Visse ting kommer aldri til å endre seg x-)
Jeg husker det godt fra min egen barndom.
“Her har dere én flaske på deling, vær så god”
Så begynte møysommelig måling.
Litt i det ene glasset, litt i det andre. Litt mer her, litt mer der. Flasken begynte å bli lettere, nå gjaldt det for alvor å være stø på hånden.
For når én flaske skal deles på to, må ikke en millimeters millimeter av en dråpe være skjevt fordelt.
Og det har ikke noe å si om det er 30 grader ute og den iskalde drikken blir lunken i prosessen; det MÅ være likt.
For gud forby at man heller i to glass, også viser det seg at den andre får en halv dråpe mer enn deg.
Gud. Forby.
Så det helles. Først en del, så litt, så bittelitt og helt til slutt: Én dråpe av gangen. Helt til begge glassene er helt identiske. Da først er det greit.
Sånn var det da jeg var liten, sånn er det i dag.
Fra bror til søster, fra venn til venn.
Vi kan godt dele, går kjempefint det, men får du én dråpe mer enn meg…
da blir det et helvete x-)
Sånn var det hjemme hos oss også. Og den som skjenka fikk ikke velge glass. Vi hadde også en regel om at dersom mamma skjenka skulle broren min få velge først, skjenka pappa var det meg som skulle velge glass 😂
Hehe, sant det. Det ble et skikkelig baluba hvis ikke ting var like fordelt mellom broren min og meg da vi var små.
Kjenner meg så igjen😄 Det skulle være 100% rettferdighet. Ble skikkelig ekspert på å fordele på milimeteren😂