgivende hva gjelder menn enn kvinner. Ta Stian Blipp for eksempel. Han er en rådyktig programleder, han var kjempeflink i p3 og han er en spesielt vakker mann. Jeg tror det er lov å si det, når man har passert 30? Jeg husker da jeg var yngre, så kunne en gutt ikke en gang si om han synes en annen gutt så ut som en likandes fyr eller som en bøtte dritt, men nå er vi heldigvis voksne. Om noe, så har jeg en aldri så liten man crush på herr Blipp (jeg mener: se på'n a!), men drar jeg ham ned i søla med janteloven av den grunn? Å nei du, her skal det ikke jantes noen lov!

ma herooo <3

Skal vi prøve å oppsummere her da, gamle Pete?

Så hvor vil jeg egentlig med alt dette. Jeg tror jeg vil noe så rart som å prøve å få deg til å tenke over hvorfor og når du bruker janteloven mot andre? Hvorfor gidder du å logge deg inn på VGs kommentarfelt og skrive "Fy f*** for en idiot han derre Røkke, hvem i hel**** tror han at han er, som betaler 100 000 kroner for et par krokodillesko?!"

Hvis Røkke har lyst til det og det er lov å både lage og gå med disse skoene… hva er problemet? Er det egentlig Røkke som er problemet her eller er det fordi du mener at han på en meget indirekte måte sier "Se her Mr. Adidas-sandaler fra 1998, se hva jeg har a! Stick that in your pipe and smoke it!". Med mindre man er lidenskapelig opptatt av sko, krokodiller eller den generelle velværen blant Røkkes tær, kan man ikke bare anerkjenne at skoene var raffe som pokker, gi tommel opp og komme seg videre? Jeg tror jeg ønsker at mitt/mine barn skal vokse opp i et Norge der det er allment akseptert å ha store drømmer og at man ikke automatisk blir kastet ut i kulda hvis man skulle være så heldig å klare å gjennomføre drømmen. Er det ikke det vi hører fra artister og amerikanere hele dagen uansett da?

Her kommer moralen, samt en liten oppfordring for å "sweeten the deal". Jeg lærte av en sjef jeg hadde i en tidligere jobb at man ikke skal være redd for å skryte av seg selv. Det rådet har jeg klart å følge ved noen få anledninger, men i et land som Norge kan det også være en hard pille å svelge for mange. Selvskryt er bortimot det verste vi vet og det er trist. Man vil jo ikke skryte for å si at man er bedre enn andre, man vil jo skryte for å si at "dette er jeg god på, er du ikke glad på mine vegne?", men denne retten frarøver vi altså hverandre. Når er sist du egentlig turte å si til noen: "Vettu hva, dette og dette er jeg faktisk dritgod til!". Så derfor, her er et forslag: Hvis du vil, kan du skryte til meg! :) Send meg en e-post, si det til meg på gata, send et brev eller gjør hva pokker du vil. Det er ikke så farlig om noen hører det og jeg har ikke tenkt til å gi deg noe annet enn en tommel opp og si "Så jævlig bra for deg, kompis!".

For vettu hva? Det er ikke så farlig å skryte. Det er godt. Det er deilig å kunne erkjenne overfor andre at man er god på noe. Jeg er for eksempel veldig god på å si ord baklengs. Det er en banal ting å skryte av, men det er en start. Tør å si til deg selv at du er god på noe, for det er du helt sikkert. Og hvis du virkelig ikke har en eneste ting du kan skryte av, ikke en ørliten ting her i livet som du kan, vel, da kan jeg love deg at du er den eneste i verden! Det gjør deg ganske unik og det er vel noe å skryte av bare det? Nå kjenner jeg at jeg må legge på, før dette plutselig går over til å bli Alkymisten. Min kjære venn, du er helt rå. Husk det.

High five, kompis!

 

(Lik hvis du liker og sjekk også ut Pappahjerte på facebook)

15 tips til far på fødestua

Okei, så du har bestemt deg for å bli med på fødestua? Bra jobba! Det kommer du ikke til å angre på  hvis du stiller forberedt, vel og merke. Tro nemlig ikke at du får wife cred ut av en annen verden bare ved å stille opp. Hvis du bare raver rundt som en fyllik kan du faktisk ende opp med røde tall i boka og det kan vi ikke ha noe av. Derfor har jeg listet opp mine 15 heiteste stalltips for vordende fedre som ønsker å komme ut fra fødeavdelingen med begge testiklene i behold.

1. Sett hverdagen på pause

Du har med deg telefonen til sykehuset kun for å kontakte nærmeste familie. For én gangs skyld er telefonen kun en telefon. Du tar selvfølgelig ikke telefonen hvis kompiser ringer for å fortelle om fotballresultater, du oppdaterer ikke facebook hvert femte minutt, du stikker ikke på do for å spille Angry Birds og du Instagrammer ikke #fødestua #trøtt #kommernikkesnarta?. Se på den vordende moren som en autoritær kranglefant av en sjef som følger deg med argusøyne og bare gleder seg til å gi deg fyken ved første feilskjær.

2. Klag

…ikke på noe!

Joda, det er noe dritt å være våken en hel natt. Jepp, det er plagsomt med en sår hals som bare blir verre. Det er ikke noe gøy å være så sulten at man kunne spist sin egen arm, men for Guds skyld mann: Ikke. Klag. Hvorfor ikke? Jeg skal gi deg to grunner. Først av alt: Du har ikke en person inne i magen, en person som har fetet seg opp i ni måneder, for deretter å ha det kjempetravelt med å presse seg ut av deg. Og ikke minst: Du har ikke en person inne i magen, en person som har fetet seg opp i ni måneder, for deretter å ha det kjempetravelt med å presse seg ut av deg. You dig?

Christina Mammahjerte <3

3. Vær kongen av kardiotokografi!

Å, så du vet ikke hva kardiotokografi er? Vel Buster, gjør deg klar for din viktigste arbeidsoppgave noensinne. En Kardiotokograf er en maskin som måler fosterets hjertevirksomhet, rienes hyppighet og styrke. Din jobb er å følge med på en skjerm som overvåker barnets hjerterytme, du skal se til at alt er normalt og forutse rier. Når hjerterytmen faller vet du at en rie er på vei og når du ser det tallet synke, da er det bare å stålsette seg. Da er det nemlig like før djevelens russebuss svinger innom og setter i gang et helvete. Uten sammenligning for øvrig så kan du tenke på den fallende hjerterytmen som et forvarsel på samme måte som når vannet trekker seg tilbake i forkant av en tsunami.

