julekalender

Luke 23 - Min første bokomtale

Bak dagens luke finner vi en av årets mest neglbitende øyeblikk for meg: Min alle første bokomtale!

 

Yiiiiiiha, terningkast 5!! :-)



Omtalen er skrevet av Sigrid Ringnes i Østlands-Posten og ble først postet her: "Henvender seg til tøffe menn med myke hjerter".

Her er noen høydepunkter:

- «Pappahjerte» er en underholdende bok som tar for seg livet fra å være en rotløs ungkar til å bli far for første gang. Og det er denne reisen leserne får bli med på. Vi får innsikt i hvilke tanker som dukker opp i hodet på den vordende pappaen gjennom denne prosessen. Kihlman er fortelleren, og deler raust av sine betraktninger og følelser. Han byr på seg selv, stopper ofte opp og reflekterer rundt store valg i livet og rollen som mann og pappa i dagens samfunn. 

- Den største styrken, som gjør lesingen til en fryd, er fortellerevnen og de mange morsomme formuleringene og beskrivelsene.

- Kihlman bruker en rekke metaforer, sterke overdrivelser og masse humor. Samtidig sitter man ikke igjen med følelsen om at dette bare er tull og tøys. Det er nesten så man ikke skulle tro at Kihlman har en «barnehatende fortid» som han selv skriver.

- Selv om det er mye humor og fjas, klarer han også å formidle en klokskap.

- Det som binder fortelling sammen og ligger i bunn for alt han skriver, er at dette er en eneste stor kjærlighetserklæring til det å få barn. Som leser blir man glad i «Plutten» og rørt av pappaens beskrivelse av hverdagslige situasjoner og kjærlighet til sønnen.

- Masse humor, fornøyelige formuleringer, høy gjenkjennelsesfaktor, god selvinnsikt, en god dose klokskap, underfundige refleksjoner og et par gode tips, gjør at dette er en bok som anbefales å lese. Boka henvender seg til tøffe menn med myke hjerter, men jeg tror den går rett hjem hos mange mammahjerter også.

Les hele omtalen på op.no

 

Og du: Det er fortsatt én dag igjen til jul, så hvis du fortsatt ikke er helt i mål med alle julegavene, slik ser den altså ut ;-)

 

Det er julegaven sin det ;-)

 

/ Bare eeeen dag igjen til jul!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 22: Rocky Road

Bak dagens luke finner vi julesnopet over alle julesnop. Er du klar for en skikkelig bombe? Dette må være julens beste hjemmelagde snoperier, så legg fra deg kaloritelleren og bli med en tur ut på The Rocky Road!

 

Og DER fikk Grete Roede hjerteflimmer.

 

Resten av året prøver vi å være rimelig strikte når det kommer til sukkerinntak her i huset, men i julen kjører vi i år et skikkelig unntak. Rocky road. Mammahjerte skulle bare lage denne en dag hun var litt fysen og tenkte det kunne være et artig forsøk på å lage noe snop som også kunne gis bort som julegave.

Vel, la oss bare si det sånn at hele den første formen "forsvant" før en eneste gave var laget. Og det var ikke MEG for å si re sånn.. Damer og sjokolade = livsfarlig kombinasjon. For sjokoladen altså ;-) Hvis du ikke har smakt dette før og tenker at kaloriene kan ta seg en bolle bare nå rett før jul, er dette tiden for å hive på seg tøflene og løpe rett til nærmeste butikk. Og slik lager du herligheten selv:

 

...og DER fikk også datteren et illebefinnende.

ROCKY ROAD

  • 500 gram lys kokesjokolade (regner med de fleste typer sjokolade fungerer, mørk også dersom du foretrekker det)
  • 2 poser Dumle
  • 3 dl peanøtter
  • 1 dl pistasjenøtter (dette hadde vi ikke i hus da vi lagde den på bildet, fungerte altfor godt for det ;-) )
  • 2 gode håndfuller mini marshmallows

Fremgangsmåten er som følger.

