gullkorn

Gullkorn fra barnerommet

Two children, happy laughing boy and cute curly little girl having fun at pillow fight with feathers in the air jumping, laughing and giggling in a white bedroom with colorful bedding

 

Vi står på badet, bare Christina og jeg. Med hver vår altfor lille tannbørste og tannkrem med smak av bringebær, men ingen små tenner.

På naborommet hoppes og herjes det siste ut av dagen. Begge har fått hver sin advarsel, men ingen ser ut til å bry seg stort. Leken er for god til å gi seg nå. Det hoppes i senger, det kastes puter, det løpes, det lekes, det leves stort.

Søskenkjærlighet og rivalisering i skjønn forening, en sånn type lek som før eller siden ender med at en eller annen får vondt. Og det går ikke lang tid fra oppjagede jubelrop blir til plutselig klaging. Det er lillesnupp som begynner å bli lei, men storebror er for gira til å slutte å hoppe.

Hun prøver å si nei, men han fortsetter å tulle. Og hun er jo ikke helt fast bestemt og vil kanskje leke litt likevel, så da fortsetter han. Og hun ler, men så blir hun plutselig muggen igjen.

Inne på badet står vi og lytter, og innser at en av oss får steppe inn og ta affære før det utvikler seg til å bli dårlig stemning.

Vi tenker spesielt på å redde den slitne lillesnuppa fra den overivrige storebroren, for hun er jo bare en liten jente tross alt.

Men da hadde vi visst glemt å tenke på at hun er en jente laget av jern og har snart ett års erfaring med leking og herjing fra barnehagen. For plutselig og ut av intet, hører vi en morsk og bestemt jentestemme som kutter gjennom støyen som en tåkelur:

- Nok! Jeg dra hjem.

 

Watercolor heart, vector illustration

 

/ Sånne øyeblikk.. <3

Klar for flere gullkorn? Les: "Smittsom" (pluttens lille gullkorn fra nøyaktig ett år tilbake)

* Følg Lillesnupphjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Kua

Søndag formiddag og alt er bare lykke. Innendørs. Ute er det enda kaldt og tidlig, men her inne er det full rave. Marcus & Martinus dundrer som en russebuss og lekene dekker gulvet som et vegg-til-vegg teppe. Og i trappa, en ku i fritt fall.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Vi har kommet opp med en ny lek. Kast kua. Barna står på toppen av trappen og bytter på å dytte den forsvarsløse grønne hoppekua utfor stupet. Så raser den nedover i et voldsomt tempo og pådrar seg en rekke kompliserte brudd i prosessen, før den deiser i bakken og kommer til sitt endelikt på flisbelagte varmekabler. Kommer kua helt ned, har man vunnet, så nå jubler 4-åringen: "Jeg vant, jeg vant!"

Jeg plukker opp den stakkars kua og børster av litt sand. Det hoppes, det jubles og det ropes etter mer. Jeg gir den et siste klapp før jeg hiver den opp til de blodtørste ku-plagerne. Lykke til, kjære venn.

 

 

Denne gangen er det lillesnuppas tur, og på sitt særegne vis, dytter hun kua utfor kanten ved å skubbe den med rumpa. Stor jubel, men kua stopper halvveis. Skuffelse. Jeg hiver den opp igjen. Denne gangen pluttens tur og han skal gjenvinne søsterens ære. Så han hiver den utfor. Ikke skubber, men kaster med all sin kraft. Kua setter fart, mer fart enn noen ku noensinne har hatt.

Jeg rekker ikke flytte meg i tide, og før jeg vet ordet av det går kua til angrep. Tar sats fra et trappetrinn og stanger av all sin kraft rett i enhver manns svakeste punkt: Familiejuvelene.

Treffet er perfekt plassert og jeg knekker sammen som et trekkspill. Jeg gir fra meg et gorillabrøl og krymper meg sammen til en liten ball. La barn være barn og lek være lek, pappa trenger 5 minutter. Jeg ser mot toppen av trappa og forventer sympati. En slags unnskyldning, kanskje litt medfølelse?

Men der står bare 4-åringen og ser ettertenksomt på meg, før han smiler lurt, hopper i taket og jubler:

- "Nå vant kua!"

 

/ Ku 1 - Pappa 0

* Følg Kuhjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Brennmaneten

- Pappa..?

- Hvordan føles det å være brennmanet?

- Du tenker på hvordan det føles å bli brent av brennmanet? Åå, det svir skikkelig. Litt som brennesle kanskje, men det går jo fint, bare skikkelig irri-

- Nei, jeg mener... Hvordan føles det å være brennmanet?

- Hæ?

- Ja?

- Hvordan det føles å være brennmanet?

- Ja?

 

 

Vi ligger og leser på sengekanten, og dette spørsmålet tar meg helt på senga. Tenk å kunne spørre om noe sånt som det mest naturlige i verden. For en fantastisk, grenseløs kreativitet! Denne evnen misunner jeg barn, å bare kunne bryte løs og tenke helt uten hemninger. Jeg mener, hvem over 30 år har vel noensinne tenkt over hvordan det føles å være brennmanet?