Liten digresjon: Det KAN tenkes at kardiotokografen kun er en meningsløs innretning bygget for at fedre skal føle seg viktige og holdes i sjakk under hele fødselsprosessen, men dette må jeg undersøke nærmere. Har nemlig en hypotese om at den råflotte kardiotokografen ikke er en viktig maskin i det hele tatt, men bare et spesialbygget leketøy fra Fisher Price.

4. Lege for en kveld!

Hver gang noen kommer inn på rommet, er det viktig at du avleverer full rapport på alt fra helsetilstanden på mor og barn, til de siste 20 minutters tall fra kardiotokografen, tidspunkt for når mor spiste sist, hvor mange timer dere har vært der, om hun ser litt blek ut og hennes preferanser innen kjeks. Dette gjelder ikke kun for overleger og den slags, men for alle. Skulle rengjøringspersonalet dukke opp for å skifte laken og tømme søppel? Full rapport! De sa du aldri ville bli lege? Hah! Dette er din sjanse til å hoppe over mange års kjedelig utdannelse og være tidenes allvitende lege for en natt. Grip sjansen!

5. Gjør så godt du kan

Hvis det er godt nok for Admiral P, så er det godt nok for meg. I Norge sier vi gjerne "Æh, bare gjør så godt du kan, så får det være bra nok", underforstått: Det ække så fali. Men i denne sammenhengen betyr det derimot at du skal gjøre det så bra som overhodet mulig. Du vil virkelig ikke tenke at du kunne gjort mer i etterkant, så legg igjen alt du har å gi der inne, hva enn du blir satt til å gjøre. Hvis du bare skal ut og hente kjeks, sørg for å finne den absolutt beste kjeksen som er å oppdrive. Ikke se på det som bare en tur ut i gangen for å hente noen tørre skorper, men heller som et dykk til havets bunn for å hente opp aztekergull.

Her har far levert varene

6. Hold deg våken, cowboy!

Den utslitte, vordende hønemor kan gjerne sove litt mellom riene. Dette kan være helt magisk for å hente seg inn og samle styrke til flere tunge økter og pressing. Dette gjelder dog kun for mor, altså ingen cowboystrekk på far. Du har å holde deg våken om du så må spise frysetørket pulverkaffe og skylde det ned med kaffe.

7. Pakk smart

For å være på den sikre siden så helgarderer man gjerne når man pakker "fødebagen" og stapper den full av mer barnetøy og duppedingser enn dere noensinne får bruk for. Men hva glemmer man? Far. Det er ikke uvanlig at far tusler utsultet og radmager rundt på barselhotellet i klær som lukter uteligger. Ta med klær, toalettsaker og mat/snacks.

8. Ikke stå i veien

Det er lett å bli overivrig og det settes absolutt pris på en ivrig far, men ikke stå i veien. Finn deg en krakk og vokt den som ditt eget hundehus. Når du er til hjelp og når du er i veien, må du nesten bare finne ut selv. Det går et usynlig skille der og hvis du er på feil side av streken, så får du høre det. Noen ganger må du være en staut bauta som løfter og orger, andre ganger kun en skygge.

9. Vær en svamp

Din jobb denne dagen er å være positiv og optimistisk. Det er en uskreven regel at mor i all hovedsak har carte blanche til å lire av seg så mange vederstyggeligheter og verbale ballespark hun måtte føle for i fødselsprosessen, alt for å få tankene vekk fra det som egentlig foregår. Din jobb er å være en svamp for alt dette. Absorber alt det grusomme du hører, men gi ikke noe tilbake. Bare hold deg positiv og optimistisk, det er kjempeviktig for mor. Husk at hun befinner seg i en slags halvtranse av smerte, så for all del ikke ta det hun sier personlig. Kan hun brøle at hun hater deg? Kan det være at hun bringer ned vrede og forbannelser som ellers er forbeholdt det gamle testamentet? Jessør. Tenk ikke på det, bare la henne få holde på. På en eller annen merkelig måte så er det bare en fødende kvinnes måte å si at hun er glad i deg på. Slå deg til ro med den tanken. Livet. Er. Rart.

10. Gi meg din hånd

Selv om du kan null og niks om alt som foregår på et sykehus, så vil hendene dine være til stor hjelp når dere er på fødestua. Du kan holde der, du kan presse her, du kan løfte det, du kan gi meg den. Men kanskje viktigst av alt er å låne bort en solid hånd å klemme i når riene rir mor som en mare. Kjapp notis: Ikke forvent å få hånda tilbake i samme tilstand som da du lånte den ut. Den sterke, mandige hånden du en gang hadde, kommer til å få så mye juling at den ender opp med å se ut som kadaveret av en nyttårskalkun.

11. Ha orden i sysakene

Vi menn har en tendens til å være litt susete. Spørsmål som: "Hvor ligger bilnøklene?", "Om jeg satt på ullvasken på 60 grader?" og "Var det Madde som giftet seg med han sleske bruktbilselgeren eller var det hun andre?" er ikke helt uvanlige. Men akkurat denne dagen er det viktig at du oser kunnskap og holder mor informert. Ha kontroll på ringelister, hva som ligger hvor etc. Vær et leksikon og hold orden på alt det praktiske, så slipper mor å bekymre seg mer enn nødvendig. Bløff hvis du må.

12. Les henne som en åpen bok

Følg med på signalene, lær deg å tolke hvert et tegn på kommunikasjon. Du må til enhver tid stå klar med en løsning på det aller meste og det forventes gjerne at du selv vet hva du skal vite og når du skal vite det, uten å vite hva du skal vite eller når... En massasje kan passe NÅ! – men ikke nå da for helvete, men NÅ! Vær tålmodig og ikke la deg stresse, men vær på alerten hele tiden. Se på det som en mekanisk okse på et tivoli som hele tiden prøver å vippe deg av. Igjen altså, uten videre sammenligning for øvrig.