  1. Del alle dumle-karamellene i tre biter. (I en oppskrift stod det at man først måtte fjerne papiret..)
  2. Miks disse sammen med nøttene og marshmallowsene.
  3. Smelt sjokoladen i vannbad og bland alt godt sammen før du heller massen over i en bakepapirkledd form.
  4. Sett herligheten i kjøleskapet. Så er det bare å vente!

 

Som sagt så egner dette seg også utmerket som gaver, hvis du rekker å holde av noen biter før frua støvsuger de i seg da.

Kalorier? Det tar vi i 2015 ;-)

 



/ Enjoy the rocky road!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 21 - Julemorgen

Bak dagens luke finner vi den perfekte start på dagen, slik man jo kan forvente av den fjerde søndagen i advent ...

Etter rundt ti timers søvn våknet jeg opp av meg selv i et rom som var lunt og godt. På enden av senga sto plutten med en kopp nytrukket kaffe i hendene. ?Vær så god, far?, sa han før han serverte nystekte rundstykker med brunost. Deretter gikk vi ned i stua der julens fortryllende røkelse fylte luften, kun ispedd undertoner av nytrukket kakao. Deretter satt vi oss i sofaen og ga hverandre varme koser mens tre ekorn satt utenfor vinduet og nynnet seg gjennom Alf Prøysens julekolleksjon.

 

Gooood morgen, Peter. Nøtt?

 

Eller nei, vent nå litt, det var kanskje ikke helt sånn det var. Det var vel kanskje litt mer sånn:

Klokken har ikke enda slått 06.00 i det plutten fyrer i gang og lar basunene gjalle for fulle mugger "UÆÆÆÆÆÆH!!!". Vi er hos farmor og farfar for anledningen og han har våknet opp på ukjent sted. Da er det sikkert lurt å skrike som om man har Gamle-Erik i hælene. Fattern våkner opp til hamrende harehjerte og skrekkpanikk. Jeg løfter plutten ut av senga og han svarer med å sette i et stort smil og rope "det er morgen!". Før jeg rekker å protestere har han vridd seg ut av armene mine og løpt i vei.

- "Så fint for deg da", tenker jeg. Etter følger fattern med et hjerte som hamrer urovekkende og øyne som knirker tørt.

 

Er i farta!

 

Det er morgener som dette da man titter inn i kjøleskapet uten å finne noe som helst. Man kan bare stå og stirre på en pakke gulost og lure på hva man skal gjøre med den. Å smøre brødskiver nå blir jo altfor mye opplegg. For omtåket til å tenke, for trøtt til å bry seg. Så da blir man bare sittende og glo inn i tv-skjermen og vente på at kroppen skal reagere. Selv ikke kaffe vil redde dagen nå. Plutten hopper rundt i sofaen og stråler som en sol. Skulle trodd han hadde drukket red bull hele natten gjennom.

Men så går det litt tid og kaffen sparker inn. Jeg får fyr i peisen og plutten får i seg en yoghurt. Varmen kommer tilbake i skrotten. Så står farmor og farfar opp, egg kokes, te traktes og lys tennes. Fire trøtte tryner samles i sofaen for julefrokost, julekos og fire tente adventslys. Og vipps så ble det julemorgen allikevel.

 

 

/ 3 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 20 - Latterkrampe

Bak luke nr. 20 luke finner vi julens desidert største latterkrampe!

Du har sikkert sett flere slike videoer på Instagram i det siste og ja, ta det fra en som endelig har fått lastet ned appen, det er helt magisk.

De to siste dagene har vi stort sett ikke gjort annet i huset enn å ta filmsnutter av oss selv og barna, og ledd oss fillete i etterkant. Kan ikke se for meg at jeg får gjort stort annet i romjulen enn dette:

 

 

Og her er et vakkert bilde av mine nydelige barn:

 



/ God lørran! 4 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 18 - Dette diktet

Bak dagens luke ligger et vakkert lite dikt til ettertanke. Som nybakt pappa til en liten snuppelure kjenner jeg at dette treffer meg rett i hjerterota.