Voksen og kjedelig som jeg er, bega jeg meg ut på en rasjonell forklaring om at siden den bor i havet, er det sikkert ganske vått, kaldt og salt å være brennmanet. Så hentet jeg meg inn og fikk inn noen ord om at det sikkert er ganske deilig å ligge og slappe av i solen dagen lang også. Så snakket vi litt om brennmanet-trådene og jeg forklarte at det svir skikkelig hvis man tar på dem. Da kom det igjen:

- Men svir det hele tiden da?

- Nei da, det går ganske fort over.

- Nei, jeg mener... Svir det hele tiden for brennmaneten?

- Eeh... om det svir for brennmaneten å være brennmanet?

- Ja?

Jeg bega meg ut på nok en rasjonell og kjedelig forklaring, men i hodet mitt var jeg helt oppslukt av nysgjerrigheten. Jeg kan liksom se for meg hvordan det må ha sett ut oppi hodet hans, tanken på en brennmanet som hele tiden svir seg på seg selv.

Ikke at jeg vet 100% hvordan en brennmanet er skrudd sammen, men jeg føler meg rimelig sikker på at den ikke svømmer rundt med konstante smerter og brenner seg selv. I så fall vil det være rimelig kjipt å være brennmanet.

Men barn vet jo ikke hvordan sånne ting fungerer, de har jo en hel verden av nysgjerrighet og ubesvarte spørsmål foran seg. Men det må være en første gang for alle spørsmål for at puslespillet skal falle på plass og det er bare så herlig å være tilstede når det skjer :-)

 

(bok: Bokstavene i rim og regler)

 

/ Ha en super torsdag, med eller uten tentakler :-)

* Følg Brennmanethjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Ballongen

Muffins til frokost og haraball til kvelds, i går var det feiring og full pinne hele dagen lang. Men for en overivrig 4-åring kan det visst være litt vanskelig å innse når festen er slutt. Enten det eller så var han rett og slett bare ruset på sukker da han skulle legge seg..

Vi rakk såvidt å åpne den første boka før han begynte å gjespe og signalisere at det var på tide å parkere hesten for dagen. Hodet kræsjet ned i puta og jeg hadde ikke så mye som skrudd av lyset, før han begynte å puste som en flodhest. Men hjernen hans var nok fortsatt på fest, for da jeg lente meg inn for å si natta...

- "Natta da, plut-"

- "Åh!" ropte han sjokkert.

- "Hva er det, hva er det?" skvatt jeg til.

- "Å ja, det er deg" sa han og pustet lettet ut, før han fortsatte:

- "Jeg trodde du var en ballong."

 

Deretter sovnet han tvert :-)

 

 

/ Mindre kake neste gang ;-)

* Følg Ballonghjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Natta

Vi ligger på sengen og leselampen er akkurat skrudd av. Ferdig lest og klar for natten. Lyset har forlatt veggene og alt er bare svart. Og stille. Natta nå.

 

 

Jeg ligger ved siden av 4-åringen og pjusker ham på ryggen. Han vrir litt på seg, jeg gir ham litt rufs i håret, en kos på kinnet og sier natta en siste gang.

Han svarer, rolig og halvveis i søvne.

- Natta pappa.

Så går det noen sekunder før han følger opp med to til.

- Natta mamma, natta lillesøster.

Aha, jeg forstår, jeg kan denne leken. Han vil selvfølgelig drøye tiden så lenge som mulig ved å si natta til alt og alle han er glad i. Den er grei, jeg kan leke med, jeg.

- Natta mormor, natta bestefar, sier jeg og venter spent.

Det er hans tur, men han sier ingenting. Jeg hadde trodd det skulle komme navn på løpende bånd, men han ligger bare musestille i det bekmørket rommet og tenker så det knaker. Mon tro hvem det blir.. Farmor? Farfar? Kanskje tante og onkel? Eller noen fra barnehagen? Hvem enn det blir, tar han seg god tid med å svare. Sovner ikke, bare tenker.

 

 

Kanskje nøyer han seg bare med én? Det må i så fall være noen helt spesiell, for enda er det så mange å velge mellom. Jeg kan komme opp med minst 40 navn, så hva i all verden er det som tar sånn tid?

Det begynner å gå opp for meg at han bare kommer til å velge én, ellers ville han svart mye raskere. Og med ett blir jeg faktisk litt spent.

For nå som mamma, pappa, lillesøster, mormor og bestefar er tatt, er det bare en håndfull med superaktuelle kandidater igjen. Hvem enn det blir, burde føle seg beæret, for det er noen som klarer å holde ham våken helt til han har gitt dem et verdig farvel for dagen.

Men det tar tid. Såpass med tid at da han endelig har landet på en beslutning, er jeg allerede et halvt øye inn i drømmeland. Men akkurat i tide til at jeg får det med meg, hører jeg den lille stemmen pipe fra seg sine siste og kanskje viktigste ord for dagen:

- Natta da, sjokolademelk.

 

/ Og så sovnet han tvert :-D

* Følg Nattahjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Frokosten

En god frokost gir en knallbra start på dagen, med i dag tok det tydeligvis litt for lang tid...

 

 

For her i huset liker vi å spise store frokoster. Knekkebrød med smør og pålegg, frukt, grønt og noe godt i koppen. Men selv om en god frokost gir en knallbra start på dagen, tar det jo tross alt litt tid å lage og i dag ble 4-åringen tydeligvis lei av å vente. For mens jeg sto på kjøkkenet og kokkelerte, hørte jeg plutselig en skrøpelig stemme rope på meg fra stua:

- "Pappaaaa?"