13. Skal du ta bilder? Bruk nøtta

Husk at du også skal se på bildene i etterkant. Ingen er tjent med en usjenert papparazzi som tar bilder av både det ene og det andre i tide og utide. Vær med andre ord ekstremt forsiktig med hvor du peker kameraet og når. Hold det på et smakelig nivå og helst på et minimum. Et lite bilde av badekaret eller et tappert smil fra mor er ok, men ingen trenger vel egentlig full dekning av hele fødselen med alle detaljer i full HD og blod på linsa.

14. Go to your happy place

Dette siste rådet burde egentlig være passordbeskyttet og kun tilgjengelig for menn, men okei, here goes: Vær forberedt. Du kommer til å se ting. Ting du aldri vil glemme. De brenner seg fast på netthinnen og blir med deg til den dagen du parkerer tøflene. Og for alt som er hellig: Ikke gjør noen stor greie ut av det! Når det virkelig blåser opp til full storm og du tenker "Å Jesus Kristiansen, it's a warzone!!", da kan det være greit å bruke mannekroppens ultimate forsvarsmekanisme for sånne situasjoner. Koble. Ut. Hjernen. Klask på et stort smil, still inn øynene på "stirre tomt inn i evigheten", sett mentale propper i ørene og gå til ditt happy place. Har du ikke et sånt sted? I fix for you! Her har jeg kryssklippet en passende filmscene med toner fra vår alles Jens Book-Jensen. Denne kan du lagre i lillehjernen og fiske frem når du virkelig trenger det ;)

15. En siste hemmelighet

Bare én ting til du… Du er kanskje allerede nå litt redd for hva alt dette vil gjøre med sexlivet deres? Du tenker kanskje at hvis det er så ille som jeg sier, vil dere noensinne kunne danse mambo igjen? Vel, jeg tror nok ikke det er helt unormalt å komme ut fra fødestua og tenke: Vi kan aldri ha sex igjen. Noensinne. Aldri. Til det har jeg bare fire ord å si til deg, min venn:

 

Velkommen til voksenlivet, pappa.

/lykke til, kompis

(Lik hvis du liker og sjekk gjerne ut Pappahjerte på facebook)

Slik lager du hjemmelaget og sunn sjokolade!

Er det én ting jeg har lært som mann, så er det at de aller fleste damer elsker sjokolade. Og kan du tenke deg hvor glad en ihjeljobbet småbarnsmamma på heltid blir når hun blir servert hjemmelaget sjokolade i sofakroken? Vi snakker bonuspoeng, husfred, heltestatus, fredsprisen og halve kongeriket.

Kjærligheten til sjokolade er dog dessverre en konstant krig mellom fornuft og forlystelse. Inntil nå! Jeg har nemlig kommet opp med en oppskrift på hjemmelaget sjokolade som får tennene til å løpe i vann uten at den legger seg på magen som en falukorv. Kan det virkelig være? Du skal selvfølgelig få oppskriften om noen ganske få strakser, men først litt markedsføring.

Sjokolade

Bare smak litt på ordet. Ta en bit av det. Kjenn hvordan det fyller munnen med kakaoens karakteristiske sødme. La vokalene smelte ned mellom tennene. Kjenn sansenes gledesdans og smaksløkenes gåsehud. En liten bit og du innser fort at tross visse urettferdigheter her på jorden, så er det ganske fordømt godt å leve! Sånn skal en skikkelig sjokoladebit smake. Men så er det dette med buksestørrelser da. Hjernen vil ha sukker, men magen vil ha verdigheten i behold. Derfor har jeg vært så elskverdig å kombinere det beste fra flere verdener: Hjemmelaget sjokolade som er sunn, stappfull av proteiner, rask å lage og uimotståelig god!

Du tenker kanskje at dette er komplisert? Neida! Alt du trenger er kjøkkenferdighetene til en Gibbon-ape og en sulten mage. La oss komme i gang.

Hjemmelaget nøttebonanza

[gallery=6]

Du trenger:

- 150 gram ymse nøtter

(peanøtt, hasselnøtt, pekan, mandel etc. Velg fritt! The world is your oyster)

- 30 g rosiner

- 10 - 15 g kakaonibs (Kjøpes på Helsekost. Kan kuttes ut)

- 10 - 15 g kokosmasse

- 50 g kokosfett, 2-3 ss

- 30 "gram" fløte, aka en god skvett

- 2 - 3 ss kakao

- 10 dråper vaniljeessens

- 1/2 ts stevia

Slik gjør du:

1. Hakk opp nøtter og bær. Sleng i en bolle med kakaonibs og kokosmasse.

2. Smelt kokosfett i en panne på lav varme.

3. Bland inn kakaopulver, vaniljeessens og stevia i kokosfettet.

3. Bland alt sammen i en bolle, gjerne der nøttene allerede kulern.

4. Fordel blandingen i et lag på et brett/tallerken e.l. på bakepapir eller du kan være kreativ og bruke f.eks. isbitformer for å få perfekte enkeltporsjoner.

5. Hvis blandingen er varm etter oppvarming, vent litt med å sette i kjøleskap så du ikke ødelegger balansen der inne.

OBS: Siden jeg har blitt en sukkermotstander av rang, bruker jeg også minimalt av sukkererstatninger. Du kan selvfølgelig smelte opp kokesjokolade eller lignende, samt spe i f.eks Sukrin i oppskriften, men jeg liker den som den er. Your call, fritt land og alt det der. Enjoy!

Husk at dette nok er mer av en nøttefristelse enn en sjokolade slik mange ser det for seg og selv om dette er en latterlig god lekkerbisken, så er det viktig å huske følgende: Det er ikke smaken som smaker best, men samvittigheten! Spis med god samvittighet, men som med all mat: Vis måtehold. Det er tross alt gænske mye fett her, men sammenlignet med vanlig sjokolade, så er jo dette helt på grensa til helsekost ;)

P.S. Jeg har også en helt vanvittig oppskrift på en sukkerfri (!) kokossjokolade à la bounty som er så god at du ville pantsatt bestemoren din for en bit. Låter det interessant? Gi meg et lite pip, så hooker jeg det opp.

