hits

Barnemat

Barnemat - på glass vs hjemmelaget

Min barnemat-triologi har kommet til siste del og det er på tide å gå ut med et skikkelig brak. I dag setter vi barnemat på glass på den ultimate prøven, og utfordreren som møter dem i ringen er ingen hvem som helst heller!

Det er en kjent sak at ingenting er som mors hjemmelagde mat. Mamma vet best og maten hennes lar seg ikke overgå. Vel, kanskje med ETT unntak: Mormors hjemmelagde mat! Så når Nestlé byr opp til dans med "Mors kjøttkaker med poteter" på glass, da er det bare rett og rimelig å plukke opp hansken og se hva de er laget av. Kan barnematen deres stå opp mot ekte vare? For å hamle opp med barnematprodusentene har min kjære, elskverdige svigermormor (pluttens oldemor!) laget de herligste kjøttkaker og sendt opp til storbyen for å bevise en gang for alle at ingen kan slå en vaskeekte mormor med x antall tiårs erfaring bak spakene. Merker jeg er litt nervøs på Nestlés vegne :P Og med det sier vi:

Let the games begin!

Nestlés "Mors kjøttkaker og potet" luktet skikkelig kjøttkakemiddag med en gang den ble satt til fres i kasserollen og den inneholder store biter av blant annet gulrot og potet. Smaken må jeg helt ærlig si at var overraskende god, selv om jeg nok heller ville definert den som lapskaus enn kjøttkakemiddag, men det gjør ingenting, for lapskaus er godt det også. Spesielt med flatbrød, men det var kun en digresjon. Uansett, et godt produkt som absolutt står til godkjent (men savner flatbrød).

MEN... Selvfølgelig kan ingenting slå skikkelig hjemmelaget mat, brygget på kjærlighet og rørt med omtanke. Kampen var jo egentlig tapt før den begynte, spesielt når man setter en omtenksom mormor på saken. Bare lukten av det hele får minnene til å fly tilbake til barndommen, sommerkvelder på hytta, store klemmer, kakao foran peisen etc, så her blir det nær sagt umulig å yppe seg, selv for Hellstrøm. Har man ingen mormor, men likevel ønsker å sette sammen et klassisk kjøttkakemåltid fra grunnen av, med alt hva det innebærer av steking, koking og fiksing, så er det tipp topp tommel opp og ingenting er bedre.

Men er man litt i beit for tid og ønsker et godt alternativ til hjemmelaget mat, så må jeg bare få si at barnemat på glass gjør en utmerket jobb. De vil nok for alltid være en evig nr. 2, men det er ingen skam i det, for bak seg legger de et hav av konkurrenter (mindre sunne alternativ som snacks, posebaserte hurtigvarianter og hermetikk). Jeg tror vi skal la det bli et lettfattet og rask konklusjon, så får dere gjøre opp deres egen mening. Har man tid, lyst og trives på kjøkkenet, så er det ingenting som slår hjemmelaget, men mangler man en eller flere av disse faktorene, så er det absolutt lov å fyre opp et glass med barnemat også :)

Ønsker du å lære mer om barnemat på glass, kan du ta en titt på denne videoen laget av Nestlé: Slik velger du riktig mat til ditt barn

Og med det har min barnemat-triologi kommet til veis ende. Bon apetit, så sees vi om ikke så lenge for mer ablegøyer ;)

/innlegget inneholder reklame for Nestlé og pluttens oldemor/

Smakstest av barnemat på glass

I forrige uke skrev jeg om barnemat på glass som et røddig alternativ når man ikke rekker å lage maten selv. Innlegget kan du lese HER. Men det jeg ikke tok for meg, er nesten det mest avgjørende, nemlig smaken. Så derfor skal jeg nå foreta en meget uhøytidelig smakstest av et lite knippe barnemat på glass.

Testpanel og kriterier

Målgruppen for barnematen som er med i testen er barn i aldersspennet 12-15 måneder, men vi banker til med en liten twist, for testpanelet vil bestå av ingen ringere enn en voksen mann på 31 ½ år, altså meg selv. Hvorfor? Fire grunner:

  1. Av en eller annen grunn, så nekter den lille plutten vår å spise mat fra glass. Jeg fatter ikke hvordan han klarer det, men å se ham i aksjon er som å se en veltrent gris snuse etter trøfler. Jeg er derimot langt mindre kresen.
  2. Vokabularet til en 15 måneder gammel gutt er meget begrenset og derfor tror jeg at det er bedre at jeg tar spakene denne gangen.
  3. Jeg er oppriktig nysgjerrig.
  4. Som forelder vil jeg vite at maten jeg serverer ikke smaker grevling og armhule, så derfor er det greit at fars smaksløker kommer på banen.

