Hvor smålig går det an å bli? x-)
Det er et fascinerende skue å se to barn prøve å dele på noe. For så snart det er bare en anelse knapphet på ressursene, så sparker altså den mest smålige form for grådighet inn.
Dette gjelder selvfølgelig for alt fra brus og godteri til sjokoladepålegg og yoghurt.
Det skal måles og veies ned til det mikroskopiske, og det er nesten så de teller sukkerkornene på hver seigmann før det er greit.
Så kan man selvfølgelig prøve å steppe inn som forelder og si at dette bare er tull, men jeg husker jo godt hvordan det var da jeg selv var ung. Jeg ville heller badet med sultne krokodiller enn å se min eldre søster få en kvart seigmann mer enn meg.
Og sånn er det fortsatt.
Barna mine vil heller helle iskald brus frem og tilbake fra det ene glasset til det andre, til brusen blir lunken, daff og dæv, fremfor å risikere at den andre får en halv dråpe mer enn seg selv.
Det rare er at dette tilsynelatende bare gjelder for usunne greier. For setter man frem en stor skål med dampet brokkoli på bordet, ja nei da er det plutselig ikke måte på hvor gavmilde de blir. Men legg frem 5 jelly beans på bordet og se hele deres matematiske verden gå i tusen knas.
Et godt prinsipp er egentlig bare å si at den som deler velger sist. På den måten er man sikret en god demokratisk løsning.
Men det er jo ikke noe moro…
Det er langt mer fascinerende å se to barn bruke 20 minutter på å dele tre bamsemums på to x-)
/ Små barn, store problemer 😆
Jeg husker en gang jeg var liten, og jeg og søstra mi fikk dele en flaske julebrus (sånn 0.33l glassflaske). Søstra mi, to år eldre som hun er, skulle helle over i glass, nøye som alltid, men det ene fikk litt mer enn det andre. Da tok hu jaggu meg en slurk av det, og vipps! så var det like mye i begge glassa 😝 Og den logikken, den funka for meg også 🙂
Når det er litt aldersforskjell kan man fordele ring annerledes. For eksempel den gangen mine fettere skulle dele sjokolade og delte en stripe i tre og resten i biter med 6 ruter. Den yngste var jo helt med på at han ville ha de tre, for det var mange. De andre fikk jo bare en!
Ingen sa noe på det til de prøvde å veksle ispengene hans i kronestykker. For fem kroner og 20 er ikke det samme, selvom fem er mer enn en
Dette er merkelig nok ikke et fenomen vi merker noe til. Tvillingene er veldig generøse mot hverandre. Spesielt er broremann opptatt av at søsteren skal få. Så hvis det bare er èn igjen, så gir han den til henne. Verre er det med kopper eller bestikk vi bare har en av: Gul-skjea og rosakoppen er stadig gjenstand for slåsskamper… men de har blitt enige om a-vær-gan…. 🙂
Hva om, noen av barna får en sykdom. Det finnes medisin som fungerer. Men den er enten for dyr, eller per dags dato merkelig nok ikke godkjent. Vil du da gå ifra rosablogging til svart blogging?