(Lik hvis du liker og sjekk ut Pappahjerte på facebook)

/high five

Tilsnuske Kardemommeby? Aldri!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg kan like lite om svensk teater som jeg kan om peruansk lettøl, så da den for meg meget ukjente svenske teaterinstruktøren Sofia Jupither tidligere denne uken langet ut noen saftige sleivspark mot den norske kronjuvelen Kardemommeby, kom det som lyn fra klar himmel for mitt vedkommende. Men å komme med så krasse uttalelser om noe som vi nordmenn holder så dyrt og hellig, uten å få litt smekk på pungen? Gløym da! Challenge accepted.

Så hva kan være problemet med Kardemommeby da, verdens triveligste lille samfunn? Har Thorbjørn Egner virkelig en skjult agenda som har gått oss nordmenn hus forbi? Frøken Jupither mener blant annet at det folkekjære mantraet "du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill og for øvrig kan man gjøre hva man vil" er skremmende likt høyreekstrem retorikk… Min umiddelbare kommentar til det: Hæ? Virkelig? Har vi kommet dit som rase at vi tolker det aller, aller verste ut av hver lille ting? Jeg har hørt om folk som ser jomfru Maria i en overstekt blåbærmuffin eller har funnet Jesus rekende rundt i kaffegruten, men dette blir bare latterlig. Alt jeg ser i Kardemommeby er smilende esler, harmoni og folk med artige hatter. At tante Sofie har kronisk PMS nevnes pussig nok ikke med ett ord.

Men det er jo det samme i mange andre tilfeller også, slik som at Disney visstnok gjemmer en drøss med seksuelle referanser i tegnefilmene sine. Og de er såpass sleipe at de gjemmer det så dypt og subliminalt at ingen, noensinne, noe sted har lagt merke til det heller. Men det er der! Hvis du pauser Løvenes Konge på akkurat riktig tidspunkt, skal det visstnok stå "SEX" i skyene. Det spekuleres også i om det muligens står "SFX" (special effects) og at dette er et stunt gjort av animatørene som et lite easter egg. Uansett, konklusjonen må bli det som Bjørn Eidsvåg så elskverdig sa en gang han var gjest i Radioresepsjonen: Ta det litt kuli. Han snakket da om folks religiøse overbevisning og at hva enn man måtte tro på, så kan man være tjent med å ta det litt piano i sin jakt på å overbevise andre om at sin tro er den rette. Den O store rockepresten snakket riktignok om religion, men jeg tror kanskje det samme kan gjelde for overanalyserende, konspiratoriske kunstnere med kaffe latté, firemeters-skjerf og et markeringsbehov. Ta det litt kuli.

Joda, jeg kan helt sikkert gi frøken Jupither litt rett i noen av sine spekulative poeng, men for pokker, det kan man gjøre med absolutt alt. Hvis du tar deg god nok tid, kan du skrape sammen konspirasjonsteorier om absolutt alt og det er samme historien gang på gang. En rekke tilfeldigheter smelt sammen til å male et helhetlig bilde som tilsynelatende portretter sannheten. Den falske månelanding, Illuminatikoder i dollarseddelen, krypterte detaljer om 11.september i Microsoft Word, den merkelige robotkuppelen på ryggen til George W. Bush etc. Jeg kunne sikkert klart å komme opp med noe like spekulativt på stående fot, så la oss gjøre nettopp det. Vi går tilbake over landegrensen og tar et vilkårlig eksempel fra vårt vakre naboland Sverige...

Emil i Lønneberget - den brutale sannheten

Denne Emil, hva bedriver han egentlig tiden med? Heller kokende varm suppe på familiemedlemmer, skjenker gårdsdyr, sitter inne i en ombygd utedass og perfeksjonerer sine våpenferdigheter, fanger folk i ulvegraver, driver pengeinnkreving, henger sin egen søster og den slags? Åå, så han er ikke en mønsterelev med toppkarakterer i O-fag, men en hyperaktiv, respektløs demon? Jaha ja, fin type det. Helt vanlig oppførsel der altså.

Og hva skjer med denne Alfred egentlig? Er det noen andre enn meg som finner den typen bare en ørliten anelse suspekt? Jeg mener, stakkars Lina er jo så verpesjuk at det klør i eggstokkene og hun byr seg til stadighet frem på meget udiskret vis, men det eneste det godt voksne mannfolket Alfred vil er å dra og nakenbade med en lyslugget liten gårdsgutt? Du och jag Alfred. Du och jag Emil. Det kompliserte forholdet de to gutta imellom, får Romeo og Julie til å virke som en tur i parken.

Og så var det Anton da, Emils far. Aner jeg et hint av nazisme hos den staute tyrannen? Ikke bare har han avlet frem en liten armé av lysluggede soldater, hvorav en av dem er over middels interessert i våpen, men når Anton hisser seg opp… minner han ikke da veldig om en viss forfordelt østerriker som var veldig glad i å bruke utestemmen på 30-40-tallet?

Og det var bare et raskt eksempel, ikke engang få meg til å begynne å se nærmere på den rødhårede amazonfeministen Pippi, hvis far tilfeldigvis er en helt vanlig sjørøver, eller hva med den særdeles ufine Karlsson på taket; en tykkfallen mann i sin beste alder som flyr rundt fra tak til tak for å se inn gjennom vinduer på små barn?

Jeg kunne selvfølgelig dratt dette lenger, mye lenger, men la oss heller gå for en litt smaklig sammensnøring av det hele. Jeg har vokst opp med Thorbjørn Egner, men har ingen tiltrekning til det høyreekstreme miljøet tross min kjærlighet for Kardemommeby. Dersom Egners intensjon var å snikekstremifisere landet, ser det altså ut til at han har feilet. Kan det være at dette bare er vaskekte vissvass fra en svensk teaterinstruktør som har altfor mye tid mellom hendene? Jeg heller mot at frøkten Jupither tok et kveldskurs i PR- og overtalelsesteori, og følte for å riste litt i buret. Men neste gang du føler smaken av sjøsprøyt Sofia, kan du ikke heller bare lukke munnen, tenke deg om to ganger og høre på Bjørn?

 

/ ta det litt kuli.