- "Mjaaa?" svarte jeg.

- "Kjapp deg! Jeg begynner å bli litt død nå, for jeg får ikke noe mat i meg!"

 

 

 

Klar for et gullkorn til? Les: "Dagens gullkorn - Fisketuren"

--> Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat & Følg Frokosthjerte på Facebook

Dagens gullkorn - Fisketuren

Onsdag morgen og pappa er i barnehagen for å levere to små apekatter. Vi tar oss litt ekstra god tid så ikke det blir så skummelt når pappa drar. Jeg blir stående og småprate med en av de ansatte. Om alt, ingenting og været.

Bak oss jobber en av de ansatte med å ta ut en drøss med redningsvester og det viser seg at noen av barna skal på tur i dag, ut på bøljan blå. Da blir 4-åringen pratelysten, for han har vært på tur i kano i sommer og deler gladelig hver minste detalj...

Han forteller om hvordan han, pappa og farfar var ute i kanoen og fisket. At alle fikk fisk, men at han bare fikk én. Han har hengt seg litt opp i det der, for det var tydeligvis et stort nederlag for ham at vi andre fikk to, mens han bare fikk én.

 

 

Jeg prøver å forklare, som jeg har gjort ørten ganger før, at det viktigste ikke er å få flest fisk, men å være med på tur og ha det gøy. Den ansatte i barnehagen stemmer i og kan gladelig fortelle at hun også har vært på mange fisketurer uten å få en eneste fisk.

- "Og ikke minst, du fikk jo faktisk den første fisken!", sier jeg.

- "Jo, men.."

- "Ja, og ikke bare det, men siden du var sånn en flink fisker, så fikk du faktisk godteri også. Det var det ingen av oss andre som fikk!"

Da smiler han stort, før han snur seg mot den ansatte og sier fornøyd:

- "Nei. De andre fikk bare øl."

 

 

 

/ Øøøh, eeeh haha, jammen liksom atte det var lett-øl på en måte liksom... #flauetryne

Klar for et gullkorn til? Les: "Dagens gullkorn - Grøten"

* Følg Fiskehjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Lørdag i barnehagen

Noe av det herligste med 4-åringer er det rare brytningspunktet mellom barn og veslevoksen, og i dag kom pjokken med en ganske uventet salve :-)

 

 

Det er lørdag morgen og vi tasser ned i stua, bare 4-åringen og jeg. De andre sover fortsatt, de latsabbene. Det er tidlig, Teo ser ut som han kommer rett fra nachspiel, plutten har herlig bustehår og fattern ser ut som han har tapt en krig.

Jeg stasjonerer plutten foran tv-en i stua og subber ut på kjøkkenet for å starte dagen med det viktigste: Lage kaffe.

Så hører jeg plutselig et pip. Det kommer fra ute i stua. Jeg tasser bort til døråpningen og ser inn. Ingen plutt i sikte. Jasså ja, så det er gjemsel på gang? Jeg er med.

Jeg lister meg rundt på elefantføtter og snakker høyt og teatralsk til meg selv...

- "Å neeei, hvor kan han være? Å nei, har han dratt på hytta? Kanskje han har reist i barnehagen allerede? Nei og nei, også jeg som ikke rakk å si ha det engang."

 

Så spretter den lille pjokken opp fra bak bordet med et kjempehopp, et kjempesmil og et kjempehøyt: "HER!"

Jeg hopper bakover og later som jeg nesten besvimer av sjokket. Han kommer svinsende fornøyd bort til meg og jeg rufser til det allerede rufsete håret.

- "Haha, så det var så det var der du var. Trodde du hadde dratt i barnehagen, jeg."

Da stopper han opp, ser på meg med et rart blikk og tenker seg om. Det rare blikket endrer form og blir til en lettere oppgitt og forklarende mine. Jeg mistenker at noe veslevoksent er på vei, og jeg har rett.

- "Nei jeg hadde ikke dratt i barnehagen, fordi.. For det første, det er stengt. For det andre, det er lørdag nå. Og for det tredje, jeg har akkurat stått opp."

 

Den er grei, lille lektor ;-)

/ God hælj!

--> Flere gullkorn finner du her :-)

* Følg Gullkornhjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Noe rart i halsen

I dag fikk vi verdens herligste forklaring på hvorfor 4-åringen er litt kresen i matveien.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Tidligere i uka skrev jeg et innlegg om en 2 timer lang krangel vi hadde rundt middagsbordet, da 4-åringen nektet å spise kylling og ris. I går skjedde det samme igjen, men denne gangen var han riktignok superflink og smakte på alt pappa hadde laget, men det gikk liksom ikke ned. Og det er rart, for ting han liker kaster han i seg som en ulv på pinnekjøttlag.

Men istedenfor å mase om at han skal smake på alt, tenkte jeg vi heller kunne prøve å se det fra hans perspektiv. For jeg husker jo selv fra da jeg var liten at jeg i en lang periode ikke taklet å spise potet. Det var ikke noe galt med smaken, jeg bare klarte ikke å svelge det.

Og i går slo det meg at det kanskje ikke har noe med å være vanskelig, kresen eller bortskjemt å gjøre, maten går bare ikke ned. Litt på samme måte som at mange voksne ikke takler å spise blåmuggost, fisk eller oliven.