Hver kandidat varmes opp i panne til en smaklig temperatur. Maten vil smattes, tygges og vurderes helt til jeg sitter igjen med nok inntrykk til å kunne smelle i bordet med en rettferdig dom. Til denne testen har jeg fått hjelp av Nestlé til å prøvesmake noen av deres produkter. Og med det, sier vi: Klar, ferdig, spis!

Testens første deltaker er Fullkorn lasagne

Det er ingen hemmelighet at lasagne er grisedigg, så denne gleder jeg meg til å prøve! I følge burken skal maten ha god fettsammensetning og siden det ikke er lov til å bruke konserveringsmidler eller fargestoffer i barnematproduksjon, lover dette godt for et naturlig og sunt produkt. Full av optimisme sprettes lokket av med et lite POPP!

Hmmm... *smatte smatte* denne smakte, hva skal jeg si? Generisk. Jeg klarer ikke helt å se at denne har en distinkt smak av fullkornslasagne, selv om smaken og konsistensen er kremete og ålreit. Smakene går litt over i hverandre og gir meg ingen knagger å henge karakteristikker på. Om noe vil jeg si at lasagnen har et svakt touch av butikkhyllenes tyrann, nemlig hermetikk-bastarden "Spaghetti a la capri", dog uten den sjenerende smaken av MUK. Helt grei denne, men ikke noe særlig mer eller mindre heller.

Om jeg kan være så freidig, så ønsker jeg her å legge til et bonusargument FOR barnemat på glass, og det er tiden det tar å få den klar. Det optimale er jo selvfølgelig å lage maten selv, men å lage f. eks en grønnsakslasagne fra bunnen av kan ta en liten evighet, så hvis man ikke har 1,5 timer å avse før maten må på bordet, så funker glassmat helt utmerket som substitutt. Noen ganger er det bare om å gjøre å få maten på bordet, og da er det bedre å bruke 1 minutt på å varme opp barnemat fra glass enn å servere rosinboller eller annen snacks. Damper/koker man noen grønnsaker ved siden av, så er man golden på alle fronter og kan legge seg med god samvittighet :) Nok om det, over til neste kandidat.

Og nestemann på startstreken er Pasta Genovese med ost

Konsistensen minner utvilsomt om en slags pasta og smaken er absolutt ikke ille. Det smaker da vitterlig et hint av fenikkel (uten at jeg vet om den inneholder fenikkel)? Mild og fin kryddersmak. Denne hadde absolutt vært interessant med litt mer salt, noe barnemat ikke kan inneholde noe særlig av. Kan tenke meg at barnematprodusentene sitter og river seg i håret over akkurat det. "Denne fordømte pastaen hadde smakt SÅ mye bedre med bare en liiiten klype salt!" men sånn går no dagan. For et lite barn på 12 måneder er det mer enn nok smak i denne og jeg liker det lille lakrispreget på smaken. Ved nærmere emballasjekontroll viser det seg at maten inneholder pastinakk, så det er nok der den særegne smaken kommer fra. Jeg ser på dette som et stort pluss, for det betyr at maten faktisk smaker det som er i den og ikke bare av juksesmaker som kjemisk fremstilt røyklukt som sprayes på koteletter etc. Så, alt i alt; litt tam, men ellers god.

Sist, men absolutt ikke minst, har vi Fullkornspagetti med kjøttsaus

Hmmm.... *smatte smatte* Mja... Mmm, se den ja. Jo... smatte litt til* Skal vi seee...

Dette smaker faktisk akkurat det som står på glasset! Min forutinntatte holdning til barnemat på glass er at alt smaken det sammen og stort sett er laget av det samme også, men nå ble jeg litt i stuss, for dette er utvilsomt fullkornspagetti med kjøttsaus. Slettes ikke verst! Pluss for fin urtesmak. Maten har en litt snodig bismak som jeg ikke helt kan forklare, men det kan også være smaken av mine fordommer. Alt i alt et produkt med god smak, som var hakket bedre enn forventet. Testens absolutte vinner!

En slags konklusjon - Smakte maten?

I forkant av denne testen var jeg veldig skeptisk. Jeg opplevde at jeg kviet meg for å smake på maten, da jeg tidligere kun har smakt på barnemat på glass som virkelig har smakt jungelsnegle, men de tre kandidatene har vist seg å være både snille i smaken og rett så hyggelige på tungen.

Og du, før du går av skaftet: Ja da, jeg vet at hjemmelaget mat er best bla bla bla, men det handler altså om å finne mat som kan serveres når tiden har løpt løpsk. Jeg mener at slik mat gjerne kan brukes som måltidserstatning hvis de egentlige middagsplanene går i vasken på en inneklemt ettermiddag. Enighet? Si? ¡Si Señor!

Nuff said. Jeg gir barnemat på glass en tommel opp for de som ønsker å prøve. Smaken på de tre kandidatene jeg har tafset på, skjemmer absolutt ingen. Serverer du noen friske grønnsaker innte' eller får dampet opp en kjele brokkoli ved siden av, så er det tipp topp tommel opp og Bob's your uncle.

/ Bon appetit!

/ I neste uke tar jeg et produkt til neste nivå! Kan Nestlés "Mors kjøttkaker med poteter" måle seg med the real deal, the shit, the business, the truth, altså ekte hjemmelaget mat?! Som de sier i Flåklypa, en av tidenes aller beste filmer: Time will show!

Barnemat på glass

I en travel hverdag kan det iblant være vrient å vite hva man skal gi til en sulten liten stakkar som sitter ved enden av bordet og slår hendene utålmodig mot bordplaten. Han er på overtid og sulten som en fjott - Hva gjør jeg nå?!

Holder på å dø av sult her, pappa...

Aller helst vil man selvfølgelig være en mønsterelev som alltid har rykende fersk hjemmelaget mat klar, laget etter alle kunstens regler og servert med kjærlighet. Men sånn blir det ikke alltid. Travle foreldre klarer ikke bestandig å innfri kravene til ukeblad-foreldrene som har alt på stell, nypolert sølvbestikk til hvert måltid og ikke et eneste støvfnugg i hele huset annet enn på hjernen. Så da må man ty til litt hjelp. Barnemat på glass, for eksempel. Er det så ille da?

Jeg kan se det helt hit at du rynker litt på nesa bare av tanken, for slik fabrikkprodusert mat har vel ikke det beste ryktet. Man skal liksom lage alt selv, det er litt prestisje det. Men så er det jo litt som med pizza grandiosa da; ingen innrømmer at de liker det, men veldig mange spiser det. Alle innrømmer at de tar seg et glass vin i godt selskap, men ingen har noensinne vært litt på druen. Så for å ta et oppgjør med dette, tenkte jeg rett og slett å ta en nærmere titt på barnemat på glass. Er det virkelig så ille eller er det en reddende engel i forkledning for tidsklemmeforeldre med stressflass og harahjerte?

For å skrive denne saken har jeg vært så heldig å få samarbeide med Nestlé, en av verdens største produsenter av barnemat på glass.

Jeg går like gjerne hardt ut fra start, for et knusende argument for hvorfor man egentlig nesten blindt kan stole på barnematprodusenter er følgende: Kan du tenke deg en mer kravstor målgruppe enn småbarnsforeldre? Vi nordmenn i sær! Det er jo ikke måte på hvor stolte vi er av våre prinser og prinsesser og nesten ingenting er godt nok for våre hellige etterkommere av Kristus. Og det vet de stakkarene som hver dag jobber for å tilfredsstille våre skyhøye krav. De må kvalitetssikre hvert eneste produkt opp og ned i mente for ikke å gå på en eneste liten smell, for én liten glipp er alt som skal til for at tilliten til målgruppen er istykkerrevet for alltid.

Og når du tenker deg om: Har DU en hærskare av ernæringfysiologer, kokker, barneleger og foreldre som hjelper deg med å utvikle maten du serverer barna dine? Du har kanskje mors gamle kokebok, men ingen utdannede eksperter gjemt bak i skuffen antar jeg? Det har nemlig de store selskapene.

Næringsverdier

Et annet argument er at barnematprodusentene er langt over middels opptatt av balanserte næringsstoffer. Maten blir tilsatt de råvarer og produkter som trengs for å balansere ut næringsstoffene på optimalt vis. Fett, for eksempel. Omega 3 og Omega 6 er viktige fettsyrer for barn i vekst. Det kan man fort glemme når man står og lager sunn mat til barna på kjøkkenet, for fett høres skummelt ut. Dessuten vet man jo ikke akkurat hvor mye barnet trenger. Dette har barnematprodusentene forsket på å sørger for at produktene deres inneholder akkurat nok av alt.

Kjærlighetsløs barnemat

Fabrikkprodusert mat, smak på ordet. Smaker ikke spesielt bra, hva? Og det er nok det mange tenker med barnemat på glass. Man ser for seg upersonlige valsemøller, der maten produseres av roboter uten kjærlighet og omtanke, og ingen bryr seg egentlig om sluttproduktet. Sannheten er nok stikk motsatt. Igjen, tenk på kravene til hygiene, kvalitet, smak etc. Små barnekropper tåler mindre tøys enn voksne kropper og derfor er kravene for produksjon av barnemat langt strengere enn for øvrig mat, på grensa til latterlig strenge faktisk, så du kan være sikker på at maten som blir produsert for dine barn har bestått strenge krav til hygiene og kvalitet før den i det hele tatt kan våge seg i nærheten av ditt barn. Hvor steril er kjøkkenbenken i det gjennomsnittlige norske hjem, sammenlignet med disse fabrikkene, mon tro? Noe sier meg at man ikke kutter rå løk og kylling på samme sted som man lager fabrikkprodusert barnemat på glass ;)

Maten min er blodig alvor!

Kvalitetskontroll

Se for deg at du er ute på din ukentlige storhandel for å kjøpe inn alskens godsaker til hjemmet. Vet du egentlig hvor laksen kommer fra? Kjøper du den dyreste med oppgitt opprinnelsesland eller tyr du i blant til de frosne "ghetto price" filetene som er så billige at du ikke klarer å si nei? Og hva med grønnsakene? Er det egentlig noen stor forskjell på en rumensk brokkoli og en norsk en?

Ofte er det ikke noe problem, i hvert fall ikke for en vanlig husholdning, jeg mener: produktene har jo tross alt kommet seg til norske butikkhyller! Men det er langt i fra godt nok for produsenter av barnemat på glass. De krever en helt annen kvalitetskontroll på råvarene og har ikke råd til å ta sjansen på å kjøpe inn billige råvarer for å spare en slant. Er du kanskje på fornavn med bonden som produserer kornet som du lager mat av? Ikke? Det er Nestlé. Lars, heter han. Hva med fisken da? Den er det fiskeoppdretter Stig Nidar Selvåg som står for og han leverer laks fra åpent hav utenfor Hitra i Nord-Norge. Og sånn er det over hele fjøla. Hvor kom den frosne fiskefileten du kjøpte i dag fra, sa du?

En slags konklusjon

Jeg har selvfølgelig ikke tenkt til å peke fingre verken hit eller dit, jeg er ikke noen løpegutt må vite. Jeg har bare innsett at det kanskje kan være greit for mange travle småbarnsforeldre der ute å vite at barnemat på glass ikke nødvendigvis er anti-krist, men produkter laget av flinke folk med mange års erfaring og kjærlighet for sine produkter. Når jeg tenker meg om så fant de vel ikke hestekjøtt i barnemat, gjorde de? Neppe tilfeldig.

Og som tidligere nevnt så er det såpass strenge krav for å lage slik mat at jeg tror sjansen for at du noensinne finner mafiahest i barnemat er ekstremt liten. Et lite feilskjær og det er kroken på døra, for som sagt: Du kødder ikke med norske barn. Og det vet de.

"Okei, greit så skal jeg gi det en sjanse da, men hvordan smaker det?!" sier du?

Vel, min gode venn, det skal vi finne ut i neste uke, når Pappahjerte tar en meget uoffisiell smakstest av barnemat på glass. Gå ei glipp av det!

nestléprodukter

/high five!

/ jada masa, dette er teknisk sett reklame, men i utgangspunktet ønsker jeg bare å gi deg litt bedre hvilepuls ved kjøp av ferdigmat.

Norske blogger   Follow on Bloglovin        Bloggist.no - Toppliste for bloggereBloggist.no - Toppliste for bloggere