P.S. Stooor takk til Grete Swahn for den fantastiske tegningen! :) Mer av hennes kunstverk finner du også på http://www.gallerionline.no/

(og som alltid: Lik hvis du liker og sjekk ut Pappahjerte på facebook)

Marte Krogh - livet på vrangsiden

Marte Krogh… hva skal man si? Jeg tenker selvfølgelig på saken "Livet på Solsiden" fra magasinet Mamma, samt oppslag i VG. Okei da, jeg skal vel saktens klare å lire av meg ei litta tirade.

Jeg vet at mange går inn i en slags boble når man føder barn, men det er relativt vanlig å komme seg ut av denne bobla når man kjører hjem fra sykehuset. Ammetåka kan jo være en omfattende sak og en skikkelig bikkje å bryte gjennom, men jeg tror ikke vi helt kan skylde på den heller. Jeg tror rett og slett stakkars Marte har fått et relativt alvorlig tilfelle av skylapper. Og det er ikke hennes skyld altså, for all del, jeg skal ikke komme her og dømme henne som person. Til hennes forsvar så later det jo faktisk til at hun at hun er flink på en hel del områder. Hun går turer, skifter bleier og alt det der, men muligheten for å betale andre for å fylle inn kalenderen der hun ikke strekker til, kan muligens ha forvrengt hennes perspektiv av virkeligheten en smule. Og med smule, så mener jeg selvfølgelig guinessrekorden i smule, en smule på størrelse med Rogaland. Jeg skylder på pengene. Og sånn er det nå dessverre med disse penga, de går til hodet på en og plutselig vet man ikke lenger hva som er vanlig og hva som er et dryss ekstravagant. Vi husker vel alle da Norgesvennen Stein Erik Hagen i 2008 i relativt sterk pengerus klarte å lire av seg den legendariske kommentaren om å bytte ut skjortesnippen fremfor hele skjorta. Det ble kalt et lite innblikk i milliardærbobla og det er nok det vi nok en gang er vitne til i saken med Marte Krogh. Hun vet rett og slett ikke bedre.

Jeg legger inn et lite forbehold om at dette kan være et nøye planlagt og godt utført PR-stunt fra Marte sin side. I hvert fall håper jeg det, men man skal jo ikke si noe for sikkert. Litt usikker på hva hun har å tjene på å få satt sitt navn på uttalelser man kanskje skulle forventet fra en karakter i Mad Men, men jeg holder altså døren på gløtt. Bare sånn i tilfelle.

Etter at jeg ble far så har jeg lært at man ikke skal være så rask med å dømme andre. Jeg har full forståelse for at folk har ulike leggerutiner for sine barn, at det kan være litt vanskelig å få barn til å spise ihjelkokte grønnsaker og at hvis barnet gråter på flyet, ja nei da er det ikke nødvendigvis slik at barnet er løpegutt for djevelen. MEN, det må da være lov å sette spørsmålstegn ved den overdrevne bruken av tjenestefolk i hverdagen? Vi kan vel alle ha bruk for en vaskehjelp, personlig trener eller au pair fra tid til annen, men alle på én gang? Okei, hvis du har råd til det, så fine by me, men vit dette: Det er ikke du som setter bort barnet ditt til tjenere som skal se ned på andre, snarere tvert i mot. Er man en bedre person hvis man prioriteter egen helse fremfor kvalitetstid med barnet? Og si meg, er det ikke veldig god trening i å vaske og rydde huset? Hvis Marte Krogh hadde tatt seg tid til, nei beklager jeg mener hvis hun kunne betalt noen til å ta seg tid til å se på hvor mange kalorier man forbrenner ved å vaske trappa, så kunne hun kanskje lært en ting eller to, både om trening og om sparing av tid og penger. Men nå er jo ikke det et problem da, heldigvis. Pengene altså. Tid har man jo. Har ikke alle det?

Merker at det er på høy tid med en kaffe og den skal jeg jaggu la maskinen lage for meg, for såpass fin har jeg blitt på det. Skjønner a Marte godt jeg, jeg mener herregud, hvem har tid til å kverne sine egne kaffebønner? Tenker barristaen hennes slår seg på låret nå. Men okei, vi må ha en slags konklusjon her, så min moral oppi alt dette må bli følgende: Den som klarer seg best når strømmen går og man er alene hjemme, den vinner. Er ikke det et greit prinsipp da? Jeg synes det er en ganske røddig moral for en sak skrevet i affekt og ulmende harnisk.

/high five

(og du, lik hvis du liker og sjekk gjerne ut Pappahjerte på facebook)

To sider av samme sak

En sak har alltid minst to sider og det er ikke uvanlig at kommunikasjonsproblemer kan skape trøbbel i et parforhold. Episoden nedenfor utspant seg på tirsdag. Samme sak belyst fra to sider...

Kjapp notis: Min versjon av det som skjedde er skrevet av undertegnede, mens Christina Mammahjerte har skrevet sin egen tekst.

Peter Pappahjertes versjon:

"Problemet startet egentlig kvelden før. Jeg kom meg ikke i seng før litt uti spøkelsestimen og i tillegg ble jeg liggende våken en liten stund. Man kan vel også si at jeg lå og så på tv-serien The Wire på mobilen. Så da jeg endelig kom meg på jobb, var det mer enn bare håret som var en anelse rufsete. Hele kroppen skrek etter putetrekk og mer tid med kosekluten, men siden mor er hjemme i mammaperm så må jo noen tjene til salt i maten. Første del av dagen gikk forsåvidt raskt nok unna den, og deretter forspiste jeg meg ut av mitt gode skinn til lunsj. Kantina kunne by på rykende ferske karbonader med stekt løk, ovnsbakte poteter og en nydelig salat med tzatziki-dressing, og jeg var ikke vond å be.