Så da 4-åringen ble sittende rundt middagsbordet i går og drøvtygge på en matbit som ikke gikk ned, spurte jeg om det gikk bra.

Han sendte meg det velkjente "jeg sliter litt her"-blikket og svarte ydmykt og nesten litt unnskyldende:

- Jeg får ikke svelget det..

Jeg så at tyggingen nå hadde gått helt i stå, så jeg sa han kunne gå og spytte ut maten i søpla. Helt innlysende lettet og glad kom han tilbake og satt seg. Da tenkte jeg at tiden var inne for å prøve å grave litt.

- Men okei kompis, hva mener du egentlig med "Jeg får ikke svelget det?". Smaker det vondt eller har du vondt i halsen eller hva er det som skjer?

Så ble han sittende og tenke en stund, før han endelig landet på et svar. Forklaringen jeg fikk, var både veldig uventet og helt fantastisk :-)

- Nei asså.. Atte egentlig... Det er liksom som en trampoline i halsen. Så når jeg spiser mat jeg ikke liker, bare spretter den opp igjen.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Trampoline i halsen <3

Les også: Flere gullkorn fra plutten :-)

* Følg Gullkornhjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Klokketårnet

Klokken er 09.00 og vi er på vei tilbake fra bakeren. I posen henger baguetter og dingler. Og sjokolademelk. Helt greit det, er jo søndag og ferie, tross alt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Plutselig plinger og plonger det så høyt at gudene skvetter fra landsbyens klokketårn. 9 slag, og alle kan høres over hele bygda. Sikkert i mils omkrets. Og for oss som står bare få meter unna, rister trommehinnen som et ospeløv.

Vi tasser videre og plutten er veldig nysgjerrig på hva det var for noe rart. Både pappa og jeg begynner å legge ut om timer, klokker, tidspunkt og klokketårn. Om hvordan tårnet er fra gamledager da ingen hadde klokker og alle var avhengig av klokketårnet for å vite hvor mye klokken var. Om at den slår antall timer på dagen hver hele time, men i tillegg slår ett slag kvart over, to slag halv, tre slag kvart på. En smart innretning og slik har den slått fire ganger i timen, hver time, i mange hundre år.

Han blir helt stille. Han har sett det høye tårnet, han har fått informasjonen, nå gjelder det bare å prosessere det hele. Og det gjør han. Jeg kjenner ham godt nok til å vite at når han blir stille på den måten, så tenker han så det knaker. Og det går rundt et halv minutt før han gir lyd fra seg.

Jeg skal akkurat til å forklare enda mer hvordan det hele henger sammen, idet han plutselig avbryter meg. Og da kommer det. Dagens gullkorn.

- Men pappa?

- Ja?

- Hvordan klarer de det da..?

- Å ringe i klokkene i tårnet?

- Ja... Men... Er de monsterstore?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Små hoder har store tanker, de også :-)

--> Les flere gullkorn fra plutten

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - 60-åringen

60-årslaget gikk fint det. Kjempefint faktisk, men det var inntil plutten åpnet brødsaksa...

 

 

Kaker og gaver, pølser og sang. Stemningen sto i taket og sjeldent har jeg sett svigerfar så glad og full av liv. Og siden det var et rundt tall fikk jeg lurt til meg en klem (10 år til neste gang). Feststemte venner var innom dagen lang og fra stereoen dundret Freddy Kalas på repeat. Kanskje er det noe i det de sier om at alder bare er et tall, for aldri har 60 føltes mer som det nye 30. Eller vel... Det var det i hvert fall frem til plutten åpnet munnen og drepte stemningen.

For i det siste har vi prøvd å forklare ham litt rundt dette med liv og død. At hjertet dunker og hamrer helt til man blir veldig veldig gammel, og at hjertet en dag slutter å slå. Men så er det jo sånn med barn, at man aldri helt vet hvordan det som går inn i ørene, ser ut når det kommer ut av munnen igjen.

Og i går kom det ut på verst tenkelig vis. For midt i feiringen, akkurat da vi satt oss ned for å nyte sjokoladekake med seigmenn, så plutten plutselig opp på bestefar. Han så på jubilanten med en tankefull mine, før han sa, med fullt alvor og en slags omtenksom bekymring i stemmen:

- "Arne, du er nesten død"

Og vips ble 60 det nye 90. Godt at jubilanten er sporty og tok det med et smil, men et liiiite sekund der hoppet hjertet til fattern over et par slag ;-)

/ Hipp hipp!

 

Svigers, back in the day :-)

 

Les flere gullkorn:

"Dagens gullkorn: Grøten"

"Dagens gullkorn - Smittsom"

* Sjekk ut Pappahjerte på Snapchat og Følg Pappahjerte på Facebook *

Dagens gullkorn: Idol-dommeren

Nå som plutten har bikket 4 år, har han blitt et ustanselig maskineri av herlige gullkorn, og i dag var intet unntak :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

I dag startet dagen på best tenkelig vis. Stor frokost, god tid og fire glade bustehoder i sofaen. Rundstykker, grønnsaker, peanøttsmør og kaffe. Perfekt. Til vanlig pleier vi å spise på kjøkkenet, men akkurat i dag ble det sofakroken. Og da det viste seg at vi jaggu hadde en usett episode av Idol på boksen, steg stemningen til takhøyde.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Det har blitt en artig greie det der, å se Idol sammen. Vi hører på sangene, og så stemmer vi. Tommel opp eller tommel ned. Plutten er overraskende nok den strengeste av oss, og ytterst få kan forvente en himmelvendt tommel fra ham. Da må det i så fall være tempo, for han like bare sanger som går fort. Går det for sakte eller skrikes for mye, er det umiddelbart stryk i boka.