 

Datteren min av Gro Dahle

Datteren min vokser ut av hendene mine og inn i armkroken. Ut av armkroken og opp på skulderen. Du må ikke vokse så fort, sier jeg. Datteren min vokser ut av fanget mitt og fram på gulvet. Den skitne ullgenseren. Det flokete håret. Opp fra gulvet og ut av døren. Da tar jeg henne hardt i armen. Nei, sier jeg.

 


Takk til @renpoesi som delte diktet på Instagram.


/ 5 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 18 - Julegaver fra barnehagen

I hele desember har plutten vært så hemmelighetsfull. Vi har spurt og spurt hva han har gjort i barnehagen, men han har ofte vært tyst som en østers. "Hemmelig", svarer han bare. I dag kom endelig svaret:

 

Pluttens pakkeverksted!

 

Jeg trodde jeg skulle dåne da han rakte meg posen med det lille juletreet på. Posen full av gaver til familien, gaver han har laget i barnehagen mens vi har gjort andre ting. Gaver han har snekret med de andre barna mens vi trodde han bare bygde lego. Nei da, han har puslet og kost seg, smilt og gledet seg til å gi oss pakker til jul. Jeg så det i blikket hans.

Det er ikke så farlig hva som er i pakkene egentlig. Jeg antar at det er dorullnisser og den type ting. Det kan også bare være en kongle med litt lim på, det er ikke så farlig. Det viktigste er tanken og begeistringen. En kongle er så mye mer enn en kongle når den er dandert med omtanke og pakket inn med glede. Og i hans øyne er det så mye mer enn bare en kongle. Det kan være en kaffekopp eller en mobiltelefon, eller kanskje en liten bjørn.

Det er så rart å vite at han har gjort alt dette mens vi har gjort noe annet. Han har sin egen lille verden på gang han. Dette har vært hans lille hemmelighet, jeg så det i blikket hans. Han var stolt.

Det var pappa også. Så veldig, veldig stolt.

 

 

/ 6 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 17 - Julekonsert

Bak luke 17 finner vi de tradisjonelle julekonsertene. Finnes det egentlig noe bedre i all julestria enn å komme seg litt ut av huset, gå lydløst inn i en blikkstille kirke, synke ned på en kirkebenk, slenge fra seg skjerfet, nyte musikken og bare ta inn over seg julens fred og ro?

 

God julestemning

 

Konserten vi var på i går var med to lokale brødre som hadde satt sammen en fantastisk miks av klassiske perler og nyere juleslagers i Alf Prøysen-land.

Underveis ble det sagt en setning som jeg synes var så fin: Det er et mirakel hver gang et lite barn blir født. Og det kan jeg stille meg bak. Det trenger ikke være snakk om Jesus eller Elvis, hver fødsel er helt i grenseland til å kunne kalles et mirakel. Alle som har overvært en fødsel kan vel være enig i det.

Og med det tankekorset ble hele konserten en veldig rørende opplevelse der jeg for det meste ble sittende å tenke på de to små som lå hjemme og snorket, mens brødrene på scenen sang fletta av publikum.

 

Anders Gjønnes og Åsmund Gjønnes Tvedten

Flaks at det var så mørkt inne i kirken underveis, så ingen fikk et glimt av fattern som satt på bakerste rad og snufset ;-)

 

/ 7 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 15 - Pepperkaker i kaffe

Øynene knirker opp. Lyden av en sur ringeklokke kommer farende fra langt bak i hjernen et sted. Først som en alarm i en fjern drøm, deretter som en kjip påminnelse om at en ny dag truer så altfor tidlig. Øynene er som limt og ryggen knirker motvillig når jeg ruller meg over på siden for å slå av den masete mobilalarmen.

Jeg tusler ut på badet med lutet rygg og bustete hår. Drar på meg en joggebukse, en myk genser og lodne tøfler. Ikke klar for å starte dagen enda. Skrur ikke på lysene i taket.

Så tasser jeg ned på kjøkkenet og skrur på kaffemaskinen. Den hoster og harker, gjør sine oppvarmingsøvelser og fyrer av sted. Ikke lenge etter står koppen der. Full av leskende glede og fristende. Plystrer flørtende på meg. Jeg lar meg forføre, samtidig som jeg snapper til meg en godbit som ligger gjenglemt og ensom på kjøkkenbenken.