Etter lunsj ble jeg sittende å kjededrikke kaffe mens magen sto som et trommeskinn, så man kan vel mildt sagt si at kroppen var litt i ubalanse da jeg dro fra jobb. Da jeg endelig kom hjem ble jeg møtt av en hoppende glad liten gutt, som smilte fra øre til øre da han fikk se pappa igjen. Vi lekte litt og koste oss, før vi slang sammen litt middag. Mens vi spiste snakket vi ut om dagen vår. Min kjære hadde slitt litt med å få gutten til å sove og jeg fortalte om min dag på kontoret. Jeg fikk også luftet et par ideer til bloggen. Alt i alt en tipp topp middag, men så skjedde det noe rart. Jeg var jo som tidligere nevnt ganske sliten denne dagen og tenkte at det kanskje kunne vært hyggelig å avslutte dagen med litt kveldskos. Ikke noe press altså, jeg var jo uansett ikke i toppform. Så mens vi tok oppvasken og gjorde lillegutten vår klar for kvelden, gjorde jeg et ganske diskré fremstøt. Jeg ga min kjære en stor klem, strøk henne på ryggen, kysset henne ømt på kinnet og sa forsiktig: "Vi skal ikke legge oss litt tidlig i kveld da?". Og hva får jeg til svar? Et ondt blikk, en kald skulder og en tirade så grov at den kunne gitt selv en værbitt trailersjåfør fra Nord-Norge et epileptisk anfall. Herregud, hva feiler det henne?!"

Christina Mammahjertes versjon:

"Problemet startet egentlig kvelden før. Jeg hadde følt meg skikkelig pjusk hele dagen og bestemte meg for å ta kvelden tidlig. Klokka var halv ti da jeg la meg i gjestesenga på rommet til lillegutten, sånn at jeg skulle slippe å våkne når Peter skulle legge seg. Jeg følte meg skikkelig uvel og ble liggende å hutre og fryse. Da jeg omsider sovnet, ble jeg etter kort tid vekket av barnegråt igjen. Gutten var våken og en ufin lukt i rommet vitnet om en bleie som måtte skiftes. Jeg listet meg stille ut på badet med gutten på armen, alt for å ikke vekke pappa'n. En liten lekkasje betydde ny pysj og en vask også. Fantastisk... Med ett stykk fornøyd gutt på armen igjen, lydløst på kattepoter tilbake til barnerommet, oppdaget jeg lys fra det andre soverommet... Døra stod på gløtt og da jeg tittet inn, så jeg Peter ligge med ansiktet limt opp mot mobiltelefonen. "Seriøst.. Klokka er snart ett! Du skal opp om litt over fem timer!", sa jeg. Intet svar. "Peter?! Hvis du likevel er våken, så kan du kanskje reagere når du hører sønnen din gråte på naborommet, eller? Jeg føler meg helt elendig!" Fortsatt ingen reaksjon. "Hallo?!?!"

Det var da jeg oppdaget headsettet – selvsagt hadde han propper i ørene! Jeg telte til ti mens jeg trampet inn på gutterommet. Min lille sønn fikk latterkrampe da jeg deiset ham ned i senga og jeg kunne ikke annet enn å smile. Men å få en lys våken gutt til å sovne igjen er ikke lett... En time senere måtte jeg ty til mammatrikset, jeg tok ham opp i senga mi for litt søvndyssende nattamming. Og heldigvis, etter et par minutter gikk pusten tungt – den lille gutten hadde sovnet. Jeg pakket dyna tett rundt oss, varmet meg på den lille bylten og snart sov vi søtt begge to. I omkring en halvtime. Da startet sparkingen. Babyer ligger ikke i ro om natten, men vrir og vender på seg. Av frykt for at han skulle våkne igjen, lot jeg ham ligge hos meg, for hans søvn var tross alt viktigere enn min.

Etter mange våkeperioder var det omsider blitt morgen. Jeg våknet med et rykk da Peter smalt igjen utgangsdøra. Og jeg som hadde bedt ham så innstendig om å gå stille i dørene om morgenen! Den lille bylten ved siden av meg sperret opp øynene, og ja, da var det bare å få på seg klærne og komme seg opp, da.

Kroppen min var fortsatt skranten, men hvem ringer man og sier at en må holde senga når man er hjemme i mammaperm? Som om ikke det var nok tydet mye på at gutten hadde blitt småsyk, for nesa hans rant og humøret var labert. Mesteparten av frokosten havnet på gulvet, på teppet, på kjøkkenveggen, på buksa til mor, i håret til gutten. Til slutt ga jeg opp. Det viste seg i tillegg å være en sånn dag der alle lekene er kjedelige og ingenting er morsomt i mer enn tretti sekunder – og han krevde en konstant strøm av nye underholdningstiltak. Hvis underholdningen uteble, ja da ble det hyling. Hyling! Høyt og smertelig. Etterfulgt av utspekulerte småflir, selvfølgelig. Hodepinen hos mor var raskt et faktum og da det endelig nærmet seg formiddagshvilen, var jeg rett og slett utslitt. Tygget i stykker og spyttet ut igjen. Syk, sliten og lei. Og da fikk gutten lakenskrekk. Etter fem timer med bleieskift, opp og ned av seng, småspising av brødskiver, amming og to stykk utslitte armer, hadde jeg bare lyst til å legge meg ned og grine. Klokka nærmet seg halv fire, da han endelig sloknet på skulderen min. Jeg fikk lirket ham ned i sengen og listet meg ut i stua, hvor jeg kollapset på sofaen og sluknet momentant.

Jeg våknet ikke før Peter satte nøkkelen i døra en time senere og ropte et høyt og rungende "HAAALLOOO!", så det skranglet i veggene. Jeg holdt pusten. 1-2-3-… "pa-pa-pa-pa-pa-pa-pa-pa!" fra barnerommet. Så hadde gutten også bråvåknet. Jeg kjente jeg kokte innvendig og det var ikke virusets skyld. Nå kunne han faktisk ha det så godt, den idiotpappaen. Hvis han ikke husket avtalen om at jeg sier hallo først dersom gutten er våken når far kommer hjem – ja da kunne han værsågod ta seg av sønnen sin resten av kvelden! "Bare så du vet det", ropte jeg, "så er han småsjuk og i elendig humør!". Men hva skjer?

"Denne lille karen? I dårlig humør, sier du?", gliste Peter i døråpningen, da han entret stua med en gutt som smilte fra øre til øre der han dinglet med bena oppe på skuldrene til faren sin. Overtrøtt ut av en annen verden, men tilsynelatende lykkelig. Selvfølgelig.