Et ganske lettfattelig system, men i dag tok han det plutselig til et helt nytt nivå!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Vi sitter i sofaen og glaner. En ivrig semifinalist synger for fulle mugger og dommerne sitter nølende og vurderer. Jeg gjør det selv, klarer ikke helt å bestemme meg hva jeg synes. Så jeg spør vår egen hoveddommer. Jeg ønsker ikke å legge noen føringer, så jeg holder frem armen og tar tommelen vekselsvis opp og ned, før jeg spør hva han tror.

- "Tommel opp eller tommel ned? Hva tror du?"

Han tenker seg om et lite øyeblikk, før han svarer helt alvorlig og uten å fortrekke en mine:

- "Hmm... liker stemmen, ikke sangen."

Tommel ned.

Litt usikker på hva jeg selv ville stemt, for resten av sangen gikk med til høylytt gapskratt :-)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Les også:

Dagens gullkorn - Godteri

Dagens gullkorn - Grøten

For flere gullkorn og mer moro --> * Følg Idolhjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Dodøra

Det er lett å sette opp krav og husregler for barna, problemet er bare at reglene veldig fort snur seg rundt og dasker deg i fleisen. For andre gang på under en uke har vi blitt rundspilt av en 4-åring, og denne gangen var det mammas tur.

 

 

Jeg står på kjøkkenet og pisker sammen lunsj med lillesnupp på armen. Hele familien er hjemme og styrer med sitt. Litt usikker på hva de andre driver med, men sist jeg så dem var de ute i stua.

Plutten kommer tuslende ut på kjøkkenet og spør etter mamma. Jeg vet ikke hvor hun er, sikkert ute i stua eller i boden. Han roper etter henne og svaret kommer raskt fra bak en lukket dør. Hun er, som man sier, på toalettet.

Men som den 4-åringen han er, har ikke plutten noen planer om å respektere sånt, og går for å hente henne. Han trenger hennes hjelp og da får det ikke hjelpe at hun har gått for å... "pudre nesen".

Jeg hører han drar i dørhåndtaket. Låst. Da smeller det fort:

- Mamma, ikke lås døra!

- Jo, men...

- Det er ikke lov å låse døra!

- Nei, jeg vet det, men jeg bare -

Mamma tar seg et halvt sekunds tenkepause for å finne ut hva hun skal svare. Han gjør det samme. Problemet med en snartenkt 4-åring, er bare det at han ofte tenker irriterende fort...

- Mammaaa?

- Ja?

- Vil du at jeg skal låse når jeg er på do?

- Nei.

- Nei, da må ikke du låse heller.

 

KONICA MINOLTA DIGITAL CAMERA
Ha det, ja

 

/ Plutten 2 - Mamma / pappa 0.

Les også: Dagens gullkorn - Grøten

* Følg Pluttehjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Grøten

Jeg hater når jeg blir overlistet av en 4-åring og i går kveld ble jeg spilt rett ut i pølsekiosken...

 

Vi sitter rundt middagsbordet og jeg klør meg oppgitt i hodet mens jeg skuler bort på 4-åringen. Han har knapt nok pirket i maten.

- Pappaaaaa?

- Mjaaa?

- Kan jeg få yoghurt?

- Nei, ikke før du har spist opp maten din.

- Jammen, jeg orker ikke.

- Nei vel, da orker du ikke yoghurt heller.

- Jooo...

- Så fint, men yoghurt er ikke mat, og du må spise skikkelig mat først, ellers kommer du bare til å våkne opp midt på natten og være kjempesulten.

 

Da blir det stille. Så spiser vi videre i stillhet. Vel, Christina og jeg i hvert fall. Plutten sitter bare og ser tomt rundt i luften og holder en armlengdes avstand til middagen. Han smaker så vidt på en bit og sier at han ikke liker maten. Og jeg tror ham, på en måte. Men vi blir enige om at han skal spise én bit til, for han må gi maten et oppriktig forsøk og smake på alt før han kan legge inn årene.

Men etter en stund må jeg innse at den utsøkte middagen ikke falt i smak, og jeg går slukøret mot grytene for å piske sammen et alternativ. Et kikk på klokken viser at det uansett begynner å nærme seg kveldsmat. Vi slår middag og kveldsmat sammen og går for grøt. Men så kommer det...

- Pappaaaa?

- Mjaaaa?

- Kan jeg få yoghurt nå?

- Hæ? Nei, absolutt ikke. Du har så vidt rørt maten og jeg sa at vi må spise mat før yoghurt.

- Jammen, jeg vil ha yoghurt.

- Ok, kanskje etter kveldsmaten.

- Jammen, jeg vil ha yoghurt nå.

- Ikke noe jammen, det blir ikke noe yoghurt nå.

- Jammen-

- Øøøy, Johnny Bob! Slutt å mase om yoghurt ellers blir det ikke noe grøt eller noe som helst, bare marsj rett i seng, skjønner du?

