Dette MÅ jeg gjøre hver gang jeg flytter ❤️
Jeg har ikke så fryktelig mange tradisjoner i livet. Veldig lite jeg bare MÅ gjøre.
Det er Askepott på julaften også er det dette. Denne ene tingen jeg alltid må gjøre når jeg flytter inn et nytt sted.
Ikke at det skjer så fryktelig ofte, men i voksen alder har jeg faktisk flyttet på meg hele 7 ganger siden jeg forlot promperommet på Kolbotn. 8 hvis man teller med halvåret i Japan.
Jeg har bodd i bittesmå studentkollektiv, trange rekkehus, store eneboliger og urbane krypinn. Og hvor enn jeg har flyttet inn, har jeg alltid innviet huset på samme måte.
Med en sang.
Og ikke en hvilken som helst sang heller, men den samme sangen hver eneste gang:
“New Apartment” av St. Thomas.
Det er noe ved den sangen som bare er helt magisk.
Den handler rett og slett om å flytte, enkelt og greit. Mulig den handler om noe helt annet på et langt dypere nivå, men for meg handler den bare om å flytte.
Got a new apartment,
got a new hat,
if you wanna come you can have som tea.
Oppløftende og optimistisk, men også ettertenksomt og sårt.
Og det blir liksom ikke flytting før jeg får satt på den sangen. Gjerne den aller første virkelige flyttedagen. Når boksene står fra gulv til tak og man spiser kalde pølser med lunken ketchup. Da elsker jeg å sette på denne sangen.
Jeg er på et nytt sted, livet går fremover! Så synger jeg med for full hals. Det er en herlig optimisme der, og den sangen får meg alltid i så utrolig godt humør.
Men den er også ettertenksom og sår, slik alt med St. Thomas er.
There´s a lonely mother somewhere, her son has left the home.
Og den minner meg om å være takknemlig for alt som er bra og glede meg over ting som dette. Flyttekaoset, nye steder, nye muligheter, livet i endring.
Guess it´s time to live on your own
when you reach your 25.
So I make a dinner for myself
and put on a record
with The Hives.
Men nå er sangen spilt og flyttingen er i gang! Enda vil det ta noen dager og uker med flyttekaos, men mentalt er jeg i gang nå. Dette blir bra.
Også savner jeg St. Thomas litt. Du vil aldri bli glemt, i hvert fall ikke av meg. Du er med på hvert eneste flyttelass.
/ I´m coming home ❤️
Så hyggelig 😁😁
Hei
Det er nok mange som fortsatt går å nynner, hører å tenker på han
Jeg har tankene på han vær dag❤️
Hilsen mamman hans
Så kakao og lussekatter på morgenen den 13. desember er ikke noe du MÅ gjøre altså..? 😀
Ønsker dere god flytting!! Spennende å følge med videre.
Åh herregud, nå ble jeg satt ut. Beth.
Jeg har ikke ord. Jeg elsker musikken til Thomas og hører på den hele tiden og den gir meg så utrolig mye. Glede, men også ettertenksomhet og takknemlighet. Jeg blir så trist av å høre på dette melodiske geniet av en mann og vite at han kjempet en indre kamp hele veien. Og han ble borte så altfor altfor tidlig.
Det er selvfølgelig ingenting jeg kan si som ikke hundre andre allerede har sagt, jeg vil bare at du skal vite at musikken hans har gitt så utrolig mange så utrolig mye. Han var en sann artist og det er så rørende og tøft å se dokumentaren og få vite alle sidene ved ham som gjør musikken så mye lettere å forstå. Gleden og nysgjerrigheten, det geniale ved det nedtonede og impulsive, men også det såre og vanskelige.
Så ser man hvordan musikkindustrien er nå til dags med amerikanske popidioter som ikke har noe å formidle annet enn falske pupper, falske verdier og falske stemmer, men likevel løftes frem som tidenes største artister, enda de ikke har noe å formidle. Og man tenker på Thomas, som jeg aldri kjente personlig, men som gir verden så utrolig mye med musikk som sier så mye selv med trommer laget av møbler, spilt inn i et enkelt loft med enkelt utstyr, men med en sjel og mening som går rett i hjertet på deg. Det er ekte.
Jeg husker godt første gang jeg hørte en av hans sanger. Den dukket plutselig opp på TV og jeg hadde aldri hørt om ham før. Cornerman. Jeg tror faktisk jeg felte en tåre der og da, for det traff meg så rett i sjela.
Det sårt vakre, den fantastiske stemmen, den nydelige melodien, alt egentlig. Siden da har musikken fulgt meg gjennom tykt og tynt, og spesielt albumet “I´m coming home” kommer for alltid til å være et av de mest betydningsfulle albumene, som jeg vet vil følge meg gjennom hele livet.
Stor klem fra Peter
Ah søren, det hadde jeg glemt. Selvfølgelig må det kakao, svenske kor og lussekatter til for å få igang Lucia! Hvis ikke kan man egentlig bare avlyse hele julen x-)