"Men hva i alle dager har skjedd her? Har politiet hatt razzia her mens pappa var på jobb? Har mamma ligget og dratt seg på sofaen i dag?", sa far med et smil i munnviken. Jeg sukket oppgitt og tenkte mitt. Men litt ros de dagene det er pent og ryddig i heimen? Neida, sånt tar man seg ikke bryet med.

Det var da jeg la merke til eimen... Den ånden! Min kjære mann hadde altså dratt med seg en hvitløksånde så stram at det blir vanskelig å forklare med ord. Se for deg lukten av brent gummi og et nedlagt gatekjøkken. "Spist noe godt til lunsj i dag eller…?", mumlet jeg.

"Oh yes! Fantastisk kantine på jobben, også så utrolig deilig med varmmat og herlige salater til lunsj hver eneste dag!".

Da innså jeg med ett at jeg ikke hadde rukket å få i meg annet enn en tørr skorpe til frokost i løpet av hele dagen – ikke rart kroppen var tappet for krefter.

Heldigvis er Peter glad i å lage mat, og snart befant han seg på kjøkkenet og kokkelerte mens skravla gikk – om den nye sjefen, det flotte arbeidsmiljøet, kantina, lunsjdiskusjoner om tv-serier og positive tilbakemeldinger på pappahjerte-bloggen. Dessuten ønsket han å legge inn en treningsøkt senere og skulle vi ikke sett en actionfilm i kveld, da? Jeg lyttet med et halvt øre, mens jeg tenkte – jo takk som spør, dagen min har vært fryktelig slitsom. Joda, jeg er fortsatt sjuk, jeg har ikke rukket å dusje, det ser bomba ut her ja, nå skal du høre – det har tatt meg hele dagen å få lillemann til å sove, til tross for at natten har vært fryktelig urolig. Neida, jeg har ikke sett eller pratet med andre individer på flere dager, men det går fint – jeg trives godt med tørr inneluft, jeg. Sosial kontakt er rimelig oppskrytt spør du meg, jeg har jo sønnen min – han gir meg det intelligente stimuli jeg har behov for. Så ikke tenk på meg, det går så fint atte…

Peter pratet og pratet, mens gutten smilte og var fornøyd som aldri før. Hvor ble det av det grinete humøret? Etter at middagen var fortært, stod jeg og vasket opp da Peter kom bort og tok tak rundt meg. Jeg sukket mens jeg ble varm i hjertet. Endelig en klem! Endelig var tiden kommet for litt sympati for syke, lille meg! Han strøk meg over ryggen og jeg ble hoppende glad – hadde dagen virkelig kommet da jeg skulle få den sårt tiltrengte ryggmassasjen jeg hadde tryglet om i et halvt år? Den kunne i så fall ikke kommet på et bedre tidspunkt! Kroppen min var så sliten at jeg så vidt orket å holde meg oppreist.

Det var da de kom. Ordene. "Vi skal ikke legge oss litt tidlig i kveld da?". Jeg kjente en hånd ta tak i rumpa mi og det gikk faktisk et par sekunder før jeg trodde mine egne ører. Jeg virvlet rundt og stirret på ham. Og der sto han med sine bedende øyne...

 

(Lik hvis du liker og sjekk ut Pappahjerte på facebook)

Grønn smoothie: Verdens sunneste frokost!

Tjolahopp tjolahej! Jeg har blitt over middels interessert i sunn mat som får magen til å smile og kroppen til å blomstre. Derfor, og fordi jeg er så fryktelig glad i dere, så sto jeg opp like før hanen rakk å dra på seg slåbroken i dag og fyrte opp både kamera og smoothiemaskin, slik at dere skulle få se hvor raskt og enkelt det er å lage verdens sunneste og beste smoothie til frokost :)

Oppskrift, ingredienser og steg-for-steg-gjennomgang finner du under videoen. Advarer om dårlig lydkvalitet og ja... det er ikke akkurat Jamie Oliver-kvalitet over det hele, men hey: Hva mer kan du forlange av en trøtt pappablogger? ;)

Fungerer ikke videoen over? Klikk her

Grønn Smoothie

Dette trenger du:

½ pose frisk spinat

½ agurk

½ sitron, kun saft

½ ts himalayasalt *

4 dl kaldt vann (renset, hvis mulig)

1 ss (toppet)  / 2 ss smeltet kokosolje *

1 hel avocado

Valgfri x-faktor for variasjon. Mynteblader, stangselleri, ingefær eller noe annet. Go crazy ;)

Slik gjør du:

  1. Skyll spinaten godt.
  2. Varm opp kokosolje, bare så det smelter.
  3. Press sitron.
  4. Del agurk i fire. Ta to biter i bunnen av blender, så får den litt væske å starte med. Legg resten av ingrediensene oppi blenderen (vent med kokosolje) og legg resterende agurk på toppen.
  5. La det blendes til alt er most sammen, typ 20 sekunder.
  6. Stopp blender, hell i olje og fyr opp igjen. Blend i 20 nye sekunder.
  7. Hell i 2-4 glass og nyt en ekstremt sunn og kvikk start på dagen!

* Anbefaler virkelig å få tak i kokosolje og himalayasalt. Himalayasalt er sunt "råsalt" og finnes i helsekostbutikker og velassorterte matbutikker. Kokosoljen vi bruker er bare helt uslåelig og kan bestilles på nettet. Du kan også bruke Cocosa Extra Virgin som fås kjøpt i helsekostbutikker, men Dr. Goergs variant er altså helt mirakuløs. Har akkurat bestilt 6 nye glass selv! Les mer og bestill:

http://www.tidsporten.no/products/kokosolje-ra-fra-1kaldpress-500ml

http://www.tidsporten.no/products/himalayasalt-fint-500g

/god morgen, din rabagast!

(og som alltid: Lik hvis du liker og sjekk ut Pappahjerte på facebook)

Nyttårstale - året som gikk og håp for 2013

Se så, da var et travelt år over og tiden er kommet for å lire av seg en nyttårstale og se tilbake på året som har gått, men kanskje enda viktigere er det å ta farvel med et par fenomener som rett og slett må ryke i det nye året.