Så deiser jeg ned på en kjøkkenstol og fyrer opp macen. Med en forsiktig hånd og et trent øye senker jeg pepperkaken ned i kaffen. Jeg lar den hvile et øyeblikk for å slurpe til seg så mye kaffe som mulig uten å brekke. Så drar jeg den opp i siste liten og klasker den rett i munnen. Så nyter jeg. Sprø, myk, varm, kald, søt, sterk og fortryllende.

Da først kan dagen starte.

 

 

/ 9 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 14: Paparazzi

Bak luke 14 ligger faktisk pressen og gjemmer seg i buskene.

For det er ikke bare lett å være blogger, skal jeg si deg. Hver dag er en evig kamp for å slippe unna medienes søkelys. Jeg kan ikke stå opp før jeg har et kamera i ansiktet og de knipser i vei, til alle døgnets tider. Alt som kan gå i trykken er god PR og det verste er at de har infiltrert huset vårt!

Det oppdaget jeg i dag tidlig, da jeg satt udusjet og ufresh i sofaen og så på skiskyting. Jeg trodde jeg skulle få sitte i fred, men så viser det seg at jeg ikke lenger er trygg noe sted. Jeg vet ikke om det er Se & Hør, VG eller noen andre, men NOEN har plutten på lønningslista og han er ikke flau for å utlevere fattern på Instagram.

 

 

De sleipa svina får plutten til å gjøre jobben for seg og han knipser i vei. Ikke ber han om tillatelse heller, bare kjører på og legger ut helt ukritisk. Og det er ikke første gangen heller, skal jeg si deg!

 


Så nå går jeg egentlig bare og venter på den dagen det dukker opp et ammebilde på instagram, der frua sitter i sofaen med ammepuppa ute i friluft. Da blir det andre boller, tenker jeg. Men men, aldri så galt at det ikke er godt for noe, for det blir nok helt sikkert mange nye følgere på den dagen ;-)

Kanskje det vi ser her faktisk er de aller første motreaksjonene på at jeg har utlevert så mye om hans liv i så lang tid. Å nei, jeg kan allerede se det for meg. Om noen år kommer han ut med boka "Pluttenhjerte - en titt bak kulissene", en bildebok der han over 1200 sider bretter ut livet bak fasaden. Aj aj, dette er ikke bra.

Heldigvis er det bare ...

 

/ 10 dager igjen til jul

* Følg Plutten på Facebook *

Luke 13 - Luciamorgen

Bak luke 13 finner vi det offisielle startskuddet for årets julefeiring: Luciadagen! Og her i familien feirer vi denne dagen på samme, koselig måte hvert eneste år.

Det er noe fantastisk over Luciadagen. Å våkne opp og kjenne lukten av kakao og lussekatter. Tasse ned i stua, finne sofakroken, senke tennene ned i en lussekatt og se på "Luciamorgon" på svensk tv. Da er det jul!

 

Kakao og lussekatter i pysjen - akkurat sånn det skal være

 

Dette er en av julens koseligste tradisjoner som jeg husker fra min egen barndom og dette har jeg så absolutt tenkt å videreføre til mine egne barn.

Denne litt uvanlige tradisjonen kan skyldes at vår familie delvis er av svensk herkomst, (svensk mormor, selv er jeg kvart svensk) og hvert år ser vi blant annet på Luciamorgon på svensk tv kl. 07.00, spiser lussekatter og drikker kakao. Tjena Sverige! Finnes det egentlig noen bedre måte å starte dagen på? Neppe.

 

Mysigt


Plutten dissekerer lussekattene i jakt på skjulte rosiner.



Rimelig fornøyd med å få starte dagen med lussekatter og kakao.

 

Dette svenske blodet har for øvrig også gjort inntog på selveste julaften, ved at vi hvert år spiser svensk juleskinke og ser på den fantastiske tegnefilmen "Karl-Bertil Jonssons jul" som jeg snakket om i går i innlegget: Topp 5 julefilmer. Karl-Bertils jul trumfer for øvrig Sølvguttene som synger julen inn og det sier litt.