 

Han tenker seg om og parerer litt for raskt med et svar som treffer litt for bra:

- Men eh... vil du at jeg skal våkne midt på natten da?

 


Why you little..!

 

Klar for flere gullkorn? Les også:

- Dagens gullkorn - Godteri

- Dagens gullkorn - Flis

 

/ Et grøten din og klapp igjen :-P

* Følg Grøthjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Godteri

Dagens gullkorn er et populært innslag her på bloggen, men denne gangen kom gullkornet fra litt uventet hold...

 

 

Vi freser rundt på Rema, det er lørdag, det er middagstid. Vogna er full og listen er tom. Alt som gjenstår er en liten mengde lørdagsgodteri, så er det straka vägen.

Plutten fiser rett mot godteriland og stopper ved smågodtet, mens beina fortsetter å trippe engasjert. Vi har en vinner.

Jeg slenger ham opp på armen, fisker frem en pose og gir ham en spade. Go for it, lille dude.

Den første boksen han angriper er full av sure, gule munner. Jeg er litt usikker på om han egentlig vet hva han har valgt seg ut, for akkurat de bitene kjenner jeg godt, og de er sure som et regnskapsår. Så derfor stiller jeg et raskt kontrollspørsmål:

- "Du vet at de der er skikkelig sure eller?"

Han svarer raskt og kontant:

- "Jeg elsker sure ting!"

Og før jeg egentlig rekker å tenke meg om, svarer jeg tilbake:

- "Aha, så det er derfor du er så glad i mamma!"


Boooom!

 

P.S. Ja da, jeg vet. Når frua leser dette... Men ingen fare, jeg har allerede lagt klar både sovepose og termodress ute i garasjen ;-)

 

/ Detta blir kaldt.. fortsatt verdt det ;-)

* Følg Godtehjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Fleece

I dag tidlig leverte plutten et gullkorn så herlig at jeg holdt på å smelte pladask rett på grusen.

 

 

For mens far i huset orget og styret med å få klar bilen, sørget mor for å kle på den lille pjokken. Jeg gikk litt frem og tilbake med klær og ting mens de holdt på, og fra bak en halvåpen utgangsdør hørte jeg noe så herlig at det fikk underleppa til å slå krøll på seg:

- "Det er så deilig å ha på seg fleece om vinteren, vet du. Varmt og godt. Først tar vi ull, så fleece" sa Christina med moderlig omtanke i stemmen.

- "Den jakka her?" spurte plutten litt forundret.

- "Ja, det er fleece"

- "Jammen, det er jo sånn vi får på verandaen om sommeren..?"

- "Hæ, hva mener du nå?"

- "Ja, i fingern... Er ikke det flis da, mamma?"

OLYMPUS DIGITAL CAMERA #smelt #hjertesmerte

 

/ Fleece i fingern <3

* Følg Fleecehjerte på Facebook *

Dagens gullkorn - Julegaven

Å pakke inn julegaver sammen med barna er både gøy og stas, men det har også sine ulemper...

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

For her en dag hadde jeg julegavepakkeverksted med ungene. Gaver og pakker og teip og papir overalt. Noen pakker pyntet pent, andre litt mer hasteoperert. Et par runder med bånd og en stor klatt med teip. Perfekt.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Men selv så hyggelig det er med gode hjelpere, må man ikke glemme at søte små sangfugler kvitrer både i tide og utide.

Og før jeg rakk å tenke så langt, var skaden skjedd. For da Christina kom ut i stua sto jeg på kjøkkenet, og samtalen jeg hørte forløp seg ganske nøyaktig slik:

- Mamma?

- Ja?

- Vi har pakket inn gave til deg.

- Åh?

- Ja, denne er til deg!

- Wow, så spennende! Hmm, hva kan det være, mon tro..?

- Det er en pute.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Sånn atte. God jul a :-P

* Følg Pakkehjerte på Facebook *

Gullkorn fra pluttemunn - Så deilig!

3-åringer og sjarmerende gullkorn altså, vil det ingen ende ta? Det er som et overflødighetshorn av fantastiske sitater, og dagens gullkorn holdt på å smelte fattern rett gjennom gulvplankene :-)

 

 

I går var litt av en dag! Etter en lang frokost hjemme, var det pakkemaraton helt til jeg måtte ta plutten under armen og løpe til bussen. Så var det inn til storbyen for å bake lussekatter og ha det moro, før vi fartet videre for å se hva Oslos gater hadde å by på. Og i disse glade juletider, var det masse!

Vi var innom et julemarked, vi hilste på nissen (#starstruck), vi var innom et par butikker, vi kjøpte hårspenner til lillesnupp, ny sekk til pluttelutt og et par godsaker som far har med seg hjem i sekken.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Så begynte klokka å tikke, og videre av sted vi pilte. Selv om det teknisk sett var fredag, hadde far lovet seg bort i over en ukes tid, så godteri sto så absolutt på menyen. Godteri og sushi. Så med hendene fulle av fortsatt lunkne lussekatter, smågodtposer, sekk og gaver og sushi og mer, satt vi kursen tilbake til hotellet.

Vel fremme kunne vi endelig slenge oss ned på sengen for å nyte selve indrefileten av en god fredagskveld: Sushi på senga med Julekongen på TV. Altså, snakk om gull-kombinasjon! Etter maten var det rett over på dessert, og mens barne-tv rullet og gikk, mumset vi oss gjennom skumsopper og sjokoladefugler.

