I dag var vi på kino og så Norgespremieren av den animerte storfilmen Smallfoot.

Og sjeldent har jeg ledd så godt av en barnefilm!

(Bilde: filmweb.no)
 

Vi hadde sett en trailer for filmen tidligere i uken og jeg var veldig spent på om filmen ville klare å leve opp til forventningene. Og ja, det gjorde den. Med stil!

Helt fra første stund forsto jeg at dette kom til å bli bra, og fra der og ut var det 1 time og 36 minutter med ren fornøyelse.

Jeg lurte først på om det bare var jeg som koste meg litt over middels, men så hørte jeg høylytt knegging både fra pappaen på min høyre side, og Christina på min venstre.

Barna lo og koste seg, selv om lillesnuppa på snart 4 år tidvis synes den var litt skummel, men det virkelig strålende ved filmen var all humoren som også traff oss voksne. Eller bare traff oss voksne kan jeg vel si.

Og det er av mine viktigste suksesskriterier for slike filmer; at de er underholdende for barna, men at de også tar hensyn til oss voksne som må være med barna på kino.

Og i denne filmen, var det mye for oss barnslige voksne. Jeg kan i hvert fall ikke huske sist jeg lo så mye under en barnefilm!

(Bilde: filmweb.no)
 

Men den var ikke bare morsom, den var bra. Gjennomført bra. Sangene var bra, humoren var bra, animasjonene bra og den dypere meningen bra. Bra for voksne, bra for barn. Bra over hele linja.

På et dypere nivå kan man argumentere for at filmen handler om å utfordre vedtatte sannheter i samfunnet, slik som religion, samt viktigheten av å stille kritiske spørsmål til krig og fred og politikk og sånn, men man kan også bare se den som en hysterisk festlig familiefilm for små barn og slitne småbarnsforeldre som ønsker å humre, le og kose seg.

Og spise bacon snacks. Alltid bacon snacks 😉

Så min klare anbefaling for helgen er som følger: Kom dere på kino og se Smallfoot! 🙂

(Bilde: filmweb.no)
 

P.S. Dette innlegget er ikke sponset på noen som helst måte. Jeg bare digget filmen!