Nå har dere kødda med feil pappa!
De er små, de er mange og de er sykt irriterende. Nei, jeg tenker ikke på naboungene som ringer på døra akkurat når man har satt seg for å spise middag, men bananfluer.
Hvert eneste år kommer de tilbake når høsten nærmer seg, og de er noen standhaftige jævler. Lar du én slippe unna, kan du banne på at det er 20 der dagen etter. Lar du de 20 være i fred en dag til, kan du like gjerne flytte ut.
For bananfluer gjør tilsynelatende fint lite annet enn å pule og spise bananer. Du kan jo ikke snu deg bort i to sekunder før de har vært på føden og smelt ut 10 nye flue-kids!
Og de er raske. Og smarte! Enten det, eller så er det bare jeg som er treig og dum. Uansett, man blir jo ikke kvitt dem!
Kjøkkenet kan være helt bananfluefritt og jeg tenker at endelig er kampen over, men så plutselig.. Plipp, plopp og så var de 20 igjen.
Heldigvis har jeg kommet opp med tre teknikker som fungerer.
Det første er en dødelig felle bestående av et glass med eplesidereddik, plastfilm og gjerne en dråpe zalo. De små fluene digger lukten av eddiken og prikker man et par hull i plastfilmen, kommer de stormende som nordmenn mot et smågodt-tilbud.
Zaloen skal visstnok hjelpe for å bryte hinnen på vannet og gjøre eddiken mer potent.
Det andre er en lett tilgjengelig støvsuger. For fluene er smarte, og mange vil sitte høyt på skapdører eller gardiner og bare vente til du stikker, før de arrangerer sitt eget lille Coachella, med store mengder bananfyll og ligging.
Med en støvsuger kan man raskt snipe dem ned én etter én.
Det tredje er å gå ut med matsøppel ofte. Gjerne to ganger om dagen og i hvert fall på slutten av dagen. Gi fluene få steder å lande, slik at sjansen er stor for at de nærmest må lande oppi eddikfella.
Problemet er bare at så fort man endelig er kvitt dem, så fort den siste flua er ute og man atter igjen gjenvinner kontrollen over kjøkkenet, det er da man tenker:
– “Digg! Vi er kvitt fluene. Endelig kan vi kjøpe bananer igjen”
/ Happy hunting (igjen) 😉