I dag begynte jeg å skrive en tekst om hvordan det var å levere i barnehagen før i tiden, sammenlignet med nå. Om hvordan ting har endret seg de siste årene.
Og plutselig fikk jeg panikk.
Altså virkelig panikk! For årene som går og tiden som flyr. Om hvordan barna bare blir større hver eneste dag og at man nesten ikke husker hvordan ting var før. Da gutten var plutten og kunne ganske få ord. Da lillesnupp var bare en liten ball av karamellduftende babyglede.
Det er ikke det at jeg savner den tiden fordi den er bedre enn nå, jeg bare får litt panikk av tiden som går. Er det vanlig? Å ville at ting skal gå fremover, men likevel stå stille?
Får bare lyst til å kaste alt jeg har i hendene, rive med meg barna, kjøre av gårde og flytte så langt ut i villmarken at selv ikke tiden finner oss.
For barna blir eldre nå. Jeg merker jo det. Og det er fint det, det er bare.. Vi får jo ikke denne tiden tilbake. Og jeg er vel kanskje bare litt redd da. Har ikke hatt barn som er en dag eldre enn de jeg har nå og vi vet jo ikke hva som er i vente.
Selv om det er ganske slitsomt å ha bittesmå barn til tider, så vil man liksom aldri være så nær dem. Aldri viktigere og tettere enn de første årene. Ja vel, så får man kanskje ikke sove en god natt mer enn én gang i kvartalet, men det er så verdt det. Når de klossete små valpene ser på deg med store øyne. Og nekter å slippe armen din når du bare skal ut i 2 minutter.
Men det blir nok bra. Og jeg gleder meg. Masse! Så utrolig mye å glede seg til!
Det er ikke det.
Det er bare..
Når jeg tenker tilbake og ser de søte små bollekinnene som ser forventningsfullt på meg..
så får jeg litt panikk.
Uff ja❤ikke lenge siden elste her stupte til verden 2,5 mnd for tidlig,nå er han 4 klassing neste uke❤minste føles det som kom i går,hun starter nå i stor avdeling i barnehagen som 3 åring om 2 mnd🙄
Hjeeelp,tiden flyr alt for fort🙄
Men tross alt spennende å følge de å veien(vår nr 2 døde bare 2 dager gammel/ny)så vi nyter virkelig hvert sekund med våre 3 små❤skulle bare ønske de ikke vokste sååå fort😍
Vet hvordan det er, eldste blir 18 neste mnd… Skjønner ikke hvor tiden har blitt av. Den tiden med barna går alt for fort… Skulle gjerne stoppet tiden litt..
Helt normale tanker!
Jeg har jo kommet en god del lenger: yngste starter i 2. klasse på videregående neste uke, midterste starta opp studier i dag og eldstemann har ett år igjen av masterutdanningen, og han gifta seg i juli.
Det er vanskelig å sammenligne, for munnhellet “hver tid, sin sjarm” gjelder virkelig! Jeg koste meg som småbarnsmor, og jeg nyter livet som “storbarnsmor” (barn og barn…). Det er veldig koselig å ha oppdratt gode venner for livet. Det er både morsomt og hyggelig og sitte og skravle til langt på natt om likt og ulikt, seriøse ting og tøys. Det er artig når familien utvides, foreløpig med ei super svigerdatter.
Jeg tror poenget er å nyte livet nå, uten å se så mye verken forover eller bakover. Ser man forover, så vil tida gå helt ekstremt fort, og ser man for mye på det som var, så risikerer man å gå glipp av mye.
Det eneste jeg kan forsikre deg helt om er at å få barn er å skaffe seg bekymringer for livet, for det slutter man aldri med. Det tar bare nye former. Men så veies det så veldig opp av alt det fine!
Jeg hadde det litt sånn i fjor sommer, når minstemann da var 2.5 år gammel, hadde på seg skoene selv, og ga blaffen i at mamma dro fra barnehagen 🙄 da syns mamman at han var blitt kjempestor altfor fort 😓 Men så fikk vi en liten suprise-lillesøster for ett par mnd siden, og selv om det var laaaangt fra planlagt, så nyter vi bollekinn, amming 24/7, uendelig mange bleieskift, og ikke minst storesøsken som greier å ha på skoa sjøl, og smøre brødskiva til en viss grad. Alle aldrene har sin egen sjarm heldigvis 💚
Tusen takk Irene!
Huff si no ikke sånt, her bilr frøkna 2 år i Desember å jeg vil bare stoppe tiden, hun prater som en foss å kan så ekstremt mange ord, jeg vil bare ha den baby tiden litt til 😀
Hihi, kommenterte det til kona di tidligere, men da lillegutten min hoppa ut av bleia, ringte mamma og fortalte han skulle gifte seg… da går ti?a fort. 😛 Og «lillegutten» min er snart 26.
Ikke blunk. Plutselig er lillenurket blitt 20 og flytta laaangt unna for å studere eller jobbe
Det er første gang jeg kommenterer selv om jeg har lest så tårene har trillet og latteren har runget i årevis men nå bare måtte jeg. Jeg er så glad for det du skriver og det treffer så hardt. Jeg var så ung og travel da da jeg fikk mine søte små og kunne ikke vente på at de skulle vokse opp. Jeg koste meg ikke i øyeblikket og syntes det var aller mest slitsomt med to små gjennom skolegang og etterpå turnusarbeid. Jeg var en utålmodig, frustrert og sliten mamma. I dag er mine 19 og 21 år og jeg skulle gitt alt for å få bare noen øyeblikk tilbake igjen. Kose, gjøre noe trivelig sammen, klemme på og fortelle at jeg elsker dem. De vet i dag at jeg gjør det og at jeg gjorde så godt jeg kunne men skulle så gjerne få gjort om på barndommen deres. Så om du som leser har noen små hjemme så verdsett øyeblikkene. Det går så innmari fort…
Bare å snekre ny unge, da vel!
Innvie det nye huset, liksom 😉
Hahaha! Notert x-)
Sista bildet der.. Vett ikkje heilt eg.. E det ikkje ett lite snev av panikk i blikket, hos den lille?? ..
– What..!!?? E det Fatter’n ..??!!
Hehe.. Bare slapp av å la panikken ta deg.. Ingenting anna hjelpe, på det som komme.. Jo før man innser det, jo bedre..
Så slippe man å gå motstrøms, lengre enn man må.. Liksom.. 😁😁
Haha! Babyplutten bare: What? Er det der faren min?! Skuff..
x-)
Åh, Margrethe, tusen takk for denne kommentaren!! Den traff meg rett i hjertet i dag <3
Nesten så jeg har lyst til å vekke barna, bare for å tilbringe kvelden med dem. Men det blir jo ikke helt riktig det heller 😉
Men til frokost i morgen blir det grøt og en stoooooor kos fra pappa. Det skal jeg love deg!
Takk for veldig fin påminnelse om å sette pris på tiden her og nå 🙂 🙂
Buuu 🙁
Stemmer for at de bare er søte, små og valpete hele tiden.
Uff, livets realiteter kan være en bitter pille på en mandag.
Haha! Uff ja, frykter at tiden går altfor fort også i årene som kommer. Vurderer å nappe ut batteriene fra alle klokkene :-/
Men det blir vel bra likevel. Om ikke annet får man trøste seg med at det blir ny småbarnstid når man blir besteforeldre 😉
Så utrolig sant det der er! Det river i hjerterota og sørger for rivjern i strupen. Jeg kaller det storbarnpanikk. Øyeblikket du innser at småbarnsperioden er over. Robert Munsch hjelper i slike stunder. “Jeg er glad i deg for alltid og vil alltid like deg.
Så lenge jeg lever,vil jeg alltid elske deg.”
Stor eller liten.
<3 <3
Så sant!
Storbarnspanikk ja, det høres veldig riktig ut akkurat nå. "Lille Plutten" er jo snart på høyde med moren sin x-)
Nææh.. Skuff..!!?? Det trur eg ikkje.. 😃😃
Sikkert litt forundra bare, øve at det ikkje va Robbie Williams, Chris Martin eller Nicki Minaj..
Alt itte ka Christina høyrte mest på, av musikk, på ein måte.. Eller kanskje..
😁😁😂😂
Skjønner hva du mener. Guttungen var jo nettopp liten, og i morgen flytter han hjemmefra for å begynne på videregående skole 😱 Lissmusa var baby i går, og i neste uke begynner hun på ungdomsskolen🙈 Trøsten er at hver alder har sin sjarm, men jeg skulle gjerne gjenopplevd noen av de stundene vi har hatt. Samtidig som at jeg er glad for at vi er ferdige med nattevåk og grytidlige morgener😜
Ja, de vokser så alt for fort. Diskuterte fenomenet med en av de voksne i barnehagen her for en stund siden. Hun minnet meg om hvor heldig jeg er som har barn som faktisk vokser og utvikler seg normalt og blir selvstendige. For noen barn forblir barn resten av livet, og er helt avhengige av foreldrene sine også som voksne. Jeg ser den, men skulle ønske jeg kunne stoppe tiden bare bitte litt…..
Lissmusa <3
Godt poeng ang nattevåk og grytidlig morgen! For det savner jeg virkelig ikke, haha! Så får man heller kose seg med minnene når de små blir kjempestore, men akkurat nå er det bare bittelitt storbarnspanikk 🙂
Veldig godt poeng! Man får tenke på det og heller være supertakknemlig for at alt er bra <3 <3
det merkes veldig godt da du plutselig står å skal levere de 1. Skoledag. Størstemann er vel skoleklar til høsten? 🙂
Blææææh, ikke snakk om det engang 😉
På tide med en til nå da… Må ha noen flere å fylle det nye huset med 😆
Haha! Ja kjipt med plass til overs. Notert x-)