Men nå er lussekattene fortært, koret har sunget ferdig og årets solist har briljert med svenneprøven "O helga natt". Og med det kan julen endelig starte! :-)

 

/ 11 dager igjen til jul

* Følg Julekalenderen på Facebook *

Luke 12 - Blinkskudd

Bak luke 12 lurer det et skikkelig blinkskudd.

Jeg skulle bare hente plutten i barnehagen som normalt i går, men siden han skulle være hjemme på fredag tenkte jeg å fylle posen med litt mer klær enn vanlig. Så da stappet jeg posen full. Jeg skulle akkurat til å ta plutten under armen og gå da jeg la merke til at noe så skikkelig feil ut ...

 


Er det bare meg eller ser det ut som at stakkars plutten har blitt stappet rett oppi posen?

Haha, lo godt da jeg så dette og et lite sekund vurderte jeg å bare trave ut av barnehagen med klærne hengende ut slik. Det hadde vært så ubetalelig å se ansiktene til de andre foreldrene når jeg kom vandrende. Da skulle jeg sett på dem med en oppgitt mine og sagt:

- Nei du skjønner, han ville ikke hjem i dag, så da blir det bare sånn. Fattern bestemmer. Oppi påsan med seg!

Da tenker jeg det hadde blitt både stressflass og hjerteflimmer på hele gjengen :-D

 

/ Bare 12 dager igjen til jul. God helg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 11 - Nissefar

Bak luke nr. 11 finner vi selveste nissefar!

For her en dag var jeg ute og gikk tur med Teo på morgenkvisten. Det var tidlig om morgenen, frostrøyken rev i lungene og alle naboene lå gjemt under dyna. Sammen hutret vi oss gatelangs og ventet på at Teo skulle "sende en fax", "legge igjen et visittkort", "besøke Porsgrunn", "sjøsette en brunørret" osv.

På vei tilbake mot huset så jeg noe rett over taket. Jeg trodde først det var en liten sky, men så straks at det var noe mer. Så tenkte jeg det var et fly, men dette beveget seg i et annet tempo.

Jeg kan jo ikke si noe sikkert, men som sagt så var det tidlig om morgenen og verden sto stille, men akkurat i det jeg så lyset på himmelen er jeg ganske sikker på at jeg hørte bjeller som ringte og en stemme som humret og lo. I tillegg kunne jeg fornemme den distinkte og skarpe lukten av våt reinsdyrpels. Det kan jo bare være én: Nissefar på sleden.

Julen er på vei! :-)

 



... når jeg tenker meg om så kan lukten av reinsdyr også ha vært bajsposen til Teo.

 

/ 13 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 10 - Fødselshistorien

I julekalenderen i dag gjemmer det seg et overflødighetshorn av følelser.

Jeg sitter nemlig og mimrer tilbake til den dagen da lille Fersken kom til verden og det kribler godt inne i Pappahjertet av å gjenoppleve hele den fantastiske, rare, tøffe, rørende, tårefylte og magiske hendelsen som startet for ganske nøyaktig åtte uker siden i dag.

 

 

Det rare med å være med på en fødsel er at det føles så uvirkelig der og da. Når man ser tilbake på det senere kan følelsene være så sterke fordi man på en måte ikke helt var til stede første gang man opplevde dem.

Fødselen var for meg som å gå rundt i en boble av tidløst vakuum. Jeg var på plass hele tiden, jeg gjorde jobben min, men sånn rent mentalt var jeg bare halvveis til stede. Det er så mange tanker, forventninger, bekymringer og glede som snurrer rundt i hodet at man blir litt omtåket av det hele.

Derfor er det så fantastisk å endelig ha satt seg ned og begynt å skrive teksten dagen da lille Fersken kom til verden. Og det hele startet med et brett sushi, en håndballtrening og en telefon som fikk Christina til å gå i taket av sinne og frustrasjon.

 

 

Hele fødselshistorien kommer på bloggen i kveld :-)

 

/ Stay tuned. 14 dager igjen til jul.

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 9 - Kosefengsel

I dag kom nissen på døra med håndjern og satt meg bak lås og slå i et kosefengsel.