2012 - et år i høygir

2012 har vært et meget begivenhetsrikt, spennende, rart, skummelt, skuffende og givende år. La oss ta det skuffende først: Det norske sommerværet. Sånn, da var vi ferdige med den saken. Dette har i sann vært innekattens år, for etter at lille Gustav kom til verden i februar har det blitt mye hjemmetid på mor og far.

Likevel har året gått så fort at jeg føler jeg har vært med på en episode av Lurt av Karlsen. Det kan muligens ha noe med å gjøre at lille Gustav kom til verden i februar. Over natten gikk jeg fra kul kis til villfaren far. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg har lært mer i løpet av det siste året enn jeg har gjort i de foregående 5-6 årene til sammen. Som å skifte bleier. Eller lage barnegrøt på øyemål og huske å sjekke temperaturen for hver skje. Og fantastiske øyeblikk, som den følelsen når man sitter og duller med barnet sitt og plutselig blir truffet av et lite smil som treffer deg rett i hjertet som en rambukk. Jeg har lært at knappe ressurser kan være bedre enn overflod. Fisketurer for eksempel, du verden så mye mer jeg setter pris på de nå enn før, da jeg kunne dra når enn jeg ville. Og om utfordringer, for det er ikke noen dans på roser å bli nybakte foreldre heller. Nok om det, jeg er ikke kommet her for å klisse til dagen din med sukkersøte detaljer om mitt liv heller, så la oss bare konkludere med at 2012 var et helt fantastisk år for meg, men nå har jeg faktisk noen krav, drømmer, ønsker for 2013.

2013 – en fremtidsodyssé

Damer i 30-40-årsalderen: Kan vi få en slutt på at dere kaller hverandre søta, pena, besteste, hjerte hjerte suss suss? Jeg beklager å måtte meddele at dere ikke er 14 lenger og at utløpsdatoen for tenårene har passert. På tide å bytte ut hjertesymbolene med en latterlig stor kopp te og husmorporno.

Klisjéfraser og ord klistret opp på veggene, enten hjemme eller på facebookveggen. Joda, det er hyggelig å gripe dagen, å vite at man er unik og alt det der, men trenger du virkelig å minne deg selv på dette hver eneste dag? Det mister liksom litt av kraften. Dessuten, er det ikke deilig en gang i blant å kunne ligge på sofaen i OnePiece og gnafle ostepop uten å måtte se på en klisjéfrase på veggen som kommanderer deg til å gripe dagen? Ta det med ro, lev med god samvittighet.

Multi-posting i sosiale medier. Instagram, facebook eller twitter – ta et valg. Det er ikke lov å legge ut det samme bildet eller sitatet flere steder. Ja da jeg vet, jeg er selv skyldig i å ha gjort dette flerfoldige ganger, men det skal det altså bli en slutt på nå. Kanskje man kan kalle det et slags nyttårsforsett? Og du, hvis du er kjempefornøyd med Instagram-bildet ditt: Bra jobba! Flink gutt og/eller jente! Ikke legg det ut på facebook også. Bare… nei.

Ord som ikke betyr en dritt. Her kommer et eksempel fra da jeg var på julegaveshopping for noen uker siden. Dialogen utspilte seg i en butikk for herreklær.

Meg: Unnskyld, men du vet ikke hvor jeg finner en bra butikk for dameklær her på senteret?

Kassedame: Tja, hva slags stil har dama di da?

Meg: Hmmm.. ikke altfor jentete, men ikke helt guttete heller, kanskje…

Kassedame: Samme stil som deg liksom? Swag liksom?

Meg: Ja… eller nei. Ja?

Swag? Seriøst? Cut. It. Out.

Og YOLO. Hvis du er så opptatt av at man kun lever én gang (You Only Live Once), så slutt å sitte på facebook og kom deg opp til toppen av Mount Everest eller lignende. Fy skamme seg!

Menn i åletrange partysvenskejeans. Er jeg bitter fordi jeg har bein som en avdanket skøyteløper? Neida, jeg synes bare sånne udelikate pølseskinn er så ekstremt lite swag.

Iphone 5s. Er den annonsert? Nix. Kan jeg bli den første i Norge til å kjøpe den? Du kan få 20 000 kr! Å herregud hva nytt kan de by på? En ny knapp? En ny bakgrunnsfarge? La oss kreve mer som forbrukere. 6000 kr er mye penger for en ny knapp eller andre marginale endringer.

Kondolanseprotokoller. Jo, jeg er enig, det er trist når noen dør. Det betyr ikke at alle kjendiser fra A-Å trenger egen kondolanseprotokoll i alle tabloidaviser. Men hey, hvis du på død og liv (pun intended) MÅ skrive en siste hilsen i en slik protokoll, kan du vennligst gjøre meg den tjenesten å skrive noe artig, fremfor å skrive noe personlig til den som har gått bort? Det er veldig lite sannsynlig at det første man gjør etter at man dør er å gå inn på vg.no.

UGG-støvler. Ja da jo da, kjempemorsomt. Det er stygge støvler som er drittdyre, we get the point. På tide å legge det bak seg og bevege seg videre.

Dommedagsvarsler. Mayaindianere: 0, resten av verden: 1. Hvis du først skal spå dommedag, gjør det skikkelig. Ikke skyld på noen stakkars indianere, men klask på en ondsinnet Gud, Nostradamus og beviselige endringer i naturen.

Svineinfluensa. Er vi der igjen? Nå er ikke jeg noen stor konspirasjonsfantast, men skal vi virkelig gå en ny runde med svineinfluensavaksine fordi den forrige ikke fungerer lenger? I call bullshit. Kan dere ikke heller bare si at dere trenger mer penger til å asfaltere veiene da? Litt ærlighet er alt jeg etterspør.

Sutring og klaging på Twitter. Joda, det er gøy å klage og kanskje spesielt på twitter, men er det kanskje på tide å legge lokk på dassen? Og er ikke twitter litt 2011 uansett? ;)

 

 

Sånn, det tror jeg var alt. Alle brannfakler er herved kastet. Med ønsker om at 2013 blir et overflødighetshorn av festlige inntrykk og varm kakao ved peisen på en bjørnefell i solnedgang på fjellet med Nattønsket på radioen.

/high five

(Lik hvis du liker og ikke vær flau for å sjekke ut Pappahjerte på facebook)

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits