En av tingene jeg liker best her i Spania, er vår lille morgentur til bakern. Bare oss tre gutta. En lang, en bred, en liten. Tre generasjoner på trøtte totter i litt for bratt nedover så tidlig om morgenen.
Gå forbi det lilla treet og snakke om hvor fint det er. Solen som titter frem og spanjoler som hilser.
Den lille butikken, klemt inn mellom restauranter og minibanker. Den gamle damen som virkelig ikke forstår et halvt ord engelsk. Lukten av nystekt brød. Den lille boksen med minimuffins øverst i glassmonteret.
2 lyse baguetter, 1 grov baguette og 6 små muffins, takk.
Så tasser vi opp igjen.
Prater litt om dagen, gleder oss og lurer på hvorfor den gamle damen tar betalt for minimuffins i vekt, fremfor stykk. Vi kunne kanskje spurt, men så gode i spansk er vi ikke.
Dessuten er det fint å ha noe å prate om. Der vi går. Tre generasjoner med bleke bein og småprat 🙂
Åh, elsker slike fine innlegg. Du skiver så bra, blir helt rørt når jeg leser om dine refleksjoner og om familielivet. Så gjenkjennelig for mange. Tommel opp for underholdende og fin ferie- blogging 😊👍
Du skriver så fint. Nesten så man går ved siden av dere på vei til bakeren. Jeg fikk ihvertfall skikkelig lyst på minimuffins!