Her i huset har vi fått en god rutine på at frua legger plutten om kvelden mens jeg sitter nede i sofaen og koser med fersken.

 


Jeg klager absolutt ikke på arbeidsfordelingen, men noen kvelder skulle jeg helst brukt tiden på noe annet enn bare kosing. Som å rydde kjøkkenet eller oppdatere bloggen for eksempel. Når alt står på hodet hadde det vært fint å få gjort noe nyttig i bare noen få minutter, men så fort jeg prøver å reise meg fra sofaen kommer det høylytte klager fra lilletuppa.

Enten hun sover eller bare koser, misnøyen skyter i været så fort fattern prøver å reise seg. Så da blir jeg sittende, låst fast i et kosefengsel jeg ikke slipper ut av. Ingen vits i å utfordre skjebnen heller.

Men det er egentlig helt greit, for finnes det noe koseligere enn å sitte fast i et kosefengsel med en liten snupp på brystet som ligger og drunter? Neppe.

Flaks for meg at jeg også har to hele sesonger med Seinfeld på boksen. Jeg blir her en stund jeg :)

 



/ 15 dager igjen til jul

* Følg julekalenderen på Facebook *

Luke 8 - Mormors medisterkaker

Bak dagens luke gjemmer det seg en av julens aller herrrligste fristelser.

Det er kanskje litt tykk oppførsel, men jeg har veldig gode minner fra min barndoms jul da jeg snappet til meg nystekte medisterkaker rett fra ovnen og spiste dem rett på gaffelen. Nå er jeg kanskje ikke akkurat et barn lenger, men noen tradisjoner visner aldri.

Derfor ble jeg helt ekstatisk da det plutselig ringte på døra her en dag. "Hva er det nissen kommer med i dag, mon tro?" tenkte jeg nysgjerrig og gløttet spent på døra.

Og der sto svigermor med et stort smil og tunge poser i hendene. Hun var kommet for å steke medisterkaker. Bøttevis med medisterkaker! Og det er bra, for noe av det beste med julen er jo nettopp medisterkaker. Bøttevis med medisterkaker. Servert rett i klypa.

 

Oh holy night!

 

Det eneste aberet med dagens julekalenderpakke er selvfølgelig at den totalt ødelegger den klassiske klisjeen om at svigermor er en sur megge som får smør til å harskne og blomster til å visne.

For hos oss er det snarere tvert om. Dumt for klisjeen, men bra for meg. Jeg gir gladelig slipp på en gammel floskel for en jovial svigermor og et trau med nystekte medisterkaker. Servert rett i klypa. Da er det jul.

 

/ 16 dager igjen til jul

* Følg Julekalenderen på Facebook *

Luke 7 - Dagen derpå

Bak den syvende luka gjemmer det seg faktisk ikke noe jeg får, men noe jeg ikke får og det er vel den beste gaven jeg ikke kunne fått.

For bak luke nummer fire gjemmer det seg "dagen derpå".

 



I går var jeg nemlig på julebord med gutta, så da jeg våknet opp i dag tidlig fryktet jeg for formen. Men så kom jeg på at jeg har jeg hvitt år i år for tusan, så da var det bare å sprette opp av senga og begynne på dagen med et smil, kvalmende kvikk og rask som jeg var.

Nåvel, ikke såå kvikk og rask kanskje. Da jeg kom snikende inn døra rundt kvart på tre i natt hørte jeg til min store overraskelse at plutten var våken. Og da fattern plutselig kom valsende inn på soverommet i sin flotteste smoking ble han klar for fest selv. Så noen lang natt ble det kanskje ikke, men jeg kunne i hvert fall ligge helt inntil ham og kose uten å måtte tenke på at jeg hadde alkohol i blodet.

Akkurat der og da føltes det veldig riktig. Og det er vel en av de store fordelene med å bare vann og liksom-øl. Man blir kanskje ikke festens midtpunkt og danser på bordet, men så ender man heller ikke opp med å spy i buskene eller krangle med ukjente folk i taxikøen.