Og så var tiden endelig kommet for å bysse lalle. Vi tok oss en dusj og pusset tenner. Vi tøyset med vasken og fant frem pysjen. Og da vi endelig traff senga med et klask, var vi helt utslitt begge to.

Såpass slitne og oppspilt etter en lang dag med opplevelser og gleder var vi, at plutten helt glemte at jeg skulle lese for ham. Så lå vi bare der på hver vår kant av senga og lot inntrykkene skylle over oss. I stillhet. Bare være for en liten stund.

Jeg så bort på ham, og han lå der på sin myke seng og så rett opp i taket med stjerner i øynene.

- "Åh, for en deilig seng!" sa jeg.

- "Åh, for en deilig dag" svarte han.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ God helg!

Les også: Dagens gullkorn - Hvem er kulest?

* Følg Gullkornhjerte på Facebook *

Dagens gullkorn: Hvem er kulest?

Noe av det beste med å ha en 3-åring i hus er at man aldri vet når det plutselig skjer noe som kan få deg til å bryte ut i latter.

Dette er dagens gullkorn :-)

 

 

Vi sitter rundt kjøkkenbordet og spiser middag. Spiser, prater og koser oss. Litt ekstra kos, for i dag er det hjemmelaget pizza og plutten spiser som om det var hans siste måltid før en Mars-ekspedisjon.

I dag har han for første gang bestemt seg for at han vil sitte ved siden av lillesnuppa, så mamma og pappa sitter sammen på den andre siden av bordet. Det føles nesten som et avhør der vi sitter, og derfor blir jeg litt nysgjerrig. Og på høyst upedagogisk vis spør jeg bare for moro skyld:

- "Du pluttis? Hvem synes du er snillest av mamma og pappa?"

Han tenker seg om. Mumser litt pizza, så peker han på mamma.

- "Yes!" roper hun triumferende.

- "Oookei, men hvem synes du er tøffest da?" følger jeg opp og kremter, blunker og peker på meg selv.

Han peker på meg.

- "Jadda!" svarer jeg og dunker meg fornøyd på brystet som en gorilla. En tøff gorilla.

Nå er det Christina sin tur:

- "Greit, pappa er tøffest, men du.. hvem synes du er mest sur da?"

Han ser på mamma og lenge tenker jeg at seieren er i boks, men akkurat i det fingeren skal peke ut sitt mål, vrir han den rundt og peker rett på meg.

- "Neeeeeei! Jeg? Hæ? Men mamma er jo .... åååkei, glem det" sier jeg og spiser ordene mine raskere enn frua rekker å ta frem dødsblikket.

Søren heller, den stakk. Jeg trenger en seier, noe jeg kan pensle selvtilliten med.

Så kommer jeg på det perfekte spørsmålet, denne kommer jeg til å vinne lett!

- "Okei okei, jeg tar den, greit nok. Men... siste spørsmål, og vær helt ærlig nå: Hvem er kulest?"

Stillhet.

Tenking.

Han ser på meg.

Han ser på henne.

Så gir han fra seg et lite smil. Han har bestemt seg.

Han setter kroppen i bevegelse - nå kommer dommen...

Og i én eneste rask bevegelse skyter han begge hendene rett til værs.

 

Hahaha! Case closed :-) :-)

 

/ Plutten 1 - Mamma/Pappa 0.

Les flere gullkorn:

- Hva er det som lukter?

- Helt ute av telling

*Følg Gullkornhjerte på Facebook *

Gullkorn fra pluttemunn - Gaven

Vi sitter i stua, det er bursdag, det er gaver, det er glede. Jeg elsker gaver! Spenningen, forventningen, mystikken. Hva kan det være??

 

 

Jeg elsker å sitte med pakken i hendene og lure. Tenke, resonnere, kjenne og undre. Ta meg gooood tid og kose meg med den mystiske gåten i ro og mak.

Mysteriet er nesten bedre enn innholdet. For som den store 90-tallspoeten H.P. Baxxter (vokalist i Scooter) sa det så flott: "Ze chase, is better than ze catch".

Men så glemmer man at man har en overivrig 3-åring som sitter og følger med fra sidelinjen da. Og da det var pakkekalas her tidligere og far skulle gå i gang med sitt sedvanlige, tidkrevende pakkerituale, rakk jeg ikke så mye som å få en halv finger på gavepapiret før det smalt fra sofakroken:

- "Vi har kjøpt sokker oppi der! Nye sokker!"

Og vipps, så var det mysteriet i boks ;-)

 

 

/ Hipp hipp!

* Følg Sokkehjerte på Facebook *

Gullkorn fra pluttemunn - Rumpa di

Med en 3-åring i hus er et herlig lite gullkorn aldri langt unna. Og man vet aldri når det plutselig spretter frem, like uventet og moro hver gang.

Slik som i dag.

Mandag morgen og klokken er rundt åtte. I sofaen sitter plutten med beina på bordet i en bro, på gulvet ligger pappa, klar for å kravle seg gjennom den tynne kanalen under broen, mellom sofaen og bordet.

 

Go go Pete - detta klarer du!

 

Jeg tenker først at det ikke vil gå, men jeg gir det en sjanse, blikket til plutten er altfor giret og forventningsfullt til å la sjansen passere. 

I starten går det trått og kroppen jobber mot meg. Jeg føler meg som den åttende mannen i et syvmanns-telt. Som en liten baby minuttet før fødsel.

 

It´s a boy!

 

Men så henter jeg frem ferdighetene jeg lærte i militæret. Jobber systematisk og beveger kroppen del for del for å åle meg gjennom labyrinten. Sakte, men sikkert går det fremover. Rundt hjørnet, under beina, ut mot frihet.

Jeg runder hjørnet av bordet og får overkroppen under broen. Da setter jeg knærne i gulvet for å komprimere meg i en ball og som en sommerfugl-larve skyter jeg ryggen opp i en buet ark.

Og mens jeg ligger der, svett og beklemt, tettpakket som makrell i tomat, føler jeg meg vel ikke direkte grasiøs, men som en god far tross alt. Jeg tar del i leken og han er sikkert stolt av meg nå, den lille plutten, der jeg ligger med hekken i været som en bavian.

Men da kommer det fra sofaen:

- Hei!! Jeg ser rumpa di, kompis!

 

"Ja hallo ja, er det en rørlegger i salen?"

 

/ God, ugrasiøs mandag!

Liker du plutten? Stem på faren hans til Vixen Blog Awards! :-)

--> Årets Gullpenn - Årets Blogger - Årets Bloggbusiness (Du kan stemme i hver kategori hver 12. time)

Gullkorn fra pluttemunn - Lukten...

Torsdag morgen og kosemos i sofaen. Plutten er småsyk og hjemme fra barnehagen. Frua er ute med lillesnupp i vogna og vovsen i bånd. Det er fyr i peisen og kaffe i koppen.

I sofaen ligger pappa og slappa med macen i fanget og slurper kaffe i rolig i tempo, ved bordet står plutten og sorterer godteri. Og teller. 1, 2, 3, 4, 5 røde osv.

Det er god stemning.

 

Liten plutt med telledilla ;-)

 

Plutselig snur han seg og ser ut av vinduet bak meg. Må sjekke hvordan det står til med været, slik han gjør hver eneste dag. Må se om det er sommer, høst eller vinter ute. I dag er det knallblå himmel og sol i hver eneste krok, men man kan jo aldri være sikker.

Så han krabber opp i sofaen, vipper opp haspene, gløtter på vinduet og stikker ut snuta. Det tar derimot ikke mange sekunder før han trekker seg raskt tilbake og gir meg et merkelig ansiktsuttrykk jeg aldri har sett før. Som om han er overrasket. Sjokkert. Eller egentlig.. skuffet?

Han ser på meg med et blikk som er fullt av forundring.

- "Er det noen som har bæsja ute??"

 

Hæ?!

 

Først skjønner jeg ingenting, men så kjenner jeg den kalde luften sige inn gjennom vinduet med en stram eim av gjødsel.

Jeg ler godt før jeg gir ham en knusekos - min lille bygutt. Vi er ikke vant til slike lukter, vi. Så prøver jeg som best jeg kan å forklare gjødsel på 1-2-3, men innser fort at jeg bare gjør vondt verre...

- "Nei du skjønner, det er ingen som har bæsjet utenfor her, det er bare... Uhm.. Altså, det er bare bonden som kjører rundt og sprer gammel bæsj utover hele eiendommen sin. Ja, for at kornet skal gro bedre, tror jeg. Eller gress. Men det smaker jo ikke bæsj av den grunn altså, det blir liksom bare borte det da. Litt usikker på hva som foregår der. Og hvorfor smaker det ikke bæsj av kornet egentlig? Ehm... okei. Good talk."

 

Bonden flyr rundt og gjør hva?! Vi lukker igjen a...

 

/ Ække lett å værra bygutt på landet ;-)

Les også: Gullkorn fra pluttemunn - Helt ute av telling

* Følg Bæsjehjerte på Facebook *

Dagens gullkorn: Månen

Rett før helgen liret plutten av seg et lite gullkorn som smeltet fattern som en klatt med smør :)

 

Vi hadde akkurat kommet inn døra etter en lang dag i barnehagen. Jeg sto i gangen og kledde av plutten ytterklærne.

- Mammaaaaa? ropte han forventningsfullt. Hun svarte, men ikke høyt nok til at han klarte å forstå hvor hun kunne være.

- Hvor er mamma? spurte han og så opp på meg med forventningsfullt blikk.

- Tjaaa ... kanskje på kjøkkenet? svarte jeg.

Han fikk vrengt av seg både halsen og lua, spratt ut av støvlene og løp inn på kjøkkenet. Ingen mamma. Han kom tilbake og så på meg med et overrasket blikk.

- Hvor er mamma? spurte han igjen.

- Tjaa ... kanskje på månen? svarte jeg i et halvhjertet forsøk på å være morsom, siden jeg ganske tydelig hørte henne ute i stua.

 

 

Så tenkte han seg om og løp ut i stua. Der ute hørte jeg den oppglødde stemmen hans da han så mamma sitte i sofakroken med lillesøster på fanget. Han skulle til å begynne å prate med henne, da han tok seg i det og hoppet tilbake til meg der jeg fortsatt sto og kledde av meg ute i gangen.

Og så kom det, med et blikk og en stemme som var både seriøs og forklarende:

- Ikke mamma månen, mamma i stua.

Sånne øyeblikk ...

 



/ hjertesmerte

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere  
hits