Nå skal ikke jeg kaste stein i glasshus her eller komme rekende med skinnhellig moralisme, det var bare så utrolig deilig for en gangs skyld å kunne våkne opp etter et heidundranes julebord og ikke ha et hint av angst, anger eller hodepine. Bare solskinn, fuglesang og topp stemning.

Skål!

 

Litt trøtt, men ellers tiff toff

 

Ligge halve dagen og smågulpe? Niet. Ta plutten på armen og leke med lego allerede før hanen står opp? Jessør!

 

/ 17 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 6 - Søte lille smil

I dag pakket jeg opp verdens kanskje fineste presang: Et babysmil.

Hun ligger der og ser på meg, analyserer meg. Jeg føler at hun ser rett gjennom meg og det kjennes nesten som å gå gjennom tollen. Jeg føler at jeg har noe å skjule, jeg blir nervøst og svett i håndflatene. Hun stirrer på meg, helt uten å fortrekke en mine. Så smiler hun. Setter i et smil som får hele ansiktet til å lyse opp.

Hun har vurdert meg og funnet meg verdig. Det er pappaen min det. Han liker jeg.

Et sånt smil kan gjøre en hel dag. Det trenger ikke være et stort smil en gang, det holder med en liten krusning i leppa og et lite glimt i øyet. Du er min datter, jeg forstår.

 



Det er noe med at hun er for ung til å gjøre seg til. Gråter hun er det en grunn til det og smiler hun så mener hun det virkelig. Og når hun smiler til pappa, da er det godt å være fattern.

 

/ 18 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 5 - Rett i dass

I dag kom nissen med en skikkelig drittgave. For ja, bak luken i dag finner vi nemlig nettopp det: Å få gå på do. I fred.

En tur på toaletten er noe man gjerne tar for gitt, men som nybakt tobarnsfattern har jeg begynt å sette pris på de gangene jeg får slå meg ned på "kontoret" og nyte noen minutters alenetid med Pondus i klypa. Det er kvalitetstid det.

 



Før Fersken kom til verden husker jeg en kompis fortalte meg at jeg måtte sette pris på tiden jeg fortsatt kunne gå på do med døren låst, men jeg skjønte aldri helt hva han mente. Nå forstår jeg det. Å få gå på do i fred er ikke en menneskerett, det er et frynsegode man ikke skal ta for gitt.

Du vet det er ille når man tar seg selv i å tenke: "Jeg gleder meg til barna blir eldre jeg, da skal jeg gå på do da".

God helg!

 

/ 19 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 4 - Rundspilt igjen

Bak dagens luke ligger min sønn plutten og lusker, rett og slett fordi jeg blir så fryktelig stolt av ham når han setter fattern på plass.

En rar ting egentlig, for aller helst vil jo jeg være den store, kloke pappaen, ref. gårsdagens innlegg, men så kjenner jeg også at jeg blir så stolt av ham når han klarer å finte meg ut.

 

 

Slik som i dag tidlig. Han satt på kjøkkenbenken og nøt et måltid av husets fineste frokost (brødblings med brunost). Etter maten kastet han seg over boksen med vitaminløver og krevde sin dose. Den første løven fikk raskt bøte med livet, men da han gikk for én til måtte fattern snappe til seg boksen. Kun én løve om dagen, det er dealen.

Det var han uenig i. Og det skulle hele verden få høre om. Han ropte ut "Nei pappa!" så høyt og tydelig at trommehinnen begynte å riste nervøst som et ospeløv.

Barn er søte, fantastiske skapninger altså, men at de ikke noensinne kan ta hensyn til hvor mye klokka er, ja det er litt irriterende. Rope som en apekatt før pappa får i seg kaffen sin? Makan. Oppgitt og trøtt svarte jeg tilbake:

- Men plutten, hvorfor må du være så sur da? Kan du ikke bare ... kan du ikke bare si nei?

Da stoppet han opp i et halvt sekund, tenkte seg om, så på meg og sa:

- Gustav sa nei.

Og ja, det hadde han jo gjort allerede. Kjempehøyt og kjempetydelig faktisk. Pappa dum. Rundspilt igjen.

Men det føles egentlig ganske bra også, for da vet jeg at det skjer ting oppi hodet hans. Han tenker, han utvikler seg, han lærer. Han er en liten smarting han der, tilsynelatende smartere enn meg. Og derfor er han dagens lille kalenderpakke :-)

... selv om han oftere og oftere får fattern til å føle seg litt sånn:

 

Pappa dum

/ 20 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 3 - Grøt på kontoret

I dag kom nissen med en skikkelig godbit. Grøt! Midt i arbeidstiden!

 

Grøt i arbeidstiden altså, sjeldent har julegleden på hjemmekontoret stått høyere i kurs.

Hendelsesforløp: Frua ammer, blir fysen, lager seg noe snop i overdrevne mengder. Grøt. Masse grøt. Et større restpari blir stående ubevoktet på benken mens frua forlater kjøkkenet. Den forsvarsløse grøten blir raskt snappet opp av en sulten gribb (les: meg) som har sirklet rundt grøten helt siden han kjente lukten som putret fra gryta.

Etter noen minutter kommer frua tilbake for litt påfyll, men ingen grøt er å se. Sporløst forsvunnet. Rart det der.

Må være nissen som har tatt den.

 

/ 21 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 2 - Svigerfar

Bak luke nummer 2 gjemmer det seg en artig overraskelse som jeg altfor lenge har utsatt å gjøre noe med.

For her satt jeg nemlig og skrev så det digitale blekket sprutet, da det plutselig ringte på døren.

- "Kan det være nissen?" tenkte jeg. Som man jo gjør i desember.

Men det var bare svigerfattern. Han kom innom fordi han helt uten videre hadde ordnet nytt takstativ til bilen vår, slik at vi får på plass til skiboksen som har stått i garasjen i en halv evighet. Det betyr at vi faktisk atter igjen kan kjøre på tur med familien uten å måtte ha et bein ut av vinduet og henge bagasjen etter på slep.

 



Så deilig å få dette i boks! Ikke at jeg ikke kunne fikset det selv, det ville bare tatt meg en evighet. Jeg elsker nemlig å utsette ting, men svigerfattern er en klassisk "doer". Han får ting gjort og vipps så blir det plass til både julegaver, barn, voksne og luft i bilen til helgen.

Så takk til nissen for en knallfin gave bak luke nummer to. Litt mer skjeggete enn gårsdagens gave, men så våknet jeg heller ikke ved siden av ham på puta. Heldigvis.

 

 

/ 22 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Luke 1 - Putekos

I dag våknet jeg opp med en nysgjerrig mine. Det er 1. desember, men jeg har jo plutselig blitt en voksen mann, så vanker det egentlig noen julekalender på meg i år?

Da jeg gløttet på øynene og så meg rundt i rommet, så jeg først ingenting. Ingen kalender med 24 godteposer, ingen sokk med klementiner i. Ingenting. Jo vent litt.

På puta ved siden av meg lå det noe. Et bustete lite guttehode med et trøtt blikk og et stort smil. Rett etter at jeg la meg i går hadde plutten våknet av en stygg hoste og han fikk ikke sove igjen. Så da han ropte usikkert på pappa var det bare én ting å gjøre: Bære ham opp i senga mi, legge ham tett inntil meg, bre over dyna og småprate til vi begge sovnet igjen.

Og sånn våknet vi. Begge gutta på samme pute. Det første jeg så da jeg våknet var det smilende blikket hans som så forventningsfullt på meg. Han var allerede våken, klar og nysgjerrig på en helt ny dag.

Så tok jeg ham på armen, bar ham ned trappa, fant frem kalenderen hans og fisket frem en liten sjokoladebit. Mens han smattet fornøyd og glad innså jeg at selv om det ikke ser ut til at det blir noen pakkekalender på meg i år, så startet desember på best mulig måte likevel, for å våkne med et lite pluttehode på puta overgår all sjokoladen i verden :)

 


P.S. I hele desember kommer jeg til å kjøre min egen variant av en julekalender, der det bak hver luke gjemmer seg noe dagsaktuelt fra heimen. Slik som et lite pluttehode på senga :-)

 

/ God jul!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits